Opplæring om grunnleggende ferdigheter profiler for basisferdigheter på jobben

Transkript

1 Opplæring om grunnleggende ferdigheter profiler for basisferdigheter på jobben

2 Innføring grunnleggende ferdigheter Intensjon: At veilederne har ens forståelse av begrepet og sammenhengen det står i har kunnskap og ferdighet nok til å identifisere/kjenne igjen tegn som kan indikere problemer er kjent med hvor de skal henvende seg videre for grundigere kartlegging og hjelp kan bruke profiler i en konkret samtale økt målretting av forskjellige arbeidsrettede tiltak NAV, Side 2

3 Hva mener vi når vi snakker om grunnleggende ferdigheter for voksne? De ferdighetene du trenger for å være en aktiv deltaker i arbeids- og samfunnsliv Grunnleggende ferdigheter går på tvers av fag. NAV, Side 3

4 Hva mener vi når vi snakker om grunnleggende ferdigheter for voksne? Funksjonelle ferdigheter innen lesing skriving Regning digital kompetanse muntlig kommunikasjon som den voksne trenger for å være en aktiv deltaker i arbeidsog samfunnsliv. NAV, Side 4

5 Gode grunnleggende ferdigheter er viktige fordi de legger grunnlag for ny læring de øker mulighetene for å mestre omstilling i et arbeidsliv fullt av endring og utvikling de øker forutsetningene for å mestre foreldrerollen de svarer til samfunnslivets krav om å ha en velfungerende befolkning de kan hindre langvarig tilknytning til NAV de er viktige for et godt selvbilde NAV, Side 5

6 Grunnleggende ferdigheter legger grunnlag for å mestre arbeidet på en sikker og trygg måte mestre annet arbeid/nytt arbeid/yrke ved omstillinger og nedleggelser sikre og bygge ut egen utdanning skaffe/utvikle egen fagkompetanse kjenne til og nyttiggjøre seg offentlige tilbud følge opp barn i skole og fritidsaktiviteter delta i felles aktiviteter som foreninger/organisasjoner delta i demokratiske prosesser i samfunnet på ulike nivå NAV, Side 6

7 Er det grunn til bekymring i Norge? voksne nordmenn i aldersgruppen år har så svake lese- og regneferdigheter at de vil ha problemer i arbeids- og samfunnslivet I bekymringsgruppen finner vi 8 % av de som er i arbeid 20 % av de arbeidssøkende 27 % av personer på ulike trygdeordninger 24 % av gruppen hjemmeværende 43 % i gruppen ikke-vestlige innvandrere NAV, Side 7

8 Jobbmuligheter med grunnskole i fremtiden 70% Sysselsatte med grunnskole elller laver I prosent av totalt ant. sysselsatte 60% Grunnskole eller lavere/ikke fullført 50% 40% 30% 20% 10% 0% Vox.no/statistikk NAV, Side 8

9 Hva kan kjennetegne brukere med svake grunnleggende ferdigheter? Vegrer seg eller unnviker lese- og skrive- og regnesituasjoner og/eller bruk av IKT Ønsker å ta skjemaer/tekster med hjem Får andre til å lese, skrive eller regne for seg Leser langsomt og usikkert, misforstår innholdet i tekster Leser fort uten å forstå Skriver og regner sakte og/eller feil Ved gjennomgang eller utarbeiding av cv Flere kjennetegn på Sjekklisten på NAV, Side 9

10 Arbeidsevne Individets muligheter og begrensninger Muligheter Omgivelsenes krav og forventninger NAV, Side 10

11 Hvordan unngå gjengangere i NAV-systemet Kompetansekartlegging er NAV- kontorets viktigste metode i behovsvurderingen for å få flere i arbeid. Brukere med svak grunnleggende kompetanse er erfaringsmessig vanskelig for NAV-kontorene å oppdage og bistå over i arbeid. Ofte blir disse brukerne gjengangere i systemet uten at de får tjenester og tiltak som kan bidra til at de kommer i jobb. NAV, Side 11

12 Profiler for basisferdigheter på jobben med oppgave

13 Hva er profiler for basisferdigheter på jobben De beskriver koblingen mellom grunnleggende ferdigheter og arbeidstakernes faktiske arbeidsoppgaver Grunnleggende ferdigheter helt nødvendig i et moderne arbeidsliv Beskriver ikke fagutdannelsen Kan brukes til enkel kartlegging Økt treffsikkerhet i bestilling til leverandør Realitetsorientering motivering for opplæring Profilene er basert på læringsmålene for grunnleggende ferdigheter som er harmonisert med Kunnskapsløftet NAV, Side 13

14 Profiler for basisferdigheter på jobben 16 Profiler ferdige Muligheter for å lage egne profiler tilpasses den enkelte og de lokale behov Kort veiledning og wordfiler tilgjengelig Kommuniserer med deltakere veiledere bedrifter - opplæringsansvarlige Profilene kan også benyttes i ordinær videregående opplæring og være gode hjelpemidler i arbeidet med å yrkesrette fellesfagene i yrkesutdanningen. NAV, Side 14 Eddie Pedersen, Vox Side 14

15 Arbeidslivet er i en stadig endring Alle yrker er under forandring Faglært og ikke faglært Digitaliseringen og krav til dokumentasjon på arbeidsplassen Kommunikasjon skjer via digitale medier Informasjon digitaliseres NAV, Side 15

