Fysisk funksjon/aktivitet
|
|
- Stine Ødegård
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 1 Fysisk funksjon/aktivitet Ehlers-Danlos (EDS) er en gruppe sjeldne og arvelige bindevevstilstander med seks undertyper. (Du kan lese mer om dette i den medisinske beskrivelsen av EDS). Ved arvelige bindevevstilstander er årsaken en feil i en av bindevevsbestanddelene. Ved EDS er det kollagen som er påvirket. Det er enten for lite av eller feil i oppbygging av kollagenet. Kollagen er en viktig bestanddel i hele kroppens støttefunksjoner og når det er dårligere funksjon i dette vevet, påvirker det mange ulike organsystemer. Det er store forskjeller i alvorlighetsgrad. Ved EDS vaskulær type må en i behandlingssituasjon ta spesielle hensyn. Les mer om dette i forhold til fysisk aktivitet og idrett og konkurranse nedenfor. Påvirkningen av leddbevegelighet er viktig i forhold til fysisk funksjon. Leddbånd, sener, leddkapsler blir for tøyelige og gir mindre støttefunksjoner i muskulaturen. Disse strukturene skal hindre uhensiktsmessige og ekstreme bevegelser i leddet. Overbevegelighet i ledd defineres som en bevegelse godt utover det som anses som normalt (2-3 SD) [1]. Variasjonen i leddbevegelighet i befolkningen er stor. Hos de personene som er mest bevegelige, snakker man om generell hypermobilitet. Det behøver ikke føre til plager. Epidemiologiske studier viser stor forskjell i forekomst, og det er beskrevet at % av befolkningen er overbevegelige. En liten andel av disse har plager av sin hypermobilitet. Det kan være snakk om en arvelig bindevevstilstand dersom dette forekommer sammen med andre symptomer som påvirkning av hud og skjørere vev. Bilde:Variasjonen i leddbevegeligheten blant befolkningen er stor. Ca 10 % er generelt hypermobile etter Beighton score. Ca 1 % har plager relatert til mykheten og under 1 tilfredsstiller kriteriene for diagnosen Ehlers-Danlos syndrom, hypermobil type. Hypermobilitetsyndrom (HMS) og EDS hypermobil type er de vanligste diagnosene med forekomst av hypermobilitet og smerter (se diagnostiske kriterier i medisinsk informasjon). De to diagnosene anses i dag som en og samme tilstand (se medisinsk informasjon). Hypermobilitet er et fellestrekk ved alle bindevevstilstandene som tilbys tjenester fra TRS: Ehlers-Danlos syndrom, Marfans syndrom og osteogenesis imperfecta (OI). Mange har smerter i muskel og skjelettsystemet, og i tillegg beskrives ofte nedsatt utholdenhet og styrke [2]. De blir ofte henvist til fysikalsk behandling og oppfølging. Det er viktig å gjøre en grundig klinisk undersøkelse før en starter behandlingen [3,4]. Fysioterapi og oppfølging
2 2 Vanlige funn ved funksjonsundersøkelsen hos personer med generalisert hypermobilitet og muskel-/skjelettplager Holdning: o Har ofte fremtrukket (protrahert) hode og skuldre, økt svai i korsryggen (forøket lumbal lordose), overstrekk i knær (hyperekstensjon) og de henger på hoftene Stående og sittende: o Forsøker gjerne å holde kontroll på kroppen i sittende og stående ved å krysse armer og bein, sitter urolig og bytter ofte stilling o Har ofte fleksibel plattfot. Kan se ut som en normal fot i ubelastet stilling, men under belastning over litt tid, synker lengdebuen ned Gange: o Vagger med overkropp o Usikker balanse, særlig med lukkede øyne. Viktig å teste både statisk og dynamisk Aktuelle tester Beighton skår for generalisert hypermobilitet. Se medisinsk del. Leddstatus for å avdekke andre overbevegelige ledd Både maksimal og utholdende styrke. o Skårer ofte høyt på en repetisjon, men lett trettbar, mangler muskulær utholdenhet og angir smertestopp o Test spesielt på leddnær, stabiliserende muskulatur. Ofte dårlig kontakt og liten kraft Registrer smerter for eksempel med smerteskjema og VAS angivelse Generelt om fysikalsk behandling og trening Behandling og oppfølging av generalisert hypermobilitet og kroniske smerter tar utgangspunkt i generelle behandlings- og treningsprinsipper. Det gjøres oppmerksom på egne forholdsregler ved de typene der hjerte- og blodåresystemet er påvirket. Behandlingen bør fokusere på hele kroppen og inkluderer spesifikk trening for å bevisstgjøre og forbedre holdning, leddkontroll, propriosepsjon (bevisstgjøring av leddets stilling) og muskelstyrke. Det er viktig å presisere at erfaring viser at treningen ikke fører til like rask fremgang og kanskje ikke opp på samme nivå som normalt forventet. Studier har vist at trening har positiv effekt på smerter [5,6,7], men ved kroniske smertetilstander ser det ut til at responsen kommer senere. Erfaring fra ulike miljøer tyder på at det ved kombinasjon av tverrfaglig fokus, kongnitiv behandling og trening oppnås bedre smertemestring [2,4,8,9,10]. I innlæringsfasen av nye øvelser er det nødvendig med tett oppfølging, nøyaktighet ved utgangstillinger og korreksjon av utførelsen. I tillegg er det viktig med forklaringer på hvordan og hvorfor man gjør de ulike øvelsene. Obs! Ved EDS vaskulær type og Marfans syndrom Personer med de mer sjeldne bindevevstilstandene EDS vaskulær type og Marfans syndrom kan også ha hypermobile og instabile ledd samt slitenhet og nedsatt utholdenhet. I tillegg kan personer med EDS vaskulær type og Marfans syndrom ha påvirkninger av hjerte/blodårenettet av en slik karakter at det må vurderes spesielt før en planlegger behandling/trening. Uønsket blodtrykksøkning bør unngås, og en bør derfor unngå maksimal og statisk belastning på grunn av svakere årevegger. Intensitet ved trening av utholdenhet og styrke må vurderes i samråd med kardiolog, slik at en forholder seg til maksimal blodtrykks- og pulsgrense ved trening. Det er ikke aktuelt å teste maksimal styrke og
