Skaun kommunes budsjett for 2011 og Økonomiplan

Transkript

1 Skaun kommunes budsjett for 2011 og Økonomiplan Høringsdokument til offentlig ettersyn Vedtatt i Formannskapet, sak 45/10, ESA 10/647

2 Side 1 Skaun kommune Arkivkode: 151 Arkivsaksnr.: 10/647 Saksbehandler: Katrine Lereggen Saksnummer Utvalg Møtedato 45/10 Formannskapet / Kommunestyret SAKEN GJELDER: SKAUN KOMMUNES BUDSJETT FOR 2011 OG ØKONOMIPLAN SAKSDOKUMENTER: 1. Rådmannens budsjettnotat budsjett 2011 og økonomiplan , med vedlegg. SAKSFRAMLEGG: Rådmannen legger med dette fram forslag til budsjett for 2011 og økonomiplan for , kfr. Saksdok 1. RÅDMANNENS FORSLAG TIL INNSTILLING: Økonomiplan De økonomiske rammer som fremgår av dette dokumentet, legges til grunn for den økonomiske planleggingen i økonomiplanperioden. - Kommunestyret slutter seg til de foreslåtte tiltakslistene for drift og investering, og forutsetter at rådmannen følger opp disse i 2011, og utvikler dem videre i økonomiplanperioden.. - Kommunestyret forutsetter at dersom noen tiltak får konsekvenser som i vesentlig grad vil berøre brukerne og/eller er av prinsipiell betydning, legges dette frem til politisk behandling. Årsbudsjett og mål 2011 Skaun kommunestyre vedtar driftsbudsjett for 2011 og økonomiplan for , slik det går fram av budsjettskjema 1A og tiltakslisten for drift foreslåtte tiltak. Hovedtallene i budsjettskjema 1A for frie inntekter, finansutgifter og avsetninger vedtas. Sum til fordeling drift for 2011, kr ,- fordeles til budsjettområdene som netto driftsrammer slik: Sentraladministrasjonen

3 Side 2 Skoler inkl SFO Barnehager Barn, familie og sosial Kultur, fritid og frivillighet Institusjonsbaserte tjenester Hjemmebaserte tjenester Plan ekskl gebyr Plan, gebyrbelagte tjenesteområder Eiendomsdrift Eiendomsskatt og skatt formue og inntekt. I medhold av eiendomsskattelovens 3 og 4 fastsettes eiendomsskatten til 2 promille i Satsen gjelder for verk og bruk. Ved taksering og utskriving av eiendomsskatt benyttes kommunens skattevedtekter vedtatt i sak 32/07, møte Formuesskatt for 2011 utskrives etter den maksimalsats Stortinget bestemmer. Inntektsskatt for 2011 utskrives etter den maksimalsats Stortinget bestemmer. Investeringsbudsjett og finansiering Investeringer. Investeringsbudsjett for 2011 og økonomiplan for vedtas iht. budsjettskjema 2A, og tiltakslisten for investeringer foreslåtte tiltak. Investeringer i anleggsmidler vedtas med kr ,- og fordeles slik: Budsjett 2011 P.nr. 031 IKT-investeringer felles P.nr. 032 IKT investeringer skolene P.nr. 040 Kjøp av traktor 600 P.nr. 047 Grønt og brøytemaskin 500 P.nr. 095 Ølsholmen friluftsområde P.nr. 101 Fotogrametrisk laserscanning 550 P.nr. 232 Sprinkleranl Vennatunet 590 P.nr. 377 Ombygging nybygget SUS 300 P.nr. 437 Ny barnehage i Buvika P.nr. 631 Ledning Havenget til Gammelgarden 350 P.nr. 635 Basseng Vassåsen 500 P.nr. 636 Ledning for tilknytning Skjetne vassverk P.nr. 638 Viggjakleiva 500 P.nr. 639 Utvidelse basseng Bøgset P.nr. 640 Tilrettel personal Malmsjøen 500 P.nr. 641 Utskift asbest Kleiva-Liaklev P.nr. 642 Utsk asbetledn Brekka P.nr. 643 Utsk asbestledn Buvik S-Brekka 600 P.nr. 720 Omlegging ledningsnett Buvika 5 000

4 Side 3 P.nr. 723 Opprydding i Brekka P.nr. 727 Kloakkering Ølsholm og Lykkjneset P.nr. 732 Venn RA rehab P.nr. 734 Avkloakkering langs Konstadbekken P.nr. 831 Asfaltering Fredlyveien 735 P.nr. 837 Veglys fylkesveg Jåren 146 P.nr. 838 Ferdigstilling erkebiskop Eysteins veg Finansiering. Låneopptak til investeringer i 2011 vedtas med kr ,-. Rådmannen gis fullmakt til å ta opp lån og anta lånevilkår. Gebyrregulativ for 2011 Det fremlagte forslag til betalingsregulativ for 2011 tilrås vedtatt. BEHANDLING OG VEDTAK FOR SAKSNR. 45/10 I Formannskapet : BEHANDLING: Nye saksdok: - Kontrollutvalgets forslag til budsjett 2011 og økonomiplan , inkl. kjøp av revisjonstjenester og sekretariatstjenester. - Nytt tiltak p.nr. 376: Utbygging SUS allergirom/funksj.h.elev, vedlagt notat fra teknisk kontor, dat Enhetsleder Trude Skjelvan Wikdahl redegjorde for tiltaket i budsjettet: Nedskjæring ved Rossvollheimen. Repr. Erik Fenstad fremmet følgende forslag til innstilling på vegne av SP,H Frp Krf: Rådmannen skriver i sitt budsjettnotat på side 8: Vi er i gang med å få kontroll over den økonomiske situasjonen, men det vil kreve disiplin og utholdenhet både fra politikere, ledere og medarbeider å fortsette det krevende og nødvendige effektiviserings- og omstillingsarbeidet, spesielt dersom vi skal skape handlingsrom til endrede oppgaver, krav og investeringer. Rådmannens forslag til driftsbudsjett for 2011, samt perioden er stramt, men i balanse. Man bygger opp fond, og gjør avsetninger til skolebygg. Eiendomsskatten for husstander er fjernet, samtidig som vi ser at vann- og kloakkavgiften vil øke etter de store, men nødvendige investeringene man har gjort. Spesielt nevnes rådmannens forslag om å styrke skolesektoren med kr Elevene må bli bedre slik at man i hvert fall kommer opp på, og helst over landsgjennomsnittet på de nasjonale prøvene. Tiltakene som er nevnt i kapittel 5.2 virker fornuftig i så måte. Men det er fortsatt store utfordringer mot slutten av perioden , jfr opptrappingsplanen på fondsavsetning og skolebygg. Det er derfor påkrevet at rådmannen fortsetter arbeidet med

5 Side 4 effektiviserings- og omstillingsarbeidet. Vi ser videre at det må skapes rom for ytterligere investeringer innen boliger til eldre/demente og yngre funksjonshemmede. Investeringsbudsjettet virker noe høyt, selv om mye er finansiert via gebyr, og andre investeringstilskudd. Har man kapasitet til å gjennomføre dette er vel en relevant avklaring. Økt gjeld gir større rentekostnader og avdrag. Vi må ikke låne oss opp til samme nivå som før nedbetalingen av lån gjennom salget av b-aksjene. Investeringsforslaget foreslås kuttet i henhold til tabellen under. Den økonomiske situasjonen, gitt de ønsker man har til investering, er fortsatt kritisk. Det er derfor viktig at vi fortsetter det gode samarbeidet mellom rådmann, enhetsledere, ansatte, tillitsvalgte og politikere med å få økonomisk handlingsrom. Den gode budsjettdisiplin fra enhetene er fortsatt en viktig forutsetning. Flertallsgruppen er derfor villig til å utsette utfasingen av den marginale eiendomsskatten på verker og bruk i Budsjett 2011 (ikke PC'er til P.nr. 031 IKT investeringer felles politikkere) P.nr. 032 IKT investeringer skolene P.nr. 040 Kjøp av traktor 0 (ikke i 2011) P.nr. 047 Grønt og brøytemaskin 500 P.nr. 095 Ølsholmen friluftsområde P.nr. 101 Fotogrametrisk laserscanning 550 P.nr. 232 Sprinkleranl Vennatunet 590 P.nr. 376 Ombygging SUS allergi/funksj.h. elev 300 P.nr. 437 Ny barnehage i Buvika P.nr. 631 Ledning Havenget til Gammelgarden 350 P.nr. 635 Basseng Vassåsen 500 P.nr. 636 Ledning for tilknytning Skjetne vassverk P.nr. 638 Viggjakleiva 500 P.nr. 639 Utvidelse basseng Bøgset (oppf 2013) P.nr. 640 Tilrettel personal Malmsjøen 0 P.nr. 641 Utskift asbest Kleiva Liaklev P.nr. 642 Utsk asbetledn Brekka P.nr. 643 Utsk asbestledn Buvik S Brekka 600 P.nr. 720 Omlegging ledningsnett Buvika P.nr. 723 Opprydding i Brekka P.nr. 727 Kloakkering Ølsholm og Lykkjneset P.nr. 732 Venn RA rehab 0 (ikke i 2011) P.nr. 734 Avkloakkering langs Konstadbekken (oppf 2012) P.nr. 831 Asfaltering Fredlyveien 735 (ikke i 2011) P.nr. 837 Veglys fylkesveg Jåren 146 P.nr. 838 Ferdigstilling erkebiskop Eysteins veg 0 (ikke i 2011) Ordfører fremmet forslag om at driftsbudsjettet endres slik: +kr museumstomt

6 Side 5 -kr redusert sosialhjelp Vi innstiller på rådmannens forslag til budsjett 2011, samt økonomiplan for , med de endringer som er gjort på investeringsbudsjettet i tabellen, samt endringer på driftsbudsjettet vedr. økning kr til museumstomt og redusert sosialhjelp med kr Repr. Lars Arne Pedersen og Anne Lise Eidsvåg fremmet følgende forslag vedr. eiendomsskatt Eindomsskatten for verker og bruk skrives ut med 4 promille for 2011, 6 promille i 2012 og 7 promille i Lars Arne Pedersen fremmet følgende budsjettforslag på vegne av AP, SV, V: Budsjett Økonomiplan Over-/underskudd KÅB/KØP Tiltak i driftsbudsjettet Progn. resultat eks. renter og avdrag Korrigerte renter fra investeringsbudsjett Prognosert resultat Tiltak i budsjettområder: - Frie inntekter, avsetninger, renter og avdrag Eiendomsskatt, verker og bruk Rådmannens forslag med høyning f.o.m Raskere opptrapping til Eiendomsskatt øvrig. 500' i bunnfradrag Sentraladm, rådmannens stab Forpliktende interkommunalt samarbeid - Orkdalsregionen Gjeninnføring av kommunale plasser ved Skaun produkter Grunnopplæring i verne- og miljøarbeid/hms Informasjonssikkerhetsplan Leder- og ledelsesutvikling Vi-arrangement Lærlingeordning (+3 i 2010, +2 i 2011)= Elektronisk utsending av dokument Funksjonshemmedes råd Eldres råd %-vis nedskjæring Skoler, inkl SFO Reduksjon i stillingsprosent, Buvik SFO Styrking skole Barnehager

7 Side 6 Kultur, fritid og frivillighet Gratis garderobe og toalett Klubb MOT aktivitet Barn, familie og sosial Redusert ramme til introduksjonsprogram Redusert ramme til innkjøp av tjenester / ekstra hjelp Sampro - individuell plan Styrking helsesøstertjenesten UNGDOMSKONSULENT Institusjonsbaserte tjenester Hjemmebaserte tjenester Håndterminaler i hjemmesykepleien Nattevakt Vennatunet Plan, ekskl. gebyr Rettslig skjønn OVF Revisjon av arealplan - delplan Buvika (Ølsholm) Ølsholm, sikring av friluftsområde. Reguleringsplan Revidering av arealplanen for Børsa Sentrumsplan, Buvika, redusert omfang Eiendomsdrift Aksjon skoleveg møteplasser Buvikåsen Energimerking bygg Innmeldte HMS-tilyak og brannsynpålegg Plan, gebyrbelagte tjenesteområder Investeringer Rente- og avdragssats årlig 6,0 % 6,0 % 6,0 % 6,0 % 10. Rådmannens inv.forslag Renter / avdrag Renter og avdrag

8 Side 7 Bjørn Hammer fremmet følgende budsjettforslag på vegne av Buviklista: Budsjettversjonsrapport: FSK 1711 Forslag fra Buviklista Over-/underskudd KÅB/KØP Sum alle valgte tiltak Over-/underskudd ÅB/ØP Valgte tiltak Totale driftskostnader fra investeringsbudsjett FSK Frie inntekter, avsetninger, renter og avdrag Eiendomskatt på verk og bruk-opptrapping FSK 1711 Balansering Buviklistas budsjettforslag Sentraladministrasjonen Forpliktende interkommunalt samarbeid Orkdalsregionen. Gjeninnføring av kommunale plasser ved Skaun produkter. Grunnopplæring i verne- og miljøarbeid/hms Informasjonssikkerhetsplan Leder- og ledelsesutvikling Lærling IKT Vi - arrangement Skoler inkl SFO Reduksjon i stillingsprosent, Buvik SFO Styrking skole Barn, familie og sosial Redusert ramme til introduksjonsprogram Redusert ramme til kjøp av tjenester/ ekstra hjelp Sampro - individuell plan Styrking helsesøstertjenesten Kultur fritid og frivillighet Dekking av gebyr vedr. museumstomta Hjemmebaserte tjenester Håndterminaler i hjemmesykepleien Nattevakt Vennatunet Plan ekskl gebyr Rettslig skjønn OVF Revisjon av arealplan - delplan Buvika (Ølsholm)

9 Side 8 Revisjon av arealplan - delplan Børsa og Viggja Ølsholm, sikring av friluftsområde. Reguleringsplan Eiendomsdrift Aksjon skoleveg møteplasser Buvikåsen Energimerking bygg Innmeldt HMS -tiltak og brannsynpålegg Votering eiendomsskatt: Det ble stemt alternativt mellom forslagene vedr. eiendomsskatt fra rådmannen og repr. Pedersen og Eidsvåg, og rådmannens forslag ble tiltrådt med 4 mot 3 stemmer. Votering investeringsbudsjettet. Det ble stemt alternativt mellom rådmannenens innstilling på p.nr. 031 på kr for 2011, og flertallsgruppens forslag på kr for 2011, og sistnevntes forslag ble tiltrådt med 4 mot 3 stemmer. Flertallsgruppens forslag til investeringsbudsjett ble deretter tiltrådt med 6 mot 1 stemme. Opptak av lån til videre utlån, Startlån, på 10 mill. kr. ble tiltrådt enstemmig. Framlagte forslag til gebyrregulativ ble enstemmig tiltrådt. Votering over driftsbudsjettet, enkeltvis votering: Budsjettforslaget fra Bjørn Hammer falt med 6 mot 1 stemme. Forslaget fra Lars Arne Pedersen/Anne Lise Eidsvåg, falt med 5 mot 2 stemmer Flertallsgruppens forslag ble vedtatt med 4 mot 3 stemmer. VEDTAK: Økonomiplan De økonomiske rammer som fremgår av dette dokumentet, legges til grunn for den økonomiske planleggingen i økonomiplanperioden. - Kommunestyret slutter seg til de foreslåtte tiltakslistene for drift og investering, og forutsetter at rådmannen følger opp disse i 2011, og utvikler dem videre i økonomiplanperioden.. - Kommunestyret forutsetter at dersom noen tiltak får konsekvenser som i vesentlig grad vil berøre brukerne og/eller er av prinsipiell betydning, legges dette frem til politisk behandling. Årsbudsjett og mål 2011 Skaun kommunestyre vedtar driftsbudsjett for 2011 og økonomiplan for , slik det går fram av budsjettskjema 1A og tiltakslisten for drift foreslåtte tiltak. Hovedtallene i budsjettskjema 1A for frie inntekter, finansutgifter og avsetninger vedtas.

