Treningslære NIAK. Emne: Teknikk- og koordinasjonstrening. Av: Espen Tønnessen

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Treningslære NIAK. Emne: Teknikk- og koordinasjonstrening. Av: Espen Tønnessen"

Transkript

1 Treningslære NIAK Emne: Teknikk- og koordinasjonstrening Av: Espen Tønnessen

2 Prestasjonsbestemmende faktorer Balanse Koordinative egenskaper Rytme Dynamikk Øye/fot Øye/hånd Romorientering Tekniske ferdigheter Psykiske egenskaper Taktiske egenskaper Medfødte anlegg Prestasjon Fysiske egenskaper Utholdenhet Styrke Hurtighet Bevegelighet Sosiale egenskaper YTRE FAKTORER (miljø) Geografi (høyde, tidssoner), klima (værforhold, temperatur), treningsforhold, treningsutstyr, sosial situasjon (familie, venner, skole, arbeid, media, fritid), økonomi, kultur, støtteapparat (trener, ledere, lege, fysioterapeut) og publikum

3 Tekniske ferdigheter Med teknikk mener vi utøverens løsning av en gitt bevegelsesoppgave. En som har god teknikk finner frem til hensiktsmessige og effektive bevegelsesløsninger basert på organismens oppbygging og funksjon og mekanikkens lover. Utholdenhet (arbeidsøkonomi) Kraft (størst mulig kraft, høyest fart) Med stil tenker vi på det estetiske, at det tar seg pent ut. Turn, skihopp, kunstløp og dans er eksempler på idretter hvor stilen spiller en stor rolle når man skal vurdere prestasjonen.

4 Tegn opp figur (s.16) Tekniske ferdigheter Figuren illustrerer sammenhengen mellom psykiske-, fysiske-, koordinative egenskaper og tekniske ferdigheter. Disse egenskapene påvirker hverandre gjensidig. Skudd i fotball (teknikk/styrke), Langrennsteknikk (Hanne Staff) orientering (teknikk/utholdenhet), Andre eksempler? Hvor godt en utfører en øvelse er avhengig av både koordinative-, fysiske og psykiske egenskaper. Den relative betydningen er avhengig av idrettens egenart.

5 Koordinasjon Koordinasjon er evnen til å samordne kroppsbevegelser i forhold til hverandre og til omgivelsene. Dette samspillet mellom nerve- og muskelsystemet utvikles gjennom modning, vekst og læring (trening), og det er grunnleggende for all videre innlæring av bevegelser. Koordinative egenskaper er det samme som motoriske egenskaper.

6 Hva er teknikk og hva er koordinasjon? De tekniske ferdighetene er det synlige utrykket for utøverens prestasjonsevne, mens koordinasjon er en del av de underliggende forutsetningene for å utvikle en hensiktsmessig teknikk.

7 Koordinative egenskaper Balanse Rytme Romorientering Tilpasset kraftinnsats Øye-hånd koordinasjon Øye-fot koordinasjon Muskulær spenningsregulering (spenning/avspenning) Koordinasjonsevnen kan bedres gjennom å løse mange og stadig nye bevegelsesoppgaver Effekten er god så lenge øvelsene er nye og uvante. Måling av koordinasjonsevnen kan skje gjennom å se hvor godt vi utfører mange ulike øvelser. Enig?

8 Koordinasjon Vi kan si at de koordinative egenskapene gir seg utrykk i forskjellige evner (eksempler): 1. Motorisk læreevne: Utøverens evne til å lære nye bevegelser raskt og riktig og holde dem ved like over relativt lang tid med relativt lite trening (eksempel: Zaciorskij, 1972) 2. Motorisk tilpasningsevne: Utøverens evne til å tilpasse seg allerede innlærte bevegelser til nye situasjoner eller oppgaver. 3. Motorisk omstillingsevne: Utøverens evne til å gå direkte fra en øvelse til en annen øvelse uten å legge en stopp imellom (frittstående i turn)

9 Koordinasjon I 1972 foretok Zaciorskij en undersøkelse av to grupper med turnere: Sovjetiske turnlandslaget (herrer) Herreturnere på et lavere nivå Perfeksjonering medførte at den motoriske læreevnen ble nedsatt. Læreevnen stimuleres i stor grad av at individet stilles ovenfor nye bevegelsesutfordringer. Derimot var den motoriske styreevnen mer utviklet hos landslagsturnerne.

10 Hvorfor utvikle koordinative egenskaper? Bedre utøverens motoriske læreevne Skape forutsetninger for å utvikle tekniske ferdigheter i ulike idretter Sikre oss mot monotoni og overtrening Stimulere utøverens kreativitet Gi utøveren opplevelse av mestring

11 Ulike typer bevegelser Fylogenetiske bevegelser: for eksempel krabbe, gå, løpe, gripe, hoppe, klatre. Dette er bevegelser som er spesielle for arten. Disse egenskapene utvikles i stor grad gjennom modning, men modning alene er ikke nok for å utvikle de på en tilfredstillende måte. Ontogenetiske bevegelser: stavhopp, fotball, langrenn, alpint, etc (tillærte bevegelser)

12 TEKNIKKTRENING AV: Espen Tønnessen

13 Forutsetninger for å lære teknikk: Læring av tekniske ferdigheter er ikke bare basert på de grunnleggende og koordinative egenskapene, men er også avhengig av psykiske og fysiske forhold, samt ytre forhold og utstyr.

14 Teknikktrening på ulike stadier i innlæringsprosessen: Vi deler innlæringen av teknikk i fem læringsstadier: Tilvenningsstadiet (orienteringsstadiet) Grovkoordineringsstadiet Finkoordineringsstadiet Automatiseringsstadiet Tilpasningsstadiet

15 Teknikktreningsmetoder En bør være oppmerksom på at ikke bare en metode er aktuell på de ulike stadiene i innlæringsprosessen. Når en vurderer hvilke læringsmetoder en bør benytte, er det greit å ta utgangspunkt i teknikkens karakteristiske trekk og utøverens evne til overføring av læring.

16 Teknikktreningsmetoder Hel-metoden Utøveren trener på hele bevegelsen fra starten av. Del-metoden Ved delmetoden deler man opp teknikken i ulike faser som en lærer hver for seg for så å sette dem sammen til en helhet. Svakheten med metoden er at summen av delene ikke alltid vil bli det samme som helheten. Fordelen med metoden er å kunne dele opp kompliserte teknikker. Dette gjelder spesielt i teknikker som medfører stor risiko dersom man velger hel-metoden. Det er viktig å dele opp øvelsen/teknikken på en hensiktsmessig måte. Del-metoden forutsetter en svært individualisert fremgangsmåte. Mange progresjonstrinn er vanskelig å lære seg. Ikke del opp mer en nødvendig.

17 Teknikktreningsmetoder Problemmetoden Vedkommende skal løse oppgaver ut fra egne forutsetninger. Det er selvsagt treneren som gir oppgaver: Kan du kjøre ned den bakken uten å falle? Hvordan er det mulig å komme over den kassen? Kan du satse uten å bruke armene?

