SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 12/ Arkiv: A10 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KOMMUNAL KONTANTSTØTTE - ALTERNATIV TIL Å BYGGE BARNEHAGER

Transkript

1 SAKSFREMLEGG Saksnr.: 12/ Arkiv: A10 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KOMMUNAL KONTANTSTØTTE - ALTERNATIV TIL Å BYGGE BARNEHAGER Planlagt behandling: Hovedutvalg for Oppvekst og kultur Administrasjonens innstilling: Hovedutvalg for oppvekst og kultur tar den framlagte utredning om kontantstøtte til orientering. Saksopplysninger: Vedlegg: Andre saksdok.: Bakgrunn: Hovedutvalg for oppvekst og kultur har bedt om å få seg forelagt sak vedrørende innføring av kommunal kontantstøtte i Alta. I møte der dette forslaget ble vedtatt ble det pekt på at slik innføring av kommunal kontantstøtte kunne være et alternativ til å bygge ut barnehagetilbudet i Alta. Dette ble begrunnet med at vi gjennomkommunal kontantstøtte kunne få innbyggerer til å velge kontantstøtte framfor barnehagetilbud. En kommunal kontantstøtte ville koste kommunen mindre enn å bygge ut og drifte barnehagetilbudet i kommunen. Bakgrunn for den nasjonale kontantstøtten i Norge: Kontantstøtten skal bidra til at familiene selv kan ta større del av omsorgen for egne barn. Foresatte tilbys et kontantvederlag som skal bidra til å muliggjøre et valg for småbarnsforeldre til å kunne være hjemme lengre for å ta omsorg for egne barn. Foresatte kan velge om de vil ha heltidsomsorg for barnet, eller i hvilken grad du vil overlate omsorgen for barnet til andre, uavhengig av hvordan tilsynet ordnes. Hvem kan få den nasjonale kontantstøtten? Fram til 1.august 2012 kan du få nasjonal kontantstøtte dersom du har barn mellom ett og tre år som ikke går i barnehage som har offentlig driftstilskudd. Fra 1.august 2012 faller kontantstøtte for 2-åringer bort som nasjonal ordning.

2 Har barnet deltidsplass i barnehage, kan familien få delvis kontantstøtte. Familien kan maksimalt få kontantstøtte i 23 måneder. For adopterte barn kan familien få kontantstøtte i opptil 23 måneder etter at stønadsperioden for fulle adopsjonspenger er utløpt Du får ikke nasjonal kontantstøtte for barn som er i fosterhjem eller i en institusjon etter lov om barneverntjenester. Hvor mye utgjør den nasjonale kontantstøtten? Det er den tildelte tiden i barnehagen som avgjør hvor mye familien får i kontantstøtte. Det har ingen betydning om barnet er mindre i barnehagen enn den tildelte tiden. Kontantstøtte er en skattefri ytelse. Det er viktig at du melder fra dersom barnet begynner i barnehage. Du må betale tilbake eventuell feilutbetalt kontantstøtte. Kommunen fører i dag kontantstøtteregister og rapporterer dette til NAV. Den nasjonale kontantstøtten har fram til en utforming der full kontantstøtte utgjør kr pr mnd. Fra 1.august 2012 ytes det nasjonal kontantstøtte til barn mellom 1 og 2 år. Fra innføres det aldersdifferensierte satser slik at de yngste ettåringene (13-18 måneder) får utbetalt 5000 kroner per måned i full kontantstøtte, mens det for de eldste ettåringene (19-23 måneder) blir utbetalt 3303 kroner per måned. Kommunal kontantstøtte. Noen kommuner har bestemt seg for å innføre kommunal kontantstøtte. Så langt det har vært mulig å skaffe oversikt er kommunal kontantstøtte innført i følgende kommuner i Norge: Mandal, Evje, Hornnes, Hægebostad, Hå, Os, Askøy og Sola Følgende kommuner har vedtatt å utrede kommunal kontantstøtte: Kristiansand, Lyngdal, Grimstad, Birkenes, Søgne, Vindafjord, Sørum, Nedre Eiker, Lier, Randaberg, Karmøy, Alta. Det er ikke mange kommuner som har innført kontantstøtte i kommunal regi, og de fleste av disse ligger på sør- og sørvestlandet. Begrunnelser som gis for innføring av kommunal kontantstøtte: Kommunen mangler barnehageplass for barn som i medhold av barnehageloven har lovfestet rett til barnehageplass. Kommunen bruker kontantstøtten for å kjøpe seg ut av en situasjon med underkapasitet i barnehagetilbudet. Kommunen mangler barnehageplasser. Utbygging og drift av barnehagetilbud koster fra ca kr for en stor barns plass, og for en småbarns plass. Kommunal kontantstøtte er billigere enn å bygge ut og drive et barnehagetilbud. De kommuner som har innført kommunal kontantstøtte betaler kr 5000 pr mnd. Kommunen mener at kontantstøtten kan gi familier bedre valgmulighet. Ved å tildele kontantstøtte får familien et pengetilskudd som kan muliggjøre at foresatte kan være lenger hjemme med sitt barn. Høring/merknader: Økonomiske konsekvenser:

