Temarapport Nærmiljø og friluftsliv

Transkript

1 Region sør Prosjektavdelingen April 2016 Temarapport Nærmiljø og friluftsliv E39 Vigeland - Lyngdal vest Kommunedelplan med konsekvensutredning Foto: Kjell Inge Søreidet

2 2

3 Forord Foreliggende rapport er en temarapport for kommunedelplan med konsekvensutredning for E39 på strekningen Vigeland Lyngdal vest gjennom Lindesnes og Lyngdal kommuner. Tiltakshaver og ansvarlig for utredningen er Statens vegvesen Region sør. Lindesnes og Lyngdal kommuner er planmyndighet og skal behandle planforslaget. Temarapporten dokumenterer registreringer og verdivurderinger for temaet nærmiljø og friluftsliv og vurderer konsekvensene av utbyggingsalternativene. Formålet med bestemmelsene om konsekvensutredning er i følge forskrift til plan- og bygningslovens (FOR ):..å sikre at hensynet til miljø og samfunn blir tatt i betraktning under forberedelsen av planer eller tiltak, og når det tas stilling til om, og på hvilke vilkår, planer eller tiltak kan gjennomføres.. Statens vegvesen varslet oppstart på utarbeidelse av kommunedelplan med konsekvensutredning 15. desember 2014 og la samtidig forslag til planprogram ut på høring. Planprogram ble fastsatt 25. juni 2015 av kommunestyret i Lindesnes kommune, og 18. juni 2015 av kommunestyret i Lyngdal kommune. Arbeidet med konsekvensutredningen for temaet nærmiljø og friluftsliv startet opp april 2015 Hos Region Sør har Nils Ragnar Tvedt vært prosjektleder. Planleggingsleder Nina Kjemperud har ledet arbeidet med konsekvensutredningen. Utredningen for temaet nærmiljø og friluftsliv er gjennomført av Brit S. Johnsen, Asplan Viak AS Bjarte Sandve har vært Statens vegvesens fagansvarlige. Rapporten kan hentes fra følgende internettadresse: Trondheim Forsidebilde: Kjell Inge Søreidet. Foto i rapporten: Brit S. Johnsen (= BSJ videre i rapporten) 3

4 4

5 Innhold 0 Sammendrag Nærmiljø og friluftsliv Metode og forutsetninger Verdi Omfang Konsekvens og rangering Anleggsperioden Avbøtende og kompenserende tiltak Miljøoppfølging og videre arbeid Innledning Formål med kommunedelplan og konsekvensutredning Beskrivelse av tiltaket Beskrivelse av korridorene Kollektivtrafikk Kombinasjonskorridorer Alternativ 0 referansealternativet Avgrensning av fagområdet Planprogrammets krav Krav og retningslinjer Metode Generelt Nullalternativet Definisjon av plan og influensområde Registreringskategorier og delområder Kriterier for verdi Kriterier for omfang Kriterier for konsekvens Kunnskapskilder Overordnede trekk Generell beskrivelse Influensområde Registreringer-verdivurdering Registreringer Verdisatte delområder Verdisatte delområder, sammenstilt Omfang og konsekvens

6 5.1 Kort bakgrunn for omfangsvurderingene for nærmiljø og friluftsliv Omfangs- og konsekvensvurderinger hovedkorridorer/delområder Omfangs- og konsekvensvurderinger hovedkorridorer, sammenstilt Samlet konsekvensvurdering Konsekvens for vurderte alternativer Nasjonale mål Usikkerhet Konsekvenser i anleggsperioden Avbøtende tiltak, anleggsfasen Avbøtende og kompenserende tiltak, driftsfasen Miljøoppfølging Kilder Skriftlige kilder Digitale kilder Muntlige kilder Vedlegg Verdikart nærmiljø og friluftsliv

7 0 Sammendrag Nærmiljø og friluftsliv Fra planprogrammet Konsekvenser utredes i henhold til planprogrammet, som ble fastsatt av Kommunestyret i Lindesnes kommune ( ) og av Kommunestyret i Lyngdal kommune ( ). Nærmiljø og friluftsliv skal iht planprogrammet utredes ut fra følgende definisjoner: «Nærmiljø defineres som menneskers daglige livsmiljø, herunder områder og ferdselsårer som ligger i umiddelbar nærhet fra der folk bor og områder der lokalbefolkningen til daglig ferdes til fots eller på sykkel. Friluftsliv defineres som opphold og fysisk aktivitet i friluft i fritiden med sikte på miljøforandring og naturopplevelse. I dette kan regnes både naturterreng og rekreasjonsareal i tettsteder.» 0.1 Metode og forutsetninger Definisjon av temaet Temaet er utredet i hht metoden i Statens vegvesen Håndbok V712 Konsekvenseanalyser (Hb V712). Temaet Nærmiljø og friluftsliv defineres i Statens vegvesen Hb V712 som: Nærmiljø: Menneskers daglige livsmiljø, herunder områder og ferdselsårer som ligger i umiddelbar nærhet til der folk bor (Klima- og miljødepartementet 2013) og områder der lokalbefolkningen daglig ferdes til fots eller på sykkel. Friluftsliv: Opphold og fysisk aktivitet i friluft i fritiden med sikte på miljøforandring og naturopplevelse. I dette kan regnes både naturterreng og rekreasjonsareal i tettsteder (St.melding nr ). Nærturterreng er definert som store naturområder (større enn 200 dekar) i tettsteder eller som grenser til tettsteder. Parker og de fleste idrettsanlegg er også inkludert. Rekreasjonsareal er definert som naturområder av en viss størrelse (minst 5 dekar) i tettsteder eller som grenser til tettsteder. Parker, turveger og de fleste idrettsanlegg er også inkludert (SSB 2012). Retningslinjer Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging, MD Barn og unge i planlegging etter plan og bygningsloven T-1513 og Rikspolitiske retningslinjer for å ivareta barn og unges interesser i planleggingen T-2/08 Folkehelsemeldingen Miljødirektorates veileder M «Kartlegging og verdsetting av friluftsområder» Støyretningslinje T-1442/2012. Mfl. For innhold i retningslinjene: Se kapittel 1.9 i rapport nærmiljø og friluftsliv. Delområder Plan- og influensområdet er delt inn i 15 delområder for nærmiljø og friluftsliv. Delområdene avgrenses og har karaktertrekk/kjennetegn som virker samlende på oppfatningen av arealet. Det vises til verdikart for Nærmiljø og friuftsliv vist i Figur

8 0.2 Verdi Temarapport Nærmiljø og friluftsliv Konsekvensutredning for kommunedelplan E39 på strekningen Vigeland Lyngdal går gjennom et relativt tynt befolket område, i et sammensatt og kupert landskap. Både nærmiljø og friluftsliv bærer preg av de naturgitte forholdene. Strekningen ligger i overgangen mellom hav og hei. Skog og mark, sjøen og fjellet gir muligheter for allsidige friluftsaktiviteter. Strekningen er sammensatt og mangfoldig mht registreringskategorier, med flere kategorier innenfor det som oppfattes som naturlige delområder. Verdikart følger på neste side. 8

9 Figur 0-1: Verdikart Nærmiljø og friluftsliv (se også Verdikart nærmiljø og friluftsliv som vedlegg i A3) 9

10 0.3 Omfang Temarapport Nærmiljø og friluftsliv Konsekvensutredning for kommunedelplan De viktigste påvirkningene på nærmiljø og friluftsliv er knyttet til: - Arealbeslag: Områder som bygges ned, nærmiljø som blir rammet av at areal omdisponeres. Dette kan også medføre at enkelte funksjoner/hus/beboere i nærmiljøet kan forsvinne. Evt uteområder og friluftsområder som blir direkte berørt. - Nærføring: Opplevelseskvalitetene endres gjennom graden av opplevd nærføring veianlegget har. Støy og luftforurensing er en konkret konsekvens av nærføring, og kan måles. (omtalt under). I tillegg har en forhold som må vurderes mer skjønnsmessig, og som kan oppleves ulikt for ulike personer og ulike grupper. - Barrierevirkning: Et større veianlegg har både en konkret/målbar barrierevirkning og en mer subjektiv barrierevirkning. - Støy og luftforurensing: Støy og luftforurensing behandles som prissatte tema, men inngår også i tema nærmiljø og friluftsliv dersom det har verdi for menneskelig aktivitet i et nærmiljø eller friluftsområde. For E39 Vigeland Lyngdal vest vil positive og negative endringer for nærmiljø og friluftsliv i stor grad være knyttet til hvor områdene blir liggende i forhold til ny korridor for E39. Generelt får en positive endringer der dagens E39 avlastes, varierende (negative) endringer der dagens korridor opprettholdes/utvides, og mest negative endringer der ny korridor går gjennom nærmiljø og friluftsområder som i dag ikke blir berørt av E39. Figur 0-2. Oversiktskart alle hovedkorridorer Tabell 0-1 under beskriver kort de vesentligste påvirkningene med betydning for omfang for de enkelte delområdene. Omfangsvurderingene er mer inngående beskrevet i kapittel 5 i temarapport Nærmiljø og friluftsliv. 10