18 1. Visuell instruksjon Instruksjonsmetoder Øvingsbilde: Trener, utøver, video.. 2. Verbal instruksjon Trener forklarer hva som skal gjøres. 3. Manuell instruksjon Manuell instruksjon eller baning av bevegelsen vil si at treneren hjelper utøveren gjennom bevegelser med egne hender eller ved hjelp av et spesialapparat. I turn og friidretthar denne formen for instruksjon en bred plass.

19 Systematisk variasjon i teknikkinnlæringen En undersøkelse utført av polakken Starosta (1988) viser en fordelaktig prestasjonsutvikling hos håndballspillere som systematisk trente den såkalte dårlige siden, i forhold til de som bare trente godsiden. I enkelte tilfeller kan det være fordelaktig å utføre teknikktreningen ved hjelp av ulike tekniske hjelpemidler. Variasjonen kan bestå i å utføre øvelsen under lettere/tyngre betingelser eller på varierende underlag. (tåle mer, syklusvei og syklusfrekvens) Betydningen av systematisk variasjon vil være størst i de åpne idrettene. Hvorfor

20 Tilbakemelding ved teknikkinnlæring Det er meget viktig at utøveren får tilbakemelding på måten han eller hun utfører teknikken på. Slik informasjon gjør utøveren i stand til å lære, styre, omforme og gjøre små tilpasninger i teknikken. Utøveren utfører en øvelse à tilbakemelding à mottak av informasjon à nytt forsøk Utøveren må skape seg et bilde av hvordan øvelsen skal utføres. I mange idretter ser man at utøverne benytter seg av ulike mentale teknikker i forbindelse med teknisk trening (visualisering og imagery).

21 Objektiv tilbakemelding Sovjeteren Farfell har i en årrekke arbeidet med teknikktrening. I 1977 ledet han et forsøk hvor de ville se hvor effektiv objektiv tilbakemelding var. Farfell påpekte at jo hurtigere informasjonen kommer tilbake til utøveren, og jo mer objektiv den er, desto større effekt vil den ha på utøverens neste forsøk. Dette er et vesentlig poeng for alle teknikktreningsmodeller. Eksempel: Espen trener løpshurtighet (1988)

22 Tilbakemelding fra egen kropp Det vil ikke alltid være mulig å få objektiv tilbakemelding. I den forbindelse må vi stole på tilbakemeldingen fra egen kropp. Denne formen for tilbakemelding er svært viktig. Ved overdreven bruk av tilbakemelding fra trener kan medføre at utøveren ikke utvikler sin egen bevisstgjøring av bevegelsen. Hva opplevde du nå? Hvordan føltes det? Hvordan er denne evnen utviklet hos toppidretts ut;vere

23 Verbal (subjektiv) tilbakemelding Hva er effekten Vanedannende

24 Interferens (læringshindring) Badminton og tennis Spensthopp og skihopp

25 Forhold som påvirker kvaliteten på teknikktreningen: Hvor uthvilte er vi før og under trening? Har vi sovet godt? Kommer teknikktreningen tidlig i økten? Har treningen dagen før vært tilpasset? Har vi gode nok pauser mellom forsøkene? Hvordan er ernæringsstatusen? Hvordan er de ytre forholdene? Gode treningsforhold Vind/varme/ Hvordan er utstyret?

26 Hvordan går enn frem? Lære seg en ny teknisk ferdighet Hvordan forandre en innarbeidet teknikk? Analyse av utøverens bevegelsesløsninger Hvilke bevegelser må/bør endres? Er det fysiske begrensninger? Bevegelighet? Hvilke momenter tas først? Hel- eller del-metoden?

UTVIKLINGSFILOSOFI Basistrening som grunnlag for teknisk utvikling

UTVIKLINGSFILOSOFI Basistrening som grunnlag for teknisk utvikling Jeg jobber med...mange som sier at motorikk er viktig...hvilke konsekvens medfører det...norsk idrett har hatt fokus på fysisk kapasitet...for å utvikle fysisk Basistrening som grunnlag for teknisk utvikling

Detaljer

Hvorfor basistrening? v/lars-arne Andersen. Olympiatoppen 1

Hvorfor basistrening? v/lars-arne Andersen. Olympiatoppen 1 Hvorfor basistrening? v/lars-arne Andersen Olympiatoppen 1 Hva er basistrening? Bakgrunn: De siste 10-20 år har det skjedd en kraftig endring innen toppidretten: Økt fokus på konkurranser, seirer og prestasjoner

Detaljer

Treningslære 1 BELASTNING, TILPASNING OG PROGRESJON

Treningslære 1 BELASTNING, TILPASNING OG PROGRESJON Treningslære 1 BELASTNING, TILPASNING OG PROGRESJON TRE GRUNNPILARER I ALL TRENING «Én serie igjen! Dagens program har kostet krefter. Trening av maksimal styrke er krevende. Nå gjelder det å få opp fem

Detaljer

Treningslære - NIAK Test- og testprosedyrer

Treningslære - NIAK Test- og testprosedyrer Treningslære - NIAK Test- og testprosedyrer Av: Espen Tønnessen Testing av idrettsutøvere Hensikten med forelesningen er å gi en innføring i: Hvorfor man bør teste Hva som karakteriserer en god test Utarbeidelse

Detaljer

Basistrening Arbeidskrav Kapasitet

Basistrening Arbeidskrav Kapasitet Basistrening Arbeidskrav Kapasitet Idretter utvikler seg hvert år med 5-7% Treningsmetodikk Ernæring Mental trening Prestasjonskulturer Fysisk trening Sunne holdninger Restitusjon Skadeforebygging 16.02.12

Detaljer

Trener 1 kurs 2. Utgave 13. januar 2014

Trener 1 kurs 2. Utgave 13. januar 2014 Trener 1 kurs 2. Utgave 13. januar 2014 1) Skjelettet - 2) Nervesystemet - 3) Det kardiovaskulære systemet (Hjerte og blodårer) 4-5) Ulike organsystemer: fordøyelse og åndedrett 6) Muskler og ligamenter

Detaljer

TRENINGSLÆRE. - Trenerrollen - Metoder -Krav

TRENINGSLÆRE. - Trenerrollen - Metoder -Krav TRENINGSLÆRE - Trenerrollen - Metoder -Krav INSTRUKTØR, TRENER ELLER COACH Instruktør: Demonstrere Forklare Vise Illustrere Trener: Planlegge Tilrettelegge Veilede Organisere Coach: Prosessveileder Mentor

Detaljer

Hvorfor ble de beste best? En casestudie av tre kvinnelige verdensenere i orientering, langrenn og langdistanseløp

Hvorfor ble de beste best? En casestudie av tre kvinnelige verdensenere i orientering, langrenn og langdistanseløp Hvorfor ble de beste best? En casestudie av tre kvinnelige verdensenere i orientering, langrenn og langdistanseløp Espen Tønnessen Fagsjef for trening ved Olympiatoppen olympiatoppen 22. februar 2011 side

Detaljer

Basistrening. Teknikktrening Utholdenhetstrening

Basistrening. Teknikktrening Utholdenhetstrening Basistrening Teknikktrening Utholdenhetstrening Hva er teknikk? Med teknikk i idrett mener vi utøverens løsningl av en gitt bevegelsesoppgave Teknikk i idretten Hensiktsmessig bevegelsesløsning Effektiv

Detaljer

Treningslærekurs på NIAK

Treningslærekurs på NIAK Treningslærekurs på NIAK Emne: Spensttrening Av: Espen Tønnessen Dagens tema spensttrening: 1. Hva er spenst? 2. Hvilke faktorer bestemmer vår spenst? 3. Hvilke krav stilles det til spenst i idrett? 4.

