VARE FISKERIER. S U N N M Ø R E K R E D l T BA N K A/ S. er under omstilling både teknisk, økonomisk og menneskelig.

Transkript

1 o UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN VARE FISKERIER er under omstiing både teknisk, økonomisk og menneskeig. Vår fiskefåte har atid hevdet seg på havet, på nære og fjerne fiskefeter, takket være et førstekasses menneskematerie. Vi vi fortsatt forsvare denne «arbeidspass» med ae våre resurser av menneskeig karakterstyrke, teknisk innsikt og økonomisk vindski beighet. Vår bank har gjennom årtier fugt med i fiskerinæringens utviking og vi vi fortsatt yte våre tjenester sik at fiskerinæringen fremdees kan bi en hoved næringsveg for kystbefokningen. Vi innbyr ti samarbeid med rederiene, fiskeriorganisasjonene og den enkete fisker. S U N N M Ø R E K R E D T BA N K A/ S Åesund Voda Ørsta Fosnavåg Brattvåg Langevåg Usteinvik 1 9. JANUAR

2 fi~k(j~ GANG 19. JANUAR ÅRGANG 3 A V N N H O LD ET DETTE N R.: Verdi av utførse av fisk og fiskeprodukter januar november Side 1966 og Bruk av teiner ti fangst av krabbe under hummerfredningen Bestemmeser om snurpenotfiske etter størje Reger for stønadsån.... Stortingstrykksaker i des Toktprogram Ansvart ig utgiver: FISKERIDIREKTØREN Redaktør: kontorsjef Håvard Angerman FISKETS GANG's adresse: Fiskeridirektoratet Rådstupass 1 O Bergen Teefon: UTKOMMER HVER TORSDAG Abonnement kan tegnes ved ae poststeder ved innbetaing av abonnementsbeøpet på postgirokonto 69181, eer på bankgirokonto 1515/8 og /84 eer direkte i Fiskeridirektoratets kassakontor. Abonnementsprisen på Fiskets Gang er kr. 5,oo pr. år. Ti Danmark, Isand og Sverige kr. 5,oo pr. år. Øvrige utand kr. 31,oo pr. år. Pristariff for annonser kan fåes ved henvendese ti Fiskets Gang. 30 VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG MÅ BLADET OPPGIS SOM KILDE Fiskerioversikt for uken som endte 14. januar Det var en god de uvær i uken som endte 14. januar, men ikeve en ganske betydeig produksjon, spesiet da av sid og makre. Finnmark var det adskiig værhindring, og heer iten detakese, men ti des bra og større resutater enn uken før. Det samme kan sies om Troms. Foruten sei fiskes det nå for Vesteråen også noe skrei. Det noteres en de seifangster bant annet med trå for TrøndeagNordmøre, garnseifangster og andre fiskefangster for Sunnmøre. Været hindret fisket for Sogn og Fjordane, hvor en hadde iten tigang på hå. Det er forøvrig nå også smått med hå sørover kysten. Finnmark, Troms og Nordand foregår det på forskjeige okae områder et ganske betydeig småsidfiske, og noe småsid og mussa tas det også i Trøndeag, ite enger sør. Osofjorden be det fisket bra med fjordsid og sørvest av Lindesnes adskiig. makre. Fisk m. v. utenom sid og øyepå. Finnmark: Det medes om værhindring og fremdees en forhodsvis iten detakese. Det medes mn ti des gode tråfangster av sei og også en de notfangster av sei. Av sike be det tatt en de på seve Hammerfest havn. I ukens fiske detok det 09 båter, hvorav 196 motorfarkoster, 7 tråere og 6 åpne båter med tisan1men 893 mann, som i at andet 45,7 tonn fisk. Detakesen var om ag dobbet så stor som uken før, da det be andet tonn fisk. Av ukefangsten be 34,9 tonn tatt med trå, 15 tonn med garn og not, 748, tonn med ine og,6 tonn med snøre. Det be andet 44 7, tonn torsk, 398,5 tonn hyse, 344,7 tonn sei, 4,3 tonn brosme, 14,8 tonn kveite, 6,4 tonn fyndre,,3 tonn steinbit, 6,5 tonn uer og tonn båkveite. Leverutbyttet utgjorde 417 h og tranproduksjon 110 h. Troms: Fiskeriinspektøren meddeer at det i kystkommunene i fyket be andet 803,3 tonn fisk og reke i siste uke sammeniknet med 54 tonn uken før. I partiet inngår 389,8 tonn torsk, 301 tonn sei, 53,1 tonn brosme, 3,7 tonn hyse, 7,9 tonn kveite, 14,1 tonn uer, 0,4 tonn ange og 13,4 tonn reke. Vesteråen: Andenes meder om dårige værforhod, og bare to sjøværsdager, da det overveiende be trukket overstått bruk Imidertid nådde ukefangsten opp i ca. 05 tonn, idet to tråere everte 70 tonn hver, som var bitt tatt etter 4 døgns fiske på Nygrunden og Tromsøfaket. Fangstene besto hovedsakeig av sei. Ukefangsten fordeer seg med 160 tonn på sei, 40 tonn på torsk (hvorav 3 tonn

3 Fisk brakt i and i Finnmark i tiden 1. januar 14. jan Fiskesort Mengde Ising og frysing Rund Fiet Anvendt ti Hocmo1 Opp S ting Honging tikk maing tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn Skrei... Loddetorsk Annen torsk Hyse Sei o o. o Brosme o Kveite... Båkveite Fyndre Uer : Steinbit... Reke... Annen fisk Iat / «pr. 15/ «p. 16/ Lever 690 h. fra garnbrukene), tonn brosme og tonn hyse. I torsken inngår n1.eget skrei. Seien hoder nå på å forate Andenesfetene, og det er mer stie med fisket innti skreien kommer for avor. Bø meder om 5,6 tonn skrei i uken. Shrei: I Nordand utenom Lofoten er det pr. 14. januar fisket 35, tonn skrei mot 334,4 tonn samtidig i fjor. Kvantumet fordeer seg med 96,5 tonn på Andøya, 17 tonn på Øksnes og 38,7 tonn på Bø. Skreien oppgis å veie 3,5 ti 4,5 kg pr. stk., kappet og søy et. Av skrei partiet er det hengt 30 tonn, satet 08,1 tonn, iset 10,1 tonn samt fietert 1 tonn. Det er produsert 190 h damptran, satet h, iset 49,5 h, hermetisert 39 h rogn. SørHegeandSørTrøndeag: I uken som endte 7. januar be det i dette distrikt andet 189,5 tonn ferskfisk, hvorav 33,8 tonn torsk, 134,5 tonn sei, 1,9 tonn hyse, 4,3 tonn kveite, 1,1 tonn rødspette og mindre mengder av andre fiskesorter. Det regnes n1.ed at resutatene be noe større i uken ti 14. januar. Levendefish: Fra Levendefisdagets distrikt be det i uken ført ti Trondheim 38 tonn evende torsk og ti Bergen 4 tonn. Bergen mottok dessuten fra Sogn og Fjordane 5 tonn evende torsk og fra Rogaand 9 tonn evende småsei. Hordaand meder om F. G. nr, 3, 19. januar 1967 Fisk brakt i and i Troms i tiden 1. januar 14. januar Anvendt ti Meng Fiskesort de Ising og frysing Sating Henging Rund Fiet tonn tonn tonn tonn tonn Skrei... Annen torsk Sei o Lange... Brosme o Hyse Kveite Båkveite... Fyndre... Uer Steinbit St01je... Annen... Reke I at «pr. 15/166/ 79 / «pr. 16/ Hermetikk tonn evendefiskutbytte siste uke på 5 tonn torsk og 4 tonn småsei. I Rogaand hadde en samet evendefiskutbytte siste uke på 0 tonn. vøre og Romsda: I uken som endte 7. januar be det på Nordmøre andet 507,6 tonn ferskfisk, hvorav 13,8 tonn torsk, 485:~ tonn sei (7 5 tonn fietert, 173 tonn satet og 37 tonn hengt),,7 tonn ange og brosme, 3,3 tonn hyse, 0,3 tonn kveite og mindre sumper av andre sorter. On1. fisket i siste uke medes det om en de drift i begynnesen av uken, senere var det uvær. Det be tatt 18 tråfangster på Eggakanten på tisammen ca. 00 tonn sei, og enkete notfangster på andre feter. På Tungane utfor Sunnmøre foregikk det også siste uke en de seifiske med garn, men fiskeforhodene var overveiende meget dårige. Seibåtene, som har forsøkt seg ved Færøyane, har heer ikke fått drive i større utstrekning. Et par båter er kommet hjem med små fangster. For Sunnmøre og Romsda be det i uken andet 163,1 tonn fisk, hvorav 46,5 tonn torsk, 97,5 tonn sei, 9 tonn ange, 4,5 tonn brosme, 3 tonn hyse, 0,6 tonn kveite,,5 tonn diverse fisk. Sogn og Fjordane meder om iten anedning ti utseiing. Ukefangsten be 78 tonn, hvorav,1 tonn torsk, 3,9 tonn hyse, 3,4 tonn sei, 3,1 tonn yr, 4 tonn ange, 4 tonn brosme, tonn kveite, 0,3 tonn 31

