Samlokalisering i Bergen:

Transkript

1 Dette bildet kan ikke vises for øyeblikket. Dette bildet kan ikke vises for øyeblikket. Samlokalisering i Bergen: - en presentasjon av mulige argument FOR og MOT samlokalisering samt argument FOR og MOT utvikling av de to studiestedene Sandviken og Breistein v/kristian Helland og Nils Håkon Urangsæter 21. oktober 2013 Justert v/rektor

2 Innledning Vi viser til tidligere vedtak i styret: sak 34/13: Administrasjonen bes legge fram en utredning som på generelt grunnlag tar opp hovedformål, fordeler og ulemper ved samlokalisering i Bergen kontra videreutvikling av eksisterende studiesteder, inkludert kostnads- og finansieringsoverslag for begge alternativer. Dette legges fram for styret til drøfting høsten 2013 og for GF våren Mandat for utredningen legges fram for godkjenning på førstkommende styremøte. I tillegg Sak 58/13 Vedtak: Styret ber om en utredning som viser: 1. Viktige argumenter for og mot samlokalisering av de to studiestedene i Bergen, inklusiv kostnads- og finansieringsoverslag for eventuell samlokalisering. 2. Viktige argumenter for og mot utvikling av studiestedene på Breistein og i Sandviken, inklusiv kostnads- og finansieringsoverslag ved separat utvikling Synspunkt fra diskusjonene om samlokalisering I de samtalene som har vært ført om samlokalisering i løpet av de to-tre siste årene, har det vært mange synspunkt og vurderinger. Vi vil her presentere de viktigste argumentene: 1. Viktig å finne en sentral beliggenhet : a. mht studentmiljøet vil sentrumsnærhet være ønskelig og viktig for framtidig rekruttering b. viktig at NLAs studenter er en del av studentbyen Bergen c. viktig med nærheten til andre store institusjoner som UiB og HiB d. sentrum vil være attraktivt for studenter som kommer fra andre deler av landet 2. Forsøk på å finne sentrumsnære lokaliteter Det har vært gjort en rekke framstøt for å finne sentrumsnære lokaliteter til NLA Høgskolen. Vi viser til det arbeidet som et tidligere utvalg for samlokalisering utførte. I deres arbeid, og i etterkant ble følgende prosjekt vurdert og skrinlagt: - HiBs lokaliteter på Landås - Tomt mellom Puddefjordsbroen og Solheimsviken (BoB) - Merinobygget i Breiviken, Ytre Sandviken (brukt av NHH) - Møllendalsvn. 6-8 ( legges nå ut for salg) - Nygårdsgaten 112 og 114 ( som HiB i dag bruker) - C-tomta ved Åsane Senter ( ble ikke avklart) - samarbeid med Thon Eiendom på Åsane Senter ( avvist av styret) 3. Området på Breistein er en tomt med store muligheter i framtida a. men studentene forlater området straks undervisningen er slutt. Det har så langt ikke vært mulig å skape et studentmiljø etter undervisningsslutt. b. kollektivtilbudet er p.t. en utfordring: om noen år vil Bybanen ha endestopp i Vågsbotn, dvs noen få km frå Breistein. Studenter har nok opplevd så langt at Breistein ligger usentralt til i

3 Bergen. c. «veien til Breistein blir nå forkortet i løpet av kort tid pga Eikåstunellen /nytt planfritt kryss på Nyborg. d. Breisteins muligheter for aktivitet bærer i seg et stort potensiale for uteaktiviteter! Eks. 600 barn som deltar på barnehagenes dag på Breistein. e. Utfra rene økonomiske betraktninger er det heller ikke tvil om at tomten på Breistein stiger i verdi, så og si fra dag til dag. Det arbeides nå med en områdeplan for hele Haukåsområdet som vil sette fart i byutviklingen i Åsane-Nord området. I framtida blir Åsane, inkludert Breistein en mellomstor norsk by! 4. Nybygg kontra det å gå inn i gamle, driftsmessige tunge lokaler? Noen av de prosjektene som er avvist, representerer gamle bygg som ville kreve betydelige investeringer for å bli gode/hensiktmessige til høgskolens drift. Bare i to tilfelle var det aktuelt å bygge noe nytt ( på C-tomta ved Åsane senter/sammen med Thon Eigedom på Åsane Senter) 5. Eie eller leie bygningene Generalforsamlingen har gitt signal om at det er ønskelig å eie egen bygningsmasse. Dette bl.a. fordi en ved nyetablering vil selje ut eksisterende bygninger og den kapitalen bør settes inn i ny bygningsmasse. 6. To studiesteder i Bergen medfører ekstra arbeid og utfordringer a. for alle som har et lederansvar utover sitt eget studiested vil det å ha to studiesteder i Bergen by på ekstra arbeid. Dette momentet vil i vekslende grad være aktuelt for den enkelte leder, men for noen av oss er dette en utfordring og en ulempe i det daglige arbeid! b. Det ville være nyttig å få ansatte samlet på ett studiested slik at de ulike miljøene kan bli betre kjendt og fortrolige med hverandre. c. Det vil være mulig med noe effektivisering av driften innen bibliotek, kantine og andre fellesarealer. d. Et større og samlet studentmiljø vil også kunne gi fleire «gevinster». Man ville f. eks. få et større miljø for de kristne studentene ved høgskolen. 7. Utvikling av to studiesteder i framtida? Dersom man vil holde fast på de to studiestedene vi har i dag, Sandviken og Breistein, må flere konsekvenser vurderes nærmere: a. slitasjen for ansatte/ledere som skal dekke to studiesteder i Bergen pluss ett studiested i Oslo og ett i Kristiansand.( sml punkt 5) b. Det finnes fremdeles gode utbyggingsmuligheter på Breistein c. Det er få muligheter til utvidelse av bygget i Sandviken. Det er p.t. knapphet på arbeidsplasser for ansatte. Man må derfor dele/låne kontorer, noe som ikke er optimalt i en travel hverdag! HVIS styret konkluderer med at man i rimelig framtid blir værende på to studiesteder i Bergen, må det gjøres ytterligere tiltak i Sandviken for å få på plass flere arbeidsplasser. 8. Hovedbegrunnelse for samlokalisering a. Det er ingen tvil om at en høgskole som er samlet på ett sted, kan utnytte personalet maksimalt og skape det gode miljøet.