3 3 utholdenhet. Terapeuten må skaffe seg et inntrykk av funksjonsnivå gjennom sykehistorie og observasjon. Ved EDS klassisk og vaskulær type er huden sensibel og skjør med spesielle arr og økt tendens til blåmerker. Dette er viktig å ta hensyn til ved bruk av blant annet ortoser, taping og ved bløtdelsbehandling. Trening: Stabiliserende styrketrening o Kontroll og utholdenhet i leddets normale bevegelse, men det er også anbefalt å vektlegge trening i den bevegligheten som går utover det normale, altså så langt som leddet kan beveges (hele bevelsesbanen). [4] Proprioseptiv trening (bevisstgjøring av leddets stilling) gjennom øvelser i lukket kjede og balansekontroll [6,7] Her anbefales generelle treningsråd fra Aktivitetshåndboken (Du finner lenke på TRS Utholdende styrketrening: o Mange repetisjoner (> 15), minst 8 10 øvelser, lett belastning (10 70 % av 1RM), 2 3 dager pr. uke Utholdenhetstrening: o % av maksimalpuls, 3 5 dager pr. uke, > 30 min. Et bevisst forhold til intensitet, frekvens og varighet gjør at personer med hypermobilitet og smerter også kan trene, men det forutsetter individuell tilpasning. Behandling og oppfølging av barn og ungdom Barn er normalt mer overbevegelige enn voksne. Det kan derfor være vanskelig i tidlig alder å vurdere om de har generalisert hypermobilitet som er påvirket av en bindevevsfeil. De fleste personer med EDS har ikke synlige tegn på diagnosen som små barn, men noen kan ha nedsatt muskelspenning (slapp muskulatur). Dette kan føre til forsinket motorisk utvikling og gangdebut. De kan fremstå som klumsete og ha nedsatt kroppskontroll, koordinasjon og balanse. Barn kan ofte angi smerter i enkelte leddområder. Noen ganger kan det bli så plagsomt at det fører til redusert aktivitet og deltagelse sammen med andre.[11,12,13]. Barna kan få redusert utholdenhet (dekondisjonert) og redusert muskelstyrke [14]. Om et barn skiller seg merkbart fra sine jevnaldrende når det gjelder fysisk utvikling eller klager på leddsmerter, må dette vurderes, og eventuelt følges opp av fysioterapeut. Kliniske undersøkelser og motoriske tester bør ligge til grunn for tiltak. Styrke- og utholdenhetstrening som er tilpasset barnets alder følger de samme prinsipper og generelle råd som foreslått ovenfor. Det anbefales å trene i intensive perioder, der barna kan ha noen enkle øvelser som også skal gjøres hjemme. Studier og erfaring viser at strukturerte opplegg for styrketrening og veiledet hjemmetrening kan føre til bedre styrke, økt aktivitetsnivå og redusert smerte. [5,6,7,14,15]. Se artikkel om hypermobilitet og trening. (Du finner lenke på TRS Ortoser og støttebandasjer For personer med hypermobile og instabile ledd, kan bruk av ortoser bidra til at leddene får bedre stilling og gjøre det lettere å gjennomføre aktiviteter. De kan også minske faren for overstrekk og smerter i leddene. Som hovedregel anbefales at ortoser kun brukes til konkrete gjøremål og ikke hele tiden. TRS erfarer gjennom tilbakemeldinger fra brukere med fleksibel plattfot, at myke fotsenger reduserer smerter i føttene. God fotstilling gir bedre bevegelsesmønster i gående/stående, og kan ha god effekt på kne- og ryggsmerter.
4 4 Du kan lese mer om dette på sidene som handler om dagliglivet. (Du finner lenke på TRS Fysisk aktivitet og fysisk form Det er minst like viktig for personer med generalisert hypermobilitet og smerter som for den friske befolkningen å opprettholde muskelstyrke og utholdenhet, samt forebygge livsstilssykdommer. Både erfaringsbasert og vitenskapelig basert kunnskap peker i retning av at fysisk aktivitet har positiv effekt, både fysisk, psykisk og sosialt i forhold til personer med hypermobilitet [2]. Voksne For å oppnå positiv helsegevinst av fysisk aktivitet anbefaler Helsedirektoratet (2008) at varigheten skal være til sammen 30 minutter, frekvensen helst hver dag og intensiteten bør være minst middels. Til sammen betyr at du kan samle opp aktivitet i løpet av en dag, for eksempel 3 ganger ti minutter. Disse anbefalingene er rettet mot alle og ikke bare friske, voksne personer. Hvis man ønsker å forbedre kondisjonen og muskelstyrken ytterligere (og kroppen tåler det) henviser vi til avsnittet fysikalsk behandling og trening. Egnede aktiviteter: Vi anbefaler trening i basseng, rask gange, stavgang, pilates/yoga/mage-og-rygg-grupper, utholdende styrketrening og sykling. Trening med pulsklokke er motiverende og gjør det enklere å ha kontroll med intensiteten. Det aller viktigste er å finne en lystbetont aktivitet som gjentas regelmessig og som ikke fører til varig forverring av tilstanden. Husk at hage-/husarbeid, det å gå eller sykle til/fra arbeid, butikk og så videre også er fysisk aktivitet. Man bør ha en intensitet som fører til raskere pust og puls. Barn og ungdom For barn anbefales minst 60 minutters fysisk aktivitet hver dag for å få helsegevinst. Aktiviteten bør innebære både moderat og hard intensitet. Aktiviteten kan deles opp i flere korte økter i løpet av dagen og aktiviteten bør være så allsidig som mulig (Helsedirektoratet, 2008). Disse anbefalingene er rettet mot alle og ikke bare friske voksne personer. Er økt fysisk kapasitet (muskelstyrke og kondisjon) målsettingen, er det viktig med høy intensitet og frekvens. Egnede aktiviteter: Trening for eksempel i basseng/svømming og taekwondo er godt egnede aktiviteter. All aktivitet som stimulerer stabilitet, koordinasjon, balanse, muskelstyrke og kondisjon er positivt under forutsetning av en individuell tilpasset dosering. Utprøving er et viktig stikkord. Det aller viktigste er at barnet/ungdommen finner en lystbetont aktivitet som gjentas regelmessig og som ikke fører til varig forverring av tilstanden. Obs! Deltakelse i idrett og konkurranse ved vaskulær EDS Fysisk aktivitet bør foregå forsiktig med rolige, konstante bevegelser f.eks svømming, gange, sykling og kontrollert lek. Personer med EDS vaskulær type frarådes å drive med konkurranseidrett. De bør unngå sammenstøt, slag, statisk muskelarbeid og idretter der intensitet og kraft er viktig. Konkurranserettet aktivitet bør være forsiktig og ikke kreve stor styrke; det vi kan kalle tankeidrett f.eks sjakk. Steder som kan søkes for trening og utprøving av aktiviteter: Beitostølen Helsesportsenter, 2953 Beitostølen, e-post: post@bhss.no (Du finner lenke på TRS
