Skolestruktur i Kongsberg kommune

Transkript

1 Skolestruktur i Kongsberg kommune Manus presentasjon (Forside som kan stå på veggen mens tilhørerene kommer.) Velkommen til presentasjonen Skolestruktur i Kongsberg kommune. I dag skal vi orientere om resultatet av prosjektarbeidet som startet i mars i fjor. (Innhold) Nå skal vi foreta en liten tidsreise til fremtidens Kongsberg og se på hvor mange innbyggere kommunen forventes å ha og hvor de bor. Deretter skal vi se på dagens skolesituasjon i Kongsberg. Dessuten skal vi få kjennskap til en del fakta rundt skole generelt. Til slutt skal vi se tre eksempler på hvordan skolen i Kongsberg kan organiseres i fremtiden. (Sekvensdeler: Del 1: Bakgrunn for prosjektet) Vi starter med en gjennomgang av bakgrunnen for prosjektet. Hvordan er det her i Kongsberg i år 2030? De som går på skolen er barna til de som går på skolen nå. Vi har prognoser som viser hvor mange som bor i Kongsberg om 20 år og hvor i byen de bor. SKOLESTRUKTUR I KONGSBERG KOMMUNE. MANUS PRESENTASJON 1

2 (slide 1.1 Prognoser befolkningsvekst 2%) I dag bor det innbyggere i Kongsberg kommune. Det forventes en vekst på opptil 2 prosent i året og kommuneplanen legger til grunn at innbyggerantallet vil vokse til i løpet av de neste 20 årene. (slide 1.2 Folkemengde barn og unge) Her ser vi hvor mange barn og unge som er beregnet å bo i Kongsberg i årene 2010, 2015, 2020 og Vi ser på aldersgruppen 0 19 år, altså de som skal gå i barnehage og på skole i kommunen vår i årene som kommer. (slide 1.3: Antall nye boliger i kretsene fram til 2030) Veksten vil ikke skje jevnt over hele kommunen, men vil være størst der de nye boligområdene kommer. Dette er antall boliger i skolekretsene. Vi ser at Kongsberg syd og Raumyr er de stedene hvor det vil komme flest nye boliger, men at også Wennersborg, Gamlegrendåsen og Madsebakken vil ha stor vekst i antall innbyggere. Det er altså i sentrum de fleste nye boligene kommer. SKOLESTRUKTUR I KONGSBERG KOMMUNE. MANUS PRESENTASJON 2

3 (slide 1.4 Hvor bygges boligene i sentrum) Slik vil bebyggelsen se ut i På kartet ser vi hvor i sentrum befolkningen vil øke. De svarte trekantene er nåværende bebyggelse, mens de blå feltene er nye boligområder. (slide 1.5 Når boligene bygges) Byggingen vil naturlig nok ikke skje samtidig. Utbyggingen på Gamlegrendåsen og Raumyr kommer først. Utbyggingen på Raumyr fortsetter etter 2017, og den kraftige økningen i antall boliger på Kongsberg syd kommer etter SKOLESTRUKTUR I KONGSBERG KOMMUNE. MANUS PRESENTASJON 3

4 (slide 1.6 Beslutningsprosessen) Veksten i antall innbyggere betyr at vi må fatte gode vedtak om framtidens skolestruktur i Kongsberg. Kongsberg har mange skoler. Flere av skolene trenger omfattende rehabilitering og noen har et lavt elevtall. Rehabiliteringen av skoler må skje i en rekkefølge og i et volum som følger en langsiktig strategi. Et annet hovedmål er å bygge og organisere skolene slik at skolestrukturen bidrar til et best mulig faglig og sosialt læringsutbytte. Vi ser også at kommunen i årene fremover står foran store økonomiske utfordringer. Det er derfor viktig å etablere en skolestruktur som sørger for god kvalitet på undervisningen samtidig som man bruker mindre økonomiske ressurser. Her ser vi hvordan beslutningsprosessen vil være. Først skal informasjonen tilbys alle skoler, organisasjoner og politiske partier. Så utarbeider rådmannen saksomfang. Deretter sendes saken om fremtidig skolestruktur ut på høring. Videre bearbeider Rådmannen alle høringssvar før saken behandles i Utvalg for kultur og oppvekst. Deretter fatter kommunestyret avgjørelsen om hvordan fremtidens skolestruktur i Kongsberg skal være. (Sekvensdeler: Del 2: Skolefakta Kongsberg) I del 2 skal vi gå igjennom skolestrukturen i Kongsberg dag, forholdet mellom kapasitet og elevtall fremover og se litt på skolekostnader. SKOLESTRUKTUR I KONGSBERG KOMMUNE. MANUS PRESENTASJON 4

