Hurum - gnr 36/1 - etablering av forsøksanlegg for produksjon av biodiesel - klage på dispensasjon

Transkript

1 Vår dato: Vår referanse: 2018/5190 Arkivnr.: Deres referanse: 2018/57 Saksbehandler: Oda Charlotte Sebusæter Hurum kommune Nordre Sætrevei 1 SÆTRE Innvalgstelefon: Hurum - gnr 36/1 - etablering av forsøksanlegg for produksjon av biodiesel - klage på dispensasjon VEDTAK Klagene tas ikke til følge. Fylkesmannen stadfester Hurum kommunes vedtak av 19. juni Fylkesmannens vedtak er endelig og kan ikke påklages, jf. forvaltningsloven 28 tredje ledd. Fylkesmannen viser til oversendelse mottatt 24. august Sakens bakgrunn Saken gjelder søknad fra Silva Green Fuel AS om dispensasjon fra kommuneplanens bestemmelse pkt. 1.1 om krav til utarbeidelse av detaljregulering, samt søknad om dispensasjon fra plan- og bygningsloven (pbl.) 1-8 om forbudet mot tiltak innenfor 100- metersbeltet langs sjøen, for å etablere et forsøksanlegg for produksjon av biodiesel på eiendommen gbnr. 36/1 på Tofte i Hurum kommune. Hoveddelen av demonstrasjonsanlegget skal etableres inne i den eksisterende lagerhallen. Det vil bli oppført to mindre tilbygg, et tankanlegg for lagring av biodrivstoff, en lukket fakkel og rørføringer mellom hallen og tankene. Hurum kommune godkjente søknaden i vedtak av 19. juni Det er kommet inn 5 klager på vedtaket, hvorav den ene klagen representerer 17 navngitte beboere på Tofte. Det vises til klagene i sin helhet. Hurum kommune har i oversendelsen til Fylkesmannen oppsummert klagene slik: «Yngve Røskestad [klage datert 9. juli 2018]: - Manglende medvirkning og åpenhet rundt hvilken type virksomhet som skal etableres nær boligområder på Tofte - Det er ønskelig med nye næringsbedrifter, men det er nødvendig å sikre at alle nødvendige hensyn og interesser blir ivaretatt, samt se kommende byggetiltak i en helhet Telefon sentralbord: Postadresse: Postboks 1604, 3007 Drammen Internett: Fax: Besøksadresse: Statens Hus, Grønland 32, Drammen Organisasjonsnr.: E-post: fmbupost@fylkesmannen.no

2 Side 2 av 11 - Statkraft uttalte på begge orienteringsmøtene 18. og 19. juni at de ønsker oppstart av et stort oljeraffineri så raskt de kan, og det påpekes at stedsplasseringen av dette er feil Svein Olsen pva. 17 navngitte beboere [klage datert 10. juli 2018]: - Én av to representanter fra Toftes fremtid ble ikke gitt anledning til å komme med innlegg i forkant av planutvalgets behandling av saken - Planutvalgets vedtak er basert på subjektiv synsing, ikke lovtolkning - Det er ønskelig med et variert næringsliv på industritomten, og annen næring enn omsøkte vil skape svært mange, varierte og gode arbeidsplasser - Dersom pilotprosjektet lykkes, vil det bli vanskelig å avvise en søknad/prosess for fullskala anlegg i fremtiden - Kravet om konsekvensanalyse er viktig, ikke minst hva gjelder luftutslipp. Statkrafts informasjon om potensiell forurensning er både ufullstendig og utilstrekkelig - Biodieselproduksjon vil raskt bli akterutseilt av en enorm utvikling på el-fronten - Et forsøksanlegg bør plasseres på et egnet sted, og ikke i et kystsamfunn og boligområde Håkon O. Friestad [klage datert 12. juli 2018]: - Har erfaring fra forskning innen organisk kjemi, både i offentlig og egen regi - Stiller spørsmål ved Silva Green Fuel AS sin rolle i planprosessen, og ved at tiltakets konsekvenser skal være tilstrekkelig belyst gjennom tiltakshavers brev av Det anføres at innholdet i brev av inneholder både halvsannheter, uvesentligheter og utelatelser av vesentlige fakta, og dette henvises til på flere punkter og stilles spørsmål ved Liv Bjerkmo/Marit Øyen [klage datert 23. juli 2018]: - Anføres å ha rettslig klageinteresse som beboere på Tofte i Skoledalen 34, og vil være direkte berørt av aktivitet på næringseiendommen - Viser til innholdet i rådmannens innstilling og til Fylkesmannens høringsuttalelse i saken - Tiltakshavers brev av med utfyllende opplysninger har ikke