ÅRSPLAN 2014/2015 Grenaderstubben Barnehage AS skal være et sted å trives, hvor både omsorg og trygget står i fokus, for barn og voksne.

Transkript

1 ÅRSPLAN 2014/2015 Grenaderstubben Barnehage AS skal være et sted å trives, hvor både omsorg og trygget står i fokus, for barn og voksne.

2 INNLEDNING Grenaderstubben Barnehage AS er en pedagogisk virksomhet og hvert år utarbeider vi en årsplan. Årsplanen er en konkretisering av barnehagens pedagogiske arbeid til foreldre, eiere, politikere, kommunen som tilsynsmyndighet og andre samarbeids- partnere. Årsplanen er personalets redskap for planlegging, dokumentasjon og vurdering, og skal fastsettes av barnehagens samarbeidsutvalg (SU). Ved utarbeidelse av årsplanen legger vi til grunn rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2006 med hjemmel i lov om barnehager av 17. juni 2005, endret ved forskrift 10. januar 2011, samt gjeldende vedtekter for Grenaderstubben barnehage AS. Barnehagelovens 1 Formål trådte i kraft 1. August 2010 Formålsbestemmelsen fastsetter barnehagens samfunnsmandat og hvilket verdigrunnlag barnehagen skal bygge på. Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. 2

3 BARNEHAGENS INNHOLD Barnehagens innhold skal bygge på et helhetlig læringssyn, hvor omsorg og lek, læring og danning står sentralt. I tillegg er sosial og språklig kompetanse, og de sju fagområdene viktige deler av barnehagens læringsmiljø. Vi har egen plan for de barna som skal begynne på skolen i august 2015 ( rosaruss ), og vi følger rutinen utarbeidet av Ullensaker kommune i forhold til overgangen fra barnehage til skole. Lekens betydning hos oss Leken er det viktigste uttrykket barn og unge har, og skal alltid ha en fremtredende plass i vår barnehage. Den har egenverdi i seg selv, og den verdsettes like mye som voksenstyrte lærings- og arbeidsaktiviteter. Lek er en grunnleggende livs- og lærings- form og har stor betydning for barns trivsel i barnehagen. I barnehagen utføres leken alene eller sammen med andre. Barnet møter verden og seg selv og lærer seg en rekke ferdigheter de bruker til å mestre hverdagen og det senere voksenlivet. Lekens mange uttrykksformer stimulerer sansene og motorikken og kan føre til forståelse og vennskap på tvers av alder og språklig og kulturell ulikhet. Vi bruker leken som et pedagogisk virkemiddel i barnehagen for å oppnå de målene vi har satt oss. Vi legger til rette for alle typer lek både inne og ute og varierer mellom bruk av frilek og styrt lek. Forskjellige former for lek: Sansemotorisk lek Symbollek Tilskuerlek Regellek Konstruksjonslek Parallell lek Rollelek I barnehagen bruker barna mye konstruksjonslek i form av at de bygger med både lego og duplo. De setter sammen togbaner, hus og de bygger tårn. De lager hytter ved bruk av stoler, bord og pledd. De største klipper en del i ukeblader og limer det fast på papir. Utendørs leker barna i sandkassa og lager alt fra veier og hus til kaker. De tegner med kritt på asfalten. De minste barna i barnehagen leker mye parallell lek og tilskuerlek. Det veksles mellom at de imiterer hverandres lek og leker selv. De gir hverandre inntrykk og impulser som utvikler leken. Noen ganger ser man begynnende tegn til samlek hos de minste. De største barna fyller gjerne på lekerepertoaret sitt med rollelek. Rolleleken er et produkt av fantasi, erfaringer og tanker. Skal barnet være med i rolleleken må det kunne en mengde av regler og forstå hva leken går ut på. Vi gir barna materiale til rolleleken i form av felles opplevelser, eksempelvis gjennom turer til virksomheter 3

