MULIGHETSSTUDIE FOR ENERGISTAJONER I VEST- FOLD FYLKE

Transkript

1 Beregnet til Vestfold fylkeskommune Dokument type Rapport Dato MULIGHETSSTUDIE FOR ENERGISTAJONER I VEST- FOLD FYLKE VESTFOLD FYLKESKOMMUNE

2 Vestfold fylkeskommune Sammendrag Hovedmålet til «Mulighetsstudie for energistasjoner i Vestfold» er å sikre utbredelse av fossilfrie drivstoff til transport, med spesifikasjon av type drivstoff, fylleteknologi og gunstig lokalisering av energistasjoner. I dag rapporteres det av brukere 1 om kapasitetsproblemer ved ladepunkter, der 49 % av elbileiere svarer at de ofte (10 %) eller av og til (39 %) opplever kø ved hurtiglading. det er god tilgang på ladepunkter for hurtiglading av elbiler på hovedveistrekninger, mens det utenfor dette hovedveinettet er lokalt begrenset med ladepunkter. For biogass er det få mulige fyllestasjoner vanlige kjøretøy til person-, vare og langtransport. Biogass fyllestasjoner er under utbygging i Horten, Tønsberg og Larvik slik at disse byregionene kan dekke et minimumsbehov for biogass om kort tid. Imidlertid bør det bygges ut et større nettverk av fyllestasjoner for biogass, for at dette skal være tilgjengelig nært hovedveinettet i Vestfold. Det er i dag en fragmentert utvikling av fyllestasjoner for fornybare drivstoff, der kommersielle aktører ved siden av de større bykommunene i Vestfold driver utviklingen. Eksisterende bensinstasjoner videreutvikles først, med en utvidelse av standard sortiment for bensin og diesel, til først og fremst hurtigladere og enkelte fyllestasjoner for biogass. Stortinget har vedtatt å utarbeide en felles plan i 2018 for energistasjoner på landsbasis, som dekker områder som ikke dekkes av kommersielle aktører (utenfor største transportkorridorer). Rambølls prognose for kjøretøyparken viser at det forventes en sterk vekst i elbilandel for personbiler frem mot 2025 og mot Dette bør understøttes mer utbygging av ladekapasitet. Med anslått elbiler i Vestfold i 2020 bør antallet hurtigladere økes til rundt for å dekke behovet for hurtiglading. Dette er en stor økning fra dagens infrastruktur med rundt 60 hurtigladere totalt for fylket. Ladepunktene ved hovedveinettet er godt fordelt, men det vil bli behov for mer kapasitet på eksisterende lokasjoner grunnet den økende elbilandelen. I forkant av slike investeringer bør man samle inn mer informasjon om bruken av de ulike ladepunktene fra eierne. Det er antatt en vesentlig økning av andel gassbiler basert på dagens politiske vedtak og lokal tilgang på biogass. For hydrogen er det større usikkerhet knyttet til utvikling og etterspørsel. Det er viktig at det gis korrekt informasjon om markedsutviklingen slik at det blir en bedre balanse mellom tilbud og etterspørsel i Vestfold. Biogass er et eksempel på et drivstoff som kunne hatt bedre markedsbalanse ettersom det finnes ledig kapasitet per i dag og på mellomlang sikt. En koordinert innsats for etablering av fyllestasjoner for fossilfrie (fornybare) drivstoff er viktig for å sikre en helhet i utviklingen av fyllestasjoner i Vestfoldregionen som samsvarer med etterspørsel og ikke øker trafikkmengden. Etableringen kan koordineres med nasjonale og europeiske aktører som står for bygging av infrastruktur knyttet til fyllestasjoner, spesielt når det gjelder hydrogen og gass. 1

3 Vestfold fylkeskommune INNHOLDSFORTEGNELSE 1. MÅLSETNING FOR PROSJEKTET 1 2. ENERGISTASJON DEFINERT 1 3. INTERESSENTER 2 4. ENERGISTASJONER FOR TUNGTRANSPORT Trafikkmengde tungtransport Biogass Flytende biodrivstoff Hydrogenstasjoner 7 5. ENERGISTASJONER LETT TRANSPORT Trafikkmengde alle kjøretøytyper Reisevaner og plassering av energistasjoner for person- og varebiler Dagens kjøretøysammensetning lette kjøretøy Framtidig behov for energistasjoner for lett transport Hurtigladere i Vestfold KRITERIER FOR ETABLERING MED VIRKEMIDLER Forslag til kriterier/krav Aktuelle virkemidler NYE LOKASJONER EGNET FOR ENERGISTASJONER Plassering 1: Tønsberg Gullikrysset Plassering 2: Stokke Borgeskogen Plassering 3: Larvik/Sandefjord Ringdalskogen FINANSIERING OG STØTTEMIDLER STRATEGI FOR ETABLERING AV ENERGISTASJONER UTVIKLING I ANDRE FYLKER Utvikling og finansiering av hurtigladere 20

4 Vestfold fylkeskommune FIGURLISTE Figur 1; Interessentanalyse med angivelse av viktige identifiserte aktører i Vestfold... 3 Figur 2: Dagens års døgntrafikk for tunge kjøretøy (ÅDT-l)... 4 Figur 3: Biogass fyllestasjoner i Vestfold 2018 inkludert planlagte... 5 Figur 4; Hydrogen fyllestasjoner NEL Figur 5: ÅDT-kart for Vestfold... 8 Figur 6: Transportmiddelfordeling på daglige reiser, prosent. Kilde: RVU 2013/14 Vestfoldbyen Figur 7: Transportmiddelfordeling fordelt etter reiseformål i Vestfold Kilde: RVU 2013/14 Vestfoldbyen Figur 8; Antall lette kjøretøy i Vestfold etter type drivstoff Figur 9; Rask teknologiutvikling framskrivning for antall lette kjøretøy i Vestfold etter drivstofftype Figur 10: Konservativ framskrivning av antall lette kjøretøy i Vestfold etter drivstoff Figur 11 Hurtigladestasjoner i Vestfold Figur 12: Oversiktskart med forslag til plasseringer av energistasjoner Figur 13: Ladestasjoner, ÅDT og tetthet av arbeidsplasser for Sande- Holmestrand-Horten Figur 14: Ladestasjoner, ÅDT og tetthet av arbeidsplasser for Tønsberg Figur 15: Ladestasjoner, ÅDT og tetthet av arbeidsplasser for Sandefjord- Larvik VEDLEGG Vedlegg 1 - kart ladestasjoner normallading