gitt tilstrekkelig trygghet for hvilke konsekvenser demonstrasjonsanlegget vil medføre for bomiljøet og helse. Den forenklede planprosessen har medført at man ikke er hørt med kritiske spørsmål eller fått vurdert tiltakshavers påstander - Kun en planprosess vil ivareta lovens prinsipper om åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning - Både kommuneplanen og Sødra Cell har uttrykt at det er ønskelig med mindre næringsvirksomheter og aktiviteter, og omsøkte virksomhet har en helt annen retning enn hva Toftes befolkning har som forventning - Vedlagt følger også brev av fra advokatfirmaet Hjort, hvor det fremkommer argumenter som bifalles av klagerne Anne Sofie Riseng [klage datert 23. juli 2018] viser i sin helhet til innholdet i klage fra Liv Bjerkmo og Marit Øyen.» I brev av 26. juli 2018 og 31. juli 2018 har tiltakshaver ved Advokatfirmaet Haavind kommentert klagene. Det anføres at ingen av klagerne har rettslig klageinteresse i saken, jf. forvaltningsloven (fvl.) 28. Det vises til at vedtaket ikke berører klagernes rettsstilling på en

3 Side 3 av 11 slik måte at det er rimelig og naturlig at de gis adgang til å påklage vedtaket. Eiendommene vil ikke påvirkes av verken luft, støy eller støvforurensning fra forsøksanlegget. Tiltakshaver kan heller ikke se at de vil påvirkes på annen måte. Videre anføres at klagene fra Bjerkmo og Riseng er for sent fremsatt. At Bjerkmo pr. telefon med Hurum kommune fikk fristen utsatt er ikke relevant, da klagefristen allerede var utløpt da Bjerkmo anmodet om utsatt klagefrist. Fylkesmannen mottok 24. august 2018 ytterligere et brev fra advokatfirmaet Haavind ved advokat Ingvild Bråthen på vegne av tiltakshaver. I brevet kommenteres innkomne klager. Brevet kan i all hovedsak ses på som en oppsummering av tidligere innkommet informasjon. Klagen ble behandlet av Hurum kommune v/planutvalget i møte 21. august 2018 som ikke fant grunnlag for å endre kommunens tidligere vedtak. Fylkesmannen har tatt saken opp til behandling i medhold av plan- og bygningsloven 1-9 jf. Kommunal- og regionaldepartementets brev av 28. september 2009 der behandlingen av klagesaker under departementets ansvarsområde er delegert til Fylkesmennene. Fylkesmannens merknader Klagerett og klagefrist Ingen av klagerne er part i saken, spørsmålet er om de har rettslig klageinteresse, jf. fvl. 28. Hurum kommune vurderte at alle klagerne hadde rettslig interesse i saken. De skriver følgende: «Ingen av klagerne er part i saken i kraft av å være nabo i plan- og bygningslovens forstand (tilgrensende eiendommen gbnr. 36/1). I klagene er det imidlertid vist til at de er berørte naboer og beboere på Tofte, og flere av klagerne har også inngitt merknader til dispensasjonssøknaden. Flere er også medlemmer av foreningen Toftes Framtid, en interesseforening stiftet i anledning saken. Når det gjelder spørsmålet om klagerne har rettslig klageinteresse, er utgangspunktet at klager må ha en viss aktuell tilknytning til saken og saksutfallet. Klagers interesse i saken må ha en slik art og styrke at det er rimelig å gi klagerett. Denne saken gjelder bl.a. dispensasjon fra krav om utarbeidelse av detaljplan for etablering av forsøksanlegg for biodrivstoff på Tofte, og rådmannen vurderer at også andre beboere på Tofte enn de som er direkte naboer i plan- og bygningslovens forstand, anses å ha tilstrekkelig tilknytning og interesse i saksutfallet. Dette vil i sær gjelde når saken i hovedsak dreier seg om å ikke gjennomføre en ordinær reguleringsprosess, men i stedet gi dispensasjon. Rådmannen anses på denne bakgrunn at samtlige klagere i saken har rettslig klageinteresse etter fvl. 28 første ledd, og at klagene kan realitetsbehandles.» Fylkesmannen tiltrer kommunens vurdering på dette punktet. Klagerne har dermed adgang til å klage på vedtaket, jf. forvaltningsloven 28. Klagene fra Friested, Røskestad og Olsen m.fl. er fremsatt innen klagefristen jf. fvl. 29.

