Årsplan 2017/2018. Dønski barnehage. Bærumsbarnehagen

Transkript

1 Årsplan 2017/2018 Dønski barnehage Bærumsbarnehagen 1

2 Innhold Innledning... 3 Bærumsbarnehagen... 4 Lekens betydning for barns utvikling... 4 Arbeid mot mobbing... 5 Bærum- en klimaklok kommune... 5 Realfag undring og glede knyttet til matematikk og naturfag... 6 «Progresjonsplan» / Plan for arbeidet med tall og tallforståelse (realfag)... 7 Barnehagens pedagogiske innhold... 9 Omsorg Læring og lek- felles opplevelse Barnas medvirkning Det psykososiale miljøet Språk Likestilling og likeverd Fagområdene Progresjonsplan, fagområdene Årskalender Dønski barnehage Trafikksikkerhet Kulturarena Overgang fra barnehage til skole Rutiner året før skolestart: Samarbeid med barnas hjem Dokumentasjon og vurdering Årshjul, dokumentasjon og vurdering Plan for kompetanseutvikling Tverrfaglig samarbeid Personalet Planleggingsdager 2017/

3 Innledning Barnehagen er en pedagogisk virksomhet der samfunnsmandatet er, i samarbeid og forståelse med hjemmet, å ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal tilby barn under opplæringspliktig alder et omsorgs- og læringsmiljø som er til barns beste. Årsplanen inneholder informasjon om hvordan barnehagen arbeider med omsorg, danning, lek og læring for å fremme barnas allsidige utvikling samarbeid og forståelse med barns hjem. Planen gir informasjon om hvordan barnehagelovens bestemmelser om innhold følges opp, dokumenteres og vurderes. Dønski barnehage ble åpnet 2011 og er en av de nyeste kommunale barnehagene i Bærum. Barnehagen har plass til ca 120 barn fordelt på 3 områder. I tillegg driver vi en av kommunens «Åpne barnehager» i egne lokaler i huset. Barnehagen er et moderne bygg som, foruten åpen barnehage, består av 6 baserom og 10 aktivitetsrom. Vi disponerer også karatehall/gymsal som ligger i bygget og er en del av barnehagens areal. Huset rommer også musikk/rollerom, media/forskningsrom, sanse/filosoferingsrom, kunst/formingsrom, språkrom, snekkerrom, vannlekerom og 3 roligrom. Alle aktivitetsrommene kan benyttes av barn og voksne i Dønski barnehage, gjennom hele dagen. Hvert av de 3 områdene i barnehagen vår kan ta imot opp til 46 barn i alderen 3-6 år. Bemanningen er slik loven tilsier, 3 voksne pr 9 eller 18 barn hvorav en pedagog. I Dønski barnehage er det et tett daglig samarbeid om barnegruppene på området. Det er felles planer, personalet har et felles ansvar for alle barn på området og pedagogene på området har et felles ansvar for det pedagogiske arbeidet. Barnehageåret 2017/2018 har 2 områder med 39 barn i alderen 2,5-6 år (gult og grønt område)og ett område med 30 barn i alderen 1-2 år (blått område). For å ivareta disse har vi: - 7 voksne, hvorav 3 pedagoger, i grunnbemanning på gult område - 7 voksne, hvorav 2 pedagoger, i grunnbemanning på grønt område - 10 voksne hvorav 3 pedagoger, i grunnbemanning på blått område I år har vi også 2 lærlinger, første år i barne- og ungdomsarbeiderfaget. Disse er på gult og grønt område. 3

4 Bærumsbarnehagen Barnehagemelding skal bidra til at det blir et likeverdige og enhetlige barnehagetilbud i alle Bærums barnehager, for alle barn og foreldre. Tidlig innsats, mestringsperspektivet og samarbeid og samhandling skal vektlegges i Bærumsbarnehagen. Barnehagen skal ses på som første trinn i utdanningsløpet, og lek, språk og god helse er spesielle faglige satsingsområder. Det utarbeides sentrale kvalitetsplaner for arbeidet i barnehagene. I den første tre-årsperioden, , skal kvalitetsutvikling i det pedagogiske arbeidet foregå hovedsakelig innenfor områdene: Lekens betydning for barns utvikling Arbeid mot mobbing Realfag undring og glede knyttet til matematikk og naturfag I tillegg vil andre områder, som barn fra språklige minoriteter, foreldresamarbeid, barn med særlige behov, kosthold og fysisk aktivitet ha fokus. Overgangen mellom barnehage og skole er også et område det skal arbeides med. Lekens betydning for barns utvikling Vi vil at alle barn skal ha en venn i barnehagen og oppleve glede og mestring ved å leke sammen med andre. Barnehagen skal ha lekemiljøer i barnehagen som gir barn med særskilte utfordringer rom og muligheter for å være den beste versjonen av seg selv i lek og samspill med andre barn. Leken spiller stor rolle for læring og utvikling. Vennskap oppstår på tvers av alder og bakgrunn, inntrykk bearbeides, kreativitet fremmes og problem løses. Ulike erfaringer og forutsetninger hos den enkelte gir leken dimensjon, slik at samspillskompetanse og toleranse kan vokse fram. Det er vår oppgave å legge til rette slik at hvert enkelt barn får meningsfulle dager med omsorg og lek, og for et læringsmiljø som både ivaretar, utfordrer og anerkjenner. 4