4 Fisk brakt i and i området SørHegeand SørTrøndeag i tiden 1 januar 7. januar Anvendt ti Fiskesort Skrei,...,,... Annen torsk... Sei.,,,.... Lyr.... Lange.... Båange.... Brosme.... Hyse.... Kveite.... Rødspette.... Marefyndre... A.... Uer.... Steinbit.... Skate og rokke. Håbrann.... Pigghå.... Makrestørje.. Annen fisk.... Hummer.... Reke.... Krabbe.... M eng d e tonn 13 4 I at «8/ «1966 smg og fry sing tonn = _ tonn tonn 6 99 Sating Henging Hermetikk tonn j I føge oppgaver fra Norges Råfiskag, Trondheim. Lever h. Fiskeme og dyrefor tonn fyndre, 0,1 tonn havå, 1,8 tonn skate, 3,3 tonn diverse fisk og 31, tonn hå. Hordaand: Innbefattet omtate evendefisk be det her andet 33 tonn. V ed siden av evendefisken besto dette av 10 tonn søyd sei og yr, mest yr, 3 tonn torsk, 3 tonn ange og brosme, 5 tonn hå, tonn diverse fisk og tonn reke. Rogaand: I ukens øp be det tatt 170 tonn fisk, hvorav 150 tonn død og 0 tonn evende fisk. Det er omtrenthet sutt med hå og bare noen få hundre kio be innbrakt. Skagerakkysten: Her be det innbrakt 5 tonn pigghå og 80 tonn av de øvrige fiskesorter. Osofjorden: Utbyttet av fisk i Fjordfisks distrikt be 14 tonn, dessuten tonn pigghå. Makrefisket: Ringnotfåten var også i siste uke i kast med makrefiske sørvest for Lindesnes. Fore 3 Fisk brakt i and i Møre og Romsda i tiden 1. januar 7. januar Fiskesort Skrei.... Annen torsk... Sei.... Lyr.... Lange.... Båange Bros H e o Hyse... Kveite... Rødspette o Marefyndre... A o o o o o Uer o o o. o Steinbit... Soate og rokke. Håbrann o. o Pigghå o Makrestørje.. Annen fisk.. o. Hummer... Reke o o. o o Krabbe... o.'. I at... Herav: Nordmøre... Sunnmøre og Romsda..., I at 8/ «9/ Anvendt ti M eng d c Ising J Sa Hen~ Her Fiskeme og fry,.. me og sing j tmg gmg tikk dyrefor tonn i tonn tonn tonn tonn tonn 19 1 _ = 5 3 i 37 =i ! Etter oppgaver fra Norges Råfiskag, Sunnmøre og Romsda Fiskesasag. Omfatter også fisk fra fjerne farvann. Satfisk er omregnet ti søyd hodekappet vekt ved å øke satfiskvekten med 7 % Lever 16 h. komstene er bra, men det er vanskeig å drepe fisken, og det bir mange notskader. En regner nå med at det er bitt evert ca. 000 tonn snurpemakre ti konsumformå, mens det er evert h ti me og oje. Ukefangsten dreier seg om h. Skadyr: Av reke hadde Fjordfisk 5 tonn kokte og tonn rå, Skagerakfisk 7 og 4 tonn, Rogaand Fiskesasag og 19,5 tonn. De sistnevnte er Fadenreke. Enn videre meder Hordaand om tonn, Troms om 13,4 tonn. Av hummer hadde Sogn og Fjordane 0,1 tonn, Rogaand 1,5 tonn og Skagerakkysten tonn.

5 Fisket etter sid og industrifisk samt brising og makre i uken 9/114/1 og pr. 14/ I uken I at Feitsidjiskernes Sagsag, H H Harstadkontoret (GrenseJakobsev Buhomsråsa) Feitsid.... Småsid.... Lodde.... Øyepå og annet... i# 51 '>'U 1 Ff"3 Iat... 1 ~~ ~~ Feitsidjiskernes Sagsag, Trondheimskontoret. (BuhomsråsaStad) Nordsjøsid... Feitsid... Småsid o Øyepå... To bis o o o o o o I at... Noregs Sidesasag (Sør for Stad) N ordsjøsid.... Feitsid.... Småsid.... Tobis.... Øyepå.... I at... I at: Nordsjøsid.... Fe~sid Småsid.... J F_er_s_.:_k,:,.is_in~g: Frysing Eksport Innen. Konsum Agn H H H O w O Brukt ti H H S 1 Herme~ Dyre og Me og a tmg tikk fiskef6r oje =i ni Vintersid Isandssid Fjordsid :t ~1?, 36,~7~8 665 zi5/ Sid i at 1... ~~ ~~~»» pr. 15/ Lodde... To bis o o o o. =' Øyepå og annet = = Brising, skjepper..» pr. 15/ Makre, tonn » pr. 15/ = = = H ow H H 500 ~ 1~ = ~.7 3_01 ~ 1 Da summen også tar med vintersid, isandssid og fjordsid er den ikke i samsvar med summen av mengdene under de oppførte omsetningsag. = ~ Sid og øyepå. Feitsid og sjnåsidfisket: Det tas for tiden forhodsvis m.eget mussa, ti des ibandet noe småsid i NordNorge, hvor ukefangsten be h, hvorav det at vesentige be evert ti me og oje. Ukefangsten fordeer seg med h på Laksefjord og h på Atafjordene = tisammen h i Finnmark, enn videre h på Kvenangen, 700 h på Nordreisa, h på Rotsund, h på Storfj., Lyngen, h på Basfjord, 446 h på Baangen, h på Asta fjordene og 500 h på Kasfjord = tisammen h i Troms. Nordand hadde 840 h, hvorav på Sortandssundet h, Sagfj. i Hamarøy 100 h og Hegeandsdistriktet 711 h. NordTrøndeag: Det be evert 48 h ti frysing, 710 h ti hermetikk og 845 h ti me og oje. Hermetikkvaren (mussa) stammet fra Namsenfj. og fabrikkvaren i det vesentige fra Binda. BuhomsråsaStad: En hadde fangster på om ag 33

6 Fisk brakt i and i Sogn og Fjordene i tiden 1. januar 7. januar 1967,1 Fiskesort I at tonn tonn Av dette ti Ising og. heng~ her opp. satm... frysmg g mg metikk mamg tonn tonn tonn tonn Torsk o Sei o Lyr o o Lange Brosme Hyse o. o 4 4 Uer... Kveite... Rødspette.. Aka te o Pigghå o o o o Makrestørje A... Hummer... Reke... Krabbe o. o. Annenfisk I at... 1 «pr. 8/ «pr. 9 f Etter oppgave fra Sogn og Fjordane Fiskesasag. Lever 8 h h i Sør~Trøndeag (inne på Trondheimsfjorden), 300 h på Nordmøre og 100 h i Romsda. Det be fisket 89 h feitsid, hvorav ti sating 76 h og agn 13 h. Av småsid (mussa) be det tatt 6 03 h, hvorav evert ti hermetikk 953 h, me og oje 5 0 h og fiskef6r 30 h. Sør for Stad var fisket het uvesentig og innskrenket seg ti en fangst på 100 skjepper ved Hyestad (Sogn og Fjordane). Fjordsid: Det var bra med fjordsid i Osofjordområdet også siste uke. Fjordfisk meder on~ fangst på 7 4 tonn, hvorav satet 0 tonn, eksportert fersk 37 tonn og sogt fersk innenands 17 tonn. I Skagerakfisks distrikt be det sogt 3 tonn ti konsum. N ordsjøfiswt: Som nevnt foran foregikk det atskiig markrefiske på havet sørvest for Lindesnes. Sid derimot var det ite av. Det henvises ti avsnittet om makrefisket. Øyepå: I distriktet BuhomsråsaStad be det andet 38 h øyepå ti me og oje og 15 h ti fiskef6r. 34 Makrefisket. 1 Anvendese Fersk innenands.... Fersk eksport..... Frysing, rund... 1 Frysing, fietert... Frysing, søyd.... Sating..., Hermetikk..... Agn.... Forme.... Røking.... Diverse.... I at 1 i tiden 1/17/1 tonn Etter oppgaver fra Norges Makreag SfL. I at 7/1 tonn = 118 i I at pr. 8/1 tonn Dessuten evert ti sidemeindustrien tonn makre. Verdi av utførse av fisk og fiskeprodukter, hvafangstprodukter og produkter av sefangst November J an.nov. J an.nuv. Fisk og fiskeprodukter: 1000 kr kr kr. Fersk, frossen, tørket, satet eer røykt ffsk, krepsdyr og bøtdyr.. Rå sidoje.... Tran.... Raffinert og anneredes bearbeidd sjødyroje.... Hermetikk og havkonserver av fisk, krepsdyr og bøtdyr.... Sideme.... Annet me av fisk, krepsdyr og bøtdyr.... Tangme.... Andre fiskeprodukter.... Hvafangstprodukter: I at Hva og kobbekjøtt Rå hvaoje.... Rå sperm og bottenoseoje.... Degras.... Herdet fett.... Kjøttme.... Andre hvafangstprodukter.... Sefangstprodukter : Rå seoje.... Rå og tiberedte pesskinn av se, kobbe, kappmyss, isbjørn !at Andre sefangstprodukter... _ I at Taet for januaroktober rettet ti Summary. The weather conditions were pm ty adverse during the week ending ]anuary 14th. More boats have, however, taken up operations again and the andings increased in comparison with the previous week. In Finnmark the wet fish andings amounted to 46 tons