4 Side 4 av 11 Klagene fra Riseng og Bjerkmo og Øyen er fremsatt etter at klagefristen var gått ut, jf. fvl. 29. Fylkesmannen er enig med Hurum kommune i at forlengelse av klagefristen må skje før den er utløpt. Det fremkommer klart av fvl. 29 fjerde ledd. Hurum kommune har gitt oppreisning av klagefristen etter fvl. 31. Det følger av bestemmelsen at klagen likevel kan tas under behandling såfremt a) parten eller hans fullmektig ikke kan lastes for å ha oversittet fristen eller for å ha drøyd med å klage etterpå, eller b) det av særlige grunner er rimelig at klagen blir prøvd Kommunen har vist til at terskelen for å gi oppreisning vil være noe lavere i ordinær sommerferietid. Uansett anser kommunen det for rimelig at klagen blir prøvd ettersom saken gjelder dispensasjon fra krav om utarbeidelse av reguleringsplan som kan ha betydning for klagerne i saken. Fylkesmannen finner at klagerne kan lastes for ikke å ha klaget innen fristen, men er enig med kommunen i at det her finnes særlige grunner som gjør det rimelig at klagen blir prøvd. Det skal i denne avgjørelsen legges vekt på om endring av vedtaket kan medføre skade eller ulempe for andre. I denne forbindelse legges det vekt på at Fylkesmannen som følge av klagene til Røskestad, Friestad og Olsen m.fl. uansett vil realitetsbehandle de samme anførslene. Planstatus og behov for dispensasjon Eiendommen ligger innenfor et område som i reguleringsplan for Tofte cellulosefabrikk (planid 5050, i kraft 30. oktober 1979) er regulert til «industri». Gjennom kommuneplanen for Hurum (planid 1010, i kraft ) er arealformålet endret ved at bruksformålet «næring» erstatter «industriformål». Kommuneplanens pkt. 2.4 gjøres gjeldende foran reguleringsplanens bestemmelser. Kommuneplanens bestemmelse pkt. 2.4 har følgende ordlyd: «2.4 Områder avsatt til sentrumsformål, næringsbebyggelse (erverv) og tjenesteyting Innenfor områder avsatt til sentrumsformål tillates handels- og servicetilbud samt andre fellesfunksjoner. Forretningsbebyggelsen skal forholde seg til gate- og kvartalsstruktur. Innelukkede fasader mot omkringliggende gater er ikke tillatt. Atkomst skal sikres fra omkringliggende gater. Forutsetning for etablering av forretningsvirksomhet, er at det kan dokumenteres at etableringen ikke påfører nærområdet og veinettet uakseptable trafikkbelastninger. Boliger tillates når dette styrker områdets utvikling. Detaljhandel, bevertningssteder og annen publikumsrettet service skal lokaliseres i senterområdene og nye funksjoner skal bidra til å støtte opp under eksisterende handels- og servicetilbud. Plasskrevende handel tillates ikke etablert i senterområder, men kan tillates lokalisert til næringsområder i tilknytting til hovedveinettet. Senterområder skal tilrettelegges med korttidsparkering. Det skal sikres nødvendig areal for kollektivtrafikk med god tilgjengelighet for alle brukergrupper. Skilt og reklame skal være tilpasset bebyggelse, strøk og miljø. Jfr. PBL 11-9, pkt 5

5 Side 5 av 11 I området BN11 avsatt til næringsbebyggelse tillates tiltak og fradeling til formålet når kommunen finner at dette samlet bygningsmasse er maks 70 % BYA av netto tomt. er avklart i forhold til berørte parter og myndigheter gjennom tillatelse, samtykke eller uttalelse fra disse partene. ikke fører til at bebyggelse/tiltak er til hinder for allmennhetens ferdsel og tilgang til strandsonen eller andre viktige natur-/friluftsområder. oppfyller betingelser etter disse bestemmelsene (jfr relevante bestemmelser under pkt 1.0 generelle bestemmelser og pkt 7.0 bestemmelser til