Transportanalyser og nytte-kostnadsanalyser Status for metodikk og verktøy

Transkript

1 2019 Program Temadager Transportanalyser og nytte-kostnadsanalyser Status for metodikk og verktøy Trondheim januar 2019 Scandic Nidelven Hotel (Det legges inn pauser i programmet etter behov, i tillegg til de som er satt opp.) Mandag 14. januar Møteleder: Eva Larsen, Statens vegvesen Region midt Introduksjon til transportmodeller og nytte-kostnadsanalyser 1000 (1) Åpning Eva Larsen, SVV Region midt 1015 (2) Generelt om transportmodeller Aktuelle modeller, hovedvekt på persontransportmodellen RTM Inndata og beskrivelse av tilbud til reisende Modellering av tiltak og økonomiske virkemidler Resultater og grunnlag for nytte-kostnadsanalyser 1130 Lunsj 1215 (3) Generelt om nytte-kostnadsanalyser Teoretisk grunnlag Konsumentoverskudd Lønnsomhetskriterier Håndbok V712 Konsekvensanalyser 1345 Pause (4) EFFEKT Kort oversikt Prinsipper Grunnlagsdata Resultater Sentrale enkeltmoduler 1400 (5) Eksempler på analyser Byutredningen Hensikten med utredningen Hvilke tiltak ble vurdert Utfordringer, styrker og svakheter med bruk av RTM og EFFEKT Prosjekt Molde-Ålesund på E39 Trafikkberegninger for ferjeavløsningsprosjekt Avvisningseffekt ved innføring av bompenger Samfunnsøkonomiske analyser Unn Karin Thorenfeldt, SINTEF Oskar Kleven, NTP/Vegdir. Vidar Rugset, Vegdirektoratet Anne Kjerkreit, Vegdirektoratet Anders Straume, SINTEF May-Berit Eidsaune, SVV Region midt Ali Taheri, SVV Region midt Vidar Rugset, Vegdirektoratet 1600 Slutt for dagen Temadager Storbysamarbeidet

2 Tirsdag 15. januar Møteleder: Randi Harnes, Vegdirektoratet Grunnlag for analyser knyttet til NTP 1000 (6) NTP generelt Ny organisering Arbeidsform Hvordan jobber etatene framover 1130 Lunsj (7) Retningslinjer og annet grunnlag til NTP Retningslinjer som gjelder Referansesituasjon Modellversjoner Arbeidsform med involvering 1230 (8) Transportmodeller 1345 Pause (8A) Etterspørselsmodeller TraMod_by til RTM TraMod_lang til NTM6 Inndata og sammenhenger Forskjeller mellom gammel og ny TraMod_by Betydning for analysene 1400 (8B) RTM Regional transportmodell Ny versjon 4 Viktigste endringer fra versjon 3 Funksjonalitet Brukergrensesnitt 1500 Pause 1515 (8C) Godstransport Nasjonal godstransportmodell Hva påvirker etterspørselen etter godstransport Praktisk bruk i NTP-analysene Forklaring av resultater Forbedringer i godsmodellen 1600 (9) Masteroppgaver ved NTNU våren 2019 Kort orientering om tema/planer for tre oppgaver Evt. tilbakemeldinger/innspill fra deltakerne Randi Harnes, Vegdirektoratet Oskar Kleven, NTP/Vegdir. Tom N. Hamre, Numerika AS Olav Kåre Malmin, SINTEF Anne Madslien, TØI Studenter: Ellen Heffer Flaata, Olav Vestøl, Mak Cemalovic 1630 Slutt for dagen 1900? Evt. felles middag, for de som ønsker (dekkes av hver enkelt) Nærmere info, egen påmelding Temadager Storbysamarbeidet

3 Onsdag 16. januar Møteleder: Vidar Rugset, Statens vegvesen Vegdirektoratet 0900 Spørsmål og kommentarer fra dag 2 Alle 0915 (10) Nytte-kostnadsanalyser (10A) EFFEKT - Veg Nytt i versjon 6.70 Farts-/energiberegning Kjøretøypark Planer for versjon 6.71 (til bruk i NTP) 0945 (10B) SAGA Jernbane Veileder i samfunnsøkonomiske analyser i jernbanesektoren Introduksjon til SAGA Prinsipper Grunnlagsdata Resultater 1100 (10C) Tema ikke avklart Lunsj 1230 (11) Andre verktøy og tema (11A) Etablering av transportnett Generelt om TNExt TransportNettExtension Bruk av TNExt til etablering og oppdatering av transportnett Prosjektkoding fra RTM til NTM 6 Anders Straume, SINTEF Malene Nerland, Jernbanedirektoratet NN Anders Kroksæter, SINTEF Sigmund Solberg, SVV Reg. vest Chi Kwan Kwong, TØI 1345 Pause (11B) Kollektivtrafikkdata fra EnTur Rutedata fra Entur Dataflyt Entur - TNExt Etablering av automatisert rutekoding 1400 (11C) Farts-/energimodell Kjørefart Drivstoff-/energiforbruk Utslipp Energikart for Norge 1445 (11D) Validering av transportmodeller Bruk av verktøyet ValiDOM til validering av RTM-resultater Tilrettelegging av inndata Eksempler på bruk (12) «Åpen post» Eventuelle spørsmål i plenum Chi Kwan Kwong Odd Andre Hjelkrem, SINTEF Linda Strand, Norconsult AS Alle (13) Oppsummering/avslutning Oskar Kleven, NTP/Vegdir Slutt (senest) Temadager Storbysamarbeidet

