Metode for ikke-prissatte analyser

Transkript

1 Håndbok V712 Konsekvensanalyser Metode for ikke-prissatte analyser Ingvill Hoftun, Arne Heggland,

2 Håndbok V712 Kapittel 6.1 og 6.2 Metode for ikke-prissatte analyser Hva skal vi snakke om: Gjennomgå metoden for analyse av ikke-prissatte tema Si noe om de overordnete rammene for analysen og endringer i ny håndbok Egen forelesning om: De enkelte fagtemaene (kap ) Metode for analyser på KVU-nivå og i tidligfase (kap. 3.6 og 6.3) Sammenstilling prissatte og ikkeprissatte tema (kap. 7)

3 Håndbok V712 er omfattet av følgende overordnete føringer: Plan og bygningsloven/ku-forskriften Rundskriv R-109/14 fra Finansdep. om samfunnsøkonisk analyser Utredningsinstruksen Veileder fra DFØ (direktoratet for økonomistyring) KU-forskriften: Utdyper plan- og bygningslovens bestemmelser om planprogram, planbeskrivelse og konsekvensutredning Formålet med Forskriften er å sikre at hensynet til miljø og samfunn blir tatt i betraktning under forberedelsen av planer og tiltak, og når det tas stilling til om og på hvilke vilkår planer eller tiltak kan gjennomføres.

4 HOVEDGREPET i V712 PRISSATTE SAMMENSTILLING IKKE-PRISSATTE Eventuelle tilleggsanalyser Samfunnsøkonomisk analyse Vurdere måloppnåelse/ros ANBEFALING

5 Samfunnsøkonomisk analyse Systematisk vurdering av alle relevante fordeler og ulemper som et tiltak vil føre til i netto for samfunnet Et tiltak er til fordel for samfunnet dersom summen av de prissatte konsekvensene og de ikke-prissatte konsekvensene er større enn null: Beregnet Netto nytte P + Samlet vurdering IP > 0

6 Metode-grunnlaget Prissatte konsekvenser Ikke prissatte konsekvenser Enhetspris Antall = Nåverdi Verdi Påvirkning = Konsekvens Prissatte konsekvenser: Kvantitativ metode Verdiene beregnes etter en kvantitativ verdsettingsmetode Ikke-prissatte konsekvenser: Kvalitativ metode Verdiene vurderes etter en kvalitativ verdsettingsmetode

7 Aktør Tema som utredes Prissatte virkninger Ikkeprissatte virkninger Operatører Trafikanter og transportbrukere Budsjettvirkninger for det offentlige Samfunnet for øvrig Miljø Tids- og kjøretøykostnader Direkteutgifter Helsevirkninger av g/s-trafikk Nytte av nyskapt trafikk Utrygghetskostnader g/s trafikk Ulempekostnader ferje/vegstengning Inntekter Utgifter Overføringer Investeringskostnader Drift- og vedlikeholdskostnader Skatteinntekter Overføringer Ulykkeskostnader Restverdi Skattekostnad Støy og luftforurensing Klimagassutslipp Landskapsbilde Friluftsliv/by- og bygdeliv Naturmangfold Kulturarv Naturressurser

8 Den europeiske landskapskonvensjonen Landskapet er et område slik folk oppfatter det, hvis særpreg er et resultat av påvirkningen fra, og samspillet mellom, naturlige og/eller menneskelige faktorer Landskapet er et vesentlig element i folks omgivelser, et uttrykk for mangfoldet i vår felles kultur- og naturarv, og et fundament for vår identitet. Konvensjonen omfatter alle typer landskap, både det naturlige og det menneskepåvirkede: naturlandskap, kulturlandskap, by og bygdelandskapet, kyst- og fjellandskapet osv

9 Fremdeles fem miljøtema. Tydelig avgrensning Temaene representerer ulike aspekter ved det naturlige og menneskepåvirkete landskapet. Jf. Europeiske landskapskonvensjonen Landskapsbilde Friluftsliv/by- og bygdeliv Naturmangfold Kulturarv Naturressurser det romlige og visuelle landskapet landskapet slik folk oppfatter og bruker det det økologiske landskapet det kulturhistoriske landskapet produksjonslandskapet Temaene utfyller hverandre og skal ikke overlappe. Opprydning mellom ikke-prissatte og prissatte temaer.