hensynssoner) Jfr. PBL 11-10, pkt 1 I området BN7 (Halvorshavn) avsatt til næringsbebyggelse med eksisterende bebyggelse (oppført i h t regelverket i Plan- og bygningsloven og avmerket på digital kartbase) tillates tiltak, herunder også bygning med maks 300 m2 BYA, til pågående bruk når tiltaket ligger mer en 80 m fra strandlinjen/viktige vassdrag og mer enn 30 m fra vassdrag. I området BN11 (Halvorshavn) tillates mindre tiltak, herunder også bygning med maks 50 m2 BYA, til pågående bruk når tiltaket ligger mer en 50 m fra strandlinjen/viktige vassdrag og mer enn 30 m fra vassdrag. Tillatelse til tiltak er betinget av: tiltaket er avklart i forhold til berørte parter og myndigheter gjennom tillatelse, samtykke eller uttalelse fra disse partene. samlet bygningsmasse er maks 70 % BYA av netto tomt. tiltaket ikke fører til at bebyggelse/tiltak er til hinder for allmennhetens ferdsel og tilgang til strandsonen eller andre viktige natur-/friluftsområder. tiltaket oppfyller betingelser etter disse bestemmelsene (jfr relevante bestemmelser under pkt 1.0 generelle bestemmelser og pkt 7.0 bestemmelser til hensynssoner) Jfr. PBL 11-10, pkt 1 Det følger av kommuneplanens bestemmelse pkt. 1.1 at i områder avsatt til bebyggelse og anlegg «tillates ikke tiltak som nevnt i lovens 20-1 før området inngår i reguleringsplan. Unntak fra dette plankravet fremgår av bestemmelsene for de enkelte formål.» Reguleringsplanen for Tofte Cellulosefabrikk ble opphevet 4. september 2018, men var fortsatt gjeldende på vedtakstidspunktet. Hurum kommune har vurdert at det omsøkte tiltaket ikke dekkes av reguleringsplanen for området, og at det derfor i utgangspunktet krever ny reguleringsplan. Fylkesmannen mener imidlertid det kan reises spørsmål ved om tiltaket kan anses å ligge innenfor reguleringsplanens rammer, og viser til at planens bestemmelser er generelle og åpner opp for «tilsvarende industri», se pkt. 2 c). Navnet på reguleringsplanen kan ikke være avgjørende. At kommuneplanens bestemmelse pkt. 2.4 er gjort gjeldende foran reguleringsplanens bestemmelser vil etter Fylkesmannens syn ikke innsnevre hvilke tiltak som kan iverksettes i området. Området er i kommuneplanens arealdel regulert til «næring» og «industri» går inn under dette formålet. Fylkesmannen finner spørsmålet tvilsomt, men legger avgjørende vekt på at kommunen selv har vurdert at tiltaket faller utenfor gjeldende

6 Side 6 av 11 reguleringsplan, og at det dermed kreves dispensasjon fra plankravet, jf. kommuneplanens bestemmelse pkt Tiltaket krever også dispensasjon fra pbl. 1-8, byggeforbudet i 100-metersbeltet mot sjø, da det ikke er angitt egen byggegrense i reguleringsplan eller kommuneplan. Dispensasjonsvurderingen Det fremgår av pbl første og andre ledd at: «Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne lov. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler.» Om det rettslig sett er anledning til å gi dispensasjon vil derfor være avhengig av: - om hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i formålsbestemmelsen ikke blir vesentlig tilsidesatt, og - om fordelene ved å gi dispensasjon vil være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering Sivilombudsmannen har uttrykt at det må foreligge spesifiserte, klare grunner av en slik karakter og en slik tyngde at de kan slå igjennom overfor de hensyn den aktuelle plan eller bestemmelse skal ivareta. Kun de grunner som ligger innenfor de rammene plan- og bygningsloven angir, er relevante i vurderingen. Dispensasjon fra plankravet En reguleringsplan har til hensikt å gi en grundigere