Metode for ikke-prissatte analyser

Transkript

1 Håndbok V712 Konsekvensanalyser Metode for ikke-prissatte analyser Ingvill Hoftun, Arne Heggland,

2 Håndbok V712 Kapittel 6.1 og 6.2 Metode for ikke-prissatte analyser Hva skal vi snakke om: Gjennomgå metoden for analyse av ikke-prissatte tema Si noe om de overordnete rammene for analysen og endringer i ny håndbok Egen forelesning om: De enkelte fagtemaene (kap ) Metode for analyser på KVU-nivå og i tidligfase (kap. 3.6 og 6.3) Sammenstilling prissatte og ikkeprissatte tema (kap. 7)

3 Håndbok V712 er omfattet av følgende overordnete føringer: Plan og bygningsloven/ku-forskriften Rundskriv R-109/14 fra Finansdep. om samfunnsøkonisk analyser Utredningsinstruksen Veileder fra DFØ (direktoratet for økonomistyring) KU-forskriften: Utdyper plan- og bygningslovens bestemmelser om planprogram, planbeskrivelse og konsekvensutredning Formålet med Forskriften er å sikre at hensynet til miljø og samfunn blir tatt i betraktning under forberedelsen av planer og tiltak, og når det tas stilling til om og på hvilke vilkår planer eller tiltak kan gjennomføres.

4 HOVEDGREPET i V712 PRISSATTE SAMMENSTILLING IKKE-PRISSATTE Eventuelle tilleggsanalyser Samfunnsøkonomisk analyse Vurdere måloppnåelse/ros ANBEFALING

5 Samfunnsøkonomisk analyse Systematisk vurdering av alle relevante fordeler og ulemper som et tiltak vil føre til i netto for samfunnet Et tiltak er til fordel for samfunnet dersom summen av de prissatte konsekvensene og de ikke-prissatte konsekvensene er større enn null: Beregnet Netto nytte P + Samlet vurdering IP > 0

6 Metode-grunnlaget Prissatte konsekvenser Ikke prissatte konsekvenser Enhetspris Antall = Nåverdi Verdi Påvirkning = Konsekvens Prissatte konsekvenser: Kvantitativ metode Verdiene beregnes etter en kvantitativ verdsettingsmetode Ikke-prissatte konsekvenser: Kvalitativ metode Verdiene vurderes etter en kvalitativ verdsettingsmetode

7 Aktør Tema som utredes Prissatte virkninger Ikkeprissatte virkninger Operatører Trafikanter og transportbrukere Budsjettvirkninger for det offentlige Samfunnet for øvrig Miljø Tids- og kjøretøykostnader Direkteutgifter Helsevirkninger av g/s-trafikk Nytte av nyskapt trafikk Utrygghetskostnader g/s trafikk Ulempekostnader ferje/vegstengning Inntekter Utgifter Overføringer Investeringskostnader Drift- og vedlikeholdskostnader Skatteinntekter Overføringer Ulykkeskostnader Restverdi Skattekostnad Støy og luftforurensing Klimagassutslipp Landskapsbilde Friluftsliv/by- og bygdeliv Naturmangfold Kulturarv Naturressurser

8 Den europeiske landskapskonvensjonen Landskapet er et område slik folk oppfatter det, hvis særpreg er et resultat av påvirkningen fra, og samspillet mellom, naturlige og/eller menneskelige faktorer Landskapet er et vesentlig element i folks omgivelser, et uttrykk for mangfoldet i vår felles kultur- og naturarv, og et fundament for vår identitet. Konvensjonen omfatter alle typer landskap, både det naturlige og det menneskepåvirkede: naturlandskap, kulturlandskap, by og bygdelandskapet, kyst- og fjellandskapet osv

9 Fremdeles fem miljøtema. Tydelig avgrensning Temaene representerer ulike aspekter ved det naturlige og menneskepåvirkete landskapet. Jf. Europeiske landskapskonvensjonen Landskapsbilde Friluftsliv/by- og bygdeliv Naturmangfold Kulturarv Naturressurser det romlige og visuelle landskapet landskapet slik folk oppfatter og bruker det det økologiske landskapet det kulturhistoriske landskapet produksjonslandskapet Temaene utfyller hverandre og skal ikke overlappe. Opprydning mellom ikke-prissatte og prissatte temaer.