7 c01npared with 47 5 tons in the week ending the 7th. It is reported that 447 tons of c od, 399 tons of haddock, 345 tons of saithe and 15 tons of haibut were anded. The Troms andings amounted to 803 tons against 54 tons. Most of the andings consisted of cod and saithe. It is ztnderstood that trawers take fair catches of saithe. Andenes is thus reporting two trawerandings, each 70 tons after 4 days at sea. From Nordmøre it is reported that snw trawers anded about 00 tons of sma saithe, whie net boats anded 98 tons of saithe (big, mature fish) at Sunnmøre. The districts from Sogn og Fjordane and southwards had same andings of fish from coasta waters, but there were few andings of deep sea catches. The andings of dogfish were mainy sma. Substantia catches of sma herring were taken on the fjords in NorthNorway and anded for mea and oi production. These andings totaed zectoitres. In Trøndeag and in Romsda waters sma herring were aso taken and party anded for canning. At sea south west of Lindesnes the ringnet seiners are engaged in mackere fishing. About hectoitres were anded during the week and so far the tota andings anwunt to hectoitres, which have been sod to mea and oi pants and 000 tons sod for consumption. Bruk av teiner ti fangst av krabbe under hummerfredningen. I medhod av 4 i ov av 17. juni 1955 om satvannsfiskeriene og kg. res. av 17. januar 1964 har Fiskeridepartementet bestemt: I Det er forbudt å bruke redskaper med agn ti fangst av krabbe i hummerfredningstiden: a) På grunnere vann enn 30 m på kyststerkningen Lindesnes (Lindesnes fyr) ti Jomfruand (J omfruand fyr). b) På grunnere vann enn 5 m på kyststrekningen Jomfruand (Jomfruand fyr) ti Tønsberg Tønne. I Denne bestemmese trer i kraft straks og gjeder innti 31. desember Bestemnwser om snurpenotfiske etter størje. I medhod av 4 i ov av 17. juni 1955 om satvannsfiskeriene og kg. res. av 17. januar 1964 har Fiskeridepartementet bestemt: I Under utøvesen av snurpenotfiske etter størje gjeder føgende spesiee bestemmeser i tiegg ti de generee bestemmeser som er fatssatt i satvannsfiskeriovens kap. 3:. Det snurpenotag som kommer først frem ti en stim har enerett på stimen og ti det havområde redskapet krever innti noten er kastet og oppsnurpet, og ingen må fra det øyebikk noten settes, forstyrre kastingen ved å kjøre inn i størjestimen eer på annen måte ødeegge fangstmuighetene. Har et snurpenotag opptatt forføgning av en stim, må andre ags båter eer søyefartøyer ikke gå så nær inn på aget på styrbord side at fangstmuighetene forstyrres så enge aget har føing med stimen.. Begynner to eer fere snurpenotag å kaste samtidig på en stim, har det ag som igger nærmest stimen rett ti å fuføre kastet. I Disse bestemmeser trer i kraft straks. Samtidig oppheves bestemmese i kg. res. av 3. mars 196. Reger for stønadsån ti bank og havfiskefartøyer. Fastsatt av Fiskeridepartementet 30. november Fiskeridepartementet har den 4. januar 1967 bestemt at, første edd i de reger som er fastsatt 30. november 1964, for stønadsån ti bank og havfiskefartøyer ska yde: «Fartøyer som stønadsånene ytes ti, må ha en kjenningsengde på minst 55 fot.» Listerkonsernets verdensomspennende organisasjon, over 60 års erfaring i bygning av diesemotorer, og et uovertruffet produksjons og forsknings apparat garanterer for: KVALITET ØKONOMI SERVICE diesemotorer aggregater Luftkjøte motorer 390 HK Vannkjøte motorer HK Aggregater 1 1 / 1300 kw Postboks 656 OSLO 1 Tef Norges edste spesiaforretning i motorbransjen 35

8 Mottatt i desember Budsjettinnst. S. I B med Fagkomiteens innstiinger vedkommende Statsbudsjettet for terminen. januar 31. desember Forhandinger i Odestinget nr. og. Innstiing fra sosiakomiteen om endringer i ov av 8. jum 1957 om pensjonstrygd for fiskere. (Innst. O. nr. 3, jfr. Ot. prp. nr.. Bes. O. nr.. (Jfr. innst. O. nr. 3). V ed tak ti ov om endringer pensjonstrygd for fiskere. St.nwd. nr. 4. Innst. O. nr. 14. (196667). Om utsettese av uravstemning om førstehåndsomsetningen av sid i ov av 8. juni 1957 om Innstiing fra sjøfarts og fiskerikomiteen om ov om endring i ov av. juni 1960 om skipsmaskinister. (Ot. prp. nr. 46 for ). Færøysk satfiskproduksjon og eksporten av satfisk og kippfisk. I pubikasjonen «Faroes in Figures», som utgis av en rekke fæøyske banker og sagssammensutninger, og er datert desember 1966, offentiggjøres en rekke produksjons og eksportta, som gjeder tidsrommet. januar 30. september 1966 og Det fremgår at satfiskproduksjonen i disse tidsrom be henhodsvis og tonn motsvarende henhodsvis og tonn i rund vekt. Produksjonen av satfisk fordeer seg på føgende fet: Isand 780 mot 005 tonn, Grønand og Newfoundand og tonn. Færøyfeetene 384 og 90 tonn. I samme tidsrom utgjorde eksporten av satfisk henhodsvis og tonn og hadde verdi av d. kroner 36,8 og 40,8 mioner. Eksporten fordete seg såedes: Danmark 345 mot 49 tonn, Norge 194 mot 417 tonn, U.K. 056 mot 695 tonn, Spania mot 3 85 tonn, Itaia 6 46 mot tonn, Grekenand 180 mot 933 tonn og diverse and mot 0 tonn. Av kippfisk be det eksportert 097 tonn, verdi 5, mi. kroner mot tonn, verdi 15,6 mi. kroner. I 1966 gikk det 46 tonn ti Danmark, 455 tonn ti Spania og 596 tonn ti Brasi. Laksefiske med drivgarn forbudt i Skottand ytterigere to år. Av «Fishing News» (3. desember) noteres det at forbudet mot drivgarnsfiske etter aks utfor kysten av Skottand og Tweed er foresått forenget med ytterigere to år. Bestemmeser herom er bitt fremagt for paramentet i feesskap av Secretary of State for Scotand, Landbruks og Fiskeriministeren samt Home Secretary. Bestemmesene forenger på samme måte gydigheten av påbudene om isensiert kontro med denne form for fiskeri i Engand og Waes, og forbyr anding av aks overat i Storbritannia av aks fanget med drivgarn unntatt med insens. De nåværende bestemmeser utøpet 15. februar i år, og de nye bestemmeser vi stå ved makt ti samme dato i Bestemmesen om forbud mot drivgarnfiske etter aks utfor Skottand må godkjennes av begge hus i paramentet før de trer i kraft. Skotske sidefiske. Av korrespondanser i «Fishing News» den 3. og 30. desember fremgår det at side og brisingfisket i Skottand ed under dårige værforhod før ju, mens fisket i uken fra ju ti nyttår for det meste var innstiet. En ferhet av båtene be agt opp i vestskotske havner og mannskapene reiste hjem i anedning av høytidene. To store amerikanske industrifirmaer sutter seg sammen om drift av fiskemefabrikk Newfoundand og erverver norskbygget tonnasje. I desemberutgaven av «Canadian Fisherman» finner en føgende korrespondanse fra tidsskriftets korrespondent i N ewf oundan d: To store sidesnurpere, som var bitt utrustet i Norge, var ventet ti St. J ohn's i begynnesen av november. Etter å ha fått sine kanadiske registreringspapirer skue «Stea Karina» og «Stea Maria» (bygget på Sunnmøre for to år siden for færøysk regning) gå ti Stephenvie, hvorfra de ska operere og evere ti det store fiskemeanegg som ska bygges der av Litton GraceCorporation. Seskapet er nydannet og en sammensutning meom Litton Industries of Caifornia og W. R. Grace Company of New Y ork Det ska produsere fisk og fiskebiprodukter. Stephenvieforetakendet bir i virkeigheten det første av en rekke nye vircsomheter som ska fytte inn i den tidigere U.S.A.F.basen ved Harmon. Assisterende visepresident i W. R. Grace Company's søramerikanske foretakender var i Stephenvie i oktober sammen med en norsk fiskeskipper for samtaer med eventuee mannskaper ti de to nye ringnotbåter. Disse fartøyer, som er søsterskip, måer 17' X 4' 10" X 1' 10". De ska fiske etter sid, odde, tobis og andre sorter og ska benytte nøter, som måer 7 X 9 favner. Bant annet venter en at driften ska gi svar på noen av de mysterier som odden omgis av. Litton Industries er en av gigantene i den amerikanske industri, som driver 146 anegg og aboratorier i 1 stater og 1 and. Seskapet beskjeftiger mennesker og produserer forskjeige produkter. W. R. Grace Company, New Y ork, er nok en industrigigant, hvis interesser strekker seg fra pakkete næringsmider ti shipping, grubedrift og kjemikaier. Deres årsmeding for 1965 viser sag og andre innkomster på over $ 000 miioner. Rentabiiteten i sovjetiske fiskerier. Pubikasjonen «Ekonomitsjeskaja Gazeta» nr. 49 for 6. desember innehoder det sovjetiske statistiske byrås oppgaver for oppfyingen av profittpanen for de 10 måneder januaroktober

