Skolestruktur i Kongsberg kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Skolestruktur i Kongsberg kommune"

Transkript

1 Skolestruktur i Kongsberg kommune Manus presentasjon (Forside som kan stå på veggen mens tilhørerene kommer.) Velkommen til presentasjonen Skolestruktur i Kongsberg kommune. I dag skal vi orientere om resultatet av prosjektarbeidet som startet i mars i fjor. (Innhold) Nå skal vi foreta en liten tidsreise til fremtidens Kongsberg og se på hvor mange innbyggere kommunen forventes å ha og hvor de bor. Deretter skal vi se på dagens skolesituasjon i Kongsberg. Dessuten skal vi få kjennskap til en del fakta rundt skole generelt. Til slutt skal vi se tre eksempler på hvordan skolen i Kongsberg kan organiseres i fremtiden. (Sekvensdeler: Del 1: Bakgrunn for prosjektet) Vi starter med en gjennomgang av bakgrunnen for prosjektet. Hvordan er det her i Kongsberg i år 2030? De som går på skolen er barna til de som går på skolen nå. Vi har prognoser som viser hvor mange som bor i Kongsberg om 20 år og hvor i byen de bor. SKOLESTRUKTUR I KONGSBERG KOMMUNE. MANUS PRESENTASJON 1

2 (slide 1.1 Prognoser befolkningsvekst 2%) I dag bor det innbyggere i Kongsberg kommune. Det forventes en vekst på opptil 2 prosent i året og kommuneplanen legger til grunn at innbyggerantallet vil vokse til i løpet av de neste 20 årene. (slide 1.2 Folkemengde barn og unge) Her ser vi hvor mange barn og unge som er beregnet å bo i Kongsberg i årene 2010, 2015, 2020 og Vi ser på aldersgruppen 0 19 år, altså de som skal gå i barnehage og på skole i kommunen vår i årene som kommer. (slide 1.3: Antall nye boliger i kretsene fram til 2030) Veksten vil ikke skje jevnt over hele kommunen, men vil være størst der de nye boligområdene kommer. Dette er antall boliger i skolekretsene. Vi ser at Kongsberg syd og Raumyr er de stedene hvor det vil komme flest nye boliger, men at også Wennersborg, Gamlegrendåsen og Madsebakken vil ha stor vekst i antall innbyggere. Det er altså i sentrum de fleste nye boligene kommer. SKOLESTRUKTUR I KONGSBERG KOMMUNE. MANUS PRESENTASJON 2

3 (slide 1.4 Hvor bygges boligene i sentrum) Slik vil bebyggelsen se ut i På kartet ser vi hvor i sentrum befolkningen vil øke. De svarte trekantene er nåværende bebyggelse, mens de blå feltene er nye boligområder. (slide 1.5 Når boligene bygges) Byggingen vil naturlig nok ikke skje samtidig. Utbyggingen på Gamlegrendåsen og Raumyr kommer først. Utbyggingen på Raumyr fortsetter etter 2017, og den kraftige økningen i antall boliger på Kongsberg syd kommer etter SKOLESTRUKTUR I KONGSBERG KOMMUNE. MANUS PRESENTASJON 3

4 (slide 1.6 Beslutningsprosessen) Veksten i antall innbyggere betyr at vi må fatte gode vedtak om framtidens skolestruktur i Kongsberg. Kongsberg har mange skoler. Flere av skolene trenger omfattende rehabilitering og noen har et lavt elevtall. Rehabiliteringen av skoler må skje i en rekkefølge og i et volum som følger en langsiktig strategi. Et annet hovedmål er å bygge og organisere skolene slik at skolestrukturen bidrar til et best mulig faglig og sosialt læringsutbytte. Vi ser også at kommunen i årene fremover står foran store økonomiske utfordringer. Det er derfor viktig å etablere en skolestruktur som sørger for god kvalitet på undervisningen samtidig som man bruker mindre økonomiske ressurser. Her ser vi hvordan beslutningsprosessen vil være. Først skal informasjonen tilbys alle skoler, organisasjoner og politiske partier. Så utarbeider rådmannen saksomfang. Deretter sendes saken om fremtidig skolestruktur ut på høring. Videre bearbeider Rådmannen alle høringssvar før saken behandles i Utvalg for kultur og oppvekst. Deretter fatter kommunestyret avgjørelsen om hvordan fremtidens skolestruktur i Kongsberg skal være. (Sekvensdeler: Del 2: Skolefakta Kongsberg) I del 2 skal vi gå igjennom skolestrukturen i Kongsberg dag, forholdet mellom kapasitet og elevtall fremover og se litt på skolekostnader. SKOLESTRUKTUR I KONGSBERG KOMMUNE. MANUS PRESENTASJON 4

5 (slide 2.1 Dagens skolestruktur) Dette er dagens skolestruktur i kommunen. Vi ser barneskolene øverst og ungdomsskolene under. Vi kan også se hvilke ungdomsskoler elevene fra de forskjellige barneskolene fortsetter på. (slide 2.2 Dagens barneskolegrenser) Her er skolegrensene for barneskolene i dag, og vi ser hvor skolene er plassert. (slide 2.3 Dagens ungdomsskolekretser) Og her er skolegrensene for ungdomsskolene i kommunen i dag. SKOLESTRUKTUR I KONGSBERG KOMMUNE. MANUS PRESENTASJON 5

6 (slide 2.4 Dagens elevkapasitet og forventet elevtall) Nå skal vi se på kapasitet og forventet elevtall. Tallene for 2011 er dagens elevtall. For 2016 er det brukt tall fra folkeregisteret pluss forventet vekst i forbindelse med nye boliger. For 2030 er det brukt tall fra folkeregisteret, forventet årlig befolkningsvekst og forventede nye boligfelt. Den sterkeste økningen i elevtall kommer på Raumyr hvor det er 350 elever i dag, mens tallet i 2030 er 727. Også på Kongsberg syd er det en kraftig økning fra en kapasitet på 0 i dag, men hvor det forventes å være 329 elever i Flere andre steder forventes det sterk vekst, blant annet på Vestsiden hvor kapasiteten er 264 i dag, mens forventet tall i 2030 er 522. Jondalen har en forventet nedgang i elevtallet. Prognosene er beregnet ut fra at 9 boeneheter betyr 1 ny barneskoleelev. Dette ut fra statistiske erfaringstall. Når vi ser på befolkningsveksten kan vi oppsummere med at utfordringene med høyere antall elever kommer raskt for Gamlegrendåsen, Raumyr og Vestsiden, noe senere for Skavanger og Wennersborg. (slide 2.5 Hva koster det å drive skole?) Hva det koster det egentlig å drive en skole? Her ser vi de forskjellige utgiftspostene. Under posten drift og vedlikehold ligger det energi, renhold, vaktmester, forbruksmateriell på bygningene og reparasjoner ved slitasje. Byggutvikling omfatter for eksempel lovpålagte utbedringer som f.eks krav til ventilasjon og universell utforming. Under de pedagogiske utgiftene ligger lønn, materiell og kompetanseutvikling. I tillegg kommer skoleskyssen. SKOLESTRUKTUR I KONGSBERG KOMMUNE. MANUS PRESENTASJON 6

7 (slide 2.6 Husleie per elev) Denne grafen viser husleie per elev. Vi ser at det er relativt store forskjeller på skolene. Efteløt skole har en husleie på kroner per elev i året, mens Gamlegrendåsen har en husleie på kroner per elev. Også Skrim, Vestsiden, Skavanger og Kongsgårdmoen har høy husleie per elev. Seks av de andre skolene har en husleie på mellom og kroner per elev. Tendensen er at jo flere elever det er, jo lavere husleie er det. At Berg ikke ligger høyere henger blant annet sammen med at de ikke har gymsal. (slide 2.7 Byggutvikling og universell utforming per elev) Her ser vi vedlikeholdsetterslep og byggutviklingsutgifter per elev i Kongsberg i året i tiden fra 2011 til Det er også her forholdsvis store ulikheter. Vi ser at Kongsgårdmoen, Efteløt, Raumyr og Vestsiden har de høyeste utgiftene, mens Madsebakken og Skrim har de laveste utgiftene. En årsak til forskjellene er at mange av skolebygningene er gamle. Rehabiliteringsbehovet er stort og driftsutgiftene blir uforholdsmessig høye. En annen årsak til at enkelte skoler kommer ut med veldig høy kostnad per elev er at de har få elever å dele kostnadene på. Dette gjelder for eksempel Efteløt skole. En del av skolene har behov for rehabilitering. I de tre kommende årene er det Kongsgårdmoen skole som har størst behov for rehabilitering av bygningsmassen. Per elev vil investeringene komme på over kroner i året. Raumyr skole er den skolen med nest størst behov for byggutvikling med i overkant av kroner per elev i året. Gamlegrendåsen skole, Madsebakken skole, Skrim ungdomsskole og Tislegård ungdomsskole har minst behov for oppgradering. SKOLESTRUKTUR I KONGSBERG KOMMUNE. MANUS PRESENTASJON 7