5 (slide 2.1 Dagens skolestruktur) Dette er dagens skolestruktur i kommunen. Vi ser barneskolene øverst og ungdomsskolene under. Vi kan også se hvilke ungdomsskoler elevene fra de forskjellige barneskolene fortsetter på. (slide 2.2 Dagens barneskolegrenser) Her er skolegrensene for barneskolene i dag, og vi ser hvor skolene er plassert. (slide 2.3 Dagens ungdomsskolekretser) Og her er skolegrensene for ungdomsskolene i kommunen i dag. SKOLESTRUKTUR I KONGSBERG KOMMUNE. MANUS PRESENTASJON 5

6 (slide 2.4 Dagens elevkapasitet og forventet elevtall) Nå skal vi se på kapasitet og forventet elevtall. Tallene for 2011 er dagens elevtall. For 2016 er det brukt tall fra folkeregisteret pluss forventet vekst i forbindelse med nye boliger. For 2030 er det brukt tall fra folkeregisteret, forventet årlig befolkningsvekst og forventede nye boligfelt. Den sterkeste økningen i elevtall kommer på Raumyr hvor det er 350 elever i dag, mens tallet i 2030 er 727. Også på Kongsberg syd er det en kraftig økning fra en kapasitet på 0 i dag, men hvor det forventes å være 329 elever i Flere andre steder forventes det sterk vekst, blant annet på Vestsiden hvor kapasiteten er 264 i dag, mens forventet tall i 2030 er 522. Jondalen har en forventet nedgang i elevtallet. Prognosene er beregnet ut fra at 9 boeneheter betyr 1 ny barneskoleelev. Dette ut fra statistiske erfaringstall. Når vi ser på befolkningsveksten kan vi oppsummere med at utfordringene med høyere antall elever kommer raskt for Gamlegrendåsen, Raumyr og Vestsiden, noe senere for Skavanger og Wennersborg. (slide 2.5 Hva koster det å drive skole?) Hva det koster det egentlig å drive en skole? Her ser vi de forskjellige utgiftspostene. Under posten drift og vedlikehold ligger det energi, renhold, vaktmester, forbruksmateriell på bygningene og reparasjoner ved slitasje. Byggutvikling omfatter for eksempel lovpålagte utbedringer som f.eks krav til ventilasjon og universell utforming. Under de pedagogiske utgiftene ligger lønn, materiell og kompetanseutvikling. I tillegg kommer skoleskyssen. SKOLESTRUKTUR I KONGSBERG KOMMUNE. MANUS PRESENTASJON 6

7 (slide 2.6 Husleie per elev) Denne grafen viser husleie per elev. Vi ser at det er relativt store forskjeller på skolene. Efteløt skole har en husleie på kroner per elev i året, mens Gamlegrendåsen har en husleie på kroner per elev. Også Skrim, Vestsiden, Skavanger og Kongsgårdmoen har høy husleie per elev. Seks av de andre skolene har en husleie på mellom og kroner per elev. Tendensen er at jo flere elever det er, jo lavere husleie er det. At Berg ikke ligger høyere henger blant annet sammen med at de ikke har gymsal. (slide 2.7 Byggutvikling og universell utforming per elev) Her ser vi vedlikeholdsetterslep og byggutviklingsutgifter per elev i Kongsberg i året i tiden fra 2011 til Det er også her forholdsvis store ulikheter. Vi ser at Kongsgårdmoen, Efteløt, Raumyr og Vestsiden har de høyeste utgiftene, mens Madsebakken og Skrim har de laveste utgiftene. En årsak til forskjellene er at mange av skolebygningene er gamle. Rehabiliteringsbehovet er stort og driftsutgiftene blir uforholdsmessig høye. En annen årsak til at enkelte skoler kommer ut med veldig høy kostnad per elev er at de har få elever å dele kostnadene på. Dette gjelder for eksempel Efteløt skole. En del av skolene har behov for rehabilitering. I de tre kommende årene er det Kongsgårdmoen skole som har størst behov for rehabilitering av bygningsmassen. Per elev vil investeringene komme på over kroner i året. Raumyr skole er den skolen med nest størst behov for byggutvikling med i overkant av kroner per elev i året. Gamlegrendåsen skole, Madsebakken skole, Skrim ungdomsskole og Tislegård ungdomsskole har minst behov for oppgradering. SKOLESTRUKTUR I KONGSBERG KOMMUNE. MANUS PRESENTASJON 7