4 Deltakere (ajour ) Notater Etternavn Fornavn Arbeidssted E-post 1 Albrigsten Hilde Statens vegvesen Region sør hilde.albrigtsen@vegvesen.no 2 Almeida John Statens vegvesen Region sør john.almeida@vegvesen.no 3 Alstad Stig Asplan Viak AS Stig.Alstad@asplanviak.no 4 Andersen Stig Nyland Statens vegvesen Region vest stig.andersen@vegvesen.no 5 Anderssen Nils Henning Jernbanedirektoratet nils.anderssen@jernbanedirektoratet.no 6 Babri Sahar SINTEF Mobilitet og samfunnsøkonomi babri.sahar@sintef.no 7 Bertelsen Dag SINTEF Mobilitet og samfunnsøkonomi dag.bertelsen@sintef.no 8 Braute Håvard ViaNova Plan og Trafikk havard.braute@vianova.no 9 Cemalovic Mak Student NTNU makc@stud.ntnu.no 10 Drec Tihomir Statens vegvesen Region øst tihomir.drec@vegvesen.no 11 Eidsaune May-Berit Statens vegvesen Region midt may-berit.eidsaune@vegvesen.no 12 Fjellvær Sara Horseide COWI AS shfj@cowi.com 13 Flaata Ellen Heffner Student NTNU ellenhf@stud.ntnu.no 14 Fordal Terje Vidar COWI AS tvf@cowi.com 15 Grindvoll Inger Lise T. SINTEF Mobilitet og samfunnsøkonomi IngerLiseTyholt.Grindvoll@sintef.no 16 Gussiås Arne Statens vegvesen Vegdirektoratet arne.gussiaas@vegvesen.no 17 Hammer Tone Statens vegvesen Region midt tone.hammer@vegvesen.no 18 Hamre Tom N. Numerika AS tom.hamre@numerika.no 19 Hansen Marte Åsland COWI AS mrhn@cowi.com 20 Hanssen Astrid Statens vegvesen Region midt astrid.hanssen@vegvesen.no 21 Harnes Randi Statens vegvesen Vegdirektoratet randi.harnes@vegvesen.no 22 Hauge Agnete Trier Statens vegvesen Region øst agnete.trier.hauge@vegvesen.no 23 Hauger Hans Otto Oslo Economics AS hoh@osloeconomics.no 24 Heggenhougen Kjersti Statens vegvesen Region sør kjersti.heggenhougen@vegvesen.no 25 Hjelkrem Odd André SINTEF Mobilitet og samfunnsøkonomi oddandre.hjelkrem@sintef.no 26 Hohl Christian Statens vegvesen Region midt christian.hohl@vegvesen.no 27 Høyland-Jung Tonje Ruter tonje.hoyland-jung@ruter.no 28 Jacobsen Anne Zimmer Miljødirektoratet anne.zimmer.jacobsen@miljodir.no 29 Jensen Jan Kristian Statens vegvesen Vegdirektoratet jan.kristian.jensen@vegvesen.no 30 Johannessen Erik Statens vegvesen Region vest erik.johannessen@vegvesen.no 31 Johansen Ulf SINTEF Mobilitet og samfunnsøkonomi Ulf.Johansen@sintef.no 32 Kjerkreit Anne Statens vegvesen Vegdirektoratet anne.kjerkreit@vegvesen.no 33 Kleven Oskar Statens vegvesen Vegdirektoratet oskar.kleven@vegvesen.no 34 Korneliussen Kristine Samferdselsdepartementet kristine.korneliussen@sd.dep.no 35 Kroksæter Anders SINTEF Mobilitet og samfunnsøkonomi anders.kroksater@sintef.no 36 Kvaal Tore Statens vegvesen Region midt tore.kvaal@vegvesen.no 37 Kwong Chi Kwan Transportøkonomisk institutt chikwan.kwong@toi.no 38 Kyrkjebø Hilde Direktoratet for økonomistyring hilde.kyrkjebo@dfo.no 39 Langan Arne Bjørdal Direktoratet for økonomistyring arnebjordal.langan@dfo.no 40 Larsen Eva Statens vegvesen Region midt eva.larsen@vegvesen.no 41 Larson Magnus Ruter magnus.larsson@ruter.no 42 Leirstein Tore Statens vegvesen Region nord tore.leirstein@vegvesen.no 43 Leite Tore Kommunal- og moderniseringsdepartementet tore.leite@kmd.dep.no 44 Lindheim-Minde Sindre Asplan Viak AS sindre.lindheimminde@asplanviak.no 45 Lowzow Kristian ViaNova Plan og Trafikk kristian.lowzow@vianova.no 46 Lysgård Helga Nye Veier AS helga.lysgaard@nyeveier.no 47 Madslien Anne Transportøkonomisk institutt anne.madslien@toi.no 48 Malmin Olav Kåre SINTEF Mobilitet og samfunnsøkonomi olav.k.malmin@sintef.no 49 Marthinsen Eli Aadde ViaNova Plan og Trafikk eli.a.marthinsen@vianova.no 50 Moan Tore Statens vegvesen Region midt tore.moan@vegvesen.no 51 Mork Anne Gudrun Jernbanedirektoratet anne.mork@jernbanedirektoratet.no 52 Nerland Malene Jernbanedirektoratet malene.nerland@jernbanedirektoratet.no 53 Nilsson David Rambøll david.nilsson@ramboll.no 54 Norddal Hilde Rambøll hilde.norddal@ramboll.no 55 Nordstrøm Christine Oma Norconsult AS christine.oma.nordstrom@norconsult.com 56 Norseng Robert B. Klima- og miljødepartementet robert-bjornoy.norseng@kld.dep.no 57 Odeck James Statens vegvesen Vegdirektoratet james.odeck@vegvesen.no 58 Opheim Rune Civitas AS rune.opheim@civitas.no 59 Pedersen Anni Kari Statens vegvesen Region midt anni.pedersen@vegvesen.no 60 Pedersen Marko Statens vegvesen Region sør marko.pedersen@vegvesen.no 61 Ranheim Patrick Urbanet Analyse AS pbr@urbanet.no 62 Revdahl Elisabeth Maria Jernbanedirektoratet elisabeth.revdahl@jernbanedirektoratet.no 63 Revå Hilde Kristine Statens vegvesen Region vest hilde.revaa@vegvesen.no 64 Richardsen Hans Statens vegvesen Region nord hans.richardsen@vegvesen.no 65 Riis Sigmund Statens vegvesen Region vest sigmund.riis@vegvesen.no 66 Rud Celine Bjørnstad Statens vegvesen Region øst celine.raaen@vegvesen.no 67 Rustad Maria Broomé Statens vegvesen Region sør maria.rustad@vegvesen.no 68 Rugset Vidar Statens vegvesen Vegdirektoratet vidar.rugset@vegvesen.no 69 Rømyhr Magnhild Statens vegvesen Region midt magnhild.romyhr@vegvesen.no 70 Saga Vegard Brun Sweco Norge AS vegard.saga@sweco.no 71 Salte Maren Louise Multiconsult maren.louise.salte@multiconsult.no 72 Samstad Hanne Kristine COWI AS hksa@cowi.com 73 Skjeflo Anne Karin Statens vegvesen Region midt anne-karin.skjeflo@vegvesen.no 74 Solbakken Dan Rambøll dan.solbakken@ramboll.no 75 Solberg Sigmund Statens vegvesen Region vest sigmund.solberg@vegvesen.no 76 Spørck Ingerid Ane Multiconsult ingerid.ane.sporck@multiconsult.no 77 Stadheim Marit ViaNova Plan og Trafikk marit.stadheim@vianova.no 78 Stigen Torbjørn Aasen Rambøll torbjorn.stigen@ramboll.no 79 Strand Kjetil Statens vegvesen Region midt kjetil.strand@vegvesen.no 80 Strand Linda Norconsult AS linda.strand@norconsult.com 81 Straume Anders SINTEF Mobilitet og samfunnsøkonomi anders.straume@sintef.no 82 Svangstu Olav Statens vegvesen Region vest olav.svangstu@vegvesen.no 83 Sæterdal Eli Statens vegvesen Region sør eli.saterdal@vegvesen.no 84 Taheri Ali Statens vegvesen Region midt ali.taheri@vegvesen.no 85 Tangstad Arnfinn Statens vegvesen Region midt arnfinn.tangstad@vegvesen.no 86 Thorenfeldt Unn Karin SINTEF Mobilitet og samfunnsøkonomi unn.karin.thorenfeldt@sintef.no 87 Tørset Trude NTNU trude.torset@ntnu.no 88 Vold Henrik Statens vegvesen Vegdirektoratet henrik.vold@vegvesen.no 89 Wærdahl Tage Student NTNU tageseverin@gmail.com 90 Yongyan Zhong Statens vegvesen Region sør yongyan.zhong@vegvesen.no 91 Aalde Knut Sweco Norge AS knut.aalde@sweco.no 92 Åsland Dag Yngvar Nye Veier AS dag-yngvar.aasland@nyeveier.no Temadager Storbysamarbeidet

5 Transportanalyser og nytte-kostnadsanalyser Status for metodikk og verktøy Temadager januar 2019 Generelt om transportmodeller - intro Oslo, Oskar Kleven Nasjonal transportplan Nasjonal transportplan Nasjonal transportplan

6 Nasjonal transportplan(2) Nasjonal transportplan Samfunnsøkonomiske analyser Transportanalyser(modeller) betyr alt for samfunnsøkonomiske analyser sagt på annen måte og sterkere: Kvaliteten av samfunnsøkonomiske analyser står og faller med kvaliteten av transportmodeller/transportanalyser James Odeck, TEKNA konferanse 2012 Nasjonal transportplan

7 Viktige datagrunnlag til transportmodellene(1) Det er vedtatt felles retningslinjer for transportanalysene og de samfunnsøkonomiske beregningene Nasjonal transportplan Viktige grunnlagsdata: Befolkningsdata 2016 og 2017 Arbeidsplassdata 2016 Referanseprosjekter ( budsjett 2018 og 19) iht NTP Bedre befolknings- og arealbruksprognoser(ks-kmd-mdir- Jdir-SVV)-pågående prosjekt Nasjonal transportplan Nasjonale reisevaneundersøkelser i Norge Viktigste kunnskapskilde for vårt reisemønster Nasjonal transportplan