4 b. Det er heller ingen tvil om at et samlet studentmiljø vil være positivt, ikke minst for de av studentene som i dag studerer på Breistein. MEN: studentene vil helst samles så sentralt i Bergen som mulig! ( sml. punkt 1) 9. Har utvidelse med studiesteder i Oslo og KrS innvirkning på spørsmål om samlokalisering i Bergen? a) Spørsmålet om samlokalisering ble reist i forbindelse med fusjonen mellom de to NLA høgskolene i Bergen. Med nye studiesteder i Oslo og KrS er det oppstått en ny situasjon; vi kan aldri få en samlet NLA Høgskole. Spørsmålet er da blitt om vi skal ha tre eller fire studiesteder b) Effektivitetsgevinsten ved samlokalisering i Bergen i form av felles studieadministrasjon m.v. blir svekket. c) Organisatorisk blir det også mindre å hente ut fordi vi må ta høyde for flere studiesteder med ulike faglige tyngdepunkt. d) Det vokser fram en økt forståelse for verdien i det kulturmangfoldet som våre fire studiesteder representerer. Trygghet i «egen kultur» danner det beste utgangspunkt for reelt faglig samareid 10. Kostnadsoverslag: Det vises til vedlegg som synliggjør kostnadene ved ulike alternativ. a. sentral beliggenhet vil bli økonomisk krevende b. så lenge sentrale myndigheter ikke betaler husleie til private høgskoler på linje med offentlige høgskoler/universitet er det ikke økonomisk bæreevne for samlokalisering utenom Breistein. Dette kan endres med den nye regjeringen, men p.t. vet vi ikke noe mer om denne saken. 11. Oppsummering A. Innledning Det ligger i sakens natur at det er vanskelig å presentere endelige og absolutte konklusjoner i en sak som dette. Det vil på mange punkt være plass for skjønn. Vi vil i det følgende likevel prøve å vekte den argumentasjonen som er nevnt tidligere i dette notatet: B. Samlokalisering sentralt i Bergen Samlokalisering i Bergen sentrum vil trolig være et gode både for ansatte og studenter. Sett i et økonomisk perspektiv vil dette likevel være urealistisk i de nærmeste årene. C. Videre utbygging av to studiesteder i Bergen, Sandviken og Breistein Det vil trolig bli nødvendig å fortsette videre utbygging både i Sandviken (begrenset!) og på Breistein med tanke på det nærmeste tiåret. D. Samlokalisering på Breistein Som alt nevnt utarbeides det spennende planer for utvikling av Haukåsområdet. Det foreligger pt et program for videre planarbeid som bl.a. gjelder mulig utvidelse av Bergen Fengsel. Dette programmet er oversendt byrådsavdelingen og er p.t. ikke behandlet av Byrådet. Åsane inkludert den nordre delen vil i årene framover gå gjennom en rivende utvikling og vil på

5 noe sikt bli en mellomstor norsk by. I disse planene ligger også en utbygging av infrastrukturen. Bompengesøknad for prosjektet «Nordhordlandspakken» som inkluderer Nyborgtunell fra Nyborg i Åsane til Nordhordlands brua, er under utarbeiding i disse dager. Planer for Bybane til Åsane med endestopp i Vågsbotn er under utvikling. Dette vil riktignok ta noen år, men vi kan med stor grad av sikkerhet si at det blir en Bybane til Vågsbotn. Hele denne utviklingen i Åsane vil resultere i et moderne kollektivtilbud av en helt annen kaliber enn det vi opplever på Breistein i dag. Ettersom NLA eier tomta og bygningene på Breistein ligger forholdene godt til rette for en bygningsmessig fornyelse av nokså store dimensjoner. Rent økonomisk vil dette trolig være den eneste realistiske muligheten for samlokalisering av NLAs to studiesteder i Bergen, i vår generasjon! ( sml.punkt 8: kostnadsoverslag) 12. Oppsummerende konklusjon Vi vil med bakgrunn i denne argumentasjonen tilrå at styret tenker etter to linjer: a. et kortere perspektiv hvor man foretar nødvendig justering av bygningsmassen både i Sandviken og på Breistein. b. et lengre perspektiv- etter hvor man legger en langsiktig plan for utvikling av NLA Høgskolen i Bergen.