11 Tabell 0-1: Verdisatte delområder og grad av påvirkning. Tema Nærmiljø og friluftsliv ID Delområde navn Verdibegrunnelse Verdi * Berøres av korridor Omfang, kort beskrivelse av vesentlige påvirkninger 1 Fardal Osestad Registreringskategori: Boligområde 2 Bjellandsvannet- Gåseland 3 Lenefjorden med tilliggende bebyggelse og friluftsområder Utslagsgivende for verdisettingen: Vanlig boligområde for regionen. Registreringskategori: Friluftsområder Utslagsgivende for verdisettingen: Bjellandsvannet og Gåseland som viktige friluftsområder i regionen. Registreringskategori: Sammensatt: Boligområder, friluftsområder, veg og stinett for gående og syklende, identitetsskapende områder/elementer/friluftsområde Utslagsgivende for verdisettingen: Lenefjorden med tilliggende areal (inkl Grønesodden) er viktige friluftsområder i regionen. 4 Flaten Registreringskategori: Boligområde Utslagsgivende for verdisettingen: Få hus og lav bruksintensitet Middels Alle Alle korridorer: Middels til stor Alle Alle korridorer: Middels til stor Alle Alle korridorer: Noe eksisterende bebyggelse blir berørt. E39 bort fra Udlandsvannet positivt. Inngrep i sørvestre del av Bjellandsvannet Ny E39 vil i ny trasé flyttes bort fra Lenefjorden og bebyggelsen langs Lenefjorden. Dette gir positive endringer både for nærmiljøet i grendene langs fjorden, samt for friluftslivet både på og langs Lenefjorden. Avlastet vei, mindre støy, luftforurensing og barrierevirkning. Liten til middels Alle Lilla korridor kryss Herdal: Grenda Flaten deles i to av ny E39. Rødt, grønt (+ lilla korridor, kryss Flaten): Grenda Flaten blir bygd ned med et stort kryssområde som skal betjene Lyngdal fra øst. 11

12 ID Delområde navn Verdibegrunnelse Verdi * Berøres av korridor Omfang, kort beskrivelse av vesentlige påvirkninger 5 Optedal-Herdal Registreringskategori: Sammensatt: Boligområder, friluftsområder Utslagsgivende for verdisettingen: Vanlig boligområde for regionen. Området er egnet til friluftsliv og rekreasjon. 6 Rom Registreringskategori: Sammensatt: Boligområde, øvrige bebygde områder, offentlige/felles møtesteder, friluftsområder, veg og stinett for gående og syklende, identitetsskapende områder/elementer) 7 Jovann- Skiljetjønn Utslagsgivende for verdisettingen: Tett konsentrasjon av boliger og funksjoner sett i regionperspektiv. Bygninger og uteareal med offentlige funksjoner/fellesfunksjoner. Registreringskategori: Friluftsområder Utslagsgivende for verdisettingen: Store, sammenhengende friluftsområder med varierte opplevelsesmuligheter. Nærhet til større boligkonsentrasjoner. Potensiale for økt bruk. Middels Alle Lilla korridor kryss Herdal: Korridoren har et stort kryssområde nord for Gulltjønn, dette skal betjene Lyngdal fra øst. et utraderer gården Knuten. Linja går videre gjennom grenda Herdal og utsletter denne. Lilla korridor kryss Flaten: Korridor uten kryss ved Gulltjønn, men samme konsekvens for Herdal som over. Rød og grønn korridor: Korridorene går i bakkant av gården Knuten og grenda Herdal. Stor Alle Rød, grønn og lilla korridor medfører en nedgradering av dagens E39 gjennom Rom. Alle alternativ gir positiv effekt for nærmiljø og friluftsliv i delområde Rom pga noe avlastet vei, mindre støy, luftforurensing og barrierevirkning. Middels til stor Alle Grønn og lilla korridor går delvis åpent i viktig markaområde ved Jovann. Rød korridor går i tunnel gjennom markaområdene. 12

13 ID Delområde navn Verdibegrunnelse Verdi * Berøres av korridor Omfang, kort beskrivelse av vesentlige påvirkninger 8 Lygna Registreringskategori: Sammensatt: Boligområder, friluftsområder, veg og stinett for gående og syklende, identitetsskapende områder/elementer) 9 Heiene mellom Lygna, Møskedal og Gauksheim 10 Skolandsvann- Røisgård- Eikeland 11 Høylandsheia Høyland Vintland Utslagsgivende for verdisettingen: Friluftsområder og vei-/stinett med varierte opplevelsesmuligheter og mye bruk. Nærhet til større boligkonsentrasjoner. Registreringskategori: Sammensatt: Friluftsområde, boligområder Utslagsgivende for verdisettingen: Området er egnet til friluftsliv og rekreasjon. Registreringskategori: Sammensatt: boligområder, friluftsområde og veg- og stinett for gående og syklende Utslagsgivende for verdisettingen: Friluftsområder og vei-/stinett med varierte opplevelsesmuligheter. Nærhet til større boligkonsentrasjoner. Registreringskategori: Sammensatt: Boligområder, friluftsområde og veg- og stinett for gående og syklende. Utslagsgivende for verdisettingen: Område med lav tetthet av boliger. Området brukes i begrenset grad til friluftsliv. Stor Alle Alle korridorer krysser over Lygna i bro. Lilla korridor krysser rett over det tilrettelagte friluftsområdet Kvellandsfossen, et område som har en allsidig bruk både i vann og på land, og er utformet med tanke på universell utforming. Rød og grønn korridor krysser like sør for Kvelland. Middels Alle Tunnel gjennom markaområdene. Middels til stor Alle Rød korridor: Nytt kryssområde ved Skoland, ny korridor for E39. Nedgradering av dagens E39. Grønn og lilla korridor: Nytt kryssområde ved Røysgård og ny korridor for E39 gjennom Eikeland. Arealbeslag, nærføring, barrierevirkning og støy i et område som i dag kun har lokalveg. Nedgradering av dagens E39. Liten til middels Alle Ny korridor for E39 gjennom grenda Høyland, hvor det i dag kun er en mindre lokalvei. Arealbeslag, nærføring, barrierevirkning og støy. 13

14 ID Delområde navn Verdibegrunnelse Verdi * Berøres av korridor Omfang, kort beskrivelse av vesentlige påvirkninger 12 Mjåvann Hellevann 13 Sandvann- Iddelandsvannet Registreringskategori: Sammensatt: friluftsområde, veg og stinett for gående og syklende Utslagsgivende for verdisettingen: Området brukes til friluftsliv og rekreasjon. Registreringskategori: Sammensatt: friluftsområde, veg og stinett for gående og syklende Utslagsgivende for verdisettingen: Området brukes til friluftsliv og rekreasjon. 14 Tjomsland-Rørdal Registreringskategori: Sammensatt: Boligområder, friluftsområde, veg og stinett) 15 Birkeland- Åmland Utslagsgivende for verdisettingen: Vanlig boligområde for regionen. Området brukes til friluftsliv og rekreasjon. Registreringskategori: Sammensatt: Boligområder, veg og stinett) Utslagsgivende for verdisettingen: Område med lav tetthet av boliger/utflytting. Området brukes i begrenset grad til friluftsliv. Middels Alle Rød, grønn og lilla korridor medfører en nedgradering/fjerning av dagens E39 på strekningen, noe som vil ha en positiv effekt for friluftsliv mht mindre opplevd nærføring, støy og barrierevirkning. Middels Alle Rød, grønn og lilla korridor medfører en nedgradering/fjerning av dagens E39 på strekningen, noe som vil ha en positiv effekt for friluftsliv mht mindre opplevd nærføring, støy og barrierevirkning. Middels Alle Rød korridor: Ny korridor for E39 gjennom grenda Tjomsland, hvor det i dag kun er en mindre lokalvei. Arealbeslag, nærføring, barrierevirkning og støy. Liten til middels Rød korridor (i Dragedalen) Rød korridor: Ny korridor for E39 gjennom daldraget fra Birkeland til Åmland, hvor det i dag kun er en mindre lokalvei. Arealbeslag, nærføring, barrierevirkning og støy. *Berøres av korridor: Delområdet berøres direkte av korridor eller at delområdet berøres ved at det avlastes ved ny korridor for E39. 14

