SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg oppvekst og kultur Formannskapet Kommunestyre

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg oppvekst og kultur Formannskapet Kommunestyre Arkivsaksnr: 2011/3977 Klassering: A10 Saksbehandler: Elisabeth Jonassen STRUKTURPLAN FOR BARNEHAGER I STEINKJER KOMMUNE Trykte vedlegg: - Strukturplan for barnehager i Steinkjer Kommune rapport, april Strukturplan for barnehager i Steinkjer Kommune høringsbrev av høringsuttalelser Rådmannens forslag til vedtak: 1) Beitstad krets Det er behov for en økning av barnehageplasser i Beitstad krets for inntil to avdelinger. Fordeling av kapasitetsøkning skal fortrinnsvis skje i eksisterende barnehager. Konkret fordeling av antall plasser behandles i egen sak. 2) Binde krets Det er ikke behov for å øke kapasiteten i kretsen. 3) Byafossen krets Det innledes forhandlinger med sikte på at Fagerheim barnehage og Byafossen barnehage skal sammenslås og samlokaliseres i ny kommunal barnehage i nærheten av Byafossen skole. Forhandlingene starter så raskt som mulig. 4) Egge krets Det bygges en ny 6 avdelings barnehage i kretsen med muligheter for ytterligere utvidelse ved behov. Søndre Egge barnehage, Nordre Kvam barnehage og Vårtun barnehage sammenslås og samlokaliseres i den nye barnehagen. Ny barnehage lokaliseres ved Egge videregående. Barnehagen ferdigstilles august ) Kvam krets Det er ikke behov for å øke kapasiteten i kretsen.

2 6) Lø krets Kapasitetsøkning tilsvarende en ½ avdeling legges til Sørlia barnehage gjennom utbygging. 7) Moen krets Det er ikke behov for å øke kapasiteten i kretsen. 8) Mære krets Kapasitetsøkning tilsvarende 1 avdeling legges til Tufbakken barnehage gjennom utbygging. 9) Røysing krets Det er ikke behov for å øke kapasiteten i kretsen. 10) Skarpnes krets Det midlertidige tilbudet med 12 småbarnsplasser i Granstubben forlenges midlertidig fram til ) Steinkjer krets Barnas Hus barnehage legges ned, og sammenslås og samlokaliseres med Sannan barnehage som utvides med 4 avdelinger. Studentbarnehagen forblir i sine nåværende lokaler. Barnehagen ferdigstilles i løpet av ) Vålen krets Det er ikke behov for å øke kapasiteten i kretsen. 13) Økonomiske konsekvenser av strukturendringer innarbeides i budsjett for 2013 og i økonomiplan for 2013 til Torunn Austheim rådmann

3 Saksopplysninger: Høsten 2011 ble det med utgangspunkt i Kommunedelplan barnehager utarbeidet en opprustingsplan for kommunale barnehager. Da saken om opprustingsplanen ble behandlet i desember 2011 gjorde kommunestyret følgende vedtak: 1. "Før en samlet opprustningsplan for de kommunale barnehagene i Steinkjer behandles skal det gjøres grundige vurderinger av behov for nødvendige strukturendringer for å skape en kvalitativ god og fremtidsrettet barnehagestruktur til beste for Steinkjersamfunnet og samtidig ha fokus på å skape driftsmessige effektive enheter. Slik sak skal fremlegges til politisk behandling i løpet av våren Det avsettes 1 mill. kroner i budsjettet for 2012 til planlegging og prosjektering av ny(e) barnehage(r) 3. Det er viktig at de varslede utredningene om barnehage og skolestruktur sees i sammenheng. Det må i den forbindelse utredes lokale oppvekstsenter under felles ledelse, eller andre tiltak for å sikre en god overgang mellom barnehage og skole" På denne bakgrunn ble det utarbeidet en ny rapport. Opprustingsplanen for barnehager er et sentralt utgangspunkt for den nye rapporten, men tilnærmingen i den nye rapporten er med utgangspunkt i barnehagebehovet i kommunen og med et vesentlig bredere spekter av alternativ enn i opprustingsplanen. Steinkjer kommune har et delmål om mer rasjonell drift. Tallmateriale indikerer et potensial i størrelsesorden % avhengig av ambisjonsnivået. Noen grep i forhold til rasjonalisering er tatt i 2011/2012. Oppvekstsenter er vurdert som aktuelt i skolekretsen Byafossen/Fagerheim. Kartlegging viser en befolkningsøkning sentrumsnært, men en reduksjon øvrige steder. Dette påvirkes noe av planlagt boligutbygging o.a. Dette gir grunnlag for økt utbygging av barnehageplasser i framtida, og spesielt i sentrum og Egge der kommunen har hovedtyngden av sine barnehager. I rapporten anbefales følgende løsninger knyttet opp mot begrepene nærhet og rasjonalisering. Konklusjon Nærhet : Sentrum: Barnas Hus avvikles, Sannan renoveres, Sørlia renoveres, ny seksavdelings barnehage bygges på Sannan, Åpen barnehage samordnes. Kapasitetsøkning tilsvarende opp mot 40 %. Egge: Nordre Kvam avvikles, Søndre Egge avvikles, Vårtun renoveres/tilpasses, ny seksavdelings barnehage bygges på Egge vgs. Kapasitetsøkning opp mot 30 %. Sparbu/Mære: Tufbakken renoveres/tilpasses. Noe kapasitetsøkning. Byafossen/Fagerheim: Fagerheim avvikles, oppvekstsenter etableres på Byafossen. Noe kapasitetsøkning. Investeringsbehov nybygg: 59,4 mill. kr Renovering/tilpasning eksisterende bygg: 9,3 mill. kr Årskostnad: 42,6 mill. kr Konklusjon Rasjonalisering": Sentrum: Barnas Hus avvikles, Sannan avvikles, Sørlia renoveres/tilpasses, ny åtteavdelings barnehage bygges på Sannan, Åpen barnehage samordnes. Kapasitetsøkning %. Egge: Nordre Kvam avvikles, Søndre Egge avvikles, Vårtun avvikles, ny seksavdelings barnehage bygges på Egge vgs. Kapasitetsøkning 5-10 %. Sparbu/Mære: Tufbakken renoveres/tilpasses. Noe kapasitetsøkning.