16 Eksempel på profil: Pleieassistent Arbeidsoppgaver delta i planlegging og fordeling arbeidsoppgaver for arbeidsdagen forberede og servere frokost, lunsj, middag og kveldsmat rydde beboernes rom og re senger delta i stell morgen, ettermiddag, kveld følge beboere til aktiviteter og avtaler samtale med beboerne gi vaktskifterapport både muntlig og skriftlig NAV, Side 16

17 E K S E M P E L LESING Hver dag vil pleieassistenten: lese skilt og symboler lese menyer lese vaktlister lese beskjeder fra kolleger, leder, for eksempel e- post, sms og gule lapper lese ukeplaner, for eksempel enheten sin timeplan lese i timeavtalebok, for eksempel beboernes avtaler lese ulike planer for stell, for eksempel tiltaksplan i elektronisk journal og arbeidsplan lese vaktskifterapport og logger i journalen lese diverse oppslag, for eksempel møteinnkalling NAV, Side 17

18 E K S E M P E L Regelmessig vil pleieassistenten: lese tiltaksplaner for beboere lese informasjon om turer og andre sosiale aktiviteter lese informasjonsbrev fra ledelsen lese aktivitetsplaner, for eksempel for enhet og for hele sykehjemmet lese aviser, ukeblader, bøker, for eksempel høytlesning for beboere Av og til vil pleieassistenten: lese instrukser knyttet til helse, miljø og sikkerhet (HMS) for hygiene og brann lese skjemaer og informasjon knyttet til rettigheter og plikter, for eksempel egenmelding, permisjon, medarbeidersamtale, taushetserklæringen NAV, Side 18

19 E K S E M P E L SKRIVING Hver dag vil pleieassistenten: fylle ut skjemaer, for eksempel avkryssing i skjemaer for daglige rutiner skrive rapport i journalen, for eksempel dagsrapport ved vaktskifte skrive beskjeder til kolleger, ledelse, pårørende, for eksempel e-post, sms og gul lapp skrive inn avtaler inn i timeavtalebok navnemerke beboernes tøy Regelmessig vil pleieassistenten: fylle ut timeliste, for eksempel på papir eller elektronisk fylle ut bestillingslister, for eksempel matbestilling Av og til vil pleieassistenten: fylle ut skjemaer som taushetserklæring, egenmelding, permisjon, ferie, medarbeidersamtale skrive møtereferat skrive plakater og oppslag NAV, Side 19

20 E K S E M P E L Hver dag vil pleieassistenten: lytte til ønsker og behov som beboeren har lytte til instrukser fra leder eller andre kolleger småprate med beboere om været og dagligdagse rutiner samtale med beboere, for eksempel ved frokost, lunsj og middag samtale med beboere om dagens meny, aktiviteter og avtaler ta i mot muntlige beskjeder fra kolleger og pårørende lytte til muntlig rapportering fra forrige skift gi muntlig rapport til kollega ved vaktskifte samtale om rapport ved vaktskifte samtale med beboer i en stellsituasjon, for eksempel fortelle beboer hva han/hun skal gjøre informere beboerne om dagens avtaler be om hjelp fra kolleger og forklare hva en trenger hjelp til samtale med leder og kolleger om arbeidsoppgaver og planer for dagen NAV, Side 20

21 E K S E M P E L Regelmessige vil pleieassistenten: gi beboerne informasjon om ukas aktiviteter ta i mot telefonbeskjeder, fra for eksempel pårørende, kolleger og ledere samtale med beboerne om for eksempel familien og om gamledager samtale med pårørende om beboer, for eksempel om tilstand og trivsel samtale med beboere og kolleger om sosiale aktiviteter Av og til vil pleieassistenten: samtale med kolleger rundt egen arbeidssituasjon samtale ved dødsfall, med kolleger, beboere, pårørende og prest ha medarbeidersamtale med egen leder NAV, Side 21

22 E K S E M P E L Hver dag vil pleieassistenten: måle en pasients temperatur, vekt holde oversikt over en pasients væskeinntak (noteres i et skjema) registrere og plotte en pasients temperatur i et diagram og følge med på avvik vurdere tidsbruk i forbindelse med pleie av en pasient, påkledning, bading, dusjing, og lignende Regelmessig vil pleieassistenten: kontrollere lagerbeholdning kontrollere egen lønnslipp NAV, Side 22

23 E K S E M P E L Hver dag vil pleieassistenten: kommunisere med arbeidsgiver via e-post, for eksempel sending av avviksmelding sjekke møter og avtaler fylle inn opplysninger og skrive vaktrapport i elektroniske journaler registrere arbeidstiden i elektroniske skjema Regelmessig vil pleieassistenten: finne relevante skjema på Intranett for eksempel om medisinutdeling finne oppdatert informasjon fra kommunens hjemmesider finne fram tiltaksplaner i den elektroniske journalen bruke standard tekstbehandlingsprogrammer sende e-post med vedlegg Av og til vil pleieassistenten: finne nye oppskrifter for næringsriktig mat lagre aktivitetsplaner i mapper sjekke HMS-rutiner på nettet bruke digitale programmer i opplæringstiltak hjelpe beboere med å finne informasjon på Internett NAV, Side 23

