Kap 3.6 Tidlige analyser av ikke-prissatte temaer Kap 6.3 Forenklet metode - ikke-prissatte tema

Transkript

1 Håndbok V712 Konsekvensanalyser Kap 3.6 Tidlige analyser av ikke-prissatte temaer Kap 6.3 Forenklet metode - ikke-prissatte tema Ingvill Hoftun Ingvill.hoftun@vegvesen.no Trond Aalstad trond.aalstad@vegvesen.no

2 Håndbok V712 Ikke-prissatte Kapittel 3.6 Tidlig analyser Kapittel 6.3 Forenklet metode (konseptvalgutredninger) Hva skal vi snakke om: 1. Kort innledning om ikke-prissatte temaer og forskjellen på kap 3.6 og Ny metode for vurdering av konflikt: Ny oppdatert metode for verdi og sårbarhetsanalyse Ny metode for vurdering av konseptvalgutredninger mm

3 Ikkeprissatte virkninger Prissatte virkninger Aktør Tema som utredes Operatører Trafikanter og transportbrukere Budsjettvirkninger for det offentlige Samfunnet for øvrig Miljø Tids- og kjøretøykostnader Direkteutgifter Helsevirkninger av g/s-trafikk Nytte av nyskapt trafikk Utrygghetskostnader g/s trafikk Ulempekostnader ferje/vegstengning Inntekter Utgifter Overføringer Investeringskostnader Drift- og vedlikeholdskostnader Skatteinntekter Overføringer Ulykkeskostnader Restverdi Skattekostnad Støy og luftforurensing Klimagassutslipp Landskapsbilde Friluftsliv/by- og bygdeliv Naturmangfold Kulturarv Naturressurser

4 De fem ikke-prissatte temaene Temaene representerer ulike aspekter ved det naturlige og menneskepåvirkete landskapet. Jf. Europeiske landskapskonvensjonen Landskapsbilde Friluftsliv/by- og bygdeliv Naturmangfold Kulturarv Naturressurser det romlige og visuelle landskapet landskapet slik folk oppfatter og bruker det det økologiske landskapet det kulturhistoriske landskapet produksjonslandskapet Temaene utfyller hverandre og skal ikke overlappe. Opprydning mellom ikke-prissatte og prissatte temaer.

5 Skype-kurs i håndbok V712 Forskjellen på kap 3.6 og kap 6.3 Planprogram Kap 3. 6 Tidlige analyser Inngår i forberedende arbeider til Planprogrammet Kap 6. 3 Metode for konseptvalgutredninger Metode for en vurdering av konflikter på et overordnet nivå NB. Dette er ikke en konsekvensanalyse

6 Usikkerhet Usikkerhet knyttet til tiltaket Usikkerhet knyttet til datagrunnlaget Beslutningsrelevant usikkerhet skal synliggjøres det ikke mulig å analysere konsekvensene for ikkeprissatte temaer i de tilfelle der tiltaket ikke er tilstrekkelig detaljert

7 Kapittel 3.6 Steds og landskapsanalyser

8 Håndbok V712 Kapittel 3.6 Den europeiske landskapskonvensjonen Den europeiske landskapskonvensjonen forplikter nasjonale myndigheter til å: etterspørre landskapshensyn i omgivelsene sine engasjere seg for å ta vare på landskapskvaliteter innarbeider landskapshensyn i planlegging og forvaltning Artikkel 5c. Hver part forplikter seg til, med aktiv medvirkning fra interesserte parter å bedre kunnskapene om sine landskap gjennom kartlegging og analyse av landskapenes karakter Foreta en vurdering av landskap som er blitt kartlagt på denne måten, der det tas hensyn til den særlige verdi interesserte parter og den berørte befolkningen tillegger dem

9 Håndbok V712 Konsekvensanalyser Kap 3.6 Steds og landskapsanalyser Det finnes flere typer steds- og landskapsanalyser. De fleste analysene er beregnet på arbeid med kommuneplaner i et større område og har fokus på utviklingspotensial og lokal medvirkning. Gjennomføringen er relativt ressurskrevende. Noen av de sentral analysene er. Riksantikvarens DIVE-analyse kan være aktuelt å benytte i tettbygde områder, såkalte NB-områder. Omhandler hovedsakelig fagtema Kulturarv. Bylivsanalyser/undersøkelser. Fokus på sosiokulturelle forhold. Integrert landskapskarakteranalyse (ILKA) Omhandler temaene Landskapsbilde, Naturmangfold og Kulturarv. Verdi og sårbarhetsanalyse er utarbeidet av Statens vegvesen for å frembringe kunnskap om landskapet/miljøet i forbindelse med alternativsøk og siling av vegtiltak. Omhandler alle de fem fagtemaene.

