Sammen for et arbeidsliv. som virker

Transkript

1 Sammen for et arbeidsliv som virker

2 Fremtidens arbeidsliv 2 Vi ønsker oss et Norge som satser på og verdsetter de som driver virksomhet. Sammen med våre virksomheter kjemper vi for gode rammebetingelser for å kunne skape verdier. Det skal lønne seg å jobbe og det skal lønne seg å satse på kompetanse. I denne brosjyren presenterer vi vårt grunnsyn og vårt syn på fire hovedområder som danner grunnlaget for et arbeidsliv som virker. Innhold: Fremtidens arbeidsliv Fleksibilitet og forutsigbarhet Nye krav til kompetanse Et inkluderende arbeidsliv med plikter og muligheter Et godt arbeidsmiljø basert på åpenhet, anstendighet og likeverd På spørsmålet om hva vi skal leve av når oljen tar slutt, er svaret på mange måter allerede gitt: Arbeidskraften er vår viktigste ressurs, både for den enkelte og for samfunnet. Vår evne til å skape verdier og utvikle velferdssamfunnet vil avgjøres av hvordan den totale arbeidskraften er sammensatt, hvor stor den er og hvilken kvalitet den har. Arbeid skal lønne seg Norge må i hovedsak basere seg på å dekke behovet for arbeidskraft gjennom den arbeidsstyrken som bor i landet. Høy sysselsetting i dag skyldes blant annet at både menn og kvinner deltar i arbeidslivet. Likevel er det mange som står utenfor. Verdiskapingen i Norge påvirkes av at stadig flere lever på trygd. Det må motarbeides gjennom ordninger som sikrer at arbeid alltid skal lønne seg. Entreprenørskap inn i skolen Utvikling av kompetanse starter med et godt utdanningssystem; et system som samarbeider tett med arbeidslivet og som legger til rette for at alle er i stand til og ønsker å lære gjennom hele livet. Utvikling av entreprenørskap, handlekraft og risikovilje kan læres og utvikles også i skolen. Arbeidslivet som læringsarena Arbeidslivet er en svært verdifull læringsarena og kan utnyttes bedre enn i dag både for unge og voksne. Arbeidserfaring er noe av det mest verdifulle en kan gi mennesker som ønsker å bidra til egen og samfunnets utvikling. I tillegg lærer de fleste av oss best når opplæringen knyttes til daglige oppgaver, og motivasjonen til å lære mer øker. Sats på gründerne Innovasjon og nyskaping er avgjørende for et lite land. Det krever både at vi dyrker mangfoldet og at vi feirer at noen kan, vil og faktisk får til men at det også er lov å feile. Gründere i alle aldre må oppmuntres og sikres gode vekstvilkår. 3

3 Fleksibilitet og forutsigbarhet Nye arbeidsoppgaver, endringer i familieliv, teknologiske hjelpemidler og en stadig utvikling av nye tjenester bidrar til at mange ser annerledes på arbeidslivets krav og forventninger. Mange av reguleringene i norsk arbeidsliv er basert på industrisamfunnets organisering, mens det faktiske arbeidslivet for det meste er basert på tjenesteyting i privat og offentlig sektor. 4 Arbeidstid For å møte publikums økende forventninger om økt kvalitet, nye tjenester og bedre tilgjengelighet er det avgjørende å kunne yte et tilbud som er tilpasset disse forventningene. Samtidig ønsker mange å kombinere arbeid med andre aktiviteter. Virksomheter er avhengig av stabil og lojal arbeidskraft som opplever å få sine behov ivaretatt slik at de kan gjøre en god jobb. Ansettelser Nyetablerte virksomheter har behov for rammevilkår slik at de kan vokse i takt med at virksomheten utvikler seg, og da er muligheten for midlertidige ansettelser i en avgrenset tidsperiode viktig. Mange bedrifter opplever store svingninger i etterspørsel og omsetning, eller at virksomhetens drift er avhengig av årlige offentlige bevilgninger. Et strengt regelverk gir få muligheter for å tilpasse antall ansatte til den virkeligheten bedriften opererer i. Det finnes flere grupper som i dag strever med å få innpass i arbeidslivet; blant annet etniske minoriteter, personer med redusert funksjonsevne, unge arbeidstakere og nyutdannede. Økt adgang til å ansette midlertidig vil minske arbeidsgivers opplevelse av risiko ved ansettelsen, som igjen kan gi flere mulighet til å prøve seg i arbeidslivet. Det bør foretas en fullstendig gjennomgang av arbeidsmiljølovens regler om arbeidstid med sikte på bedre tilpasning av regelverket til dagens arbeidsliv. Det må gis utvidet adgang til å ansette personer i midlertidige stillinger. Et fortsatt sterkt stillingsvern i norsk arbeidsliv kan kombineres med større fleksibilitet når det gjelder ansetteser til beste både for arbeidsgivere og ansatte. 5