vurdering av arealdisponeringen enn det som er gjort i den mer grovmaskede arealdelen til kommuneplanen. Det gir også mulighet til å se kommende byggetiltak i en helhet. Selve planprosessen har viktige hensyn i seg selv. Den skal sikre åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning fra alle berørte interesser og myndigheter. Gjennom denne prosessen sikres at informasjonsgrunnlaget er tilstrekkelig ved at alle interesser og hensyn blir kartlagt og inkludert i interesseavveiningene. Sivilombudsmannen har i sak 2007/1423 uttalt følgende om adgangen til å dispensere fra lovens krav om utarbeidelse av reguleringsplan for større bygge- og anleggsarbeider: «Skal det kunne dispenseres fra reguleringsplikten, bør forutsetningene i så fall være at man, etter en konkret vurdering, kommer til at den forutsatte grundigere planvurdering av det konkrete byggeområdet og at den i utgangspunktet ønskede medvirkning fra offentligheten likevel ikke er påkrevd.» Relevante momenter i en slik dispensasjonsvurdering vil kunne være: «[s]tørrelsen på tiltaket, hvor viktig tiltaket er og hvor kontroversielt det er, hvilke interesser som knytter seg til det aktuelle området, og dessuten hvordan saken for øvrig er belyst. [ ] Dersom et tiltak er kontroversielt, vil en reguleringsplanprosess kunne være verdifull fordi det offentlige da gis adgang til å gjøre sine synspunkter

7 Side 7 av 11 gjeldende før endelig beslutning om tiltakets gjennomføring treffes og man vil bedre kunne avveie de ulike interessene i området.» Fylkesmannen mener uttalelsen også har relevans ved dispensasjon fra kommuneplanens bestemmelse om plankrav. Vil hensynene bak plankravet bli vesentlig tilsidesatt? Søker anfører at en reguleringsprosess vil være overflødig. Den planlagte bruken vil være en videreutvikling av eksisterende virksomhet, og ikke en transformasjon av området. Fordi det er snakk om et nedskalert testanlegg vil omfanget av tiltaket være begrenset. Det vises til at tiltaket er avgrenset til en mindre del av parken og at anlegget i all hovedsak skal plasseres i eksisterende lagerhall. Eiendommen har allerede godt tilpasset infrastruktur, og driften vil ifølge søker medføre en økning i trafikken i området på ca. to lastebiler i døgnet. I en egen rapport utarbeidet av Norconsult er det gjort en vurdering av hvorvidt tiltaket omfattes av krav om konsekvensutredning, og det konkluderes med at det ikke er tilfelle, se dokument F-01 datert 23. mars Det vises til at Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap ikke vurderer tiltaket å komme inn under storulykkeforskriften. Planlagte mengder av biodrivstoff og hydrogen på anlegget er betydelig mindre enn mengdegrensene i storulykkeforskriften. Det er gjort rede for tiltakets konsekvenser vedrørende støy, støv, forurensning og avfall i rapport utarbeidet av Norconsult, se dokument F-02. I samme rapport er det gjort en vurdering av risiko- og sårbarhetsforhold forbundet med det planlagte tiltaket. Vurderingen har tatt utgangspunkt i oversikten over risiko- og sårbarhetsforhold i kap i DSBs veileder «Samfunnssikkerhet i kommunens arealplanlegging.» Det omsøkte tiltaket er et nedskalert testanlegg for produksjon av biodiesel. Det er søkt etablert på en eiendom som i kommuneplanen er regulert til næring, og hvor det har vært drevet industri i en årrekke. Fylkesmannen deler tiltakshavers syn på at tiltaket ikke medfører en transformasjon av området. Området er som nevnt et etablert industriområde. Tiltaket vil ikke medføre nevneverdig økt trafikk som krever utbedring av veinettet