Transkript

1 Strukturplan for barnehager Steinkjer kommune Utforming, størrelse og struktur Framtidig barnehagebehov Alternativ for den enkelte barnehage Struktur scenarier Økonomi Retningsvalg og anbefalt løsning En rapport i samarbeid med April, 2012

2 1 Sammendrag og konklusjon Denne rapporten er grunnlaget for strukturplan for kommunale barnehagebygg i Steinkjer kommune. Det er Lov om barnehager og kommunens egne mål for framtidas barnehager som er bakteppet for konklusjoner og anbefalinger i planen. Kommunens mål er som følger: o Bygningsmasse: Godt vedlikeholdt, godt inneklima, lyse og trivelige lokaler o Planløsning: Barnehager skal ha kun ett plan/én etasje (evt unntak for adm-/personal-rom) rom) o Universell utforming: krav skal tilfredsstilles o Uteområde: Arealkrav skal tilfredsstilles på egen tomt. Tilgang friområder vektlegges o Beliggenhet: Nærhet boligområder, men gjerne i utkant, nærme friområder o Adkomst/trafikk: Sikkerhet v/henting/bringing barn veldig viktig. Nærhet gang/sykkelvei og kollektivtransport. Gode parkeringsforhold. o Totaløkonomi: kostnadeffektive barnehager mht utnyttelse personale, kapital- og FDV-kostnader. I tillegg ønsker kommunen å dekke en større andel av barnehagetilbudet i kommunen med egne kommunale barnehager. Pr i dag dekker de private barnehagene ca 75 %. Steinkjer kommune har et delmål om mer rasjonell drift. Tallmateriale indikerer et potensial i størrelsesorden % avhengig av ambisjonsnivået. Noen grep er tatt i 2011/2012. En barnehages størrelse avgjør ikke kvaliteten. Imidlertid bør antall avdelinger være minimum 4 i nye barnehager, være partall, og det er i utredningen landet en øvre størrelse tilsvarende 8 avdelinger, bl.a basert på tilgjengelige tomter. Oppvekstsentra er vurdert som aktuell i rode Byafossen/Fagerheim. Kartlegging viser en befolkningsøkning sentrumsnært, men en reduksjon øvrige steder. Dette påvirkes noe av planlagt boligutbygging o.a. Dette gir grunnlag for økt utbygging av barnehageplasser i framtida, og spesielt i sentrum og Egge der kommunen har hovedtyngden av sine barnehager. I utredningen er ulike alternativer for hver enkelt kommunal barnehage beskrevet, både i form av vedlikehold, utbygging og eventuelt avvikling. I tillegg er det sett på mulige sammenslåinger og nybygg. Problemstillinger som aktuelle tomter, grunnforhold, inneklimaproblematikk, prosess ved leieforhold, trafikk/tilgjengelighet etc er del av vurderingene. Dette har gitt en bred tilnærming til mulige framtidige scenarier/løsninger. Dette er sydd sammen til ulike scenarier for hver rode/område: Sentrum (5 scenarier), Egge-grenda (11 scenarier), Sparbu/Mære (2 scenarier) og Byafossen/Fagerheim (2 scenarier). Hvert scenarie er analysert og kalkulert mht investeringsbehov og total årskostnad. Det foreligger ikke ett anbefalt scenarie, men basert på vegvalgene Nærhet vekt på spredt tilbud med høy grad av nærhet til kundene og Rasjonalisering - høy prioritet av økonomi og stordriftsfordeler, er det utformet to alternative løsninger som anbefales. Det blir da ønsket retning som avgjør hvilket alternativ som passer best. Anbefalte løsning for Nærhet er: Sentrum: Barnas Hus avvikles, Sannan renoveres, Sørlia renoveres, ny seksavdelings barnehage bygges på Sannan, Åpen barnehage samordnes. Kapasitetsøkning tilsvarende opp mot 40 %. Egge: Nordre Kvam avvikles, Søndre Egge avvikles, Vårtun renoveres/tilpasses, ny seksavdelings barnehage bygges på Egge vgs. Kapasitetsøkning opp mot 30 %. Sparbu/Mære: Tufbakken renoveres/tilpasses. Noe kapasitetsøkning. Byafossen/Fagerheim: Fagerheim avvikles, oppvekstsenter etableres på Byafossen. Noe kapasitetsøkning. Investeringsbehov nybygg: 59,4 mill kr Renovering/tilpasning eksisterende bygg: 9,3 mill kr Årskostnad: 42,6 mill kr Anbefalte løsning for Rasjonalisering er: Sentrum: Barnas Hus avvikles, Sannan avvikles, Sørlia renoveres/tilpasses, ny åtteavdelings barnehage bygges på Sannan, Åpen barnehage samordnes. Kapasitetsøkning %. Egge: Nordre Kvam avvikles, Søndre Egge avvikles, Vårtun avvikles, ny seksavdelings barnehage bygges på Egge vgs. Kapasitetsøkning 5-10 %. Sparbu/Mære: Tufbakken renoveres/tilpasses. Noe kapasitetsøkning. Byafossen/Fagerheim: Fagerheim avvikles, oppvekstsenter etableres på Byafossen. Noe kapasitetsøkning. Side 2

3 Investeringsbehov nybygg: Renovering/tilpasning eksisterende bygg: Årskostnad: 62,5 mill kr 3,2 mill kr 35,8 mill kr Differanse årskostnad for de to veivalgene er hele 6,8 mill kr. Samme tall for Scenarie 1 Opprusting med videre drift i eksisterende barnehager beregnet i Opprustingsplan -2011,, er som følger: Investeringsbehov nybygg: 0 Renovering/tilpasning eksisterende bygg: 22,8 mill kr Årskostnad: 33,3 mill kr Dette omfatter kun å lukke vedlikeholdsmessig etterslep/enkle tilpasninger i bygningsmassen, ingen kapasitetsøkning. Årskostnaden er likevel 33,3 mill kr, nesten det samme som i denne utredningens anbefalte løsning for Rasjonalisering -vegvalget. Konklusjon: selv med omfattende investeringer i størrelsesorden mill kr, blir total kostnaden over tid kun marginalt høyere enn om man bruker 22,8 mill kr til vedlikeholdstiltak i eksisterende bygg uten å ha økt kapasitet. Man vil da i tillegg til økt kapasitet, sitte igjen med en vesentlig nyere og moderne bygningsmasse. Side 3

4 Innhold i rapporten 1 Sammendrag og konklusjon Forord Grunnlag for utredning Mål for barnehagene Kommunestyrevedtak Strategiske valg og føringer Dagens struktur barnehager Potensial for rasjonell drift Øvrig grunnlag Utforming, størrelse og struktur barnehager Utforming Størrelse Struktur Sambruk andre tjenester Geografiske roder og behov barnehageplasser Befolkningsutvikling Planlagt boligutbygging Roder Alternativ for den enkelte barnehage Barnas Hus Sannan barnehage Sørlia barnehage Nordre Kvam barnehage Søndre Egge barnehage Vårtun barnehage Fagerheim barnehage Tufbakken barnehage Åpen barnehage Struktur scenarier Sentrum Egge-grenda Sparbu/Mære Byafossen/Fagerheim Økonomi Økonomiske forutsetninger Tilskudd private barnehager økonomisk effekt Scenarienes økonomi Anbefalt løsning Retningsvalg Anbefalt løsning Nærhet Anbefalt løsning Rasjonalisering Oppsummering anbefalte løsninger Litteraturliste / kilder / dokumentasjon Side 4