8 (slide 2.8 Pedagogiske driftsutgifter per elev) Grafen viser de pedagogiske driftsutgiftene på skolene per elev. Skolene får tildelt midler etter antall elever. Oversikten her er laget slik at skolene er sammenlignbare. Det er naturlig at ungdomsskoler og kombinert skole ligger høyt i kostnad per elev fordi det er mange flere undervisningstimer per uke her enn på barnetrinnet. Vi ser også at barneskolene har stor variasjon når det gjelder kostnad per elev. Den største forskjellen finner vi mellom Gamlegrendåsen og Efteløt skoler. Forskjellen her er på 27 prosent. Mønsteret er at små skoler bruker mer ressurser per elev enn større skoler. (Sekvensdeler: Del 3: Skolefakta generelt) I del 3 skal vi se på skolefakta generelt, i forhold til skolestørrelse, utnyttelse av kompetanse og bruk av spesialrom. (slide 3.1) Det er mange meninger omkring temaet store og små skoler. (Teksten under tar for seg ulike påstander. Det er opp til vedkommende som holder presentasjonen hvor mye han/hun ønsker å ta med av dette) SKOLESTRUKTUR I KONGSBERG KOMMUNE. MANUS PRESENTASJON 8

9 Noen tenker f.eks at elevene lærer mer på små skoler. Dette er ikke riktig. Forskningen viser derimot at det er noe forskningsmessig belegg for å si at det faglige utbyttet øker med skolestørrelse. Det er imidlertid ikke grunnlag for å si at størrelse i seg selv og alene skaper økt faglig utbytte for elevene. Det finnes heller ikke forskningsmessig belegg for å si at skolestørrelsen har betydning for elevenes motivasjon for læring. Er det mindre mobbing på små skoler? Undersøkelsen «Mobbing i skolen. Årsaker, forekomst og tiltak» av Oddbjørn Knudsen slår fast at omfanget av mobbing i norske grunnskoler varierer fra skole til skole. Imidlertid ser det ikke ut til at skolestørrelse eller om skolen ligger i byen eller på landet kan forklare disse ulikhetene. Samarbeider små skoler bedre med hjemmet og med lokalsamfunnet? Det finnes ingen forskning eller tilgjengelige nasjonale data som sier noe om sammenhengen mellom skolestørrelse og samarbeid skole-hjem. Når det gjelder samarbeidet mellom skole og lokalsamfunn er det lite forskning på dette, men det finnes noe forskningsmessig belegg for å si at små bygdeskoler gir noe bedre muligheter for godt samarbeid mellom skole og lokalsamfunn og for å integrere lokalsamfunnet i skolens læringsaktiviteter. Den norske forskningen på dette området har imidlertid i stor grad handlet om skoler med under 50 elever. Gir små skoler mer tilpasset opplæring? Forskningen gir noe støtte for at mindre skoler kan være bedre for visse elevgrupper, men igjen må vi huske på at «mindre skoler» i internasjonal forskning er atskillig større enn hva man i Norge definerer som mindre skoler. Det er lite eller ingen forskning på tilpasset opplæring og skolestørrelse, med unntak av forskning som ser på muligheten for å bruke lokalsamfunnet som læringsarena. Denne forskningen er for det meste basert på skoler med mindre enn 50 elever, og er opptatt av den positive rollen små bygdeskoler har i lokalsamfunnet. Blir det dyrt med skoleskyss hvis små skoler slås sammen? Skoleskyssen er ingen kommunal utgift, men er fylkeskommunens ansvar. Den enkelte kommune betaler en egenandel per elev. Mange av elevene ved de små skolene har allerede skoleskyss på grunn av avstand eller farlig skolevei. Antall nye elever som trenger skyss ved sammenslåing av skoler blir derfor ikke så mange. (slide 3.2 Hva er en liten og en stor skole) Hva er en liten skole og hva er en stor skole? Vurderingen av skolestørrelse varierer sterkt fra land til land og region til region. Vi kan ta utgangspunkt i Statistisk sentralbyrås statistikk fra Den viser at 34 prosent av skolene i Norge har mindre enn 100 elever. 39,6 prosent av skolene har mellom 100 og 300 elever og 26,4 prosent har mer enn 300 elever. Det er altså langt mer vanlig med skoler som har mindre enn 300 elever enn skoler som har over 300 elever i Norge. Internasjonalt så regnes imidlertid skoler med opptil 300 elever på barneskoletrinnet som små skoler, mens man må over 1000, og på høyere klassetrinn over 1500, for at skolene skal betraktes som store. SKOLESTRUKTUR I KONGSBERG KOMMUNE. MANUS PRESENTASJON 9

10 (slide 3.3 Små og store skoler i Kongsberg) Vi ser tall fra nasjonale prøver og de nasjonale elevundersøkelsene for de to minste og de to største skolene i Kongsberg. Vi har tatt utgangspunkt i resultatene fra de nasjonale prøvene de siste fire årene, samt et par punkter fra den årlige nasjonale elevundersøkelsen om læringsmiljø. Tallene viser at elevene gjør det best i engelsk og lesing på de store skolene, mens de små skolene scorer best på regning, sosial trivsel og mobbing. Men forskjellene er svært små, vi må ned på hundredeler for å skille små og store skoler. Så konklusjonen er at resultatene av læringsutbyttet faglig og sosialt er svært likt blant små og store barneskoler i Kongsberg kommune. Det er imidlertid noe som skjuler seg bak tallene. De store skolene har ikke store variasjoner fra år til år, mens de små skolene har en mye større variasjon. Det er ikke overraskende siden resultatene for hver enkelt elev vil ha mye større innflytelse på statistikken når elevtallet er lavt. (slide 3.4 klasseromsbilde lærer/elev) Ut fra dette konkluderer vi med at andre faktorer i skolens rammebetingelser og skolens virksomhet har større betydning for kvaliteten i skolen enn størrelsen. Erfaringen viser at det er kvaliteten på lærere og skoleledelse som avgjør hvor mye elevene lærer. SKOLESTRUKTUR I KONGSBERG KOMMUNE. MANUS PRESENTASJON 10

11 (slide 3.5 Fagmiljø tilstrekkelig og riktig kompetanse) Hva betyr skolestørrelsen for lærernes fagmiljø? I en del fag er timetallet så lavt at skolen må ha en viss størrelse for å kunne ha lærere med høy, men snever kompetanse i fag. Dette gjelder fag som kunst og håndverk, mat og helse, naturfag og musikk. Det er vanskelig å finne den optimale størrelsen på en skole for at fagmiljøet skal være godt, men man må minst ha en annen lærer å samarbeide med for å få et fagmiljø. De kritiske fagene er de med få skoletimer. I andre fag vil lærerne som oftest undervise i flere fag. Dette gjelder spesielt i ungdomsskolen, men vi ser at den nye loven om lærerutdanning skjerper kompetansekravene til lærerne også på barnetrinnet og at kravene til fagkunnskap blir større. Dette gjelder alle fag også grunnleggende ferdigheter som lesing, skriving, regning og engelsk. (slide 3.6 Utnytting av faglæreres kompetanse) Hvis vi tenker oss to faglærere i kunst og håndverk, må en ungdomsskole ha fire til fem klasser på hvert trinn for å gi nok timer til to faglærere. Dette gir en ungdomsskole med 350 elever. På en barneskole er det vanligste at allmennlærerne har en sammensatt fagportefølje. Hvis man tenker seg at tre lærere har halvdelen av sine undervisningstimer i faget kunst og håndverk i storskolen, trenger en barneskole å ha to til tre klasser på hvert trinn for at disse lærerne skal få nok timer. Det vil gi en barneskole med omtrent 430 elever. Konklusjonen er at for å få et tilstrekkelig godt fagmiljø og mulighet til å utnytte en faglærers kompetanse i 100 prosent stilling bør en barneskole ha minimum 430 elever og en ungdomsskole ha minimum 350 elever. SKOLESTRUKTUR I KONGSBERG KOMMUNE. MANUS PRESENTASJON 11