eller medfører økt støy for beboerne i området. Ettersom anlegget i all hovedsak skal etableres i eksisterende bygninger vil det heller ikke medføre særlige synbare endringer. Videre er tiltaket begrenset i omfang, og vil kun gjelde et avgrenset område av parken. Når tiltaket ikke medfører fysiske endringer av betydning, heller ikke fysiske ulemper for beboerne, og tiltaket i tillegg er midlertidig, er det Fylkesmannens oppfatning at dette taler for at hensynene bak plankravet ikke blir vesentlig tilsidesatt. Klagerne gir uttrykk for usikkerhet vedrørende hvilke konsekvenser demonstrasjonsanlegget vil medføre for deres bomiljø og helse. Det vises til at kravet om konsekvensanalyse er viktig for å utrede tiltaket nærmere. Fylkesmannen i Buskerud uttalte i sin høringsuttalelse at de ikke anså tiltakets konsekvenser tilstrekkelig belyst. Kommunen viser i sitt vedtak til at «[t]tiltakets konsekvenser for blant annet risiko- og sårbarhet, støyforhold m.v. anses å være tilstrekkelig belyst gjennom brev fra Silva Green Fuel av 8. juni 2018.» I dette brevet har tiltakshaver nærmere redegjort for hvorfor de mener det omsøkte tiltaket er nært tilknyttet tidligere virksomhet: «Cellulosefabrikken på Tofte hadde et anlegg som produserte tallolje i et volum på mellom 22 og 24 tonn i døgnet. Tallolje kommer fra samme type råvare som skal benyttes i demonstrasjonsanlegget. I cellulosefabrikken ble talloljen benyttet som

8 Side 8 av 11 direkte bio-fyringsolje som erstatning for fossil olje. For å lagre dette produktet var det plassert to tanker på 800 kubikkmeter på industritomten. Denne oljen er sammenlignbar i konsistens og risikoklasse med bio-råoljen som skal testes ut i demonstrasjonsanlegget. Det ble i tillegg produsert terpentiner som er lettflyktige biooljer av høy kvalitet. I cellulosefabrikken ble det produsert i overkant av 2 tonn i døgnet og dette ble lagret i en tank på 15 kubikkmeter. I dag står det fortsatt en tank på 2500 kubikkmeter på industritomten. Denne benyttes av en leietaker (Eco-1) til lagring av biodrivstoff. Til sammenligning vil det i vårt demonstrasjonsanlegg for biodrivstogg bli satt opp to tanker på 50 kubikkmeter for lagring av vår bio-råolje. Det vises også til usikkerheten til restgassbrenneren. Dette er en sikkerhetsventil hvor restgasser fra prosessen kan brennes. Tilsvarende utstyr var også installert på cellulosefabrikken, men var av en betydelig større dimensjon. Den restgassbrenneren som skal installeres i demonstrasjonsanlegget vil ikke ha synlig flamme. Demonstrasjonsanlegget har som formål å verifisere en teknologi for kontinuerlig produksjon av bio-råolje i to runder på 1000 timer. Som råvare vil det benyttes sagflis og spon fra nærliggende sagbruk. Anlegget vil i disse rundene produsere ca 4 tonn bio-råolje i døgnet. Til sammenligning produserte cellulosefabrikken tonn tallolje i døgnet.» Det omsøkte tiltaket er begrenset og utløser ikke krav om konsekvensutredning etter pbl. 4-2 med tilhørende forskrift. Det omfattes heller ikke av storulykkeforskriften da mengdene farlige kjemikalier ved virksomheten ligger godt under gjeldende mengdegrenser i forskriften. Mengdegrensene oppgitt i forskriften for biodrivstoff og hydrogen er på henholdsvis 2500 tonn og 5 tonn. Søker oppgir i rapporten at mengdene i anlegget omfatter henholdsvis ca. 135 tonn og 50 kg. Fylkesmannen mener søker i tilstrekkelig grad har redegjort for konsekvensene av tiltaket gjennom rapportene og tilleggsinformasjonen i brev av 8. juni Rapporten vedrørende vurdering av risiko- og sårbarhetsforhold viser