5 2 Forord Strukturplan turplan for barnehager er en del av Steinkjer kommunes grunnlag for å utvikle barnehagene og strukturen i kommunen til et godt, framtidsrettet og rasjonelt barnehagetilbud. Prosjektet er forankret i Steinkjer kommunes Kommunedelplan for barnehager , der det er forutsatt at det skal utarbeides en opprustingsplan for barnehagebygg, og at organisering av barnehagene og barnehagestruktur skal utredes. Mandat for denne rapporten er forankret i Kommunestyrevedtak Oppdraget ble av Steinkjer kommunes Oppvekstavdeling gitt til Siviling. Anders Overrein AS. Utredningen er utført i samarbeid med mange aktører, men de mest sentrale har vært: Oppvekstavdelingen: : Elisabeth Jonassen, oppvekstsjef, Trude Austheim Christensen, rådgiver barnehage og Robert Ertsås, konsulent Plan- og utredningstjenesten: Svein Åge Trøbakk, plansjef og Egil Stensheim, arealplanlegger Tjenesteenhet Eiendom: Ketil Lysheim, tjenesteenhetsleder Styrere ved de kommunale barnehagene Berørte private barnehager I tillegg er det bl.a trukket inn nødvendig kompetanse i forbindelse med grunnundersøkelser, arkitektoniske spørsmål og inneklimamålinger, nger, samt gjennomført møter med berørte aktører. Utredningen skisserer flere aktuelle scenarier med anbefalte løsninger avhengig av retningsvalg. Scenarier og beregninger er avhengig av mange forhold, så de er ikke nødvendigvis uttømmende, og må ikke behandles som eksakte fasitsvar. Kilder, litteratur, dokumentasjon etc brukt som grunnlag i utredningen, er samlet bak i rapporten. Henvisninger er i tekst markert med [ x ]. Opprustingsplan for barnehage 2011 [ 1 ] har vært et sentralt utgangspunkt for utredningen, men tilnærmingen i denne utredningen har vært med utgangspunkt i barnehagebehovet og med vesentlig bredere spekter av alternativ. Strukturvurderinger er begrenset til sentrum, Egge, Sparbu/Mære og Byafossen/Fagerheim, da det er her kommunen driver egne barnehager. Strukturplan blir sendt ut bredt på høring før politisk behandling. Steinkjer, Anders Overrein/sign Side 5

6 3 Grunnlag for utredning 3.1 Mål for barnehagene Krav og bestemmelser er forankret i Lov om barnehager. Oppvekstavdelingen har definert følgende kvalitetsmål for kommunens framtidige barnehager: o Bygningsmasse: Godt vedlikeholdt, godt inneklima, lyse og trivelige lokaler o Planløsning: Barnehager skal ha kun ett plan/én etasje (evt unntak for adm-/personal-rom) o Universell utforming: krav skal tilfredsstilles o Uteområde: Arealkrav skal tilfredsstilles på egen tomt. Tilgang friområder vektlegges o Beliggenhet: Nærhet boligområder, men gjerne i utkant, nærme friområder o Adkomst/trafikk: Sikkerhet v/henting/bringing barn veldig viktig. Nærhet gang/sykkelvei og kollektivtransport. Gode parkeringsforhold. o Totaløkonomi: kostnadeffektive barnehager mht utnyttelse personale, kapital- og FDV-kostnader. 3.2 Kommunestyrevedtak Mandat for uteredning er forankret i Kommunestyrevedtak : 1. Før en samlet opprustningsplan for de kommunale barnehagene i Steinkjer behandles skal det gjøres grundige vurderinger av behov for nødvendige strukturendringer for å skape en kvalitativ god og fremtidsrettet barnehagestruktur til beste for Steinkjersamfunnet og samtidig ha fokus på å skape driftsmessige effektive enheter. Slik sak skal fremlegges til politisk behandling i løpet av våren Det avsettes 1 mill kroner i budsjettet for 2012 til planlegging og prosjektering av ny(e) barnehage(r) 3. Det er viktig at de varslede utredningene om barnehage og skolestruktur sees i sammenheng. Det må i den forbindelse utredes lokale oppvekstsenter under felles ledelse, eller andre tiltak for å sikre en god overgang mellom barnehage og skole" 3.3 Strategiske valg og føringer Følgende strategiske valg og føringer ligger fra kommunestyrevedtaket og i oppdraget: o Skape en kvalitativ god og fremtidsrettet barnehagestruktur til beste for Steinkjersamfunnet o Ha fokus på å skape driftsmessige effektive enheter; redusert antall barnehager er et åpenbart virkemiddel om ikke mål i seg selv o Alle barn med rett på plass, skal få plass o Kommunale barnehager skal dekke økt andel av det totale barnehagebehovet o Samordne tilbud og arealbruk med Åpen Barnehage, barnevern, foreldreveiledning, ferietilbud o.a 3.4 Dagens struktur barnehager Dagens struktur for barnehagene i Steinkjer kommune er beskrevet i detalj i rapport Opprustingsplan for barnehager. Kort oppsummert omfatter det ni kommunale barnehager inkl Åpen barnehage (markert rødt), og 26 private barnehager (brun), herav fem familiebarnehager (blå). Kart nedenfor viser skjematisk plassering (Dalbygda barnehage er avviklet). Side 6

7 Jådåren Figur 1: : Kommunekart med barnehager. Kilde: Statens Kartverk og Steinkjer kommune Dagens barnehagestruktur kjennetegnes av mange og små enheter, noe som i denne utredningen er sentralt utgangspunkt for vurdering av færre og større kommunale barnehager. De private barnehagenes drift og framtidsplaner er også trukket inn i utredningen. Alternativsvurdering ing i opprustingsplan fra høst -11 tok utgangspunkt i den enkelte barnehages tilstand og egnethet for framtida. I denne utredningen tas utgangspunkt i områdevis barnehagebehov, og hvilke strukturmessige grep som bør tas for å finne optimal løsning. Ulike scenarier er så presentert basert på ulike strukturvalg og anbefalt løsning for den enkelte barnehage. Private barnehager De private barnehagene representerer ca 75 % av barnehagetilbudet i Steinkjer kommune, og er følgelig viktige samarbeidsaktører. De private barnehagene og deres framtidsplaner ble kartlagt i Opprustingsplanen - høsten 2011, men ny runde er tatt i denne utredningen for å fange opp evt endringer [ 2 ]. Resultat er oppsummert på neste side: Side 7