12 (slide 3.7 Spesialrom) Vi skal se på spesialrom på skolene. Det er først og fremst fagene naturfag, kunst og håndverk, mat og helse, kroppsøving og musikk som krever spesialrom. Hver klasse har noen timer hver i de forskjellige spesialrommene og man må se på hvor mye disse rommene er i bruk totalt. Konklusjonen er at spesialrommene utnyttes optimalt på en fire paralleller barneskole med opptil 700 elever, og en seks paralleller ungdomsskole med opptil 500 elever. (slide 3.8 Samarbeid om spesialrom/lærere) Man kan tenke seg at to eller tre skoler kan samarbeide om felles spesialrom for å utnytte disse best mulig. Da må skolene ligge svært nær hverandre fysisk. Skolene må være samlokalisert under samme tak eller med transportmuligheter under tak. Samarbeid mellom skoler for å utnytte felles lærerkrefter vil også kreve en samlokalisering av skolelokalene for at arbeidssituasjonen for læreren skal være akseptabel. Den viktigste konsekvensen av samlokalisering er at den øker kvaliteten på undervisningen, i tillegg til at det er en god økonomisk løsning. SKOLESTRUKTUR I KONGSBERG KOMMUNE. MANUS PRESENTASJON 12

13 (Sekvensdeler: Del 4: Eksempler på fremtidens skolestruktur) Nå skal vi reise frem i tid og se tre eksempler på hvordan skolestrukturen i Kongsberg kan være om 20 år. (slide 4.1 Tre mulige eksempler) Felles for alle eksemplene er at antallet ungdomsskoler og kombinerte skoler beholdes. Den første muligheten er at vi beholder dagens skolestruktur med rehabilitering og utbygging av enkelte skoler. I tillegg må det bygges en ny skole på Kongsberg syd. De to andre eksemplene er alternative strukturer. (slide 4.2 Eksempel 1) I det første eksemplet beholder vi dagens skolestruktur. Vi har de samme skolene som i dag, men må bygge en ny skole i Kongsberg syd. Vi får da skolene Kongsgårdmoen, Berg, Efteløt, Wennersborg, Skavanger, Jondalen, Raumyr, Madsebakken, Gamlegrendåsen og en ny skole. SKOLESTRUKTUR I KONGSBERG KOMMUNE. MANUS PRESENTASJON 13

14 (slide 4.3 Elevkapasitet og elevtall. Eksempel 1) (NB dette er samme slide som viser kapasitet ved ny skole på Kongsberg syd) Her ser vi kapasitet på skolene og hvordan elevtallet vil bli i Vi ser at en del av skolene må øke antallet klasser. Dette vil kreve rehabilitering og investeringer. (slide 4.4 Eksempel 2. Tre paralleller) (NB bruk god tid!) I dette eksempelet er barneskolene organisert slik at tre paralleller blir den gjennomgående modellen i kommunen. Skolene plasseres der forutsetningen er best for bygningsmessige utvidelser og gode utearealer. Vi har skolene Kongsgårdmoen, Skavanger, Raumyr, Madsebakken, Gamlegrendåsen og Kongsberg syd i den nye bydelen. Disse skolene er slått sammen med andre skoler: Berg, Jondalen, Efteløt og Wennersborg. (slide 4.5 Elevkapasitet og elevtall. Eksempel 2) Her ser vi hvordan elevtallene fordeles på skolene i eksempel 2 i årene 2011, 2016 og Noen skoler viser større elevtall enn kapasitet, mens andre har plass til flere. Dette gjelder eksempelvis mellom Madsebakken og Raumyr. Da bør man vurdere en regulering av kretsgrensene. SKOLESTRUKTUR I KONGSBERG KOMMUNE. MANUS PRESENTASJON 14

15 (slide 4.6 Eksempel 3. Minst en klasse per trinn. Fulldelt) I dette eksemplet er barneskolene organisert slik at de i størst mulig grad legges til nærmiljøet, men at alle skoler blir fulldelte. Vi har da skolene Efteløt, Kongsgårdmoen, Wennersborg, Skavanger, Raumyr, Madsebakken, Gamlegrendåsen og Kongsberg syd i den nye bydelen. Berg og Jondalen slås sammen med andre skoler. (slide 4.7 Elevkapasitet og elevtall. Eksempel 3) Her ser vi hvordan elevtallene fordeles på skolene i eksempel 3 i årene 2011, 2016 og (slide 4.8 Investeringsbehov) Her ser vi investeringsbehov ved de tre eksemplene, Her vises totalkostnaden av byggekostnad, vedlikehold setterslep og byggutvikling. Eksempel 3 det rimeligste, mens eksempel 2 blir dyrest. SKOLESTRUKTUR I KONGSBERG KOMMUNE. MANUS PRESENTASJON 15

16 (slide 4.9 Husleie per år) Her vises husleien per år ved de ulike eksemplene. Det er en årlig differanse mellom eks. 1 og 2 på 5,2 millioner. (slide 4.10 Husleie over 40 år) Når vi regner husleie over en periode på 40 år er det eksempel 2 som faller best ut, mens eksempel 1 blir dyrest. Når vi legger sammen investeringsbehovet og husleien over en periode på 40 år, er det fremdeles eksempel 1 som blir det dyreste, mens eksempel 2 blir rimeligst. Det viser at det er mer økonomisk å bygge nytt. Årsaken er at nye bygninger er mer arealeffektive. Besparelsene kan kanskje bli noe større hvis vi tenker på at nye bygg er mer energieffektive. (Slide 4.11 Skoleskyss i dag) SKOLESTRUKTUR I KONGSBERG KOMMUNE. MANUS PRESENTASJON 16

17 Ved endring av skolestrukturen i forhold til dagens struktur må man vurdere merutgifter og økt reisetid i forbindelse med skoleskyssen. Først skal vi se på hvor stor andel av elevene som allerede har skyss i dag. På Berg skole bruker rundt 20 prosent av elevene skoleskyss i dag. Ved sammenslåing med Kongsgårdsmoen skole må alle elevene ha skyss på grunn av avstand og farlig skolevei. På Efteløt har 97 prosent av elevene skyss i dag og ved Jondalen har rundt 80 prosent skyss i dag. For Wennersborg skole vil i praksis alle elever på 1. trinn ha behov for skyss. (Skyssgrensa for 1. trinn er 2 km. For 2. trinn og oppover er grensen 4 km.) (slide 4.12 Skoleskyss, økt reisetid) For elevene vil dette føre til økt reisetid. Reiselengden for elevene ved Jondalen skole vil maksimalt øke med 9 km. Dette tilsvarer en økt reisetid på rundt minutter. For de elevene som bor lengst opp mot fylkesgrensa, vil skyssen bli om lag 21 km, noe som tilsvarer en reisetid på min. Rundt 60 prosent av elevene bor mellom Jondalen skole og Skavanger skole. For elevene ved Efteløt skole vil den maksimale reiselengden øke med om lag 15 km, som tilsvarer en økt reisetid på minutter. Bortsett fra en elev vil den maksimale skysslengden for de elevene som bor mot Hvittingfoss skolekrets bli rundt 22 km. Dette tilsvarer en reisetid på rundt minutter. Om lag 65 prosent av elevene bor mellom Efteløt skole og Kongsgårdmoen skole. Fra Berg skole til Kongsgårdmoen skole er avstanden 4 km og økt reiselengde her vil medføre 5-10 minutter i økt reisetid. (slide 4.13 Skoleskyss, kostnader) Her ser vi merutgiftene til skoleskyss dersom skolestrukturen ble endret utfra nåværende elevtall på skolene. Dette viser en samlet merutgift for skoleskyss ved eksempel 2 på rundt kroner eller en økning på omtrent 14 prosent i forhold til utgiftene ved dagens struktur. Over halvparten av dette beløpet skyldes skyss av 1. trinns elever ved Wennersborg skole. SKOLESTRUKTUR I KONGSBERG KOMMUNE. MANUS PRESENTASJON 17