24 Vox har utviklet 17 profiler Blikkenslager Elektriker Rørlegger Tømrer Langtransportarbeider Maskinfører HMS-arbeid for byggfag Personlig økonomi Bussjåfør Butikkmedarbeider Lagermedarbeider Pleieassistent Renholder Truckfører Barnehageassistent Driftstekniker Kantineassistent NAV, Side 24

25 Sjekk gjerne hjemmesiden: Andre nyttige sider fra Vox Profiler: Læringsmål Det er laget en veiledning til læringsmålene NAV, Side 25

26 Hvordan lage egne profiler Ta utgangspunkt i en profil Klipp og lim fra forskjellige profiler ved behov Tilpass innhold til krav og behov fra arbeidsgiver / tiltaksinnhold Kutt ut ferdigheter som ikke trengs Tilpass profil til enkeltindivid Samarbeid gjerne med arbeidsgiver - opplæringsansvarlige Vær kreativ NAV, Side 26

27 Case: Jan Erik Har jobbet som lastebilsjåfør men klarer ikke tunge løft lengre, ønsker å omskolere seg til bussjåfør. Jan Erik har jobbet i flere år i et lite sjåførselskap hvor han har kjørt forskjellige varer til kunder. De har blant annet hatt en avtale med Elkjøp om utkjøring av hvitevarer. Han har hatt lite med ordreinngang og fakturering å gjøre, dette har de tatt seg av på kontoret. Han er godt kjent i byen og har nylig tatt i bruk GPS for å finne fram til kunder. Han ble sjåfør fordi han liker å kjøre bil og at videre utdannelse og skole ikke var noe særlig interessant etter grunnskolen. Jan Erik er nå 42 år og har fått problemer med knærne og ryggen etter flere år med tunge løft. Har vært til utredning hos lege og fått beskjed om at ett bytte av jobb må til. NAV vil vurdere å gi støtte til omskolering til bussjåfør. Han er gift og har 2 barn som går i 5 og 8 klasse. Han hjelper noe til med lekser, men ikke noe særlig i matematikk. Han har hatt verv i styret i fotballklubben til barna. Bruker nettbank og e-post privat. Gruppeoppgaver: Del ut profiler for basisferdigheter på jobben for bussjåfør og langtransport Hvilke grunnleggende ferdigheter trenger Jan Erik for å kunne omskolere seg til bussjåfør og hvilke grunnleggende ferdigheter har han sannsynligvis allerede. Bruk profilene som utgangspunkt for diskusjon og lag gjerne en egen profil for Jan Erik med nye kompetansekrav. Se for deg dette som et utgangspunkt for en veiledningssamtale. NAV, Side 27

28 Gruppeoppgave i bruk av profiler Alternativ 1: Bruk Case Jan Erik med profiler for buss og langtransport Beskriv hvordan instruktørene kan jobbe med en og samme profil eller variere mellom profilene Bruk: Introduksjon til profiler samt gruppeoppgave NAV, Side 28

29 Konkret oppgave i å lage egen profil Alternativ 2 Hvordan lage en egen profil: Kort casebeskrivelse (f.eks Jan Erik ) Hvilken profil kan benyttes? Hvordan angriper man profilen? kan jobbes med i små grupper to og to kan jobbes med i plenum NAV, Side 29

30 Læringsmål for grunnleggende ferdigheter Lesing og skriving muntlig hverdagsmatte digital kompetanse læringsmålene kan brukes særlig til opplæring på grunnskolenivå for voksne

31 Vi har læringsmål for: Lesing og skriving Regning Digital kompetanse Muntlig kommunikasjon Hensikten med læringsmålene er å konkretisere opplæringen. Dette kan bidra til å synliggjøre de basisferdigheter som kreves slik at de er enklere å identifisere Mål for opplæringen er beskrevet på tre nivåer med eksempler fra arbeidsliv og privatliv. NAV, Side 31

32 Læringsmål for fire ferdigheter i samarbeid med Utdanningsdirektoratet har Vox utarbeidet læringsmål som skal være et hjelpemiddel for å gi opplæring i grunnleggende ferdigheter til voksne. læringsmålene beskriver mål for oppnådd kompetanse som tar utgangspunkt i læringsmålene i læreplanene for Kunnskapsløftet, men som er tilpasset voksnes livs- og arbeidssituasjon. NAV, Side 32

33 læringsmålene er en hjelp til å: bidra til bedre kursinnhold øke bestillerkompetansen bidra til at læringsmål kan identifiseres og vurderes før og etter opplæring kan brukes til å kartlegge kompetansenivå planlegge opplæringen tilpasse opplæringen til voksne tilpasse opplæringen til arbeidssituasjonen strukturere opplæringen og lage lokale læreplaner justere nivået på kurset og for den enkelte deltaker NAV, Side 33

34 Læringsmål i muntlige ferdigheter NAV, Side 34

35 Læringsmål for muntlig kommunikasjon Grunnleggende ferdigheter i muntlig kommunikasjon er en forutsetning for å være en aktiv deltaker i dagens arbeids- og samfunnsliv. Læringsmålene beskriver muntlige ferdigheter og strategier voksne trenger for å mestre ulike arenaer i det norske samfunnet. Målene er utformet med tanke på å kunne gi en god rettledning ved utforming av kurs i muntlig kommunikasjon. NAV, Side 35