4 i nærområdet og besøk vi får i barnehagen. De voksne i barnehagen er rollemodeller, og barna har også med seg mye materiale hjemmefra til leken. Sosial kompetanse Sosial kompetanse handler om å kunne samhandle positivt med andre mennesker og individer i ulike situasjoner. Kompetansen tilegnes av barn i samspill med hverandre og med de voksne. Det er viktig at alle barn får varierte samspillserfaringer for å kunne utvikle disse samspillsferdighetene. Gjennom samhandling utfordrer vi barna til å kunne mestre balansen mellom egen selvhevdelse og det å se andres behov. Sosial kompetanse er viktig for å motvirke utvikling av problematferd, som diskriminering og mobbing. Det er i forbindelse med sosial kompetanse naturlig å trekke inn begrepet danning, som har kommet inn og erstattet oppdragelsesbegrepet i barnehagens formåls- paragraf og rammeplan. Danning er i tillegg til omsorg, lek og læring, sentrale prosesser, som skal kjennetegne barnehagens virksomhet og prege innholdet. Danning er en livslang prosess, som blant annet handler om å utvikle evne til å reflektere over egne handlinger og væremåter. De voksne i barnehagen er rollemodeller for barna i forhold til samhandling med andre. Det er derfor viktig at vi i vår kontakt med hverandre, foreldrene og barna er positive og oppfører oss ordentlig. Vi ønsker å formidle alminnelig folkeskikk. Dette gjør vi ved å møte alle barn og foreldre i garderoben når de kommer og si hei. Det samme praktiseres i forbindelse med henting, hvor vi alltid sier ha det, når barnet og forelderen går. Vi praktiserer alminnelig bordskikk i forbindelse med måltidet, og legger vekt på at måltidet skal være en hyggelig opplevelse for alle. Barna lærer å ta hensyn til hverandre og å se hverandres behov. Barna lærer seg å si ja takk og nei takk og takk for maten. Vi legger opp til et rikt og variert språkmiljø i barnehagen. Alle barna skal få positive opplevelser i forhold til å bruke språket som kommunikasjonsmiddel, redskap for tenking og for å kunne uttrykke egne tanker og følelser. 4

5 De 7 fagområdene Rammeplanen deler barnehagens innhold inn i 7 fagområder. Dette skal bidra til å lette planleggingen av et variert og allsidig pedagogisk tilbud. Fagområdene er i stor grad de samme, som barna senere møter, som fag i skolen. 1. Kommunikasjon, språk og tekst - vi skal bidra til at barna: Ø lytter, observerer og gir respons i gjensidig samhandling med barn og voksne. Ø videreutvikler sin begrepsforståelse og bruker et variert ordforråd. Ø bruker sitt språk for å uttrykke følelser, ønsker og erfaringer, til å løse konflikter og å skape positive relasjoner i lek og annet samvær. Ø får et positivt forhold til tekst og bilde som kilde til estetiske opplevelser og kunnskaper, samtaler, og som inspirasjon til fabulering og nyskaping. Ø lytter til lyder og rytme i språket og blir fortrolige med symboler som tallsiffer og bokstaver. Ø bli kjent med bøker, sanger, bilder, media m.m. 2. Kropp, bevegelse og helse - vi skal bidra til at barna: Ø får en positiv selvoppfatning gjennom kroppslig mestring. Ø skaffer seg gode erfaringer med varierte og allsidige bevegelser og utfordringer. Ø videreutvikler sin kroppsbeherskelse, grovmotorikk og finmotorikk, rytme og motoriske følsomhet. Ø får gode erfaringer med friluftsliv og uteliv til ulike årstider. Ø utvikler glede ved å bruke naturen til utforsking og kroppslige utfordringer og får en forståelse av hvordan en bruker og samtidig tar vare på miljøet og naturen. Ø utvikler forståelse og respekt for egen og andres kropp og for at alle er forskjellige. Ø får kunnskap om menneskekroppen og forståelse for betydningen av gode vaner og sunt kosthold. 3. Kunst, kultur og kreativitet helse - vi skal bidra til at barna: Ø utvikler sin følsomhet til å lytte, iaktta og uttrykke seg gjennom allsidige møter med og refleksjon over kultur, kunst og estetikk. Ø styrker sin kulturelle identitet og sine personlige uttrykk. Ø tar i bruk fantasi, kreativ tenking og skaperglede. Ø utvikler sin evne til å bearbeide og kommunisere sine inntrykk og gi varierte uttrykk gjennom skapende virksomhet. Ø utvikler elementær kunnskap om virkemidler, teknikk og form for å kunne uttrykke seg estetisk i visuelt språk, musikk, sang, dans og drama, samt opplevelser at kunst, kultur og estetikk bidrar til nærhet og forståelse. 5

