Helse- og omsorgssjef i Namsos. Ny lov om krisesenter (krisesenterloven) - tilpasning til lovens krav

Transkript

1 Namsos kommune Helse- og omsorgssjef i Namsos Saksmappe: 2010/ Saksbehandler: Anne Margrethe Gansmo Saksframlegg Ny lov om krisesenter (krisesenterloven) - tilpasning til lovens krav Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Service Rådmannens innstilling 1. Service beslutter at det inngås avtale mellom Namsos kommune og Krisesenteret i Nord- Trøndelag. 2. Service avventer videre utredning fra KS Nord-Trøndelag med sikte på å komme fram til et permanent tilbud i forhold til lovkravene. 3. Under forutsetning om økte ressurser vil nødvendige behov for tiltak bli prioritert i tråd med rådmannens saksframstilling for å oppfylle lovendringene.

2 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat X Oppsummering vedr krisesenterloven U Krisesentrene - Søknad om tilleggsbevilgning og engangsbevilgning jf.rundskriv Q- 1/ Tilpasning til lovens krav i 2010 I Vedtak om statstilskudd til krisesentertilbud i 2010 S Ny lov om krisesenter (krisesenterloven) - tilpasning til lovens krav Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Saksopplysninger Stortinget vedtok i juni 2009 Lov om kommunale krisesentertilbud (Krisesenterlova). Loven trådte i kraft 01. januar Fylkesmannen skal ift. ny lov føre tilsyn med at kommunen utfører de oppgavene som kommunen er pålagt ( 9). Ellers gjelder reglene om statlig tilsyn med kommunene etter kommunelovens kapittel 10A. Den nye loven vil kreve en rekke tilpasninger som er kostnadskrevende, og 2010 er et overgangsår når det gjelder finansiering av tilbudet. Fra 2011 er det varslet om at statstilskuddet til krisesentertilbudet vil bli innlemmet i rammetilsuddet til kommunene. Det nye lovforslaget innebærer flere endringer fra dagens situasjon, og videre kommenteres noen av disse. Fra 2010 er kommunene pålagt å ha et tilbud til kvinner, menn og barn som er utsatt for vold eller trusler om vold i nære relasjoner. Nytt er at også menn skal ha et tilbud på lik linje med kvinner og barn. Botilbudet skal være fysisk adskilt mellom kvinner og menn. Omfanget av behovet for menn er usikkert, men det kan forventes økt etterspørsel når tilbudet lanseres som en rettighet. Formålet med loven er å sikre et godt, individuelt tilbud til kvinner, menn og barn som er utsatt for trusler, psykisk og / eller fysisk vold i nære relasjoner. Dette innebærer økte krav til bl.a. kompetanse for å sikre kvalitet i innholdet av tilbudet, samt fysisk sikring av lokalene. Krisesentertilbudet skal være et gratis lavterskeltilbud, og det bør ikke være for stor avstand til nærmiljøet.