15 0.4 Konsekvens og rangering Tabell 0-2: Konsekvenser for nærmiljø og friluftsliv for delstrekninger Alternativ Delområde/ delstrekning Fardal Lene 1 Fardal - Osestad 2 Bjellandsvann - Gåseland Delstrekning totalt Lene Jovann syd 3 Lenefjorden mm FARDAL LENE Rød Flaten Rød Flaten Rød Flaten Lilla Flaten Lilla Flaten Felles for alle korridorer LENE JOVANN SYD Lilla Flaten Lilla Herdal Lilla Herdal Lilla Herdal Grønn Flaten JOVANN SYD - VATLANDSTUNNELEN Rød Rød Rød Rød Grønn Flaten Grønn Flaten JOVANN SYD - VALLANDSDALEN Lilla Grønn Lilla Grønn Lilla Grønn Lilla Grønn VALLANDSDALEN - VATLANDSTUNNELEN Lilla Lilla Lilla Lilla Lilla Lilla Lilla Lilla Felles for alle korridorer /-- Rød Lilla, kryss Flaten Lilla, kryss Herdal Grønn ++/+++ ++/+++ ++/+++ ++/+++ 4 Flaten / Optedal - Herdal Delstrekning totalt Jovann syd - Vatlandstunnell en -/-- - -/ /-- 0/ /- Rød Rød Rød Rød 6 Rom Jovann- Skiljetjønna Lygna Heiene mellom Lygna, Møskedal og Gauksheim 10 Skolandsvann

16 Alternativ Delområde/ delstrekning Røisgård - Eikeland 11 Høylandsheia Høyland - Vintland 12 Mjåvann Handelandsv. 13 Sandvann - Iddelandsvann 14 Tjomsland Rørdal 15 Birkeland - Åmland Delstrekning totalt Jovann syd - Vallandsdalen FARDAL LENE Rød Flaten Rød Flaten Rød Flaten Lilla Flaten Lilla Flaten Felles for alle korridorer LENE JOVANN SYD Lilla Flaten Lilla Herdal Lilla Herdal Lilla Herdal Grønn Flaten JOVANN SYD - VATLANDSTUNNELEN Rød Rød Rød Rød Grønn Flaten Grønn Flaten JOVANN SYD - VALLANDSDALEN Lilla Grønn Lilla Grønn Lilla Grønn Lilla Grønn VALLANDSDALEN - VATLANDSTUNNELEN Lilla Lilla Lilla Lilla Lilla Lilla Lilla Lilla Lilla Grønn Lilla Grønn Lilla Grønn Lilla Grønn 6 Rom Lautjønn - Jovatnet - Storeheia - -/ / / / Lygna - -/ / / / Heiene mellom Lygna, Møskedal og Gauksheim Delstrekning totalt Vallandsdalen Vatlandstunnellen 10 Skolandsvann Lilla, Grønn (like) Lilla, Grønn (like) Lilla, Grønn (like) Lilla, Grønn (like) -/- - -/- - -/- - -/- - 16

17 Alternativ Delområde/ delstrekning Røisgård - Eikeland 11 Høylandsheia Høyland - Vintland 12 Mjåvann Handelandsv. 13 Sandvann - Iddelandsvann 14 Tjomsland Rørdal 15 Birkeland - Åmland Delstrekning totalt Samlet konsekvenser Rangering alternativ FARDAL LENE Rød Flaten Rød Flaten Rød Flaten Lilla Flaten Lilla Flaten Felles for alle korridorer LENE JOVANN SYD Lilla Flaten Lilla Herdal Lilla Herdal Lilla Herdal Grønn Flaten JOVANN SYD - VATLANDSTUNNELEN Rød Rød Rød Rød Grønn Flaten Grønn Flaten JOVANN SYD - VALLANDSDALEN Lilla Grønn Lilla Grønn Lilla Grønn Lilla Grønn VALLANDSDALEN - VATLANDSTUNNELEN Lilla Lilla Lilla Lilla Lilla Lilla Lilla Lilla /+ 0/+ 0/+ 0/ /- 0/- 0/- 0/- - -/- - 0/- -/ / /- - 0/ Fardal Lene Rød, grønn og lilla korridor følger samme trasé. På strekningen fra Fardal til Udland følger traséen i hovedsak dagens E39, med utvidelse til 4 felt. Ved Udlandsvannet dreier traséen nordover og krysser over søndre del av Bjellandsvannet. Gunstig for friluftslivet ved Udlandsvannet og det meste av bebyggelse i Osestadgrenda, negativt for noe bebyggelse ved Udland og Osestad. Negativt for friluftsområdet ved inngangen til Bjellandsvannet. Alle korridorer går så inn i Eikeråsheia. Lene Jovann syd Alle korridorer kommer ut av Eikeråsheia i Lene. Stor positiv konsekvens for nærmiljø og friluftsliv langs Lenefjorden. 17

18 Alle korridorene går gjennom grenda Flaten, hvor et stort kryssområde som skal betjene Lyngdal er vist for rød og grønn korridor. Også lilla korridor kan alternativt ha kryssløsning på Flaten. E39 med eller uten kryssløsning vil dekke store deler av grenda Flaten og være svært negativt for nærmiljøet her. Korridorene krysser så Litleåna/grenda Optedal, før rød og grønn korridor går videre i bakkant av grenda Herdal. Lilla korridor er vist med kryssløsning ved Gullknuten før linja går rett gjennom bygda Herdal. Grenda blir langt på vei utradert. Lilla korridor med utradering av grenda Herdal vurderes som mest negativt. Jovann syd Vatlandstunnelen Gjelder rød korridor. Traséen går i tunnel gjennom markaområdene ved Jovann og krysser Lygna på bro like sør for Kvelland, før den går i ny tunnel under markaområdet Voråsen/Gauksheim og kommer ut ved Skoland. Linja fram til Skoland gir små konsekvenser for nærmiljø og friluftsliv. Ved Skoland krysser linja elva Møska, og omformer deler av tettsedet med ny korridor for E39 inkl stort kryss som skal betjene Lyngdal fra vest. Ny linjeføring berører noen eiendommer direkte, og gir økt nærføring, barrierevirkning og støy for nærliggende bebyggelse. Alternativet gir imidlertid bedre forhold pga avlastet vei og mindre barrierevirkning og støy for bebyggelse og friluftsområder som ligger langs dagens E39. Opp daldraget Hægeland/Birkeland til Tjomsland vil linja gi nærføring, barrierevirkning og støy i et nærmiljø som i dag ikke er forstyrret av E39. Noe bebyggelse blir direkte berørt i de nedre delene av daldraget. Mht friluftsliv er det spesielt de øvre delene hvor nærføring, barrierevirkning og støy slår negativt ut. Ny korridor medfører at dagens E39 gjennom Rom nedgraderes. Dette gir en positiv gevinst for nærmiljø og friluftsliv pga mindre barrierevirkning, støy og luftforurensing. Rød korridor medfører en nedgradering av dagens E39 på strekningen Mjåvann, Handelansvann, Sandvann, noe som vil ha en positiv effekt for friluftsliv mht nærføring, støy og mindre barrierevirkning. Økt potensiale for friluftsliv. Jovann syd Vallandsdalen Gjelder grønn og lilla korridor. ing av markaområdene ved Jovann: Begge korridorene går i hovedsak i tunnel gjennom markaområdene ved Jovann, bortsett fra et kortere strekk vest for vannet. Grønn korridor går åpent på en strekning mellom vannene Skiljetønna, Stemmen og Prestemmen. Alternativet er negativt for friluftslivet ut fra nærføring, barrierevirkning og støy. Lilla korridor går åpent på en strekning på bro over det smale sundet mellom Skiljetjønna og Londalstjønna. Alternativet er negativt for friluftslivet ut fra nærføring, barrierevirkning og støy. Lilla korridor vurderes her som mest uheldig da den berører mer sentrale friluftsområder enn grønn korridor. ing av Lygna: Grønn korridor krysser Lygna på bro like sør for Kvelland, lilla korridor krysser Lygna like sør for Grøvans bro. Bro for lilla korridor krysser rett over det tilrettelagte friluftsområdet Kvellandsfossen, et område som har en allsidig bruk både i vann og på land, og er utformet med tanke på universell bruk. Mht støy er korridorene relativt like for nærmiljø og friluftsliv i delområdet. Fra Kvelland er grønn bro/korridor mest synlig, men også lilla bro sees fra deler av bebygelsen på Kvelland. Fra Grøvan og Foss er lilla bro/korridor synlig. Lilla kryssing av Lygna vurderes som mer negativ enn grønn for tema nærmiljø og friluftsliv. Grønn og lilla korridor går begge i tunnel vest for Lygna og kommer ut i samme trasé i Vallandsdalen. Grønn og lilla korridor medfører at dagens E39 gjennom Rom nedgraderes. Dette gir en positiv gevinst for nærmiljø og friluftsliv pga mindre barrierevirkning, støy og luftforurensing. 18