18 Når det gjelder eksempel 3 så berører det elevene på Berg og Jondalen skoler. Den samlede merutgiften ved skoleskyssen blir på rundt kroner eller en økning av skyssutgiftene med rundt 7 prosent. Skyssutgifter grunnet farlig skolevei under skyssgrensa er en ren kommunal utgift. I enkelte tilfeller vil denne utgiften falle bort når skyssen blir over 2 eller 4 km. En slik eventuell innsparing er det ikke regnet på. (slide 4.14 Trafikksikkerhet) Trafikksikre skoleveier er viktig for at elevene skal kunne gå eller sykle til skolen. Trafikksikkerhetsplan for årene for Kongsberg ble vedtatt i kommunestyret 30.november 2011 og den inneholder ulike tiltak, inkludert fysiske tiltak i nærområdet til skolene. Trafikksikkerheten må økes ved flere av dagens skoler, blant annet ved Kongsgårdmoen og Skrim. Busstoppet fungerer lite tilfredstillende med dagens elevtall. En utvidelse av disse skolene kan ikke skje før det kommer en ny løsning for bussene som skal stoppe. Ved Vestsiden skole er trafikkforholdene ved inngangen til skolen til tider kaotiske. En utvidelse av skolen vil kreve nye løsninger. Ved Skavanger ble hente/bringeplass bygget om sommeren 2011 for å ta imot buss til skolereiser. Men dagens system er ikke tilpasset for et elevtall på 553 som i eksempel 2 eller 305 som i eksempel 3. (slide 4.15 Uteområder m2 per elev) Her ser vi en oversikt over skolenes uteområder per elev. Den anbefalte minstenormen er på 50 m2 nettoareal per elev. Arealet beregnes utfra elevenes bruksareal inkludert beplantning, bevart natur og lignende. De lysegrønne tallene i tabellen viser at skolene ikke oppfyller minstenormen. Men dette er ikke noe lovmessig norm, og det er rom for skjønn - ikke minst i forhold til nærmiljøet ellers. Det er ikke så viktig med 50 m2 per elev dersom skolen har direkte tilgang til natur og friluftsareal, som for eksempel Gamlegrendåsen skole. SKOLESTRUKTUR I KONGSBERG KOMMUNE. MANUS PRESENTASJON 18

19 (slide 4.16 Nærmiljøfunksjon) Mange skoler spiller en viktig rolle i nærmiljøet. Forskning fra Nordland (Solstad 2006) og en doktorgradsavhandling fra Høgskolen i Volda (Kvalsund 1995) konkluderer med at små skoler er viktige sosiale arenaer i mindre bygdesamfunn fordi det er mange lokale aktiviteter knyttet til skolen. Små skoler i bygdesamfunn kan derfor lettere skape læringsaktiviteter som er godt forankret i lokalbefolkningen, lokal natur og lokalt næringsliv. Hvis vi ser på de skolene som i eksempel 2 og 3 blir slått sammen med andre skoler, så er Jondalen skole et samlingspunkt hvor barn og unge også møtes utenfor skoletid. Blant annet har skolen en nylaget basketballbane og skileikanlegg. Skolen blir også brukt til 17.mai-fest, grautfest før jul og juletrefest. Også Efteløt har en nærmiljøfunksjon. Skolen brukes blant annet under Sandsværdagen, til 17.maiarrangement og 4H-arrangementer, i tillegg til fotballaktiviteter, skiaktiviteter og konserter. Wennersborg brukes til blant annet til 17.mai-arrangement, sosiale klassetreff og musikkskole. Gymsalen brukes til utleie hver ukedag. Berg skole brukes lite i forbindelser med arrangementer i nærmiljøet, og lokalene leies ikke ut. (slide 4.17) Gjennomgangen har mye handlet om økonomi i forhold til skoledrift. Vektlegging av økonomi handler ikke om muligheten for å spare penger. Det handler om å bruke de pengene vi til en hver tid får tildelt på en slik måte at ressursene brukes optimalt på den enkelte elev. (slide 4.18 Veien videre) SKOLESTRUKTUR I KONGSBERG KOMMUNE. MANUS PRESENTASJON 19

20 Synspunkter / innspill kan sendes til postmottak nå - eller sendes inn i forbindelse med høringen på rådmannens forslag som kommer i mars. SKOLESTRUKTUR I KONGSBERG KOMMUNE. MANUS PRESENTASJON 20

Skolestruktur i Kongsberg kommune

Skolestruktur i Kongsberg kommune Skolestruktur i Kongsberg kommune Innhold Del 1 Bakgrunn for prosjektet Del 2 Skolefakta Kongsberg Del 3 Skolefakta generelt Del 4 Eksempler på fremtidens skolestruktur Skolestruktur i Kongsberg kommune

Detaljer

GENERALPLAN SKOLEBYGG I KONGSBERG KOMMUNE. hvordan investere smart?

GENERALPLAN SKOLEBYGG I KONGSBERG KOMMUNE. hvordan investere smart? GENERALPLAN SKOLEBYGG I KONGSBERG KOMMUNE hvordan investere smart? Innhold DEL 1 Bakgrunn for prosjektet DEL 2 Fakta om elevtall, skolekapasitet og prognoser DEL 3 Mulighetene Generalplan skolebygg i Kongsberg

Detaljer

Barnehagestruktur i Kongsberg kommune

Barnehagestruktur i Kongsberg kommune Barnehagestruktur i Kongsberg kommune Manus presentasjon Slide 1. Forsiden Presentasjonen Barnehagestruktur i Kongsberg kommune bygger på sluttrapporten som er utarbeidet etter prosjektarbeidet med samme

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Formannskapet Møtedato: 28.02.2013 Sak: PS 25/13

Saksprotokoll. Utvalg: Formannskapet Møtedato: 28.02.2013 Sak: PS 25/13 Saksprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtedato: 28.02.2013 Sak: PS 25/13 Resultat: Innstilling vedtatt Arkiv: B12 &32 Arkivsak: 13/1186-18 Tittel: SP - FRAMTIDIG SKOLESTRUKTUR - UTREDNING Formannskapets

Detaljer

Hvor skal skolene ligge? Høring om skolestrukturen i Songdalen

Hvor skal skolene ligge? Høring om skolestrukturen i Songdalen Hvor skal skolene ligge? Høring om skolestrukturen i Songdalen Songdalen kommune 06.02.2014 Høring om skolestrukturen i Songdalen Innledning Ved behandling av økonomiplanen for 2012-2015 fattet kommunestyret

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Birger Sauro Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 14/2293 RÅDMANNENS ANBEFALTE INNSTILLING:

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Birger Sauro Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 14/2293 RÅDMANNENS ANBEFALTE INNSTILLING: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Birger Sauro Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 14/2293 NYTT SKOLEBYGG I KONGSBERG RÅDMANNENS ANBEFALTE INNSTILLING: 1. Rådmannen er av den oppfatning at det ikke er økonomisk handlingsrom

Detaljer

Kai Erik Lund Oppvekstsjef. Nytt skolebygg. Rådmannens innstilling

Kai Erik Lund Oppvekstsjef. Nytt skolebygg. Rådmannens innstilling Kai Erik Lund Oppvekstsjef Nytt skolebygg Rådmannens innstilling Side 1 18.12.2013 Rådmannens innstilling Plassering; Vestsiden og Skavanger slås sammen til en ny 1-10 skole i sambruk med Kongsberghallen

Detaljer

saksbehandlers arbeidsdokument Saksbehandler: Jan Erik Søhol Arkiv: B12 Arkivsaksnr: 09/1295 Løpenummer: 6335/10

saksbehandlers arbeidsdokument Saksbehandler: Jan Erik Søhol Arkiv: B12 Arkivsaksnr: 09/1295 Løpenummer: 6335/10 SAKSFREMLEGG saksbehandlers arbeidsdokument Saksbehandler: Jan Erik Søhol Arkiv: B12 Arkivsaksnr: 09/1295 Løpenummer: 6335/10 Utvalg: Kommunestyret SKOLESTRUKTUREN I NOTODDEN KOMMUNE Rådmannens innstilling