5 5 Valnesfjord Helsesportsenter 8215 valnesfjord, e-post: (Du finner lenke på TRS Referanser: 1. Remvig, L, 2005: Hypermobilitas articulorum og hypermobilitetssyndrom: I: Reproduserbarhet og validitet af test og kriterier. Ugeskr læger november 2005; 167/ Rombaut L, De Pape, A, Malfait F, Cools A, Calders P. Musculoskeletal complaints, physical activity and health related quality of life among patients with the Ehlers-Danlos syndrome hypermobility type. Disability and Rehabilitation, 2010; 32(16): (doi: / ). 3. Keer, R, Grahame, R, 2003: Hypermobility Syndrome. Recognition and Management for Physiotherapists. 4. Keer R. Butler K. Physiotherapy and occupational therapy in the hypermobile adult. In: Hakim AJ, Keer RJ, Grahame R, editors. Hypermobility, fibromyalgia and chronic pain. Edinburg: Churchill Livingstone; pp Kemp, S, m.fl (2009): A randomized comparative trial of generalized vs targeted physiotherapy in the management of childhood hypermobility. 6. Sahin, Baskent m.fl, 2008: Evaluation of knee propriooception and effects of proprioception exercise in patients with BJHS. Rheumatol Int 2008; Ferrel et al: Amelioration of Symptoms by Enhancement of Proprioception in Patients with Joint Hypermobility Syndrome. Arthritis & Rheumatism, 2004; Vol. 50, No 10, pp Castori M et al. Natural history and manifestations of the hypermobility type Ehlers- Danlos syndrome: A pilot study on 21 patients. American Journal of Medical Genetics Part A, 152A: (doi: /ajmg.a.33231). 9. Voermans N et al. Pain in Ehlers-Danlos syndrome is common, severe and associated with functional impairment. J Pain symptom Manage 2010; 40: a. 10. Voermans N et al. Fatigue is a frequent and clinically relevant problem in Ehlers-Danlos syndrome. Semin Arthritis Rheum. 2010; 40: b. 11. Keer R. Butler K. Physiotherapy and occupational therapy in the hypermobile child. In: Hakim AJ, Keer RJ, Grahame R, editors. Hypermobility, fibromyalgia and chronic pain. Edinburg: Churchill Livingstone; 2010; pp Keer R. Butler K. Physiotherapy and occupational therapy in the hypermobile adolescent. In: Hakim AJ, Keer RJ, Grahame R, editors. Hypermobility, fibromyalgia and chronic pain. Edinburg: Churchill Livingstone; 2010; pp Murray KJ. Hypermobility disorders in children and adolescents. Best Practice & Research Clinical Rheumatology; Vol.20, No.2, pp , (doi: /j.berh ). 14. Engelbert, RHH el al (2006) Exercise Tolerance in Children and Adolescents With Musculoskeletal Pain in Joint Hypermobility and Joint Hypermobility Syndrome. Pedriatrics 2006;118: e690-e De Vries O mfl. Barn med hypermobilitet og smerter; Er de trenbare? Erfaringer fra et pilotprosjekt. TRS Kompetansesenter for sjeldne diagnoser Generelt anbefales: Hypermobility, fibromyalgia and chronic pain. Redaktører: Hakim AJ, Keer RJ, Grahame R. Edinburg: Churchill Livingstone; Helsedirektoratet, Aktiviteteshåndboken; Fysisk aktivitet i forebygging og behandling; 2008.
Hvorfor er dette viktig for ergoterapeuter?
Utfordringer og muligheter i hverdagslivet med Hypermobilitetssyndrom/Ehlers- Danlos syndrom hypermobil type (HMS/EDS-HT) - En pasientgruppe med behov for og nytte av ergoterapi. Tone Authen, ergoterapispesialist,
DetaljerBarn med hypermobilitet og smerter; Er de trenbare? Erfaringer fra et pilotprosjekt
Barn med hypermobilitet og smerter; Er de trenbare? Erfaringer fra et pilotprosjekt Skrevet av: Fysioterapeut Olga de Vries, ergoterapeut Trine Bathen, fysioterapeut Liv Øinæs Andersen, idrettspedagog
DetaljerAktiv hverdag for barn og ungdom
Aktiv hverdag for barn og ungdom Det daglige anbefalte aktivitetsnivået hos barn med revmatisk sykdom er akkurat som for de friske, 1 time fysisk aktivitet hver dag. Barn er anbefalt daglig fysisk aktivitet
DetaljerHverdagen med klassisk EDS. Muligheter og utfordringer.
Hverdagen med klassisk EDS. Muligheter og utfordringer. 27.04.2015 Trine Bathen, ergoterapeut Kurs for voksne med EDS klassisk type, uke 18 2015 1 Innhold Klassisk EDS utfordringer i hverdagen Hva finnes
DetaljerHva er fysisk aktivitet?
Hva er fysisk aktivitet? Fysisk aktivitet er definert som «enhver kroppslig bevegelse initiert av skjelettmuskulaturen som resulterer i en økning i energiforbruket utover hvilenivå» «Alle mennesker, bør
DetaljerAktivitet gjør godt. HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus. Øvelser fra fysioterapeuten
HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Fysioterapiavdelingen / Avdeling for kreftbehandling og medisinsk fysikk Aktivitet gjør godt Øvelser fra fysioterapeuten 1 Kjære pasient Trening har positiv
DetaljerSpesialfysioterapeut Merethe Monsen UNN Tromsø
Spesialfysioterapeut Merethe Monsen UNN Tromsø E-mail: merethe.monsen@unn.no Fysisk aktivitet Enhver kroppslig bevegelse utført av skjelettmuskulatur som resulterer i en økning av energiforbruket utover
DetaljerCSK G98 Ha ndball Egentrening sommer 2012
CSK G98 Ha ndball Egentrening sommer 2012 Følgende program er basert på anbefalinger og program fra Norges Håndballforbund for ungdom i alderen 14 16 år. Programmet skal gjennomføres minst 2 ganger hver
DetaljerNår arbeid er eneste alternativ til trygd
Når arbeid er eneste alternativ til trygd Jeg er en kvinne på 36 år, har mye vondt men vil gjerne jobbe Å ha diagnosen Ehlers-Danlos syndrom/ Hypermobilitetsyndrom i arbeidslivet. Trygdeforskningsseminar
DetaljerStyrketrening for eldre lev lengre og bedre!