10 Hva er riktig utredningsnivå? Saken skal være så godt opplyst form mulig før vedtak treffes (forvaltningsloven) Kravet til omfang og grundighet av utredning øker med omfang av tiltaket (utredningsinstruksen) Jo større sannsynlighet for skade, dess høyere krav til detaljer (naturmangfoldloven) KU-forskriften I KU-forskriften presiseres det at konsekvensutredningens innhold og omfang skal være tilpasset den aktuelle planen og være relevant for de beslutninger som skal treffes. Konsekvensutredningen skal ta utgangspunkt i tilgjengelig informasjon. Der det mangler viktig informasjon, skal ny informasjon innhentes. Utredninger og feltundersøkelser skal følge anerkjent metodikk og utføres av personer med relevant faglig kompetanse Samlede virkninger

11 Usikkerhet Usikkerhet knyttet til tiltaket Usikkerhet knyttet til datagrunnlaget Beslutningsrelevant usikkerhet synliggjøres Gode vurderinger må ikke svekkes av akademiske forbehold «Bedre omtrent riktig enn eksakt galt»

12 Forebygge skadevirkninger Unngå linjer i særlig konfliktfylte områder (viktig fokus i tidligfase) To typer skadereduserende tiltak: Skadereduserende tiltak som inngår i kostnadsoverslaget og dermed i utredningsgrunnlaget Inngår i konsekvensutredningen UNNGÅ BEGRENSE ISTANDSETTE (OM MULIG) KOMPENSERE Ytterligere skadereduserende tiltak Skal ikke inngå i konsekvensvurderingen Hvordan reduseres konsekvensgraden? Hva (grovt) koster det å gjennomføre tiltakene?

13 Metoden er utviklet for å vurdere hvilket alternativ som samlet sett er best for miljø og samfunn Åsen Alternativ 1 Gran Alternativ 2 Alternativ 3 Bellevue Ask

14 Ikke-prissatte: Pedagogisk inndeling i 3 trinn Trinn 1 Delområder/ lokalitetsnivå Inndeling i delområder Vurdering av verdi Vurdering av tiltakets påvirkning Konsekvens for delområdet Trinn 2 Hele linjer (alternativene) Sammenstilling av konsekvens for hvert alternativ Rangering av hvilke alternativer som er best og dårligst for fagtemaet Kap. 6.2 Trinn 3 Hele linjer flerfaglig Sammenstilling av konsekvens for ikkeprissatte temaer Rangering av hvilke alternativer som er best og dårligst for ikke-prissatte

15 «Trappa»

16 «Trinn 0»: Forberedende arbeider Befaring i planområdet Datainnsamling Innhenting av ny informasjon Kunnskap om alternativene Identifisere delområder i planog influensområde Kunnskapskilder til ikke-prissatte analyser er samlet i Vedlegg 2

17 Trinn 1; Verdiskalaen Utvidet til 5 trinn (unngå mellom-trinnene «liten/middels» osv) Alle tema har en detaljert verditabell Det er verdiene i sammenlikningsåret som legges til grunn

18 Trinn 1: Utarbeide verdikart Eksempel på verdikart med delområder på to nivåer; Verdisetting av enhetlige miljøer Verdisetting av større sammenhengende områder (predefinerte landskap/vilttrekk mm) Tegneregler

19 Trinn 1; Påvirkning Nytt navn på trinnene Forenklet behandling på positiv side Dokumentasjon/ begrunnelse viktig

20 Trinn 1 Vurdering av påvirkning Kunnskap om vegens utforming (vegstandard, krysstype, linjeføring etc.) Hvor i terrenget ligger linja?

21 Kjennskap til tiltaket (inkl. standard) er en forutsetning for å vurdere grad av påvirkning

22 MÅ EIKA FELLES?

23 Hvordan blir terreng (varig) påvirka under brokonstruksjonen?

24 Kurs KU ikke prissatte case Lokale vs. nasjonale forhold. Eks 1: nær-fri Hvordan vil brua se ut? Alternativ A Eksempel 1: Jordtap

25 Hvordan vil brua se ut? Alternativ B

26 Hvordan vil brua se ut? Nytt alternativ som utredes i reguleringsplan

27 Kap 6.2 Påvirkning, hva inngår? Direkte påvirkning av tiltaket Indirekte påvirkning Anleggsområde Deponiområde Avlastet vei Som målestokk for påvirkningen er det det ferdig etablerte anlegget som legges til grunn

28 Kap 6.2 Trinn 1: Påvirkning, veiledningstabell per tema NB: Tabellen er en veiledning for å havne i samme kategori, men påvirkningen i det enkelte tilfellet må vurderes ut fra kvalitet, omfang og type inngrep Eksempeltabell fra Friluftsliv/by- og bygdeliv

29 Trinn 1 Konsekvens for delområder

30 Trinn 1 Konsekvens for delområder Ny konsekvensmatrise matrise og veiledningstabell

31 Ikke-prissatte analyser, Trinn 2 Trinn 1 Delområder/ lokalitetsnivå Inndeling i delområder Vurdering av verdi Vurdering av tiltakets påvirkning Konsekvens for delområdet Trinn 2 Hele linjer (alternativene) Sammenstilling av konsekvens for hvert alternativ Rangering av hvilke alternativer som er best og dårligst for fagtemaet

32 Trinn 2: Konsekvenser for hver alternative linje NY skala, 8-delt. «Trafikklys-farger» Delområdekonsekvenser er utgangspunktet for vurderingen; Hvor store er den samlede skaden/forbedringen? Hvor stor del av strekning er med/uten konflikter? Skal noen delområder veie tyngre enn andre? Dokumentasjon/begrunnelse viktig!