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Saksbehandler: Connie H. Pettersen SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter

Detaljer

Skolefritidsordningene i Kongsberg

Skolefritidsordningene i Kongsberg AL7 Innbygger- og brukerundersøkelser. Skolefritidsordningene i Kongsberg Brukerundersøkelse 2014 Side 1 24.11.2014 Brukerundersøkelse i skolefritidsordningene 2014 Undersøkelsen skal: Gi den enkelte SFO-ordning

Detaljer

SKOLE- OG BARNEHAGESTRUKTUR SVELVIK KOMMUNE 2013

SKOLE- OG BARNEHAGESTRUKTUR SVELVIK KOMMUNE 2013 SKOLE- OG BARNEHAGESTRUKTUR SVELVIK KOMMUNE 2013 Endelig saksframlegg pr. 18.11.13. Behandling i FSK 02.12.13 og KST 09.12.13 FORSLAG TIL VEDTAK 1. Svelvik kommune velger som framtidig struktur for Svelvikskolen

Detaljer

Endring av skolestruktur, og konsekvenser for elevenes læringsmiljø

Endring av skolestruktur, og konsekvenser for elevenes læringsmiljø Endring av skolestruktur, og konsekvenser for elevenes læringsmiljø Rapport om skolestruktur i Rana ble utarbeidet våren 2015. Rapporten ble lagt fram for utvalg for oppvekst og kultur, 20.05.15. Rådmannens

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato

Utvalg Utvalgssak Møtedato Eide kommune Arkiv: 150 Arkivsaksnr: 2013/1145-69 Saksbehandler: Henny Marit Turøy Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utredning av eideskolene 2015 - høringsnotat Rådmannens innstilling Kommunestyret

Detaljer

Kostnader Kannik skole utbygging kontra ny ungdomskole Skolestørrelse og kvalitet Konklusjon og anbefaling

Kostnader Kannik skole utbygging kontra ny ungdomskole Skolestørrelse og kvalitet Konklusjon og anbefaling Problemstilling og Påstander Sakens historie og mulig utfall Ny ungdomskole i en bydel med stor befolkningsvekst Situasjon nå - 2015 Hva blir 2020? Kostnader Kannik skole utbygging kontra ny ungdomskole

Detaljer

SKOLEBYGG - ULIKE UTBYGGINGSMODELLER

SKOLEBYGG - ULIKE UTBYGGINGSMODELLER SKOLEBYGG - ULIKE UTBYGGINGSMODELLER August 2014 Sammenstilling av ulike modeller Alle kostnader i mill. kr. Inkl mva eks mva eks mva eks mva Leie i Økt Evt fradrag Evt. Red. Vedlikeh. ALT Vestsiden u

Detaljer

Ark.: Lnr.: 8735/11 Arkivsaksnr.: 11/1591-1

Ark.: Lnr.: 8735/11 Arkivsaksnr.: 11/1591-1 Ark.: Lnr.: 8735/11 Arkivsaksnr.: 11/1591-1 Saksbehandler: Brit-Olli Nordtømme TILSTANDSRAPPORT SKOLE 2011 Vedlegg: Tilstandsrapport 2010 SAMMENDRAG: Det stilles sentrale krav om at det skal utarbeides

Detaljer

Her finner dere de avsnittene som er endret i de rapportfilene dere fikk tilsendt.

Her finner dere de avsnittene som er endret i de rapportfilene dere fikk tilsendt. Her finner dere de avsnittene som er endret i de rapportfilene dere fikk tilsendt. Alt. 2.2 Hovet og Klevstrand skoler legges ned. Det faktum at Stridsklev barne- og ungdomsskoler er lokalisert så nær

Detaljer

SKOLESTRUKTUR I ALSTAHAUG KOMMUNE, FLYTENDE KRETSGRENSER

SKOLESTRUKTUR I ALSTAHAUG KOMMUNE, FLYTENDE KRETSGRENSER Grunnskoler og barnehager i Alstahaug kommune Utdanningsforbundet Skolenes Landsforbund Skolelederforbundet Fagforbundet Saksnr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb Dato Gradering 14/575-28 B12 KOE/ADM/CPE 21.10.2014

Detaljer

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere

Detaljer

SKOLE- OG BARNEHAGESTRUKTUR. Utredning av alternative driftsmodeller og lokaliseringer. Informasjonsmøte 15.10.13

SKOLE- OG BARNEHAGESTRUKTUR. Utredning av alternative driftsmodeller og lokaliseringer. Informasjonsmøte 15.10.13 SKOLE- OG BARNEHAGESTRUKTUR Utredning av alternative driftsmodeller og lokaliseringer Informasjonsmøte 15.10.13 HØRING Høringen omfatter både: Utredning: Skole- og barnehagestruktur, oktober 2013 Foreløpig

Detaljer

Til lærervikariering er det budsjettert med 25.000 kr. Denne summen vil bli trukket inn.

Til lærervikariering er det budsjettert med 25.000 kr. Denne summen vil bli trukket inn. Konsekvensutredning Temakomite skolestruktur har lagt fram en innstilling som omfatter nedleggelse av Feen skole. Denne konsekvensutredningen er gjort med bakgrunn i temakomiteens innstilling. Temakomiteen

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Connie H. Pettersen

SAKSFRAMLEGG. IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Connie H. Pettersen IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Connie H. Pettersen SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir HØRINGSUTKAST Utbygging av Verdalsøra ungdomsskole og Verdalsøra barneskole Saksbehandler: E-post: Tlf.: Arvid Vada arvid.vada@verdal.kommune.no 74048290 Arkivref: 2007/2578 -

Detaljer

SAMMENHENG MELLOM SKOLESTØRRELSE OG KVALITET. Av Tone H. Sollien, Asplan Viak

SAMMENHENG MELLOM SKOLESTØRRELSE OG KVALITET. Av Tone H. Sollien, Asplan Viak SAMMENHENG MELLOM SKOLESTØRRELSE OG KVALITET Av Tone H. Sollien, Asplan Viak De fleste prosesser knyttet til endringer skolestruktur medfører ofte uro hos foresatte og ansatte i skolen. Engstelsen til

Detaljer

Elevtallsutvikling ved alle skoler i Arendal 1992-2013

Elevtallsutvikling ved alle skoler i Arendal 1992-2013 Elevtallsutvikling ved alle skoler i Arendal 1992-213 Innledning I vurderingene av skolestrukturen er det hensiktsmessig å se på elevtallsutviklingen i Arendal kommune fra 1992 og frem til i dag. Elevtall

Detaljer

Planlegging av barnehage- og skolestruktur. Tønsberg 23. september

Planlegging av barnehage- og skolestruktur. Tønsberg 23. september Planlegging av barnehage- og skolestruktur Tønsberg 23. september 1 Planlegging av barnehage- og skolestrukturer Riktige langsiktige valg: Rett bygg Rett sted Rett tid (rett pris) Vurdere: Dagens kapasitet

Detaljer

Til politikerne i Fjell kommune v/ Komitè for drift Gruppeleder i de ulike partiene Representanter i Kommunestyret Kolltveit 26.11.

Til politikerne i Fjell kommune v/ Komitè for drift Gruppeleder i de ulike partiene Representanter i Kommunestyret Kolltveit 26.11. Til politikerne i Fjell kommune v/ Komitè for drift Gruppeleder i de ulike partiene Representanter i Kommunestyret Kolltveit 26.11.2013 Brev til politikerne angående skoleutbygging på Kolltveit skole Vi

Detaljer

Fremtidig skolestruktur i Eidsvoll kommune

Fremtidig skolestruktur i Eidsvoll kommune Skolestruktur i Fremtidig skolestruktur i Eidsvoll kommune Rapport fra Skolestrukturutvalget 2014 1 Innhold 2014... 1 Mandat og fremdrift... 3 Skolestrukturutvalgets sammensetning... 4 Utvalgets arbeid:...