8 (slide 2.8 Pedagogiske driftsutgifter per elev) Grafen viser de pedagogiske driftsutgiftene på skolene per elev. Skolene får tildelt midler etter antall elever. Oversikten her er laget slik at skolene er sammenlignbare. Det er naturlig at ungdomsskoler og kombinert skole ligger høyt i kostnad per elev fordi det er mange flere undervisningstimer per uke her enn på barnetrinnet. Vi ser også at barneskolene har stor variasjon når det gjelder kostnad per elev. Den største forskjellen finner vi mellom Gamlegrendåsen og Efteløt skoler. Forskjellen her er på 27 prosent. Mønsteret er at små skoler bruker mer ressurser per elev enn større skoler. (Sekvensdeler: Del 3: Skolefakta generelt) I del 3 skal vi se på skolefakta generelt, i forhold til skolestørrelse, utnyttelse av kompetanse og bruk av spesialrom. (slide 3.1) Det er mange meninger omkring temaet store og små skoler. (Teksten under tar for seg ulike påstander. Det er opp til vedkommende som holder presentasjonen hvor mye han/hun ønsker å ta med av dette) SKOLESTRUKTUR I KONGSBERG KOMMUNE. MANUS PRESENTASJON 8

9 Noen tenker f.eks at elevene lærer mer på små skoler. Dette er ikke riktig. Forskningen viser derimot at det er noe forskningsmessig belegg for å si at det faglige utbyttet øker med skolestørrelse. Det er imidlertid ikke grunnlag for å si at størrelse i seg selv og alene skaper økt faglig utbytte for elevene. Det finnes heller ikke forskningsmessig belegg for å si at skolestørrelsen har betydning for elevenes motivasjon for læring. Er det mindre mobbing på små skoler? Undersøkelsen «Mobbing i skolen. Årsaker, forekomst og tiltak» av Oddbjørn Knudsen slår fast at omfanget av mobbing i norske grunnskoler varierer fra skole til skole. Imidlertid ser det ikke ut til at skolestørrelse eller om skolen ligger i byen eller på landet kan forklare disse ulikhetene. Samarbeider små skoler bedre med hjemmet og med lokalsamfunnet? Det finnes ingen forskning eller tilgjengelige nasjonale data som sier noe om sammenhengen mellom skolestørrelse og samarbeid skole-hjem. Når det gjelder samarbeidet mellom skole og lokalsamfunn er det lite forskning på dette, men det finnes noe forskningsmessig belegg for å si at små bygdeskoler gir noe bedre muligheter for godt samarbeid mellom skole og lokalsamfunn og for å integrere lokalsamfunnet i skolens læringsaktiviteter. Den norske forskningen på dette området har imidlertid i stor grad handlet om skoler med under 50 elever. Gir små skoler mer tilpasset opplæring? Forskningen gir noe støtte for at mindre skoler kan være bedre for visse elevgrupper, men igjen må vi huske på at «mindre skoler» i internasjonal forskning er atskillig større enn hva man i Norge definerer som mindre skoler. Det er lite eller ingen forskning på tilpasset opplæring og skolestørrelse, med unntak av forskning som ser på muligheten for å bruke lokalsamfunnet som læringsarena. Denne forskningen er for det meste basert på skoler med mindre enn 50 elever, og er opptatt av den positive rollen små bygdeskoler har i lokalsamfunnet. Blir det dyrt med skoleskyss hvis små skoler slås sammen? Skoleskyssen er ingen kommunal utgift, men er fylkeskommunens ansvar. Den enkelte kommune betaler en egenandel per elev. Mange av elevene ved de små skolene har allerede skoleskyss på grunn av avstand eller farlig skolevei. Antall nye elever som trenger skyss ved sammenslåing av skoler blir derfor ikke så mange. (slide 3.2 Hva er en liten og en stor skole) Hva er en liten skole og hva er en stor skole? Vurderingen av skolestørrelse varierer sterkt fra land til land og region til region. Vi kan ta utgangspunkt i Statistisk sentralbyrås statistikk fra Den viser at 34 prosent av skolene i Norge har mindre enn 100 elever. 39,6 prosent av skolene har mellom 100 og 300 elever og 26,4 prosent har mer enn 300 elever. Det er altså langt mer vanlig med skoler som har mindre enn 300 elever enn skoler som har over 300 elever i Norge. Internasjonalt så regnes imidlertid skoler med opptil 300 elever på barneskoletrinnet som små skoler, mens man må over 1000, og på høyere klassetrinn over 1500, for at skolene skal betraktes som store. SKOLESTRUKTUR I KONGSBERG KOMMUNE. MANUS PRESENTASJON 9