3 Dersom det innføres en kommunal kontantstøtte på linje med øvrige kommuner som har innført en slik ordning med kr 5000 pr mnd, er de økonomiske konsekvensene knyttet til en slik innføring avhengig av andelen som vil bruke tilbudet. Alta kommune hadde i 2011/12 slik barnehagedekning: 1 5 år: 3 5 år: 88% av barna har barnehagetilbud 94% av barna har barnehagetilbud Ved hovedopptaket og i søknader som er innkommet seinere er det et udekket behov på barnehageplasser. Barn har lovfestet rett på barnehageplass dersom barnet fyller 1 år innen 1.september i opptaksåret. Ut fra barnehagedekning i kommunen, fødselstall slik dette er registrert av SSB og søkertall til barnehager kan vi beskrive mulighetsrommet for foresatte som kan stimuleres til å velge kontantstøtte. Fødselstall for Alta kommune er slik for de aktuelle aldersgruppene: fødselsår år 1-år 2-år 3-år 4-år 5-år antall fødte endring i befolkning sum barn barnehagebarn Mulige kontantstøttebarn Tabellen foran er en teoretisk konstruksjon der følgende faktorer er lagt til grunn: Fødselstall for 2012 er stipulert Tilvekst barn er beregnet til 4-5% av fødselstall. Dette er basert på erfaringer for utvikling av folketall. Antall barnehagebarn er stipulert basert på Kostra data for barnehagedekning. For detaljer vises det til Årsmelding fra Barn- og unge sektoren 2011 der det er gitt en mer detaljert beskrivelse av status for barnehagedekning. Her gjengis tabellen for barnehagebarn i kommunale barnehager i 2010 og 2011 basert på registreringer pr de aktuelle årene. Barnehage/fødselsår 0-3 år 3-6 år sum barn sum barn vektet kommunale

4 private sum Tabellene foran viser at statistikkmaterialet er relativt usikkert. Forutsetningene som er bygget inn i beregningene er ikke fullt ut dekkende for status i kommunen basert på en analyse av ventelistene etter hovedopptaket Ventelisten på barnehageplasser viser at der er relativt flere barn uten barnehagetilbud i hver av alderskategoriene enn det statistikken indikerer. Det er viktig å understreke at tallmaterialet derfor er beheftet med usikkerhet. Tabellene foran viser at Alta kommune har 172 barn i alderen 1 5 år som ikke har barnehageplass. 35 av disse er omfattet av nasjonal kontantstøtte. Kostnader ved innføring av kontantstøtte påvirkes av mange faktorer: Hvilke aldersgrupper som omfattes av ordningen Om ordningen utformes universelt slik at enhver som ikke bruker barnehagetilbud får en slik ytelse Kostnader ved innføring av kontantstøtte med kr 5000 pr mnd vil koste: fødselsår år 1-år 2-år 3-år 4-år 5-år kontantstøtte kr 5000 pr mnd Til sammen vil kontantstøtten for alle aldersgruppene tatt med i tabellen foran beløpe seg til kr pr år. Det understrekes at beregningene er beheftet med usikkerhet, og det er grunn til å anta at beregningene neppe er stipulert med for høye kostnader. Dette begrunnes i første rekke med status knyttet til søkertall og til en vurdering av det antall som ikke bruker barnehagetilbud ut fra en personlig overbevisning/verdigrunnlag. Vurdering: Kontantstøtte er begrunnet i flere forhold dels økonomiske besparelser på kommunens hånd og dels tilskudd til familier slik at deres valgfrihet økes. Avvikling av kontantstøtte for barn mellom 2 og 3 år er av nasjonale myndigheter begrunnet i den omfattende utbygging av barnehagetilbudet som har funnet sted. Videreføring av kontantstøtten for barn mellom 1 og 2 år er begrunnet både i for lav kapasitet i barnehagesektoren og hensynet til barn og familier. Kontantstøtte for å redusere kommunale utgifter I Alta er forslaget om innføring av kommunal kontantstøtte begrunnet i muligheten for å redusere etterspørsel etter barnehageplasser. En slik redusert etterspørsel vil føre til mindre press for utbygging, og en dimensjonering av kontantstøtten på kr 5000 pr mnd vil være betydelig billigere enn utbygging og drift av barnehageplasser. Kommunal kontantstøtte må utformes universelt for alle innbyggere.