5 Vestfold fylkeskommune MÅLSETNING FOR PROSJEKTET Rambøll ble engasjert av Vestfold fylkeskommune for å lage en plan for etablering av energistasjoner i Vestfold. Det var følgende mål for prosjektet: Bidra til regional utbredelse av fornybare drivstoff Beskrive markedspotensialet for fornybart transport Strategi for arbeid mot Enova Tilrettelegge for implementering av energistasjoner For å bidra til det grønne skiftet innen mobilitetssektoren er det vesentlig å erstatte fossile drivstoff med bærekraftige alternativer slik som elektrisitet, hydrogen, biogass eller ulike typer biodiesel. Dette krever endring av kjøretøy og infrastruktur. Infrastrukturen består av fyllestasjoner for drivstoff i gass og flytende form, og ladeinfrastruktur med nettilkobling for elektriske kjøretøy. For å kunne bidra til en slik transformasjon i Vestfold vil rapporten beskrive dagens infrastruktur for transport, reisevaner, trender for salg av kjøretøy, og til slutt en visuell framstilling av hvordan infrastrukturen bør endres, slik at det etableres energistasjoner som dekker det kommende behovet for fornybare drivstoff. Det skilles på de ulike fornybare drivstofftypene, slik at energistasjonene dekker behov for ulike drivstoff. Det vil også beskrives hvordan en slik infrastrukturomlegging skal finansieres. 2. ENERGISTASJON DEFINERT En energistasjon er en stasjon der fornybare drivstoff kan fylles/lades enten som ny lokasjon, eller mer naturlig som en utvidelse av det som er kjent som bensinstasjoner i dag. Disse kan tilpasses fylling av ulike drivstoff og kjøretøy. For energistasjoner er det aktuelt med følgende energiformer til transport: - Tungtransport: flytende biogass (LBG), biodiesel, komprimert biogass (CBG) og på sikt hydrogen og batterielektrisk - Person, vare- og lokale lastebiler: Hurtigladere, komprimert biogass (CBG), biodiesel (HVO) og hydrogen En del av disse drivstoffene inngår i de drivstoff som konvensjonelle bensinstasjoner fører. Andre vil typisk ikke være en del av disse. Tabell 1 beskriver sammenheng mellom utbyggingen av infrastruktur for fylling og de ulike fornybare drivstoff til transport. Tabell 1; Fylling av ulike drivstoff, eksisterende bensinstasjon eller ny energistasjon Tillegg på eksisterende bensinstasjoner Ny energistasjon Kommentar Hydrogen Hydrogen Hydrogen fyllestasjoner bygges i dag av UNO-X som del av en bensinstasjon eller som separate enheter, og HYOP som uavhengige fyllestasjoner. Nødvendig areal er avhengig av om produksjon skjer på stedet eller hydrogenet er tilkjørt. Hurtigladere for elektriske kjøretøy Biodiesel innblandet Biogass LBG og CBG Biodiesel ren Fyllestasjoner for gass anlegges ofte uavhengig av dagens bensinstasjoner, siden det kreves egen infrastruktur for gass. Det er imidlertid mulig på eksisterende bensinstasjon avhengig av arealbehov og utforming. Sikkerhetskrav for håndtering av gass må overholdes. For hurtigladere må det utarbeides egen infrastruktur, og de kan anlegges der det er tilgjengelig nettkapasitet. Renere kvaliteter av biodrivstoff, E85 og HVO100 må det bygges ny pumpe for. Diesel med innblandet biodiesel finnes i dag på en del bensinstasjoner.

6 Vestfold fylkeskommune 0-2 Det må legges til rette for mulig tilkomst for større kjøretøy der energistasjoner skal forsyne lastebiler og vogntog. Ulike gasskvaliteter benyttes til ulike formål der større vogntog sannsynligvis vil benytte LBG, mens laste- og vare-biler for distribusjon rundt byene er tilpasset CBG hos de viktigste produsentene. Det bør derfor anlegges energistasjoner som fyller begge disse behovene. For fylling av vogntog med 2 akslet traktor inkludert henger kan en totallengde og modulvogntog på 25,5 meter bli aktuelt i framtiden, som er lenger enn standarden på 18,75-19,5 meter i dag. En bredde på 2,3 meter er standard. Tilstrekkelig svingradius for inn- og utkjøring, må beregnes ut ifra dette. Biogass er egnet for alle typer kjøretøy. Hurtigladere er aktuelt for personbiler, men også for varebiler. El er velegnet for varebiler som kan dekke en rekke formål som varedistribusjon rundt byer, renovasjon, tekniske tjenester og maxitaxi. For lastebiler regnes det ikke som aktuelt med hurtigladepunkter før 2020, men etter det er det mulig at også el-lastebiler vil komme på veiene i Vestfold Begrensningene i forhold til kjørelengde og tyngde/størrelse på batteriene gjør det imidlertid kun egnet for lastebiler med lokal distribusjon på kort sikt. For privatbiler vil elektriske kjøretøy (hybrid og helelektrisk) være det som dominerer, der mengden av ulike kjøretøyteknologier fram mot 2030 analyseres i kapittel 5. Hydrogen er best egnet for tyngre kjøretøy, men kan anvendes på alle typer kjøretøy. Biodiesel, ren eller innblandet, er egnet for alle typer kjøretøy og kan benyttes på kjøretøy som i dag har en dieselmotor. Det er imidlertid ikke alle kjøretøyprodusenter som garanterer for motoren dersom man benytter ren biodiesel selv om drivstoffet er sertifisert. For diesel med innblandet biodiesel har dette ikke vært noe diskusjonstema. 3. INTERESSENTER I prosjektet ble det utført en interessentanalyse. Dette er en metodikk for å finne frem til hvilke aktører som kan bli påvirket av prosjektet. I prosessen kom vi frem til at det er svært mange mulige interessenter. Formålet med en interessentanalyse er å få oversikt over mulige aktører som vil bli påvirket eller kan være interesserte i prosjektet slik at man får mulighet til å kommunisere og involvere relevante aktører. De fleste av interessentene ble invitert til en dialogkonferanse hvor arbeidet ble presentert og aktørene fikk mulighet til å komme med innspill samt å komme i kontakt med hverandre. Man ønsket også å motivere aktørene til økt klimainnsats. I analysen ble det utpekt noen nøkkelaktører (mørkegrønne), som man har hatt mer dialog med utover konferansen. Det er svært stor interesse i bransjen, og flere aktører engasjerer seg i hvordan man kan skape nye muligheter og samarbeid basert på det økte fokuset på fornybart drivstoff. I siste kapittel foreslås det noen alternativer for videre prosess som også påvirker/involverer disse aktørene.