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN Saksfremlegg Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Formannskapet Kommunestyret Innstilling: ::: &&&

Detaljer

Saksframlegg. Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato 14/164 Formannskapet 03.11.2014 14/65 Kommunestyret 13.11.2014

Saksframlegg. Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato 14/164 Formannskapet 03.11.2014 14/65 Kommunestyret 13.11.2014 Engerdal kommune Saksmappe: 2013/383-8005/2014 Saksbehandler: Svein Rybråten Saksframlegg Vurdering av framtidig skolestruktur i Engerdal kommune Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato 14/164 Formannskapet

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/513 Tilstandsrapporten for grunnskolen i Marker kommune. Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 20/14 Oppvekst og omsorgsutvalget

Detaljer

Estimat antall årsverk alt. 1 og 2. Her er det mulig å disponere annerledes:

Estimat antall årsverk alt. 1 og 2. Her er det mulig å disponere annerledes: 0-alternativet, slik det er i dag Kommunestyret vedtok i sak 04/14 å planlegge og bygge aktivitetshus i Våler sentrum. Det var Kommunestyret vedtok i sak 058/14 en felles barne- og ungdomsskole i Våler.

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Melhus kommune 1 SAMLET SAKSFRAMSTILLING VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 26 PS sak: Utvalg Møtedato 38/7 Komite for liv og lære 6.6.27 Arkivsak: 7/122 Saksbehandler: Egil Johannes Hauge Rådmannens forslag

Detaljer

Rapport Skolestruktur i Sørum 2012-2040

Rapport Skolestruktur i Sørum 2012-2040 1 Rapport Skolestruktur i Sørum 2012-2040 Innledning...1 Mandat Prosjekt Skolestruktur Sørum 2011...2 Oppsummering av anbefalingene...3 Grunnlag og begrensinger for drøfting av kriteriene....4 Sammenhenger

Detaljer

Tre skoler eller en felles 1-10 skole på Rød? Oppsummering av det faglige grunnlaget

Tre skoler eller en felles 1-10 skole på Rød? Oppsummering av det faglige grunnlaget Tre skoler eller en felles 1-10 skole på Rød? Oppsummering av det faglige grunnlaget 1 Det faglige grunnlaget Interne og eksterne fagutredninger og politisk saksbehandling Omfattende Detaljert Seks delutredninger

Detaljer

VEDLEGG 10 - Skoleskyss TRANSPORT OG TRAFIKKSIKKERHETSVURDERINGER

VEDLEGG 10 - Skoleskyss TRANSPORT OG TRAFIKKSIKKERHETSVURDERINGER VEDLEGG 10 - Skoleskyss TRANSPORT OG TRAFIKKSIKKERHETSVURDERINGER Transport og trafikksikkerhetsvurderinger er knyttet oppimot alternativene som foreslås fra A- G. Dersom kommunestyret vedtar endringer

Detaljer

Resultatvurdering 2007 KYRKJEVOLLEN SKOLE SKOLEFAKTA. Kjell Arne Håland. Kyrkjevollen skole i Skoleporten

Resultatvurdering 2007 KYRKJEVOLLEN SKOLE SKOLEFAKTA. Kjell Arne Håland. Kyrkjevollen skole i Skoleporten Resultatvurdering 2007 KYRKJEVOLLEN SKOLE SKOLEFAKTA Gateadresse, postnr og sted. Rektor: Klassetrinn: Skolens hjemmeside Kyrkjevollen skole i Skoleporten Kamskjellveien 2, 4310 Hommersåk Kjell Arne Håland

Detaljer

Lokal forskrift om opptaksområde for skolene i kommunen

Lokal forskrift om opptaksområde for skolene i kommunen Lokal forskrift om opptaksområde for skolene i kommunen Saksnr. 12/1691 Journalnr. 7660/13 Arkiv B12 Dato 27.05.2013 UTKAST Lokal forskrift om skolekretsgrenser m.m. i Rakkestad kommune 1 - Opplæringsloven

Detaljer

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter Strategiplanen for ungdomsskolen Hvorfor fornye ungdomstrinnet? Elevenes motivasjon i grunnskolen faller med alderen, og er lavest på 10. trinn Elever lærer

Detaljer

Finanskomitemøte 1/2. Skolestruktur

Finanskomitemøte 1/2. Skolestruktur Finanskomitemøte 1/2 Skolestruktur Skolesjef Bjørlien Brevik Son/ Hølen Vestby/ Garder Risil Grevlingen Oasen VO Hovedoppgaver Bruttobudsjett på 186 millioner. Netto på 170. 281 Årsverk 2081 elever Grunnskole

Detaljer

Hauknes skole Plan for kvalitetsutvikling 2015 2018.

Hauknes skole Plan for kvalitetsutvikling 2015 2018. Hauknes skole Plan for kvalitetsutvikling 2015 2018. Innhold: Side 1 Forside Side 2 Skolen / visjon Side 3 Grunnleggende ferdigheter Side 4 Organisering og forankring Side 5 God vurderingskultur / Prioriterte

Detaljer

Averøy kommune Rådmann

Averøy kommune Rådmann Averøy kommune Rådmann «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» «KONTAKT» Deres ref: Vår ref Saksbehandler Dato «REF» 2016/80-1 Birger Saltbones 26.01.2016 Høring - etablering av midlertidig skoleordning

Detaljer

Delrapport 2. NY SKOLESTRUKTUR I GAUSDAL KOMMUNE

Delrapport 2. NY SKOLESTRUKTUR I GAUSDAL KOMMUNE Delrapport 2. 08.03.2013 NY SKOLESTRUKTUR I GAUSDAL KOMMUNE NY SKOLE PÅ FJERDUM NY SKOLE PÅ LINFLÅA 1 1. Bakgrunn og forutsetninger Kommunestyret gjorde følgende vedtak i sak 48/12 utredning av nedlegging

Detaljer

Fra: Sendt: Til: Kopi: Emne: Vedlegg:

Fra: Sendt: Til: Kopi: Emne: Vedlegg: Fra: foreldregruppe hagenskole Sendt: 24. februar 2016 08:36 Til: E-post Postmottak Kopi: Hilde Nysten Thorkildsen; Inge Solli; redaksjonen@varingen.no; erikberit@hotmail.com;

Detaljer

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Styre/råd/utvalg: Hovedutvalget for oppvekst og kultur Møtested: Herredshuset Møtedato: 13.11.2013 Tid: 12.00 Det innkalles med dette til møte i Hovedutvalget for oppvekst og kultur

Detaljer

Informasjonsbrosjyre TILDELING AV SKOLEPLASS OG GRATIS SKOLESKYSS

Informasjonsbrosjyre TILDELING AV SKOLEPLASS OG GRATIS SKOLESKYSS Informasjonsbrosjyre TILDELING AV SKOLEPLASS OG GRATIS SKOLESKYSS Innhold TILDELING AV SKOLEPLASS... 4 Nærskoleprinsippet... 4 Tildeling av skoleplass - forhold som skal vurderes... 4 Hva skjer hvis skolen

Detaljer

Tiltak Nedenfor gis en gjennomgang av de vesentligste tiltakene som skal gjennomføres i 2015 knyttet til det enkelte mål.

Tiltak Nedenfor gis en gjennomgang av de vesentligste tiltakene som skal gjennomføres i 2015 knyttet til det enkelte mål. 1 Generelt for alle enheter Årsplan er kommunens operative styringsdokument utarbeidet på grunnlag av kommunestyrets budsjettvedtak om drift og investeringer i 2015. Årsplanen iverksetter handlingsprogrammets

Detaljer

Utdanningssektoren. Virksomhetsplan 2015 Stav skole 11.01.15

Utdanningssektoren. Virksomhetsplan 2015 Stav skole 11.01.15 Utdanningssektoren Virksomhetsplan 2015 Stav skole 11.01.15 G. Musikk- og kulturskolen Programområd e F. Skolefritidsordningen E. Barnehage H. Voksenopplæring Utdanningssektoren D. Spesial- og sosialpedagogisk

Detaljer

Ny skolestruktur i Frogn?

