Barnehagestruktur i Kongsberg kommune

Transkript

1 Barnehagestruktur i Kongsberg kommune Manus presentasjon Slide 1. Forsiden Presentasjonen Barnehagestruktur i Kongsberg kommune bygger på sluttrapporten som er utarbeidet etter prosjektarbeidet med samme navn. Prosjektet omfatter både kommunale og private barnehager. Arbeidet startet opp i februar 2012, og ble avsluttet 1. oktober samme år. Slide 2. Innhold Denne presentasjonen er delt inn i fire deler. Vi starter med en gjennomgang av bakgrunnen og målet for prosjektet. Det fører oss til en tidsreise i fremtidens Kongsberg. Tilbake i dagens barnehagesituasjon, får vi i del to presentert fakta om barnehagene. I del tre legger vi frem oppsummeringen av resultatene fra prosjektarbeidet, og avslutter presentasjonen med forslag til videre arbeid og prosess. Slide 3. Sekvensdeler Del 1 Bakgrunn og mål for prosjektet. Fremtidig barnehageutbygging i Kongsberg

2 Tilstrekkelig barnehageplasser er en lovpålagt kommunal oppgave. Oppvekstsjefen ønsker derfor å etablere et prosjekt som på best mulig måte kan sikre god planlegging av den videre utbygging av barnehager. Dette er spesielt viktig av to grunner: 1. For å implementere kostnadene til rett tid i budsjettene. 2. For å få avsatt tilstrekkelig areal til videre barnehageutbygging Slide 4. Mål for prosjektet Dette gjøres ved at barnehageutbyggingen styres på optimale prognoser i forhold til antall barn og i samsvar med kommuneplanens arealdel for boligutbygging. Slide 5. Prosjektets omfang Prosjektet skal utrede alle private og kommunale barnehager innenfor Kongsberg kommune for å sikre full barnehagedekning i hht barnehageloven (lovpålagt). Det skal synliggjøre det reelle behovet for barnehageplasser ut over lovpålagte dekning Det skal synliggjøre forholdet mellom private og kommunale barnehager. Rapporten skal beskrive hvordan man i fremtiden sikrer riktige rammevilkår for private og kommunale barnehager. Foreslå nye arealer der hvor nye utbyggingsområder kommer/behov slik at miljøaspektet om unødvendig transport ivaretas. Se på muligheter for utvidelse av eksisterende barnehager. Komme med synspunkter på organisering og pedagogisk innhold, herunder føringer som kan komme i ny barnehagelov, barnehagens størrelse og organisering.

3 Slide 6. Prognoser befolkningsvekst (2%) Når vi skal planlegge for fremtiden, benytter vi oss av prognoser. Prognosene kan si oss hvor mange som vil komme til å bo i kommunen og hvor i kommunen de vil komme til å bo. Kongsberg kommune er en vekstkommune. I dag bor det innbyggere i Kongsberg kommune. Det forventes en vekst på opptil 2 % i året, og kommuneplanen legger til grunn at innbyggertallet vil vokse til i løpet av de neste 20 årene. Slide 7. Antall barn (0-5 år) Barnetallet vil stige de neste årene. Her ser vi hvor mange barn som er beregnet å bo i Kongsberg i årene 2012, 2016 og Vi ser på aldersgruppen 1 5 år, de som skal gå i barnehage i kommunen vår i årene som kommer. Slide 8. Antall nye boliger i kretsene fram til 2030 Veksten vil ikke skje jevnt over hele kommunen, men vil være størst der de nye boligområdene kommer. Figuren viser antall nye boliger i skolekretsene. Ved å legge nåværende kommuneplan til grunn ser vi at Kongsberg Syd og Raumyr er de stedene hvor det vil komme flest nye boliger, men at også Wennersborg, Gamlegrendåsen og Madsebakken vil ha stor vekst i antall innbyggere.