7 Involvering/ interesse i arbeid Lav Høy Vestfold fylkeskommune 0-3 Plannettverket (kommuner) Buskerud/Østfol d og Telemark Norgestaxi Vestfoldtaxi Norges taxieierforbund Larvik Havn KF Horten Havn KF Sandefjord Havn KF Bane NOR INFORMER Uno X Holmestrand Esso XY Sandefjord Cirkle K Bring/posten Schenker DHL KOMMUNISER Elbilforeningen Horten kommune ST1 ASKO Tine/Gilde/Prior/Findus/Skjeggerød Larvik kommune NEL hydrogen Tønsberg kommune Vestfold kollektivtrafikk Clever Fortum charge & drive Grønn kontakt DIALOG Virke KBS Statens veivesen HyOp NAF Vestfold Enova NHO log. & transport Skagerak Nett Lastebileierforbundet Vestfold/Telemark Skagerak Naturgass AGA Fordonsgas Preem Eco 1 INVOLVER Næringsforening ene 1-4 Lav Innflytelse på sluttprodukt Høy Figur 1; Interessentanalyse med angivelse av viktige identifiserte aktører i Vestfold

8 Vestfold fylkeskommune ENERGISTASJONER FOR TUNGTRANSPORT 4.1 Trafikkmengde tungtransport Figur 2: Dagens års døgntrafikk for tunge kjøretøy (ÅDT-l)

9 Vestfold fylkeskommune 0-5 Figur 2 viser års døgntrafikk for lange kjøretøy (ÅDT-l) på hovedsakelig fylkes-, riks- og europaveier i Vestfold. Tallene på figuren viser ÅDT-l for utvalgte strekninger med stor andel tunge kjøretøy. ÅDT er gjennomsnittet for antall bilpasseringer per døgn i begge retninger på en vegstrekning over et helt år. Lange kjøretøy er definert som kjøretøy over 5,6 m, men her er det antatt at lange kjøretøy også kan klassifiseres som tunge kjøretøy (>3,5 t). Tallene er hentet fra Nasjonal vegdatabank (NVDB). Av figuren kan man se at den største trafikkmengden av tungtransport går langs E18, hvor den varierer mellom og kjøretøy mellom Larvik og Holmestrand. Andre veger med mange tunge kjøretøy er blant annet fylkesvegene inn til byene, samt fylkesvegene mellom byene. Disse strekningene har i stor grad en ÅDT for tunge kjøretøy på mellom 500 og Energistasjoner for tungtransport bør på bakgrunn av trafikkdataene legges ved naturlige punkter langs E18, og om mulig på hovedveinettet rundt byene. 4.2 Biogass Det er allerede bygget noen fyllestasjoner for biogass i Vestfold, der de fleste i dag er til forsyning av flåtekjøretøy. Det er per dags dato ikke dedikerte fyllestasjoner for langtransport eller personbiler. Figur 4 viser eksisterende og planlagte biogassanlegg. Figur 3: Biogass fyllestasjoner i Vestfold 2018 inkludert planlagte

10 Vestfold fylkeskommune 0-6 Stasjonene som er i drift eller planlagt beskrives nærmere i tabell 2 under. Tabell 2: Fyllestasjoner for biogass i Vestfold Sted Type biogasskvalitet Status Formål Rygg, Den magiske fabrikken CBG I drift Avfall renovasjonsbiler Og personbiler i åpningstid Tønsberg Langgrunn Horten CBG (mulig LBG på sikt) Under bygging Åpent Kilen Tønsberg CBG Finansiert Åpent fellesanlegg fra 2018 Larvik langs Elveveien riksvei 40 - Finansiert, i anbudsprosess Stensarmen i Tønsberg I drift Busser driftet av Unibuss Minibusser Maksimal distanse mellom fyllestasjoner for gass bør maksimum være 200 km for komprimert (CBG) og 400 km for flytende (LBG) ifølge Iveco som har erfaring med omfattende tester på rekkevidde i normal drift. De fyllestasjonene for biogass som eksisterer i dag er alle et stykke unna E18, og dekker derfor ikke behov for biogass til langtransport. Langtransport i Norge og fra Europa kan forsynes med biogass. Transportflåten for gasslastebiler øker i Tyskland, Frankrike og Danmark. I Sverige finnes det rundt gasskjøretøy og de har 175 fyllestasjoner. I Tyskland går gasskjøretøy på veiene og de har 867 biogasstasjoner å fylle på. I Danmarks 11 prioriterte nasjonale klimatiltak inngår gass til tungtransport Fyllestasjonene i Tønsberg dekker behov for fylling til lokal bussflåte (VKT) og renovasjonsbilene til VESAR. Fyllestasjonen i Horten tilpasses også for tunge kjøretøy, slik at lokale og regionale transportfirmaer, budfirmaer, håndverkere, drosjenæringen og andre flåter av kjøretøy får mulighet til å fylle. Det er ukjent hvor plassering av fyllestasjonen i Larvik er tenkt, og det er heller ikke kjent om denne skal forsyne både CBG og LBG. Biogass (CBG) kan lagres på flak. Lagring av trykksatt metangass kan medføre risiko og krever at det tas hensyn til sikkerhet. Imidlertid er trykkforholdene og lagringsbehovene mindre omstendelige enn for hydrogen. Der det eksisterer rørinfrastruktur for gass, som rundt Tønsberg, vil gassen distribueres i dette nettet. LBG er ikke trykksatt, men holdes flytende ved svært lave temperaturer (-162 ⁰C) og transporteres og lagres i store isolerte gasstanker på lastebil. Det er nok tilgjengelig biogass i Vestfold i dag. Greve biogass øker produksjonen, og det er tilgjengelig kapasitet i Osloområdet, slik at det sannsynligvis ikke vil være behov for å benytte naturgass for å dekke behovet på kort sikt. Ressursgrunnlaget er stort og økende (organisk avfall, kloakk, gjødsel m.m.), som gir grunn til å tro at biogassproduksjonen vil øke fremover. De viktigste aktørene på biogass fyllestasjoner med tilhørende infrastruktur og transporttjenester er Skagerak naturgass i denne regionen. Tabell 3: Følgende lastebiler er tilgjengelig i dag fra de større kjøretøyprodusentene Modell Kapasitet motor Gassteknologi Trekkevne Iveco Stralis 400 HK Nm: CBG (800 km) CBG/LBG(1250 km) LBG(1 500 km) Volvo 320 HK Nm 18 tonn CBG (2-300 km) Scania: 340 HK Nm 16 tonn CBG/LBG (570 km/opptil km) Man, Mercedes og Renault: ca. 300 HK CBG