19 Vallandsdalen Vatlandstunnelen Gjelder grønn og lilla korridor. ing av Møska ved Røysgård inkl nytt kryssområde vurderes av mindre betydning for nærmiljø og friluftsliv øst for Møska. Vest for Møska blir nærmiljø og friluftsliv negativt berørt i et område som i dag ikke har nærføring til E39. Deler av bebyggelsen på tettstedet Eikeland blir direkte berørt av veianlegget, for øvrig blir nærmiljø og friluftsliv i daldraget berørt mht nærføring, barrierevirkning og støy. Lilla og grønn korridor medfører en nedgradering av dagens E39 på strekningen fra Skolandsvannet og til Eikeland/Røysgård, noe som for denne strekningen er positivt for nærmiljø og friluftsliv. Lilla og grønn korridor medfører en nedgradering av dagens E39 på strekningen Mjåvann, Handelansvann, Sandvann, Iddelandsvann, noe som vil ha en positiv effekt for friluftsliv pga mindre trafikk, støy og barrierevirkning. Økt potensiale for friluftsliv. Tabell 0-3: Samlet konsekvensvurdering og rangering av alternative veikorridorer for Nærmiljø og friluftsliv Nr. Alternativbeskrivelse Samlet konsekvens 0 Sammenligningsalternativet (0 alternativet) 1 Fardal-Lene: Felles Lene-Jovann syd: Rød - Flaten Jovann syd Vatlandstunnelen: Rød 2 Fardal-Lene: Felles Lene-Jovann syd: Rød - Flaten Jovann syd -Vallandsdalen: Lilla Vallandsdalen- Vatlandstunnelen: Lilla 3 Fardal-Lene: Felles Lene-Jovann syd: Rød - Flaten Jovann syd -Vallandsdalen: Grønn Vallandsdalen-Vatlandstunnelen: Lilla 4 Fardal-Lene: Felles Lene-Jovann syd: Lilla - Flaten Jovann syd- Vatlandstunnelen: Rød 5 Fardal-Lene: Felles Lene-Jovann syd: Lilla - Flaten Jovann syd - Vallandsdalen: Lilla Vallandsdalen- Vatlandstunnelen: Lilla 6 Fardal-Lene: Felles Lene-Jovann syd: Lilla - Flaten Jovann syd - Vallandsdalen: Grønn Vallandsdalen-Vatlandstunnelen: Lilla 7 Fardal-Lene: Felles Lene-Jovann syd: Lilla - Herdal Jovann syd Vatlandstunnelen: Rød 8 Fardal-Lene: Felles Lene-Jovann syd: Lilla Herdal liten negativ (-) Liten/middels negativ (-/- -) Ubetydelig/liten negativ (0/-) Liten/middels negativ (-/- -) Middels negativ (- -) Mot nasj. mål? * 3 Rang * 10 * 1 * 7 * 11 Liten negativ (-) * 5 Liten/middels negativ (-/- -) Middels negativ (- -) * 8 * 12 Kommentar 19

20 Nr. Alternativbeskrivelse Samlet konsekvens Jovann syd Vallansdalen : Lilla Vallandsdalen- Vatlandstunnelen: Lilla 9 Fardal-Lene: Felles Lene-Jovann syd: Lilla - Herdal Jovann syd-vallansdalen: Grønn Vallandsdalen-Vatlandstunnelen: Lilla 10 Fardal-Lene: Felles Lene-Jovann syd: Grønn - Flaten Jovann syd Vatlandstunnelen: Rød 11 Fardal-Lene: Felles Lene-Jovann syd: Grønn - Flaten Jovann syd - Vallandsdalen: Lilla Vallandsdalen-Vatlandstunnelen: Lilla 12 Fardal-Lene: Felles Lene-Jovann syd: Grønn - Flaten Jovann syd-vallandsdalen: Grønn Vallandsdalen-Vatlandstunnelen: Lilla Mot nasj. mål? Liten negativ (-) * 5 Liten negativ (-) * 3 Liten/middels negativ (-/- -) Ubetydelig/liten negativ (0/-) * 9 * 1 Rang Kommentar * må vurderes nærmere mht støy/støyskjeming og luftforurensing i neste fase. Felles for alle alternativ (omtales ikke under de enkelte alternativ under): Rød, grønn og lilla korridor følger samme trasé fram til Lene, med samme omfang og konsekvens. Rød, grønn og lilla korridor gir positiv effekt for nærmiljø og friluftsliv langs Lenefjorden pga avlastet vei, mindre barrierevirkning og støy. Rød, grønn og lilla korridor medfører en nedgradering av dagens E39 gjennom Rom. Alle alternativ gir positiv effekt for nærmiljø og friluftsliv i delområde Rom pga noe avlastet vei, mindre barrierevirkning støy og luftforurensing. Rød, grønn og lilla korridor medfører en nedgradering/fjerning av dagens E39 på strekningen Mjåvann, Handelansvann, Sandvann, noe som vil ha en positiv effekt for friluftsliv mht nærføring, støy og mindre barrierevirkning. 1. Fardal-Lene: Felles, Lene-Jovann syd: Rød - Flaten, Jovann syd Vatlandstunnelen: Rød Grenda Flaten blir bygd ned med et stort kryssområde som skal betjene Lyngdal fra øst. Linja går i bakkant av grenda Herdal, og i tunnel gjennom markaområdene ved Jovann. Linja krysser Lygna på bro like sør for Kvelland, før den går i ny tunnel under markaområdet Voråsen/Gauksheim og kommer ut ved Skoland. Ved Skoland krysser linja elva Møska, og omformer deler av grenda med ny korridor for E39 inkl stort kryss som skal betjene Lyngdal fra vest. Ny linjeføring berører noen eiendommer direkte, og gir økt nærføring, barrierevirkning og støy for nærliggende bebyggelse. Alternativet gir imidlertid bedre forhold pga avlastet vei og mindre barrierevirkning og støy for bebyggelse og friluftsområder som ligger langs dagens E39. Opp daldraget Hægeland/Birkeland til Tjomsland vil linja gi nærføring, barrierevirkning og støy i et nærmiljø som i dag ikke er forstyrret av E39. Noe bebyggelse blir direkte berørt i de nedre delene av daldraget. Mht friluftsliv er det spesielt de øvre delene hvor nærføring, barrierevirkning og støy slår negativt ut. Rangert som nummer 3 20