8 Nasjonale reisevaneundersøkelser i Norge Oppdragsgivere: Samferdselsdepartementet Statens vegvesen Nye Veier AS Jernbanedirektoratet Kystverket Avinor Nasjonal transportplan RVUer i Norge RVU 1985 RVU 1992 RVU 1997 RVU 2001 RVU 2005 RVU 2009 RVU 2013/14 Reisevaneundersøkelser i Norge Nasjonal transportplan

9 RVUer i Norge RVU 1985 RVU 1992 RVU 1997 RVU 2001 RVU 2005 RVU 2009 RVU 2013/14 RVU Reisevaneundersøkelser i Norge Nasjonal transportplan Leveranser i tilknytning til reisevaneundersøkelsen Nasjonalt utvalg på intervjuer Tilleggsundersøkelser Faktaark Dybdeanalyser Nasjonal transportplan

10 Viktige datagrunnlag til transportmodellene(1) Transportnettverk NVDB Banedatabank AIS EnTur Regional modell for personreiser Nasjonal modell for personreiser Nasjonal transportplan Viktige datagrunnlag til transportmodellene(2) Fartsmodell(Energimodell) Utviklet over mange år Bruksområder Beregning med full kjøretøyflåte på hele eller deler av vegnettet Hva medfører endringer i kjøretøyflåte? Hvor på vegnettet forbrukes mest energi med tilhørende utslipp? Leveransebehov fra elektrisitetsnettet el transport Nytteverdi av ulike ladeløsninger langs veg Makroanalyser Nytte kostnadsanalyser Nasjonal transportplan

11 Verktøybruk-Transportmodeller Regional modelldelområdemodell, reiser<70 km Regional modell, reiser<70 km Nasjonal modell, reiser>70 km Nasjonal modell, godstransport Nasjonal transportplan Nasjonal modell for personreiser NTM 6: Estimert på RVU 2005/2009 Kalibrert inn mot årstall 2016 Matriser: - Bilfører - Bilpassasjer -Fly - En kollektivmatrise(ikke mode spesifikke) Reisehensikter: tjeneste, arbeid, besøk, fritid, privat To avstandsintervaller (etterspørselsmatriser for hvert avstandsintervall): km 200km Nasjonal transportplan

12 Regionale persontransportmodeller for korte reiser Nasjonal reisevaneundersøkelse 2013/14 Reiser<70km soner totalt ( soner pr. region) Fem reisehensikter - Arbeidsreiser - Tjenestereiser - Fritidsreiser - Besøksreiser - Arbeidsplassbaserte reiser - Annet Etterspørselsmatriser for: - Bilfører - Bilpassasjerer - Kollektivtransport - Sykkel - Gange Nasjonal transportplan Nasjonal godstransportmodell Nettverksbasert transportmodell Varestrømmer mellom soner innelands og utenlands 39 varegrupper 5 (11) transportmidler, 59 «kjøretøytyper» Detaljerte kostnadsfunksjoner Inkluderer norsk import og eksport Nasjonal transportplan

13 Hva gir de tverretatlige personmodellene Hele modellsystemet er et konsistent sammensatt modellsystem Er dokumentert i offisielle rapporter Modellene kan benyttes som samtalepartner inn i ulike utredninger endringer i reisemønster og nettverkseffekter er ikke alltid så enkle å se Før bruk må modellsystemet valideres mot observert trafikk og reisevaner Uttak på detaljert nivå har en større usikkerhet enn på aggregert nivå 17 Mindre tiltak kan bli borte ved uttak i et geografisk stort Nasjonal transportplan område Modellverifisering Transportmodellene for person- og godstransport skal i så stor grad som mulig gjenskape dagens trafikkmønster Modellene verifiseres mot et uavhengig datasett Trafikktellinger og fergestatistikk er viktig grunnlag Etterprøving av modellsystemet god overensstemmelse, men systemet er følsomt for inngangsdata. Nasjonal transportplan

14 Nasjonal verdsettingsundersøkelse Gjennomfører nasjonal verdsettingsundersøkelse for person- og godstransport o For person oppdateres verdiene fra 2008/09 (tid-komfort-punktlighet-helseeffekter-utrygghet) o For gods er det nye verdier (tid og forsinkelse) Nasjonal transportplan Eksterne marginale kostnader Det skal etableres et konsistent faglig grunnlag på tvers av transportsektorene for beregning av marginale eksterne kostnader Person- og godstransport Global forurensing Lokal forurensning Ulykker Støy Kø Infrastrukturslitasje Miljøskader ved uhellsutslipp Drift Nasjonal transportplan

15 Dataflyt, transportmodell til samfunnsøkonomi Trafikknyttemodul Transportmodell transportmønster Endring i trafikantnytte Kollektivmodul Inntekter og kostnader for kollektivselskapet EFFEKT/SAGA/Fram 2 Øvrige prissatte konsekvenser sammenstilling NKA Nasjonal transportplan Forvaltning Nasjonal transportplan

16 Forvaltning, Nasjonal transportplan Foto: Tommy Johansen Rapporter kan lastes ned her Nasjonal transportplan

17 TRANSPORTMODELLEN RTM 14/ Temadager i regi av Storbysamarbeidet, Unn Karin Thorenfeldt 1 Strategisk, taktisk, operasjonelt modellnivå 2 1

18 RTM Øvrig trafikk Regional transportmodell for korte personreiser (< 70 km). Inndata: Transporttilbud Sonedata Etterspørselsmodell inkludert biltilgang Turmatriser: Reisehensikt Reisemiddel Rundturer Nettfordeling 3 3 Tilbudet Inndata Etterspørsel Turmatriser Nettfordeling 4 4 2

19 Sonedata Inndata Etterspørsel Turmatriser Nettfordeling 5 Inndeling i grunnkretsnivå Befolkning Husholdninger Utdanning og inntekt Skoleplasser Arbeidsplasser Areal Parkering 5 RVU er grunnlaget Inndata Etterspørsel Turmatriser Nettfordeling 6 Gitt at trafikantene velger som de sa de gjorde basert på det tilbudet de kjente Altså ikke nye transportformer nye tjenester nye rammevilkår/ politiske føringer trender 6 3

20 4 trinn Inndata Etterspørsel Turmatriser Nettfordeling Om reisen foretas Hvor reisen går Hvilket reisemiddel som benyttes Hvilken rute som velges 7 7 Reisehensikter og reisemiddel Inndata Etterspørsel Turmatriser Nettfordeling Reisehensikt Arbeid Tjeneste Fritid Hente og levere Privat Arbeidsplassbasert Reisemiddel Bilfører Bilpassasjer Kollektiv Sykkel Gang 8 8 4

21 Inndata Etterspørsel Turmatriser Nettfordeling Turmatriser reisemiddel x reisehensikt x tidsperiode 9 9 Inndata Etterspørsel Turmatriser Nettfordeling Nettfordeling Trafikken mellom soner legges ut i porsjoner Trafikanter velger letteste veg basert på laveste generaliserte kostnad Kø føre til økt tidskostnad og bidrar til slutt til at ruten forkastes

22 Verifisering Rammetall i beregningen sammenlignes med grunnlag fra RVU. Viktige snitt sammenlignes med telledata. Godkjent modell klar for kjøring av scenario! Hva påvirker bilfører og passasjer Økonomi Tid Avstand Kvalitet Fergebillett Parkeringsavgift Bomavgift Reisetid Ventetid ferge Km kostnad

23 Hva påvirker kollektiv Økonomi Tid Avstand Kvalitet Takster Tilbringer Vente Ombord Bytter (Trengsel) Hva påvirker sykkel Økonomi Tid Avstand Kvalitet Reisetid Fysisk avstand Infrastruktur

24 Hva påvirker gange Økonomi Tid Avstand Fysisk avstand Kvalitet Resultater Inndata Etterspørsel Turmatriser Nettfordeling Turer mellom soner Trafikk på lenker Scenariorapport

