1) Lange reiser mellom Kristiansand og Oslo 2) Pendlerreiser mellom Tønsberg og Oslo 3) Reiser til/fra og i by, representert ved reiser i Drammen.

Transkript

1 Vedlegg 2: Eksempel markedene Oslo Drammen Tønsberg Kristiansand De tre følgende oppslagene er eksempler på hvordan NTP kan fremstilles strategisk og overordnet, med utgangspunkt i NTP Den geografiske avgrensningen gjør det mulig å vise hvordan tre transportformer virker sammen i et helhetlig transportsystem, basert på transportformenes egenskaper og fortrinn. Området er også valgt fordi det omfatter ulike markedssegmenter med ulike reisehensikter eller mobilitetsbehov, som er utgangspunkt for ulike prinsipielle diskusjoner om hvordan rolledelingen mellom transportformene bør ligge til grunn for prioriteringer i utviklingen av transportsystemet. Diskusjonene adresserer også hvordan samferdsel kan brukes til å forme samfunnsutviklingen og til å nå politiske målsetninger blant annet gjennom optimalisering av ressursbruk og strukturering av areal. I en mer overordnet og strategisk NTP ville drøftinger om transportbehov, transportenes fortrinn og rolledeling være gjort innledningsvis. Vi har valgt å konsentrere oss om å beskrive en tilbudsutvikling av tre markedssegmenter for persontransport i dette eksempelet: 1) Lange reiser mellom Kristiansand og Oslo 2) Pendlerreiser mellom Tønsberg og Oslo 3) Reiser til/fra og i by, representert ved reiser i Drammen. Vi omtaler ikke godstrafikk på vei, bane, sjø eller fly, vi illustrerer ikke prioriteringer knyttet til drift og vedlikehold av eksisterende infrastruktur som eget tema eller satt opp mot prioriteringer av ny infrastruktur, ei heller betydningen av teknologisk utvikling for valg blant annet av tekniske løsninger eller av FoU som ledd i å utnytte eksisterende infrastruktur bedre. Dette vil imidlertid være relevante problemstillinger til diskusjon i en strategisk NTP. For hvert markedssegment skisserer eksempelet de reisendes viktigste behov, hva behovet fordrer av transporttilbud, rolledelingen mellom transportformer og hvilke effekter tilbudet har for de reisende. For hvert markedssegment løftes et bestemt tema som i neste NTP bør være blant de som gjøres til gjenstand for strategiske diskusjoner og prioriteringer; klima og miljø, pendlerhverdagen og bruk av virkemidler for å nå ulike målsetninger. For å få et mest mulig komplett bilde av de overordnede vurderingene og prioriteringene i det geografiske området som helhet, må de tre markedssegmentene sees i sammenheng. Eksempelet oppsummeres til slutt med en trinnvis fremstilling av uttak av effekt for de reisende og for samfunnet for øvrig plassert i tid og innenfor en økonomisk ramme. Forslag til prinsipp for hensiktsmessig inndeling: markedsområdet Markedsområdet Oslo Drammen Tønsberg Kristiansand er et eksempel på hvordan Samferdselsdepartementet gjennom NTP kan vise sammenhengen mellom geografi, marked, reisehensikt og samferdselspolitiske prioriteringer. Eksempelet representerer en prinsipiell inndeling i tre typer reiser eller markedssegmenter; korte reiser, mellomlange reiser og lange reiser, eller sagt på en annen måte; by-reiser, pendlerreiser og reiser mellom byer. Markedene er koblet til hvilke effekter som er viktigst for å møte etterspørselen etter transport/de reisendes behov. Prioriteringene mellom transportformene knyttes opp til hvilket transportmiddel som på mest mulig hensiktsmessig måte innenfor transportsystemet, gitt transportmidlenes fortrinn, møter markedets behov/etterspørsel.