5 Arbeid mot mobbing Vi vil at ingen barn skal mobbe eller bli mobbet i barnehagen. Det er utarbeidet en handlingsplan mot mobbing i Bærumsbarnehagen. Mobbing er et samfunnsproblem og i barnehagen kan vi til tider se adferd som kan være starten på dette. Vi har fokuset vårt på forbyggende tiltak og det viktigste er arbeidet med å styrke barnas sosiale kompetanse. Kunnskap om hvordan egne handlinger påvirker andre er viktig i forebygging, viser forskning. Barna skal omgis av voksne som behandler kollegaer, foreldre og barn med respekt, empati og omsorg. Slik blir de gode rollemodeller for den kommende generasjon av voksne. For at foreldre og personalet skal dra i samme retning og få samme forståelse for dette arbeidet, hadde vi i fjor (høsten 2016) felles møte med Jannike Smedsplass som foredragsholder. Personalet og foreldre har laget retningslinjer for hvordan vi ønsker å opptre overfor hverandre og barna. Foreldre har sagt at de skal: a. Si hei til alle. Gjelder både barn og voksne. b. Vis interesse, se barna og lær deg alle navnene. c. Ta initiativ, vær sosial og by på deg selv. d. Vær varsom med hvordan du omtaler andre barn, barnehagen og personalet. e. Møt opp på foreldremøte, nyttårsfest og andre arrangement. Det er viktig å lære barn viktigheten med å delta på dette rent sosialt. (fra gruppearbeidet på foreldremøte høsten 2016) Personalet skal: Hilse på ALLE Vise barna at det er hyggelig å se dem Bruke barnas navn i positive sammenhenger Gripe in i negative situasjoner som måtte oppstå mellom barn Bruke Konflikthåndteringsmodellen lytte til alle parter. Observere - og hjelpe barn som trenger lekehjelp I tillegg bruker vi Handlingsplanen som er utarbeida i Bærum kommune. Alle foreldre har signert på at planen er lest. Bærum- en klimaklok kommune Politikerene i Bærum ønsker at kommunen vår skal framstå som klimaklok Vi som jobber i Dønski barnehage ønsker å bidra til dette på følgende måte: - gi barna gode sorteringsvaner - ta barna med på å reparere leker o.l - få ned forbruket av håndklepapir- (det ligger ofte bunker i søpla) 5

6 Realfag undring og glede knyttet til matematikk og naturfag Vi vil at alle barn skal oppleve undring og glede knyttet til matematikk og naturfag. Prosjekt realfag har hatt stor plass i hverdagen i Dønski barnehage dette året. Vi er en del av kommunens realfagsprosjekt som har hatt fokus på tall og tallforståelse. Vi i Dønski har laget egne målsettinger med utgangspunkt i kommunens. Våre målsettinger er: - At vi skal se og høre at personalet er bevisst på matematikk i hverdagen og i valgte aktiviteter - At personalet tar i bruk matematiske begreper innenfor temaet tall og antall (begrepene flere, færre, mindre, minst, først eldre, yngre, større, størst, sist få, mange, halvparten, dele, like mange liten, stor, trekke fra, legge til) - At barnehagen lager progresjonsplan som hjelper oss å se hvor barnet befinner seg i utviklingen når det gjelder tall og tallforståelse og hvordan vi kan hjelpe barnet til neste trinn. 6

7 «Progresjonsplan» / Plan for arbeidet med tall og tallforståelse (realfag) Milepæler «består av» Erfaringer «gode gjøreting» Klassifisering, sortering Ordne i grupper Ordne i rekkefølge Antallsord - (alle, menge, få, ingen, noen/(noe) Sammenligning - (først, sist, foran, bak, like foran, like bak, mellom, i midten, nest først/sist) Klassifisering: - Å avgrense deler (sette sammen en gruppe med felles kjennetegn) - Å holde mengder konstant (uavhengig av plassering og avstand) - Å øke, minke og dele mengder (legge/fjerne en til) - Å danne par - Å ordne i rekkefølge Lek: - Rydding inne Sortere etter farger og egenskapene til lekene Måltid: Ordensbarn klassifisere tallerken, kopper, kniver, pålegg, frukt m.m. Mat og frukt i kjøleskapet, skuffen eller fruktfat Tralla rent står øverst. Sortere tallerkener, kopper osv. Påkledning: Klær etter årstider- regnjakke, regnbukse og støvler. Jakker og dresser på knaggen, skoene på hylla osv. Planlagt aktivitet: Klassifisere dyrene hva er likt og hva er ulikt. Sortere konkreter etter farge, størrelse, form osv. Landart sortere naturmateriell før man lager bildet ol. Spille lotto/memory Legge klær/bestikk/lego m.m. i en haug og la barna sortere Sortere blader, steiner, pinner etter størrelse, tyngde osv Hva hører til i naturen Hva hører ikke til i naturen Subitiering Umiddelbar antallsoppfatning uten å telle Telling Parkobling(en til en korrespondanse) = - Hvert tallord kan brukes bare en gang, - Hvert objekt kan kobles bare til et tallord. Telleremse (stabil orden) = bestemt rekkefølge av telleord Kardinalprinsippet - at barnet kan: - Knytte et telleord til hvert objekt - Bruke telleordene i korrekt Parkobling et objekt kobles til et tallord et barn og en stol Telleremse 1,2,3,4,5. Kardinalforståelse Forstår at det siste tallet er mengden man har 1,2,3,4, jeg har fire klosser. 7 Rydding i skuret: Her skal bøttene ligge, her skal syklene stå Måltid: Rydde: Påkledning: Dekke bordet- Hvor mange barn er vi? Hvor mange kopper, stoler osv trenger vi da? Telle frukt Du kan ta 2 frukt biter. Kan du hente 3 kniver. Tallene på klokken Når den lange viseren er på sekstallet Rydde tre ting hver, Rydde like mange ting som sin alder osv