4 Tariffavtaleutvikling og partsforhold Et sterkt trepartssamarbeid (mellom arbeidsiversiden, arbeidstakersiden og myndighetene) har vist seg å være vellykket for å sikre forutsigbare rammevilkår, nødvendig moderasjon og evne til omstilling. Virke mener at det er store fordeler med et organisert arbeidsliv innenfor rammene av et nasjonalt samarbeid. Vi ønsker derfor tariffavtaler som kan imøtekomme nye næringers behov og etablerte næringers endrede forutsetninger. Det bør utvikles et mer rammepreget og forenklet avtaleverk, større frihet lokalt og lønnsutvikling som avtales så nær den enkelte ansatte som mulig. Arbeidsinnvandring og sosial dumping Økte krav til innovasjonskraft og kunnskapsutvikling tilsier at Norge er avhengig av å være attraktiv i et globalt arbeidsmarked. Internasjonalisering skaper muligheter for utveksling av kompetanse og ressurser. Vi ønsker et ryddig arbeidsliv der seriøse aktører ikke må betale for reguleringer som skal ramme de useriøse. Det er behov for mer rammepregete tariffavtaler som gir frihet til de lokale parter Arbeidsgivere må gis tillit slik at de kan ta i mot utenlandsk arbeidskraft og sette dem i arbeid uten forhåndsgodkjenning og omfattende saksbehandling. Bransjesamarbeid er egnet for å utvikle treffsikre virkemidler mot useriøse aktører basert på bransjenes behov. Begrepet sosial dumping må forbeholdes tilfeller med uakseptabelt lav lønn og kvalifiserte brudd på HMS-regler. Utenlandske arbeidstakere skal gis anstendige lønns og arbeidsvilkår på linje med norske arbeidstakere. Lovfestet minstelønn kan være et egnet virkemiddel mot sosial dumping og hovedorganisasjonen Virke ønsker en offentlig utredning av dette. Allmenngjøring av tariffavtaler er et virkemiddel som bryter med prinsippet om organisasjons- og avtalefrihet og bør derfor begrenses. 6 7

5 Nye krav til kompetanse Det er avgjørende at kvalifikasjoner vi får i utdanningssystemet samsvarer med arbeidslivets behov for kompetanse. Det fordrer et godt samarbeid mellom skole og arbeidsplass både i grunnskolen, videregående opplæring og innen høyere utdanning. Læring foregår på forskjellige arenaer. Den må verdsettes på lik linje og settes sammen i en helhetlig kompetanse. Virke kjemper for livslang læring som fundament for fremtidig verdiskaping, bærekraftig samfunnsutvikling og livskvalitet for den enkelte. Ulike metoder og tiltak må settes i verk på alle nivå i utdanningssystemet for å hindre frafall, og det må legges til rette for at den enkelte kan vende tilbake til utdanningssystemet for å fullføre. Tydelige og attraktive videreutdanningsmuligheter også for dem som velger yrkesfaglige utdanningsløp må etableres og videreutvikles. En nasjonal kompetansepolitikk må ta hensyn til at de forskjellige sektorer og bransjer i arbeidslivet har ulike rekrutteringsmuligheter og strategier. Noen sektorer er basert på klare yrkeskategorier og sterkt innslag av regulerte kvalifikasjoner (blant annet i helsesektoren og deler av industrien). Mens andre sektorer opererer i et bredt arbeidsmarked med mer dynamisk bruk av ulike yrkeskategorier og kvalifikasjoner. 8 Læring på arbeidsplassen Nærhet til reelle problemstillinger og konkrete arbeidsoppgaver gjør at flere forstår mening med det de lærer og samtidig opplever mestring. Ledere må få støtte til å utvikle bedriften som læringsarena. Arbeidstakere må lett kunne oppdatere og utvikle sin kompetanse. Arbeidsplassbasert læring må integreres bedre i utdanningssystemet på alle nivåer. Veiledning i utdanningsog karrierevalg må baseres på oppdatert kunnskap om arbeidslivets behov, og vurdering og verdsetting av realkompetanse må være profesjonalisert og ha høy troverdighet. Utvikling og innovasjon Vi er en pådriver for å utvikle kompetanse for innovasjon og entreprenørskap. Elever og studenter må få gode rammer for å ta i bruk og utvikle sin kreativitet, og lærere må kunne mestre pedagogisk entreprenørskap. Skolen må åpne opp for ny kompetanse gjennom å rekruttere bredere til læreryrket, og arbeidslivet må spille en mer integrert rolle i utdanningsløpet. Utvikling mot en mer miljøvennlig økonomi vil prege samfunnsutviklingen framover. Målsettingen om en lavkarbonøkonomi setter krav til utvikling av ny kompetanse og vil forutsette at både utdanningssystem og arbeidsliv legger til rette for at alle kan bidra i det omstillings- og endringsarbeidet som kreves. Økt kompetansebehov Behovet for kompetanse øker, og det vil bli mindre behov for personer uten utdanning og tilsvarende større behov for personer med kompetanse på videregående opplæringsnivå og med universitets- og høyskoleutdanning. Derfor er det avgjørende at flere fullfører og består den utdanningen de har startet på. Det må utarbeides en nasjonal strategi for livslang læring som inkluderer et profesjonelt system for å dokumentere og verdsette realkompetanse. Det er viktig å øke kunnskapen om vilkår for læring på arbeidsplassen; både for arbeidstakere, studenter og elever. Samarbeidet mellom utdanningssystem og arbeidsliv må styrkes gjennom hospiteringsordninger, kompetanse i pedagogisk entreprenørskap og lærlingordninger både innenfor fagopplæring og høyere utdanning. Det må utvikles en nasjonal modell for å avdekke Norges fremtidige kompetansebehov. Utdanningsog kompetansepolitikken må basere seg på bredden og mangfoldet i arbeidslivet. Alle må sikres en reell mulighet til å bestå videregående opplæring - en forutsetning for økt deltakelse i arbeidslivet. 9