25 Grunnlag for NKA Inndata Etterspørsel Turmatriser Nettfordeling Resultatene fra to sammenlignbare RTM kjøringen benyttes direkte i beregning av trafikantnytten Usikkerhet i RTM analysen blir med til NKA Tilrettelagte uttak til EFFEKT og SAGA Trafikantnytte Kollektivkostnader Trafikk Takk for oppmerksomheten Teknologi for et bedre samfunn 18 9

26 Nyttekostnadsanalyser av tiltak i transportsystemet Vidar Rugset Utredning og transportanalyse, Vegdirektoratet Nytte-kostnadsanalyser 1 Konsekvensanalyse Er en systematisk synliggjøring av all virkninger av betydning som vil finne sted dersom et tiltak gjennomføres Slik virkninger kan være: Verdsatt i kroner slik som anleggskostnader, tid, ulykker Kvantifiserbare virkninger men som ikke er mulig å verdsette i kroner; for eks. naturmiljø, friluftsliv Fordelingsmessige virkninger som er av politisk interesse Poenget med konsekvensanalyser er at alle sider ved tiltaket skal synliggjøres på en systematisk måte

27 Samfunnsøkonomisk analyse i Håndbok V712 Prissatte konsekvenser (beregning) Kapittel 5 Ikke prissatte konsekvenser (vurdering) Kapittel 6 Samfunnsøkonomisk analyse: Samlet vurdering av prissatte og ikke-prissatte konsekvenser Kapittel 7 Lønnsomhetskriterie: Prissatte + ikke-p >0 Eventuelt vurdering av netto ringvirkninger, fordelingseffekter og lokal og regionale virkninger. Kapittel 8 Vurdere måloppnåelse. Kapittel 9.1 Anbefaling Kapittel Nytte-kostnadsanalyser 3 Hvilke konsekvenser beregnes/vurderes? Nytte-kostnadsanalyse Prissatte virkninger: - Trafikant/transportbrukernytte o o o Tids- og kjørekostnader Helsevirkning av g/s trafikk Utrygghetskostnader g/s trafikk o Andre utgifter Operatører o o Inntekter Utgifter o Overføringer Budsjettvirkning for det offentlige o o o Investeringskostnader Drift- og vedlikeholdskostnader Skatteinntekter o Overføringer Samfunnet for øvrig o o Ulykkeskostnader, Restverdi Miljøkostnader, Skattekostnad Ikke -prissatte virkninger Landskapsbilde Nærmiljø og friluftsliv Naturmangfold Kulturmiljø Naturresurser Nytte-kostnadsanalyser 4 2

28 Hvordan kan vi måle nytte av et tiltak? Måling av individenes nytte av et tiltak gjøres med utgangspunkt i økonomisk velferdsteori der følgende begreper står sentralt: a) Betalingsvillighet; Det trafikantene er villig til å betale for reisen b) Generaliserte kostnader; Summen av kostnadskomponenter som er avgjørende for om en skal reise eller ikke c) Konsumentoverskudd; Det overskuddet en reisende sitter igjen med etter å ha betalt en bestemt pris for reisen Nytte-kostnadsanalyser 5 Uelastisk etterspørsel etter reiser Enkle prosjekt Generaliserte kostnader G 0 G 1 Uelastisk etterspørselskurve X 0 Reiseetterspørsel (trafikkmengde) Nytte-kostnadsanalyser 6 3

29 Elastisk etterspørsel etter reiser Komplekse prosjekt Generaliserte kostnader G 0 G 1 A B C A = konsumentoverskudd før tiltaket A+B+C = konsumentoverskudd etter tiltaket B+C = endring i konsumentoverskudd Elastisk etterspørselskurve X 0 X 1 Reiseetterspørsel (trafikkmengde) Nytte-kostnadsanalyser 7 Verktøy for nyttekostnadsanalyser Med og uten transportmodell Nytte-kostnadsanalyser 8 4

30 Gjennomsnittlige kjøretøykostnader Nytte-kostnadsanalyser 9 Tidskostnad Nytte-kostnadsanalyser 10 5

31 Direktekostnader Bompenger Ferjebillett Buss/tog/trikkebillett Parkeringskostnad er en av variablene som inngår i transportmodellen, men har ikke hittil vært en del av trafikantnyttebegrepet. (Har vært gjort som ad-hocanalyser) fdaf Nytte-kostnadsanalyser 11 Prissatte virkninger Beregningsforutsetninger Nytte-kostnadsanalyser 12 6

32 Kort om restverdi Nytte-kostnadsanalyser 13 Beregningsforutsetninger Diskontering Nytte-kostnadsanalyser 14 7

33 Årlig nytte diskonteres - nåverdi 25,00 20,00 Årlig nytte Diskontert nytte (4%) b 19 b ( 1 r) 18,5 Mill. kr.pr. år 15,00 10,00 5,00 0, År 15 Planleggerskolen Eksempel Vegen mellom Sund og Vik utbedres Nytte-kostnadsanalyser 16 8

34 EFFEKT-utskrift Totale kostnader Nytte-kostnadsanalyser 17 NKA med transportmodeller og Effekt Når bruker vi transportmodeller i kombinasjon med Effekt? Hovedsakelig i situasjon C og D: Tabell 1: Valg av analysemetode og analyseverktøy som funksjon av trafikale virkninger Situasjon mht. tiltak Trafikale virkninger Aktuelle analysemetoder Forslag til analyseverktøy A. Tiltak på enkeltstrekning Påvirker ikke trafikkbildet Trafikkregistreringer, trafikkprognoser B. Tiltak på lenker i lite vegnett Entydige endringer I reiserute Trafikkregistreringer, trafikkprognoser EFFEKT EFFEKT C. Tiltak på veglenker i større vegnett Komplekse endringer i valg av kjørerute Transportmodell med faste kjøretøymatriser Aimsun, CUBE/RTM og EFFEKT D. Tiltak i transport- system som påvirker reisemønster E. Tiltak i transportsystem som påvirker lokaliseringsmønster Endringer i tur-produksjon, valg av reisemål eller valg av reisemåte Endringer i lokaliserings-mønster og transport- mønster Transportmodell med tiltaksavhengig transportmønster Ingen standardisert metode CUBE/RTM, Trafikantnyttemodul, Kollektivmodul og EFFEKT CUBE/RTM, Trafikantnyttemodul, Kollektivmodul og EFFEKT aktuelle for delanalyser Nytte-kostnadsanalyser 18 9

35 NKA med transportmodeller og Effekt Trafikantnytte Trafikantnyttemodulen beregner endringen i konsumentoverskudd for alle sonerelasjoner. Endringen beregnes i forhold til et basisalternativ for ett bestemt prognoseår. k 0 k 1 Etterspørselskurve Konsumentoverskudd Konsumentoverskudd k 0 k 1 Endring i konsumentoverskudd x 0 x 1 x 0 x Nytte-kostnadsanalyser 19 Analyzing the Monetized impacts; Consumer surplus and Generalized costs Generalized costs (GC ijm ) Before GC ijm 1 CS T T Gk Gk 2 before after before after ijm ijm ijm ijm ijm After Gk ijm E ijm Before T ijm After T ijm Traffic Nytte-kostnadsanalyser 20 10

36 Verktøybruk-Transportmodeller Personmodeller Regional modelldelområdemodell, reiser<70 km Regional modell, reiser<70 km Nasjonal modell, reiser>70 km 21 Grunnlagsdata Data om reisevaner (RVU) Arealbrukadata (fra SSB, kommuneplaner, fylkesdelplaner.) Dagens / framtidig arealbruk Bosatte, arbeidsplasser, m.m. Grunnkretser Data om vegnett Lengder, hastigheter, kryss m.m. NVDB Data om kollektivtrafikk Holdeplasser Rutetraseer Frekvenser, takster, reisetider m.m. Buss,Jernbane,Hurtigbåt,Ferge,.. Data om næringstrafikk 22 11