8 rekkefølge - Telle hvert objekt bare en gang - Stanse å telle på et korrekt tidspunkt - Forstå at det siste tallet er resultatet Abstraksjonsprinsippet =antallet er uavhengig av det vi teller (om det er ben, hender, dyr el) Det irrelevante ordens prinsippet = antallet er uavhengig av hvor man starter å telle Abstraksjonsprinsippet Om vi teller maur eller elefanter er mengden den samme 1,2,3, maur - 1,2,3, elefanter vi har like mange. Det irrelevante ordens prinsippet - tallet tilhører ikke objektet som telles - telleretning påvirker ikke antallet. Hvis jeg starter å telle herfra og du fra midten, har vi allikevel like mange. Nå skal vi ta på en jakke og to sko Kaste terning som viser hvor mange plagg barna skal ta på. Hvor mange barn kan være i garderoben samtidig. Lek/spill: Terningspill ludo, yatzy, stigespill m.m. Kortspill Uno, krig, gris m.m. Lego kan du gi meg 5 rød klosser? Biler/tog hvor mange biler er det plass til i garasjen? Hvor mange togskinner trenger vi? Samling: Hvor mange er vi i dag? Hvor mange puter trenger vi da? Konkreter Hvor mange dyr? Har alle fire ben? Hvor mange frukt? Hvis alle får en hver, hvor mange er det til sammen? Sanger/regler: Ti små indianere, fem små apekatter osv Eventyr: Skinnvotten, geitekillingen som kunne telle til ti osv. Relasjonell tallforståelse opp til 10 En mer/mindre, to mer/mindre, det samme som Forankring i fem = gjenkjenne fem, så videre Forankring i ti = gjenkjenne ti, så videre Del del hel = hel kan bestå av deler Ute: Kan du finne 3 stener, 2 pinner osv. Hoppe paradis, hoppetau, regellek med telling som gjemsel Telle trapper, skritt, hopp når vi hopper tau 8

9 Barnehagens pedagogiske innhold Barnehagens innhold skal være allsidig og variert, og utformes slik at hvert enkelt barn får opplevelser og erfaringer som støtte for sin utvikling av kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Samtidig skal innholdet støtte språklig og sosial kompetanse gjennom felles opplevelser og samvær. Barnehagens oppgaver er beskrevet i Lov om barnehager og i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Evaluering av arbeidet i barnehageåret 2016/2017 Vårt fokus i 2016/2017 har vært: - prosjekt realfag - godt psykososialt miljø for barna - LUP ledelsesutviklingsprosjekt med problemstilling: Hvordan kan vi skape gode overganger for barna? Vi har hatt ett år med stor aktivitet rundt realfag og da først og fremst temaet tall og tallforståelse. Vi opplever en økning i barnas interesse for tall, telling, antall og matematiske begreper. Personalet har gjennom året laget en form for progresjonsplan som vi bruker som hjelp i hverdagen. Den inneholder forslag til aktiviteter som naturlig gir erfaringer som bidrar til å øke forståelsen for matematiske begreper. I tillegg har vi jobbet med små «undringsprosjekter» sammen med de eldste barna. Disse bidrar til nysgjerrighet og undring rundt andre aspekter ved realfag som natur og teknikk. Arbeidet med godt psykososialt miljø for barna har hatt stor fokus i hverdagen. Vi ønsker først og fremst å jobbe forebyggende. Derfor hav vi laget oss noen retningslinjer for hvordan vi i hverdagen skal bidra til at vi har et godt psykososialt miljø i barnehagen vår. Vi opplevde stort engasjement fra foreldrene og er stolt, på foreldrenes vegne, over å ha fått enighet om noen punkter for hvordan hver enkelt kan bidra. Målet er at vi sammen opprettholder et godt psykososialt miljø for alle barn i Dønski barnehage. Vårt ledelsesutviklingsprosjekt endte opp i å handle om gode overganger for barna. Etter mange runder med informasjonssanking, fikk vi innsikt i at en dag kan inneholde mye venting, hvis vi ikke er oppmerksomme. «Venteaktiviteter» er ett av tiltakene for å få til gode overganger. I samarbeid med barna prøvde vi ut tiltaket som vi synes har vært så vellykket at vi bringer det med oss videre. Barnehageåret 2017/2018 vedlikeholder vi og viderefører arbeidet med fjorårets satsningsområder. I tillegg skal vi i å jobbe med det siste området i kvalitetsplanen for barnehagene i kommunen, lek. Vi skal også gjøre vår del av arbeidet som er initiert av kommunen og skal handle om at Bærum skal bli en trafikksikker kommune og selvfølgelig bidra til kommunens klimaklok- satsning. 9