36 Nivåbeskrivelser Nivå 1/2: Kan kommunisere enkelt i kjente kontekster Nivå 3: Kan delta aktivt i kommunikasjon om temaer av personlig og faglig interesse i kjente kontekster Nivå 4: Kan kommunisere fleksibelt og effektivt både i kjente og ukjente sammenhenger NAV, Side 36

37 Eksempler Nivå 1/2, arena: I arbeidslivet Kan følge opp en enkel arbeidsinstruksjon Kan oppfatte hovedpoenget i enkel prat i pauser Kan videreformidle enkle beskjeder på jobben Kan gi beskjed når en ikke kan komme på jobb NAV, Side 37

38 Læringsmål i lesing og skriving NAV, Side 38

39 Læringsmål for lesing og skriving Grunnleggende ferdigheter i lesing og skriving er en forutsetning for å være en aktiv deltaker og mestre krav og utfordringer i dagens arbeids- og samfunnsliv. Læringsmålene for lesing og skriving er utformet med tanke på de behov voksne har for lese- og skrivekompetanse på ulike arenaer. Det er tatt utgangspunkt i kunnskap om hvordan lese- og skriveferdigheter normalt utvikles, slik at Læringsmålene skal gi en god rettledning ved utforming av lese- og skrivekurs. NAV, Side 39

40 Læringsmål for tre nivåer Nivå 1/2: Kan lese og skrive ord og enkle tekster Bruke grunnleggende strategier for avkoding og staving Nivå 3: Kan lese og skrive sammenhengende tekster med tempo og flyt Bruke egne lese- og skriveferdigheter til å løse enkle, hverdagslige oppgaver Nivå 4: Behersker lesing og skriving som redskaper for arbeid, opplevelser, utvikling og læring Hente ut, bearbeide og formidle informasjon fra ulike typer kilder på en kritisk måte NAV, Side 40

41 Nivåbeskrivelse - nivå 2 Kan lese og skrive sammenhengende tekster med tempo og flyt Den voksne skal kunne lese og skrive med automatiserte avkodings- og staveferdigheter ta i bruk dagligdagse tekster og vanlige informasjonskilder bruke egne lese- og skriveferdigheter til å løse enkle, hverdagslige oppgaver ta i bruk strategier for aktiv lesing NAV, Side 41

42 Læringsmål i digital kompetanse NAV, Side 42

43 Lærinsmål for digitale ferdigheter Digitale ferdigheter er en viktig forutsetning for videre læring og for aktiv deltakelse i et arbeidsliv og et samfunn i stadig endring. Den digitale utviklingen har endret mange av premissene for lesing, skriving, regning og muntlige uttrykksformer. Derfor er digitale ferdigheter en naturlig del av grunnlaget for læringsarbeid både i og på tvers av faglige emner. Dette gir muligheter for nye læringsstrategier, men stiller også økte krav tildømmekraft. (Rammeverk for grunnleggende ferdigheter, Utdanningsdirektoratet 2012) NAV, Side 43

44 Læringsmål for tre nivåer En sammensatt kompetanse som omhandler: Nivå 1/2: Digitale ferdigheter på nivå 1/2 innebærer at man forholder seg til digital informasjon når det er nødvendig, og tar i bruk enkle digitale verktøy. Man kjenner også til enkle nettvettregler. Nivå 3: Digitale ferdigheter på nivå 3 innebærer at man forholder seg aktivt til digital informasjon og kan bruke informasjonen i nye sammenhenger og situasjoner. Digitale verktøy og tjenester er kjent og blir benyttet. Nivå 4: Digitale ferdigheter på nivå 4 innebærer at man er en reflektert bruker av sammensatte digitale verktøy og tjenester. Produksjon av egen ikt-basert informasjon er tilpasset situasjonen og basert på tidligere erfaring. NAV, Side 44

45 Hva er emodenhet emodenhet er en dimensjon av digital kompetanse, og omhandler hvordan man utvikler seg til en mer selvstendig bruker og har bevisst forhold til hvordan man håndterer digital informasjon og digitale tjenester. NAV, Side 45

46 Læringsmål i Regning NAV, Side 46

47 Læringsmål for regning Regning som grunnleggende ferdighet handler om en kompetanse som gjør den enkelte i stand til å mestre utfordringer i hverdags- og arbeidsliv hvor tallforståelse, måleferdighet og tallbehandling inngår. Vi har valgt å bruke begrepet regning for å synliggjøre den praktiske vinklingen. NAV, Side 47

48 Læringsmål tre nivåer Nivå 1/2 minimumskompetanse for å forstå enkel matematisk informasjon og utføre enkle regneoperasjoner Nivå 3 bruke matematikk i ulike sammenhenger, bearbeide informasjon og anvende matematikken i nye situasjoner Nivå 4 forstår og bruker sammensatt matematisk informasjon aktivt til å trekke egne slutninger og kommunisere selvstendig NAV, Side 48

49 Utdypende eksempel Regning NIVÅ 1/2 Forstår enkel matematisk informasjon og tar i bruk enkel regning Den voksne skal kunne forstå enkel matematikkholdig informasjon i hverdags-, jobb- og samfunnsliv bruke matematikk i bestemte sammenhenger uten å kunne overføre det til andre situasjoner betjene operasjoner på kalkulator, kassaapparater og lignende uten å beherske matematikk i andre sammenhenger NAV, Side 49