8 Beitstad barnehage ønsker å bygge to nye avdelinger. Det er stort behov for barnehageplasser i Beitstad. Byafossen barnehage har lokaler i klubbhuset til Byafossen idrettslag. Barnehagen har planer om å kjøpe klubbhuset,, og vedtak idrettslaget om å få kjøpe. Plan omfatter ombygging/rehabilitering tilrettelagt for to avdelinger. Dette vil gi 9-12 nye småbarnsplasser. Barnehagen er ikke fremmed for å inngå i et oppvekstsenter med Byafossen skole og Fagerheim barnehage, men ønsker å kunne gå videre i sine planer. Følling barnehage har allerede tatt noen grep i forhold til ferie lukking, åpningstid osv. Med økt krav til effektivisering kan det tvinges fram en fremtidig sammenslåing av barnehagene i Følling og Kvam, med en påfølgende debatt om lokalisering. Jåddåren Gårdsbarnehage ønsker en finansiering iering av de resterende 6 plassene og å bygge ut til en 2- avdelings barnehage. Dette vil gi 18 plasser for barn over tre år, og 9 plasser for barn under tre år. Leikarvollen barnehage har tre ulike alternativ pga. usikkerheten rundt barnehagestukturen. Alt.1: Blir Søndre Egge barnehage samlokalisert med andre barnehager et annet sted, ønsker Leikarvollen å utvide til en tre avdeling barnehage. Alt.2: Bygges det ny kommunal barnehage i Søndre Egge, ønsker Leikarvollen utvidelse til to avdelinger. Alt.3: Blir barnehagen i Søndre Egge rustet opp, ønsker de et fortsatt samarbeid. Lerkehaug barnehage har et godkjent areal i byggets sokkeletasje som så langt ikke er tatt i bruk som barnehageareal. De planlegger eventuelt å etablere en småbarngruppe på 9-12 plasser i sokkeletasjen. Det er kun inngangspartiet i sokkeletasjen som må tilpasses noe før de kan ta bruk plassene. Mære gårdsbarnehage har i dag lokaler i en tidligere lærerbolig ved Mære landbruksskole. Barnehagen har 1,5 avdelinger med plass til 23 barn i alderen 0-5 år. De vurderer å bygge helt nytt. Ved nybygging satses det på å bygge en 2- avdelingsbarnehage. Planene er avhengig av hva tomteeier, Nord Trøndelag fylkeskommune, tenker i forhold til framtidig bruk av tomtearealet. Barnehagen er i dialog med fylkeskommunen. Det er i dag mangel på barnehageplasser i Mære/Sparbuområdet slik at det er behov for nye plasser i denne kretsen. Skjefte barnehage kan utvide kapasiteten, men vil avvente situasjonen og se an behov for barnehageplasser, og behov for mer inntekt/tilskudd. Steinkjer Montessoribarnehage. Åpen barnehage har sagt opp sin leieavtale med Steinkjer Montessoriforening, og dermed kan Montessori barnehagen tenke seg å mulig utvide fra en til to småbarnsavdelinger. Studentbarnehagen i Steinkjer er leietaker hos Steinkjer kommune og samlokalisert med Sannan barne- hage. En forventet studentøkning på 4 % gjør at studentbarnehagen tenker noe utvidelse, ca plasser. Sør Beitstad barnehage vurderer å bygge ny barnehage i et nytt planlagt boligfelt øst for Homstadskogen. Dette boligfeltet er fortsatt under planlegging, så det er foreløpig bare "løse" planer. Dersom prosjektet blir realisert tenker de private eierne å erstatte dagens barnehage i Lagatun grendehus (2 avdelinger) med en ny 3-avdelingsbarnehage. Dersom den nye barnehagen blir realisert kan dette bli et alternativ for foreldre også i Søndre Egge krets. Vikingen barnehage ønsker å utvide barnehagen og tilby 18 nye plasser hvis de får tilgang til nabotomt. Barnehagen kan utvide eksisterende sterende bygg med 5-6 plasser, men ønsker å følge "markedssituasjonen" til en hver tid. Vålen barnehage vurderer å bygge nytt barnehagebygg. En oversikt over kapasitet, planer og behov for kommunens barnehager er oppsummert i tabell på neste side, sortert på skolekrets. Side 8

9 Tabell 1: Balanse barnehagetilbud i skolekretsene Krets Sentrum Egge Lø Mære Skarpnes Vålen Røysing Byafossen Binde Kvam Sem Beitstad Moen Barnehage Sannan* Barnas Hus* Lykke liten Nordsihaugen Guldbergaunet Skjefte Studentbarnehagen Poppellunden Montessori Søndre Egge* Leikarvollen Vårtun* Vikingen Nordre Kvam* Sørlia* Figga Tufbakken* Haugtussa Mære gårdsbarnehage Kringla Granstubben Labbetuss Lerkehaug Vålen Røysing Byafossen Fagerheim* Risgropa Marisletta Kvam Følling Beitstad Jådåren Sør-Beitstad Antall plasser p.t 69,2 61,7 20,4 18,0 74,8 46,2 28, ,6 74,4 + 1 avd 37,7 27, avd 46,9 40, ,9 37,7 45,2 46,2 66,4 25,4 + 0,5 avd 57,2 87,8 17,0 47, småbarn 29,2 44,7 21, småbarn 40,4 17,0 60,1 36,4 35,9 102,4 + 2 avd? + 1 avd + restfinans 6 pl 42,2 + 1 avd Forventet kapasitetsendring Befolkningsutvikling Vurdering + 20 % Sentrum forventer vesentlig befolkningsøkning og boligutbygging, med økt behov plasser. Få private med utbyggingsplaner (tilsv 5 %); gunstig dekke økt behov gjennom kommunale barnehager % Befolkningsøkning. Private barnehager har plan for utbygging: 3 20 %, dvs mulig overkapasitet. Avvikling S.Egge åpner for satsing Leikarvollen, men ny kommunal b.hage på Egge kan gå på bekostning av Vikingen. Balanse % Økt boligbygging kan motvirke prognose befolkn.utvikling. Økt behov dekkes av kommunale b.hager - 5 % Økt boligbygging kan motvirke prognose befolkn.utvikling. Opplevd økt behov. Samarbeid om tilpasning kapasitet komm og privat barneanbefales. Vil gi hage balanse % Prognose befolkningsreduksjon. Lerkehaugs planer er relevant for sentrumsløsning/sannan. - 8 % Prognose befolkningsreduksjon. Sannynlig overkapasitet % Prognose befolkningsreduksjon. Sannynlig overkapasitet. - 9 % Økt boligbygging kan motvirke prognose befolkn.utvikling. Plan privat barnehage evt samarbeid/felles løsning gir sannynligvis balanse % Prognose befolkningsreduksjon. Mulig overkap,men opplevd behov - 3 % Ikke tilstrekkelig grunnlag,men sannsynlig balanse over tid Ikke tilstrekkelig grunnlag, men sannsynlig befolkningsreduksjon % Prognose befolkningsreduksjon, men bl.a pga avvikling Dalbygda, vesentlig behov. Kan balansere v/privat utbygging % Prognose befolkningsreduksjon, men opplevd stabilt behov. Mulig boligfelt + avlasting S.Egge kan gi behov skissert utbygging. De private barnehagene har totalt sett planer for vesentlig kapasitetsøkning, og det anses som viktig at kommunen samarbeider tett med disse aktørene for å betjene tilbudet best mulig, samt oppnå balanse i tilbud/etterspørsel samlet sett. Side 9

10 3.5 Potensial for rasjonell drift I Opprustingsplan for barnehager ble kostnadsindikatorer kartlagt for å sammenligne med nasjonale tall. Bl.a viste KOSTRA-tall at Steinkjer kommune har 25 % høyere barnehageareal pr barn enn landsgjennomsnittet. Oppdaterte tall (2011) i KOSTRA for driftsutgifter til kommunale barnehager, underbygger dette. I figur t.h er vist korrigerte brutto driftsutgifter per barn i kommunal barnehage. Tall sier at sammenlignbare kommuner (KOSTRAgruppe 13), nordtrønderske kommuner og landsgjennomsnittet har henholdsvis 10, 12 og 10 % lavere driftskostnad i kommunale barnehager enn Steinkjer kommune. Figur 2: Korrigerte brutto driftsutgifter pr barn i kommunale barnehager. Kilde: KOSTRA Det gjøres oppmerksom på at tallene må kompenseres for at Steinkjer kommune har tatt en del grep i 2011/2012 som vil ha effekt fra 2012, estimert til opp mot 5 %. KOSTRA-tallene kan snues til et bilde på potensial for mer rasjonell drift. Dette er også føringer for utredning, scenarier og anbefalinger. 3.6 Øvrig grunnlag Utredningen er ut over nevnte grunnlag, basert på dagens rammebetingelser, med lovverk, økonomiske modeller etc. Endringer i dette vil kunne påvirke framtidsbildet. Side 10