10 Organisering og struktur i hverdagen: I Dønski barnehage er vi opptatt av at barn skal tilbringe mesteparten av dagen sin i mindre grupper. Vi jobber for at mest mulig av lek og aktiviteter foregår i mindre grupper. Dønski barnehage har mange rom og mange muligheter til ulike aktiviteter. Vi har som mål at alle rom skal brukes gjennom hele dagen, til planlagte aktiviteter og til mer spontan «frilek». Det er viktig for oss at barn i ulike aldersgrupper treffes på tvers av baser/områder. To dager i uken treffes barna på samme alder på tvers av områdene og har aktiviteter tilpasset sin aldersgruppe. Planene for disse gruppene blir laget av personalet i fellesskap og man sikrer at aktivitetene gjennomføres i mindre grupper. Periodeplaner og ukeplaner sendes ut til foreldrene elektronisk. Periodeplanene blir også lagt ut på barnehagens nettside. Vi har felles tema i planperiodene som vinkles utfra interesser og behov i barnegruppen på området. Aldersgruppene på tvers lager planer som sendes ut til gruppens foreldre. 10

11 Omsorg Alle barn har rett til omsorg og nærhet. Det betyr at barna skal møte omsorgsfulle, lydhøre og tilgjengelige voksne som trøster, støtter, oppmuntrer, utfordrer og veileder barna gjennom dagens opplevelser. Vi skal: - Sørge for en god tilvenningsperiode der barnet får tid til å bli kjent med tilknytningspersonen sin og trygges i nye omgivelser - Ta i mot barna med et smil - Tilby et fang når det trengs - Hjelpe med å løse konflikter - Sørge for variert fysisk aktivitet - Tilby måltid som er sunne - Skape atmosfære rundt måltidet som innbyr til samtale Læring og lek- felles opplevelse Barna er framtida vår, og de vil ha barndommen sin som referanse når voksenlivet starter. Det de lærer og opplever disse årene ligger til grunn for det de seinere vil tilegne seg av kompetanse og kunnskap. Barnehagen har som oppgave å bidra til at den enkelte får utviklet sine evner til refleksjon og undring på veien mot å bli en god voksen. Barn lærer i samspill med andre mennesker. De påvirker og lar seg påvirke, deler kompetanse og tilegner seg ny. Dette foregår både i formelle og uformelle læringssituasjoner og gjennom hele dagen. Vi prøver å legge til rette for et så godt læringsmiljø som mulig. ved å tilby varierte opplevelser som gir gode erfaringer For bedre å kunne se og ivareta den enkelte sitt behov blir barna delt i små grupper både basevis og på tvers Læring foregår gjennom undring og utforskning i samspill mellom voksne og barn og barn i mellom. Temaene i barnehagen er overordna og tilpasses den enkelte aldersgruppe 11

12 Inneværende barneår har vi valgt at vi skal legge vekt på å gi barna felles opplevelser/erfaringer som godt grunnlag for lek. Dette for å styrke vennskap og fellesskapsfølelse som en videreføring av og supplement til arbeidet med det psykososiale miljøet. Dette skal vi oppnå ved å: Dele barna i smågrupper Eksempelvis slik: Rommet iscenesettes i soner Tar med grupper til aktivitetsrom La leken ha en framtredende plass Gi oss god tid i samspill med barna Gi barna god tid i samspill med hverandre Tilby materialer og opplevelser som både er varierte, utfordrer og fremmer læring Være anerkjennende, aktive voksne som oppmuntrer til refleksjon og undring Leker og materiell skal settes fram til inspirasjon (rommet iscenesettes) La hverdagsaktivitene (måltid, påkledning osv. ) bli gode stunder for barna der vi både utfordrer og tilbyr hjelp. La barna få gjøre seg ferdig med samtaler/lek- event. forberede de på neste situasjon ( om ei lita stund må dere avslutte fordi..) Iscenesette lekesoner med bevissthet om aldersgruppa vår- og endre når vi ser stagnasjon i leken. Vi skal delta i leken, stille undrende spørsmål osv. «åh, se den edderkoppen- lurer på hvor den skal hen??» Tilby teater et par ganger i året Sette i gang regelleker ute -inne (Karatehallen) La alle barna på basen fordype seg i samme bok Undre oss sammen over det stort og smått vi opplever Boksen går, grønt/rødt lys Haien kommer, stiv heks, alle mine duer Eks. Hakkebakkeskogen til bruk i aldersdelte samlimger Når vi lager mat Når vi måler lengden på barnehagen med kroppene våre Når vi er ute i naturen osv. 12