10 Side 9 Sum til fordeling drift for 2011, kr ,- fordeles til budsjettområdene som netto driftsrammer slik: Sentraladministrasjonen Skoler inkl SFO Barnehager Barn, familie og sosial Kultur, fritid og frivillighet Institusjonsbaserte tjenester Hjemmebaserte tjenester Plan ekskl gebyr Plan, gebyrbelagte tjenesteområder Eiendomsdrift Eiendomsskatt og skatt formue og inntekt. I medhold av eiendomsskattelovens 3 og 4 fastsettes eiendomsskatten til 2 promille i Satsen gjelder for verk og bruk. Ved taksering og utskriving av eiendomsskatt benyttes kommunens skattevedtekter vedtatt i sak 32/07, møte Formuesskatt for 2011 utskrives etter den maksimalsats Stortinget bestemmer. Inntektsskatt for 2011 utskrives etter den maksimalsats Stortinget bestemmer. Investeringsbudsjett og finansiering Investeringer. Investeringsbudsjett for 2011 og økonomiplan for vedtas iht. budsjettskjema 2A, og tiltakslisten for investeringer foreslåtte tiltak. Vedtatt kostnad for prosjekter som går over flere år vedtas iht. tabellen under. Investeringer i anleggsmidler vedtas med kr ,- for 2011, og fordeler seg slik på anleggsmidlene: Vedtatt kostnad Budsjett 2011 P.nr. 031 IKT-investeringer felles P.nr. 032 IKT investeringer skolene P.nr. 047: Grønt og brøytemaskin 500 P.nr. 095 Ølsholmen friluftsområde P.nr. 101 Fotogrametrisk laserscanning 550 P.nr. 232 Sprinkleranl Vennatunet 590 P.nr. 376 Ombygging SUS allergi/funk.hemmed P.nr. 437 Ny barnehage i Buvika P.nr. 631 Ledning Havenget til Gammelgarden 350 P.nr. 635 Basseng Vassåsen P.nr. 636 Ledning for tilknytning Skjetne vassverk 3 150

11 Side 10 P.nr. 638 Viggjakleiva P.nr. 640 Tilrettel personal Malmsjøen 500 P.nr. 641 Utskift asbest Kleiva-Liaklev P.nr. 642 Utsk asbetledn Brekka P.nr. 643 Utsk asbestledn Buvik S-Brekka 600 P.nr. 720 Omlegging ledningsnett Buvika P.nr. 723 Opprydding i Brekka P.nr. 727 Kloakkering Ølsholm og Lykkjneset P.nr. 831 Asfaltering Fredlyveien 735 P.nr. 837 Veglys fylkesveg Jåren 146 P.nr. 838 Ferdigstilling erkebiskop Eysteins veg Finansiering. Låneopptak til investeringer i 2011 vedtas med kr ,-. Opptak av lån til videre utlån i 2011, startlån, vedtas med kr ,-. Rådmannen gis fullmakt til å ta opp lån til investeringer og startlån, og anta lånevilkårene. Gebyrregulativ for 2011 Det fremlagte forslag til betalingsregulativ for 2011 vedtas. Børsa, Rett utskrift: Kjellaug Brostrøm

12 Rådmannens budsjettnotat Budsjett 2011/ Økonomiplan

13 Innhold 1 Rådmannens innledning Overordna målsettinger og strategier Befolkning Økonomiske forutsetninger Sentrale føringer statsbudsjettet Budsjettforutsetninger lagt til grunn for Frie inntekter og eiendomsskatt Eksterne finansutgifter/-inntekter Lønns- og prisstigning Pensjonsutgifter Momskompensasjon investeringer Tilskudd til ressurskrevende brukere Bruk og avsetninger til fond Disponible ressurser før tiltak Utfordringer, strategier og hovedprioriteringer Risikovurdering Kommunens tjenesteproduksjon (rammeområdene) Sentraladministrasjonen Mål og resultat Kort beskrivelse av budsjettområdet Nøkkeltall og indikatorer Ramme for virksomheten Tiltak / endringer fra 2010 til Skoler inkl. SFO Mål Kort beskrivelse av området Nøkkeltall og indikatorer Ramme for virksomheten Tiltak / endringer fra 2010 til Barnehager Mål Kort beskrivelse av området Nøkkeltall og indikatorer Ramme for virksomheten Tiltak / endringer fra 2010 til Barn, familie og helse Mål Kort beskrivelse av enheten Nøkkeltall og indikatorer Ramme for virksomheten Tiltak / endringer fra 2010 til

14 5.5 NAV Skaun Mål: Kort beskrivelse av enheten Nøkkeltall og indikatorer: Ramme for virksomheten Tiltak / endringer fra 2010 til Kultur, fritid og frivillighet Mål Kort beskrivelse av enheten Nøkkeltall og indikatorer Ramme for virksomheten Tiltak / endringer fra 2010 til Institusjonsbaserte tjenester Mål Kort beskrivelse av enheten Nøkkeltall og indikatorer Ramme for virksomheten Tiltak / endringer fra 2010 til Hjemmebaserte tjenester Mål Beskrivelse av enheten Nøkkeltall og indikatorer Ramme for virksomheten Tiltak / endringer fra 2010 til Driftskontoret Mål Beskrivelse av enheten Nøkkeltall og indikatorer Ramme for virksomheten Tiltak / endringer fra 2010 til Teknisk kontor Mål Kort beskrivelse av enheten: Nøkkeltall og indikatorer: Ramme for virksomheten Tiltak / endringer fra 2010 til Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet Budsjettskjema 1B Fordeling netto driftsutgift til budsjettområdene Arena budsjettversjon Investeringer Budsjettskjema 2A: Investeringsbudsjettet Budsjettskjema 2B: Fordeling av investeringer i anleggsmidler på prosjekt Kommentarer investeringsbudsjettet Rådmannens anbefaling Budsjettvedlegg Gebyrregulativ for Skaun kommune

15 8.2 Arena tiltaksutredninger drift Arena tiltaksutredninger investeringer Budsjettkommentarer fra enhetene Saksframlegg søknad om økt driftstilskudd fra Børsa fysioterapi Selvkostområdene gebyrberegninger Budsjettforslag Skaun kirkelige fellesråd Budsjettforslag fra Kontrollutvalget for inkl. kjøp av revisjonsstjenester

16 1 Rådmannens innledning Rådmannen legger med dette frem forslag til budsjett 2011 og økonomiplan for Budsjettet og økonomiplanen er så langt en følge av omstillingsarbeidet som er gjort så langt fra alle deler av organisasjonen, tillitsvalgte og politikere både i 2009 og Mange fortjener en ekstra honnør for innsatsen som er vist gjennom arbeidet med innsparing i drift, et omstillingsarbeid som er starten på en fortsatt jakt etter de kloke grep og gode løsninger for Skaun-samfunnet. Vi har vært inne i en økonomisk situasjon som over flere år har vært preget av for høyt driftsnivå kombinert med svært høy lånegjeld som følge av store investeringer, og alle disponible fondsmidler/sparepenger ble brukt i driften i denne perioden. Vi var en kort periode registrert i Robek, fra november 2009 til vi ble utmeldt i august En vesentlig faktor i arbeidet med å bedre den økonomiske situasjonen har vært salget av kommunens B-aksjer i TrønderEnergi, for å betale ned nær 120 millioner i lån. Dette alene har lettet belastningen på driften med rundt 7,5 millioner årlig i rente- og avdragskostnader, men det er verdt å legge seg på minnet når en vurderer nye låneopptak at dette er et tiltak som bare kan gjøres en gang. Vi ser av sammenligningstall at vi drifter kommunen svært effektivt og brukerundersøkelsene vi gjennomførte våren 2010 viste i all hovedsak at våre innbyggere er fornøyde med de tjenestene våre mange dyktige medarbeidere hver dag yter. Etter to svært utfordrende økonomiske år ser det for 2011 og 2012 litt bedre ut enn fryktet - det nye inntektssystemet har slått noe bedre ut enn det lå an til i vår i forbindelse med kommuneøkonomiproposisjonen. Anbefalt resultat for kommunene er 3 % netto driftsresultat. Det legges frem et budsjett for planperioden med gradvis opptrapping slik at målsettingen i kommuneplanens langsiktige del nås i 2014, samt at vi bygger opp igjen de fondene som ble tappet for å redusere merforbruket på drift foregående år. Imidlertid ser vi at for økonomiplanperioden vil det fortsatt være behov for ytterligere tiltak for å skape samsvar mellom utgifter og inntekter, enten gjennom reduserte utgifter eller ved økte inntekter og dette behovet synliggjøres de to siste årene i økonomiplanperioden når ny barnehage i Buvika er ferdig og vil forsterkes ytterligere dersom Skaun kommune skal ha ambisjoner om å foreta investeringer i rehablitering/nye skolebygg, boliger til eldre/demente og yngre funksjonshemmede. Slik økonomiplanen i dag ligger er det ikke rom for investeringer utover gebyrbelagte områder og ny barnehage. Budsjettprosessen for 2011 følger samme mal som for foregående år, der politisk nivå, administrasjon/enhetsledere og tillitsvalgte i fellesskap har arbeidet frem tiltak og forslag i arbeidet med å få sluttført et realistisk budsjett i balanse. Rådmannen opplever denne arbeidsformen som svært verdifull, i tillegg til at vi får større kunnskap og forståelse for hverandres utfordringer skapes større forpliktelse overfor vårt felles styringsdokument for kommende økonomiplanperiode. Forslaget fremkommer som et resultat av det felles arbeid og innspill som er fremkommet gjennom strategikonferansene og temamøter i formannskapet. Formannskapet er det politisk ansvarlig organ for budsjettarbeidet og vil fremme innstilling om budsjett 2011 og økonomiplan for overfor kommunestyret. Kommunestyret behandler dette endelig i møte den 8. desember

17 2 Overordna målsettinger og strategier I Skaun er det besluttet at vi skal etablere og innføre et helhetlig resultatstyringssystem. Dette er et arbeid vi startet senhøsten 2009 og som vil være en kontinuerlig prosess fremover. Resultatstyringssystemet bygger på vedtatte overordnede strategier og mål i kommuneplanens langsiktige del på fokusområdene/dimensjonene Samfunn Sikre trygghet, trivsel og tilhørighet for alle skauninger Øke busetting og sysselsetting gjennom å tilby attraktive buområder og næringsarealer Ta vare på- og videreutvikle lokal identitet gjennom å legge vekt på miljø, kultur og estetikk Tjenestekvalitet Skape- og utvikle tjenester i samspill med innbyggernes behov ut fra tilgjengelige ressurser Organisasjon Videreutvikle en fleksibel og endringsdyktig organisasjon gjennom motiverte, engasjerte og kreative medarbeidere Økonomi Legge økt vekt på økonomisk planlegging og styring for å oppnå handlefrihet til å løse prioriterte oppgaver I Skaun ønsker vi å utvikle et styringssystem som gir politikerne mulighet til å sette mål definere rammer og sikre resultater. Helhetlig styring for oss er tre ting. - Resultatfokusering Vi skal ha mindre fokus på tiltak og mer fokus på resultat, dvs. hva vi faktisk oppnår med de pengene vi bruker - Styring på flere dimensjoner enn bare økonomi Vi har tidligere i all hovedsak bare styrt etter over- og underskudd i budsjettet, lite på omfang og innhold i tjenestene det skal styres på dimensjonene samfunn, tjenestekvalitet, organisasjon og økonomi - Styringsdialog Vi skal etablere verktøy, prosesser og rutiner for å bestille mål og evaluere resultater både internt, mellom administrasjon og politikere, mellom organisasjonen og brukerne og med innbyggerne I løpet av 2010 har vi gjennomført brukerundersøkelser på nær alle tjenesteområder i kommunen, det er gjennomført en medarbeiderundersøkelse blant alle medarbeidere i kommunen samt at en av våre ledere har gjennomført innbyggerundersøkelse som en del av en masteroppgave om omdømmehåndtering i kommunene. Det er i tillegg etablert og gjennomført prosesser for å sikre dialog i oppfølgingen av undersøkelsene, som dialogkonferansene mellom brukere/brukerrepresentanter, politikere og kommunale medarbeidere. Vi vil også for 2011 gjennomføre de samme undersøkelsene, og 2011 blir første driftsår med nytt resultatstyringssystem. 6

18 2.1 Befolkning år Folketall i alt Netto bef.vekst Netto innflytting Fødselsoverskudd Innbyggere 1-5 år Innbyggere 6-15 år Innbyggere år Innbyggere 67 år og over Innbyggere år Innbyggere 80 år og over Skaun kommune har hatt en god folketallsutvikling de siste årene, og vi ser at etter at ny E39 åpnet i 2005 har folketallet økt ytterligere. Dette er svært positivt for Skaun-samfunnet, økt innbyggertall gir større muligheter for å gi et bredt og kvalitativt godt tjenestetilbud til kommunens innbyggere men det gir og store utfordringer i å skape rom for nødvendige investeringer for å håndtere veksten var folketallet mens det var på 6.633, en svært svak økning så langt i Det er aktivitet som tyder på at planlagte bygge- /bolig-prosjekter som ble stilt i bero som følge av finanskrisen nå er i ferd med å aktiviseres igjen, og dette gir etter all sannsynlighet positive utslag i ytterligere økt folketall. Skaun har en ung befolkning sammenlignet med både fylke og landet, og lavere andel eldre enn fylke og landet: Befolkningsstruktur Prosent Kommunen Fylket Landet Andel barn og unge 0-17 år 25,8 22,5 22,7 Andel eldre 80 år og over 3,8 4,4 4,5 Andel personer med innvandrerbakgrunn 1, vestlig Prosent 0,8 1,6 2,4 Andel personer med innvandrerbakgrunn 1, ikke-vestlig Prosent 1,7 4,8 7,2 2.2 Økonomiske forutsetninger Som en følge av stor økning i folketall har det vært gjennomført store investeringer de seneste årene, noe som sammen med høyt driftsnivå innen tjenesteproduksjon bidro til at vi hadde en økonomisk situasjon som i mange år har vært svært anstrengt, og som medførte at vi en periode i 2010 stod innmeldt i ROBEK-registeret. Skaun kommune har de to siste årene gjennomført en 7