11 4 Utforming, størrelse og struktur barnehager 4.1 Utforming Denne utredningen går ikke inn på pedagogiske retningsvalg, avdelings- eller baseutforming og andre prinsipper for utforming av selve barnehagebyggene. Det forutsettes midlertid i alle scenarier at det i framtidig løsning velges fleksible, arealeffektive og moderne barnehagebygg. Dette er også begrunnet i notat fra Oppvekstavdelingen [ 3 ]: Erfaring viser at fleksible bygg har flere store fordeler: Ivaretar vekslende barnetallsutvikling og ulik aldersmessig sammensetning av barnegruppene Gir effektiv utnyttelse av bemanning Gir effektiv utnyttelse av areal Gir mulighet for mer fleksibel gruppeorganisering av de eldste, samtidig trygge rammer for de minste barna gjennom mindre rom/avdelinger. Selv om ikke nødvendigvis byggene får avdelingsutforming i framtida, er begrepet avdeling likevel brukt for å synliggjøre kapasitet og størrelser i alternativene/scenariene. Moderne barnehager har er gjerne inndelt i baser i stedet for Avdelinger, noe som det ikke tas stilling til her. 4.2 Størrelse Fysisk størrelse på barnehage avgjør ikke nødvendigvis kvalitet på barnehagen. Både små og store barnehager kan være gode barnehager. Imidlertid er det mange faktorer som tilsier at større enheter er mer rasjonell å drive enn mindre enheter. På grunn av mulighetene for felles bruk av areal og personale er det erfaringer med at det er mest rasjonelt med partall antall avdelinger, f.eks fire eller seks. Forskning og bl.a erfaringer fra Trondheim tilsier at det ideelle antall all barn i barnehage er rundt 60 til 80 barn, tilsvarende 4 6 avdelinger [ 4 ]. I utredning er det lagt til grunn at nye barnehager skal ha minimum størrelse tilsvarende fire avdelinger, mens de eksisterende barnehagene som opprettholdes kan ha færre. Tilgjengelige tomtealternativer setter begrensninger oppover i forhold til størrelse, men det er avdekket løsninger som kan gi opp til tilsvarende åtte avdelinger. I prinsippet er det imidlertid ikke grunnlag for å sette en absolutt maksimum størrelse på en barnehage ut fra pedagogiske forhold. Dette handler om planløsning og organisering av barnehagen. 4.3 Struktur Denne utredningen har i stor grad fokus på nettopp struktur, hvordan barnehagebehovet skal dekkes, hvilken barnehagestruktur gir mest rasjonell drift, pedagogisk god arena og godt tilgjengelig tilbud for brukerne. Forskning og erfaringer konkluderer gjennomgående med at størrelse og struktur ikke er avgjørende for kvaliteten på barnehagetilbudet. Det er personalet og det pedagogiske opplegget i den enkelte barnehage som er avgjørende. Følgelig er strukturvalg mer et spørsmål om økonomisk og rasjonell drift og disponering av personell, samt tilgjengelighet for brukerne. Utredningens mandat har klare føringer på at det ønskes en mer rasjonell barnehagestruktur i kommunen. Strukturvalg er derfor også essensen i scenariene som presenteres. 4.4 Sambruk andre tjenester Kategorier for sambruk Arealeffektivitet og rasjonell drift er gjerne knyttet til sambruk mellom flere virksomheter. I denne utredningen er gått inn på barnehagenes potensiale for sambruk med skole, Åpen barnehage, barnevern og andre tilbud. Figur t.h viser prinsipper for hvordan dette kan organiseres og fysisk utformes [ 5 ]. Valg av kategori kan være individuelt for hver situasjon, og forslag til løsning er Figur 3: Sambruk lokaler. Kilde: Sintef/NTNU. Side 11

12 kommentert for den enkelte barnehage/scenarie. For øvrig er dette enda mer sentralt når man kommer over i en planleggings-/prosjekteringsfase. Oppvekstsentra samarbeid skole overgang barnehage-skole Det er viktig at barnehage og skolestruktur sees i sammenheng, og det er her gjort vurderinger i forhold til lokale oppvekstsenter under felles ledelse, eventuelt andre tiltak for å sikre en god overgang mellom barnehage og skole. Med utgangspunkt i barnehageloven og departementets tolkninger, er det imidlertid tvilsomt om oppvekstsenter kan innføres med de kommunale skolene og kommunale barnehagene i Steinkjer. Departementet fraråder løsning der større skoler og barnehager organiseres som felles enhet. Dette med bakgrunn i kravet til daglig ledelse og tilstedeværelse i virksomheten,og at dette ikke er forenelig med styrers oppgaver i en barnehage. Dette underbygges es også av konklusjoner fra tidligere utredninger av Steinkjer kommune, ref [ 6 ]. Det området dette imidlertid anses som interessant er Byafossen/Fagerheim. Skoler og barnehager i Steinkjer kommune har jobbet godt med planer for overgang fra barnehage til skole. Kommunen har en egen plan for sammenheng og overgang barnehage skole som ble vedtatt i Planen er overordnet, og omhandler lover og forskrifter, taushetsplikt, lokale føringer og års hjul for frister som må overholdes. I tillegg har hver enkelt krets en lokal plan for overgangen fra barnehage til skole. Denne lokale planen er utarbeidet av skolen i samarbeid med de tilhørende barnehagene, både kommunale og private. Den lokale planen er tilpasset overgangen i den enkelte krets og fokuserer mer på å sikre dette arbeidet lokalt og plassere et tydelig ansvar hos den enkelte styrer og rektor. De lokale planene anses følgelig å kvalitetssikre overgangen mellom barnehage og skole i den enkelte krets. Åpen Barnehage Åpen Barnehage er lokalisert på Nordsileiret, og er et tilbud for barn i alderen 0-6 år i følge med foreldre. Da dagens husleieavtale er sagt opp fra , er det interessant å se Åpen barnehage i sammenheng med øvrig optimalisert barnehageløsning i sentrum. Sambruk vil kunne gi pedagogiske fordeler og rasjonaliseringsgevinst. Dette krever imidlertid at Åpen barnehage planlegges inn helt fra start. Åpen barnehage er utredet i kapittel 6. Studentbarnehagen Leier én av fire avdelinger ved Sannan barnehage. Har per i dag noe sambruk av areal (personalrom), men uansett scenarier, har kommunen intensjon om å legge til rette for studentbarnehagen. En forventet studentøkning på 4 % gjør at studentbarnehagen tenker noe utvidelse, ca plasser, men det har dagens lokaler kapasitet til. En flytting av Sannan barnehage vil kunne påvirke student-barnehagens situasjon, men f.eks et nybygg vil kunne planlegges også med denne som en del av behovet. Barnevern og Helsesøster Barneverntjenesten gjennomfører samvær under tilsyn og observasjon av samspill og relasjon mellom barn og foreldre. Frem til nå har barneverntjenesten blant annet brukt lokalene til Åpen barnehage til dette, men fra blir også barnevernstjenesten uten egnede lokaler, da leieavtale for Åpen barnehage er sagt opp. p. En sambruk mellom Åpen barnehage og barnevernstjenesten er aktuellt også i framtida, uavhengig av lokalisering. Dette må trekkes inn i den videre planleggingen. Viktige hensyn som må taes er mulighet for skjerming av utelekeplass, mulighet for bruk før og etter ordinær åpningstid, og i helger/ høytider. Helsesøster kan for eksempel komme ut i barnehagen for å gjennomføre 4-årskontrollen. Dette er en kontroll som i stor grad dreier seg om språk, språklig bevissthet, begynnende ferdigheter innenfor skriving og motoriske ferdigheter. Flere kommuner praktiserer denne ordningen, bl.a. Trondheim. Annen virksomhet Det er i prosessen nevnt at det kan være aktuelt å tilby et barnehagetilbud i perioder da barnehager normalt har feriestengt. Et eventuelt samordnet ferietilbud i kommunen må planlegges inn i framtidig struktur. Dette er ikke behandlet videre i denne utredningen, da det ikke har noen påvirkning på struktur eller kapasitet. Side 12

