Hypermobilitet og smerter: Training just do it?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hypermobilitet og smerter: Training just do it?"

Transkript

1 Hypermobilitet og smerter: Training just do it? - et pilotprosjekt om effekt av trening for voksne med Hypermobilitetssyndrom / Ehlers-Danlos syndrom - hypermobil type Et samarbeidsprosjekt mellom Seksjon for poliklinikk, vurdering og oppfølging (PVO), avdeling Askim og TRS Kompetansesenter for sjeldne diagnoser, Sunnaas sykehus HF 1

2 Prosjektgruppen har bestått av: Anett Bjørnødegård, spesialfysioterapeut PVO- prosjektleder Marie Hoff, overlege TRS Liv Øinæs Andersen, fysioterapeut TRS Ingvild Johanne Torbal Udenæs, fysioterapeut, TRS Trine Bathen, ergoterapispesialist i somatisk helse, TRS Seksjon for poliklinikk, vurdering og oppfølging (PVO), Askim Seksjon for poliklinikk, vurdering og oppfølging (PVO), Sunnaas sykehus HF. Avdelingen har to team som holder til i Askim, og tilbyr tverrfaglig rehabilitering individuelt og i grupper. Målgruppen er mennesker med langvarige sammensatte smertetilstander. TRS kompetansesenter for sjeldne diagnoser: TRS er et nasjonalt kompetansesenter for syv grupper med sjeldne og medfødte diagnoser. En av de diagnosene senteret har ansvar for er bindevevssykdommen Ehlers-Danlos syndrom. Senteret bygger opp kompetanse, formidler kunnskap og gir veiledning angående ulike forhold knyttet til alle aldersgrupper innen de syv diagnosegruppene. Diagnosen er grunnlaget for å kunne benytte seg av kompetansesenterets tilbud. 2

3 Sammendrag Hensikt med pilotprosjektet: Å undersøke hvorvidt et grupperehabiliteringstilbud bestående av trening, undervisning og smertemestring kan gi bedre funksjon og mindre smerter hos voksne personer med Hypermobilitetssyndrom (HMS) / Ehlers-Danlos syndrom - hypermobil type (EDS-HT). Deltakere:12 kvinner med diagnosen HMS/EDS-HT gjennomførte opplegget Organisering: Tverrfaglig behandlingsopplegg i gruppe som kombinerte trening, undervisning og smertemestring. Intervensjonen besto av tre deler: Del 1: Opphold i to og en halv uke, ved Sunnaas sykehus HF, avdeling NR 2, Askim Del 2: Hjemmetreningsperiode i tre måneder Del 3: Opphold i 4 dager med retesting og veiledning ved Sunnaas sykehus HF, avdeling NR 2, Askim Smertemestringsteamet ved avdeling NR2 Askim hadde hovedansvar for gjennomføring, med hjelp fra ansatte ved TRS til testing, forelesningsbidrag og treningsopplegg. Resultater: Vi fant fremgang i aktivitetsutførelse i dagliglivet, muskelstyrke, fysisk funksjon og bevegelsesangst. Deltakerne ga uttrykk for at de var mer aktive i dagliglivet og klarte mer. Resultatene indikerer at trening av muskulær utholdenhet og bevisstgjøring av holdningsmønster i kombinasjon med smertemestring og undervisning, er hensiktsmessig for personer med hypermobilitet og smerter. Veien videre: Erfaringer fra pilotprosjektet, kliniske erfaringer fra TRS og internasjonale studier viser at dette er en gruppe med sammensatte behov som trenger et tilpasset behandlingsopplegg med tverrfaglig tilnærming. Pilotprosjektet indikerer at denne behandlingsformen er nyttig for personer med HMS/ EDS-HT. Det er behov for å prøve ut opplegget på en større gruppe personer, og gjenta dette i nye studier. Sunnaas Sykehus, avdeling for poliklinikk, vurdering og oppfølging, avdeling Askim, opprettet fra høsten 2011 gruppetilbud til denne pasientgruppen med utgangspunkt i pilotprosjektet. På sikt bør en vurdere om denne type tilbud bør organiseres i alle helseregioner. 3

4 Publisering: 1. Artikkel fra pilotprosjektet ble publisert i American Journal of Medical Genetics i august 2013: Bathen T, Hångmann AB, Hoff M, Andersen LØ, Rand-Hendriksen S. Multidisciplinary Treatment of Disability in Ehlers-Danlos syndrome Hypermobility Type / Hypermobility Syndrome: A Pilot Study Using a Combination of Physical and Cognitive-Behavioral Therapy on 12 Women. 2. Poster fra pilotprosjektet ble presentert på Det første Internasjonale Symposiet om Ehlers-Danlos Syndrom i Ghent, Belgia september 2012: Bathen T, Hoff M, Hångmann AB, Andersen LØ: Multidisciplinary rehabilitation of patients with EDS Hypermobile type / Joint Hypermobility Syndrome, Results from a pilot project. 4

5 INNHOLDSFORTEGNELSE 1.0 Innledning Bakgrunn Intensjon Problemstilling Forskningsspørsmål: Hva er kjent om plager og intervensjon for denne gruppen? Materiale og metode Deltakere Rekruttering, informasjon Personvern Design Organisering og innhold Datainnsamling og analyse RESULTATER Fysisk funksjon og aktivitet i hverdagen Aktivitetsutførelse Muskelstyrke Testing av fysisk funksjon/ form Kondisjon Bevegelsesangst Helserelatert livskvalitet Smerteopplevelse Deltakererfaringer DISKUSJON OG EVALUERING Måleredskaper Innhold i gruppeoppholdet Praktisk gjennomføring Tolkning av resultater KONKLUSJON REFERANSER Vedlegg 1 Beskrivelse av tester og kartleggingsverktøy. 22 Vedlegg 2 Hjemmetreningsprogram 27 5

6 1.0 Innledning 1.1 Bakgrunn Ehlers Danlos syndrom (EDS) er en arvelig, medfødt bindevevssykdom. Sykdommen deles i 6 undertyper, hvorav de to vanligste formene er hypermobil- og klassisk type (Beighton et. al 1998). Tilstanden er karakterisert ved overbevegelighet i ledd (hypermobile ledd), hudforandringer og vevsskjørhet. Undertypen EDS hypermobil type er en klinisk diagnose som ikke kan påvises ved gentesting. Den har mange sammenfallende symptomer og funn med diagnosen Hypermobilitetssyndrom (HMS). I den senere tid har fagmiljøer publisert artikler som gir uttrykk for at EDS hypermobil type og HMS er å oppfatte som samme tilstand (Tinkle et. al 2009, Grahame 2000 & 2007, Levy H P 2010, Castori 2010,Hoff et al., 2011) og tilstanden blir heretter betegnet HMS/EDS hypermobil type. Dette støttes av TRS sitt utredningsprosjektet fra 2007, med systematisk undersøkelse av personer med mistanke om EDS etter de foreliggende diagnostiske kriteriene. Prosjektet fant dessuten at 92 % av deltakerne hadde langvarige smerter med varierende grad av funksjonsproblemer. De fleste hadde forsøkt en rekke behandlingstiltak uten god effekt, og opplevde at fagfolk var usikre på hvordan de skulle håndtere deres plager. Behandling ble ofte rettet mot symptomer fremfor å ivareta et helhetsperspektiv (Hoff m fl 2008,Hoff et al., 2011). 1.2 Intensjon Intensjonen med pilotprosjektet er å undersøke hvorvidt et grupperehabiliteringstilbud bestående av trening, undervisning og smertemestring kan gi bedre funksjon og mindre smerter hos voksne personer med HMS/EDS-HT. Treningsopplegget er utviklet på bakgrunn av erfaringer fra TRS, og hypermobilitetsklinikken ved Great Ormond Street Hospital i London, England, samt tilbakemeldinger fra TRS brukere. Studier som undersøker trening av hypermobile ledd er også lagt til grunn. Dersom pilotprosjektet viser seg positivt, ønskes det å videreutvikle et grupperehabiliteringstilbud for personer med HMS/EDS-HT ved avdeling NR, Askim. 6

7 1.3 Problemstilling Kan systematisk trening av styrke og utholdenhet kombinert med et opplegg for smertemestring gi bedret funksjon, bedret helserelatert livskvalitet og redusert opplevelse av smerter for voksne personer med Hypermobilitetssyndrom/ Ehlers-Danlos syndrom hypermobil type? Forskningsspørsmål: Vil deltakerne oppleve endring i evne til deltakelse i hverdagen? Vil intervensjonen gi økning i muskelstyrke og aerob utholdenhet? Vil intervensjonen gi redusert bevegelsesangst? Vil deltakerne oppleve endring i helserelatert livskvalitet? Vil deltakerne oppleve endring i smerteopplevelse? I tillegg teste ut hvilke kartleggingsredskaper som egner seg til å måle effekt av intervensjon for denne pasientgruppen. 2.0 Hva er kjent om plager og intervensjon for denne gruppen? Flere studier konkluderer med at personer med HMS/EDS hypermobil type har utbredte smerter og funksjonsproblemer i arbeids- og hverdagsliv. Det rapporteres om muskel- /skjelettplager og redusert muskelstyrke ((Rombaut et al., 2010;Keer and Simmonds, 2011), bevegelsesangst kinesiofobi (Ross and Grahame, 2011), redusert livskvalitet og høy grad av tretthet. (Rombaut 2010, Voermans et al & 2010). Det finnes få studier som har undersøkt effekt av trening hos personer med HMS/EDS hypermobil type. Noen studier finner imidlertid at både generell trening og spesifikk trening for bedre kontroll av enkeltstående overbevegelige ledd kan gi effekt. Studiene rapporterte om reduserte smerter, bedre leddsans, bedre balanse og bedre muskelstyrke, og flere deltakere rapporterte også om bedre livskvalitet. (Ferrel et al 2004, Sahin et al. 2008, Kemp et al.2009). TRS har erfaring med at tradisjonell styrketrening med få repetisjoner og relativt høy motstand fører til økte smerter for denne pasientgruppen. Gjennom trening med lav motstand 7

8 og mange repetisjoner, har man imidlertid sett smertereduksjon og økt muskelstyrke hos barn med EDS hypermobil type (De Vries m fl 2008). Flere forfattere argumenterer for at et multidimensjonelt behandlingsprogram med fysioterapi, hjelpemidler, kognitiv tilnærming og smertemestring er hensiktsmessig for personer med HMS/ EDS-HT (Castori et al 2010,Levy 2007, Kerr and Simmonds 2011, Rombaut et al 2010, Voermans et al 2010b). Vi har ikke funnet studier hvor dette er beskrevet utprøvd for denne gruppen. Denne typen treningsintervensjon er anbefalt ved andre typer smertetilstander hvor man ved lav motstand og mange repetisjoner fremmer mestring og reduserer bevegelsesfrykt. (Torstensen og Østerås 2006). 3.0 Materiale og metode 3.1 Deltakere 13 kvinner med diagnosen HMS/EDS hypermobil type ble invitert til å delta i prosjektet. De hadde en gjennomsnittsalder på 35,2 år. Deltakerne var organisert i 2 grupper (gruppe 1 = 8 personer og gruppe 2 = 5 personer). 12 personer gjennomførte hele opplegget (n = 12). Deltakerne ble valgt ut blant personer som var undersøkt på TRS og som fylte følgende Inklusjonskriterier: Diagnose HMS/ EDS hypermobil type Beighton score for generalisert hypermobilitet 5 eller Beighton score 4 kombinert med hypermobilitet i andre ledd Involvering av hud: økt strekkbarhet ( 2,5 cm) og/eller bløt hud Kroniske smerter, definert som smerter over tre måneder i fire eller flere leddområder (Brightonkriteriene) Alder: voksne; år Ekslusjonskriterer: Andre undertyper EDS Andre alvorlige sykdommer Rusproblemer Alvorlig psykisk lidelse Daglig og fast forbruk av B-preparater 8