37 Generaliserte kostnader Tid, avstand og direktekostnader vektes sammen. Trafikanten velger den reiseruten som gir lavest GK Vekt = pris, men: Ikke alle relevante kostnader tas hensyn til i valgøyeblikket Ulike reisehensikter har ulike preferanser, f.eks tidsverdi. Korreksjon for bruk av samfunnets ressurser (SVV-rapport 364): Nytte-kostnadsanalyser 23 NKA med transportmodeller Eksempel på input fra transportmodell Trafikantnytte (endring i konsumentoverskudd pr døgn) Nytte-kostnadsanalyser 24 12

38 Transportmodell og EFFEKT komplekse prosjekt elastisk etterspørsel Trafikknyttemodul Transportmodell transportmønster Endring i trafikantnytte Kollektivmodul Inntekter og kostnader for kollektivselskapet EFFEKT 6 Øvrige prissatte konsekvenser sammenstilling NKA Nytte-kostnadsanalyser 25 Lønnsomhetskriterier B = trafikant- og transportbrukernytte P = operatørnytte F = budsjettvirkning (offentlige budsjetter) E = nytte for samfunnet for øvrig (inkl. skattekost) NN = >netto nytte NNB = >netto nytte pr budsjettkrone NN = B+P-F+E NNB= (B+P-F+E) F Internrente Første års forrentning Nytte-kostnadsanalyser 26 13

39 Når skal de forskjellige lønnsomhetskriteriene brukes? 1. Lønnsomhet av et prosjekt mht til prissatte virkninger bedømmes ut fra netto nytte. Prosjektet er lønnsomt når netto nytte er positiv. 2. Dersom det var ubegrenset med midler, burde man investere i alle prosjekter som har positiv netto nytte. Det er ingen grunn til å rangere! 3. Men.. det er begrenset med midler; og prosjekter rangeres etter hvor mye prosjektet gir i nytte i forhold til belastningen på det offentlige budsjettet. Netto nytte pr budsjett krone (NNB) Nytte-kostnadsanalyser 27 Virkninger av bompenger Generelt: Bompenger reduserer trafikantnytten, ofte betydelig. Denne virkningen kommer gjerne i begynnelsen av perioden som veier tyngre pga diskontering Overføring fra bompengeselskaper til det offentlige er isolert sett et 0-sumspill, men driftskostnad for bomselskap bidrar negativt. Overføringen reduserer kostnaden på offentlige budsjetter. Dette kan gi en forbedret NNB dersom prosjektet fortsatt holder seg på plussiden. Besparelsen på offentlige budsjetter gir en redusert skattekostnad. (Vridningseffekt som beregnes som 20% av offentlig budsjettkostnad) Nytte-kostnadsanalyser 28 14

40 Håndbok V712- konsekvensanalyser Endringer Anne Kjerkreit; Utredning og transportanalyse, Statens vegvesen Trondheim 14. januar Håndbok V712- konsekvensanalyser ublikasjoner/handboker Trondheim 14. januar

41 HOVEDGREPET i V712 er som før PRISSATTE SAMMENSTILLING IKKE-PRISSATTE Eventuelle tilleggsanalyser Samfunnsøkonomisk analyse Vurdere måloppnåelse/ros ANBEFALING Trondheim 14. januar Nytte-kostnadsanalysen; hovedendringer I. Større fokus på presentasjon av usikkerhet II. Ny farts- og drivstoffmodell III. Metodikk for CO 2 -virkning av arealbeslag Trondheim 14. januar

42 Prissatte konsekvenser; endringer (I) Større fokus på presentasjon av usikkerhet Følsomhetsanalyser: Anleggskostnad (+/- nøyaktighetskravet til kostnadsoverslaget, 10 %, 25 %, 40 %) TrafikkvekstÅrlig trafikkvekst Kombinasjon av anleggskostnad og trafikkvekst Hensikten er å belyse hvor robuste de beregnede resultatene er Trondheim 14. januar Prissatte konsekvenser; endringer Eksempel: presentasjon av følsomhetsberegninger Trondheim 14. januar

43 Ved presentasjon av følsomhetsanalysen bør en kommentere: Hvordan påvirkes lønnsomheten ved endringer i forutsetningene? Hva som påvirker alternativenes lønnsomhet mest Om endringer i forutsetninger i disse faktorene påvirker rangering av alternativene Trondheim 14. januar Presentasjon av nytte-kostnadsanalysen Presentasjonen tar utgangspunkt i EFFEKT-utskriftene. Konsekvenstema Alt A Alt B Trafikant- og transportbrukernytte Operatørnytte Budsjettvirkning Støy- og luftforurensning Klimagassutslipp Restverdi Skattekostnad Netto nytte (NN) Oppgi også forklarende enheter; eks: Endring hardt skadde og drepte Endring tonn CO 2 Endring i reisetid mellom sentrale punkt Netto nytte per budsjettkrone (NNB) Tilleggsopplysninger: Internrente Anleggskostnad Trondheim 14. januar

44 Prissatte konsekvenser; endringer (II) Ny farts-og drivstoffmodell m framtidig bilpark Bedre beregning av drivstofforbruk og utslipp Trondheim 14. januar (III) CO 2 -virkning av tiltakene; metodeutvikling CO 2 -virkning av: Transport Drift- og vedlikehold Bygging Beslag av areal (skog, jordbruksareal og myr) Grov metode som tar utgangspunkt i arealbeslag av ulike naturtyper Trondheim 14. januar

45 NB! Skog inngår ikke lengre i det ikke-prissatte temaet «naturressurser». CO 2 virkning av forbruk av skogsareal inngår som prissatt konsekvens. Erstatning til grunneier ligger inne i investeringskostnad Virkninger av skog på friluftsliv, landskapsbilde og naturmangfold vurderes fortsatt som ikke-prissatt konsekvens Trondheim 14. januar Metode for ikke-prissatte konsekvenser Trinn 1 Delområder/ lokalitetsnivå Inndeling i delområder Vurdering av verdi Vurdering av tiltakets påvirkning Konsekvens for delområdet Trinn 2 Hele linjer (alternativene) Sammenstilling av konsekvens for hvert alternativ Rangering av hvilke alternativer som er best og dårligst for fagtemaet Trinn 3 Hele linjer flerfaglig Sammenstilling av konsekvens for ikkeprissatte temaer Rangering av hvilke alternativer som er best og dårligst for ikke-prissatte Trondheim 14. januar

46 (I) Trinn 1 Konsekvens for delområder, veiledningstabell Ny konsekvensvifte med veiledningstabell! Trondheim 14. januar (II) Trinn to og tre Trinn 2 (konsekvens for alternativet) NY skala, 8-delt. «Trafikklys-farger» Utgangspunktet: Hvor store er den samlede skaden/forbedringen Hvor stor del av har konflikter? Veier noen delområder mer enn andre? Trinn 3 (samlet ikke-prissatt) De enkelte temaenes vurderinger ligger til grunn; Hvor er det samlet størst konsekvenser? Hvor er det mange konflikter? Konfliktkart Dokumentér! Trondheim 14. januar

47 Eventuelle tilleggsutredninger Netto ringvirkninger (mernytte); Sjekkliste for når det er aktuelt å regne på mernytte Trondheim 14. januar Indikatorer som bygger opp under vurderingene: Reisetiden mellom tettstedene etter utbygging er lavere enn normal øvre pendleravstand (60 min) Arbeids- og forretningsreiser utgjør mer enn 55 % av reisene Det forventes mer enn 20 % reduksjon i reisetid mellom endepunktene for tiltaket Sysselsetting i tjensteytende næringer er på minst 50 % i influensområdet Trondheim 14. januar

48 Oppsummert netto ringvirkninger: Virkningene vil typisk ha høyest verdi ved: Store prosjekter Store reisetidsreduksjoner Store befolkningskonsentrasjoner Utredes bare når netto ringvirkninger er/ kan være betydelige (jf. sjekkliste) OG beslutningsrelevant informasjon Kort sikt: Foreligger forslag til metodikk som er under uttesting Trondheim 14. januar