19 reduksjon i driftsnivået, samtidig som vi har solgt våre B-aksjer i TrønderEnergi for å betale ned på en svært høy lånegjeld. Dette sammen med fortsatt lave renter har bidratt til at vi har klart å få balanse mellom inntekter og utgifter, og vi ble utmeldt av Robek-registeret Vi er i gang med å få kontroll over den økonomiske situasjonen, men det vil kreve disiplin og utholdenhet både fra politikere, ledere og medarbeidere å fortsette det krevende og nødvendige effektiviserings- og omstillingsarbeidet, spesielt dersom vi skal skape handlingsrom til endrede oppgaver, krav og investeringer Sentrale føringer statsbudsjettet 2011 Statsbudsjettet er styrende for hvilke inntekter kommunen har til rådighet i kommende år, og med flertallsregjering kan vi anta at det blir små avvik mellom det fremlagte forslaget til statsbudsjett og det som vedtas i desember. Kommunesektorens frie inntekter består av skatteinntekter og rammetilskudd og utgjør om lag 80 % av kommunesektorens samlede inntekter. Momskompensasjonen er da medregnet. Dette er inntekter som kommunene kan disponere fritt uten andre føringer fra staten enn gjeldende lover og regler. Regjeringen har i statsbudsjettet for 2011 lagt inn samlet vekst i frie inntekter til kommunene beregnet til 2,55 mrd. Dette skal bl.a. dekke endret demografi med befolkningsvekst i landet. Departementet anslår at merutgifter på om lag 2,1 mrd. må dekkes av frie inntekter. Gjennom statsbudsjettet har regjeringen nå fulgt opp den nye inntektsmodellen som ble presentert i mai i forbindelse med kommuneproposisjonen. Her er det gjort endringer i fordelingskriterier og hvordan disse vektes opp mot hverandre, i den hensikt at fordelingen skal bli mer oppdatert og bedre i samsvar med hvordan kommunenes utgiftsbehov er i dag. Tidligere inntektsmodell er fra midten av 1990-tallet, og det bebudes nå at endringer i inntektsmodellen fremover vil komme oftere gjerne hvert fjerde år. Skatteinntektenes andel av samlede inntekter er i 2011 redusert fra 45 % til 40 %, kompensert med økte rammeoverføringer. Det betyr økt inntektsutjevning mellom skatterike og skattesvake kommuner. En av de største endringer som er gjort på mange år er at de øremerkede tilskuddene til barnehageformål er tatt inn som del av rammeoverføringen. Den samme innlemmingen er gjort i forhold til midler til krisesentre og kvalifiseringstilskuddet innen sosialtjenesten. Andelen øremerkede tilskudd er med dette redusert fra 12 % til knapt 5 %. Det er den laveste andelen øremerkede tilskudd siden inntektssystemet ble etablert i Økt andel frie inntekter skal gi større rom for lokale prioriteringer for kommunene. Utenom systemendringene i selve inntektsmodellen, er det relativt få endringer som er lagt inn i årets budsjett, dette er noen: - I tillegg til at barnehagetilskuddet er lagt inn i rammeoverføringen, er det føringer om uendret nominell maksimalsats for foreldrebetaling. Minimumstilskuddene til ikkekommunale barnehager skal trappes opp fra 88 % til 91 % av kommunenes kostnadsgrunnlag. - Det kommunale barnevernet styrkes med 240 mill. i øremerkede midler til nye stillinger. Fylkesmannen fordeler midlene etter søknad fra kommunene. - Det er lagt inn 200 mill. til samhandlingsreformen, primært som prosjektmidler. - Rentekompensasjonsordningen til investeringer og rehabilitering av skole- og svømmeanlegg videreføres, det samme gjelder ordningen for kirkebygg. 8

20 - Ordningen med investeringstilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser videreføres. - Investeringstilskudd til barnehager og tilskudd til midlertidige barnehagelokaler videreføres. 3 Budsjettforutsetninger lagt til grunn for 2011 Budsjettet for 2011 baserer seg på de forutsetninger som er lagt til grunn i forslag til statsbudsjettet som ble fremlagt 5. oktober 2010, samt de lokale forutsetninger som følger av gjeldende budsjett og økonomiplan og politiske vedtak i inneværende budsjettår. En av forutsetningene for foregående budsjett har vært å avvikle eiendomsskatten fra og med Dette er innarbeidet i fremlagte forslag, bortsett fra at det er foreslått videreføring i eiendomsskatt for verker og bruk i perioden. De siste to år er det gjennomført til dels store reduksjoner i drift, noe som fremkommer i sammenligningstall med andre kommuner. En oversikt laget av Kommunal Rapport, kommunebarometeret, har tatt utgangspunkt i 47 nøkkeltall, og korrigert for inntektsnivå (disponible inntekter inkludert eiendomsskatt), viser den at Skaun kommune rangeres på 22. plass i forhold til tjenester og ressursbruk. Vi ser at vi er blant de mest effektive, og vi skal fortsatt ha som målsetting å drifte best- og mest mulig effektivt for å få mest mulig ut av våre felles-midler. Dette gir utfordring i gjennom en dialog å sette standard og nivå på våre tjenester fremover, og vil være en viktig premiss i det videre arbeidet med å få etablert en økonomisk situasjon som kan bære fremtidige investeringer. 3.1 Frie inntekter og eiendomsskatt Frie inntekter er summen av skatt og rammetilskudd, og vedtas gjennom statsbudsjettet. Rammetilskuddet består av innbyggertilskudd, utgiftsutjevning, inntektsutjevning, skjønn, overgangsordninger etc. og distriktstilskuddet. Inntektsgarantitilskuddet (INGAR) er et element som skjermer kommunene mot brå nedgang i rammetilskudd, og omfatter endringer i kostnadsnøkler og de politiske elementene. Endringer i skatt og skjønnstilskudd omfattes ikke. Det er befolkningstall pr som legges til grunn for rammetilskuddet. Skattens andel av kommunens samlede inntekter reduseres fra 45 til 40%. Dette gjøres ved å redusere den kommunale skattøren mot en tilsvarende økning i inntektsutjevningen i rammetilskuddet. Reduksjonen i skattøren og økt inntektsutjevning er ment å skulle gi en jevnere inntektsfordeling mellom kommunene, og for Skaun kommune slår dette positivt ut i og med at vi ligger under snitt i skatteinntekter. Det er gjort betydelige endringer i inntektssystemet for Ny kostnadsnøkler er utarbeid, som er bedre tilpasset dagens levekår, bosettingsmønster og demografi. Videre er datagrunnlaget oppdatert med nye og bedre data, samt at det er foretatt endringer i utgiftsandelene mellom sektorene. For Skaun kommune har dette slått positivt ut i forhold til det gamle inntektssystemet. Kommuner som taper mer enn kr. 100,- pr. innbygger på endringene i rammetilskuddet, får dekket noe i underkant av halvparten av tapet. Kompensasjonen for Sør-Trøndelag er på totalt kr , og fordeler seg slik: Trondheim kr Hemne kr

21 Frøya kr Agdenes kr Åfjord kr Roan kr Orkdal kr Holtålen kr Melhus kr Skaun kr I skjønnstilskudd for 2011 har Skaun fått til sammen kr , herav kr som inntektssvak kommune og kr ,- i basismodellen. I de frie inntektene inngår også ulike kompensasjonstilskudd for rente- og avdragsutgifter. Kr ,- gjelder kompensasjon skolebygg for hhv. utbygging av skolebygga for 6-åringene og utbygging av ungdommskolen. Kr ,- gjelder kompensasjon for utbygging av Rossvollheimen I statsbudsjettet for 2011 framkommer de frie inntektene for Skaun kommune slik: Tilskuddselement Beløp - Innbyggertilskudd før omfordeling Omfordeling: Utgiftsutjevning Korreksjon for elever i statlige og private skoler Tilskudd med særskilt fordeling * Inntektsgarantitilskudd (INGAR) Regionpoltiske tilskudd: Skjønnstilskudd Sum rammetilskudd eks. inntektsutjevning Inntektsutjevning Sum rammetilskudd Skatteinntekter Sum skatt og rammetilskudd *Gjelder: Fysioterapi kr.177, frukt og grønt u.skolen kr. 215, kvalifiseringsprogr. kr Over potten for søknadsskjønnet, som Fylkesmannen disponerer, har vi søkt på følgende prosjekt: 1. Nærværsprosjekt i pleie og omsorgssektoren Styring av veglys Foreta grunnundersøkelser fo rå forebygge ras Flere tiltak for en energieffektivisering av kommunale bygg Samtalegrupper for barn og unge berørt av samlivsbrudd SUM Fylkesmannen har pr ikke ferdigbehandlet søknadene. Eiendomsskatt: I budsjett for 2010/økonomiplan ble det lagt til grunn at eiendomsskatten skulle opphøre fra og med budsjettåret I tråd med de politiske føringene er eiendomsskatten for 10

22 boliger tatt ut. Det er imidlertid foreslått som tiltak å videreføre eiendomsskatt på verker og bruk i perioden. Tabellen under viser budsjetteringa for de frie inntektene : Regnskap 2009 RevBud 2010 Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 Skatt på formue og inntekt Eiendomsskatt Ordinært rammetilskudd Andre generelle statstilskudd SUM FRIE INNTEKTER Eksterne finansutgifter/-inntekter Etter innfrielse av lån ved bruk av salgssummen fra salget av B-aksjene i TrønderEnergi og betalte avdrag pr. dato i 2010 er lånegjelda knytta til investeringer på om lag 252 mill. kr. I fremlagt sak vedr. korrigering av investeringsbudsjettet som skal legges fram for FSK , foreslås kr. 12 mill. kr. som nytt låneopptak for År Estimat Gjeld investeringer Grunnlaget for beregning av renteutgifta er estimert lånegjeld på 264 mill. kr. med en rente på 4 % i hele perioden. Det gir en renteutgift på kr Når det gjelder avdrag er den beregnet ut fra den veide levetiden for anleggsmidlene, og er beregnet til kr Økte renter og avdrag kommer som en driftskonsekvens på de nye investeringsprosjektene som foreslås, og der finansieringa skjer ved bruk av lån. Målsetningene med finansforvaltningen er (pkt. 1.1 i Finansreglementet): 1. Opprettholde et tilstrekkelig bufferfond for å ta høyde for svingningene i finansmarkedene. 2. Søke å oppnå avkastning på langsiktige finansielle aktiva som i gjennomsnitt er 2,1%- poeng høyere enn et risikofritt alternativ til akseptabel risiko. Videre er det i finansreglementet pkt. 4.8 fastlagt at midlene som tas ut fra fondet skal være opptjent og regnskapsført som bufferfond før anvendelse ved at oppnådd avkastning i regnskapsåret disponeres ved årsoppgjør iht. målsetningene budsjettert uttak i regnskapsåret budsjetteres som uttak fra bufferfondet i forbindelse med ordinær budsjettprosess 11

23 Denne budsjettdisposisjonen (handlingsregelen) er håndtert ved at det er budsjettert med en gevinst på 5,1 %, dvs. at det risiokofrie alternativ er definert til 3% av en antatt markedsverdi på kr. 25,5 mill. kr. Dette utgjør en gevinst på kr , og denne gevinsten er satt av til bufferfond og inflasjonsjusteringsfond med kr på hver av de to fonda. Til bruk i drift er det budsjettert med kr ved bruk av bufferfondet. Renteinntektene utgjør til sammen kr ,- og fordeler seg slik: - Utbytte TrønderEnergi kr Renter Formidlingslån kr Renter bankinnskudd kr Diverse renteinntekter kr Gevinst finansplasseringer kr For utbytte i TrønderEnergi er det lagt til grunn den nye eierandelen kommunen har i selskapet etter salget av B-aksjene, og et samla utbytteuttak på 100 millioner kroner. Tabellen under oppsummerer netto finansinntekter/-utgifter: Regnskap 2009 RevBud 2010 Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 Renteinntekter og utbytte Renteutgifter,oa finansutgifter Avdrag sosiallån Avdrag på lån Sosiale utlån Netto finansinntekter- /utgifter Lønns- og prisstigning I konsekvensjustert budsjett er lagt inn ny tarifflønn etter de sentrale lønnsforhandlingene i Det er lagt inn en reservepost lønn under ansvar 1601 på budsjettområdet sentraladministrasjonen som skal fange opp lokale lønnsforhandlinger høsten 2010 og antatt lønnsutvikling for 2. avtaleår De lokale lønnsforhandlingene ble sluttført 4. november Årskostnaden for de lokale forhandlingene kom på kr , og fordeler seg slik på de ulike forhandlingshjemlene: Kap. 4A.1 kr Kap. 5.2 kr Kap kr Kommunal deflator for 2011 er anslått til 2,8 %. Her inngår en lønnsvekst på 3,25 % og en prisvekst på 2,5 %. I likhet med den praksis som har vært vanlig over flere år, har kommunen ikke praktisert en økning med en generell økning av driftsutgiftene i tråd med prisstigningen. Intensjonen er likevel at enhetene skal oppdatere budsjettgrunnlaget med nye kjente priser på ulike løpende avtaler og engasjement. 12