21 2. Fardal-Lene: Felles, Lene-Jovann syd: Rød - Flaten, Jovann syd -Vallandsdalen: Lilla, Vallandsdalen-Vatlandstunnelen: Lilla Grenda Flaten blir bygd ned med et stort kryssområde som skal betjene Lyngdal fra øst. Linja går i bakkant av grenda Herdal. Linja (lilla) går på et kort strekk åpent gjennom markaområdene ved Jovann, over det smale sundet mellom Skiljetjønna og Londalstjønna. Alternativet (lilla korridor) krysser Lygna like sør for Grøvans bro. Linja krysser rett over det tilrettelagte friluftsområdet Kvellandsfossen, et område som har en allsidig bruk både i vann og på land, og er utformet med tanke på universell utforming. ing av Møska ved ved Røysgård inkl nytt kryssområde vurderes av mindre betydning for nærmiljø og friluftsliv øst for Møska. Vest for Møska blir nærmiljø og friluftsliv negativt berørt i et område som i dag ikke har nærføring til E39. Deler av bebyggelsen på tettstedet Eikjeland blir direkte berørt av veianlegget, for øvrig blir nærmiljø og friluftsliv i daldraget berørt mht nærføring, barrierevirkning og støy. Rangert som nummer Fardal-Lene: Felles, Lene-Jovann syd: Rød - Flaten, Jovann syd -Vallandsdalen: Grønn, Vallandsdalen-Vatlandstunnelen: Lilla Grenda Flaten blir bygd ned med et stort kryssområde som skal betjene Lyngdal fra øst. Linja går i bakkant av grenda Herdal. Linja (grønn) går åpent på en strekning mellom vannene Skiljetønna, Stemmen og Prestemmen. Linja krysser Lygna like sør for Kvelland, før den går i ny tunnel under markaområdet Voråsen/Gauksheim og kommer ut i Vallandsdalen. ing av Møska ved ved Røysgård inkl nytt kryssområde vurderes av mindre betydning for nærmiljø og friluftsliv øst for Møska. Vest for Møska blir nærmiljø og friluftsliv negativt berørt i et område som i dag ikke har nærføring til E39. Deler av bebyggelsen på tettstedet Eikjeland blir direkte berørt av veianlegget, for øvrig blir nærmiljø og friluftsliv i daldraget berørt mht nærføring, barrierevirkning og støy. Rangert som nummer 1 4. Fardal-Lene: Felles, Lene-Jovann syd: Lilla - Flaten, Jovann syd- Vatlandstunnelen: Rød Grenda Flaten blir bygd ned med et stort kryssområde som skal betjene Lyngdal fra øst. Linja går videre gjennom grenda Herdal og utsletter denne. Traseéen går i tunnel gjennom markaområdene ved Jovann og krysser Lygna på bro like sør for Kvelland, før den går i ny tunnel under markaområdet Voråsen/Gauksheim og kommer ut ved Skoland. Ved Skoland krysser linja elva Møska, og omformer deler av grenda med ny korridor for E39 inkl stort kryss som skal betjene Lyngdal fra vest. Ny linjeføring berører noen eiendommer direkte, og gir økt nærføring, barrierevirkning og støy for nærliggende bebyggelse. Alternativet gir imidlertid bedre forhold mht nærføring, barrierevirkning og støy for bebyggelse og friluftsområder som ligger langs dagens E39. Opp daldraget Hægeland/Birkeland til Tjomsland vil linja gi nærføring, barrierevirkning og støy i et nærmiljø som i dag ikke er forstyrret av E39. Noe bebyggelse blir direkte berørt i de nedre delene av daldraget. Mht friluftsliv er det spesielt de øvre delene hvor nærføring, barrierevirkning og støy slår negativt ut. Rangert som nummer 7 5. Fardal-Lene: Felles, Lene-Jovann syd: Lilla - Flaten, Jovann syd - Vallandsdalen: Lilla, Vallandsdalen-Vatlandstunnelen: Lilla 21

22 Grenda Flaten blir bygd ned med et stort kryssområde som skal betjene Lyngdal fra øst. Linja går videre gjennom grenda Herdal og utsletter denne. Linja (lilla) går på et kort strekk åpent gjennom markaområdene ved Jovann, over det smale sundet mellom Skiljetjønna og Londalstjønna. Alternativet (lilla korridor) krysser Lygna like sør for Grøvans bro. Linja krysser rett over det tilrettelagte friluftsområdet Kvellandsfossen, et område som har en allsidig bruk både i vann og på land, og er utformet med tanke på universell utforming. ing av Møska ved ved Røysgård inkl nytt kryssområde vurderes av mindre betydning for nærmiljø og friluftsliv øst for Møska. Vest for Møska blir nærmiljø og friluftsliv negativt berørt i et område som i dag ikke har nærføring til E39. Deler av bebyggelsen i grenda Eikeland blir direkte berørt av veianlegget, for øvrig blir nærmiljø og friluftsliv i daldraget berørt mht nærføring, barrierevirkning og støy. Rangert som nummer Fardal-Lene: Felles, Lene-Jovann syd: Lilla - Flaten, Jovann syd - Vallandsdalen: Grønn, Vallandsdalen-Vatlandstunnelen: Lilla Grenda Flaten blir bygd ned med et stort kryssområde som skal betjene Lyngdal fra øst. Linja går videre gjennom grenda Herdal og utsletter denne. Linja (grønn) går åpent på en strekning mellom vannene Skiljetønna, Stemmen og Prestemmen. Linja krysser Lygna like sør for Kvelland, før den går i ny tunnel under markaområdet Voråsen/Gauksheim og kommer ut i Vallandsdalen. ing av Møska ved Røysgård inkl nytt kryssområde vurderes av mindre betydning for nærmiljø og friluftsliv øst for Møska. Vest for Møska blir nærmiljø og friluftsliv negativt berørt i et område som i dag ikke har nærføring til E39. Deler av bebyggelsen i grenda Eikeland blir direkte berørt av veianlegget, for øvrig blir nærmiljø og friluftsliv i daldraget berørt mht nærføring, barrierevirkning og støy. Rangert som nummer 5 7. Fardal-Lene: Felles, Lene-Jovann syd: Lilla - Herdal, Jovann syd Vatlandstunnelen: Rød Grenda Flaten deles i to av ny E39. Vegen vil være negativ for nærmiljøet mht nærføring/berøring, støy og barrierevirkning. Alternativet har et stort kryssområde nord for Gulltjønn, dette skal betjene Lyngdal fra øst. et utraderer gården Knuten. Linja går videre gjennom grenda Herdal og utsletter denne. Traseéen går i tunnel gjennom markaområdene ved Jovann og krysser Lygna på bro like sør for Kvelland, før den går i ny tunnel under markaområdet Voråsen/Gauksheim og kommer ut ved Skoland. Ved Skoland krysser linja elva Møska, og omformer deler av grenda med ny korridor for E39 inkl stort kryss som skal betjene Lyngdal fra vest. Ny linjeføring berører noen eiendommer direkte, og gir økt nærføring, barrierevirkning og støy for nærliggende bebyggelse. Alternativet gir imidlertid bedre forhold pga avlastet vei og mindre barrierevirkning og støy for bebyggelse og friluftsområder som ligger langs dagens E39. Opp daldraget Hægeland/Birkeland til Tjomsland vil linja gi nærføring, barrierevirkning og støy i et nærmiljø som i dag ikke er forstyrret av E39. Noe bebyggelse blir direkte berørt i de nedre delene av daldraget. Mht friluftsliv er det spesielt de øvre delene hvor nærføring, barrierevirkning og støy slår negativt ut. Rangert som nummer 8 8. Fardal-Lene: Felles, Lene-Jovann syd: Lilla Herdal, Jovann syd-vallansdalen: Lilla, Vallandsdalen- Vatlandstunnelen: Lilla Grenda Flaten deles i to av ny E39. Vegen vil være negativ for nærmiljøet mht nærføring/berøring, støy og barrierevirkning. Alternativet har et stort kryssområde nord for Gulltjønn, dette skal betjene Lyngdal fra øst. et utraderer gården Knuten. Linja går videre gjennom grenda Herdal og utsletter denne. Linja (lilla) går på et kort strekk åpent gjennom markaområdene ved Jovann, over det smale sundet mellom Skiljetjønna og Londalstjønna. Alternativet (lilla korridor) krysser Lygna like sør for Grøvans bro. Linja 22

23 krysser rett over det tilrettelagte friluftsområdet Kvellandsfossen, et område som har en allsidig bruk både i vann og på land, og er utformet med tanke på universell bruk. Rangert som nummer Fardal-Lene: Felles, Lene-Jovann syd: Lilla - Herdal, Jovann syd-vallansdalen: Grønn, Vallandsdalen-Vatlandstunnelen: Lilla Grenda Flaten deles i to av ny E39. Vegen vil være negativ for nærmiljøet mht nærføring/berøring, støy og barrierevirkning. Alternativet har et stort kryssområde nord for Gulltjønn, dette skal betjene Lyngdal fra øst. et utraderer gården Knuten. Linja går videre gjennom grenda Herdal og utsletter denne. Linja (grønn) går åpent på en strekning mellom vannene Skiljetønna, Stemmen og Prestemmen. Linja krysser Lygna like sør for Kvelland, før den går i ny tunnel under markaområdet Voråsen/Gauksheim og kommer ut i Vallandsdalen. ing av Møska ved ved Røysgård inkl nytt kryssområde vurderes av mindre betydning for nærmiljø og friluftsliv øst for Møska. Vest for Møska blir nærmiljø og friluftsliv negativt berørt i et område som i dag ikke har nærføring til E39. Deler av bebyggelsen på tettstedet Eikjeland blir direkte berørt av veianlegget, for øvrig blir nærmiljø og friluftsliv i daldraget berørt mht nærføring, barrierevirkning og støy. Rangert som nummer Fardal-Lene: Felles, Lene-Jovann syd: Grønn - Flaten, Jovann syd Vatlandstunnelen: Rød Se alternativ 1 Rangert som nummer Fardal-Lene: Felles, Lene-Jovann syd: Grønn - Flaten, Jovann syd-vallandsdalen: Lilla, Vallandsdalen-Vatlandstunnelen: Lilla Se alternativ 2 Rangert som nummer Fardal-Lene: Felles, Lene-Jovann syd: Grønn - Flaten, Jovann syd-vallandsdalen: Grønn, Vallandsdalen-Vatlandstunnelen: Lilla Se alternativ 3 Rangert som nummer 1 23