33 Trinn 2 Konsekvenser for hvert alternativ

34 Trinn 2: Mer om Konsekvenser for hver alternative Linje Eksempel fra naturmangfold

35 Trinn 2: Mer om Konsekvenser for hver alternative Linje Eksempel fra naturmangfold

36 Trinn 2: Mer om Konsekvenser for hver alternative Linje Eksempel fra naturmangfold

37 Trinn 2: Mer om Konsekvenser for hver alternative Linje Eksempel fra naturmangfold

38 Trinn 2: Mer om Konsekvenser for hver alternative Linje Eksempel fra naturmangfold

39 Trinn 2: Mer om Konsekvenser for hver alternative Linje Eksempel fra naturmangfold

40 Trinn 3 Samlet konsekvens ikke-prissatte tema

41 Trinn 1+2 Kort oppsummering I trinn 1 har vi vurdert konsekvensen for hvert delområde I trinn 2 har vi sammenstilt konsekvensene for hvert delområde til en samlet konsekvens for hvert alternativ Både trinn 1 og 2 gjennomføres innenfor hvert enkelt fagtema

42 Trinn 3 Samlet konsekvensvurdering for ikkeprissatte tema 1. Sammenstille konsekvenser for alle ikke-prissatte temaer 2. Rangere hvilke alternativer som samlet er best og dårligst for ikke-prissatte tema 3. Dette grunnlaget brukes for å vurdere total samfunnsøkonomisk nytte (kap. 7 i V712)

43 Trinn 3 Første steg; visualisering v.h.a. konfliktkart

44 Trinn 3 Neste steg; vurdere samlet konsekvensgrad De enkelte temaenes vurderinger ligger til grunn; Hvor er det samlet størst konsekvenser? Hvor er det mange konflikter? Bruk «konfliktkartet» som hjelpemiddel for å styrke beslutningen. Hvor er det opphopning av konflikter? Skalaen er 8-delt med «trafikklysfarger» I kap. 6.2 er det gitt kriterier for konsekvensgradene Dokumentasjon/begrunnelse viktig!

45 Trinn 3: SAMLET KONSEKVENS alle IP-tema Skala vesentlig utvidet sammenliknet med tidligere utgaver av V712

46 Trinn 3 Eksempel, sammenstilling ikke-prissatte Etter alle tema er vurdert, kan totalen se slik ut: Det spriker i alle retninger!! Hvordan skal vi gi samlet vurdering og prioritering!! Hvilket tema «vinner»?

47 Trinn 3 Eksempel, samlet konsekvens ikke-prissatte Hvordan er balansen mellom plusser og minuser? Hvor mye overstyrer store negative konsekvensgrader? Lurt å starte med å plassere dårligste og beste alternativ. Hvilke er det? A best; ingen tema Hvorfor over gir middels ikke negativ plussene større utslag på samlet C verst; to tema på svært stor negativ vurdering??

48 Eksempel, samlet konsekvens ikke-prissatte

49 Eksempel, samlet konsekvens ikke-prissatte Flere alternativ kan havne i samme kategori. Kan likevel være viktige forskjeller. Rangering med forklaring er derfor viktig

50 Eksempel, samlet konsekvens ikke-prissatte

51 Eksempel, samlet konsekvens ikke-prissatte

52 Trinn 3 Oppsummering samlet vurdering alle IP tema Konsekvensvurdering i to trinn; Visualisering, «konfliktkart» Sammenstilling, «samlet konsekvensvurdering» Tekstlig beskrivelse med avveining Rangering: Det kan være lurt å begynne med å identifisere de beste og de dårligste alternativene (evt. gruppere hvis mange) Faglige avveininger; hvor mange tema i ulike konsekvenskategorier? Ved liten forskjell på alternativene, kan de rangeres likt (brukes helst i prosjekter med mange alternativer)

53 Spørsmål? Vi besvarer spørsmål sendt på e-post Spørsmål kan stilles direkte ved å sende melding på skype og skru på mikrofonen når vi sier navnet ditt. Dersom vi ikke rekker å svare på alle spørsmål, vil et skriftlig svar bli sendt til spørsmålsstilleren i ettertid. Mer komplekse problemstillinger vil bli tatt opp på heldagsseminar 6. desember. Påmelding via kursveven. Eksterne må melde seg på ved å sende epost til marie.haakensen@vegvesen.no