Ny skolestruktur i Frogn? Ny skolestruktur i Frogn? Mandatet For fortsatt å kunne ha skoler med høy kvalitet i en virkelighet med mindre økonomiske rammer, vil en bred utredning av alternativer til dagens skole- og barnehagestruktur

Detaljer

Hvaler kommune. Økonomiseminar 2014 Oppvekst

Hvaler kommune. Økonomiseminar 2014 Oppvekst Økonomiseminar 2014 Oppvekst Elevtallsutvikling fra 2014 Befolkningsutvikling i Hvaler mot 2030. Alder 2014 2020 2025 2030 0-5 228 266 304 320 6-12 318 330 365 410 13-15 146 155 152 169 16-19 221 206 222

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

Pedagogisk utviklingsplan 2010 2013

Pedagogisk utviklingsplan 2010 2013 Pedagogisk utviklingsplan 2010 2013 Grunnskolen i Søgne kommune Revidert mars 2012 Kommunens visjon Handling og utvikling gjennom nærhet og trivsel Visjon for Søgne skolen Tett på! Overordna satsingsområder

Detaljer

Behandling av innspill til modellforslag

Behandling av innspill til modellforslag Behandling av innspill til modellforslag Det ble åpnet for innspill til forslag på konkrete modeller for ny skole- og barnehagestruktur. Derfor er det modellene prosjektgruppa har hatt fokus på her. Det

Detaljer

Skolestruktur barneskoler Tromsøya - Høringsuttalelse

Skolestruktur barneskoler Tromsøya - Høringsuttalelse Tromsø kommune ÁŠŠEMEANNUDEADDJI/SAKSBEHANDLER DIN ČUJ./DERES REF. MIN ČUJ./VÅR REF. BEAIVI/DATO Muotka, Silje Karine, 15/228-5 12.01.2015 silje.muotka@samediggi.no Almmut go válddát oktavuođa/oppgis ved

Detaljer

Høringssvar fra Utdanningsforbundet Arendal - Skolestruktur på Tromøy

Høringssvar fra Utdanningsforbundet Arendal - Skolestruktur på Tromøy Vår dato 08.01.2014 Deres dato Vår referanse Vår saksbehandler Geir H Lindgren Arendal Avdeling Deres referanse Arkivkode Direkte telefon 950 56 339 Til Arendal kommune Høringssvar fra Utdanningsforbundet

Detaljer

Utarbeidet av Livard Eklo. Plan for trafikal opplæring ved Vuku oppvekstsenter

Utarbeidet av Livard Eklo. Plan for trafikal opplæring ved Vuku oppvekstsenter Utarbeidet av Livard Eklo Plan for trafikal opplæring ved Vuku oppvekstsenter VUKU OPPVEKSTSENTER Vuku Oppvekstsenter ligger i øvre del av Verdal kommune. Oppvekstsenteret består av barnehage, barneskole

Detaljer

Politisk uttalelse om fremtidig skolestruktur for videregående opplæring i Akershus. Saksbehandler: Ellen Benestad Saksnr.

Politisk uttalelse om fremtidig skolestruktur for videregående opplæring i Akershus. Saksbehandler: Ellen Benestad Saksnr. Ås kommune Politisk uttalelse om fremtidig skolestruktur for videregående opplæring i Akershus Saksbehandler: Ellen Benestad Saksnr.: 15/00569-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato Rådmannens innstilling: Hovedutvalget

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2294-2 Arkiv: 614 Saksbehandler: Planlagt behandling: Kommunestyret Formannskapet Hovedutvalg for oppvekst og kultur

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2294-2 Arkiv: 614 Saksbehandler: Planlagt behandling: Kommunestyret Formannskapet Hovedutvalg for oppvekst og kultur SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/2294-2 Arkiv: 614 Saksbehandler: Sakstittel: SKOLEUTREDNINGER - BYGG Planlagt behandling: Kommunestyret Formannskapet Hovedutvalg for oppvekst og kultur Administrasjonens innstilling:

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 12/1158-1 Arkiv: B12 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: SKOLEMØNSTER I ALTA

Saksfremlegg. Saksnr.: 12/1158-1 Arkiv: B12 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: SKOLEMØNSTER I ALTA Saksfremlegg Saksnr.: 12/1158-1 Arkiv: B12 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: SKOLEMØNSTER I ALTA Planlagt behandling: Hovedutvalg for Oppvekst og kultur Formannskapet Kommunestyret Rådmannens innstilling:

Detaljer

2007-08 2006-07 Antall elever 320 337 Antall lærere 26 27 Antall barn i SFO 92 102 Kilde: GSI Grunnskolens informasjonssystem www.wis.

2007-08 2006-07 Antall elever 320 337 Antall lærere 26 27 Antall barn i SFO 92 102 Kilde: GSI Grunnskolens informasjonssystem www.wis. Resultatvurdering 2007 SKOLEFAKTA Porsmyrveien 33, 4314 Sandnes Rektor: Turid Askevold Klassetrinn: 1 7 http://www.porsholen-skole.no http://skoleporten.utdanningsdirektoratet.no 2007-08 2006-07 Antall

Detaljer

SKAUN KOMMUNE. Kommuneplanens samfunnsdel vedtatt i kommunestyret

SKAUN KOMMUNE. Kommuneplanens samfunnsdel vedtatt i kommunestyret SKAUN KOMMUNE AKTIV ATTRAKTIV Kommuneplanens samfunnsdel 2013 2024 vedtatt i kommunestyret 14.02.13 Forord Skaun kommune ligger sentralt plassert i Trondheimsregionen mellom storbyen Trondheim og kommunene

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling. Hovedutvalg for Oppvekst og kultur har møte. den 06.03.2012 kl. 10:00. i møterom Komagfjord, Alta Rådhus

SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling. Hovedutvalg for Oppvekst og kultur har møte. den 06.03.2012 kl. 10:00. i møterom Komagfjord, Alta Rådhus SAKSDOKUMENT Møteinnkalling Hovedutvalg for Oppvekst og kultur har møte den 06.03.2012 kl. 10:00 i møterom Komagfjord, Alta Rådhus Eventuelle forfall meldes til tlf. 78 45 51 96 eller Epost: postps@alta.kommune.no

Detaljer

SØRREISA KOMMUNE. Saksframlegg ORGANISERING AV SKOLEUKE 1.-4. TRINN. Saksnr. Utvalg Møtedato OKU 14.02.14

SØRREISA KOMMUNE. Saksframlegg ORGANISERING AV SKOLEUKE 1.-4. TRINN. Saksnr. Utvalg Møtedato OKU 14.02.14 SØRREISA KOMMUNE Saksframlegg ORGANISERING AV SKOLEUKE 1.-4. TRINN Saksbehandler: Truls Meyer Arkivsaksnr.: 13/256 Arkiv: A20 Saksnr. Utvalg Møtedato OKU 14.02.14...Sett inn saksutredningen under denne

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41% Skolerapport Antall besvarelser: 194 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

Innspill og kommentarer til rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan 2015-2018

Innspill og kommentarer til rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan 2015-2018 25.11.2014 Trondheim Innspill og kommentarer til rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan 2015-2018 Utdanningsforbundet Trondheim vil påpeke følgende hovedmomenter ved rådmannens forslag til budsjett

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46% Skolerapport Antall besvarelser: 23 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni

Detaljer

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE TILSTANDSRAPPORTEN Ragnar Olsen Marnet 02.04. Innhold ANALYSE AV OPPFØLGING AV MARKAR SKOLE HØSTEN... 2 ELEVER OG UNDERVISNINGSPERSONALE.... 2 TRIVSEL MED LÆRERNE.... 3 MOBBING

Detaljer

Særutskrift. Utvalssaksnr Utvalg Møtedato 14/110 Formannskapet 26.06.2014

Særutskrift. Utvalssaksnr Utvalg Møtedato 14/110 Formannskapet 26.06.2014 Engerdal kommune Saksmappe: 2013/383-4358/2014 Saksbehandler: Svein Rybråten Særutskrift Vurdering av skolestruktur i Engerdal kommune - forslag til høring Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato 14/110

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 15%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 15% Skolerapport Antall besvarelser: 19 BRUKERUNDERSØKELSEN 201 Svarprosent: 1% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 12/607 Tilstandsrapport for Marker skole 2011-2012 ksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A00 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 54/12 Oppvekst og omsorgsutvalget 13.11.2012 PS

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38% Skolerapport Antall besvarelser: 151 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40% Skolerapport Antall besvarelser: 151 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26% Skolerapport Antall besvarelser: 122 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

Foreldreundersøkelsen

Foreldreundersøkelsen Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 09.01.2015 Foreldreundersøkelsen Bakgrunn Kryss av for hvilket årstrinn barnet går på: 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 34%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 34% Skolerapport Antall besvarelser: 13 BRUKERUNDERSØKELSEN 01 Svarprosent: 34% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 7. mai til 17. juni