4 Byafossen/Fagerheim: Fagerheim avvikles, oppvekstsenter etableres på Byafossen. Noe kapasitetsøkning. Investeringsbehov nybygg: 62,5 mill. kr Renovering/tilpasning eksisterende bygg: 3,2 mill. kr Årskostnad: 35,8 mill. kr De private barnehagene står bak 75 % av barnehagedriften i kommunen, og er en vesentlig bidragsyter til kommunens tjenesteproduksjon. Behandling og konklusjon av strukturplan for barnehager vil få konsekvenser for de private barnehagene. Tilskudd til drift av de private barnehagene beregnes ut fra kommunens totale driftskostnad for egne kommunale barnehager. En reduksjon i driftskostnadene i de kommunale barnehagene vil følgelig også gi økonomisk effekt i form av "sparte" tilskuddskroner. Dette påvirker rammebetingelsene for de private barnehagene. I praksis vil man for hver spart krone i drift også spare kr 2,40 i redusert tilskuddskostnad. Dette kan medføre at mindre private barnehager lokalisert i utkantene av kommunen kan få så trange kår at nedleggelse er eneste alternativ. I Steinkjer kommune har det vært en politisk vilje til levedyktige bygdesentra, og barnehagedrift er viktig del av dette. Mindre tilskudd til de private barnehagene kan framtvinge en tilsvarende prosess som de kommunale barnehagene er en del av i strukturplanen, slik at det på sikt kan bli færre barnehager, flere sammenslåinger av mindre enheter og en medfølgende diskusjon om lokalisering. For å innhente ny informasjon og tanker om fremtidige planer i de private barnehagene, ble det i tilknytning til arbeidet med strukturplane, sendt ut spørreskjema som spurte om barnehagene tenkte å fortsette med samme drift som i dag, eventuell økning/redusering av antall plasser osv. I tillegg var det satt av et kommentarfelt som bad om kommentarer/innspill til pågående strukturprosess. Dette for å sikre at de private barnehagene skulle bli hørt tidlig i prosessen. I tillegg er det blitt informert på styrermøter og avholdt møter med enkelte av de involverte partene. Rapporten er sendt på høring til private og kommunale barnehager, skoler, det kommunale foreldreutvalget, aktuelle arbeidstakerorganisasjoner, og til private huseiere der det drives kommunale barnehager. Det kom inn totalt 36 høringssvar. I oppsummeringen av høringsuttalelsene er uttalelser som er generelle samlet i ett punkt og ellers fordelt under hver krets. Under hver krets er det deretter gjort en vurdering. GENERELLE Styrere i kommunale barnehager: Målet om full barnehagedekning har bl.a. ført til krav om merinntak og bedre utnyttelse av kapasiteten i eksisterende barnehager. Ny tilskuddsordning for barnehagene har ført til at det bygges store barnehager, gjerne basebarnehager. Redd for at det settes ensidig fokus på økonomi og at det blir mangelfull kvalitet i barnehagene. Går sterkt imot basebarnehager, bl.a. for å sikre trygge rammer for de minste barna. Kvalitet for de minste barna de første årene er helt avgjørende for en god skolestart og muligheter for å unngå vansker senere i livet. Barns danning, læring og utvikling avhenger av at de har nære og tette relasjoner i mindre grupper og kompetent, stabilt personale. Dette må vektlegges med tanke på utforming av nye barnehager. Personalressursen kan ikke økonomiseres, det bør legges vekt på relasjonsbasert god omsorg. Frykter dette rammes når det er så stort fokus på kostnadseffektive bygg, arealutnyttelse, fleksibilitet og utnytting av personalressurser. Mellomstore avdelingsbarnehager er den kvalitative beste løsningen. Anbefaler at det bygges 4-6 avdelinger. 24 private barnehageeiere i Steinkjer kommune: Det er viktig å sørge for at det er gode barnehagebygg i alle barnehager. Forståelse for behovet for å legge en god plan for framtidig utvikling av barnehagetilbudet i kommune. Viktig å utrede konsekvensene godt nok før disse veivalgene gjøres. Foreldrene er fornøyd med barnehagetilbudet. Private barnehager scorer i gjennomsnitt litt bedre enn de kommunale barnehagene.

5 Historisk sett har det alltid vært billigere å drive private barnehager, på tross av at kommunale enheter har vært vesentlig større. Kommunen har gode verktøy og god mulighet til nær oppfølging av situasjonen i de private barnehagene, dersom man har gode rutiner for oppfølging og bruk av disse verktøyene. Stiller oss derfor spørsmål om hvorfor etablering av nye barnehageplasser nødvendigvis må være i kommunale regi. Flere barnehageeiere føler seg ikke involvert tilstrekkelig i prosessen. Høringsnotatet er ikke i stor nok grad helhetlig. Mange private barnehager i de ulike distriktene, har med stor sannsynlighet mulighet til å øke kapasitet til lav pris og høy kvalitet. Dette burde kommet mye tydeligere fram. Bekymret for at effektivisering tilsvarende kr 2,40 for hver krone en sparer i kommunale barnehager skal bli toneangivende politikk. Hastevedtak i formannskapet i januar førte til dramatisk effekt for private barnehager. Spesielt vil det merkes for de minste enhetene allerede fra neste år. Større mer effektive kommunale enheter vil helt klart føre til at det blir tøffere å drive små og mellomstore private enheter. Mange private barnehager ligger i bygdesentrene. Mange har gjort utbedringer og utvidelser og har ingen økonomisk frihet til å samlokalisere seg med andre barnehagelokaler. Ikke mulige å øke antall barn pga. begrenset tilgang på barn. Være oppmerksom på at sparing som motiv for utbygging av stor enheter i sentrum kan gi konsekvenser i form av nedlegging av barnehageplasser. Blir barnehagen for stor, kan kvaliteten gå ned. Blir barnehagen større enn 4-5 avdelinger, byr også dette på ledelsesutfordringer i negativ retning. Fordelen med desentralisert barnehagestruktur er mange; nærhet til der folk bor, varierte og mangfoldige tilbud der foreldre kan velge det som passer dem, foreldre får større mulighet til påvirkning av barnehagens innhold, viktig arena for å bli kjent i og føle tilhørighet til nærmiljøet. Må være forberedt på lavere bemanning, lavere kvalitet og nedleggelse av barnehagetilbud dersom tilskuddet går ned. Utdanningsforbundet, Steinkjer: Gjort godt arbeid med strukturplanen. En rapport som gir godt grunnlag for de avgjørelser som skal tas framover. Ønsker en framtidsrettet barnehagestruktur som gir et kvalitetsmessig godt barnehagetilbud for barna og gode arbeidsforhold for de ansatte: Trenger nye funksjonelle barnehagebygg som understøtter det pedagogiske arbeidet. Lærerne i barnehagene må tas med på råd. Det må fortsatt tenkes avdelingsløsninger heller enn åpne løsninger. Trenger gode uteområder knyttet til den enkelte barnehage. Trenger større enheter enn i dag, men mener at 4-6 avdelinger er å foretrekke framfor 8 avdelinger. Er den størrelsen som sikrer faglig utvikling og ivaretar trygge rammer for barna. Trenger kontorarbeidsplasser for lærerne i barnehagene. Lokalisering må ta hensyn til nærhet til natur og friområder. Felles ledelse for skole og barnehage er uaktuelt i Steinkjer pga. størrelse på et eventuelt oppvekstsenter. Dersom en likevel velger å organisere en oppvekstmodell, vil styrer og rektor utgjøre et lederteam. Gir ikke økonomisk gevinst, men er positiv i forhold til helhetstenkning og bedre ressursutnyttelse. Steinkjer kommune har allerede planer og rutiner som ivaretar god overgang fra barnehage til skole. Positivt at Åpen barnehage får tilhørighet som del av en barnehage. Kan organiseres som egen avdeling i en større enhet. Aktuelt også for barnevern og helsesøstertjenesten å bruke disse arealene. Utdanningsforbundet heller mer mot løsning Nærhet enn rasjonalisering. Skolelederforbundet, Steinkjer: Ser positivt på at også struktur på barnehagesiden er oppe til vurdering. Mener generelt at store enheter er sunt, da fagmiljøet blir større. Må imidlertid ivareta de yngste barnas behov gjennom godt adskilte enheter inne og ute. Anbefaler ingen åpne løsninger. Andre fordeler med store enheter er at man trenger færre ansatte, leder og ansatte. Er kostnadsbesparende. Kan samordne ulike barns behov, for eksempel spesialpedagogiske grupper. Penger spart innen vår avdeling må gå til ordinær, lovpålagt skoledrift. Ikke begeistret for oppvekstsenter, da med tanke på at det går en grense for hvor mange en leder kan og bør lede. Oppvekstsenter på Byafossen er positivt, men skole og barnehage bør ha egne ledere. Mulighet for tett samarbeid, hvor lederteam kan etableres. Kan være mye positivt med en slik løsning; samarbeid og økonomibesparelser på bl.a. kompetanseutvikling, kunnskapsdeling, felles vikarer, renhold, merkantil m.m.