10 Hva er riktig utredningsnivå? Saken skal være så godt opplyst form mulig før vedtak treffes (forvaltningsloven) Kravet til omfang og grundighet av utredning øker med omfang av tiltaket (utredningsinstruksen) Jo større sannsynlighet for skade, dess høyere krav til detaljer (naturmangfoldloven) KU-forskriften I KU-forskriften presiseres det at konsekvensutredningens innhold og omfang skal være tilpasset den aktuelle planen og være relevant for de beslutninger som skal treffes. Konsekvensutredningen skal ta utgangspunkt i tilgjengelig informasjon. Der det mangler viktig informasjon, skal ny informasjon innhentes. Utredninger og feltundersøkelser skal følge anerkjent metodikk og utføres av personer med relevant faglig kompetanse Samlede virkninger

11 Usikkerhet Usikkerhet knyttet til tiltaket Usikkerhet knyttet til datagrunnlaget Beslutningsrelevant usikkerhet synliggjøres Gode vurderinger må ikke svekkes av akademiske forbehold «Bedre omtrent riktig enn eksakt galt»

12 Forebygge skadevirkninger Unngå linjer i særlig konfliktfylte områder (viktig fokus i tidligfase) To typer skadereduserende tiltak: Skadereduserende tiltak som inngår i kostnadsoverslaget og dermed i utredningsgrunnlaget Inngår i konsekvensutredningen UNNGÅ BEGRENSE ISTANDSETTE (OM MULIG) KOMPENSERE Ytterligere skadereduserende tiltak Skal ikke inngå i konsekvensvurderingen Hvordan reduseres konsekvensgraden? Hva (grovt) koster det å gjennomføre tiltakene?

13 Metoden er utviklet for å vurdere hvilket alternativ som samlet sett er best for miljø og samfunn Åsen Alternativ 1 Gran Alternativ 2 Alternativ 3 Bellevue Ask

14 Ikke-prissatte: Pedagogisk inndeling i 3 trinn Trinn 1 Delområder/ lokalitetsnivå Inndeling i delområder Vurdering av verdi Vurdering av tiltakets påvirkning Konsekvens for delområdet Trinn 2 Hele linjer (alternativene) Sammenstilling av konsekvens for hvert alternativ Rangering av hvilke alternativer som er best og dårligst for fagtemaet Kap. 6.2 Trinn 3 Hele linjer flerfaglig Sammenstilling av konsekvens for ikkeprissatte temaer Rangering av hvilke alternativer som er best og dårligst for ikke-prissatte

15 «Trappa»

16 «Trinn 0»: Forberedende arbeider Befaring i planområdet Datainnsamling Innhenting av ny informasjon Kunnskap om alternativene Identifisere delområder i planog influensområde Kunnskapskilder til ikke-prissatte analyser er samlet i Vedlegg 2

17 Trinn 1; Verdiskalaen Utvidet til 5 trinn (unngå mellom-trinnene «liten/middels» osv) Alle tema har en detaljert verditabell Det er verdiene i sammenlikningsåret som legges til grunn

18 Trinn 1: Utarbeide verdikart Eksempel på verdikart med delområder på to nivåer; Verdisetting av enhetlige miljøer Verdisetting av større sammenhengende områder (predefinerte landskap/vilttrekk mm) Tegneregler

19 Trinn 1; Påvirkning Nytt navn på trinnene Forenklet behandling på positiv side Dokumentasjon/ begrunnelse viktig

20 Trinn 1 Vurdering av påvirkning Kunnskap om vegens utforming (vegstandard, krysstype, linjeføring etc.) Hvor i terrenget ligger linja?

21 Kjennskap til tiltaket (inkl. standard) er en forutsetning for å vurdere grad av påvirkning

22 MÅ EIKA FELLES?

23 Hvordan blir terreng (varig) påvirka under brokonstruksjonen?

24 Kurs KU ikke prissatte case Lokale vs. nasjonale forhold. Eks 1: nær-fri Hvordan vil brua se ut? Alternativ A Eksempel 1: Jordtap

25 Hvordan vil brua se ut? Alternativ B

26 Hvordan vil brua se ut? Nytt alternativ som utredes i reguleringsplan

27 Kap 6.2 Påvirkning, hva inngår? Direkte påvirkning av tiltaket Indirekte påvirkning Anleggsområde Deponiområde Avlastet vei Som målestokk for påvirkningen er det det ferdig etablerte anlegget som legges til grunn

28 Kap 6.2 Trinn 1: Påvirkning, veiledningstabell per tema NB: Tabellen er en veiledning for å havne i samme kategori, men påvirkningen i det enkelte tilfellet må vurderes ut fra kvalitet, omfang og type inngrep Eksempeltabell fra Friluftsliv/by- og bygdeliv

29 Trinn 1 Konsekvens for delområder

30 Trinn 1 Konsekvens for delområder Ny konsekvensmatrise matrise og veiledningstabell

31 Ikke-prissatte analyser, Trinn 2 Trinn 1 Delområder/ lokalitetsnivå Inndeling i delområder Vurdering av verdi Vurdering av tiltakets påvirkning Konsekvens for delområdet Trinn 2 Hele linjer (alternativene) Sammenstilling av konsekvens for hvert alternativ Rangering av hvilke alternativer som er best og dårligst for fagtemaet

32 Trinn 2: Konsekvenser for hver alternative linje NY skala, 8-delt. «Trafikklys-farger» Delområdekonsekvenser er utgangspunktet for vurderingen; Hvor store er den samlede skaden/forbedringen? Hvor stor del av strekning er med/uten konflikter? Skal noen delområder veie tyngre enn andre? Dokumentasjon/begrunnelse viktig!