13 5 Geografiske roder og behov barnehageplasser De kommunale barnehagene skal dekke dagens geografiske områder kalt roder. Om man gjennom en større andel kommunale barnehager skal dekke også andre geografiske områder i kommunen, er ikke utredet her. Det anses heller ikke å påvirke utfallet i utredningen. 5.1 Befolkningsutvikling Nedenfor er geografiske områder kalt roder definert med tilhørende forventet utvikling av innbyggere i aldersgruppen 0-5 år [ 7 ]: Tabell 2: Befolkningsutvikling. Kilde: SSB Rode Dekker flg områder Innbyggere (%) + 20 Sentrum Nordsia, Sørsia, Sannan, Sørlia + tilstøtende boligområder Egge Egge, Søndre Egge, Nordre Kvam + tilstøtende boligområder + 11 Mære/Sparbu Mære, Sparbu + tilstøtende boligområder - 5 Fagerheim/ Byafossen Fagerheim, Byafossen, delv. Ogndal + tilstøtende boligområder - 9 I tillegg påvirker følgende forventet utvikling i andre områder: - Vålen: - 8 % - Røysing: - 20 % - Lø: - 16 % Oversikten viser en befolkningsøkning sentrumsnært, men reduksjon på bygda. Dette gir en vridning av barnehagebehovet i samme retning. Steinkjer kommune har få kommunale barnehager utenom sentrum, noe som bidrar til at det generelt for de kommunale barnehagene, handler om behov for kapasitetsøkning. 5.2 Planlagt boligutbygging Dimensjonering av antall barnehageplasser bør også ses i lys av planer for boligutbygging. Boligutbygging realiseres gjerne i takt med etterspørsel i markedet, endring innbyggertall og flyttemønster. Følgende prosjekter er på planstadiet [ 8 ], men med ulik forventning om realisering: - Øvre-Lø - Frøsetåsen: - Løsberga: - Tranaskogvegen: - Guldbergaunet: - Risberget: - Hamremsåsen: 33 tomter, påvirker Rode Sentrum. 22 tomter, påvirker Rode Sentrum. 90 tomter, påvirker Rode Sentrum. 60 boligenheter, påvirker Rode Sentrum. 27 tomter, påvirker Rode Fagerheim/Byafossen 73 boliger, påvirker Rode Mære/Sparbu I tillegg er det planer om boligutbygging i Sør-Beitstad, samt målsetting om flere boliger i bygdesentra i kommunen. 5.3 Roder Rode Sentrum Sentrum har følgende nøkkeltall for kommunale barnehager som dekker dette området p.t: Side 13

14 Tabell 3: Kommunale barnehager i sentrum Barnehage Barnas Hus Sannan barnehage Sørlia barnehage Åpen barnehage Antall avdelinger Heldagsplasser (korr, <3år teller dbl) 3 61,7 3 69,2 2 37,0 I tillegg er følgende private barnehager en del av tilbudet i sentrum: Montessori, Poppellunden, Nordsihaugen og Figga. Flere andre barnehager i tilstøtende boligområder betjener også deler av sentrumsbehovet. Rode Egge Egge-grenda grenda har følgende nøkkeltall for kommunale barnehager som dekker dette området p.t: Tabell 4: Kommunale barnehager i Egge Barnehage Søndre Egge barnehage Vårtun barnehage Nordre Kvam barnehage Antall avdelinger Heldagsplasser (korr, <3år teller dbl) 2 37,7 2 46,9 2 48,9 Vårtun barnehage betjener også deler av sentrum, men anses som hovedsakelig som del av Egge-grenda. I tillegg er følgende private barnehager en del av tilbudet i Egge-grenda: grenda: Leikarvollen, Vikingen og Lykke Liten. Flere andre barnehager i tilstøtende boligområder betjener også deler av behovet. Rode Sparbu / Mære Tufbakken barnehage (46,2 korrigerte heldagsplasser, 2 avdelinger) utgjør tilbudet her sammen med de private barnehagene Haugtussa, Kringla og Mære. Rode Byafossen / Fagerheim Fagerheim barnehage (40,4 korrigerte heldagsplasser, 2 avd) utgjør tilbudet her sammen med de private barnehagene Byafossen og Risgropa. Side 14

15 6 Alternativ for den enkelte barnehage I dette kapittelet er hver enkelt barnehage vurdert opp mot mulige alternativer, basert på framtidig tilpasningsdyktighet, nye momenter framkommet i denne utredningen, samt resultat fra Opprustingsplan for barnehager, Alternativene er nummererte, men i tilfeldig rekkefølge (ikke etter prioritet). 6.1 Barnas Hus Barnas Hus er i Opprustingsplan for barnehager anbefalt avviklet. Dette ligger fast. Alternativ 1: Avvikles kapasitet flyttes Avvikles i eksisterende lokaler,, kapasitet flyttes til ny koordinert sentrumsløsning. 6.2 Sannan barnehage Sannan barnehage har bra lokaler med noe tilpasningsbehov, noe manglende fleksibilitet i bygningskropp (pga bygd i betong), men god beliggenhet og parkering/adkomst. I Opprustingsplan for barnehager ble det fra barnehagepersonalet opplyst om allergireaksjoner som er symptomer på inneklima-problemer. Normalt er dette enten knyttet til kombinasjon høy temperatur/høy støvkonsentrasjon/fukt, eller forekomst av muggsopp. Kommunens Tjenesteenhet esteenhet Eiendom har i denne fasen engasjert PreBIO AS for å foreta nødvendige undersøkelser for eventuelt å avdekke årsak. Figur 4: Barnas Hus PreBIO AS har foretatt mikrobiologiske undersøkelser, og deres rapport [ 9 ] konkluderer med at det ikke er unormale eller skadelige forekomster av muggsopp i bygget. Basert på PreBIOs konklusjon er bygget slik sett friskmeldt i forhold til muggsopp, men dette utelukker likevel ikke at enkelte personer kan få symptomer som Figur 5: Sannan barnehage opplyst. Styrer opplyser at de fleste ikke opplever at barnehagen har dårlig inneklima, men symptomer kan evt kartlegges nærmere og gjennomføre utvidede undersøkelser. Tiltak ift støv, gamle avløp etc angitt i Opprustingsplanen anbefales gjennomført. Potensialet for utvidelse av kapasitet ved Sannan barnehage er begrenset. Peisestue kan utnyttes bedre. Stort ledig areal i andre etasje og kjeller skal tilfalle Steinkjer skole, og er ikke aktuelt til barnehage. Dette gjør at bygget sannsynligvis er låst til tre avdelinger, men at Åpen barnehage muligens kan lokaliseres her, f.eks i peisestua (forutsetter noe tilpasning/ beskjeden utvidelse). Bygget har fire naturlige avdelinger, men Studentbarnehagen (privat) leier den ene, og har p.t 28,3 heldagsplasser. Denne er ikke del av de kommunale barnhagene, men er leietaker, og må hensyntas også i det framtidige bildet. Arealmessig har tomta bra potensiale for utvidelse i retning Kinobrakka, forutsatt at denne rives (vest for barnehagen, se figur 3). Imidlertid vil en slik utvidelse legge beslag på strategisk viktig areal for Steinkjer skole, noe som vil begrense skolens utvidelsesmulighet i framtida. Påpekte begrensninger gir grunnlag for å vurdere alternativ lokalisering av Sannan barnehage, dvs at man avvikler i dagens lokaler og flytter til alternativ tomt. Dette vil frigi bygg/areal til f.eks framtidige behov for Steinkjer skole (ref planlagt boligutbygging/befolkningstilvekst), det vil åpne for å bygge mer arealeffektivt og Side 15