24 For Skaun kirkelige fellesråd er det lagt inn lønns- og prisstigning i henhold til kommunal deflator. Lønnsoppgjøret for 2010, inkl. lokale forhandlinger, skaper et overheng inn i 2011 på om lag 2,5 %. Lønnsglidning estimeres til om lag 0,2-0,3 %. Utover dette er det budsjettert med en ytterligere lønnvekst for 2011 på om lag 0,5 %. Med grunnlag i lønn faste stillinger på ca. 168 mill. kr, beløper dette seg til ca. kr Samla reservepost til lønn og sosiale utgifter: -Lokale forhandlinger Forhandlinger 2. avtaleår Sosiale utgifter SUM Pensjonsutgifter KLP operer med følgende beregnet premie for de forskjellige ordningene i 2011, redusert med arbeidstakers andel på 2 %: - Fellesordningen 12,97% - Sykepleieordningen 14,66% - Folkevalgtordningen 40,05% Samlet ordinær premie som føres i driftsbudsjettet utgjør om lag 17,9 mill. kr. Premien i Statens pensjonskasse, ekskl. arbeidstakers andel er fastlagt til 11,2 %, og gir en utgift på kr ,-. I tillegg er det på ansvar 1601 under budsjettområdet sentraladministrasjonen lagt inn: - Estimat for tilbakeføring av av overskudd KLP Premieavvik 2011 KLP Amortisering av tidligere års premieavvik KLP SUM Sum pensjonsutgifter for KLP ordningene i budsjettet utgjør da om lag kr. 18,5 mill. kr, og med tillegg av premien til Statens pensjonskasse blir samla pensjonspremie på kr I revidert budsjett for 2010 ble pensjonspremien til KLP estimert til 18,1 mill. kr. Økningen fra 2010 til 2011 utgjør da 2,2 %. Pensjonspremien til Statens Pensjonskasse i revidert budsjett for 2010 kom på kr (Premiesatsen i 2010 lå på 12,41 %). 3.6 Momskompensasjon investeringer Momskompensasjon fra investeringene skal inntektsføres i driftsregnskapet. Fra 2010 til 2014 skal minimum 20% pr år overføres til investeringsregnskapet, inntil man til 2014 skal inntektsføre hele momskompensasjonen i investeringsregnskapet. I 2011 skal minst 40% av momskompensasjonen overføres fra driftsregnskapet til investeringsregnskapet. 3.7 Tilskudd til ressurskrevende brukere Totalt sett øker bevilgningen i statsbudsjettet med 200 mill. kroner. Regelverket for tilskuddsordningen er beholdt uendret fra Innslagspunktet er kr og 13

25 kompensasjonsgraden er 80 %. Dette betyr at kommunen får refundert 80 % av lønnsutgiftene som overstiger kr for den enkelte bruker som omfattes av ordninga. 3.8 Bruk og avsetninger til fond Budsjetteringen på avsetninger til disposisjonsfond i konsekvensjustert budsjett bygger på to forutsetninger vi har lagt. Den første forutsetningen er at for å sikre økonomisk handlingsfrihet og hindre underskudd skal vi ha et netto driftsresultat som utgjør minimum 3 % av sum driftsinntekter (resultatgrad). For Skaun kommune utgjør dette ca. 10 millioner kroner, dette skal være resultatet i 2013 etter følgende opptrappingsplan: % kr % kr % kr Den andre forutsetningen er å foreta avsetninger iht. reglement og vedtak, dvs. å bygge opp igjen de fondene som ble tømt fram mot I tabellen under framgår hvordan avsetningene for disposisjonsfonda er lagt inn i budsjett og økonomiplan. Bruk av fond er markert med minusfortegn. Fond Sum Bufferfond finansforvaltning Rentereguleringsfond P.anlegg Driftsfond Avsetning bufferfond/inflasjonsjust.fond Bruk av bufferfond finansforv Netto ubundne avsetninger For sjølkostfondene er bruk og avsetning satt opp i samsvar med prognosen for fondene. Forutsetningene for prognosene er at investeringsprosjektene gjennomføres slik det framgår av investeringsbudsjettet, og at tidsfristene for bruk av fond overholdes. Tabellen under viser hvordan bruk av/avsetning til sjølkostfonda er håndtert i budsjett og økonomiplanen: Fond Sum Plansaksbehandling Byggesaksbehandling Kart og oppmåling Feiing Slam Vann Avløp Sum

26 Tabellen under oppsummerer hovedtallene for avsetningene: Regnskap RevBud Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Dekn. tidl års merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk tidl års mindreforbr Bruk ubundne avsetninger Bruk bundne avsetninger NTO AVSETNINGER Disponible ressurser før tiltak Tabellen under gir oversikt over rommet for nye tiltak det enkelte år i økonomiplanperioden før evt. tiltak/investeringer tas inn i forbindelse med budsjettbehandlingen for Som vi ser reduseres den disponible rammen for 2012 sammenlignet med Årsaken til dette ligger i investeringen i ny barnehage i Buvika, der det kun er lagt inn halvårs drift av ny 3- avdelings barnehage i 2011, mens det for 2012 er lagt inn helårs drift. Årsaken til den reduserte disponible ramme for 2012 sammenlignet med 2011, på i alt kr , skyldes at det i 2012 ligger inn helårs drift av ny 3 avd. barnehage, mens det ligger inne halvårsdrift i I tillegg inneholder 2012 økte avsetninger til disposisjonsfond i tråd med pkt Dette utgjør økninger på hhv. kr og Mer bruk av sjølkostfondene på kr ,- i 2012 sammenligna med 2011 slår ut i motsatt retning. Det samme gjelder bevilgningene til planlegging av Fv. 802 til Lereggen og grunnundersøkelser ny barnehagetomt i Buvika, som er tatt ut i 2012 med til sammen kr Reduksjonen i disponibel ramme fra 2013 til 2012 skyldes hovedsaklig økt avsetning til disposisjonsfondene. Den økte avsetningen i 2013 i forhold til 2012 er på kr På rammen for 2014 er det minimale forskjeller fra Regnskap 2009 RevBud 2010 Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 Sum frie inntekter Nto.finansutg./- inntekter Netto avsetninger Til fordelig drift Sum fordelt til til drift Merforbruk/- mindreforbruk

27 4 Utfordringer, strategier og hovedprioriteringer I forhold til foregående års budsjett og økonomiplan er situasjonen for Skaun kommune noe forbedret. Bakgrunnen for dette er flersidig: 1) Det er gjennomført reelle nedskjæringer i driften foregående år, og en har ikke falt for fristelsen å etterbevilge-/tilleggsbevilge seg opp til opprinnelig driftsnivå i løpet av budsjettåret 2) Det er nedbetalt 120 millioner i lån etter salg av kommunens B-aksjer i TrønderEnergi. Låneopptak med unntak av til selvfinansierende tjenester er holdt på et minimum, slik at ikke økte renter-/avdrag-kostnad øker. Selv etter den store nedbetalingen av lån vi har gjennomført har vi fortsatt høy lånebelastning. Det er ikke rom i planperioden til å foreta ytterligere låneopptak uten at vi enten reduserer driften tilsvarende eller øker inntektene på annen måte 3) Vi nyter fortsatt godt av svært lav rente. Den lave renten har bidratt til bedret økonomisk resultat for 2009, og den bidrar også positivt til kommunens økonomiske situasjon i Dette igjen har ført til at vi har vært i stand til å bygge opp igjen de fondene vi måtte benytte i driften frem mot 2009 raskere enn forutsatt og igjen har dette vært mulig fordi organisasjonen har klart å holde seg innen de budsjetterte rammene, og ikke etterbevilget- /tilleggsbevilget i løpet av året 4) Da regjeringen la frem kommuneøkonomiproposisjonen i mai 2010 med forslag til nytt inntekssystem og innlemming av øremerket tilskudd til barnehagesektoren så situasjonen fortsatt svært, svært krevende ut. Imidlertid er det gjort en del endringer i kostnadsnøklene i ettertid som gjør at Skaun kommer rimelig bra ut i forhold til de gamle kostnadsnøklene, og dette bidrar også til å lette situasjonen noe. Selv om de økonomiske utfordringene er noe mindre enn det de lå an til for foregående års budsjett, er det viktig å fortsette arbeidet med å etablere en sunn økonomi med handlingsrom. I fremlagte forslag for budsjett for 2011 er 2 promille eiendomsskatt for boliger tatt ut, dette utgjør en redusert årlig inntekt på 4,5 millioner, som er innarbeidet innen rammene økte inntekter/redusert driftsnivå. Det er foreslått å videreføre og trappe opp eiendomsskatten for verker og bruk i perioden, og begrunnelsen for dette er en avveining opp mot et allerede svært kostnadseffektivt driftsnivå. Ut over tiltaket med eiendomsskatt for verker og bruk må vi skape handlingsrom for å finansiere investeringer utover barnehage. Innen de fleste tjenesteområdene ligger vi på snitt eller under i ressursbruk, ut fra dette gjør kommunens medarbeidere en fantastisk flott innsats i lys av de jevnt over gode tilbakemeldingene i brukerundersøkelsene. Vi må derfor gjøre et grundig arbeide i å definere nivå og bli enige om hvilke resultater som er oppnåelige ved fortsatt reduksjon i driften. Et av de områder vi i Skaun skiller oss ut på er at vi har prioritert institusjonsomsorgen høyt, og dette har bidratt til at vi har brukt forholdsmessig mye mer ressurser til denne sektoren enn andre kommuner, sett i lys av alderssammensetningen i kommunen. Det foreslås nær samme driftsnivå for 2011 som vi har lagt til grunn i 2010, med noen endringer. På noen områder foreslås en reduksjon innen tjenesteområdet for å opprettholde trykk på endrings- og omstillingsarbeidet. Det er innen de foreslåtte områdene og tiltakene vurdert til å være forsvarlig sett ut fra planlagt drift og nivå på tjenestene. Vi må hele tiden vurdere, og finne en riktig balanse på det endrings- og omstillingsarbeide vi igangsetter, samtidig som vi også skal ha forståelse for at medarbeidere i det daglige står i utfordrende situasjoner i å avveie hvilke tjenester den enkelte innbygger skal ha. I dette arbeidet er det viktig at vi arbeider samlet, at vi har stor fokus på nærværsarbeide og at vi gjennom kompetansehevende tiltak og andre tiltak gjør 16

28 den enkelte og organisasjonen i stand til å løse disse krevende oppgavene til beste for våre innbyggere. I budsjettforslaget som ligger foreslås at det startes opp et endrings-/omstillingsarbeide ved Rossvollheimen. Grunnen til at dette foreslås er at vi selv om vi gjennomfører foreslåtte endringer vil plasser i institusjon i prosent av innbyggere 80 år og over reduseres fra 23,1 til 21 %, og vi vil fortsatt ligge over snittet for både KOSTRA-gruppen (17,6), Sør-Trøndelag (19,9) og landet for øvrig 818,3). I utredningen ligger et forslag om å gjøre om 6 langtidsplasser til dagsenter for demente/oppretting av utredningsteam for demente og utvidelse av korttidsavdelingen. Sett i lys av fremtidige utfordringer, jfr. samhandlingsreformen med dreining mot mer forebygging, behandling og økt fokus mot de store utfordringene innen demensomsorgen blir det viktig å starte et endringsarbeide. For å kunne gjennomføre omstillingsarbeidet ved Rossvollheimen anbefales det at de innsparingstiltakene som gjennomføres innen hjemmetjenesten, frigjøring av ett årsverk ved å slå sammen ledelsesmessig de to enhetene Klippen og Meieribakken, overføres hjemmesykepleien slik at de kan avhjelpe belastningen reduksjonstiltaket ved Rossvollheimen eventuelt medfører. Vi ser at de endringsprosesser som igangsettes som oftest tar lengre tid enn det som legges til grunn som premiss for vedtak. Større tiltak krever god forankring og bred deltakelse blant berørte både medarbeidere og brukere og dette fører til at vi må se større endringsprosesser i et lengre tidsperspektiv før vi kan forvente effekter. Så ser vi at regjeringen bevilger 1 milliard ekstra til kommunene i For Skaun kommune utgjør dette mellom avhengig av hvilken utgiftsfaktor som legges til grunn, og engangsbevilgningen ser ut til å komme som en følge av all oppmerksomheten som har vært rundt eldreomsorgen og sykehjemsdekningen i den senere tiden. Beløpet er gitt til kommunene som frie midler, og det er nok i erkjennelsen over at det er store forskjeller mellom kommunene når det gjelder nivået på eldreomsorgen. En vet ikke hvorvidt regjeringen vil følge opp dette i budsjettet for 2011, annet enn at en får overføre ubrukte midler av denne milliarden til For Skaun kommunes vedkommende vil denne bevilgningen komme godt med for å løse eksisterende utfordring. Vi har brukere på skjerma enhet som krever store tiltak, og som vil utløse behov for ekstra tiltak ved denne enheten i kommende år. Det foreslås avsatt til styrking innen skolesektoren der det ikke er tatt stilling til fordeling mellom skoler eller om det skal benyttes til bestemte prosjekt, dette må vi evt. komme tilbake til. I tillegg er det foreslått en styrking på helsesøstertjenesten, med bakgrunn i at barn, familie og helse, med unntak av legetjenesten, gjennom svært mange år har redusert driftsnivået tross økt innbyggertall. Etter gjennomgang av pleie- og omsorgstjenestene og tjenestene ved barn, familie og helse ved RO (Ressurssenter for omstilling i kommunene) konkluderte deres rapport at barnevern, PPT og helsesøstertjenesten ikke burde reduseres. I lys av samhandlingsreform og økt fokus og satsing på forebyggende arbeide, her blant barn og unge, foreslås styrking på Skaun kommune deltar i en del interkommunale samarbeidstiltak, og her er det avsatt til budsjett 2011 i tråd med budsjettforslagene. Videre er det vedtatt en økt aktivitet på området interkommunalt samarbeid, i Skaun er vi deltaker både i Trondheimsregionen og i Orkdalsregionen. Det planlegges utredninger for å se på muligheter for samarbeid innen kommunal tjenesteproduksjon i Orkdalsregionen på områdene IKT, skatt, kart/oppmåling, brann 17

29 (brannsjef, tilsyn og kompetanse), voksenopplæring, kulturskole og PP-tjeneste. I tillegg er rådmennene bedt om at det etableres regionale kompetansenettverk innenfor følgende områder: økonomi, lønn, personal, kompetanseutvikling (Orkdal-Øy samarbeidet), sak/arkiv og innkjøp. 4.1 Risikovurdering Risikofaktor Skatteinngang Befolkningsutvikling Regjeringens politikk Pris- og lønnsvekst Renterisiko Ressurskrevende tjenester Arbeidsledighet Vurdering og kommentarer Skatteinntekter utgjør ca. 31 % av inntektsgrunnlaget. Lokale endringer kompenseres mot landsgjennomsnittet, men dette forutsetter at skattenivået i landet holder seg opp. Den nasjonale samlede skatteinngangen er derfor svært viktig for kommunens skatteinntekter, og vi er sårbare for endringer Kommunens innbyggertall virker direkte inn på inntektsoverføringene (skatt/ramme). Rammeoverføringene tar utgangspunkt i kjente befolkningstall pr. 1.juli, mens inntektsutjevningen innen skatt beregnes ut fra befolkningstall pr. 1. januar. I tillegg til inntektsoverføringene fra staten, er befolkningsvekst viktig for kommunens utvikling på mange andre områder. Inntektsoverføringene fra staten bestemmes ut fra politiske prioriteringer og kan endres med skiftende regjeringer og den politiske dagsorden. Vi har valgt å legge til grunn de politiske signaler dagens regjering kommer med for hele planperioden, men en må være klar over at stortingsvalget kan bety regjeringsskifte og endrede økonomiske rammebetingelser for kommunen Dersom pris- og lønnsvekst endrer takt, kan det slå mye ut på handlingsrommet, og det blir da avgjørende hvorvidt statens overføringer følger med tilsvarende Rentenivået har ligget lavt i hele 2009 og frem til nå i Prognoser om renteøkning har blitt utsatt som følge av økonomiske problemer utenfor Norge. I vår vurdering har vi lagt til grunn en rentekostnad på 4 %, og signaler tyder på at dette skal være tilstrekkelig i alle fall i første del av perioden men vi må ta høyde for at dette kan endre seg gjennom bufferfond til rente Innenfor flere områder kan kommunen bli stilt overfor problemstillinger hvor kommunen har ansvar for å legge til rette ressurskrevende tjenester uten at det følger med ekstra finansiering. Budsjettframlegget er basert på kjente forhold, og forutsetter i hovedsak at vi kan løse slike situasjoner innenfor den kostnadsramme som er lagt til grunn Vi har i lang tid hatt lav ledighet, og vi legger til grunn at dette bildet kan videreføres i økonomiplanperioden. 18