33 Trinn 2 Konsekvenser for hvert alternativ

34 Trinn 2: Mer om Konsekvenser for hver alternative Linje Eksempel fra naturmangfold

35 Trinn 2: Mer om Konsekvenser for hver alternative Linje Eksempel fra naturmangfold

36 Trinn 2: Mer om Konsekvenser for hver alternative Linje Eksempel fra naturmangfold

37 Trinn 2: Mer om Konsekvenser for hver alternative Linje Eksempel fra naturmangfold

38 Trinn 2: Mer om Konsekvenser for hver alternative Linje Eksempel fra naturmangfold

39 Trinn 2: Mer om Konsekvenser for hver alternative Linje Eksempel fra naturmangfold

40 Trinn 3 Samlet konsekvens ikke-prissatte tema

41 Trinn 1+2 Kort oppsummering I trinn 1 har vi vurdert konsekvensen for hvert delområde I trinn 2 har vi sammenstilt konsekvensene for hvert delområde til en samlet konsekvens for hvert alternativ Både trinn 1 og 2 gjennomføres innenfor hvert enkelt fagtema

42 Trinn 3 Samlet konsekvensvurdering for ikkeprissatte tema 1. Sammenstille konsekvenser for alle ikke-prissatte temaer 2. Rangere hvilke alternativer som samlet er best og dårligst for ikke-prissatte tema 3. Dette grunnlaget brukes for å vurdere total samfunnsøkonomisk nytte (kap. 7 i V712)

43 Trinn 3 Første steg; visualisering v.h.a. konfliktkart

44 Trinn 3 Neste steg; vurdere samlet konsekvensgrad De enkelte temaenes vurderinger ligger til grunn; Hvor er det samlet størst konsekvenser? Hvor er det mange konflikter? Bruk «konfliktkartet» som hjelpemiddel for å styrke beslutningen. Hvor er det opphopning av konflikter? Skalaen er 8-delt med «trafikklysfarger» I kap. 6.2 er det gitt kriterier for konsekvensgradene Dokumentasjon/begrunnelse viktig!

45 Trinn 3: SAMLET KONSEKVENS alle IP-tema Skala vesentlig utvidet sammenliknet med tidligere utgaver av V712

46 Trinn 3 Eksempel, sammenstilling ikke-prissatte Etter alle tema er vurdert, kan totalen se slik ut: Det spriker i alle retninger!! Hvordan skal vi gi samlet vurdering og prioritering!! Hvilket tema «vinner»?

47 Trinn 3 Eksempel, samlet konsekvens ikke-prissatte Hvordan er balansen mellom plusser og minuser? Hvor mye overstyrer store negative konsekvensgrader? Lurt å starte med å plassere dårligste og beste alternativ. Hvilke er det? A best; ingen tema Hvorfor over gir middels ikke negativ plussene større utslag på samlet C verst; to tema på svært stor negativ vurdering??

48 Eksempel, samlet konsekvens ikke-prissatte

49 Eksempel, samlet konsekvens ikke-prissatte Flere alternativ kan havne i samme kategori. Kan likevel være viktige forskjeller. Rangering med forklaring er derfor viktig

50 Eksempel, samlet konsekvens ikke-prissatte

51 Eksempel, samlet konsekvens ikke-prissatte

52 Trinn 3 Oppsummering samlet vurdering alle IP tema Konsekvensvurdering i to trinn; Visualisering, «konfliktkart» Sammenstilling, «samlet konsekvensvurdering» Tekstlig beskrivelse med avveining Rangering: Det kan være lurt å begynne med å identifisere de beste og de dårligste alternativene (evt. gruppere hvis mange) Faglige avveininger; hvor mange tema i ulike konsekvenskategorier? Ved liten forskjell på alternativene, kan de rangeres likt (brukes helst i prosjekter med mange alternativer)

53 Håndbok V712 Konsekvensanalyser Samfunnsøkonomisk analyse James Odeck og Anne Kjerkreit

54 Håndbok V712 Konsekvensanalyser Samfunnsøkonomiske analyser/nka Agenda: Hovedprinsipp i samfunnsøkonomiske analyser begrepsavklaringer Nytte-kostnadsanalyser; hva beregnes og hvordan? endringer i ny håndbok

55 Tre relaterte begreper: I. Konsekvensanalyser II. Samfunnsøkonomiske analyser III. Nytte-kostnadsanalyser 4

56 (I) Konsekvensanalyse Er en systematisk synliggjøring av all virkninger av betydning som vil finne sted dersom et tiltak gjennomføres Slik virkninger kan være: Verdsatt i kroner slik som anleggskostnader, tid, ulykker Kvantifiserbare virkninger men som ikke er mulig å verdsette i kroner; for eks. naturmiljø, friluftsliv Fordelingsmessige virkninger som er av politisk interesse Poenget med konsekvensanalyser er at alle sider ved tiltaket skal synliggjøres på en systematisk måte 5