16 fleksibelt bygg med økt kapasitet, noe som vil gi rasjonaliseringsgevinst. Iflg kommunens Plan- og utredningstjenesten er det flere alternative tomter med kapasitet opp til tilsvarende minst åtte avdelinger. Basert på dette er det skissert tre alternativ for Sannan barnehage: Alternativ 1: Videreføring Dagens kapasitet opprettholdes. Bygg renoveres/tilpasses ihht Opprustingsplan for barnehager. Alternativet gir ingen rasjonaliseringsgevinst, men man viderefører en godt etablert barnehage sentralt beliggende i forhold til boligområder. Alternativ 2: Utvidet kapasitet Kapasitet utvides med tilbygg i retnings kinobrakka (denne rives). Eksisterende bygningsmasse renoveres/tilpasses ihht Opprustingsplan for barnehager.. Kan gi plass til maksimalt fire nye avdelinger. Alternativ må eventuelt ses i sammenheng med at dette kan være et strategisk viktig areal for Steinkjer skole. Alternativ 3: Avvikles kapasitet flyttes Barnehagen avvikles kapasitet flyttes til alternativ tomt på Sannan. Alternativet kan bidra til rasjonaliserøvrige behov i sentrum, og det behøver ikke gi negative konsekvenser i forhold til adkomst/trafikk, tilgang friområder, miljø etc. Eksisterende bygningsmasse/tomt kan frigjøres til alternativ anvendelse, f.eks skole. Hvis skolens areal anses som tilstrekkelig elig også for framtida, vurderes bygning/tomt ingsgevinst ved koordinering som lettomsettelig med høy verdi. Dette vil kunne gi inntekt og delfinansiering til ny løsning, men da dette er avhengig av valgt etterbruk, er dette ikke priset i beregninger. Kan også påløpe rivekostnad o.a. 6.3 Sørlia barnehage Sørlia barnehage har behov for vesentlig renovering og tilpasning/ ombygging, spesielt garderobeløsning. I tillegg avdekket Opprustingsplan for barnehager begrensninger i tomt (bl.a parkeres det på tilstøtende friareal) og noen trafikksikkerhetsmessige smessige utfordringer. Barnehagen utgjør et godt tilbud midt i sitt dekningsområde Sørlia, og nevnte parkerings- og trafikksikkerhetsmessige utfordringer vurderes som mulig å løse. Tomtebegrensninger gjør at barnehagen ikke kan betjene sannsynlig behov i området etter planlagte utbygd Frøsetåsen og Løsberga. Det er følgelig her utredet i lag med Kommunens Plan- og utredningstjeneste eventuelle alternative tomter i området: Figur 6: Sørlia barnehage Figga Lø - Sørlia: Alt areal utbygd eller består av landbruksareal. Ingen aktuelle objekt funnet for omdisponering. Frøsetåsen: Fullt mulig å innregulere barnehage i søndre felt, sannsynligvis også med kapasitet tilsvarende 6-8 avdelinger. Konklusjon er at det ikke finnes alternative tomter i samme område som Sørlia barnehage uten en omregulering av landbruksareal, noe som vurderes som urealistisk. En flytting til søndre del av Frøsetåsen kan gi rom for økt kapasitet, men reiser en del spørsmål mht beliggenhet, økt transportavstand etc. Ut fra målsetting om rasjonalisering/sammenslåing til større enheter, er avvikling av Sørlia barnehage med flytting av kapasitet til sentrum, også utredet. Dette vil gi behov for større/flere sentrumsenhet(er). Sett i lys av øvrig sentrumskabal blir da en felles ny sentrumsbarnehage større/får flere avdelinger enn det som er praktisk løsbart. Utredning av tomtealternativer indikerer dessuten at man ikke har tilgjengelige tomter i den størrelsen som da kreves. En løsning med flere sentrumsbarnehager anses ikke som aktuelt, da man mister gevinsten ved å slå sammen til færre enheter. Avvikling av Sørlia barnehage med flytting av kapasitet til sentrum, vurderes derfor ikke som aktuelt. Side 16

17 Gjennom prosess i lag med Oppvekstavdelingen og styrer er det sannsynliggjort potensial for å utvide kapasitet i Sørlia barnehage med tilsvarende ½ avdeling. Dette vil også avlaste behov for større sentrumsenhet. Basert på dette er det skissert to alternativ for Sørlia barnehage: Alternativ 1: Fortsatt drift Barnehage renoveres/tilpasses ihht Opprustingsplan for barnehager,, forbedringstiltak for trafikksikkerhet og parkering gjennomføres innenfor de rammene eiendommen gir. Alternativet kan gi beskjeden rasjonaliseringsgevinst gjennom ombygging og evt utvidelse av kapasitet med tilsvarende ½ avdeling, men løser ikke økt kapasitetsbehov i området etter utbygd Frøsetåsen og Løsberga. Dette må betjenes av økt kapasitet i sentrum, noe som imidlertid også anses som rasjonelt. Utfordringene påpekt i Opprustingsplanen er løsbare, og barnehagen utgjør et godt tilbud midt i sitt dekningsområde Sørlia. Alternativ 2: Flytting til Frøsetåsen Barnehage avvikles i eksisterende lokaler og flyttes til ny barnehage i søndre del av Frøsetåsen. Størrelse/ kapasitet utvides og dimensjoneres for å dekke eksisterende behov + planlagt boligutbygging i området. Alternativet vil avlaste sentrumskabalen, men større enheter i sentrum vurderes som mer hensiktsmessig enn å bygge opp kapasitet helt i utkanten av et boligfelt i utkanten av byen. Ny beliggenhet anses å ha liten netto innvirkning på tilgang friområder, transport, belastning boligfelt/ adkomstveg etc, men for de fleste foreldre vil det sannsynligvis bli feil retning i forhold til jobb i sentrum. Sørlia barnehages bygningsmasse/tomt vurderes som lettomsettelig, med fin beliggenhet i etablert sentrumsnært boligstrøk. Dette vil gi inntekt og delfinansiering til ny løsning. Løsningen vil kreve omregulering. 6.4 Nordre Kvam barnehage Nordre Kvam barnehage har gryende behov for renovering og enkel tilpasning/ombygging av garderobeløsning. I tillegg avdekket Opprustingsplan for barnehager noen utfordringer mht parkering. For øvrig utgjør barnehagen et godt tilbud i sitt dekningsområde Nordre Kvam. Nordre Kvam barnehage ble i Opprustingsplan vurdert som høyst aktuell å satse videre på, noe som også i denne utredningen er et alternativ. Dagens beliggenhet er imidlertid i utkanten av boligfeltet ltet Nordre Kvam helt i utkanten av byen. Den kan ikke enkelt utvides kapasitetsmessig, og beliggenheten vil gi en omvei for Figur 7: Nordre Kvam barnehage flere med uønsket økt trafikk inn i et boligfelt. Det er derfor spennende å vurdere denne kapasiteten lagt inn i en ny større barnehage, spesielt med mål om mer rasjonell drift gjennom færre enheter. Alternativet er drøftet med Oppvekstavdelingen og styrer for barnehagen, som anser dette som et spennende grep for å kunne etablere en framtidsrettet barnehage med mer sentral beliggenhet. F.eks på gamle tomta til Egge vgs vil man få en mer attraktiv beliggenhet for flere boligfelt, samtidig som at beboere i Nordre Kvam fortsatt blir betjent, da de aller fleste kjører bil inn mot sentrum. En nærmere drøfting av alternativet er gjort som del av scenariene i kapittel 7. Basert på dette er det skissert to alternativ for Nordre Kvam barnehage: Alternativ 1: Videreføring Dagens kapasitet opprettholdes. Bygg renoveres/tilpasses ihht Opprustingsplan for barnehager. Forbedringstiltak parkering gjennomføres. Alternativet gir ingen rasjonaliseringsgevinst, men man viderefører en godt etablert barnehage beliggende i et boligområde. Side 17