2 Effektive og klimavennlige reiser Oslo Kristiansand Gjennom å utvikle og styrke både veg-, jernbane- og flyforbindelsen Oslo Kristiansand vil fremkommelighet og sikkerhet økes for flere reiseformål. Her skal det stå en tekst som redegjør for konsekvensene av prioriteringene som er gjort for dette konkrete markedet. Det må stå noe om hvordan økonomiske rammer påvirker hva som er mulig å oppnå dersom rammen blir høy eller lav. For lange reiser Oslo Kristiansand kan en slik redegjørelse for eksempel handle om: Rolledeling. Hvilke transportmidler det satses på for å utnytte infrastrukturkapasiteten best mulig er relevant for lange reiser i et marked som i utgangspunktet betjenes av alle transportmidler. Dersom Grenlandsbanen skal bygges bør det redegjøres for hvilket marked det skal satses på å overføre trafikk fra: Flymarkedet eller bilmarkedet? Og om det er hensiktsmessig å satse på videre utvikling av både luftfart og tog på strekningen. Nøkkelmomenter i utviklingen: Denne plassen er for å trekke frem noe av det som veier tyngst/er viktigst i dette konkrete markedet. Klima Her kan det stå noe om at hensynet til klimamålene har veid tungt som forutsetning for hva som prioriteres for dette markedet. Tidsbesparelser Her kan det stå noe om at satsingen på tog vil føre til tidsbesparelser, og at dette er viktigere på lange reiser enn korte. Økt sikkerhet Her kan det stå noe om at når man velger å investere i parallelle vegprosjekter som går parallelt med ny jernbane er dette for å styrke sikkerheten. Utvikling av tilbudet Raske arbeids- og forretningsreiser For arbeids- og forretningsreiser er fremkommelighet og sikkerhet viktig for både person- og næringslivstransport. Behovet møtes gjennom en kombinasjon av utvikling på veg, jernbane og luftfart. Utvikling av jernbanetilbudet sørger for en effektiv forbindelse sentrum- sentrum, samt inn til og mellom vestfoldbyene som i morgen- og ettermiddagsrush har kø-problematikk. Fly er konkurransedyktig på tid og tilbudet opprettholdes gjennom tilgjengelig og god tilbringertjeneste. Fleksibilitet på veien for fritids- og feriereiser For fritidsreisene representerer personbilen fleksibilitet og fremkommelighet og vil spille en viktig rolle. Det samme vil et godt busstilbud mellom vestfold- og sørlandsbyene gjøre. Vegforbindelsen i området vil derfor styrkes i perioden. Det legges til rette for økt elektrifisering av bilparken samt fremkommelighet for buss på vegnettet.

3 Dagens Med ny E18 og situasjon Grenlandsbanen 2:43 // 10 2:43 // x 4:28 // 8 3:23 // xx 4:55 // 15 XX // XX 3:59 X:XX Reisetid // avganger per dag Rolledeling med nytt tilbud Mål Redusert reisetid og tilrettelegging for klimavennlige valg Klimagassutslippene skal reduseres ved å stimulere til at flere velger reisemiddel med lavest mulig utslipp. Bo- og arbeidsmarkedsregioner vil styrkes og knyttes sammen gjennom fremkommelighet, fleksibilitet, tilgjengelighet og forutsigbarhet på vegnettet for person og næringstrafikk (på veg). Effektive reiser med lavest mulig reisetid er viktig på de lengste reisene.