6 Behandling av barnehagestruktur vil føre til endringer for de private barnehagene i kommunen. Flere barnehageeiere og styrere melder en tydelig bekymring for fremtiden og mulighetene til å drive mindre enheter i distriktene hvor det også bor barnefamilier. Frem til nå har det vært en politisk vilje til å ha gode barnehager i distriktene, men med større kommunale enheter vil det komme et innsparings og rasjonaliseringskrav også i de private barnehagene. Strukturplanen omtaler og drøfter muligheter for oppvekstsenter i noen av kretsene. Det er foreslått videre utredet ved Byafossen skole. Skolelederforbundet er positiv til en videre utreding, men er tydelige på at skole og barnehage likevel bør ha egne ledere. Utdanningsforbundet mener at skoler og barnehager har gode nok planer for å sikre en god overgang, og anbefaler ikke oppvekstsenter. Høringsuttalelsene gir en klar anbefaling om og fortsatt tenke avdelingsinndelt barnehage, fremfor baseinndeling. I Steinkjer kommune har en stor andel av de minste barna plass i barnehage, og disse trenger god kvalitet på tilbudet. Barns danning, læring og utvikling avhenger av at de har nære og tette relasjoner i mindre grupper og kompetent, stabilt personale. En god og trygg barnehage kan være avgjørende for en god skolestart og muligheter for å unngå vansker senere i livet. Flere nevner også nærhet til natur og friområder som viktige kvaliteter i en ny barnehageutbygging. Dette er godt ivaretatt i alle alternativer i alle roder som er nevnt i strukturplanen. Når det gjelder faktisk størrelse på barnehagen, nevner flere et alternativ på 4-6 avdelinger. Dette støttes også av nyere forskning som er gjort på området, og er omtalt i strukturplanen. BEITSTAD SKOLEKRETS Beitstad barnehage: Det er mangel på barnehageplasser i Beitstad. Barnehagen har tatt inn ekstra barn og har utvidet gruppe, likevel står det barn tilsvarende 24,2 plasser på venteliste. Selv om planen viser en befolkningsøkning i sentrum, er erfaringene ofte at småbarnsforeldre etablerer seg i distriktene hvor det er billigere. Ved en effektivisering av de kommunale barnehagene vil dette medføre vesentlig mindre tilskudd til de private. For at foreldrene skal fortsette å være fornøyde med barnehagetilbudet, må de økonomiske rammene fortsatt være slik at barn og foreldre får et tilbud av høy kvalitet, brukertilpasning, tilstrekkelig bemanning og et godt pedagogisk tilbud. Savner en helhetlig tenkning og grundigere utredning av konsekvensene for private barnehager og barnehagene utenfor sentrumsområdene. 75 % av barnehagene er privat, og de fleste barnehagene i distriktene er private. Jåddåren Gårdsbarnehage: Ønsker å bygge en avdeling til og få en restfinansiering av de resterende 6 plassene som finansieres av eierne og foreldrene pr. i dag. Stort behov for barnehageplasser i Beitstad, og viktig at foreldre har en valgfrihet i forhold til store eller små barnehager. Et for entydig fokus på økonomi og rasjonalisering vil ramme de private barnehagene hardt, og kan medføre at enkelte ikke finner det forsvarlig å drive barnehage. For folk bosatt i Beitstad oppleves det ikke som noen befolkningsreduksjon. Ungdom i barneproduktiv alder kjøper rimelige boliger når de eldre flytter inn til sentrum. Beitstad skolekrets består av Beitstad barnehage og Jåddåren Gårdsbarnehage. I Beitstad krets er det ingen kommunale barnehager, barnehagetilbudet dekkes gjennom private. Begge disse har barn på venteliste, og melder om behov for kapasitetsutvidelse. Begge barnehagene har planer klare for utvidelse av sitt eksisterende tilbud, og søknader er oversendt administrasjonen. Disse søknadene er ikke behandlet på grunn av den pågående strukturdebatten. Prognosene for befolkningsutvikling viser en nedgang i Beitstad krets, men begge høringsuttalelsene sier at de ikke opplever det slik. Eldre flytter ut av boligene og inn til sentrum, mens ungdom i barneproduktiv alder flytter inn.

7 Administrasjonen vurderer at det er behov for en økning av barnehageplasser i Beitstad krets for inntil to avdelinger. En kapasitetsøkning bør legges til eksisterende barnehager. Den konkrete vurderingen av fordeling av antall plasser mellom Beitstad barnehage og Jåddåren Gårdsbarnehage vil bli behandlet i en egen sak. BINDE SKOLEKRETS Marisletta barnehage: Tilskuddssatsene til private barnehager ligger like i underkant av nasjonal sats. Dette indikerer at det brukes det som er forventet/rimelig. Skal det drives billigere enn norm for resten av landet kan det ikke forventes like høy kvalitet på tilbudet. Med Steinkjer sin satsing på tidlig innsats er det heller naturlig å bruke litt over nasjonal sats. Ingen grunn til at den totale rammen til barnehager skal skjæres ned. Det er mulig å effektivisere gjennom å slå sammen flere enheter og bygge nytt. Nye barnehager bør plasseres der det er behov. Er det behov for flere barnehageplasser i sentrum? For å få et helhetlig bilde må de private barnehagene regnes med. Binde skolekrets består av Marisletta barnehage. Barnehagetilbudet i Binde skolekrets dekkes av en privat barnehage. Barnehagen har pr. dags dato ventelister, men i følge prognosene for befolkningsvekst er det nedgang i befolkningsgrunnlaget i kretsen, og det må antas at det ikke er behov for å øke kapasiteten i kretsen. BYAFOSSEN SKOLEKRETS Samarbeidsutvalget Fagerheim barnehage: Positivt med satsing på ny barnehagestruktur med vekt på barns gode oppvekstsvilkår for lek og læring. Ønsker videreføring og fortsatt drift av Fagerheim barnehage. Ved behov økes antall plasser ved tilpasning av garderoben. Evt. se nærmere på andre muligheter for utbygging. Fagerheim har to avdelinger. Har godt renomme og omdømme. Søkermassen er fra Byafossen, sentrum og bygdene omkring. Det er oppfylte plasser. Barnehagen består av en god, kvalitativ bygningsmasse med mange praktiske muligheter for gode oppvekst- og utviklingsmuligheter, og har et unikt uteområde med lavvo og god tilgang på friområder. Gåavstand til Byafossen skole. Barnehagen har en stor, skjermet og trygg parkeringsplass for foresatte. Mulighet for utvidelse av garderobene. Den nyeste fløyen på gamle Fagerheim skole kan brukes til utvidelse av Fagerheim barnehage. Barnehage på størrelse med Fagerheim barnehage gir en viktig kvalitetsindikator. Ønsker en videre utredning fra kommunen om hvordan et oppvekstsenter defineres og tenkes organisert. Kan også tenke seg en desentralisert løsning, hvor Fagerheim barnehage ligger som en satellitt til Byafossen oppvekstsenter. Byafossen barnehage: Mener nærhetsprinsippet må følges, det tar mest hensyn til barnet, familiene og til lokalmiljøet. Rasjonaliseringsprinsippet vil uten tvil gå på bekostning av kvaliteten i barnehagene og vil gjøre det vanskeligere å drive barnehagene. Synes i utgangspunktet at det å etablere et oppvekstsenter i tilknytning til Byafossen skole er spennende. Er midt i en prosess hvor barnehagen ønsker å kjøpe huset de leier. Huset er nedslitt og ikke tilpasset moderne barnehagedrift. Har et nytt plott uteområde like ved Byafossen skole. Har stoppet denne prosessen i påvente av avklaring av endelig løsning på Byafossen. Viktig at det sies noe om når byggestart skal skje. Dersom etablering og ferdigstillelse vil ta over 2 år, ønsker vi å fortsette prosessen med kjøp av lokalene, samt søke om kommunal garanti.