18 Alternativ 3: Avvikles kapasitet flyttes Barnehagen avvikles kapasitet flyttes koordinert med øvrig tilbud i Egge-grenda grenda (utvidelse Søndre Egge eller ny barnehage ved Egge vgs). Alternativet vil bidra til rasjonaliseringsgevinst. Ved flytting oppnås en mer attraktiv beliggenhet for flere boligfelt, med sannsynlig positiv miljøeffekt. Dette er imidlertid noe avhengig av til hvor kapasitet flyttes. Eiendom vurderes som lettomsettelig som bolig, beliggende i etablert boligstrøk. Dette vil gi inntekt og delfinansiering til ny løsning. Løsningen vil kreve omregulering. 6.5 Søndre Egge barnehage Søndre Egge barnehage drives i leide lokaler. I Opprustingsplan ble Søndre Egge barnehage vurdert som aktuelt å avvikle i eksisterende lokaler, basert på bl.a at leieforhold fungerer ikke som ønsket med lite profesjonell drift- og vedlikeholdstjeneste (rapportert både fra barnehagens styrer, Tjenesteenhet Eiendom og Oppvekstavdelingen), ugunstig sambruk med andre leietakere, lite hensiktsmessige lokaler og vesentlig vedlikeholdsbehov. Det er også en finansiell usikkerhet rundt å utbedre dette, da kommunen ikke kan investere i andres bygningsmasse, noe som gjør man avhengig av huseiers økonomi. Figur 8: Søndre Egge barnehage Kommunens Plan- og utredningstjenesten har dessuten påpekt mulig dårlige grunnforhold og manglende veikapasitet ved eventuell utvidelse. Ambisjonen som ligger i kommunens mål for framtidige barnehager ble i Opprustingsplanen vurdert som vanskelig å nå slik tilbudet i forsamlingslokalet er p.t. Gjeldende leieavtale ble inngått med 10 års varighet fra avtaleinngåelsen. Etter den tid kan hver av partene si opp avtalen med 6 måneders varsel. Ut fra dette har kommunen bindende kontrakt fram til I denne utredningen er det sett på mulighetene for å finne løsning på forholdene nevnt ovenfor bl.a gjennom dialog med huseier, dokumentasjon av grunnforhold og mulig ny adkomst, og vurdert det på lik linje som alternativet tivet med avvikling. Spesielt gir Søndre Egge barnehages nærhet til boligområde, tilgang på flotte uteområder, Paradisbukta, museum etc, kvaliteter som må vektlegges ved valg av alternativ. Grunnforhold og adkomst På 80-tallet ble det foretatt grunnundersøkelser som dokumenterer dårlige grunnforhold i området med kvikkleire ned mot Lundselva med til dels meget dårlig stabilitet i elveskråningene. Dette kan utløse ras inn i kvikkleireområdet opp mot aktuelt utbyggingsområde [ 10 ]. Vi har i samarbeid med geotekniker Erling Romstad i Multiconsult AS, foretatt en risikovurdering mht om dette kan gi begrensninger ift en eventuell utbygging av Søndre Egge barnehage og mulig ny adkomstveg fra fylkesveg 285. Konklusjon er at grunnforholdene ikke anses å være til hinder for utbygging av barnehagen og ny adkomstveg. Se eget notat [ 11 ]. Leieforhold evt kjøp Det å drive kommunal virksomhet i leide lokaler anses i utgangspunktet å kunne være en like god løsning som å drive i egne eide lokaler. Steinkjer kommune har flere eksempler hvor det fungerer utmerket. Leieforholdet til huseier Søndre Egge aktivitetshus er i denne prosessen drøftet i møte med leder av husstyret, barnehagens samarbeidsutvalg og Søndre Egge velforening. Det har vært noe ulik oppfatning av hvor godt leieforholdet fungerer, men i utredningen må det tas utgangspunkt i opplevd situasjon for kommunen, da det primære er å drive en best mulig barnehage. Husstyret har forståelse for dette, og skisserer to forslag til løsning ved Søndre Egge aktivitetshus, for hvordan kommunen kan nå sine mål for framtidige barnehagedrift i disse lokalene: A. Kommunen bygger ny barnehage i tilknytning til eksisterende: Kommunen bygger ny barnehage (eksempelvis 2-4 avdelinger) i tilknytning til eksisterende barnehage. Dette kan gjøres på kommunens egen grunn, og i umiddelbar tilknytning til grendehuset. Eksisterende barnehage inngår som to avdelinger i en større enhet. Eksisterende uteareal kan Side 18