4 Slide 9. Her bygges boligene Slik vil bebyggelsen se ut i På kartet ser vi hvor befolkningen vil øke. De svarte trekantene er nåværende bebyggelse, mens de blå feltene er nye boligområder. Slide 10. Når bygges boligene? Byggingen vil naturlig nok ikke skje samtidig. Utbyggingen på Gamlegrendåsen og Raumyr kommer først. Utbyggingen på Raumyr fortsetter etter 2017, og den kraftige økningen i antall boliger på Kongsberg syd kommer etter Tallmaterialet bygger på eksisterende kommuneplans føringer når det gjelder boligbygging. Endres lokalisering av ny boligbygging, vil prognosene som er grunnlaget for denne planen måtte justeres. Slide 11. Sekvensdeler Del 2 Fakta om dagens barnehagestruktur. Situasjonsrapport fra barnehagene i Kongsberg (januar 2012) Etter dette fremtidsbildet, går vi tilbake og ser på dagens situasjon (tall fra januar 2012) for barnehagene i Kongsberg.

5 Slide barn går i barnehage i Kongsberg i dag Det går i dag barn i barnehagene i Kongsberg. Av disse bor 1521 i kommunen. Antall barn fordelt på alder viser følgende: Slide 13. Dagens barnehager Det er 32 barnehager i Kongsberg i dag, 24 private barnehager og 8 kommunale. Bak barnehagene står 20 eiere. Slide 14. Kapasitet i forhold til hvor barn bor Oversikten viser barnehagekapasitet og antall barn i alder 1-5 år i de ulike barneskolekretser i 2012, 2016 og 2030 (kapasiteten i 2012 innbefatter 65 barn fra andre kommuner) I forhold til hvor barna bor, er det i 2012 barneskolekretsene Skavanger, Berg, Efteløt, Madsebakken og Gamlegrendåsen som har underkapasitet på plasser. Barneskolekretsene Kongsgårdmoen, Wennersborg og Raumyr har overkapasitet.

6 Bildet er det samme for De samme kretsene har underkapasitet, mens det i 2030 er underkapasitet i alle kretser bortsett fra Jondalen og Kongsgårdmoen. Den store overkapasiteten på Kongsgårdmoen i 2030 må sees i lys av at Kongsberg Syd er ført opp som ny krets, et område som i dag tilhører Kongsgårdmoen krets. Slide 15. Tilstandsrapport for barnehagene Det er utarbeidet en tilstandsrapport om alle barnehagene i Kongsberg kommune. Rapporten kartlegger bygningsmessige forhold og registrerer muligheter for utvidelse av plasser ved eksisterende barnehager. Slide 16. Sekvensdeler Del 3 Oppsummering av resultatene fra prosjektarbeidet I denne delen oppsummerer vi fakta, tall og resultater fra prosjektarbeidet, samt forslag til noen strategiske valg. Slide 17. Trenger 2 nye avdelinger per år Med 2 % årlig vekst er det i forhold til dagens kapasitet behov for plasser for ca. 80 flere barn fram til 2016 og ca. 580 flere barn fram til Dette tilsvarer ca. 2 avd. pr. år. * Det forutsettes at samme

7 prosentandel barn går i barnehage i 2016 og 2030 i forhold til totalt antall barn (93,2 % i 2012), og at antall barn fra andre kommuner er uendret. Dersom andel barn i barnehage stiger til 100 % i forhold til antall barn i 2016 og 2030, vil behovet for nye plasser i forhold til nåværende kapasitet være for ca. 200 flere barn fram til 2016 og ca. 730 fram til Det forutsettes at antall barn fra andre kommuner er det samme som i *Når vi snakker om 2 avdelinger per år, så snakker vi om følgende antall barnehageplasser: 9 plasser for barn under 3 år 18 plasser for barn over 3 år plasser der det ikke er noen avdelingsstruktur Slide 18. Trenger nybygg og utvidelser Behovet for nye barnehageplasser kan løses ved å bygge nye barnehager eller/og utvide eksisterende barnehager. Elleve av kommunens totalt 32 barnehager ønsker, eller ser muligheter for utvidelse. Dersom vi anslår at utvidelsesmuligheten er en avdeling pr. barnehage i snitt, anslås at om lag 200 nye plasser kan etableres ved utvidelse. Anslaget er høyst usikkert med tanke på godkjenning i henhold til plan- og bygningsloven og barnehageloven. Slide 19. Trenger bygningsmessig rehabilitering Tilstandsrapporten viser at mange av barnehagene trenger bygningsmessig rehabilitering for å tilfredsstille dagens standard til barnehagebygg. Det kan bety at enkelte barnehager fases ut. Dette vil gå ut over kapasiteten. Rapporten viser også at de fleste barnehagene har behov for ytterligere lagerplass til utstyr. Når det gjelder dagens krav til personalrom, toalett- og garderobeforhold for de ansatte, er ikke dette tilfredsstillende i forhold til arbeidsmiljøloven og dagens krav til universell utforming.