Styrketrening for eldre lev lengre og bedre! Håvard Østerås Spesialist i idrettsfysioterapi, Rosenborgklinikken Førstelektor og leder av fysioterapeututdanninga, Høgskolen i Sør-Trøndelag Gammel & aktiv
DetaljerRehabilitering av skulderplager
Rehabilitering av skulderplager Fredrik Granviken Tverrfaglig Poliklinikk rygg-nakke-skulder Avd. for Fysikalsk Medisin og Rehabilitering St Olavs Hospital Skulderplager er en av de mest vanlige muskelskjelettplagene
DetaljerFysisk aktivitet og fysioterapi
Fysisk aktivitet og fysioterapi Fysioterapeut Kaja Giltvedt Fagdag 15.februar 2017 Hva er fysioterapi ved CHARGE? Kunnskap om diagnosen Bidra med planlegging og tilrettelegging for motorisk utvikling og
DetaljerSamarbeidsprosjektet treningskontakt
Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Utholdenhetstrening Lisa Marie Jacobsen Fysioterapeut Mål for undervisningen Få et innblikk i hva utholdenhetstrening
DetaljerBevegelighet Hva er det?
Bevegelighet Hva er det? «Evnen til å bevege et eller flere ledd gjennom et ubegrenset og smertefritt bevegelsesutslag» Når man har revmatisk sykdom eller muskel- og skjelett plager er det kjent for mange
DetaljerEffekten af styrke- og balancetræning for personer med demens på plejehjem
Effekten af styrke- og balancetræning for personer med demens på plejehjem Elisabeth Wiken Telenius PhD-kandidat Høgskolen i Oslo og Akershus Agenda Bakgrunn for studien Hva er trening? EXDEM-prosjektet
DetaljerHva er styrketrening? Styrketrening er på fagspråket all trening som har som mål å vedlikeholde eller øke kroppens evne til å utvikle kraft.
Hva er styrketrening? Styrketrening er på fagspråket all trening som har som mål å vedlikeholde eller øke kroppens evne til å utvikle kraft. Effekten av styrketreningen avhenger av musklene og nervesystemets
DetaljerIntensiv styrketrening for sykehjemsbeboere med demens
Intensiv styrketrening for sykehjemsbeboere med demens Elisabeth Wiken Telenius PhD-stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Agenda Hvorfor? Hva er trening? EXDEM-fakta HIFE Hvorfor styrketrening? Styrketrening
DetaljerSamarbeidsprosjektet treningskontakt
Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Utholdenhetstrening Lisa Marie Jacobsen Fysioterapeut Mål for undervisningen Få et innblikk i hva utholdenhetstrening
DetaljerSamarbeidsprosjektet treningskontakt
Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Styrketrening Lisa Marie Jacobsen Fysioterapeut Mål med undervisningen Få et innblikk i Hva styrketrening er Positive
DetaljerFysisk aktivitet for voksne personer med Prader-Willis syndrom. Fysioterapeutene Eva Elisabeth Næss og Kaja Giltvedt
Fysisk aktivitet for voksne personer med Prader-Willis syndrom Fysioterapeutene Eva Elisabeth Næss og Kaja Giltvedt I løpet av én generasjon Fra ute til inne Fra løkker til baner til haller Fra å gå og
DetaljerTesting av fysisk form. Anne Therese Tveter
Testing av fysisk form Anne Therese Tveter Inaktivitet Fysisk inaktivitet er en av de største helse problemene i verden (Blair 2009) Inaktivitet fører til økt risiko for livsstilssykdommer Er assosiert
DetaljerEXDEM-prosjektet. Elisabeth Wiken Telenius. Stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus. Forskergruppa Aldring Helse og Velferd
EXDEM-prosjektet Elisabeth Wiken Telenius Stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Forskergruppa Aldring Helse og Velferd Agenda Bakgrunn Design Metode Intervensjon: HIFE Kontroll-aktivitet Prosjektgruppen
DetaljerSamarbeidsprosjektet treningskontakt
Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Styrketrening Lisa Marie Jacobsen Fysioterapeut Mål med undervisningen Få et innblikk i Hva styrketrening er De ulike
DetaljerAKTIV HVERDAG Fysisk aktivitet og trening. (Sted) (dato)
AKTIV HVERDAG Fysisk aktivitet og trening (Sted) (dato) Denne presentasjonen er et av flere tema som presenteres i Aktiv Hverdag. Metodehefte, alle presentasjonene, støtteark med notater m.m. finner du
DetaljerFysisk funksjon og aldersendringer. Spesialfysioterapeut Tove Helland
Fysisk funksjon og aldersendringer 1 Hva er fysisk funksjon? Selv om faktorer som arvelighet og sykdommer påvirker hvordan vi eldes, er det helt klart at regelmessig fysisk aktivitet og trening, både kan
DetaljerFysisk aktivitet og diabetes
Fysisk aktivitet og diabetes Kirsti Bjerkan Klinisk ernæringsfysiolog og helse- og treningspedagog Fysisk aktivitet og diabetes Hva er hva? noen begrep og definisjoner Fysisk aktivitet en livslang medisin
DetaljerMS; Aktivitet, trening og deltakelse. Lokalsykehuskonferanse 2016 Spesialfysioterapeut Helene Christiansen
MS; Aktivitet, trening og deltakelse Lokalsykehuskonferanse 2016 Spesialfysioterapeut Helene Christiansen ICF-modellen Innhold Innledning Fysisk aktivitet og trening Vanlige symptomer v/ms Svekkelser i
DetaljerFysisk aktivitet ved revmatisk sykdom. Hvor står forskningen nå? Anne Christie fysioterapeut/phd NRRK
Fysisk aktivitet ved revmatisk sykdom. Hvor står forskningen nå? Anne Christie fysioterapeut/phd NRRK Fysisk aktivitet og trening Fysisk aktivitet Enhver kroppslig bevegelse utført av skjelettmuskulatur
DetaljerGenerelt om. trening, oppvarming, bevegelighet, uttøyning og avspenning
Generelt om trening, oppvarming, bevegelighet, uttøyning og avspenning Trening: All form for fysisk aktivitet kan ha positive effekter på fysisk, psykisk og sosial måte. Trening kan imidlertid deles inn
DetaljerFire av fem nordmenn beveger seg for lite. Hva er konsekvensene? Elin Kolle
Fire av fem nordmenn beveger seg for lite. Hva er konsekvensene? Elin Kolle Førsteamanuensis Seksjon for idrettsmedisinske fag, Norges idrettshøgskole NIH Fitness Fagdag 11.3.2016 Disposisjon Fysisk aktivitet
DetaljerKort oppsummering fra fokusgruppeintervjuene og veien videre Økt kunnskap viktig for utvikling av gode behandlingsløp
Kort oppsummering fra fokusgruppeintervjuene og veien videre Økt kunnskap viktig for utvikling av gode behandlingsløp Gry Velvin og Heidi Johansen TRS 3 Hovedtemaer 1. Fysisk aktivitet og trening 2. Psykososiale
DetaljerFysioterapi v. impingement og partiell rotatorcuffruptur
Fysioterapi v. impingement og partiell rotatorcuffruptur Ved Heidi Veeser Gallet Fysioterapeut i klinisk aktivitetsavdeling ved Diakonhjemmet Sykehus 16.09.15 Impingement Impingement symptoms Jobe + Neer
Detaljerwww.pediatric-rheumathology.printo.it SMERTESYNDROMER
www.pediatric-rheumathology.printo.it SMERTESYNDROMER Fibromyalgi Fibromyalgi hører til en gruppe sykdommer med diffuse muskel-skjelett smerter uten kjent årsak. Tilstanden er karakterisert ved langvarige,
DetaljerSomatiske lidelser. Risikofaktorer : Alder, arvelighet, kjønn, overbelastning av ledd.