49 Introduksjon til EFFEKT Nytte-kostnadsanalyse av veg- og trafikktiltak Håndbok V712 Konsekvensanalyser Nytte kostnadsanalyser Bruksområder Konsekvenser Systemoversikt Prosjektoppbygging Økonomiske beregninger Beregningsprinsipp Resultater Noen sentrale enkeltmoduler (4) Introduksjon til EFFEKT Temadager i Storbysamarbeidet januar 2019 Anders Straume, SINTEF EFFEKT 6.7 Introduksjon 1 1 Nytte kostnadsanalyse (NKA) En del av en konsekvensanalyse (og samfunnsøkonomisk analyse) Samlet analyse av prissatte konsekvenser ved veg og trafikktiltak Beregner nytte og kostnader (fordeler og ulemper) i EFFEKT Avgjøre om et tiltak er samfunnsøkonomisk lønnsomt Grunnlag for Valg av konsept/løsning/alternativ Prioritering mellom prosjekter/tiltak (Prioritering mellom sektorer) En del av beslutningsgrunnlaget, men ingen «fasit» «Samfunnsøkonomisk analyse er en systematisk vurdering av alle relevante fordeler og ulemper som et tiltak vil føre til for samfunnet» EFFEKT 6.7 Introduksjon 2 2 1

50 EFFEKT Litt «historie» Eies av Statens vegvesen Utvikles av SINTEF Versjon 1 i 1983 (relativt «enkel») Brukt offisielt i Statens vegvesen fra 1991 (versjon 4) I tillegg ca 20 konsulentfirma (kontorer) Omfattende revisjon/videreutvikling ferdig 1995 Versjon 5 Knyttet til etatsprosjekt i Vegdirektoratet, Windows Omfattende utvikling Versjon 6 Knyttet til revisjon av Håndbok 140 Konsekvensanalyser, nå håndbok V712 Nært knyttet til transportmodellering (primært RTM Regional transportmodell) Samarbeid med fagmiljø (SVV, SINTEF, TØI, Møreforsking, AsplanViak, COWI, DNV GL, Brukere,...) Videreutvikling/nyutvikling av beregningsmoduler Forprosjekt fra 2011 sentralt. Samme plattform Versjon 6.6 i 2015 (bruk bl.a i analyser til NTP ). Brukes også av Nye Veier Økonomiske beregninger, oppdaterte moduler,.. Versjon 6.7 i 2019 (bruk bl.a i analyser til NTP ) Ny modul fart/energi/utslipp, ny kjøretøypark, videreutv. moduler, økonomiske beregninger,.. EFFEKT 6.7 Introduksjon 3 3 Virkningsanalyser i vegnett EFFEKT 6.7 Introduksjon 4 4 2

51 Bruksområder NKA/EFFEKT Grunnlag til NTP Konseptvalgutredning (KVU) Kommunedelplan Konsekvensutredning (KU) Handlingsprogram Andre overordnede planer Prosjektportefølje Nye Veier KVU Tr.heim Steinkjer (Region midt) KU E134 Damåsen Saggrenda (Region sør) EFFEKT 6.7 Introduksjon 5 5 Aktører i konsekvensanalyser Trafikanter og transportbrukere Operatører Det offentlige Landskapsbilde Friluftsliv/by og bygdeliv Naturmangfold Kulturarv Naturressurser Samfunnet forøvrig Prissatte konsekvenser Beregnes i EFFEKT Ikke prissatte Egne analyser EFFEKT 6.7 Introduksjon 6 6 3

52 Prissatte konsekvenser (1) Ny kjøretøypark Trafikanter og transportbrukere Kjøretøykostnader Tidskostnader Direkteutgifter (reiseutlegg) Ulempeskostnader ferje/vegstengning Nytte av nyskapt trafikk Helsevirkninger av økt GS trafikk Utrygghet for GS trafikk Alle prosjekter Spesielle prosjekter Operatører (kollektiv, ferje, bompenge, parkeringsselskap) Kostnader Brukerinntekter Overføringer Nye ferjetyper EFFEKT 6.7 Introduksjon 7 7 Prissatte konsekvenser (2) Det offentlige Investeringer Drift og vedlikehold Overføringer (tilskudd) Skatteinntekter Samfunnet forøvrig Ulykker Støy og luftforurensning, klimagassutslipp Restverdi Skattekostnad (effektivitetstap ved skattefinansiering) EFFEKT 6.7 Introduksjon 8 8 4

53 Konsekvenser oppsummert Tid Kjøretøy Ulykker Trafikantnytte (prosjekttype 3) Miljø ([støy], luft, klima) Drift og vedlikehold Skatter og avgifter Operatørkostnader Overføringer Helsevirkninger GS (pr.type 2, 3, 4) Utrygghetsfølelse GS (pr.type 4) Alle prosjekter Hvis koll.trafikk Ferjekostnader Nytte av nyskapt trafikk Ulempeskostnader (ferjesamband, vegstengning) Bompengeinntekter/ kostnader Parkeringsinntekter/ kostnader Andre kostnader Tillatt aksellast Svært sjelden Spes. busskostnader Ikke prissatte konsekvenser Enkeltprosjekter EFFEKT 6.7 Introduksjon 9 9 EFFEKT 6.7 Systemoversikt [ ] [ ] Datakilder Trafikk /transportdata Digitale kilder Manuelle kilder EFFEKT 6.7 Introduksjon

54 Dataflyt Transportmodeller EFFEKT [ ] [ ] EFFEKT 6.7 Introduksjon Hva er «effekten»? Kostnad Planlagt situasjon Alternativ 0 Endring (Nytte) Kostnad Planlagt situasjon Alternativ 0 Anl.periode Endring (Nytte) Tidskostnader Kjøretøykostn. Ulykker Miljø Vedlikehold Tidskostnader Kjøretøykostn. Ulykker Miljø Vedlikehold Uten anleggsperiode Med anleggsperiode EFFEKT 6.7 Introduksjon

55 Prosjektoppbygging Vegnett 0 Nordberg Lenke G2 0-alternativet G4 Lilleby 13T 14T Søberg G1 EFFEKT : Prosjekttype 1 og 4 Transp.modell : Prosjekttype 2 og 3 (I prinsippet som type 1) Nytt vegsystem ved Lilleby Prosjekt G2 Grensepunkt Knutepunkt Vegnett 3 16T Lenke G3 G3 G4 Haug Omlegging ved Lilleby med ny forb. til Haug Legges ned 14T 13T 18T 19P 17R G1 15T Prosjekt Eksisterende veg Grensepunkt (vegnett 0) inngår i Trafikkstrømmer utbyggingsvegnett (vegnett 1, 2,..) Vegnett Knutepunkt/Kryss Lenker Kjøreruter Lenkedata Kryssdata (hvis forsinkelse) Utbyggingsplaner EFFEKT 6.7 Introduksjon Trafikkdata Trafikkdatabanken/NVDB, ÅDT belegging, statistikk Variasjonskurver (år, uke, døgn) Prosjektrettet, planlagt innsamling Snitt tall / ÅDT Tellepunkt (nivå 1, 2, 3), slange, radar, video,.. Registrere gjennomgangstrafikk Tellinger, vegkantintervju, nr.skriving, brikker? Etablere trafikkmatriser Nr.skriving, vegkantintervju, matriseestimering Transportmodeller CUBE/RTM (EMME, CONTRAM) Prognoser Fylkesvise (utgis av Vegdirektoratet) Evt. for spesielle områder RTM = Regional TransportModell Region midt EFFEKT 6.7 Introduksjon

56 Prosjekttype 1 Prosjektoppbygging Trafikkdata Prosjekt Grensepunkt Vegnett Knutepunkt Nordberg G2 Lilleby G4 Søberg G1 Nordberg G2 Lilleby G4 Søberg G1 Grensepunkt Knutepunkt G3 Haug Grensepunkt Knutepunkt G3 Haug Prosjekt Trafikkstrømmer Vegnett Kjøreruter G4 Rute 2: 20/10/50 % G4 G2 G1 G2 G1 Rute 1: 80/90/50 % G3 Kjørerute % lette/tunge/busser G3 EFFEKT 6.7 Introduksjon Litt større vegnett Et oversiktlig prosjektområde for en «hel» by?? 6 grensepunkt? 15 trafikkstrømmer Statens vegvesen Region Midt EFFEKT 6.7 Introduksjon