6 4. Natur, miljø og teknikk helse - vi skal bidra til at barna: Ø opplever naturen og undring over naturens mangfoldighet. Ø opplever gled ved å ferdes i naturen og får grunnleggende innsikt i natur, miljøvern og samspillet i naturen. Ø får erfaringer med og kunnskaper om dyr og vekster og deres gjensidige avhengighet og betydning for matproduksjon. Ø lærer å iaktta, undre seg, eksperimente, systematisere, beskrive og samtale om fenomener i den fysiske verdenen. Ø erfarer hvordan teknikk kan brukes i leken og hverdagslivet. 5. Etikk, religion og filosofi helse - vi skal bidra til at barna: Ø erfarer at grunnleggende spørsmål er vesentlige, ved at det gis anledning og ro til undring og tenking, samtaler og fortellinger. Ø tilegner seg samfunnets grunnleggende normer og verdier. Ø utvikler toleranse og interesse for hverandre og respekt for hverandres bakgrunn, uansett kulturell og religiøs eller livssynsmessig tilhørighet. Ø får innsikt i grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon og deres plass i kulturen. Ø får kjennskap til kristne høytider og tradisjoner og tradisjoner knyttet til høytider i religioner og livssyn som er representert i barnegruppen. Ø bli kjent med religion, etikk og filosofi som en del av kultur og samfun. 6. Nærmiljø og samfunn helse - vi skal bidra til at barna: Ø utvikler tillit til egen deltakelse i og påvirkning av fellesskapet. Ø erfarer at alle mennesker uansett alder og forutsetninger inngår i og bidrar til barnehagens fellesskap. Ø bli kjent med og deltar i samfunnet gjennom opplevelser og erfaringer i nærmiljøet. Ø opplever at det tas like mye hensyn til gutter og jenter. Ø blir kjent med noen historiske endringer i lokalmiljø og samfunn. Ø utvikler forståelse for ulike tradsisjoner og levesett. Ø blir kjent med at samene er Norges urbefolkning og får kjennskap til samiske fortellinger, sagn og andre deler av samisk kultur og hverdagsliv. 7. Antall, rom og form helse - vi skal bidra til at barna: Ø opplever glede over å utforske og leke med tall og former. Ø tilegner seg gode og anvendbare matematiske begreper. Ø erfarer, utforsker og leker med form og mønster. Ø erfarer ulike typer størrelser, former og mål gjennom å sortere og sammenligne. Ø erfarer plassering og orientering og på den måten utvikler sine evner til lokalisering. 6