Somatiske lidelser ARTROSE Leddsvikt/ødelagt leddbrusk. Strukturendringer i brusk, bein, ligamenter, muskler. Den støtdempende funksjonen går gradvis tapt. Årsak kan være både overbelastning og underbelastning.
DetaljerFysisk aktivitet og hverdagsliv med Loeys-Dietz syndrom - muligheter og utfordringer
Fysisk aktivitet og hverdagsliv med Loeys-Dietz syndrom - muligheter og utfordringer Samling for voksne med Loeys-Dietz syndrom og foreldre til barn med diagnosen. 23.09.2016. Lillehammer Fysioterapeut
DetaljerTrening og PAH. Feiringklinikken 05.06.15
Trening og PAH Feiringklinikken 05.06.15 «Hvis fysisk aktivitet kunne foreskrives i pilleform, ville den vært mer brukt enn alle andre legemidler» P.F Hjort, 2001 PAH og Fysisk Aktivitet Kilder; - PAH
DetaljerIntensiv trening ved spondyloartritt
Intensiv trening ved spondyloartritt Diakonhjemmet Sykehus Nasjonal Kompetansetjeneste for Revmatologisk Rehabilitering Silje Halvorsen Sveaas 29. april 2015 Disposisjon Introduksjon Risiko for hjerte-og
DetaljerFysisk aktivitet. for deg med bevegelseshemninger. råd og anbefalinger
Fysisk aktivitet for deg med bevegelseshemninger råd og anbefalinger Dette heftet gir i korte trekk råd og anbefalinger om fysisk aktivitet ved bevegelseshemninger. Det er laget både for deg som er rammet
DetaljerStyrketrening for syklister
Styrketrening for syklister Styrketrening - all trening som har til hensikt å bedre vår muskulære styrke (Raastad 2000) Hensikt - Bedre prestasjonsevne på sykkel Styrketrening for syklister Nyere forskning
DetaljerEffektene av å bli mer fysisk aktiv
Effektene av å bli mer fysisk aktiv Fysisk aktivitet har svært mange helsefremmende effekter. Det kan føre til at funksjonene i kroppen blir bedre, som for eksempel styrke og kondisjon. Generelt sett vil
DetaljerJo råere idrett du driver med, jo bedre stabilitet og kontroll trenger du (Olympiatoppen)
RMN Bjørn Almåsbakk 2009 1 Styrke RUM / RLM Program 1 - Stabiliserende styrke for buk / rygg Jo råere idrett du driver med, jo bedre stabilitet og kontroll trenger du (Olympiatoppen) En svak stabiliserende
DetaljerRisikofaktorer : Alder, arvelighet, kjønn, overbelastning av ledd. Symptom : Smerter. Nedsatt fysisk funksjonsevne (hevelse og stivhet).
Somatiske lidelser ARTROSE Leddsvikt/ødelagt leddbrusk. Strukturendringer i brusk, bein, ligamenter, muskler. Den støtdempende funksjonen går gradvis tapt. Årsak kan være både overbelastning og underbelastning.