57 Prosjekttype 2 og 3 Transportmodell som grunnlag Vegnett og modell etablert i TNExt (GIS) og Cube/RTM Vegnettet i Cube/RTM overføres til EFFEKT Trafikkresultater og trafikantnytte til EFFEKT Trafikkfordeling (avhengig av tiltak) Datagrunnlag for vegnettet fra NVDB NVDB EFFEKT 6.7 Introduksjon Sentralt datagrunnlag NVDB Nasjonal vegdatabank NVDB Vegnett Veglengde Veg-/kjørefeltbredde Fartsgrense Ulykkesdata Kommune Horisontalkurvatur Stigningsforhold Antall felt NVDB NovaPoint VVP 1 VVP 2 NVDB NovaPoint Eksisterende veg Planlagt veg (TIT) VVP 5 VVP 3 VVP 4 VVP 6 VVP 7 Vertikalvinkelpunkt (VVP), fra linjepåleggsfil Beregnet punkt på vegoverflaten, inndata til EFFEKT Start/slutt linjepålegg, inndata til EFFEKT Eksisterende veg (stigning) Planlagt veg (NYL) EFFEKT 6.7 Introduksjon

58 Utbyggingsplaner (1) Utb.plan 1 Fullt utbygd ved åpning Periode Vegnett Kostnad Vegnett mill Etappe 1 EFFEKT 6.7 Introduksjon Utbyggingsplaner (2) Utb.plan 2 Omlegging med ny forbindelse etter 10 år Periode Vegnett Kostnad Vegnett mill Vegnett mill Utb.plan 3 Ny forbindelse med omlegging etter 5 år Periode Vegnett Kostnad Vegnett mill Vegnett mill Etappe 1 Etappe 2 EFFEKT 6.7 Introduksjon

59 Økonomiske beregninger Diskontering Kalkulasjonsrente Nåverdi Analyseperiode Levetid Restverdi Skattefaktor Skatter og avgifter Realprisjustering Kostnader beregnes hvert år, og for deler av år (perioder av døgnet) «Uvanlig» kostnadsøkning (År 40) Nåverdi EFFEKT 6.7 Introduksjon Restverdi Analyseperiode < Levetid Etappevis utbygging Analyseperiode = Levetid Restverdi = 0 EFFEKT 6.7 Introduksjon

60 Prissatte konsekvenser Totale kostnader Hovedkriterier Netto nytte [NN] (Nytte Kostnader) Samfunnsøkonomisk absolutt lønnsomhet Netto nytte pr budsjettkrone [NNB] Relativt lønnsomhetsmål, grunnlag for valg Kriterium: > 0 Budsjettkostnad Kostnader over offentlig budsjett (inkl. mva) «Effekt» Tilleggsinformasjon Internrente Tiltakets «avkastning» Internrente = Kalk.rente når NNB = 0 Første års forrentning Vurdere investeringstidspunkt Lønnsomhetsparametre EFFEKT 6.7 Introduksjon Spesialutskrifter Enhetsresultater Beregner i egne enheter vha. etablert metodikk Ant. timer, kroner, ant. ulykker/personer, tonn utslipp,.. Verdsatt i kr pr enhet f.eks kr/time, kr/ulykke, kr/person, kr/tonn Beregner kostnader for hver konsekvens EFFEKT 6.7 Introduksjon

61 Prissatte konsekvenser Oversikt Viser endringer i kostnader EFFEKT 6.7 Introduksjon Prissatte konsekvenser Sammenstilling (Eksempel med utbyggingsrekkefølge) Vegnett 0 0-alternativet Nordberg G2 G4 Lilleby 13T 14T Søberg G1 Grensepunkt Knutepunkt G3 Haug Vegnett 1 Omlegging ved Lilleby G4 G2 2 16T 14T G3 13T 15T G1 Vegnett 3 (hele perioden) Vegnett (etter 10 år) Vegnett (etter 5 år) Vegnett 2 Ny forbindelse til Haug G4 17R G2 14T 13T G1 3 Legges ned 18T G3 Vegnett 3 Omlegging ved Lilleby med ny forb. til Haug 3 utbyggingsplaner G4 17R G2 16T 14T 13T 19P 15T G1 Legges ned G3 18T EFFEKT 6.7 Introduksjon

62 Enkeltkonsekvenser Tidskostnader I Kjørefart Tidsforbruk 1 Beregner teoretisk fart for hvert segment Fartsgrense Vegbredde Stigning Kurvatur 2 Korreksjon for trafikkmengde 3 Utjevner fart (demper akselerasjon/retardasjon) 4 Korreksjon for hel kjørerute (sett framover) Motoreffekt Føreratferd Overgang mellom segmenter (kryss) Homogene vegsegmenter II Tidsavhengig driftskostnad Tunge og busser Lønn og sos. utgifter sjåfør (og evt. hjelpesmann) Administrasjonskostnader Kapitalkostnader Garasjekostnader EFFEKT 6.7 Introduksjon Tidskostnader NVDB Reisehensiktsandeler og personbelegg (oppdatert 2017) Lette Buss Turlengde Reisehensikt Andel Belegg Andel Korte reiser Tjeneste 0,20 1,15 0,03 L < 70 km Til/fra arbeid 0,23 1,10 0,32 Fritid 0,57 1,90 0,65 Mellomlange reiser Tjeneste 0,09 1,20 0,09 70 < L < 200 km Til/fra arbeid 0,15 1,20 0,20 Fritid 0,76 2,20 0,71 Lange reiser Tjeneste 0,07 1,20 0,09 L > 200 km Til/fra arbeid 0,04 1,20 0,20 Fritid 0,89 2,60 0,71 Enhetspriser (kr/time 2016) Turlengde Reisehensikt Lette Busser Gående Syklende Tog Fly Korte reiser Tjeneste L < 70 km Til/fra arbeid Fritid Mellomlange reiser Tjeneste < L < 200 km Til/fra arbeid Fritid Lange reiser Tjeneste L > 200 km Til/fra arbeid Fritid EFFEKT 6.7 Introduksjon

63 Enkeltkonsekvenser Kjøretøykostnader I Drivstoff /energiforbruk (beregnes kontinuerlig) Motor og bremseenergi for å følge beregnet fartsprofil: Fartsprofil Gravitasjonsmotstand Rullemotstand Luftmotstand Akselerasjonsmotstand Bremsebehov Effektbehov Stigning Krumning (1/R) Grunnlag for utslippsberegning II Andre distansekostnader Eks. drivstoff/energi (fast beløp, kr/km) kr/km (2016) 3,50 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0,00 Lette, Lette, Lastebil Vogntog Buss Avgifter Dekk Olje Buss Reparasjon Kapitalkostnader Korreksjon reparasjon: Jevnhet (IRI) diesel bensin EFFEKT 6.7 Introduksjon Enkeltkonsekvenser Ulykker Personskadeulykker Skadegrader Drept, meget alvorlig skadd, alvorlig skadd, lettere skadd Normalt/forventet antall Tiltakskatalog (utbedring) Ulykkeskostnader Materiellskadeulykker Kostnader Eks. veg (vegnett 0) Registrerte data fra NVDB/STRAKS Dekker det offisielle vegnettet i Norge Tidsperiode 4 år, kan endres Ikke tiltak Ingen inndata Data fra vegnett 0 + ny ÅDT Utbedring Tiltakskatalog fra TS EFFEKT (%) Evt. egendefinert tiltak (%) Ny veg Ingen inndata Forventet antall (avh. av vegstandard) Lenker ikke finnes/mangler data Basert på vegstandarddata Forventet = Normalt antall Registrerte data Normalt/forventet antall 1000 kr/km (2013) /40 Fartsgrense Tiltak Ulykkestyper som påvirkes Endring i antall drepte og skadde (%) Beskrivelse Uhellskoder DR MAS AS LS Ant. ul. Nr Beskrivelse 32 Midtrekkverk (stål) på to /trefelts veg Alle ulykker Alle Midtrekkverk (betong) på to /trefelts veg Alle ulykker Alle a Forsterket midtoppmerking (rumleriller i asfalten) Møteulykker Utforkjøringsulykker Vegskulder vs. ikke skulder Alle ulykker Alle EFFEKT 6.7 Introduksjon