at søker har vurdert tiltaket opp mot naturgitte forhold, kritiske samfunnsfunksjoner og infrastrukturer, annen næringsaktivitet i området og hvorvidt tiltaket utløser nye risiko- og sårbarhetsforhold i planområdet. Det er ikke funnet noe som skulle tilsi at tiltaket plasseres i et risikoutsatt område, eller at tiltaket utgjør en risiko i området. Når det gjelder forurensningsspørsmålet er søker åpen om at nøyaktige utslipp ikke lar seg konstatere før testperioden starter. Utslippstillatelse vil imidlertid gis av Miljødirektoratet, og tiltakshaver vil være ansvarlig for å følge opp denne og eventuelle vilkår som er fastsatt. En planprosess skal gi offentligheten adgang til å gjøre sine synspunkter gjeldende før endelig beslutning om tiltakets gjennomføring treffes. Tiltaket er kontroversielt blant innbyggerne på Tofte, og som nevnt innledningsvis med henvisning til Sivilombudsmannens uttalelse kan dette tale for at det gjennomføres en planprosess. Hvor kontroversielt tiltaket er og muligheten for medvirkning er imidlertid kun ett av momentene i en helhetsvurdering. I denne saken må det også legges vekt på at det omsøkte tiltaket er lite i omfang, av midlertidig karakter og søkt etablert på en eiendom hvor det er drevet industri over lengre tid og som er tilpasset dette. Terskelen for dispensasjon fra plankrav vil etter Fylkesmannens mening være lavere enn dersom det var snakk om et større bygge- og anleggstiltak i et sårbart område. Fylkesmannen legger videre vekt på at

9 Side 9 av 11 dispensasjonen ble sendt på høring til berørte offentlige myndigheter samt Toftes Vel, og at de dermed er gitt anledning til å uttale seg. Beboerne på Tofte har også gjennom denne klagesaken fått lagt frem sine synspunkter på saken. Fylkesmannen er etter dette kommet frem til at dispensasjon fra plankravet ikke medfører at hensynet bak plankravet blir vesentlig tilsidesatt. Er fordelene ved dispensasjon klart større enn ulempene? Ulempene ved å innvilge dispensasjon fra plankravet vil først og fremst være at hensynet til medvirkning, åpenhet og forutsigbarhet blir svekket. En planprosess ville også gitt mulighet for å se området under ett. Fordelene ved dispensasjon vil være at tiltakshaver kan komme raskt i gang med oppstart av produksjonen. En planprosess vil ta tid og erfaringene fra anlegget vil ifølge søker være kritiske for videre planlegging. Det vises til at innblandingskravet fra bio-basert drivstoff i 2020 er på 20 % med en ytterligere økning til 40 % i Erfaringene fra forsøksanlegget vil bidra til å dekke et presserende behov. Investeringen i prosjektet blir muliggjort gjennom støtte fra Enova, og ved en utsettelse av prosjektet må det avklares hvilke eventuelle konsekvenser det vil ha for denne støtten. I denne interesseavveiningen står altså hensynene til naboene på Tofte, og muligheten til å se området i en helhet, opp mot tiltakshavers interesse i å komme raskt i gang, men også samfunnets interesse i å utvikle denne teknologien som på sikt kan føre til en klimagevinst. Miljødirektoratet har i en artikkel fra 2. februar 2018, Fakta om biodrivstoff 1, uttalt at «dersom hele eller deler av biodrivstoffbehovet skal dekkes med norskprodusert biodrivstoff, vil det kreve at teknologien utvikles slik at produksjonen blir tilstrekkelig effektiv og også mer konkurransedyktig på pris.» Fylkesmannen vurderer at utviklingen av ny teknologi innen produksjon av biodiesel er av allmenn interesse, jf. pbl. 1-1 og at fordelene ved å komme raskt i gang med produksjonen kan vektlegges. Spørsmålet er om fordelene klart