24 0.5 Anleggsperioden Konsekvensgraden er avhengig av hvordan anleggsarbeidene planlegges og gjennomføres. Sprenging, massetransport, mindre oversiktlig trafikkbilde/midlertidige omkjøringer mm vil medføre ulemper for både nærmiljø og friluftsliv. Generelt er god informasjon til beboere i berørte områder viktig for å forebygge konflikter med nærmiljøet i anleggsperioden. Konsekvenser for nærmiljøet er i stor grad knyttet til ekstra støy- og støvbelastning i boligområder. Konsekvenser for friluftsliv er også knyttet til støy, men også til barrierevirkning ut i friluftsområdene. Utfartsparkeringsplasser og innfallsporter til marka og friluftsområder må opprettholdes/erstattes i anleggsfasen. Noen hus kan bli ubeboelig i en anleggsfase, selv om de er forutsatt opprettholdt i ettersituasjonen. På dette planstadiet er det en del tiltak med konsekvenser for anleggsperioden som ikke fullt ut er kjent, og som må utredes nærmere i senere planstadier. Av tiltak med konsekvenser for Nærmiljø og Friluftsliv i anleggsperidoen, trekkes følgende tiltak fram: Deponi. Anleggs- og riggområder Anleggsveger og nye lokalveger Støyskjermingstiltak Driftsunderganger, plassering og behov vurderes i neste planfase Generelle for rigg og deponiområder : Fortrinnsvis bør rigg- og deponiområder legges til allerede berørte arealer innenfor planområdet, som for eksempel tidligere massedeponi og masseuttak. Alternativt til god terrengforming langs linja når det gjelder massedeponering. I riggområder forventes det aktivitet i forhold til transport og brakkerigg. Det er en forutsetning at områdene holdes ryddige og at de om mulig skjermes for omgivelsene. Midlertidige terrengvoller kan være en måte å skjerme på. Deponiområder er også viktige å skjerme for innsyn og støy. Riktig lokalisering av deponiene er viktigst i forhold til å minimere ulempene for omgivelsene. 0.6 Avbøtende og kompenserende tiltak Godt planlagt anleggsfase med informasjon til berørte og varsling av anleggsarbeider som kan skape sjenanse (sprengingsarbeid, omkjøring, stenging av tunneler etc.). Premisser for riggplaner, anleggsveier og massedeponier som i nødvendig grad ivaretar hensynet til nærmiljø og friluftsliv. Skjerming av riggområder og deponiområder. Fokus på trafikksikkerhet på omkjøringsveger i anleggs-perioden ved gang- og sykkelveger og ved barns leke- og oppholdsarealer. Gode støyskjermingstiltak for nærmiljø og friluftsliv Sikre nødvendige kryssingspunkt og forbindelseslinjer for nærmiljø og friluftsliv. 24

25 0.7 Miljøoppfølging og videre arbeid I henhold til Forskrift om konsekvensutredninger kan planmyndighet bestemme at det skal utarbeides et eget Miljøoppfølgingsprogram (MOP) med sikte på å overvåke og avbøte vesentlige negative virkninger av prosjektet. Prosjektets plan for Ytre miljø (YM-plan) skal ivareta dette behovet. Friluftsliv og nærmiljø bør være egne tema i miljøoppfølgings-programmet i byggefasen. Risikovurdering og sikring av friluftsområder og nærmiljø i byggetiden vil være et viktig tiltak for å redusere uforutsette konsekvenser. Det bør etableres en faggruppe sammensatt av ulike fagfelt, der også kompetanse om nærmiljø og friluftsliv inngår, som følger bygge-arbeidene. Dette kan gjøres i form av en grønn time med byggeledelse og entreprenør en gang i måneden. Slike møter i byggetiden kan samkjøres med landskapstema, kulturminner/-miljø og naturmiljø. 25

26 1 Innledning 1.1 Formål med kommunedelplan og konsekvensutredning Formålet med kommunedelplanen er å få vedtatt en vegkorridor som skal legges til grunn for utarbeiding av detaljreguleringsplan. I tillegg til å avklare vegkorridor, skal kommunedelplanen også fastlegge tilknytningspunkter/kryss langs den nye vegen. Formålet med konsekvensutredningen er å få fram de vesentlige konsekvensene de ulike korridorene vil medføre med hensyn til miljø, naturressurser og samfunn, slik at disse kan legges til grunn for vedtaket av kommunedelplanen. Målet med tiltaket er å bygge ny E39 mellom Fardal i Lindesnes kommune og Vatlandstunnelen i Lyngdal kommune med tilhørende vegnett og kryss Samfunnsmål Planleggingen av ny E39 Vigeland Lyngdal vest bygger på nasjonale mål for transportpolitikken, slik det bl.a. er nedfelt i Stortingsmeldingen om ny Nasjonal transportplan (NTP) (Meld. St. 26). Det nasjonale målet for transportpolitikken er: Tilby et effektivt, tilgjengelig, sikkert og miljøvennlig transportsystem som dekker samfunnets behov for transport og fremmer regional utvikling. Det nasjonale målet brytes ned i fire hovedmål: 1. Framkommelighet og regional utvikling: Transportpolitikken skal bedre framkommelighet og redusere avstandskostnader for å styrke konkurransekraften i næringslivet og for å bidra til å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret. 2. Trafikksikkerhet: Transportpolitikken skal bygge på en visjon om at det ikke skal forekomme ulykker med drepte eller hardt skadde i transportsektoren. 3. Miljø: Transportpolitikken skal bidra til å begrense klimagassutslipp, redusere miljøskadelige virkninger av transport, samt bidra til å oppfylle nasjonale mål og Norges internasjonale forpliktelser på miljøområdet. 4. Universell utforming: Transportsystemet skal være universelt utformet. Regjeringen har lagt nullvisjonen til grunn for målet om transportsikkerhet. Trafikksikkerhet har sammen med framkommelighet og miljø høyest prioritet i planperioden Prosjektmål Prosjektmålene er delt inn i samme kategorier som i Nasjonal transportplan (NTP) Med grunnlag i nasjonal transportpolitikk er følgende mål satt for E39 Vigeland Lyngdal vest: Framkommelighet: Parsellen E39 Vigeland Lyngdal vest skal ha god framkommelighet og bidra til at reisetiden reduseres på strekningen mellom Kristiansand og Stavanger. Parsellen E39 Vigeland Lyngdal vest skal bidra til å redusere avstandskostnader på strekningen mellom Kristiansand og Stavanger. Det skal ikke være driftsstans som følge av vanskelig kjøreforhold på vinterføre Knutepunkter for kollektivtrafikken skal ha gode og effektive overgangsmuligheter mellom ulike transportmidler. 26

27 Trafikksikkerhet: Miljø: E39 skal ha standard som motorveg med 4 felt og midtdeler. Vegsystemet skal ha en utforming som ikke fører til ulykker med drepte eller hardt skadde. Maks stigning i tunnel bør ikke overstige 3 % (jf. Tunnelsikkerhetsforskriften). Antall sterkt plagede av støy og luftforurensing langs dagens E39 reduseres. Det skal legges til rette for at flest mulig av reisene på strekningen mellom Stavanger og Kristiansand blir kollektivreiser ved at det etableres kollektivknutepunkt i kryssområdene med god kapasitet for bil- og sykkelparkering. Planlegge for gang- og sykkelveg langs tilførselsveg til kryss med kollektivknutepunkt. Estetikk/landskap: Planlegge en vakker veg med god arkitektonisk kvalitet, god romkurvatur og god terrengtilpasning. Tiltaket bør ikke føre til vesentlig negativ påvirkning på følgende naturreservater: Lautjønn, Grønehaugen, Skoland og Kvellandsfossen. Universell utforming: Vegsystemet med kollektivknutepunkter skal være universelt utformet. 27