57 (II) Samfunnsøkonomiskanalyse Er en systematisk vurdering av alle ulemper og fordeler som et tiltak vil føre til i netto for samfunnet uavhengig om slike fordeler og ulemper kan verdsettes i kroner Hvorfor uavhengig om verdsetting i kroner? Fordi det er virkninger som kan ha økonomisk konsekvenser for samfunnet; selv om de ikke kan verdsettes i kroner i dag 6

58 (III) Nytte-kostnadsanalyse? Er en systematisk vurdering av alle relevante fordeler og ulemper målt i kroner som et tiltak vil føre til i netto for samfunnet. Dersom det var mulig å verdsette alt i penger ville samfunnsøkonomisk analyse være lik nytte/kostnadsanalyse fordi: Fordeler og ulemper betegnes: Nytte dersom disse er positive for samfunnet Kostnader dersom disse er negative for samfunnet 7

59 Hva har disse analysene til felles? Systematisk vurdering av alle relevante fordeler og ulemper som et tiltak vil føre til for samfunnet: - Gjøre beslutningsgrunnlaget bedre, ensartet og systematisk - informere beslutningstakere og alle berørte parter om hva som vil skje dersom tiltaket realiseres. - grunnlag for å prioritere mellom konkurrerende tiltak vurdere om det vil lønne seg for samfunnet å realisere tiltaket. 8

60 Analysenes hovedgrep Kursrekka

61 Sammenligningsgrunnlaget For å vurdere samfunnsøkonomisk lønnsomhet må situasjonen med tiltaket sammenlignes med situasjonen uten tiltaket. Situasjonen uten tiltaket kalles referansealternativet. Referansealternativet: Tar utgangspunkt i dagens situasjon Inkluderer vedlikeholdskostnader, Nødvendige reinvesteringer/oppgraderinger Vedtatte tiltak som er i gang/har fått bevilgning Noen størrelser som inngår: Tilbud på veg og andre transportmidler med tilhørende kostnader Befolknings- og inntektsutvikling Evt. endringer i lokalisering av næringsområder, kjøpesentere etc.

62 Nærmere om nytte/kostnadsanalyse Systematisk vurdering av alle relevante fordeler og ulemper målt i kroner som et tiltak vil føre til i netto for samfunnet Resultater oppsummeres i en nettonytteberegning (NN) Nytte kostnader(nn) > 0 prosjektet er lønnsomt < 0 prosjektet er ulønnsomt 11

63 Hovedgrep; hva beregnes/vurderes? Nytte-kostnadsanalyse Prissatte virkninger: - Trafikant/transportbrukernytte o o o Tids- og kjørekostnader Helsevirkning av g/s trafikk Utrygghetskostnader g/s trafikk o Andre utgifter Operatører o o Inntekter Utgifter o Overføringer Budsjettvirkning for det offentlige o o o Investeringskostnader Drift- og vedlikeholdskostnader Skatteinntekter o Overføringer Samfunnet for øvrig o o Ulykkeskostnader, Restverdi Miljøkostnader, Skattekostnad Ikke -prissatte virkninger Landskapskarakter Friluftsliv, by- og bygdeliv Naturmangfold Kulturarv Naturresurser

64 Et lite fiktivt eksempel : En ingeniør har gjennomført en nytte-kostnadsanalyse av å bygge supersykkelveg som er to felt og adskilt fra biltrafikken. Hun har kommet til følgende resultater: Virkninger i mill. kr. Dagens situasjons Super sykkelveg Differanse Ulykkeskostnader Tidskostnader Utrygghetskostnader Helse kostnader Luftforuresningskostnader Drifts- og vedlikeholdskostnader Investeringskostnader Sum NN=

65 NKA: Hvordan kan vi måle nytte av et tiltak? Måling av individenes nytte av et tiltak gjøres med utgangspunkt i økonomisk velferdsteori der følgende begreper står sentralt: I. Betalingsvillighet II. Konsumentoverskudd 14

66 (I) Betalingsvillighet Pris Etterspørselskurve (etterspørsel etter reiser) Hvor mye trafikanter er villig til å betale for reisen. Kalles betalingsvillighet Reiser 15

67 (II) Konsumentoverskudd GK Konsumentoverskudd: Overskuddet konsumentene sitter igjen med etter å ha betalt prisen GK 0 for mengde T 0 GK 0 Billettprisen Tidskostnad (reise) Ventetidskostnad T 0 Personreiser