9 3.1.1 Rekruttering, informasjon Deltakerne ble informert om tilbudet per telefon og brev. Deltakerne som takket ja måtte kontakte sin fastlege for en kort henvisning med oppdatert medisinsk informasjon, og etablere kontakt med en fysioterapeut i hjemkommunen Personvern Alle deltakerne fikk muntlig informasjon og undertegnet samtykkeerklæring for deltakelse i pilotprosjektet og eget foto- videosamtykke. Prosjektet ble godkjent av personvernombudet ved Ullevål Universitetssykehus. 3.2 Design Organisering og innhold Organisering Vi har valgt et behandlingsopplegg i gruppe som kombinerer trening, undervisning og smertemestring i et tverrfaglig team. Intervensjonen besto av tre deler: - Del 1: Opphold i to og en halv uke til grupperehabilitering, ved Sunnaas sykehus HF, avdeling NR 2, Askim - Del 2: Hjemmetreningsperiode i tre måneder - Del 3: Opphold i 4 dager med retesting og veiledning ved Sunnaas sykehus HF, avdeling NR 2, Askim Smertemestringsteamet ved NR2 Askim hadde hovedansvar for gjennomføringen av gruppeoppholdet, med hjelp fra ansatte ved TRS til testing, forelesningsbidrag og gjennomføring av treningsopplegget. Målemetoder Kartlegging med fysiske tester, intervjuer, undersøkelse og selvrapporteringsskjemaer ble utført i begynnelsen av opphold 1 og gjentatt etter tre måneder ved opphold to. Beskrivelse av områder som ble testet og de tester som ble brukt: Aktivitetsutførelse i hverdagen: Canadian Occupational Perfomance Meassure (COPM) Muskelstyrke: håndholdt dynamometer (citec) 9

10 Fysisk funksjon/ form; deltester fra UKK testbatteri og Keitel funskjonstest Kondisjon: Åstrand utholdenhetstest Fysisk aktivitet i hverdagen: International Physical Activity Questionaire (IPAQ) Bevegelsesangst: Tampa scale of kinesiophobia Helserelatert Livskvalitet: SF 36 Smerteopplevelse: numerisk smerteskala og smertetegning, deltagerne skulle angi smerteområder og grad av opplevd smerte siste uke. (se vedlegg nr 1 for nærmere beskrivelse av testene) Intervensjon I del 1 besto intervensjonen av daglig gruppetrening med fysioterapeut, undervisning i grupper og samtalegrupper for bedre mestring av smerter og hverdagsliv. Hovedfokus i treningsopplegget var sentral stabilitet og styrketrening med lav motstand, mange repetisjoner og langsom progresjon. I tillegg generell aktivitet med stavgang og trening i basseng (se vedlegg 2 for øktplan og innhold i undervisningen). Individuelle innkomst- og utskrivingssamtaler med lege og fysioterapeut. I del to utførte deltakerne et egentreningsprogram basert på treningsprinsippene fra gruppeoppholdet (se vedlegg 2 hjemmetreningsprogram). Deltakerne hadde veiledning av lokal fysioterapeut en gang per uke. Midtveis i hjemmetreningsperioden ble deltakerne kontaktet per telefon for en motivasjonssamtale. I del tre kom deltakerne tilbake for retest som ble utført av de samme testpersonene. Samtidig hentet man inn erfaringer fra behandlende fysioterapeut per telefon Datainnsamling og analyse Det ble opprettet en database hvor anonymiserte data ble registrert. Hver deltaker fikk et nummer, og navnelister ble oppbevart separat. Alle rådata ble behandlet i Microsoft Office Excel 2003 og SPSS. Pga lite deltakerantall er resultatene i denne rapporten hovedsakelig presentert som deskriptiv statistikk. 10

11 Gjennomsnittlig tilfredshetsskår Gjennomsnittlig utførelsesskår 4.0 RESULTATER 4.1 Fysisk funksjon og aktivitet i hverdagen Aktivitetsutførelse Aktivitetsuførelse i hverdagen ble målt med Canadian Occupational Performance Measure (COPM), hvor deltakerne evaluerer utførelse og tilfredshet med utførelse av selvvalgte aktiviteter i dagliglivet. En endring på mer enn to poeng regnes som klinisk verdifull. Ni av tolv deltakere opplevde å utføre de selvvalgte aktivitetene bedre ved retest, for fem var bedringen på 2 poeng (figur 1). Ti av tolv deltakere var mer tilfreds med sin aktivitetsutførelse ved retest, for åtte var denne på 2 poeng (figur 2). Figur 1 COPM Utførelse Gjsnitt utførelse test 1 Gjsnitt utførelse test Endring i utførelse for deltakere 1 til 12 Figuren viser skår for opplevd aktivitetsutførelse for hver deltaker ved test 1 og test 2 Figur 2 COPM Tilfredshet Endring i tilfredshet for deltakere 1 til 12 Gjsnitt tilfredshet test 1 Gjsnitt tilfredshet test 2 Figuren viser skår for tilfredshet med aktivitetsutførelse for hver deltaker ved test 1 og test 2 11

12 antall ganger tåhev Muskelstyrke Muskelstyrke ble målt med håndholdt dynamometer (citec)omkring hofter, knær, skuldre, albuer og nakke, totalt 20 bevegelser. Testen viste økt styrke i 18 av 20 bevegelser. Muskulær utholdenhet ble målt med antall tå-hev og seteløft deltakerne kunne gjennomføre på 30 sekunder. De fleste deltakerne gjorde flere tåhev ved retest, (se figur 3), men færre seteløft. Figur 3 Tåhev Deltakere 1 til 12 Tåhev test 1 Figuren viser antall ganger tåhev for hver deltaker ved test 1 og test 2. Deltaker 4 og 11 har ikke godkjente resultater ved test Testing av fysisk funksjon/ form Testbatteriet besto av tester fra UKK og Keitel testbatteri og omfatter fleksibilitet i overkropp, balanse i ett-bensstående, tandemgange bakover, sit-ups og modifiserte armhevinger. I tillegg trappegang opp og ned10 trinn uten støtte. Gruppen hadde forbedringer på de fleste tester, størst forbedring på tandemgange bakover, hvor flere deltakere har betydelig reduksjon av tiden (se figur 4). 11 deltakere hadde redusert tiden på trappegang oppover. Ved trappegange nedover har 8 deltakere redusert tiden 12

13 Tandemgange sekunder Figur Tandemgange bakover Deltakere 1-12 Test 1 Test 2 Figuren viser tandemgange bakover, for hver av deltakerne ved test 1 og test 2, Deltaker 2 klarte ikke kravene for testen; å gå 6 meter bakover ved noen av testsituasjonene Kondisjon Utholdenhet er målt ved Åstrand kondisjonstest på sykkel. 10 deltakere har godkjente resultater ved test og retest. Av disse har 6 økt sitt estimerte oksygenopptak Bevegelsesangst Bevegelsesangst ble målt med Tampa Scale of Kinesiophobia, median sumskår for gruppen ved test 1 var 25, ved retest 21, dvs. et uttrykk for mindre grad av bevegelsesangst. 4.2 Helserelatert livskvalitet Helserelatert livskvalitet målt med SF36, viser små positive endringer på områdene mental helse, fysisk funksjon, vitalitet, sosial funksjon og generell helse. Deltakerne skåret seg noe dårligere når det gjaldt smerterelaterte spørsmål i SF Smerteopplevelse Ved numerisk smerteskala graderte deltakerne sine smerter i løpet av den siste uken. 6 deltakere rapporterte mindre smerter med minst ett poeng. Dette regnes som klinisk betydningsfull endring. 2 anga uendrede smerter og 4 opplevde økte smerter siste uke. 13

14 4.4 Deltakererfaringer Deltakerne rapporterte ved retest bedring i daglige funksjoner og at de orket mer. Under noen utsagn fra deltakerne: Jeg har hatt gym en gang på ungdomsskolen, og nå har jeg for første gang funnet gleden ved å være i aktivitet kvinne 21 år Jeg klarer mer, og har litt mer vondt, men jeg skjønner at det ikke er farlig Kvinne 35 år Nå kan jeg gå opp trappene til leiligheten i fjerde etasje mye raskere, uten å ta pauser og med tyngre å bære på Kvinne 24 år I fjor var det mye mer slitsomt å ta frem sykkelen og sykle, men i år har det gått mye lettere Kvinne 45 år 5.0 DISKUSJON OG EVALUERING I dette kapittelet vil vi evaluere måleredskapene vi har brukt, samt innholdet og gjennomføringen av pilotprosjektet. 5.1 Måleredskaper Vi så at noen tester egnet seg godt, mens andre ga mindre relevante svar i forhold til problemstilling og forskningsspørsmål. COPM oppfattet vi som meget nyttig. Både fordi vi fikk tak i effekten av intervensjonen, og fordi det bidro til bevisstgjøring omkring egen situasjon og endringer deltakerne ikke umiddelbart var oppmerksomme på. Det var verdifullt at ergoterapeuten i teamet tidlig fikk et innblikk i deltakernes problemområder i hverdagslivet. Måling av muskelstyrke med håndholdt dynamometer (citec) ga detaljerte målinger av utvalgte muskelgrupper. Fordi målingene påvirkes av smerter og kroppskontroll kan det være 14

15 vanskelig å tolke resultatene. Bruk av citec var også svært tidkrevende. Vi anser at vi kan få mye av den samme informasjonen fra mer funksjonelle muskelstyrketester. Fysisk funksjon ble målt med UKK testbatteri. Deltest for fleksibilitet i overkropp synes mindre relevant for vår pasientgruppe, og de fleste deltakerne nådde høyeste poengsum allerede ved første test. De øvrige deltestene opplevdes relevante, og testen var enkel og effektiv å gjennomføre. Flere deltakere opplevde mestring ved å fullføre deltester de på forhånd ikke trodde de ville klare. De fleste deltakerne hadde fremgang på deltestene, men grunnet skåringssystemet kreves det enn markant forbedring på hver deltest for å oppnå en poengmessig økning. Vi synes det derfor er relevant også å se på endringer i antall repetisjoner eller tidsbruk fra test til retest, ikke bare sumskår på de ulike deltestene. Muskelstyrketesten tåhev og seteløft var nyttig for å få frem den muskulære utholdenheten. Man kan vurdere å benytte 60 sekunder i stedet for 30 sekunder, og inkludere flere øvelser som for eksempel å reise og sette seg. Funksjonell løftetest hvor deltakerne skulle løfte 4 løft på 20 sek. med x-antall kg i en eske var mindre vellykket. Esken fungerte dårlig for tunge løft og vi hadde beregnet for lite totalvekt. Resultater fra denne testen er derfor ikke inkludert i rapporten. Løftetesten kunne gitt resultater hvis vi hadde modifisert den til å inneholde antall løft av en gitt vekt på 60 sek. Trappegange ga et visst inntrykk av funksjonell benstyrke og balanse. 10 trappetrinn er muligens for kort strekning til å synliggjøre endring og variasjon, og det ble rom for feilkilder i forbindelse med tidtaking. Kondisjon målt med Åstrand ergometersykkelstest, måler indirekte oksygenopptak basert på pulsutvikling. Testen er enkel å gjennomføre og gir et bilde av kondisjonsnivået til hver enkelt deltaker. Normalmateriale foreligger og gir mulighet til å sammenligne med normalbefolkning i ulike aldersgrupper. Svakhet ved testen er at det er store individuelle variasjoner i maksimal puls. Måling av direkte oksygenopptak vil gi mer presise målinger, men er også betydelig mer omfattende. Andre aktuelle kartleggingsverktøy for utholdenhet er 6 minutters gangtest. 15