30 5 Kommunens tjenesteproduksjon (rammeområdene) I kapitlet under følger en oversikt over hovedmål- og resultater innen rammeområdene, og i tillegg de aktuelle tiltakene som er lagt til grunn for det fremlagte budsjettforslaget. Budsjettskjema 1B viser fordelingen til budsjettområdene, dvs. hva vi bruker på den kommunale tjenesteproduksjonen innen de ulike budsjettområdene/tjenesteområdene i økonomiplanperioden. Denne fordelingen fremkommer under kap. 5 Kommunens tjenesteproduksjon (rammeområdene) under overskriften Ramme for virksomheten. Tabellen under viser samlet sum i fremlagte budsjettforslag til fordeling til kommunal tjenesteproduksjon: R-2009 RevBud 2010 Bud 2011 Bud 2012 Bud 2013 Bud2014 Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter NETTO DRIFTSUTGIFT Rammeområdene bygger på enhetenes budsjettkommentarer, der de i sine budsjettkommentarer har gitt en beskrivelse av enhetens mål og resultater, samt aktuelle tiltak for å nå målene. Beskrivelsene og tiltakene har utgangspunkt i enhetenes arbeid med innføring av resultatstyring, og vil gjenspeile de mål og resultater som etter hvert vil framkomme i Resultatstyringssystemet. I tillegg er tiltaksdelen for den enkelte enhet basert på den økonomiske utfordringen Skaun kommune sto overfor før konsekvensene av statsbudsjettet for 2011 var kjent. På grunn av knytningen opp mot resultatstyringssystemet, er rammeområdene her basert på enhetene, og samsvarer derfor ikke fullt ut med budsjettets rammeområder. Framstillingen vil være litt ulik, idet beskrivelsene knyttet til skoler og barnehager vil være på et mer overordnet nivå enn for de øvrige områdene som består av enkeltstående enheter. For mer utfyllende informasjon vises det til den enkelte enhets egen beskrivelse i vedlegg 1- Budsjettkommentarer fra enhetene. 5.1 Sentraladministrasjonen Mål og resultat For Økonomi- og personalkontoret er det valgt ut følgende mål og resultatindikatorer: Resultat 2010 Mål 2011 Nærmeste leder* 3,8 4,2 Organisere arbeidet* 4,3 4,4 Flyt i regnskapsbilag 100% Riktig utbetalt lønn 100% *Disse indikatorene er basert på medarbeiderundersøkelsen gjennomført i

31 Servicekontoret har ikke gjennomført brukerundersøkelse og det er av den grunn vanskelig å finne målbare indikatorer på tjenestenivå. Følgende tre indikatorer er valgt: Resultat 2010 Mål 2011 Samarbeid og trivsel (org.) 4,2 5,0 Stolthet egen arbeidsplass (org.) 4,0 4,7 Gjennomføre brukerundersøkelse (tjen.) % Kort beskrivelse av budsjettområdet. Årsverk. Enhet Årsverk 1001: Formannskap/kommunestyre 1, : Kommuneledelsen 3, : Servicekontor 5, : Økonomi- og personalkontor 9, : Diverse fellesutgifter 0, : Edb utgifter 3,00 SUM 22, Nøkkeltall og indikatorer. Andelen netto driftsutgift administrasjon/ styring og fellesutgifter av netto driftsutgifter i alt (%) Skaun 12,2 9,82 10,4 Kostragruppe 7 9,53 8,93 9,66 Sør-Trøndelag 7,8 6,78 8,9 Landet 8,86 8,12 9,19 Omfatter Kostra-funksjonene 100 Politisk styring og kontrollorganer, 110 Kontroll og revisjon, 120 Administrasjon, 121 Forvaltningsutg. i eiendomsforvaltningen og 130 Administrasjonslokaler Lønn administrasjon/styring og fellesutgifter pr innbygger. Skaun Kostragruppe Sør-Trøndelag Landet Ramme for virksomheten Sentraladministrasjonen R-2009 RevBud 2010 Bud 2011 Bud 2012 Bud 2013 Bud2014 Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter NETTO DRIFTSUTGIFT

32 5.1.5 Tiltak / endringer fra 2010 til 2011 Aktuelle tiltak foreslått i budsjett 2011: Forpliktende interkommunalt samarbeid - Orkdalsregionen. Kr Gjeninnføring av kommunale plasser ved Skaun produkter. Kr Grunnopplæring i verne- og miljøarbeid/hms. Kr Informasjonssikkerhetsplan. Kr Leder- og ledelsesutvikling kr Vi arrangement kr I konsekvensjustert budsjett er det lagt inn økte ressurser til gjennomføring av kommunevalget i Følgende tiltak er ikke tatt med i forslaget til budsjett 2011: Lærling IKT kr Nedskjæring budsjettområdet stab/politisk-varaordfører kr Vanntanken - anmodning om bidrag kr Skoler inkl. SFO Mål Resultatene på nasjonale prøver er viktige måleparametre for skolene. I Skaun skårer skolene enten laver enn, eller på landsgjennomsnittet. Felles mål for alle skolene er derfor forbedret resultat på de nasjonale prøvene, tilsvarende landsgjennomsnittet eller bedre. Dette gjelder i fagene lesing, regning og engelsk. For ungdomsskolens del kommer også måleindikatorer knyttet til eksamensresultater i norsk, matematikk og engelsk. I tillegg har skolene valgt noe ulike mål bl.a. knyttet til mobbing, hvor måleindikatorene er hentet fra elevundersøkelsen. Basert på medarbeiderundersøkelsen har noen skoler valgt indikatorer knyttet faglig og personlig utvikling, og organisering av arbeidet. I tillegg til de mål som er konkretisert gjennom måleindikatorene, har skolene også prioriterte satsningsområder. Disse er for de fleste av skolene: Utarbeide/videreutvikle systemene for elevvurdering knyttet til kompetanse- og resultatmål Fokusere på skriveopplæring, og leseopplæring For oppvekstsentrene er det et mål å videreutvikle oppvekstsentermodellen Sosial kompetanse og læringsmiljø er områder som gis ekstra oppmerksomhet. For ungdomsskolens del er det satt spesielt fokus på tilpasset individuell og differensiert opplæring og variasjon i arbeidsmåter. Flere av skolene har kommentert at målene er satt ut fra den forutsetning at budsjettet for 2011 er på samme nivå som Ved en eventuell reduksjon i budsjettet, må målene justeres i tråd med de økonomiske rammene som skolene får. 21

33 5.2.2 Kort beskrivelse av området Nedenfor er en oversikt over fakta for den enkelte enhet. Stillinger er angitt i antall årsverk/deler av årsverk. Buvik Børsa J-R Venn Viggja SUS Samlet Elevtall Brukere av SFO Stillinger til adm og ledelse 1,62 1,16 0,70 0,98 0,89 1,77 7,12 Stillinger undervisning 19,22 12,30 3,27 8,88 4,77 24,36 72,80 Ass. og skolesekr. 1,91 1,80 0,24 1,14 0,71 2,10 7,90 Pedagoger i SFO 1,00 0,80 0,65 0,80 3,25 Øvrige stillinger SFO 2,59 1,55 0,79 1,21 6, Nøkkeltall og indikatorer For skolesektoren er følgende nøkkeltall/indikatorer hentet fra KOSTRA: SFO Korrigerte brutto driftsutgifter til skolefritidsordning (215), per kommunal bruker Skaun Kostragruppe Sør-Trøndelag Landet SFO-ordningen i Skaun har blitt noe mer rimelig i 2009 enn den var i 2007, til tross for en økning i antall brukere. Dette kan henge sammen med flere forhold, bl.a. at noen av de minste SFO-ordningen har fått flere brukere, noe som gir mer lønnsom drift. Kostnadsmessig er det relativt små forskjeller mellom Skaun og Kostragruppe 7 og Sør-Trøndelag Grunnskole Elever per årsverk Skaun 10,8 12,1 12,6 Kostragruppe 7 11,3 11,3 11,2 Sør-Trøndelag 11,2 11,2 11,3 Landet 10,8 10,7 10,7 Skaun kommune har hatt en utvikling med noe flere elever pr. årsverk enn sammenlignbare kommuner for øvrig. Dette henger sammen med reduserte ressurser innen skoleverket de senere årene. Det er imidlertid viktig å merke seg at det vil være forholdsvis store variasjoner mellom skolene i Skaun hva gruppestørrelse angår. Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, prosent Skaun 4,1 5,3 8,4 Kostragruppe 7 5,5 6,4 6,7 Sør-Trøndelag 5,3 6,1 7 Landet 6,3 7 7,6 Etter en periode med relativt lav andel av spesialundervisning, er tendensen for kommunene nå at antall elever som gis spesialundervisningen øker. Dette knyttes til reduserte ressurser, med reduserte muligheter for å gi tilstrekkelig individuelt tilpasset undervisning. Økningen i antall 22

34 elever pr. årsverk kan være en forklaring på at Skaun kommune ligger over gjennomsnittet når det gjelder andel elever som får spesialundervisning. Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskoleundervisning (202), per elev Skaun Kostragruppe Sør-Trøndelag Landet Skaun kommune har en kostnadseffektiv skole, sammenlignet med både Kostragruppe 7 og landet for øvrig. En forskjell på 5000 kroner pr elev mellom Skaun kommune og Kostragruppe 7 må anses som betydelig. Sammenlignet med 2007 er forskjellen mellom Kostragruppe 7 og Skaun økt med knapt 4000 kroner pr. elev i 2009.Det er også her store variasjoner mellom skolene i Skaun. Det er positivt for skolesektoren i Skaun at alle elever (100%) som gikk ut av ungdomsskolen i 2009 forsatte i videregående skole Ramme for virksomheten Skoler inkl SFO R-2009 RevBud 2010 Bud 2011 Bud 2012 Bud 2013 Bud2014 Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter NETTO DRIFTSUTGIFT Tiltak / endringer fra 2010 til 2011 I budsjettprosessen ble det lagt opp til en målsetting om å redusere driftskostnadene med 7 millioner kroner i Skolesektorens andel av dette utgjør 1.7 millioner kroner. Tiltakene for å nå dette innsparingsmålet vil i hovedsak være å redusere bemanning, og bruk av vikarer. Dette vil bl.a. ha som konsekvenser: Økt antall elever pr årsverk Redusert individuell tilpasset undervisning/mindre mulighet for differensiering Reduksjon i bruk av styrkingstimer/delingstimer Spesialundervisning må gis i større grupper, færre individuelle arbeidsøkter Flere elever pr. kontaktlærer Evt. sammenslåing av grupper (klasser) Mindre tid til skoleutvikling Som følge av en noe bedret økonomisk situasjon, blant annet gjennom endringer i rammeoverføringen fra Staten, er imidlertid de angitte tiltakene ikke lagt inn i budsjett for Det er isteden lagt opp til at budsjettet for skolene for 2011 vil bli opprettholdt på samme nivå som I tillegg foreslås at sektoren blir styrket med Hvordan midlene skal fordeles vil måtte avklares i etterkant av evt. budsjettvedtak. 23

35 5.3 Barnehager Mål Barnehagene har valgt mål basert på resultatene i Brukerundersøkelsen og i Medarbeiderundersøkelsen som ble gjennomført vinteren Målene er inndelt i to overordnede kategorier, henholdsvis Tjenester og Organisasjon. Brukerundersøkelsen danner grunnlaget for måleindikatorer på tjenester, hvor barnehagene velger indikatorer som bl.a. trivsel, brukermedvirkning, informasjon og resultat for brukeren. Innen området Organisasjon, hvor indikatorene hentes fra Medarbeiderundersøkelsen, har barnehagene brukt indikatorer som faglig utvikling, organisering av arbeidet, forhold knyttet til ledelse, og fysiske og psykiske arbeidsforhold. Barnehagene har valgt noe ulike mål knyttet til indikatorene, men i hovedsak dreier målene seg enten om å opprettholde samme nivå som på undersøkelsene i 2010, eller å gjøre det bedre enn i disse undersøkelsene. For den enkelte barnehage vises det til vedleggxxx Kort beskrivelse av området Skaun kommune har 7 kommunale og 3 private barnehager (en av de private legges ned fra årsskiftet). 3 av de kommunale barnehagene er tilknyttet oppvekstsentre, dette gjelder henholdsvis Venn, Jåren-Råbygda og Viggja. I tillegg har Ilhaugen og Pundslia barnehager felles styrer. Størrelsen på barnehagene varierer fra 1 til 6 avdelinger. Tabellen nedenfor viser fordelingen av barn og ansatte på de kommunale barnehagene. Når det gjelder antall barn som er angitt, er dette det totale antall som har et tilbud i de kommunale barnehagene. Hovedtyngden av barna har fulltidsplass. Antall årsverk Antall ansatte Pedagoger Fagarbeidere Barnehage Antall barn Assistenter Børsa Oterhaugen , Ilhaugen 50 11, Pundslia 50 10, Viggja 20 4, Venn 44 7, Jåren-Råbygda 25 5, Sum kommunale barnehager I tillegg kommer de barna som har et tilbud i de private barnehagene. Dette utgjør 69 barn Nøkkeltall og indikatorer Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per barn i kommunal barnehage Skaun Kostragruppe Sør-Trøndelag Landet Skaun kommune har en kostnadseffektiv drift av barnehagene sett i forhold til sammenlignbare kommuner. Skaun kommune har heller ikke hatt den samme økning i kostnader knyttet til barnehager, som de øvrige kommunene i kommunegruppe 7, eller landet for øvrig. Dette kan 24