6 10 11

7 Et inkluderende arbeidsliv med plikter og muligheter 12 Deltakelse i arbeidslivet oppleves som et gode for de fleste. Det gir en meningsfull hverdag, kjøpekraft og mulighet for å få finansiering til egen bolig, sosialt nettverk, mulighet til å utvikle sin kompetanse og opplevelse av mestring. Et arbeidsliv som legger til rette for at så mange som mulig kan bidra virker sosialt utjevnende, samtidig som det bidrar til samlet verdiskaping og opprettholdelse av velferd. Et trygdesystem som gjør det lønnsomt og attraktivt å arbeide, er bærebjelken i utvikling av et bærekraftig arbeidsliv. Selv om Norge i et internasjonalt perspektiv har høy yrkesdeltakelse og lav arbeidsledighet både blant kvinner og menn, er det likevel et betydelig potensial for økt tilbud av arbeidskraft. Om lag en femtedel av befolkningen i yrkesaktiv alder mottar ulike helserelaterte trygder eller AFP, og både sykefraværet og andelen uføretrygdede er høy i Norge sammenliknet med de fleste andre OECD-land. Andelen på helserelaterte trygdeordninger har økt betydelig de siste tiårene. Det er en bekymringsfull økning blant unge uføre, uten at dette kan forklares med dårligere folkehelse, brutalisering av arbeidslivet eller høy yrkesdeltaking. Geografiske forskjeller i andel uføretrygdede tyder på at ordningen også benyttes som alternativ til arbeidsledighet, permittering og arbeidssøking. Det er derfor god grunn til å tro at sykefravær og uføretrygding skjuler arbeidsledighet og vanskeliggjør et målrettet arbeid for å sikre høy sysselsetting. Økt nærvær og større deltakelse Avtalen om et inkluderende arbeidsliv gir et felles nasjonalt grunnlag for å arbeide systematisk med disse problemstillingene. Virke vil arbeide for avtalens tre delmål om reduksjon av sykefravær, økt sysselsetting av personer med redusert funksjonsevne og økt reell pensjonsalder. Arbeid, trygd og pensjon Sykefravær og økt bruk av passive trygdeytelser har negative konsekvenser både for den enkelte, virksomhetene og samfunnet. Sykefravær har ofte den bivirkning at det blir vanskeligere å vende tilbake til jobb jo lenger en har vært borte fra den. De færreste land yter 100 prosent lønn ved sykefravær, bl.a. fordi økonomiske motivasjonsfaktorer som reduksjon i lønn anses å ha en gunstig virkning på sykefraværet. Mange land har også ordninger som fordrer at arbeidsgivere bærer større kostnader ved langtids sykefravær. På tross av en viss økning i den reelle pensjonsalder de senere år, er det fortsatt behov for at mange flere Økt bruk av graderte sykmeldinger er et godt tiltak for å sikre kontakt mellom den sykmeldte og arbeidslivet. Det forutsetter at leger og andre som har rett til å sykmelde tar ordningen i bruk, og at virksomhetene får tilgang på virkemidler som gjør det enklere å tilpasse arbeidet til den sykmeldte. NAV må være mer enn et system for inntektssikring. NAV må legge større vekt på oppfølging av både arbeidsgiver og arbeidstaker velger å bli stående i arbeid. Pensjonsreformen vil i utgangspunktet styrke bærekraften i pensjonssystemet ved at ytelsene justeres i takt med økt levealder, og ved at den enkelte gjennom ulike mekanismer motiveres til å arbeide mer og lenger. Samtidig medfører innretningen av pensjonsordningene i offentlig sektor at pensjonsreformens betydning svekkes betydelig. med fokus på både hvordan og hva den enkelte faktisk kan bidra med i arbeidslivet. Seniorpolitiske tiltak skal være tilpasset hver enkelt virksomhet og deres utfordringer, og være bygget på en forståelse av at seniorer er en heterogen gruppe med ulike behov. De helserelaterte trygdeordningene må gi klare økonomiske incentiver i favør av arbeid. Pensjonsordningene i offentlig sektor og uførepensjonsordningen må derfor tilpasses den nye alderspensjonsordningen i folketrygden for å understøtte målene med pensjonsreformen. 13