16 Vi opplevde at IPAQ ga et upresist bilde av faktisk fysisk aktivitet.. Dette er et skjema som er utarbeidet for tverrsnittsundersøkelser, og fokuserer på miljøfaktorer som kan fremme eller hemme aktivitet. Vi erfarte at deltagerne forsto spørsmålene ulikt, og resultatene var derfor vanskelig å tolke. Vi ser at det kunne vært meget interessant å ha et kartleggingsverktøy som klarte å fange opp endringer i fysisk og generell aktivitet i hverdagslivet på en bedre måte. Tampa scale of kinesiophobia var nyttig, virket relevant for denne gruppen og viste mindre bevegelsesfobi etter 3 måneder. Vi antar at dette kan ha sammenheng med tett oppfølging og veiledning i treningssituasjoner, undervisning og diskusjonsgrupper med fokus på mestring og smerter. Vi er nysgjerrige på hva dette har av betydning for smerteopplevelse og aktivitetsutførelse i hverdagen. Fører redusert bevegelsesfrykt til økt aktivitet og omvendt? Helserelatert livskvalitet ble målt med SF-36. Resultatene viste små endringer. Vi er usikre på om dette skyldes manglende effekt av intervensjonen eller at instrumentet ikke er egnet til å fange opp endringer for denne gruppen over såpass kort tid. Smertetegning med skravering av smertefulle områder fungerte som en bevisstgjøring for hver enkelt deltaker på eventuelle endringer i smertebildet. Vi unnlot å behandle tegningene som data for presise resultater da dette var svært tidkrevende. Vi har brukt numerisk smerteskala med spørsmål om å gradere smertene i løpet av siste uke. Testen er rask å besvare. En svakhet kan være dersom siste uke ikke er representativ for en vanlig uke. Oppsummering av bruk av måleredskaper: COPM, Tampa og flere av de fysiske funksjonstestene ga nyttig informasjon. Det er en videre utfordring å finne egnede verktøy for denne gruppen som kan måle smerteopplevelse, helserelatert livskvalitet og fysisk aktivitet. 5.2 Innhold i gruppeoppholdet Vi opplevde at fokus på styrketrening med lav motstand og mange repetisjoner kombinert med stabilitetstrening og bevisstgjøring av kroppsholdning var hensiktsmessig. Deltakerne syntes å tåle treningsbelastningen under oppholdet. Imidlertid ser vi at det i hjemmetreningsprogrammet for noen ble for ambisiøst med 4 øvelser 6 dager i uken. 16

17 I takt med progresjon i antall repetisjoner opp mot 30 reps i 3 serier, ble treningen omfattende og tidkrevende. Enkelte brukte opp mot 1 time daglig på styrketrening. Vi er nysgjerrige på om den store treningsdosen kan ha vært medvirkende til at deltakerne rapporterte om mer smerter. Vi tenkte oss i forkant ca 15 minutter trening daglig, eller alternativt 1 time 3 ganger i uken, som en passende dosering. I fortsettelsen kunne det være interessant å se på utfallet av 15 min daglig trening kontra 60 min 3 ganger/uke på denne gruppen. Deltakerne ble introdusert for stavgang og bassengtrening som utholdenhetstrening, og ble oppfordret til generell aktivitet i hverdagen. Det ble imidlertid ikke lagt noen plan for systematisk kondisjonstrening i hjemmetreningsperioden. I fremtidige studier og gruppeopphold vil vi anbefale inklusjon av planmessig utholdenhetstrening over tid for bedring av fysisk kapasitet og smertereduksjon. Det ble oppfattet som positivt for gruppen å ha en fysioterapikontakt i kommunen som var informert om treningsprinsipper og progresjon. Dette kan ha vært trygghetsskapende og en motivasjonsfaktor. Av andre motiverende faktorer, oppfordret vi til å føre treningsdagbok og å lage en treningsplan hvor de satte mål for treningsperioden. Gruppen gjennomførte dette i forskjellig grad. Deltakerne ga uttrykk for at det var motiverende å skulle tilbake til avdelingen på et kontrollopphold etter 3 måneder. Vi supplerte den veiledede treningen med diskusjonsgrupper om stress, smerter og mestring, samt undervisning om ulike temaer som kan bidra i smerteopplevelse og forståelse av egen situasjon. Vi kan derfor ikke peke på enkelttiltak i opplegget som utslagsgivende i forhold til resultatene. I tråd med tidligere forskning på langvarige smertetilstander, kan vi anta at det er kombinasjonen av fysiske og kognitive tilnærmingen som gir effekt. 5.3 Praktisk gjennomføring Vi er fornøyd med den praktiske gjennomføringen av gruppeoppholdene. 2 ½ uke var tilstrekkelig til testing, temaundervisning, opplæring i treningsformen, og å starte kognitive prosesser hos deltakerne. Mange deltakere kom langveisfra, slik at et poliklinisk tilbud ville 17

18 vært vanskelig gjennomførbart. Deltakerne opplevde det også som svært positivt å møte andre i samme situasjon, og brukte tiden også utenom undervisningstiden til å diskutere og utveksle erfaringer. 5.4 Tolkning av resultater Prosjektet hadde 12 deltakere, og dermed et lite utvalg. Endringer i enkeltresultater vil derfor ha stor betydning for totalresultatene for gruppen. Et lite utvalg gjør det også vanskelig å generalisere resultatene. Utvalget var selektert fra database hos TRS, og er ikke tilfeldig utvalgt. Vi hadde heller ingen kontrollgruppe til sammenligning. Dette er så vidt vi vet den første studien i sitt slag og gir allikevel viktige resultater, med indikasjon om at dette behandlingsopplegget kan ha effekt for denne pasientgruppen. 6.0 KONKLUSJON Vi hadde følgende problemstilling: Kan systematisk trening av styrke og utholdenhet kombinert med et opplegg for smertemestring gi bedret funksjon, bedret helserelatert livskvalitet og redusert opplevelse av smerter for voksne personer med Hypermobilitetssyndrom/ Ehlers-Danlos syndrom hypermobil type? Resultatene viser fremgang i forhold til aktivitetsutførelse i dagliglivet, muskelstyrke og bevegelsesangst. Gruppen var mer tilfreds med egen aktivitetsutførelse og funksjon i hverdagen, og de var mindre redd for å bevege seg. Dette samsvarer med deltakernes uttalelser under reoppholdet, hvor de trakk frem at de var mer aktive i dagliglivet og at de klarte mer. Resultatene var sprikende når det gjaldt smerteopplevelse, men gruppen opplevde at de hadde fått noe økte smerter. Resultatene og tilbakemeldingene fra gruppen indikerer at trening av muskulær utholdenhet, bevisstgjøring av holdningsmønster og stabilitet i kombinasjon med smertemestring og undervisning, er hensiktsmessig for personer med hypermobilitet og smerter. Jeg har litt mer vondt, men kjenner at jeg greier mer. Så det er greit. Kvinne, 36 år. 18

19 Mange av kartleggingsskjemaene og testene var velegnet for denne pasientgruppen, og anbefales til videre bruk. IPAQ for kartlegging av fysisk aktivitet fremsto som mindre hensiktsmessig. Andre tester og kartleggingsskjemaer anbefales modifisert: Funksjonell løftetest, tester for muskulær utholdenhet og numerisk smerteskala. Veien videre Erfaringer fra pilotprosjektet, kliniske erfaringer fra TRS og internasjonale studier viser at dette er en gruppe med sammensatte behov som trenger et tilpasset behandlingsopplegg med tverrfaglig tilnærming. Pilotprosjektet indikerer at denne behandlingsformen er nyttig for personer med HMS/ EDS-HT. Det er behov for å prøve ut opplegget på en større gruppe personer, og gjenta dette i nye studier. Sunnaas Sykehus, avdeling for poliklinikk, vurdering og oppfølging, avdeling Askim, opprettet fra høsten 2011 gruppetilbud til denne pasientgruppen med utgangspunkt i pilotprosjektet. På sikt bør en vurdere om denne type tilbud bør organiseres i alle helseregioner. Publisering av resultater 1. Artikkel fra pilotprosjektet er publisert i American Journal of Medical Genetics i august 2013: Bathen T, Hångmann AB, Hoff M, Andersen LØ, Rand-Hendriksen S. Multidisciplinary Treatment of Disability in Ehlers-Danlos syndrome Hypermobility Type / Hypermobility Syndrome: A Pilot Study Using a Combination of Physical and Cognitive-Behavioral Therapy on 12 Women. 2. Poster fra pilotprosjektet ble presentert på Det første Internasjonale Symposiet om Ehlers-Danlos Syndrom i Ghent, Belgia september 2012: Bathen T, Hoff M, Hångmann AB, Andersen LØ: Multidisciplinary rehabilitation of patients with EDS Hypermobile type / Joint Hypermobility Syndrome, Results from a pilot project. 19

20 REFERANSER Beighton P, De Paepe A, Steinmann B, Tsipouras P, Wenstrup RJ Ehlers-Danlos syndromes: Revised nosology, Villefranche, Ehlers- Danlos National Foundation (USA) and Ehlers-Danlos Support Group (UK). Am J Med Genet 77: Castori M, Camerota F, Celletti C, Grammatico P, Padua L Ehlers Danlos Syndrome Hypermobility type and the excess of Affected females: Possible mechanisms and perspectives. Am J Med Genet Part A 152A: De Vries O, Bathen T, Andersen LØ, Wilhelmsen JE, Rasmussen K Aa, Hoff M Barn med hypermobilitet og smerter, er de trenbare. Erfaringer fra et pilotprosjekt. Barnestaffeten 2009; 57: Ferrel, W. R., Tennant, N., Sturrock, R. D., Ashton, L. og Creed, G. (2004). Amelioration of symptoms by enhancement of proprioception in patients with joint hypermobility syndrome. Arthritis & Rheumatism 2004;50: Hoff M, Andersen LØ, Wekre LL Utredning av personer med spørsmål om Hypermobilitetssyndrom og Ehlers Danlos syndrom. Rapport til helsedirektoratet Hoff, M., Andersen, L., Juul-Kristensen, B., and Wekre, L.L., 2011, Ehlers-DanlosSyndrome, Hypermobile Type and Benign Joint Hypermobility Syndrome - do they Represent the same Diagnosis?, in Lindgren, K.-A., ed., Laxity: Helsinki, Rehabilitation ORTON, ORTON foundation, p Kemp, S, Roberts, I, Gamble, C et al (2009) A Randomized Comparative trial of generalized vs targeted physiotherapy in the management of childhood hypermobility. Rheumatology Advance Access, November 30, 2009: Levy,H.P Ehlers-Danlos Syndrome, Hypermobility Type. Keer, R. and Simmonds, J., 2011, Joint protection and physical rehabilitation of the adult with hypermobility syndrome: Curr.Opin.Rheumatol.2011;23: Rombaut, L., Malfait, F., Cools, A., De, P.A., and Calders, P., 2010, Musculoskeletal complaints, physical activity and health-related quality of life among patients with the Ehlers- Danlos syndrome hypermobility type: Disabil.Rehabil., 2010;32:

21 Ross, J. and Grahame, R., 2011, Joint hypermobility syndrome: BMJ, 2001; 342: Sahin, N., Baskent, A., Cakmak, A., Salli, A., Ugurlu, H. og Berker, E. (2008b). Evaluation of knee proprioception and effects of proprioception exercise in patients with benign joint hypermobility syndrome. Rheumatology international 2008;28(10): Tinkle BT, Bird HA, Grahame R, Lavallee M,Levy HP, Sillence D The lack of clinical distinction between the hypermobility type of Ehlers Danlos syndrome and the joint hypermobility syndrome (a.k.a. hypermobility syndrome). Am J Med Genet Part A 149A: Torstensen TA, Østerås H. Er styrketrening rett behandling for pasienter med smerter? Fysioterapeuten 2006; 9:26-28 Voermans N, Knoop H, Bleijenberg G, Engelen BG. (2010) Fatigue is associated with muscle weakness in Ehlers Danlos syndrome: an exporative study. Physyiotherapy, DOI: / j.physio Voermans N, Knoop H, Bleijenberg G, Engelen BG. Pain in Ehlers-Danlos syndrome is common, severe, and associated with functional impairment. J Pain Symptom Manage 2010a; 40: Voermans, N.C., Knoop, H., van de Kamp, N., Hamel, B.C., Bleijenberg, G., and van Engelen, B.G. Fatigue is a frequent and clinically relevant problem in Ehlers-Danlos Syndrom. Semin.Arthritis Rheum 2010b; 40, p

22 Vedlegg 1: Beskrivelse av tester og kartleggingsverktøy COPM Canadian Occupational Performance Measure Kartlegger brukerens vurdering av problemer og funksjon innen aktivitet og deltagelse. Brukeren beskriver, prioriterer og evaluerer aktivitetsutførelse innen personlige daglige aktiviteter, produktivitet og fritid. Scoringskala er fra 1 til 10. 1= ikke viktig/ kan ikke utføre/ ikke tilfreds i det hele tatt, til 10 = veldig viktig/ kan utføre svært bra/veldig tilfreds. En forbedring på 2 eller mer regnes som en klinisk forbedring. (Carpenter et al. 2001, Bailey et al. 1999) Fysisk form og funksjonstester: Åstrand utholdenhetstest Deltakeren sykler i 6 minutter med en gitt hastighet på ergometersykkel. Avhengig av hvordan hjerterytmen utvikler seg underveis, legger supervisor på mer belastning. Ca % korrekt i forhold til VO2 max. Det finnes normtall for menn og kvinner fra 20-65/69 år (Cink & Thomas, 1981, Utholdenhetsboka). UKK testbatteri; Måling av fysisk form hos voksne (20-65 år). Uho Kekkonen Kuntoinstituuttisaatio UKK, senter for forskning i sunnhetsfremme og for videreutdanning av personer med bakgrunn som fysioterapeut. Har vært gjennomført på befolkningsundersøkelse i Modum kommune for å teste om vanlige, friske mennesker tålte disse testene. Det finnes ikke normtall, men har vært brukt som en hel test i Finland. Fysisk form omfatter komponentene utholdenhet, styrke, bevegelighet og motorikk inkludert balanse. Denne testen er laget for å teste personer med lavt fysisk aktivitetsnivå og/eller dårlig fysisk form. Vi velger del 2. helsetest. Balanse og muskel-skjelett og måling av BMI Testene er nøye beskrevet i Rapport fra Norges Idrettshøgskole, institutt for idrettslige og biologiske fag, Utprøving av UKK testbatteri for måling av fysisk form hos voksne (20-65 år) 2003.( Bø, K. og Hagen, L.A., 2004), Musculoskeletal fitness in a norwegian population: Advances in Physiotherapy, v. 6, p Aktuelle deltester i prosjektet: Fleksibilitet i overkroppen, skulder- nakke bevegelighet Muskulær utholdenhet i overkroppen, modifiserte armhevinger Generell muskelstyrke i magen, dynamisk sit up Statisk balanse, ett bens stående Dynamisk balanse, tandemgange bakover Andre fysisk form: Fra Keitel testbatteri: Gå 10 trappetrinn ned på tid uten bruk av gelender Gå 10 trappetrinn opp, samme bedømmelse som over. 22

23 Muskelstyrke: Tiltross for betenkeligheter om hva som egentlig måles ved styrketesting av personer med smerter i ledd og muskler, velger vi å benytte en slik metode. Det kan gi informasjon om reell styrke, det kan gi informasjon om endring av påvirkning av smerter ved retest og i beste fall vise effekt på muskulatur etter treningsperioden. Den enkelte deltakers resultater sammenlignet med før og etter vil vise om det er endring som betyr at vedkommende kan hente ut mer muskelkraft og ha større kapasitet uansett. Vi vil teste styrke i: fleksjon/ekstensjon i albue abduksjon i skulder fleksjon, ekstensjon og abduksjon i hofte ekstensjon/fleksjon i kne ekstensjon/fleksjon nakke Håndholdt dynamometer citec HHD: Dynamometeret måler maksimal, viljestyrt, isometrisk muskelkontraksjon i Newton. Vi vil benytte break test som metode, hvor fysioterapeuten gradvis overvinner pasientens muskelstyrke og stopper i det øyeblikk vedkommende begynner å gi etter. Det foreligger normtall for voksne for alle bevegelsene vi vil undersøke i studien. (Stoll et al 2000, Phillips et al 2000). CITEC HHD er testet for inter-rater og intra-rater reliabilitet. Studiene rapporterer gjennomgående god korrelasjon ved måling med Manuell Muscle Test og HHD, men HHD beskrives som mer sensitiv. (Mahony et al 2009). Muskelstyrke ble målt med håndholdt dynamometer. Vi har benyttet break-test, og målt følgende bevegelser: Hoftefleksjon, -ekstensjon og -abduksjon. Knefleksjon og ekstensjon. Skulderfleksjon og abduksjon. Albuefleksjon og ekstensjon. Nakkefleksjon og ekstensjon. En testperson, som ikke har hatt kjennskap til deltakerne, har testet 12 av deltakerne før og etter intervensjon. Den siste deltakeren ble testen av forskjellige personer før og etter intervensjon. Andre styrketester (selvkonstruerte tester) Tå hev på to ben, antall på 30 sek. Støtte seg med to fingre. Seteløft, antall på 30 sek. Tampa Scale of Kinesiophobia The Tampa Scale, versjon 2 (Kori, Miller & Todd, oversatt av Haugen og Grøvle 2004). Frykt for bevegelse blir ansett som en viktig prediktor for utvikling og opprettholdelse av kroniske ryggsmerter. The Tampa Scale er et selvrapporteringsskjema som måler kinesiofobi. Kortversjonen, versjon 2, inneholder 13 påstander med 4 svaralternativer fra svært uenig til svært enig. Total skår fra 13-52, hvor høyere skår indikerer større bevegelsesfrykt. (Julsrud Haugen et al. 2008) IPAQ International Physical Activity Questionnaire Dette er et verktøy der personene i del 1 selv fyller ut sine ulike fysiske aktiviteter som de driver med i dagliglivet. Tidsaspektet er de siste 7 dagene. Del 2 omhandler nærmiljøets 23

24 muligheter til fysisk utfoldelse og hvordan personen opplever sine omgivelser (Sosial- og helsedirektoratet, Fysisk aktivitet 2003) SF 36 Er et instrument for kartlegging av helserelatert livskvalitet og består av i alt 36 spørsmål (Ware & Sherbourne 1992, Ware 2000). De 36 spørsmålene er oppdelt i åtte underkategorier (Fysisk funksjonsevne, fysisk rolle, kroppslig smerte, generell helse, vitalitet, sosial funksjonsevne, emosjonell rolle og mental helse) som igjen kan deles i to hovedkategorier (fysisk helse og mental helse) (Ware 2000). SF-36 er oversatt til norsk (Loge et al 1998) og den norske oversettelsen er funnet å ha tilfredsstillende måleegenskaper (Loge et al 1998, Kopjar 1996). Skjemaet er brukt overfor en hel rekke norske pasientpopulasjoner. Kartlegging av smerte: Smertetegning kan bidra til å gi et inntrykk av om smerten har et somatisk eller somatiserende preg. Pasienter som skraverer et lokalt område i korsryggen eller et område svarende til et organisk mønster (f.eks et dermatom) har vist seg å ha færre psykologiske symptomer og bedre mestringsstrategier enn pasienter som skraverer større områder og/eller ikke-organiske mønster (Öhlund et al 1996, Kvale et al 2001). En smertetegning kan også avdekke om pasienten har generaliserte muskelsmerter (Kvale et al 2001). Figuren kan også brukes som effektmål ved å telle antall ruter som er skravert, før og etter behandling. Rutene er på tegningen og synlig for pasienten. I klinisk praksis har smertetegning stor nytteverdi som supplement til anamnesen. Numerisk smerteskala. Numerisk smerteskala går fra 0-10 hvor 0=ingen smerter og 10=så vondt som det går an å ha. Klinisk meningsfull endring er 2-3 punkter, eller 30 % bedring fra score på første besøk (Von Korff et al 2000, Salaffi et al 2004, Ostelo & de Vet 2005). Senere års forskning og praksis går i retning av å benytte numerisk smerteskala i stedet for den kanskje mer kjente Visuell Analog Skala (VAS). Numerisk smerteskala har flere fordeler sammenlignet med VAS: den er lettere for pasienter å forstå, den er lettere for kliniker / forsker å score, og den har minst like god evne som en VAS til å fange opp kliniske endringer under et behandlingsforløp (Von Korff et al 2000, Grotle et al 2004). Referanser vedlegg 1 Bailey, A., Starr, L., Alderson, M. & Moreland, J. (1999). A comparative evaluation of a Fibromyalgia rehabilitation program. Arthritis Care and Research, 12(5), Bø, K. og Hagen, L.A., 2004, Musculoskeletal fitness in a norwegian population: Advancesin Physiotherapy, v. 6, p Carpenter, L. Baker, G.A. & Tyldesley, B. (2001). The use of the Canadian Occupational Performance Measure as an outcome of a pain management program. Canadian Journal of Occupational Therapy, 68(1), Cink, R. E. & Thomas, T. R. (1981) Validity of the Åstrand-Ryhming nomogram for predicting maximal oxygen intak, Brit. J. Sport Med. Vol September 1981, pp

25 Cuthbert SC & Goodheart GJ jr (2007) On the reliability and validity of manual muscle testing: A literature review. Chiropractic & Osteopathy, 15:4 FORMI, Formidlingsenheten for muskel og skjelettlidelser, Oslo universitetssykehus. Grotle M, Brox JI, Vollestad NK (2004): Concurrent comparison of responsiveness in pain and functional status measurements used for patients with low back pain. Spine. Nov 1;29(21):E Hammer A, Lindmark B. Test-retest intra-rater reliability of grip force in patients with stroke. J Rehabil Med 2003; 35(4): Helsedirektoratet (2010??) Rapport: Fysisk aktivitet blant voksne og eldre i Norge. Resultatet fra en kartlegging i 2008 og Holm B. m fll Keitel Functional Test for Patients With Rheumatoid Arthritis: Translation, Reliability, Validity, and Responsiveness. Physical Therapy. 88;(5):( Julsrud Haugen, Grøvle, Keller og Grotle (2008), Cross cultural adaption and validation of the norwegian version of the Tampa Scale Spine vol 33, nr 17, side E595-E601 Keikonnen UKK Kopjar B.(1996) The SF-36 health survey: a valid measure of changes in health status after injury. Inj Prev. Jun;2(2):135-9 Kvåle A, Ellertsen B, Skouen JS (2001). Relationships between physical findings (GPE-78) and psychological profiles (MMPI-2) in patients with long-lasting musculoskeletal pain. Nord J Psychiatry;55: Loge JH, Kaasa S, Hjermstad MJ, Kvien TK (1998). Translation and performance of the Norwegian SF-36 Health Survey in patients with rheumatoid arthritis. I. Data quality, scaling assumptions, reliability, and construct validity. J Clin Epidemiol. Nov;51(11): Mahony K et al (2009) Inter-tester reliability and precision of Manual Muscle Testing and Hand-held Dynamometry in lower limb muscles of children with Spina Bifida. Physical & Occupational therapy in pediatrics. 29 (1):44-59 Ostelo RW & de Vet HC (2005) Clinically important outcomes in low back pain. Best Pract Res Clin Rheumatol. Aug;19(4): Phillips BA et al (2000) Muscle force measured using Break testing with a hand-held Myometer in normal subjects aged 20 to 69 years. Arch Phys Med Rehab, 8:

26 Salaffi F, Stancati A, Silvestri CA, Ciapetti A, Grassi W (2004). Minimal clinically important changes in chronic musculoskeletal pain intensity measured on a numerical rating scale. Eur J Pain. Aug;8(4): Skouen JS, Vilsvik D, Ellertsen B. A new and simple classification system of chronic low back pain patients. The International Society for the Study of the Lumbar Spine, 24th Annual Meeting, p Stoll T, et al (2000) Maximal Isometric Muscle Strength: Normative Values and genderspecific related to age. Clin Rheumatol, 19: Von Korff M, Jensen MP, Karoly P (2000). Assessing global pain severity by self-report in clinical and health services research. Spine. Dec 15;25(24): Ware Je,jr, Kosinsky M, Gandek B : SF 36 Health Survey: manual and Interpretation guide. Lincoln; Quality Metric Incorporated ; 5 A.D. Öhlund C, Eek C, Palmbald S, Areskoug B, Nachemson A (1996) Quantified pain drawing in subacute low back pain. Validation in a nonselected outpatient industrial sample. Spine;21:

27 Vedlegg nr 2: Hjemmetreningsprogram Du velger 5 av de 8 øvelsene og utfører programmet 6 ganger/uke. Hjemmetreningsprogrammet uføres ikke den dagen du er til fysioterapeut. Antall: 3 serier x 15 repetisjoner Progresjon: Øker med 5 repetisjoner til du er på 3 x 30, og deretter øker du vanskelighetsgraden eller vekten. Generelt på utførelse: Alle øvelser skal gjøres rolig og kontrollert. Det er viktig å holde igjen i den eksentriskefasen/ hold igjen fasen eks. på knebøy er den eksentriskefasen når du beveger deg ned mot gulvet. Bruk gjerne speil for å kontrollere at du utfører øvelsene rett. Øvelsene: 1. Knebøy Stå med føttene i hoftebreddes avstand (ca to knyttnever mellom føttene). Knip kjernemuskulaturen før du begynner bevegelsen. Bøy så i hofte og kne akkurat som du skal sette deg ned på en stol, blikket frem og hold en naturlig/rett rygg. NB! Husk at hofte kne tær skal holdes på en rett linje, og unngå at knærne kommer langt foran tærne. Progresjon: 1. Øke antall 2. Stå på ujevnt underlag (matte, pute, balansepute og lignende) når du gjøre utførelsen. 3. Utføre utfall 2. Sittende ro Sitt på en stol og ha strikken festet til f eks. en dørklinke. Sitt med en strak og naturlig holdning. Saml skulder bladene før du bøyer i albuene, bøy så i albuene og beveg hendene inn mot magen. Hold skulderbladene samlet mens du fører armene fra kroppen igjen, og slipper opp mot slutten av bevegelsen. Husk å sitte i ro med kroppen og la armene og skulderbladene jobbe (skulderbladene skal gli langs ribbene). NB! Unngå å heve skuldrene. Jobb rett bakover og noe ned. Progresjon: 1. Øke antall 2. Øke belastning (strammere strikk) 27

28 3. Situps på ball Sitt på kanten av ballen, tipp bekkenet/halen mellom beina, stram i magen og len deg bakover, og tilbake til utgangsstillingen. NB! Hold ballen i ro og ha spenning i magen under utførelsen. Alternativt: Sit-ups liggende på matte på gulvet. Bena holdes i bøy. Start bevegelsen med å presse korsryggen i underlaget og rulle overkroppen opp. Senk rolig ned. Progresjon: 1. Øke antall 4. Hofte abduksjon/utoverfører Sideliggende utgangsstilling på gulvet. Før det øverste beinet opp mot taket og ned til utgangspunktet. NB! Ligg strak med kroppen og beinet som føres opp/ned skal tærne peke ned mot gulvet. Progresjon: 1. Øke antall 2. Øke belastning med f.eks ankelvekt 5. Seteløft Ryggliggende utgangsstilling på gulvet, og legg beina oppå ballen slik at hofte og kne ligger i 90 grader. Stram kjernemuskulaturen, og løft så sete fra underlaget. NB! Unngå så godt du kan å stramme sete, mage og bakside lår. Juster vanskelighetsgraden med å plassere armene enten ut til siden eller i kryss over brystet. Lettere variant: Ligg på gulvet på matte med bena i bøy. Stram kjernemuskulaturen og løft et og et ben litt opp mot magen. Progresjon: 1. Øke antall 2. Øke vanskelighetsgrad ved at du ligger på gulvet med bena i bøy. Strammer kjernemuskulatur og løfter setet fra underlaget. Hold høyden på begge hoftekammer og strekk ut et og et ben. Senk rolig ned. Armene er i kryss over brystet. 6. Rygghev Ligg på magen over ballen med føttene i gulvet. Stram setet. Start fra nederst i korsryggen å rulle overkroppen opp til vannrett. Senk rolig ned. NB! Kjenn at du jobber fra helt nederst i korsryggen. Forsøk å hvile nakken når du kommer ned, og hold nakken strak når du kommer opp. Alternativt: Ligg på magen på matte. Samle skulderbladene, stram sete, strekk knærne og løft overkroppen kort opp fra nederst i rygg. 28

29 Progresjon: 1. Øke antall 7. Stabilitet på ball løfte annen hvert ben Sitt på ballen med ryggen rett. Stram kjernemuskulaturen og utfordre stabiliteten ved å løfte en og en hæl eller forfot, eller et og et ben fra underlaget. Du kan variere med å løfte benet rett oppover eller å strekke ut i kneet. Pass på at du holder ryggen stabil. Progresjon: 1. Øke antall 2. Øke tiden for hvert benløft 3. Øke stabilitetsutfordringen med hvordan du løfter benet 8. Push ups Stå på knær og hender. Stram kjernemuskulaturen og senk overkroppen ned mot gulvet. Brystbenet midt imellom hendene. Du varierer motstanden med hvor langt du flytter armene frem. NB! Hold nakken rett. Lettere variant: Stå med armene mot en vegg. Varier motstanden med hvor langt du går ut fra veggen med bena. Progresjon: 1. Øke antall 2. Øke vanskelighetsgraden (vektarm, ustabilt underlag) 29

Aktivitet gjør godt. HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus. Øvelser fra fysioterapeuten

Aktivitet gjør godt. HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus. Øvelser fra fysioterapeuten HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Fysioterapiavdelingen / Avdeling for kreftbehandling og medisinsk fysikk Aktivitet gjør godt Øvelser fra fysioterapeuten 1 Kjære pasient Trening har positiv

Detaljer

AKTUELLE STYRKEØVELSER: 1. Knebøy

AKTUELLE STYRKEØVELSER: 1. Knebøy Sterk og aktiv Etter hvert som vi blir eldre får vi mindre muskelmasse og dermed dårligere muskelstyrke, også benevnt som aldersrelatert muskelsvakhet. Svak muskulatur kan påvirke vår evne til å utføre

Detaljer

CSK G98 Ha ndball Egentrening sommer 2012

CSK G98 Ha ndball Egentrening sommer 2012 CSK G98 Ha ndball Egentrening sommer 2012 Følgende program er basert på anbefalinger og program fra Norges Håndballforbund for ungdom i alderen 14 16 år. Programmet skal gjennomføres minst 2 ganger hver

Detaljer

Øvelser som til sammen gir ca 5000 skritt

Øvelser som til sammen gir ca 5000 skritt Friskere og Gladere medarbeidere Treningsprogram Øvelser som til sammen gir ca 5000 skritt Hva Øvelse Moderat intensitet Mer intensivt Repetisjoner Bein & Rumpe Knebøy Som beskrevet Knebøy på 1 fot Utfall

Detaljer

Fysisk funksjon/aktivitet

Fysisk funksjon/aktivitet 1 Fysisk funksjon/aktivitet Ehlers-Danlos (EDS) er en gruppe sjeldne og arvelige bindevevstilstander med seks undertyper. (Du kan lese mer om dette i den medisinske beskrivelsen av EDS). Ved arvelige bindevevstilstander

Detaljer

Trekk skuldre bakover press

Trekk skuldre bakover press TRENINGSGUIDE 1 (Periode 06.01.11. 22.02.11.) Velkommen. - Satt av tid til å bruke på oss selv roe oss ned være her og nå. - Hold fokus på egen kropp og eget utgangspunkt! - Fokus på det du får til! Ikke

Detaljer

Trening med Gyro Board

Trening med Gyro Board Trening med Gyro Board Gyro Board er et balanseapparat som kommer fra New Zealand. Gyro Board er en morsom og utfordrene måte å trene balanse og styrke på. Gyro Board brukes av idrettsutøvere, fysioterapeuter,

Detaljer

Jo råere idrett du driver med, jo bedre stabilitet og kontroll trenger du (Olympiatoppen)

Jo råere idrett du driver med, jo bedre stabilitet og kontroll trenger du (Olympiatoppen) RMN Bjørn Almåsbakk 2009 1 Styrke RUM / RLM Program 1 - Stabiliserende styrke for buk / rygg Jo råere idrett du driver med, jo bedre stabilitet og kontroll trenger du (Olympiatoppen) En svak stabiliserende

Detaljer

Styrketrening nivå 1 og 2

Styrketrening nivå 1 og 2 Styrketrening nivå 1 og 2 Styrketrening er viktig for å forebygge skader og vondter, og for å mestre dagliglivets oppgaver. i blir anbefalt å trene styrke to ganger i uken. Dette er viktig informasjon

Detaljer

Spørreskjema for evaluering av ryggpasienter. Kjersti Storheim PT, dr.scient Ullevål US / NIMI / NAR

Spørreskjema for evaluering av ryggpasienter. Kjersti Storheim PT, dr.scient Ullevål US / NIMI / NAR Spørreskjema for evaluering av ryggpasienter Kjersti Storheim PT, dr.scient Ullevål US / NIMI / NAR Når brukes spørreskjema? Klinisk forskning De fleste skjema er utviklet for dette bruk Daglig klinisk

Detaljer

Skulder hev-senk. Skuldre frem-tilbake. Rull med skuldrene

Skulder hev-senk. Skuldre frem-tilbake. Rull med skuldrene Øvelsesbank Treningsprogram Når en setter opp treningsprogram for hver enkelt pasient må en velge ut de 5-7 viktigste øvelse for hver enkelt. Samtidig bør et program inneholde minst en øvelse fra hver

Detaljer

Rehabilitering av skulderplager

Rehabilitering av skulderplager Rehabilitering av skulderplager Fredrik Granviken Tverrfaglig Poliklinikk rygg-nakke-skulder Avd. for Fysikalsk Medisin og Rehabilitering St Olavs Hospital Skulderplager er en av de mest vanlige muskelskjelettplagene