11 Vestfold fylkeskommune 0-7 I Europa ligger prisene på flytende naturgass (LNG) % under prisen på diesel. Dette er driveren for at markedet for gass til transport vokser raskt, sammen med EUs raske utbygging av fyllestasjoner for LNG og CBG frem mot Nettverket må knyttes videre på hovedveiene i Norge for og komplementere denne utviklingen i Europa, noe som for Vestfold primært betyr på E Flytende biodrivstoff Med biodrivstoff menes i denne sammenhengen biodiesel. Det finnes flere typer biodiesel tilgjengelig på markedet i dag. Det skilles på biodrivstoff for innblanding i eksisterende drivstoffkvaliteter (markert blått) som diesel og bensin, og renere biodrivstoff som er nye drivstoffkvaliteter. Drivstoffsalget av de kvalitetene som egner seg for innblanding inngår i produktene som selges på dagens bensinstasjoner. De som er renere biodrivstoff (markert hvitt) fylles i dag på egne fyllestasjoner, og kan være en del av en energistasjon. Tabell 4: Egenskaper ulike kvaliteter biodrivstoff Drivstoffnavn Andel biodrivstoff Kjøretøytyper B7 7 % i konvensjonell diesel Personbiler (lavinnblanding) B30 30 % biodrivstoff i konvensjonell Tungtransport/flåtekjøretøy diesel (høyinnblanding) B % biodrivstoff Tungtransport/flåtekjøretøy ED95 95 % bioetanol og 5 % Tungtransport/flåtekjøretøy alkoholadditiv (høyinnblanding) HVO % HVO biodrivstoff Personbiler, tungtransport/flåtekjøretøy 4.4 Hydrogenstasjoner Hydrogen er en energibærer som produseres enten lokalt på selve fyllestasjonen eller sentralt før den distribueres til en fyllestasjon. Hydrogen, som er en fargeløs og luktfri gass, er ikke giftig. Gassen kan imidlertid være eksplosiv i luft og er lett brennbar. Med det begrensede volumet av hydrogenbiler som finnes i dag, regnes det med at fyllestasjoner baseres på tilkjørt hydrogen. Hydrogen kan oppføres sammen med en bensinstasjon, men har spesielle krav i forhold til sikkerhet og eksplosjonsfare som må tas hensyn til. For biler regnes det 1-7 kg hydrogen per fylling, mens for lastebiler kg. Det finnes fylleteknologier med ulike trykk (35 MPa, 70 MPa) samt mengde som fylles per time. For å tilpasse en fyllestasjon for Hydrogen i forhold til behovet må det regnes på antall kjøretøy per time i forhold til ulike behov for fylleteknologi. For Toyota Mirai regnes det 100 km per kg hydrogen, og en rekkevidde på 55 mil. Hvilke aktører det blir som bygger opp fremtidens nettverk av hydrogenstasjoner er fremdeles åpent. Så langt er det Uno-X og HYOP som har bygget ut infrastruktur for fyllestasjoner i Norge. Disse har mål om å dekke behovet mellom de største byene innen 2020 med rundt 20 fyllestasjoner. Foreløpig er det ikke konkrete planer i Vestfold, og nærmeste fyllestasjon er Herøya i Porsgrunn. Investeringskostnaden for en fyllestasjon for Hydrogen er høy, millioner kroner avhengig av om det er tilkjøring eller produksjon på stedet og størrelse. Kostnaden forventes å bli redusert med et høyere volum på fyllestasjoner. Figur 4; Hydrogen fyllestasjoner NEL.

12 Vestfold fylkeskommune ENERGISTASJONER LETT TRANSPORT 5.1 Trafikkmengde alle kjøretøytyper Figur 5: ÅDT-kart for Vestfold Figur 5: ÅDT-kart for Vestfold, viser års døgntrafikk (ÅDT) for hovedsakelig fylkes-, riks- og europaveier i Vestfold. ÅDT er summen av alle kjøretøy som passerer en strekning, også de som er

13 Vestfold fylkeskommune 0-9 karakterisert som tunge/lange. Andelen tunge/lange kjøretøy anses som så lav at den kan neglisjeres slik at ÅDT i figuren kan anses som representativ for lette kjøretøy. Noen utvalgte strekninger har mer nøyaktige verdier fremhevet med tall på figuren, spesielt langs E18 i tillegg til noen strekninger inntil og mellom byene. (Man kan eventuelt trekke ut ÅDT for tunge kjøretøy som er vist i figur 2 for å få nøyaktige tall for punktene som er like på E18).. Kartet viser at det er høy trafikkmengde på E18 som alle må kunne forsynes med egnet fornybart drivstoff. Dette adresseres videre i mulige plasseringer av energistasjoner under. 5.2 Reisevaner og plassering av energistasjoner for person- og varebiler Reisevaneundersøkelsen (RVU) 2013/14 for Vestfoldbyen gir en oversikt over befolkningens reiseaktivitet og reisemønster. Regionens samlede transportmiddelfordeling viser at andelen turer som bilpassasjer er minket, mens øvrige transportmidler holder seg relativt jevnt. Andelen av turer som er gjort med bilfører er på 60 %. Figur 6: Transportmiddelfordeling på daglige reiser, prosent. Kilde: RVU 2013/14 Vestfoldbyen. Figur 7: Transportmiddelfordeling fordelt etter reiseformål i Vestfold Kilde: RVU 2013/14 Vestfoldbyen. Reisevei(distanse) og oppholdstid påvirker behovet for ladepunkt til elbiler og funksjonaliteten til disse. Oppholdstiden avgjør om det er behov for vanlig lader, semihurtiglader eller hurtiglader. Enkelte reiseformål gir en typisk lengre avstand enn andre, som omsorg og arbeid. Destinasjonen for disse reisene får et større behov for ladepunkter enn reiseformål som skjer innenfor en kortere avstand, typisk handel på lokalt kjøpesenter eller butikk. 2 % av de daglige reisene i Vestfoldbyen er på 10 mil eller lengre, det vil si at de faller inn under definisjonen av lange reiser. Den typiske reisen i Vestfold er på 4 kilometer, det vil si at halvparten av reisene er fire kilometer eller mindre. Bak en gjennomsnittlig reiselengde på 13,6 kilometer skjuler seg altså noen få svært lange reiser som trekker snittet opp. Per i dag er det derfor et lite behov for lading på nesten alle reiseformålene i Figur 7. Behovet for lading/hurtiglading er for lengre fritidsreiser eller tjenestereiser primært. Dette er med på å bygge opp under viktigheten av jevn fordeling og tilstrekkelig antall hurtigladere langs E18. Figurene i vedlegg 1 viser fordeling av ladestasjoner for de ulike områdene i Vestfold.