Detaljer

Arbeidskrav og treningsplanlegging i orientering

Arbeidskrav og treningsplanlegging i orientering Camp Norway, Oslo 301015 Arbeidskrav og treningsplanlegging i orientering Erlend Slokvik, Olympiatoppen Innlandet 3. november 2015 1 Olympiatoppen Arbeidskravsanalyse En arbeidskravsanalyse har som formål

Detaljer

[SPESIFIKK BASISTRENIG- Trening

[SPESIFIKK BASISTRENIG- Trening Spesifikk basistrening hva er det og hvordan kan det bidra til å utvikle langrennsløpere? [SPESIFIKK BASISTRENIG- Trening som underbygger særidrettens grunntekniske elementer i ikke konkurransespesifikke

Detaljer

Treningslærekurs på NIAK

Treningslærekurs på NIAK Treningslærekurs på NIAK Emner: Treningsplanlegging Olympiatoppen, høsten 2014 Av: Espen Tønnessen Hva er treningslære? Definisjon Treningslære er læren om idrettstrening og forhold som er avgjørende for

Detaljer

Sportsplan barnefotball VFK

Sportsplan barnefotball VFK VFK s plan for ferdighetsutvikling av fotballspillere 6 12 år. Overordnete filosofi Vi ønsker å spille en teknisk og offensiv fotball Vi ønsker å skape spillere som våger å prøve uten å tenke på risiko

Detaljer

Fra vanntilvenning til startpallen. Per Osland Hovedtrener TSLK Jr.landslagstrener (utviklingsgruppen)

Fra vanntilvenning til startpallen. Per Osland Hovedtrener TSLK Jr.landslagstrener (utviklingsgruppen) Fra vanntilvenning til startpallen Per Osland Hovedtrener TSLK Jr.landslagstrener (utviklingsgruppen) Agenda: Utviklingstilpasset trening 16 år Læreprosesser, fysisk trening, teknikk, taktikk, mentalt

Detaljer

RAMMER FOR SKRIFTLIG EKSAMEN I TRENINGSLÆRE 1 ELEVER OG PRIVATISTER 2015

RAMMER FOR SKRIFTLIG EKSAMEN I TRENINGSLÆRE 1 ELEVER OG PRIVATISTER 2015 RAMMER FOR SKRIFTLIG EKSAMEN I TRENINGSLÆRE 1 ELEVER OG PRIVATISTER 2015 Utdanningsprram: Idrettsfag Felles prramfag Oppgaveproduksjon: Lokal oppgavenemnd lager eksamensoppgave sensorveiledning Eksamensordning:

Detaljer

HVA ER BASISTRENING? HVORFOR BASISTRENING?

HVA ER BASISTRENING? HVORFOR BASISTRENING? HVA ER BASISTRENING? Generell og spesifikk trening av koordinative, fysiske, psykiske og sosiale egenskaper. Allsidig utvikling av utholdenhet, styrke, spenst, bevegelighet, koordinasjon og psykiske egenskaper

Detaljer

Fysisk trening som del av helhetlig utvikling

Fysisk trening som del av helhetlig utvikling Fysisk trening som del av helhetlig utvikling Hans Åge S. Aandahl Fysioterapeut og fysisk trener ToppVolley Norge / NVBF Ullevål 2012 Hva kan forebygges? Bare uhell? Hvorfor forebygge idrettsskader? Idrettsskader

Detaljer

Aktivitetskurs 18.September 2010 BASISTRENING

Aktivitetskurs 18.September 2010 BASISTRENING Aktivitetskurs 18.September 2010 BASISTRENING Hva er basistrening? Modul 1 HVA ER BASISTRENING? Basistrening som begrep ble lansert for å sette fokus på helhetlig treningspåvirkning av idrettsutøvere.

Detaljer

Arbeidsøkonomi: Arbeidsøkonomi er et mål på hvor mye energi en utøver forbruker på en gitt intensitet eller tilbakelagt distanse (teknikk)

Arbeidsøkonomi: Arbeidsøkonomi er et mål på hvor mye energi en utøver forbruker på en gitt intensitet eller tilbakelagt distanse (teknikk) PRESTASJONSUTVIKLING BEGREPSAVKLARING Aerob kapasitet: Aerob kapasitet representerer den totale aerobe energiomsetningen (oksygenopptaket) under en aktivitet og i løpet av en definert tidsperiode (VO 2

Detaljer

Treningslærekurs på NIAK

Treningslærekurs på NIAK Treningslærekurs på NIAK Emne: Bevegelighetstrening Av: Espen Tønnessen Hva er bevegelighet? Utøverens evne til bevegelsesutslag i ledd og leddkjeder Bevegeligheten kan måles i cm eller i grader Bevegeligheten

Detaljer

Treningslærekurs på NIAK

Treningslærekurs på NIAK Treningslærekurs på NIAK Emner: PERIODEPLANLEGGING, Våren 2014 Av: Espen Tønnessen En kartlegging av utøverens utviklingsnivå på de områder som fremkommer i arbeidskravsanalysen. Arbeidskravsanalyse og

Detaljer

b) Gjør rede for hvordan du lager en helhetlig treningsplan. Ta utgangspunkt i begreper som arbeidskravsanalyse og kapasitetsanalyse.

b) Gjør rede for hvordan du lager en helhetlig treningsplan. Ta utgangspunkt i begreper som arbeidskravsanalyse og kapasitetsanalyse. Oppgave 1: a) Gjør rede for grunnleggende prinsipper for trening. b) Gjør rede for hvordan du lager en helhetlig treningsplan. Ta utgangspunkt i begreper som arbeidskravsanalyse og kapasitetsanalyse. Oppgave

Detaljer

Læreplan i treningslære - felles programfag i utdanningsprogram for idrettsfag

Læreplan i treningslære - felles programfag i utdanningsprogram for idrettsfag Læreplan i treningslære - felles programfag i utdanningsprogram for idrettsfag Læreplanen for treningslære kommer i revidert utgave fra høsten 2015. Innholdet i programfagene er endret, og det vil være

Detaljer

Olympiatoppens coaching- og treningsseminar 2016

Olympiatoppens coaching- og treningsseminar 2016 Olympiatoppens coaching- og treningsseminar 2016 «Utvikling og læring fra ung utøver til toppidrettsutøver» Kl 1000 1010 Tore Øvrebø, Toppidrettssjef OLT: «Årets tema i et utvidet perspektiv». Kl 1010