Detaljer

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar 2015. Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar 2015. Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole STRATEGI- OG ÅRSPLAN NORDSTRAND SKOLE Dato: 6. januar Utdanningsetaten Besøksadresse: Telefon: 23 38 40 00 Org.nr.: 974590069 Nordstrand skole Nordstrandveien

Detaljer

VURDERING SKOLESTRUKTUR (revidert versjon, v2-3)

VURDERING SKOLESTRUKTUR (revidert versjon, v2-3) VURDERING SKOLESTRUKTUR (revidert versjon, v2-3) TROMØY Sandnes skole Roligheten skole 4847 Arendal Org.nr.992 162 295 Innholdsfortegnelse OVERSIKT DAGENS SKOLEBYGG.... 3 GENERELT.... 4 ALT.1. STRUKTUR

Detaljer

Foreldreundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen

Foreldreundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen Foreldreundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen Foreldreundersøkelsen gjennomføres elektronisk. Den begynner med følgende tekst, som alle respondenter må lese og godkjenne

Detaljer

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune 2015-2018 Forslag 1.0 Bakgrunn En viktig forutsetning for elevens læring er lærere med høy faglig

Detaljer

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for lærere og skoleledere i grunnskolen skal ivareta nasjonale og kommunale satsingsområder i den hensikt

Detaljer

Status og hovedutfordringer - Karmøyskolen

Status og hovedutfordringer - Karmøyskolen 1 Status og hovedutfordringer - Karmøyskolen Elevtallsvekst og lite tilgjengelig ledig - stor vekst på fastlandssiden, Kopervik-området og Åkra-området 95 flere elever framover mot 23 - nær 8 flere elever

Detaljer

Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge

Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge Nr Tid Innhold Ansvar etc. Momenter, etc. 1 09:30 Åpning; Velkommen, formål, intensjon og prosess 2 09:40 Innsats og resultat - Kvalitet - Strukturkvalitet -

Detaljer

Bærekraftig utvikling 2014-2017

Bærekraftig utvikling 2014-2017 Bærekraftig utvikling 2014-2017 Innledning rådmannen Engasjement, vilje og innsats fra enhetene Felles dugnadsprosjekt Kvalitet, samspill og nytenkning Innledning rådmannen Plan for dagen Stab Helse og

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/91-1. Saksbehandler: Tove Kristensen Knudsen Sakstittel: RESULTATER NASJONALE PRØVER 2014

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/91-1. Saksbehandler: Tove Kristensen Knudsen Sakstittel: RESULTATER NASJONALE PRØVER 2014 SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/91-1 Arkiv: B65 Saksbehandler: Tove Kristensen Knudsen Sakstittel: RESULTATER NASJONALE PRØVER 2014 Planlagt behandling: Hovedutvalg for oppvekst og kultur Administrasjonens

Detaljer

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2010-2011

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2010-2011 Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 00-0 Sammendrag Eksamenskarakterene i praktisk og teoretisk matematikk på Vg på studieforberedende utdanningsprogrammer og i programfaget matematikk

Detaljer

Skolen idag... i Bergen. Seminar for formidlernettverket i Bergen, mars 2011

Skolen idag... i Bergen. Seminar for formidlernettverket i Bergen, mars 2011 Skolen idag... i Bergen Seminar for formidlernettverket i Bergen, mars 2011 Kulturbilletten samarbeidsavtale med Skyss, vi benytter ledig kapasitet Monica.hakansson@bergen.kommune.no Harde fakta 91 kommunale

Detaljer

Saksfremlegg GRATANGEN KOMMUNE. Arkivsak: 12/591 Sakstittel: VURDERING AV HØRINGSUTTALELSER

Saksfremlegg GRATANGEN KOMMUNE. Arkivsak: 12/591 Sakstittel: VURDERING AV HØRINGSUTTALELSER GRATANGEN KOMMUNE Saksfremlegg Arkivsak: 12/591 Sakstittel: VURDERING AV HØRINGSUTTALELSER Rådmannens innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under (IKKE RØR DENNE LINJE) &&& Skolestrukturen i Gratangen

Detaljer

Noen betraktninger om økonomi, kvalitet og struktur v/rådgiver Per-Oskar Schjølberg

Noen betraktninger om økonomi, kvalitet og struktur v/rådgiver Per-Oskar Schjølberg Noen betraktninger om økonomi, kvalitet og struktur v/rådgiver Per-Oskar Schjølberg Kvalitet og struktur Ingen åpenbar sammenheng - Skolestørrelse - Klassestørrelse - Lærertetthet - Læringsresultater -

Detaljer

Høringsdokument om skoletilhørighet åpen høring. Saksbehandler: Tryggve Enoksen, oppvekstkonsulent.

Høringsdokument om skoletilhørighet åpen høring. Saksbehandler: Tryggve Enoksen, oppvekstkonsulent. Høringsdokument om skoletilhørighet åpen høring. Saksbehandler: Tryggve Enoksen, oppvekstkonsulent. Kommunestyret har i sak: Skoletilhørighet vedtatt at den gamle forskriften skal erstattes av en ny som

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

Utdanningspolitiske satsingsområder. Utdanningsforbundet Alta

Utdanningspolitiske satsingsområder. Utdanningsforbundet Alta 2015 Utdanningspolitiske satsingsområder Utdanningsforbundet Alta Vil ditt parti arbeide for å løfte kvaliteten i barnehagen Vil ditt parti arbeide for å løfte kvaliteten i gjennom å satse på systematisk

Detaljer

Innhold Innledning... 2 Årsverk, lærere... 3 Antall elever... 3 1. Læringsmiljø... 4 2. Motivasjon... 4 3. Klasseledelse... 6 4.

Innhold Innledning... 2 Årsverk, lærere... 3 Antall elever... 3 1. Læringsmiljø... 4 2. Motivasjon... 4 3. Klasseledelse... 6 4. Innhold Innledning... 2 Årsverk, lærere... 3 Antall elever... 3 1. Læringsmiljø... 4 2. Motivasjon... 4 3. Klasseledelse... 6 4. Kartlegging og vurdering... 8 Nasjonale prøver 2014/2015: Ny skala og utvikling

Detaljer

SAKSPROTOKOLL - INNBYGGERFORSLAG FREMMET VIA MINSAK.NO FLERE LÆRERE I KARMØY

SAKSPROTOKOLL - INNBYGGERFORSLAG FREMMET VIA MINSAK.NO FLERE LÆRERE I KARMØY SAKSPROTOKOLL - INNBYGGERFORSLAG FREMMET VIA MINSAK.NO FLERE LÆRERE I KARMØY Hovedutvalg oppvekst og kultur behandlet saken den 10.06.2015, saksnr. 26/15 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak:

Detaljer

Høringsbrev - Forslag om endret skoleplass for elever på 7. trinn ved Flaktveit skole

Høringsbrev - Forslag om endret skoleplass for elever på 7. trinn ved Flaktveit skole BERGEN KOMMUNE Byrådsavdeling for barnehage og skole Notat Saksnr.: 2819426-61 Saksbehandler: OLHG Emnekode: SARK-2213 Til: Fra: Flaktveit skole med rådsorgan Li skole med rådsorgan Åsane bydelsstyre Fagforeninger

Detaljer

MØTEINNKALLING Omsorgs- og oppvekstutvalget

MØTEINNKALLING Omsorgs- og oppvekstutvalget Møte nr. 4/2013 MØTEINNKALLING Omsorgs- og oppvekstutvalget Omsorgs- og oppvekstutvalget holder møte den 17.09.2013 kl. 18.00 på Rådhuset. Innkalte til møtet: Funksjon Navn Leder Robert Wilhelmsen AP Nestleder

Detaljer

Presentasjon av arealnormer for grunnskoler i fem kommuner

Presentasjon av arealnormer for grunnskoler i fem kommuner Presentasjon av arealnormer for grunnskoler i fem kommuner Notat 2015 Norconsult v/ Julie Norsted og Harald Høgh www.skoleanlegg.utdanningsdirektoratet.no www.norconsultskole.no Foto forside: Søreide skole

Detaljer