DetaljerFysisk aktivetet ved arvelige arteriesykdommer - dagens kunnskap og erfaring
Fysisk aktivetet ved arvelige arteriesykdommer - dagens kunnskap og erfaring Jostein Grimsmo, Ph.D; Avd. overlege, Klinikk for rehabilitering, LHL-klinikkene Feiring og avd. sjef Kvalitet og FoU, LHL-klinikkene
DetaljerFysioterapi Friedreichs ataksi (FRDA)
Fysioterapi Friedreichs ataksi (FRDA) Frambu 22.mars 2012 Kaja Giltvedt, fysioterapeut Fysioterapioppgaver? Koordinator for ansvarsgruppen Ansvarlig for Individuell Plan Veiledning til foreldre, skole,
DetaljerTRENING OG KOLS Av Lene Melgård Hansen Fysioterapeut 04.03.2008
TRENING OG KOLS Av Lene Melgård Hansen Fysioterapeut 04.03.2008 Granheim Lungesykehus Granheim- avd. KAA Ved KAA- Klinisk AktivitetsAvdeling: 2 Aktivitører 1 sosionom 1 ergoterapeut 3 fysioterapeuter (2
DetaljerTai Chi. Som eksempel på en treningsform ved revamtisk sykdom. Camilla Fongen, fysioterapeut, MSc
Tai Chi Som eksempel på en treningsform ved revamtisk sykdom 1 Fagdag for fysioterapeuter 18. september 2013 Camilla Fongen, fysioterapeut, MSc Tai Chi Utviklet i Kina i 13. århundre Tradisjonell kinesisk
DetaljerRehabilitering og forskning CFS/ME. Anika.Jordbru@siv.no Øyunn Vågslid Lindheim
Rehabilitering og forskning CFS/ME Anika.Jordbru@siv.no Øyunn Vågslid Lindheim Kysthospitalet Klinikk fysikalsk medisin og rehabilitering Sykehuset i Vestfold Ambisjonen om å gi disse pasienten et godt
DetaljerNorges Skøyteforbund Generell treningslære
Norges Skøyteforbund Generell treningslære Trener I Basis egenskaper skøyter Utholdenhet Styrke Hurtighet (fart) Fleksibilitet Koordinasjon (TEKNIKK) TRENINGSFORMER 1. Generell trening: Trener hele kroppen
DetaljerUniversitetssykehuset i Nord-Norge
Universitetssykehuset i Nord-Norge Tromsø Til deg som skal få operert fremre korsbånd Informasjon og praktiske råd Velkommen til Dagkirurgisk avdeling Kneleddet Kneleddet forbinder lår- og leggbenet. Leddet
DetaljerTreningsprogram for langrennsløpere
Treningsprogram for langrennsløpere Her følger et forslag til tre måneders (13 ukers) treningsprogram for langrennsløpere. Programmene er satt opp av den finske landslagstreneren Reijo Jylhä. Nederst i
DetaljerTrekk skuldre bakover press
TRENINGSGUIDE 1 (Periode 06.01.11. 22.02.11.) Velkommen. - Satt av tid til å bruke på oss selv roe oss ned være her og nå. - Hold fokus på egen kropp og eget utgangspunkt! - Fokus på det du får til! Ikke
DetaljerBasistester for unge utøvere
Basistester for unge utøvere I forbindelse med trening av unge utøvere, ønsker Olympiatoppen å gi råd om testing av basisferdigheter innenfor områdene stablitet/styrke i buk- og ryggmuskulatur, og bevegelighet
DetaljerTreningslære. Basiskurs i hjerterehabilitering. Cesilie Meling Stenbakken Fysioterapeut/ Idrettspedagog. mandag, 24.
Treningslære Basiskurs i hjerterehabilitering Cesilie Meling Stenbakken Fysioterapeut/ Idrettspedagog mandag, 24. september 2012 1 Hva er fysisk aktivitet? Med fysisk aktivitet mener vi all kroppslig bevegelse
DetaljerOmgivelsesfaktorer. Medisinsk diagnose og helsetilstand
Fysioterapi ved MPS Kari Gisleberg, spesialfysioterapeut seksjon for nevrohabilitering Ullevål, OUS og Kaja Giltvedt, spesialfysioterapeut, Frambu Kompetansesenter for sjeldne diagnoser 19.10.16 ICF-et
DetaljerSkader og forebyggende trening for unge fotballjenter
Skader og forebyggende trening for unge fotballjenter Benedicte Sæter-Mehmeti 10.09.2016 Typiske skader Mer skader hos voksne enn barn 3-4 alvorlige skader blant 16-årige jentespillere. Kne- og ankelskader
DetaljerTrener 1 kurs 2. Utgave 13. januar 2014
Trener 1 kurs 2. Utgave 13. januar 2014 1) Skjelettet - 2) Nervesystemet - 3) Det kardiovaskulære systemet (Hjerte og blodårer) 4-5) Ulike organsystemer: fordøyelse og åndedrett 6) Muskler og ligamenter
DetaljerBedring av funksjon. skinner (ortoser) eller gips.
1 Bedring av funksjon Sist redigert 29.08.13 Behandling og behandlingsmetoder Klinisk undersøkelse Grunnlaget for en god og målrettet behandling av et barn med AMC, er en grundig klinisk undersøkelse.
DetaljerFysisk aktivitet: Bruk av skjelettmuskulatur som øker energiforbruk utover hvilestoffskifte
Fysisk aktivitet Diskuter i grupper! Hva vil det si å være fysisk aktiv? Når er du fysisk aktiv i løpet av dagen? Hvordan oppleves det å være i fysisk aktivitet? Fysisk aktivitet: Bruk av skjelettmuskulatur
DetaljerNyhet! INNOWALK Large. Bedre mental og fysisk helse med bevegelsestrening. For voksne med funksjonsnedsettelse
Nyhet! INNOWALK Large Bedre mental og fysisk helse med bevegelsestrening For voksne med funksjonsnedsettelse STILLESITTENDE VOKSNE Voksne med funksjonsnedsettelse har ofte en hverdag preget av mye stillesitting
DetaljerAKTUELLE STYRKEØVELSER: 1. Knebøy
Sterk og aktiv Etter hvert som vi blir eldre får vi mindre muskelmasse og dermed dårligere muskelstyrke, også benevnt som aldersrelatert muskelsvakhet. Svak muskulatur kan påvirke vår evne til å utføre
DetaljerSterk, sterkere, sterkest! Hvordan og hvorfor teste styrke. Christina Gjestvang
Sterk, sterkere, sterkest! Hvordan og hvorfor teste styrke Christina Gjestvang Når du går herfra skal du vite litt mer om Hvorfor teste? Kriterier for en god test Hvilke styrketester bør man velge? Testing
DetaljerFysisk aktivitet for barn og ungdom med barneleddgikt
Fysisk aktivitet for barn og ungdom med barneleddgikt Utarbeidet av spesialfysioterapeuter i barnerevmatologi ved Oslo universitetssykehus Generell sykdomsinformasjon Barneleddgikt (Juvenil Idiopatisk
DetaljerHOFTEPROTESE. Joint Care er registrert varemerke av Biomet Europe. JointCare_hofteøvelser_2014.indd 1