Detaljer

BACHELOR I IDRETTSVITENSKAP MED SPESIALISERING I TRENING, COACHING OG IDRETTSPSYKOLOGI 2014/2016

BACHELOR I IDRETTSVITENSKAP MED SPESIALISERING I TRENING, COACHING OG IDRETTSPSYKOLOGI 2014/2016 BACHELOR I IDRETTSVITENSKAP MED SPESIALISERING I TRENING, COACHING OG IDRETTSPSYKOLOGI 2014/2016 Individuell skriftlig eksamen i TCI 240- Fordypningsidrett/treningslære 1 Fredag 19. desember 2014 kl. 10.00-14.00

Detaljer

Prestasjonsrettet hurtighetstrening

Prestasjonsrettet hurtighetstrening Prestasjonsrettet hurtighetstrening Hvordan trene hurtighet på en effektiv måte? Hurtighetstrening i lagballspill og friidrett Av: Espen Tønnessen Sett inn video Hurtighetstrening Sochi Dagens tema Hurtighetstrening:

Detaljer

Læreplan i treningslære felles programfag i utdanningsprogram for idrettsfag

Læreplan i treningslære felles programfag i utdanningsprogram for idrettsfag Læreplan i treningslære felles programfag i utdanningsprogram for idrettsfag Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 30. januar 2015 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE KROPPSØVING 2015

KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE KROPPSØVING 2015 KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE KROPPSØVING 01 Kroppsøving Graden av måloppnåelse kan der det er naturlig også vurderes med målinger av f.eks spenst, hurtighet, kondisjon, styrke og ballteknikk. IDRETTSAKTIVITET

Detaljer

Trening av jenter i puberteten Bør det være forskjeller på hvordan jenter og gutter trener og følges opp?

Trening av jenter i puberteten Bør det være forskjeller på hvordan jenter og gutter trener og følges opp? Trening av jenter i puberteten Bør det være forskjeller på hvordan jenter og gutter trener og følges opp? Espen Tønnessen Fagsjef for trening i Olympiatoppen olympiatoppen oktober 2, 2014 side 1 Utviklingsvideo

Detaljer

Fotball og fysisk trening

Fotball og fysisk trening Fotball og fysisk trening Miljøhelg Sogn og Fjordane Fotballkrets Martin Engedahl Fysioterapeut M.Sc idrettsfysioterapi Stud. osteopati Norges idrettshøgskole Bryn Medisinske Senter Idrettsvitenskap NIH

Detaljer

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i kroppsøving for 6. og 7. trinn 2015/16

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i kroppsøving for 6. og 7. trinn 2015/16 RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i kroppsøving for 6. og 7. trinn 2015/16 Idrettsaktivitet: Mål for opplæringen er at elevene skal kunne: -Utføre varierte aktiviteter og delta i leik som fremmer

Detaljer

BASISTRENING. forklare hva basistrening er. begrunne hvorfor det er viktig å drive basistrening

BASISTRENING. forklare hva basistrening er. begrunne hvorfor det er viktig å drive basistrening BASISTRENING NÅR DU HAR LEST DETTE KAPITLET, SKAL DU KUNNE forklare hva basistrening er begrunne hvorfor det er viktig å drive basistrening praktisere ulike øvelser som du kan bruke i generell og spesifikk

Detaljer

Norges Skøyteforbund Generell treningslære

Norges Skøyteforbund Generell treningslære Norges Skøyteforbund Generell treningslære Trener I Basis egenskaper skøyter Utholdenhet Styrke Hurtighet (fart) Fleksibilitet Koordinasjon (TEKNIKK) TRENINGSFORMER 1. Generell trening: Trener hele kroppen

Detaljer

Teknikkrelevante. Teknisk- koordinative ferdigheter. i langrenn nivå 1. Spesifikk basistrening. Eddy Knudsen Storsæter. ter

Teknikkrelevante. Teknisk- koordinative ferdigheter. i langrenn nivå 1. Spesifikk basistrening. Eddy Knudsen Storsæter. ter Teknikkrelevante koordinative ferdigheter i langrenn nivå 1 Teknisk- koordinative ferdigheter Spesifikk basistrening Eddy Knudsen Storsæter ter Bakgrunn for prosjektet Norsk toppidrett har i flere tiår

Detaljer

Utvikling av unge utøvere i svømming. Per Osland Trener Jr.landslagets utviklingsgruppe

Utvikling av unge utøvere i svømming. Per Osland Trener Jr.landslagets utviklingsgruppe Utvikling av unge utøvere i svømming Per Osland Trener Jr.landslagets utviklingsgruppe Utviklingstilpasset trening o Dersom barne- og ungdomstrening reduseres til en kopi av elitetrening, tar vi ikke hensyn

Detaljer

BREDDEIDRETT Vestby videregående skole. 5 timers programfag på studiespesialisering 2 treningsøkter i skoletiden hver uke

BREDDEIDRETT Vestby videregående skole. 5 timers programfag på studiespesialisering 2 treningsøkter i skoletiden hver uke BREDDEIDRETT Vestby videregående skole 5 timers programfag på studiespesialisering 2 treningsøkter i skoletiden hver uke Kompetansemål Idrettsaktiviteter Demonstrere ferdigheter i minst én lagidrett og

Detaljer

Individuell skriftlig eksamen i TRL 240- Fordypningsidrett/treningslære 1. Fredag 14. desember 2012 kl. 10.00-14.00. Hjelpemidler: ingen

Individuell skriftlig eksamen i TRL 240- Fordypningsidrett/treningslære 1. Fredag 14. desember 2012 kl. 10.00-14.00. Hjelpemidler: ingen BACHELOR I IDRETTSVITENSKAP MED SPESIALISERING I TRENERROLLEN 2012/2014 Individuell skriftlig eksamen i TRL 240- Fordypningsidrett/treningslære 1 Fredag 14. desember 2012 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler:

Detaljer

Grunnleggende Online Kurs Trener 1

Grunnleggende Online Kurs Trener 1 Grunnleggende Online Kurs Trener 1 (Stipulert tidsbruk, ca. 45min) Hensikten med denne modulen er å gi trenere en innføring i de grunnleggende prinsippene for treningsplanlegging. Emnet treningsplanlegging

Detaljer

Styrketrening for syklister

Styrketrening for syklister Styrketrening for syklister Styrketrening - all trening som har til hensikt å bedre vår muskulære styrke (Raastad 2000) Hensikt - Bedre prestasjonsevne på sykkel Styrketrening for syklister Nyere forskning

Detaljer

Utviklingstrapp i orientering -bedre systematikk i treningsarbeidet

Utviklingstrapp i orientering -bedre systematikk i treningsarbeidet Utviklingstrapp i orientering -bedre systematikk i treningsarbeidet 6. Januar 2010 Anders Skjeset Innledning Utarbeidet av Erlend Slokvik, Egil Johansen, Jan Arild Johnsen og Bjørnar Valstad med bakgrunn