64 Ulykker Beregning Mange delberegninger RV Riksveger Fartsgrense Skadegrad/Antall ulykker DR MAS AS LS Ant DR MAS AS LS Ant DR MAS AS LS Ant DR MAS AS LS Ant DR MAS AS LS Ant DR MAS AS LS Ant Andre ulykker Samme kjøreretning Møteulykker Kryssingsulykker Fotgjengerulykker Utforkjøring FV Fylkesveger Fartsgrense Skadegrad/Antall ulykker DR MAS AS L Ant DR MAS AS L Ant DR MAS AS L Ant DR MAS AS L Ant DR MAS AS L Ant Andre ulykker Samme kjøreretning Møteulykker Kryssingsulykker Fotgjengerulykker Utforkjøring KV Kommuneveger Fartsgrense Skadegrad/Antall ulykker DR MAS AS LS Ant DR MAS AS LS Ant DR MAS AS LS Ant Andre ulykker Samme kjøreretning Møteulykker Kryssingsulykker Fotgjengerulykker Utforkjøring Ingen planlagte veger har 0 ulykker (i beregningene) EFFEKT 6.7 Introduksjon Enkeltkonsekvenser Drift og vedlikehold Generelt vedlikehold på alle lenker Ledelse og generelle kostnader Drenering Dekke Vegutstyr og miljøtiltak Vintervedlikehold ÅDT, fartsgrense, vegstandard, klima (fra DNMI) Tilleggskostnader på enkeltlenker Vegbelysning (eks. tunnel) kr/lm GS veg kr/lm Fortau kr/lm Støyskjermer kr/lm Oversjøisk tunnel (klasse) kr/lm Undersjøisk tunnel (klasse) kr/lm Stålbruer kr/m 2 Betongbruer kr/m 2 Ferjekaier kr/stk Signalanlegg kr/stk Rasteplasser stk Skredinstallasjoner RS Andre tilleggskostnader RS Rehabilitering tunneler kr/lm EFFEKT 6.7 Introduksjon

65 Enkeltkonsekvenser Klima Bygging Egen metodikk Drift og vedlikehold Egen metodikk Transport Utslipp fra EFFEKT/utslippsmodulen og Kollektivmodulen (pr.type 3) Bakgrunnssystemer LCA verktøy (f.eks SimaPro) Databaser (f.eks Ecoinvent) Produksjon (asfalt, betong, armering, maling, ) Livsløpsdata, fra råvareuttak til ferdig materiale Materiale Asfalt Pukk Asfaltert grus Asfaltmembran Stål Betong Betongelement Drensrør, plast Armeringsstål PE skum Sprengstoff Aluminium Maling, ferge Kobber (i ledninger) Plast (i ledninger) Glass, ferge Transportarbeid Diesel, anleggsmaskineri Elektrisitet Bensin MGO LNG EFFEKT 6.7 Introduksjon Eksempler (13) Store områder Lange kjøreruter Liten trafikk Drifts og vedlikeholdskostnader viktig SVV Region nord EFFEKT 6.7 Introduksjon

66 Ferjeavløsningsprosjekt E39 Molde Ålesund Bompengeberegning i forbindelse med finansieringsanalyser Trondheim, 14.januar Ferjefri E

67 Vik Julbøen, Fjordkryssing E Bomtakster

68 Bomtakster i modellberegningen DOM Nordvest, ÅDT 2016 NVDB Modell basis E 39 Blindheimstunnelen E39 Brusdalen E39 Ørskogfjellet Molde - Vestnes ferje

69 Selected link, Molde-Vestnes ferjen Selected Link, Vik Julbøen fjordkryssing

70 Finansieringsanalyse RTM basis Ny veg gratis Ny veg bompenger Ny fjordkryssing Lange turer, snitt over fjorden: Hurtigbåt passasjerer Avvisning ved bompenger (175 kr) : 40 % Andel el-biler, månedstak for passeringer og rabatter må vurderes nærmere basert på erfaringstall fra liknende prosjekter Framtidige endringer i bosetting og arbeidsmarked som følge av vegutbyggingen Kollektivtilbudet uforandret Konservativ tilnærming 9 5

71 Eksempel på nytte-kostanalyse av ferjeavløsningsprosjekt E39 Molde-Ålesund, testcase for siste EFFEKTversjon Stikkord Prosjekttype 3. Prosjektet medfører endring i konkurranseforhold mellom bil og andre transportmidler. Stor reduksjon i generalisert kostnad Stor innkorting i tid. Nesten halvering av reisetid mellom Ålesund og Molde. Beregning til NTP: fra 75 til 43 minutters reisetid

72 Ferjeavløsningsprosjekt Hva bidrar til nytte? Tidsbesparelser og nyskapte/omfordelte reiser er den store driveren på nyttesiden Kjøreavstand bidrar negativt. Ekstra trafikkarbeid (kjøretøykm) på ny veg vs ferje samt at turene blir lengre. Ferjen går ikke med bedriftsøkonomisk overskudd og er avhengig av tilskudd. Bortfall av tilskuddsbehov gir positiv nytte for offentlig sektor. Noe bidrag fra redusert utslipp pga fergen avvikles. NB: Fergeparken revideres til neste EFFEKT-versjon Ulykker har beskjeden positiv gevinst. Dette har sammenheng med at ferje regnes med 0 ulykkesrisiko

73 Nytteberegning Eksempel fra TNMs printfil Eksempel bilfører t/f arbeid. (uten bom) Trafikantnytte uten bom

74 Trafikantnytte med bom Sammenstilling

75 Totale kostnader uten bom Totale kostnader med bom

76 Ferjeavløsning Operatører uten bom Operatører med bom

77 Utslipp tonn co2- ekv Feilsøking Filene fra RTM, Trafikantnytte- og kollektivmodel er nyttige til å finne feil eller rariteter i beregningen:

78 TNM fordelt på t/f kommune: TNM fordelt på t/f kommune Kollektiv Trafikantnytte

79

80 Eksempler på analyse Byutredningen for Trondheim Temadager Storbysamarbeidet Eksempler på analyse - Byutredningen Tema Hensikten Tiltak Utfordringer Resultater

81 Eksempler på analyse - Byutredningen Hensikten Formålet med utredningen: «faglig grunnlag for kommende forhandlinger om byvekstavtaler og mulig grunnlag for arbeidet med Nasjonal Transportplan (NTP) » Formålet med analysene: Hva skal til får å oppnå nullvekst i Trondheimsregionen Trafikkarbeid år2030 Trafikkarbeid år Eksempler på analyse - Byutredningen Tiltakene Arealtiltak befolkningsvekst fram mot 2030 Kommuneplanens arealdel (referanse) Kompakt Kollektiv Byen utover Kollektivtilbud Flere metrobusslinjer Jernbanetiltak Bybane Reduserte takst på tog Gang- og sykkeltiltak Sykkelekspressveger Nye forbindelser - Snarveger Utbedring og opprusting av eksisterende sykkelveger Sykkelparkering/-hotel

82 Eksempler på analyse - Byutredningen Arealalternativ befolkningsprognose Eksempler på analyse - Byutredningen Tiltakene Økonomiske restriksjoner for personbiler Økte bomsatser Indre bomring Vegprising Parkeringsrestriksjoner Økte takster Færre parkeringsplasser Flere områder med parkeringsrestriksjoner

83 Eksempler på analyse - Byutredningen Resultater Eksempler på analyse - Byutredningen Virkemiddelpakkene