9 For Fiswriministeriet som hehet er taene som føger: Panagt profitt i miioner ruber. Faktisk profitt januaroktober 37 mi. ruber. I forhod ti årspanen 45 Ofo. For seve fiskerinæringen oppgis føgende ta: Panagt profitt i miioner ruber. Faktisk profitt januaroktober 5 mi. ruber. I forhod ti årspanen 45 Ofo. For øvrig fremgår at også næringsindustrien, kjøtt og mekeindustrien, samt trevirkeindustrien, igger vesentig etter i forhod ti den oppsatte pan. Japansk ån ti utbygging av den koreanske fiskefåte. Den koreanske økonomiske paneggingsminister Chang Keyyoung bega seg 8. desember 1966 på en engre utenandsreise omfattende Tokyo, Paris, New Y ork og Los Angees i et forsøk på å oppnå bistand ti gjennomføring av Koreas annen 5årspan for perioden Hovedhensikten med reisen var å deta i åpningsmøtet i Paris 1. og 13. desember for IECOK (Internationa Economic Consutative Organisation for Korea) som er kommet i stand etter oppfordring fra Verdensbanken. På koreansk hod håper en at de 8 and som har tisagt sin detakese på møtet USA, Frankrike, Vest Tyskand, Itaia, Austraia, Canada, N a sjonaistchina og Japan vi kunne ta standpunkt ti de 48 prosjekter som vi bi presentert og som vi nødvendiggjøre en ånekapita på i at $ 580 miioner. Prosjektene omfatter bant annet konstruksjon av et petrokjemisk anegg ti en verdi av $ 78 miioner og et jernog ståverk ti $ 67 miioner. Under sitt opphod i Tokyo hadde Chang b. a. samtaer med statsminister Sato, og oppnådde kommersiee ån for i at $ 90 miioner for utbygging av den koreanske fiskefåte. De $ 90 mifioner ska imidertid utgjøre en de av det $ 300 miioner kommersiee ån over 10 år som Japan ga tisagn om ved inngåesen av den økonomiske bistandsavtae i Av ånebeøpet ska $ 50 miioner benyttes ti utbygging av Koreas havgående fiskefåte for bygging av fiskefartøyer over 100 tonn og 40 miioner for bygging av kystfiskefartøyer under 100 tonn. For 1967 vi det bi utbetat i at meom $ 17 og 18 miioner. De $ 50 miioner ti den havgående fiskefåte ska tibakebetaes over 6 år etter ett års henstand med en årig rente på 5,75 Ofo og et depositum på 15 Ofo. Betingesene for ånet ti kystfiskefåten er tibakebetaing over 8 år etter ett års henstand med en årig rente på 5 Ofo og et depositum på 5 Ofo. Nye kanadiske tråere ti firma med stort ekspansjonsprogram. De to første av en serie på 1 tråere, som bygges av Marine Industries Limited, Sore, Que., be døpt 5. november, oppyser «Canadian Fisherman» (desember). De to skip bygges for regning av Fishery Products Limited, St. J ohn's, Nf. De er hekktråere og utstyres for frysing av fangsten. Deres engde bir 166' 6", dybde ti hoveddekk 13' 3" og ti sheterdekk 30' ". Det innrettes to fiskerom et kjøerom ( + oq for kubikkfot og et fryserom på kubikkfot (5 F). Det oppyses også at Fishery Products Limited har påbegynt et fere miioner doars ekspansjonsprogram for seskapets drift i Burin og Trepassey, som i øpet av de kommende atten måneder vi medføre bygging av 00 boiger for funksjonærer, og evering av fem nye hekktråere, som føyes ti den nåværende fåte på fem. Firmaets direktør, Mr. Etchegary, oppyste at seskapet begynner med rekruttering av nye 100 fiskere for hver av de to nevnte steder, og uttate også at ekspansjonsprogrammet vie bety ytterigere 00 arbeidspasser for menn og kvinner på hvert av aneggene på and. Seskapet har fem tråere under bygging i Sore, hvorav de to ovennevnte «Zion» og «Zebuon» be døpt 5. november, mens de tre resterende ska everes innen august førstkommende. Seskapet vi trenge skippere, styrmenn, maskinister, baser, dekksfok etc., ti bemanning av fartøyene, derfor drives det med rekruttering, og derfor bygges det boiger. Danmarks fiskerier i november. Det be andet 4100 tonn fatfisk, hvorav 3 00 tonn rødspette, som omtrent motsvarer utbyttet samme måned i Av torsk hadde en samet tigang på 6 00 tonn, som er 000 tonn mer enn i begge sammenikningsmåneder. Havparten av torskeutbyttet be fisket i Nordsjøen, 00 tonn i Østersjøen, 800 tonn på Bethavet og i Kattegat samt 500 tonn i Skagerak. Sidefangsten utgjorde tonn, som er tonn mindre enn i november 1965 og tonn mindre enn i oktober I Nordsjøen og Skagerak be det tatt henhodsvis og tonn. Av utbyttet be 70 prosent benyttet ti forme. Enn videre be det fisket 000 tonn brising og 500 tonn tobis samt tonn øyepå. At dette be brukt ti me. Av å be det tatt 900 tonn, av aks 15 tonn. Det be andet 45 tonn krepsdyr, hvorav 50 tonn sjøkreps og 17 5 tonn dypvannsreke. Fisket foregikk nord av Grenen, ved Hansthom og på Faden grund. Utbyttet av skje be 000 tonn. Førstehåndsprisene ti fisker be i november 1966 og 1965 føgende i danske øre pr. kg: Torsk, rund fisk 105 (11) øre, evende rødspette 45 (89) øre, rødspette, søyde 41 (300) øre, hyse 139 (13) øre, sei 149 (170) øre, pigghå 71 (119) øre, aks 916 ( 488) øre, makre 117 (106) øre, konsumsid 87 (81) øre, f6rfisk 5 (31) øre. Det hoandske sidefiske. Hoenderne fortsatte sitt sidefiske inn i det nye året, og i uken som endte 7. januar be det av sjøsatet nordsjøsid andet 7 33 tønner. Dermed nådde sesongresutatet opp i tønner sammeniknet med tønner foregående sesong. De omtate tønner innbefattet tønner matjessid, tønner fusid, tønner rundsatet sid og tønner tomsid. Det oppyses at den totae utførse av satsid i 1966 utgjorde tønner mot tønner i bunn iskforekomster på Ny Engandsbankene. I forhod ti årstiden var værforho f dene bra i november, oppyses det i den offisiee fiskeriberetning. Det be i danske havner iandbrakt tonn, hvorav tonn av svenske fiskefartøyer. Utbyttet steg med tonn i forhod ti november 1965, men utbyttet be tonn mindre enn det var i oktober Amerikanske undersøkeser av Av «Market News Service» (US Bureau of Commercia Fishing) går det frem at mengden av bunnfisk, som beskattes av fiskere fra New Engand, overveiende vi bi mindre i 1967 enn i Denne 37

10 meddeese er basert på oppysninger fra Woods Hoe Laboratory og fra fiskeriforskningsfartøyet «Abatross IV». Landingene av hyse i New Engand i 1966 be omtrent 118 mi. pund sammeniknet med 117 mi. pund i Den store fangst be tatt ti tross for at fiskerikheten på Georges Bank avtok. Årsaken var naturig avgang og det store fiske som be drevet på banken av utenandske fåter. Hysebestanden på Georges Bank er nå i en avorig forfatning, da den hovedsakeig består av en enket årskasse den som be gytt i «Abatross IV» undersøkeser har vist at 1966årskassen er iten i ikhet med årskassene av 1965 og Om ag 60 prosent av andingene fra Georges Bank i USA av hyse i 1966 stammet fra årskassen av 1963, som individuet viste fisk av «scrod»størrese. I 1967 vi denne årskasse være kommet over i størreseskassen stor, og meomstørresene vi vise seg avtakende i 1967 og de nærmeste år. Den totae bestand av begge størreseskasseer vi bi mindre i 1967 og fortsette med å avta i 1968 og Hyseutsiktene er angt ysere på Browns Bank, hvor de store 196 og 1963årganger vi bi aav betydning i fisket, sikt at rikeigheten vi øke noe i 1967 og mer i Landingene av torsk be 9 mi. pund, eer omtrent som i Der var imidertid en viss tibakegang i bestanden, som ventes å avta ytterigere i Landingene av siver hake ti konsum fra Guf of Maine økte fra 74 mi. pund i 1965 ti ca. 81 mi. pund i Innsatsen i fisket var bitt øket. Det ventes ingen forandringer med hensyn ti bestanden i Landingene av ocean perch (uer) avtok fra 83 ti 81 mi. pund fra 1965 ti Bestanden økte i Guf of Maine og hodt seg uendret på Nova Scotia og Guf of St. Lawrencebankene. Det ventes ingen vesentige endringer i Red hake tas av fiskere fra det sørige New Engandomvråde for industriet bruk. De amerikanske andinger i 1966 var bare O mi. pund sammeniknet med 63 mi. pund i Bestanden gikk markert tibake i 1966, sannsynigvis sorn føge av utstrakt utnyttese fra russiske fiskeres side i 1965 og begynnesen av Hvis dette fiske fortsettes i samme utstrekning, kan U.S.fiskerne vente seg små forekomster på det vanige fet. Hai fra Kap ti Itaia. Av «Cape Times Fishing Suppement» fremgår det at hai fra Kappfarvann i de siste tre år har vært evert ti Itaia, hvor restauranter er forbruker av varen. Bakom eksporten står et fiskeriforetakende i Cape Town, som sender fra 00 ti 500 tonn frossen hai årig ti Itaia i poyetyensekker. Haifangsten finner sted etter at snoeksesongen er bitt avsuttet. Haisorten det dreier seg om er den såkate «soupfinhai», som kan bi omtrent 5 fot stor. Navnet står i forbindese med den suppen kineserne koker av en geatinartet substans, som denne haifinnen innehoder. Ti dette formå eksporteres det ca. 5 tonn årig ti Hongkong. Hode, hae og innmat fjernes ombord i fiskefartøyene, fisken egges på is og bir etter iandbringesen vasket og frosset i 48 timer. Dernest pakkes haiene enketvis i poyetyensekker og seks sike passeres i en jutesekk. Av haieveren utvinner en vitaminoje. Torskebestanden hoder på å bi fisket opp ved Grønand. Utsiktene for det grønandske torskefiskeri er ikke det beste. Torsken er faktisk utryddet ved Lofoten og i Barentshavet og er sterkt på vei ti å bi utryddet både ved Isand og ved Grønand. Både de danske og utenandske vitenskapeige undersøkeser i år viser ytterigere at det er meget ite torskeynge i havet ved Grønand. I forveien er de siste årganger av torsk meget små, og tråerne er så harde med bestanden at en kjent tysk fiskeribioog har sagt at fisket ved Grønand ikke enger er fiske, men må betegnes som «rovdrift,» uttate ederen av Grønands Fiskeri og Havundersøkeser, dr. phi. Pau M. Hansen, ti «Grønandsposten» (10. nov. 1966). Mange utenandske tråere fisker i grønandske farvann, f. eks. fisker samtige tyske hekktråere her oppe, og de hoder på å fiske torsken opp. Masser av minstemåsfisk går f. eks. ti fiskemeproduksjon ombord i tråerne, sier Pau M. Hansen, og fortsetter: «Under et tre ukers vitenskapeig møte i Madrid i sommer behandet vi bant annet en eventue fredning av Store Heefiskebanke for tråfiske. Vi frema et bearbeidet materiae, men andre nasjoner hadde ikke tenkt over et sådant skritt fra dansk side. Et særskit utvag av vitenskapsmenn fra Sovjetunionen, Tyskand, Engand, Portuga og Danmark behandet saken. Bare Isand og Portuga støttet oss. Det eneste vi oppnådde var at det etter hvert ska innføres større tråmasker. Under møtet måtte VI mnrømme at vi ikke hadde tistrekkeige erfaringer med hensyn ti Store Heefiskebanke. Derfot må vi iverksette fere vitenskapeige undersøkeser, sik at vi kan presentere et mer omfattende materiae ved neste møte. Under møtet fikk vi det inntrykk at mange fiskerinasjoner er bange for at også andre and vi frede viktige fiskepasser, hvis Store Heefiskebanke bir fredet.» Uruguay har fiskeripaner. Uruguays statige fiskeriorganisasjon SOYP panegger bygging av en fiskerihavn i Montevideos havn. Anbud på utføresen er inngått fra et amerikansk og et jugosavisk konsern, og oversagene yder på henhodsvis 3,5 og 11,8 mi. doars. I sistnevnte inkuderes everanse av 0 fiskefartøyer. Om kort tid ska det bygges en fisketivirkingsfabrikk i Montevideo, ti en verdi av US $ 3 miioner. I dette tifee regnes det med finansiering ved spansk hjep under en form som utvikingsavdeingen i Banco de a Repubica i Uruguay aerede har godtatt. Finansieringen av dette foretakende skjer innenfor rammen av en kreditt, som Spania har stiet ti disposisjon for SørAmerikas utviking og som i øpet av de kommende 10 år vi nå et omfang av 000 mi. US doars. Sovjetunionens fiskemeproduksjon i Iføge «U.S. Market News Service» ska Sovjetunionen i 1965 ha hatt en fiskemeproduksjon på tonn, eer omtrent dobbet så meget som i Tross økningen igger mengden angt under det behov som andbruket og fjærfehodet har, og som bir ansått ti tonn. I 1965 be den panagte produksjon på tonn oversteget med ve 0 Ofo. For at behovet ska kunne tifredssties, forutsetter femårspanen (1966/70) en økning av produksjonen ti mi. tonn. Av denne totamengde forutsettes det at 80 /o ska produseres ombord i fiskefartøyene. Det foreigger ikke noe nærmere om importen av fiskeme ti Sovjetsamvedet. Det har vært eksportert mindre kvantiteter ti Tsjekkosovakia og andre østand. I 1963 oppga Sovjetunionen ti FAO en produksjonsmengde på tonn fiskeme og tonn hvame sammeniknet med og tonn i I 1964 be det produsert tonn fiskeme og soubes. 38