68 Endring i konsumentoverskudd Komplekse prosjekt Generaliserte kostnader G 0 A A = konsumentoverskudd før tiltaket A+B+C = konsumentoverskudd etter tiltaket B+C = endring i konsumentoverskudd G 1 B X 0 C X 1 Elastisk etterspørselskurve Reiseetterspørsel (trafikkmengde) Kvaliteten på transportanalyser betyr alt for kvaliteten på den samfunnsøkonomiske analysen

69 Et eksempel: Det vurderes bygd et kollektivfelt fra Værnes til Trondheim. Forsker Frøyen har kommet fram til at tiltaket vil redusere tidskostnader for trafikanter fra 50 til 35 kroner og trafikken vil øke fra 1000 til 1500 reisende pr dag. Investeringskostnader på prosjektet er 60 millioner. i. Beregn endringen konsumentoverskuddet som følger av dette ii. Gi en tolking av resultat iii. Beregn netto nytte 18

70 Løsning på eksemplet: Virkning av redusert tidskostnader på konsumentoverskuddet GK Billettprisen (i) Endring: (0.5)(50-35)( ) = kr pr dag; eller = 1850*365 = pr år (ii) Tolkning: Tiltaket vil føre til Økning i nytte(konsumentoversk.) på om lag 6,8 mill. kr pr år (ii) Nettonytte: 6,8 60 = Reisende pr dag 19

71 NKA: Hvordan sammenstille nytte og kostnader som oppstår på ulike tidspunkter? Levetid (funksjonell) er satt til 40 år for vegprosjekter. Analyseperioden for infrastruktur er normert til 40 år regnet fra åpningsåret Vi trenger en metode for å sammenlikne og summere nytter og kostnader som påløper på forskjellige tidspunkter Den vanligste metoden er å omregne de årlige nytter og kostnader til verdien slik vi vurderer det i dag; nåverdimetoden

72 Nåverdimetode Et eksempel: Anta at vi har X kr. i dag. Plasserer vi dette i en bank der vi får en rente på r %, får vi X kr *(1+r) om ett år. Hva er X kr om ett år verdt for oss i dag? Avhenger av avkastningen en kunne fått Vi er ikke likegyldige til om vi får x kr i dag eller x kr om ett år. Det er en alternativ avkastning på pengene som vi tar høyde for! Svaret: X/ (1 + r) Beregning av nåverdi av fremtidig nytte og kostnader kalles neddiskontering og er svært sentralt i NKA!

73 Årlig nytte diskonteres - nåverdi 25,00 20,00 Årlig nytte Diskontert nytte (4%) b 19 = b ( 1+ r) 18,5 Mill. kr.pr. år 15,00 10,00 5,00 0, År

74 Eksempelet utvidet: Virkning av analyseperiode, neddiskontering og kalkulasjonsrente kollektivfelteksemplet GK (0.5)(50-35)( ) = kr pr dag; eller = 1850*365 = pr år Billettprisen Neddiskontert over 25 år: *14,83 = Nettonytte: 101-1,2*60 = 29 mill. kr Reisende pr dag 23

75 Hvordan er lønnsomhetskravet utformet? To sentrale lønnsomhetsbegreper 1. Nettonytte= neddiskontert (Nytte kostnader) Det er nettonytte som skal bedømme tiltakets lønnsomhet 2. Nettonytte pr budsjettkrone (NNB) Forteller hvor mye vi får igjen pr investeringer over det offentlig budsjett. Brukes til rangering av prosjekter. Eksempel: en NNB =0,8 betyr at for hver kroner som det offentlige investerer får vi en gevinst på 80% (80 øre ) 24

76 Når skal de forskjellige lønnsomhetskriteriene brukes? 1. Samfunnsøkonomisk lønnsomhet av et prosjekt bedømmes ut fra netto nytte. Prosjektet er lønnsomt når nettonytten er positiv. 2. Når det er ubegrenset med midler bør man investere i alle prosjekter som har positiv nettonytte. Det er ingen grunn til å rangere! 3. Når det er begrenset med midler skal prosjekter rangeres etter hvor mye prosjektet gir pr. investert krone over de begrensede midler (det offentlige busjett). Dette er nettonytte pr. krone investert over det offentlige budsjett; Netto nytte pr budsjett krone (NNB) 25

77 Verktøy Transportmodell og EFFEKT komplekse prosjekt elastisk etterspørsel Trafikknyttemodul Transportmodell transportmønster Endring i trafikantnytte Kollektivmodul Inntekter og kostnader for kollektivselskapet EFFEKT 6 Øvrige prissatte konsekvenser sammenstilling NKA

78 EFFEKT-utskrift Resultater TØI-kurset 12. april 2018

79 Hovedendringer I. Større fokus på presentasjon av usikkerhet II. Ny farts- og drivstoffmodell III. Metodikk for CO 2 -virkning av arealbeslag