10 (slide 3.3 Små og store skoler i Kongsberg) Vi ser tall fra nasjonale prøver og de nasjonale elevundersøkelsene for de to minste og de to største skolene i Kongsberg. Vi har tatt utgangspunkt i resultatene fra de nasjonale prøvene de siste fire årene, samt et par punkter fra den årlige nasjonale elevundersøkelsen om læringsmiljø. Tallene viser at elevene gjør det best i engelsk og lesing på de store skolene, mens de små skolene scorer best på regning, sosial trivsel og mobbing. Men forskjellene er svært små, vi må ned på hundredeler for å skille små og store skoler. Så konklusjonen er at resultatene av læringsutbyttet faglig og sosialt er svært likt blant små og store barneskoler i Kongsberg kommune. Det er imidlertid noe som skjuler seg bak tallene. De store skolene har ikke store variasjoner fra år til år, mens de små skolene har en mye større variasjon. Det er ikke overraskende siden resultatene for hver enkelt elev vil ha mye større innflytelse på statistikken når elevtallet er lavt. (slide 3.4 klasseromsbilde lærer/elev) Ut fra dette konkluderer vi med at andre faktorer i skolens rammebetingelser og skolens virksomhet har større betydning for kvaliteten i skolen enn størrelsen. Erfaringen viser at det er kvaliteten på lærere og skoleledelse som avgjør hvor mye elevene lærer. SKOLESTRUKTUR I KONGSBERG KOMMUNE. MANUS PRESENTASJON 10

11 (slide 3.5 Fagmiljø tilstrekkelig og riktig kompetanse) Hva betyr skolestørrelsen for lærernes fagmiljø? I en del fag er timetallet så lavt at skolen må ha en viss størrelse for å kunne ha lærere med høy, men snever kompetanse i fag. Dette gjelder fag som kunst og håndverk, mat og helse, naturfag og musikk. Det er vanskelig å finne den optimale størrelsen på en skole for at fagmiljøet skal være godt, men man må minst ha en annen lærer å samarbeide med for å få et fagmiljø. De kritiske fagene er de med få skoletimer. I andre fag vil lærerne som oftest undervise i flere fag. Dette gjelder spesielt i ungdomsskolen, men vi ser at den nye loven om lærerutdanning skjerper kompetansekravene til lærerne også på barnetrinnet og at kravene til fagkunnskap blir større. Dette gjelder alle fag også grunnleggende ferdigheter som lesing, skriving, regning og engelsk. (slide 3.6 Utnytting av faglæreres kompetanse) Hvis vi tenker oss to faglærere i kunst og håndverk, må en ungdomsskole ha fire til fem klasser på hvert trinn for å gi nok timer til to faglærere. Dette gir en ungdomsskole med 350 elever. På en barneskole er det vanligste at allmennlærerne har en sammensatt fagportefølje. Hvis man tenker seg at tre lærere har halvdelen av sine undervisningstimer i faget kunst og håndverk i storskolen, trenger en barneskole å ha to til tre klasser på hvert trinn for at disse lærerne skal få nok timer. Det vil gi en barneskole med omtrent 430 elever. Konklusjonen er at for å få et tilstrekkelig godt fagmiljø og mulighet til å utnytte en faglærers kompetanse i 100 prosent stilling bør en barneskole ha minimum 430 elever og en ungdomsskole ha minimum 350 elever. SKOLESTRUKTUR I KONGSBERG KOMMUNE. MANUS PRESENTASJON 11