3 Namsos kommune benytter seg i dag av tilbud fra Nord-Trøndelag krisesenter. Senteret er lokalisert i Verdal, og er et tilbud til alle kommuner i Nord-Trøndelag. Krisesenteret ble etablert i 1981, og driver et helårs døgnåpent lavterskeltilbud til voldsutsatte kvinner og deres barn. Senteret er tilknyttet Krisesentersekreteriatet. Nåværende dagtilbud ved krisesenteret i Verdal er for kvinner som har hatt heldøgnsopphold ved krisesenteret, eller de som kun har behov for et tilbud på dagtid. Krisesenteret har mulighet til 8 sengeplasser, 2 reisesenger og 4 barnesenger fordelt på 4 soverom. Krisesenteret har hatt lav bemanning, og lav formell kompetanse. I denne forbindelse er senteret innvilget en statlig engangsbevilgning i overgangsåret 2010 for tilpasning av den nye krisesenterloven. Midlene brukes spesielt opp mot faste ansettelser av personell, nødvendig kompetanseheving, samt nødvendige fysiske tilpasninger. Krisesenteret i Nord-Trøndelag har pr i dag ikke oversikt over antall brukere fra Namsos eller nærliggende kommuner. De opplyser imidlertid at de opplever stor pågang fra Namsos. Krisesenteret ønsker fortsatt å drive krisesentervirksomhet, og gi voldsutsatte kvinner og barn et godt lovmessig tilbud på vegne av kommunene. Iht. den nye krisesenterloven har krisesenteret utarbeidet et tilbud til kommunene. Innholdet i krisesenterets tilbud I arbeidet med voldsutsatte kvinner og barn som oppholder seg på krisesenteret baseres det på likeverd, respekt og hjelp til selvhjelp. Det er fokus på å opptre støttende, og kvinnens egne ønsker og ressurser, hjelpe og veilede brukeren videre i prosessen. Krisesenteret har et lavterskeltilbud, som innebærer at det ikke er behov for henvisning for å komme til senteret. Det er et døgnåpent tilbud, også for telefonhenvendelser. Brukerne trenger ikke å gjøre avtaler på forhånd, og ingen blir avvist. Når en bruker kommer til senteret er hovedfokuset å bidra med trygghet, omsorg og tilstedeværelse. I den tidlige fasen er det også fokus på å gi praktisk omsorg, som eksempelvis innkjøp, hjelp til å ta seg av barn som er med. Etter hvert fokuseres det på å mer systematisk avdekke brukerens behov, samt å forsøke å komme fram til mulige strategier videre, i samarbeid med brukeren. Det gis informasjon, råd og veiledning om muligheter for videre bistand. Senteret tilbyr å evt. opprette kontakt med andre instanser i samarbeid med bruker. Det understrekes at hver enkelt bruker får en individuell oppfølging. Krisesenteret kan ved behov bistå med å koordinere tiltak rundt barna. Dette kan eksempelvis være i forhold til barnehage, skole, lekser, skoleskyss, helsestasjon, lege, og evt. barnevern. Ved evt. lengre opphold kan krisesenteret benytte barnehageplass / skoleplass i nærområdet. Ved lengre opphold utarbeides det mer detaljerte planer for oppfølging av det enkelte barn.

4 Det foregår ulike aktiviteter både på og utenfor huset når det er mulig. Aktivitetene tilpasses barnas ønsker og sikkerhet, og tilrettelegges i samarbeid med mor. Når det gjelder mor tas det også utgangspunkt i interesser og ressurser hos vedkommende i forhold til aktiviteter. Økonomi For at vertskommunen skal levere i forhold til krav nødvendiggjør det en forpliktende avtale mellom vertskommunen og deltagerkommunene. Dagens krisesenter har i sitt tilbud til kommunene gjort et anslag av hva den enkelte kommune må betale. I 2010 har det kommunale tilskuddet vært kr. 4 pr innbygger. Forslaget til budsjett ved krisesenteret for 2011 viser et tilskuddsbehov på kr. 35,90 pr innbygger. I dette er faste ansettelser, kompetanseheving og fysiske tilpasninger inkludert. I følge kommuneproposisjonen for 2011 vil kommunene få 213 mill. i rammetilskudd relatert til drift av krisesenter. Kommunene i Nord-Trøndelag sin andel av dette er beregnet til i underkant av 7 millioner kr., hvilket i gjennomsnitt utgjør kr. 53 pr innbygger i fylket. Midler til helhetlig drift av krisesenter blir en del av kommunens rammetilskudd fra Samtidig vil krav om økt kompetanse, i tillegg til lovbestemt rettighet til menn, føre til at det blir mer kostnadskrevende for kommunene. Det kommunale tilskuddet vil være kr. 35,89 pr innbygger i 2011, som tilsvarer kr for Namsos kommune. Pr i dag er dagens tilskudd fra Namsos kr Styret i KS har i forbindelse med den nye krisesenterloven oppnevnt et utvalg for å bistå kommunene i Nord-Trøndelag med råd i forhold til oppfølging / tiltak. Utvalget har anbefalt følgende: Utvalget tilrår at det inngås avtale mellom kommunene i Nord-Trøndelag og Krisesenteret i Nord-Trøndelag for 2011 og 2012 i henhold til tilbud fra Krisesenteret. Dagens krisesenter har så store mangler både bygningsmessig og beliggenhetsmessig at det ikke anbefales som en varig lokalisering. Utvalget tilrår at KS tar ansvar for videre dialog med Trondheim kommune og øvrige kommuner i Sør-Trøndelag med sikte på å få utredet et mulig felles krisesenter fra Dersom dette ikke lykkes bør kommunene i Nord-Trøndelag utfordres i forhold til om noen vil ta på seg vertskapsrolle for et nytt krisesenter i fylket. Når det gjelder krisesentertilbud for menn må det arbeides mer med dette opp mot Trondheim kommune. Gruppa foreslår at en benytter 2011 til å kartlegge behovet ut fra telefonhenvendelser som kommer til Krisesenteret. For øvrig henvises det til det ordinære kommunale hjelpeapparatet ved siden av det telefonvaktsystem en har. For å ha et lovlig krisesentertilbud i 2011 må hver enkelt kommune inngå en forpliktende avtale med Krisesenteret i Nord-Trøndelag (Verdal). KS i Nord-Trøndelag bør anbefale en modell for dette, og Verdal kommune anmodes om å koordinere arbeidet.