28 1.2 Beskrivelse av tiltaket Vegstandard og utforming Grunnlag for standard Grunnlaget for valg av standard er brev datert 16. juni 2014 fra Samferdselsdepartementet hvor departementet ber Statens vegvesen utarbeide kommunedelplaner som viser firefeltsløsning for E39 på hele strekningen Søgne Ålgård. I november 2014 ba Samferdselsdepartementet Statens vegvesen om å planlegge nye motorveger i klasse H8 og H9 med fartsgrense 110 km/t 1. Vegstandard E39 Vegen skal bygges som 4-feltsveg med 3,5 m brede kjørefelt, indre skulder på 0,5 m, midtdeler på 2,0 m og ytre skulderbredde på 1,5 m (total vegbredde 20,0 m). Vegen skal belyses. Figur 1-1. Illustrasjon vegstandard Figur 1-2. Illustrasjon vegstandard, tunnel Vegstandard tilførselsveger Tilførselsveger blir dimensjonert etter H4, Hø1 og Hø2 standard jf. håndbok N100 Veg og gateutforming. Tilførselsveg fra kryss Herdalen og Flaten retning vest mot Lyngdal er planlagt med dimensjonerings-klasse H4 Nasjonale hovedveger og øvrige hovedveger, med ÅDT og fartsgrense 80 km/t. Vegen er 1 NA-rundskriv 2015/2 Fartsgrenser og motorveger Ny dimensjoneringsklasse for motorveg med fartsgrense 110 km/t (denne dimensjoneringsklassen erstatter dimensjoneringsklasse H8 og H9 i håndbok N100 Veg- og gateutforming) 2 ÅDT, årsdøgntrafikk. Det totale antall kjøretøy som passerer et snitt på en veg i løpet av ett år, dividert med

29 10 m bred med 2 kjørefelt på 3,5 m, 1 m skulder og 1 m skille mellom kjørefeltene med forsterket midtoppmerking. Tilførselsveger fra kryss Herdalen og Flaten retning øst mot Lene er planlagt med dimensjoneringsklasse Hø1 Øvrige hovedveger, ÅDT<1500 og fartsgrense 80 km/t. Vegen er 6,5 m bred med 2 kjørefelt på 2,75 m og 0,5 m skulder. Tilførselsveger fra kryss Skoland og Røyskår planlegges med dimensjoneringsklasse Hø2 Øvrige hovedveger med ÅDT og fartsgrense 80 km/t. Vegen er 7,5 m bred med 2 kjørefelt på 3 m og 0,75 m skulder. Løsninger for gående og syklende Løsningene for gående og syklende er utformet i henhold til håndbok N100 Veg- og gateutforming. Sideterreng Fjellskjæringer er planlagt med en helning på 3,5:1. Fyllinger er planlagt med helling 1:4 der det er mulig for å unngå krav til rekkverk og for å legge til rette for landskapsmessige tilpassede fyllinger. 1.3 Beskrivelse av korridorene Kommunedelplanen har tatt for seg flere vegkorridorer gjennom planområdet som strekker seg fra Fardal i Lindesnes kommune og fram til østre tunnelportal for den eksisterende Vatlandstunnelen på grensen mellom Lyngdal og Kvinesdal kommuner. Planen presenterer tre hovedalternativ; rød, lilla og grønn korridor. Alle de tre alternative vegkorridorene har to kryss på hele strekningen innenfor plangrensene. Lilla korridor har to mulige plasseringer av kryss i øst; Flaten og Herdalen. For rød og grønn korridor er det kun krysset på Flaten som er aktuelt. I vest har lilla og grønn korridor kryss ved Røyskår. Rød korridor er planlagt med vestlig kryssmulighet på Skoland. De tre korridorene er beskrevet strekningsvis, fordi de kan kombineres i sammenfallende vekslingspunkter (symbol strekningsdele), som vist i Figur

30 Temarapport Nærmiljø og friluftsliv Konsekvensutredning for kommunedelplan Figur 1-3: Alternative vegkorridorer for ny E39 fra Fardal i Lindesnes til Vatlandstunnelen vest i Lyngdal. Tabell 1-1: Vegkorridorer i meter fordelt på veg, tunnel, miljøtunnel og bru Korridor Veg Tunnel Miljøtunnel Bru Totalt Rød Lilla Grønn

31 1.3.1 Felles korridor Fardal Lene På strekningen øst i planområdet fra Fardal til Lene, følger alle alternativ samme trase. Første del av denne strekningen går i dagens E39 trase fram til Udland. Eksisterende E39 utvides fra 3 kjørefelt til ny 4 felts motorveg. Utvidelsen vil hovedsakelig skje inn mot terrenget på sørvestlig side. Fra Udland fortsetter vegen inn i terrenget mot nordvest, i bru over sørenden av Bjellandsvannet, og inn i en ca. 3 km lang tunnel som kommer ut i terrenget ovenfor Lene, ca. 55 meter over havnivå. Figur 1-4: Fardal Ostestad sett mot nordvest Figur 1-5: ing av Bjellandsvannet sett mot nord 31

32 1.3.2 Rød korridor Lene Jovann syd Figur 1-6. Rød korridor. Bru ved Optedal sett mot nord. Rød korridor fortsetter nordvestover over Flaten, der det østre kryssområdet for Lyngdal er planlagt, se kap områder. Korridoren går videre mot Optedal, der vegen krysser fv. 554 og Litleåna i en 50 meter høy og ca. 400 meter lang bru. Vegen fortsetter videre vestover og går inn i en ca. 260 meter lang tunnel gjennom Fårefjellet. Forbi Herdal ligger vegens senterlinje ca. 140 meter unna nærmeste bygning, men ligger samtidig ca. 50 meter høyere i terrenget. Vegen ligger vekselsvis i fylling og skjæring ovenfor Herdal. Figur 1-7: Rød korridor ved Herdalen, sett mot vest 32

33 Jovann syd Vatlandstunnelen Nord for Herdal går vegen inn i fjellet i en tunnel kalt Gråkolltunnelen som har en lengde på ca. 2,8 km, før den kommer ut på østsiden av Lygna. Elven Lygna krysses i en ca. 50 meter høy og 270 meter lang bru sør for Kvelland. Vegen går så rett inn i en ny tunnel gjennom Ingridåsen med lengde på ca. 900 meter som kommer ut øst for Skoland. Rød korridor går deretter over elva Møska i en ca. 15 meter høy og ca. 260 meter lang bru. Nord for Skoland planlegges det vestre krysset for Lyngdal, se kap områder. Dette krysset vil også fungere som avkjøring mot Lyngdal og tilknytning til Kvinesdal kommune over Kvinesheia. Figur 1-8: Rød korridor, kryssing av Lygna sett mot nord Vegen går så inn i den ca. 2,5 km. lange Åmlandstunnelen, som kommer ut ved Åmland. Herfra følger vegen Dragedalen nordvestover i ca. 5 km. Vegen ligger på fylling over terrenget i dalens sørside. Bekken Skurvåna og fylkesveg 551 vil måtte legges om på deler av strekningen gjennom Dragedalen. Vest for bebyggelsen på Tjomsland går vegen inn i en ca. 500 meter lang tunnel under Kaldåsen, og ved tunnelens utløp fortsetter ny E39 i dagsone til Vatlandstunnelen på eksisterende E39. 33

34 Figur 1-9: Rød korridor, Dragedalen sett mot nordvest Lilla korridor Lene Jovann syd Figur Lilla korridor. Bru ved Optedal sett mot nordvest. Lilla korridor går som rød korridor nordvestover videre mot Optedal, der vegen krysser fv. 554 og Litleåna i en ca. 350 meter lang og ca. 30 meter høy bru. Det østre kryssområdet for Lyngdal kan enten være i Herdal, eller på Flaten se kap områder. Lilla korridor går så videre gjennom Herdal og vil legge beslag på store deler av eksisterende bebyggelse her. Vegen går deretter inn i en tunnel videre mot vest. 34

35 Figur 1-11: Lilla korridor ved Herdalen, sett mot vest Jovann syd Vallandsdalen Figur Lilla korridor, kryssing ved Skiljetjønn sett mot nord Tunnelen går nordover mot Skiljetjønn. Vegen kommer ut i dagen og krysser det smale vannspeilet mellom Skiljetjønn og Londalstjønna i en ca. 230 meter lang og ca. 10 meter høy bru. Deretter går lilla korridor inn i ny tunnel på ca. 1,3 km, som kommer ut nord for Kvelland. Korridoren krysser elva Lygna i en ca. 85 meter høy og ca. 450 meter lang bru, for så å gå inn i ny tunnel på ca. 2,5 km nordvestover og kommer ut i dagen litt øst for Vallandsdalen. 35