11 TOKTPROGRAM 1967 Tidsrom <~Johan Hjort» 3/1 8/ 8/3 18/3 8/3 1/5 0/5 1 7j6 17/6 18/6 15/7 15/8 0/9 3/1013/11 15/1115/1 «G. O. Sars» 10/1 10/3 0/3 15/5 15/6 5/7 15/8 0/9 15/1015/11 1/10/1 Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt Tokteder Norskehavetkysten StadtFinnmark. Si1deundersøke1ser. Lokaisering innsig. H ydrografi Devod MøreTrøndeag. Fordeing av sideegg, studier av agdeing, dødeighet etc Dragesund StadtTorsvåg. Fordeing av egg og ynge av sid, torsk, hyse m.f. Studier av drift av arver... 8/315/4 Dragesund 15/41/5 Hyen Bankene TromsVestandet. Strømmåing, hydrografi... Eggvin Toktskifte. NordNorge. Sideundersøkeser. Hydrografi. Lokaisering... Devod Ferie. BarentshavetVestSpitsbergen. Kartegging av fiskeynge. Ekkoodding, hydrografi. Britisknorsksovjetisk samarbeide... Dragesund NordsjøenSkagerak. Kartegging sideforekomster, ynge, merking. Hydrografi.. Haradsvik Utenfor NordNorge. Sideundersøkeser, okaisering. Hydrografi... Devod BarentshavetLofotenNordkapp. Loddeundersøkeser. Skreiundersøkeser. Innsig av odde... Møer/VestnesfHyen Spesiaundersøkeser med ekkoodd på skreifet og seifet. Pantepankton Sundnes/Midttun VestGrønand. Hydrografi. Egg og yngeundersøkeser. Torsk og kveiteundersøkeser, merking, seeksjonsforsøk. Pankton... Bratberg NordsjøenShetand. Sideundersøkeser, okaisering, merking. Hydrografi... HaradsvikfLjøen Ferie. BarentshavetVest Spitsbergen. Kartegging av fiskeynge. Ekkoodding, hydrografi. Britisknorsksovjetisk samarbeide... S. Osen/Midttun Barentshavet. Loddeundersøkeser... S. Osen Norskehavet. Sideundersøkeser, okaisering. H ydrografi Vestnes «Peder Rønnestad» Jan.juni HardangerSogn. Kriundersøkeser... Wiborg En uke hver måned. 10/1 30/1 SkagerakNordsjøen. Makre og sideundersokeser i forbindese med snurping. Merking Revheim/Haradsvik MøreNordkapp Bodtypeundersøkeser torskens gyteområder... Møer SkagerakNordsjøen. Makreundersøkeser i forbindese med snurping. Merking. Revheim StadtLofoten. Detajstudier av drift av egg og ynge... Nakken Nordsjøen. Makreundersøkeser... Revheim 0/ 11/3 15/3 14/4 15/4 8/4 3/5 10/5 0/5 0/6 15/7 15/8 0/8 0/9 15/1015/11 Nord~Norge. Undersøkese av haneskje... Wiborg Vestandet. Merking av makre Revheim NordsjøenMøre. Bodtypeundersøkeser torsk, sei m. f.... Møer NordsjøenSkagerak. Makreundersøkeser i forbindese med snurpefiske. Merking Revheim Lei ete fartøyer. 15 døgn 30/1 13/3 15/ 15/3 8/3 18/3 0/3 8/4 8/3 14/4 V år og sommer 30 døgn 10/3 10/5 15/5 30/6 Kassebesikt. «Asterias»NordNorge. Sideundersøkeser. Torsk hyseynge... Hognestad/Kavenes «G. M. Dannevig»Vestandet. Hydrografi... Kje1strup Osen «Havdrønn»MøreLofoten. Sidemerking Sangot «Asterias»Vestfjorden. Egg og ynge undersøkeser. Vannets tetthetsfordeing... Sundnes SnurpenotfartøyLofoten. Skrei undersøkeser Kavenes «HeandHansen»StadtLofoten. Detajstudier av drift av egg og ynge.... Nakken Fiskefartøy. Kyst og fjordområder Parasittundersøkeser hos fisk Sundnes HjepefartøyVesterisen. Hjepetjeneste. Merking av se Frøand Leiet fangstskute Vesterisen. Norskrussisk feesundersøkeser av grønandsse i hårfeingsegre Øritsand 39

12 Tidsrom Tokteder 19/6 5/6 1/8 9/9 15/9 30/9 9/101/10 15f1030f10 3 uker høsten 3 uker høsten 1/1110/11 Okt.desbr. BrønnbåtLofoten og Vesteråen. Seimerking... H. E. Osen Fiskefartøy mfsnurrevad Finnmark. Sei, torsk, og hysemerking Annaniassen Leiet fartøy HjetefjordenAustevo. Merking av hummer... Gundersen Merking av hummer... Gundersen TrondheimsfjordenUndersøkeser torskeynge... Møer «G. M. Dannevig» OsofjordenSørandet. Undersøkese av ysefangster... Øynes «Harry Borthen» Møre Undersøkese av ysefangster... Øynes «G. M. Dannevig» SkagerakKattegat. Bodprøver av brising... Nævda FangstskuteSydishavet. Generee undersøkeser av arktisk se... Øritsand. Egg og yngeundersøkeser De siste års yngeundersøkeser har vist at det aerede på sensommeren og høsten er muig å få et godt inntrykk av tarikheten av årsyngeen for fere av de viktigste fiskearter, sid, torsk, hyse, uer, odde m. f. ved en kombinasjon av ekkoodding og fiskeforsøk. En videreføring av disse undersøkeser med tanke på mer eksakte kvantitative beregninger av yngemengden, dvs. måinger av årskassens styrke på 0gruppestadiet bør fortsette, og synes å være muig ved fortsatt utviking av spesiee akustiske instrumenter for samping, identifikasjon og mengdemåing. Hitti har disse yngeundersøkeser hatt ti formå å få en oversikt over utbredese og mengde av årsyngeen, og de har på nytt bekreftet tidigere antakeser om at en årskasses styrke er bestemt på et tidig stadium i fiskens iv. Ska vi forsøke å studere årsakene ti årskasseveksingene, er det nødvendig å konsentrere seg om tiden under og ike etter gytingen. Det er spesiet viktig i denne forbindese å få undersøkt de forskjeige trinn i utvikingen fra de befruktete egg ti den nykekkete arve, og videre frem ti metamorfosestadiet. Det er også nødvendig med et 'bedre kjennskap ti strømtransportsystemet fra gytefetene, og ernærings og mijøforhodene for arvene. Det vi i første omgang tar sikte på er å få større karhet i når en massedød av ynge, eventuet egg, skjer. Med dette for øyet har vi forsøkt å egge opp et program etter føgende retningsinjer:. «G. O. Sars» 5. februar 10. mars. Fordeingen av nygytte egg vi en studere i området LofotenSenja. Avstikkere ti enkete fjorder nord for Lofoten vi bi gjort for å undersøke om det foregår gyting av torsk i fjordene, og eventuet i hvor stort omfang. Under arbeidet i kystområdene vi det bi tatt en rekke snitt for å kartegge produksjonsforhodene. Dersom en finner at et av snit 40 tene kan representere produksjonssituasjonen i kystfarvannet, vi dette bi tatt en gang i uken gjennom hee tiden båten er på fetet. Dette vi skaffe oss kjennskap ti utvikingen i panktonet, hviket vi være av stor verdi når en ska vurdere næringsforhodene for fiskearvene i området. Grunneggende studier av egg, kekking, arver før og etter pommesekkstadiet, og ynge er av største interesse for fiskeriundersøkesene. Fra tidigere undersøkeser vet man at egget er sårbart for mekaniske påkjenninger. På toktet vi en derfor også undersøke torskeeggets fottasjon i reasjon ti omgivesenes tetthet, som en de av probemkompekset. Undersøkesen vi kunne gi oppysninger om i hviken grad eggets fottas j onsmekanisme kan beskytte det mot mekanisk destruksjon forårsaket av meteoroogiske og oseanografiske forhod.. «]ohan Hjort» 8. mars 18. mars. Formået er å studere agdeing og befruktningshyppighet, samt dødeighet av sideegg på et gytefet, sannsynigvis utfor Nordmøre. Vi tar sikte på å finne frem ti en gyteokaitet for å få prøver av sideegg. Vi regner med å bruke grabb og, hvis muig, froskemenn for prøvetaking av egg. De eggprøver vi får vi bi nærmere studert og hodt i akvarier ombord i fartøyet. Fartøyet vi igge for anker en stor de av tiden, og det vi da bi foretatt strømmåinger, samt produksjonsmåinger for å se time ti time og dag ti dagvariasjoner, med henbikk på å finne brukbarheten av enketobservasjoner som uttrykk for situasjonen i panktonet. Det vi også bi agt et reativt tett nett av hydrografiske stasjoner innenfor et begrenset område rundt gyteoka~iteten. 3. «]ohan Hjort» 8. mars 1. mai. På dette toktet tar vi sikte på å få en oversikt over yngefordeingen umiddebart etter at arvene er kekket. Disse undersøkeser omfatter både sid, torsk, hyse m. f. og vi bi foretatt angs kysten og