5 Dilemmaet ved innføring av kontantstøtte er at en slik støtte må utformes slik at den dekker alle innbyggere som ikke bruker et barnehagetilbud. I Alta er der mange familier som ikke bruker barnehage fordi de har en verdiforankring som medfører at mor tar vare på egne små barn. Kommunen kan imidlertid ikke innføre en kontantstøtte som diskriminerer grupper av befolkningen. Alle innbyggere som defineres å være innenfor målgruppen for kontantstøtte må omfattes av en kommunal ordning. Søkertallene viser at det er sterkest økning blant de minste barna. Søkertallene til barnehager i Alta viser at vi har økende søknader om barnehageplass for små barn. Det er slik at mange foresatte ønsker barnehagetilbud for sine barn i alderen rundt ca 1 år. Disse barna har hatt sine foreldre hjemme i forbindelse med omsorgspermisjon knyttet til fødsel. Foreldrene ønsker å gå tilbake til arbeid eller studier, og de søker om barnehageplass til sine barn. Det er den yngste aldersgruppen som øker mest i barnehagene. Paradokset er at for disse småbarna eksisterer det nasjonal kontantstøtte. Barnehage er viktig for barn Barnehagen er definert som en del av utdanningssystemet. Flytting av den politiske styring av barnehagesektoren til Kunnskapsdepartementet er et ledd i dette. Den massive utbygging av barnehageplasser de siste årene er forankret i en bred tverrpolitisk enighet om at barnehagepolitikk. Stortingets behandling av Stortingsmelding om kvalitet i barnehager understreker den tverrpolitiske enighet om barnehagenes innhold og formål. Forskning på barnehagebarns utbytte av oppholdet i barnehager viser at barnehagebarn har fortrinn videre i utdanningsløpet. Forskningen viser at barn profiterer på flere områder i sin utvikling, og forskningen viser at barnehagenes betydning for barns utvikling er viktig. Barnehage er særlig viktig for noen barn. Alta er et flerkulturelt samfunn. Både gjennom bosetting av flyktninger og gjennom asylmottak har Alta mange unge innbyggere som har et ekstra stort behov for barnehagetilbud. Innføring av en kommunal kontantstøtte kan påvirke familier til å velge kontantstøtten framfor barnehageplass fordi dette er økonomisk gunstig. Dette vil være et valg som foretas fordi en del av disse innbyggerne har knappe økonomiske ressurser. For barn som kommer til Alta er barnehagen et svært viktig tilbud fordi disse barna kan få verdifull læring i barnehager. Dette gjelder språk, kultur og vennskap. Barnehagen er en viktig arena for disse barna som kan gi de et bedre grunnlag for å utvikle sine talent til beste for Alta samfunnet. Det vil være uheldig å innføre en kontantstøtte som motvirker bruk av barnehage for disse barna fordi det kan svekke integrering og inkludering. Grafen under viser bruk av kontantstøtte i Norge fordelt på befolkningsgrupper.

