Utviklingsplan barnehagedrift - Namsos kommune,

Transkript

1 Namsos kommune Barnehagekontoret Saksmappe: 2012/ Saksbehandler: Marthe Hatland Saksframlegg Utviklingsplan barnehagedrift - Namsos kommune, Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Service Namsos formannskap Namsos kommunestyre Rådmannens innstilling Kommunestyret tar vedlagte utviklingsplan for resultatenhet barnehage til etterretning. Ulike alternativ for rehabilitering og utvidelse av antall kommunale barnehageplasser, vurderes nærmere i forbindelse med et forprosjekt i Saken legges i etterkant fram for kommunestyret til ny behandling. Hjemmel for vedtaket er:

2 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S Utviklingsplan barnehagedrift Namsos kommune Vedlegg 1 Utviklingsplan barnehagedrift Namsos kommune Saksopplysninger Namsos kommune vedtok i kommunestyret å be rådmannen legge frem en utviklingsplan for barnehagedriften i Namsos kommune i forbindelse med presentasjon av økonomiplanen Bakgrunnen var et tidligere forslag fra SV om at Namsos kommune skal kunne tilby en mer omfattende rett til barnehageplass enn den Lov om barnehager fra 2005 med endringer per i dag tilsier. Dette forslaget ble trukket. Et samlet kommunestyre ba i stedet rådmannen legge frem en redegjørelse for barnehagedrift samt en nærmere vurdering for hva som skal til for å kunne tilby/garantere barnehageplass fra barnet fyller ett år. Namsos kommune eier 9 kommunale barnehager. 8 av disse er underlagt resultatenhet barnehager, mens den siste, Sørenget, er del av Sørenget oppvekstsenter og underlagt resultatenhet Sørenget oppvekstsenter. I tillegg har Namsos kommune 13 private barnehager. Kommunen har innfridd lovens krav om full barnehagedekning siden det ble innført Selv om Namsos kommune har full barnehagedekning etter lovens 12 a, får ikke alle barn plass i barnehage ved fylte ett år. Rett til barnehage gjelder for de barn som fyller ett år innen 31. august det året hovedopptaket er. Det vil si at barn født etter 1. september dette året ikke har krav på plass i barnehage før august det året de fyller to år. Per var det totalt 744 barn i barnehagene i Namsos, hvor ca 40 % i kommunale barnehager og de resterende 60 % i ikke-kommunale barnehager. Namsos kommune hadde samtidig en venteliste på 94 barn. Av disse har 35 barn allerede plass i annen barnehage, så antallet barn som søker og som ikke har plass i barnehage er av disse er født etter 1. september 2011 og hadde dermed ikke krav på plass ved hovedopptaket av disse er født i perioden september 2011-februar Saksfremlegget vil rette seg mot de 8 kommunale barnehagene som er underlagt resultatenhet barnehage. Status på barnehagene i resultatenheten: De kommunale barnehagene er fordelt i alle kommunens distrikt, fra Otterøy til Bangsund. Bygningene er satt opp i perioden fra 1914 (Otterøy) til i 2011 (totalrestaurering av Doktorgården på Bangsund). Den minste barnehagen, Ludvik barnehage er en 1-avdelings forsterket barnehage med plass til totalt 18 barn. Spillum, Vestbyen, Otterøy, Barnas Hus og Bangsund barnehage er alle to avdelings barnehager. Med unntak av Barnas Hus har disse en småbarns- og en storbarnsavdeling. Fossbrenna og Kleppen er de to største kommunale barnehagene med tre avdelinger. De har begge èn avdeling for ett og to åringer, èn avdeling for to og tre åringer, samt èn avdeling for tre-fem åringene. Totalt er det 69,55 årsverk fordelt på disse barnehagene.