8 Slide 20. Mulige barnehagetomter Ved regulering av nye arealer for boligbygging av et visst omfang skal det avsettes areal til nye barnehager, Kongsberg Syd er et viktig eksempel. Følgende arealer (tomter) anbefales til nye barnehager: Blekajordet, Kongsberg Bruk, Hellebekk, Gluggeløkka, Fredheim, BK-banen, Vibehaugen, Bingeplass, tomt i tilknytning til Efteløt skole, og tomt i tilknytning til Jondalen skole. Også andre områder kan vurderes, se de blå markørene. Slide 21. Geografisk plassering av barnehagene Det tilstrebes en geografisk plassering av barnehageplasser som samsvarer med antall barn i barneskolekretsene. Etablering av sentrumsnære barnehager gis prioritet. Ved nyetableringer foreslås følgende barnehager først ( ): 1. Blekajordet inkl. relokalisering av Skavanger barnehage 2. Vibehaugen nybygg erstatter paviljongene 3. Gluggeløkka erstatter Kronen innenfor skolekretsen 4. Fredheim Slide 22. Nye barnehager

9 Det er viktig for både kommunal og privat barnehage-utbygging å ha forutsigbare retningslinjer for etablering av nye barnehager. Det samme gjelder reetablering av eksisterende barnehager i nye lokaler. Det er derfor utarbeidet et forslag til nye retningslinjer for dette. I retningslinjene foreslås det at kommunen skal eie alle nye barnehagetomter, men at driften av de nye barnehagene kan foregå ved både private eller kommunal drift. Dette for at kommunene skal sikre tilstrekkelig lovpålagte barnehageplasser. For å bedre balansen mellom privat og kommunal barnehageutbygging, foreslås det at de neste 3-4 barnehager er i kommunalt eierskap. Deretter kan det åpnes opp for andre eiere. Relokalisering og utvidelse av eksisterende barnehager omfattes ikke av at kommunen skal eie alle nye barnehagetomter. Slide 23. Samarbeid og samlokalisering Som en del av planleggingen av barnehagestrukturen i Kongsberg kommune frem mot 2030, har prosjektet fått utarbeidet en rapport som har kartlagt sambruksløsninger mellom barnehager og andre tjenester og andre aktører i Kongsberg, og sett på eksempler i andre kommuner. Flere barnehager driver samarbeid i forhold til andre barnehager, skoler, kulturtjenesten og eldreomsorg. Det er lite samarbeid med andre aktører, for eksempel boligutbyggere, bedrifter og frivillige organisasjoner. Barnehagene i Kongsberg ønsker samarbeid og samlokalisering, spesielt i forhold andre aktører i nærmiljøet. Det bør legges opp til samarbeid med boligutbyggere om uteareal. Samlokalisering vurderes i forhold til kulturinstitusjoner, omsorgsinstitusjoner, barneskoler, ungdomsskoler, videregående skole og høyskoler. Samarbeid innen rammen av KKP bør vurderes spesielt. Slide 24. Store barnehager er mer driftsøkonomiske