50 Presiseringer omkring voksnes rettigheter for grunnskoleopplæring Kunnskapsdepartementet har presisert at det den voksne trenger opplæring i også kan være en eller flere av de grunnleggende ferdighetene i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. De grunnleggende ferdighetene i Læreplanverket for Kunnskapsløftet er: å kunne uttrykke seg muntlig - å kunne lese - å kunne regne- å kunne bruke digitale verktøy - å kunne uttrykke seg skriftlig NAV, Side 50

51 Utdrag fra presiseringer jmf. Brev fra Kunnskapsdepartementet Det følger av ordlyden i opplæringsloven 4A-1 første ledd første punktum at voksne som [..] treng grunnskoleopplæring [..] har rett til slik opplæring så fremt de ikke har rett til videregående opplæring etter 3-1. At den voksne treng det er dermed et inngangsvilkår for rett til opplæring etter 4A-1. At opplæringen skal tilpasses til den enkeltes behov, innebærer at det ikke er noe krav om at den voksne må gjennomføre opplæring i hele fag. [1] En særlig utfordring knytter seg til den grunnleggende ferdigheten å kunne bruke digitale verktøy. Dette fordi IKT ikke er et eget fag, men er integrert i læreplanene/ kompetanse-målene for det enkelte fag. i 1-1, hvor det slås fast at opplæringen skal [..] utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Læringsmålene kan brukes som et verktøy for grunnskoleopplæring av voksne NAV, Side 51

52 Ressurser tiltak, verktøy og leverandører

53 Mulige ressurser Hvilke verktøy og hjelpemidler finnes? Hvilke leverandører kan tilby kartlegging av grunnleggende ferdigheter? Hvilke leverandører kan tilby kurs med tilpasset opplæring i grunnleggende ferdigheter? Nb: Her må kompetanseveileder i forkant av kurs kartlegge ulike lokale og regionale ressurser jmf. de to neste foiler NAV, Side 53

54 Idédugnad hvilke arbeidsrettede tiltak kan dere bruke? Hvilke tiltaksarrangører kan gjennomføre? Brukere med - Standardinnsats - Situasjonsbestemt innsats Brukere med - Spesielt tilpasset innsats - Varig tilrettelagt innsats (VTA) flipover flipover NAV, Side 54

55 Veiviserrollen aktuelle samarbeidsaktører Som Nav-veileder må jeg ha god kunnskap om de ulike instansene som kan kartlegge brukers behov for nødvendig hjelp: NAV Rådgivningstjeneste (RT) PPT Kommunal voksenopplæring Karrieresenteret Realkompetansevurdering/vgs Tiltaksbedrifter Hvordan henvise hvis mistanke om underliggende problemer knyttet til fysiske problemer syn, hørsel Hjelpemiddelsentralen Vox NAV, Side 55

56 Hvordan få til opplæring i grunnleggende ferdigheter for brukere med behov? Oversikt over leverandører kartlegging Oversikt over leverandører opplæring Hvilke lokale ressurser finnes? Lokale tilbydere av opplæring? Hva kan vi gjøre for å forbedre utnyttelsen av de eksisterende ressurser? Hva trenger vi av tiltak som vi ikke har i vårt område? NAV, Side 56

57 Hvis samtalen med bruker avdekker svake /manglende grunnleggendeferdigheter.kan du: For personer med nedsatt arbeidsevne: Du kan bestille kartlegging av grunnleggende ferdigheter som en integrert del av avklaringstiltaket i skjermet virksomhet. Du kan bestille opplæring i grunnleggende ferdigheter som en integrert del av arbeidspraksis i skjermet virksomhet. Tips: bruk kravspesifikasjon del 2 innhold og del 4.2 Sluttrapport mal som «tipsliste» ved bestilling av tiltaksgjennomføring. (Avklaring i skjermet virksomhet og arbeidspraksis i skjermet virksomhet) jfr de 2 følgende foilene For personer med situasjonsbestemt innsats Behov for kartlegging og opplæring må bygges inni kravspesifikasjonen f.eks i forhold til AMO-kurs NAV, Side 57

58 Tips: Kravspesifikasjoner i skjermet virksomhet er et hjelpemiddel i en brukersamtale Krav til innhold og metoder i avklaringstiltaket Kartlegging - Tidligere utdanning, yrkeserfaring, sertifikater, realkompetanse - Helsemessige forutsetninger og arbeidsevne - Motivasjon - Sosiale ferdigheter - Lese- og skriveferdigheter - Ferdigheter i tallbehandling - Kommunikasjonsferdigheter for minoritetsspråklige - Interesser - Rusmidler - Veiledning om yrker og utdanning Utprøving av arbeidsevne - Tempo - Samarbeidsevner - Finmotorikk - Stabilitet og utholdenhet - Behov for tilrettelegging av arbeidsplassen Veiledning om yrker og utdanning - Interessetester - Informasjon om ulike yrker, krav og utdanning - Muligheter på arbeidsmarkedet i forhold til nåværende kompetanse - Muligheter på arbeidsmarkedet i forhold til jobbønske og utvidet kompetanse Videre utvikling Organisering og gjennomføring (kap.2.1) Begrunnede forslag til videre aktiviteter Evt bistandsbehov Tiltaksarrangør må beskrive: - Hvilke metoder som vil bli benyttet i gjennomføringen av tiltaket. - Hvordan den enkelte bruker får mulighet til å være med på å utforme tilbudet. NAV, Side 58