8 Et godt arbeidsmiljø basert på åpenhet, anstendighet og likeverd Norsk arbeidsliv kjennetegnes av at det i stor grad er helsefremmende og utviklende for ansatte, og undersøkelser viser at det har vært en positiv utvikling på området over de siste tiår. Det har imidlertid skjedd endringer i sammensetningen av norsk næringsliv som til dels kan gi andre utfordringer enn vi har møtt tidligere. 14 Virke er opptatt av at overgangen fra et industrisamfunn til et tjenestesamfunn må gjenspeiles i arbeidsmiljølovgivningen og i virkemiddelapparatet. Arbeidslivet må preges av at alle gis en likeverdig mulighet til å delta. Klare roller i HMS-arbeidet Arbeidsgiver har det overordnede ansvar for at arbeidsmiljøregelverket følges, men arbeidstakere har også en klar medvirkningsplikt for å sikre et godt og forsvarlig arbeidsmiljø. Ansvaret for arbeidsmiljøet forutsetter et samarbeid og aktivt arbeid fra både arbeidsgiver og arbeidstaker. Virksomheter som driver et målrettet arbeidsmiljøarbeid kan oppnå konkurransefortrinn gjennom trygge arbeidsplasser uten ulykker eller skader, effektivitet i virksomhetens drift og positivt omdømme. Et godt arbeidsmiljø er derfor en viktig forutsetning for et bærekraftig arbeids og næringsliv. Et likestilt og ikke-diskriminerende arbeidsliv Virke ønsker et arbeidsliv uten diskriminering. Alle arbeidstakere utgjør en ressurs for samfunnet, og vi ønsker et arbeidsliv som måler den enkelte opp mot kvalifikasjoner og ikke utenforliggende hensyn som funksjonsevne, kjønn, religion, etnisitet, eller seksuell orientering. Andelen kvinner i ledende stillinger er økende. Likevel tjener fremdeles kvinner mindre enn menn. Å integrere flere med innvandrerbakgrunn er en av de viktigste oppgavene vi står overfor i arbeidslivet i dag. Språkkunnskaper er avgjørende for å lykkes, og språkopplæring fungerer best i sammenheng med arbeidstrening. Arbeidstilsynet i større grad bør vektlegge sin veiledningsrolle overfor virksomhetene, og at dialog og rådgivning rettet mot virksomhetene er en effektiv metode for forbedringer. Tilsyn med arbeidsmiljøet er viktig for å luke ut useriøse arbeidsgivere, og skal være en offentlig oppgave som hører innunder Arbeidstilsynet. Vi er motstander av tiltak som privatiserer offentlige tilsynsoppgaver. Regelverket skal være så tilgjengelig og oversiktlig som mulig for arbeidsgivere, og det må tilpasses virksomhetenes størrelse og egenart. Kontantstøtten må avvikles, fordi den virker integreringshemmende, begrenser tilbudet av arbeidskraft og legger beslag på statlige finanser som alternativt kunne gitt betydelige høyere nytte for samfunnet. Full barnehagedekning er avgjørende for å oppnå et likestilt arbeidsliv med høy sysselsetting basert på likelønn. Fedre skal ha selvstendig opptjeningsrett til foreldrepenger og i større grad mulighet for å ta ut permisjon uavhengig av mors opptjening og aktivitet. Arbeidsplassene både kan og skal ta et stort ansvar for å integrere flere med annen etnisk bakgrunn i arbeidslivet, men at dette må skje i tett samarbeid med myndighetene. 15

9 Tel: Fax: Henrik Ibsens gate 90, 0230 Oslo PO Box 2900, 0230 Oslo, Norway