10 Prosjektet har vurdert driftsutgifter i forhold til barnehagers størrelse. Tre små og tre store kommunale barnehager er med i vurderingen. Selv om det er et spedt grunnlag, er disse barnehagene representative for utvalget Resultatet viser at: De store er mer lønnsomme husleien er utslagsgivende Mer effektive lokaler Rasjonaliserer i forhold til areal Lønnsomhet: Det er økonomisk lønnsomt å drifte store barnehager i forhold til små barnehager. Ved å sammenligne driftsutgiftene ved kommunens små og store barnehager viser det en forskjell på kr pr. plass i snitt pr. år til fordel for store barnehager. Dette utgjør en forskjell på om lag 6,5 %. Dersom alle kommunens barnehager hadde driftsutgifter på nivå med de store kommunale barnehagene ville det i neste omgang fått følger for driftstilskuddet til de private barnehagene. Totalt ville vi kunne driftet nåværende antall barnehageplasser i hele Kongsberg kommune med en besparelse på 12,6 mil. kroner. Hvorvidt nasjonale satser for kapitaltilskudd harmoniserer med de kommunale barnehagers kapitalkostnader bør utredes. Store avvik her kan få konsekvenser for tilskudd til de private barnehager. Slide 25. Større barnehager sikrer et bredere fagmiljø Barnehagens inndeling og størrelse. Det diskuteres mye i tiden hva som er best for barn. En del av diskusjonen går på avdelingsbarnehage kontra avdelingsfrie barnehager, store barnehager kontra små barnehager. I følge IRIS-rapporten (International Reseach Institute of Stavanger) fra 2011, kjennetegnes de minste barnehagene av stabilitet og forutsigbarhet. Barna har færre andre barn og voksne å forholde seg til, og de kjenner hverandre. Dette skaper trygghet for barna. Men i de små barnehagene foregår det lite faglig utvikling, og pedagogikken er lite oppdatert. Dette skyldes både at personalgruppen er mindre og at det ofte er færre av personalet som har en pedagogisk utdanning i disse barnehagene. Videre sier rapporten, at de største barnehagene oppfyller oftere enn de andre barnehagene kravet til pedagogisk utdanning hos barnehagens styrer og pedagogiske ledere. Det vil si at det ofte er en større gruppe som har pedagogisk faglig bakgrunn i disse barnehagene. I tillegg er personalgruppen i disse barnehagene større enn i mindre barnehager. Mulighetene for faglige diskusjoner og utvikling er derfor gode.

11 Slide 26. Små barn bør ha få voksne å forholde seg til Små barn bør ha få voksne og forholde seg til. Det får følger for planlegging og organisering av nye barnehager. Barnehagen må gjerne være stor og ha plass til mange barn. Det er organiseringen som er viktig, slik at de minste barna skjermes. Forskning (IRIS-rapporten) viser at barnehagens organisering har mye å si, særlig for de minste barna. Det handler om tilknytning, trygghet og de voksnes mulighet for å få oversikt og se hvert enkelt barn. Forskning viser også at store barnegrupper med stor aldersspredning og med mange ukjente voksne er forbundet med høyt stressnivå hos barna.flere fagmiljøer tar til orde for nødvendigheten av relasjonskompetanse hos de voksne og betydningen av tilknytning for små barns psykiske helse. Dette er også noe som opptar de fleste foreldre. Slide 27. Fokus på realfag og teknologi Alle barnehager skal ha noen felles kvalitetsmål som er nedfelt i lokale planer. Disse er forankret i sentrale og kommunale føringer. Barnehagene i Kongsberg skal ha et spesielt fokus på realfag og teknologi. Bemanning og kompetanse skal til en hver tid være i samsvar med barnehageloven.

12 Forslag til videre arbeid og prosess Slide 28. Sekvensdeler Del 4 Det var oppsummeringen av resultatene og funnene i prosjektrapporten. Vi skal nå se på det videre arbeidet med barnehagestrukturen i Kongsberg kommune. Det anbefales videre arbeid med følgende utfordringer: Slide 29. Dette skal vi jobbe videre med Hvordan rekruttere pedagoger På hvilken måte vil samhandlingsreformen påvirke driften i barnehager (og skoler) Det utredes om kommunens kapitalutgifter ved barnehagebygging er på nivå med de nasjonale satsene Sluttrapporten danner utgangspunktet for utarbeidelse av egen temaplan innen kommuneplanen. Det betyr blant annet at prognoser for barnetall og prosjektets konklusjoner evalueres hvert år. Utarbeide et nettsted med nødvendig informasjon om barnehageutbygging i kommunen. Slide 30. Dette er fremdriften

13 a) Utvalg for kultur og oppvekst (UKO), presse, alle barnehager, foreldreutvalg for barnehager (FUB), mellomlederforum og andre interesserte tilbys informasjon og presentasjon. Felles styrerforum informeres grundig. Den enkelte styrer kan deretter informere i egen barnehage. Tidsramme: november - januar b) Det utarbeides saksframlegg for politisk behandling. Saken sendes på høring, politisk behandling i UKO og kommunestyret. Tidsramme: februar - juni Slide 31. Takk for oppmerksomheten!