5 Etter fullmakt fra styret behandlet arbeidsutvalget dette som sak 10/15, og fattet følgende vedtak: 1. Forslag til avtale for de neste to årene med dagens krisesenter sendes ut til kommunene for godkjenning. 2. I det videre arbeidet med saken utredes a) felles krisesenter med ST (Trondheim)?, og b) eget krisesenter for Nord-Trøndelag som 1) en videreføring av dagens senter eller 2) eget nytt senter. 3. Det legges fram egen sak for styret i oktober med mandat for videre utredning med sikte på nytt krisesentertilbud fra KS har satt en tilbakemeldingsfrist til senest om kommunene ønsker å benytte tilbudet fra Nord-Trøndelag krisesenter. Vurdering Utover KS sin anbefaling om at det inngås avtale med Krisesenteret i Nord-Trøndelag, ser en behovet for tiltak i Namsos kommune for å tilpasse lovens krav. Viser til vedlagt Lov om kommunale krisesentertilbud (krisesenterlova). Under forutsetning av økte ressurser ser en behov for følgende tiltak med tanke på mangler og avvik i forhold til endringer i lovverket: Etablering av dagtilbud. Dagtilbudet må sikres nødvendig kompetanse på området. Det etableres et gruppetilbud, eller hjelp til å igangsette selvhjelpsgrupper, i forhold til voldsutsatte. Tiltak til barn og unge. Barn og unge som har vært vitne til, eller utsatt for vold i nære relasjoner, må ha både individuell oppfølging og mange vil også ha behov for et gruppetilbud. Et slikt tilbud har kommunen ikke pr i dag. Dette bør utvikles og igangsettes. Etablere en økt kontakt med Krisesenteret i Nord-Trøndelag. Det bør utarbeides samarbeidsavtaler og rutiner med senteret for å sikre et individuelt tilpasset tilbud. En ser at behov for kompetanse lokalt vil være nødvendig med tanke på individuell tilrettelegging. For å sikre nødvendig informasjon om tilbudet til kommunens innbyggere bør det utarbeides en brosjyre til alle husstander. En visjon i Namsos kommune skal være at alle brukere av et krisesentertilbud skal ha en individuell plan. I forbindelse med et krisesenteropphold ser en viktigheten av at det kommunale hjelpeapparatet er raskt ute med informasjon om kommunale tjenester. Dette bl.a. med tanke på å forebygge at personen evt. velger å fortsette å stå i et forhold med psykisk og/ eller fysisk.

6 Krisesenteret og kommunen bør ha skriftlige rutiner på samordning av tiltak under og etter oppholdet. Pr i dag finnes det ikke et heldøgns krisesentertilbud til menn. En avventer i denne sammenheng videre utredning fra KS for å få etablert et tilbud. Miljømessig vurdering Ikke aktuelt.