13 Barnas medvirkning Vi har en tanke om å ville bidra til at barna skal vokse opp til å bli medborgere med demokratisk erfaring i sekkene sine. Vi vil legge til rette for et miljø som gir barn mulighet og lyst til å utrykke egne intensjoner og tanker. Barn kommuniserer både verbalt og nonverbalt og skal oppleve at deres uttrykk blir registrert og tatt på alvor. Vi vil at barna skal oppleve å medvirke i egen hverdag Dette skal vi oppnå ved å: lytte til barnas ønsker og uttrykk og ta hensyn til ønskene der det er naturlig og gjennomførbart Eksempel Barns utsagn skal tas på like stort alvor som voksnes slik at: «Akkurat nå kan du ikke leke med Lego, men når vi har spist, kan du det!» Eller: «klart du kan!» la dem oppleve at de har innvirkning på/ betydning for fellesskapet la barna delta i dagens gjøremål- dekke bord, koste gulv, velge sanger for gruppa osv. Og: «se hva Siri fant på tur i dag.». sørge for at alle barna blir sett og hørt la barna medvirke i praktisk gjøremål Dele i mindre grupper og bruke hverdagssituasjonene, som f.eks. måltidet, til å gi den enkelte særlig oppmerksomhet ordensbarnoppgaver: Dekke bord, koste gulv. 13

14 Det psykososiale miljøet Et godt psykososialt miljø skapes av voksne som er trygge, nære, omsorgsfulle og rause i omgangen med menneskene rundt seg.. Hos oss ser det slik ut. - Vi hilser på alle som setter beina sine innenfor huset vårt - Lager plan for tilvenningsperioden til det enkelte barn - Er aktive i barnas aktiviteter ute og inne - Lager lekegrupper for trygghet og for å sikre at aktiviteter er tilpassa den enkelte - Gir barna tillit og ansvar som f.eks være leder på tur - Bruker Konflikthåndteringsmodellen når det oppstår «kriser» mellom barna. - Reagere umiddelbart på uønska ting som skjer. Språk Barna tilbringer mye av sin våkne tid i barnehagen og den blir derfor en viktig arena for språkutvikling. For å sikre et godt utviklet og begrepsrikt språk skal barna gis varierte erfaringer innenfor alle fagområdene og slik erobre språket som verktøy til å meddele seg med Hverdagen består av mange hendelser: små og store, viktige, spennende og av og til kjedelige. Felles for disse er at de alle har i seg muligheter for samtale og kommunikasjon. Det skal vi som pedagoger og pedagogisk personale aktivt benytte oss av i arbeidet med å utvikle barnas språk.. Vi skal skape et stimulerende språkmiljø slik at barna skal få tilegne seg et funksjonelt og begrepsrikt språk: Dette skal vi oppnå ved å: Være gode språklige modeller Legge til rette slik at vi får et miljø som fremmer barnas interesse for samtale og undring Bidra til at barna får erfaringer som bygger opp ordforråd og begrepsforståelse Eksempel Snakke tydelig, gjenta korrekt, ordsette Bruke bøker, sang, rim, regler systematisk og daglig Barna skal aktivt delta i dagens gjøremål og hverdagssituasjonene skal brukes som «preikestunder» Oppmuntre barna til å bruke språket i samhandling og samtale med andre barn og voksne Lage språkgrupper, aldersinndelte grupper- Bruke f.eks måltidene aktivt: «kan du sende» «takk» «hva gjorde du på tur i går..» 14

15 Hjelpe barna til å uttrykke følelser og ønsker med ord Jeg ser at du er sint/lei deg/ glad - hva har skjedd? Kan du fortelle meg. Lytte Vise at vi er der ved å sette oss på huk, få øyekontakt og f.eks si: «Mener du..?» Likestilling og likeverd I Dønski barnehage handler likeverd og likestilling om at alle mennesker skal behandles med respekt og aksept uavhengig av alder, kjønn, funksjonsnivå og bakgrunn. Personalet skal sørge for at alle blir sett og hørt og legge til rette slik at vi har aktiviteter som er tilpassa den enkelte. I prosjektet «Like muligheter», som blei avslutta for et par år siden, jobbet personalet mye med egne holdninger både når det gjelder likeverd mellom kjønn og hvordan vi møter det enkelte menneske i barnehage. Dette arbeidet videreføres. 15

16 Fagområdene Fagområdene i barnehagen er som følger: Kommunikasjon, språk og tekst Kropp, bevegelse mat og helse Kunst, kultur og kreativitet Natur, miljø og teknologi Etikk, religion og filosofi Nærmiljø og samfunn Antall, rom og form Det er ofte slik at fagområdene flettes i hverandre og ikke nødvendigvis opptrer isolert. Når vi jobber med et tema, vil det nesten alltid finnes element fra flere fag tilstede Slik er det også i hverdagslige aktiviteter og på utflukter og turer. Barna skal gis opplevelser som stimulere lysten til å finne ut av ting og til å forundre seg over verden. De skal få kunnskap og oppleve prosesser og arbeidsmåter tilpasset alder og utvikling. Vi må rett og slett lære å slå i en spiker før vi kan bygge hus. I Dønski barnehage er vi så heldige at vi har aktivitetsrom som gir oss spesielt gode muligheter til dypdykk i fagområdene. Vi disponerer både språkrom, forskningsrom, vannrom, snekkerrom, musikkrom, sanserom, formingsrom og gymsal. Rommene er tilgjengelig for bruk hele dagen og i tillegg har vi et system som sikrer at det enkelte område har «råderett» til faste tider Vi tenker oss derfor at alle rom skal ha litt av alle fagområder i seg, selv om det naturligvis f.eks. blir mest fokus på bevegelse i gymsalen. For å sikre at læring og opplevelser bli gode for barna har vi utarbeidet en progresjonsplan som forteller litt om hvordan vi tenker det enkelte fagområde skal introduseres for lderstrinnet 16