3 Resultatenhet barnehage har hatt et sykefravær på mellom 10 og 13 prosent på årsstatistikken de siste fire årene. Statlige føringer og lovverk Barnehagene jobber ihht Lov om barnehager av med senere endringer, samt forskrifter til loven. Rammeplanen som omhandler barnehagens innhold og oppgaver er en av de mest sentrale forskriftene til loven og et viktig dokument i den daglige driften. Regjeringens uttalte mål har lenge vært full barnehagedekning med høy kvalitet og til lav pris. Barnehagesektoren er derfor i stadig endring, og med bakgrunn i dette er blant annet gjeldende lov er under revidering. Øie utvalget overleverte i den sammenheng NOU 2012:1 Til barnas beste - forslag til ny lov, til kunnskapsministeren i januar Mange av de gamle paragrafene foreslås videreført, men det er også foreslått en del endringer. Blant de mest sentrale endringene er forslaget om lovfestet bemanningsnorm, 50 prosent pedagoger og 25 prosent barne- og ungdomsarbeidere, samt to hovedopptak i året. Minimum to hovedopptak i året er også et uttalt mål for kunnskapsdepartementet. Med to hovedopptak vurderer kunnskapsdepartementet at retten til barnehageplass faller mer sammen med reelt behov. Det er også ventet en ny stortingsmelding om framtidens barnehage i løpet av vinteren som blant annet vil ha fokus på kvalitet og kompetanse i barnehagene. Rammefinansiering av sektoren har også medført store endringer, og de nye finansieringsreglene for tilskudd til ikke-kommunale barnehager trådte i kraft (jfr barnehagelovens 14 og forskrift om likeverdig behandling). Fra denne dato har kommunene plikt til å finansiere de ikke-kommunale barnehagene som har rett på tilskudd. Prinsippet om likeverdig behandling er sentralt, og de private barnehagene mottar tilskudd basert på gjennomsnittsutgiftene til de kommunale barnehagene, per dato 92 prosent av de kommunale utgiftene. Målet er at man skal ha oppnådd en dekningsgrad på 100 prosent innen Vurdering Namsos kommune har oppfylt lovens krav til full barnehagedekning siden loven trådte i kraft Kommunen har klart dette mye takket være utbygging av private barnehager. Per dato dekker private eiere 60 prosent av barnehageplassene i kommunen, mens kommunen dekker de resterende 40 prosent. Med de nye finansieringsreglene og økonomiske utfordringer knyttet til det for kommunen, er det viktig samtidig å ta i betraktning at kommunen tidligere har stimulert til privat utbygging for å kunne innfri lovens krav. Namsos kommune vil også i fremtiden være avhengig av private aktører og et godt samarbeid mellom de private og kommunale barnehagene for å kunne tilby våre innbyggere kvalitativt gode barnehager. Bakgrunnen for denne saksfremstillingen er hvilke utfordringer kommunen har for å kunne tilby alle ettåringer plass i barnehage. Det er både arealmessige, faglige og økonomiske utfordringer knyttet til dette. For at alle ettåringer skal kunne garanteres plass, enten fra de fyller ett år, eller ved å forkorte ventetiden med å innføre to hovedopptak i året, er kommunen nødt til å ha tilstrekkelig med areal og bemanning. Barnehagene i Namsos tar tradisjonelt opp en del flere barn ved nyttår. Barnehageloven regner alle som fyller tre år i det inneværende året som storbarn fra Dette virker inn på både areal og pedagogisk bemanning, og åpner for opptak av noen flere barn i enkelte barnehager. Likevel har ikke kommunen mulighet til å ta opp alle barn på ventelisten. Mange av de kommunale barnehagene er av eldre dato og har en romløsning som også setter noen begrensninger for opptak av barn. For å kunne opprettholde allerede eksisterende antall plasser er det derfor påkrevd med endringer i mange av de eksisterende barnehagene. Vi har

4 heller ikke oversikt over alle tilflyttinger som skjer underveis i et barnehageår. Prognoser fra SSB tyder også på en økning i antallet barn 0-5 år i Namsos frem til For å kunne tilby en utvidet garanti for barnehageplass utover det loven tilsier, er kommunen nødt til å ha ytterligere areal. I tillegg til areal er det en forutsetning for opptak av barn at den pedagogiske ressursen er tilstrekkelig. De kommunale barnehagene mangler i dag 3-5 ped.ledere for å kunne utnytte kapasiteten på barnehagene bedre. Totalt med private og kommunale barnehager, har kommunen i år 11 personer som har fått dispensasjon fra utdanningskravet. Det er en alvorlig situasjon og viser et prekært behov for flere førskolelærere. En slik situasjon kan ikke vedvare. Alternativet blir opptak av færre barn. Dette er tilfelle ved to av de kommunale barnehagene i Namsos i høst. Ytterligere garantier utover dagens lovkrav vil kreve enda flere utdannete barnehagelærere/pedagogiske ledere. Barnehagelærermangelen er en situasjon som tas på alvor også fra statlig hold, og det er signaler om at HINT vil starte en desentralisert barnehagelærerutdanning i Namsos fra høsten Dette kullet vil i tilfelle være ferdig utdannet høsten I tillegg til økonomiske kostnader i forhold til mangel på areal og faglig kompetanse, kommer andre økonomiske faktorer knyttet til opptak av ett-åringer når de fyller ett år. Å garantere plass fra fylte ett år betyr at barnehage(r) er nødt til å gå med noe ledig kapasitet hele året. Kommunen vil aldri ha full oversikt over behovet og når folk søker. Tilflyttinger til kommunen vil også være en større utfordring hvis man har garanti på plass uavhengig av søknadstidspunkt. Vi vil til en viss grad kunne forutsi noe ved hjelp av ulik statistikk og erfaring, men én eller flere barnehager må nødvendigvis ha ledig kapasitet året gjennom. To hovedopptak i året som foreslås gjennom forslag til ny lov gir mer forutsigbarhet selv om vi i perioder også da kan være nødt til å ha noe ledig kapasitet eller flere pedagoghjemler ut ifra lovens minstenorm. En slik løsning vil gjøre det mulig å utnytte kapasiteten med bemanning og barn bedre gjennom hele året, mens man må ha ledig areal for de barna som tas inn på vårhalvåret. Med tilstrekkelig pedagogisk personale på plass hele barnehageåret, er det muligheter for å nyttiggjøre seg ledig kapasitet dette halvåret gjennom styrkingstiltak til barn med spesielle behov eller behov for spesialpedagogisk hjelp. Totalt sett vurderer rådmannen at kommunen får utnyttet kapasiteten bedre med en løsning med to hovedopptak i året enn med en garanti om plass når barnet fyller 1 år. Med to hovedopptak i året vil alle barna være garantert plass i barnehage før fylte 18 mnd. Signaler fra staten tyder på at barnehageloven vil innføre minst to hovedopptak i året i løpet av de nærmeste årene. Øie-utvalget, som i januar leverte forslag til ny lov, har 2020 som utgangspunkt for ny barnehagelov. Namsos kommune må planlegge som om to hovedopptak vil være et statlig krav om få år. De ovennevnte utfordringene må det derfor gripes tak i uansett. Det pekes på ulike alternative løsninger for å møte kravet om flere barnehageplasser: Bygge en eller flere nye og større kommunale barnehager, rehabilitere og bygge på allerede eksisterende barnehager eller motivere for privat bygging. Det finnes en del positive sider ved å la private bygge en ny barnehage. Kommunen unngår kostnader til bygging og vedlikehold. Kommunen har da kun ansvar for utbetaling av tilskudd og det ansvaret som ligger til kommunen som barnehagemyndighet. Tilskuddene vil med utgangspunkt i dagens satser utgjøre ca. 11 mill. kr. per år. Samtidig finnes det en del ulemper med en slik løsning. Namsos kommune har per i dag kun 40 % av barnehageplassene. Dersom en ny privat aktør ønsker å bygge barnehage, vil kommunens prosentandel bli enda lavere. Som tilsynsmyndighet har vi heller ikke like god kontroll med faglig kvalitet og tilstrekkelig bemanning i barnehagene. Vi har heller ikke samme kontroll over motivasjonen til interessenter. En slik løsning vil sannsynligvis bidra til at kommunens gjennomsnittlige driftskostnader