Detaljer

Når arbeid er eneste alternativ til trygd

Når arbeid er eneste alternativ til trygd Når arbeid er eneste alternativ til trygd Jeg er en kvinne på 36 år, har mye vondt men vil gjerne jobbe Å ha diagnosen Ehlers-Danlos syndrom/ Hypermobilitetsyndrom i arbeidslivet. Trygdeforskningsseminar

Detaljer

Spicheren Treningssenter

Spicheren Treningssenter 1 - Utfall til siden 1 siden. Før det aktive benet ut og legg tyngden av kroppen over til denne siden. Når foten treffer gulvet bremses bevegelsen. Ved sluttstilling er det aktive ben bøyd, og standbenet

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Styrketrening Lisa Marie Jacobsen Fysioterapeut Mål med undervisningen Få et innblikk i Hva styrketrening er De ulike

Detaljer

KOM I GANG! Styrketrening

KOM I GANG! Styrketrening KOM I GANG! November/ Dember 0 Kr. 49 Den raske veien til Sprett rumpe & definert mage Tren riktig Få maks resultater Bedrer fordrenningen Styrketrening Skal du forme kroppen din etter spesifikke ønsker

Detaljer

BRUK AV SPØRRESKJEMA VED ARTROSE

BRUK AV SPØRRESKJEMA VED ARTROSE BRUK AV SPØRRESKJEMA VED ARTROSE SPØRRESKJEMA 1 Ingvild Kjeken, ergoterapeut/phd Nasjonal kompetansetjeneste for revmatologisk rehabilitering (NKRR) Diakonhjemmet Sykehus HVORFOR BRUKE SPØRRESKJEMA? For

Detaljer

SPRETTRUMPE OG STERKE ARMER

SPRETTRUMPE OG STERKE ARMER Rå pilatesøvelser for SPRETTRUMPE OG STERKE ARMER Har du en halvtime å spandere på rumpa di tre ganger i uka? Da kan vi love deg resultater med dette effektive programmet. Du trenger bare en yogamatte!

Detaljer

De lange ryggstrekkerne. De lange ryggstrekkerne er med på å holde ryggen stabil. Du bør styrke dem for å forebygge ryggproblemer.

De lange ryggstrekkerne. De lange ryggstrekkerne er med på å holde ryggen stabil. Du bør styrke dem for å forebygge ryggproblemer. 42 Muskelstyrke De lange ryggstrekkerne De lange ryggstrekkerne er med på å holde ryggen stabil. Du bør styrke dem for å forebygge ryggproblemer. Ligg på magen med beina litt fra hverandre. Hold armene

Detaljer

Smidighetstrening/Uttøying

Smidighetstrening/Uttøying Øvelsesutvalg LITT OM ØVELSENE Samtidig som bevegelighet kanskje er et av de viktigste momentene i håndball, er det kanskje også det momentet som det syndes mest mot. Vi er generelt alt for lite flinke

Detaljer

KROPPSHOLDNING, STYRKE & BALANSE

KROPPSHOLDNING, STYRKE & BALANSE KROPPSHOLDNING, STYRKE & BALANSE Hjemmetreningsprogram Tekst av Sheena Gawler Research Associate, Research Department of Primary Care and Population Health, University College London Medical School Co-Development

Detaljer

Universitetssykehuset i Nord-Norge

Universitetssykehuset i Nord-Norge Universitetssykehuset i Nord-Norge Tromsø Til deg som skal få operert fremre korsbånd Informasjon og praktiske råd Velkommen til Dagkirurgisk avdeling Kneleddet Kneleddet forbinder lår- og leggbenet. Leddet

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Styrketrening Lisa Marie Jacobsen Fysioterapeut Mål med undervisningen Få et innblikk i Hva styrketrening er Positive

Detaljer

STYRKETRENING FOR FOTBALLSPILLERE

STYRKETRENING FOR FOTBALLSPILLERE Alder 4 år ØVELSE - Situps ball Fokus er å klemme på ballen mens man tar en jevn sit-up. Rolig opp og rolig ned. Nivå : 5 stk serier Nivå : 0 stk serier ØVELSE - Alle 4 Fokus er at hofte og korsrygg skal

Detaljer

Trening i Sportsmaster Multirack

Trening i Sportsmaster Multirack Trening i Sportsmaster Multirack Vi har satt opp flere øvelser som kan gjøres i og rundt et Sportsmaster Multirack. Øvelsene er delt inn i to vanskelighetsgrader. De enkle øvelsene er beregnet for personer

Detaljer

Balansetrening nivå 1 og 2

Balansetrening nivå 1 og 2 Balansetrening nivå 1 og Det er ekstra viktig å trene balanse med økende alder for å forebygge fall og mestre dagliglivets oppgaver. Dette er viktig informasjon til treningsgruppen din. Balansetreningen

Detaljer

Hverdagen med klassisk EDS. Muligheter og utfordringer.

Hverdagen med klassisk EDS. Muligheter og utfordringer. Hverdagen med klassisk EDS. Muligheter og utfordringer. 27.04.2015 Trine Bathen, ergoterapeut Kurs for voksne med EDS klassisk type, uke 18 2015 1 Innhold Klassisk EDS utfordringer i hverdagen Hva finnes

Detaljer

Fysisk aktivitetsplan: Uke 7-12

Fysisk aktivitetsplan: Uke 7-12 Fysisk aktivitetsplan: Uke 7-12 Her er en mer avansert treningsplan for når du har bygget opp et fitness-grunnlag ved å bruke introduksjonstreningen. Denne treningsplanen gjør det mulig for deg å trene

Detaljer

Trening med høy intensitet

Trening med høy intensitet Trening med høy intensitet Styrke og utholdenhetstrening etter hjerneslag Tor Ivar Gjellesvik Klinikk for Fysikalsk Medisin og Rehabilitering Avdeling for ervervet hjerneskade St. Olavs Hospital Trondheim

Detaljer

Treningshefte. manualer. www.abilica.no

Treningshefte. manualer. www.abilica.no Muskler som kommer... Treningshefte for manualer www.abilica.no FØR DU BEGYNNER Dette heftet er laget med tanke på deg som ønsker å begynne å trene med manualer for å få en sterkere og strammere kropp.

Detaljer

Treningstips. For deg som er benamputert

Treningstips. For deg som er benamputert Treningstips For deg som er benamputert 1. opplag/2007 Treningstips For deg som er benmaputert Innhold Innledning.............................................. 3 Basis balanseøvelser med protese............................

Detaljer

Avspenning - nivå 1 og 2

Avspenning - nivå 1 og 2 Avspenning - nivå 1 og 2 Avspenning er stressreduserende og det har også vist god effekt på blodtrykket. Gi denne informasjonen til treningsgruppen din. Avspenningsøvelsene er delt opp i to sekvenser.

Detaljer

Til deg som har fått kneprotese

Til deg som har fått kneprotese Til deg som har fått kneprotese SØ-109117 3 Innhold Aktivitet etter operasjon Aktivitet etter operasjon 4 5 6 9 10 Hjelpemidler Å gå i trapper Øvelser Trening etter utreise Treningsprogram Det er viktig

Detaljer

Styrketrening. Men ikke dagen før harde intervaller. - Sykkelintervaller er uansett 1.prioritet. Kvinner og masters har absolutt mest å hente!

Styrketrening. Men ikke dagen før harde intervaller. - Sykkelintervaller er uansett 1.prioritet. Kvinner og masters har absolutt mest å hente! Styrketrening Alle bør finne tid til styrketrening Men ikke dagen før harde intervaller - Sykkelintervaller er uansett 1.prioritet Kvinner og masters har absolutt mest å hente! Du blir nødvendigvis ikke

Detaljer

Smidige bevegelser, en flott kropp og en god helse. Det finnes ingen snarveier, men noen metoder er mer effektive enn andre.

Smidige bevegelser, en flott kropp og en god helse. Det finnes ingen snarveier, men noen metoder er mer effektive enn andre. f STYRKETRENING TUNGE LØFT =STERK KROPP Smidige bevegelser, en flott kropp og en god helse. Det finnes ingen snarveier, men noen metoder er mer effektive enn andre. Tekst: Marta Holstein-Beck Foto: Anne

Detaljer

Styrke og balansetrening for eldre

Styrke og balansetrening for eldre Styrke og balansetrening for eldre Et samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Oslo og Diakonhjemmet Sykehus Hege Bentzen PhD MSc Pernille Botolfsen, MSc Leif Nygård, fysioterapeut Eva Nicolaisen, fysioterapeut

Detaljer

hjemmetrening På de neste sidene får du et Funksjonell

hjemmetrening På de neste sidene får du et Funksjonell Funksjonell hjemmetrening Hjemmetrening er både praktisk og tidsbesparende, og med dette programmet kan du trene hele kroppen på bare en halvtime nesten uten utstyr. ved ane Solstad sønnesyn foto: vegard

Detaljer

Rehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter

Rehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter Rehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter Line Oldervoll Senter for helsefremmende forskning, NTNU Røros rehabiliteringssenter

Detaljer

Aleksander Kilde, junior verdensmester i storslalåm2013

Aleksander Kilde, junior verdensmester i storslalåm2013 Styrketreningsprogram Alpint v/ Aleksander Kilde, junior verdensmester i storslalåm2013 Under følger forslag til to forskjellige økter tatt ut fra treningsopplegget til landslagsalpinist Aleksander Kilde

Detaljer

Øvelsesprogram ved kroniske lyskesmerter. Øvelsesprogram ved kroniske lyskesmerter

Øvelsesprogram ved kroniske lyskesmerter. Øvelsesprogram ved kroniske lyskesmerter Øvelsesprogram ved kroniske lyskesmerter (Etter P. Hölmlich) Bjørn Fossan Sjefsfysioterapeut Toppidrettsenteret Øvelsesprogram ved kroniske lyskesmerter Fase 1 (uke 1 og 2) 2 statiske øvelser hver kontraksjon

Detaljer

Manualtrening BRYST. Flies

Manualtrening BRYST. Flies Manualtrening Manualtrening gir utallige muligheter for øvelser som styrker muskulaturen i kroppen. Her har vi valgt ut en del øvelser for ulike muskelgrupper. Merk også at mange av øvelsene som er vist

Detaljer

I BEVEGELSE EN TRENINGSVEILEDER. Vi skal vise deg!

I BEVEGELSE EN TRENINGSVEILEDER. Vi skal vise deg! Vi skal vise deg! INNHOLD Forord: Hold kroppen i bevegelse........................................... 4 Innledning: I bevegelse en treningsveileder............................... 5 Du trenger................................................................

Detaljer

Organisering og styring: Prosjektleder: Jan Lenndin, Psykolog; Overordnet faglig og økonomisk ansvar. Overordnet ansvar for videreføring av prosjekt

Organisering og styring: Prosjektleder: Jan Lenndin, Psykolog; Overordnet faglig og økonomisk ansvar. Overordnet ansvar for videreføring av prosjekt Innledning Denne rapporten presenterer resultatene av Team-basert rehabilitering av langvarige smertetilstander med kunnskapsbasert biopsykososial tilnærming omstilling og utvikling av eksisterende tilbud,

Detaljer

Treningsprogram. Treningsprogram med 22 ulike øvelser. 1. Magetrening. - Juster magestøtten til ønsket høyde med

Treningsprogram. Treningsprogram med 22 ulike øvelser. 1. Magetrening. - Juster magestøtten til ønsket høyde med Treningsprogram Treningsprogram med 22 ulike øvelser Disse 22 øvelsene vil vise deg eksempler på treningsprogram som vil jobbe med muskler og muskelgrupper som buk, rygg, overarm og skulder. Start programmet

Detaljer

TREN RYGGEN BLI BEDRE!