8 Samarbeidsutvalget Byafossen skole: Medlemmene i SU er positive til at strukturen er oppe til vurdering. Mener større enheter er sunt. Fagmiljøene blir større og vi får større fleksibilitet i bruken av ansatte, noe som er mindre sårbart ved sykdom. Viktig med utforming av barnehagen, slik at de minste barnas behov ivaretas. Oppvekstsenter på Byafossen fører til økt bolyst. Det blir en styrke for lokalsamfunnet, og gjør området mer attraktivt for barnefamilier. Økonomiske fordeler med tanke på felles ledelse. Felles ledelse en utfordring med tanke på nærhet til medarbeidere. Det må da være en avdelingsleder på både skole og barnehage, i tillegg til leder for hele oppvekstsenteret. Dette for å ivareta utvikling og daglig drift. Ved etablering av oppvekstsenter på Byafossen må parkering og de trafikale forholdene tas med i prosjekteringen Byafossen skolekrets omfatter Risgropa familiebarnehage, Byafossen barnehage og Fagerheim barnehage. Strukturplanen for barnehage foreslår etablering av oppvekstsenter ved Byafossen skole. Et oppvekstsenter bør ha kun en leder. Det foreslåtte oppvekstsentret på Byafossen vil ut fra størrelsen kreve egen leder både i barnehagen og på skolen. Et oppvekstsenter på Byafossen gir ikke økonomisk gevinst, men er positivt i forhold til helhetstenkning og større faglig miljø. Eventuell organisering i oppvekstsenter vil kreve en større utredning og må omfatte en vurdering av organisering og antall ledernivå ved alle skoler og barnehager i kommunen. Steinkjer kommune har allerede gode planer og rutiner som ivaretar god overgang fra barnehage til skole. Byafossen barnehage er klar til å starte en prosess med bygging og utvidelse av sin kapasitet for å imøtegå et behov for flere barnehageplasser i kretsen. Byafossen barnehage har fått klarsignal fra styret i Byafossen idrettslag om kjøp av klubbhuset de pr. i dag leier lokaler i. Kommunen ønsker å innlede forhandlinger med Byafossen barnehage om kjøp av barnehagen, og en sammenslåing og samlokalisering av Fagerheim barnehage og Byafossen barnehage. Dette medfører at kommunen øker sin andel av kommunale barnehageplasser i Byafossen krets. Byafossen barnehage er positive til dette, forutsatt at ansatte får beholde jobbene sine, og at forhandlingene kommer raskt i gang. Samarbeidsutvalget ved Fagerheim barnehage fremhever de mange kvalitetene ved barnehagen som gode parkeringsforhold for foreldre, stabilt og kompetent personale, nærhet til friområder og godt samarbeid med foreldregruppen. Ved etablering av et nytt boligfelt i Rishalla vil det sannsynlig føre til en økt søkermasse til barnehagene og til skolen i nærområdet. Ved å bygge en ny 4 avdelings barnehage nær Byafossen skole, vil man sørge for en større stabilitet i tilbudet til barnefamiliene. Barna vil bli godt kjent både med skolen og nærmiljøet sitt, og barnehagen vil få et større fagmiljø og noen stordriftsfordeler. Rådmannen vurderer at begge barnehagene bør sammenslås og samlokaliseres i en ny barnehage i nærheten av Byafossen skole. Prosessen bør starte så raskt som mulig med tanke på en ferdigstillelse av ny barnehage innen EGGE SKOLEKRETS Samarbeidsutvalget ved Søndre Egge barnehage, Søndre Egge velforening, Søndre Egge aktivitetshus: Strukturplanen beregninger vurderer alternativer som ikke er sammenlignbare. Reguleringsplan for Egge videregående er ikke igangsatt. Valg av Egge videregående skole vil derfor kunne forsinke bygging av ny barnehage med ett år, og dessuten gi føringer for øvrig bruk av arealet. Ser ut som det ikke er nødvendig med ny reguleringsplan for Søndre Egge-alternativet. Søndre Egge vil trolig være et foretrukket barnehagevalg dersom Moen skole legges ned. Det er betydelig mer areal som er tilgjengelig for barna i Søndre Egge enn hva tilfellet vil bli ved Egge videregående skole. Skisse for mulig disponering av areal ved Søndre Egge barnehage og for foreslått barnehage ved Egge videregående er vedlagt høringssvaret, samt skisse til noen mulige løsninger for nybygg/tilbygg til Søndre Egge barnehage. Sammenlignet med søndre Egge gir plassering ved Egge videregående utfordringer i form av støy, støv og begrenset