overstiger ulempene. Fylkesmannen vurderer at ulempene som følge av at det ikke utarbeides detaljreguleringsplan for området er beskjedne. Vi viser til redegjørelsen ovenfor hvor vi konkluderer med at dispensasjonen ikke vesentlig vil tilsidesette hensynene bak plankravet. Vi la blant annet vekt på tiltakets omfang, at det er i samsvar med overordnet plan og tidligere aktivitet på området, samt at tiltaket er begrenset i tid. Fordi tiltaket er begrenset i omfang, kun vil gjelde en liten del av planområdet og medføre få fysiske inngrep, mener vi at behovet for å se området under ett ikke gjør seg gjeldende med like stor tyngde. Fylkesmannen har forståelse for at innbyggerne i Tofte hadde sett for seg en annen utvikling av området etter at cellulosefabrikken ble lagt ned, men kommuneplanen åpner for at det kan drives industri på eiendommen. Også i någjeldende kommuneplan er området regulert til kombinert formål næring og industri. Tiltaket er et forsøksanlegg hvor formålet er å teste ut ny teknologi, ikke å etablere et permanent fullskala produksjonsanlegg. Enhver utvidelse av forsøksanlegget vil utløse krav om reguleringsplan. På bakgrunn av tiltakets midlertidige karakter, og det faktum at tiltaket er i overensstemmelse med arealformålet, vurderer Fylkesmannen at naboene i tilstrekkelig grad er blitt hørt gjennom behandlingen av dispensasjonen. Anførselen om at testperioden også vil omfatte forberedelser og klargjøring 1

10 Side 10 av 11 for etablering av et permanent anlegg kan det ikke legges vekt på. Det er kun søkt om dispensasjon for etablering av et forsøksanlegg, og dispensasjonen strekker seg ikke lenger. Fylkesmannen er etter dette kommet til at fordelene ved å innvilge dispensjonen er klart større enn ulempene. Dispensasjon fra pbl. 1-8, byggeforbudet i 100-metersbeltet langs sjøen Byggeforbudet i 100-metersbeltet langs sjøen er begrunnet i hensynet til allmennhetens interesser, spesielt ferdsels- og friluftsinteressene, og også landskapshensyn og verneinteresser. Hurum kommune har gitt dispensasjon fra byggeforbudet, og har begrunnet det på følgende måte: «Innvilgelsen begrunnes med at sjøkanten langs industriområdet på Tofte fra før er sperret for allmenn ferdsel av sikkerhetsmessige hensyn. De planlagte tiltakene vil således ikke beslaglegge ytterligere strandareal eller endre tilgangen til sjøen for allmennheten. Fordelene for tiltakshaver kan dermed vektlegges.» Fylkesmannen er enig i Hurum kommunes vurdering og kan ikke se at hensynene bak pbl. 1-8 bli vesentlig tilsidesatt. Ettersom de planlagte tiltakene ikke vil endre tilgangen til sjøen eller bygge ned naturområder er ulempene svært beskjedne. Tilbyggene utgjør en svært liten del av den totale bygningsmassen, og fordelen med dispensasjon er at man kan nyttiggjøre seg av den eksisterende bygningsmassen. Fordelene anses etter dette klart større enn ulempene. Dispensasjon fra pbl. 1-8 kan innvilges. Fylkesmannen har vurdert klagers øvrige anførsler, men har etter en samlet vurdering kommet til at disse ikke kan føre frem. Konklusjon Fylkesmannen finner etter dette at kommunen har hjemmel for sitt vedtak og har ikke merknader til det utviste skjønn. Etter fullmakt Eli Kristin Nordsiden Avdelingsdirektør Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten underskrift Ingebjørg Haug

11 Kopi til: ADVOKATFIRMAET HAAVIND AS Postboks 359 Sentrum 0101 OSLO Anne Sofie Riseng Klokkeveien TOFTE Yngve Røskestad Orestupet TOFTE Håkon O. Friestad Elgfaret TOFTE Liv Heidi Bjerkmo og Marit Øyen Skoledalen TOFTE Svein Olsen m.fl Side 11 av 11