59 Sluttrapport mal - et hjelpemiddel ift bestilling av tiltaksgjennomføring (Sluttrapport mal kap. 4.2 i kravspesifikasjon) Beskrivelse av faktiske forhold: Formålet med gjennomføringen av tiltaket. Start- og sluttdato. Fravær. Det skal utarbeides en oppgave over antall timer og dager fordelt på årsak. Gjennomføring Tiltaksdeltakerens arbeidsoppgaver Eventuelle kurs, sertifikater etc. Omfang av eventuell ekstern kvalifisering/arbeidstrening, i forbindelse med opplæring, arbeidstrening eller som et ledd i en formidling. Ulike aktiviteter Vurdering av tiltaksdeltaker Hvilke interesser og ressurser har kommet frem under opphold i tiltaket Forholdet mellom helse/yrkeshemming og arbeid. I hvilken grad hindrer yrkeshemmingen utførelse av arbeid som har vært forsøkt, i hvilken grad kreves spesiell tilrettelegging av arbeidet Arbeidstempo Selvstendighet. Initiativ til å utføre oppgaver, behov for oppfølging og instruksjon. Stabilitet/utholdenhet. Presist frammøte om morgenen og etter pauser, være til stede på den tilviste arbeidsplassen gjennom arbeidsdagen, Jobbutførelse. Hvordan jobben utføres i forhold til oppsatte kvalitetskrav hos tiltaksarrangøren. Samarbeid. Hvordan samarbeidet fungerer med overordnede og kolleger og om deltakeren løser oppgaver tilfredsstillende i fellesskap med andre Motivasjon Oppfølging av attføringsplanen. Antall samtaler om planen, eventuelle endringer og brudd. Resultater fra jobbsøking og evt. yrkesveiledning: Arbeidssøkeraktivitet. Antall jobber vedkommende har søkt, tiltaksarrangørens innsats Utdanningsaktivitet. Søkt skoler, søkt kurs. Karriereveiledning Resultater: Tiltaksdeltakerens status ved avslutning av tiltaket / Eventuelle forslag til videreføring. NAV, Side 59

60 Ressurser og virkemidler i samarbeidstiltak v Fylkeskommune innsatsfaktorer Kommune innsatsfaktorer NAV innsatsfaktorer - Videregående opplæring / fag- og yrkesopplæring - Karriereveiledning - Realkompetansevurdering - Oppfølgingstjenesten Finansiering Kompetanse, Personell Regelverk Felles mål Tiltak Deltakere Grunnskole Grunnleggende ferdigheter Norskopplæring Arbeidsrettede tiltak - AMO, Arbeidspraksis - Lønnstilskudd, Avklaringstiltak - Oppfølgingstiltak Inntekstsikring: Dagpenger ved arbeidsledighet Individstønad i tiltak, Arbeidsavklaringspenger (AAP) Finansiering av tiltak og ytelser Kompetanse, personell Regelverk NAV, Side 60

61 Hvilke verktøy kan brukes? Og hvor finnes de? Mulig oppgave i plenum for kursdeltakere Hvilke verktøy kan jeg som NAV ansatt bruke, og hvilke skal jeg ikke bruke? Nav-veileder skal henvise til rette instans ved behov (rolle som veiviser ) NAV, Side 61

62 Hvor kan man henvise for kartlegging av nivå grunnleggende ferdigheter - - Fyll ut med konkrete leverandører Må utarbeides lokalt en oversikt må utarbeides av NAV fylke i forkant opplæringen. Bør være mest mulig komplett ift kontorområde og f.eks med hensyn til reiseavstand for bruker NAV, Side 62

63 Hvor kan man bestille opplæring i grunnleggende ferdigheter - - Fyll ut med konkrete leverandører Må utarbeides lokalt en oversikt må utarbeides av NAV fylke i forkant opplæringen. Bør være mest mulig komplett ift kontorområde og f.eks med hensyn til reiseavstand for bruker NAV, Side 63

64 AMO-kurs momenter ift innkjøp av kurs/rammeavtaler/ivaretagelse av behovet for grunnleggende ferdigheter leverandører som kan bistå med kartlegging av grunnleggende ferdigheter leverandører som kan gjennomføre opplæring i grunnleggende ferdigheter

65 AMO kurs grunnleggende ferdigheter Vi anbefaler en høy grad av presisjon ved utarbeidelse av kravspesifikasjoner for tiltak og virkemidler for denne målgruppen som har behov for bedre grunnleggende ferdigheter. Jo strammere bestillingen er, jo mer standardisert vil opplæringen bli. Derfor bør kravspesifikasjonen for utlysning av kurs være presis på mål og krav som stilles, og samtidig angi noen fleksible rammer slik at behov for individuell tilrettelegging kan ivaretas. NAV, Side 65