9 bevegelsesfrihet i nærområdet. En ny tilkjørsel fra fylkesvei 285 vil avlaste trafikken i bebodde områder, og gi langt kortere avstand til Kvamsenget, Sør-Beitstad mv. Søndre Egge grendehus og området rundt gir mange muligheter for etablering av barnehage; 2 avdelings kommunal barnehage, nyrenovert kjøkken og sambruk av storsal. Vår utforming av dagens leke og oppholdsareal er ideell. Utbygging av større inngangsparti/garderober er ønskelig. Privat barnehage med 24 plasser drives i sokkelen. Administrasjons rom kan omdisponeres til lekerom, eventuelt et påbygg for å utgjøre 2 avdelinger. Barnehagen er spesielt velegnet til småbarn og funksjonshemmede barn pga. av tilgjengelighet. Utearealet er svært velegnet. Det er heissjakt fra sokkel til toppetasjen. I øvre etasje er det bl.a. et stort møterom som kan brukes til administrasjons rom og personalfasiliteter. Ser for seg muligheten til å renovere/bygge på eksisterende avdelinger og eventuelt utvide med 2 eller 4 avdelinger. Kommunen har egen grunn helt til fylkesveien, og ingen begrensende tomtefaktorer. Det er forsøkt å rette på utfordringer som personalet har kommentert mht. sambruk av kjøkken og sal. Personalet ved barnehagen er stabilt med et godt samarbeidsklima, som igjen har gitt stor anerkjennelse i foreldregruppa og nærmiljøet. Styret for Søndre Egge grendehus kan ikke forsvare driften hvis kommunen trekker seg ut. Foreslår å oppløse andelslaget for at kommunen kan overta drifta, huset og tomta til en symbolsk pris. Kostnadsberegninger av alternativer med 6-avdelings barnehage i Søndre Egge og ved Egge videregående skole viser at barnehage ved Egge videregående får en 36 % høyere investeringskostnad enn en utvidelse til en 6 avdelings barnehage i Søndre Egge. Rapporten viser at års kostnader er 46 % høyrere i Søndre Egge. Finner ut at Søndre Egge blir 4 % rimeligere. Ved å benytte eksisterende private 2-avdelings barnehage vil Søndre Egge alternativet bli enda gunstigere sammenlignet med Egge videregående, og kommunen kan raskt komme i gang med en 4-avdelings barnehage, mens en venter på å bygge ut. Styret i Leikarvollen barnehage: Legges Søndre Egge ned ønsker Leikarvollen å utvide sin virksomhet og bidra til at barn og foreldre får et godt barnehagetilbud i Søndre Egge. Signaler fra hus-styret om at huset vurderes lagt ut for salg dersom Søndre Egge legges ned. Må derfor jobbe med andre alternativ og ser på løsninger for eventuell flytting til andre lokaler. Hoved ønsket er å drive med en-to eller tre avdelinger i Søndre Egge, eventuelt med en liten skolefritidsordning for søsken av barnehagebarna. Foreldregruppen i Leikarvollen barnehage: En samlet foreldregruppe ønsker videre drift i den kommunale barnehagen i Søndre Egge. Kommunens mål om nærhet til boligområdene og nærmere friområde vil være lettere å oppnå i Søndre Egge. Kort avstand fra boligfeltene til barnehagen oppleves som en stor fordel. Friområdene er praktisk talt rett utenfor døra. Ser ikke samme muligheter med plassering av barnehage noen andre steder på Egge. Viktig for foreldrene; det sosiale og samlende ved å ha en barnehage i Søndre Egge. Små enheter som gjør det enklere for barna og foreldrene, gir en bedre oversikt, og skaper trygghet for store og små. Fordel at barnehagen ligger litt unna trafikkert vei, at gode og varierte utearealer som er i nærheten brukes og at ungene lærer å kjenne sitt nærområde. Skape bolyst og tilflytting til Søndre Egge og Steinkjer, samt fornøyde brukere og beboere. Samarbeidsutvalget ved Nordre Kvam barnehage: En eventuell ny barnehage i Eggegrenda bør ligge i Egge sentrum. Forslaget om å bygge ny barnehage på tomta til Egge videregående skole er god. Nordre Kvam må inkluderes i en ny barnehage. Potensielle søker vil ha en naturlig ferdselsvei forbi Egge videregående tomta. Barnehagen bør få den beste delen av tomta, gjerne trukket så langt bort fra Gammel E6 som mulig og opp mot friområdene. Barnehagen må nybygges, ikke ta i bruk gammel bygningsmasse. Må vurderes nøye hvem som ellers skal inn på området mht. trafikk og miljø. Barnehagen må bygges i nær kontakt med aktuelle brukere. Om barnehagen blir stor, må bygges slik at smådriftsfordelene fremdeles blir ivaretatt. Må ikke bare være et sparetiltak, men et løft for kvaliteten. For foreldrene er det viktig at det samme personalet fikk bli med videre som en enhet. Ser ingen poenger med å nedlegges og flytte driften til Søndre Egge. Da bør barnehagen beholdes og oppgraderes. Det bør ligge en barnehage nord for Vårtun, når en tenker på hvor folk i Egge bor og

10 nærheten til både skoler og idrettsanlegg. Det er ikke naturlig for folk i Nordre Egge å kjøre om søndre Egge, og området oppleves som mørkt og tungt på vinters tid. Samarbeidsutvalget Vårtun barnehage: Det er flott at det satses på barnehager. Strukturvalg vil ha en sammenheng med den kvaliteten en ønsker å ha i kommunens barnehager. Støtter behovet for økt kapasitet, og ønsker spesielt kommunale barnehageplasser velkommen. Viktig å se på den reelle økningen av kapasitet. Ønsker ikke løsninger der en ender opp med nye base-barnehager. Støtter retningsvalget med Nærhet i Egge-grenda. Foreldregruppen ønsker ikke større enheter enn 4 avdelinger. Nærhet, trygghet og oversikt er viktige kvalitetskriterier. Gir stordriftsfordeler, og godt faglig miljø. Trygghet og tilknytning for 1-2 åringer kan lettere ivaretas i mindre barnehager. Bygges store barnehager kan enkelte foreldre søke seg over i mindre private barnehager. Anbefaling: Bygge ny 4 avdelings barnehage i Søndre Egge, og bygge ut Vårtun barnehage til 4 avdelings barnehage. Søndre Egge har muligheter for en bedre utelekeplass og mer allsidig friområde enn området ved Egge videregående skole. Vårtun har en flott og godt tilrettelagt utelekeplass hvor en stor del er naturtomt. Mulighet for utvidelse. Vårtun dekker både sentrum og Egge-området. Samarbeidsutvalget mener det er viktig å beholde barnehagen med den beliggenhet den har. Kan også dekke området fra Nordre Kvam bedre, med ny adkomst fra gamle E6. Utbygging av Vårtun krever omregulering. Vikingen barnehage: Strukturendring innen barnehagesektoren vil berøre de private barnehagene og deres ansatte sterkt. Kan bety redusert drift. Ikke ønsket løsning for Vikingen barnrehage. Ber om at omlegging til flere kommunale barnehageplasser blir tatt over tid, slik at de private barnehagene som utgjør hele 75 % av tilbudet, kan fortsette sin drift med omtrent samme antall plasser som i dag. Effektivisering av kommunale barnehage betyr at de private barnehagene får redusert sine offentlige tilskudd. Private barnehager kan vanskelig oppnå stordriftsfordeler da de er spredt på mindre enheter. Tror ikke ønsker en slik utvikling. Ønsker det skal være en reell valgmulighet mellom barnehagenes forskjellige satsingsområder. Utredningen er et altfor spinkelt grunnlag til å ta beslutning. Burde også tatt for seg konsekvensene for de private barnehagene ved en så omfattende strukturendring. Kommunen har et klart ansvar for å ivareta rammebetingelser for private barnehager. Ber om og går ut fra at kommunen sørger for at tilskuddssatsene korrigeres at det fortsatt blir et allsidig og godt privat tilbud. Egge har 222,2 barnehageplasser. Ca. 60 % er kommunale plasser og ca. 40 % private. Vedtak om kommunal etablering med større overkapasitet vil kunne påtvinge en snarlig avvikling av Vikingen barnehage. Det vil kunne bli mange på 40 plasser i en overgangsfase. Velger Nærhet som anbefalt løsning, med en klar begrensning på 4 avdelinger og en kapasitetsøkning på maksimalt 0-10 %. Med utgangspunkt i disse begrensningene bør utbygging i Søndre Egge vurderes. De private barnehager i roden må gis forutsigbarhet for fortsatt drift på minimum dagens nivå. Har ikke vært invitert til samarbeid. Samarbeidsutvalget Egge barneskole: Mener det er uaktuelt å vurdere oppvekstsenter med felles ledelse/felles administrasjon for skole og barnehage i Egge-kretsen på nåværende tidspunkt. Et ev framtidig oppvekstsenter vil i alle tilfelle kreve en fysisk samlokalisering av skole/barnehage, og da vil dagens bygningsmasse ved Egge barneskole være uaktuell. Kun aktuell ved en eventuell nybygging der både skole og barnehage sine særegenheter og behov er grundig ivaretatt. Egge skolekrets består av Søndre Egge barnehage, Nordre Kvam barnehage, Vårtun barnehage, Vikingen barnehage og Leikarvollen barnehage. Pr. i dag er det ventelister ved Vårtun barnehage og ved Nordre Kvam barnehage til tross for at disse to barnehagene også har utvidede grupper.