10 Kap 3.6 Steds og landskapsanalyser Verdi og sårbarhetsanalyse Analyser i tidlig fase før alternativene er utarbeidet Steds og landskapsanalyser kan bidra til å: utvikle alternativer som i større grad ivaretar omgivelsene/ landskapet legge veglinjer og kryssområder (tiltak) utenom de mest konfliktfylte områdene innarbeide skadereduserende tiltak som integrert del av kostnadsanslaget utarbeide et planprogram der utredningen er tilpasset den aktuelle planen og på den måten ikke er for omfangsrikt

11 Kap 3.6 Steds og landskapsanalyser Verdi og sårbarhetsanalyse innledende arbeid Vanligvis bør det gjøres en verdi og sårbarhetsanalyse for alle de fem fagtemaene, evt et relevant utvalg Analysen bør gjøres av fagpersoner som bl.a er bistand til å kunne vurdere de ulike kildetypenes validitet og å identifisere verdifulle områder som ikke er registrert i databasene Felles befaring i det aktuelle området anbefales innledningsvis Avgrensing av undersøkelsesområdet og kjennskap til type tiltak som planlegges er en forutsetning

12 Kap 3.6 Steds og landskapsanalyser Verdi og sårbarhetsanalyse Følgende prosess anbefales for hvert fagtema: 1. Gjennomgang av kildemateriale og databaser 2. Identifisering av delområder (i dagsoner) med middelssvært stor verdi 3. Utarbeidelse av verdikart 4. Vurdering av delområdenes sårbarhet 5. Vurdere delområdenes konfliktnivå og utarbeide konfliktkart Deretter utarbeides det et felles konfliktkart for alle temaene samlet. Kartet og faglige vurderinger danner utgangspunkt for å tegne og/eller optimalisere alternative veglinjer

13 Kap 3.6 Steds og landskapsanalyser Verdi og sårbarhetsanalyse - Verdivurdering og sårbarhet Identifisering av verdifulle delområder (ikke heldekkende) Forenklet verdivurdering av delområdene (kriteriene i kapittel kan brukes som sjekkliste) Utarbeidelse av verdikart Delområdenes sårbarheten vurderes med bakgrunn hvordan tiltaket er definert, Beskrives i tekst Relevante skadereduserende tiltak beskrives

14 Kap 3.6 Steds og landskapsanalyser Verdi og sårbarhetsanalyse - Konfliktvurdering Konfliktkart for hvert fagområde utarbeides De ulike konfliktkartene legges oppå hverandre og danner slik et felles konfliktkart

15 Eksempel på vurdering av konflikt - Landskapsbilde (Ringveg Øst- Bergen)

16 Eksempel på konfliktkart (Ringveg Øst- Bergen) kart

17 Eksempel på konfliktkart (Ringveg Øst- Bergen)

18 Kap 3.6 Steds og landskapsanalyser Verdi og sårbarhetsanalyse en oppsummering Verdi og sårbarhetsanalyse kan brukes som grunnlag for å: Søke etter alternativer der hensynet til miljøet er en premiss Sile ut alternativer med stor miljøkonflikt Optimalisere alternativene ved å utarbeide alternativer der hensynet til verdifulle delområder er ivaretatt Innarbeide skadereduserende tiltak som del av det alternativet som skal utredes Utrede færre og mer gjennomtenkte alternativer Færre konflikter og innsigelser Gjenbruke av registreringsdata i påfølgende i konsekvensanalyse

19 Kapittel 6.3 Forenklet metode

20 Kapittel 6.3 Forenklet metode Hva er nytt i den nye versjonen Når bruker vi metoden i kap 6.3 Hvordan er metoden bygd opp Eksempel KVU Lofoten, konseptvalgutredning ferdig, grunnlag for metodikken. KVU Hadsel, under arbeid, kryssing av Hadselfjorden mellom Vesterålen og Lofoten