6 Grafen illustrerer at bruken av kontantstøtte har en skeivdeling i samfunnet basert på bakgrunn for foresatte. Det er utvilsomt slik at kontantstøtten som økonomisk ytelse til familien veier tungt for noen familier. Her kan de få kr pr mnd i stedet for å ha en utgift på ca 2500 kr pr mnd (inkl kost) for en barnehageplass. Nasjonale tall viser fordeling av bruk av kontantstøtte basert på foresattes opprinnelsesland slik: Barnehager er et universelt velferdsgode. Søkertallene til barnehager i Alta viser at våre innbyggere ikke finner at kontantstøtte er et alternativ for familien. Dette kan vi avlese av søkertall til barnehageplass og aldersfordeling av søkere. Til tross for nasjonal kontantstøtte hittil for barn i alderen 1 3 år kan vi ikke avlese at disse aldersgruppene har lavere søkertall i Alta.

7 Eksisterende kontantstøtte utgjør ca kr 3300 pr mnd, og det er ikke slik at denne støtten synes å påvirke søkertall til barnehager. For Altas mange familier er det snarer slik at de forventer at kommunen kan tilby barnehageplass til de der de ønsker det og når de ønsker det. Vi har gått fra en situasjon der barnehage var et knapt gode forbeholdt de heldige til en situasjon der innbyggerne forventer at kommunen aktivt sikrer familiene det tilbud de ønsker. Grafen under viser den nasjonale trenden i bruk av kontantstøtte. Grafen viser at det er stadig færre brukere av kontantstøtte. Innbyggere etterspør barnehageplass. Dette er begrunnet i flere forhold: Barnehage er et gode for barn Barnehage betraktes som viktig for barn Foresatte kan realisere egne karrierer Foresatte er trygge for at barnehager er gode for barn Usikkerhet om innbyggernes preferanser: I noen av kommunene som har innført kommunal kontantstøtte er det i dag betydelig usikkerhet fordi kommuner opplever at færre velger kontantstøtte og flere ønsker barnehageplass. Dette er en betydelig utfordring fordi kommunen ikke har det antall barnehageplasser som er omsøkt, og kommuner har heller ikke avsatt midler til bygging og drift av barnehager. Status kan altså bli den at vi ved å innføre en kommunal kontantstøtte og finansiere denne likevel kan oppleve at innbyggerne ikke velger denne ordningen, men etterspør barnehageplass. Vi kan da stå overfor at det er innført en kontantstøtte som innebærer en kontantoverføring til familier som av ulike grunner ikke ønsker et barnehagetilbud. Disse ville uansett ikke være søkere til barnehageplass, men kontantstøtten vil like fullt bli en kostnad som må finansieres. Samtidig oppnås ikke det uttalte målet om å få familier til å velge kontantstøtte framfor barnehageplass for å redusere presset på utbygging i barnehagesektoren.

8 Altasamfunnets utvikling og barnehager. Alta har i dag en situasjon med lav ledighet. Vi har høy aktivitet på de fleste områdene i økonomien. Altas utvikling er nøye knyttet til vår evne til innovasjon og utvikling. For å skape utvikling er vi avhengig av en befolkning med ønske og vilje til å skape og til å finne nye områder som skaper økonomisk aktivitet og vekst. En slik samfunnsutvikling vil bare være mulig om vi på alle områder søker å realisere skaperevne hos alle innbyggere. Det å stimulere innbyggere til å bli hjemme fordi vi ikke vil bygge ut offentlige tjenestetilbud vil trolig ikke være en vekstimpuls for Altasamfunnet. Samlet vurdering Innføring av kommunal kontantstøtte kan øke valgfrihet til familier. Kommunal kontantstøtte kan av noen vurderes som god familiepolitikk og slik bidra til bolyst hos noen. Innføring av kontantstøtte vil medføre kostnader som må finansieres. En kommunal kontantstøtte kan vanskelig utformes på en måte som bare når innbyggere som ellers ville valgt barnehage. Innføring av kommunal kontantstøtte kan medføre uheldige konsekvenser for barns utvikling og læring. For videre utvikling av Alta vil det være viktig å ha fokus på utbygging av gode tjenestetilbud. God barnehagedekning er et tilbud som kan være et konkurransefortrinn for Alta. Det kan bidra til å gjøre Alta til en attraktiv kommune for unge mennesker og fremme bolyst. Samlet tilrås det derfor at det ikke innføres en kommunal kontantstøtte. Alta Per Hindenes Kommunalleder Barn og unge sektor