Detaljer

Hvordan utvikle prestasjonskulturen

Hvordan utvikle prestasjonskulturen Hvordan utvikle prestasjonskulturen i FK Vigør G 16? Stress i konkurransesituasjonen - hvordan takle stress / press sammen Bjørn Tore Johansen, FK Vigør KONKURRANSESITUASJONEN STRESS I IDRETT EUSTRESS

Detaljer

Sportsplan: Ulltråden

Sportsplan: Ulltråden Ull/Kisa Fotball Bredde Sportsplan: Ulltråden Ungdomsfotball For ungdom 13-14 år 2 Innhold: Mål av prestasjonsevne Planarbeidsverktøy for laget Hospitering Revidert 27.10..2010 pe 3 Mål av prestasjonsevne

Detaljer

TRENINGSLÆRE. Repetisjon av: Trenerrollen og treningsplanlegging

TRENINGSLÆRE. Repetisjon av: Trenerrollen og treningsplanlegging TRENINGSLÆRE Repetisjon av: Trenerrollen og treningsplanlegging Idrettspsykologi Motivasjon hvorfor drive idrett Sammenheng mellom alder og frafall Det gode miljøet INSTRUKTØR, TRENER ELLER COACH Instruktør:

Detaljer

Funksjonell magetrening - et dynamisk perspektiv

Funksjonell magetrening - et dynamisk perspektiv ell magetrening - et dynamisk perspektiv Ola Eriksrud MSPT, CSCS Stipendiat, Seksjon for Fysisk Prestasjonsevne ola.eriksrud@nih.no Introduksjon Ola Eriksrud MSPT, CSCS Utd: MSPT, University of Connecticut

Detaljer

10. AUGUST 2015 VIKINGEN PROTOKOLL 2015 LARS BUNÆS NORGES BANDYFORBUND - INNEBANDYSEKSJONEN

10. AUGUST 2015 VIKINGEN PROTOKOLL 2015 LARS BUNÆS NORGES BANDYFORBUND - INNEBANDYSEKSJONEN 10. AUGUST 2015 VIKINGEN PROTOKOLL 2015 LARS BUNÆS NORGES BANDYFORBUND - INNEBANDYSEKSJONEN Vikingen For å kvalitetsikre og skape en internasjonal forståelse av landslagsvirksomheten i innebandy innføres

Detaljer

FAKTA: BARE SYSTEMATISK TRENING MED HØG KVALITET OVER LANG TID, KOMBINERT MED EN HENSIKTMESSIG LIVSSTIL VIL FØRE TIL TOPPIDRETT

FAKTA: BARE SYSTEMATISK TRENING MED HØG KVALITET OVER LANG TID, KOMBINERT MED EN HENSIKTMESSIG LIVSSTIL VIL FØRE TIL TOPPIDRETT Åke Fiskerstrand FAKTA: BARE SYSTEMATISK TRENING MED HØG KVALITET OVER LANG TID, KOMBINERT MED EN HENSIKTMESSIG LIVSSTIL VIL FØRE TIL TOPPIDRETT DU MÅ FOREDLE DINE FORUTSETNINGER MED FOKUS PÅ UTVIKLING

Detaljer

4.2 Eksempel på praktisk tilrettelegging for ferdighetsutvikling for keepere.

4.2 Eksempel på praktisk tilrettelegging for ferdighetsutvikling for keepere. 4.2 Eksempel på praktisk tilrettelegging for ferdighetsutvikling for keepere. I utgangspunktet kunne vi sette en utviklingsstige i forhold til alder, men i praksis er det ikke slik at alle som blir keepere

Detaljer

Periodeplan Gutter 2000

Periodeplan Gutter 2000 Elverum håndball yngres Periodeplan Gutter 2000 2010-2011 Treningene hos G 2000 skal gi guttene god mulighet til morsom, utfordrende og utviklende aktivitet fysisk og sosialt Visjon: Ekte idrettsglede

Detaljer

Tabell 2: Arbeidskrav på 800 m for menn på fire ulike prestasjonsnivå. Arbeidskrav 800m (menn) % PRESTASJONSNIVÅ 1.52.50 1.50.00 1.47.50min* 1.45.

Tabell 2: Arbeidskrav på 800 m for menn på fire ulike prestasjonsnivå. Arbeidskrav 800m (menn) % PRESTASJONSNIVÅ 1.52.50 1.50.00 1.47.50min* 1.45. Arbeidskrav på 800m Tabell 1: Arbeidskrav på 800m for kvinner på fire ulike prestasjonsnivå. Arbeidskrav 800m (kvinner) % PRESTASJONSNIVÅ 2.09.00 2.06.00 2.03.00min* 2.00.00 10% Teknikk*(mellomdistanseløp)

Detaljer

Anaerob kapasitet 300 meter 36.50 35.50 34.50 33.50 500 meter 66 64 62 60 400 meter i konkurranse 50.50 49.25 48.00 46.75

Anaerob kapasitet 300 meter 36.50 35.50 34.50 33.50 500 meter 66 64 62 60 400 meter i konkurranse 50.50 49.25 48.00 46.75 Arbeidskrav på - 400m hekk Tabell 1: Arbeidskrav på 400m hekkeløp for kvinner på fire ulike prestasjonsnivå. Arbeidskrav 400m hekk (kvinner) % PRESTASJONSNIVÅ 60.50sek 58.50sek 56.50sek* 54.50sek 30% Teknikk*

Detaljer

ÅRSPLAN I KROPPSØVING 9. TRINN, 2011 2012 FAGERTUN SKOLE

ÅRSPLAN I KROPPSØVING 9. TRINN, 2011 2012 FAGERTUN SKOLE ÅRSPLAN I KROPPSØVING 9. TRINN, 2011 2012 FAGERTUN SKOLE PERIODE INNHOLD MÅL FOR PERIODEN ARBEIDSMETODER VURDERING 1 AUG-OKT Grunntrening / basistrening gjennom hele året. Frisbee: trening av kondisjon,

Detaljer

NTN instruktørstige. NTN Instruktør 1: o Tidligere barneinstruktørkurs, samt ytterligere 60 sider med nytt stoff o Kompetansekrav for grad 1.