14 Vestfold fylkeskommune 0-10 Man kan se av figurene at det er flere områder med en del arbeidstakere som ikke er dekket i forhold til behov for ladestasjoner. På de mest trafikkerte strekningene fra Sande til Holmestrand og Horten er det imidlertid ladestasjoner i en avstand som dekker minimumsbehovet. Det samme gjelder for Tønsberg-området. Mellom Sandefjord og Larvik kunne det imidlertid være behov for økt kapasitet i området ved Verningen da det har en del arbeidsplasser. Minimumsavstanden på 50 km for E18 er dekket. Det er usikkert hvordan de eksisterende ladestasjonene utnyttes, men det vil uansett bli behov for å øke ladekapasiteten framover. Dette kan gjøres med økt kapasitet (kw), nye ladepunkter (per lokasjon) eller ved å bygge nye ladestasjoner. En kombinasjon av disse synes naturlig, der utvidelse av eksisterende lokasjoner for hurtigladere prioriteres framfor å bygge ut nye lokasjoner. Dette gjelder særlig langs E18 der distanse mellom ladepunkter er tilstrekkelig liten til å dekke estimerte kjørelengder. For å kvantifisere behovet for hurtigladere framover er det utført kjøretøyanalyser i kapittel Dagens kjøretøysammensetning lette kjøretøy Antall lette kjøretøy i Vestfold etter drivstofftype Hybrid Helelektrisk Gass Diesel Bensin Figur 8; Antall lette kjøretøy i Vestfold etter type drivstoff I dag dominerer diesel og bensin-kjøretøy i Vestfold, men i nybilsalget er det helelektriske og hybrid-kjøretøy som vokser raskest, og har på kort tid tatt store markedsandeler (hhv 15 og 29 % mai 2017). Dieselkjøretøys markedsandel av nybilsalget faller raskt, fra 50 % i 2014 til 32 % i 2016 og 27 % i mars Denne trenden er nærmest lineær, og har falt kontinuerlig fra Bensinandelen har falt lineært fra 2012, og det er lite som taler for at reduksjonen skal avta. Tallene for 2018 er estimert ut ifra en lineær forlengelse av statistikk tom mai 2017, og er derfor et konservativt anslag. I Vestfold er det i dag omtrent 5000 helelektriske elbiler, og med lineær vekst vil antallet øke til 6750 elbiler i Framtidig behov for energistasjoner for lett transport Framskrivning av kjøretøypark etter type kjøretøy er gjort med to scenarier, der det første er optimistisk og det andre er konservativt. Dette for å kunne anslå behov for ulike fornybare drivstoff og lading. Hybridkjøretøy ble veldig populært for segmentet SUV for private kjøretøy i 2016, og tok en stor markedsandel i løpet av ett år. Det er forventet at denne økningen vil avta, men holde seg stabil

15 Vestfold fylkeskommune 0-11 med gode salgstall i kommende år, til helelektriske kjøretøy får en økt rekkevidde, og flere større modeller til en lavere pris. En rekkevidde på 320 km regnes som en viktig barriere for å unngå «rekkevideangst», samt er en pris ned mot NOK for mindre biler kjent som en økonomisk barriere for å nå massemarkedet. En rekke nye helelektriske modeller er på vei inn i markedet. Et eksempel er Opel Ampera-e som har en oppgitt rekkevidde (NDEC) på 520 km og en pris på ca Tesla modell 3 og Nissan Leaf 2 er andre modeller med høy rekkevidde og er forventet å konkurrere på pris. Disse modellene er først tilgjengelige fra 2018 i Norge. Dette setter standarden i markedet, og vil sannsynligvis gjøre at elbiler er enda mer konkurransedyktig enn per august 2017 hvor markedsandelen er 20 %. Markedsandelen for helelektriske kjøretøy er forventet å være et sted mellom % i 2020, noe som gjør at det vil være mellom elbiler i Vestfold. Dette er en tredobling fra dagens nivå og tilsier at antallet hurtigladere og må økes i takt. Ettersom kapasiteten til nye elbiler øker er det grunn til å tro at antall hurtigladere ikke nødvendigvis må økes proporsjonalt med antallet elbiler på veiene. Storting har vedtatt at det skal selges kun nullutslippskjøretøy fra Dette er ikke lovfestet, men regnes allikevel som sannsynlig gitt suksessen med introduksjon av nullutslippskjøretøy fram til i dag i Norge. En toneangivende undersøkelse fra bilbransjen 2 har avdekket at til sammen 53 prosent av lederne i bilindustrien tror dieselmotoren er død. Dette tilsier at trenden med fallende dieselsalg vil akselerere. Det er heller ikke ventet at salget av bensinkjøretøy vil øke, da elektriske biler tar markedsandeler fra både diesel og bensin. Miljødifferensiering av bompenger og andre miljørestriksjoner lokalt kan gi ytterligere redusert bensin- og dieselbilandel i I det optimistiske scenarioet så er effekten av, politisk avgjørelse av Storting om utfasing av fossile kjøretøy i 2025, helelektriske kjøretøy er lønnsomme i markedet for kombibiler og sedaner, og ladbare hybrider er foretrukket i SUV og stasjonsvogn-segmentet tatt med. I det optimistiske scenarioet flater antall kjøretøy ut, og faller marginalt fra 2020 til 2030, grunnet introduksjon av autonome og delte kjøretøy, i tillegg til et stort fokus på forbedring av sykkel- og gangveier. Antall gasskjøretøy øker mye grunnet politisk vilje til å kreve nullutslippskjøretøy i personog varetransport og vilje til å ta i bruk gasskjøretøy lokalt. Befolkningens preferanser knyttet til kjøretøyteknologi endres raskere enn forventet, og en økt usikkerhet knyttet til kjøretøyteknologier gir utslag i en høyere andel leasede kjøretøy Optimistisk - Delebil og autonomi reduserer antall kjøretøy mot 2030 Større elbiler er et konkurransedyktig alternativ i Hybrid Helelektrisk Gass Diesel Bensin Figur 9; Rask teknologiutvikling framskrivning for antall lette kjøretøy i Vestfold etter drivstofftype KPMGs 18. årlige «Global Automotive Executive Survey» 3