5 fortsetter å øke og at tilskuddssatsene dermed øker tilsvarende. Namsos kommune har mulighet til å nekte tilskudd til barnehager godkjent etter Rådmannen vurderer at kommunen ikke skal gå inn for privat bygging av eventuelle nye barnehageplasser. Ved å bygge ny kommunal barnehage(r) vil kommunen få redusert sine gjennomsnittlige driftsutgifter og dermed også tilskuddet til ikke-kommunale barnehager. Samtaler med Overhalla kommune tyder på at de har fått en vesentlig reduksjon i sine driftsutgifter med den nye barnehagen. Det er ingen grunn til at bygging av en ny barnehage ikke skal få samme effekt i Namsos. Vi må samtidig ta høyde for at det avhenger noe av om det vedtas alternativ som krever at kommunen får mye ledig kapasitet over lengre perioder. Dersom det vedtas å bygge barnehage i større omfang enn Overhalla, er det også vanskelig å støtte seg på tall og informasjon derifra. Ulike faktorer må da vurderes, som f.eks. utfordringer knyttet til organisering og personal. Utbygging av allerede eksisterende bygg for å kunne møte et større behov for plasser er relativt kostbart. Dette ansees ikke som et reelt alternativ. Rehabilitering av de to største kommunale barnehagene stiller seg noe annerledes. De er såpass store at de kan drives effektivt så fremt bygningene blir modernisert og arbeidsforholdene tilrettelegges. Barnehagene er tilstrekkelige store til å ha et fagmiljø for utvikling og kan gi nok av utfordringer til de største barna. Samtidig er de små nok til å være oversiktlige og trygge for de minste barna. En rehabilitering av disse bygningene er forholdsvis kostbart sammenlignet med å bygge nytt. Velger kommunen å bygge nytt i stedet for å rehabilitere Kleppen og Fossbrenna barnehager, er det behov for en ny barnehage som kan romme ca. 90 barn. Rådmannen vurderer ulike alternativer: 1) To nye barnehager med plass til barn i alderen 1-5 år i hver. 1 ny barnehage med plass til ca barn og rehabilitering av Fossbrenna og Kleppen barnehage i eksisterende bygg. 2) En ny stor barnehage med plass til ca barn. Kommunen må ha målsetting om å kunne ta ny barnehage i drift senest fra høsten Parallelt med bygging av ny barnehage må kommunen ha fokus på kvalitet, blant annet gjennom rekruttering og ansettelse av flere pedagoger. Det er behov for både førskolelærere og andre yrkesgrupper. Rådmannen redegjør nærmere for ulike avveininger i vedlegg til saken. Rådmannen vil vurdere ulike alternativ i forbindelse med flere bygningsmessige utredninger som må foretas i Saken vil i etterkant bli fremmet på nytt til politisk behandling. Miljømessig vurdering --