NTN instruktørstige. NTN Instruktør 1: o Tidligere barneinstruktørkurs, samt ytterligere 60 sider med nytt stoff o Kompetansekrav for grad 1. NTN instruktørstige NTN Grunnkurs: o Nytt kurs (Taekwon- Do etikette, Grunnprinsippene, Hjelpeinstruktørrollen, Konkurranseregler, Helse og kosthold, Graderingskrav, Forklaring av kursstigen) o Kompetansekrav

Detaljer

God teknikk, fysiske, psykiske og sosiale forutsetninger tilrettelegger for gode valg: Hurtighet: Utholdenhet: Teknikk: Sosiale: Psykisk:

God teknikk, fysiske, psykiske og sosiale forutsetninger tilrettelegger for gode valg: Hurtighet: Utholdenhet: Teknikk: Sosiale: Psykisk: Tak$sk trening Taktikkens betydning Tak$kk har større betydning på høyt nivå enn på lavt spesielt innenfor konkurranseforberedelse Vik$gere i lagidre; enn individuell idre; Spiller en større rolle i individuelle

Detaljer

Instruktørkurs alpin trinn 1. Skiskole for barn

Instruktørkurs alpin trinn 1. Skiskole for barn Instruktørkurs alpin trinn 1 Skiskole for barn Barneskiskole Motorisk utvikling og koordinasjon Psykososial utvikling Kommunikasjon med barn Gjennomføring av kurs Barneområdet Gruppeoppgaver Barns motoriske

Detaljer

Vårt fokus skal være:

Vårt fokus skal være: Vårt fokus skal være: Overordnet på enkeltspilleren. Alltid prioriteres et utviklingsfokus framfor et resultatfokus Læring av definerte ferdigheter skape de beste forutsetninger for langvarig motivasjon

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR LANGRENNSTRENING I VIKERSUND IF LANGRENN

RETNINGSLINJER FOR LANGRENNSTRENING I VIKERSUND IF LANGRENN RETNINGSLINJER FOR LANGRENNSTRENING I VIKERSUND IF LANGRENN Innledning I Vikersund IF langrenn bygger vi opp trening og innhold i trening på bakgrunn av Norges Skiforbund sine retningslinjer, som igjen

Detaljer

FOOTBALL. Hovedtrekkene for gode ferdigheter er: Læring. De 4 læringsstadiene: TEKNIKK OG FERDIGHETSUTVIKLING

FOOTBALL. Hovedtrekkene for gode ferdigheter er: Læring. De 4 læringsstadiene: TEKNIKK OG FERDIGHETSUTVIKLING TEKNIKK OG FERDIGHETSUTVIKLING FOOTBALL A game of individuals working together. A team game made up of individuals. Teknikk referer til en grunnleggende handling eller et handlingsmønster. Hovedtrekkene

Detaljer

Utvikling av unge håndballspillere

Utvikling av unge håndballspillere Utvikling av unge håndballspillere Tom Morten Svendsen Trenerteam LK90 When the opertunity comes, it is to late to prepare John Wooden 1 1 Ressurser rundt laget To trenere Målvaktstrener Fysioterapeut

Detaljer

Det er mulig å bli best i verden i Nord Norge. Pause

Det er mulig å bli best i verden i Nord Norge. Pause Sammen om de store prestasjonene Det er mulig å bli best i verden i Nord Norge Kunnskap og Kompetanse er forutsetninger for å bygge god prestasjonskultur. Kompetanseflyt på tvers av idretter ( Og innen

Detaljer

Valgfag. «Fysisk aktivitet & Helse» KOMPETANSEMÅL I FAGET: 1 DELTA I AKTIVITETER SOM UTFORDRER BÅDE KOORDINATIVE OG FYSISKE FERDIGHETER

Valgfag. «Fysisk aktivitet & Helse» KOMPETANSEMÅL I FAGET: 1 DELTA I AKTIVITETER SOM UTFORDRER BÅDE KOORDINATIVE OG FYSISKE FERDIGHETER Valgfag «Fysisk aktivitet & Helse» KOMPETANSEMÅL I FAGET: 1 DELTA I AKTIVITETER SOM UTFORDRER BÅDE KOORDINATIVE OG FYSISKE FERDIGHETER 2 GJØRE SITT BESTE, SAMHANDLE OG OPPMUNTRE MEDELEVER 3 SE SAMMENHENG

Detaljer

Last ned Idrettens treningslære. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Idrettens treningslære Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Last ned Idrettens treningslære. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Idrettens treningslære Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi Last ned Idrettens treningslære Last ned ISBN: 9788205391949 Antall sider: 638 Format: PDF Filstørrelse: 11.93 Mb Den nye utgaven av Idrettens treningslære viser hvordan vi kan påvirke og utvikle en idrettsutøvers

Detaljer

Trener 3 Alpin kurs - sesong 2017/18

Trener 3 Alpin kurs - sesong 2017/18 Trener 3 Alpin kurs - sesong 2017/18 Trenerløypa steg 3 Søkere: For trenere som jobber med utøvere som ønsker å nå et høyt nasjonalt nivå og internasjonal deltakelse. Kvalifikasjoner: Aktive trenere i

Detaljer

Hva er effektiv styrke-, spenst og hurtighetstrening for barn og ungdom?

Hva er effektiv styrke-, spenst og hurtighetstrening for barn og ungdom? Hva er effektiv styrke-, spenst og hurtighetstrening for barn og ungdom? Idrett stiller store krav til styrke, spenst og hurtighet. Et sentralt spørsmål er om barn og unge skal trene etter de samme retningslinjene

Detaljer

Sportslig plan Hommelvik IL Langrenn

Sportslig plan Hommelvik IL Langrenn Sportslig plan Hommelvik IL Langrenn Plan for sportslig utvalg, Hommelvik langrenn Vi vil skape et sunt og inkluderende miljø for utøverne våre. Det er plass til alle, både de som trener for å bli best

Detaljer

Norges Skøyteforbund. Utholdenhet/intensitetssoner

Norges Skøyteforbund. Utholdenhet/intensitetssoner Norges Skøyteforbund Utholdenhet/intensitetssoner Begrepsavklaring Aerob kapasitet: - Aerob kapasitet representerer den totale aerobe energiomsetningen (oksygenopptaket) under en aktivitet og i løpet av

Detaljer

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I AKTIVITETSLÆRE 1 PRIVATISTER 2014

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I AKTIVITETSLÆRE 1 PRIVATISTER 2014 RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I AKTIVITETSLÆRE 1 PRIVATISTER 2014 Utdanningsprogram: Studieforberedende Idrettsfag Fagkoder: IDR2001 Felles programfag Årstrinn: Vg1 Forberedelsestid: 45 minutter

Detaljer

F j e r d e g i r E n k e l d a n s

F j e r d e g i r E n k e l d a n s Fjerde gir Enkeldans I «enkeldans» brukes stavene på annethvert beinskyv som i padling. Stavtaket utføres under hengskiens glidfase. Denne teknikken brukes mest på flate partier og slakt nedover, men også

Detaljer

Inkludering av funksjonshemmede i klubben vår. - et utøver og et trenerperspektiv. Ronny Skaalien, hovedtrener Drammen Svømmeklubb

Inkludering av funksjonshemmede i klubben vår. - et utøver og et trenerperspektiv. Ronny Skaalien, hovedtrener Drammen Svømmeklubb Inkludering av funksjonshemmede i klubben vår - et utøver og et trenerperspektiv Ronny Skaalien, hovedtrener Drammen Svømmeklubb Drammen svømmeklubb Mer enn bare svømming - svømmeglede, muligheter og utfordringer

Detaljer

NIAK: Laktat, løpskapasitet og løpsteknikk. Av: Espen Tønnessen, Fagsjef utholdenhet

NIAK: Laktat, løpskapasitet og løpsteknikk. Av: Espen Tønnessen, Fagsjef utholdenhet NIAK: Laktat, løpskapasitet og løpsteknikk Av: Espen Tønnessen, Fagsjef utholdenhet Dagens foredrag 1. Laktattesting 2. Hvordan trene og utvikle løpskapasiteten 3. Løpsteknikk Hvorfor trene og utvikle