HOFTEPROTESE Øvelseshefte Joint Care er registrert varemerke av Biomet Europe JointCare_hofteøvelser_2014.indd 1 Det er viktig at du så raskt som mulig kommer i gang med å bruke det opererte benet etter
DetaljerFysisk aktivitet og fysioterapi. Eva Elisabeth Næss Spesialfysioterapeut/rådgiver 4. juni 2014
Fysisk aktivitet og fysioterapi Eva Elisabeth Næss Spesialfysioterapeut/rådgiver 4. juni 2014 Grov og finmotoriske utfordringer Kan ha noe slapp muskulatur (hypotoni)+ svake muskler + nedsatt leddstabilitet
DetaljerTren smart og effektivt. Jill Jahrmann
Tren smart og effektivt Jill Jahrmann Innhold 1) Hva trenger kroppen for å trives? 2) Hva er viktigst, hverdagsaktivitet eller trening? 3) Treningsvane Trening, mosjon eller fysisk aktivitet? Intensitet
Detaljer- kunne gjennomføre og forklare prinsippene for hensiktsmessig oppvarming
Gym Teori GK Webmaster ( 09.12.03 09:11 ) Målform: Bokmål Karakter: Ingen karakter men fikk kommentaren meget bra Videregående --> Gymnastikk Teori om Oppvarming, Utholdenhet, Svømming og Basket Oppvarming:
DetaljerHva er det som kjennetegner eldre over 70 år som trener, hva trener de og hvorfor? Eldre som trener. Inaktivitet
Hva er det som kjennetegner eldre over 70 år som trener, hva trener de og hvorfor? Hilde Stendal Robinson, Ph.d., Fysioterapeut spesialist i manuellterapi Gro Gujord Tangen, Ph.d. Fysioterapeut Eldre som
DetaljerFysisk aktivitetsplan: Uke 7-12
Fysisk aktivitetsplan: Uke 7-12 Her er en mer avansert treningsplan for når du har bygget opp et fitness-grunnlag ved å bruke introduksjonstreningen. Denne treningsplanen gjør det mulig for deg å trene
DetaljerJo råere idrett du driver med, jo bedre stabilitet og kontroll trenger du (Olympiatoppen)
RMN Bjørn Almåsbakk 2009 1 Styrke SUM Program 1 - Stabiliserende styrke for buk / rygg Jo råere idrett du driver med, jo bedre stabilitet og kontroll trenger du (Olympiatoppen) En svak stabiliserende styrke
DetaljerKondisjonstrening i basseng
Kondisjonstrening i basseng Dette er årets første kondisjonstrening-program i basseng. Dette programmet kan utføres på veldig mange ulike måter, der du selv velger hvilken metode som passer deg. Denne
DetaljerRisør Frisklivssentral
Risør Frisklivssentral Innlegg Helse- og omsorgskomiteen 08.05.2014 Christine K. Sønningdal Fysioterapeut og folkehelsekoordinator Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter
DetaljerHypermobilitet og smerter: Training just do it?
Hypermobilitet og smerter: Training just do it? - et pilotprosjekt om effekt av trening for voksne med Hypermobilitetssyndrom / Ehlers-Danlos syndrom - hypermobil type Et samarbeidsprosjekt mellom Seksjon
DetaljerTreningslære 1 BELASTNING, TILPASNING OG PROGRESJON
Treningslære 1 BELASTNING, TILPASNING OG PROGRESJON TRE GRUNNPILARER I ALL TRENING «Én serie igjen! Dagens program har kostet krefter. Trening av maksimal styrke er krevende. Nå gjelder det å få opp fem
DetaljerTREN RYGGEN BLI BEDRE!
TREN RYGGEN BLI BEDRE! Av Tor Inge Andersen og Morten Skjesol GENERELT OM ØVELSENE Øvelsesutvalget er utviklet for at utøveren best mulig skal mestre de kravene som korsryggen utsettes for. Øvelsene er
DetaljerMuskel- og skjelettsmerter. Anne Grethe Paulsberg Seksjon for smertebehandling og palliasjon
Muskel- og skjelettsmerter Anne Grethe Paulsberg Seksjon for smertebehandling og palliasjon «plager flest og koster mest» Vanligste årsaker til sykefravær og uførhet Folkehelserapporten 2014» 60 80 % vil
DetaljerMestring av ryggsmerter
Informasjon fra fysioterapeutene Mestring av ryggsmerter i hverdagen Universitetssykehuset Nord-Norge Terapeutavdelingen, Seksjon for Fysioterapi 2012 Velkommen til oss! Dette informasjonsheftet er laget
Detaljer1 Oppvarming. 8 Vg1 Oppvarming
8 Vg1 Oppvarming 1 Oppvarming Før du går i gang med et hardt fysisk arbeid, bør du varme opp. Oppvarming fra hvile til arbeid Kroppen trenger tid til å omstille seg fra hvile til arbeid. Derfor bør du
DetaljerDommer- og trenerseminar troppsgymnastikk 24.-25. januar 2015 NIH. Hvilke skader er typisk for troppsgymnastikk i Norge?
Innhold Hvilke skader er typisk for troppsgymnastikk i Norge? Vanlige akutte skader: PRICE, teipeteknikker, opptrening.. Typiske belastningsskader: Kjennetegn, mulig årsak og aktuelle tiltak Forebygging
DetaljerHverdagsliv Muligheter og Utfordringer
Hverdagsliv Muligheter og Utfordringer Nyregistrert kurs for Loeys-Dietz syndrom og Marfans syndrom Ergoterapeut Heidi Johansen Kurs på TRS oktober 2018 Å leve livet med.. Lite forskning om «livet med
DetaljerKNEPROTESE. JointCare_kneøvelser_ indd 1
KNEPROTESE Øvelseshefte JointCare_kneøvelser_280417.indd 1 Det er viktig at du så raskt som mulig kommer i gang med å bruke det opererte benet etter operasjonen. Opptreningen starter allerede operasjonsdagen
DetaljerStyrkeprogram nivå 1. Altså: 3 knebøy 1 minutt pause 3 knebøy 1 minutt pause 3 knebøy 1 minutt pause Videre til neste øvelse!
Styrkeprogram nivå 1 Dette er et treningsprogram for deg som skal begynne med forsiktig styrketrening. Du trenger ikke ha noe utstyr, og du kan gjennomføre treningsprogrammet hjemme i stua. Dersom du er
Detaljerøvelser for deg som er brystkreftoperert
øvelser for deg som er brystkreftoperert god bevegelighet i arm og skulder Redusert bevegelighet i arm og skulder, samt stivhet i ledd og muskler, er blant de vanligste plagene etter brystkreftbehandling.
Detaljer«State of the art» knyttet til effektive tiltak innen fysisk aktivitet
«State of the art» knyttet til effektive tiltak innen fysisk aktivitet KreftREHAB 28.april 2017 Lene Thorsen Nasjonal kompetansetjeneste for seneffekter etter kreft, Avdeling for kreftbehandling og Avdeling
DetaljerStyrketrening. Men ikke dagen før harde intervaller. - Sykkelintervaller er uansett 1.prioritet. Kvinner og masters har absolutt mest å hente!