36 bl.a. henge sammen med at Skaun kommune har en noe større tetthet av barn pr. årsverk enn i sammenligningskommunene. Andel barn 1-5 år med barnehageplass Skaun 87,5 87,8 91,2 Kostragruppe 7 85,4 87,8 89,3 Sør-Trøndelag 90,1 91,5 92,7 Landet 84,3 87,1 88,5 Skaun kommune, som gjennomsnittet for kommunene i Sør-Trøndelag, har en stor andel av barn mellom 1 og 5 år i barnehage, og ligger over landsgjennomsnittet. Kommunen har p.t. 100% barnehagedekning, dvs at alle barn som har krav på plass, får plass i en av kommunens barnehager. Skaun kommune har hatt en økning i andel førskolelærere i barnehagene, og ligger nå relativt høyt over både Sør-Trøndelag, Kostragruppe 7, og gjennomsnittet for landet. Dette kan henge sammen med at Skaun kommune har klart å rekruttere tilstrekkelig med førskolelærere de senere årene. I tillegg er det verdt å merke seg at ved at kommunen har valgt å øke antall barn i hver avdeling, er det også tilsatt førskolelærere ihh til bemanningsnormene for pedagoger i barnehage. Dette er med på å bidra til at Skaun kommune ligger over øvrige kommuner i kostragruppe 7, Sør-Trøndelag, og landsgjennomsnittet mht andel ansatte med førskolelærerutdanning Ramme for virksomheten Barnehager R-2009 RevBud 2010 Bud 2011 Bud 2012 Bud 2013 Bud2014 Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter NETTO DRIFTSUTGIFT Tiltak / endringer fra 2010 til 2011 I budsjettprosessen var det lagt opp til at barnehagesektorens andel av reduksjoner i driftsbudsjettet skulle utgjøre i overkant av en million kroner. Reduksjonen var fordelt med hhv kroner på tiltak for barn med behov for spesialpedagogisk hjelp, og i overkant av kroner fordelt på barnehagene. Konsekvensene av nedskjæringer i tiltak for barn med spesialpedagogiske behov ville bli at tilbudet ville bli redusert, og/eller at enkelte barn ikke ville få spesialpedagogisk hjelp. En nedskjæring på i overkant av kroner fordelt på barnehagene, ville innebære reduksjon i personalkostnader, fordi det er lite, eller ingen ting, å ta av på forbrukspostene i barnehagene. Reduksjon i lønnskostnader ville ha medført at barnehagene måtte vurdere redusert bruk av vikarer, redusert assistentdekning, og reduserte åpningstider. I tillegg ville det være aktuelt å vurdere hvorvidt de store barnehagene skal ha åpent i feriene. På grunn av bl.a. økte overføringer fra Staten i 2011, er disse tiltakene ikke valgt for budsjett

37 5.4 Barn, familie og helse Mål Barn, familie og helse har som mål å opprettholde kvaliteten i tjenestene. Innbyggerne i Skaun kommune øker og dermed økte behov for tjenester. Vi har for tiden størst press på Helsestasjonen. Resultat 2010 Mål 2011 Sykefravær 13,6% 12% Gjennomførte medarbeidersamtaler 95% 100% Tilgjengelighet 5,1 (Helsestasjon) 5,1 (4,8 snitt land) 4,9 (Ergo-/fysio.avd.) 4,9 (4,7 snitt land) Informasjon 4,6 Helsestasjon 4,6 (4,6 snitt land) 4,1 Ergo-/fysio.avd. 4,1 (3,7 snitt land) 2,8 Psykisk helse 3,0 (3,0 snitt land) Kort beskrivelse av enheten I BFH er vi 29 ansatte fordelt på 22,45 årsverk. Her er turnuskandidaten regnet med i antall personer, men ikke legene. Ingen ledige stillinger eller vikariat. Fagkontor Årsverk Antall personer PPT 2,68 3 Barnevern 3,8 5 (m/ merkantil) Saksbehandler BFT Fysio- og ergoterapien 2,9 4(m/turnus) Psykisk helse 6,9 (m/lege) 9(m/ lege og u/hlst) Helsestasjon 3,67(4,72 m/leger) 5(u/leger og u/merkantil) Flyktningetjenesten 1,0 1 Leder BFT 1,0 1 Starter et prøveprosjekt på helsestasjonen der en ansatt har økt sin stilling med 10% for å kunne følge opp nye flyktninger enda litt mer Nøkkeltall og indikatorer Andel barn 0-17 år med barnevernstiltak. Prosent Skaun 3,4 4,6 4,0 Kostragruppe 7 3,4 3,5 3,6 Sør-Trøndelag 3,9 3,7 3,8 Landet 3,9 4,1 4,3 Årsverk av helsesøstre per innb. 0-5 år Skaun 32,4 40,7 Kostragruppe 7 54,1 54,0 55,1 Sør-Trøndelag 58,8 54,3 53,0 Landet 56,9 57,0 56,9 Som det framgår av tabellen ligger Skaun forholdsvis lavt sammenlignet med snittet av kommuner både i Kostragruppe 7, i Sør-Trøndelag, og i landet som helhet. Dette bekrefter de resultater som RO fant i sin undersøkelse i 2009, nemlig at helsesøstertjenesten, (sammen med barnevern og PPT), burde (de) få økt sine ressurser. 26

38 Årsverk av leger pr innb Skaun 8,5 8,4 9,7 Kostragruppe 7 8,3 8,5 8,6 Sør-Trøndelag 8,8 9,0 9,2 Landet 9,3 9,4 9,5 Skaun kommune har relativt god legedekning, og har også stabil bemanning av leger. Årsverk av fysioterapeuter per innb Skaun 6,6 7,9 7,3 Kostragruppe 7 7,3 7,3 7,5 Sør-Trøndelag 7,4 7,6 7,9 Landet 8,6 8,7 8,6 Mottakere av introduksjonsstønad i prosent av antall innbyggere Skaun 0,27 0,26 0,24 Kostragruppe 7 0,15 0,16 0,19 Sør-Trøndelag 0,18 0,21 0,24 Landet 0,20 0,21 0, Ramme for virksomheten Barn, familie og NAVsosial * R-2009 RevBud 2010 Bud 2011 Bud 2012 Bud 2013 Bud2014 Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter NETTO DRIFTSUTGIFT *tallene for barn, familie og helse og NAV Skaun ligger i samme rammeområde Tiltak / endringer fra 2010 til 2011 Redusert behov for en del ekstrahjelp og kjøp av tjenester som følge av etablering av interkommunalt barnevern medfører en reduksjon i kostnader på kroner. Basert på erfaring fra tidligere regnskap innen flyktningetjenesten ser behovet ut til å være noe mindre enn forutsatt. Dette innebærer en reduksjon i kostnader på kroner. Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering har behov for et dataprogram som ivaretar vårt ansvar for å gi alle som har langvarige og sammensatte behov en aktiv individuell plan. Kostnad kr Med basis i KOSTRA-tall foreslås en økning i personalressurs på helsestasjonen med 50% stilling. Kostnaden utgjør kr Børsa fysioterapi har søkt om å få øke driftstilskuddet for to av sine ansatte, med 20% hver. For 2011 utgjør dette kroner i økning. For kommende år avhenger utgiften av sentralt framforhandlede avtaler mellom Fysioterapiforbundet og KS. Se for øvrig vedlagte saksframlegg, lagt fram for HOKU

39 5.5 NAV Skaun Mål: Resultatindikatorer Resultat 2010 Mål Antall langtidsmottakere av (over 26 uker) med Hittil 2 2 øk.sosialhjelp som hovedinntekt 2.Samlet antall mottakere av økonomisk sosialhjelp i gj.snitt Hittil 23 <23 pr.mnd. 3.Antall mottakere av økonomisk sosialhjelp under 25 år Hittil 4 <4 4.Antall personer på gjeldsrådgivning Hittil Sykefravær for kommunalt ansatte (sum av egenmeldt og Hittil 3.7% <7% legemeldt) 6.Ventetid på søknad om sosialhjelp(antall dager) 14 dager 7 dager 7.Ventetid på søknad om gjeldsrådgivning(antall dager) 8 mnd. 4.mnd 8.Utbetaling av økonomisk sosialhjelp skal være i hht.budsjett Hittil 80% 95%-100% 9.Faktisk forbruk hittil i år i % av budsjett-kommunale driftsmidler Hittil 95% 95% Kort beskrivelse av enheten Kommunale årsverk: Sosialstønad: 2.0 årsverk Kvalifiseringsstønad, midlertidig: 0.5 årsverk Gjeldsrådgiver: 0.5 årsverk Prosjektmidler til rusarbeid, søkes årlig eksterne midler. Statlige årsverk: 6.5 årsverk Nøkkeltall og indikatorer: KVP-kvalifiseringsstønad midlertidig 0.5 stillinger er inkludert, samt gjeldsrådgiver 0.5 stilling. Øremerkede tilskudd fra Fylkesmannen er ikke inkludert. Årsverk i sosialtjenesten Skaun Kostragruppe 7 9,27 8,83 8,64 Sør-Trøndelag 11,41 13,93 15,09 Landet 13,04 12,96 12, Ramme for virksomheten Barn, familie og NAVsosial * R-2009 RevBud 2010 Bud 2011 Bud 2012 Bud 2013 Bud2014 Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter NETTO DRIFTSUTGIFT *tallene for barn, familie og helse og NAV Skaun ligger i samme rammeområde 28

40 5.5.5 Tiltak / endringer fra 2010 til 2011 Plan: 10 kvalifiseringsstønadsplasser i revidering ved behov Bemanning: 2.5 stillinger, pluss 0.5 stilling midlertidig til kvalifiseringsstønad. Søknad om midler til rusarbeid sendes Fylkesmannen i mars I budsjettprosessen var det lagt opp til en nedskjæring på 7 millioner kroner i driften for NAVs andel av denne nedskjæringen var kroner, som skulle tas fra budsjettet for økonomisk sosialhjelp. Som en følge av endrede rammebetingelser for Skaun kommune, er dette tiltaket ikke tatt med i forslaget til budsjett for Kultur, fritid og frivillighet Mål Hovedmålsettingen for enheten er å levere best mulig tjenester, innefor de til enhver tid gjeldende økonomiske rammer. Enheten har ikke gjennomført brukerundersøkelse, så vi mangler foreløpig indikatorer på tjenestekvalitet. Mål knyttet til indikatorene i Bedre Styring Resultat 2010 Mål 2011 Bibliotek, utlånstall (antall utlån)* Kulturskole, dekningsgrad (i %)** 26 % 26 % Medarbeidersamtale (fra medarbeiderundersøkelsen) Samarbeid og trivsel med kolleger (fra medarbeiderundersøkelsen) 4.1 5,0 - * Fra bibliotekets utlånssystem, Mikormarc. Resultat pr , med stipulert årsresultat. - ** Beregnet resultat ut fra elevtall i grunnskole og kulturskolen, pr Kort beskrivelse av enheten. Ansvar 2601 Kulturskolen Ca. 6,5 årsverk, inkl. salg av tjenester til fritidskulturlivet Ansvar 2701 Biblioteket 2 årsverk Ansvar 2801 Kulturarbeid Ca. 1 årsverk Ansvar 2802 Fritidsassistenter Timebaserte engasjement Ansvar 2803 Fritidsklubben Ca. 0,5 årsverk Ansvar 2901 Frivilligsentralen 1 årsverk Fra 1. januar 2010 ble enheten utvidet til også å omfatte Skaun Frivilligsentral. Med denne utvidelsen, samt at enheten for øvrig er relativt ny, er vi fremdeles i en tilpasnings- og utviklingsfase. Viktige fokus-/arbeidsområder er derfor rolle- og oppgaveløsingsavklaring Nøkkeltall og indikatorer ÅR Andel netto driftsutg. kultur av netto driftsutg. i alt (i %) 4,48 4,13 3,80 Kostragruppe 07 3,93 3,97 3,67 Fylkessnitt 4,77 4,90 4,69 Landssnitt 4,49 4,48 4,28 29

41 Kilde: KOSTRA ÅR Kulturskole, dekningsgrad (i %) Nasjonal målsetting om at kulturskolen skal ha et elevtall på 30 % av grunnskolens elevtall ÅR Kulturskole, elevtall Kilde: GSI (= tall pr. 1. oktober) ÅR Utlånstall Kilde: Bibliotekets utlånssystem, Mikromarc Ramme for virksomheten Kultur fritid og frivillighet R-2009 RevBud 2010 Bud 2011 Bud 2012 Bud 2013 Bud2014 Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter NETTO DRIFTSUTGIFT Tiltak / endringer fra 2010 til 2011 Enhetens prosentvise andel av innsparing på kr. 7 mill, som var utgangspunktet da budsjettprosessen startet, var kr ,-. Med en slik nedskjæring, i tillegg til allerede stramme rammer, ville det blitt utfordrende å opprettholde kvaliteten på tjenestene vi leverer til innbyggerne og lag og organisasjoner i kommunen. Nedskjæringen er imidlertid ikke med i budsjettforslaget for Øvrige tiltak som ligger under enhetens virkeområde, men som det ikke er funnet plass til i budsjett for 2011 er: Allbukshuset på Ilhaugen, bygging av scene 1 kr Bruk og utvikling av eiendommen Rena kr Dekning av gebyr vedr. Museumstomta kr Gratis garderobe og toalett kr Nærmiljøkart kr Rena videreutviklingsmidler kr Skaun motorsenter, investering og driftstilskudd kr Sønnøv oppsetting 2011 kr Søknaden gjelder kr Beløpet kan deles over fire år. 30

42 5.7 Institusjonsbaserte tjenester Mål Indikator Resultat 2010 Mål 2011 Andel korttidsplasser av totalt antall plasser 15 % 20 % Brukermedvirkning 3,1 3,5 Legemeldt sykefravær (2. kvartal) 10,7 % 8,5 % Andel heltidsstillinger ved enheten 15 % 20 % Kort beskrivelse av enheten Rossvollheimen sykehjem har 59 sykehjemsplasser. Plassene er fordelt på 10 korttidsplasser, 10 plasser i en skjermet enhet for demente og 39 ordinære langtidsplasser. I tillegg gir sykehjemmet tilbud om dagopphold til hjemmeboende med behov for aktivisering/sosialt fellesskap 4 dager i uken. Rossvollheimen har 66 årsverk fordelt på 110 stillinger. Dette viser at hovedvekten av de ansatte har deltidsstillinger, noe som medfører flere utfordringer. Ufrivillig deltid og systematisk nærværsarbeid er fokusområder for enheten i 2011, og enheten ser på mulighetene for å igangsette prosjekter knyttet alternative arbeidstidsordninger i tråde med dette. I 2010 har enheten hatt spesielt fokus på demens, og en demensgruppe ble nedsatt med representanter fra både Rossvollheimen og Hjemmetjenesten ved begynnelsen av året. Denne gruppen har kommet med flere anbefalninger, og høsten 2010 ble Demensomsorgens ABC igangsatt for 116 ansatte i pleie og omsorgstjenesten i Skaun kommune. Mer enn 90 av disse jobber ved sykehjemmet i større og mindre stillinger. Demensomsorgens ABC er et kompetansehevingsprogram som skal gå over 2 år og heve den generelle kunnskapen om demens i pleie og omsorgstjenesten Nøkkeltall og indikatorer Netto driftsutgifter i pleie og omsorg i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter Skaun 31,4 33,9 35 Kostragruppe 7 31,1 31,4 31,5 Sør-Trøndelag 33,5 34,8 34,3 Landet 35,2 35,7 35,7 Institusjoner andel av netto driftsutgifter til pleie og omsorg: Skaun Kostragruppe Sør-Trøndelag Landet Plasser i institusjon i prosent av innbyggere 80 år og over: Skaun 25,9 24,7 23,1 Kostragruppe 7 17,5 17,7 17,6 Sør-Trøndelag 20,4 20,3 19,9 Landet 18,5 18,5 18,3 31

