Møteinnkalling. Namsos formannskap. Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Namsos samfunnshus Dato: Tidspunkt: 12:00

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Namsos formannskap Møtested: Formannskapssalen, Namsos samfunnshus Dato: Tidspunkt: 12:00 De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har gyldig forfall, eller ønsker sin habilitet i enkeltsaker vurdert, melder dette så snart som mulig på e-post tine-nermark.johnsen@namsos.kommune.no eller telefon / Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. Sakliste Utvalgssaksnr PS 106/12 PS 107/12 Innhold Utviklingsplan barnehagedrift Namsos kommune Opprusting av skoler og barnehagers uteområde PS 108/12 Rapport fra ad-hoc-gruppe, spesialundervisning - Namsos kommune. PS 109/12 PS 110/12 Vederlag for kommunale helse- og omsorgstjenester 2013 Endring av billettpriser og leiesatser for Oasen svømmeanlegg og Kleppen Idrettspark 2013 PS 111/12 Kommunale eiendomsavgifter for 2013 PS 112/12 Feieavgift 2013 PS 113/12 Avgiftsregulativ 2013 Namsos Havnevesen PS 114/12 Parkeringsavgifter 2013 PS 115/12 Gebyrregulativ etter plan- og bygningsloven og matrikkelloven for 2013 PS 116/12 Namsos kommune - eiendomsskattevedtak 2013 PS 117/12 Handlingsprogram med økonomiplan Budsjett 2013 Namsos, Morten Stene Ordfører/sign. Tine Nermark Johnsen møtesekretær

2 Sakliste Utvalgssaksnr PS 106/12 PS 107/12 Innhold Utviklingsplan barnehagedrift Namsos kommune Opprusting av skoler og barnehagers uteområde PS 108/12 Rapport fra ad-hoc-gruppe, spesialundervisning - Namsos kommune. PS 109/12 PS 110/12 Vederlag for kommunale helse- og omsorgstjenester 2013 Endring av billettpriser og leiesatser for Oasen svømmeanlegg og Kleppen Idrettspark 2013 PS 111/12 Kommunale eiendomsavgifter for 2013 PS 112/12 Feieavgift 2013 PS 113/12 Avgiftsregulativ 2013 Namsos Havnevesen PS 114/12 Parkeringsavgifter 2013 PS 115/12 Gebyrregulativ etter plan- og bygningsloven og matrikkelloven for 2013 PS 116/12 Namsos kommune - eiendomsskattevedtak 2013 PS 117/12 Handlingsprogram med økonomiplan Budsjett 2013

3 Namsos kommune Barnehagekontoret Saksmappe: 2012/ Saksbehandler: Marthe Hatland Saksframlegg Utviklingsplan barnehagedrift - Namsos kommune, Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Service 36/ Namsos formannskap 106/ Namsos kommunestyre Rådmannens innstilling Kommunestyret tar vedlagte utviklingsplan for resultatenhet barnehage til etterretning. Ulike alternativ for rehabilitering og utvidelse av antall kommunale barnehageplasser, vurderes nærmere i forbindelse med et forprosjekt i Saken legges i etterkant fram for kommunestyret til ny behandling. Hjemmel for vedtaket er:

4 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S Utviklingsplan barnehagedrift Namsos kommune Vedlegg 1 Utviklingsplan barnehagedrift Namsos kommune Saksopplysninger Namsos kommune vedtok i kommunestyret å be rådmannen legge frem en utviklingsplan for barnehagedriften i Namsos kommune i forbindelse med presentasjon av økonomiplanen Bakgrunnen var et tidligere forslag fra SV om at Namsos kommune skal kunne tilby en mer omfattende rett til barnehageplass enn den Lov om barnehager fra 2005 med endringer per i dag tilsier. Dette forslaget ble trukket. Et samlet kommunestyre ba i stedet rådmannen legge frem en redegjørelse for barnehagedrift samt en nærmere vurdering for hva som skal til for å kunne tilby/garantere barnehageplass fra barnet fyller ett år. Namsos kommune eier 9 kommunale barnehager. 8 av disse er underlagt resultatenhet barnehager, mens den siste, Sørenget, er del av Sørenget oppvekstsenter og underlagt resultatenhet Sørenget oppvekstsenter. I tillegg har Namsos kommune 13 private barnehager. Kommunen har innfridd lovens krav om full barnehagedekning siden det ble innført Selv om Namsos kommune har full barnehagedekning etter lovens 12 a, får ikke alle barn plass i barnehage ved fylte ett år. Rett til barnehage gjelder for de barn som fyller ett år innen 31. august det året hovedopptaket er. Det vil si at barn født etter 1. september dette året ikke har krav på plass i barnehage før august det året de fyller to år. Per var det totalt 744 barn i barnehagene i Namsos, hvor ca 40 % i kommunale barnehager og de resterende 60 % i ikke-kommunale barnehager. Namsos kommune hadde samtidig en venteliste på 94 barn. Av disse har 35 barn allerede plass i annen barnehage, så antallet barn som søker og som ikke har plass i barnehage er av disse er født etter 1. september 2011 og hadde dermed ikke krav på plass ved hovedopptaket av disse er født i perioden september 2011-februar Saksfremlegget vil rette seg mot de 8 kommunale barnehagene som er underlagt resultatenhet barnehage. Status på barnehagene i resultatenheten: De kommunale barnehagene er fordelt i alle kommunens distrikt, fra Otterøy til Bangsund. Bygningene er satt opp i perioden fra 1914 (Otterøy) til i 2011 (totalrestaurering av Doktorgården på Bangsund). Den minste barnehagen, Ludvik barnehage er en 1-avdelings forsterket barnehage med plass til totalt 18 barn. Spillum, Vestbyen, Otterøy, Barnas Hus og Bangsund barnehage er alle to avdelings barnehager. Med unntak av Barnas Hus har disse en småbarns- og en storbarnsavdeling. Fossbrenna og Kleppen er de to største kommunale barnehagene med tre avdelinger. De har begge èn avdeling for ett og to åringer, èn avdeling for to og tre åringer, samt èn avdeling for tre-fem åringene. Totalt er det 69,55 årsverk fordelt på disse barnehagene.

5 Resultatenhet barnehage har hatt et sykefravær på mellom 10 og 13 prosent på årsstatistikken de siste fire årene. Statlige føringer og lovverk Barnehagene jobber ihht Lov om barnehager av med senere endringer, samt forskrifter til loven. Rammeplanen som omhandler barnehagens innhold og oppgaver er en av de mest sentrale forskriftene til loven og et viktig dokument i den daglige driften. Regjeringens uttalte mål har lenge vært full barnehagedekning med høy kvalitet og til lav pris. Barnehagesektoren er derfor i stadig endring, og med bakgrunn i dette er blant annet gjeldende lov er under revidering. Øie utvalget overleverte i den sammenheng NOU 2012:1 Til barnas beste - forslag til ny lov, til kunnskapsministeren i januar Mange av de gamle paragrafene foreslås videreført, men det er også foreslått en del endringer. Blant de mest sentrale endringene er forslaget om lovfestet bemanningsnorm, 50 prosent pedagoger og 25 prosent barne- og ungdomsarbeidere, samt to hovedopptak i året. Minimum to hovedopptak i året er også et uttalt mål for kunnskapsdepartementet. Med to hovedopptak vurderer kunnskapsdepartementet at retten til barnehageplass faller mer sammen med reelt behov. Det er også ventet en ny stortingsmelding om framtidens barnehage i løpet av vinteren som blant annet vil ha fokus på kvalitet og kompetanse i barnehagene. Rammefinansiering av sektoren har også medført store endringer, og de nye finansieringsreglene for tilskudd til ikke-kommunale barnehager trådte i kraft (jfr barnehagelovens 14 og forskrift om likeverdig behandling). Fra denne dato har kommunene plikt til å finansiere de ikke-kommunale barnehagene som har rett på tilskudd. Prinsippet om likeverdig behandling er sentralt, og de private barnehagene mottar tilskudd basert på gjennomsnittsutgiftene til de kommunale barnehagene, per dato 92 prosent av de kommunale utgiftene. Målet er at man skal ha oppnådd en dekningsgrad på 100 prosent innen Vurdering Namsos kommune har oppfylt lovens krav til full barnehagedekning siden loven trådte i kraft Kommunen har klart dette mye takket være utbygging av private barnehager. Per dato dekker private eiere 60 prosent av barnehageplassene i kommunen, mens kommunen dekker de resterende 40 prosent. Med de nye finansieringsreglene og økonomiske utfordringer knyttet til det for kommunen, er det viktig samtidig å ta i betraktning at kommunen tidligere har stimulert til privat utbygging for å kunne innfri lovens krav. Namsos kommune vil også i fremtiden være avhengig av private aktører og et godt samarbeid mellom de private og kommunale barnehagene for å kunne tilby våre innbyggere kvalitativt gode barnehager. Bakgrunnen for denne saksfremstillingen er hvilke utfordringer kommunen har for å kunne tilby alle ettåringer plass i barnehage. Det er både arealmessige, faglige og økonomiske utfordringer knyttet til dette. For at alle ettåringer skal kunne garanteres plass, enten fra de fyller ett år, eller ved å forkorte ventetiden med å innføre to hovedopptak i året, er kommunen nødt til å ha tilstrekkelig med areal og bemanning. Barnehagene i Namsos tar tradisjonelt opp en del flere barn ved nyttår. Barnehageloven regner alle som fyller tre år i det inneværende året som storbarn fra Dette virker inn på både areal og pedagogisk bemanning, og åpner for opptak av noen flere barn i enkelte barnehager. Likevel har ikke kommunen mulighet til å ta opp alle barn på ventelisten. Mange av de kommunale barnehagene er av eldre dato og har en romløsning som også setter noen begrensninger for opptak av barn. For å kunne opprettholde allerede eksisterende antall plasser er det derfor påkrevd med endringer i mange av de eksisterende barnehagene. Vi har

6 heller ikke oversikt over alle tilflyttinger som skjer underveis i et barnehageår. Prognoser fra SSB tyder også på en økning i antallet barn 0-5 år i Namsos frem til For å kunne tilby en utvidet garanti for barnehageplass utover det loven tilsier, er kommunen nødt til å ha ytterligere areal. I tillegg til areal er det en forutsetning for opptak av barn at den pedagogiske ressursen er tilstrekkelig. De kommunale barnehagene mangler i dag 3-5 ped.ledere for å kunne utnytte kapasiteten på barnehagene bedre. Totalt med private og kommunale barnehager, har kommunen i år 11 personer som har fått dispensasjon fra utdanningskravet. Det er en alvorlig situasjon og viser et prekært behov for flere førskolelærere. En slik situasjon kan ikke vedvare. Alternativet blir opptak av færre barn. Dette er tilfelle ved to av de kommunale barnehagene i Namsos i høst. Ytterligere garantier utover dagens lovkrav vil kreve enda flere utdannete barnehagelærere/pedagogiske ledere. Barnehagelærermangelen er en situasjon som tas på alvor også fra statlig hold, og det er signaler om at HINT vil starte en desentralisert barnehagelærerutdanning i Namsos fra høsten Dette kullet vil i tilfelle være ferdig utdannet høsten I tillegg til økonomiske kostnader i forhold til mangel på areal og faglig kompetanse, kommer andre økonomiske faktorer knyttet til opptak av ett-åringer når de fyller ett år. Å garantere plass fra fylte ett år betyr at barnehage(r) er nødt til å gå med noe ledig kapasitet hele året. Kommunen vil aldri ha full oversikt over behovet og når folk søker. Tilflyttinger til kommunen vil også være en større utfordring hvis man har garanti på plass uavhengig av søknadstidspunkt. Vi vil til en viss grad kunne forutsi noe ved hjelp av ulik statistikk og erfaring, men én eller flere barnehager må nødvendigvis ha ledig kapasitet året gjennom. To hovedopptak i året som foreslås gjennom forslag til ny lov gir mer forutsigbarhet selv om vi i perioder også da kan være nødt til å ha noe ledig kapasitet eller flere pedagoghjemler ut ifra lovens minstenorm. En slik løsning vil gjøre det mulig å utnytte kapasiteten med bemanning og barn bedre gjennom hele året, mens man må ha ledig areal for de barna som tas inn på vårhalvåret. Med tilstrekkelig pedagogisk personale på plass hele barnehageåret, er det muligheter for å nyttiggjøre seg ledig kapasitet dette halvåret gjennom styrkingstiltak til barn med spesielle behov eller behov for spesialpedagogisk hjelp. Totalt sett vurderer rådmannen at kommunen får utnyttet kapasiteten bedre med en løsning med to hovedopptak i året enn med en garanti om plass når barnet fyller 1 år. Med to hovedopptak i året vil alle barna være garantert plass i barnehage før fylte 18 mnd. Signaler fra staten tyder på at barnehageloven vil innføre minst to hovedopptak i året i løpet av de nærmeste årene. Øie-utvalget, som i januar leverte forslag til ny lov, har 2020 som utgangspunkt for ny barnehagelov. Namsos kommune må planlegge som om to hovedopptak vil være et statlig krav om få år. De ovennevnte utfordringene må det derfor gripes tak i uansett. Det pekes på ulike alternative løsninger for å møte kravet om flere barnehageplasser: Bygge en eller flere nye og større kommunale barnehager, rehabilitere og bygge på allerede eksisterende barnehager eller motivere for privat bygging. Det finnes en del positive sider ved å la private bygge en ny barnehage. Kommunen unngår kostnader til bygging og vedlikehold. Kommunen har da kun ansvar for utbetaling av tilskudd og det ansvaret som ligger til kommunen som barnehagemyndighet. Tilskuddene vil med utgangspunkt i dagens satser utgjøre ca. 11 mill. kr. per år. Samtidig finnes det en del ulemper med en slik løsning. Namsos kommune har per i dag kun 40 % av barnehageplassene. Dersom en ny privat aktør ønsker å bygge barnehage, vil kommunens prosentandel bli enda lavere. Som tilsynsmyndighet har vi heller ikke like god kontroll med faglig kvalitet og tilstrekkelig bemanning i barnehagene. Vi har heller ikke samme kontroll over motivasjonen til interessenter. En slik løsning vil sannsynligvis bidra til at kommunens gjennomsnittlige driftskostnader

7 fortsetter å øke og at tilskuddssatsene dermed øker tilsvarende. Namsos kommune har mulighet til å nekte tilskudd til barnehager godkjent etter Rådmannen vurderer at kommunen ikke skal gå inn for privat bygging av eventuelle nye barnehageplasser. Ved å bygge ny kommunal barnehage(r) vil kommunen få redusert sine gjennomsnittlige driftsutgifter og dermed også tilskuddet til ikke-kommunale barnehager. Samtaler med Overhalla kommune tyder på at de har fått en vesentlig reduksjon i sine driftsutgifter med den nye barnehagen. Det er ingen grunn til at bygging av en ny barnehage ikke skal få samme effekt i Namsos. Vi må samtidig ta høyde for at det avhenger noe av om det vedtas alternativ som krever at kommunen får mye ledig kapasitet over lengre perioder. Dersom det vedtas å bygge barnehage i større omfang enn Overhalla, er det også vanskelig å støtte seg på tall og informasjon derifra. Ulike faktorer må da vurderes, som f.eks. utfordringer knyttet til organisering og personal. Utbygging av allerede eksisterende bygg for å kunne møte et større behov for plasser er relativt kostbart. Dette ansees ikke som et reelt alternativ. Rehabilitering av de to største kommunale barnehagene stiller seg noe annerledes. De er såpass store at de kan drives effektivt så fremt bygningene blir modernisert og arbeidsforholdene tilrettelegges. Barnehagene er tilstrekkelige store til å ha et fagmiljø for utvikling og kan gi nok av utfordringer til de største barna. Samtidig er de små nok til å være oversiktlige og trygge for de minste barna. En rehabilitering av disse bygningene er forholdsvis kostbart sammenlignet med å bygge nytt. Velger kommunen å bygge nytt i stedet for å rehabilitere Kleppen og Fossbrenna barnehager, er det behov for en ny barnehage som kan romme ca. 90 barn. Rådmannen vurderer ulike alternativer: 1) To nye barnehager med plass til barn i alderen 1-5 år i hver. 1 ny barnehage med plass til ca barn og rehabilitering av Fossbrenna og Kleppen barnehage i eksisterende bygg. 2) En ny stor barnehage med plass til ca barn. Kommunen må ha målsetting om å kunne ta ny barnehage i drift senest fra høsten Parallelt med bygging av ny barnehage må kommunen ha fokus på kvalitet, blant annet gjennom rekruttering og ansettelse av flere pedagoger. Det er behov for både førskolelærere og andre yrkesgrupper. Rådmannen redegjør nærmere for ulike avveininger i vedlegg til saken. Rådmannen vil vurdere ulike alternativ i forbindelse med flere bygningsmessige utredninger som må foretas i Saken vil i etterkant bli fremmet på nytt til politisk behandling. Miljømessig vurdering --

8 Namsos kommune Barnehagesjefen Utviklingsplan barnehagedrift Namsos kommune November 2012

9 Saksopplysninger: Namsos kommune vedtok i kommunestyret , sak 2011/9664, å be rådmannen legge frem en utviklingsplan for barnehagedriften i Namsos kommune i forbindelse med presentasjon av økonomiplanen Bakgrunnen var et tidligere fremmet forslag fra SV om at Namsos kommune skal kunne tilby en mer omfattende rett til barnehageplass enn den Lov om barnehager fra 2005 med endringer per i dag tilsier. Dette forslaget ble trukket, og et samlet kommunestyre ba i stedet rådmannen legge frem en redegjørelse for barnehagedrift samt en nærmere vurdering for hva som skal til for å kunne tilby/garantere barnehageplass fra barnet fyller 1 år. Rådmannen vil i saken først redegjøre for dagens barnehagedrift og status på barnehagene. Det vil deretter bli fokusert på statlige føringer, forskning, lovverk og forslag til ny barnehagelov. Til slutt vil rådmannen gi en vurdering basert på dagens situasjon samt sannsynlige og reelle fremtidsutfordringer for sektoren. Status kommunale barnehager per : Kleppen barnehage ble bygget i 1986 og første gang godkjent for barnehagedrift i Kleppen fikk i 1994 tilført en OL brakke til barnehagen og hadde sin siste godkjenning for ordinær barnehagedrift i 1998 (jfr. Barnehagelovens 6og10). Kleppen barnehage er den største kommunale barnehagen med sine 3 avdelinger fordelt 338 kvm og plass til totalt 47 barn i alderen 1-6 år. Kleppen barnehage har totalt 12,10 årsverk, derav 1 styrer, 4 ped.ledere og 1 100% styrket stilling. Fossbrenna barnehageer den nest største av de kommunale barnehagene og er, sammen med Kleppen barnehage, de eneste tre-avdelingsbarnehagene som kommunen eier. Fossbrenna ble første gang godkjent i 1994, med ny godkjenning i Fossbrenna barnehage består av flere OL- brakker fra Lillehammer og er dermed i utgangspunktet ikke utformet for barnehagedrift. Fossbrenna har et totalt nettoareal på 220 kvm og er godkjent for totalt 37 barn i alderen 1-6 år. Fossbrenna har totalt 10,40 årsverk, derav styrer og 3 pedagogiske ledere. Bangsund barnehageer en av 6 kommunale to-avdelingsbarnehager. Bangsund barnehage flyttet inn i ny barnehage høsten Barnehagens nye lokaler er i den gamle Doktorgården på Bangsund som ble pusset opp for å få en moderne, to-avdelings barnehage. Dette er blitt en fin og romslig barnehage i fine naturomgivelser. Bangsund barnehage ble under ny godkjenning av 2011 godkjent for inntil 44 barn fordelt på 178 kvm. Bangsund barnehage har totalt 7,10 årsverk, derav styrer og 3 pedagogiske ledere, den ene vakant.

10 Spillum barnehage er en av tre kommunale barnehager innen resultatenhet barnehage som er bygd for barnehagedrift. Spillum barnehage ble første gang godkjent i 1979 og siste godkjenning er fra Spillum barnehage har plass til totalt 38 barn i alderen 1-6 år. I likhet med flere av de andre kommunale barnehagene, er den plassert nært natur- og turområder. Spillum barnehage har per i dag totalt 8,00 årsverk, derav styrer og 2 pedagogiske ledere. Otterøy barnehageer også en to- avdelingsbarnehage. Bygningen er fra 1914 og ble restaurert i Barnehagen har et nettoareal på 160 kvm og ble første gang godkjent for barnehagedrift i Ved siste godkjenning i 1992, ble den godkjent for totalt 35 barn i alderen 1-6 år. Det ble i økonomiplanen for vurdert å etablere et oppvekstsenter på Otterøya, med en samlokalisering av barnehage og skolen. Otterøy barnehage har per i dag 8,20 fast ansatte, hvorav styrer, 3 pedagogiske ledere, samt 1 ansatt somstyrkingsressurs. Vestbyen barnehageble i likhet med Spillum og Kleppen barnehage bygget for barnehagedrift. Vestbyen barnehage ble bygget i Det er en to-avdelingsbarnehage med plass til totalt 38 barn. Vestbyen ble siste gang godkjent i 1998 og har et totalt nettoareal på 190 kvm. Vestbyen barnehage har i dag totalt 10,90 ansatte: Styrer, 3 pedagogiske ledere og 190 % i styrket stilling. Barnas Husble bygget og førstegang godkjent for barnehagedrift i Barnas Hus er en barnehage med lang tradisjon i Namsos. Barnehagen ble gitt i gave fra det svenske folket under 2. verdenskrig og var den første, og lenge den eneste, barnehagen i Namsos. Barnas Hus består av to avdelinger for barn i alderen 3-5 år og er den eneste barnehagen i Namsos som ikke har småbarns-avdeling. Barnas Hus ble siste gang godkjent i 1982 med plass til totalt 30 barn fordelt på 165 kvm. Det er totalt 6,95 ansatte i Barnas Hus, hvorav styrer og 2 pedagogiske ledere. Ludvik barnehageer en 1-avdelings forsterket barnehage med plass til totalt 18 barn i alderen 1-6 år. De har et nettoareal på 130 kvm og ble sist gang godkjent i Ludvik barnehage består av en brakke fra OL på Lillehammer. Det er totalt 5,90 ansatte hvorav styrer, 2 pedagogiske ledere og 1,6 styrket stilling. Sørenget barnehage er en to-avdelingsbarnehage på 228 kvm med plass til inntil 57 barn - avhengig av alder. Sørenget barnehage ble bygget som del av Sørenget oppvekstsenter og er egen resultatenhet med rektor som overordnet leder for virksomheten. Barnehageloven, forslag til ny lov samt andre sentrale føringer

11 Barnehageloven: Barnehagene drives ihht Lov om barnehager av med senere endringer. Formålsparagrafen viser til barnehagens samfunnsmandat hvor omsorg, lek, læring og danning er sentrale områder. Grunnleggende verdier som likeverd, nestekjærlighet, tilgivelse og solidaritet er også omtalt i formålsparagrafen som en viktig del av barnehagens mandat. I tillegg til lov om barnehager er forskrift om rammeplan om innhold og oppgaver et viktig styringsdokument for jobben som gjøres i barnehagene. Fra ble rett til plass i barnehage lovfestet, jfr. 12a. Dette innebærer at alle barn som fyller ett år innen utgangen av august det året det søkes barnehageplass har rett til barnehageplass i den kommunen barnet er bosatt. Andre sentrale lovparagrafer er 17 som viser til at hver barnehage skal ha en styrer, og 18 som lovfester at det skal være en utdannet førskolelærer (eller annen tilsvarende utdanning som oppfyller kriteriene) ansatt som pedagogisk leder per 7-9 barn for barn under 3 år, og en pedagogisk leder per for barn over 3 år. Lov om barnehager setter ikke noe tall på hvor mange barn hver enkelt ansatt kan ha ansvar for, men det er lovfestet at enhver barnehage skal ha tilstrekkelig bemanning for å kunne drive tilfredsstillende pedagogisk virksomhet. Antall kvadrat per barn er heller ikke lovfestet, men det er utformet en arealnorm som er førende for barnehagefeltet. Anbefalt arealnorm for innendørs areal er 4 kvm for barn over 3 år og 1/3 mer for barn under 3 år. Det anbefales et uteareal i barnehagene som er 6 ganger større enn totalt inneareal. Forslag til ny lov/øie-utvalget: Regjeringen har over år hatt tre hovedmål: Full barnehagedekning med høy kvalitet til lav pris. Etter å ha hatt fokus på utbygging og lovfestet rett på barnehageplass de siste årene, har regjeringen den senere tiden mer vektlagt kvalitet i barnehagen. Gjeldende lov er under revidering. Øie-utvalget overleverte i januar 2012 NOU 2012:1 Til barnas beste - forslag til ny lov, til kunnskapsministeren. Av de viktigste endringene som fremmes er to hovedopptak per år, høyere pedagogtetthet og en lovfestet bemanningsnorm. I motsetning til dagens lov som pålegger kommunene å ha ett hovedopptak per år, foreslår Øie-utvalget to opptak; 1 i august og 1 i februar. Forslag til ny lov innebærer videre 1 førskolelærer per 6 småbarn (under 3 år) og 1 førskolelærer per 12 barn over tre år. Utvalget foreslår lovfestet 50% pedagoger i barnehagen, hvorav en av fem kan ha annen pedagogisk utdanning enn førskolelærer. I tillegg foreslås det 25 % barne- og ungdomsarbeidere av den samlete bemanningen i barnehagen. Bemanningsnormen foreslås lovfestet til en ansatt per tre barn på småbarnsavdelingen og en person per seks barn for barn over tre år. Øie-utvalget begrunner disse forslagene med at en regulering av sentrale strukturelle faktorer vil være med på å sikre et godt og likeverdig kvalitetsnivå i barnehagene. Et sentralt punkt i forslag til ny lov er også en styrking av barnas rettigheter, med henvisning til FNs barnekonvensjon artikkel 3 nr. 1. Artikkelen viser til at barnas beste skal være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger som berører barn. Øie-utvalget foreslår ingen maksimal oppholdstid eller tallfesting av gruppestørrelser, men viser til FNs barnekonvensjon.

12 Kvalitet og kompetanse: Kvalitet i barnehagen er regjeringens tredje satsningsområde. Stortingsmelding nr. 41 fra 2009 omhandler kvalitet i barnehagen. Flere førskolelærere, veiledning av nytilsatte og kompetanseheving til ansatte var sentrale områder i meldingen. Styrerutdanningen er også en videreutdanning som er kommet i gang i etterkant av nevnte stortingsmelding. Det har de senere årene også kommet en del ny forskning innen feltet. Små barn i barnehage og effekt av barnehager med ulik størrelse er blant temaene for nyere forskning. Departementet jobber nå med en ny stortingsmelding om fremtidens barnehage med fokus på blant annet kvalitet og kompetanse. Stortingsmeldingen er ventet å komme i løpet av vinteren. Det er knyttet store forventninger til denne stortingsmeldingen, både når det gjelder prosentandel pedagoger og barne- og ungdomsarbeidere i fremtidas barnehage, men også til kompetansetiltak rettet mot de som allerede jobber i barnehagen. Regjeringen viser i statsbudsjettet for neste år til viktigheten av likeverdig og høy kvalitet i alle barnehagene og at alle barnehager skal være en god arena for omsorg, lek, læring og danning. Barnehagene har et viktig samfunnsmandat og en omfattende og krevende formålsparagraf som det krever høy faglig kvalitet å innfri. Kunnskapsministeren har ved flere anledninger poengtert at man skal tenke stort om de små. Sentralt i barnehagehverdagen er også pedagogiske lederes arbeidsavtale med rett på ubunden tid/planleggingstid i minimum 4 timer per uke. Frem til har pedagogene hatt mulighet til å ta ut all sin ubundne tid utenfor barnehagen. En avtale inngått mellom KS og Utdanningsforbundet gjeldende fra denne dato gjør at alle pedagogiske ledere f.o.m. denne datoen skal ta ut noe av sin ubundne tid i barnehagene. Kartlegging i barnehage og barn med behov for spesialpedagogisk hjelp eller andre styrkede tiltak er også sentrale i temaer innenfor barnehagefeltet. Kunnskapsdepartementet nedsatte i 2010 et ekspertutvalg som skulle vurdere ulike kartleggingsverktøy for bruk av språkkartlegging og annen kartlegging i barnehage. Ekspertutvalgets konklusjon legges til grunn når utdanningsdirektoratet i nær fremtid skal utarbeide et veiledningsmateriale for barnehagene knyttet opp mot dette temaet. Rammefinansiering: Andre statlige føringer som har stor betydning for barnehagesektoren i kommunene er den nye rammefinansieringsordningen som trådte i kraft fra Øremerking med tilskudd per barn gjelder ikke lenger. Barnehagene får sine statstilskudd via rammefinansieringen til kommunen. I forbindelse med innføring av rammefinansiering fikk kommunene også ansvar for tilskudd til ikke-kommunale (private) barnehager. De private barnehagene mottar tilskudd basert på gjennomsnittsutgiftene til de kommunale barnehagene, per dato 92 %. Målsettingen til staten var opprinnelig at kommunene innen skulle ha en dekningsgrad på 100 % av gjennomsnittsutgiftene til alle ikke-kommunale barnehager. Denne målsettingen er nå forskjøvet et halvt til ett år frem i tid.en annen vesentlig endring i forbindelse med de nye finansieringsreglene er at investeringstilskuddet opphørte. Kommunene har mulighet til å nekte tilskudd til private barnehager/barnehageplasser som er

13 bygget og evt. godkjent etter Godkjenning av nye plasser skal skje før en evt søknad om finansiering av de samme plassene. Full barnehagedekning, fødselstall og prognoser for Namsos Namsos kommune har innfridd lovens krav om full barnehagedekning siden det ble innført I Namsos hadde vi ved utgangen av 2011 en dekningsgrad på 93,3 % av barn som har rett på barnehageplass. Vi har ett hovedopptak per år, med søknadsfrist Det har de siste årene vært en jevn søknadsmengde på barn ved hovedopptaket. Avgangskullene har også vært ganske stabile på ca barn. Ikke alle som søker til hovedopptaket har krav på plass. Kommunen har dermed kunnet tilby plass til alle med lovfestet rett på plass. Kommunen har ikke anledning til å tilby plass i barnehage for de som av ulike årsaker ikke har krav på plass. Det kan være pga. at det er søkt for sent, familier som kommer flyttende i løpet av året, eller det kan være barn som ikke har fylt ett år innen 31. august. Disse barna kan enten være søkt inn via hovedopptaket eller til andre tidspunkt. Namsos har i tillegg til hovedopptaket alltid hatt tradisjon for å ta opp barn fortløpende ved tilgjengelige plasser. Per 15.oktober 2012 har Namsos kommune en venteliste med totalt 94 barn. Av disse hadde 35 barn allerede plass i annen barnehage. Antallet barn på venteliste og som ikke hadde plass i barnehage var dermed av disse er født etter 1. september 2011 og hadde dermed ikke rett på plass ved hovedopptaket. 38 av disse var født i perioden september-februar Tallet øker sannsynligvis noe mot nyttår. Det er grunn til å tro at situasjonen var noenlunde lik i fjor høst, kanskje med en svak økning dette året. Med utgangspunkt i SSB`s prognoser for , vil Namsos ha befolkningsvekst i aldersgruppen 0-5 år i årene fremover. Prognoser for totalt antall barn i alderen 0-5 år i 2020 er 1139, med et snitt på 189 per årskull mot 161 per i dag. Dette betyr en økning på tett opp mot 30 barn per årskull. Vurdering: Til tross for full barnehagedekning og at de ansatte gjør en god jobb i de kommunale barnehagene, er det mange utfordringer knyttet til resultatenheten både på kort og på lang sikt. Barnehagebygg/driftsutgifter: Kommunen har mange gamle barnehagebygg med behov for omfattende rehabiliteringer. Mange av disse er ikke bygd som barnehage, og har mange utfordringer i forhold til å ha en bra og effektiv drift for barn og voksne. Flere av barnehagene er forholdsvis små, bygget som én- eller to-avdelings barnehager. Kontinuerlig vedlikehold av gamle og uhensiktsmessige bygninger gir høye driftskostnader. Uforholdsmessige høye driftsutgifter som følge av mange gamle og små bygninger påvirker også finansieringen til de ikke-kommunale barnehagene. Flere av de private barnehagene er bygget/rehabilitert de senere årene og har lavere kostnader knyttet til vedlikehold. Ikkekommunale barnehager med atskillig lavere vedlikeholds- og driftsutgifter på kan derfor benytte tilskuddet til andre formål, f.eks. å styrke den faglige kvaliteten gjennom kompetanse eller bemanning, alternativt som utbytte til eier. For Namsos kommune bør det snarest iverksettes utredninger og tiltak for å få redusert gjennomsnittlige driftsutgifter.