TREN RYGGEN BLI BEDRE! TREN RYGGEN BLI BEDRE! Av Tor Inge Andersen og Morten Skjesol GENERELT OM ØVELSENE Øvelsesutvalget er utviklet for at utøveren best mulig skal mestre de kravene som korsryggen utsettes for. Øvelsene er

Detaljer

Evaluerings og kartleggingsverktøy SPPB (Short Physical Performance Battery) Pernille Thingstad, PhD Forskningsgruppen for Geriatri, NTNU

Evaluerings og kartleggingsverktøy SPPB (Short Physical Performance Battery) Pernille Thingstad, PhD Forskningsgruppen for Geriatri, NTNU Evaluerings og kartleggingsverktøy SPPB (Short Physical Performance Battery) Pernille Thingstad, PhD Forskningsgruppen for Geriatri, NTNU 1 Hva skal jeg snakke om.. Validitet Hvilket fenomen ønsker en

Detaljer

øvelser for deg som er brystkreftoperert

øvelser for deg som er brystkreftoperert øvelser for deg som er brystkreftoperert god bevegelighet i arm og skulder Redusert bevegelighet i arm og skulder, samt stivhet i ledd og muskler, er blant de vanligste plagene etter brystkreftbehandling.

Detaljer

Smerter og mange andre symptomer Epidemiologiske studier fra allmennpraksis og en lokalbefolkning (og en ryggpoliklinikk)

Smerter og mange andre symptomer Epidemiologiske studier fra allmennpraksis og en lokalbefolkning (og en ryggpoliklinikk) Smerter og mange andre symptomer Epidemiologiske studier fra allmennpraksis og en lokalbefolkning (og en ryggpoliklinikk) Bård Natvig Institutt for Helse og Samfunn, Avdeling for allmennmedisin, Universitetet

Detaljer

Fysioterapi Friedreichs ataksi (FRDA)

Fysioterapi Friedreichs ataksi (FRDA) Fysioterapi Friedreichs ataksi (FRDA) Frambu 22.mars 2012 Kaja Giltvedt, fysioterapeut Fysioterapioppgaver? Koordinator for ansvarsgruppen Ansvarlig for Individuell Plan Veiledning til foreldre, skole,

Detaljer

Sikkerhetsinstruksjoner:

Sikkerhetsinstruksjoner: Sikkerhetsinstruksjoner: ADVARSEL! Dersom du har hatt en sykdom/skade eller det er lenge siden du har trent jevnlig, bør du kontakte lege før du starter treningen. Dette er ikke noe leketøy, la aldri barn

Detaljer

Treningsprogram for langrennsløpere

Treningsprogram for langrennsløpere Treningsprogram for langrennsløpere Her følger et forslag til tre måneders (13 ukers) treningsprogram for langrennsløpere. Programmene er satt opp av den finske landslagstreneren Reijo Jylhä. Nederst i

Detaljer

Nakkebevegelser. Stå oppreist og se framover Plasser en hånd på haken din Trekk inn haken din og press hode bakover Gjenta 5 ganger

Nakkebevegelser. Stå oppreist og se framover Plasser en hånd på haken din Trekk inn haken din og press hode bakover Gjenta 5 ganger Hodebevegelser Stå oppreist og se framover Snu hodet sakte så langt som mulig til høyre Snu hodet sakte så langt som mulig til venstre Gjenta 5 ganger til hver side 1 Nakkebevegelser Stå oppreist og se

Detaljer

Sportsmaster øvelsesbank styrkeøvelser for langrenn STYRKETRENING FOR LANGRENN ØVELSESBANK MED ANDERS AUKLAND

Sportsmaster øvelsesbank styrkeøvelser for langrenn STYRKETRENING FOR LANGRENN ØVELSESBANK MED ANDERS AUKLAND STYRKETRENING FOR LANGRENN ØVELSESBANK MED ANDERS AUKLAND Anders Aukland har vært i verdenstoppen i langrenn i en årrekke og har de seneste årene vært verdens beste utøver i langdistanse-renn. I tillegg

Detaljer

SITTENDE PÅ STOL. Page

SITTENDE PÅ STOL. Page SITTENDE PÅ STOL Hjemmetreningsprogram Tekst av Sheena Gawler Research Associate, Research Department of Primary Care and Population Health, University College London Medical School Co-Development Lead

Detaljer

TESTBATTERI REKRUTTERINGSLAG RG 2016

TESTBATTERI REKRUTTERINGSLAG RG 2016 TESTBATTERI REKRUTTERINGSLAG RG 2016 Gymnastene får kun ett forsøk pr øvelse (evt pr side). = høyre hånd/ bein, = venstre hånd/ bein Hver gymnast får en samlet poengsum i hver av kategoriene (sendes til

Detaljer

The Subjective Health Complaint Inventory (SHC)

The Subjective Health Complaint Inventory (SHC) The Subjective Health Complaint Lister opp 9 plager, somatiske og psykologiske grad av plage skal angis på en -punkts skala varighet (antall dager med plage siste 3 dager) The Subjective Health Complaint

Detaljer

www.pediatric-rheumathology.printo.it SMERTESYNDROMER

www.pediatric-rheumathology.printo.it SMERTESYNDROMER www.pediatric-rheumathology.printo.it SMERTESYNDROMER Fibromyalgi Fibromyalgi hører til en gruppe sykdommer med diffuse muskel-skjelett smerter uten kjent årsak. Tilstanden er karakterisert ved langvarige,

Detaljer

STYRKETRENING MED STRIKK

STYRKETRENING MED STRIKK STYRKETRENING MED STRIKK Nå nærmer sommeren seg med ferie og herlige, late dager på hytta eller andre plasser dere velger å feriere. Dere har vært utrolig flinke til å trene jevnt og trutt gjennom hele

Detaljer

Personlig trenings program

Personlig trenings program Personlig trenings program Utformet av : Knut Stian Fjellestad Dato : 29.11.2007 Firefotstående. Veksel bensving bak. Hælsittende til knesittende. 1. Hælsittende, løft armene frem/opp. 2. Hold armene rett,

Detaljer

Eksempel på digital løsning

Eksempel på digital løsning UiO Institutt for Helse og Samfunn Universitetet i Oslo Eksempel på digital løsning Hanne Dagfinrud Utvikling av kjernesett Fysisk inaktivitet er en av de største helse problemene i verden (Blair 2009)

Detaljer

Inntakstester. Hengende sit ups Poeng 1 2 3 4 5 6 Gutter Under 7 7 10 12 15 19 Jenter Under 5 5 8 10 13 16

Inntakstester. Hengende sit ups Poeng 1 2 3 4 5 6 Gutter Under 7 7 10 12 15 19 Jenter Under 5 5 8 10 13 16 Inntakstester Poengskala: Testene er inndelt i fire hovedkategorier med 1-3 tester. Hver kategori gir 25% av samlet poengsum. Innenfor den enkelte kategori, vektes testene likt. For nærmere beskrivelse

Detaljer

Sterk, sterkere, sterkest! Hvordan og hvorfor teste styrke. Christina Gjestvang

Sterk, sterkere, sterkest! Hvordan og hvorfor teste styrke. Christina Gjestvang Sterk, sterkere, sterkest! Hvordan og hvorfor teste styrke Christina Gjestvang Når du går herfra skal du vite litt mer om Hvorfor teste? Kriterier for en god test Hvilke styrketester bør man velge? Testing

Detaljer

Torunn Askim, Førsteamanuensis, Det medisinske fakultet, NTNU

Torunn Askim, Førsteamanuensis, Det medisinske fakultet, NTNU Torunn Askim, Førsteamanuensis, Det medisinske fakultet, NTNU Helse i Utvikling 12, Oslo 1. november 2012 1 Nasjonale faglige retningslinjer - Behandling og rehabilitering ved hjerneslag (Helsedirektoratet,

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Ryggoperasjon Dekompresjon ved spinal stenose Denne folderen inneholder informasjon for pasienter som skal få utført dekompresjon i rygg. Se i tillegg folder med generell informasjon

Detaljer

Øvelser for Pivot C20 Multigym

Øvelser for Pivot C20 Multigym Øvelser for Pivot C20 Multigym C20 gir deg mulighet til å trene en rekke muskelgrupper, og billedserien som følger viser deg en del sentrale øvelser du kan gjøre og hvordan du stiller inn apparatet for

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Meniskskade Denne folderen inneholder informasjon for pasienter som skal få behandlet meniskskade i kne. Se i tillegg folder med generell informasjon om dagkirurgi på sykehuset.

Detaljer

Oppsummering av kartleggingsstudie av kortvokste i Norge.

Oppsummering av kartleggingsstudie av kortvokste i Norge. Oppsummering av kartleggingsstudie av kortvokste i Norge. Heidi Johansen Inger-Lise Andresen Innledning Resultater fra kortvokststudien er nå publisert: Tre vitenskaplige artikler, en på engelsk og to

Detaljer

SANDAR G14 PROGRAM FOR SOMMERTRENING 2010 19.07. - 01.08.

SANDAR G14 PROGRAM FOR SOMMERTRENING 2010 19.07. - 01.08. SANDAR G14 PROGRAM FOR SOMMERTRENING 2010 19.07. - 01.08. Da er det tid for litt oppkjøring til høstens utfordringer. Fellestreninger starter opp mandag 2.8. Kl 18:00. Før den tid legges det opp til litt

Detaljer

HVERDAGSREHABILITERING i Sør-Odal kommune. Visjon: Tidlig tverrfaglig intervensjon for hjemme boende med funksjonssvikt.

HVERDAGSREHABILITERING i Sør-Odal kommune. Visjon: Tidlig tverrfaglig intervensjon for hjemme boende med funksjonssvikt. HVERDAGSREHABILITERING i Sør-Odal kommune Visjon: Tidlig tverrfaglig intervensjon for hjemme boende med funksjonssvikt. TEAMET STRATEGISKE MÅL I KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Sør-Odal - en effektiv, brukervennlig

Detaljer

Basistester for unge utøvere

Basistester for unge utøvere Basistester for unge utøvere I forbindelse med trening av unge utøvere, ønsker Olympiatoppen å gi råd om testing av basisferdigheter innenfor områdene stablitet/styrke i buk- og ryggmuskulatur, og bevegelighet

Detaljer

Basistrening Jenteakademiet

Basistrening Jenteakademiet Basistrening Jenteakademiet Til spillere og foresatte på Jenteakademiet 2015/2016 Når man skal trene for å prestere godt i en idrett er det mange egenskaper og ferdigheter som er viktige for evnen til

Detaljer

Egentreningsprogram for VK 2

Egentreningsprogram for VK 2 Egentreningsprogram for VK 2 Webmaster ( 30.09.04 09:34 ) Et egentrenignsprogram men for allmenn klasse, VK 2. Jeg anbefaler at det tegnes små enkle figurer i tabellene, slik at det er enklere å se hvordan

Detaljer

Universitetssykehuset Nord-Norge HF

Universitetssykehuset Nord-Norge HF Universitetssykehuset Nord-Norge HF INFORMASJON TIL BARSELKVINNER FRA FYSIOTERAPEUTENE BEKKENBUNNSMUSKLENE Bekkenbunnsmusklene ligger innvendig i bekkenet og danner gulvet i kroppen. De omslutter urinrør,

Detaljer

Tai Chi. Som eksempel på en treningsform ved revamtisk sykdom. Camilla Fongen, fysioterapeut, MSc

Tai Chi. Som eksempel på en treningsform ved revamtisk sykdom. Camilla Fongen, fysioterapeut, MSc Tai Chi Som eksempel på en treningsform ved revamtisk sykdom 1 Fagdag for fysioterapeuter 18. september 2013 Camilla Fongen, fysioterapeut, MSc Tai Chi Utviklet i Kina i 13. århundre Tradisjonell kinesisk