43 5.7.4 Ramme for virksomheten Institusjonsbaserte tjenester R-2009 RevBud 2010 Bud 2011 Bud 2012 Bud 2013 Bud2014 Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter NETTO DRIFTSUTGIFT Tiltak / endringer fra 2010 til 2011 Det vises til vedlagte vedlegg i budsjettkommentar fra enhetene Rossvollheimen - som beskriver foreslåtte innsparingstiltak på kr ved enheten, samt en nærmere redegjørelse fra kommunens demensgruppe om anbefalinger for demenstilbudet i Skaun kommune. Ved en gjennomføring av dette tiltaket, vil plasser i institusjon i prosent av innbyggere 80 år og over reduseres fra 23,1 til 21 %. Dette viser at vi fortsatt vil ligge over snittet for både KOSTRAgruppe 7, Sør-Trøndelag, og landet for øvrig. 5.8 Hjemmebaserte tjenester Mål Resultat 2010 Mål 2011 Brukermedvirkning 2,9 3,2 Informasjon 3,2 3,3 Organisering av arbeidet 4,1 4,4 Arbeidstidsordninger 2,9 3,5 Sykefravær 8,9 (pr ) 8, Beskrivelse av enheten Antall årsverk Antall Ansatte Psykisk utviklingsh. med hjemmetj. Tjenestemottakere Hjemmesykepleie/ hjemmehjelp Består av følgende avd: 54, Gullhuagtun, 10 leil Meieribakken, 4leligl på avlastn Klippen, 1 Skaun dagsenter, 5 Rossvolltunet oms.-hybler,6 Vennatunet oms-leil, 21 Tangentunet oms.-leil, 21 Hjemmespl/hj.hj 32

44 5.8.3 Nøkkeltall og indikatorer Netto driftsutgifter for kjernetjenester til hjemmeboende pr innb Skaun Kostragruppe Sør-Trøndelag Landet Mottakere av kjernetjenester til hjemmeboende pr innb over 80 år Skaun Kostragruppe Sør-Trøndelag Landet Mottakere av hjemmetjenester 0-66 år Skaun Kostragruppe Sør-Trøndelag Landet Ramme for virksomheten Hjemmebaserte tjenester R-2009 RevBud 2010 Bud 2011 Bud 2012 Bud 2013 Bud2014 Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter NETTO DRIFTSUTGIFT Tiltak / endringer fra 2010 til 2011 Den forventede utfordring for Hjemmetjenesten ved starten av budsjettprosessen for 2011 var å redusere driften kr Aktuelle tiltak for å nå denne nedskjæringen var Redusere stilling ved Meieribakken, til sammen 140%, tilsvarer kr Redusere 10% på Dagsentret, kr Redusere aktivitetstilbud med kr Tiltaket med å redusere en stilling ved Meieribakken opprettholdes sett i lys av de foreslåtte endringene ved Rossvollheimen. I stedet for at tiltaket tas bort fra rammeområdet, foreslås det å overføre disse lønnsmidlene til hjemmesykepleien for å ta høyde for noe økt aktivitet som følge av endring i institusjonsomsorgen. I tillegg er det foreslått lagt inn kr i økning på Hjemmetjenestens budsjett for 2011, til innkjøp av håndterminaler til bruk i hjemmesykepleien. I forhold til vedtatte installering av sprinkleranlegg på Vennatunet, vil dette ta noe lenger tid enn planlagt. Oppstart i uke 47, estimert tid til installasjon er 12 uker, forventet ferdigstillelse medio mars. Pga at arbeid kommer midt opp i jula, må det tas hensyn til beboerne i denne perioden, slik at det kan bli litt julehygge. Dette vil si at det må beregnes lønnskostnader for nattevakt i 3 33

45 måneder i Det må også påregne ekstra rengjøringskostnader i byggeperioden. Kostnaden for dette tiltaket vil beløpe seg til ca kr Driftskontoret Mål Følgende mål er angitt i Kommuneplanens langsiktige del: Skaun kommunes eiendommer, veger og anlegg skal forvaltes på en slik måte at våre felles verdier styrkes I tillegg er følgende måleindikatorer valgt for Driftskontoret, basert på bruker-, og medarbeiderundersøkelsen, gjennomført i Indikator Resultat 2010 Mål 2011 Informasjon 4,2 4,4 Tilgjengelighet 4,2 4,4 Medarbeidersamtaler Feil resultat i 5 undersøkelsen Sykefravær (renhold) 21 % 15 % Beskrivelse av enheten Driftskontoret er inndelt i 3 seksjoner Renhold: 24 ansatte 16,8 årsverk Renhold kommunale bygg Vaktmestertjenester: 10 ansatte 9,75 årsverk Drift og vedlikeh. kom. eiend. Uteseksjonen: 7 ansatte 7 årsverk Drift og vedlikeh. veg, vann og avløp. I tillegg er vi 2 i stab enhetsleder og rådgiver med ansvar for kommunale avgifter. Samlet består enheten totalt av 43 ansatte fordelt på 35,55 årsverk Nøkkeltall og indikatorer Netto driftsutgifter til samferdsel pr. km kommunal veg Skaun Kostragruppe Sør-Trøndelag Landet Det er feil i rapporteringen de 2 siste åra, det må rettes opp ved neste rapportering Ramme for virksomheten Eiendomsdrift R-2009 RevBud 2010 Bud 2011 Bud 2012 Bud 2013 Bud2014 Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter NETTO DRIFTSUTGIFT

46 Plan, gebyrbelagte tjenesteområder * R-2009 RevBud 2010 Bud 2011 Bud 2012 Bud 2013 Bud 2014 Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter NETTO DRIFTSUTGIFT *Rammeområdet Plan, gebyrbelagte tjenesteområder omfatter både teknisk kontor og driftskontoret Tiltak / endringer fra 2010 til 2011 Tiltak foreslått i fremlagte forslag: Aksjon skoleveg 2011, møteplasser Buvikåsen Energimerking kommunale bygg Innmeldt HMS-tiltak brannsynpålegg Andre tiltak fremgår av forslag til investeringsbudsjett. Overføring til Skaunhallen AL er prisjustert i henhold til avtale. For Skaun kirkelige fellesråd er det lagt inn lønns- og prisstigning i henhold til kommunal deflator på 2,8 %. Det er ikke funnet rom til bevilgning til oppgrusing gangareal Børsa kirkegård Teknisk kontor Mål Følgende mål er angitt i Kommuneplanens langsiktige del. Avgiftsbelagte tjenester skal være effektive og sjølfinansierende Forretningsområdet kjøp og salg av eiendom skal i planperioden gi positivt driftsresultat I tillegg er følgende måleindikatorerer valgt med utgangspunkt i bruker-, og medarbeiderundersøkelsen, som ble gjennomført i Resultat 2010 Mål 2011 Informasjon brukere 4,2 4,5 Tilgjengelighet brukere 4,6 4,6 Medarbeidersamtaler org 4,4 4,7 Sykefravær org 6,0 6,0 Brukere: Informasjon brukere: Her ligger vi i dag på landsgjennomsnittet men vil ha som mål å bli litt bedre. Tilgjengelighet brukere: I dag ligger vi over landsgjennomsnittet. Pga sykdom og permisjoner har vi i siste halvåret strevd med saksbehandlingstid og tilgjengelighet. Målet vårt her er derfor å opprettholde det høye nivået vi hadde på målingen sist vår. Organisasjon: Indikatoren Medarbeidersamtaler er ment å gi utrykk for antall gjennomførte samtaler. Pga liten kontinuitet i enhetslederstillingen på Teknisk kontor, har det ikke vært gjennomført 35

47 samtaler med alle hvert år. I første omgang har vi nå som mål at dette skal gjøres. Senere skal vi også se på hvordan tema i samtalen blir fulgt opp av leder og medarbeider Kort beskrivelse av enheten: Nytt av i år er at enhetene Teknisk kontor, Næringskontoret, Bolig- og eiendomskontoret og Brann, redning og feiing er samlet i Teknisk kontor. Vi har de to siste årene hatt rundt 1-2 vakante stillinger, men regner med å være fulltallige fra neste måned. Vi vil da være 13 ansatte med totalt 12,6 årsverk Nøkkeltall og indikatorer: Gjennomsnitt saksbehandlingstid byggesak: Skaun Ikke tall Kostragruppe Sør-Trøndelag Landet Ramme for virksomheten Plan ekskl gebyr R-2009 RevBud 2010 Bud 2011 Bud 2012 Bud 2013 Bud2014 Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter NETTO DRIFTSUTGIFT Plan, gebyrbelagte tjenesteområder * R-2009 RevBud 2010 Bud 2011 Bud 2012 Bud 2013 Bud 2014 Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter NETTO DRIFTSUTGIFT *Rammeområdet Plan, gebyrbelagte tjenesteområder omfatter både teknisk kontor og driftskontoret Tiltak / endringer fra 2010 til 2011 Ved oppstarten av budsjettprosessen for 2011, lå det en utfordring på Plan eks. gebyr om å spare ca. kr som følge av den økonomiske situasjonen. Denne innsparingen var planlagt å tas på lønn, med reduksjon av 20 % på eiendomsutvikling. Pga økt krav til tilsyn og kontroll i byggesaker økes stillingsandelen tilsvarende her. Lønn dekkes av gebyrer på byggesaker. Øvrig innsparing dekkes ved å redusere annonsekostnadene ved å tenke kreativt ved annonsering/mindre annonsering. Dette tiltaket er imidlertid ikke tatt med i forslaget til budsjett for 2011, som følge av en bedret økonomisk situasjon for Skaun kommune. Tiltak foreslått i fremlagte forslag: Rettslig skjønn OVF Børsa barneskole kostnad kr Revisjon av arealplan - delplan Buvika (Ølsholm) kostnad kr Revisjon av arealplan - delplan Børsa og Viggja: kr Ølsholm, sikring av friluftsområde. Reguleringsplan: kr Andre tiltak fremgår av forslag til investeringsbudsjett. 36

48 Ikke prioriterte tiltak: Tiltak opplistet under har tidligere år vært opp til vurdering men ikke blitt prioritert. Revidering av plan om miljørettet helsevern Plan for vedlikehold bygninger Planlegging av omsorgsboliger / PU-boliger i Børsa Revisjon av plan for Buvik kirkegård Reguleringsplan innløsning av hytte på Svenskrommet Plan for friområdet på Langbakkan Brakkerigg - barnehage Børsa Brakkerigg - Viggja skole Klausulering Malmsjøen 5.11 Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet Med forutsetningene og utfordringene som beskrevet over legges budsjettskjema 1A frem som forslag til vedtak: Regnskap 2009 RevBud 2010 Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 Skatt på formue og inntekt Eiendomsskatt Ordinært rammetilskudd Andre generelle statstilskudd SUM FRIE INNTEKTER Renteinntekter og utbytte Renteutgifter,oa finansutgifter Avdrag sosiallån Avdrag på lån Sosiale utlån NETTO FINANSINNTEKTER/- UTGIFTER Dekning tidl års merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk tidl års mindreforbruk Bruk ubundne avsetninger Bruk bundne avsetninger NETTO AVSETNINGER Overført investbudsjett TIL FORDELING DRIFT Sum fordelt til drift Merforbrukmindreforbruk

49 5.12 Budsjettskjema 1B Fordeling netto driftsutgift til budsjettområdene Regnskap 2009 Budsjett 2010 Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter NETTO DRIFTSUTGIFT Sentraladministrasjonen Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter NETTO DRIFTSUTGIFT Skoler inkl SFO Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter NETTO DRIFTSUTGIFT Barnehager Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter NETTO DRIFTSUTGIFT Barn, familie og sosial Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter NETTO DRIFTSUTGIFT Kultur fritid og frivillighet Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter NETTO DRIFTSUTGIFT Institusjonsbaserte tjenester Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter NETTO DRIFTSUTGIFT Hjemmebaserte tjenester Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter NETTO DRIFTSUTGIFT Plan ekskl gebyr Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter NETTO DRIFTSUTGIFT Plan, gebyrbelagte tjenesteområder 38

50 Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter NETTO DRIFTSUTGIFT Eiendomsdrift Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter NETTO DRIFTSUTGIFT

51 Arena budsjettversjon Over-/underskudd KÅB/KØP Sum alle valgte tiltak Over-/underskudd ÅB/ØP Valgte tiltak Totale driftskostnader fra investeringsbudsjett FSK Frie inntekter, avsetninger, renter og avdrag Avsetning til investeringsfond øremerket skoleubygging Eiendomsskatt verk og bruk-alternativ opptrapping Sentraladministrasjonen Forpliktende interkommunalt samarbeid - Orkdalsregionen Gjeninnføring av kommunale plasser ved Skaun produkter Grunnopplæring i verne- og miljøarbeid/hms Informasjonssikkerhetsplan Leder- og ledelsesutvikling Vi - arrangement Skoler inkl SFO Reduksjon i stillingsprosent, Buvik SFO Styrking skole Barn, familie og sosial Redusert ramme til introduksjonsprogram Redusert ramme til kjøp av tjenester/ ekstra hjelp Sampro - individuell plan Styrking helsesøstertjenesten Institusjonsbaserte tjenester Nedskjæring Rossvollheimen Hjemmebaserte tjenester Håndterminaler i hjemmesykepleien Nattevakt Vennatunet

52 Plan ekskl gebyr Rettslig skjønn OVF Revisjon av arealplan - delplan Buvika (Ølsholm) Revisjon av arealplan - delplan Børsa og Viggja Ølsholm, sikring av friluftsområde. Reguleringsplan Eiendomsdrift Aksjon skoleveg møteplasser Buvikåsen Energimerking bygg Innmeldt HMS -tiltak og brannsynpålegg Tiltak som ikke er valgt i denne budsjettversjonen Frie inntekter, avsetninger, renter og avdrag - Eiendomskatt på verk og bruk-opptrapping Eiendomsskatt i hele kommunen-opptrapping 1 promille årlig Eiendomsskatt på verk og bruk-lik skattesats Sentraladministrasjonen - Lærling IKT Nedskjæring budsjettområdet stab Vanntanken - anmodning om bidrag Skoler inkl SFO - Budsjettreduksjon 2011 Venn skole Innsparing på kr (1000 kr pr. elev)-jåren/råbygda skole Reduksjon av lønnsutgifter Viggja skole Reduksjon i lønnsutgifter, Buvik skoles andel Reduksjon lønn og drift Børsa skole Reduksjon lønn Skaun ungdomsskole Barnehager - Nedskjæring budsjettområde barnehager Nedskjæring spes.ped. midler barnehagene Utvidelse av 5 plasser ved Jåren/Råbygda oppvekstssenter Barn, familie og sosial - Driftstilskudd, økning, Børsa fysioterapi