11 Høringsuttalelsene fra Egge krets virker samstemte i spørsmålet om størrelse på ny barnehage, men signaliserer uenighet når det gjelder spørsmålet om hvor en ny barnehage skal lokaliseres. Skal den bygges i Søndre Egge eller på tomta til Egge videregående? Flere av høringsuttalelsene sier at Søndre Egge barnehage har en beliggenhet som er godt egnet for barnehagedrift. Barnehagen har stor tomt, tilgang til friområder, og kort avstand til både Paradisbukta og Egge museum og økoparken. Bygningsmessig er det utfordringer knyttet opp mot leieforholdet og sambruk av lokaler. For å kunne drive en fremtidsrettet barnehage i Søndre Egge vil kommunen måtte kjøpe huset, evn. deler av huset, rive dette og bygge nytt. Ved bygging av ny barnehage i Søndre Egge, vil det være naturlig at kommunen sier opp leieavtalen med Leikarvollen barnehage som nå har lokaler i underetasjen. I strukturplan for barnehager legges det til grunn at det anlegges ny adkomstvei fra fylkesveg 285 og frem til barnehagen. Dette vil lette adkomsten til barnehagen og fjerne en del trafikk fra boligområdet. Tomtearealet er stort nok til at det kan bygges en 4 6 avdelingsbarnehage i Søndre Egge. Det er fortsatt uklart hvor på tomta til Egge videregående en barnehage planlegges. Området ved smia har vært nevnt, uten at det er trukket noen konklusjon på dette. Det har ikke vært en del av mandatet å planlegge dette i detalj. Samarbeidsutvalget ved Nordre Kvam barnehage er positive til en etablering av ny barnehage i dette området. Men vektlegger i sin høringsuttalelse at barnehagen bør få tilgang på den beste plasseringen på tomta, og trukket så langt vekk fra gamle E6 som mulig. Om alternativet ny barnehage på Egge videregående ikke realiseres, sier samarbeidsutvalget ved Nordre Kvam at da ønsker de en opprustning av eksisterende barnehage i Nordre Kvam. Det er ikke noe alternativ for dem å kjøre til Søndre Egge. En barnehage på tomta til Egge videregående fremstår som en mer sentral plassering for en større andel av brukerne, og vil kunne ha et større kundegrunnlag gjennom at Nordre Kvam pr. i dag har utvidet gruppe for å forsøke å imøtekomme behovet for barnehageplasser. Området på Egge videregående er attraktivt for barnehagebygging med tilgang til store friområder i umiddelbar nærhet. Byafjellet og skistadion, sambruk av gymsal med skolene, fotballbaner og nærhet til Egge museum og økopark. For kommunen er det et viktig poeng å tenke både effektivitet og fremtidsrettet. Kommunen ønsker å ha en stor kommunal barnehage sentralt plassert i de største kretsene, Steinkjer og Egge. Tomta på Egge videregående fremstår som mest sentrale i dette tilfellet for størsteparten av brukerne av barnehagetilbudet i Egge krets. Vikingen barnehage er privat og har lokaler på Kvamsenget. Ved etablering av ny kommunal barnehage på Egge videregående, kan denne barnehagen bli berørt og oppleve en nedgang i søkermassen. Det kan bety en nedleggelse av Vikingen barnehagen, dog avhengig av størrelsen på den nye barnehagen, og hvilke barnehager som innlemmes i barnehagen. Vårtun barnehage foreslås innlemmet i en ny kommunal barnehage på Egge. Brukerne av Vårtun er bosatt slik at for de fleste vil det være akseptabelt å kjøre til Egge i stedet for til Vårtun. Noen av brukerne vil nok vurdere å søke barnehageplass hos private barnehager i nærheten, eller søke barna sine til sentrum. En sammenslåing av Vårtun barnehage, Nordre Kvam barnehage og Søndre Egge barnehage på tomta til Egge videregående vil utløse behov for en 6- avdelings barnehage. Samarbeidsutvalget ved Søndre Egge barnehage, Søndre Egge velforening, Søndre Egge aktivitetshus er negative til forslag om etablering av ny barnehage på Egge videregående. De sier i sin høringsuttalelse at beregninger og tallmaterialet i strukturplanen en feil og at det vil koste kommunen mer å bygge på Egge videregående enn i Søndre Egge. Det er i hovedsak evt. rivningskostnader av eksisterende bygg og evt. andre større nødvendige grep ved Egge videregående som utgjør hoved differansen i rapporten og tall i innspill fra Søndre Egge. Disse kostnadene er ikke innkalkulert fordi man på dette tidspunkt ikke har noe grunnlag for estimat. De viser også til at ved en eventuell nedleggelse av Moen skole, vil flere søke seg til Søndre Egge barnehage. Dette kan være riktig, men barnehagen i Sør-Beitstad signaliserer videre drift, og ved en