17 Progresjonsplan, fagområdene i Rammeplanen Vi har som mål at barna skal kunne: Kommunikasjon, språk og tekst - forstå enkle beskjeder - kjenne igjen eget navn - forstå og bruke en del begrep (overbegrep/under-begrep, motsetninger osv.) - bruke språket relevant i forhold til situasjonen - ha tilgang til litteratur - bruke språket i lek, samtale, konfliktløsning - motta og tolke et budskap - kunne tallsymbol og bokstaver - skrive eget navn - kunne lytte til lengre litteratur Kropp, bevegelse mat og helse - lære å gå, hoppe, løpe - gjenkjenne kroppsdeler - få begynnende bevissthet om egen kropp - hoppe, hinke, løpe, balansere og krype under - benevne kroppsdeler - ha glede av fysisk aktivitet - ha forståelse for og respekt for egen og andres kropp og ulikheter. - ha glede over fysisk mestring - ha glede over å bruke uterommet Kunst, kultur og kreativitet - gjøre enkle tilrettelagte formings-aktiviteter - enkle sanger - ha tilgang på aldersadekvat litteratur - ha skaperglede - lytte, iaktta - få kjennskap til ulike kunstformer og prøve noen - lære grunnfargene - dramatisere - ha kjennskap til begrepene musikk, dans, drama - ha kjennskap til norske folkeeventyr Natur, miljø og teknologi -delta på korte turer -delta i enkel avfallssortering - delta på og ha glede av lengre turer - få forståelse/respekt for naturen vår - få iaktta/lære om dyr og planter - få bruke kamera og PC - få erfaring med samspillet i naturen - få kunnskap om dyr og vekster og deres betydning for matproduksjon - bruke kamera og PC - få begynnende kunnskap om fødsel, vekst, aldring og død 17

18 Etikk, religion, og filosofi -være med å trøste/vise omsorg - gjenkjenne følelser - få kjennskap til /delta i forberedelse til feiring av jul/påske - begynne å forstå konsekvenser av egne handlinger - inkludere andre barn i lek - få kjennskap til kristne høytider og tradisjoner - få kjennskap til tradisjoner/ religioner/livssyn representert i barnegruppa -delta i ulike tilrettelagte og strukturerte aktiviteter -kjennskap til barnehagens nærmiljø - være inkluderende - ha kjennskap til kristne høytider og tradisjoner - ha kjennskap til tradisjoner knytta til høytider i religioner/livssyn repr. i barnegruppa - få ro til undring Nærmiljø og samfunn - finne fram på avdelingen - finne egen plass ved bord og i garderobe - delta på turer - telle - leke med former og ulike størrelser - ta valg og forstå konsekvenser (egen påvirkning i gruppa) - begynnende forståelse for demokratiske prinsipp - få kjennskap til barnekonvensjonen - gjenkjenne tall. - begynnende mengdeforståelse - først, sist og midt i mellom - kunne telleremsa - vite at siste tall = mengden (kardinaltall) - ha begynnende mengde- og målebegrep Antall, rom og form - leke med former og tall - begynne å gjenkjenne ulike former 18

19 Årskalender Dønski barnehage Trafikksikkerhet 2017 August September Oktober November Desember Barn Mål: Barna lærer trafikkregler for fotgjengere. Barna lærer om bruk av sansene sine i trafikken. Barna lærer om bruk av bilbelte, sykkelhjelm og refleks. Generelt: Barna bruker nærmiljøet til å oppøve ferdigheter som myk trafikant Bruk av fortau, gangfelt Krysse veien Barna bruker refleksvest når de ferdes utenfor Trafikk opplæring av barna Trafikksikkerhet tema på turer når vi ferdes i trafikken Fokus på bruk av refleks Refleksdag Foreldre Personal Mål: Samarbeid med foreldrene om barnas trafikkopplæring og trafikksikkerhet foreldre er gode rollemodeller med gode holdninger foreldre som samarbeider med barnehagen om barnas trafikkopplæring Mål: Personal med gode holdninger Personal som gode rollemodeller Personal kan barnehagens rutiner og regler for sikkerhet Ny samtale med foreldrene holdningsskapende arbeid informere om barnehagens rutiner og regler for sikkerhet trafikksikkerhet på parkeringsplassen Trafikksikkerhet tema på plandag: Gjennomgang av rutiner for: Barn og sikkerhet Barn og trafikksikkerhet Rutiner for barn i trafikk Rutiner for barn på tur Foreldremøte Presentasjon av Årsplanen tema barn og sikkerhet trafikkopplæring holdningsskapende arbeid Barnehagens regler for sikkerhet trafikksikkerhet på parkeringsplassen Trafikksikkerhet tema på basemøter jevnlig Kartlegge og påpeke risikofaktorer i barnehagens umiddelbare nærhet Personalet som rollemodeller, bruker refleks i trafikken. Avdelingsmøte Tema: avdelingens rutiner for barn på tur i trafikk jevnlig Kartlegge og påpeke risikofaktorer i barnehagens umiddelbare nærhet 19