4 En enklere pendlerhverdag Med satsingen på Vestfold får mennesker en mer behagelig og effektiv reisehverdag Her skal det stå en tekst som redegjør konsekvensene av prioriteringene som er gjort for dette konkrete markedet. Det må stå noe om hvordan økonomiske rammer påvirker hva som er mulig å oppnå dersom rammen blir høy eller lav. For pendlerreiser Oslo Tønsberg/mellom Vestfoldbyene kan en slik redegjørelse for eksempel handle om: De reisende bør kunne pendle fra by til by uten for mye trengsel om bord og uten å sitte lenge i bil i kø. Samtidig må næringstrafikken frem. Hvordan kombinere god fremkommelighet, god trafikkavvikling i byene og hensyn til klima og miljø? Her må det foretas faglige/politiske avveininger. Transportmidlene bør komplimentere hverandre og ikke konkurrere. For å sikre en fleksibel hverdag i områder der kollektivtilbudet er lavfrekvent har bilen den viktigste rollen. Det bør ikke være en motsetning mellom å være klimavennlig og å være fleksibel. Virkemidlene bør inngå i NTP og kan redegjøres for her. Det er satt ambisiøse mål for elektrifisering av bilparken. Hvilke virkemidler må til for å oppnå dem? Rabatt til reiser utenfor rush som incentiv til å bytte reisetidspunkt og gi plass til de som ikke er fleksible? Incentiver til arbeidsgivere som legger til rette for fleksitid? Nøkkelmomenter i satsingen: Denne plassen er for å trekke frem noe av det som veier tyngst/er viktigst i dette konkrete markedet. Klima Her kan det stå noe om effekten investeringene vil få for reduksjon av utslipp. Fremkommelighet Her kunne det stått noe om hvorfor både vei- og jernbaneutbygging prioriteres; fremkommelighet på vei ivaretas for de som ikke kan reise med tog. Arbeidstimer spart Her kunne det stått noe om at ved å tilrettelegge for pendling med tog må/skal man samtidig tilrettelegge for best mulig bruk av reisetiden. Ved å kunne jobbe om bord vil samfunnet tjene xxx arbeidstimer hver dag, som ellers ville gått tapt. Utvikling av pendlertilbudet Pendling Vestfold Oslo og mellom Vestfoldbyene Mellom Vestfold og Oslo er togforbindelsen god, og den skal fortsettes å styrkes. En utvikling av toget vil komme arbeidspendlingen til gode. Byene sør for Tønsberg får raskere reisetid, og bedre plass om bord. Bedre plass innebærer blant annet at de reisende kan jobbe på toget. I rush vil tog har en viktig rolle for pendling internt mellom Vestfoldbyene. Utenfor rush spiller bilen en viktigere rolle enn toget, fordi tilbudet er lavfrekvent og det er kostbart å opprettholde et høyfrekvent kollektivtilbud når det er færre som reiser. Reiser i spredtbygde strøk Bilen har og vil fortsette å ha en viktig rolle i spredtbygde strøk. Spesielt utenfor rush når frekvensen på kollektivtrafikken er lav, og i mindre sentrale strøk gir bilen god fleksibilitet. Denne fleksibiliteten skal styrkes gjennom et mer kapasitetssterkt vegnett. Elektrifisering av bilparken fører til at det ikke er en motsetning mellom det å være fleksibel og det å være klimavennlig.

5 Rolledeling med nytt tilbud Mål Fremkommelighet for reisende og næringstrafikk Behovet for fremkommelighet og god mobilitet og tilrettelegging for næringstransport skal dekkes. Samtidig skal nullvekstmålet i byområdene opprettholdes. Dette krever utvikling og satsing på både jernbane og veg for markedet som reiser inn mot Oslo og mellom Vestfoldbyene i rush og i spredtbygde strøk utenom rush.