53 Nedskjæring NAV - sosial Senter mot incest og seksuelle overgrep (Smiso) Veiledningssenteret for pårørende til rusmiddelavhengige i Midt Norge Kultur fritid og frivillighet - Allbrukshuset Ilhaugen - bygging av scene Bruk og utvikling av eiendommen Rena Dekking av gebyr vedr. museumstomta Gratis garderobe og toalett Nedskjæring; Kultur, fritid og frivillighet Nærmiljøkart Rena - videreutviklingsmidler Skaun motorsenter investerings og driftstilskudd Sønnøv: oppsetting 2011? Hjemmebaserte tjenester - Reduksjon av aktivitetstilbud til bruker Redusere med 10%st Redusere stilling Meieribakken Plan ekskl gebyr - Innsparingstiltak for teknisk kontor Stedsanalyse/reguleringsplan for Venn Utvidet areal til driftsbygning for Skaun bygdamuseum Plan, gebyrbelagte tjenesteområder - Leasing traktor Eiendomsdrift - Gangareal Børsa kirkegård Reasfaltering Eggkleiva Rømningsdør Skaunhallen %-vis nedskjæring eiendomsdrift

54 6 Investeringer 6.1 Budsjettskjema 2A: Investeringsbudsjettet. Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Avdrag på lån Avsetninger Årets finansieringsbehov Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsregnskapet Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert Budsjettskjema 2B: Fordeling av investeringer i anleggsmidler på prosjekt Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 P.nr. 031 IKT-investeringer felles P.nr. 032 IKT investeringer skolene P.nr. 040 Kjøp av traktor 600 P.nr. 047 Grønt og brøytemaskin 500 P.nr. 095 Ølsholmen friluftsområde P.nr. 101 Fotogrametrisk laserscanning 550 P.nr. 232 Sprinkleranl Vennatunet 590 P.nr. 377 Ombygging nybygget SUS 300 P.nr. 437 Ny barnehage i Buvika P.nr. 631 Ledning Havenget til Gammelgarden 350 P.nr. 635 Basseng Vassåsen P.nr. 636 Ledning for tilknytning Skjetne vassverk P.nr. 638 Viggjakleiva 500 P.nr. 639 Utvidelse basseng Bøgset 500 P.nr. 640 Tilrettel personal Malmsjøen 500 P.nr. 641 Utskift asbest Kleiva-Liaklev

55 P.nr. 642 Utsk asbetledn Brekka P.nr. 643 Utsk asbestledn Buvik S- Brekka 600 P.nr. 720 Omlegging ledningsnett Buvika P.nr. 723 Opprydding i Brekka P.nr. 727 Kloakkering Ølsholm og Lykkjneset P.nr. 732 Venn RA rehab P.nr. 734 Avkloakkering langs Konstadbekken 300 P.nr. 831 Asfaltering Fredlyveien 735 P.nr. 837 Veglys fylkesveg Jåren 146 P.nr. 838 Ferdigstilling erkebiskop Eysteins veg

56 6.3 Kommentarer investeringsbudsjettet P.nr. 002: Egenkapitalinnskudd KLP KLP har innkalt egenkapitalskudd de siste årene. For 2010 er tilskuddet 0,3% av premiereserven i KLP for fellesordninga (0,3% av 200 mill. kr.), og 0,6% av pensjonsgrunnlaget for sjukepleierordninga (0,6% av 18 mill. kr.) Forutsetningene er beholdt for alle årene i økonomiplanperioden. Finansiering: Bruk av disposisjonsfond P.nr. 031: IKT investeringer felles Art 2001: Kjøp av EDB-utstyr Oppgradering av servere, infrastruktur, diverse invest. i datarom/datamaskiner, kr Papirløse poltikere (nye datamaskiner) kr Art 1956: Kjøp av dataprogrammer. Oppgradering av telefonsentral, kr Nytt økonomisystem, kr i 2012 Finansiering: Bruk av lån. Overføring fra drift (momskompensasjon. P.nr. 032 IKT - investeringer skolene 2011 Art 2001: Kjøp av EDB-maskiner Utskifting/flere datamaskiner til elever og lærere kr Smartboard i klasserom kr Art 1956: Kjøp av EDB - programmer Oppgradering elevservere kr Oppgradering til Office Finansiering: Bruk av lån. P.nr. 040: Kjøp av ny traktor. Kostnad kr Kr på vann, kr på avløp og kr på driftskontoret. Finansiering: Bruk av lån. P.nr. 095: Ølsholmen friluftsområde Grunnerverv kr med full refusjon fra staten. Finansiering: Statstilskudd. 45

57 P.nr. 047: Fornying grøntutstyr Det er stort behov for utskifting av grøntutstyr. Det brukes forholdsvis mye tid og penger til reparasjon av dagens utstyr. Det vil også være tidsbesparende å skifte ut oppsamlingsutstyr med bioklippere. Kostnad kr ,- Finansiering: Bruk av lån. P.nr. 101: Fotogrametrisk laserscanning. Fotogrametrisk laserscanning er ett av tiltakene i geodataplanen. Dette er et meget sentralt hjelpemiddel til både enklere og mer nøyaktig saksbehandling og vil også derfor være et tiltak for å tilfredsstille krav i matrikkelloven og i kart- og plan- forskriften. Kort fortalt er dette ny-fotografering av hele kommunen(flyfoto/ortofoto). Fordelene med dette er bla. at vi får en felles bygningsbase for hele kommunen, oppgradering til ny Sosi-standard, legge til rette for 3D-visning, utarbeide detaljerte høydekurver og rette opp feil i gamle. Bruksområder er plan- og byggesak, vann- avløp, kart, samt informasjon/hjelpemiddel til våre innbyggere og utbyggere. Alle kommunene skal foreta denne kartleggingen, men til forskjellig tidspunkt. Prosjektleder er Statens Kartverk. De har foreslått at Skaun kommune foretar dette samtidig med Melhus kommune i 2011, og slik får en økonomisk besparelse. Finansiering: Bruk av lån. P.nr. 232: Sprinkleranlegg Vennatunet. Totalkostnaden er Kr påløper i 2010 og i Finansiering: Bruk av lån. P.nr. 377: Ombygging av nybygget på SUS Innmeldt behov fra rektor ved SUS: 1)Skjerming for støy fra kulturskolelokalene og trafikken til og fra undervisningsarealene i nybygget a.tiltak: Montere glassvegger i trappoppgangene mot arealene i 1. og 2. etasje. Det vil skjerme for både støy og trekk.kostnadsestimat kr )Utbedring og bedre utnyttelse av arealet på nybygg a.tiltak: Bygge inn platået i 2.etasje til et grupperom for å utnytte det totale arealet bedre og gi mer plass til varierte arbeidsmåter. Kostnadsestimat: kr

58 Finansiering: Bruk av lån. P. nr. 437: Ny barnehage i Buvika Ny 6-avdelings barnehage bygges i 2011 og 2021 med driftsstart høsten Det er er forutsatt nedlegging av 3-avdelings barnehage i Pundslia, med halv virkning for Tilveksten er 2 avd. a 13 barn, og 1 avd. a 18 barn. Finansiering: Bruk av lån. Overføring fra drift (momskompensasjon. Investeringstiltak innen gebyrbelagte områdene vann og avløp: P. nr. 635: Utvidelse basseng Vassåsen P. nr. 642: Utskift. asbestledn. Buvik S.-Brekka P. nr. 723: Opprydding i Brekka, P. nr. 727: Kloakkering Ølsholm/Lykkjneset P. nr. 734: Avkloakkering langs Konstadbekken P.nr. 631: Ledning Havenget Gammelgarden P.nr. 636: Ledn.tilkn. Skjetne vassverk P.nr. 638: Viggjakleiva P.nr. 640: Tilrettelegging for personal Malmsjøen P.nr. 641: Utskift. asbestledning Kleiva-Liaklev P.nr 643: Utskift. asbestledn. Buvik S.-Brekka P.nr. 720: Omlegging ledningsnett i Buvika P.nr. 732: Venn RA rehab Finansiering: Bruk av lån. P.nr. 831: Asfalt og fartshumper Fredlyvegen Kostnadsoverslag i K-sak 72/08 - kr Titaket inngår i kommunens trafikksikkerhetsplan og en vil sterkt anbefale at tiltaket gjennomføres da eks. fartsdempende tiltak (slalomløype av kantstein) ikke fungerer tilfredsstillende. Slalomløypa vanskeliggjør både sommer- og vintervedlikehold dessuten forårsaker den utvidelse av vegen på bekostning av grunneier. Det utbetales tilskudd på opparbeidelse av fartshumper. Finansiering: Bruk av lån. Tilskudd. P.nr. 837: Aksjon skoleveg-gatelys langs Fv 751 Jåren/Råbygda skole Aksjon skoleveg er en fylkeskommunal tilksuddsordning hvor kommunene søker om midler for å sikre barns skoleveg gjennom fysiske tilktak langs fylkesveger og kommunale veger. I vedtatt trafikksikkerhetsplan har vi prioritert to tiltak, hvor gatelys langs fv 751 Jåren-Råbygda er ett av 47

59 dem. Det ytes 100 % tilskudd til dette tiltaket. Tiltaket er beregnet til å koste kr , hvor kommunen da i ettertid vil få dekket hele beløpet. Behandlet i PMU sak 34/10. Finansiering: Tilskudd. P.nr. 838: Ferdigstilling erkebiskop Eisteins veg, Børsa sentrum Fortsatt gjenstår noe arbeid med asfaltering/fortau på erkebiskop Eisteins veg, Børsa sentrum, bla ett asfaltlag til, beplanting av trær og kantstein. Materialer, intern lønn og mva totalt kr Finansiering: Bruk av lån. 48

60 7 Rådmannens anbefaling 7.1 Økonomiplan De økonomiske rammer som fremgår av dette dokumentet legges til grunn for den økonomiske planleggingen i økonomiplanperioden. - Kommunestyret slutter seg til de foreslåtte tiltakslistene for drift og investering, og forutsetter at rådmannen følger opp disse i 2011, og utvikler dem videre i økonomiplanperioden.. - Kommunestyret forutsetter at dersom noen tiltak får konsekvenser som i vesentlig grad vil berøre brukerne og/eller er av prinsipiell betydning, legges dette frem til politisk behandling. 7.2 Årsbudsjett og mål 2011 Skaun kommunestyre vedtar driftsbudsjett for 2011 og økonomiplan for , slik det går fram av budsjettskjema 1A og tiltakslisten for drift foreslåtte tiltak. Hovedtallene i budsjettskjema 1A for frie inntekter, finansutgifter og avsetninger vedtas. Sum til fordeling drift for 2011, kr ,- fordeles til budsjettområdene som netto driftsrammer slik: Sentraladministrasjonen Skoler inkl SFO Barnehager Barn, familie og sosial Kultur, fritid og frivillighet Institusjonsbaserte tjenester Hjemmebaserte tjenester Plan ekskl gebyr Plan, gebyrbelagte tjenesteområder Eiendomsdrift Eiendomsskatt og skatt formue og inntekt. I medhold av eiendomsskattelovens 3 og 4 fastsettes eiendomsskatten til 2 promille i Satsen gjelder for verk og bruk. Ved taksering og utskriving av eiendomsskatt benyttes kommunens skattevedtekter vedtatt i sak 32/07, møte Formuesskatt for 2011 utskrives etter den maksimalsats Stortinget bestemmer. Inntektsskatt for 2011 utskrives etter den maksimalsats Stortinget bestemmer. 7.4 Investeringsbudsjett og finansiering Investeringer. Investeringsbudsjett for 2011 og økonomiplan for vedtas iht. budsjettskjema 2A, og tiltakslisten for investeringer foreslåtte tiltak. Investeringer i anleggsmidler vedtas med kr ,- og fordeles slik: Budsjett

61 P.nr. 031 IKT-investeringer felles P.nr. 032 IKT investeringer skolene P.nr. 040 Kjøp av traktor 600 P.nr. 047 Grønt og brøytemaskin 500 P.nr. 095 Ølsholmen friluftsområde P.nr. 101 Fotogrametrisk laserscanning 550 P.nr. 232 Sprinkleranl Vennatunet 590 P.nr. 377 Ombygging nybygget SUS 300 P.nr. 437 Ny barnehage i Buvika P.nr. 631 Ledning Havenget til Gammelgarden 350 P.nr. 635 Basseng Vassåsen 500 P.nr. 636 Ledning for tilknytning Skjetne vassverk P.nr. 638 Viggjakleiva 500 P.nr. 639 Utvidelse basseng Bøgset P.nr. 640 Tilrettel personal Malmsjøen 500 P.nr. 641 Utskift asbest Kleiva-Liaklev P.nr. 642 Utsk asbetledn Brekka P.nr. 643 Utsk asbestledn Buvik S-Brekka 600 P.nr. 720 Omlegging ledningsnett Buvika P.nr. 723 Opprydding i Brekka P.nr. 727 Kloakkering Ølsholm og Lykkjneset P.nr. 732 Venn RA rehab P.nr. 734 Avkloakkering langs Konstadbekken P.nr. 831 Asfaltering Fredlyveien 735 P.nr. 837 Veglys fylkesveg Jåren 146 P.nr. 838 Ferdigstilling erkebiskop Eysteins veg Finansiering. Låneopptak til investeringer i 2011 vedtas med kr ,-. Rådmannen gis fullmakt til å ta opp lån og anta lånevilkår. 7.5 Gebyrregulativ for 2011 Det fremlagte forslag til betalingsregulativ for 2011 tilrås vedtatt. 50

62

63

64

65

66

67

68

69

70

71

72

73

74

75

76

77

78

79

80

81

82

83

84

85

86

87

88

89

90

91

92

93

94

95

96

97

98

99

100

101

102

103

104

105

106

107

108

109

110

111

112

113

114

115

116

117

118

119

120

121

122

123

124

125

126

127

128

129

130

131

132

133

134

135

136

137

138

139

140

141

142

143

144

145

146

147

148

149

150

151

152

153

154

155

156

157

158

159

160

161

162

163

164

165

166

167

168

169

170

171

172

173

174

175

176

177

178

179

180