20 Januar Februar Mars April Mai Juni Barn Generelt: Barna bruker nærmiljøet til å oppøve ferdigheter som myk trafikant Bruk av fortau, gangfelt Krysse veien Barna bruker refleksvest når de ferdes utenfor Trafikk og trafikksikkerhet tema for de eldste barna i barnehagen. - Lære om trafikklys - Lære noen skilt (Trafikk og trafikksikkerhet tema for de eldste barna i barnehagen. - Lære om trafikklys - Lære noen skilt) Foreldre Samarbeidsutvalget behandler saker ang trafikksikkerhet ved behov Vurderingsarbeid i Samarbeidsutvalget Vurdering av årets trafikkarbeid Personal Trafikksikkerhet tema på nyansattsamtaler. Gjennomgang av rutiner for: Barn og sikkerhet Barn og trafikksikkerhet Rutiner for barn i trafikk Rutiner for barn på tur Vurdere personalet kompetanse og behov for opplæring Kartlegge og påpeke risikofaktorer i barnehagens umiddelbare nærhet Vurderingsarbeid Vurdering av årets trafikkarbeid 20

21 Kulturarena Merkedager og tradisjoner i Dønski barnehage. Reunion Barna som gikk ut fra barnehagen året før inviteres på besøk Høstsuppe. Barna er med og lager grønnsaksuppe som serveres foreldre FN-dagen. Barnehagen har et internasjonalt miljø og dette markeres ved at foreldre tar med mat til felles koldtbord. Slik får alle anledning til å «smake på» kulturer fra hele verden og fra andre steder i vårt eget land. Barna har og en liten utstilling i forbindelse med denne dagen. Lucia Foreldre og søsken inviteres til å dele en morgenstund med oss og å se de eldste barna gå Lucia for oss. Etterpå går Luciatoget en runde på Dønski bo og behandling Kirkebesøk. Helgerud kirke inviterer til besøk i førjulstida Nissefest. Samling i karatehallen med juletregang og nissebesøk Juletrefest i regi av FAU. Vinteraktivitetsuke Ei uke i utelivets navn og forhåpentligvis med muligheter for å leke oss på ski og med akebrett. Karneval. Vi samles i karatehallen og synger om utkledde barn og ansatte. Påskefrokost. Vi inviterer foreldre og søsken til ei vårlig frokoststund Rusken. Vårrydding i nærområdet vårt. Dugnad i regi av FAU Vårfest. Vi inviteres til fest på Dønski bo- og behandling og etterpå øver vi på 17.mai-leker i barnehagen. Sommerfest Markering av at barnehageåret går mot slutten og vi takker av barna som skal begynne på skolen. Dette er et samarbeid med FAU. 21

22 Teater prøver vi å tilby ca. to ganger i året. Dette er grupper/enkeltpersoner som tar med forestillingen sin til barnehagen Biblioteket brukes hele året både til å låne bøker og delta på lesestunder. Tur til skulpturparken på Bærums Verk med de eldste barna Fellessamling med sang og eventyr i karatehallen siste fredag i hver måneden Overgang fra barnehage til skole Bærum kommune har fastsatte rutiner for overgang fra barnehage til skole. Bærum kommune har utarbeidet rutiner for å sikre gode overganger i hele opplæringsløpet. For barnehager gjelder (kort oppsummert) følgende: Rutiner året før skolestart: September/oktober Foreldremøte i barnehagen. Informasjon om rutinene og om hvordan vi forbereder barna til skolestart I vår barnehage får vi besøk av avdelingsleder fra Levre skole på dette møtet Før 1. november April/mai Før 1. mai Før 15. mai Foreldrene må melde barna inn i skolen og eventuelt foreta uforpliktende påmelding til SFO Informasjonsmøte på skolen for foreldre/foresatte Påmelding SFO Siste foreldresamtale i barnehagen Fylle ut overføringsskjema Mai/juni Besøksdag på skolen Innen 30. juni Brev fra skolen til hjemmet om første skoledag Mer om rutinene finnes på Bærum kommune sine nettsider: De eldste barna; «Hestene» har eget opplegg to ganger i uka. Spesielt for i år er svømmeopplæring. 22

23 Samarbeid med barnas hjem Vi skal oppnå et godt samarbeid ved å: - lytte til og så langt som mulig ta hensyn til deres ønsker - til enhver tid orientere om våre planer - bruke SU som samarbeidspartner i saker som angår hele barnehagen - ivareta barnas rettigheter - dokumentere - legge til rette slik at den daglige kontakten ivaretas best mulig - arrangere foreldremøter og sosiale tilstelninger Vi forventer at dere bidrar til samarbeid ved å: - følge opp intensjoner vi blir enige om (f.eks i forbindelse med mobbing/psykososialt miljø) - lese informasjon - informere personalet om ting som er vesentlige for barnets dag i barnehagen - delta på foreldremøter og sosiale arrangement - ta dere tid til daglig kontakt 23