16 Vestfold fylkeskommune 0-12 Det konservative scenarioet er basert på tall fra SSB, der bilsalget følger befolkningsøkning. Gasskjøretøy tar ikke så stor markedsandel. Mens utfasingen av diesel -og bensinkjøretøy går tregere enn det Stortinget legger opp til. Trender for gass er vanskelig å framskrive, da det finnes lite data på salg av kjøretøy. Det bør derfor oppdateres anslag for dette når volumet av gasskjøretøy øker til en mengde som er mulig å analysere. Konservativt- Få delebiler og ikke introdusert autonomi øker antall kjøretøy, og vesentlig introduksjon av elbiler skjer først etter Hybrid Helelektrisk Gass Diesel Bensin Figur 10: Konservativ framskrivning av antall lette kjøretøy i Vestfold etter drivstoff Hurtigladere i Vestfold Det er 1000 hurtigladere i Norge i dag, fordelt på elbiler. Dette antallet samsvarer med 1 hurtigladepunkt per 100 elbiler og er et forhold som er anbefalt av elbilforeningen. Plasseringen av laderne er imidlertid viktig for om de faktisk dekker etterspørselen. I Vestfold er det i dag over 14 hurtigladere nær E18 og i tillegg hurtigladere ved butikksentre i byene Horten, Tønsberg, Larvik og Sandefjord. I tillegg er det hurtiglader i Svarstad (45 km nord for Larvik), som gjør at fylkesvei 40, fra Larvik mot Kongsberg er godt dekket. Derimot er det ingen hurtigladere på Bispeveien (Fylkesvei 35), eller fylkesvei 312, som dekker en del av innlandet til Vestfold. Dette er trafikkerte hovedveier mellom Vestfold og Kongsberg-Numedal-Hokksund. Tesla supercharger som er etablert rundt mange bysentra i Norge er ikke etablert i Vestfold i dag Miljødirektoratet gir støtte til bygging av ladepunkter for kommunale tjenestebiler på Nøtterøy, slik at ladebehovet på Tjøme og Nøtterøy og bedres. Figur 11 Hurtigladestasjoner i Vestfold

17 Vestfold fylkeskommune 0-13 Tabell 5: Hurtigladere langs E18 i Vestfold nært eksisterende bensinstasjoner, type 2 støtter AC/DClading med 1 og 3-fase. Sted Fyllestasjon og Retning Teknologi antall Holmestrand Islandkrysset nord Grelland Horten Kopstadkrysset Fortum (Shell) Sør Arctic roads (Marche) Sør Grønn kontakt (Circle K) Nord Grønn kontakt (Circle K) Nord 2 stk Combo, CHAdeMO og type 2 AC/DC 1 stk Combo, CHAdeMO og type 2 1 stk CHAdeMO og type 2 2 stk Combo, CHAdeMO og type 2 Tønsberg Flycafeen Fortum Sør 2 stk Combo, CHAdeMO og type 2 Sandefjord Fokserødkrysset Larvik Ringdalskogen Fortum (Shell) Nord Grønn kontakt (Circle K) Sør 4 stk Combo, CHAdeMO og type 2 2 stk Combo, CHAdeMO og type 2 For Chademo og Combo-ladepunkt er det i de fleste tilfeller samme lader, dvs. at det ikke er mulig å benytte begge uttak samtidig. Plasseringen er nesten sammenfallende med større bensinstasjoner langs E18. Fra apper og nettsider er det tilgengelig informasjon om status og tilgjengelighet til ladepunkter fra Fortum og Grønn kontakt. Tabell 6: Hurtigladeteknologi med spesifikasjoner og bilde 1-3 Type ladepunkt Spenning / Strøm Hurtigladepunkt type 2 (3) AC (vekselstrøm) og DC For de fleste bilmodeller Hurtigladepunkt DC (likestrøm) Combo (2) og CHAdeMO (1) Combo for tyske BMW og WW CHAdeMO asiatiske og franske merker Hurtigladepunkt DC Tesla Effekt Tid for fullading 4-500V/63A/3fas 43 kw minutter 4-500V/ A 4-500V/250A kw 50 kw minutter ca. 1 time Enova har støttet utbyggingen av hurtigladere langs stamveiene, og deres strategi for dette området er å ha minst 2 offentlige trippelstandard ladere for hver femte mil langs E18. Enova sin definisjon av trippelstandard er 1 stk kontakt for 22 kw vekselstrøm og 2 stk kontakter for 50 kw likestrøm-lading (CHAdeMO og Combo). Rambøll mener at det vil være fornuftig å videreføre denne standarden for kommende hurtigladere, der antallet må økes for å dekke framtidens behov. Nye elbiler vil få en økt rekkevidde, slik at