13 på bankene fra Stad ti Torsvåg. Det er agt opp et tett stasjonsnett for innsaming av egg og ynge med CarkeBumpus apparater. Hydrografiske observasjoner og produksjonsmåinger vi bi foretatt på de samme stasjoner, og situasjonskarter vi bi tegnet. Vi regner med å dekek området to ganger, første gang i tiden 8. mars 0. apri, og andre gang fra 0. apri 1. mai. arbeide også i 1967, og at fartøyene dekker de samme områder og anvender samme metodikk som høsten I forbindese med undersøkesen over 1nengde og utbredese av årsynge i Barentshavet og tigrensende farvann, vi det i ikhet med tidigere år bi gjennomført et større hydrografisk program for å beyse hvoredes fordeingen av årsynge er betinget av hydrografiske faktorer. 4. «Heand Hansen» 8. mars 8. apri. Vår arbeidshypotese er at det mest kritiske stadiet for massedød av arver er umiddebart etter at pommesekken er resorbert, dvs. 58 dager etter kekkingen. Vi ser det derfor som en meget viktig oppgave å foreta en spesiastudie av en arvekonsentrasjon under drift. Dette må gjøres med eget fartøy som egger seg på driv i arvekonsentrasjonen og foretar observasjon er over arvemengde fra time ti time, samt måinger av mijøfaktorer som kan ha betydning for arvenes videre skjebne, f. eks. tigangen på passende næring, og sammenhengen med situasjonen i primærproduksjonen. Det er en forutsetning at man hee tiden måer i en og samme vannmasse. Meningen er å måe rundt ett eer fere strømkors, og de hydrografiske forhod vi vise hvorvidt forutsetningen hoder, og i hviken grad det eventuet skjer en banding av vannmassene, dvs. en fortynning av konsentrasjonen. De hydrografiske observasjoner vi bi tatt tettere enn vanig i de ag hvor arvene forekommer. Dette for å få detajkunnskap om vannmassenes agdeing (stabiitet) og variasjoner i denne agdeing. 5. <<G. O. Sars» og «]ohan Hjort» 15. august 0. september. Høsten 1966 be undersøkeser om utbredese og mengde av fisk på 0gruppestadiet utført i samarbeid med russiske og engeske havforskere i områdene Barentshavet, norskekysten utfor NordNorge, og i den østige de av Norskehavet. Det be observert små mengder av sid, torsk og hyse i de undersøkte områder, og det be derfor konkudert med at 1966årskassen av de nevnte arter er svak. Mengden av uer og oddeynge derimot var stor, og sannsynigheten for en tarik årskasse av disse arter synes å være god. Det er av stor interesse å få fortsette undersøkesene over fordeing og mengde av Ogruppe fisk. Det er derfor foresått av forskergruppen som detok i undersøkesene i fjor at det bir etabert et sam 6. «Asterias» 15 døgn. «Asterias» vi særig bi benyttet ti undersøkeser i kystfarvannene og i fjordene i NordNorge i forbindese med studier over drift av fiskeynge og innvandring av småsid ti fjordene utover høsten. Undersøkesene omfatter også spørsmå i forbindese med utvandring av sid fra fjordene og tigjengeighet av småsid/badsid i kystfarvannene i Nord Norge om våren og forsommeren. I de to foregående år har man i aktuee tidsrom drevet undersøkeser over yngefordeing og strømforhod meom Norge og Bjørnøya, dvs. i et område hvor strømmen deer seg i to grener, en som går nordover ti VestSpitsbergen og en som fører inn i Barentshavet. På grunn av mangende båtkapasitet har en i år måttet søyfe denne undersøkese, som tar sikte på å få rede på hviken innvirkning strømforhodene har for fordeingen av ynge. 11. Segregasjons og popuasjonsundersøkeser Undersøkesene tar sikte på å finne frem ti de bioogiske beskatningsenhetene (popuasjon er, stammer eer raser) ved hjep av arveige og mijøbetingete karakterer. Brising og sid. De arveige karakterene en har arbeidet med hos brising viser store frekvensforskjeer meom prøver samet inn innen samme område. En vi derfor forsøke å kontroere dette resutat ved å same fest muig prøver fra et begrenset område nær Bergen gjennom hee fangstsesongen. Eers vi det bi agt stor vekt på å få samet prøver av brising fra Skagerak og Kattegat, Osofjorden og Trondheimsfjorden. I 1967 vi hovedvekten bi agt på anayser av prøver av sid fra Nordsjøen, og en vi om muig gjøre forsøk på å finne ut hvor mussaen i fjordene stammer fra. 41

14 Sei og torsk. Kommende år vi en prøve å få materiae av sei fra de sørigste distrikter på Norskekysten, Nordsjøen og områdene ved Færøyane og Isand. Tyngdepunktet for undersøkesene hos torsk vi i øpet av året bi fyttet fra NordNorge ti Nordsjøen. I øpet av året vi en sammenfatte og nedskrive de resutatene en har kommet ti i NordNorge i de tre årene innsamingen av prøver har pågått. Andre arter. En har funnet frem ti ovende karakterer for en nærmere popuasjonsundersøkese hos båkveite, hvitting, ange, yr, makre og pigghå. I den utstrekning det er muig vi en i forbindese med annet fetarbeide same materiae for en forberedende undersøkese av disse artene. Utsetting av torskeynge. Kunstig kekking og utsetting av torskeynge har foregått i ang tid ved Statens bioogiske stasjon i Fødevigen. Den praktiske verdien er imidertid sterkt omdiskutert fordi en ikke har hatt noen metode for en senere kontro av forhodet meom naturig gytt ynge og kunstig kekket ynge. V ed å sette ut ynge med en kjent arveig karakter, vi frekvensen av denne karakteren senere kunne forandre den naturige frekvensen av samme karakter i området, avhengig av hvor stor de av den kunstig kekkete ynge som vokser opp. I. Sid Vintersid. «]ohan Hjort» 3. januar 8. februar. <<Havdrønn». februar 15. mars. På bakgrunn av de svære forekomster av storsid som be registrert på Bjørnøyfetet, ca. 00 mi sørvest av Bjørnøya, i augustseptember 1966 anså man det sannsynig at det også i 1967 vie komme to innsig av vintersid ti kysten, ett ti Møre Trøndeag og ett ti NordNorge. På toktet i sutten av november 1966 be det ti tross for inngående undersøkeser ikke funnet drivverdige forekomster av sid i dette område. Det er derfor sannsynig at sida ved Bjørnøya har bandet seg med sid fra det sørige innsig og opphoder seg ved det vanige opphodssted for vintersida 607 O mi øst av Daatangen på Isand. Området utenfor Troms og Vest Finnmark vi imidertid på ny bi gjort ti gjenstand for inngående undersøkeser i januar måned. Panen for toktet med «Johan Hjort» er derfor først å under 4 søke det nordnorske fetet, hvor man vi ta hydrografiske observasjoner og søke etter sid med sonar og ekkoodd. Deretter vi man gå ti området øst av Isand (65 grader nord, 8 grader vest) for å foreta de vanige undersøkeser og forsøke å bestemme østgrensen for disse sideforekomster. «Havdrønn»s oppgave bir i første rekke å hode kontakt med de beste sideforekomster i forbindese n1ed veiedningstjenesten for fiskefåten. Dessuten vi det bi merket sid fra dette fartøy. Merkeforsøkene har gitt verdifue oppysninger om sidas vandrnger og som materiae for bestandsanayser. Sid i Nordsjøen og Skagerak. I de senere år har det vist seg å være store skiftninger i den geografiske fordeing av sideforekomstene i Skagerak og nordige de av Nordsjøen. Årsakene ti disse skiftninger er ite kjent, og det oppsatte program tar sikte på å undersøke om der er noen sammenheng meom sidefordeing og enkete mijøfaktorer. Videre vi en fortsette det merkeprogram av sid som be startet høsten Dette program har som siktemå å beregne størresen av sidebestanden i nordøstige Nordsjøen, hviken forbindese det er meom sideforekomstene ved Shetand og nordøstige Nordsjøen, og hviken innvirkning beskatningen har på sidebestanden. «Peder Rønnestad» 10. januar 30. januar. På dette tokt vi det bi utført kombinerte sid og makreundersøkeser i Skagerak og Nordsjøen, med merking av sid. «G. O. Sars» 15. juni 5. jui. Undersøkesene vi omfatte ytre Skagerak og nordige de av Nordsjøen. På den første deen av toktet vi en undersøke forhodet hydrograji, pankton og sidefordeing i området øst og sør av Shetand, samt foreta sidemerking og innsaming av prøvematerie. På den andre deen av toktet vi et tisvarende program bi utført angs Norskerenna. De to områder vi bi knyttet asmmen med hydrografiske snitt over Nordsjøpatået. «]ohan Hjort» 3. oktober 13. november. Toktet vi dekke Skagerak og den nordøstige de av Nordsjøen. En tar sikte på å undersøke forhodet sidefordeing/hydrografi, samt innsaming av prøvematerie og sidemerking. Videre vi en som et edd