14 Av de åtte barnehagene som er underlagt resultatenhet barnehage, er det kun Bangsund barnehage som er ny og tilrettelagt for dagens bygningstekniske krav. Spillum og Vestbyen barnehager er begge bygget for barnehagedrift. Det vil det være mulig å oppnå god og rimelig effektiv drift i disse barnehagene også i årene fremover så fremt behovet for kontinuerlig vedlikehold og mindre rehabiliteringer ivaretas. Otterøy barnehage ble i økonomiplan for vedtatt skulle vurderes å bli en del av et oppvekstsenter på Otterøy. Rådmannen går derfor ikke i detalj på renoveringsbehov for denne barnehagen annet enn å påpeke at Otterøy barnehage, i likhet med barnehagene som det vil redegjøres for nedenfor, har stort rehabiliteringsbehov. For Resultatenhet barnehage er det viktig at et forprosjekt vurderer og kvalitetssikrer alle forhold som er viktig for barnehagedrift før det konkluderes. Fossbrenna og Ludvik barnehage: Fossbrenna og Ludvik barnehager skiller seg spesielt ut i forhold til bygningsmessig standard. Begge disse barnehagene har hatt mange avvik i forbindelse med tilsyn i miljørettet helsevern de senere årene. Begge har også i mange år vært på økonomiplanene i Namsos kommune med konkrete planer for rehabilitering/nybygg. Ludvik barnehage mangler godkjent garderobeforhold for de voksne. De ansatte har ikke kontor, personal- og møterom i barnehagen.kontor, møte- og personalrom er i en atskilt bygning i samme område. Barnehagen er uhensiktsmessig med tanke på romløsning og alderssammensetning. Med totalt 18 barn i alderen 1-5 år på en avdeling, får de minste barna en stor gruppe voksne og barn å forholde seg til. Forskning viser at det er uheldig for små barn å være i større grupper med tanke på stressnivå og aktivisering av stresshormonet kortisol. Ludvik barnehage har i likhet med de fleste andre barnehagene ikke universell utforming. Dette til tross for at barnehagen per i dag er en forsterket barnehage med styrket bemanning for å kunne tilby plass til barn med spesielle behov. Uteområdet er ikke optimalt for barnehagedrift pga lite muligheter for motorisk utfordring, spesielt for de eldste barna. Ludvik barnehage har høye driftsutgifter. Dette skyldes at barnehagen er en forsterket kommunal barnehage og har styrket bemanning, men også fordi den som 1-avdelings barnehage er sårbar ifht generell drift. Mange ansatte har reduserte stillinger, noe som gir ytterligere utfordringer. Ludvik har høye verdier på støymålinger og har i likhet med flere andre barnehager hatt høyt sykefravær i flere år. Barnehagen har hatt mange og vedvarende avvik i forhold til tilsyn i miljørettet helsevern siden 2006 og den er ikke godkjent etter tilsyn i miljørettet helsevern. Avvik fra 2006 er ikke lukket, blant annet på grunn av kommunens planer om bygging av ny barnehage. Fossbrenna barnehage har mange av de samme bygningsmessige utfordringene som Ludvik barnehage. Barnehagen har atskilte bygninger mellom avdelingene og uholdbare personal- og møterom. Støymålinger viser at alle de tre avdelingene har et svært høyt støynivå som krever iverksettelse av tiltak. Likevel har Fossbrenna sammenlignet med Ludvik et større potensiale for hensiktsmessig drift dersom kommunen iverksetter nødvendige rehabiliteringer av eksisterende bygninger. Fossbrenna er per dato en middels stor barnehage med godkjenning for 40 barn. Som 3-avdelings barnehage har de atskillig lavere gjennomsnittlige driftsutgifter

15 enn Ludvik. Faglig sett er det også flere fordeler med å rehabilitere Fossbrenna barnehage. Forskning viser at mellomstore barnehager både ivaretar behovet for faglig utvikling og er store nok til å gi stordriftsfordeler, samtidig som de er små nok til å ivareta behovet for oversiktlig organisering og trygge rammer. Rehabilitering av barnehagen i eksisterende bygg vil gi sammenbygde bygninger og bedre plass. Barnehagen får i tillegg gode kontor- og garderobefasiliteter, tidsriktig ventilasjonsanlegg, godkjente gulvbelegg, mer hensiktsmessig romdeling og mindre støy- og gjenklang i bygget. En utbedring av Fossbrenna barnehage med samme plassering som den har i dag er også positivt med tanke på brukervennlighet. Det er derfor mange positive sider med å kunne tilby en lokal barnehage som dekker behovet for barnehageplass i Fossbrenna også fremover. Gode arbeidsforhold vil forhåpentligvis også ha positive ringvirkninger i form av et lavere sykefravær og et bedre fagmiljø. En utbygging i tråd med tidligere vedtatte planer vil gi muligheter for ny godkjenning og flere plasser så fremt bemanning er ivaretatt. Kleppen barnehage: Kleppen barnehage har mange av de samme utfordringene som Fossbrenna barnehage og er på mange måter sammenlignbar med den. I likhet med Fossbrenna har Kleppen to atskilte bygninger. Støymålinger fra i høst viser høye tall som må reduseres ved hjelp av bygningsmessige og organisatoriske tiltak. Kleppen har i likhet med Fossbrenna vært prioritert i økonomiplanen for rehabilitering, men denne prosessen ble også stoppet da utbygging av Fossbrenna barnehage ble stoppet i Kleppen har i likhet med Fossbrenna og Ludvik slitt med høyt sykefravær over år. Kleppen er den største kommunale barnehagen med plass til 47 barn. Kleppen er i størrelse likt med gjennomsnittsbarnehagen i Norge og er i likhet med Fossbrenna stor nok til å få fordelene av stordrift, men liten nok til å ivareta organisatoriske utfordringer og drift overfor de aller minste barna. De samme argumentene ligger derfor til grunn for Kleppen som for Fossbrenna.Det som gjør at Kleppen kan vente noe lengre på en utbedring er at Kleppen bygningsmessig er bedre enn Fossbrenna. To av avdelingene er opprinnelig bygd for barnehagedrift i Kleppen. Barnehagen har totalt sett bedre brukervennlighet og arbeidsforhold for de ansatte. Støymåling viser også at verdiene er noe lavere i Kleppen enn i Fossbrenna, selv om det også i Kleppen må iverksettes tiltak med mål om å redusere verdiene så fort som mulig. Barnas Hus: Barnas Hus har per i dag ikke det mest prekære behovet for rehabilitering ut ifra bygningsmessig standard. Barnehagen har likevel mange driftsmessige utfordringer. Barnas Hus er ved siden av Ludvik den barnehagen som har høyest driftsutgifter. I budsjettet for 2012 ligger Barnas Hus inne med 27 % høyere satser for heldagsplasser i sin barnehage sammenlignet med snittet for de kommunale barnehagene. Dette får stor betydning for utbetaling av tilskudd til private barnehager. Med sine to etasjer har barnehagen endel begrensninger med full utnyttelse av areal. Sånn som bygget og romløsningene er i dag er det lite sannsynlig at driftsutgiftene vil kunne reduseres mye i eksisterende bygg. Barnas Hus er også den eneste barnehagen i Namsos som ikke har småbarnsavdeling. Støymålinger foretatt i

16 høst er høye også i Barnas Hus, hvorav den ene av avdelingene har verdier over anbefalt maksimumsnivå. Dette viser at man er nødt til å foreta grep både organisatorisk og bygningsmessig også ved Barnas Hus så fort som mulig. Barnas Hus har, sammenlignet med de andre barnehagene tettest voksen- og pedagogtetthet per i dag. Barnehagen har lange tradisjoner i Namsos og i et historisk perspektiv er det vanskelig å tenke seg barnehagedrift uten den. I likhet med Ludvik barnehage, er Barnas Hus også en sentrumsbarnehage. Det er i sentrum kommunen har størst behov for flere plasser. Bemanning/fagmiljø/sårbarhet Namsos kommune har i likhet med de fleste kommuner hatt en tradisjon på å ha tre voksne per 18 barn på storbarnsavdeling (3-5 år) og 3 voksne per 9 barn i alderen 1-3 år. Denne bemanningstettheten samsvarer med Øie-utvalgets innstilling i forslag til ny lov. De senere årene har imidlertid åpningstidene blitt utvidet uten at man har utvidet grunnbemanningen. Det vil si at med åpningstider på over 10 timer og en arbeidstid på 7,5 timer for de voksne er det lange perioder med redusert bemanning på avdelingene. I perioden har de fleste 3 voksne på jobb. I denne perioden gjennomføres ofte faste møter. Barnehageområdet har foretatt telling av antall barn per voksen over en periode på to uker. Til tross for at det spesielt i den ene perioden var mye fravær blant barna, er det ikke uvanlig at man både på morgen og ettermiddag kan oppleve perioder med 1 voksen på 5-6 småbarn og 1 voksen på 8-10 storbarn. Barnehagene har fått flere minoritetsspråklige barn, flere barn med omfattende atferdsproblematikk og et økende antall barn med behov for spesialpedagogisk hjelp. Disse utfordringene medfører økt møtevirksomhet og ofte også tettere foreldresamarbeid. Barnehagene har ingen fast vaktmester eller andre tjenester knyttet til oppgaver som snørydding, sandstrøing eller gressklipping inne på barnehagenes område. Dersom dette skal gjøres, må det gjøres av ansatte i barnehagen på bekostning av jobben de er ansatt for å gjøre. Samlet gir dette utfordringer både i forhold til barns sikkerhet, faglig kvalitet, arbeidsmiljø og arbeidsbelastning i barnehagene. Denne virkeligheten gir utfordringer med å opprettholde høy faglig kvalitet og stor arbeidsbelastning for de ansatte. De kommunale barnehagene har de senere årene hatt et høyt fravær. Det er viktig å ta i betraktning mulige årsakssammenhenger til det høye fraværet.høyt sykefravær er kostbart i seg selv. For kommunale barnehager medfører det i tillegg økte driftstilskudd til ikke-kommunale barnehager. Mye sykdom og mange vikarer kan medføre uforutsigbarhet og utrygghet hos barna, spesielt hos de minste. Disse forholdene gjør det vanskelig å få til høy faglig kvalitet i den daglige driften. Alternative løsninger: Å gå lange perioder med marginal bemanning er ikke ønskelig. Et alternativ for å unngå det kan være å redusere åpningstiden i barnehagene. Det er grunn til å tro at dette vil møte stor motstand hos foreldrene og at det vil være vanskelig å gjennomføre i praksis. Statistikk over sykefraværet innen resultatenhet barnehage tyder på at voksentetthet er en av faktorene som har en positiv innvirkning på sykefraværet. Et tredje alternativ kan være å ta inn færre barn året igjennom. Dette er ikke forenlig med god familiepolitikk. Flere av disse alternativene vil

17 også være kostnadskrevende for kommunen, både for de kommunale barnehagene og ved utbetaling av tilskudd. Med mange små barnehager vil enheten uansett være mer sårbar i forhold til ovennevnte utfordringer. En større barnehage med flere ansatte og større fagmiljø gir mer fleksibilitet i å fordele barn/baser/avdelinger og voksne slik at bemanningen er tilstrekkelig gjennom hele dagen. En større barnehage ville også hatt flere muligheter til å benytte seg av ressurser på tvers av avdelingene ved sykdom uten vikarer. Erfaringer fra ny barnehagen i Overhalla som har plass til 85 barn i alderen 1-5 år understøtter det. En litt større barnehage gir også muligheter for bredere fagkompetanse i form av spesialpedagoger o.l. som kan ivareta spesielle behov hos utsatte barn med eller uten vedtak. Større barnehager vil også kunne gjøre det lettere å knytte vaktmesterressurs til barnehagen for å ivareta tekniske gjøremål. Med lokaler tilrettelagt for faglig planlegging i barnehagen og et større fagmiljø ville planleggingstiden også være lettere å gjennomføre etter intensjonene. Full barnehagedekning fra fylte 1 år: Rådmannen fikk fra kommunestyret i oppgave å vurdere hvilke muligheter Namsos kommune har for å tilby barnehageplass fra fylte 1 år. I tillegg til de ovennevnte utfordringene de kommunale barnehagene har, har ikke kommunen tilstrekkelig arealkapasitet eller bemanning til å tilby barnehageplass fra fylte 1 år. Som tidligere nevnt har kommunen i dag ca. 95 barn på venteliste. Nærmere 60 av disse er søkere uten tildelt plass. Statistikk fra SSB tyder på at dette tallet vil øke de kommende årene. Kapasitet: Kommunale barnehager: Kommunen har på papiret noe ledig kapasitet i de kommunale barnehagene. Dette henger sammen med at godkjenningene, med unntak av Bangsund og Sørenget, er gjort for ca år siden. Mye har skjedd i barnehagesektoren siden den gangen, spesielt med tanke på 1- og 2-åringenes inntog i barnehagen. Totalt antall barn som barnehagene er godkjent for må derfor sees i sammenheng med at det tidligere var mest 3-5 åringer i barnehagene. De eldste barna er mindre sårbare med tanke på gruppestørrelse og organisering, og trenger mindre areal per barn enn de minste barn. Småbarnsavdelingene har mindre barn enn storbarnsavdelingene. Nyere forskning viser til at de minste barna uansett ikke bør være i gruppestørrelser som er større enn 14 barn. Har man over 9/18 barn på avdelingene kreves det en ekstra førskolelærer. Natur&Idrettsbarnehagen: De fleste private barnehagene har også tilnærmet fullt belegg. Ett unntak her er Natur & Idrettsbarnehagen, avd. Bråten, som ut ifra godkjenning av areal har kapasitet på inntil plasser til. En økning på f.eks. 20 plasser i denne barnehagen vil kunne utgjøre ytterligere 3-4 millioner i årlig tilskudd med dagens satser. Opptaksmyndigheten erfarer at plasseringen til Natur & Idrettsbarnehagen setter noen begrensninger i forhold til opptak. Barnehagen(e) ligger utenfor sentrum og bybusstraseen og det oppleves som en utfordring, bl.a. for flyktninger siden disse familiene ofte ikke har bil.

18 Studentbarnehagen: Studentbarnehagen, en av de andre private barnehagene i Namsos, har i mange år hatt behov for nye lokaler. Det innebærer nye lokaler for inntil 18 barn i alderen 0-6 år. Studentbarnehagen i Nord-Trøndelag (SiNoT) vedtok i september 2012 egen strategiplan for 2012 og Vedtaket innebærer bl.a. at de skal ha minimum 3-avdelings drift i sine barnehager. SiNoT ønsker videre å fusjonere studentbarnehagen inn i samdriftsløsning, primært sammen med kommunal barnehage og en nedleggelse av nåværende barnehage. SiNoT har satt frist til utgangen av 2013 for å ha avklart videre drift for studentbarnehagen. Namsos kommune har samarbeidet med studentbarnehagen om bygging av ny barnehage i mange år. De nye finansieringsreglene medfører andre forutsetninger for samarbeid. En samdrift av et bygg som er bygget etter vil by på utfordringer i forhold til forskrift om likeverdig behandling. Øie-utvalgets NOU gir en god indikasjon på hva som kan forventes av endringer fremover. Utvalget foreslår to hovedopptak i året fra 2020; ett i august og ett i februar. To opptak er også et uttalt mål fra regjeringen. Prognoser tyder også på økning i antall barn i alderen 0-5 år i Namsos frem til For å kunne innfri dette, er Namsos kommune avhengig av ytterligere kapasitet og kompetanse. Resultatenhet barnehage tar opp barn fortløpende gjennom året og mange barn får plass også utenom hovedopptaket. Dette gjelder spesielt ved nyttår. Det er likevel en lang vei å gå før man kan garantere to hovedopptak per år eller før kommunen kan tilby barnehageplass ved fylte 1 år til alle som ønsker det. En eventuelt ny barnehage; privat eller kommunal Private aktører bidro sterkt til at Namsos kommune klarte å oppnå full barnehagedekning fra Det er et godt samarbeid mellom de private og kommunale barnehagene i Namsos. Det er sannsynlig at private aktører vil vært interessert i å bygge en ny barnehage i Namsos dersom oppfordrer til det. Private aktører kan bygge barnehager uavhengig av hva kommunen signaliserer av behov, men det nye finansieringssystemet gir som tidligere nevnt kommunen adgang til å nekte tilskudd til barnehager/barnehageplasser godkjent etter Fordelene med en ny privat barnehage er at kommunen ikke har eieransvar og unngår kostnader knyttet til bygging og vedlikehold. Kommunens utgifter vil være tilskudd basert på kommunale barnehagers årlige drifts- og kapitalkostnader. For en ny barnehage med for eksempel 80 plasser vil det med dagens tilskuddssatser tilsvare et årlig tilskudd på ca 11 mill.kr. Faglig ansvar vil være i form av kommunens rolle som tilsynsmyndighet. På den andre siden er det også mange negative faktorer knyttet til å bygge en ny privat barnehage. Per dato har kommunen ca. 40 % av barnehageplassene i Namsos. Dersom ytterligere 80 plasser skulle bli private, vil kommunen ha en svært liten markedsandel. Kommunen som tilsynsmyndighet vil ha mindre oversikt over privat drift enn man har som eier. Faglig sett er det viktig for kommunen å ha ansvar for faglig drift og barnehagetilbud, også i sentrum. Det er kommunen som har ansvaret for å oppfylle både retten til barnehageplass og lovfestede krav. Det betyr i praksis at private eiere kan ha egne vedtekter som i ytterste konsekvens kan medføre at kommunen ikke klarer å oppfylle lovens krav om rett til plass.

19 Namsos kommune utbetalte ca. 50 mill.kr i tilskudd til private barnehager i Den største private aktøren mottok 9,9 mill.kr. Erfaringer fra drift av den nye barnehagen i Overhalla tyder på at kommunen kan redusere gjennomsnittlige driftskostnader ved bygging av en egen større barnehage. Dersom Namsos kommune ved bygging av en ny barnehage klarer å redusere egne gjennomsnittlige driftsutgifter med for eksempel kr. per heltidsplass, vil det tilsvare en årlig reduksjon i tilskuddene til ikke-kommunale med ca. 5,1 mill.kr. I tillegg vil kommunale driftskostnader reduseres med ca. 3,3 mill.kr. i året. Eventuelt ny barnehage: størrelse? Behovet for å bygge ny barnehage er tresidig. Det er behov for nye kommunale plasser og tidsriktige lokaler for både barn og voksne. Kommunen driver i dag noen barnehager i ikke godkjente bygninger. Videre må kommunen bygge ny barnehage for å ha mulighet til å kunne tilby økt kapasitet året igjennom. Regjeringen har hele tiden vært tydelig på sitt mål om full barnehagedekning fra fylte 1 år. Med forslag til ny lov er det sannsynligvis ikke et spørsmål om det kommer to hovedopptak, men når det kommer. Til sist er det viktig for kommunen å få redusert de kommunale driftsutgiftene, samt å ha kontroll på at utgiftene går til daglig drift med høy faglig kvalitet for kommunens yngste innbyggere. Når det gjelder størrelse på barnehagen(e), må hovedmålet være at det skal bli en bedre løsning både faglig og økonomisk. Økonomiske konsekvenser/kostnader: Det er vanskelig å regne nøyaktig på hva dette vil koste i praksis. Det kostet Overhalla kommune ca. 24 mill. kr. å bygge en barnehage til 85 barn i 2010/2011. Hovedmålsettingen fra et økonomisk ståsted er å få redusert driftsutgiftene, noe Overhalla har klart ved etablering av en ny og større barnehage. Et større fagmiljø og flere ansatte å fordele ressursene på vil også kunne bidra til mer forutsigbare regnskapstall. Det blir også enklere å utnytte ressursene på tvers i barnehagen. Bygningsmessig rehabilitering av Kleppen og Fossbrenna kan gi lavere årlige driftsutgifter fordi disse barnehagene er forholdsvis store. Bedre arbeidsforhold gir forhåpentligvis en positiv effekt i forhold til nærvær. Den største utfordringen vil være i forhold til ledig kapasitet. Bygging av ny barnehage som skal ivareta fremtidens barnehage vil kreve en viss grad av ledig kapasitet. Det vil først og fremst gjelde uutnyttet areal, men også pedagogisk personale. Barnehageloven stiller strenge krav til pedagogisk bemanning og i forslag til ny lov foreslås det at pedagogtettheten strammes inn ytterligere (1:6 og 1:12 mot 1:9 og 1:18 per i dag). For å kunne ta opp barn fortløpende eller ha to hovedopptak per år, er det en forutsetning at man både har tilstrekkelig pedagogisk personale og forsvarlig bemanning. Dette medfører også økte kostnader for kommunen. Dersom forslaget om 50 % pedagogisk personale blir vedtatt i ny lov, gir det ytterligere kostnader knyttet til ledig kapasitet. Det blir derfor viktig å nyttiggjøre seg ressursene så effektivt som mulig hvis barnehagen(e) må gå med ledig kapasitet. I dag er det mangel på utdannede førskolelærere i distriktet. Det planlegges ny desentralisert utdanning i Namsos. Når førskolelærere uteksamineres fra Namsos, vil det sannsynligvis gi en positiv effekt for kommunen. Det blir enklere å garantere barnehageplass - samt ha flere opptak per

20 år. Det må forutsettes at kommunen har utvidet arealkapasiteten ved bygging av en eller flere nye barnehager. Oppsummering: På bakgrunn av kommunestyrets vedtak av ,- sak 2011/9664, hvor politikerne ønsker en nærmere utredning av full barnehagedekning utover lovens krav, har rådmannen redegjort for en del sentrale områder innen sektoren. Oppsummert vurderer rådmannen at tiltak er nødvendige. Både av økonomiske hensyn, men også for å gi barn og foreldre det barnehagetilbudet de har krav på og for å ivareta viktige HMS-oppgaver overfor ansatte. Rådmannen vurderer på bakgrunn av ovennevnte redegjørelse ulike alternativer: 1) To nye barnehager - begge med plass til barn i alderen 1-5 år. 2) 1 ny barnehage med plass til ca barn og rehabilitering av Fossbrenna og Kleppen barnehage i eksisterende bygg. 3) En ny stor barnehage med plass til ca barn. 4) Eventuelt andre alternativ som blir vurdert som aktuelle i etterkant av et forprosjekt Kommunen må ha målsetting om å kunne ta ny barnehage i drift senest fra høsten Bygging av ny(e) barnehage(r) vil medføre nedleggelse av eksisterende barnehager i tillegg til utvidet kapasitet i kommunen. Parallelt med bygging av ny barnehage, må kommunen ha fokus på kvalitet, blant annet gjennom rekruttering og ansettelse av flere pedagoger. Det er behov for både førskolelærere og andre yrkesgrupper. Kommunen må ta høyde for dette ved nyansettelser i årene fremover. Rådmannen vil vurdere ulike alternativ i forbindelse med flere bygningsmessige utredninger som må foretas i Saken vil i etterkant bli fremmet på nytt til politisk behandling. Referanser: Lov om barnehager NOU 2012:1 Stortingsmelding nr. 41 ( ): html?id=

21 Drugli, May Britt; Liten i barnehagen, Cappelen Damm, 2011 Rundskriv F , kommentarer til forskrift om likeverdig behandling f Namsos kommunes kommuneplan SFS 2201 Barnehager, skolefritidsordninger, skole og familiebarnehager; ertgruppe/vurdering_av_verktoy_2011.pdf ers_betydning_for_kvalitet.pdf

22 Namsos kommune Oppvekstsjefen i Namsos Saksmappe: 2012/ Saksbehandler: Knut H. Storeide Opprusting av skoler og barnehagers uteområder. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Service Namsos formannskap Namsos kommunestyre Rådmannens innstilling Namsos kommunestyre vurderer og avklarer videre økonomiske prioriteringer i forbindelse med rådmannens forslag til budsjett- og økonomiplan for perioden Det vises for øvrig til saksframlegg og vedlegg til saken. Hjemmel for vedtaket er: Vedtak i kommunestyret, PS 77/11.

23 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S Opprusting av skoler og barnehagers uteområde Vedlegg fra alle 8 grunnskoler i Namsos kommune Vedlegg fra 8 kommunale barnehager i Namsos kommune Saksopplysninger Bakgrunnen for at denne saken fremmes, er vedtak i kommunestyret, PS 77/11, budsjett- og økonomiplanen for perioden Pkt. 14: Skolenes uteområder: Namsos kommunestyre vil i samarbeid med foreldreutvalgene lage en plan for opprustning av skolenes uteareal. Kommunestyret ber utvalg for Service å oppnevne et utvalg som får som mandat og følge opp planene for opprustning av skolenes uteareal. Rådmannen har valgt å se mer samlet på hele oppvekstområdet. Dette medfører at også de kommunale barnehagers uteområde er tatt med i saksutredningen. Oppvekst har utarbeidet en skjematikk som er utsendt alle enhetene hvor det ble bedt om at en tilbakemelding på opprustingsbehov med kostnadsoverslag i prioritert rekkefølge. Ved barnehagene er det hovedsakelig personalgruppene i samråd med samarbeidsutvalgene som har vurdert behovene. Ved skolene har foresatte vært representert gjennom FAU (Foreldrenes arbeidsutvalg) og SU (Samarbeidsutvalget). Det har ikke vært innkalt til ekstraordinære møter i denne omgangen. I forbindelse med tidligere politiske vedtak knyttet til gjeldende budsjett- og økonomiplan, har Service bl.a. blitt orientert om videre oppfølging av denne saken. Utvalget har ikke oppnevnt et eget utvalg. Tilbakemeldingene fra skoler og barnehager tilsier at kommunestyrets bestilling er noe diffus. Det er ikke lagt noen klare politiske føringer for arbeidet og det er ikke nevnt noe nærmere om størrelse på en eventuell bevilgning. I tillegg er det behov for en del faglig bistand av mer teknisk art for å kunne vurdere endelige behov og kostnader. Skoleledelsen på den enkelte skole har gitt tilbakemeldinger på de endelige prioriteringer og kostnader. Foresatte har dermed hatt en noe mer passiv rolle så langt i prosessen. Det vil bli for omfattende å engasjere foreldregruppen på dette stadiet i saken, men flere skoler har valgt å bruke elevrådet aktivt. Namsos barnehagedrift (en resultatenhet) har åtte kommunale barnehager. I tillegg kommer Sørenget barnehage som er underlagt Sørenget oppvekstsenter. Barnehagenes utearealer bærer preg av at lite har skjedd av utbedringer siden den enkelte barnehage ble satt i drift. For å ivareta barns sikkerhet i forhold til utelek har eiendomsavdelingen en årlig gjennomgang av utearealene. Ansatte i barnehagene foretar dessuten jevnlige kontroller av lekeapparater som et ledd i arbeidet med sikkerhet på utelekeplassene. Det er også krav om en slik gjennomgang ved grunnskolene. Barnehagene er, i likhet med skolene, bedt om å gi en oversikt over behov for opprusting av utearealene. Enkelte barnehager melder om relativt store behov for utbedringer, mens andre er mer beskjedne. Kostnadsoverslagene er svært omtrentlige og varierer fra under kr til kr

24 Namsos kommune har 8 grunnskoler. 4 barneskoler, 2 ungdomsskoler og 2 kombinertskoler ( trinn). De fleste skoler melder om store behov for opprusting av utearealene, noen mer detaljert enn andre. Kommuneoverlegen har gjennomført tilsyn innen miljørettet helsevern, med sluttmøte for skolene og for barnehagene. Tilsynene har bl.a. omfattet barn og unges fysiske miljø og kvalitetssikrer kontroll av uteområder, lekeapparater og lekearenaer. Felles for både skoler og barnehager er at kostnadsoverslagene er svært omtrentlige. Oppvekstsjefen har bedt de ulike skoler/barnehager om å sette opp en prioriteringsliste over opprusting av uteområdet - samt kostnadsoverslag: Skolene: Høknes barneskole Namsos barneskole Vestbyen skole Bangsund skole Otterøy skole Sørenget skole Namsos ungdomsskole Høknes ungdomsskole Sum: Barnehagene: Sørenget barnehage Vestbyen barnehage Spillum barnehage Otterøy barnehage Fossbrenna barnehage Barnas Hus Bangsund barnehage Ludvik barnehage Kleppen barnehage Sum: Samlet sum skoler/barnehager: kr I vedleggene framgår det hvilke prioriteringer som er foretatt ved de enkelte enhetene. I den videre planfasen, vil hvert enkelt prosjekt bli fulgt opp med nærmere beskrivelser og konkretiseringer m.h.t. omfang og kostnader. Vurdering Regelmessig og variert fysisk aktivitet er nødvendig for normal vekst og utvikling av muskelstyrke og motoriske ferdigheter hos barn og unge. Man bør spesielt ha for øye at barn og unge trenger allsidig stimulering. Fysisk aktivitet i barne- og ungdomsalderen vil kunne motvirke en rekke sykdomstilstander og plager og dermed har stor betydning for helsen, både i oppveksten og senere i livet. Forholdene må også legges til rette slik at barn og unge kan være fysisk aktive i nærmiljøet, til, fra og på skolen, i og rundt hjemmet og på fritiden. Aktiviteten bør være så allsidig som mulig, slik at egenskaper som kondisjon, muskelstyrke, spenst, bevegelighet, hurtighet, reaksjons- og koordinasjonsevne blir stimulert. (Fysisk aktivitet for barn og unge Helsedirektoratet ). Helsedirektoratet anbefaler at barn og unge har minimum 60 minutter fysisk aktivitet per dag og aktiviteten skal være variert og inkludere, både av moderat og høy intensitet. Dette krever at det er lagt til rette for aktiviteter på ulike nivå. Uteområdene til skoler og barnehager er viktige

25 arenaer for barn og unges utvikling. De bør innby til lek og samvær, samt være tilpasset ulike aldersgrupper og årstider. Flere og flere barn i dagens samfunn sliter med overvekt og fedmeutfordringer. Stortinget har derfor utvidet timetallet i kroppsøvingsfaget. I forhold til de sosiale ulikhetene, er både barnehager og skoler viktige felles arenaer hvor man når de aller fleste barn og unge. Det har i den siste tiårsperioden vært satset mye på renovering og utbygging, spesielt av skolebygninger i Namsos kommune. Det er derfor betimelig å rette fokus på opprusting av skoler og barnehagers uteområder. Det er behov for store investeringssummer, jfr. vedleggene, for å komme opp på et ønsket nivå. Av økonomiske grunner vil det ikke være mulig å gjennomføre alle tiltak over kort tid. I rådmannens framlegg til budsjett- og økonomiplan for perioden , vil mottatte innspill bli nærmere vurdert og eventuelt prioritert i den nevnte planperioden. Miljømessig vurdering Det er helt avgjørende for barn og unges helse at barnehager og skoler har en utearena som er stimulerende og som innbyr til fysisk aktivitet på ulike nivå. Behandling i Namsos Service Kjersti Tommelstad fremmet følgende forslag: 2. Utvalget ber rådmannen orientere nærmere om barnehagenes uteareal. Tom Knoblock fremmet følgende forslag på vegne av SV, AP og SP: 3. Det oppnevnes et utvalg som får som mandat å følge opp planene for opprusting av skolenes uteareal. Forslag til utvalget: Mona Fossland Cristin Navarsete Lie En person fra det kommunale foreldreutvalg, en fra opposisjon og rådmann som sekretær. Votering: 1. Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt av Service som innstilling til formannskapet. 2. Tommelstads forslag enstemmig vedtatt av Service som innstilling til formannskapet. 3. Knoblocks forslag enstemmig vedtatt av Service som innstilling til formannskapet. Innstilling i Namsos Service Namsos kommunestyre vurderer og avklarer videre økonomiske prioriteringer i forbindelse med rådmannens forslag til budsjett- og økonomiplan for perioden Det vises for øvrig til saksframlegg og vedlegg til saken. 2. Utvalget ber rådmannen orientere nærmere om barnehagenes uteareal. 3. Det oppnevnes et utvalg som får som mandat å følge opp planene for opprusting av skolenes uteareal. Forslag til utvalget: Mona Fossland Cristin Navarsete Lie En person fra det kommunale foreldreutvalg, en fra opposisjon og rådmann som sekretær.

26 Hjemmel for vedtaket er: Vedtak i kommunestyret, PS 77/11.

27 BEHOV FOR OPPRUSTNING AV UTEAREAL, 2012/2013 BANGSUND SKOLE Prioritert liste for opprustning av uteareal Antall enheter Pris enhet/totalt Kommentarer (status i dag) 1 Bordtennisbord ute ,- 2 Slåballstativ ,- 3 Volleyballnett - mellomtrinnet ,- 4 Tilordne ballbinge ,- Små fotballmål og jord/beplantning ,- Planering og masse 5 Tilordne rutsjebane for vinterbruk 6 Lekeutstyr balanse, klatring Div treverk og tau 7 Lekeutstyr hinder Diverse apparat i tre ,- Inkl. tilordning av underlag ,- Inkl. tilordning av underlag 8 Grus til toppdekke fotballbaner ,- Toppdekke er i dag for løst 9 Gjerde ved fotballbaner ,- Avgrense fotballbanen og andre aktiviteter

28 Priser på utstyr er hentet fra Tress 10 Beplantning div. områder ,- 11 Bod for leker og redskap 5 000,- småskolen. 12 Lekeutstyr klatreaktivitet Pyramydenett 13 Sykkelstativ 7 000, ,- Inkl. tilordning av underlag 14 Lekeutstyr sandkasser ,- oppbevaring lekeutstyr 15 Leskur/samlingsplass Rutsjebane for terreng ,- 17 Asfaltering deler av , - lekeområde 18 Asfalt innkjøring parkeringsplass ,- For å skille privat veg og parkeringsplass 19 Flaggstenger ved innkjørsel ,- I tillegg er det forhold som bør vurderes for seg: Trafikksikring: -fysisk skille mellom parkeringsplass og lekeplass. - regulering av biltrafikk ved innkjørsel ,- Er i dag en stor risikofaktor da det ikke er klart nok skille mellom trafikk og uteområdet for elevene

29 2221 NAMSOS KOMMUNE HØKNES BARNESKOLE BEHOV FOR OPPRUSTNING AV UTEAREAL 2012/2013 GRUNNSKOLE/BARNEHAGE. HØKNES BARNESKOLE Høknes barneskole har fått utarbeidet en planskisse for utbedring av skolens uteområde. Dette er et omfattende prosjekt som tenkes gjennomført i løpet av en 3-årsperiode. Arbeidet har startet, men prosjektet har begrensede økonomiske midler. Planskissen finnes på skolens hjemmeside: pdf Skolens utegruppe har laget en presentasjon som beskriver prosjektet. Prosjektets budsjett finnes på s. 14 i denne presentasjonen. le_powerpoint.pdf Prioritert rekkefølge av delprosjektene 1. Asfaltering, skateboardbane- mellomtrinn Sandvolleyballbane - mellomtrinn Diverse lekeapparater på framside småskoletrinn 4. Lekeplass - SFO Kåre Evenstad Rektor HBS

30 2

31 BEHOV FOR OPPRUSTNING AV UTEAREAL, 2012/2013 GRUNNSKOLE/BARNEHAGE. Namsos barneskole Prioritert liste for opprustning av uteareal Antall enheter Pris enhet/totalt Kommentarer 1. Leikeapparater I forbindelse med nybygg ble flere leikeapparat fjernet. Disse ble aldri erstattet av nye. 2. Fjerning av gammel asfalt på idrettsplass, opparbeiding av nye ballbaner. 3. Sykkelstativ (fastmonterte) evt. under tak. 4. Alternative løsninger på eksisterende skråninger. (evt. amfitrapping) 5. Oppmerking/maling av leikeaktiviteter på asfalt Eksisterende asfalt er i ferd med å smuldre bort. Er til hinder for ballaktiviteter Elevråd er opptatt av at skolen ordnede gode og ryddige sykkelstativ. I dag har ikke skolen en god løsning på sykkelparkeringen Vi snakker om to skråninger som ble etablert i forbindelse med nybbygg. Begge er delvis beplantet og dekt med bark. Dette fungerer svært dårlig, barken dras utover og gir unødig mye arbeid til de som skal ordne området Et trivselstiltak som skal være med på å gi elevene bedre leikemuligheter i friminutt.

32 BEHOV FOR OPPRUSTNING AV UTEAREAL, 2012/2013 GRUNNSKOLE/BARNEHAGE. Navn på enhet Prioritert liste for opprustning av uteareal Antall enheter Pris enhet/totalt Kommentarer Sørenget oppvekstsenter 1. Utbedring lavvo-område: Delprosjekt 1, oppgrusing veg og snuplass 2. Utbedring lavvo-område: Delprosjekt 2, ny lavvo Ca Ca (Dugnadsarbeid kr ikke tatt med.) Se vedlagte kostnadsoverslag m/ vedlegg: Beskrivelse av delprosjekt 1 og 2 Som ovenfor 3. Leikeapparater i skolegård De få som er holder på å bli nedslitt. 4. Beplantning ved skole og barnehage Skoleområdet trenger forskjønnelse, både busker og trær.

33 Navn på enhet Prioritert liste for opprustning av uteareal Antall enheter Pris enhet/totalt Kommentarer Vestbyen skole 1. Generell opprusting av skolegården. Fagpersoner i kommunen må se på området og foreslå tiltak kr.? Det har ikke vært foretatt noen opprusting av skolegården siden skolen ble bygget i Området virker nedslitt og ustelt. Grøntarealer, gjerder og lekeutstyr må vedlikeholdes. Asfalt må fornyes da det enkelte steder dannes store dammer der grunnen har sunket. Utelys står uten lyskupler osv. Det finnes kun en solid søppeldunk på området. Bør være 3-4 til. Det er vanskelig å beregne pris på dette. 2. Diverse lekeapparat. Elevrådet ønsker: Karusell, vippehusker, klatrestativ, taubane, snøballblinker, huskestativ. Priser varierer ut fra størrelse og leverandør. 1 karusell 2 vippehusker 1 klatrestativ 2 huskestativ taubane ( stk) , ( stk) Ca Elevrådet har kommet med ønsker om diverse lekeutstyr på skoleområdet. Den eneste fornyingen siden 1997 er en sklie. Godkjente lekeapparater er veldig dyre.

34 BEHOV FOR OPPRUSTNING AV UTEAREAL, 2012/2013 GRUNNSKOLE/BARNEHAGE.

35 BEHOV FOR OPPRUSTNING AV UTEAREAL, 2012/2013 GRUNNSKOLE/BARNEHAGE. Navn på enhet Prioritert liste for opprustning av uteareal Antall enheter Pris enhet/totalt Kommentarer Høknes ungdomsskole 1. Ute benker 10stk 3000 i material pr benk= Nytt asfaltdekke rundt skolen Div. ballutstyr montert rundt på skoleområdet Til utplassering rundt skolen. Benkene lager vi selv. De vi har nå er helt utslitte og er vel ca. 20 år. De er svært populære. Asfalten er helt utslitt og det er store hull Ca Basketballstativ til opp montering på vegg.- - To smashball stativ. De vi hadde er ødelagte Nytt tuntre ved siden av flaggstanga. Beplantning rundt skolen - Busker og trær rundt skolen for å pynte opp skolens nærmiljø 5. Sykkelbane Crossløype med hopp og div. utfordringer

36

37 BEHOV FOR OPPRUSTNING AV UTEAREAL, 2012/2013 GRUNNSKOLE/BARNEHAGE. Navn på enhet Prioritert liste for opprustning av uteareal Antall enheter Pris enhet/totalt Kommentarer Otterøy skole (Skolen skal rehabiliteres og opprustingen av utearealet må ses i denne sammenhengen) 1. Asfaltering 300 kvm 300 pr kvm Oppsmuldret Gammelt Problem for brøyting og kosting 2. Vedlikehold og oppgradering av lekeområdet Mange totalt Oppfylling sand vedlikehold 3. Nye lekeapparater flere totalt Utskifting og oppgradering 4. Fotballmål / basketkurv totalt 6 Grusbanen Oppgradering Oppgrusing

38 Kostnadsoverslag Utbedring av lavvo-området ved Sørenget oppvekstsenter Arbeidsoppgave Utgifter Delprosjekt 1, oppgrusing veg og snuplass Tilbyder Timer Sats Beløp Oppgrusing veg Sturla Hestø Oppfylling av masse snuplass inkl.duk Sturla Hestø 3500 Delsum, delprosjekt % merverdiavgift 4625 Totalsum, delprosjekt Delprosjekt 2, ny lavvo Masse til heving av fundament + området rundt R.S Innleie av minigraver, helg + transport Myrvik Maskinutleie AS 2800 Dreneringsrør R.S Ny lavvo Venor AS Innkjøpt 0 Inngangsparti, materialer 9800 Delsum, mva-grunnlag % merverdiavgift 4775 Delsum, innleide arbeider + materialer Heving fundament + opps. lavvo, dugnad (ikke mva) Bruk av minigraver, dugnad (ikke mva) Inngangsparti, arbeid på dugnad (ikke mva) Delsum, dugnadsarbeid uten mva Uforutsett, 10% (av kr 65100) 6510 Totalsum, delprosjekt Finansiering, delprosjekt 2 Dugnad Foreldre og ansatte Prosjektmidler Totalsum, delprosjekt Sørenget , Ingunn Kongsmo, styrer Vedlegg: Beskrivelse av delprosjekt 1 og 2

39 BEHOV FOR OPPRUSTNING AV UTEAREAL, 2012/2013 GRUNNSKOLE/BARNEHAGE. Navn på enhet Prioritert liste for opprustning av uteareal Antall enheter Pris enhet/totalt Kommentarer VESTBYEN BARNEHAGE 1. Montering av vippedyr 2 stk Lite behov ellers, da vi nylig har fått Nytt gjerde rundt Hele bhg Sikre et av leketårnene,da vi har fått småbarn. Fallhøyden blir for stor

40 BEHOV FOR OPPRUSTNING AV UTEAREAL, 2012/2013 GRUNNSKOLE/BARNEHAGE Navn på enhet Prioritert liste for opprustning av uteareal Antall enheter Pris enhet/totalt Kommentarer Spillum barnehage 1. Nytt inngangsparti ny trapp Tak over inngang 2. Nytt gjerde og ny port Den trappa vi nå har ble satt opp midlertidig for mange år siden. Påhms kontroll fikk vi og avvik på at vi ikke har noen vårgarderobe. Barn og viksne kommer rett inn i tørrgarderobe. Gjerde er for lavt barna kan klatre over Lekeapparat Vognbu Vi har kun 2 lekeapparat, skulle gjerne hatt et til. Ved tilsyn h.m.s. ble det anmerkning på at vi ikke har egen bod for vogner, vognene står nå i garderobe inne.