66 Konkurransegrunnlaget: Grunnleggende ferdigheter viktige elementer kan legges inn som element i kravspesifikasjon Ved utarbeiding av kravspesifikasjon om opplæring for brukere med svake grunnleggende ferdigheter er det spesielt viktig å være presis på: mål for opplæringen, jfr Vox Læringsmål krav til instruktørers kompetanse (inkl etter- og videreutdanning), egnethet og antall pedagogisk metode og organisering, som ivaretar behovet for individuell tilpasning og fleksibel tilrettelegging av opplæringen krav til og mål for kvalitativ og kvantitativ rapportering samt informasjon om hva og hvordan denne skal brukes krav til sertifisering i relevante kartleggingsverktøy tilpasset voksne NAV, Side 66

67 Læringsmål Vox har utarbeidet Læringsmål for grunnleggende ferdigheter for voksne. Læringsmål med nivåbeskrivelser for grunnleggende ferdigheter for voksne utarbeidet ved Vox vil være til hjelp i utvikling av kursmodeller, og må ligge til grunn for fremtidig opplæring. Læringsmålene kan være retningsgivende for planlegging, tilpasning og gjennomføring av opplæring i de ulike ferdighetene. Opplæringsplaner, som bør utvikles på grunnlag av kartleggingsresultater og i størst mulig grad tilpasses den enkelte deltaker, kan bygges opp rundt Læringsmålene. NAV, Side 67

68 Opplæring I kravspesifikasjonen må opplæringen kreves tilrettelagt fleksibelt ut fra den enkeltes kartlagte faglige nivå og behov, med vekt på trening av de ferdigheter den enkelte har behov for. Ved tilbud om opplæring i grunnleggende ferdigheter til NAVbrukere, bør også den enkelte brukers uttrykte opplevelse av egen kompetanse vurderes. NAV, Side 68

69 Deltakerforutsetninger og tilpasset opplæring Deltakernes ulike forutsetninger og utviklingspotensial understreker behovet for fleksible og tilpassede opplæringsløp av ulikt nivå, omfang og intensitet der grundige faglige kartlegginger danner grunnlaget for planlegging av opplæringen for den enkelte eller for mindre grupper. Det er avgjørende at deltakerne med utgangspunkt i resultatene fra kartlegginger kan starte på et nivå som samsvarer med egne forutsetninger Dette må ivaretas ved utarbeidelse av kravspesifikasjonen NAV, Side 69

70 Amo-kurs med introduksjon og avslutning Det kan f.eks legges inn en introduserende modul med vekt på egenutvikling og bearbeiding av sosiale utfordringer før den konkrete opplæringen i basisferdigheter starter. Det kan legges inn en avsluttende modul med jobbsøk, formidling eller overgang til skole. Fleksible elementer som sikrer individuell tilpasning er varighet og omfang på kurs, differensiert nivå på opplæringen, ulik størrelse på deltakergrupper, ulik fordeling/vekting av opplæring og praksis, integrasjon mellom opplæring i senter og mulighet for å trene grunnleggende ferdigheter på arbeidsplassen. Dette er viktige elementer som er bestemmende for hvor fleksibel en individuell tilpasset kursgjennomføring kan innrettes. NAV, Side 70

71 Tilrettelegging av opplæring og arbeidspraksis Tilrettelegging av opplæringen så praksisnær som mulig kan være et viktig prinsipp. Kombinasjonen av status som tiltaksdeltaker og oppfølging fra leverandør på en arbeidsplass, kan i enkelte tilfelle skape praktiske og etiske dilemmaer. Valg av arbeidspraksissted med lave krav til grunnleggende ferdigheter gjør det vanskeligere å få til en praksisnær opplæring og trening av grunnleggende ferdigheter. NAV, Side 71

72 Samarbeid NAV- kommune/fylkeskommune Grunnleggende ferdigheter er en del av grunnopplæringen og kommunenes / fylkeskommunenes ansvar (opplæringsloven). Samtidig har mange av NAVs brukere behov for å styrke sine ferdigheter. Samarbeid og finansiering av opplæring i grunnleggende ferdigheter berører ansvars- og oppgavedeling mellom kommunesektoren og NAV, og bør sees i sammenheng med samarbeidsområder internt i NAV og mellom stat og kommune. Opplæring i grunnleggende ferdigheter hos voksne kan anbefales gjennomført i en samfinansiert modell NAV, Side 72

73 Samfinansiering - ansvarsdeling Opplæring i grunnleggende ferdigheter hos voksne kan anbefales gjennomført i en samfinansiert modell Nærmere konkretisering av samfinansiering og aktørenes bidrag må avklares i hht regelverk og handlingsrom Kommunesektoren kan være kommunen når det gjelder grunnskolens område eller fylkeskommunen når opplæring i grunnleggende ferdigheter kombineres med videregående opplæring. NAV, Side 73

74 Oppsummert Nav fylkene må bli flinkere til å legge inn elementer som ivaretar kartlegging og opplæring av grunnleggende ferdigheter i tilnærmet alle amo-kurs. Nav medarbeidere må gi innspill på hvilket behov de ser. Finn ut hvilke modeller som passer oss: Rene kartleggingskurs? Kartlegging og opplæring? Opplæring kombinert med arbeidspraksis? Modulbaserte opplegg? Finn ut hvem som kan bidra økonomisk? Kommune? Fylkeskommune? Samfinansiering jfr ansvarsfordeling. NAV, Side 74