15 i en internasjona undersøkese av sidegyting og produksjon av arver i hee NordsjøSkagerak Kattegatområdet, foreta sike undersøkeser i Skagerak. IV. Torskefisk og odde «G. O. Sars» 10. januar 10. mars. Tiden frem ti ca. 5. februar vi bi hovedsakeig viet okaisering av oddeforekomstene i Barentshavet foran vårens gyteinnsig ti kystområdene Finnmark Murmansk. På turen nordover ti Barentshavet vi den hydrografiske situasjon i Lofoten foran årets skreifiske bi karagt. Hovedarbeidet i skreiområdet vi imidertid bi agt ti tiden etter 5. februar, når oddeundersøkesen er avsuttet. En vi føge skreiforekomstene på sig ti gytefetene i Lofoten. Under denne de av toktet vi det også bi samet inn materiae ti å vurdere kysttorskens betydning i tråfangster tatt i forskjeige avstander fra kysten. I denne vurderingen vi en også ha stor hjep av det materiae de faste prøvetakerne i Vesteråenområdet samer inn gjennom hee sesongen. En av prøvetakerne vi hee året være stasjonert i Båtsfjord for å same inn ader og engdemateriae fra fisket i Barentshavet og angs Finnmarkskysten. En tredje prøvetaker vi dekke området Tromsø Hammerfest. Prøvetakingen i Lofoten vi bi utført av engasjerte fok i Værøy og Henningsvær. Dessuten vi en av de faste prøvetakere ti visse tider ta prøver av fisk i ØstLofoten. Da garn og inefangstene ikke er representative for forekomstene i Lofoten, vi et notbruk bi engasjert for å skaffe representative prøver av forekomstene. Den panagte prøvetakingen vi gi et materiae som er av betydning, når tistanden i torsk, hyse og seibestandene ska vurderes. Undersøkeser av torsk infisert med den parasittiske copepode Lerneocera branchiais vi bi foretatt i kyst og fjordområder. Torsk infisert med den såkate gjeeorm, som er en parasittisk copepode, er aminneig kjent bant norske fiskere. Bioogien ti denne parasitten er devis undersøkt, ikeedes dens systematikk. Men det rent parasittiske forhod fra et fiskerimessig synspunkt kjenner en ite ti. Det foreigger noen undersøkeser fra Nordsjøen på forskjeige torskearter. Den mest undersøkte er hyse, og der er det påstått at Lerneocerainfeksjoner kan redusere bestanden innti 8 /o. Da det har vært ite kjent hva parasitter betyr hos fisk med hensyn ti bestanden som sådan, og ikeedes i det enkete individ, har en tatt opp denne undersøkesen. En har aerede en de resutater, som har gitt vide perspektiver både immunoogisk og bioogisk. Det ser videre ut ti å være noe forskjeig virkning på torsk ti forskje fra de undersøkte arter i Nordsjøen. Med den infeksjonsgrad som for tiden finnes i vår skrei, kysttorsk og fjordtorsk kan desimerende effekter ikke påvises, men undersøkesen må enda pågå noen år for å få et brukbart bide av dette forhod. «G. O. Sars» 15. oktober 15. november. På dette tokt vi en forsøke å kartegge fordeingen av odde i Barentshavet i samarbeid med det sovjetiske havforskningsinstitutt i Murmansk. V. VestGrønand «G. O. Sars» 0. mars 15. mai. En vi fortsette de hydrograiske undersøkeser ved VestGrønand meom Kapp Farve og Hosteinsborgdjupet. Utbredesen av og gyteforhodene for torsken er sterkt infuert av mijøfaktorene i disse farvann, hvor torsken så å si ever på grensen av sitt utbredesesområde. Det er derfor meget viktig å få kartagt de hydrografiske forhod og de årige variasjoner. Våre observasjoner hitti synes å vise at fisket etter torsk er avhengig av dybden og mektigheten av det poare atantiske bandingsvann. Iføge ekspertuttaeser i Den Internasjonae Kommisjon for Fiskeriene i det Nordvestige Atanterhav er torskestammen ved VestGrønand i fare for å bi overbeskattet. Hvis fiskeinnsatsen økes vi fangstene avta fort år for år. Dette betyr at årskassene ikke får ang «evetid», og det er derfor nødvendig regemessig å same bioogiskstatistiske data for å føge med i årsdassevariasjonene og den betydning de forskjeige årskasser har for fiskeriene. På toktet vi en videre undersøke mengden og utbredesen av torskeegg og forsøke å finne avhengigheten meom sjøens temperatur, eggmengden og årskassenes størrese. Det er sannsynig at de ti des ekstreme mijøforhod i gytetiden for torsken ved VestGrønand har stor betydning for!dekkingen av eggene. Dette synes også å fremgå av det materiae som foreøpig er samet inn, men det er nødvendig med fere observasjoner for å få et kart bide av forhodet. En vi også ta ti med systematiske mageinnhodsundersøkeser. N æringsdyrene ti torsken er ite kjent i disse farvann, og bioogien ti disse har sik 43

16 ært betydning både for torskens utbredese og årskassenes størrese. På årsmøtet i ICNAF be det anmodet om fere seeksjonsforsøk. Dette ønske vi en forsøke å imøtekomme ved eksperimenter med tråposer av poyethyenefibre. Likeså vi en foreta eksperimenter med beskyttesesnett (chafer), hvor maskevidden er minst dobbet så stor som i tråposen. Det synes som om et sikt chafer ikke virker inn, eer har minima innvirkning på seektiviteten i tråposen. Den faste komite for undersøkeser og statistikk (R & S) i ICNAF har fått foreagt seg spørsmået om hvordan virkningen vi bi for fiskeriene ved VestGrønand om en gikk ti fredning av Store Heefiskbank. Komiteen poengterer at det må gjøres fere undersøkeser om en ska kunne gi et tifredsstiende svar på spørsmået. Av de undersøkeser som bir fremhevet er nevnt seeksjonsforsøk med krok. Videre vi det være av betydning å få bedre kjennskap ti hvor mye ung fisk som vandrer ti og fra Store Heefiskbank. Merking av ung fisk og seeksjonsforsøk med forskjeige krokstørreser er derfor satt på programmet for det panagte toktet. Partikkekonsen,trasjonen som et uttrykk for fordeingen av fytopankton og primærproduksjonen vi bi undersøkt. En vi på det viset prøve å finne den muige sammenheng meom primærproduksjonen og som siste instans fordeingen av torskens næringsdyr og torsken. I den utstrekning det bir tid vi en på toktet gjøre fiskeforsøk etter kveite ti merking og for innsaming av bioogiskstatistiske data. En vi forsøke å få et begrep om kveitebestandens størrese i vestgrønandske farvann, finne sammenhengen meom engde og vekt og tiveksthastigheten. Hvis tiden tiater det vi en fortsette oppoddingen av bankene ved VestGrønand. Hitti har en fått et godt grunnagsmateriae som viser at de foreiggende kart er svært mangefue og med uriktig angitte dybdeforhod. Dette nye materiae bør supperes med videre oppoddinger som kan utføres i forbindese med de andre undersøkesene. VI. Makre Fisket etter makre var i 1966 usedvanig rikt. Ti fiskestopp be satt i begynnesen av november 1966, var det aene ti fiskeoje og meindustrien evert ca. 5 miioner h makre, eer omkring 400 miioner kio. Det er mer enn det tredobbete av fangst av snurpenotmakre i 1965 som var på ca. 130 miioner kio. 44 For å kunne føge utvikingen av dette snurpefisket be toktprogram og undersøkeser for øvrig i 1966 agt opp med henbikk på tiveiebringese av best muig undersøkesesmateriae. For 1967 vi undersøkesene føge samme inje, samtidig som merkeforsøk med innvendige merker vi bi utvidet. I 1966 tok en for første gang sike merker i bruk for makre, og under snurpefisket i oktober samme år be det merket makre med innvendige ståmerker. I januar 1967 vi en med «Peder Rønnestad» fortsette sike merkinger i Nordsjøen samtidig som en vi føge utvikingen av snurpefisket. Det konvensjonee makrefisket kommer nå noe i skyggen av snurpefisket. Det vi imidertid ha sin verdi å okaisere makreinnsiget før drivgarnsfisket tar ti med «Peder Rønnestad» i tiden 15. mars 30. apri. Med samme fartøy vi en utføre merkeforsøk på Vestandet i ca. 3 uker fra omkring 0. jui. Fra 15. oktober 15. november vi en også med «Peder Rønnestad» fortsette undersøkeser i forbindese med snurpefisket, hvor også merkeforsøk inngår. Fra andstasjon på Skagerakkysten vi merkeforsøk bi utført som tidigere. Det vi også være av stor betydning å få undersøkt makrebestanden i Norskehavet og i farvannene vest av de britiske øyer i tiden juiaugust. Det er muig at en sik undersøkese kan bi påbegynt 1967 i samarbeid med sideundersøkesene. VI. Brising Brisingundersøkesene i vi bi noe redusert på grunn av permisjon av persone ved avdeingen. En regner med å merke brising på sensommeren med innvendige ståmerker med farget gut hengende ut. Hensikten med dette er å prøve å få beviser for at kjønnsmoden brising vandrer ti Skagerak og Kattegat for å gyte. VI. A Undersøkesen av å som be påbegynt i 1965 har hitti være konsentrert om å finne en merketype som er høveig, og det ser ut som et innvendig ståmerke med et stykke sterkt farget gut hengende ut er anvendeig. Hensikten med undersøkesen er først og fremst å finne ut hvor stasjonær åen er før den vandrer ut. Dernest vi forsøkene gi oppysninger om beskatning og årig tivekst. IX. Hummer og krabbe Hummerundersøkesene vi i store trekk føge de samme injer som i 1966 med utsetting av rogn