41 BEHOV FOR OPPRUSTNING AV UTEAREAL, 2012/2013 GRUNNSKOLE/BARNEHAGE. Navn på enhet Prioritert liste for opprustning av uteareal Antall enheter Pris enhet/totalt Kommentarer Otterøy barnehage 1. Utskifting av gjerdet langs hele grensen av barnehagen 2. Parkeringsplassutvidelse både for ansatte og besøkende 30 m + restaurering av resten (30m) Ca. kr Ca Kr Råtne hovedstolper. Dårlige/råtne gjerdebord. Pga av tele har hele gjerdet laget store åpninger der barn kan krype under Alt for lite parkeringsplasser ut fra behov 3. Opparbeide nye plener Ca 60 m2 Ca De plenene som var, er dekket med pukk 4. Asfaltere kjørebane til aktivitet for barna Kr.250 pr m2 Ca. kr I dag er det benyttet stor pukk. Lite egnelig i barnehage 5.

42 BEHOV FOR OPPRUSTNING AV UTEAREAL, 2012/2013 GRUNNSKOLE/BARNEHAGE. FOSSBRENNA BARNEHAGE Navn på enhet Prioritert liste for opprustning av uteareal Antall enheter Pris enhet/totalt Kommentarer 1. Klatrestativ m/stige, nett, klatrevegg Erstatte eksisterende lekestativ som må fjernes. Noe for de større barna 2. Taubane Utfordring for de største 3. Liten balansebane Kan settes opp som hinderløype bak husene 4. Ufo Huske ? Jfr. den som er i Kleppen bhg - veldig populær 5. Vedlikehold av eksisterende apparater Oppbevaringskasser som kan stå utendørs og låses 2? 4.000,- pr stk Noe kan brukes! Slipper å ta inn alle lekene, sparer plass i eksisterende skur.

43 BEHOV FOR OPPRUSTNING AV UTEAREAL, 2012/2013 GRUNNSKOLE/BARNEHAGE. Navn på enhet Prioritert liste for opprustning av uteareal Antall enheter Pris enhet/totalt Kommentarer BARNAS HUS 1. Mur ved platten må tas ned og bygges opp igjen. 2. Felling av trær 3. 1 Det vil være behov for en liten gravemaskin og noe singel for å ha bak muren. Stipulert pris: 20000,- 4 trær Kan utføres av kommunens vaktmestere. Muren har blitt skjev og det er fare for at steinene vil løsne og falle ut fra muren. Noen av trærne begynner og bli store og kan velte i sterk storm.

44 4. 5.

45 BEHOV FOR OPPRUSTNING AV UTEAREAL, 2012/2013 GRUNNSKOLE/BARNEHAGE. Bangsund barnehage Prioritert liste for opprustning av uteareal Antall enheter Pris enhet/totalt Kommentarer Bangsund barnehage 1. vippehuske ;- Pris Milas. 2. Kråkereir ,- Pis Milas 3. Karusell ,- Pris Milas 4. Klatrenett (pyramide) ,- Pris Milas 5. Utvidelse av barnehagens uteområde+ asfaltering 6. Større vindu i gjerdet mot kryss, slik at barna ser ut mot skole, bo og service senter???????????? 1????????????? 5000;.??? Vindu som går fra bakken og opp. I støygjerdet

46 BEHOV FOR OPPRUSTNING AV UTEAREAL, 2012/2013 GRUNNSKOLE/BARNEHAGE. Navn på enhet Prioritert liste for opprustning av uteareal Antall enheter Pris enhet/totalt Kommentarer Ludvik barnehage 1. Utvide arealet ved å flytte gjerdet opp på haugen mot Hint 2. Ca 20m nytt gjerde Flytting av ca 50m gjerde 1000/ /

47 BEHOV FOR OPPRUSTNING AV UTEAREAL, 2012/2013 GRUNNSKOLE/BARNEHAGE. Navn på enhet Prioritert liste for opprustning av uteareal Antall enheter Pris enhet/totalt Kommentarer Kleppen barnehage 1. Lekestue, lekeslott eller lignende 1 Ca Jeg er usikker på pris men for en lekestue tror jeg prisen er ca20000 kr. 2. Huske Vippehuske Vedlikehold av vår sykkelbane 1 usikker 5.

48 Namsos kommune Oppvekstsjefen i Namsos Saksmappe: 2011/ Saksbehandler: Svein-Arild Rye Saksframlegg Rapport fra ad-hoc-gruppe, spesialundervisning - Namsos kommune. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Service 37/ Namsos formannskap 108/ Namsos kommunestyre Rådmannens innstilling A. Kommunestyret slutter seg til tidligere vedtak fra øvrige kommuner om at Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) organiseres som en felles tjeneste i samkommunen: 1. PPT organiseres som en felles tjeneste i Midtre Namdal samkommune (MNS). Den organisatoriske endringa innarbeides i samarbeidsavtalen mellom kommunene. 2. Komitè helse, barn og velferd blir fagkomitè for PPT. 3. Dagens kostnadsfordelingsmodell med 10% fordelt med like deler mellom kommunene og 90% fordelt etter elevtall, videreføres. 4. Det etableres en felles logopedtjeneste for MNS-kommunene organisert som en del av PPT så snart det er praktisk mulig etter oppstart. 5. Det er ei målsetting at PPT, etter avtale, fortsatt skal gi tilbud til Flatanger kommune og Olav Duun videregående skole. PPT skal fortsatt kunne organisere satsingsområder etter avtale med den enkelte kommune. 6. Ordninga iverksettes fra eller så snart som praktisk mulig etter denne datoen. B. 1. Kommunestyret - som skoleeier - tar til etterretning vedlagte rapport som er utarbeidet etter at oppnevnt ad-hoc-gruppe spesialundervisning har avsluttet sitt arbeid. 2. Kommunestyret vurderer og tar stilling til prioritering av tiltak og kostnader i forbindelse med behandling av budsjett- og økonomiplanen for perioden Hjemmel for vedtaket er: Namsos formannskap, PS 37/11. Namsos Service, PS 33/11.

49 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S Samkommunal organisering av Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) i Midtre Namdal. S Rapport om spesialundervisning, Namsos kommune U Melding om vedtak - Rapport om Hilmar Klingen m.fl. spesialundervisning, Namsos kommune S Rapport fra ad-hoc-gruppe, spesialundervisning - Namsos kommune. Saksopplysninger Rådmannen fremmet våren 2011 en politisk sak som omhandlet organisering av Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) som en felles tjeneste i Midtre Namdal samkommune (MNS). Formannskapet fikk saka til behandling i møtet den , PS 37/11. Det ble fattet vedtak om å utsette saka og det ble bl.a. også vedtatt at det skulle utformes et administrativt mandat for samarbeid og organisering av PPT ut fra kommunens behov. Saka skulle på nytt fremmes for samkommunestyret. Rådmannen utarbeidet i etterkant av formannskapets behandling en rapport om spesialundervisninga i Namsos kommune. Rapporten ble behandla i Service, november måned 2011, PS 33/11. Følgende vedtak ble fattet: A. Service vedtar å utsette saken. B. Det nedsettes et ad-hoc-utvalg bestående av politikere og fagpersoner fra PPT, skoler og barnehage og andre samarbeidspartnere som utvalget anser som aktuelle. C. Det oppfordres i en periode å prioritere saker som står på venteliste. Utvalgets mandat er å ta tak i kommunens utfordringer med å få vurdert elevers rett til spesialundervisning kjapt nok og dermed den trege igangsettelse av tiltak. Utvalget skal se etter og foreslå nye organisatoriske og faglige løsninger, samt vurdere ressursbruk. Arbeidet skal også se på samhandling mellom ulike kommunale organer, overganger og andre samarbeidspartnere som PUPP, helsestasjon, barnevern, barnehager m.m. Målet med utvalgets arbeid er å finne modeller og tiltak som bedre ivaretar barns behov og rettigheter for opplæring. Service har oppnevnt følgende politiske representanter som deltakere i utvalget: Hilmar Klingen (leder) (AP) Tom Verpe (SV) Tove Merete Nyborg (AP) Arnt Ivar Jakobsen (V) Alf Rødli (H) Rådmannen har oppnevnt følgende representanter som deltakere i utvalget:

50 Marthe Hatland barnehagesjef Karin Bergstrøm leder barnevernet MNS Åse Kristiansen leder PPT Olav Wien rektor Knut Erik Heia (HTG UDF) Svein-Arild Rye oppvekstsjef Knut Storeide rådgiver oppvekst Det har til sammen vært 6 møter i utvalget. Den nedsatte ad-hoc-gruppa har brukt lite tid på å drøfte om PPT bør organiseres inn under samkommunen. Barnevernet er allerede en del av MNS. Det synes for gruppa helt naturlig at også PPT, som skal gi fullverdige PP-tjenester til samtlige kommuner, blir en del av denne organiseringa. I mange tilfeller er det behov for at barnevern og PPT har et nært samarbeid om helhetlige løsninger for barn og unge. Det er derfor unaturlig at PPT skal være en tjeneste Namsos har - med salg til andre kommuner. Det tilrås derfor at PPT blir en del av MNS fra Det forventes at statlige myndigheter innen denne datoen har avklart hvorvidt MNSorganiseringa kan bli permanent. Den tidligere politiske utredninga legges til grunn for videre oppfølging og vedlegges saka. For å kunne gi et noe mer helhetsbilde, har vi i første del av rapporten valgt å beskrive ulike forhold som omhandler spesialundervisning, bl.a. utdrag fra en nylig utgitt forskningsrapport. Siste del av rapporten beskriver områder som gruppa har drøftet og tiltak som bør prioriteres i den videre kommunale oppfølginga. Til sammen hadde 10,6% av elevene i grunnskolene vedtak om spesialundervisning skoleåret 2011/2012. Det er all grunn til å tro at kommunen har passert 11% for inneværende skoleår. Oppvekst har en årlig avsatt økonomisk pott til denne undervisninga. Rammene har tilnærmet vært uendra i løpet av de siste 10 årene. Det medførte bl.a. at skolene kun ble tildelt ca. 60% av omsøkt og tilrådd timetall for dette skoleåret. Flere skoler melder om økonomiske avvik. Vurdering Ressursene til spesialundervisning har hatt en markant økning, spesielt i perioden Det er nærliggende å peke på at innføring av Kunnskapsløftet (2006) med bl.a. stor vektlegging av faglige prestasjoner via ulike målinger, er årsaken til økninga. Forskere som har vurdert Kunnskapsløftet nevner at dette er en av flere faktorer som sannsynligvis har medført en økning. Likedan mener forskerne at det til tross for sentrale myndigheters vektlegging av en mer inkluderende skole, vektlegges individbaserte tiltak i større grad enn noen gang tidligere. Ulike målinger og resultatoppnåelse forsterker fokuset på enkeltindividet. De seinere åra har fylkesmennene hatt et særlig fokus på tilsyn rettet inn mot spesialundervisningsområdet. Svært mange kommuner har fått avvik, også Namsos, på for lang saksbehandlingstid ved PPT. Individrettighetene har hatt fokus, et fokus som primært er juridisk begrunna og som har liten pedagogisk forankring. Foresatte i dag er godt opplyste og kjenner hvilke lovmessige rettigheter de har krav på. Med tanke på hva som er det beste for barnet, er det forståelig at mange ønsker at deres barn skal få spesialundervisning. I kampen om økonomi og økonomisk fordeling, har skole-norge en tendens til å peke på økt behov for spesialundervisning. PPT er med på å forsterke økninga ved tilråding av flere og flere timer. En skulle tro at jo flere timer og vedtak - desto bedre hjelp får elevene med sine vansker og behovet for spesialundervisning reduseres eller forsvinner.

51 Paradokset er likevel: Det gis mer og mer av samme medisin, en medisin som i liten grad har effekt. Har en elev først fått spesialundervisning, vil denne undervisninga med stor sannsynlighet henge ved eleven til han har fullført videregående opplæring. Utstrakt bruk av spesialundervisning medfører en økt klientifisering av våre unge innbyggere, noe som kan gi seg utslag i et negativt selvbilde til den enkelte. Derfor må myndighetene ta snarlige grep for å stoppe denne trenden og kommunene må følge opp med konkrete tiltak. Det som er nevnt ovenfor er i stor grad det forskere på Kunnskapsløftet konkluderer med. Namsos er ikke i noen særstilling. Dette er et landsfenomen. Nedsatt ad-hoc-gruppe har, på bakgrunn av status, vurdert ulike tiltak som kan gi en positiv effekt; stoppe opp utviklinga innenfor spesialundervisningsområdet og etter hvert redusere omfanget. Det er ikke meninga at kommunen skal neglisjere lovgivninga. En del elever har klare lovmessig krav. Myndighetene bør likevel endre/presisere aktuelle lover, slik at det bl.a. blir større samsvar mellom den generelle delen og fagplandelen. Det er ikke mulig å trekke fram ett fasitsvar på hva som må gjøres videre framover. Det må jobbes bredt og systematisk på flere områder. Klasserommet er den den viktigste arenaen for læring. Det er derfor viktig at skolene har tilstrekkelig grunnbemanning, slik at fleksible organisatoriske løsninger kan etableres på skolenivå uten at det blir behov for spesialundervisning. Slik situasjonen er i dag, med et stadig økt behov, tappes ressursene som skal benyttes til klasse- og skolefellesskapet. Timene blir i stor grad omfordelt og benyttes til spesialundervisning. Rapporten peker på et viktig fellestiltak på tvers av skolene: Styrke ressursene til de spesialpedagogiske koordinatorene. I tillegg må disse lærerne ha/få tilstrekkelig kompetanse slik at de har mulighet til å følge opp med nødvendige tiltak på skolen. Barnehageområdet(22 barnehager) har ingen koordinering på tvers. Det er derfor, ikke minst grunnet vektlegging av tidlig innsats, viktig å se sammenhenger i hele opplæringsløpet. Rapporten peker videre på at Namsos, i forhold til elevtall, har færre stillingsressurser ved PPT enn de øvrige kommunene. Fylkesmannen har gitt avvik på for lang saksbehandlingstid og har bedt kommunen snarest om å rette opp dette forholdet. Skal PPT i større grad kunne vektlegge systemarbeidet og være mer ute i barnehager og skoler, foreslås det at kommunen oppretter ett nytt årsverk pr Eventuelt må bemanninga ved PPT vurderes på tvers av kommunene dersom kommunestyret fatter vedtak om at PPT organiseres inn under samkommunen. Byskolene har forholdsvis mange minoritetsspråklige elever. En god del av disse elevene har, på bakgrunn av de oppvekstforhold de har levd under, behov for spesiell tilrettelegging både i barnehage og skole. Kommunen følger ikke opplæringslovens bestemmelser på en tilstrekkelig god måte. Namsos ungdomsskole/namsos kommune har dette skoleåret startet opp et 3-årig prosjekt med klar målsetting om å styrke den minoritetsspråklige opplæringa - samt utarbeide rutiner på tvers av skolene. Også på dette området er det behov for styrket kompetanse. For at prosjektet skal kunne fullføres, er det behov for økte bevilgninger. Rådmannen har søkt om skjønnsmidler fra fylkesmannen. Flere av de skisserte tiltakene medfører ingen spesielle merkostnader. Ad-hoc-gruppa påpeker bl.a. viktigheten av å styrke den tverrfaglige samhandlinga og vektlegging av tidlig innsats. Målet må være at foresatte til barn og unge skal møte et kommunalt hjelpeapparat som gir mest mulig helhetlige tjenester.

52 Kommunestyret som skoleeier har et særlig ansvar for å sørge for at kvaliteten i opplæringa er i tråd med gjeldende lover og forskrifter. Rådmannen og fagstaben skal følge opp og tilrettelegge på en best mulig måte innenfor de handlingsrom som gis. Det vises for øvrig til vedlagte rapport. Miljømessig vurdering Ingen spesielle i denne saka.

53 Spesialundervisning i grunnskolene Namsos kommune - status - vurderinger - tiltak Rapport fra nedsatt ad-hoc-gruppe Oktober

54 Innhold 1. Innledning. s Bakgrunnen for en egen rapport......s Tidligere politiske behandlinger..s Lovgrunnlaget / Retten til spesialundervisning s Nasjonale og lokale utviklingstrekk og årsakssammenhenger...s Nasjonal, regional statistikk s Spesialundervisninga er økende..s Årsakssammenhenger s Ulike tiltak som har positiv effekt.s Oppsummering fra ad-hoc-gruppe spesialundervisning..s Konkrete tiltak.s Vurdering og prioriterte av tiltak...s Oppsummering/veien videre...s Tillegg: Ansvars- og arbeidsoppgaver for spesialpedagogisk koordinator...s.17 2

55 1.0. Innledning. Behovet for spesialundervisning har økt i betydelig grad i løpet av de senere årene. Service har nedsatt et utvalg som skal vurdere ulike forhold og tiltak som omhandler spesialundervisning i grunnskolen - samt tiltak som medfører at pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) unngår uakseptabel lang saksbehandlingstid. Kommunene Fosnes, Namdalseid, Overhalla og Namsos har fra organisert interkommunale tjenester i Midtre Namdal samkommune (MNS). Organisering med samkommune er et forsøk fram til og avløser tidligere samarbeidsmodell med vertskommuneløsninger. På denne bakgrunnen er det naturlig å vurdere om alle interkommunale ordninger skal organiseres inn under samkommunen. Det er tidligere (2010) utarbeidet en utredning som vurderer en samkommunal organisering av PPT. Denne vedlegges den politiske saken Bakgrunnen for en egen rapport. - Politisk vurdering/vedtak om en eventuell samkommunal organisering av PPT. Øvrige samarbeidskommuner har fattet vedtak om at PPT skal organiseres inn under samkommunen MNS. - Et stadig økende behov for spesialundervisning ved grunnskolene i Namsos. PPT har lange ventelister. Fylkesmannen har gitt avvik på for lang saksbehandlingstid. Det tar for lang tid før elever med rett til spesialundervisning får vedtak og videre oppfølging Tidligere politiske behandlinger. Rådmannen fremmet våren 2011 en politisk sak som omhandlet en samkommunal organisering av PPT. Formannskapet fikk saka til behandling i møtet den , PS 37/11. Det ble fattet vedtak om å utsette saka og det ble bl.a. også vedtatt at det skulle utformes et administrativt mandat for samarbeid og organisering av PPT ut fra kommunens behov. Saka skulle på nytt fremmes for samkommunestyret. Rådmannen utarbeidet i etterkant av formannskapets behandling en rapport om spesialundervisninga i Namsos kommune. Rapporten ble behandlet i Service, november måned 2011, PS 33/11. Følgende vedtak ble fattet: A. Service vedtar å utsette saken. B. Det nedsettes et ad-hoc-utvalg bestående av politikere og fagpersoner fra PPT, skoler og barnehage og andre samarbeidspartnere som utvalget anser som aktuelle. C. Det oppfordres i en periode å prioritere saker som står på venteliste. Utvalgets mandat er å ta tak i kommunens utfordringer med å få vurdert elevers rett til spesialundervisning kjapt nok og dermed den trege igangsettelse av tiltak. Utvalget skal se etter og foreslå nye organisatoriske og faglige løsninger, samt vurdere ressursbruk. Arbeidet skal også se på samhandling mellom ulike kommunale organer, overganger og andre samarbeidspartnere som BUPP, helsestasjon, barnevern, barnehager m.m. Målet med utvalgets arbeid er å finne modeller og tiltak som bedre ivaretar barns behov og rettigheter for opplæring. 3

56 Service har oppnevnt følgende politiske representanter som deltakere i utvalget: Hilmar Klingen (leder) (AP) Tom Verpe (SV) Tove Merete Nyborg (AP) Arnt Ivar Jakobsen (V) Alf Rødli (H) Rådmannen har oppnevnt følgende representanter som deltakere i utvalget: Marthe Hatland barnehagesjef Karin Bergstrøm leder barnevernet MNS Åse Kristiansen leder PPT Olav Wien rektor Knut Erik Heia (HTG UDF) Svein-Arild Rye oppvekstsjef Knut Storeide rådgiver oppvekst Det har til sammen vært 6 møter i utvalget. For å kunne gi et noe mer helhetsbilde, har vi i første del av rapporten valgt å beskrive ulike forhold som omhandler spesialundervisning. Siste del av rapporten beskriver områder som gruppa har drøftet og tiltak som bør prioriteres i den videre kommunale oppfølginga. 2.0 Lovgrunnlaget/Retten til spesialundervisning. Spesialundervisning reguleres av opplæringsloven, kapittel 5. Før det er mulig å vurdere om en elev har rett til spesialundervisning etter opplæringslovens 5.1, er det nødvendig å se nærmere på innholdet i ordinær- og tilpasset opplæring. Innholdet i elevens rett til opplæring framgår av loven og forskrift til denne. Elever med rett til spesialundervisning har de samme rettighetene som andre elever. Dersom eleven skal ha et opplæringstilbud som avviker fra, eller går utover det ordinære opplæringstilbudet, må dette framgå av enkeltvedtak om spesialundervisning. Elever som ikke får eller kan få tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringa, har rett til spesialundervisning. Et viktig prinsipp er likeverdsprinsippet. Foreldre har bl.a. rett til å kreve at skolen undersøker om eleven trenger spesialundervisning og undervisningspersonalet har en undersøkelsesplikt. Skoleeier (kommunestyret) kan ikke avvise retten til eleven - eller begrense den særskilte tilrettelegginga med begrunnelse om manglene økonomiske ressurser. Skoleeier er dermed forpliktet til å gi elever med rett til spesialundervisning et forsvarlig opplæringstilbud slik at også disse elevene kan få et tilfredsstillende utbytte av opplæringa. Å avgjøre om en elev har tilfredsstillende utbytte er en skjønnsmessig vurdering. PPT er den instans som skal skrive sakkyndig vurdering. En konkret vurdering foretas, bl.a. gjennom samtaler med foreldre og lærere, ved bruk av ulike tester og ved observasjoner. Vurderinga er knyttet til den enkelte elevs behov. 4

57 Sakkyndig vurdering reguleres av 5.3. PPT s sakkyndige vurdering skal utrede og ta standpunkt til: - eleven sitt utbytte av det ordinære opplæringstilbudet - om eleven får hjelp for vanskene innenfor det ordinære opplæringstilbudet - lærevansker hos eleven og andre særlige forhold som er viktig for opplæringa - realistiske opplæringsmål for eleven - hvilken opplæring som gir et forsvarlig opplæringstilbud 3.0 Nasjonale og lokale utviklingstrekk og årsakssammenhenger. 3.1 Nasjonal, regional statistikk. Andel elever som får spesialundervisning: Skoleår K- Overhal Namdalseiangenedaøy St.kjer Flat- Fos- Ver- Nær- Namsos N-T gr -la 2007/08 5,2 6,3 5,8 7,7 5,2 8 6,4 5,3 6,4 7,2 5,6 2008/09 7,5 7 7,6 8,5 5,5 12,1 8,1 3,2 8,5 9,5 7,5 2009/10 9 7,6 8,8 9,1 9,1 13,1 12,5 6,2 9,1 10,3 9,3 2010/11 9,2 8,2 9, ,7 10,8 6,9 9, /12 10,6 8,6 10, ,3 14,3 18,1 9,2 9,9 11,8 10,7 Statistikken gir en oversikt over prosentvis andel av elever som mottar spesialundervisning etter at enkeltvedtak om dette er fattet. Som det framgår av oversikten, har det vært en jevn økning i vedtak som omhandler spesialundervisning i alle kommuner i perioden. Namsos har i underkant av 1800 elever i grunnskolen. Det medfører at ca. 180 elever mottok spesialundervisning skoleåret 2011/2012. I perioden er det en nedgang i spesialundervisning på 24% på trinn. Det er en økning på 66% på mellomtrinnet og 70% på ungdomstrinnet Spesialundervisninga er økende. Oppvekstsjefen mottar jevnlig henvendelser fra rektorer om at tildelte ressurser til spesialundervisning er for knappe. Oppvekstsjefen har en økonomisk pott som tildeles den enkelte skole hver vår. I løpet av den siste 10-årsperioden har det vært tilnærmet ingen endringer i form av økte midler. Oppvekstsjefen ber i februar måned skolene om en oversikt med beskrivelse av behovet for spesialundervisning kommende skoleår. Oversikten omhandler hvem som har behov for slik undervisning, omfang av undervisning, hvilke utfordringer eleven har og ei vurdering av om eleven kan få sin undervisning i gruppe sammen med andre elever på trinnet. Oppvekstsjefen gjennomfører i etterkant et møte med leder ved PPT. Alle elever/skoler blir vurdert. PPT-leder skal ikke fastsette de økonomiske rammene, men gir nyttig informasjon om den enkelte eleven. Informasjon fra skolene og fra PPT-leder danner grunnlaget for tildeling av timetall til hver skole. Totalt disponerte fagområdet 415,5 klokketimer pr. uke i forkant av skoleåret 2012/2013. I tillegg til lærertimene, ble det bevilget 498 timer pr. uke til assistenthjelp. 5

58 For å møte elevers behov for mer helserelatert hjelp i skolen, styrket kommunestyret assistentressursen med 3,5 årsverk for få år siden. På bakgrunn av økonomisk tildelte midler, ble det for inneværende skoleår tildelt ca. 60%av omsøkt timetall. Flere skoler har i etterkant gitt tilbakemelding om store utfordringer m.h.t. å kunne gi et forsvarlig tilbudmed svært begrensede ressurser. Det har medført at det i etterkant av tildeling er etablert et merforbruk, økonomiske midler som det ikke er tilstrekkelig budsjettmessig dekning for. PPT har hatt og har for lang saksbehandlingstid. Sakkyndige tilrådinger mottas til ulike tider av skoleåret. Det er ikke mulig for kommunen å sette av en reservepott som fordeles gjennom skoleåret. Tidligere erfaringer med ei slik, var mange henvendelser og tidlig utdeling av reservene. På denne bakgrunnen eskalerer omfanget av spesialundervisninga og dermed også ressursbruken Årsakssammenhenger. Det er flere grunner til at spesialundervisninga har økt markant de senere årene og ingen enkle svar. Det er imidlertid forsket en del på dette. KS har gjennomført et FOU-prosjekt. Rapporten Spesialundervisning drivere og dilemma (IRIS -2012/017) gir en del vurderinger av bakgrunnen for utviklinga og peker på utfordringer m.h.t. til endringer av dagens praksis. Rapporten skisserer tre drivere: 1. Endringer i styring av skolen. Økonomi - Lavere lærertetthet gir mindre tilpassa opplæring - Mye spesialundervisning gir mindre fleksibilitet - Elever henvises til PPT for å synliggjøre behov - Lærere og rektorer tror at det finnes ekstra ressurser - Økonomiske modeller i seg selv har liten betydning Kunnskapsløftet - Større vekt på læringsutbytte - Økt vekt på elevenes måloppnåelse - Sterkere faglig fokus - Den lokale handlefriheten oppleves som mindre - Økt teoretisering - Færre pustehull - Skolene mangler systemer for å møte kravene i Kunnskapsløftet færre og færre elever får tilfredsstillende læringsutbytte Nasjonale og internasjonale tester og kartlegginger - Økt press på læringsutbytte og oppfølging - Testene brukes til å finne elever som ligger under bekymringsgrenser - Testing og kartlegging synliggjør klarere hvem som trenger ekstra oppfølging - Prøvene bidrar til spissing mot læreplanens kompetansemål på bekostning av grunnleggende ferdigheter. Elever uten tilfredsstillende måloppnåelse blir mer synlige 6

59 Skolens organisering, praksis og kvalitet - Lav generell kvalitet på undervisninga gir økning i antall enkeltvedtak - Tendens til å møte problemer i skolehverdagen med individperspektiv i stedet for systemperspektiv - Skolens fysiske utforming og den pedagogiske praksisen spiller ikke på lag - Organisatorisk differensierte tilbud ser ut til å øke bruken av spesialundervisning. Slike tilbud utarmer den ordinære undervisninga og trekker til seg elever med behov - Selv om tilbud innen klassen antas å være det beste, tys det til opprettelse av grupper for å optimalisere ressursbruken Tidlig innsats - Kartleggingsprøver i barnehagen og de første årene i skolen har bidratt til mer bruk av spesialundervisning - Tidlig innsats kan føre til at elever som en antar kan få problemer gis økt oppmerksomhet gjennom hele skoleløpet - Tidlig spesialundervisning blir vedvarende - For å redusere dette presset, er det flere steder innført rutiner for å forbedre kvaliteten på skolens arbeid i før-henvisningsfasen og dermed heve terskelen for henvisninger til PPT 2. Samfunnsendringer. Økt kravmentalitet og økt fokus på rettigheter Økende bruk av diagnoser og snevrere normalitetsbegrep Endringer i hjemmeforhold og familiestruktur Endret arbeidsmarked med økte kompetansekrav 3. Spesialundervisningas struktur. Økt bruk av PPT som sakkyndig instans og ressursløfter Økte profesjonsinteresser Bruk av individperspektiv og ikke systemperspektiv Manglene kunnskap om flerspråklighet En gang spesialelev, alltid spesialelev Rapporten pekerpå en rekke utfordringer. Her nevnes bl.a.: På hvilke måter og på hvilke arenaer har kommunen satt undervisningskvaliteten på dagsorden? Hvordan kan kommunen støtte skolenes arbeid for å få til mer praksis og variert undervisning i alle fag? Hvordan kan kommunen arbeide for et mer systemretta perspektiv på bruken av tester, prøver og kartlegginger? Har kommunen en omforent tiltaksrekke for tilpasning av undervisninga? Er det klart definert hva som skal være gjort før PP-tjenesten kommer inn? Er måloppnåelse på lavt nivå i seg selv grunnlag for å gi spesialundervisning? Hvordan få til en spesialundervisning som ikke skaper behov for mer spesialundervisning?vurderes effekten av spesialundervisninga i tilstrekkelig grad? Hvordan arbeider kommunen for at foreldre og kommunen sammen har fokus på elevenes rett til læring framfor rett til spesialundervisning? 7

60 Har kommunen en bevisst holdning til evt. utfordringer for elever med minoritetsspråklig bakgrunn? Hvordan sikrer kommunen riktig og nødvendig kompetanse for å kunne gi god undervisning til alle? Hvordan bruker kommunen sin spesialpedagogiske kompetanse både samlet og på den enkelte skole? Hvordan kan kommunen organisere PPT og lærere med spesialpedagogisk kompetanse slik at disse bygger opp under kontaktlærers/faglærers kompetanse og legitimitet? Kort oppsummering av FOU-prosjektet dersom som vi fortsetter som før. Spesialundervisninga vil mest sannsynlig fortsette å øke fordi driverne bak økninga er mange og sammensatte Økninga i spesialundervisninga dreier ressursbruken fra fellesskap til enkeltindivid Det er mulig å redusere spesialundervisninga, men det vil kreve en kombinasjon av tiltak, blant annet regelverksforståelse, mulighet for mer fleksibel organisering av ordinær undervisning og endret undervisningspraksis Dersom spesialundervisninga ikke reduseres og målsettinga fortsatt skal være å opprettholde et godt skoletilbud for alle barn og unge, må kommunesektoren tilføres mer budsjettmidler som rammeoverføring Det er behov for ytterligere forskning om de bakenforliggende årsakene til driverne bak økninga 3.4. Ulike tiltak som har positiv effekt. Det finnes ingen snarveier som medfører raske endring og dermed ny kurs. Det er likevel avgjørende at det tenkes og handles på en ny måte. Dette uttrykker både fagstatsråden og forskere. Dagens gjennomføring av spesialundervisning synes å ta lite hensyn til prinsipper om god undervisning og en inkluderende skole: Lang responstid, for lav kompetanse blant lærere, synsemessig forståelse, manglende evalueringskultur og samme medisin gis år etter år til tross for at den gir lite virkning. Forskermiljøene støtter målsettinga som omhandler fellesskapsløsninger framfor det sterke fokuset på enkeltindividet. Paradokset er at spesialundervisninga øker til tross for at forskerne peker på grep som må tas. Det juridiske perspektivet ved forvaltninga er i seg selv med på å opprettholde mye spesialundervisning. Mye tyder på at antall timer som gis elever ikke har særlig effekt. Det er et for dårlig grunnlag både fra skolene og fra PPT når timetall anbefales. Det blir mye tilfeldighetenes spill. Skolene kjemper om ressurser og redd for å miste de ressursene de allerede har. (Lars Myhr, Thomas Nordahl). 8

61 Nedenfor skisseres en del tiltak som med stor sannsynlighet vil ha en positiv effekt m.h.t. et redusert omfang av spesialundervisning. Skolens læringssyn: Skoler som har en klar pedagogisk forankring og et felles avklart elevsyn får mindre behov for spesialundervisning. Lærernes kompetanse er avgjørende: Høy faglig kompetanse vil kunne redusere omfanget av spesialundervisning. Aktuell etter- og videreutdanning må kontinuerlig ha høy kommunal prioritet. Fleksibel organisering av undervisninga: Varierte undervisningsformer, som f.eks. intensive lesekurs, synes å gi positive effekter på omfanget av spesialundervisning. Endringer av timeplanen flere ganger i året kan være nødvendig. Tidlig innsats:nødvendig kartlegging og iverksetting av tiltak må skje snarest mulig i stedet for en vente å se holdning. Trenden i dag er at elevene får mer spesialundervisning jo eldre de blir. Spesialpedagogisk kompetanse på skolenivå: Ved å styrke skolens kompetanse innen spesial/-sosialpedagogikk, kan en del testing og tiltak gjennomføres i skolens regi. Det foreslås at spesialpedagogisk koordinator får en styrket funksjon på alle skoler og at barnehageområdet også oppretter denne stillingsfunksjonen. PPT s kompetanse: PPT-rådgiverne må ha høy faglig kompetanse på skole; fagplaner kompetansemål elevvurdering m.v. Det signaliseres at sentrale myndigheter vil følge opp. Kommunen/skolene må være i nær dialog med PPT og avklare felles forventninger til hverandre. Vektlegging av systemarbeidet: Ved å vektlegge det systemiske arbeidet på skolenivå og hos PPT, reduseres det sterke fokuset på enkeltindividet. PPT må mer ut på skolene; kunne lytte og observere, være dialogpatner og rådgiver. Fokuset må dreies mer mot det som skjer i klasserommet. Skolenes ressurser/rammetimer: Skolene må ha tilstrekkelige ressurser til tilpasset opplæring, dvs. delingstimer som gir rom for flere lærere i ulike undervisningssituasjoner. En styrking av denne grunnressursen, vil kunne redusere behovet for spesialundervisning. Stadig flere timer til spesialundervisning, medfører at skolene tappes for ressurser som skal komme alle elever til gode Oppsummering fra ad-hoc-gruppe spesialundervisning. Temaer som er behandla i gruppa. Følgende temaer har hatt særlig fokus i de 6 møtene som er avholdt: - Ventelisteutfordringer PPT saksbehandlerkapasitet 9

62 - Organisering av PPT: Salg av tjenester / organisering inn under samkommunen - Tidlig innsats med fokus på barnehagene / pedagogtetthet barnehage og de første skoleårene - Overgangen barnehage/grunnskole - Utfordringer for ungdomstrinnet - Tverrfaglig kompetanse i skolene / Fam. Hus - Spesialpedagogisk koordinator ved grunnskolene, oppgaver og framtidig organisatoriske endringer - En mer synlig PP-tjeneste ute i skolene / større vektlegging av systemperspektivet - Gjennomgang av rammetimetallsmodellen - Drøfting av ulike tiltak og prioriteringer blant disse 4.1. Konkrete tiltak. Tidlig innsats, f.o.m barnehage Tidlig innsats, f.o.m barnehage Tiltak Ansvar Kommentar Bruk av ASQ-SE i barnehager (kartleggingsverktøy). Planer implementering og gjennomføring. Barnehagesjefen Tiltak Ansvar Kommentar TRAS-kartlegging gjennomføres i alle barnehager. Lærere på småtrinnet skoleres i dette verktøyet. Vektlegging av språklig kompetanse. Styrke leseog begrepsforståelse for de eldste barna. Barnehagesjefen PPT Barnehagesjefen Kartleggingsverktøy innen det sosio-emosjonelle området. Barnehage/helsestasjon/PPT. Kommunen skal benytte dette. Prioritere relevante alderstrinn. Iverksettelse (et utvalg barnehager). Opplæringskostnader: kr TRAS = Tidlig Registrering Av Språkutvikling Skriftlige rutiner gjennomgås/ oppdateres høst -12. Skolering skjer enten vår, evt. tidlig høst. Tiltak Barnehagesjefen To-språklige Felles rutiner nedfelles. Arbeidsgruppe etableres. Tiltak iverksettes Innkjøp av aktuelt materiell. Kostnader: kr Samarbeid med Bredtvet kompetansesenter og kommuner i MN. Prosjektorganisering. Avklare deltakelse. Kostnader: Kr

63 minoritetsspråklige/msp Kompetanse, mv. Utarbeide en tiltaksplan for oppfølging barnehage barnehageåret 2012/13 Opprette fast stilling som spes.ped.koordinator barnehager. Barnehagesjefen assistenter/tolketjenester Økt kompetanse ansatte barnehage Styrke samarbeidet opp mot flyktningetjenesten. Kostnader: kr /2013: Prosjektstilling. Nært samarbeid mellom barnehage/ppt /Evaluering vår-13. (Budsjett 2013). Fra Årskostnad: kr