12 dreining av søkermassen vil en barnehage på Egge videregående framstå som like attraktiv for foreldrene som et tilbud i Søndre Egge. I underetasjen i Søndre Egge barnehage drives det privat barnehage. Om kommunen skulle velge å bygge ny barnehage på Egge videregående, vil det fortsatt kunne eksistere et barnehagetilbud i Søndre Egge. Tidsmessig er det nødvendig å prioritere nybygg/tiltak i sentrum før Egge-grenda pga. avvikling og flytting av Barnas Hus barnehage. Rådmannens vurdering er at det bygges en ny 6 avdelings barnehage med muligheter for ytterligere utvidelse ved behov. Utvidelse utover dette må vurderes i tilknytning til det samlede barnehagetilbudet i kretsen. Søndre Egge barnehage, Nordre Kvam barnehage og Vårtun barnehage innlemmes i den nye barnehagen. Rådmannen tilrår etter en samlet vurdering at den nye barnehagen lokaliseres ved Egge videregående. Ny kommunal barnehage ferdigstilles i løpet av KVAM SKOLEKRETS Følling barnehage: Forundret over at private barnehager ikke har vært mer involvert i arbeidet med en strukturplan, og at de økonomiske konsekvensene for de private barnehagene ikke er utredet. En reduksjon i driftskostnadene påvirker rammebetingelsene for de private barnehagene, så helhetsbildet må vurderes. Savner en konkret økonomisk utredning som viser forventet innsparing i forhold til dagens drift og forventet brutto driftsutgifter pr barn. Vil da kunne sett opp hva dette utgjør i mindre tilskudd til private barnehager. Forslagene til strukturendringer favoriserer store barnehager pga. effektivitet og stordriftsfordeler, og har ikke tatt hensyn til små barnehager. Økt krav til effektivisering kan tvinge fram sammenslåinger av de små private barnehagene i distriktene, med påfølgende debatt om lokalisering. Eller at barnehagene legges ned og det ikke blir barnehagetilbud i distriktene. Foreldrene er tydelige på at de ikke vil bruke barnehagen dersom en sammenslått barnehage blir lokalisert til Kvam, men at de vil bruke barnehageplass i sentrum. De fleste har arbeid i sentrum, og det blir å kjøre i feil retning. Sannsynlig at man søker skoleplass i sentrum, og dermed velger å bosette seg i sentrumsområdene. Kapasiteten i sentrum kan være for liten dersom det kommer søknader fra distriktene. En annen konsekvens kan være et det blir flere familiebarnehager. Kvam barnehage: Kjempeflott at Steinkjer kommune ønsker å forbedre barnehagene sine. Føler oss overkjørt som privat barnehage. Vår tilbakemelding om utbygging/oppgradering er ikke nevnt. Er det ei framtid for 1 og 2 avdelings barnehager? Kan et oppvekstsenter i Kvam være en framtidstanke? Beskrevet befolkningsreduksjon er imot manges erfaring som tilsier at mange nyetablerte barnefamilier ønsker å flytte hjem/til bygda. Kommunen kunne tilrettelagt for flere tomter. Har barnehagene i sentrum/egge kapasitet til flere barn hvis distrikts barnehagene blir lagt ned pga. dårlig økonomi? Utbyggingsgruppe nedsatt for å utarbeide forslag til oppussing/nybygg som legges fram i mai/juni. Ønsker ikke å øke barnehageplasser, men forbedre kvaliteten på lokalene. Viktig for den totale kvaliteten og for å tilrettelegge arbeidssituasjonen for ansatte. Ønsker godt samarbeid med kommunen underveis med utbyggings/oppussingsprosessen. Viktig for oss at det er mulig å overleve som privat distrikts barnehage også i framtida. Ta med i beregningen at en del private barnehager har ledige plasser. Kan være litt unødvendig å bygge ut så mange ny kommunale plasser som kunne vært benyttet i ledige private barnehager rundt sentrum. Hva med Vikingen. De ønsker å utvide, burde ikke dette vært tatt hensyn til? Vil kommunen ta vare på de private barnehagene slik at effektiviseringen i de kommunale barnehagene ikke går ut over de private? Kommunen etterspør kvalitet, da trengs god økonomi. Er det til beste for barna med store 6-8 avdelings barnehager? Hva om det er mest hensiktsmessig for barn å ha gode barnehager i sitt trygge lokalmiljø og skolekrets? Er det mulig å få se eksakte tall for forventet innsparing?

13 Kvam skolekrets består av Følling barnehage og Kvam barnehage. Ingen av barnehagene i Kvam skolekrets har ventelister, men begge har god og stabil søkermasse hovedsakelig fra nærområdet sitt. Befolkningsprognosene tyder på nedgang i befolkningen, men det er stor usikkerhet knyttet til prognosene. Kvam barnehage ønsker å pusse opp deler av eksisterende bygg og bygge noe nytt. Ønsker ikke å øke antall barnehageplasser, men å øke kvaliteten og trivselen for både ansatte og barna i barnehagen. Barnehagen ønsker et godt samarbeid med kommunen i denne prosessen, og ønsker å komme raskt i gang med dette arbeidet etter at strukturplanen er politisk behandlet. I høringsuttalelsen fra Kvam barnehage etterlyser de en vurdering av oppvekstsenter ved Kvam skole. I strukturplan for barnehage er ikke dette blitt drøftet konkret. Ved etablering av oppvekstsenter ved Kvam skole forutsettes det at kommunen kjøper den private barnehagen. For kommunen er det ikke ressurseffektivt å overta og drifte en så liten barnehageenhet. I Følling barnehage er driften optimalisert. Ved en vedvarende reduksjon i kommunale tilskudd frykter barnehagen for sin eksistens. Legges barnehagen i Følling ned, vil noen av foreldrene trolig søke barna sine inn i Kvam barnehage, som da kan få en økning i barnetallet, men det kan være at en del velger sentrumsbarnehager som et reelt alternativ siden mange jobber i sentrum. Dette kan føre til et større trykk på barnehageplasser i sentrum enn beregnet i strukturplanen. Rådmannens vurdering er at det ikke er behov for å øke kapasiteten i kretsen. LØ SKOLEKRETS Samarbeidsutvalget Sørlia barnehage: Foreldre er opptatt av nærhet uansett vil være det viktigste kriteriet. Nærhet bør prioriteres foran rasjonalisering. Nybygging av barnehager må ikke gå på bekostning av renovering av barnehager, dette må gå parallelt. Viktig å tenke langsiktig mht. tilstrekkelig barnehageplasser i kretsen. Mest praktisk og økonomisk å legge til rette for utvidelse med ½ avdeling ved Sørlia. Valg av nærhet betyr fortsatt drift av Sannan, med ny 6 avdelings barnehage som erstatter Barnas Hus og Åpen barnehage. Generelt skeptiske til store barnehager. Målet om effektivisering og større fagmiljø må ikke gå på bekostning av barn og foreldres behov for trygghet, nærhet og omsorg. Tilgang til tur og friluftsområder i gangavstand til barnehagen er svært viktig, i forhold til forebygging og vektlegging av barnas helse. Samarbeidsutvalget Figga barnehage: Flott at de kommunale barnehagene får nye og gode bygg. Vil få dramatiske følge for tilskuddet til de private barnehagene. Hva vil skje når x antall private barnehager må legge ned drifta? Store barnehager har mange fordeler, men er skeptisk til 8-10 avdelinger. Skeptisk til om de kommunale barnehagene greier å opprettholde kvaliteten når det skal spares så mye. Dette vil igjen gå ut over kvaliteten i de private barnehagene. Konsekvensene for de private barnehagene er utelatt i strukturplanen. Er det meningen at kommunen skal utkonkurrere private barnehager, eller burde de heller gå i dialog med utsatte barnehager. Bra for Figga at Sørlia renoveres, evt. utvidet med noen få plasser. Dekker behovet i området ganske bra sammen. Lø skolekrets omfatter Figga barnehage og Sørlia barnehage. Barnehagebehovet i Lø skolekrets dekkes av en privat barnehage, Figga, og en kommunal, Sørlia. Til sammen dekker disse to barnehagene behovet for barnehageplasser i kretsen. Det er venteliste på Figga barnehage pr. dags dato, og dette handler om at det er på den siden av kretsen det er blitt etablert flest nye tomter og boliger. Ved en utbygging av Sørlia barnehage med en ½ avdeling som er beskrevet i