21 Hva er nytt i den nye versjonen av V712 - Det skisseres en egen metode for utredning av ikke prissatte konsekvenser tilpasset overordnet nivå med utgangspunkt i deler av metodikken for konsekvensanalyser. - Metoden er lagt til kapitel 6 Ikke prissatte konsekvenser og ikke til kapitel 3 Forberedende arbeider. Dette gir et signal om en metode på overordnet nivå som henger sammen med hvordan en gjør KU på vanlig måte (kap 6). - Metoden er testet ut på KVU og utformet på bakgrunn av konkret bestilling i KVU for E10 Lofoten.

22 En konsekvensutredning er knyttet til krav i plan- og bygningsloven ( 14) og tilhørende forskrift om konsekvensutredninger (KU-forskrifta) og V712 er i all hovedsak rettet mot dette. KVU og andre utredninger i tidlig fase er ikke hjemlet i plan- og bygningsloven. Dette utløser et behov for en ensartet metode, eller hvertfall noen retningslinjer for hvordan utrede ikke-prissatte tema på overordnet nivå. Metoden i kap 6.3 er et forsøk på å få tydeligere fram mulige virkninger for de ikke prissatte konsekvensene slik at beslutning om valg av konsept også gjenspeiler disse verdiene. Tidligere har de ikke prissatte konsekvensene i liten grad fått fokus.

23 Når bruker vi metoden i 6.3 Metoden er ment for overordnede analyser hvor tiltaket ikke er tydelig definert men det geografiske handlingsrommet er kjent. Metoden er egnet på strategiske planer/utredninger som eksempelvis konseptvalgutredninger (KVU) og da fortinnsvis på strekningsnivå. Det er viktig å understreke at dette ikke er ei konsekvensutredning. Normalt vil tiltaket utløse KU når planarbeid etter PBL starter opp, eller i alle tilfeller utredes på et mer detaljert nivå. Et annet moment å huske på er at utredninger utenom PBL ikke har krav til medvirkning slik PBL har.

24 KVU i Kvalitetssystemet (SVV)

25 Hvordan er metoden bygd opp Metoden ligner KU-metoden generelt når det gjelder verdi bare med en grovere verdiskala. Den store forskjellen at tiltaket ikke er tilstrekkelig kjent og at det derfor ikke kan settes grad av påvirkning. Uten fastsetting av grad av påvirkning får en heller ikke konsekvens. I stedet gjøres følgende per tema (delområdebetraktning): Verdivurdering vurdering av konfliktpotensial Verdivurdering

26 Verdi Delområdevurdering per tema Konfliktkart per tema Konfliktkart samlet Samletabell og tekst Fordi vurdering av konfliktpotensiale krever innsikt i sårbarhet ulike verdier har for ulike typer tiltak er det et krav at det er fagfolk innenfor det enkelte tema som gjør utredningen. Det må videre bli en skjønnsmessig vurdering ut fra hvor sannsynlig omfanget av et tiltak er og dette må være kalibrert mellom de ulike utrederne/temaene. Det lages temarapporter og «konfliktkart» per tema og disse kartene legges over hverandre slik at det samlet går fram hvor konfliktene potensielt er størst. Det foreslås at det brukes skravur med ulik retning for hvert tema. Poenget er at ett kart lett skal gi indikasjon på hvor det er mest og minst konflikt. Dersom et konsept kan få positiv effekt skal det omtales. Temarapporter og kart brukes som grunnlag for å fylle ut en tabell over konfliktpotensial per konsept/løsningsalternativ med tilhørende tilrådning.