64 Skole Tiltak Ansvar Kommentar Styrke funksjonen spes.ped.koordinator, alle grunnskoler. Oppvekstsjefen Funksjonsstørrelse avhengig av skolens elevtall Ny funksjonsbeskrivelse. NBS: 1,87 t/u 0,50 årsv. NUS: 4,60 t/u 0,50 årsv. HBS: 3,00 t/u 0,50 årsv. HUSK: 4,75 t/u 0,40 årsv. B.SK. : 3,53 t/u 0,40 årsv. O.SK. : 3,63 t/u 0,25 årsv. SØR : 1,13 t/u 0,25 årsv. VESTB: 2,25 t/u 0,50 årsv. Årsv. 2012/13=1,36. Endring, årsv: +3,30. Diff.årsv.: 1,94. Årskostnader.:kr. Styrke den tilpassede opplæringa maks 15 elever i 1. og 2. klasse pr. lærer. Aktuell etter- og videreutdanning av lærere - spes.ped - testkompetanse/sertifisering Oppvekstsjefen Formålet er å styrke begynneropplæringa (og spesielt leseskriveopplæringa), jf. tidlig innsats. Årskostnader: + 3,6 årsverk = kr Oppvekstsjefen Årskostnader: kr ( ) = kr Ressursrammer spesialundervisning. - Stor differanse mellom behov og tilgjengelige ressurser. MSP-opplæringa. - Oppfølging prosjekt: KOM HIT NUS + aktuelle grunnskoler. Oppvekstsjefen Anslagsvis ca. 60% tildeling, jf. behov/sakkyndig tilråding fra PPT. Prioritering av tiltak: Vurderes av ad-hocgruppa. Oppvekstsjefen Prosjekt iverksatt høst-12. Mangler tilstrekkelig finansiering! (FLYT kr. 250 /år) Kommunal tilleggsbevilgning nødvendig. Årskostnad: kr x 2,5 år= kr

65 Overgangsrutiner barnehage - barneskole - ungdomsskole Tiltak Ansvar Kommentar Tydelige og forpliktende overgangsrutiner barnehage-barneskoleungdomsskole. Oppvekstsjefen/ barnehagesjefen Gjennomgang av gjeldende rutiner barnehage skole / felles skriftlige rutiner etableres for overgangen barneskole ungdomsskole. Styrere og rektorer trekkes inn i arbeidet. PPT Tiltak Ansvar Kommentar PPT organiseres inn under MNS Større vektlegging av systemarbeidet. - Færre oppmeldinger økt tilstedeværelse i praksisfeltet Styrket saksbehandlerkapasitet Styrking av fagkompetanse: - MSP (minoritetsspråklige) - Voksenopplæring - Logoped - Skolenes læreplaner Ass.adm.sjef MNS/ oppvekstsjefen Oppvekstsjefen-e (Faglig råd)/ppt-leder Nærmere avklaring vedr. videreføring av MNS forventes. Gjennomføring ? Namsos har en lavere andel fagstillinger enn øvrige kommuner Namsos har flest oppmeldinger/lengst venteliste. Viktig med MSPkompetanse (minoritetsspråklige). Faglig råd oppvekstansvarlige - jobber med nærmere konkretisering. Tiltak iverksettes med virkning Økning fagstillinger: 1/1 årsverk + kostnader kompetanseheving, total årskostnad: kr

66 Styrking av det tverrfaglige kommunale samarbeidet Tiltak Ansvar Kommentar Vektlegging av Tverrfaglig Forebyggingsplan barn helhetlige tiltak rettet styringsgruppe barn og og unge er vedtatt og inn mot barn og unge unge (TSG) skal følges opp. Det -beskrivelse av utarbeides en konkret stillingsfunksjoner/ oversikt over hvem hvem gjør hva barnehager og skoler relevante tiltak skal rette utprøves/iverksettes henvendelser til i ulike typer saker hvor tverrfaglig samhandling erformålstjenlig. Lederne v/ Fam.Hus vektlegger dette arbeidet. Drøftes/ avklaresi TSG Vurdering og priorteing av tiltak. Ad-hoc-gruppa har vært opptatt å se helheten av tiltak. Det medfører at tiltak innen f.eks. barnehageområdet skal gi en positiv virkning når førskolebarn blir elever i grunnskolen. Gruppa mener at alle tiltak er relevante. Av økonomiske grunner, er det imidlertid forståelse for at alle tiltak ikke kan ha lik prioritet. Nedenfor føres opp, i prioritert rekkefølge, de tiltak som bør ha størst økonomisk vektlegging. Område Pri. Tiltak Kommentarer/begrunnelse Kostnader/år Skole 1. Styrke funksjonen spesialpedagogiskkoordinator - alle grunnskoler (økt stillingsandel) Større andel av adm.arbeid rettet inn mot spes.underv.: Rapporter, søknader, henvisninger. Koordinere møter/kontakten med PPT, BUPP, kompetansesentra, barnevern, helsestasjon m.fl. Gjennomføre aktuell kartlegging/testing, iverksette ulike tilpassede undervisningsopplegg sammen m/ aktuelle kr Iverksettelse : kr (2013) Skole 2. Etter- og videreutdanning av lærere: Spesial/-sosialpedagogikk Testkompetanse/sertifisering lærere. Se vedlagt notat. Kompetansen blant noen av lærene må styrkes. Skolene skal avlaste PPT for en del av de oppgaver som tjenesten i dag har. Målet er færre henvisninger og mer tilpasset kr fordeles over 3 år) Iverksettelse 2013: kr

67 opplæring. Dermed frigjøres mer tid til systemrettet arbeid. Barnehage 3. Etablere fast stilling som spesial-pedagogisk koordinator Barnehagene (22) har pr. i dag ingen spesialpedagogisk koordinator. Ved å opprette en slik stilling på tvers av barnehagene, vil vi kommunen kunne ta tak i spesielle utfordringer tidligere, forebygge skjevutvikling og evt. reduksjon av spesialpedagogiske tiltak på sikt. Tiltaket må sees i sammenheng med pri. 1. PPT 4. Styrking av stillingshjemler Namsos bidrar med lavere 1. årsverk stillingsandel til oppfølging av det spesialpedagogiske arbeidet ved PPT, totalt 4,34årsverk fagstillinger + 40% psykolog. Fylkesmannen har gitt avvik på saksbehandlingstida. Minoritetsspråklige elever/voksenopplæringa får ikke tilstrekkelig oppfølging. I tillegg til jobbing på individnivå, må PPT i større grad vektlegge det systemretta arbeidet i barnehager og skoler Skole 5. Minoritetsspråklig opplæring Kommunen følger ikke opplæringslovens 2-8 på en tilstrekkelig god måte. Elever med annet morsmål enn norsk har rett til særskilt norskopplæring, morsmålsopplæring/2.språklig assistent. Prosjektet Kom Hit (3 år) startet opp v/ Namsos u.skole høsten -12. Erfaringer skal spres og videreføres til øvrige skoler.vektlegging av dette prosjektet sees også i sammenheng med frafallet i den vg. opplæringa. Prosjektet har for lav økonomisk bevilgning. For å sikre videreføring og kvalitet i arbeidet, må det bevilges økte ressurser. kr Iverksettelse : kr kr Iverksettelse : kr kr Iverksettelse Videreføring vår : kr Vi har i denne omgangen ikke valgt å ta med flere tiltak som har kostnadsmessige konsekvenser. Alle tiltakene er aktuelle og må vurderes fortløpende. En del tiltak har nødvendigvis ingen særskilte ekstra kostnader, men måfølges videre opp. Her nevnes bl.a. o Tras-kartlegging i barnehager overføring grunnskole 15

68 o Gjennomgå / utarbeide overgangsrutiner (barnehage skole, småtrinnet mellomtrinnet ungdomstrinnet o Styrking av det tverrfaglige samarbeidet rettet inn mot barn og unge / oversikt - avklarte ansvarsforhold nye tiltaksmodeller o Vektlegge organisatoriske tiltak på individ- og gruppenivå o PPT organiseres inn under samkommunen (MNS). Gjennomføres Oppsummering/veien videre. Utvalget har ikke brukt mye tid på å diskutere fordeler og ulemper ved at PPT organiseres inn under samkommunen/mns. Barnevernet er allerede en av virksomhetene som tilhører MNS. Barnevern og PPT skal i mange tilfeller samarbeide i saker som omhandler de samme barna. Det synes derfor naturlig at Namsos, i likhet med de øvrige samarbeidskommunene, er enig om at PPT skal tilhøre samkommunen. Det antas at samkommuneordninga,fra sentralt hold, er avklart innen Namsos kommune har de senere åra, i likhet med svært mange kommuner, hatt stor prosentvis økning innenfor spesialundervisninga. Det finnes ingen enkel oppskrift på hvordan denne trenden kan stoppes. Alle barn/elever som etter loven har rett til et spesialpedagogisk tilrettelagt opplegg, skal få ei slik tilrettelegging. Målet må være at både barnehager og skoler i størst mulig grad kan gi tilpassede opplegg, både på individ og systemnivå, ved bruk av eget personale. Det antas at ei tilstrekkelig grunnbemanning er en viktig faktor for å oppnå reduserte vedtak. Skolene bør etter hvert gjennomføre en del testing av elever på egen hånd. Noen skoler har denne kompetansen og opplever positive effekter. Det er behov for kompetanseheving og et målbevisst arbeid som omhandler organisering av tilbudene innenfor hver virksomhet. Det er gjort positive erfaringer ved arbeidsplasser ved å prøve ut nye organiseringsmodeller. Oppvekst har store forventninger til prosjektet Vurdering for læring (Utdanningsdirektoratet) hvor alle grunnskoler deltar. Målsettinga med dette prosjektet er økt læringsutbytte for elevene. Systemperspektivet vektlegges. Kommunen må etablere systemer og iverksette tiltak som medfører bedre og mer tilpassedeopplegg for minoritetsspråklige barn/elever. Prosjektet som er startet opp ved Namsos ungdomsskole vil bidra til å styrke kompetansenpå området og gir mulighet til en bedre tilrettelegging av undervisninga. Det er svært viktig at prosjektet kan videreføres slik at kommunen blir bedre i stand til å følge opp lovens intensjoner. Øvrige aktuelle skoler vil bli trukket med i prosjektet fra skoleåret 2013/2014. Namsos kommune har en kostnadseffektiv skoledrift. I flg. Kostra-tall, er elevrelaterte driftskostnadene i vår kommune langt lavere enn i mange sammenlignbare kommuner. Det kan ha sammenheng med at kommunen har forholdsvis få grunnskoler, men det kan også ha sammenheng med at lærertettheten er forholdsvis lav. PPT har allerede tatt et krafttak og har fått redusert ventelistene i stor grad. Ved manglene tiltak av mer organisatorisk art, er det fare for rask økning. Skal saksbehandlingstida ned, må det bli langt færre oppmeldinger til PPT. Barnehager og skoler må i større grad selv vurdere 16

69 og iverksetter tiltak. Tjenesten må ha mer tid til utadretta virksomhet, bl.a. tid til veiledning. PPT må ha tilstrekkelig kompetanse på barnehage- og skoleområdet, noe som innebærer en kontinuerlig oppdatering på aktuelle fagplaner og lovverk som styrer disse virksomhetene. Når det foreslås økt stillingsressurs ved PPT, har det sammenheng med den totale arbeidsmengden som er pålagt tjenesten og at PPT skal være i stand til å være mer nær elever og ansatte på deres arenaer.skoleeier plikter også å vurdere tiltak innenfor PPT som medfører at tjenesten ikke får lovmessig avvik fra fylkesmannen. Dersom PPT blir organisert inn under samkommunen, er det naturlig at en på nytt vurderer de samlede årsverksressursene og arbeidsoppgaver knyttet til disse. Utvalget har store forventninger til opprettelse av en stillingsfunksjon som spesialpedagogisk koordinator for barnehagene og en markant økning av denne stillingsfunksjonen ved grunnskolene. De spesialpedagogiske koordinatorene vil være det viktigste kontaktleddet mellom virksomhetene og PPT. PPT og øvrige faginstanser som jobber opp mot barn og unge må i enda større grad vektlegge ulike samarbeidstiltak, slik at kommunale tiltak som gis blir mest mulig helhetlige. Foresatte må slippe å bli sendt fra dør til dør i kommunen. Tverrfaglig styringsgruppe for barn og unge må ha et særlig ansvar for at dette arbeidet følges videre opp.tiltak beskrevet i forebyggingsplanen for barn og unge vektlegges. Kommunalt foreldreutvalg for grunnskolene (KFU) har tidligere sendt brev til kommunen hvor de uttrykker bekymring for utviklinga innenfor spesialundervisninga. Foresatte er den aller viktigste samarbeidsinstansen. Et godt og planmessig samarbeid som omhandler tiltak som er til barnets/elevens beste, danner grunnlaget for et trygt og forutsigbart oppvekstmiljø. Namsos kommunestyre er skoleeier. Det betyr at våre lokalpolitikere har et overordnet ansvar for kvaliteten i de kommunale skolene. Rådmannen, fagstaben og den enkelte skole plikter å tilrettelegge på en best mulig måte innenfor de rammebetingelser som eksisterer. 6.0.Tillegg: Ansvars- og arbeidsområder for spesialpedagogisk koordinator. Eks. Namsos barneskole. Skolen er over rammetimetildelinga tildelt 1,87 klokketime/uke til spesialpedagogisk koordinator. Dersom skolen tar utgangspunkt i tildelinga, må arbeidsoppgavene begrenses til rent administrativt oppgaver som : - oppmelding til PPT - sørge for at IOP er blir skrevet - halvårsrapporter - div. møtevirksomhet Skolen har over år sett viktigheten av å ha en spes.ped.koordinator som skal kunne ivareta alle de oppgavene som naturlig ligger til arbeidsfeltet. Skolen har derfor valgt å utvide stillingsfunksjonen og har i dag en koordinatorstilling som utgjør 6,75 timer/u. Dette har gjort skolen i stand til å løse flere oppgaver på en langt bedre kvalitativ måte. En forutsetning for 17

70 dette er at koordinator får en tilstrekkelig tidsressurs og at den som tildeles oppgaven har den fagkompetansen som kreves. Dersom rammebetingelsene er på plass, vil en spesialpedagogisk koordinator kunne utføre disse arbeidsoppgavene: - Administrativt arbeid i forbindelse med spesialundervisninga; rapporter, søknader og henvisninger - Koordinere møter/kontakter med PPT, BUPP, div. kompetansesenter, barnevern og helsesøstertjenesten - Se til at klassene gjennomfører de kartleggingsprøvene som ligger i skolens rutinebeskrivelser. - Arkivere kartleggingsprøver/ gå gjennom resultat og vurdere elever som trenger ekstra oppfølging - Gjennomføre utvidet kartlegging av elever som trenger videre utredning - Gjennomføre lovbestemt kartlegging av minoritetsspråklige elever - Tilrettelegge for opplegg i klasser og for elever som trenger faglig og sosial oppfølging - Veilede lærere som trenger/ønsker råd i forbindelse med lese- og skriveopplæringa - Veilede assistenter som gjennomfører lesetrening/leseopplegg med elever - Iverksette tiltak ovenfor klasser og elever som trenger ekstra opplegg (eks. lesekurs) - Delta på foreldreskolen; redegjøre for skolens leseplan og foreldrerollen i leseopplæringa - Delta sammen med kontaktlærer på foreldresamtaler der det er ønskelig/nødvendig. - Gjennomføre elevsamtaler der kontaktlærer og/eller foreldre ønsker utvidet samtale Ved å stille spesifikke krav til spesialpedagogisk koordinators kvalifikasjoner/kompetanse, vil noe av det kartleggingsarbeidet som i dag utføres av PPT kunne foretaspå skolenivå. Her vil det ligge muligheter for effektivisering gjennom å avlaste PPT noe i deres arbeid

71 Samkommunal organisering av Pedagogisk-psykologisk tjeneste i Midtre Namdal Trine Ahlin og Tor Brenne 2010

72 Innhold 1 Innledning Bakgrunn og mandat Presentasjon av Midtre Namdal samkommune Presentasjon av PPT oppgaver og organisering Lovhjemling og sentrale styringsdokument PPTs målsettinger Dagens organisering Faglig råd Daglig ledelse Intern organisering Budsjett, regnskap og fordelingsmodell PPT som en samkommunal tjeneste Organisasjons- og styringsmodell Endring i samarbeidsavtalen for Midtre Namdal samkommune Forholdet til Flatanger kommune Innholdet i tjenestetilbudet Faglig forum Forholdet til de ansatte i PPT Økonomiske konsekvenser fordelingsmodell Vurderinger og anbefalinger Behandlingsprosedyre

73 1 Innledning Kommunene Fosnes, Namdalseid, Namsos og Overhalla har fra organisert interkommunale tjenester i Midtre Namdal samkommune (MNS). Organisering med samkommune er et forsøk fram til og avløser tidligere samarbeidsmodell med vertskommuneløsninger. Med denne bakgrunn er det naturlig å vurdere om alle interkommunale ordninger skal organiseres i samkommunen. Denne utredningen vil vurdere en samkommunal organisering av Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT). Utredningen skrives med kommunestyrepolitikerne som målgruppe, men også slik at den kan leses av alle interesserte både internt og eksternt. 1.1 Bakgrunn og mandat Rådmannsgruppen besluttet i møte å starte arbeidet med å utrede en samkommunal organisering av PPT. Resultatenhetsleder for PPT Trine Ahlin og ass. administrasjonssjef i MNS Tor Brenne fikk ansvaret for utredningen med faglig råd for PPT som styringsgruppe. Faglig råd består av Overhalla: Fagsjef oppvekst Anders Bjøru Flatanger: Oppvekstsjef Gurid Halsvik Fosnes: Pedagogisk konsulent Kari N. Thorsen Namsos: Fagsjef oppvekst Svein-Arild Rye Namdalseid: Rådgiver oppvekst Bodil Lie Olav Duun videregående skole: Rektor Joar Grande Faglig råd har vært supplert av en fagforeningsrepresentant under behandling av denne saken. Styringsgruppen har hatt 3 møter om saken. 1.2 Presentasjon av Midtre Namdal samkommune Kommunene i Midtre Namdal har hatt utstrakt interkommunalt samarbeid i lang tid. Fra 2004 ble samarbeidet formalisert i et regionrådssamarbeid (Midtre Namdal regionråd) der kommunene Flatanger, Fosnes, Namdalseid, Namsos og Overhalla deltok. Samarbeid om tjenester og oppgaver ble i denne perioden organisert som vertskommuneordninger etter kommunelovens 28 b og 28 c. Fra ble Midtre Namdal samkommune etablert og erstattet tidligere regionråd. Midtre Namdal samkommune er en egen juridisk enhet med en egen forskrift godkjent av hjemlet i loven om forsøk i offentlig forvalting. Med valget av samkommunemodell ble samkommunal organisering av interkommunale tjenester den rådende organisasjonsmodellen. Flatanger kommune har vertskommuneavtale med MNS på flere områder. Begrunnelsen for valg av samkommunemodellen kan oppsummeres slik: Svarer best på dokumenterte utfordringer knyttet til styring, demokrati og effektivitet. Vertskommunemodellen både med og uten politisk ble evaluert å være en fragmentert politisk styringsmodell. En helhetlig og strategisk politisk organisering var ønskelig

74 Samkommunal organisering forsterker både innflytelsen og eierskapet til ordningene sammenlignet med vertskommunemodellen som lett får en kjøp og salg av tjenester - relasjon mellom kommunene. Et samlet styringsgrep, samme styringssystem interkommunalt som i kommunene Oversiktlig og enkelt for kommunene og innbyggerne Mer demokratisk representasjon, normale beslutningsprinsipper Mer effektiv administrasjon og saksforberedelse Robust i forhold til nye oppgaver Godt grunnlag for samordnet mobilisering politikk, administrasjon og fag Bedre grunnlag for samhandling med andre kommuner, staten og fylkeskommunen om alle typer spørsmål Organisasjonskartet ser pr i dag ut som vist på figuren. Samkommunestyret som består av 23 representanter er samkommunenes øverste organ Politisk organisering og ledes av ordfører. Medlemmene fordeles med 11 representanter fra Namsos, 5 i fra Fosnes kommunestyre Namsos kommunestyre Namdalseid kommunestyre Overhalla kommunestyre Overhalla, 4 fra Namdalseid og 3 fra Fosnes. Alle kommunene er Midtre Namdal samkommunestyre representert med formannskapsmedlemmer. Samkommunestyret får sine Kontrollutvalg ansvarsoppgaver delegert fra Komité miljø og Komité Komité helse, kommunestyrene og overtar da landbruk utvikling barn og velferd både politikkansvaret på området og ansvaret for tjenesteutøvelsen. Det er opprettet fagkomiteer som har ansvar for hhv. miljø og landbruk, utvikling og helse barn og velferd. Komiteene har innstillingsrett overfor samkommunestyret. Komité helse, barn og velferd har pr i dag ansvar for miljøretta helsevern, legevaktsamarbeidet, folkehelsetiltak, barnevern og NAV. De er også styringsgruppe for planlegging og implementering av samhandlingsreformen i Midtre Namdal. Administrasjonssjefen er samkommunens rådmann. MNS organiserer pr i dag 7 tjenesteområder. Organiseringen fremgår av figuren. Det siste virksomhetsområdet som ble samkommunalt organisert er sosiale tjenester i NAV. Dette ble iverksatt fra

75 De ansatte i virksomhetene opprettholder sine arbeidstakerforhold i de kommunene de opprinnelig var ansatt i selv om virksomheten er organisert samkommunalt. Det betyr også at de følger opprinnelig arbeidsgivers opplegg for lønnsforhandlinger. Samkommunen har kun 3 ansatte, administrasjonssjefen i 20% stilling, ass. Kommuneoverlegen Legevakt Samhandlingsreformen Midtre Namdal samkommune Administrativ organisering Utvalg for hovedtillitsvalgte Adm. Støtte; ar b.giv. funksjon, Økonomi, post/ arkiv Sosiale tjenester i NAV Administrasjonssjef Ass. administrasjonssjef Barnever n Miljø og landbruk Ut vikling Rådman nsgruppen Skat teoppkreveren IT og kvalitetssikring administrasjonssjef og barnevernleder. Den siste fordi denne funksjonen har oppgaver som følger direkte av lov og dermed ikke delegert via rådmannen/administrasjonssjefen. 2 Presentasjon av PPT oppgaver og organisering 2.1 Lovhjemling og sentrale styringsdokument PP-tjenesten er en kommunal /fylkeskommunal hjelpeinstans som skal bidra til at barn og unge skal oppleve at de hører til et sosialt fellesskap, er trygge på seg selv og andre, mestre sine omgivelser og er selvstendige i livet. PP-tjenesten har et særlig ansvar for at barn og unge med særskilte behov møter et samfunn og en skole eller barnehage som er tilpasset deres særlige evner og forutsetninger, og som tar disse barn og unge på alvor og ser mangfoldet når det gjelder evner og forutsetninger. Sentrale styringsdokumenter for PP-tjenesten er: Opplæringsloven Læreplanverket for Grunnskole og Videregående skole Rammeplan for barnehager St.meld.nr.23 ( ): Om opplæring for barn, unge og voksne med særskilte behov. St.meld.nr.30 ( ):2 Kultur for læring. St.meld. nr. 16 ( ): Tidlig innstas for livslang læring Veileder til opplæringsloven om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning (2009). PPT sitt mandat er gitt i Opplæringslova av nr 61. Opplæringslovens regulering av PPT

76 Kvar kommune og kvar fylkeskommune skal ha ein pedagogisk psykologisk teneste. Den pedagogisk-psykologiske tenesta i ein kommune kan organiserast i samarbeid med andre kommunar eller med fylkeskommunen. Tenesta skal hjelpe skolen i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å leggje opplæringa betre til rette for elevar med særskilte behov. Den pedagoigsk-psykologiske tenesta skal sørgje for at det blir utarbeidd sakkundig vurdering der lova krev det. Departementet kan gi forskrifter om dei andre oppgåvene til tenesta. Opplæringslovens regulering av Spesialundervisning 5-1 Elevar som ikkje har eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet, har rett til spesialundervisning. I vurderinga av kva for opplæringstilbod som skal givast, skal det særleg leggjast vekt på utviklingsutsiktene til eleven. Opplæringstilbodet skal ha eit slikt innhald at det samla tilbodet kan gi eleven eit forsvarleg utbytte av opplæringa i forhold til andre elevar og i forhold til dei opplæringsmåla som er realistiske for eleven. Elevar som får spesialundervisning, skal ha det same totale undervisningstimetalet som gjeld andre elevar, jf. 2-2 og 3-2. Opplæringslovens regulering av Spesialpedagogisk hjelp 5-7 Barn under opplæringspliktig alder som har særlege behov for spesialpedagogisk hjelp, har rett til slik hjelp. Hjelpa skal omfatte tilbod om foreldrerådgiving. Hjelpa kan knytast til barnehagar, skolar, sosiale og medisinske institusjonar og liknande, eller organiserast som eige tiltak. Hjelpa kan også givast av den pedagogiskpsykologiske tenesta eller av ein annan sakkunnig instans. Veileder til opplæringsloven om spesialpedagogisk hjelp og undervisning Utdanningsdirektoratet kom i 2009 med en veileder Spesialundervisning Veileder til opplæring om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning. Veilederen er retningsgivende og rammer inn PPTs arbeid på følgende måte: A) Tidlig innsats: PPT skal bidra til tidlig innsats og skal forstås som innsats på et tidlig tidspunkt i et barns liv, og tidlig inngripen når problemer oppstar eller avdekkes i førskolealder, i løpet av grunnskoleopplæringen eller i voksen alder (Spesialundervisning Veileder til opplæring om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning, s. 5). Det betones at tidlig innsats innebærer konsentrert innsats. B) Spesialpedagogisk hjelp som gis til førskolebarn skal inneholde tilbud om foreldrerådgivning (s. 9). Veilederen medfører her en endret praksis for PPT, slik vi gjør det i dag. C) Fylkesmannen har i sine tilsyn avdekket mange PPTjenester som har for lang saksbehandlingstid. Organiseringen av PP-tjenesten må være slik at sakene kan utredes innen rimelig tid. Dersom dette ikke er tilfellet, er organiseringen av PPtjenesten lovstridig. (s. 54). Forvaltningsloven gjelder, og den har 3 måneder som nedslagsfelt

77 D) Sakkyndig vurdering skal skrives ut fra normkravene opplæringsloven stiller. E) Opplæringsloven gir ikke adgang til å sette frister for når eventuelle søknader/henvendelser om spesialundervisning må være fremmet i løpet av et opplæringsår. (s 48). F) Kravene til den sakkyndige vurderingen innebærer også krav til kvaliteten på det arbeidet PP-tjenesten utfører. (s.55). 2.2 PPTs målsettinger I PPTs virksomhetsplan for 2011 er det satt opp følgende målsetting for PPT, tuftet på Opplæringslova, Spesialundervisning Veileder til opplæringsloven om spesialpedagogisk jelp og spesialundervisning og St.meldingene nr. 16 ( ), nr. 23 ( ) og nr. 30 ( ). PPT skal som sakkyndig instans være med på å sikre barn, unge og voksne med særskilte behov en likeverdig opplæring (Opplæringslova kap.5, s.87). PPT skal arbeide for tidlig innsats, der innsats må forstås som innsats på et tidlig tidspunkt i et barns liv, og tidlig inngripen når problemer oppstår eller avdekkes i førskolealder, i løpet av grunnopplæringen eller i voksen alder (St.meld. nr.16 ( og Spesialundervisning Veileder til opplæringsloven om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning 2009) PPT har som overordnet målsetting, i samarbeid med andre instanser, å bidra til gode utviklings-, oppvekst- og lærings muligheter for barn og unge i regionen. Tjenesten har også som mål å gi bistand til voksne med krav på tjenester etter Opplæringsloven. PPT skal være den viktigste instansen barnehage, skole, kommunal voksenopplæring og lærebedrifter henvender seg til når de trenger hjelp, og på linje med andre instanser være ansvarlig for koordinering (St.meld. 23, ). PPT skal i større grad arbeide systemretta og styrke skolene sin kompetanse i selv å ivareta barn og unge som strever med å tilegne seg tilstrekkelige ferdigheter, men som skolen og/eller PPT ikke vurderer har behov for spesialundervisning (St.meld. 30, ). 2.3 Dagens organisering PPT - Namsos er organisert som en tjeneste i Namsos kommune og selger tjenester til kommunene Overhalla, Namdalseid, Flatanger og Fosnes. PPT selger en fullverdig PPtjeneste til de øvrige kommunene. I.h.h.t. opplæringsloven er hver enkelt kommune juridisk ansvarlig for sin tjeneste og sitt tilbud til innbyggerne. Det er dermed ikke foretatt en ansvarsoverføring etter til verskommune etter kommunelovens 28 a og b. Avtalen er regulert i samarbeidsavtaler og leveringsavtaler. Leveranseavtalen regulerer organisering, juridisk ansvar og økonomiske forhold. Flatanger er med pr dato med som en likeverdig enhet på linje med de andre kommunene. Leveranseavtalen følger utredningen som vedlegg. Tjenesten er lokalisert i Namsos, Familiens Hus (gamle postgården)

78 PPT Namsos selger også tjenester til Olav Duun videregående skole. Dette er regulert i egen avtale (jfr vedlegg) Faglig råd Det er opprettet et faglig råd for ordningen bestående av skolefaglig ansvarlige i hver av deltakerkommunene. Fagrådet møtes med jevne mellomrom for å gi råd om tjenestens faglige innhold. Handlingsplaner og budsjetter skal behandles i fagrådet før de vedtas av Namsos kommune som vertskommune. Dersom et flertall av fagrådets medlemmer ber om det, skal handlingsplaner bringes inn for deltakerkommunene til behandling i de respektive kommunestyrene. Deltakerkommunene kan da henstille Namsos kommune om å vedta handlingsplaner slik flertallet ønsker. Tilsvarende formulering er tatt inn i leveranseavtalen med Olav Duun videregående skole. Rektor ved Olav Duun videregående skole er også medlem i faglig råd Daglig ledelse PPT er underlagt fagområde oppvekst med oppvekstsjefen i Namsos som nærmeste overordnede. PPT-leder er tillagt stillingsfunksjon som resultatenhetsleder og har det daglige faglige, personellmessige, administrative og økonomiske ansvaret for tjenesten. Leder PPT får bistand fra Namsos kommunes støttesystem, som for eksempel IT avdelingen, personalavdelingen, lønns- og økonomiavdelingen Intern organisering PPT har følgende bemanning Sekretær 100% Leder 100% PP-rådgiver småbarn 100% PP-rådgivere 750% PP-rådgiver ODVGS 100% Utøvende spesialpedagoger i barnehager, enkeltvedtak: 260% (Namsos) Utøvende spesialpedagoger i barnehager, systemarbeid 40% (Namsos) Utøvende logoped for barn, unge og voksne: 100% (Namsos) Sum 1 550% Fra 2011 er staben styrket med 170% stillinger som PP-rådgiver. Kjernevirksomheten som er likt for alle kommuner er inneholder: kompetanseutvikling i kommunen, skoler og barnehage, foreldreveiledning, sakkyndig vurdering, oppfølging av lovendringer og nye juridiske dokumenter. Inkl. lederstillingen er 10,5 stilling knyttet til kjernevirksomheten (fra ,2 stilling). Namsos kommune har lagt logopedtjenesten og 3 utøvende pedagoger inn i PPT. I tillegg er en stilling knyttet til avtalen med Olav Duun videregående skole. PPT er også vertskap for enkeltstående prosjekter. For tiden er dette: Namsos kommune: 40% stilling til deltakelse i Familie team, Overhalla kommune: 10% stilling som utøvende pedagog barnehage på systemarbeid,

79 Overhalla kommune: 20% stilling til veiledning og oppbygging av spesialpedagogisk koordinatortjeneste 2.4 Budsjett, regnskap og fordelingsmodell Budsjett- og regnskapstall Årstall Regnskap Budsjett Økonomisk er PPT tildelt et eget ansvarsnummer Spesialtjenestene til Namsos kommune har et eget ansvarsnummer Når det gjelder de ulike småprosjektene, har Fylkeskommune og kommunene lagt dette inn i sin overføring til PPT. Den økonomiske modellen i dag er beregnet ut i fra elevtall i grunnskolen og ser slik ut: Fordeling etter elevtall Likt (10 %) Elevtall (90 %) Kommune Elevtall Sum Namsos Overhalla Namdalseid Flatanger Fosnes Sum I forbindelse med budsjettet for 2011 er det foretatt en styrking av staben i PPT med 170 % stillinger som PP-rådgiver. Styrkingen fordeler seg med Namsos (75 % stilling), Overhalla (50 % stilling ), Flatanger (15 % stilling), Namdalseid (20 % stilling) og Fosnes (10% stilling). Dette gir en fordeling av kostnader for kjernevirksomhet som er annerledes enn avtalt med 90/10 og vi har en situasjon der regnskapet må gjøres opp med to ulike fordelingssystemer. Situasjonen er litt mer uoversiktlig med vedtakene i forbindelse med budsjettet for 2011 og vil i ytterste konsekvens gi seg utslag i forskjell i kvalitet i tilbudet til kommunene

80 3 PPT som en samkommunal tjeneste Utredningen vil i det følgende presentere hvordan PPT kan organiseres som en samkommunal tjeneste. 3.1 Organisasjons- og styringsmodell Ved en samkommunal organisering vil Midtre Namdal samkommunestyre bli PPT øverste politiske organ. Komité helse, barn og velferd blir fagkomité. MNS vil da få følgende organisasjonskart der også faglig forums rolle er tegnet inn: Midtre Namdal samkommune Administrativ organisering Administrasjonssjef Ass. administrasjonssjef Utvalg for hovedtillitsvalgte Rådmannsgruppen Adm. Støtte; arb.giv. funksjon, Økonomi, post/ arkiv Sosiale tjenester i NAV Skatteoppkreveren Kommuneoverlegen Legevakt Samhandlingsreformen Barnevern Miljø og landbruk Utvikling IT og kvalitetssikring PPT Faglig forum Komité helse, barn og velferd har for øvrig ansvar for kommuneoverlegens ansvarsområder (Miljørettet helsevern, smittevern, folkehelse og samhandlingsreformen), barnevern og sosiale tjenester i NAV. Med PPT som ansvarsområde, vil komiteen ha gode muligheter til å se på oppvekstvilkår i et bredt spekter og med mange innfallsvinkler og kan utvikle politikk på tvers av virksomhetene. Komiteen vil også kunne komme med gode og samordnede innspill til kommunene. 3.2 Endring i samarbeidsavtalen for Midtre Namdal samkommune. Samkommuneforsøket er hjemlet i forskrift gitt av KRD. Samkommunal organisering av PPT er salg av tjeneste og kan avtalemessig behandles på linje med avdelingene Utvikling og IT/Kvalitetssikring. Salget betinger ikke en endring i forskriften, men må innarbeides i samarbeidsavtalen gjennom et tillegg i samarbeidsavtalens pk. 1-4 om oppgaver og myndighet samt pk. 5-2 om finansiering. 3.3 Forholdet til Flatanger kommune Ved en samkommunal organisering av PPT vil MNS selge tjenester til Flatanger kommune med de samme forutsetninger og økonomiske betingelser som dagens avtale mellom Namsos og Flatanger har. Flatanger har allerede samarbeidsavtaler med MNS om skatteoppkreving, kommuneoverlege og IT/kvalitetssikring. For de to første ordningene er MNS vertskommune etter kommunelovens 28 b. Flatanger kommune er representert i faglig råd og har ikke uttrykt motforestillinger til den organisatoriske endringen

81 3.4 Innholdet i tjenestetilbudet MNS PPT skal gi kommunene en fullverdig pedagogisk-psykologisk tjeneste slik at kommunene oppfyller kravene i Oppæringslova 5-6. Kjerneoppgavene vil ivaretas av 12,2 stilling inklusive økning i staben fra 2012 og inklusive salg av tjenester til Flatanger kommune. I tillegg tilbys Olav Duun videregående skole avtale som i dag. Avtalen må reforhandles med MNS som avtalemotpart for Olav Duun videregående skole. Det har vært vanskeligheter med å få til et godt nok logopedtilbud i Midtre Namdal sett under ett. Tilbudet gjelder fortstinns barn, men også voksne med apopleksi (hjerneslag) har behov for denne type tjeneste. For den siste gruppen har det kommunale tilbudet blitt for tilfeldig og preget av kapasitetsbegrensninger. Det er viktig at tilbudet for denne gruppen blir etablert tidlig. Namsos, Overhalla og Namdalseid har egne ordninger for logopedtjenester i dag. Noen av logopedene nærmer seg pensjonsalderen, og det er behov for å utvikle en felles tjeneste der vi kan tilby et fagmiljø som kan gjøre oss mer attraktive i et svært stramt rekrutteringsmarked. Med å se på behovet i fellesskap vil vi kunne bygge opp et faglig kompetent og robust miljø som vil være fleksibelt for behovene i alle de 5 kommunene. Flatanger har signalisert at de ønsker å være med i samarbeidet om oppbygging av logopedresurs. Utredningen anbefaler at en felles organisering av logopedstjenesten under MNS PPT, og at dette iverksettes fra årsskiftet 2011/2012. MNS PPT vil som PPT Namsos gjør det i dag, kunne organisere satsingsområder for kommunene og ODVGS både i forhold til permanente tjenester (som utøvende pedagoger i barnehager for Namsos kommune) og for prosjekter. Faglig forum bør ha en løpende dialog om hvilke tiltak det kan være hensiktsmessig å samarbeide om. Et eksempel som det kan være aktuelt å utvikle et samarbeid om på tvers av kommunegrensene er utøvende systemarbeider i barnehager. 3.5 Faglig forum Det anses som viktig at MNS PPT fortsatt knyttes til det faglige forumet Oppvekst Midtre Namdal. Kommunene og ODVGS vil da ha mulighet til å legge premisser handlingsplaner og også innspill til budsjetter. PPT får fortsatt en faglig forankring i oppvekstsektoren noe som spesielt er viktig for lederen av PPT. Den formelle rollen regulert i punktet om organisering i leveranseavtalen må endres i og med at samkommunestyret nå blir felles politisk organ der samarbeidet er regulert i forskrift og samarbeidsavtale. 3.6 Forholdet til de ansatte i PPT Samkommuneorganiseringen er et forsøk fram til I forsøksperioden opprettholder de ansatte i samkommunale tjenester sitt ansettelsesforhold til den kommunen de var ansatt i ved overgangen til den nye organiseringen. For PPT er dette Namsos kommune. Det betyr at Namsos kommune ivaretar alle arbeidsgiverfunksjoner i forhold til lønnsutbetaling, ansettelsestrygghet, personalreglement, lønnsfastsettelse, pensjonsordninger osv. Dersom samkommunemodellen blir en permanent samarbeidsmodell, vil en overføring av arbeidsgiveransvaret til samkommunen blir vurdert