Detaljer

Olympiatoppen enhet for talentutvikling

Olympiatoppen enhet for talentutvikling Olympiatoppen enhet for talentutvikling Utviklingsfilosofi for unge utøvere Kunnskapsturne, OLT sørøst 24. 1o. 2017 Åke Fiskerstrand Utvikling i idrett bestemmes av Utøverens forutsetninger /«talentet»

Detaljer

Midt på den ene langsiden skal brystkassen berøre underlaget. Forlengs eller sidelengs rulle er ikke tillatt

Midt på den ene langsiden skal brystkassen berøre underlaget. Forlengs eller sidelengs rulle er ikke tillatt Kondisjonstest - løp Løp i gymsal rundt markører med en varighet på 6 minutter. Det løpes i en rektangelformet bane på 44m, langsider er 15m og kortsider er 7m. To hindringer pr runde Midt på den ene langsiden

Detaljer

ÅRSPLAN KROPPSØVING 8. klasse 2011-2012. PERIODE INNHOLD Arbeidsmåter/metode Mål 1 Aug - Okt. - problemløsing - instruksjon.

ÅRSPLAN KROPPSØVING 8. klasse 2011-2012. PERIODE INNHOLD Arbeidsmåter/metode Mål 1 Aug - Okt. - problemløsing - instruksjon. ÅRSPLAN KROPPSØVING 8. klasse 2011-2012 PERIODE INNHOLD Arbeidsmåter/metode Mål 1 Aug - Okt SAMHANDLING OG SAMARBEID - trening av sosial og fysisk kompetanse - problemløsing - instruksjon - bli trygge

Detaljer

Aktivitetsbeskrivelser for Trondhjems Turnforenings. barn- og ungdomspartier

Aktivitetsbeskrivelser for Trondhjems Turnforenings. barn- og ungdomspartier Aktivitetsbeskrivelser for Trondhjems Turnforenings barn- og ungdomspartier Foreldre og barn 1 4 år Aktiviteten for foreldre og barn er tilrettelagt for barn i alderen 1-4 år, men en forutsetning at barna

Detaljer

AK28 VIL SKAPE «VINNERE» PÅ ALLE NIVÅER! AK28s KLUBB UTVIKLING

AK28 VIL SKAPE «VINNERE» PÅ ALLE NIVÅER! AK28s KLUBB UTVIKLING AK28 VIL SKAPE «VINNERE» PÅ ALLE NIVÅER! AK28s KLUBB UTVIKLING AK28s plan for utvikling av klubb, ledere, trenere, lag, spillere, dommere, foreldre under utdanning, konkurranse og sosialt. Helge Bjorvand

Detaljer

Fysisk trening/basistrening for unge fotballspillere

Fysisk trening/basistrening for unge fotballspillere Fysisk trening/basistrening for unge fotballspillere 28 år gamle Ronaldo trener halvannen time med Real Madrid hver dag, men det er ikke nok. - halvtime med eksplosiv sprinttrening, - time i klubbens styrkerom.

Detaljer

Olympiatoppens synspunkter på trening for barn

Olympiatoppens synspunkter på trening for barn Olympiatoppens synspunkter på trening for barn Når vi skal omtale trening for barn i alderen ca 6 til ca 11 år er det nødvendig å avklare noen begreper og grunnleggende elementer før vi går inn på å omtale

Detaljer

Diskusjonsgrunnlag til strategiprosessen for barne og ungdomsidretten

Diskusjonsgrunnlag til strategiprosessen for barne og ungdomsidretten Diskusjonsgrunnlag til strategiprosessen for barne og ungdomsidretten Ivaretakelse fra første pil En av vår idretts egenart er at vi får nybegynnere i alle aldre og at vår idrett kan utøves i nær sagt

Detaljer

SVING INNGANG, bygge trykk

SVING INNGANG, bygge trykk O R D O G U T T R Y K K I A L P I N T R E N I N G S M E T O D I K K A L P I N T E R E N K O M P L E K S I D R E T T S O M K R E V E R E N B R E D P L A T T F O R M T I M I N G I B E V E G E L S E SVING

Detaljer

KURSPLAN FOR AKTIVITETSLEDERKURS BARNEFRIIDRETT (16t.)

KURSPLAN FOR AKTIVITETSLEDERKURS BARNEFRIIDRETT (16t.) KURSPLAN FOR AKTIVITETSLEDERKURS BARNEFRIIDRETT (16t.) Norsk Friidrett - 2009 1 1. Forord Aktivitetslederkurs barnefriidrett Vi mennesker er skapt for å røre oss, være i bevegelse og stimulere kroppens

Detaljer

Kroppsøving 8.kl 2015/ 2016 Faglærer: David Romero

Kroppsøving 8.kl 2015/ 2016 Faglærer: David Romero Kroppsøving 8.kl 01/ 016 Faglærer: David Romero Grunnleggjande ferdigheiter Grunnleggjande ferdigheiter er integrerte i kompetansemåla, der dei medverkar til å utvikle fagkompetansen og er ein del av han.

Detaljer

Trener 1. Modul 1.1 Utvikling av skiferdighet

Trener 1. Modul 1.1 Utvikling av skiferdighet Trener 1 Modul 1.1 Utvikling av skiferdighet Hva utvikler god skiferdighet? # 7 åring (klubbnivå) # 13 åring (kretsnivå) # 25 åring (elitenivå) Hva er viktigst i Trener 1? MEST MULIG AKTIVITET Lek Variasjon

Detaljer

KROPPSØVING kjennetegn på måloppnåelse

KROPPSØVING kjennetegn på måloppnåelse KROPPSØVING kjennetegn på måloppnåelse HOVEDOMRÅDE Idrettsaktivitet: Kompetansemål: eleven skal kunne 1. trene på og bruke ulike ferdigheter i utvalgte lagidretter, individuelle idretter og alternative

Detaljer

Arbeidskrav i diskos. * = arbeidskravet videreføres i den veiledende utviklingstrappen.

Arbeidskrav i diskos. * = arbeidskravet videreføres i den veiledende utviklingstrappen. Arbeidskrav i diskos Tabell 1: Arbeidskrav i diskos for kvinner på fire ulike prestasjonsnivå. Arbeidskrav i diskos (kvinner) % PRESTASJONSNIVÅ 53.00m 56.00m 58.00m* 61.00m 50% Teknikk (diskos) /prestasjonstest

Detaljer

TRENERLØYPA. Norges Rugbyforbund 21.3-2015. Rammeverk for norsk trenerutvikling. Seniorrådgiver Trenerutvikling. Antero Wallinus-Rinne

TRENERLØYPA. Norges Rugbyforbund 21.3-2015. Rammeverk for norsk trenerutvikling. Seniorrådgiver Trenerutvikling. Antero Wallinus-Rinne TRENERLØYPA Rammeverk for norsk trenerutvikling Norges Rugbyforbund 21.3-2015 Antero Wallinus-Rinne Seniorrådgiver Trenerutvikling TEMA Trenerløypa Ansvar og roller innenfor Trenerløypa Fellesleveranser

Detaljer

«Beste praksis og framtidig utviklingspoteniasial»

«Beste praksis og framtidig utviklingspoteniasial» Optimal trening i langrenn «Beste praksis og framtidig utviklingspoteniasial» Øyvind Sandbakk, PhD Endringer i idretten? Langrenn VO 2 peak VO 2 kinetic %VO 2 peak Performance VO 2 Aerobic metabolic

Detaljer

SPORTSPLAN HÅNDBALL. IK Gimletroll, håndballutvalget februar 2010.