12 (slide 3.7 Spesialrom) Vi skal se på spesialrom på skolene. Det er først og fremst fagene naturfag, kunst og håndverk, mat og helse, kroppsøving og musikk som krever spesialrom. Hver klasse har noen timer hver i de forskjellige spesialrommene og man må se på hvor mye disse rommene er i bruk totalt. Konklusjonen er at spesialrommene utnyttes optimalt på en fire paralleller barneskole med opptil 700 elever, og en seks paralleller ungdomsskole med opptil 500 elever. (slide 3.8 Samarbeid om spesialrom/lærere) Man kan tenke seg at to eller tre skoler kan samarbeide om felles spesialrom for å utnytte disse best mulig. Da må skolene ligge svært nær hverandre fysisk. Skolene må være samlokalisert under samme tak eller med transportmuligheter under tak. Samarbeid mellom skoler for å utnytte felles lærerkrefter vil også kreve en samlokalisering av skolelokalene for at arbeidssituasjonen for læreren skal være akseptabel. Den viktigste konsekvensen av samlokalisering er at den øker kvaliteten på undervisningen, i tillegg til at det er en god økonomisk løsning. SKOLESTRUKTUR I KONGSBERG KOMMUNE. MANUS PRESENTASJON 12

13 (Sekvensdeler: Del 4: Eksempler på fremtidens skolestruktur) Nå skal vi reise frem i tid og se tre eksempler på hvordan skolestrukturen i Kongsberg kan være om 20 år. (slide 4.1 Tre mulige eksempler) Felles for alle eksemplene er at antallet ungdomsskoler og kombinerte skoler beholdes. Den første muligheten er at vi beholder dagens skolestruktur med rehabilitering og utbygging av enkelte skoler. I tillegg må det bygges en ny skole på Kongsberg syd. De to andre eksemplene er alternative strukturer. (slide 4.2 Eksempel 1) I det første eksemplet beholder vi dagens skolestruktur. Vi har de samme skolene som i dag, men må bygge en ny skole i Kongsberg syd. Vi får da skolene Kongsgårdmoen, Berg, Efteløt, Wennersborg, Skavanger, Jondalen, Raumyr, Madsebakken, Gamlegrendåsen og en ny skole. SKOLESTRUKTUR I KONGSBERG KOMMUNE. MANUS PRESENTASJON 13

14 (slide 4.3 Elevkapasitet og elevtall. Eksempel 1) (NB dette er samme slide som viser kapasitet ved ny skole på Kongsberg syd) Her ser vi kapasitet på skolene og hvordan elevtallet vil bli i Vi ser at en del av skolene må øke antallet klasser. Dette vil kreve rehabilitering og investeringer. (slide 4.4 Eksempel 2. Tre paralleller) (NB bruk god tid!) I dette eksempelet er barneskolene organisert slik at tre paralleller blir den gjennomgående modellen i kommunen. Skolene plasseres der forutsetningen er best for bygningsmessige utvidelser og gode utearealer. Vi har skolene Kongsgårdmoen, Skavanger, Raumyr, Madsebakken, Gamlegrendåsen og Kongsberg syd i den nye bydelen. Disse skolene er slått sammen med andre skoler: Berg, Jondalen, Efteløt og Wennersborg. (slide 4.5 Elevkapasitet og elevtall. Eksempel 2) Her ser vi hvordan elevtallene fordeles på skolene i eksempel 2 i årene 2011, 2016 og Noen skoler viser større elevtall enn kapasitet, mens andre har plass til flere. Dette gjelder eksempelvis mellom Madsebakken og Raumyr. Da bør man vurdere en regulering av kretsgrensene. SKOLESTRUKTUR I KONGSBERG KOMMUNE. MANUS PRESENTASJON 14