82 3.7 Økonomiske konsekvenser fordelingsmodell. Den økonomiske modellen i dag er beregnet ut i fra elevtall i grunnskolen med 10 % fordelt fast mellom kommunene og 90 % etter elevtall. Det er ulike fordelingsmodeller i de ulike ordningene i MNS. Et bærende prinsipp ved utredninger om nye ansvarsområder i MNS har vært at betalingsordningen skal være mest mulig lik den fordeling eller det kostnadsbilde som kommunene har i dag. I og med at det allerede er innarbeidet en kostnadsfordeling her, er det naturlig å foreslå den forlenget. Det som kompliserer bildet er vedtakene i kommunestyrene om forsterking av bemanningen som i praksis betyr en annen fordelingsnøkkel på denne delen av virksomheten. Det er helt utenkelig at en MNS-basert tjeneste skal differensiere i tjenestetilbudet på kjernevirksomheten. En 10/90 fordeling også på bemanningsforsterkningen, vil bety en økt kostnad for Namsos kommune som til gjengjeld vil få et forsterket tilbud. På den annen side har Namsos kommune som vertskommune for PPT til nå ikke tatt seg betalt for administrasjons- og infrastrukturutgifter. Som MNS-ordning vil administrasjonskostnader bli beregnet på linje med de andre ordningene (for PPT ca pr år). I og med at PPT er lokalisert i Namsos vil dette tillegget tilfalle Namsos kommune. Dette administrasjons- og infrastrukturtillegget vil fra Namsos kommunes side bli vurdert innført fra 2012 uansett, og dette vil i så fall bety en økt utgift for deltakerkommunene med dagens ordning. Tillegget vil langt på vei kompensere for økt utgift for Namsos kommune ved en overgang til MNS, mens for de andre kommunene vil det bli svært små endringer. Styringsgruppen vil med en samlet vurdering foreslå at dagens kostnadsfordelingsordning også gjøres gjeldende etter en eventuell overgang til et MNS PPT. 4 Vurderinger og anbefalinger Dagen ordning og en samkommunal organisering av PPT er ikke vesentlig forskjellig fra hverandre i og med at det ikke er snakk om en myndighetsoverføring. Allikevel kan noen argumenter ha betydning for valget. Dagens ordning vanskeliggjør beslutningssystemene. Konkret eksempel er forslaget om styrking i fagstaben der ulike vurderinger i kommunestyrene gjør at den avtalte fordelingsnøkken forrykkes. Dette kan i sin tur føre til en diskusjon om nivå på tjenesten til den enkelte kommune og unødvendig byråkrati i forhold til måling av resursbruk. Systemet blir også svært lite fleksibelt spesielt for de små kommunene der behovet for tjenester vil variere gjennom året og over år. Med større fellesresurs vil denne settes inn der behovet er størst uavhengig av geografi. Eierforhold til en samkommunal ordning er bedre for kjøperkommunene i en ordning med kjøp og salg av tjenester der en kommune er selger slik vi har det i dag. Den politiske styringen blir mer helhetlig og alle parter deltar direkte i beslutningsprosessene i og med at det politiske ansvaret er lagt til et felles politisk organ: Dette organet kan også se på tiltak og planer på tvers av flere tilgrensende interkommunale ordninger. Utvikling av en politikk på området blir enklere. Dersom det er en politisk målsetting å bygge opp et logopedtilbud i

83 regionen, vil dette enkelt kunne gjøres innom rammen av et samkommunalt PPT der fordelingsnøkler og ansvar er avklart og regulert. Erfaring viser at vi øker sjansene for rekruttering og å bygge opp en stabil tjeneste gjennom at vi har et forpliktende samarbeid på et fagområde. Forskning på interkommunale tjenester og tiltak viser også til viktigheten med forpliktende avtaler og at det bygges tillit mellom partnerne over tid. Det er konkurrerende PP-tjenester som kan være alternativer for noen av kommunene. Med en samkommunal organisering avklares eierforholdet til ordningen på en annen måte og en vil sikre mer forutsigbarhet i og med at samkommunen er forankret i en overordnet samarbeidsavtale. Samkommunen er valgt som interkommunal samarbeidsløsning for kommunene Fosnes, Namdalseid, Namsos og Overhalla. Det er da naturlig å legge alle interkommunale ordninger der disse kommunene samarbeider til samkommunen. Ulik organisering for ulike ordninger vil gjøre bildet og styringen uryddig og uoversiktlig. MNS er bygd opp som redskap for interkommunale ordninger for vår region. Ulempen med samkommunal organisering er at det er et forsøk og at en negativ konklusjon på forsøket enten fra deltakerkommunene ved evalueringen etter 2013 (eller 2015 ved forlengelse av forsøket) eller ved at lovhjemlingen ikke kommer på plass, vil bety at PPT igjen må organiseres med en vertskommuneløsning. På den annen side er det viktig at samkommuneforsøket prøves ut i full bredde for at evalueringsgrunnlaget skal være så godt som mulig i 2013 (2015). Det er vanskelig å tenke seg rene kommunale ordninger for de fleste av de virksomheter som i dag er lagt inn under samkommunen. Det vil også være tilfelle for PPT. En eller annen form for interkommunal ordning vil uansett være ønskelig for ordingene også om samkommunen oppløses. Styringsgruppen foreslår følgende: 1. PPT organiseres som en tjeneste i Midtre Namdal samkommune. Samkommunestyret blir MNS PPT s øverste organ. Komité helse, barn og velferd blir fagkomité for MNS PPT. 2. Det overføres ingen myndighet eller lovområder fra kommunene til MNS. Ansvaret for en fullverdig tjeneste etter opplæringslova 5-6 beholdes i kommunene. Forholdet mellom MNS PPT og samarbeidskommunene reguleres i samarbeidsavtalen om Midtre Namdal samkommune og konkretiseres med en leveringsavtale. 3. Den økonomiske fordelingsmodellen beholdes som i dag og regnes fortsatt med 10% fordelt mellom kommunene med like deler og 90% fordelt etter elevtall. Som MNSordning vil det bli beregnet en administrasjonskostnad til lokaliseringskommunen på samme måte som de andre MNS-ordningene. 4. Det skal være en målsetting for MNS PPT å organisere PP-tjenester til Flatanger kommune og Olav Duun videregående skole slik som PPT Namsos gjør i dag. Flatanger

84 kommune vil legge fram sak til sitt kommunestyre om kjøp av tjenester fra MNS så snart saken er avgjort i de 4 kommunestyrene. 5. Faglig råd opprettholdes som rådgivende organ for MNS PPT. Budsjett og planer skal behandles i faglig råd før de behandles i samkommunestyret. Både Flatanger kommune og Olav Duun videregående skole er medlemmer i faglig råd og får dermed medinnflytelse. 6. Det tas sikte på å etablere en felles logopedtjeneste for MNS-kommunene og Flatanger kommune organisert under MNS PPT med iverksetting fra årsskiftet 2011/ MNS PPT skal fortsatt tilby seg å organisere satsingsområder for kommunene og Olav Duun videregående skole både som faste tiltak og prosjekter. Eksempel på dette er utøvende pedagoger for Namsos kommune. 8. Den organisatoriske omleggingen foreslås gjennomført fra 1. august 2011 eller så snart det er praktisk mulig etter denne dato. 5 Behandlingsprosedyre Utredningen skal sendes ut på høring før politisk behandling. Høringsinstanser blir: Flatanger kommune Olav Duun videregående skole Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Fagforeningene i MNS-kommunene Prosjektgruppen for samhandlingsreformen MNS Barnevern Innspillene i høringsrunden behandles av styringsgruppen før saken fremmes for komité helse, barn og velferd som innstillende myndighet for samkommunestyret. Saken legges fra for samkommunestyret 6. mai. Samkommunestyret gjør vedtak med en anbefaling overfor kommunestyrene i Fosnes, Overhalla, Namdalseid og Namsos

85 Vedlegg

86

87 Vedlegg 2 Samarbeidsavtale med Olav Duun videregående skole LEVERANSEAVTALE OM KJØP AV PP-TJENESTER MELLOM NORDTRØNDELAG FYLKESKOMMUNE VED OLAV DUUN VIDEREGÅENDE SKOLE OG NAMSOS KOMMUNE. Organisering av Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) Det er inngått en leveranseavtale mellom Namsos kommune (NK) som leverandør og de øvrige kommunene i MNR som kjøpere. Tjenesten er en integrert del av Namsos kommune som en ordinær fagtjeneste, men med følgende unntak: Det er opprettet et fagråd bestående av skolefaglig ansvarlige i hver av deltakerkommunene. Fagrådet møtes med jevne mellomrom for å gi råd om tjenestens faglige innhold. Leder for PPT er sekretær for rådet. Handlingsplaner og budsjetter skal behandles i fagrådet før de vedtas av NK Dersom et flertall av fagrådets medlemmer ber om det, skal handlingsplaner bringes inn for deltakerkommunene til behandling. Deltakerkommunene kan da henstille NK om å vedta handlingsplaner slik flertallet ønsker. Nord-Trøndelag fylkeskommune v/ Olav Duun videregående skole slutter seg til organiseringsmodellen. Rektor ved skolen inngår som medlem av fagrådet. Ansvar Namsos kommune leverer tjenester som oppfyller kravene i det til enhver tid gjeldende lovverk. Deltakerkommunene er selv faglig og juridisk ansvarlig for PP-tjenesten i egne virksomheter/kommune. Kostnader I h.h.t. tidligere avtale, kjøper Nord-Trøndelag fylkeskommune ved Olav Duun videregående skole PP-tjenester for et årlig kronebeløp på kr Det sendes to årlige krav om innbetaling av beløpet; mars og oktober måned. Varighet, oppsigelse av avtalen. Denne avtalen gjelder for tidsrommet Det forutsettes, av bemanningsmessige grunner, at Olav Duun videregående skole skriftlig underretter Namsos kommune om en eventuell oppsigelse av avtalen 6 mnd. i forkant av gjennomføring av oppsigelsen. Gjennomføring av oppsigelse kan skje pr og pr Tvister. En hver tvist om forståelsen av denne avtalen skal søkes løst ved forhandlinger. Skulle slike forhandlinger likevel ikke føre fram, skal saken søkes løst med bistand fra Kommunenes Sentralforbund. Avtalen er utferdiget i 2 eksemplarer hvorav partene beholder hver sitt Namsos, For Olav Duun videregående skole Joar Grande, rektor For Namsos kommune Svein-Arild Rye, oppvekstsjef

88 Namsos kommune Helse- og omsorgssjef i Namsos Saksmappe: 2012/ Saksbehandler: Anita Iversen Saksframlegg Vederlag for kommunale helse- og omsorgstjenester 2013 Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Eldres råd 10/ Namsos Råd for funksjonshemmede 8/ Namsos Service 38/ Namsos formannskap 109/ Namsos kommunestyre Rådmannens innstilling Namsos kommunestyre vedtar følgende vederlag for kommunale helse og omsorgstjenester med virkning fra Praktisk bistand og opplæring, vaktmestertjenester Grunnbeløpet pr = kr. Inntekt Timepris Abonnementspris Makspris pr. år pr. måned Inntil 2 G ( kr pr år) Kr. 170,- Kr ,- 2-3 G ( kr pr. år) 3-4 G ( kr pr. år) 4-5 G ( kr pr. år) 5 G (> kr pr. år) Kr. 113,- Kr. 785,- Kr ,- Kr. 152,- Kr ,- Kr ,- Kr. 198,- Kr ,- Kr ,- Kr. 252,- Kr ,- Kr ,- Eventuelle endringer fra Helse- og omsorgsdepartementet vedrørende forskrift om vederlag for opphold i institusjon m.v. vil til en hver tid være gjeldende for Namsos kommune.

89 2. Korttidsopphold i institusjon Egenbetaling for døgnopphold er kr. 133,- pr. døgn. Egenbetaling for dag / nattopphold er kr. 70,- opphold. Dette følges av sentral forskrift. 3. Leie av trygghetsalarm Egenbetaling fastsettes til kr. 122,- pr. måned 4. Kostabonnement i bo og servicesenter og bofellesskap Egenbetaling fastsettes til kr ,- pr. måned. Utkjøring av middag Egenbetaling fastsettes til kr. 77,- pr. porsjon 5. Korttidsopphold i bo- og servicesenter Egenbetaling for døgnopphold fastsettes til kr 207,- pr. døgn. 6. Vask av privat tøy Egenbetaling for månedsabonnement fastsettes til kr 218,-. 7. Transporttjenester Egenbetaling følger honnørpris på offentlig transport 8. Fysio - og ergoterapitjenester Egenbetaling ved uteblivelse til avtaler fastsettes til kr. 210,- pr. gang Vedtak fattes med hjemmel i Helse- og omsorgstjenesteloven Behandling i Namsos Eldres råd Eldrerådet v/arntsen fremmet følgende forslag:

90 Eldrerådet tar rådmannens innstilling med kommentar til orientering. Vedtak i Namsos Eldres råd Saksopplysninger Helse- og omsorgstjenesteloven inneholder føringer for finansiering og egenbetaling av helse- og omsorgstjenester i kapittel 11. Det følger av 11-2 første ledd at egenbetaling for helsetjenester kan kreves av pasient eller bruker, dersom dette følger av lov eller forskrift. I forskrift om egenandeler for kommunale helse og omsorgstjenester i institusjon mv., kan kommunen kreve vederlag av pasienten for opphold i institusjon som nevnt i helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 første ledd nr. 6 bokstav c, dvs. sykehjem. Kommunens tjenester og tilbud omfatter i denne saken: Tjeneste Satser 2012 Praktisk bistand og opplæring Kombinasjon av time- og abonnementsbetaling, som tar utgangspunkt i tjenestemottakers inntekt. Utgiftstak for inntekt under 2G er ved sentral forskrift fastsatt til kr. < 2G G G

91 170,- pr mnd. Utover dette fastsettes egenbetaling av kommunestyret 4-5 G >5 G Korttidsopphold i institusjon Leie av trygghetsalarm Utgiftstak er ved forskrift fastsatt med inntil kr. 133,- pr døgn for korttidsopphold og med inntil kr. 70,- for enkelt dag - eller nattopphold. Fastsettes av kommunestyret, under forutsetning at grunnlaget for tildeling er med hjemmel i forvaltningsloven Kr 133 pr. døgn Kr 70 pr. dag / natt Kr. 116 pr.mnd Middag m. utkjøring Fastsettes av kommunestyret Kr 73,- pr. porsjon Korttidsopphold i bo Fastsettes av kommunestyret Kr 197 pr. døgn og servicesenter Kostabonnement i Fastsettes av kommunestyret Kr pr. mnd bo og servicesenter / bofellesskap Vask av privat tøy Egenbetaling for månedabbonement. Kr 208 pr. mnd Fastsettes av kommunestyret Transport tjenesten Fastsettes av kommunestyret Følger satser for honnørrabatt på Fysio og ergoterapi Satser å betale ved uteblivelse fra avtale uten at det er gitt beskjed. Fastsettes av kommunestyret busstransport Kr. 200,- Vaktmestertjenesten inngår inn under praktisk bistand. Vurdering Hovedprinsippet for endringer i egenbetalingene i 2013 har vært å tilpasse kommunenes betalingssatser til sammenlignbare kommuner, samt å justere for prisvekst / lønnsvekst. Det foreslås derfor en justering tilsvarende 10 % økning på timesats / abonnement for praktisk bistand, mens øvrige egenbetalingssatser foreslås økt med 5 %. Praktisk bistand - økning på 10 % vurderes ut fra følgende forhold: Namsos kommune har sammenlignet med andre store kommuner i Nord-Trøndelag lave egenbetalingssatser på praktisk bistand / opplæring, jfr. nedenstående tabell. o Det legges opp til at nivået på egenbetalingssatsene i Namsos kommune skal gradvis tilpasses andre sammenlignbare kommuner i Nord-Trøndelag. For å nå dette foreslås en økning utover lønns- og prisvekst. o En økning på 10 % vil innebære at kommunes egenbetalingssatser fortsatt vil ligge under sammenlignbare kommuner. Konsekvenser av en økning på 10 % vil innebære følgende forhold: Namsos kommune hadde pr til sammen 386 tjenestemottakere av praktisk bistand / opplæring.

92 o Av disse hadde 259 av tjenestemottakerne en inntekt på under 2 G, og vil ikke berøres av økningen på 10 %. o Økningen på 10 % omfatter ca. 33 % av totalt antall tjenestemottakere av praktisk bistand / opplæring. o For innbyggere som omfattes av økningen på 10 %, tilsvarer dette en økt kostnad på mellom kr ,- / time for de som betaler timepris, og en økning på kr ,- / måned for innbyggere som betaler abonnement. o Tjenestemottakere som mottar praktisk bistand/opplæring og vaktmestertjeneste med en inntekt over 2 G vil bidra til en inntektsøkning på ca ,- pr år. Namsos kommune har 96 tjenestemottakere som mottar kostabonnement (pr ). o Med en økning på 5 % utgjør dette en økning på 153 kr pr. mnd. Antall tjenestemottakere som mottar utkjøring av middag varierer mellom porsjoner daglig. o Med en økning på 5 % utgjør dette en økning på 4 kr pr dag pr porsjon. Egenbetalingssatser 2012 sammenlignbare kommuner Praktisk bistand - Abonnement kr / måned: Inntil 2 G 2 3 G 3 4 G 4 5 G > 5 G Namsos 170,- 785, , , ,- Steinkjer 170, , , , ,- Verdal 170, , , , ,- Levanger 170, , , , ,- Stjørdal 170,- 645, , , ,- Praktisk bistand - sats kr / t Inntil 2 G 2 3 G 3 4 G 4 5 G > 5 G Namsos 113,- 152,- 198,- 252,- Steinkjer 111,- 164,- 207,- 263,- Verdal 212,- 212,- 212,- 212,- Levanger 216,- 216,- 216,- 216,- Stjørdal 291,- 291,- 291,- 291,- Konklusjon: Rådmannen legger fram følgende forslag til vederlag for kommunale helse og omsorgstjenester gjeldende for Praktisk bistand og opplæring, vaktmestertjenester Grunnbeløpet pr = kr. Inntekt Timepris Abonnementspris Makspris pr. år pr. måned Inntil 2 G Kr. 170,- Kr ,- ( kr pr år) 2-3 G Kr. 113,- Kr. 785,- Kr ,-

93 ( kr pr. år) 3-4 G ( kr pr. år) 4-5 G ( kr pr. år) 5 G (> kr pr. år) Kr. 152,- Kr ,- Kr ,- Kr. 198,- Kr ,- Kr ,- Kr. 252,- Kr ,- Kr ,- Eventuelle endringer fra Helse- og omsorgsdepartementet vedrørende forskrift om vederlag for opphold i institusjon m.v. vil til en hver tid være gjeldende for Namsos kommune. 2. Korttidsopphold i institusjon Egenbetaling for døgnopphold er kr. 133,- pr. døgn. Egenbetaling for dag / nattopphold er kr. 70,- opphold. Dette følges av sentral forskrift. 3. Leie av trygghetsalarm Egenbetaling fastsettes til kr. 122,- pr. måned 4. Kostabonnement i bo og servicesenter og bofellesskap Egenbetaling fastsettes til kr ,- pr. måned. Utkjøring av middag Egenbetaling fastsettes til kr. 77,- pr. porsjon 5. Korttidsopphold i bo - og servicesenter Egenbetaling for døgnopphold fastsettes til kr 207,- pr. døgn. 6. Vask av privat tøy Egenbetaling for månedsabonnement fastsettes til kr 218,- pr, mnd. 7. Transporttjenester Egenbetaling følger honnørpris på offentlig transport 8. Fysio - og ergoterapitjenester Egenbetaling ved uteblivelse til avtaler fastsettes til kr. 210,- pr. gang Vedtak fattes med hjemmel i Helse- og omsorgstjenesteloven 11-2., og i forskrift om egenandeler for kommunale helse og omsorgstjenester i institusjon mv. Miljømessig vurdering Ingen miljømessige vurderinger lagt til grunn i saken.

94 Namsos kommune Namsos bydrift Saksmappe: 2012/ Saksbehandler: Ståle Busch Saksframlegg Endring av billettpriser og leiesatser for Oasen og Kleppen Idrettspark 2013 Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Drift 88/ Namsos formannskap 110/ Namsos kommunestyre Rådmannens innstilling Med virkning fra 1. Januar 2013 blir prisene for billetter og utleie av Oasen svømme- og miljøsenter og Kleppen Idrettspark som følger: OASEN Priskategorier Pris i kroner Enkeltbillett voksen 115,- Enkeltbillett Honnør/Student 85,- Enkeltbillett barn (3 18 år) 75,- Barn under 3 år gratis 0,- Månedskort Voksen 475,- Månedskort Honnør/Student 380,- Månedskort Barn 310,- 3-Månders kort Voksen 1250,- 3-Månders kort Honnør/Student 950,- 3-Månders kort Barn 710,- 6-Månders kort Voksen 2200,- 6-Månders kort Honnør/Student 1750,- 6-Månders kort Barn 1300,- Årskort Voksen 3900,- Årskort Honnør/Student 3000,- Årskort Barn 2500,- Avtalegiro pr mnd. 305,- Avtalegiro Student (10 mnd.) 235,- Klippekort Voksen (12 klipp) 1100,- Klippekort Honnør/Student (12 klipp) 850,- Klippekort Barn (12 klipp) 750,- Familiebillett 260,- Gruppe-pris Voksen (min 10 pers.) 95,- Gruppe-pris Barn (min 10 stk.) 60,-

95 Timeleie m/2 badeverter (utenom ord åpningstid) 2600,- Treningsleie Namsos Svømmeklubb. pr. mnd. 2400,- Treningsleie Namsos Vannpoloklubb. pr. mnd. 2400,- Stevner/Idrettsarrangement Etter avtale Bursdagsfeiring Barn (i åpningstiden) pr. stk. 145,- KLEPPEN IDRETTSPARK Utearealer / Garderober Pr. Pris i kroner Stadion Friidrett stevner Time 200,- Stadion Fotball senior Kamp 875,- Stadion/Kunstgress fotball barn/unge Kamp 435,- Trening GSP-banen Time 270,- Trening Abrabanen Time 260,- 7-er kunstgress senior Kamp 260,- 7-er kunstgress jr. Kamp 200,- Kunstgress GSB banen Kamp 530,- Kunstgress Abrabanen Kamp 520,- Trening stadion senior Time 215,- Trening stadion barn/ungdom Time 90,- Trening friidrett Time 90,- Leie idrettsanlegg ute Etter avtale Leie av garderobe Stk. 100,- Håndball Håndball senior Kamp 530,- Håndball år Kamp 475,- Håndball t.o.m. 15. år Kamp 410,- Volleyball stor bane Time 265,- Arrangement hallidrett Time 375,- Leie idrettsanlegg inne Etter avtale Styrketreningsrom Time 180,- Trening 1/1 hall voksne Time 265,- Trening ½ hall voksne Time 215,- Trening 1/1 hall barn/unge Time 240,- Trening 1/1 hall sr/jr Time 430,- Trening 1/2 hall sr/jr Time 320,- Arrangement/Messe Time 8850,- Fotballhall / Flerbrukshall Trening gammelhall 1/1 voksne Time 270,- Trening gammelhall 1/1 barn/ungd Time 240,- Trening 1/1 fotballhall voksne Time 430,- Trening 1/2 fotballhall voksne Time 320,- Trening 1/1 fotballhall barn/ungd Time 370,- Trening 1/2 fotballhall barn/ungd Time 290,- 7-er bane unge Kamp 210,- 7-er bane senior Kamp 275,- Fotballhall voksen Kamp 795,- Fotballhall barn/ungdom Kamp 475,-

96 Drop in leie fotballhall mai-sept. Time 255,- Løpebane Time 175,- Enkeltvis trening løpebane Mnd 355,- Idrettsarrangement/Messer i fotballhall Døgn 15000,- Idrettsarrangement/Messer i håndballhall Døgn 9000,- Kiosk u/4 timer 300,- Kiosk o/4 timer 550,- Priser for kamper innendørs, inkluderer 2 garderober og en dommergarderobe. Innendørs trening inkluderer 1 garderobe. Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S Endring av billettpriser og leiesatser for Oasen svømmeanlegg og Kleppen Idrettspark 2013 Saksopplysninger Oasen Billettprisene i Oasen Miljø- og Svømmesenter ligger på samme nivå som andre sammenlignbare anlegg i Midt-Norge. I Oasen får man tilgang på hele anlegget når man løser billett. Det ble foretatt mindre prisjusteringer pr Så langt i år har det vært ca færre besøkende i Oasen sammenlignet med samme periode i Prisnivået kan være en av årsakene til nedgangen, men dette er ikke dokumentert. Det etterspørres stadig flere bursdagsfeiringer i Oasen. Dette medfører at en av og til må leie inn ekstra personell for å kunne gjennomføre slike arrangement. Dette er årsaken til at en øker prisen på dette relativt mye (15 kr pr. deltaker). Det opprettes to nye priskategorier. Det er avtalegiro for voksen, og for studenter. Dette fordi det nå arbeides med å installere nytt adgangs- og billetteringssystem som bl.a. muliggjør bruk av avtalegiro. Det foreslås mindre prisjusteringer for 2013 på de øvrige priskategoriene. OASEN Priskategorier Priser 2012 Reviderte priser 2013 Enkeltbillett voksen 110,- 115,- Enkeltbillett Honnør/Student 85,- 85,- Enkeltbillett barn (3 18 år) 70,- 75,- Barn under 3 år gratis 0,- 0,- Månedskort Voksen 460,- 475,- Månedskort Honnør/Student 375,- 380,- Månedskort Barn 300,- 310,- 3-Månders kort Voksen 1250,- 1250,- 3-Månders kort Honnør/Student 950,- 950,-

97 3-Månders kort Barn 700,- 710,- 6-Månders kort Voksen 2150,- 2200,- 6-Månders kort Honnør/Student 1700,- 1750,- 6-Månders kort Barn 1300,- 1300,- Årskort Voksen 3800,- 3900,- Årskort Honnør/Student 3950,- 3000,- Årskort Barn 2450,- 2500,- Avtalegiro pr mnd. 305,- Avtalegiro Student (10 mnd.) 235,- Klippekort Voksen (12 klipp) 1100,- 1100,- Klippekort Honnør/Student (12 klipp) 850,- 850,- Klippekort Barn (12 klipp) 700,- 750,- Familiebillett 260,- 260,- Gruppe-pris Voksen (min 10 pers.) 90,- 95,- Gruppe-pris Barn (min 10 stk.) 55,- 60,- Timeleie m/2 badeverter (utenom ord åpningstid) 2500,- 2600,- Treningsleie Namsos Svømmeklubb. pr. mnd. 2300,- 2400,- Treningsleie Namsos Vannpoloklubb. pr. mnd. 2300,- 2400,- Stevner/Idrettsarrangement Etter avtale Etter avtale Bursdagsfeiring Barn (i åpningstiden) pr. stk. 130,- 145,- Kleppen Idrettspark I 2012 ble det foretatt en mindre prisjustering for utleie i Kleppen. Det forventes en lønns- /prisvekst på ca. 3,3% i I forslaget er det lagt til grunn en økning av prisene i underkant av 3%. Dette fordi det ikke er helt uten betydning for leietakerne, at en prøver å holde prisnivået på et så lavt nivå som mulig. KLEPPEN IDRETTSPARK Utearealer / Garderober Pr. Priser 2012 Reviderte priser 2013 Stadion Friidrett stevner Time 190,- 200,- Stadion Fotball senior Kamp 850,- 875,- Stadion/Kunstgress fotball barn/unge Kamp 420,- 435,- Trening GSP-banen Time 260,- 270,- Trening Abrabanen Time 260,- 260,- 7-er kunstgress senior Kamp 250,- 260,- 7-er kunstgress jr. Kamp 190,- 200,- Kunstgress GSB banen Kamp 520,- 530,- Kunstgress Abrabanen Kamp 520,- 520,- Trening stadion senior Time 210,- 215,- Trening stadion barn/ungdom Time 85,- 90,- Trening friidrett Time 85,- 90,- Leie idrettsanlegg ute E. A. Etter avtale Leie av garderobe Stk. 85,- 100,- Håndball Håndball senior Kamp 520,- 530,- Håndball år Kamp 470,- 475,- Håndball t.o.m. 15. år Kamp 400,- 410,-

98 Volleyball stor bane Time 260,- 265,- Arrangement hallidrett Time 370,- 375,- Leie idrettsanlegg inne E:A: Etter avtale Styrketreningsrom Time 170,- 180,- Trening 1/1 hall voksne Time 260,- 265,- Trening ½ hall voksne Time 210,- 215,- Trening 1/1 hall barn/unge Time 235,- 240,- Trening 1/1 hall sr/jr Time 425,- 430,- Trening 1/2 hall sr/jr Time 315,- 320,- Arrangement/Messe Time 8750,- 8850,- Fotballhall / Flerbrukshall Trening gammelhall 1/1 voksne Time 260,- 270,- Trening gammelhall 1/1 barn/ungd Time 235,- 240,- Trening 1/1 fotballhall voksne Time 420,- 430,- Trening 1/2 fotballhall voksne Time 310,- 320,- Trening 1/1 fotballhall barn/ungd Time 365,- 370,- Trening 1/2 fotballhall barn/ungd Time 285,- 290,- 7-er bane unge Kamp 200,- 210,- 7-er bane senior Kamp 260,- 275,- Fotballhall voksen Kamp 780,- 795,- Fotballhall barn/ungdom Kamp 450,- 475,- Drop in leie fotballhall mai-sept Time 250,- 255,- Løpebane Time 170,- 175,- Enkeltvis trening løpebane Mnd. 350,- 355,- Idrettsarrangement/Messer i fotballhall Døgn 14500, ,- Idrettsarrangement/Messer i håndballhall Døgn 8750,- 9000,- Kiosk u/4 timer 280,- 300,- Kiosk o/4 timer 530,- 550,- Priser for kamper innendørs, inkluderer 2 garderober og en dommergarderobe. Innendørs trening inkluderer 1 garderobe. De foreslåtte endringene er riktige sett i forhold til driftsøkonomiske vurderinger for de ulike anleggene, og overfor brukere, publikum og leietakerne. Miljømessig vurdering De foreslåtte prisjusteringer vil ikke ha noen kjente negative miljømessige konsekvenser. Det er imidlertid viktig å justere åpningstidene i forhold til aktivitetene, for derigjennom kunne utnytte de resurser som brukes, på en best mulig måte. Anleggene forbruker mye energi til belysning, oppvarming og ventilasjon. Det brukes også en del resurser på å gjøre anleggene tilgjengelige for publikum. Behandling i Namsos Drift Innstilling Vedtak i Namsos Drift

99 Namsos kommune Namsos bydrift Saksmappe: 2012/ Saksbehandler: Nils Hallvard Brørs Saksframlegg Kommunale eiendomsavgifter for 2013 Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Eldres råd 11/ Namsos Drift 89/ Namsos Råd for funksjonshemmede 9/ Namsos formannskap 111/ Namsos kommunestyre Rådmannens innstilling Rådmannen innstiller på følgende endringer i de kommunale eiendomsavgiftene for Vann/avløp, nye priser pr Vannavgift, 9,00 pr.m³ eks. mva. Nettleie vann(pr. abonnement), kr 1.295,- eks. mva. Avløpsavgift, kr 14,10 pr.m³ eks. mva Nettleie avløp(pr. abonnement), kr 2.180,- eks. mva 2. Renovasjon, nye priser pr Abonnement 100l restavfall hver 3. uke kr 3.130,- eks. mva. Abonnement 240l restavfall hver 3. uke kr 3.480,- eks. mva. Abonnement 360l restavfall hver 3. uke kr 3.970,- eks. mva. 3. Tømming slamavskillere, ny pris pr Tømming og etterbehandling kr 1.700,- eks. mva. pr. slamavskiller. Hjemmel for vedtaket er:

100 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S Kommunale eiendomsavgifter for 2013 Saksopplysninger Priser vann/avløp Namsos kommune har tidligere vedtatt en ny selvkostperiode for perioden Avsetning til bundne fond gjøres når kommunen har ett overskudd på kommunale eiendomsavgifter, mens når det oppstår underskudd skal det dekkes av fondet i denne perioden. Pr var status som følger mht. bundne fond: Selvkostområdet vann skylder kr ,- til disposisjonsfondet Selvkostområdet avløp har et bundet driftsfond på kr ,- Selvkostområdet renovasjon skylder kr ,- til disposisjonsfondet Vi skal i utgangspunktet ikke avsette til fond, hvert år skal gå i balanse. Vannavgiften og nettleie vann økte med 3,25% fra 2011 til Avløpsavgiften og nettleie avløp ble redusert med 6% fra 2011 til Utviklingen priser på vann/avløp(prisene er eks.kl. mva) beregnet for en enebolig på 150m 2. (beløp i kroner og ekskl. mva.) Bolig 150m Vann Avløp Prisene for 2014 og 2015 er basert på en prognose med en årlig vekst på 4,00%. Namsos kommune har fortsatt uløste oppgaver innen sanering av gammelt ledningsnett og utfordringer med overholdelse av rensekravene som tilsynsmyndighetene pålegger kommunen til enhver tid. Hovedplan for vann og avløp ble vedtatt i Namsos kommunestyre pr I hovedplan for vann og avløp er det foretatt en prioritering mht. investeringsprosjekter i perioden 2012 til Store investeringer innen vann-/avløpssektoren vil på sikt påvirke gebyrene til abonnentene. I økonomiplanen ligger utbedring av dammene i Tavlåavassdraget med hhv. Kr ,-(ny dam Tavlåa 2013), kr ,-(utbedring dam Smørøye i 2014) og kr ,-(utbedring dam Selotten i 2015). I tillegg til løpende drift innen vann- og avløpssektoren ligger det i økonomiplanen en investeringsramme på henholdsvis kr ,- på vann og kr ,- på avløp hvert år fram til 2016.

101 Innenfor vann-/avløpssektoren er det tatt utgangspunkt i en lønns-/prisvekst på 4,00% i I tillegg er det foretatt ny beregning og fordeling av stab- og interne tjenester som skal belastes VAR-området. Økningen i fordelte kostnader utgjør kr ,- fra For å få dekket inn dette på selvkostområdet må prisene økes ytterligere med 2,00% i Det foreslås en økning på 6,00% i 2013 både for vann- og avløpsgebyrene. Nye priser 2013(priser i kroner og eks.kl.mva.) Vannavgift pr. m3 8,50 9,00 Nettleie vann 1.222, ,00 Avløpsavgift pr. m3 13,30 14,10 Nettleie avløp 2.057, ,00 Priser renovasjon I budsjettet for 2013 legger MNA til grunn en generell pris-/lønnsvekst på 4 %. Pris pr. abonnement som MNA fakturerer Namsos kommune, viderefaktureres med et påslag på kr 100,- pr. abonnement som skal dekke våre kostnader med fakturering av gebyrene, vedlikehold av kunderegister/matrikkel, abonnementsoppfølging osv. Nye priser for 2013 blir som følger: (priser eks.mva.) l beholder l beholder l beholder Det ytes en rabatt på kr 300,- for et abonnement med heimekompostering. Tillegg for henting av avfall ved avstand over 20m fra godkjent veg Tillegg 2013(kroner) Plassering av stativ/beholder mellom m 300,- Plassering av stativ/beholder mellom m 400,- Plassering av stativ/beholder mellom m 600,- Plassering av stativ/beholder mellom m 900,- Priser eks.kl.mva Pris slamtømming I løpet av 2012 har Namsos kommune i samarbeid med kommunene Snåsa, Grong, Høylandet, Overhalla, Namdalseid og Fosnes kommuner gjennomført en anbudsprosess for felles innsamling, transport og behandling av slam for kommunene. Det ble Namdal Tankrens AS som ble valgt som ny samarbeidspartner. Kontraktsperioden vil være fra til med opsjon for kommunene til forlengelse med 1+1 år. Ny kontrakt vil medføre at vi får en vesentlig økning i pris på tømming av septikktanker/slamtømming. I Namsos kommune er prisen i 2012 kr 1.250,- ekskl. mva. for tømming av en septiktank. Namsos kommune har de siste årene ligget lavt i pris på septiktømming og isolert sett har dette gitt en underdekning de siste årene. Innenfor gjeldende selvkostperiode skal regnskapet gå i balanse og det er derfor nødvendig å øke prisen til kr 1.700,- pr. tømming

102 (eks.kl.mva) fra Underdekningen forventes å være dekket inn innen utgangen av Prisen er fortsatt lav sammenlignet med abonnenter som er koblet til det kommunale avløpsnettet. Ny pris kr 1.700,- eks. mva. i Vurdering Namsos kommune har en god infrastruktur innen både vannforsyning og avløp. De kommunale anleggene dekker sentrum og alle grendesentra. Anleggene er utbygd over mange år, og enkelte er av en slik alder at både teknisk tilstand og funksjonsevne må forbedres. Mye av innsatsen framover vil derfor være knyttet til drift og vedlikehold av eksisterende anlegg samt investeringer som sikrer en god framtidig infrastruktur og ivaretar lovpålagte krav mht. god og sikker vannforsyning og riktig behandling av avløp. Prisutvikling innen renovasjon og tømming av septiktanker avhenger av prisutviklingen hos våre leverandører som er henholdsvis MNA og Namdal Tankrens AS. Miljømessig vurdering De miljømessige vurderingene er ivaretatt innenfor alle områdene som er beskrevet ovenfor. Behandling i Namsos Eldres råd Vedtak i Namsos Eldres råd Behandling i Namsos Drift Innstilling Vedtak i Namsos Drift

103 Namsos kommune Namsos brann- og redningsvesen Saksmappe: 2012/ Saksbehandler: Torkel Bakke Saksframlegg Feieavgift 2013 Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Drift 90/ Namsos formannskap 112/ Namsos kommunestyre Rådmannens innstilling: Feieavgiften økes med 12 % fra 2012 til Følgende betalingssatser gjelder i 2013: Tjeneste For feiing som utføres 1 eller 2 ganger (etter behov) i den ordinære runden betales: Loddpipe gjennom 1 og 2 etasjer 360,- Loddpipe gjennom 3 etasjer 420,- For feiing av større piper og anbringer og feiing av ovner og fyrkjeler, betales etter medgått tid etter en timesats på kr. 600,- For feiing utover to ganger og for fjerning av beksot, 600,- betales det etter medgått tid etter en timesats på kr. For røykgassmåling og justering av fyrkjel, betales det per. Stk. kr. 580,- Prisene i tabellen er eks. mva.