17 hummer på spesiee okaiteter for å se om dette har noen innfytese på rekrutteringen. I forbindese med utsettingen vi det bi utført merke og fiskeforsøk for å registrere hummerens vandringer, beskatning samt tivekst ved skaskifte og frekvensen av dette. Krabbeundersøkesene vi bi fortsatt i samme utstrekning som tidigere, hovedsakeig i Bergensområdet. Formået med disse undersøkeser er stort sett de samme som for hummer. X. Dyrepankton, skje, kri m. m. Man vi i 1967 forsøke å same inn materiae av kri i Hardangerfjorden hver måned utover våren, samtidig som det tas hydrografiske stasjoner og panktonundersøkeser for å få nærmere kjennskap ti kriens bioogi og ivssykus. Det vi også bi gjort forsøk med fangst av kri ved hjep av kunstig ys og pumper. Samtidig vi en prøve å same sjøpinnsvin for å bringe på det rene om disse kan brukes som et kommersiet produkt. I 1967 vi en også inspisere fetene av haneskje i NordNorge, for å undersøke beskatningen og foreta en bestandsanayse. Innsamingen av dyrepankton fra de faste oseanagrafiske stasjoner vi bi fortsatt. XI. Se Havforskningsinstituttet vi som vanig være representert ombord i hjepeskipet i Vesterisen. På grunnag av erfaringer fra tidigere år går en ut fra at skipet i det vesentige vi bi opptatt med hjepetjeneste, men en regner med å få kartagt isgrenser og forekomster av se gjennom sesongen. Dessuten håper en at det ska ykkes å få merket en de seunger. De norskrussiske feesundersøkeser av grønandsseens hårfeing i Vesterisen har vært drevet i to sesonger. Materiaet som er samet er nå bearbeidet, og en tar sikte på å avsutte innsamingsarbeidet i øpet av 1967 på tokt med en eiet norsk fangstskute og med detakese av russiske forskere. Panene er godkjent av Sefangstkommisjonen for det nordøstige Atanterhav. Det foreigger paner om en privat ekspedisjon som ska fortsette den eksperimentee sefangst i Sydishavet. Havforskningsinstituttet vi deta i ekspedisjonen for å fortsette undersøkesene som be begynt i Det vi bi agt særig vekt på å same materiae for adersanayser av forekomstene av de forskjeige arter antarktiske se. XII. Akustiske forsøk I 1967 tar en særig sikte på å beyse to spørsmå i forbindese med vårt arbeide med forbedring av akustisk fiskesøkningsteknikk. Det ene gjeder en nærmere studie av de enkete fiskeekko for å undersøke om visse egenskaper ved ekkoene kan bidra ti å identifisere størrese eer art av fisk som registreres. Spesie apparatur er tipasset formået og en vi i første omgang ta for seg ekko fra torsk og sei. Fetarbeid bir utført under tokt med «G. O. Sars» 10. januar 10. mars. Det annet spørsmå er knyttet ti seve mengdemåingen av fiskeforekomster. Ved hjep av et spesiet egnet ekkoodd vi vi prøve å måe fisketetthet i stimer og sørkonsentrasjoner. Vi regner med å prøve utstyret på en rekke tokter. 45

18 .::. o.. ;:n p :::1 :s :u :o...>. p; :::1 c P> ""'...>..o o... TOLLSTEDER 03 Fredrikstad 06 Oso Kristiansand Egersund Stavanger Kopervik Haugesund 38 Bergen Forø Måøy Åesund Mode Kristiansund Trondheim Bodø Svovær Tromsø Hammerfest Vardø Andre.... TOLLSTEDER 03 Fredrikstad 06 Oso Kristiansand Egersund Stavanger Kopervik Haugesund 38 Bergen Forø Måøy Åesund Mode Kristiansund Trondheim 51 Bodø Svovær Tromsø Hammerfest Vardø Andre ~~~ eers i at ' _ O ' ~ ' '> ! ' r ~ ' ' ' Norges utførse av sjøprodukter fra 1. januar ti 4. desember og uken som endte 4. desember Tonn. ~ ~ ~, ~~~~~~ Fersk Fersk sid og sid og Fersk Fersk rød Fersk Fersk yr Fersk Fersk makre Fersk Fersk skate og Fersk fersk fisk Frossen Fross~ storsid vårsid brising brising aks kveite spette hyse torsk og sei ange makre størje pigghå håbrann roe i>~ fu:: i :o~t storsid vfusi!d ~~~~11 ~~~~~~~~~~~~~~1 ~~ Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr O I at o1o o 11 ooz i I uken \1ERK: På grunn av avrunding av taene ti nærmeste hee tonn vi summen av utførseen over de enkete tosteder ikke atid stemme med taene for «i at». Av samme grunn vi summen av utførseen av de spesifiserte varesag over et tosted heer ikke atid stemme med taene for utførseen i at av vedkommende varegruppe over tostedet. Rund Rund Rund Rund~ Rund Rund ~en Rund Fersk Fr'!~~en Fr'!~~en frossen frossen frossen frossen frossen frossen rund frossen e. kjøt.s 1 aks kveite makre makre pigghå håbrann frossen fisk i at fiet, e ers 1 a t størje fisk hyse , X Stat. nr.,stat. nr.jstat. nr.istat. nr.istat. nr.istat. nr.istat. nr.istat. nr.,~ Fersk Frossen Frossen Frossen Frossen Frossen Frossen Frossen Frossen Satet e. kjøt hyse torske sei steinbit uer sid fiet fiet torskefiet fiet fiet fiet fiet fiet fiet eers i at fisk i at eers 15 X X Stat. nr.istat. nr.ist~iotr IStat. nr.,stat. nr.,stat. nr.,stat. nr.,stat. nr.,stat. nr.,stat. nr.,stat. nr.,stat. nr Stat. nr ~ ' ~ 17 O i Iat s6r 64TI4794zsfJS8I561I I806I1441I5950i IS40I404I7115I4851 T nkf"n J

19 = Satet Satet Satet Satet Satet Annen Kipp Kipp Kipp Sid Hø~c Vc<ristorsid bank is ands sid sid satet Tørrfisk Tørrfisk Tørrfisk fisk fisk fisk Røykt Hum S~jo oje, Hai hod.. Medisin nærog sid sid eers i at fisk torsk sei eers torsk ange eers sid mer Reker ra rå tran tran, oje tran. tran vårsid i at TOLLSTEDER X 19 x 19 x3 19 x4 19 x5 19 x6 19 x7 19 x8 0 X 0x 0x3 0x Fredrikstad... Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr , , , Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr ,40, 400 Stat. nr. Stat. nr Stat. nr. Stat. nr , , , Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr , Oso Kristiansand Egersund Stavanger Kopervik Haugesund Bergen Forø Måøy Åesund Mode si Kristiansund Trondheim ! Bodø Svovær Tromsø Hammerfest Vardø :: ~ s, = 64 Andre ' , I at... j I o I uken TOLLSTEDER 03 Fredrikstad Oso Kristiansand Egersund Stavanger Kopervik Haugesund Bergen Forø Måøy Åesund.... Bank og Raff.etc. Herme Herme Annen Middags Annen Fiske ' Fisk i Spesia ] ~ ~ Skadyr Fiske Annet \Tang og ~og~?. b. b.. ~ran sjødyr tisk tisk. sid Meke herme fiske herme hav be (;i ; z herme Side ever fiske tareme ':tjenig Rå se Industri at og fiske brising småsid Kippers herme tikk herme tikk konserv. handet ~ I1J s:: ~ tikk me me me ti men skinn tran og ojer røykt tikk tikk i at sid ~ ~ ~ neske ~;.. t~~v!: 1_~~~~~~~~~3~~~~i ~~~ 5x6 _5x7 f;~e8 5x ~ 110 _ o \1405. o5o5. 43o _ Stat. nr. 130 _ S Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. 1 Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr St t Stat. nr. Stat. nr. St t n tf~ 0.:r ti~ 04 nr Stat. nr. Stat. nr.istat. nr. Stat. nr.istat. nr. Stat. nr = = ~ = 8~ 3 i ~~~ = = 56 = = Mode Kristiansund Trondheim Bodø Svovær Tromsø Hammerfest Vardø Andre = 6 = = = i i~~ 904 = = I at I uken ! :n p ::1 ~.!'' :o " j;;' ::1 s::: ~ ""' "..0 a A