15 (slide 4.6 Eksempel 3. Minst en klasse per trinn. Fulldelt) I dette eksemplet er barneskolene organisert slik at de i størst mulig grad legges til nærmiljøet, men at alle skoler blir fulldelte. Vi har da skolene Efteløt, Kongsgårdmoen, Wennersborg, Skavanger, Raumyr, Madsebakken, Gamlegrendåsen og Kongsberg syd i den nye bydelen. Berg og Jondalen slås sammen med andre skoler. (slide 4.7 Elevkapasitet og elevtall. Eksempel 3) Her ser vi hvordan elevtallene fordeles på skolene i eksempel 3 i årene 2011, 2016 og (slide 4.8 Investeringsbehov) Her ser vi investeringsbehov ved de tre eksemplene, Her vises totalkostnaden av byggekostnad, vedlikehold setterslep og byggutvikling. Eksempel 3 det rimeligste, mens eksempel 2 blir dyrest. SKOLESTRUKTUR I KONGSBERG KOMMUNE. MANUS PRESENTASJON 15

16 (slide 4.9 Husleie per år) Her vises husleien per år ved de ulike eksemplene. Det er en årlig differanse mellom eks. 1 og 2 på 5,2 millioner. (slide 4.10 Husleie over 40 år) Når vi regner husleie over en periode på 40 år er det eksempel 2 som faller best ut, mens eksempel 1 blir dyrest. Når vi legger sammen investeringsbehovet og husleien over en periode på 40 år, er det fremdeles eksempel 1 som blir det dyreste, mens eksempel 2 blir rimeligst. Det viser at det er mer økonomisk å bygge nytt. Årsaken er at nye bygninger er mer arealeffektive. Besparelsene kan kanskje bli noe større hvis vi tenker på at nye bygg er mer energieffektive. (Slide 4.11 Skoleskyss i dag) SKOLESTRUKTUR I KONGSBERG KOMMUNE. MANUS PRESENTASJON 16

17 Ved endring av skolestrukturen i forhold til dagens struktur må man vurdere merutgifter og økt reisetid i forbindelse med skoleskyssen. Først skal vi se på hvor stor andel av elevene som allerede har skyss i dag. På Berg skole bruker rundt 20 prosent av elevene skoleskyss i dag. Ved sammenslåing med Kongsgårdsmoen skole må alle elevene ha skyss på grunn av avstand og farlig skolevei. På Efteløt har 97 prosent av elevene skyss i dag og ved Jondalen har rundt 80 prosent skyss i dag. For Wennersborg skole vil i praksis alle elever på 1. trinn ha behov for skyss. (Skyssgrensa for 1. trinn er 2 km. For 2. trinn og oppover er grensen 4 km.) (slide 4.12 Skoleskyss, økt reisetid) For elevene vil dette føre til økt reisetid. Reiselengden for elevene ved Jondalen skole vil maksimalt øke med 9 km. Dette tilsvarer en økt reisetid på rundt minutter. For de elevene som bor lengst opp mot fylkesgrensa, vil skyssen bli om lag 21 km, noe som tilsvarer en reisetid på min. Rundt 60 prosent av elevene bor mellom Jondalen skole og Skavanger skole. For elevene ved Efteløt skole vil den maksimale reiselengden øke med om lag 15 km, som tilsvarer en økt reisetid på minutter. Bortsett fra en elev vil den maksimale skysslengden for de elevene som bor mot Hvittingfoss skolekrets bli rundt 22 km. Dette tilsvarer en reisetid på rundt minutter. Om lag 65 prosent av elevene bor mellom Efteløt skole og Kongsgårdmoen skole. Fra Berg skole til Kongsgårdmoen skole er avstanden 4 km og økt reiselengde her vil medføre 5-10 minutter i økt reisetid. (slide 4.13 Skoleskyss, kostnader) Her ser vi merutgiftene til skoleskyss dersom skolestrukturen ble endret utfra nåværende elevtall på skolene. Dette viser en samlet merutgift for skoleskyss ved eksempel 2 på rundt kroner eller en økning på omtrent 14 prosent i forhold til utgiftene ved dagens struktur. Over halvparten av dette beløpet skyldes skyss av 1. trinns elever ved Wennersborg skole. SKOLESTRUKTUR I KONGSBERG KOMMUNE. MANUS PRESENTASJON 17