6 Fremkommelighet og godt bymiljø i Drammen Byvekstavtalene og et styrket kollektivtilbud er et viktig virkemiddel for å oppnå gode byer. Her skal det stå en tekst som redegjør for konsekvensene av prioriteringene som er gjort for dette konkrete markedet. Det må stå noe om hvordan økonomiske rammer påvirker hva som er mulig å oppnå dersom rammen blir høy eller lav. For reiser til/fra og i Drammen kan en slik redegjørelse for eksempel handle om: For å nå målet om null vekst i personbiltrafikken samtidig med befolkningsvekst i byområdet, må det gjennomføres endringer i transportsystemet, legges til rette for en god samordning av areal og transportutviklingen og eventuelt gjøres bruk av andre virkemidler. Hvordan kombineres utviklingstiltak på tilbud og infrastruktur med restriktive tiltak for en ønsket rolledeling mellom kollektiv, sykkel, gange og personbilbruk? Å tilrettelegge for effektive mobilitetsløsninger, krever også strategisk bruk av areal. Litt forenklet kan man si at arealbruk har to aspekter. Konsumaspektet handler om hvor mye areal som beslaglegges av eksempelvis vei, spor, parkeringsplasser. Effektaspektet handler om hvordan arealbruk strukturerer kollektivakser og knutepunkt, fortetting og utbyggingsrekkefølger i den enkelte by. For Drammen vil begge aspektene være viktige for å legge til rette for utvikling av en god by å leve i, for hensyn til støy og luftforurensning og for fremkommelighetshensyn etter at utslippsmålet er nådd. Alle nye biler skal være elektriske innen Er virkemidlene tilstrekkelige for at dette kan skje? Dette er et eksempel på hvordan formen på strategiske og overordnede vurderinger kan være. Innholdet er ikke behandlet og reflekterer ikke nødvendigvis inneværende NTP. Utvikling av byen Rolledeling Restriktive tiltak for bil i bysentrum, tiltak for buss og omdisponering av eksisterende infrastruktur vil bedre fremkommelighet for næringstransport/varelevering og kollektiv i sentrum og legge til rette for flere avganger og kortere reisetid med buss. Sammenhengende gang- og sykkelløsninger på viktige forbindelser mot kollektivknutepunkt, større arbeidsplasser og handelssentra prioriteres. Personbilen er viktig for mobiliteten utenfor sentrum, som tilbringer til knutepunkt, i områder med dårlig kollektivdekning og i perioder utenfor rush der kollektivtilbudet har lavere frekvens. Toget har en viktig rolle for reiser inn og ut av byen mot Asker, Bærum og Oslo, Hokksund og vestfoldbyene. Fortetting og arealutvikling Av hensyn til beboere i sentrumsnære områder, sosial infrastruktur, rekreasjonsområder og et godt byliv er det behov for grep som demper trafikkveksten. Byutvikling rundt kollektivknutepunktene og langs viktige kollektivakser er viktig, likeledes rammebetingelser for kollektivtransporten og annen miljøvennlig transport. Utvikling av Drammen stasjon og nytt sykehus på Brakerøya er eksempler på offentlige tilbud som vil være med å forme byen.

7 Nøkkelmomenter i satsingen: Denne plassen er for å trekke frem noe av det som veier tyngst/er viktigst i dette konkrete markedet. Byutvikling og nullvekstmål Investering i tiltak for kollektiv, sykkel og gange kombinert med samordning av billetter og takster for kollektiv muliggjør tilbudsforbedring på buss og gir bedre tilgjengelighet til kollektivknutepunkt og pendlerparkering. Sammen med vegtiltak gir det også økt sikkerhet og tilrettelegger for byutvikling. Fremkommelighet Restriktive tiltak for personbiltrafikken inn mot og i Drammen vil redusere trafikkarbeidet med bil og gi økt fremkommelighet for kollektiv, næringstransport og varelevering. Prioritering av buss, sykkel og gange ved blant annet annen bruk av vegareal vil gi ytterligere positiv effekt for tilbud og fremkommelighet. Konkurransedyktig kollektivtrafikk Lavere billettpriser vil gi et kollektivtilbud som er mer konkurransedyktig mot bil. Økonomisk ramme Tiltakspakken for Drammen har en økonomisk ramme på om lag 11,8 mrd. kr Rolledeling med nytt tilbud Mål: Byvekstavtaler Drammen, som del av Buskerudbyen, omfattes av målet om nullvekst i personbiltrafikken i byområdene. Det innebærer at all trafikkveksten i byområdet må tas med kollektive transportmidler, sykkel og gange. Nullvekst nås med ulike kombinasjoner av virkemidler, nye investeringer, optimalisering av eksisterende infrastruktur, tilbudsforbedringer og restriktive tiltak.

8 Trinnvise effekter i markedene Avslutningsvis for hvert geografiske område kan vi oppsummere utviklingen og vise sammenhengen mellom investeringer og effekter på ulikt detaljeringsnivå. Eksempelvis i portefølje eller som trinnvise effektuttak langs en tidslinje. Disse figurene er et eksempel på å fremstille effekter som kan tas ut underveis fra en samlet portefølje, samt hvilke investeringer og hvilken nytte som ligger i hvert trinn. Forklarende tekst til hvordan trinnene bygger på hverandre og er en del av samme prosjekt/tiltakspakke. Forklarende tekst til hvordan trinnene bygger på hverandre og er en del av samme prosjekt/tiltakspakke. Det kan vurderes om vei og bane kan fremstilles i samme figur for å vise sammenhenger. Det arbeides for å videreutvikle samfunnsøkonomisk analyse som bedre sammenligner nytte av investeringer på vei og bane.