80 Prissatte konsekvenser; endringer (I) Større fokus på presentasjon av usikkerhet Følsomhetsanalyser Anleggskostnad (+/- nøyaktighetskravet til kostnadsoverslaget, 10 %, 25 %, 40 %) TrafikkvekstÅrlig trafikkvekst Kombinasjon av anleggskostnad og trafikkvekst

81 Prissatte konsekvenser; endringer Eksempel: presentasjon av følsomhetsberegninger Netto nytte (NN og NNB) ved optimistisk/pessimistisk anslag på trafikkvekst- og anleggskostnader

82 Ved presentasjon av følsomhetsanalysen bør en kommentere: Hvordan påvirkes lønnsomheten ved endringer i forutsetningene? Hva som påvirker alternativenes lønnsomhet mest Om endringer i forutsetninger i disse faktorene påvirker rangering av alternativene

83 Presentasjon av nytte-kostnadsanalysen Presentasjonen tar utgangspunkt i EFFEKT-utskriftene. Konsekvenstema Alt A Alt B Trafikant- og transportbrukernytte Operatørnytte Budsjettvirkning Støy- og luftforurensning Klimagassutslipp Restverdi Skattekostnad Netto nytte (NN) Netto nytte per budsjettkrone (NNB) Tilleggsopplysninger: Internrente Anleggskostnad Oppgi også forklarende enheter; eks: Endring hardt skadde og drepte Endring tonn CO 2 Endring i reisetid mellom sentrale punkt

84 Prissatte konsekvenser; endringer (II) Ny farts-og drivstoffmodell m framtidig bilpark Bedre beregning av drivstofforbruk og utslipp

85 (III) CO 2 -virkning av tiltakene; metodeutvikling CO 2 -virkning av: Transport Drift- og vedlikehold Bygging Beslag av areal (skog, jordbruksareal og myr) Grov metode som tar utgangspunkt i arealbeslag av ulike naturtyper.

86 NB! Skog inngår ikke lengre i det ikke-prissatte temaet «naturressurser». CO2 virkning av forbruk av skogsareal inngår som prissatt konsekvens. Erstatning til grunneier ligger inne i investeringskostnad Virkninger av skog på friluftsliv, landskapsbilde og naturmangfold vurderes som ikke-prissatt konsekvens.

87 Håndbok V712 Konsekvensanalyser Landskapsbilde Synnøve Kløve-Graue Tone Høyland Stople Sette gjerne inne et egnet foto i tillegg Nærøydalen Foto: Synnøve Kløve-Graue, Statens vegvesen

88 Håndbok V712 Konsekvensanalyser TEMA: Landskapsbilde, kap.6.4 Agenda: Gjennomgå metode for konsekvensanalyse av temaet Fokusere på endringer i ny håndbok Gi noen eksempler på bruk av metoden Den generelle metode for analyse av ikkeprissatte tema (kap. 6.2) ble gjennomgått i eget Skype-kurs (den 19.10) og forutsettes kjent

89 Kurs i V712 Fagtema landskapsbilde Fagtema landskapsbilde, kap.6.4 Fagtemanavnet er det samme som før Definisjonen er «strammet opp»: Landskapsbilde er her et uttrykk for landskapets romlige -og visuelle egenskaper med naturlige og menneskeskapte komponenter og elementer, som særpreger et geografisk område. Det romlige og visuelle omhandler hvordan landskapet oppleves som fysisk form Presisering: Reiseopplevelse er tatt ut av ikke-prissatte Skal dermed ikke utredes her Er flyttet til kapittel 9 Eventuelle tilleggsanalyser 9.4 Reiseopplevelse

90 Kurs i V712 Fagtema landskapsbilde Fagtema landskapsbilde, kap.6.4 Krav til kompetanse: Utredning av fagtema landskapsbilde utføres av fagpersoner med relevant kompetanse innen landskapsarkitektur eller arkitektur Foto: Rolf Søderstrøm, Statens vegvesen

91 Kurs i V712 Fagtema landskapsbilde Avgrensninger (6.1.1) De fem ikke-prissatte temaene representerer ulike sider ved det naturligeog menneskepåvirkete landskapet. Jf. Europeisk landskapskonvensjon (ELK) Landskapsbilde Friluftsliv/by- og bygdeliv Naturmangfold Kulturarv Naturressurser det romlige- og visuelle landskapet landskapet slik folk oppfatter og bruker det det økologiske landskapet det kulturhistoriske landskapet produksjonslandskapet Temaene utfyller hverandre og skal ikke overlappe

92 Kurs i V712 Fagtema landskapsbilde Avgrensninger (6.4.1) Landskapsøkologi Grensesnitt mot fagtema naturmangfold I denne håndboken omhandles landskapsdimensjonen i fagtema landskapsbilde, og den økologiske dimensjonen i fagtema naturmangfold Med landskapsdimensjon menes: Romlige og visuelle strukturer i landskapet kan utgjøre viktige (større) sammenhenger, som linjer, korridorer og mosaikk. De kan være (særlig) sårbare for fragmentering, eller for dannelse av nye barrierer ved tiltak