14 strukturplanen som anbefalt løsning, vil Sørlia kunne dekke behovet for nye barnehageplasser en utbygging i Frøsetåsen utløser. Rådmannen vurderer at Lø skolekrets har behov for en kapasitetsutvidelse, og tilrår at økningen blir lagt til Sørlia barnehage gjennom en utbygging tilsvarende en ½ avdeling. Barnehagen vil da totalt ha 3 avdelinger. MOEN SKOLEKRETS Moen skolekrets består av Sør-Beitstad barnehage. Det er ikke venteliste til barnehagen pr. i dag. Det har ikke kommet noen høringsuttalelse fra barnehagen i forbindelse med barnehagestruktur, men de har levert en uttalelse i forbindelse med skolestruktur. Befolkningsprognosene tyder på nedgang i befolkningen, men det er stor usikkerhet knyttet til prognosene. Barnehagen er svært opptatt av å bevare Lagatun fordi de er avhengig av et lokale for å drive barnehage. Om skolen legges ned, og leieavtalen Lagatun har med kommunen opphører, er barnehagen redd for sin videre eksistens. Det er vanskelig å forutse hvilke konsekvenser en eventuell nedlegging av Moen skole kan ha for barnehagens søkergrunnlag. Barnehagen dekker dagens behov i kretsen, og rådmannen tilrår ingen endringer i barnehagetilbudet i kretsen. MÆRE SKOLEKRETS Tufbakken barnehage: Ønsker en utvidelse til en 3-avdelings barnehage, slik at man ivaretar de minste barnas behov på en bedre måte. Ønsker et tydeligere kvalitetsfokus i barnehagene. Samarbeidsutvalget er tydelig på at et for ensidig fokus på økonomi ikke gagner en framtidsrettet barnehageutbygging i Steinkjer kommune. Mære Gårdsbarnehage: Går inn for alternativ 1 under punkt.8 i strukturplanen. Ber politikerne om å ha et fokus på kvalitet fremfor kun økonomiske innsparinger. Ønsker at barnehageforeldre i Steinkjer kommune fortsatt skal kunne ha et mangfold av barnehager å velge blant. Ønsker å utvide barnehagen fra 24 til 32/41 plasser. En utvidelse ved Tufbakken barnehage kan hindre Mære Gårdsbarnehage i å bygge nytt. De er avhengige av minst 32 plasser for å forsvare utvidelsen økonomisk. Strukturplanen mangler en konsekvensanalyse og en plan over hvordan de ulike forslag vil berøre de private barnehagene i hver enkelt rode/skolekrets. Mære skolekrets består av Tufbakken barnehage, Mære Gårdsbarnehage, Haugtussa barnehage og Kringla Friluftsbarnehage. I Mære skolekrets er det ventelister på flere av barnehagene. Slik det ser ut pr. i dag, er det et behov for kapasitetsutvidelse tilsvarende 1 avdeling. Tufbakken barnehage ønsker å få økt kapasiteten med en halv avdeling, slik at de kan skjerme og tilrettelegge for de aller minste barna i barnehagen. Barnehagen vil da totalt ha 3 avdelinger. Det er et mål for kommunen at egne barnehager minst skal ha tre avdelinger. Tre avdelinger utløser 100 % styrerressurs, noe som er positivt for både den faglig og administrative ledelsen av barnehagen. Videre kan barnehagen til en viss grad få noen stordriftsfordeler, som noe innsparing på korttidsvikar, sammenslåing av avdelinger morgen og ettermiddag og et noe styrket fagmiljø. Mære Gårdsbarnehage ønsker også å få utvide barnehagen fra 24 til 32/41 plasser. Gjennom en utbygging av barnehagen sikrer man et pedagogisk mangfold og gir foreldrene flere valgmuligheter.

15 Mære Gårdsbarnehage har planene klare for utvidelse av sitt eksisterende tilbud. Søknaden er oversendt administrasjonen, og skal behandles når struktursaken er vedtatt. Rådmannen vurderer at det er behov for en kapasitetsøkning i Mære krets tilsvarende 1 avdeling, og tilrår at økningen ved Tufbakken barnehage. Dette både for å tilrettelegge bedre for de minste barna ved barnehagen, samt å gi flere kommunale barnehageplasser totalt. Samtidig vil en slik beslutning medføre at kretsen kan miste noe av sitt mangfold i barnehagetilbudet, gjennom at Mære Gårdsbarnehage ikke lenger finner det forsvarlig økonomisk å drive barnehage. RØYSING SKOLEKRETS Røysing barnehage: For å få et helhetlig bilde av barnehagestrukturen burde de private barnehagene vært med i vurderingene, og det burde også vært kartlagt hvilke plasser de private barnehagene sitter med for å vite hva behovet for plasser i området er. Nå er det kun 25 % av barnehagene som er vurdert i forhold til nærhet og rasjonalisering. Ser klart sammenheng med skolestrukturen i denne saken. Viktig å tenke langsiktig for å berge både skoler og barnehage i Ogndal. Mister allerede i år familier ned mot byen. Barnehagens nærhet til skolen er avgjørende. Skal kommunen rive beina under private barnehager for å øke andelen kommunale barnehager? Burde vært sagt noe om dette i rapporten. Ikke glemme at private barnehager er viktige samarbeidsaktører. Kommunen er avhengig av private barnehager. Det må være levegrunnlag for at barnehagene skal kunne opprettholde driften, også for de små enhetene som ligger på bygda. Det kan være vanskelig å øke kapasiteten, da det er barnetallet som styrer hvor mange barn som søker. Stiller oss kritiske til befolkningsreduksjon på 20 %. Notat fra Roald Sand viser heller en forventet svak befolkningsvekst. Skremmende at det spares kr 2.40 for hver krone det spares i en kommunal barnehage. Hva ville det kostet kommunen og erstatte alle de private plassene med kommunale plasser. Kvalitet koster. Får de private barnehagene for lite i tilskudd klarer de ikke å drive. Flere bygder kan miste sine barnehagetilbud om det ikke brukes penger for at disse kan opprettholde. Røysing skolekrets består av Røysing barnehage. Det er naturlig å se behandling av strukturplan for barnehage i sammenheng med skolestruktur i Røysing krets. Kretsen har tilstrekkelig barnehagekapasitet og har ingen ventelister. Det er vanskelig å forutse hvilke konsekvenser en eventuell nedlegging skoler i Ogndalen kan ha for barnehagens søkergrunnlag. Barnehagen dekker dagens behov i kretsen, og rådmannen tilrår ingen endringer i barnehagetilbudet i kretsen. STEINKJER SKOLEKRETS/SENTRUM Samarbeidsutvalget Barnas Hus: Viktig å ta inn barneperspektivet i planleggingen. En fremtidsrettet barnehage bør være tuftet på tverrfaglig kompetanse. Romløsningen bør utformes med tanke på rammeplanen 7 fagområder. Uteområdet må planlegges med tanke på barns naturlige behov for fysisk utfoldelse, kunne gi utfordringer i et trygt miljø. De yngste barna må skjermes i lek og aktivitet ute. Støtter planens mål om å skape en kvalitativ god og framtidsrettet barnehagestruktur. Det er riktig å tenke økt kapasitet i sentrum. Personale og foreldre må ha mulighet til medvirkning for å sikre at byggenes funksjoner blir ivaretatt. Bør bygges barnehager med avdelinger ikke større enn 4-6 avdelinger, frarår basebarnehager på det sterkeste. Støtter scenario 9.2 der Barnas Hus avvikles og flytter over i nytt bygg med 4-6 avdelinger. Nytt bygg bør ligge på sørsida av byen, i området Poppellunden, Kroghbakken. Vil være i samsvar med planlagt boligutbygging. Sikrer nærhet til skolen, friområder, og det er mulig å få til adekvat