104 Behandling i Namsos Drift Innstilling Vedtak i Namsos Drift Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S Feieavgift 2013 Saksopplysninger: FEIEAVGIFT 2013 Den kommunale feiertjenesten finansieres av kommunale avgifter. Tjenestene omfatter behovsprøvd feiing (ikke sjeldnere enn hvert 4. år), tilsyn i bolig og ulike informasjons- og veiledningstiltak. Namsos har gode tjenester på dette området. De siste årene har utgiftsveksten vært større enn innkomne avgifter. Akkumulert underskudd i regnskapet for 2011 er på kroner. Dette forventes å øke til akkumulert kroner i 2012.(Se tabell.) Tjenestene skal leveres til selvkost. Tabell som viser opparbeidet underskudd og plan for inndekking med konsekvens for abonnementspris: Årets resultat Akkumulert resultat Økning i feieavgift 30 % 12 % 8 % 4 % 4 % Forventet pris pr. abonnement Tall i tusen og negativt tall er merforbruk. Pris ekskl. mva. Grunnlaget for forslaget til prisøkning er plan for dekking akkumulert underskudd, generell prisog lønnsøkning i samfunnet (kommunal deflator) og økte husleiekostnader. Det foreslås en økning på 12% av avgiften i Opptrappingsplanen viser balanse i Med fokus på utgiftsreduksjoner og effektivisering er det et mål å komme i balanse noe før, men det forskutteres ikke i dette oppsettet. Vi er nå kommet opp på et avgiftsnivå som gjør at vi kan hente inn etterslepet over 5 år. Etter at det akkumulerte resultatet på tjenesten er i balanse, vil avgiftsnivået bli tilpasset selvkostnivå. Antall abonnenter er 4572 stk. Avgiften i 2012 i noen kommuner i Nord-Trøndelag:

105 Kommune Avgift Levanger 472 Verdal 472 Steinkjer 599 Namsos 321 Feiing Feieavgiften foreslås økt med 12 % fra 2012-nivå. Satsene blir da som følger: Tjeneste Sats år 2012 Sats år 2013 For feiing som utføres 1 eller 2 ganger (etter behov) i den ordinære runden betales: Loddpipe gjennom 1 og 2 etasjer 321,- 360,- Loddpipe gjennom 3 etasjer 372,- 417,- For feiing av større piper og anbringer og feiing av 266,- 600,- ovner og fyrkjeler, betales etter medgått tid etter en timesats på kr. For feiing utover to ganger og for fjerning av beksot, 266,- 600,- betales det etter medgått tid etter en timesats på kr. For røykgassmåling og justering av fyrkjel, betales det per. Stk. kr. 514,- 580,- Alle tallstørrelser i saken er ekskl. mva. Vurdering: Feieavgiften i Namsos kommune ligger lavt i ft. alle sammenlignbare kommuner i Nord- Trøndelag. Avgiften har de senere år vært for lav, og prisene til abonnenter må heves for å klare selvkost på tjenestene. Konklusjon: Som innstillingen.

106 Namsos kommune Namsos bydrift Saksmappe: 2012/ Saksbehandler: Kjell Morten Hågensen Saksframlegg Avgiftsregulativ Namsos Havnevesen Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Drift 91/ Namsos formannskap 113/ Namsos kommunestyre Rådmannens innstilling 1. Anløpsavgiften for 2013 økes med 4 % i forhold til avgiften for Kaivederlaget for 2013 økes med 4 % i forhold til vederlaget for Varevederlaget for 2013 økes med 4 % i forhold til vederlaget for Vederlag i avgiftsregulativet; - tjenester som det kreves betaling for markedsjusteres for å dekke opp for etterslep på grunn av økte lønns og driftsutgifter. Behandling i Namsos Drift Innstilling Vedtak i Namsos Drift

107

108 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat Y Avgiftsregulativ 2012 Y Avgiftsregulativ 2013 forslag. S Avgiftsregulativ 2013 Namsos Havnevesen Vedlegg 1 Avgiftsregulativ 2013 forslag Saksopplysninger I den nye Havne- og farvannsloven, gyldig fra åpnes det for en mer markedsstyrt prissetting for havnene. Dette gjelder alle avgifter bortsett fra anløpsavgiften. Anløpsavgift skal etter den nye loven fortsatt være en selvkostavgift, og er forankret i en egen lokal forskrift som ble vedtatt i Den har hjemmel i sentral forskrift av 2010 (havnelovens 25 om anløpsavgift). Fartøyavgiftene (anløpsavgift og kaivederlag) i Namsos Havn forble uendret fra 2011 og 2012 Dette gjør at Namsos Havn i dag befinner seg på gjennomsnittet prismessig når det gjelder anløps- og kaivederlag sammenlignet med andre havner i Midt Norge (Trondheim Mosjøen). Når det gjelder varevederlag så er vi også på samme nivå med andre sammenlignbare havner. Det meste av varetrafikken i Namsos er bulk (sand) og skogbruksprodukter (tømmer, trelast) og her er vi på nivå med andre havner som vi kan sammenligne oss med. Avgiftsregulativet for perioden til Grunnlaget for beregning og innkreving av havneavgifter er Forskrift nr. 1077, Forskrift om havneavgifter, beregning og bergningsgrunnlag, oppbygging, oppkreving, kostnadsberegning osv. Havneavgiftene skal sammen med havnens øvrige inntekter bringe til veie midler havnen trenger til administrasjon, drift, vedlikehold og nødvendig utbygging av anlegg, installasjoner m.v.. Basis for avgiftene skal være havnens driftskostnader. Avgiftsregulativet skal bygges opp etter denne forskriften. Fartøyavgifter: Anløpsavgift som skal betales for bruk av sjøområdet, beregnes på grunnlag av fartøyets bruttotonnasje. Anløpsavgift, skipets betaling for bruk av sjøområdet i Namsos kommunes sjøområde. Det innstilles på at anløpsavgiften økes med 4 % for 2013.

109 Begrunnelse: Avgiften skal baseres på et selvkostprinsipp, inntekter i forhold til utgifter. Avgiftsnivået må også sees i forhold til havner som det er naturlig å sammenligne seg med ut fra konkurransemessige hensyn. Det foreslås derfor at avgiften økes med 4 % for å dekke de økte lønns- og driftsutgifter havnen har. Kaivederlag, skipets betaling for bruk av offentlige kaier(liggetid) i Namsos kommunes sjøområde. Kaivederlag som skal betales av fartøy, beregnes på grunnlag av fartøyets ytre mål. G-faktor. Det innstilles på at kaivederlaget økes med 4 % for Begrunnelse: Vederlaget skal være markedsbasert, og avgiftsnivået må også sees i forhold til havner som det er naturlig å sammenligne seg med ut fra konkurransemessige hensyn. Det foreslås derfor at avgiften økes med 4 % for å dekke de økte lønns- og driftsutgifter havnen har. Varevederlag: Varevederlag gjelder alle varer som fraktes med skip til og fra havnen, og som føres over kommunale kaier. Det innstilles på at varevederlaget økes med 4 % for Begrunnelse: Vederlaget skal være markedsbasert og nivået må også sees i forhold til havner som det er naturlig å sammenligne med, konkurranseprinsippet. Varevederlaget i Namsos havn ligger på gjennomsnittet, i forhold til sammenlignbare havner i Midt Norge. Det foreslås derfor at vederlaget økes med 4 % for å dekke de økte alminnelige kostnadene havnen har. Andre vederlag og gebyrer. Noen vederlag og tjenester har over tid kun blitt indeksregulert og har på denne måten fått et etterslep i forhold til økte kostnader i markedet generelt. Disse tjenestene blir for 2013 justert til en markedsmessig riktig pris. Prisjustering div. tjenester i avgiftsregulativet for 2013 Tjeneste Enhet. Pris i dag Ny pris fra Overliggende varer pr uke på kai, åpent areal 1,43 pr m2 3,00 pr m2 pr. døgn i lukket pakkhus 1,09 pr m2 5,00 pr m2 Langtidsleie areal pr. dag pr m2. 0,09 pr m2 0,10 pr m2 Utleie av personell Pris pr. ordinær time 320 kr pr time 400 kr pr time pris 50 % pr time 480 kr pr time 600 kr pr time pris 100 % pr time 640 kr pr time 800 kr pr time pris høytid 850 kr pr time 1000 kr pr time

110 Vurdering Prisen på fartøy-/vareavgifter bør ligge på samme nivå som andre havner i regionen som det er naturlig å sammenligne seg med. Vi hadde en prisøkning på 5 % pr Det hadde da ikke vært prisjustering siden Prisøkningen i 2011 var for å kompensere for økte driftskostnader i perioden til Prisene fra 2011 ble prolongert i I og med at vi ligger på samme nivå som de øvrige havnene i Midt- Norge vil det ikke være naturlig å øke prisene mer enn det alminnelige kostnadsnivået vil være for Miljømessig vurdering Ingen miljømessige vurderinger.

111 2013 Avgiftsregulativ og forskriftsoversikt for Namsos Havn gjeldene fra Vedtatt av Namsos kommunestyre den.. Avgiftene oppkreves i kommunens havne og sjøområder.

112 I N N H O L D S F O R T E G N E L S E: Side Informasjon om Namsos Havnevesen 3 Kaioversikt Namsos havn 4 Fortegnelse over lover og forskrifter. 5 Fortegnelse over lover og forskrifter. 6 Beregningsgrunnlag for havneavgifter 7-8 Avgiftstyper 7 Anløpsavgift 7 Kaivederlag 8 Pris fartøysavgifter 9-10 Pris varevederlag Is avgift 13 Andre vederlag og gebyrer 14 Overliggende varer 14 Leie av areal korttid 14 Leie av areal langtid 15 Vann til skip 15 Strøm til skip og abonnenter 15 Renovasjon 16 Utleie av parkeringsplasser 16 Utleie av småbåtplasser 16 Vederlag for biler, trailere, busser etc. som laster/losser 17 Vederlag for varer som omlastes fra bil etc. i havneområdet. 17 Spesielle bestemmelser 18 ISPS vederlag

113 INFORMASJON NAMSOS HAVNEKONTOR D/S-KAIA POSTBOKS NAMSOS HAVNEKONTORET ER ÅPENT MANDAG / FREDAG KL TELEFON MOBIL(Vakttelefon) TELEFAX E- post: havnekontoret@namsos.kommune.no Hjemmeside: UTENOM KONTORTID RING MOBILTELEFON. I KONTORTIDEN ER VHF PÅ KANAL 12 OG 16. ANDRE VIKTIGE TELEFONNR.: BRANN: 110 POLITI: 112 LEGEVAKT: 113 NAMSOS KOMMUNE:

114 KAIOVERSIKT NAMSOS HAVN 4

115 LOVER OG FORSKRIFTER: 1. HAVNE- OG FARVANNSLOVEN: 1.1 Lov nr. 19 om havner og farvann 2. FORSKRIFTER: Sentrale forskrifter gitt i medhold av Lov av 08 juni 1984 nr.51 som fortsatt gjelder: om overgangsbestemmelser i medhold av lov om havner og farvann i medhold av lov om havner og farvann (Om kommunens plikt til å utarbeide en oversikt over gjeldende bestemmelser m.m. Om at kommunen fritas for ansvar for hovedled og viktig biled. Om bruk av havnekassens midler) om overføring av myndighet etter havneog farvannsloven av 8. juni 1984 nr fjerde ledd til statlig organ om unntak fra lov om havner og farvann for sjø- og landområder samt arbeid, anlegg og tiltak knyttet til forsvarsmessige formål om opplysninger som skal gis av havnebrukere og private kaieiere og om kommunens plikt til å føre statistikk om lokalisering, utforming og tekniske krav til fyrlys, sjømerker og farvannsskilt som skal regulere ferdselen Om begrensning av forurensning. Kapitel 20. Levering og mottak av avfall og lasterester fra skip. 3. Sentrale forskrifter gitt i medhold av Lov nr. 19 om havner og farvann: nr 1459: (FKD) Delegering av myndighet til Kystverket nr 1457: (FKD) Delegering av myndighet til Fiskeri- og kystdepartementet nr 1549: (FKD) Forskrift om anvendelse av lov 17. april 2009 nr. 19 om havner og farvann for elver og innsjøer som ikke er farbare med fartøy fra sjøen nr 1546: (FKD) Forskrift om fartsbegrensninger i sjø, elv og innsjø nr 1477: (FKD) Forskrift om farleder nr 1458: (FKD) Fastsettelse av offisiell sjøkartmyndighet nr 1710: (FKD) Delegering av myndighet til Kystverket nr 1684: (FKD) Forskrift om sjøtrafikk i bestemte farvann nr 1547: (FKD) Forskrift om kommunale forskrifter om orden i og bruk av farvann og havner 5

116 LOVER OG FORSKRIFTER: nr 1545: (FKD) Forskrift om ankomst- og avgangsmeldinger og om adgang til fartøy, anlegg og innretninger nr 1633: (FKD) Forskrift om krav til melding for fartøy over 300 bruttotonn og fartøy som transporterer farlig eller forurensende last nr 0375: (FKD) Forskrift om kystgebyr nr 1449: (FKD) Forskrift om tiltak som krever tillatelse fra Kystverket nr 1543: (FKD) Forskrift om lossing, lasting, lagring og transport innen kommunens sjøområde og havner innenfor samme område av farlige stoffer og varer nr 1488: (FKD) Midlertidig forskrift om havneavgifter som ledd i en overgangsordning nr 1548: (FKD) Forskrift om overgangsregler for behandling av søknader ved ikrafttredelse av ny lov om havner og farvann 4. FORURENSNINGSLOVEN: 4.1. Lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) med endringer ved lov av 14. juni 1991 nr Forskrifter med hjemmel i forurensningsloven. 5. LOSFORSKRIFTER: nr 1129: (FKD) Forskrift om plikt til å bruke los i norske farvann nr 1215: (FKD) Forskrift om farledsbevis nr 1128: (FKD) Forskrift om losberedskapsgebyr og losingsgebyr (losgebyrer) Forskrift nr om fremmede ikke militære fartøyers anløp av og ferdsel i norsk territorialfarvann under fredsforhold. FORSKRIFTER KOMMUNALE: 1. Avgiftsregulativ for Namsos Havn. Godkjent av Namsos Kommune den Havnereglement for Namsos Kommunes havne og sjøområder, godkjent av Kystdirektoratet 31. juli I kraft fra 15. aug nr 0949: Fartsbegrensning i sjøen, sjøkart nr. 47, Namsos kommune, Nord-Trøndelag AVGIFTSOMRÅDE: 1. Avgiftsområdet omfatter Namsos kommunes havne og sjøområder. med grenser gjeldende fra 1. mai Skriv datert 13. mars 1990 fra Kystverket. Godkjent i Namsos kommunestyre 21. jan

117 BEREGNINGSGRUNNLAG FOR HAVNEAVGIFTER AVGIFTSTYPER ANLØPSAVGIFT belastes fartøyer i avgiftsområdet både til Private og kommunale kaier. KAIVEDERLAG belastes fartøyer som anløper kommunale kaier. VAREVEDERLAG belastes varer som losses/lastes over kommunale kaier. IS-AVGIFT belastes alle fartøy og alle varer til/over både Private og kommunale kaier. Avgiftstypene passasjeravgift, tonnasjeavgift og trafikkavgift blir ikke innkrevd i Namsos kommunes havne og sjøområder. Anløpsavgift: (jfr. Forskrift om kommunenes beregning og innkreving av anløpsavgift av nr 1762) Lov av nr 19 om havner og farvann 25 med tilhørende forskrift samt lokal forskrift vedtatt av Namsos kommunestyre ligger til grunn for innkreving av anløpsavgift for skip som anløper havn i Namsos kommunes sjøområde. Anløpsavgiften skal dekke havnevesenets kostnader knyttet til sikkerhet og fremkommelighet i kommunens sjøområde, samt utøvelse av offentlig myndighet med hjemmel i eller medhold av lov av 17. april 2009 om havner og farvann. Namsos havn benytter fartøyets bruttotonnasje som beregningsgrunnlag for størrelsen på anløpsavgiften. Dersom fartøyets BT ikke fremgår av målebrevet fastsettes denne av havneadministrasjonen basert på beregning av BT for tilsvarende fartøy. Unntatt for plikt til å betale anløpsavgift: - Fartøy med største lengde under 15 meter - Fartøy som passerer havnevesenets sjøområde uten å anløpe havnen - Fartøy som anløper havnen på grunn av skade eller nødtilstand og fartøyet ikke laster, losser eller tar ombord passasjerer - Bergings- og isbryterfartøyer under utførelse av berging eller isbryting - Norske og utenlandske orlogsfartøy - Skoleskip når disse ikke driver kommersiell virksomhet - Verneverdige fartøyer med erklæring fra riksantikvaren - Kystverkets fartøy i forbindelse med arbeid i farvannet - Havnevesenet kan frita andre fartøy enn de som er nevnt fra plikten til å betale anløpsavgift. 7

118 BEREGNINGSGRUNNLAG FOR HAVNEAVGIFTER Kaivederlag Kaivederlag er vederlag for alle fartøyers liggetid ved/bruk av kai. Vederlaget skal dekke kostnader ved vedlikehold og utbygging av kaier og fortøyningsinnretninger. Avgiftgrunnlaget G fremkommer ved at fartøyets sum av lengde (L) og bredde (B) multipliseres med fartøyets sommerdyptgående i meter. G = (L + B) x D Hvor: L er fartøyets største lengde i meter B er fartøyets største bredde i meter D er fartøyets største sommerdypgående i meter. Dypgående settes ikke til mindre enn 3 meter for fartøyer lenger enn 20 meter. Fritatt for å betale KAIVEDERLAG er: - Fartøy under 40 G. - Fartøy som passerer avgiftsområdet uten å anløpe havnen. - Fartøyer som anløper havnen på grunn av skade eller nødstilstand, når oppholdet ikke varer over 2 døgn og fartøyer herunder ikke laster, losser eller tar ombord skipsfornødenheter eller passasjerer. - Beregnings- og isbryterfartøyer under utførelse av berging og isbryting. - Orlogsfartøyer, så vel utenlandske som norske. 8

119 PRIS FARTØYSAVGIFTER ANLØPSAVGIFT BT BT AKKUMULERT SATS PR BT SUM AKK. SUM MINSTEPRIS 150 DE FØRSTE , DE NESTE , DE NESTE , DE NESTE , DE NESTE , DE NESTE , DE NESTE , DE NESTE , ALT OVER ,21 Avgiften betales bare en gang for ankomst og avgang til sammen, og bare en gang pr. døgn. Fartøy, plattformer og andre konstruksjoner som setter anker ut i Namsos kommunes sjøområde betaler kroner 260,00 pr. anker pr. døgn eller deler av døgn. KAIVEDERLAG Fartøyer som legger til kommunale kaier, betaler kaivederlag etter nedenstående satser. Vederlaget betales pr. påbegynt døgn. G-gruppering Akkumulert G G AKKUMULERT SATS PR G SUM AKK. SUM MINSTEPRIS 60 DE FØRSTE , DE NESTE , DE NESTE , DE NESTE , DE NESTE , DE NESTE , DE NESTE , DE NESTE , DE NESTE , For alle G over 2500 G kr. 7,55 pr. G. 9

120 PRIS FARTØYSAVGIFTER - Liggetiden regnes fra fartøyet legger til og inntil det går fra kai. - Del av døgn på 6 timer eller mindre regnes for 1/2 døgn. Det betales dog alltid kaiavgift for minst ett døgn. - For fartøy som etter ordre fra havneoppsynet må forhale fra kaien for å gi plass for annet fartøy og deretter legger til kaien igjen, regnes liggetiden som om fartøyet hele tiden har ligget ved kaien. Hvis fraværet fra kaien er over 3 timer, skal det skje fradrag i den beregnede liggetid med den tid fartøyet har vært borte fra kaien. - Skifter et fartøy plass ved kommunale kaier til en annen, uten i mellomtiden å ha vært utenfor havneområdets grenser, blir liggetiden å beregne som om fartøyet hadde ligget ved kai uten avbrytelse. - Et fartøy som ligger utenfor et annet fartøy som er fortøyet ved kommunale kaier, og har forbindelse med land over sistnevnte fartøy, skal betale fullt kaiavgift etter gjeldende satser. Av fartøyer som brukes innen kommunens havne og sjøområder til bosted, lagring av varer, handels- og turistvirksomhet eller lignende (flytedokker unntatt) betales følgende til havnekassen: Størrelse fartøy Takst Under 200 G kr 760 pr. mnd Over 201 G kr 1515 pr. mnd Av fartøy som hovedsakelig benyttes innen kommunens havne- og sjøområder, betales følgende fortøynings- og opplagsavgift: For lektere og prammer (ikke maskindrevet): Størrelse fartøy Takst Under 100 G kr 630 pr. mnd Over 101 G kr 1515 pr. mnd Fartøy som anvendes som omlastingsfartøy, betaler pr. måned den tid de anvendes til dette formål avgift til havnekassen etter følgende satser: Størrelse fartøy Takst Under 500 G kr 630 pr. mnd Fra G kr 1010 pr. mnd Fra G kr 1390 pr. mnd Over 2001 G kr 1890 pr.mnd Sjøfly som bruker havnen, betaler kr pr. anløp eller kr pr. år. 10

121 VAREVEDERLAG Varevederlag gjelder for alle varer som fraktes med skip til og fra havnen, og som føres over kommunale kaier. Samtlige takster er angitt i kr. pr. tonn eller annen enhet når oppgitt. Alle varer blir gjort om til tonn på faktura. Forholdet mellom vekt og volum er lik 1: 2. 1 tonn er lik 2 kubikkmeter. Alle vekter er varens bruttovekt. Varetyper: Takst Alle varer som ikke er spesifisert under 15,60 pr. tonn Palle og containerlaster 13,70 pr. tonn Varer i storsekk/ Big Bags 10,50 pr. tonn Bulklaster som sand, kalk og stein. 6,50 pr. tonn Bulklaster som korn, gjødning, kis, kiskonsentrat, sement, asfalt, leca.. 7,80 pr. tonn Stålrør, stålvarer 6,85 pr. tonn Trelast, tømmer, ferdighus, kassematerialer, (2m3 = 1 tonn) 5,60 pr m 3 Skrapjern 8,20 pr. tonn Kjøretøy, med vekt inntil 3500 t 50,00 stk 7500 t 100,00 stk t 200,00 stk t 350,00 stk over t 700,00 stk Containere, tomme 20 fot 140,00 stk 40 fot 279,00 stk Båter over kai inntil 20 fot 100 stk over 20 fot 150 stk 11

122 VAREVEDERLAG Definisjon på kjøretøy ifølge vegtrafikkloven: «Med kjøre- tøy forstås innretning som er bestemt til å kjøre på bakken uten skinner». Tilhenger etc. er ergo også kjøretøy. For tunge kolli over 25 tonn som trenger spesielle arrangement på kaia, og eller spesielle beregninger, vareavgift etter avtale, men minst dobbel generell vareavgift pr. tonn. Varevederlaget dekker lagring av varer på kai, arealer eller innretning disponert av kommunen inntil 48 timer etter endt utlossing av skip eller inntil 48 timer før lastingen av skipet tar til. For varer som ankommer havnen i transitt og som videreforsendes med fartøy, erlegges varevederlag kun for inngående. For varer i transitt til utlandet, erlegges dog varevederlag ved utgående. Varevederlag pålegges også varer som overføres fra et fartøy til et annet uten å passere kaianlegget, hvis det ene fartøyet ligger ved kaien. Vederlaget oppkreves med en tredjedel av hva som er bestemt for varer som føres over kaien. Fritatt for varevederlag er - Passasjerers bagasje - Postforsendelser - Proviant, kull, olje og skipsfornødenheter som Innlastes til fartøyets eget behov. For varer som føres inn i eller ut av havneområdet med landverts transportmidler skal betales varevederlag etter satser som fastsatt under vederlag. For samme vare betales vederlag kun en gang, enten for inngående eller utgående. KAPITTEL 9. INNDRIVELSE AV KRAV ETTER LOVEN ( 55 Inndrivelse av gebyr og avgift) Skyldig gebyr og avgift fastsatt i medhold av 6, 23, 24, 25, 42 sjette ledd og 54 er tvangsgrunnlag for utlegg. Krav som staten eller en kommune har mot rederen etter h.h.v 23 og 24 eller 25 og 42 sjette ledd i lov av , har panterett i skipet etter reglene om sjøpanterett i lov av nr 39 om sjøfarten (sjøloven) Ved forsinket betaling av gebyr, vederlag eller avgift i medhold av 6, 23, 24, 25, 42 sjette ledd, og 54 svares forsinkelsesrente etter lov nr 100 om renter ved forsinket betaling m.m. 12

123 IS-AVGIFT Til dekning av kostnadene med isbryting kan et havnevesen oppkreve is-avgift av ethvert fartøy som trafikkerer havnen og av alle varer som enten lastes eller losses i tidsrommet mellom 1. desember og 31. mars. Is-avgiften erlegges pr. anløp. Ref. Lov av ledd Kommunen skal sørge for sikkerhet og fremmkommelighet i havner og i kommunens sjøområde. 15 Myndighetene (Kystverket) skal sikre uhindret ferdsel i farvannet, i bileder og hovedleder som ligger under myndighetens ansvarsområde. Ref. Lov av For fartøyer kan kommunestyret alternativt fastsette at is-avgift betales med et fast beløp pr. fartøy uansett størrelse iflg. brev fra Fiskeridepartementet 20. sept./96. I Namsos kommunes havne og sjøområder oppkreves is-avgift etter følgende satser: Kreves inn for månedene jan, feb., mars og des. Is- Avgift Takst Inngående fartøyer 30,00 kroner Utgående fartøyer 30,00 kroner Varer pr. tonn 1,10 kroner PASSASJERAVGIFT Passasjeravgift oppkreves av fartøy for bruk av havnens kommunale passasjerbekvemmeligheter. I Namsos kommunes havne og sjøområder oppkreves for tiden ikke passasjeravgift. 13

124 ANDRE VEDERLAG OG GEBYRER OVERLIGGENDE VARER 1. Varer som opplosses på havnevesenet kaier, skur eller opplegges på havnevesenets områder, må hurtigst mulig bringes bort, med mindre havneoppsynet finner å kunne tillate at de blir liggende. 2. Av ankomne varer som blir liggende på kai over 48 timer etter utlossing eller mere enn 48 timer før lasting tar til, plikter den i skipets manifest oppførte varemottaker å svare vederlag til havnekassen for hvert døgn etter følgende satser: Overliggende varer Takst Pr. uke på kai, åpent areal kr 3,00 pr. m 2 Pr.uke på kai kr 30,00 pr. m 2 Pr. døgn i lukket pakkhus, skur kr 5,00 pr. m 2 Vederlag for tomteutleie, opplagsplass med mer, når annet ikke er avtalt: UTLEIEPRISENE BASERES PÅ KORT- OG LANGTIDSLEIE. Minste utleieareal 50 m 2. Minste leietid 1 uke. KORTTIDSLEIE AREAL. Opplag varer, etc korttidsleie Takst Pr. dag kr 0,15 pr. m 2 Pr. uke kr 1,00 pr. m 2 Pr. måned kr 4,31 pr. m 2 14

125 ANDRE VEDERLAG OG GEBYRER LANGTIDSLEIE AREAL. Minste leietid 3 måneder (90 DØGN) og minste areal er 100 m 2. Opplag varer, etc Takst Pr. dag kr 0,10 pr. m 2 Prisen baseres på kr. 0,09 pr. m2 pr. døgn. Annen langtidsleie av arealer, samt regulering av festeavgifter, leie av kontorer, leiligheter m.m. reguleres gjennom kontrakter. VANN TIL SKIP Levering av vann Takst vannlevering kr 15,00 pr. m 3 slangeleie kr 29,50 pr. lengde minste sats kr 240,00 pr. gang For levering av vann utenfor arbeidstid betales overtidsgodtgjørelse, sosiale utgifter og administrativt gebyr etter de satser som til enhver tid gjelder. Utenlandske og fartøyer som kommer fra eller går til utlandet er fritatt for Merverdiavgift, f.t. 25 %. Jfr. Merverdiloven. STRØM TIL SKIP OG ABONNENTER For uttak av strøm fra Namsos havnevesens strømuttak oppkreves et vederlag: Levering av strøm Takst Fast pris pr kw/t kr 1,47 pr. kw/t Til- og frakoblingsvederlag kr 75,00 pr. gang. Havnevesenet kan bare levere strøm i den grad det er tilkoblingsmuligheter, og uten ansvar for skade som måtte oppstå som følge av feil ved strømtilførselen, tilkoblingene eller det tekniske anlegget. 15

126 ANDRE VEDERLAG OG GEBYRER RENOVASJON Namsos havnevesen har på grunnlag av forurensingsforskriften For nr 931 laget avfallsplan og etablert mottak av avfall. Avfall avleveres i avfallscontainere som er plassert i havnen. Farlig avfall kan kun leveres ved spesielle mottaksstasjoner. Namsos havn har avtale med Norsk Gjenvinning AS for mottak av all avfall. Ta kontakt med havnen. Gebyr beregnes etter faktiske kostnader. Fast avfallsgebyr skal betales av alle fartøyer som anløper offentlig kai, uavhengig om det leveres avfall fra skipet til avfalls-ordningen. Gebyr beregnes etter antall personer om bord i fartøyet. Sats gjelder pr. døgn. For 2013 er satsen satt til 15,00 kr pr. person. Ved dokumentasjon om fast leveringshavn for avfall, gis det fradrag eller bortfall av gebyr. Andre priser ved henvendelse Namsos havnekontor, tlf , Mobil Utenlandske og fartøyer som kommer fra eller går til utlandet er fritatt for merverdiavgift. Jfr. Merverdiloven. Priser for utleie av arbeidskraft til andre Enhet Takst Ordinær timesats 400 Pr. time Overtid 50 % kr 600 Overtid 100 % kr 800 Overtid Høytid kr Overtidstillegg på 50 % inntreffer mellom 15:00 og 21:00 på hverdager 2. Overtidstillegg på 100 % inntreffer mellom 21:00 og 07:00 på hverdager samt på lørdag og søndager 3. En halv times arbeidstid beregnes som 1 time arbeidstid. 4. Minstesats ved oppmøte er 2 timer. ANDRE VEDERLAG OG GEBYRER 16

127 VEDERLAG FOR PARKERINGSPLASSER Personbiler/varebiler med største lengde på 5 meter eller mindre betaler et vederlag pr. år til havnevesenet pr. parkeringsplass: Parkeringsplass Takst Uten strøm kr 1670,00 Pr. år Med strøm kr 2485,00 Parkering Sandkaia kr 750,00 VEDERLAG FOR BÅTPLASSER SMÅBÅTHAVN Småbåteiere med båtplass i havnevesenets småbåtanlegg i "Steinsbekkhullet" betaler årlig et vederlag: Plass Båthavna Takst Pris pr. båtplass kr 1850,00 pr. år VEDERLAG FOR BILER, TRAILERE, BUSSER, M.M. Lastebiler, trailere, semitrailere, busser og tankbiler som losser/laster varer som ikke er ankommet eller skal viderebefordres med skip skal, Betale et vederlag på: Biler - når de foretar omlasting, - avleverer samlegods for viderebefordring med bil, - eller på lignende måte ekspederes gjennom bruk av havnevesenets kaier, eiendommer eller skur - levering av bunkers til skip samt mottak av bunkers fra skip. Takst Uten henger kr 35,00 pr. tur Med henger kr 70,00 pr. tur ANDRE VEDERLAG OG GEBYRER 17

128 Vedkommende bileier eller ekspeditør plikter å avgi oppgave til havnekontoret over antall biler og lastemengde som i månedens løp losses/lastes i havneområdet. Oppgaven skal inneholde: a. Bileiers navn, b. Bilens reg. nr., c. Dato for anløp. VEDERLAG FOR BIL/JERNBANETRANSPORTERTE VARER SOM OMLASTES. Bruk av havnevesenets arealer og lager skur innen havneområdet for ekspedering (omlasting) av bil/jernbane-transporterte varer som ikke skal ekspederes over kai med skip er betinget av at tillatelse på forhånd er innhentet fra havnevesenet. For varer som føres inn i eller ut av havneområdet med landverts transportmidler skal betales vederlag etter satser som fastsatt nedenfor. For samme vare betales vederlag kun en gang, enten for inngående eller utgående. For slik bruk betales et vederlag etter følgende satser og bestemmelser. Vederlaget skal beregnes på grunnlag av forsendelsens bruttovekt for vektvarer og etter forsendelsens bruttomål for kubikkvarer. Vederlaget for samtlige varer skal være: kr. 17,10 pr. tonn SPESIELLE BESTEMMELSER 18

129 BEREGNINGSGRUNNLAG FOR FARTØYSAVGIFTER / -VEDERLAG Dersom dimensjonene for et fartøy ikke er oppgitt i målebrev, bestemmes disse av vedkommende havnemyndighet etter retningslinjer fastsatt av Fiskeridepartementet. Dypgående settes ikke til mindre enn 3 meter for fartøyer lenger enn 20 m. BEREGNINGSGRUNNLAG FOR VAREVEDERLAG Beregningsgrunnlaget for vare er dens vekt i metrisk tonn. Volumgods regnes om til vektenhet, 1 m 3 ikke mindre enn ½ tonn. OPPKREVING AV HAVNEAVGIFTER I forbindelse med bruk av kommunens kaier, arealer og innretninger, kan havnestyret pålegge havneoperatøren og oppkreve havneavgifter på vegne av havnevesenet mot særskilt godtgjørelse. Trafikkavgiften oppkreves av Tollvesenet, som gjør opp og avlegger regnskap til havnevesenet. RABATTORDNINGER Rabatt på havneavgifter / -vederlag blir fastsatt av kommunestyret i de enkelte tilfeller etter søknad. Havne og farevannslovens 42 om bruk av havner. Den som tilbyr havne- og transporttjenester fastsetter pris og andre forretningsvilkår. Rabattsøknaden må være kostnadsmessig begrunnet. Evt. rabattordninger bør/må komme samtlige trafikanter i samme stilling til gode. ETTERGIVELSE OG NEDSETTELSE Havnemyndigheten kan når særlige omstendigheter foreligger, bestemme at påløpne havneavgifter i enkelte tilfeller nedsettes eller ettergis. STRAFFEANSVAR Med bøter eller fengsel straffes den som forsettlig eller uaktsomt overtrer enkeltvedtak eller forskrift gitt i medhold av 62, i lov om havner og farvann ( nr 19). ISPS VEDERLAG 19

130 Definisjon: Vederlag forbundet med gjennomføring av sikkerhetstiltak (JFR. Forskrift nr.825 om sikkerhet og terrorberedskap I norske havner) HJEMMEL EU har implementert ISPS- koden gjennom forordning 725/2004, som er gjort gjeldende I norsk rett i tråd med EØS- avtalen. Jfr. Forskrift om sikkerhet og terrorberedskap I norske havner, FOR nr I følge Det Kongelige Fiskeri- og Kystdepartement skriv av 23. des skal Utgifter knyttet til terrorberedskap i havnene skal på vanlig måte dekkes inn av dem som bruker infrastrukturen. Havne- og Farvannsloven åpner for at kostnadene knyttet til sikkerhetstiltak og terrorberedskap etter ISPS- koden og for forordning 725/2004 kan dekkes inn gjennom vederlag og fiskerikystdepartementet anbefaler vederlag under forutsetning av at de samme kostnadene ikke dekkes inn i form av havneavgifter. VIRKEOMRÅDE Alle norske og utenlandske skip som anløper Namsos havnevesens ISPS- terminaler, herunder fiskefartøy, fritidsbåter. Orlogsfartøy som eies, leies eller drives av den norske stat eller av utenlandsk stat iflg. Brev av 28. juni 2006 fra Det kongelige fiskeri- og kystdepartement. (Sak nr. 06/ ) Varer som skipes over Namsos havnevesens ISPS- anlegg. Bruk av anlegg som ikke er ISPS- godkjent medfører ikke vederlag. BEREGNINGSGRUNNLAG FOR VEDERLAGET. Vederlaget beregnes på grunnlag av faktiske kostnader til investeringer og drift for gjennomførte ISPStiltak, samt stipulerte kostnader til det løpende arbeidet med sikkerhetstiltak og terrorberedskap (innenfor hvert kalenderår). Alle skip som anløper en ISPS- terminal, samt varer som går over en ISPS- terminal, avkreves vederlag. Vederlagets størrelse fastsettes med en prosentvis sats av kaiavgift og krone beløp av vareavgift. Anløp av skip med høyere sikkerhetsnivå enn det som er satt for havneanlegget, enten grunnet flaggstatens bestemmelse eller hendelse knyttet til fartøyet, og havnen som følge av dette må iverksette ytterligere sikkerhetstiltak, avkreves et tilleggsvederlag som vurderes og begrunnes i hvert enkelt tilfelle. ISPS- AVGIFT Det belastes en ISPS- vederlag pr. anløp når fortøyd ved godkjent ISPS- terminal. ISPS- godkjente skip belastes fullt vederlag. Ikke godkjente skip betaler 50 % av fullt vederlag. Unntak, passasjerbåter faktureres for de direkte kostnadene etter hvert anløp. SKIP Fullt vederlag = 15 % av skipets kaiavgift. ISPS VEDERLAG 20

131 VARER Varer som lastes/ losses og som krever ISPS- tiltak, belastes vareeier med et vederlag på kr. 1,- pr. tonn. Varer som lastes/ losses og som ikke krever ISPS- tiltak, belastes ikke med vederlag. FAKTURERING ISPS- vederlaget faktureres sammen med skipsavgiftene/ vareavgiftene. MERVERDIAVGIFT Det beregnes merverdiavgift av ISPS- vederlag. Det vises her til brev fra Skattedirektoratet til Norsk Havneforbund av 5. januar NB! Namsos Havnevesen tar forbehold om endring av ISPS- vederlag i gjeldende avgiftsregulativ. Slike endringer kan utløses av: - Pålegg fra myndighetene. - Økte driftskostnader. (vedlikehold, skader, opplæring, adgangskontroll, sikkerhetsplan) utvidelse av ISPS- området. 21

132 Namsos kommune Namsos bydrift Saksmappe: 2010/ Saksbehandler: Nils Hallvard Brørs Saksframlegg Parkeringsavgifter Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Drift 94/ Namsos formannskap 114/ Namsos kommunestyre Rådmannens innstilling 1. Namsos kommune øker parkeringsavgiften til kr 10,- pr. time med virkning fra I tillegg etableres følgende prisdifferensiering: Kategori Avgift i 2012 Ny avgift i 2013 Pris pr. time(1., 2. og 3. time) 5,- inkl. mva. 10,- inkl. mva. 4 timer(utløser 1 døgn) * 20,- inkl. mva. 40,- inkl. mva P- avgift pr. mnd ,- + mva. P- avgift pr. kvartal - 625,- + mva. Årskort 2.500,- + mva ,- + mva. *nytt fra Parkeringsavgiften vurderes hvert år ifbm. pågående budsjett- og økonomiplanarbeid for kommende år. Hjemmel for vedtaket er: Behandling i Namsos Drift Innstilling Vedtak i Namsos Drift

133 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S Innføring midlertidig 2-timers parkering i sentrum av Namsos U Melding om vedtak - Innføring Namsos bydrift midlertidig 2-timers parkering i sentrum av Namsos N Notat vedrørende eksisterende Ståle Ruud parkeringsordning mot innføring av 1-times parkering og avgift i Namsos sentrum S Evaluering av parkeringsordningen i Namsos sentrum S Forslag til endringer i eksisterende parkeringsordning i Namsos sentrum S Forslag oppjustering av parkeringsavgiften Saksopplysninger I 2010 var minimumsavgiften kr 6,-, og da kunne man stå parkert i 2 timer. For resten av dagen kostet det kr 3,- time. Fra ble parkeringsavgiften hevet til kr 5,- pr. time fra første time. Parkeringsavgiften er fortsatt lav i Namsos kommune. Til sammenligning har Steinkjer og Levanger følgende priser: Namsos Steinkjer Levanger Korttids Langtids Korttids Langtids Korttids Langtids 1. Time 5,- 5,- 19,- 13,- 10,- 10,- 2. Time 5,- 5,- 19,- 13,- 10,- 10,- 3. Time 5,- 5,- 19,- * 10,- 10,- (*2. time utløser 1 døgn) Levanger kommune har en differensiert avgift, i sentrum er avgiften kr 10,- pr. time, p-plasser utenfor sentrum har en avgift på kr 9,- pr. time. Levanger kommune vil sannsynligvis øke avgiften fra Steinkjer kommune har en ens pris i sentrum både på kort- og langtidsparkering. I Namsos er prisen pr. time den samme om du står parkert en time eller flere timer. Det er stor forskjell i omsetning pr. automat. Det er automaten som benyttes av besøkende på sykehuset som gir størst omsetning, den utgjør ca. 48% av samlet omsetning. Det er tidligere vedtatt at P-avgiftene skal evalueres hvert 4. år i takt med ØP. Dette bør revurderes og parkeringsavgiften må vurderes hvert år ifbm budsjettet påfølgende år og ØP for en ny fireårsperiode. Bakgrunnen for at parkeringsgebyret tas opp til ny vurdering er primært i forhold til kommunes inntekter og kostnader knyttet til drift av parkeringsordningen. I tillegg vurderes gebyrnivået i forhold til byer/tettsteder som det er naturlig å sammenligne seg med.