93 Kurs i V712 Fagtema landskapsbilde Overordna mål og føringer (6.4.2) Naturmangfoldloven 3 i) definerer naturmangfold som: «biologisk mangfold, landskapsmessig mangfold og geologisk mangfold, som ikke i det alt vesentlige er et resultat av menneskers påvirkning». Virkninger for landskapsmessig mangfold behandles under tema landskapsbilde Foto: Synnøve Kløve-Graue, Statens vegvesen

94 Kurs i V712 Fagtema landskapsbilde Overordna mål og føringer (6.4.2) NiN Landskap er et nasjonalt heldekkende kartleggingssystem /klassifiseringssystem Det svarer ut formålet med ivaretaking av landskapsmessig mangfold, som i Naturmangfoldloven er definert som «mangfoldet av landskapstyper» Artsdatabanken

95 Kurs i V712 Fagtema landskapsbilde Trinnvis metode (6.4.3) Hovedfokus i dag, særlig trinn

96 Kurs i V712 Fagtema landskapsbilde Kunnskapsinnhenting (6.4.4) Vurdering av tilstrekkelig kunnskap Under kunnskapsinnhenting er det gjort et par viktige grep 1. Gjennomgang av eksisterende kunnskap (Vedlegg 2) 2. Hente ut datasett fra NiN Landskap 3. Befaring av utredningsområdet 4. Utarbeide kart hvor det skisseres en grovinndeling i delområder innen utredningsområdet med utgangspunkt i aktuelle landskapstyper

97 Kurs i V712 Fagtema landskapsbilde NiN Landskap Dekker hele Norges territorium Jf. ELKs Artikkel 6C.1.a.i. Detaljeringsnivå tilpasset målestokk 1: Felles heldekkende utgangspunkt for ulike analyser Øker etterprøvbarheten av en analyse Illustrasjon: NiN Landskap, Artsdatabanken

98 Kurs i V712 Fagtema landskapsbilde NiN Landskap Artsdatabanken har ansvaret Ferdigstille NiN Landskap som system, og gjøre geografiske data tilgjengelig: Nettside med beskrivelse Innsynsløsning Karttjenester/Nedlasting av datasett En testversjon er snart klar Opplæring/kursing Illustrasjon: NiN Landskap, Artsdatabanken

99 Kurs i V712 Fagtema landskapsbilde NiN Landskap Fem hovedtyper: Kystslette Dallandskap i innlandet Slettelandskap i innlandet Ås-og fjellandskap Fjordlandskap I tillegg kommer marine hovedtyper Tilhørende landskapsgradienter brukes for å komme fram til hver landskapstype (grunntype) Illustrasjon: NiN Landskap, Artsdatabanken

100 Kurs i V712 Fagtema landskapsbilde NiN Landskap Hver landskapstype har en unik kode (tallrekke): I Fjordlandskap vil kode 4131 bety: 4: Fjordlandskap med høyt relieff 1: Lav andel av myr og våtmark 3: Med tettsted/tettstedsbebyggelse 1: Lavt jordbrukspreg I alt 283 landskapstyper, og drøyt landskapsområder fordelt på disse Illustrasjon: NiN Landskap, Artsdatabanken

101 Kurs i V712 Fagtema landskapsbilde Registreringskategorier (6.4.4) I forrige V712 : Fire registreringskategorier Naturområder, naturpregede områder, spredtbygde områder og urbane områder Med tilhørende beskrivelse I ny V712: Ni registreringskategorier Romlige og visuelle egenskaper, med naturlige og menneskeskapte komponenter og elementer Med tilhørende omtale og betydning

102 Kurs i V712 Fagtema landskapsbilde Registreringskategorier

103 Kurs i V712 Fagtema landskapsbilde Fastsetting av landskapsbildets karakter (6.4.4) Grovinndeling av delområder med utgangspunkt i landskapstyper Deretter bruke kategoriene for å fastsette landskapsbildets karakter i et skissert delområde Vektlegge de registreringskategorier som har størst betydning Avgrensning av delområdet/mot tilgrensende delområder justeres underveis Det endelige enhetlige delområdet framkommer når landskapsbildets karakter er fastsatt Et delområde er et enhetlig område som skiller seg fra tilgrensende delområder

104 Kurs i V712 Fagtema landskapsbilde Fastsetting av landskapsbildets karakter (6.4.4)

105 Kurs i V712 Fagtema landskapsbilde

106 Foto: Guri Pedersen Skei, Statens vegvesen

107 Kurs i V712 Fagtema landskapsbilde

108

109 Kurs i V712 Fagtema landskapsbilde

110 Kurs i V712 Fagtema landskapsbilde Fastsetting av landskapsbildets karakter (6.4.4) Arnadalen Foto: Synnøve Kløve-Graue, Statens vegvesen