27 Delområdevurdering Konseptvurdering og rangering Stort/middels/noe fargekode

28 Verdikartkartlegging for hvert IP-tema Konfliktpotensialekart for hvert IP-alternativ Tegneregler Skrå skravur Landskapsbilde Landskapskarakter Friluftsliv/ By- og bygdeliv Naturmangfold Friluftsliv/ Byliv Naturmangfold Overlay for alle IPtema Samlet kart med konfliktpotensiale og konsepter Sammenstilling i tabell Kulturarv Kulturarv Naturressurser Naturressurser Optimalisering av konsepter Konseptsøk/trasesøk

29

30 14. mars 2014

31 Sammenstilling tabeller

32 KVU Hadsel Datagrunnlag: Naturbase Rødlista arter og rødlista naturtyper fra artsdatabanken Nordlandsatlas (med UO-arter) Anadrome vassdrag Verna vassdrag Elvemuslingbasen Geologiske og kvartærgeologiske verneverdige områder Større myrområde/myrkompleks da disse er lite kartlagt og har viktige økologiske funksjoner. All myr er definert som nær truet (NT) i Norsk Rødliste for naturtyper Konsekvensutredning naturmiljø fv. 888 kryssing av Morfjorden (Miljøfaglig Utredning, 2010).

33 Verdivurdering delområde Sanden Verdivurdering Området ved Sommarhus og Øyra har store naturkvaliteter. Det er sanddynesystem med geomorfologiske og botaniske interesser, samt at hele området er viktig for fugl og da spesielt våtmarksfugl/vadefugl. Det er registret svarthalespove her, en prioritert art som har særlig vern gjennom egen forskrift om prioriterte arter. I tillegg til Morfjorden naturreservat er deler av området kartlagt som naturtype sanddyne, deler av dette med høgeste verdi i naturbase svært viktig. Flatmyran er ei stor myr, og sannsynligvis fattig, nedbørsmyr. Men alle større myrsystem har viktige økologiske funksjoner for vannhusholdning og for flere arter knyttet til myrsystem. All myr av slik størrelse vurderes som nær truet som naturtype. Selve Morfjorden er en markant terskelfjord og registrert som naturtype sterke tidevannsstrømmer med naturbaseverdi viktig. Slike lokaliteter er viktig som næringssøkområde for mange arter av fugl. Samlet vurdering Høy verdi.

34 Eksempel konfliktpotensial, delområde Sanden Vurdering av konfliktpotensial Det er store naturkvaliteter i hele området med naturkvaliteter som er sårbare for inngrep og økt forstyrrelse. Sanddyner er utsatt for erosjon og selv små inngrep kan få stor virkning på sikt. Trua arter som svarthalespove og andre vadere er sårbare for forstyrrelser. Myr kan bli drenert og omfang/skade avhenger av tiltakets beliggenhet og størrelse samt myrdybde. Samlet vurdering Høy verdi, mange naturverdier som er sårbare for inngrep Stort konfliktpotensial.

35 Tema naturmangfold

36 KVU Hadsel pågående prosjekt Har laget delrapporter per IP-tema, og samlerapport. I ettertid fellesbefaring med prosjektgruppa. Drøfter muligheter innenfor beskrevne konsept. Prøvde å se landskapsmetoden fra Sverige (Integrert landskapsanalyse ) som test, men den var ikke godt egnet etter vårt syn. Vi har brukt den som sjekkliste ved befaring og drøfting.

37 Oppsummering Ny metode i V712 er egnet på strekningsrelatert KVU. Helt sentralt at det er fagfolk som gjør delutredningene og sitter i prosjektgruppa. Kartlegging av verdier gjøres i et tilstrekkelig stort område slik at disse kan ligge til grunn ved konseptsøk og endring av konsepter. Befaring er ønskelig men ikke nødvendig for gjennomføring av metoden. Framstilling på ett kart kan være krevende, men skravur med ulike vinkler på tema gir et greit inntrykk av hvor potensielle konflikter kan hope seg opp. Kort tekst til forklaring av tabell med rangering er viktig. Husk at IPkapitlet i en KVU er kort. Svært viktig å beskrive usikkerhet og andre element som kan påvirke beslutning. Dokumenter grunnlaget i temarapporter som sys sammen til en rapport for IP-temaene.

38 Skype-kurs i håndbok V712 Spørsmål? Dersom vi ikke rekker å svare på alle spørsmål, vil et skriftlig svar bli sendt til spørsmålsstilleren i ettertid. mvh Trond Aalstad trond.aalstad@vegvesen.no Ingvill Hoftun Ingvill.hoftun@vegvesen.no Skypekurs i V712 vil bli lagt ut på