19 benyttes av eksisterende og nye avdelinger. Andelslaget står fortsatt som eier av grendehuset, det inngås ny leiekontrakt med kommunen.. B. Kommunen løser ut andelshaverne: Kommunen løser ut andelshaverne i Søndre Egge grendehus, og bygger ut nye avdelinger i tilknytning til eksisterende bygningsmasse. Det vil gi kommunen et svært billig utgangspunkt for videreføring/utbygging av Søndre Egge barnehage, mulighet for utleie av storsalen mv. Alternativene skisserer løsninger for utbygging av kapasitet med to-fire avdelinger, og da i regi av kommunen. Dette antydes også av Plan- og utredningstjenesten som mulig å få til. Nevnte grunnforhold tillater også dette. Gjeldende leieavtale oppfattes å ikke være til hinder for å finne løsning. Alternativ A fra huseier gir ingen klar løsning på hvordan leieforholdet skal kunne fungere bedre, noe som må på plass. Samtidig gir alternativet en kombinasjon av eie/leie, noe som kompliserer på flere vis, samt fra Tjenesteenhet Eiendom side anses som ugunstig. Alternativ B er lik A, men her forslås det at kommunen kjøper grendehuset. Dette e anses som et reelt alternativ, men her må man vurdere om man skal kjøpe hele bygget eller seksjonere ut kun det som er knyttet til Søndre Egge barnehage. Det at dette, sitat: vil gi kommunen et svært billig utgangspunkt sitat slutt, er avhengig av flere faktorer, bl.a kjøpesum, hvor stor del av bygget man overtar ansvar for, kostnad for renovering og ombygging etc. F.eks utgjør barnehagen arealmessig en mindre andel av bruttoarealet i bygget, men det totale vedlikeholdsbehovet er omfattende for hele bygget. Dette kan gi et kostbart utgangspunkt. Et annet moment som må med i vurderingen, er hvilket ansvar kommunen skal ta ift øvrig aktivitet i grendehuset; eksempelvis har ikke kommunen apparat for å forestå utleie til arrangement etc. Gjennom konstruktiv dialog med husstyret, er imidlertid følgende alternativer skissert for eventuell videre kommunal barnehagedrift i Søndre Egge: Kommunen kjøper: Kommunen kjøper bygget eller del av bygget og foretar evt nødvendig utbygging. Kommunen leier: Kommunen leier videre. Huseier foretar evt utbygging (lånefinansiert med sikkerhet i langsiktig leieavtale). Huseier etablerer profesjonell drifts- og vedlikeholdsorganisasjon (evt kjøper tjenester). Langsiktig leiekontrakt inngås. Basert på dette er det skissert tre alternativ for Søndre Egge barnehage: Alternativ 1: Fortsatt drift leie Leiekontrakt revideres. En eventuell utbygging med plass til maksimalt fire nye avdelinger, skjer i regi av eksisterende huseier, samt at eksisterende bygningsmasse renoveres/tilpasses ihht Opprustingsplan for barnehager. Alternativet kan bidra til rasjonaliseringsgevinst ved koordinering øvrige behov i Egge-grenda. Alternativ 2: Fortsatt drift eie Bygningsmasse evt seksjon av bygningsmasse kjøpes. Eksisterende bygningsmasse renoveres/tilpasses ihht Opprustingsplan for barnehager. Kapasitet utvides med tilbygg i egenregi. Kan gi plass til maksimalt fire nye avdelinger. Alternativet kan bidra til rasjonaliseringsgevinst ved koordinering øvrige behov i Egge- grenda. Alternativ 3: Avvikles kapasitet flyttes Barnehagen avvikles kapasitet flyttes til alternativ tomt ved gamle Egge vgs. Alternativet kan bidra til rasjonaliseringsgevinst ved koordinering øvrige behov i Egge-grenda. Leiekontrakt må hensyntas. 6.6 Vårtun barnehage Vårtun barnehage er renovert/utvidet senere år og har bra potensiale i bygningsmasse, men utfordringer mht adkomst, trafikksikkerhet og parkering. Beliggenhet sentralt i forhold til store boligområder, mellom Egge og sentrum, gjør at barnehagen er interessant å vurdere mht å ta større kapasitet. Løsning for adkomst, trafikksikkerhet rhet og parkering er imidlertid avgjørende. Figur 9: Vårtun barnehage Side 19

20 Dagens adkomst går igjennom boligfelt med vanskelig og trang bringe/hente-sone. Parkeringsareal er begrenset. Hvis barnehagen skal drives videre med samme størrelse, vurderes det som mulig å finne forbedringstiltak, men ikke fullgod optimal løsning. Ved en eventuell utvidelse av Vårtun barnehage, fraråder Kommunens Plan- og utredningstjeneste en løsning basert på opprusting/utbedring av dagens atkomst på grunn av terreng, kryssløsninger, eksisterende bebyggelse mv. Følgelig anbefales det at ved en eventuell utvidelse av Vårtun barnehage, må det etableres ny adkomst [ 12 ]. Det er utredet hvordan dette eventuelt kan løses ved adkomst fra gamle E6 eller fra vest via tilstøtende friområde, og konklusjoner fra fagetatens notat er sitert nedenfor: Adkomst fra gamle E6: Det frarås å gå videre med utvidelse av Vårtun ut fra terrenginngrep som ny atkomstløsning vil medføre, og konsekvenser dette vil ha for inngrep friområder med verdifull lauvtrevegetasjon. Det synes også vanskelig å få til god sammenheng mellom bebyggelse og uteareal. Adkomst fra vest: Utvidelse av areal vestover betyr omregulering av areal som er avsatt som friområde. Kommunen har streng holdning mot å omregulere slike areal i sine bestemmelser til arealdelen. ealdelen. Det er altså ikke funnet anbefalt løsning for ny adkomst, da dette frarådes av fagetaten. Alternativet kan likevel ikke utelukkes, da gjengs praksis ved omregulering i seg selv ikke kan oppfattes som et absolutt hinder for en framtidig løsning. Basert på dette er det skissert tre alternativ for Vårtun barnehage: Alternativ 1: Videreføring Dagens kapasitet opprettholdes. Bygg renoveres/tilpasses ihht Opprustingsplan for barnehager. Forbedringstiltak adkomst, trafikksikkerhet og parkering gjennomføres innenfor eksisterende tomt. Alternativet gir ingen rasjonaliseringsgevinst, men man viderefører en godt etablert barnehage sentralt beliggende i forhold til boligområder. Ikke optimal adkomst, trafikksikkerhet og parkering. Alternativ 2: Utvidet kapasitet Kapasitet utvides med tilbygg. Eksisterende bygningsmasse renoveres/tilpasses ihht Opprustingsplan for barnehager.. Forbedret adkomst, trafikksikkerhet og parkering gjennomføres ved prosess for å etablere ny adkomst/utvidet tomt. Alternativet gir rasjonaliseringsgevinst gjennom større enhet, og man videreutvikler en godt etablert barnehage sentralt beliggende i forhold til boligområder. Alternativet står og faller ved løsning for utvidet tomt, ny adkomst og parkering, noe som iflg fagetat frarådes, men ikke kan utelukkes ved en omregulering. Alternativ 3: Avvikles kapasitet flyttes Barnehagen avvikles kapasitet flyttes. Kapasitet fordeles mellom Egge og sentrum. Alternativet kan bidra til rasjonaliseringsgevinst. Ved flytting av kapasitet, kan avstand til store boligområder øke, med negativ miljøeffekt og mindre attraktiv løsning for foreldre. Dette er imidlertid veldig avhengig av til hvor kapasitet flyttes. Bygning vurderes som lettomsettelig som bolig, med fin utsikt i etablert sentrumsnært boligstrøk. Dette vil gi inntekt og delfinansiering til ny løsning. Løsningen vil kreve omregulering. 6.7 Fagerheim barnehage I følge Opprustingsplan har Fagerheim barnehage gryende behov for renovering og enkel tilpasning/ ombygging av garderobeløsning. Fagerheim barnehage ble i Opprustingsplan vurdert som høyst aktuell å satse videre på, noe som også i denne utredningen er et alternativ. Fagerheim barnehage vurderes til å være for langt unna sentrum til å kunne inngå i en større enhet der. I praksis kan det være utfordrende å ha kun to avdelinger. Bl.a er man mindre fleksibel personalmessig og dermed mer sårbar ved sykdom, noe som gir stort behov for vikarer. I utredningen er det vurdert et Figur 10: Fagerheim barnehage Side 20