111 Kurs i V712 Fagtema landskapsbilde Fastsetting av landskapsbildets karakter (6.4.4) Vurdering av delområde 1 Arnadalen Kategorier Topografiske hovedformer Romlige egenskaper Omtale Elvedal som inngår i Bergensbuene, utgjør et småskala landskap Langsmalt dalrom der Storelva markerer dalbunn og lengderetning Betydning for landskapsbildets karakter Avgjørende Svært viktig Naturskapte visuelle egenskaper Relativt slake dalsider som går videre oppover mot høyereliggende fjellparti Mindre viktig Naturskapte nøkkelelementer Vegetasjon Arealbruk Elvestrengen er ikke særlig framtredende Dalsidene og areal som ikke er bebygd, har blandingsskog preget av gjengroing Preget av industri og boligfelt, dagens fv 580 følger dalsiden i vest Mindre viktig Mindre viktig Avgjørende Byform og arkitektur Ikke preg av bystruktur Uvesentlig Menneskeskapte visuelle egenskaper Preget av gradvis utbygging, blandet arealbruk Viktig Menneskeskapte nøkkelelementer Ingen Uvesentlig Fastsatt karakter for landskapsbildet Det er den definerte landskapsformen, sammen med svake visuelle sammenhenger som preger området. Arealbruken er preget av en blanding av næringsbygg og boligbebyggelse, samt dagens fv

112 Kurs i V712 Fagtema landskapsbilde Fastsetting av landskapsbildets karakter (6.4.4)

113 Kurs i V712 Fagtema landskapsbilde Vurdering av verdi (6.4.5) Landskapsbildets karakter legges til grunn ved verdisetting Femdelt verdiskala

114 Verditabell (6.4.5) Verdigradering vannrett Åtte aspekter loddrett Fastsatt karakter for landskapsbildet Det er den definerte landskapsformen, sammen med svake visuelle sammenhenger som preger området. Arealbruken er preget av en blanding av næringsbygg og boligbebyggelse, samt dagens fv

115 Kurs i V712 Fagtema landskapsbilde Vurdering av verdi (6.4.5) Nærøydalen Foto: Synnøve Kløve-Graue, Statens vegvesen

116

117 Kurs i V712 Fagtema landskapsbilde Tiltakets påvirkning (6.4.6) Femdelt skala Hele trinn brukes Hvordan vil tiltaket endre landskapsbildet Flere påvirkningsfaktorer vurderes for å gradere påvirkning

118 Påvirkningsmatrise Grad av påvirkning loddrett Fem påvirkningsfaktorer vannrett

119 Kurs i V712 Fagtema landskapsbilde Fastsetting av landskapsbildets karakter (6.4.4) Arnadalen Foto: Synnøve Kløve-Graue, Statens vegvesen

120 Kurs i V712 Fagtema landskapsbilde Tiltakets påvirkning (6.4.6) Illustrasjon: E16 og Vossebanen, Statens vegvesen

121 Påvirkningsmatrise

122 Kurs i V712 Fagtema landskapsbilde Tiltakets påvirkning (6.4.6) Fastsatt påvirkningsgrad begrunnes i en kort og konsis tekst Bruke illustrasjoner/visualisering Illustrasjon: E16 og Vossebanen, Statens vegvesen

123 Kurs i V712 Fagtema landskapsbilde Konsekvens for delområder (6.4.7) Konsekvensvifte: verdi + påvirkning=konsekvens Endringer og prinsipp i viften gjennomgått kurs for kap

124 Kurs i V712 Fagtema landskapsbilde Konsekvens av alternativer Trinn 2 (6.4.8) Kap omtaler konsekvens for alternativer Konsekvensgraden for de aktuelle delområder er utgangspunktet (tab. 6.4) Vurdering av samlet konsekvensgrad for det enkelte alternativ (skala i tab.6.5) Avveining mellom alternativ Grad av synlighet Visuelle brudd i større landskapsøkologiske sammenhenger Vurdering og rangering begrunnes skriftlig Illustrasjoner/Visualisering

125 Kurs i V712 Fagtema landskapsbilde Forebygge skadevirkninger (6.4.9) Skadereduserende tiltak deles i to (6.1.4): Gruppe 1: Skadereduserende tiltak som inngår i prosjektets kostnadsoverslag og som er en del av utredningsgrunnlaget Gruppe 2: Skadereduserende tiltak som kan bidra til å minimere/redusere/forbedre negative virkninger Aktuelle tiltak beskrives: Kryssutforming, utforming av konstruksjoner, terrengforming, bruk av vegetasjon Illustrasjoner /Visualisering Formingsveileder

126 Kurs i V712 Fagtema landskapsbilde Formingsveileder (6.4.9) Illustrasjon: Sotrasambandet, Statens vegveseni, Staten vegvesen