Detaljer

Muskel- og skjelettsmerter. Anne Grethe Paulsberg Seksjon for smertebehandling og palliasjon

Muskel- og skjelettsmerter. Anne Grethe Paulsberg Seksjon for smertebehandling og palliasjon Muskel- og skjelettsmerter Anne Grethe Paulsberg Seksjon for smertebehandling og palliasjon «plager flest og koster mest» Vanligste årsaker til sykefravær og uførhet Folkehelserapporten 2014» 60 80 % vil

Detaljer

Skuldertilbud. Klinikk fysikalsk medisin og rehabilitering Stavern

Skuldertilbud. Klinikk fysikalsk medisin og rehabilitering Stavern Skuldertilbud Klinikk fysikalsk medisin og rehabilitering Stavern Hva gjør vi i Stavern? Forløp 1.Poliklinikk: Klinisk undersøkelse og ultralyd ved lege og ev. fysioterapeut. - Ved tverrfaglig konsultasjon

Detaljer

ONGO BEVEGELSESØVELSER TRENINGSPROGRAMMER

ONGO BEVEGELSESØVELSER TRENINGSPROGRAMMER ONGO BEVEGELSESØVELSER ONGO -stolen fremmer aktiv sitting for å redusere anspenthet, styrke ryggmusklene og forbedre kroppsholdningen din. Den gjør det mulig å legge øvelser inn i dagliglivet, ikke bare

Detaljer

FLACC smertevurderingsskjema Barnesykepleieforbundets vårseminar 2011 Hanne Reinertsen

FLACC smertevurderingsskjema Barnesykepleieforbundets vårseminar 2011 Hanne Reinertsen FLACC smertevurderingsskjema Barnesykepleieforbundets vårseminar 2011 Hanne Reinertsen Smerte er en ubehagelig sensorisk og emosjonell opplevelse. Smerte er alltid subjektiv. (Internasjonal Association

Detaljer

AKUTT RYGG en ny behandlingslinje i Oslo for pasienter med akutt isjias MST konferansen 5.september 2012

AKUTT RYGG en ny behandlingslinje i Oslo for pasienter med akutt isjias MST konferansen 5.september 2012 AKUTT RYGG en ny behandlingslinje i Oslo for pasienter med akutt isjias MST konferansen 5.september 2012 Margreth Grotle, dr.philos/fysioterapeut FORMI, Oslo Universitetssykehus, Ullevål FORMI John-Anker

Detaljer

Work Experience Survey Rheumatic Conditions N WES-RC. Undersøkelse om arbeidserfaringer for mennesker med revmatiske sykdommer. Norsk versjon.

Work Experience Survey Rheumatic Conditions N WES-RC. Undersøkelse om arbeidserfaringer for mennesker med revmatiske sykdommer. Norsk versjon. Work Experience Survey Rheumatic Conditions N WES-RC Undersøkelse om arbeidserfaringer for mennesker med revmatiske sykdommer. Norsk versjon. Bakgrunn. Jobber med arbeidshelse. Bruker COPM og egenprodusert

Detaljer

Samleskjema for artikler

Samleskjema for artikler Referanse 5 Alemo Munters et al. New insights into the benefits of exercise for muscle health in patients with idiopathic inflammatory myositis. Curr Rheum Rep. 2014;16(7):4 29. Samleskjema for artikler

Detaljer

TESTBATTERI REKRUTTERINGSLAG RG 2016

TESTBATTERI REKRUTTERINGSLAG RG 2016 TESTBATTERI REKRUTTERINGSLAG RG 2016 Gymnastene får kun ett forsøk pr øvelse (evt pr side). = høyre hånd/ bein, = venstre hånd/ bein Hver gymnast får en samlet poengsum i hver av kategoriene (sendes til

Detaljer

TRENINGSTIPS For deg som er benamputert

TRENINGSTIPS For deg som er benamputert TRENINGSTIPS For deg som er benamputert 3. opplag 2012 det er bedre å tenne et lys enn å forbanne mørket TRENINGSTIPS For deg som er benamputert Innhold Innledning... 3 Basis balanseøvelser med protese...

Detaljer

Tverrfaglig ryggrehabilitering ad modum Vertebra.no

Tverrfaglig ryggrehabilitering ad modum Vertebra.no Tverrfaglig ryggrehabilitering ad modum Vertebra.no Rehabiliteringskonferansen i Midt-Norge Trondheim 23. - 24.10.2012 Janne-Birgitte Bloch Børke, Spesialfysioterapeut / MSc Tverrfaglig poliklinikk rygg,

Detaljer

Tandem: Evnen til å kunne stå med en fot fremfor den andre (hæl til tå) i 30 sekunder

Tandem: Evnen til å kunne stå med en fot fremfor den andre (hæl til tå) i 30 sekunder Ved test og retest på de to siste gruppene ble det anvendt en del fysiske del-tester som ikke er anvendt i Aktiv Hverdag tidligere. Disse anbefales brukt videre i Aktiv Hverdag. Les her kort om testene

Detaljer

Introduksjon til Friskhjulet

Introduksjon til Friskhjulet Introduksjon til Friskhjulet Hva er Friskhjulet? Friskhjulet er en test som forteller deg hvor ryggsmertene kommer fra og hva du kan gjøre for å bli bedre. Friskhjulet består av åtte faktorer: Arbeid,

Detaljer

Rehabilitering og forskning CFS/ME. Anika.Jordbru@siv.no Øyunn Vågslid Lindheim

Rehabilitering og forskning CFS/ME. Anika.Jordbru@siv.no Øyunn Vågslid Lindheim Rehabilitering og forskning CFS/ME Anika.Jordbru@siv.no Øyunn Vågslid Lindheim Kysthospitalet Klinikk fysikalsk medisin og rehabilitering Sykehuset i Vestfold Ambisjonen om å gi disse pasienten et godt

Detaljer

ØVELSER PÅ SPORTSMASTER TREKKAPPARAT

ØVELSER PÅ SPORTSMASTER TREKKAPPARAT ØVELSER PÅ SPORTSMASTER TREKKAPPARAT De fleste øvelsene vist nedenfor kan utføres både på Enkelt trekkapparat og på Dobbelt trekkapparat. Trekkapparatene gir mulighet for mange ulike øvelser. Her vil vi

Detaljer

Hentet inspirasjon fra boken om Hverdagsrehabilitering av Hanne Tuntlandog Nils Erik Ness, samt Fagartikler og COPM kurs av Ingvild Kjeken

Hentet inspirasjon fra boken om Hverdagsrehabilitering av Hanne Tuntlandog Nils Erik Ness, samt Fagartikler og COPM kurs av Ingvild Kjeken Presentasjon av COPM ved Live Hafredal Lilienberg Spesial ergoterapeut, Innsatsteamet Skien kommune Konferanseinnlegg, hverdagsrehabilitering i praksis 17.09.14 i BØ Hentet inspirasjon fra boken om Hverdagsrehabilitering

Detaljer

Styrketrening for syklister

Styrketrening for syklister Styrketrening for syklister Styrketrening - all trening som har til hensikt å bedre vår muskulære styrke (Raastad 2000) Hensikt - Bedre prestasjonsevne på sykkel Styrketrening for syklister Nyere forskning

Detaljer

Dette skal alle kjenne til ettersom det brukes mye på barmark.

Dette skal alle kjenne til ettersom det brukes mye på barmark. Øvelsesbank gr. A/Fis: Generell styrke: Mage/rygg program: - 10 x 5 situps. 1) Rette ben, helt opp. 2) Bena inntil rompa, normal løft. 3) Bena 90grader, normal løft. 4) Bena rett opp, normal løft. 5) Bena

Detaljer

Fall, brudd og trening eller. trening, færre fall, ingen brudd? Universitetsseksjonen, ger. avd. Oslo universitetssykehus, Ullevål

Fall, brudd og trening eller. trening, færre fall, ingen brudd? Universitetsseksjonen, ger. avd. Oslo universitetssykehus, Ullevål Effektive Fall, brudd og trening eller intervensjonsstrategier hos de trening, færre fall, ingen brudd? som har falt. Hvem skal henvises v/hilde Sylliaas og fysioterapeut og stipendiat hvorfor? Universitetsseksjonen,

Detaljer

Tema: Fysioterapitiltak i akuttfasen for helsepersonell

Tema: Fysioterapitiltak i akuttfasen for helsepersonell 1 INFORMASJON OM OSTEOPOROSE fra Norsk Osteoporoseforbund Tte,Tema Tema: Fysioterapitiltak i akuttfasen for helsepersonell RYGGBRUDD eller VERTEBRALE FRAKTURER Vertebrale frakturer (sammelfallsbrudd) er

Detaljer

Torunn Askim, Regional Rehabiliteringskonferanse, Trondheim 2012

Torunn Askim, Regional Rehabiliteringskonferanse, Trondheim 2012 Torunn Askim, Regional Rehabiliteringskonferanse, Trondheim 2012 1 Forventet utvikling av funksjon og aktivitet (Langhorne et al., Lancet 2011) 2 Formålet med (opp)trening etter hjerneslag 1. Oppnå så

Detaljer

Tverrfaglig ryggpoliklinikk

Tverrfaglig ryggpoliklinikk Tverrfaglig ryggpoliklinikk Overlege My Torkildsen Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Lassa Oslo, 8. og 9. mars 2012 Tverrfaglig ryggpoliklinikk - knyttet opp til prosjektet raskere tilbake

Detaljer

Torunn Askim Trening av fysisk kapasitet for pasienter med hjerneslag

Torunn Askim Trening av fysisk kapasitet for pasienter med hjerneslag Torunn Askim Trening av fysisk kapasitet for pasienter med hjerneslag NFF s temadager om fysisk aktivitet og bevegelse i fysioterapi Oslo 18. juni 2010 1 Hjerneslag (Ellekjær, Tidsskriftet 2007, Fjærtoft

Detaljer

Samhandlende team i Primærhelsetjenesten 07.04.14

Samhandlende team i Primærhelsetjenesten 07.04.14 Samhandlende team i Primærhelsetjenesten 07.04.14 Samhandlende Team i Primærhelsetjenesten Samhandlende Team i Primærhelsetjenesten 4 fastleger, 2 i intervensjonsgruppe, 2 i kontrollgruppe 4 fysioterapeuter

Detaljer

Hardcore hedvig. Treningsprogrammet er beregnet. Tren som

Hardcore hedvig. Treningsprogrammet er beregnet. Tren som Tren som Hardcore hedvig ved ane Solstad sønnesyn foto: vegard kleven fotoassistent: tor simen Ulstein, olympiatoppen hår og makeup: Sissel fylling/armani/shu uemura aoh/pudder agency klær og sko fra:

Detaljer

SoneUtviklingsMiljø 13 år Økt 1 - Kast og mottak

SoneUtviklingsMiljø 13 år Økt 1 - Kast og mottak SoneUtviklingsMiljø 13 år Økt 1 - Kast og mottak Tema: - Kast og mottak Informasjon om målvaktens fokusområder på denne økten finner du på siste side i øktplanen. Hvilke typer kast har vi? - Støtkast:

Detaljer

SoneUtviklingsMiljø 14 15 år

SoneUtviklingsMiljø 14 15 år SoneUtviklingsMiljø 14 15 år Økt 1 - Kast og mottak Tema: - Kast over soner. Hvilke typer kast har vi? - Støtkast: Fra bakken, fra luften - Sirkelkast: Fra bakken, fra luften, liten sirkel, stor sirkel.

Detaljer