18 Vestfold fylkeskommune 0-14 behovet for hurtigladere per elbil for framtidens elbilpark reduseres noe i forhold til eksisterende elbilpark. I dag rapporteres det av brukere 4 om kapasitetsproblemer ved ladepunkter, der 49 % av elbileiere svarer at de ofte (10 %) eller av og til (39 %) opplever kø ved hurtiglading. Med elbiler i Vestfold i 2020 bør antallet hurtigladere økes til rundt for å dekke behovet for hurtiglading. Dette er en stor økning fra dagens infrastruktur med rundt 60 hurtigladere totalt for fylket. 6. KRITERIER FOR ETABLERING MED VIRKEMIDLER 6.1 Forslag til kriterier/krav Fylkeskommunen kan definere begrepet energistasjon om de er med på finansiering eller tilrettelegging av den. Det er noen kriterier som er satt av kommuner, Enova, Statens veivesen eller andre offentlige instanser som kan være fornuftig å følge dersom man skal be om finansiering eller tilrettelegging fra offentlige aktører: En energistasjon bør inneholde minst 2 fornybare drivstoff. Ladeinfrastruktur bør ha maks 50 km avstand mellom hurtigladepunkter, 30 km i tettbygde strøk. Antall ladepunkter bør tilpasses slik at det nås en balanse på 1/100 for hurtigladepunkt og elbiler. Hurtigladere må være multistandard (tilpasset alle biltyper) og være tilrettelagt med tilstrekkelig nettkapasitet Stasjonen må være plassert slik at den får en god adkomst fra hovedveinettet og ikke øker trafikkmengden 6.2 Aktuelle virkemidler Kommunene og fylkeskommunen har ulike virkemidler for å tilrettelegge eller stimulere til økt bruk av fornybart drivstoff. Per i dag har ikke Enova et program som støtter etablering av energistasjoner. De støtter etablering av hurtigladere. Kommunene kan søke om midler gjennom klimasats som er en støtte fra miljødirektoratet til kommuner som ønsker midler til klimatiltak. Disse midlene tildeles gjennom en konkurranse. Kommunene kan tilrettelegge tomter for etablering av energistasjoner, der eksisterende bensinstasjoner ikke er tilstrekkelig. Ettersom fylkeskommunen ønsker en regional fordeling av slike stasjoner kan den bidra med koordineringen mellom kommunene. Kommunene kan stimulere etterspørsel med fokus på grønne innkjøp i egen bilpark. Om mulig kan parkeringslokasjoner for bilpark etableres med ladepunkter for normallading. I tillegg vil fokus på grønne innkjøp av varer, transporttjenester og bygg- og anlegg i utbyggingsprosjekter kunne øke leverandørenes vilje til å investere i fornybar transport. Kommunene kan kommunisere og dele historier fra egen erfaring med nullutslippskjøretøy. Dette kan gi stor verdi for andre som jobber med tilsvarende problemstillinger. Fylkeskommunen styrer taxi-løyvene og anbud for kollektivselskapet VKT 4

19 Vestfold fylkeskommune NYE LOKASJONER EGNET FOR ENERGISTASJONER Dagens bensinstasjoner kan oppgraderes til energistasjoner. Figur 12 viser et oversiktskart over noen mulige nye lokaliseringer i nær/forholdsvis nær tilknytning til E18. Figur 12: Oversiktskart med forslag til plasseringer av energistasjoner.

20 Vestfold fylkeskommune Plassering 1: Tønsberg Gullikrysset I kommuneplan for Tønsberg er det avsatt et areal til næringsformål i tilknytning til Gullikrysset på E18. Det er varslet planoppstart på reguleringsplan hvor området foreslås til nytt stoppested for E18 med bensinstasjon, parkering, holdeplass og veikro med tilhørende servicevirksomhet. Det er i brev fra fylkesmannen if. Uttalelse til reguleringsvarsel uttalt bl.a.: «Arealet ble avsatt til formålet i arealdelen for å gi mulighet for oppstillingsplass for busser med nattfylling av biogass direkte på ledning fra Rygg. Dette fokuset gir mulighet for å utvikle en helt ny og unik public energistasjon med tilbud om alle eksisterende fornybare former for transportenergi. Per i dag gjelder dette biogass, hydrogen og hurtiglading av strøm, samt ulike kvaliteter biodrivstoff. Dette aktuelle området ligger helt sentralt i Vestfold; langs E18 og nær ved øst-vestforbindelser gjennom fylket. Det er også pr i dag det mest aktuelle alternativet for å etablere fylling av biogass langs E18 direkte fra biogassledningen fra Rygg. Dette vil gi store positive utslag på den såkalte klimanytten av biogassen fordi det ikke kreves energikrevende omlastinger. Det vil også gjøre det kommersielt mer interessant å bringe biogass inn i det det generelle markedet for drivstoff.

21 Vestfold fylkeskommune Plassering 2: Stokke Borgeskogen På Borgeskogen er det avsatt et nytt areal til næringsformål i kommuneplanen. Området ligger ikke helt i tilknytning til E 18, men det er forholdsvis kort avstand fra toplankryss på E18.

22 Vestfold fylkeskommune Plassering 3: Larvik/Sandefjord Ringdalskogen I kommuneplanen er det avsatt et areal til næringsformål i tilknytning til kryss Ringdalsskogen på E18. Her finnes det en vedtatt reguleringsplan for bensinstasjon/vegserviceanlegg (E18 Langåker-Bommestad, bensinstasjon, vedtatt ). Ved supplering av ladestasjoner langs E18 bør det vurderes økt effekt ved disse. Arctic Roads markedsfører ladeuttak med 120 kw. Flere biler har kapasitet til å ta i mot mer enn 50 kw lading som er maks på dagens standard ladestasjoner. Men prinsipielt mener Rambøll at ladestasjoner nær E18 bør ha høy effekt, for langtransport, så kan sekundære stasjoner litt lenger unna E18 ha lavere effekt, og da vil kw være akseptabelt en tid fremover.