7 HVERDAGSSITUASJONENE Situasjon Arbeidsmetoder? Hvorfor? Bringe- Situasjon Vi møter alle barn og foreldre i garderoben og sier hei. Vi legger vekt på å være positive og hyggelige. Vi er tilstede og utveksler og tar i mot informasjon. For å gi barn og foreldre en god start på dagen. Det er viktig at alle blir sett. Vi vil være forbilder i forhold til alminnelig folkeskikk. Det er viktig at nødvendig informasjon utveksles. Samlings- stund Vi synger, snakker sammen og leser eventyr/bøker. Felles samling av alle barna på avdelingen. Vi vil at alle skal bli kjent med hverandre og oppleve noe positivt sammen. Vi ønsker at alle skal bli sett. Vi vil spre sangglede. Måltid Alle går på do og vasker seg. Vi synger bordsang. Vi vil at alle skal sitte pent og bruke innestemme. Vi oppfordrer barna til å sende til hverandre. Vi øver på å si ja takk og nei takk og det å takke for maten. står sentralt. Bruker samlingsstunden og måltidene aktivt i forhold til formidling av hva som er sunn/usunn mat og hvor maten kommer i fra. Barnehagen er en 5- om- dagen barnehage J Vi vil at måltidet skal være en hyggelig opplevelse for alle preget av en rolig atmosfære. Vi vil at alle skal lære seg alminnelig bordskikk og lære seg å ta hensyn til hverandre. Lære forskjellen på sunn og usunn mat. Bli kjent med hvor maten kommer i fra. Viktig med riktige holdninger i forhold til egen hygiene og når man bør vaske seg. Påkledning Klærne blir klargjort og lagt frem i garderoben. Barna oppmuntres i størst mulig grad til å kle på seg selv. Vi hjelper til ved behov. Støtter og veileder. Viktig å lære å kle på seg riktige klær i forhold til vær. Selvstendighetstrening og følelsen av å klare det selv. Mulighet for ord- / og begrepstrening. Lek Vi legger til rette for alle typer lek både inne og ute. Det varieres mellom bruk av frilek og styrt lek. Stimulere til bruk av egen fantasi. Mulighet for samhandling med andre barn. Lære seg samspillsregler. Hente- situasjon Vi blir med ut i garderoben og sier ha det. Vi forteller litt om det barnet har opplevd i løpet av dagen. Vi vil være forbilder i forhold til formidling av alminnelig folkeskikk. 7

8 PLANLEGGING, DOKUMENTASJON OG VURDERING Grenaderstubben Barnehage AS planlegger ved bruk av dagsplan, ukeplan, måneds- plan, halvårsplan og årsplan. Dette skal bidra til en gjennomtenkt og hensiktsmessig bruk av barnehagens menneskelige og materielle ressurser. Planen er så fleksibel at det er rom for spontanitet og barns medvirkning. Foreldre og personale medvirker i planleggingen i form av månedlige personalmøter, planleggingsdager, møter i barnehagens samarbeidsutvalg, foreldreråd, foreldremøter og gjennom foreldresamtaler. Det enkelte barns trivsel og utvikling er kontinuerlig gjenstand for observasjon og vurdering. Vi ønsker å få synliggjort overfor foreldrene, hva det enkelte barn og barna, opplever, lærer og gjør, i barnehagen. I tillegg til systematisk observasjon bruker vi dag- for- dag - skjemaet, øyeblikksbilder og fotografering i dokumentasjonsarbeidet. Vår virksomhet vurderes i forhold til kriteriene som er nedfelt i gjeldende barnehagelov og rammeplan. Dette gir grunnlag for refleksjoner og diskusjoner omkring egne mål, innhold, oppgaver og kvalitet. Barnas synspunkter tillegges vekt i den løpende vurderingen av årsplanen. Foreldrene gis mulighet til å delta i vurderingen av barnehagens arbeid på de halvårlige foreldremøtene. SAMARBEID Ved behov samarbeider vi med ulike institusjoner og hjelpeinstanser i Ullensaker kommune. Vi overholder bestemmelsene om taushets- og opplysningsplikt nedfelt i barnehageloven og annet regelverk. 8