SPORTSPLAN HÅNDBALL. IK Gimletroll, håndballutvalget februar 2010. SPORTSPLAN HÅNDBALL IK Gimletroll, håndballutvalget februar 2010. Innholdsfortegnelse: Formål med Gimletrolls aktiviteter.. s 3 Målsetting.s 3 Organisering av håndballgruppa..s 5 Generelle forutsetninger

Detaljer

Individuell skriftlig eksamen i TCI 240- Fordypningsidrett/treningslære 1. Tirsdag 17. desember 2013 kl. 10.00-14.00. Hjelpemidler: ingen

Individuell skriftlig eksamen i TCI 240- Fordypningsidrett/treningslære 1. Tirsdag 17. desember 2013 kl. 10.00-14.00. Hjelpemidler: ingen BACHELOR I IDRETTSVITENSKAP MED SPESIALISERING I TRENERROLLEN 2013/2015 Individuell skriftlig eksamen i TCI 240- Fordypningsidrett/treningslære 1 Tirsdag 17. desember 2013 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler:

Detaljer

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I AKTIVITETSLÆRE 2 og 3 ELEVER OG PRIVATISTER 2014

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I AKTIVITETSLÆRE 2 og 3 ELEVER OG PRIVATISTER 2014 RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I AKTIVITETSLÆRE 2 og 3 ELEVER OG PRIVATISTER 2014 Utdanningsprogram: Studieforberedende Idrettsfag Fagkoder: IDR2002, IDR2003 Felles programfag Årstrinn: Vg2, Vg3 Forberedelsestid:

Detaljer

Den daglige treningen er en evig balansegang mellom belastning, både b

Den daglige treningen er en evig balansegang mellom belastning, både b Treningsplanlegging Den daglige treningen er en evig balansegang mellom belastning, både b variert og spesifikt, og hvile. Utsagn som; trening er nedbrytende, det er under hvilen du blir bedre,, og skal

Detaljer

Hva er WANG v/fredrik Aukland Skolekonseptet v/vegard Vinje Idrettskonseptet v/geir Erlandsen Søknadsprosessen og oppsummering Eventuelle spørsmål

Hva er WANG v/fredrik Aukland Skolekonseptet v/vegard Vinje Idrettskonseptet v/geir Erlandsen Søknadsprosessen og oppsummering Eventuelle spørsmål Ung og lekende Program Hva er WANG v/fredrik Aukland Skolekonseptet v/vegard Vinje Idrettskonseptet v/geir Erlandsen Søknadsprosessen og oppsummering Eventuelle spørsmål Aktiv kropp aktivt hode Hva er

Detaljer

Grunnleggende Online Kurs Trener 1

Grunnleggende Online Kurs Trener 1 Grunnleggende Online Kurs Trener 1 (Stipulert tidsbruk, ca. 45min) Hensikten med denne modulen er å gi trenere en innføring i NSFs utviklingstrapp for svømming. Trener 1-kurset vil gå i dybden på første

Detaljer

Ta sats! Arbeidsbok ELBJØRG J. DIESERUD JOHN ELVESTAD BOKMÅL. Innlevert Kommentarer fra læreren Lærerens

Ta sats! Arbeidsbok ELBJØRG J. DIESERUD JOHN ELVESTAD BOKMÅL. Innlevert Kommentarer fra læreren Lærerens Ta_sats_arbeidsbok_112_sider.qxd 25-08-06 11:26 Side 1 ELBJØRG J. DIESERUD JOHN ELVESTAD Ta sats! Arbeidsbok BOKMÅL Innlevert Kommentarer fra læreren Lærerens dato signatur Ta_sats_arbeidsbok_112_sider.qxd

Detaljer

AK28 VIL SKAPE «VINNERE» PÅ ALLE NIVÅER! AK28s KLUBB UTVIKLING

AK28 VIL SKAPE «VINNERE» PÅ ALLE NIVÅER! AK28s KLUBB UTVIKLING AK28 VIL SKAPE «VINNERE» PÅ ALLE NIVÅER! AK28s KLUBB UTVIKLING AK28s plan for utvikling av klubb, ledere, trenere, lag, spillere, dommere, foreldre under utdanning, konkurranse og sosialt. Helge Bjorvand

Detaljer

Læreplan i aktivitetslære - felles programfag i utdanningsprogram for idrettsfag

Læreplan i aktivitetslære - felles programfag i utdanningsprogram for idrettsfag Læreplan i aktivitetslære - felles programfag i utdanningsprogram for idrettsfag Gjelder fra 01.08.2006 http://www.udir.no/kl06/idr1-01 Formål Tradisjonelle idretter, og nyere former for idrett og aktivitet,

Detaljer

MENTAL TRENING. Oppgave 1. Jan Bergersen

MENTAL TRENING. Oppgave 1. Jan Bergersen MENTAL TRENING Oppgave 1 Jan Bergersen A) Mental trening i bordtennis Mental trening er prosedyrer og øvelser som øker en utøvers evne til å bli mer effektiv og bedre forberedt mentalt når han eller hun

Detaljer

Last ned Skadefri. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Skadefri Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Last ned Skadefri. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Skadefri Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi Last ned Skadefri Last ned ISBN: 9788272862113 Format: PDF Filstørrelse: 17.44 Mb Vil du holde deg skadefri og bli en bedre utøver? Ønsker du å lære mer om hvordan du som trener kan legge opp program for

Detaljer

Ballbehandling, 1 spiller

Ballbehandling, 1 spiller Øvelsesutvalg LITT OM ØVELSENE Ballen er håndballspillernes redskap, slik skiene er for en skiløper. Det er derfor naturlig at vi bruker mye ball i treningen. Men hvor mange er flinke til å trene spillerne

Detaljer

Årsplan i kroppsøving for 6.trinn 2013/2014

Årsplan i kroppsøving for 6.trinn 2013/2014 Årsplan i kroppsøving for 6.trinn 2013/2014 Uke Emne Mål Innhold Arbeidsmåte/ organisering 34 Slåball følge regler og prinsipp for samhandling og fair play 35 Håndball Landhockey følge regler og prinsipp

Detaljer

Sportslig plan IL Holeværingen Fotball

Sportslig plan IL Holeværingen Fotball Sportslig plan IL Holeværingen Fotball INNLEDNING 1. Generelt Hensikten med en sportslig plan for fotballen i Holeværingen er flere. Blant annet skal planen gi retningslinjer for hvordan styret vil at

Detaljer