134 Drift/økonomi avd. parkering Budsjett 2011 Regnskap 2011 Budsjett 2012 Sum inntekter , , ,- Personalkostander , , ,- Internhusleie , , ,- Vedlikehold/drift parkeringsplasser , , ,- Internt kjøp , , ,- Øvrige adm. Kostnader , , ,- Bruk av parkeringsfond , , ,- Avdelingsresultat , , ,- I budsjettet for 2012 er det lagt inn kr ,- i drift og vedlikehold av parkeringsplasser. De største kostnadene er brøyting/strøing/bortkjøring av snø. Etter omlegging av ansvars- /kontostrukturen i 2009 blir kostnadene med vintervedlikehold av parkeringsplasser belastet regnskapet til parkeringsavdelingen. I 2010 var minimumsavgiften på kr 6,-, og da kunne man stå parkert i 2 timer. For resten av dagen kostet det kr 3,- time. Fra 1. Januar 2011 økte P- avgiften til kr 5,- pr. time. Drift av parkeringsordningen og løpende vedlikehold av parkeringsplassene gir kommunen et driftsmessig underskudd hvert år. Regnskapet for 2011 viser et driftsmessig underskudd på kr ,- (inkl. bruk av parkeringsfond). Det er budsjettert med tilsvarende underskudd på kr 600 i Inntekten fra parkeringsautomaten ved Sykehuset Namsos var kr 413 i 2011, 48% av samlet inntekt fra samtlige parkeringsautomater. Helse N-T HF ønsker større andel av omsetningen fra automaten på sykehusområdet. Det foreslås at parkeringsavgiften økes til kr 10,- pr. time. Med kr 10,- pr. time hadde vi fått følgende økning i inntektene i 2011: Kr 5,- pr/t kr 10,- pr/t Regnskap 2011 Regnskap 2011 Sum inntekter , ,- Personalkostander , ,- Internhusleie , ,- Vedlikehold/drift parkeringsplasser , ,- Internt kjøp , ,- Øvrige adm. Kostnader , ,- Bruk av parkeringsfond , ,- Avdelingsresultat , ,- Inntektsøkning vil være størst på parkeringsautomaten på sykehusområdet i Namsos. I avtalen med Helse N-T HF skal «overskuddet» fra drift av parkeringsarealene fordeles med 2/3-del på Helse N-T HF og 1/3-del på Namsos kommune. Hvis avgiften hadde vært kr 10,- pr. time i 2011 hadde parkeringsavdelingen redusert underskuddet med kr 248. Forutsatt at økning i gebyret ikke gir redusert bruk av automatene. Hvis vi utelukkende tar driftsøkonomiske hensyn må gebyret økes til kr 30,- pr. time(breakeven). En slik gebyrøking er urealistisk, og uansett om vi øker gebyret til kr 10,- pr. time er trafikkgrunnlag i dag for lite for å kunne forsvare kostnadene til drift av parkeringsordningen.

135 Alternativet er å legge om driften av parkeringsordningen. De største driftskostnadene i dag er drift og vedlikehold av de offentlige parkeringsarealene sommer og vinter i sentrum. Kr ,- benyttes til vedlikehold, drift og oppfølging av parkeringsordningen krever 1,5 årsverk samt husleie og øvrige adm. kostnader til drift av ordningen. Det foreslås at gebyret pr. time økes til kr 10,- med virkning fra Økningen av parkeringsgebyret fra kr 5,- til kr 10,- pr. time vil bedre inntjeningen noe i parkeringsavdelingen. Gebyrnivået vil bli på samme nivå som sammenlignbare byer, her sammenlignet med Steinkjer og Levanger. Det forventes at Steinkjer og Levanger øker gebyret ytterligere med virkning fra I tillegg foreslås følgende prisdifferensiering: Kategori Avgift i 2012 Ny avgift i 2013 Pris pr. time(1., 2. og 3. time) 5,- inkl. mva. 10,- inkl. mva. 4 timer(utløser 1 døgn) * 20,- inkl. mva. 40,- inkl. mva P- avgift pr. mnd ,- + mva. P-avgift pr. kvartal - 625,- + mva. Årskort 2.500,- + mva ,- + mva. *4 timer-utløser 1 døgn, nytt fra 2013 Vurdering Kommunen må ha gode løsninger for korttidsparkering for understøttelse av sentrumsfunksjonen. Herunder: korttidsparkering for kunder til næringslivet, private og offentlig service i den eksisterende sentrumsfunksjonen vare- og serviceleveranser beboere i den sentrumsnære bebyggelsen Videre må grupper med særskilte behov tilgodeses, i dette tilfellet primært personer med parkeringstillatelse for forflytningshemmede. I følge erfaringer/observasjoner er tilgjengeligheten til parkeringsplasser i sentrum tilfredsstillende. Hvis trafikantene søker etter parkering litt utenfor hovedgaten(havnegata) vil det være plasser tilgjengelig. Det er kort avstand til rimelige langtidsplasser ca. 100m fra sentrum. Erfaringene med nåværende parkeringsordning kan kort oppsummeres som følger: Tilgjengelighet Tilgjengeligheten vurderes som akseptabel unntatt avgiftsparkeringen på sykehusområdet i perioder på døgnet. Observasjoner tilsier at det er tilgang på ledige parkeringsplasser i sentrum store deler av dagen. Rulleringen av parkeringsplassene er bedre nå enn tidligere. Framkommelighet Vurderes som tilfredsstillende unntatt rundt Namsos Storsenter deler av døgnet. Betydelig bedring etter at utbyggingen på Vestre Havn etter opparbeidelse av nye parkeringsareal. Trafikksikkerhet/miljø Vurderes å være ivaretatt i sentrum på en forsvarlig måte. Miljømessig vurdering Ingen miljømessige konsekvenser.

136 Namsos kommune Byggesak, kart og oppmåling Namsos Saksmappe: 2012/ Saksbehandler: Hanne Marthe Breivik Saksframlegg Forslag til nytt gebyrregulativ 2013 Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Drift 92/ Namsos formannskap 115/ Namsos kommunestyre Rådmannens innstilling Namsos kommunestyre vedtar; Gebyrer for plan-, bygge- og delingssaker for 2013 i henhold til plan- og bygningsloven 33-1, godkjennes. Gebyr i henhold til Lov om eiendomsregistrering (matrikkelloven) og etter lov om eierseksjoner for 2013, godkjennes. Hjemmel for vedtaket er: Behandling i Namsos Drift Innstilling Vedtak i Namsos Drift Plan- og bygningsloven 33-1 Matrikkelloven 32

137 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S Gebyrregulativ etter plan- og bygningsloven og matrikkelloven for 2013 Vedlegg 1 Gebyr etter matrikkelloven 2 Gebyr etter plan- og bygningsloven Saksopplysninger Det følger av plan- og bygningsloven 33-1 at kommunen ved kommunestyret selv kan fastsette gebyr for behandling av søknad om tillatelse, utferdigelse av kart og attester for andre arbeid som det etter denne lov eller forskrift påhviler kommunen å utføre, herunder behandling av private planforslag. Det følger av bestemmelsen at gebyrene ikke skal overstige kommunens nødvendige utgifter på sektoren. Matrikkelloven 32 hjemler adgang til å ta gebyr for oppmålingsforretning, matrikkelføring, utferding av matrikkelbrev og anna arbeid etter lova her etter regulativ fastsett av kommunestyret sjølv. Det er ikke adgang til å ta høyere gebyr enn det som er nødvendig for å dekke nødvendige kostnader kommunen har med slikt arbeid. Vurdering Gebyr etter plan- og bygningsloven; Det vurderes dithen at plan- og byggesaksavdelingen ikke kan være 100 % selvfinansiert. En timesats på kr 650,- bygger på en summering av utgifter, delt på antall timer hver saksbehandler bruker på fakturerbart arbeid. Denne timesatsen er for øvrig også i tråd med timesats til sammenlignbare kommuner. Det er antatt at hver saksbehandler har ca. 700 timer i året som ikke er fakturerbar tid. Det er ikke adgang til å gebyrbelegge mange av våre oppgaver. Det er blant annet ikke anledning til å ta gebyr for veiledning. Dette er en plikt som påhviler avdelingen som forvaltningsorgan, jfr fvl 11. Veiledningsplikten omfatter både intern og ekstern veiledning. Videre er det ikke anledning til å ta gebyr for klagebehandling. Det medgår også noe tid til ulovlighetsoppfølging, herunder tilskrive tiltakshaver med opplysning om adgang til å søke om ettergodkjenning. For øvrig medgår tid til møtevirksomhet, intern opplæring nyansatte, befaring og kursing av saksbehandlere. Det er foretatt noen mindre endringer fra fjorårets gebyrregulativ. Endringene er som føler; - Fjernet gebyr for behandling av avfallsplan, tidligere punkt 4h. Administrasjonen mener dette bør inngå i byggesaksbehandlingen. Det er derfor blitt føyd til et punkt til under definisjoner. - Endringer i punkt 1a. Dette for å få samsvar med parkeringsvedtektene. Administrasjonen er av den oppfatning at eneboliger med bileiligheter over 60 m2 er å

138 anse som tomannsboliger. Dette innebærer at enebolig med bileilighet over 60 m2 i sin helhet skal gebyrlegges etter punkt 2. - Endringer i gebyr etter areal i punkt 4a. Begrunnelsen for dette er at administrasjonen har sett at gebyrene kan bli uforholdsmessig høyt for store bygg i forhold til tidsbruk. Dette sett i forhold til selvkostprinsippet. - Fjernet tidligere punkt 4g og inntatt gebyr for alminnelige driftsbygninger i punkt 4f. Innebærer ingen realitetsendringer fra dagens regulativ. Også innført en minimumssats for tiltak som kan forestås av tiltakshaver (jfr pbl 20-2). Bakgrunnen for dette er at disse sakene ofte innebærer mye arbeid, for eksempel etterlyse manglende nabovarsel, mangelfulle tegninger og situasjonskart. - Tatt inn støttemurer under punkt 5a. Støttemurer har ikke tidligere vært eksplisitt nevnt i gebyrregulativet. Ved å nevne disse eksplisitt blir det større forutberegnelighet for søkere. - Fjernet rehabilitering av bad under punkt 6a. Det er kommet endringer på hva som er søknadspliktig siden forrige gebyrregulativ ble vedtatt. Inntatt angivelse av arealutvidelse på eksisterende terrasse. Dette for å skape forutberegnelighet for søker og enhetlig praktisering av regulativet. - Punkt 6c er justert opp slik at slike søknader betales med to ganger timesatsen - Gebyr for midlertidige brukstillatelser. Begrunnelsen for dette er at ferdigattester er medberegnet i byggesaksbehandlingen. Utstedelse av midlertidig brukstillatelse medfører merarbeid for administrasjonen. Gebyret tilsvarer 2 * timesatsen. - Fjernet følgende siste avsnitt fra punkt 9 ansvarsretter; for behandling av ansvarsrettsøknader i forbindelse med våtromsarbeider, betales et samlet gebyr på kr ,- for alle nødvendige ansvarsretter. Dersom det er flere ansvarlige fordeles gebyret på disse. Dette gjelder også for selvbyggere ved rehabilitering av eksisterende våtrom eller etablering av nye våtrom i eksisterende bygg (ansvarsrett med personlig godkjenning). Begrunnelsen for dette er regelendringer for våtrom. - Endret gebyr for delingssaker etter pbl 20-1 i tråd med plan, punkt 10a, til kr 1.300,-, hvilket tilsvarer to ganger timesatsen. Tidligere kr 2.050,-. Fjernet følgende; Hvis det søkes om fradeling av flere tomter samtidig (i samme søknad) innenfor samme reguleringsplan der det fattes samlet vedtak regnes kun 1 x gebyr på kr 2.050,-. Dette da det blir mer ryddig med en fradelingssak per tomt. - Senket gebyr til kr 1.00,- i punkt 11 a) for tillegg per enhet over 10. Dette da vi ser at det på store planer har blitt et noe høyt gebyr sett i forhold til selvkostprinsippet. - Endret siste setning i 11 c) slik at denne er lik 11 a og b. - Justert 10 d) slik at denne er i tråd med lovteksten. - Gebyr etter matrikkelloven (oppmålingsavdelingen); I likhet med gebyr etter plan- og bygningsloven, skal det også her være et selvkostprinsipp som ligger til grunn. Det er imidlertid ikke mulig å gjennomføre dette. Dette klarer en imidlertid ikke å oppnå, da avdelingen i tillegg har ansvar for kartverket og drifting av kartsystemene for hele etaten. Det er også blitt merarbeid i forhold til publikum etter at tinglysningen ble flyttet til Hønefoss. Det er foretatt noen endringer i gebyrregulativet. Disse er; - Nytt er gebyr for opprettelse av punktfeste, kr 6.750,-. Det følger av sikker rett at punktfestetomter har en antatt størrelse på 1 da. Administrasjonen mener derfor at et gebyr på kr 6.750,- ikke er å anse som urimelig. - Endringer i punkt 1.2.1, ommatrikkulering av matrikkelenhet. Det er hensiktsmessig å skille mellom saker hvor det er nødvendig med markarbeid, og i de tilfeller det ikke er nødvendig.

139 For å kunne holde tritt med lønns- og prisvekst er prisene økt med ca 3,3 % i forhold til gebyrregulativet for Dette gjelder både gebyr for saker som skal behandles etter plan- og bygningsloven og gebyr etter matrikkelloven. Konklusjon: Rådmannen anbefaler drift å fatte følgende vedtak:

140 Gebyr etter matrikkelloven for Namsos kommune i 2013 Lov om eigedomsregistrering (matrikkellova) erstatter fra delingsloven fra 1978 og signalloven fra Det nye regelverket stiller nye krav til saksbehandling, gjennomføring av oppmålingsforretninger (tidsfrister) og føringer av matrikkelen. Det blir blant annet satt strengere krav til tidsfrister for fullføring av saker, og i tillegg strengere krav til dokumentasjon av det som skal føres inn i matrikkelen. Det innføres også nye sakstyper, bl.a. anleggseiendom (eksempelvis tunnell eller garasjeanlegg i undergrunn), registrering av eksisterende jordsameie, arealoverføring, registrere privat avtale (dokumenterer grenseforløp), samt at kommunen kan fastsette at to eller flere enheter er en samlet fast eiendom. Kommunen er ansvarlig for at sakene blir utført iht. regelverket, og det stilles krav til faglig kompetanse. Matrikkelloven krever at alle kommuner vedtar et nytt gebyrregulativ i tråd med loven. Gebyrene etter delingsloven bortfaller samtidig. Namsos kommune har ved utformingen av det nye gebyrregulativet tatt utgangspunkt i en standard gebyrmal for forvaltningsoppgaver etter matrikkelloven. Utformingen av standardmalen er avklart med Kommunenes Sentralforbund (KS). Gebyrene etter matrikkelloven skal beregnes etter selvkost, slik tilfellet også var for gebyrene etter delingsloven. For Namsos kommune har det derfor vært naturlig å ta utgangspunkt i de gebyrsatsene kommunen hadde i henhold til delingsloven. Oppgavene etter den nye loven vil imidlertid være mer tid- og kostnadskrevende. Dette jamfør brev av fra Statens Kartverk. Statens Kartverk mener derfor at satsene bør økes mer enn vanlig indeksregulering. Dette er det tatt høyde for i gebyrsatsene for Spesielt om vintertid: I følge matrikkelforskriftens 18 er maksimal behandlingstid for kommunen satt til 16 uker. Oversittes fristen skal gebyret avkortes med en tredjedel ( 18, 4. ledd). Iht. 18, 3. ledd kan kommunestyret i forskrift vedta at fristen ikke løper i en bestemt tid om vinteren. Vintertid må derfor spesifiseres i gebyrregulativet, og ut fra naturgitte forhold er vintertiden satt til desember, januar og februar for Namsos kommune. Dette er også tatt inn i pkt. 1.9 i gebyrregulativet. Gebyr etter matrikkelloven Namsos kommune Side 1 av 5

141 1 Gebyr for arbeid etter matrikkelloven 2013 (Lovens 32, forskriftene 16) 1.1 Oppretting av matrikkelenhet Oppretting av grunneiendom og festegrunn areal fra m² kr areal fra m² kr areal fra 2001 m² økning pr. påbegynt da. kr Fradeling av punktfeste kr Matrikulering av eksisterende umatrikulert grunn areal fra m² kr areal fra m² kr areal fra 2001 m² økning pr. påbegynt da. Kr Oppmåling av uteareal på eierseksjon Gebyr for oppmåling av uteareal pr. eierseksjon areal fra 0 50 m² kr areal fra m² kr areal fra m² kr areal fra 2001 m² økning pr. påbegynt da. Kr Oppretting av anleggseiendom Gebyr som for oppretting av grunneiendom. volum fra m³ kr volum fra 2001 m³ økning pr. påbegynt 1000m 3. kr Registrering av jordsameie Gebyr for registrering av eksisterende jordsameie faktureres etter medgått tid. 1.2 Oppretting av matrikkelenhet uten fullført oppmålingsforretning Halvt gebyr i forhold til pkt 1.1. I tillegg kan komme tilleggsgebyr for å utføre oppmålingsforretning Ommatrikulering av matrikkelenhet Uten markarbeid kr Med markarbeid betales med 50% av satsene etter pkt Avbrudd i oppmålingsforretning eller matrikulering Gebyr for utført arbeid når saken blir trukket før den er fullført, må avvises, ikke lar seg matrikkelføre på grunn av endrede hjemmelsforhold eller av andre grunner ikke kan fullføres, settes til 1/3 av gebyrsatsene etter 1.1 og 1.2 Gebyr etter matrikkelloven Namsos kommune Side 2 av 5

142 1.3 Grensejustering, tilleggsareal Grunneiendom, festegrunn og jordsameie Ved gebyr for grensejustering kan arealet for involverte eiendommer justeres med inntil 5 % av eiendommens areal. (maksimalgrensen er satt til 500 m²). En eiendom kan imidlertid ikke avgi areal som i sum overstiger 20 % av eiendommens areal før justeringen. For grensejustering til veg- eller jernbaneformål kan andre arealklasser gjelde. areal fra m² kr areal fra m² kr areal fra m² kr Anleggseiendom For anleggseiendom kan volumet justeres med inntil 5 % av anleggseiendommens volum, men den maksimale grensen settes til 1000 m³ volum fra m³ kr volum fra m³ kr Arealoverføring Grunneiendom, festegrunn og jordsameie Ved arealoverføring skal oppmålingsforretning og tinglysing gjennomføres. Arealoverføring utløser dokumentavgift. Dette gjelder ikke arealoverføring til veg- og jernbaneformål. areal fra m² kr areal fra m² kr arealoverføring pr. nytt påbegynt 500 m² medfører en økning av gebyret på. kr Anleggseiendom For anleggseiendom kan volum som skal overføres fra en matrikkelenhet til en annen, - ikke være registrert på en tredje matrikkelenhet. Volum kan kun overføres til en matrikkelenhet dersom vilkårene for sammenføying er til stede. Matrikkelenheten skal utgjøre et sammenhengende volum. volum fra m³ kr volum fra m³ kr volumoverføring pr. nytt påbegynt 500 m³ medfører en økning av gebyret på. kr Klarlegging av eksisterende grense der grensen tidligere er koordinatbestemt ved oppmålingsforretning For inntil 2 punkter kr For overskytende grensepunkter, pr. punkt kr Klarlegging av eksisterende grense der grensen ikke tidligere er koordinatbestemt / eller klarlegging av rettigheter For inntil 2 punkter kr Gebyr etter matrikkelloven Namsos kommune Side 3 av 5

143 For overskytende grensepunkter, pr. punkt kr Gebyr for klarlegging av rettigheter faktureres etter medgått tid. 1.7 Privat grenseavtale For inntil 2 punkter eller 100 m grenselengde kr For hvert nytt punkt eller påbegynt 100 m grenselengde kr 550 Billigste alternativ for rekvirent velges. Alternativt kan gebyr fastsettes etter medgått tid. 1.8 Utstedelse av matrikkelbrev Matrikkelbrev inntil 10 sider kr 200,- Matrikkelbrev over 10 sider kr 400,- Endring i maksimalsatsene reguleres av Statens kartverk i takt med den årlige kostnadsutviklingen 1.9 Nedsatt gebyr etter Matrikkelloven Etter matrikkelforskriftens 18 skal kommunen gjennomføre oppmålingsforretningen og fullføre matrikkelføring innen 16 uker. Oversittes fristen skal gebyret for oppmålingsforretningen og matrikkelføringen avkortes med en tredjedel. Denne bestemmelsen kommer ikke til anvendelse i vintertiden, jfr. forskriftens 18, 3. ledd. Namsos kommune definerer vintertiden til å vare fra 1. desember til 1. mars Forandringer i grunnlaget for matrikkelføring av saken Gjør rekvirenten under sakens gang forandringer i grunnlaget for matrikkelføring av saken, opprettholdes likevel gebyret. 2 Gebyr for arbeid etter lov om eierseksjonering 2.1 Begjæring om seksjonering eller reseksjonering a. Sak som ikke krever befaring tre rettsgebyr b. Sak som krever befaring fem rettsgebyr Rettsgebyret er for tiden kr 860,- og justeres i Statens gebyrregulativ. 3 Annet 3.1 Timepris Gebyr som ikke kan fastsettes etter foranstående satser, beregnes etter medgått tid. Timepris settes til kr 800 pr påbegynt time. 3.2 Tinglysing / andre kostnader I saker som krever tinglysing av dokumenter, kommer tinglysingsgebyr og eventuelt dokumentavgift i tillegg til kommunens gebyrer. Gebyr etter matrikkelloven Namsos kommune Side 4 av 5

144 Kostnader som kommunen påføres i forbindelse med innhenting av relevante opplysninger i forbindelse med oppmålingsforretninger, viderefaktureres til rekvirent. 3.3 Urimelig gebyr Administrasjonssjefen eller den han/hun har gitt fullmakt kan fastsette et passende gebyr, hvis gebyret åpenbart er urimelig i forhold til det arbeidet og de kostnader kommunen har hatt. 3.4 Betalingstidspunkt Gebyret skal kreves inn etterskuddsvis. Gebyr etter matrikkelloven Namsos kommune Side 5 av 5

145 Gebyr for plan, bygge-, delingssaker for 2013 Revidert jfr. kommunestyrets vedtak i møte den NAMSOS KOMMUNE GEBYRER FOR PLAN, BYGGE-, DELINGSSAKER FOR 2013 Namsos kommune etter plan- og bygningslovens 33-1 Definisjoner: Byggesaksbehandling= Søknadsbehandling + evt. byggeplasstilsyn + evt. ferdigkontroll + utstedelse av ferdigattest + behandling av avfallsplan Bruksareal (BRA) = Som fastlagt i NS 3940 Hovedplan = Etasje med størst bruksareal. Trinnvis behandling For to- trinns behandling(rammetillatelse/igangsettingstillatelse)betales halvt gebyr for rammetillatelsen og halvt gebyr for igangsettingstillatelsen. Ved flere enn 1 igangsettingstillatelse betales kr ,- for hver utover 1. 1a For eneboliger betales et byggesaksgebyr på kr ,- For eneboliger med bileilighet betales et tillegg på kr ,-. pr. ekstra leilighet boenhet. Bileiligheter over 60 m2 betales etter punkt 2. For frittstående garasje i tilknytning til boligbygg betales i tillegg gebyr i h.h.t. regulativets pkt. 4 a. 1b. For fritidsboliger/hytter betales et byggesaksgebyr på kr ,- 2. For tomannsboliger og rekkehus/kjedehus med inntil 5 leiligheter betales et byggesaksgebyr på kr ,- pr. boenhet. 3. For rekkehus/kjedehus med mer enn 5 leiligheter, samt boligblokker betales et byggesaksgebyr på kr ,- pr. boenhet. 4a. For alle andre byggetiltak som krever byggetillatelse etter pbl for eksempel; nybygg, garasje, naust, m.v., samt tilbygg, påbygg, underbygg og hovedombygging, betales byggesaksgebyr etter byggets bruksareal. Kr. Bruksareal Kr. Bruksareal Bruksareal Kr. m 2 m 2 m Over 800 m 2 betales tillegg på kr per 100 m

146 4b. Endring av tillatelse som krever ny behandling betales etter medgått tid, kr. 650,- pr. time. 4c. Hvis søknad blir trukket etter at saksbehandling har startet betales etter medgått tid, kr. 650,- pr. time. 4d. For bruksendring betales halvt gebyr etter pkt. 4a. Bruksendring som ikke innebærer bygningsmessige arbeider betales gebyr etter pkt. 6b. 4e. For enkle lagerbygg betales halvt gebyr etter pkt.4a. 4f. For tiltak som krever søknad og tillatelse som kan forestås av tiltakshaver (mindre tiltak på bebygd eiendom, og alminnelige driftsbygninger) jfrpbl 20-2, beregnes halve gebyr etter pkt. 4a. Minimum gebyr settes til 3.500,- 5a. For behandling av enkle byggesaker etter Pbl 20-1, og 20-2, som ikke kan beregnes etter målt areal, betales et gebyr på kr ,- Dette gjelder f.eks. tekniske installasjoner, små flytebrygger (inntil 3 plasser), skilt/reklame, mindre terrenginngrep,riving av bygning og støttemurer. 5b. Andre konstruksjoner eller anlegg som ledningsanlegg i luft eller grunn, større terrenginngrep som massetak /veg/parkeringsplass, større flytebryggeanlegg og lignende betales et gebyr på kr ,- 6a. For særlig enkle byggetiltak beregnes et gebyr på kr ,-. Dette gjelder f.eks. små fasadeendringer som skifte av vinduer og kledning, rehabilitering av pipe, montering av ildsted, utvidelse av eksisterende terrasser med inntil 10 m2 og lignende. 6b. For enkle byggetiltak beregnes et gebyr på kr ,-. Dette gjelder f.eks. større fasadeendringer, nye altaner, og utvendige ombygginger og lignende. 6c. For enkle vann- og avløpsanlegg som for eksempel ny drenering tilkoblet offentlig nett og stikkledninger på egen tomt, betales et gebyr på kr ,- inkl. alle nødv. ansvarsretter. Midlertidig brukstillatelse: 7a. Ved søknad om midlertidig brukstillatelse betales et gebyr på kr 1.300,-. Dispensasjoner: 8a. For søknad som krever dispensasjon etter Plan og bygningsloven betales et gebyr på Kr.5.200,- i tillegg til vanlig gebyr på tiltaket. For behandling av dispensasjon som ikke oversendes sektormyndighetene til uttalelse kreves et gebyr på kr 2.600,-. For dispensasjon fra reguleringsplan/bebyggelsesplan/vedtekter som er eldre enn 15 år fra stadfestelse og saken ikke oversendes sektormyndighetene til uttalelse, betales et gebyr på kr 1.050,-. 8b. Dispensasjonssøknader som blir avslått skal betales etter samme satser.

147 8c. Dispensasjonssøknader som blir trukket før behandling betales etter medgått tid med kr 650,- pr. time. Ansvarsretter: 9. For lokal godkjenning av foretak etter Plan og bygningsloven av ; betales et gebyr på kr ,- (Første gangs godkjenning når foretaket ikke har sentral godkjenning i omsøkte funksjoner) Dersom foretak har sentral godkjenning for hele ansvarsområde betales kr 500,-. Foretak som tidligere har fått lokal godkjenning betaler for ny godkjenning kr ,-, forutsatt samme faglige leder. Dette gjelder også for personlig godkjenning. Ved godkjenning av ny faglig leder betales i tillegg kr. 500,- Delingssaker: 10a. For behandling av delingssaker etter pbl 20-1 i tråd med plan betales et gebyr på kr 1.300,-. For fradeling til uendra bruk utenfor regulert område, betales et gebyr på kr ,- 10b. For behandling av delingssaker etter pbl som ikke er i tråd med plan betales et gebyr på kr 2.100,-, i tillegg kommer behandlingsgebyr for dispensasjon jfr pkt c. For behandling av delingssaker etter pbl i forbindelse med fradeling av eksisterende festetomt uten endring i målebrev, betales gebyr på kr ,- Reguleringsplaner: 11. Behandling av forslag til private reguleringsplaner, områderegulering og planer for detaljregulering: Gebyr for behandling betales etter planens størrelse, og med varierende satser for forskjellige arealbruksformål. Arealer som tas med i planforslaget etter ønske fra kommunen, belastes ikke med gebyr. a) Byggeområder boliger, pbl nr. 1 Inntil 3 enheter kr ,- For vesentlig endring av plan inntil 3 enheter betales kr ,- Fra 4 til 10 enheter betales kr 3.200,- pr. enhet til og med enhet nr. 10 Tillegg pr. enhet over 10 kr 1.000,- For vesentlig endring av plan beregnes etter samme måte b) Byggeområder fritidsbebyggelse, Pbl nr. 1: Inntil 3 enheter. Kr ,-

148 For vesentlig endring av plan inntil 3 enheter betales kr ,- Fra 4 til 10 enheter betales kr 3.200,- pr. enhet til og med enhet nr. 10 Tillegg pr. enhet over 10 kr 3.000,- For vesentlig endring av plan beregnes etter samme måte c) Andre formål, Pbl nr. 1-6: Inntil 10 da..kr ,- Tillegg pr. påbegynt 10 da over 10.Kr ,- For vesentlig endring av plan beregnes etter samme måte d) For mindre endring i reguleringsplan jfrpbl betales et gebyr på kr ,- e) Ved forespørsel om forhåndsuttalelse fra planutvalget, Pbl 12-8, betales et gebyr på kr ,-.Hvis saken ender med godkjent reguleringsplan eller bebyggelsesplan, skal gebyret for planbehandling reduseres med kr.5.500,- f) Privat reguleringsforslag som blir stoppet ved førstegangsbehandling betales med gebyr kr ,-. Stanser planbehandlingen før 2. gangs behandling i det faste utvalg for plansaker, refunderes 50 % av respektive gebyr. Stanser planbehandlingen etter behandling i kommunestyret, refunderes 20 % av respektive gebyr. I tillegg til disse gebyrene kommer kostnader til behandling i organer utenfor kommunen, eksempelvis Fylkeskonservatoren dersom denne finner det nødvendig med befaring/utgraving 12. For behandling av Generell utredningskrav etter Pbl 4-1, 4-2, 4-3, jfr. Forskrift om konsekvensutredninger av betales gebyr på kr ,- Tilsyn: 13. Tilsyn/avviksbehandling betales med kr ,- pr avvik. 14. Byggesaksavdelingen kan engasjere særskilt kontrollør til kontroll av statiske beregninger, ventilasjonsanlegg, heisanlegg og tilfluktsrom. For slik kontroll kan det kreves gebyr tilsvarende medgåtte utgifter. Generelle bestemmelser: 15. For behandling av søknader/meldinger som fremmes etter pålegg fra byggesaks- og oppmålingsavdelingen/eller arbeid som er oppstartet uten tillatelse - beregnes ordinært gebyr. Merarbeid utover ordinær saksbehandling betales etter medgått tid etter en timesats på kr. 650,-. Overtredelsesgebyr jfr. plan og bygningslovens 32-8 vurderes i hvert enkelt tilfelle.

149 16. Alle gebyrer skal betales til kommunekassen etter regningsoppgave fra byggesaks- og oppmålingsavdelingen. Betaling skjer etter det regulativ og de satser som gjelder på det tidspunkt fullstendig søknad foreligger. 17. Når spesielle forhold tilsier det, kan regulativet fravikes av Plan og byggesaksavdelingen. Datert 31. Oktober 2012 Revidert jfr. kommunestyrets vedtak i møte den

150 Namsos kommune Økonomisjef i Namsos Saksmappe: 2012/ Saksbehandler: Kjellrun Gjeset Moan Saksframlegg Namsos kommune - eiendomsskattevedtak 2013 Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap 116/ Namsos kommunestyre Rådmannens innstilling 1. I medhold av Eiendomsskatteloven 3 og 4, og kommunestyrevedtak av 21. juni sak 50/07, videreføres utskriving av eiendomsskatt til å gjelde hele kommunen. 2. Eiendomsskattesatsen for 2013 settes til 4,0, jfr. Eiendomsskatteloven 13. Det innføres ikke bunnfradrag. 3. I medhold av Eiendomsskatteloven 7 fritas følgende eiendommer/bygninger for eiendomsskatt i 2012: a. 7 a: Eigedom åt stiftingar eller institusjoner som tek sikte på og gagna ein kommune, eit fylke eller staten. b. 7 b: Bygninger som har historisk verdi. Kun eiendommer som er fredet fritas etter eiendomsskatteloven. 4. Eiendomsskatten skal betales i tre terminer, 20.3, 20.6 og i skatteåret. Eiendomsskatt lik eller under kr. 500 betales i en termin, med forfall Ved taksering og utskriving av eiendomsskatt benytter kommunen tidligere vedtatte skattevedtekter. Hjemmel for vedtaket er: Eiendomsskatteloven 3,4,7a, 7b og 13.