23 Vestfold fylkeskommune FINANSIERING OG STØTTEMIDLER Det er stort fokus på transport i samferdsels- og klimasammenheng, noe som gjør at det skjer mye politisk. Viktig i denne sammenheng er innstilling til NTP fra Stortingets Transport- og kommunikasjonskomite: Komiteen viser til den store økningen i elbilsalget siden 2011, og mener utviklingen er svært positiv. En følge av denne utviklingen er at det etableres ladestasjoner i regi av Enova og private aktører. Dette fungerer godt, spesielt i og rundt byene, og i transportkorridorene som binder landet sammen. For å sikre infrastruktur for elbiler i hele landet, også i de strøkene hvor det er mindre attraktivt med kommersiell utbygging, foreslår komiteen at det utarbeides en nasjonal plan for infrastruktur for alternative drivstoff, som hydrogen, biogass og el, for transportsektoren. Det foreslås at denne planen legges frem i løpet av Enova har et støtteprogram for ladestasjoner, som dekker infrastruktur oppgraderinger, som styrking av distribusjonsnett og nødvendig utstyr for lading. Dette har imidlertid lagt opp til å få etablert korridorer av hurtigladere på viktige vegstrekninger, og støtten som ble gitt i 2016 gikk i hovedsak til Grønn kontakt eller Fortum. Langs E18 er det imidlertid hurtigladere i en korridor slik at behovet ikke er presserende og det kan være krevende å få midler fra Enova til ytterligere etablering langs denne strekningen. Mindre kommuner som i dag har maks én hurtiglader kan søke støtte fra Enova som dekker 40 prosent av investeringskostnadene, med en øvre grense på kroner per hurtiglader. Enova har og støtteprogram for ny energi- og klimateknologi i transport. Her har blant annet Uno X Hydrogen mottatt ca. 20 millioner i støtte i 2016 for etablering av 2 hydrogenstasjoner og 1 elektrolyseanlegg i Bergen. Brakar har fått ca. 10 millioner til elektriske busser i Drammen og Unibuss har fått ca. 5 millioner for test av elektriske busser i Oslo. Boreal travel har fått ca. 5 millioner til elektrisk flybuss i Stavanger. Posten Norge AS har fått ca.0,5 millioner til el-varebiler for distribusjon av pakker og gods. Aktører i markedet kan også søke Enova om støtte til nye kjøretøy. Dette vil kunne påvirke hvor raskt omleggingen av kjøretøyparken kan skje. I tillegg kan kommuner og fylkeskommuner søke støtte fra Klimasats (Miljødirektoratet) for finansiering og tilrettelegging av klimatiltak. Der er det innvilget en del søknader i forhold til ladepunkter. Noen av de største prosjektene her er fyllestasjon for biogass i Horten på ca. 2,5 millioner og påfyllingspumpe for biogass i Tønsberg på ca. 2,5 mill. Det finnes altså muligheter for å få støtte til energistasjoner dersom man samarbeider med kommune/fylkeskommune eller så er det mulig å søke midler for deretter å utlyse en konkurranse om midlene. MERKUR Drivstoffanlegg 2017 er en støtteordning som skal bidra til er å trygge drivstofftilgangen i de mest perifere distriktsområdene. Ordningen skal medvirke til nødvendig oppgradering av eksisterende anlegg knytte til dagligvarebutikker, eller støtte etablering av nye drivstoffanlegg.

24 Vestfold fylkeskommune STRATEGI FOR ETABLERING AV ENERGISTASJONER Ved etablering av en energistasjon skal Statens veivesen involveres. De er involvert i saker om regulering av veier, og ekstra avkjørsler vil måtte klareres med dem. Dette kan også gjelde for statlige eller kommunale veier dersom det endrer trafikkmønsteret på hovedveiene. Statens veivesen har også laget en rutine for «Etablering av ladestasjoner langs offentlig vei» for region sør. Denne inneholder hvilke krav som stilles for å etablere ladestasjoner. Fylkeskommunen har kun en koordinerende rolle i forhold til etablering av energistasjoner og eventuelle hurtigladere. Dette kan gjøres gjennom å samle relevante aktører og/eller kommuner for å sikre at etableringen regionalt er hensiktsmessig og at man samarbeider på tvers av kommunegrensene. Det er kommunene som har myndigheten til å lage regionalplaner, vedta bruk av ulike areal og beslutte hvilke konsepter som dekker kommunens behov. Kommunene er viktige aktører i prosessen med planlegging av energistasjoner. Fylkeskommunen kan samle aktuelle kommunerepresentanter og kan koordinere med de kommersielle aktørene som bygger ut hurtigladere (Fortum og Grønn kontakt) og Fyllestasjoner for biogass (Skagerak naturgass). I forhold til implementering foreslår Rambøll 2 ulike veier videre. 1) Rambøll foreslår at fylkeskommunen har en videre dialog med de ulike kommunene i forhold til å få besluttet eksakte forslag til tomt(er) og hjelpe til/tilrettelegge for implementering. Deretter kan kommunene ta kontakt med relevante aktører, publisere konkurranse eller annet for å sørge for at næringslivet etablerer slike stasjoner. 2) En annen mulighet er at fylkeskommunen holder en eller flere oppfølgingsworkshops med kommunene og aktuelle aktører som en videreføring av dialogmøtet. Her kunne man ha delt inn i tungtransport og vare/personbiler slik at man får en mer fokusert dialog. Det er viktig at kommunene her har forberedt seg godt i forhold til hvilke eksakte tomter som kan være aktuelle slik at man får en dialog basert på reelle alternativer. 10. UTVIKLING I ANDRE FYLKER 10.1 Utvikling og finansiering av hurtigladere Flere fylker har kommet godt i gang med etableringen av energistasjoner eller hurtiglading til persontransport. Under listes noen eksempler på hva som er gjennomført i ulike kommuner Buskerud Fylkeskommunen bevilget 2 millioner NOK til 7 ladestasjoner. Buskerud har en korridortankegang som Enova med ca. 30 km mellom hver ladestasjon (maks 50) Hordaland Fylkeskommunen har satt opp sitt eget støtteprogram 1. Hurtigladetilbud i utvalgte region- og kommunesentre 2. Normalladetilbud i alle kommune- og lokalsentre 3. Hurtigladetilbud langs RV7 Sogn og Fjordane Fylkeskommunen koordinerer etableringen av hurtigladere Finansiering av hurtiglader på viktige strekninger Oslo NEL mottok 7,5mill i støtte fra Enova for den første hydrogenfyllestasjonen Østfold Fylkeskommunen har sørget for åpne fyllestasjoner for biogass i Sarpsborg og Fredrikstad

25 Vestfold fylkeskommune 0-21 VEDLEGG 1 - KART LADESTASJONER NORMALLADING

26 Vestfold fylkeskommune 0-22 Figur 13: Ladestasjoner, ÅDT og tetthet av arbeidsplasser for Sande-Holmestrand-Horten.

27 Vestfold fylkeskommune 0-23 Figur 14: Ladestasjoner, ÅDT og tetthet av arbeidsplasser for Tønsberg.

28 Vestfold fylkeskommune 0-24 Figur 15: Ladestasjoner, ÅDT og tetthet av arbeidsplasser for Sandefjord-Larvik.