Styrketrening Alle bør finne tid til styrketrening Men ikke dagen før harde intervaller - Sykkelintervaller er uansett 1.prioritet Kvinner og masters har absolutt mest å hente! Du blir nødvendigvis ikke
DetaljerHelsetjenesten - grunn til å stille spørsmål.? Hvorfor brukes ikke fysisk aktivitet mer systematisk i behandling og habilitering/rehabilitering?
Helsetjenesten - grunn til å stille spørsmål.? Hvorfor brukes ikke fysisk aktivitet mer systematisk i behandling og habilitering/rehabilitering? Kan dette forsvares fra et helseøkonomisk ståsted? fra et
DetaljerLege på Revmatologisk avd.: Om artrose og differensialdiagnostikk
Lege på Revmatologisk avd.: Om artrose og differensialdiagnostikk Artrose er en svært vanlig sykdom som rammer hele leddet. Sykdommen rammer oftest hender, hofte, kne, tær og rygg. Kjente risikofaktorer:
DetaljerGJØR DEG KLAR! Svein Roar Kvamme, Personlig Trener Sprek og Blid Knarvik
GJØR DEG KLAR! Svein Roar Kvamme, Personlig Trener Sprek og Blid Knarvik KLAR PÅ 26 UKER BESKRIVELSE AV INTENSITETEN PÅ ØKTENE Jeg kommer til å bruke puls- og soneinndeling som beregnes i forhold til din
DetaljerTverrfaglig tilnærming til utmattelse et sykepleieperspektiv. Mai Elin Paulsen Husebø, fagsykepleier, NBRR FSR seminar 28. og 29.
Tverrfaglig tilnærming til utmattelse et sykepleieperspektiv Mai Elin Paulsen Husebø, fagsykepleier, NBRR FSR seminar 28. og 29. april 2016 Jeg husker, forstår og kan videreformidle den biopsykososiale
DetaljerFunksjonell styrketrening for Forsvaret Soldattrening ute i naturen
Funksjonell styrketrening for Forsvaret Soldattrening ute i naturen Stabilitet Øvelse Uke 1 2 3 4 5 6 Knestående bekkendreining Nøytral øvre rygg, nøytralt hode, fiksert hofte: Det er kun bekkenet som
DetaljerTreningsråd til voksne med muskelsykdom
Treningsråd til voksne med muskelsykdom Enhet for medfødte arvelige nevromuskulære tilstander Innhold Innledning... 3 Generelle helsegevinster ved trening når du har en muskelsykdom... 3 Positive effekter
DetaljerOperasjon ved Seneskade i Skulderen
Operasjon ved Seneskade i Skulderen Andre navn: Rotator cuff ruptur. Skade i rotatormansjetten. ( alle bilder: www.alltheweb.com ) Rotatorsenene i skulderen er 4 kraftige sener, som stabiliserer leddkulen
DetaljerNSH konferanse 19. september, Hilde Sylliaas, postdoc Kavlifondet og førsteamanuensis HiOA
NSH konferanse 19. september, 2012 Hilde Sylliaas, postdoc Kavlifondet og førsteamanuensis HiOA Eldre har fysiologiske endringer i muskulatur som gir: Redusert evne til å utføre raske bevegelser Redusert
DetaljerTrening av hjertesviktpasienter på sykehus - ulike treningsmodeller
Trening av hjertesviktpasienter på sykehus - ulike treningsmodeller Inger-Lise Aamot Klinikk for kliniske servicefunksjoner, St.Olavs Hospital Cardiac exercise research group, NTNU 1 Oversikt Anbefalinger
DetaljerHva er styrketrening. Egentlig er selv den minste bevegelse styrketrening. Bruk av muskler gir økt,om ikke nødvendigvis merkbar styrke
Hva er styrketrening I praksis blir styrketrening brukt for å øke musklers evne til å utvikle stor kraft over kort tid, mindre kraft over lengre tid, maksimal kraft så hurtig som mulig eller rett og slett
DetaljerRisikofaktorer for å utvikle trykksår hos personer med ryggmargsbrokk
Risikofaktorer for å utvikle trykksår hos personer med ryggmargsbrokk - en studie basert på et strukturert spørreskjema Pål-Erik Plaum, Gunnar Riemer, Kathrine Frey Frøslie TRS kompetansesenter for sjeldne
DetaljerHverdagsliv - vaskulær EDS, Loeys-Dietz syndrom og andre FTAAD tilstander. Muligheter og Utfordringer
Hverdagsliv - vaskulær EDS, Loeys-Dietz syndrom og andre FTAAD tilstander Muligheter og Utfordringer Ergoterapeut Heidi Johansen Kurs på Frambu oktober 2017 Å leve livet med.. Lite forskning om andre områder
DetaljerStyrketrening for eldre - hele livet i aktivitet NSH 250909
Styrketrening for eldre - hele livet i aktivitet NSH 250909 Håvard Østerås Førstelektor, Høgskolen H i Sør-TrS Trøndelag Spesialist i idrettsfysioterapi, Rosenborgklinikken Fysisk trening av eldre Vi lever
DetaljerLUNGEDAGENE 2014. Astma og fysisk aktivitet. Anita Grongstad MSc/Spesialfysioterapeut LHL Helse Glittreklinikken
LUNGEDAGENE 2014 Astma og fysisk aktivitet Anita Grongstad MSc/Spesialfysioterapeut LHL Helse Glittreklinikken Utfordringene rundt pasienter med astma Sykdomsforståelser Medisinering Andpusten vs. tungpusten
DetaljerFall, brudd og trening eller. trening, færre fall, ingen brudd? Universitetsseksjonen, ger. avd. Oslo universitetssykehus, Ullevål
Effektive Fall, brudd og trening eller intervensjonsstrategier hos de trening, færre fall, ingen brudd? som har falt. Hvem skal henvises v/hilde Sylliaas og fysioterapeut og stipendiat hvorfor? Universitetsseksjonen,
DetaljerDen daglige treningen er en evig balansegang mellom belastning, både b
Treningsplanlegging Den daglige treningen er en evig balansegang mellom belastning, både b variert og spesifikt, og hvile. Utsagn som; trening er nedbrytende, det er under hvilen du blir bedre,, og skal
Detaljer