151 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S Namsos kommune - eiendomsskattevedtak 2013 Vedlegg 1 Fritatte eiendommer for eiendomsskatt pr Takstgrunnlag pr Estimert skatteinngang Saksopplysninger Eiendomsskatten er eneste inntektskilde som kommunen disponerer fullstendig og fritt selv. Eiendomsskatteloven, Byskatteloven, rettsavgjørelser, uttalelser og vurderinger fra departementet og andre juridiske instanser trekker opp de juridiske rammene for kommunens handlingsrom i forbindelse med eiendomsskatt. Lovverket trekker opp rollene til aktørene i kommunene slik: Sakkyndig nemd er ansvarlig for å taksere eiendommene. Sakkyndig ankenemd behandler klager på takst. Formannskapet kan kreve å få takster prøvet i sakkyndig ankenemnd. Kommunestyret skal ta stilling til de økonomiske sidene av eiendomsskatten for kommunen og eiendomsbesitterene ved å vedta skattegrunnlag, skattesats, bruk av bunnfradrag og vedta fritak fra eiendomsskatt i henhold til 7 i eiendomsskatteloven. Rådmannen skal sørge for at sakkyndig nemd, sakkyndig ankenemnd, formannskap og kommunestyre har gode beslutningsgrunnlag. Rammer og retningslinjer for takseringen: Sakkyndig nemnd har utarbeidet rammer og retningslinjer for takseringen som blant annet inneholder vurderinger av: Gruppering av ulike eiendommer Gjennomsnittlig verdi på valgte eiendomsgrupper Verdiforskjeller i kommunen Rammer for skjønnsmessige vurderinger av eiendommenes standard og kvalitet Eiendomsstrukturen i Namsos kommune pr. oktober 2012: I Namsos kommune finnes avtaler med eiendomsskatt, disse fordeler seg slik: Eiendommer Antall avtaler Boligeiendommer Fritidseiendommer 851 Næringseiendommer 320 Eiendommer uten bygninger 188 Andre eiendommer Sum 7.106

152 Enkelte eiendommer har to avtaler, næring og bolig. Av disse er en del berørt av fritak etter 5 eller 7 i eiendomsskatteloven. Kommunestyret må ta stilling til: Bunnfradraget er en fast sum som går til fratrekk på takstgrunnlaget, og det vil dermed slå mest ut på mindre boligenheter med lav takst Skattesats (promillesats) Differensiert skattesats mellom bolig og næring Eiendommer som skal fritas for eiendomsskatt etter eiendomsskattelovens 7a, 7b og 7c. Vurdering Konsekvenser for eiendomsbesitterene Kommunen bør gjøre valg som for eiendomsbesitterene oppleves som forståelige og forutsigbare. Det er mulig å bestemme løsninger som er enkle å forstå og enkle å forvalte. Eksempler på forutsigbarhet kan være: Stabil bruk av 7 i eiendomsskatteloven som gir kommunestyret anledning til å frita visse eiendommer fra eiendomsskatt. Kommunestyret skal i praksis ta stilling til bruk av 7 hvert år i forbindelse med budsjettbehandlingen. Stabil bruk av bunnfradrag. Bruken av bunnfradrag skal også behandles årlig i Kommunen i forbindelse med budsjettbehandlingen. Kommunen kan bidra til at valgene i forbindelse med forvaltning av eiendomsskatten oppfattes som forståelig gjennom god informasjon om Hvordan takseringen er gjennomført Hvordan skattegrunnlaget framkommer Hvordan skatten beregnes Hvilke eiendommer som kommunestyret gir fritak i henhold til 7 i eiendomsskatteloven. Rådmannen ønsker å gi slik informasjon i forbindelse med utsending av melding om skatt og takst. Takstgrunnlag: Sakkyndig nemd vedtok takstene i løpet av januar Etter dette fikk eiendomsbesitterene og formannskapet anledning til å påklage taksten(e) for sakkyndig ankenemnd som vurderer taksten på nytt og gjør endelig vedtak. Først når alle klager er behandlet har kommunen takster som gjelder for de ti neste årene. Endring av takster vil etter klagebehandlingen skje ved endringer av eiendommer eller bygninger. Samlet takstgrunnlag pr eiendommer med fritak er trukket ut er 5,2 mrd. kroner, med en fordeling på 4 mrd. kroner på boligeiendommer og 1,2 mrd. på verker og bruk/næring. Innføring av bunnfradrag: Kommunestyret kan innføre bunnfradrag på selvstendige boenheter. Intensjonen med bunnfradraget er å dempe skattetrykket på boenheter. Da bunnfradraget er fast pr. boenhet, vil bunnfradraget få størst virkning for boligenheter med lav takst. Dette er grunnen til at bunnfradraget blir vurdert som en sosial ordning. Det er ikke en intensjon at bunnfradraget skal

153 kunne gi grupper av eiendomsbesitterene fritak for eiendomsskatt. Det finnes dermed en øvre grense for hvor stort bunnfradraget kan være. Med utgangspunkt i bygningsmassen i Namsos og valgt verdinivå, vil ca eiendommer falle utenfor beskatning dersom en velger bunnfradrag på kr Ved bunnfradrag på kr vil ca. 150 eiendommer unnslippe beskatning. Rådmannen legger til grunn følgende momenter for at det ikke innføres bunnfradrag: Likhetsprinsippet er meget sterkt befestet i kommunen. Da skattetrykket settes vesentlig lavere enn maksimalt potensial (7 ), faller argumentasjonen for å benytte bunnfradrag som en sosial utjevning bort Namsos kommune har mange boliger med forholdsvis lav verdi, et bunnfradrag vil ta bort mange enheter for beskatning Mange vil også hevde at det er på inntekts og formueskatten skattetrykket skal reguleres etter evne og ikke på eiendomsskatten Namsos kommune har også mange boliger med to boligenheter der det vil kunne oppnås dobbelt fradrag. Skattepromille differensiert skattesats Eiendomsskatteloven 12 bokstav a, åpner for å fastsette egen skattesats for bustaddelen i eigedommar med sjølstendige bustadvelar, dvs. boliger. Denne ordningen praktiseres av flere kommuner, da med lavere sats enn for næring. Fritidsbolig blir regnet som bolig i denne sammenhengen. Eiendomsskatten kan reduseres på 2 måter, enten ved å innføre et bunnfradrag eller å redusere skattesatsen. Skattesatsen ble vedtatt økt i 2012 fra 2,5 til 4 promille for alle typer boligeiendommer og verker og bruk(næring). Likhetsprinsippet er sterkt i Namsos kommune og rådmannen tror en differensiering av skattesats vil oppleves som urettferdig. Det er også opparbeidet en praksis i kommunen i forhold til å behandle bolig og næring likt. Fritak: Kommunestyret har tidligere vedtatt fritaksbestemmelser for eiendomsskatt. Administrasjonen har utarbeidet en liste over alle fritakseiendommer som faller inn under de valgte kriteriene. Listen er vedlagt i saken, vedlegg 1. Fastsetting av skattetrykk for 2013 rådmannens forslag. Rådmannen foreslår i budsjettet for 2013 å ta inn 20,7 mill. kroner, i eiendomsskatt. Dette er i tråd med økonomiplan ( ) vedtatt i kommunestyret sak 77/11, der inntekten fra eiendomsskatt i 2013 ble fastsatt til 21 mill. kr. eller 4 promille av takstgrunnlaget. I tråd med vurderingene ovenfor og budsjettforslaget for 2013, foreslår rådmannen at det vedtas en skattesats på 4 promille for 2013 som er lik for bolig og verker/bruk/næring. Det er ikke lagt inn noen sikkerhetsmargin i forhold til budsjettet.

154 Beregningene av eiendomsskatt fremkommer av tabellen nedenfor: Bolig Takstgrunnlag Sats Skatteinngang , Verker, bruk og næring: Takstgrunnlag Sats Skatteinngang , Sum skatteinngang anslått Sum anslått skatteinngang pr ved 2,5 promille Sum anslått skatteinngang pr ved 4,0 promille Budsjettforslag 2013 med 4,0 promille kr kr kr. For å synliggjøre mulighetsrommet på beregning av eiendomsskatt er det lagt ved en matrise der det er mulig å simulere alternative løsninger enn rådmannens forslag. Det er en tabell for bolig (gul) som viser forskjellige skattetrykk basert på sats og bunnfradrag. Det er en tabell for næring/verk og bruk (blå) der alternative satser kan velges. Se vedlegg nr. 2 til saken. Hovedmengden boligeiendommer ligger med verdi mellom kr og kr Skattemessig utslag for boliger Ved 4,0 eller 5,0 i skattesats vil dette utløse følgende skatt i forhold til takst i henhold til tabell: Bolig Takst Skatt 5,0 Skatt 4,0 Eksempel 1 Eksempel 2 Eksempel 3 Eksempel 4 Eksempel 5 Eksempel 6 Eksempel 7 * Eksempel 8 * Eksempel 9 Eksempel *Hovedmengden av boliger i Namsos kommune

155 Takstmessige endringer bolig og næring, verk og bruk Det er vanskelig å sammenligne takstøkningene på bolig og næring, verk og bruk, da kategoriseringen av tidligere takster ikke gir tilstrekkelig oversikt. Stikkprøver viser at takstene på bolig jevnt over øker mer enn takstene innenfor næring. Konklusjon Rådmannen foreslår ingen økning i eiendomsskattesatsen for Promillesatsen for 2013 er på 4,0 promille. Rådmannen viser til innstilling til Budsjett -og handlingsprogram , for en nærmere utredning av at skattesatsen foreslås uendret i forhold til Eiendommer i henhold til vedlagte liste for eiendomsskatt i medhold av Eiendomsskatteloven 7 a og 7 b fritas. Miljømessig vurdering Ingen

156 Namsoskommune- eiendommerfritatt helt eller delvisetter 7 i eiendomsskatteloven. Utskriftsdato:1. oktober2012. Fritak Gnr: Bnr: Fnr: Snr: Eier: Gjelder: 7a: VemundvikGrundeierlag BotnanSkyttarlag BotnanSkytterbane BotnanForsamlingshus Forsamlingshus,Botnan BotnanIdrettslag RøbergvikSkole VemundvikHuslag SentrumForsamlingshus VemundvikSkytterlag Skytterhus NamsosKfuk/kfum Solnesset DenEvangel.Luth.Frikirke Kattmarkvegen NamsosKjøreOgRideklubb Toddum WaaganHelgaIrene Natur & Idrettsbarnehagen Høknesnaturbarnehage,avdBråten OpplysningsvesenetsFond NamsosOrienteringsklubb Setertun NamsosRødeKorsHj.k NamsosIl FotballKlubbhusAS KlubbhusI Kleppen GranåsenBarnehageA/l Granåsenbarnehage Irmis As Irmis As Gymnasvegen Wiw As HøknesNaturbarnehage NamdalFlyklubb NamsosLufthavn,Namsos OlavDuunV.G.Skole ByggK,Ref.Nr NorskLutherskMisjonssamband Fossbrennvegen12 A FossbrennaBarnehage FossbrennaBarnehage VikAlf Sverre Fagervoll OlavDuunV.G.Skole ByggA OgC,Ref.Nr Nord-trøndelagFylkeskommune Yrkesvegen SpillumForsamlingshus Sagstuvegen St.SpillumDampsag& Høvleri 20/0/ / SpillumBåtforening Nøsthaugvegen NamdalAmcar-club Lauvhammersving.3,Tlf NamsosBarnehageSa Holmenvegen LauvhammerenVel LauvhammerenVel

157 Namsoskommune- eiendommerfritatt helt eller delvisetter 7 i eiendomsskatteloven. Utskriftsdato:1. oktober2012. Fritak Gnr: Bnr: Fnr: Snr: Eier: Gjelder: 7a: SpillumIdrettslag Holmenvegen4 (klubbhus) JehovasVitner- NamsosMenighet. Løvegen FolketsHus,Klinga Grønlihøgda,BarstadBarnehage ÅsheimGrendehus ÅsheimGrendehus,Klinga BjørklySkole BjørklySkole BangdalenBedehusforening BangdalenBedehusfor.Spillum NesjanSvein BangdalenForsamlingshus Sjåmoen OpdalKetilIvar KlingaJOgFForening SkogmoWenzel BangsundVel HeroesMc-klubb Dalmovegen BangsundBåtforening Bangsundvegen BangsundIdrettslag Smimovegen Bangs.Bedehusv/ PerBrattgjerd Bangsundvegen Collett Albert 34/26/ / RyghMette DenEvangel.Luth.Frikirke DenEvang.Frikirke,Fosslandso UngdomslagetFram Forsamlingshus LauvøyfjordenBåtforening OtterøySkytterlag SkomsvollBedehus Bedehustomta UngdomslagetOtterøyingen Folkehallen OpplysningsvesenetsFond Fosnesprestegård OtterøySkytterlag KlubbhusSkytterlag YtreOtterøyBondeungdomslag Vågheim SyvendedagsAdventistsamfund AbelMeyersGate NamsosBåtforening Småbåthavna LogeneI NamsosAs SørenR.ThornæsVeg NamsosSamfunnshusAs Samfunnshuset NamsosKulturhusEiendomA Kulturhuset

158 Namsoskommune- eiendommerfritatt helt eller delvisetter 7 i eiendomsskatteloven. Utskriftsdato:1. oktober2012. Fritak Gnr: Bnr: Fnr: Snr: Eier: Gjelder: 7a: Nord-trøndelagFylkeskommune Gymnasvegen StudentsamskipnadenI Nord OlavDuunsVeg1B NamsosAthenæum SverresGate BjørumTone HildrumJakobJohan Nord-trøndelagFylkeskommune NamsosPinsemenighet SverresGate Nord-trøndelagFylkeskommune 7adelvis: MohrsenHansPetter Namdalsmuseet Kjærlighetsstien EvensenSigneElin Eidsvollgate Namdalsmuseet Namdalsvegen26 7b: SelnesHansRoger Fogdgården

159

160

161 Namsos kommune Økonomisjef i Namsos Saksmappe: 2012/ Saksbehandler: Kjellrun Gjeset Moan Saksframlegg Handlingsprogram med økonomiplan Budsjett 2013 Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Eldres råd 12/ Namsos arbeidsmiljøutvalg 4/ Namsos Drift 93/ Namsos Råd for funksjonshemmede 10/ Namsos Service 39/ Namsos formannskap 117/ Namsos kommunestyre Rådmannens innstilling 1. Namsos kommunestyre vedtar handlingsprogram med økonomiplan og årsbudsjett 2013, med følgende økonomiske oversikter: a. Driftsbudsjett i planperioden Negative tall = inntekt Regnskap Rev. Budsj. Prognose Øk. plan Øk. plan Øk. plan Tall i tusen kroner Budsjett Skatt, rammetilskudd, Eiendomsskatt Konsesjonsavgift Investeringskompensasjon Momskompensasjon Kalkulatoriske inntekter Netto driftsinntekter Fellestjenester og administrasjon Fagområde Oppvekst Fagområde Helse og sosial Fagområde Kultur Fagområde Teknisk Tidl MNR/Samkommune Felles rammeområder Sum rammeområder Netto finans Netto driftsresultat Dekning av underskudd Bruk av disp. fond Avsetning til disp. fond Avsetning til bundet fond Merforbruk Momskomp. fra investeringsregn Netto avsetninger Regnskapsmessig mer/mindreforbruk

162 Budsjettskjema 1A - Drift Namsos kommune Regnskap Bud. Oppr. Bud. Rev. Prognose Budsjett Øk.plan Øk.plan Øk.plan Skatteinntekter, kommune Eiendomsskatt Konsesjonskraftinntekter Rammetilskudd Investeringskompensasjon Momskompensasjon investeringer Momskomp overført til investering Kalkulatorisk avskrivninger Kalkulatoriske renter Overføring til MNS Netto driftsinntekter Netto renteutgifter Netto gjeldsavdrag Netto finans Bruk av disp.fond Bruk av disp.fond, kommuneskogene Dekking av tidl. års merforbruk Avsetning til disp. fond Avsetning til bundet fond Bruk av tidligere års mindreforbruk Overføring investeringsmoms til drift Netto avsetninger Budsjettskjema 1B - Drift Namsos kommune Regnskap Bud. Oppr. Bud. Rev. Prognose Budsjett Øk.plan Øk.plan Øk.plan Fellestjenester og administrasjon Fagområde Oppvekst Fagområde Helse og sosial Fagområde Kultur Fagområde Teknisk Samkommune Felles , SUM RAMMEOMRÅDER b. Investeringsbudsjett i planperioden

163 Investeringer 2A Bud.rev årsbudsjett 2014 øk.plan 2015 øk.plan 2016 øk.plan Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskuddteringer Avdrag på lån Avsetninger Årets finansieringsbehov Finansiert slik: Bruk av lånemidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsbudsjettet 0 0 Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert =

164 Investeringer 2B Bud.rev årsbudsjett 2014 øk.plan 2015 øk.plan 2016 øk.plan (Beløp i 1000 kroner, inkl. mva) Stab og Interne tjenester KLP, egenkapitalinnskudd Nye investeringer KLP, egenkapitalinnskudd Sum fellestjenester og administrasjon Fagområde oppvekst IKT - plan grunnskolen Inventar og utstyr skolene Otterøy skole/oppvekstsenter Namsos u. arbeidsplasser lærere Opprusting av uteområde Namsos U Tilbygg Fossbrenna bhg Nye investeringer Oppvekst Barnehage Opprusting av uteområder. Barnehage og skoler Sum Oppvekst Helse og omsorg Carport Namsos bs og Svingen Destruksjonsmaskiner sør/vest Nye senger, Sykeheimen og distriktene Nytt nøkkelbokssystem Ombygging Vestre Havn bs- senter Solavskjerming Bo- og servicesentre Nye investeringer Helse og omsorg Nytt sykesignalanlegg, Namsos sykeheim Utredning lokaliteter (Omsorgsbolig - tilpasset bruker med særlige behov, Namsos BSS, Rus og psyk, fysio, kontordel sykeheim) Boliger, særlige boligsosiale behov Sentralkjøkken, inventar og utstyr Sum Helse og sosial Fagområde Kultur Utskiftning stoler i kulturhuset Kulturhuset, lys/lydutstyr/inventar Sum Kultur Fagområde Tekniske saker Trafikksikkerhetstiltak Opprusting Namsoshallen Ny brannbil Hurtigbåtrampe Ny veihøvel Bil og maskiner PIF Lysløypa Granåsen- Fossbrenna, stolper Pensj.senter, forprosjekt nye fasader Investering i Oasen billett./adgang Erverv av vei Vestre Havn Kjøp av tomtegrunn Rock City - komplettering Kattmarkveien Bygging av vei til robrygga Nordal Griegs veg - std.h Namsos ungdomsskole - sik Brannbil/tankbil Reparasjon brann Vestbyen Utendørsanlegg kleppen Nye investeringer Teknisk Namsoshallen, undervisningslokaler Pensjonistsenter, fasader Geilin. totalrenovering Namsos barneskole, tak og isolasjon gammel del Ny lastebil Tråkkemaskin 850 Sum Teknisk Andre Rådhus Felles innkjøp biler Bangsundhallen Nettbrett folkevalgte 300 Nye investeringer Otterøy kirkegård - utvidelse Investeringer 2012, ikke finansiert Namsos kirke - oppvarmingsanlegg 850 Sum andre Sum investeringer (Kommunekasse)

165 (Beløp i 1000 kroner, inkl. mva) Bud.rev årsbudsjett 2014 øk.plan 2015 øk.plan 2016 øk.plan Finansiering: Spillemidler og andre eksterne bidrag Momskompensasjon totalt Momskompensasjon til drift Tilskudd fra andre Tilskudd NT fylkeskommune Bruk av kapitalfond Avvikling Namsos S.hus a.s Bruk av disposisjonsfond 0 Salg av eiendommer Avsetning til kapitalfond Låneopptak diverse Sum finansiering (Kommunekasse) Selvkostområder Biler og maskiner Vannanlegg Avløpsanlegg Damsikring Tavlåa Damsikring Smørøyet Damsikring Selotten Tiendeholmen renseanlegg Kjøp av slamsugebil Flyktningeboliger Sum teknisk avgiftsområder Startlån for videre utlån Sum investeringer (Selvfinansierende) Låneopptak Rådmannen får fullmakt til å fordele budsjettramme fra fagområde Kultur til Oppvekst og Helse og omsorg i tråd med ny organisering på kulturområdet, jfr økonomireglement KST 90/12. Hjemmel for vedtaket er: Kommuneloven 46 Behandling i Namsos Eldres råd Eldrerådet tar rådmannens innstilling orientering.

166 Vedtak i Namsos Eldres råd Eldrerådet tar rådmannens innstilling orientering. Behandling i Namsos arbeidsmiljøutvalg Innstilling Vedtak i Namsos arbeidsmiljøutvalg Behandling i Namsos Drift Innstilling Vedtak i Namsos Drift

167 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S Handlingsprogram med økonomiplan Budsjett 2013 Vedlegg 1 Handlingsprogram med økonomiplan Budsjett rådmannens forslag 2 Vedlegg til Handlingsprogram med økonomiplan Budsjett Budsjettforslag for 2013 for Midtre Namdal Kirkelige Fellesråd 4 Økonomiplan for Midtre Namdal Kirkelige Fellesråd Saksopplysninger Vedlagt følger rådmannens forslag til handlingsprogram og årsbudsjett 2013 og økonomiplan for Kommunesektoren har hatt sterk inntektsvekst de siste årene. Dette har gitt relativt sterk aktivitetsøkning og bedre tjenester også i Namsos kommune. Allerede i fjor ble det varslet gjennom statsbudsjettet at denne veksten kom til å avta. I år ble den reelle inntektsveksten for Namsos kommune på 0,6 % sett i forhold til anslag regnskap Regjeringen legger i statsbudsjettet 2013 opp til at kommunesektoren skal i tillegg til lønns -og prisvekst dekke økte kostnader vedrørende samhandlingsreformen, barnehagereformen samt økt egenandel ressurskrevende tjenester. Denne økning i kostnader kompenseres gjennom frie inntekter (skatt og rammetilskudd). Når man tar hensyn til den kommunale deflatoren (3,3 % som dekker lønns -og prisvekst), har Namsos kommune igjen en realvekst på 0,6 %. Namsos kommune har en økonomi som er under kontroll. Handlefriheten er derimot svært begrenset som følge av små reserver og kommunen er derfor sårbar i forhold til sentrale beslutninger som gjelder inntektsnivå og pålagt aktivitetsnivå. Konsekvensen blir derfor at Namsos kommune må foreta en omstrukturering av den kommunale driften for å tilpasse seg de reelle inntekter. I den økonomiske utfordringen kommunen står overfor, foreslår rådmannen følgende; Ingen nye driftstiltak i planperioden Kun delvis kompensasjon for konsekvensjusteringer Effektiviseringskrav Omstillingskrav Rådmannen pålegger fagområdene et effektiviseringskrav på til sammen 50 millioner kroner i planperioden, tilsvarende 1,7 % av netto driftsramme i Som et av tiltakene er stillingsstopp med virkning fra november d.å. I tillegg ligger det et omstillingskrav til fagområdene på 31 millioner kroner fordelt på 3 år, som konkretiseres gjennom reduksjon av tilsammen 22 årsverk.

168 2 mill. kroner er satt av til prosjekt kommunal planlegging og omstilling i fireårsperioden. Målsettinga er å omstille/tilpasse kommunens tjenestenivå til de reelle rammebetingelsene. Alle større investeringsprosjekt er foreslått satt på vent. Året 2013 er tenkt som et hvileskjær, mens vi tar oss tid til å vurdere nye investeringer for fremtiden, sett i et langt kommunalt perspektiv. Alle investeringer som ligger i vedtatt økonomiplan, er skjøvet ut ett år i tid, med unntak av de selvfinansierende investeringene. 2,5 millioner kroner er satt av til planlegging/prosjektering av bygg direkte knyttet til nye investeringer og eller restaureringer. Rådmannen foreslår ingen økning i eiendomsskatten i forhold til Skattesatsen videreføres i 2013 på 4, mens fra er den videreført i økonomiplan med 5. Rådmannen ser det vanskelig og ikke foreslå økte inntekter fra eiendomsskatt uten at dette får betydelige følger for tjenestetilbudet. Miljømessig vurdering Gjennom handlingsplaner for miljø, er hvert enkelt fagområde pålagt å ha spesielt fokus på dette området.

169 Handlingsprogram med økonomiplan Budsjett 2013 Rådmannens forslag 05. nov 2012

170 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Sammendrag Satsningsområder og budsjettforutsetninger Budsjettforutsetninger Hovedsatsingsområder for Namsos kommune Organisering Politisk organisering Administrativ organisering Rammebetingelser Befolkningsutvikling og behov Statsbudsjettet Overføring av budsjettrammer Status drift innenfor dagens budsjettrammer Budsjettforutsetninger Rådmannens budsjettforslag Hovedoversikt Budsjettskjema 1A Budsjettskjema 1B Effektiviserings og omstillingstiltak Konsekvensjusteringer av dagens tjenesteproduksjon Nye og endrede driftstiltak Investeringstiltak Økonomiske vurderinger Dekning av underskudd Avsetning til og bruk av disposisjonsfond Momskompensasjon fra investeringsprosjekt Kapitalkostnader Lønn og sosiale utgifter Netto driftsresultat Eiendomsskatt Disposisjonsfond og kapitalfond Likviditetsanalyse Tilskudd... 43

171 1 Sammendrag Rådmannen legger med dette fram sitt forslag til økonomiplan for perioden Planen baserer seg på kommunens kjente økonomiske situasjon pr. dato, regnskap og årsregnskap for 2011, revidert budsjett for 2012, vedtatt Ståstedsrapport 2012 samt sentrale signaler fra regjeringen gitt i kommuneøkonomiproposisjonen og statsbudsjettet for Økonomiplanen er et sentralt politisk styringsdokument i kommunen. Dokumentet skal synliggjøre den retning som politikerne ønsker at Namsos kommune skal utvikles i. Dette skal konkretiseres gjennom disponering av de midler som står til rådighet. Kommunesektorens inntekter er i ferd med å jevnes ut, og det er viktig at vi ikke styrer veksten i ressursbruken i overkant av realveksten. Vi må forholde oss til reell inntektsvekst og ikke prognosere usikre inntekter i framtid som grunnlag for økt tjenesteyting. Fylkesmannens beregninger viser at Namsos kommune får en realvekst i sine frie inntekter (skatt og rammetilskudd) i forhold til anslag regnskap 2012 på 0,6 %. Dette betyr en stagnasjon i drift korrigert for lønns og prisvekst. Dette gir oss utfordringer på både kort og lang sikt. Av et kommunalt netto driftsbudsjett på 670 mill. kroner ligger effektiviserings- og omstillingskravet på rundt 1,5 % i 2013, 2,7 % i 2014, 3,7 % i 2015 og 4 % i I den økonomiske utfordringen kommunen står ovenfor, forslår rådmannen følgende; Ingen nye driftstiltak i planperioden Kun delvis kompensasjon for konsekvensjusteringer Effektiviseringskrav Omstillingskrav Rådmannen pålegger fagområdene et effektiviseringskrav på til sammen 50 millioner kroner i planperioden, tilsvarende 1,7 % av netto driftsramme i Som et av tiltakene er stillingsstopp med virkning fra november d.å. I tillegg ligger det et omstillingskrav til fagområdene på 31 millioner kroner fordelt på 3 år, som konkretiseres gjennom reduksjon av tilsammen 22 årsverk. 2 mill. kroner er satt av til prosjekt kommunal planlegging og omstilling i fireårsperioden. Målsettinga er å omstille/tilpasse kommunens tjenestenivå til de reelle rammebetingelsene. Alle større investeringsprosjekt er foreslått satt på vent. Året 2013 er tenkt som et hvileskjær, mens vi tar oss tid til å vurdere nye investeringer for fremtiden, sett i et langt kommunalt perspektiv. Alle investeringer som ligger i vedtatt økonomiplan, er skjøvet ut ett år i tid, med unntak av de selvfinansierende investeringene. 2,5 millioner kroner er satt av til planlegging/prosjektering av bygg direkte knyttet til nye investeringer og eller restaureringer. Det finnes også en del ukjente faktorer som ikke er tatt med i budsjettet. Vi har flere saker som pågår i rettsapparatet som gjelder erstatningskrav rettet mot Namsos kommune. I tillegg er Namsos kommunes rolle i fht. eierskap og garanti til Rock City under utredning. 3

172 2 Satsningsområder og budsjettforutsetninger Alle kommuner er pålagt å utarbeide en Kommunal Planstrategi som bl.a. skal drøfte strategiske valg og peke på hovedsatsingsområder knyttet til samfunnsutviklingen. Den skal rulleres/behandles 1 gang i hver kommunevalgperiode i løpet av det nye kommunestyrets første virkeår. Kommunal Planstrategi for Namsos 2012 vil være en rullering og modifisering av dokument Kommuneplan for Namsos kommune Strategidelen. Prosessen starter med temamøte i kommunestyret 15. november Et endelig utkast planlegges lagt frem for kommunestyret til behandling våren I ståstedsrapporten for 2012 vedtok kommunestyret å prioritere den primære tjenesteproduksjonen knyttet til folkehelseplan, omsorgsplan 2015 og forebygging barn og unge 0-23 år. I tillegg ble den langsiktige forvaltningen av kommunens realverdier (bygg og samferdsel) prioritert både i ståstedsrapport og i egen sak i høst Kst 81/12 og 82/12. Både i økonomiplan og i ståstedsrapporten vedtok kommunestyret at det igangsettes et arbeid med å rullere kommuneplanens strategidel, gjennom kommunal planstrategi. 2.1 Budsjettforutsetninger Ståstedsrapporten i sommer viste at gapet mellom behov og inntekter var stort: Netto omstillingsbehov var beregnet til 18 mill. kr i 2013, 27,5 mill. kr. i 2014, 27,9 mill. kr i 2015 og 39,4 mill. kr i Under budsjettprosessen i høst ble følgende gap mellom inntekter (som kom i statsbudsjettet) og utgiftsbehov for å opprettholde dagens drift, inklusive konsekvensjusteringer, nye drifts og investeringstiltak (fagområdenes behov): 2013: 36 mill. kroner 2014: 55 mill. kroner 2015: 71 mill. kroner 2016: 78 mill. kroner Fylkesmannens beregninger viser at Namsos kommune får en realvekst i sine frie inntekter (skatt og rammetilskudd) i forhold til anslag regnskap 2012 på 0,6 %. Dette betyr en stagnasjon i drift korrigert for lønns og prisvekst. Fagsjefer og rådmann har gjennom den videre budsjettprosessen prioritert følgende: Ingen nye driftstiltak i planperioden Alle vedtatte og nye investeringstiltak forskyves 1 år i planperioden Det igangsettes prosjekt knyttet til planlegging og vurdering av investeringstiltakene i planperioden Konsekvensjusteringene er ikke dekket i sin helhet Alle fagområdene må effektivisere og redusere sitt driftsnivå i planperioden Det igangsettes prosjekt som gjennomgår alle tjenesteområder med tanke på effektivisering og reduksjon i drift Rådmannen foreslår reduksjoner i tjenester på alle fagområder Budsjett 2013 og økonomiplan legges fram i balanse, etter en nøye gjennomgang av alle disse faktorene. 4

173 3 Hovedsatsingsområder for Namsos kommune Kommuneplan for Namsos Strategidelen ble vedtatt i kommunestyret høsten 2001 og gjelder inntil ny kommunal planstrategi for Namsos er på plass og vedtatt. Planen fra 2001 definerer åtte hovedsatsningsområder for Namsos kommune: Miljø og bærekraftig utvikling Miljøfokus og bærekraftig utvikling skal være bærende elementer i drift av Namsos kommune. Kommunestyret behandler årlig Miljøstatus. Barn og unge Grunnlaget for læring og personlig utvikling ligger i oppveksten. Lek og skapende aktivitet er fundamentet for barns utvikling. Fundamentet for barns utvikling skal først og fremst skapes i heimen. Barne- og ungdomstiden skal kjennetegnes av omsorg, trygghet og trivsel. Det skal settes fokus på forebyggende arbeid med barn og unge i faresonen, etablere forpliktende samarbeidsarena for skole-, helse- og sosialetaten, politi med flere. Attraktive bo og oppvekstmiljøer Attraktive bo - og oppvekstmiljøer har stor betydning for innbyggernes helse, trivsel og trygghet. Potensielle innflyttere og nyetablerere legger stor vekt på disse forhold som også er bidrag til stabil rekruttering. Vi snakker om bo - og oppvekstmiljøene så vel i sentrum og bydelene som i bygdesentrene og distriktet ellers i kommunen. Kultur Målet for den kommunale kulturpolitikken er, i samarbeid med innbyggerne, å legge til rette for et allsidig og kvalitativt godt kultur og fritidstilbud. Velkjente kulturinstitusjoner som kirker, skoler, teater, museer, bibliotek mfl. må få de best mulige arbeidsforhold. Det må legges til rette for sang-, musikk- og idrettsliv. Både i bygd og by skal en forsøke å gjøre det vakkert slik at innbyggerne og tilreisende får en estetisk opplevelse. Alle skal kunne ha mulighet til å skape en meningsfylt tilværelse, og utdype egen identitet og tilhørighet, samt etablere et verdigrunnlag som fører til medmenneskelighet og trivsel. Utdanning og forskning Satsing på utdanning og forsking er blant de mest framtidsrettede investeringer som kan gjøres. Dette er et viktig fundament for å ivareta næringsutvikling og arbeidsplasser. Regionbyen Namsos Namsos skal være en livskraftig og attraktiv regionby. Namsos kommune skal ta en ledende rolle i arbeidet for at Namdalen i framtida skal være en region med et konkurransedyktig næringsliv og offentlige funksjoner som gjør regionen attraktiv for både kapital og arbeidskraft. Næringsutvikling Økt sysselsetting og verdiskaping i og omkring regionbyen Namsos er viktig for å opprettholde en positiv utvikling for Namdalen som helhet. Det er viktig å legge til rette for utvikling av enkeltpersoner, bedrifter og miljøer som har nasjonale og internasjonale ambisjoner. 5

174 Samfunnssikkerhet og beredskap Forskningsrapporter viser at Norge vil få kortere vintre og mer nedbør de fleste steder, og det forventes hyppigere og mer av kraftig nedbør. Det vil bli mer sterk vind de fleste stedene. Møre og Trøndelag vil være spesielt utsatt. Antallet stormer antas å øke. I dette bildet ber fylkesmennene kommunene i sin planlegging ta høyde for mer ekstremvær som vil kunne føre til økt frekvens av flom, ras og skred, også i områder som hittil ikke har vært registrert som utsatte. Slike endringer kan gi utfordringer i å opprettholde samfunnskritiske funksjoner og infrastruktur. Ved rulleringer av arealplaner skal det tas høyde for håndtering av bl.a. ekstremvær. Kommunene skal bistå Politiet og den Lokale redningssentralen (LRS) i håndteringen av kriser eller katastrofer som berører innbyggerne. Alle kommunale enheter skal gjennomføre risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS). 4 Organisering 4.1 Politisk organisering Namsos kommunestyre har i valgperioden følgende politiske sammensetning: Kommunestyrets sammensetning Totalt 37 Det Norske Arbeiderparti 14 Sosialistisk Venstreparti 7 Høyre 6 Fremskrittspartiet 3 Venstre 3 Senterpartiet 2 Kristelig Folkeparti 2 Den politiske organiseringen er fordelt på kommunestyre, formannskap, utvalg for service (kultur, oppvekst, helse og omsorg) og for drift (teknisk område). Utvalg service og drift skifter navn fra årsskifte 2012/2013 til utvalg for Oppvekst, omsorg og kultur, og utvalg for Plan, byggesak og teknisk drift. I tillegg har kommunen eget ungdomsråd, eldre råd, funksjonshemmedes råd, Otterøyrådet samt administrasjonsutvalg, kontrollutvalg og utvalg for klagesaker Midtre Namdal Samkommune Med bakgrunn i det strategiske programmet for regionsamarbeidet i Midtre Namdal, etablerte kommunene Fosnes, Overhalla, Namdalseid og Namsos fra Midtre Namdal samkommune som et 4-årig forsøk. Forsøket er under evaluering og skal vurderes som en fast ordning innen september Samkommunestyret består av formannskapene i medlemskommunene. Det vises til eget handlingsprogram med økonomiplan fra Midtre Namdal Samkommune. 6

175 4.2 Administrativ organisering Rådmannens ledergruppe består av: Rådmann Ass. rådmann Teknisk sjef, helse- og omsorgssjef, oppvekstsjef og kultursjef Personalsjef Økonomisjef HOVEDKART: Nivå 1: Ledelsen Stab, støtte og controller Nivå 2: Resultatenheter Resultatenheter Resultatenheter Resultatenheter Kommunale barnehager Helsedistrikt Sør Namsos bydrift Høknes barneskole Namsos sykeheim Eiendomsavdeling Namsos ungdomsskole Helsedistrikt vest Brann og redning Vestbyen skole Fysio- og ergoterapitjenesten Byggesak, kart, oppmåling Bangsund skole Helsestasjon Høknes ungdomsskole Namsos opplæringssenter Namsos barneskole Otterøy skole Sørenget oppvekstsenter PPT Flyktningetjenesten Kulturskolen 7