24 Dokumentasjon og vurdering Barnehagen er en pedagogisk virksomhet som skal planlegges, dokumenteres og vurderes. Den enkelte barnehage står fritt til å velge metoder og omfang ut fra lokale forutsetninger og behov. Gjennomføringen av planene må være så fleksibel at det er rom for spontanitet og barns medvirkning. Barnehagens styrer har et særlig ansvar for å iverksette og lede barnehagens arbeid med planlegging, dokumentasjon og vurdering. Pedagogisk leder har ansvar for planlegging, dokumentasjon og vurdering av arbeidet i barnegruppen han/hun har ansvar for (rammeplan, kap. 4). Årshjul, dokumentasjon og vurdering Måned Barn Foreldre Personale August Tilvenning nye barn Introduksjonssamtale med baseleder Introduksjonssamtale, nye foreldre Plandager17., 18. September Høstsuppe Foreldremøte Møte Hestene Oktober FN-dag Personalmøte Fotografering November Personalmøte Desember Luciamarkering Luciamarkering Juleaktiviteter Kirkebesøk Nissefest Januar Juletrefest v/fau Plandag 02. Februar Karneval Vinteraktivitetsuke Vinteraktiviteter Mars Påskemarkering Påskefrokost Plandag 16. April Mai Rusken Dugnad Plandag 18. Juni Sommerfest Sommerfest Foreldremøte, nye Foreldresamtaler Kontinuerlig dokumentasjon: Observasjon Språkstimulering Omtrent ved barnets hel- og halvårige bursdag Daglig info Ukeplan Plandag 06. Sommerfest i samarbeid med FAU Møte med kommende års nye foreldre Basemøter Ledermøter 24

25 Barns medvirkning Fysisk aktivitet Sosialt samspill Vurdering gjennom: Samtaler Periodeplaner Foto Samtaler Foreldremøter Daglig kontakt Fau Su Personalmøter Plandager Morgenmøter Periodeplaner Basemøter Ledermøter Personalmøter Plandager Medarbeidersamtaler Plan for kompetanseutvikling Som pedagogisk samfunnsinstitusjon må barnehagen være i endring og utvikling. Barnehagen skal være en lærende organisasjon slik at den er rustet til å møte nye krav og utfordringer. Kvalitetsutvikling i barnehagen innebærer en stadig utvikling av personalets kompetanse (rammeplan, kap. 1.7). Barn i risiko- kurs for pedagoger høst 2017 Barn med samspills- og kommunikasjonsvansker og autismerelaterte vansker - kurs for noen pedagoger og assistenter Veiledning for nyutdannete pedagoger Intern opplæring/veiledning Cos- cirkle of security= trygghetssirkelen - Opplæring av alle ansatte Brannvernkurs Tverrfaglig samarbeid Det er viktig med et godt samarbeid med instanser som PPT, barneverntjenesten og helsetjenester for barn og unge slik at barnet mottar et treffsikkert og helhetlig tilbud, og for å få til så gode tiltak som mulig i barnehagen. Alle samarbeidende parter har et selvstendig ansvar for at de ulike tiltakene som barnet mottar er godt koordinert. Tverrfaglighet og helhetlig tenkning er derfor svært sentralt for de som arbeider i barnehagen (barnehagemeldingen, s. 24). «Tidlig innsatsteam» er et ambulerende team i Bærum, som består av barnehagen, PP-tjenesten, barnevern og helsetjenester, hvor foreldre kan få drøftet sin sak tverrfaglig. Vi samarbeider med : Helsestasjoner PPT Bup Språksenteret for barnehager Barnevernstjenesten Nærskolene Fagnemda (lærlinger) Videregående skoler - praksiselever Veiledningssenter 25

26 Personalet Blått område Iselin Aandstad ped.leder Kim Chi Tran ped.leder Marianne Selnes ped.leder Paw Clay Taw assistent Merethe Nygård fagarbeider Vesla Slåen assistent Jamuna Kulum assistent Vilde K.Undrum Rønneberg fagarbeider Ingrid Midtbø Kristiansen fagarbeider Martine O. Vang assistent Mahsa Dowlat assistent Grønt område Gro Synnøve Rugtveit ped.leder Eeva-Liisa Andersson ped.leder Monica Vold assistent Ina Benum Teigland fagarbeider Mette Mackell assistent Katharina Marthinsen fagarbeider Hansine Zafari assistent Mathilde Nissen assistent Kyrre Marsalis assistent Victoria Solem assistent Mutesi Bizimana lærling Gult område Mette Jørgensen ped.leder Rikke Maurstad ped.leder Ryrianne Tuscano Capsa ped.leder Heidi M. Holmen fagarbeider Aksel Strøm assistent Majlinda Hoti assistent Jorun Edel Abbas fagarbeider Anne Lise Karlberg assistent Anne Grethe Thunes assistent Helene Stensvik lærling Kjersti Laukeland avdelingsleder Elizabeta S. Søvik tjenesteleder 26

27 Planleggingsdager 2017/2018 Torsdag Fredag tirsdag Fredag Fredag