9 TEMAOVERSIKT - PERIODEN FRA AUGUST TIL DESEMBER 2014 MÅNED TEMA AKTIVITETER MÅL MERKNAD AUG SEPT Innkjøringsperiode Regler og rutiner 5- om- dagen Natur og nærmiljø Miljø Kropp og følelser Førstehjelp Brannvern Sang og musikk - Felles aktiviteter - Lek inne og ute - Sangsamlinger - Høstfest - Miljøskole - Brannvernuke - Turer i nær- miljøet og skogen - Snakke om riktig kosthold, hygiene, kropp og følelser Vise omsorg. Bli trygge på hverandre. Knytte vennskap Lære seg forskjell på sunn og usunn mat Bli kjent med hvor maten kommer fra Lære om kildesortering Kjennskap til brannvern Høstfest fra kl Foreldrene inviteres til å spise grønnsakssuppe ute Foreldremøte Uke 38 Nasjonal Brannvernuke Planleggingsdag Planleggingsdag OKT Natur, nærmiljø og årstid høst Hygiene/kosthold - Snakke om riktig kosthold. - FN- dagen - Bamsedagen Bli kjent med andre kulturer Markering av FN- dagen - Irland Markering av Bamsedagen 2014 NOV Årstid vinter Førstehjelp Advent og Jul - Vi øver på julesanger - Juleforberedelser - Juleaktiviteter - Teatertur Skape forventning hos barna og gi de gode opplevelser i forbindelse med advent og jul. Kulturformidling Tur til Oslo Nye Dukke- teater for å se på Snekker A. & Julenissen DES Årstid vinter Snø Advent Julen - Vinteraktiviteter - Juleaktiviteter - Adventsfeiring - Julesanger - Julefortellinger - Julegaver - Julekaker - Julegodt - Tur til Hadeland Glassverk med - gruppa Bli kjent med norske juletradisjoner Julefrokost med foreldre kl Julelunsj (barna) Lucia- feiring Nissefest Planleggingsdag Juleferie: Siste dag før jul er Vi åpner igjen

10 TEMAOVERSIKT - PERIODEN FRA JANUAR TIL JULI 2015 MÅNED TEMA AKTIVITET MÅL MERKNAD JAN FEB MARS APRIL Årstid vinter og snø Årstid vinter og snø Fastelaven/Karneval Førstehjelp Årstid vinter/vår Norske husdyr Årstid vår Førstehelp - Aktiviteter både inne og ute i snøen - Akedag - Vi feirer fastelaven og karneval. - Hente bjørkeris og bake boller - Fastelavenskatter - Våraktiviteter: så frø, solsikke og blomkarse. - Lage påskepynt - Snakke om påsken - Ku, gris, sau, høne, hest, geit - Gårdsbesøk - Våraktiviteter: vanne frøene vi har sådd - Førstehjelpskurs Lære hva snøen kan brukes til. Gi barna gode opplevelser knyttet til snø. Lære om hvorfor vi feirer fastelavn og karneval. Hva skjer om våren? Få forståelse for at naturen våkner til liv. Bli kjent med hvorfor vi feirer påske. Hva skjer om våren? Få forståelse for at naturen våkner til liv Planleggingsdag Observasjoner Foreldremøte Foreldresamtaler Lage Valentinskort Karneval Fastelaven Overnatting i bhg + pyjamasparty Lokal kulturuke Barnehagedagen Vaffeldagen Påskefrokost og gul fest kl Påskeferie : Siste dag før påske er Vi åpner igjen Besøk av. Besøk av. MAI Årstid sommer 17. mai - Eidsvoll Synge mai- sanger - Snakke om 17. mai mai feiring - Russefeiring og utdeling av russelue Lære litt om hvorfor vi feirer 17. mai. Stengt i mai: Helligdag Helligdag Planleggingsdag Helligdag Lokal folkehelseuke Kafédag med utdeling av russelue mai feiring i barnehagen med tog, flagg og musikk Fotografering JUNI/ JULI Årstid sommer - Heldagstur til Amadeus - parken. - Sommeravslutning i regi av foreldrene. Glede oss over at sommeren er her. Heldagstur til Amadeus parken. Feriestengt: i ukene 29/30/31 Vi åpner igjen

11 11