18 Når det gjelder eksempel 3 så berører det elevene på Berg og Jondalen skoler. Den samlede merutgiften ved skoleskyssen blir på rundt kroner eller en økning av skyssutgiftene med rundt 7 prosent. Skyssutgifter grunnet farlig skolevei under skyssgrensa er en ren kommunal utgift. I enkelte tilfeller vil denne utgiften falle bort når skyssen blir over 2 eller 4 km. En slik eventuell innsparing er det ikke regnet på. (slide 4.14 Trafikksikkerhet) Trafikksikre skoleveier er viktig for at elevene skal kunne gå eller sykle til skolen. Trafikksikkerhetsplan for årene for Kongsberg ble vedtatt i kommunestyret 30.november 2011 og den inneholder ulike tiltak, inkludert fysiske tiltak i nærområdet til skolene. Trafikksikkerheten må økes ved flere av dagens skoler, blant annet ved Kongsgårdmoen og Skrim. Busstoppet fungerer lite tilfredstillende med dagens elevtall. En utvidelse av disse skolene kan ikke skje før det kommer en ny løsning for bussene som skal stoppe. Ved Vestsiden skole er trafikkforholdene ved inngangen til skolen til tider kaotiske. En utvidelse av skolen vil kreve nye løsninger. Ved Skavanger ble hente/bringeplass bygget om sommeren 2011 for å ta imot buss til skolereiser. Men dagens system er ikke tilpasset for et elevtall på 553 som i eksempel 2 eller 305 som i eksempel 3. (slide 4.15 Uteområder m2 per elev) Her ser vi en oversikt over skolenes uteområder per elev. Den anbefalte minstenormen er på 50 m2 nettoareal per elev. Arealet beregnes utfra elevenes bruksareal inkludert beplantning, bevart natur og lignende. De lysegrønne tallene i tabellen viser at skolene ikke oppfyller minstenormen. Men dette er ikke noe lovmessig norm, og det er rom for skjønn - ikke minst i forhold til nærmiljøet ellers. Det er ikke så viktig med 50 m2 per elev dersom skolen har direkte tilgang til natur og friluftsareal, som for eksempel Gamlegrendåsen skole. SKOLESTRUKTUR I KONGSBERG KOMMUNE. MANUS PRESENTASJON 18

19 (slide 4.16 Nærmiljøfunksjon) Mange skoler spiller en viktig rolle i nærmiljøet. Forskning fra Nordland (Solstad 2006) og en doktorgradsavhandling fra Høgskolen i Volda (Kvalsund 1995) konkluderer med at små skoler er viktige sosiale arenaer i mindre bygdesamfunn fordi det er mange lokale aktiviteter knyttet til skolen. Små skoler i bygdesamfunn kan derfor lettere skape læringsaktiviteter som er godt forankret i lokalbefolkningen, lokal natur og lokalt næringsliv. Hvis vi ser på de skolene som i eksempel 2 og 3 blir slått sammen med andre skoler, så er Jondalen skole et samlingspunkt hvor barn og unge også møtes utenfor skoletid. Blant annet har skolen en nylaget basketballbane og skileikanlegg. Skolen blir også brukt til 17.mai-fest, grautfest før jul og juletrefest. Også Efteløt har en nærmiljøfunksjon. Skolen brukes blant annet under Sandsværdagen, til 17.maiarrangement og 4H-arrangementer, i tillegg til fotballaktiviteter, skiaktiviteter og konserter. Wennersborg brukes til blant annet til 17.mai-arrangement, sosiale klassetreff og musikkskole. Gymsalen brukes til utleie hver ukedag. Berg skole brukes lite i forbindelser med arrangementer i nærmiljøet, og lokalene leies ikke ut. (slide 4.17) Gjennomgangen har mye handlet om økonomi i forhold til skoledrift. Vektlegging av økonomi handler ikke om muligheten for å spare penger. Det handler om å bruke de pengene vi til en hver tid får tildelt på en slik måte at ressursene brukes optimalt på den enkelte elev. (slide 4.18 Veien videre) SKOLESTRUKTUR I KONGSBERG KOMMUNE. MANUS PRESENTASJON 19

20 Synspunkter / innspill kan sendes til postmottak nå - eller sendes inn i forbindelse med høringen på rådmannens forslag som kommer i mars. SKOLESTRUKTUR I KONGSBERG KOMMUNE. MANUS PRESENTASJON 20