75 Grunnleggende ferdigheter og brukeroppfølging i NAV

76 Introduksjon til NAV sine verktøy Hvordan passer temaet grunnleggende ferdigheter inn i - oppfølgingsmodell - oppfølgingsmetodikk - kvalitetsstandard for oppfølging - bruk av arbeidsrettede tiltak - samhandling med fylkeskommunen - samhandling med kommunen NAV, Side 76

77 Oppfølgingsmetodikk i NAV Behovsvurdering Arbeidsevnevurdering Standard innsats Situasjonsbestemt innsats Spesielt tilpasset innsats Varig tilpasset innsats Aktivitetsplan NAV, Side 77

78 Arbeidsevnevurderinger i NAV Med arbeidsevne menes den enkeltes evne til å møte de krav som stilles i utførelsen av et arbeid eller deltakelse i dagliglivet Individets ressurser og hindringer Muligheter Omgivelsenes krav og forventninger Arbeidsevnen framkommer i skjæringspunktet mellom individets ressurser og barrierer og omgivelsenes krav og forventninger NAV, Side 78

79 F X Standard for arbeidsrettet oppfølging av brukere i NAV AKTIVITETER NAV-KONTOR BRUKER REFERANSER 1. Bruker henvender seg til NAV 2. Avklar bestilling og gi informasjon 3. Er bruker sykmeldt? 4. Oppfølging sykmeldt 5. Gjennomføre behovsvurdering 6. Utfall basert på behovsvurdering 7. Gjennomføre arbeidsevnevurdering 8. Utfall basert på arbeidsevnevurdering 9. Utarbeide aktivitetsplan Nei Situasjonsbestemt innsats Behov for AEV 2 Sit.best., spesielt tilpas. og varig tilpasset innsats Ja 4 Standard innsats Std. innsats 1 Brukeren søker jobb 1. Sjekkliste: Veiledning til selvbetjening 2. Sjekkliste: Avklar bestilling og gi arbeidsrettet informasjon 4. Delprosess: Arbeidsrettet sykefraværsoppfølging 5. Delprosess: Gjennomføre behovsvurdering 7. Delprosess: Gjennomføre arbeidsevnevurdering 9. Delprosess: Utarbeide aktivitetsplan 10.Følge opp bruker 11.Bruker begynner i arbeid Delprosess: Følge opp bruker 12.Bruker har ikke behov for arbeidsrettet bistand Overgang til rutine kvalitetssikring av AEV med utfall varig tilpasset innsats NAV, Side 79 11

80 Arbeidsrettede tiltak Arbeidspraksis kan gi arbeidstrening og opplæring i ordinære virksomheter med sikte på arbeid eller utdanning driftstilskudd til bedriften - deltaker beholder dagpenger eller mottar individstønad Opplæring - Personer over 19 år med behov for kvalifisering kan delta i arbeidsmarkedsopplæring (AMO) AMO-kurs skal kvalifisere arbeidssøkere til ledige jobber AMO-kurs kjøpes etter regler om offentlige anskaffelser NAV kan også gi tilskudd til ordinær utdanning for personer over 26 år med nedsatt arbeidsevne når dette er nødvendig for å få eller beholde arbeid Tidsbegrenset lønnstilskudd til arbeidsgivere Maks 50% i maks 12 mnd, størrelsen avtales på forhånd NAV, Side 80

81 Andre aktuelle tiltak. Avklaring: Avklaring kan tilbys personer med og uten arbeidsforhold som har behov for en mer omfattende avklaringsbistand enn den NAV kan tilby. I inntil 4 uker, men med mulighet til forlengelse i inntil ytterligere 8 uker, til sammen maksimalt 12 uker. Timeantall skal tilpasses den enkeltes forutsetninger og behov. Gir systematisk kartlegging og vurdering av arbeidsevne,- og muligheter og behov for bistand samt veiledning om neste skritt i retning jobb Oppfølging Gis til personer som har behov for en mer omfattende formidlings- og oppfølgingsbistand enn den NAV kan tilby. Tiltaket kan tilbys i kombinasjon med andre arbeidsrettede tiltak, som for eksempel arbeidspraksis, utdanning og lønnstilskudd samt ordinært arbeid Jobbklubb Alle arbeidssøkere kan delta. Deltakere bør ha klare jobbønsker og være ferdig kvalifisert Jobbklubb er et mye brukt tiltak over lang tid med utprøvd metodikk og gode resultater NAV, Side 81

82 Suksessfaktorer Tett individuell oppfølging Individuell tilpasning og tilrettelegging Kombinasjon opplæring-praksis, Tverrfaglighet og koordinerte tjenester mellom aktører Arbeidsgivere er viktige samarbeidsparter: som er villige til å ta i mot ungdom og gi dem muligheter Arbeidsgivere trenger oppfølging fra NAV/skole i forhold til deltakere i praksis/utprøving Dokumentasjon og erfaringsspredning mellom aktører, fylker og sentralt nivå, Må kjenne handlingsrommet lete etter muligheter da må partene kunne sitt eget regelverk godt og kjenne til og respektere samarbeidspartens rammer Partene må ha felles forståelse av utfordringer i fylket/region, felles strategi og mål og hvordan virkemidler kan samordnes effektivt NAV, Side 82