36 Figur 1-13: Lilla korridor, kryssing av Lynga sett mot nord Vallandsdalen Vatlandstunnelen Fra Vallandsdalen fortsetter korridoren videre nordvestover og rett inn i det vestre kryssområde for lilla korridor som ligger ved Røyskår, som blir avkjøring mot Lyngdal vest og Kvinesdal, se kap områder. Lilla korridor krysser så eksisterende E39 og elva Møska i en ca. 180 meter lang og ca. 25 meter høy bru, og fortsetter videre opp daldraget mot Høyland. Ny E39 dreier så mot vest og møter dagens E39 på sørsiden av Iddelandsvatnet ved Lyngåsen, og fortsetter langs eksisterende E39 fram til Vatlandstunnelen. Figur 1-14: Lilla korridor langs Iddelandsvann, sett mot vest 36

37 1.3.4 Grønn korridor Lene Jovann syd Grønn korridor går (som rød korridor) nordvestover over Flaten, der det østre kryssområdet for Lyngdal på grønn og rød korridor er planlagt, se kap områder. Vegen går videre mot Optedal, der korridoren krysser terrenget i en ca. 50 meter høy og ca. 400 meter lang bru. Figur 1-15: Grønn korridor, bru ved Optedal, sett mot nord. Ny E39 fortsetter videre vestover og går inn i en ca. 260 m lang tunnel gjennom Fårefjellet. Grønn korridor ligger hovedsakelig på fylling i lia ovenfor Herdal. Avstanden til bebyggelsen i Herdal er ca. 300 meter fra vegens senterlinje og høydeforskjellen er ca. 70 meter. Figur 1-16: Grønn korridor ved Herdal, sett mot vest Nord for Herdal går vegen inn i fjellet i en ny tunnel kalt Gråkolltunnelen. 37

38 Jovann syd Vallandsdalen Nord for Preststemmen har grønn korridor en dagstrekning på ca. 460 meter, mellom Gråkolltunnelen i øst og Nunsvatunnelen i vest. Nunsvatunnelen munner ut øst for Lygna og vegen kommer ut i dagen sør for Kvelland. Lygna krysses i en ca. 80 meter høy og ca. 550 meter lang bru, for så å gå inn i en ny tunnel på ca. 2,9 km, som går nordover og kommer ut øst for Vallandsdalen på omtrent samme sted som lilla korridor. Figur 1-17: Grønn korridor, sett mot vest. Preststemmen til venstre og Skiljetjønn til høyre Figur 1-18: Grønn korridor ved Lygna bru, sett mot nord Vallandsdalen Vatlandstunnelen Felles som for lilla korridor. Se beskrivelse av delstrekning under kap Lilla korridor. 38

39 1.3.5 områder Innenfor planområdet finner man fire forskjellige kryssområder langs korridorene for ny E39. Disse er: Flaten (østre kryss for rød og grønn korridor kan også benyttes for lilla korridor) Herdalen (østre kryss for lilla korridor) Skoland (vestre kryss for rød korridor) Røyskår (vestre kryss for lilla og grønn korridor) Alle tre korridorer er planlagt med et kryssområde øst og vest for Lyngdal for hvert alternativ. Flaten Flaten er mulig kryssplassering for alle tre korridoralternativ. området ligger nær eksisterende E39 på Flaten på bakketoppen mellom Lene og Optedal. Flaten er planlagt som et ruterkryss med sekundærveg på bru over ny E39. et ligger på fylling. Ny tilførselsveg mot Lyngdal vil ligge sør for dagens E39 og kobles til eksisterende E39 ved Gulltjønna. Det er planlagt ny tilførselsveg mot øst ned bakken mot Lene. I dette kryssområdet er det planlagt kollektivknutepunkt, se kap. 1.4 Kollektivtrafikk. Det er ca. 5,0 km fra dette krysset til krysset (rundkjøringen) mellom eksisterende E39 og fv. 43 ved Rom. Figur 1-19: Flaten, sett mot vest Herdal Herdal ligger plassert øst for bygda Herdal på en høyde i lia over eksisterende E39 mellom Knuten og Fårefjellet. På deler av kryssområdet (mot sør) ligger veger og kryssramper på fylling, mens det blir skjæring i Knuten og foten av Fårefjellet. Det er lite spillerom i forhold til arealer rundt krysset på grunn av terrengformasjonene. Tilførselsveg til Lyngdal er planlagt fra kryssområdet og ned til eksisterende E39. Det er også planlagt et kryss på tilførselsvegen med tilkobling til eksisterende E39 østover mot Optedal og Lene. Dette kryssalternativet gjelder kun for lilla korridor. I kryssområdet er det planlagt kollektivknutepunkt. Det er ca. 3,7 km fra dette krysset til krysset (rundkjøringen) mellom eksisterende E39 og fv. 43 ved Rom. 39

40 Figur 1-20: Herdalen, lilla korridor, sett mot vest. Røyskår Røyskår ligger plassert sør for Røyskårvann. Ny E39 går gjennom dalføret Vallandsdalen og sør for Åsefjell. Selve krysset er plassert på det bredeste punktet i dalen. Tilførselsvegen ned mot eksisterende E39 følger formasjonen på krysset i skjæring langs Åsefjell, og går videre ned mot vest før vegen går i bru over Røyskårvann ved Tømmervika og ender opp i et kryss med eksisterende E39 litt nord for Åtlandstunnelen. Dette blir forbindelse til Lyngdal for trafikk fra vest samt for trafikk mot Kvinesheia. Røyskår er planlagt for både lilla og grønn korridor. Røyskårkrysset ligger ca. 8,8 km fra krysset (rundkjøringen) mellom eksisterende E39 og fv. 43 ved Rom, og det er ca. 3,3 km til kryss mellom fv. 461 og eks. E39 ved Handeland. Figur 1-21: Røyskår sett mot vest 40

41 Skoland Vestre kryss for rød linje ligger nord for bygda Skoland, vest for elva Møska og er utformet som et kløverbladkryss (de andre kryssene er utformet som ruterkryss), med akselerasjons- og retardasjonsfeltene på brua som går over Møska. På grunn av krav om minsteavstand mellom kryss og tunnel og for å klare å få rampene til å treffe brua over Møska, er det ikke mulig å få plass til et ruterkryss. et ligger på fylling i hele kryssområdet. Skoland ligger ca. 4,7 km fra krysset (rundkjøringen) mellom eksisterende E39 og fv. 43 ved Rom, og ca. 6,2 km fra kryss mellom fv. 461 og eks. E39 ved Handeland. Figur 1-22: Skoland, rød korridor, sett mot vest 1.4 Kollektivtrafikk For å legge til rette for kollektivtrafikk, er det ved de østre kryssområdene i Lyngdal ved Herdal og Flaten planlagt bussholdeplasser på ramper for ekspressbusser og holdeplass for lokalbusser langs tilførselsvegen. I tilknytning til kryssområdene er det satt av plass for parkering for biler og sykler. Detaljer for utformingen av området gjøres i reguleringsplanfasen. Det er ikke tilrettelegging for kollektivtrafikk i kryssområdene i vest (Skoland og Røyskår), da det ikke er trafikkgrunnlag for dette. For å ta høyde for et mulig potensiale for «kameratkjøring» blir det lagt til rette for parkering ved kryss Skoland og kryss Røyskår. 1.5 Kombinasjonskorridorer Rød, lilla og grønn korridor har flere mulige koblingspunkter i planområdet, dette har resultert i mange ulike kombinasjonsmuligheter. Totalt er det 12 mulige kombinasjoner av rød, lilla og grønn korridor, se kart i Figur Alternativ 0 referansealternativet Definisjon fra håndbok V712 Konsekvensutredning Alle alternativene skal sammenlignes med et 0-alternativ, dvs. et referansealternativ. Referansealternativet er en beskrivelse av hvordan forholdene på og langs eksisterende vegnett vil utvikle seg dersom prosjektet 41

42 ikke blir gjennomført. En beskrivelse av alternativ 0 tar utgangspunkt i dagens situasjon, og omfatter i tillegg forventede endringer uten prosjektet i analyseperioden. Utover eventuelt vedtatt utbygging, er det vanligvis virkninger av trafikkendringer som utgjør forskjellen fra dagens situasjon Alternativ 0 Forutsetninger for dette prosjektet 0-alternativet i dette prosjektet forutsetter dagens vegnett mellom Kristiansand og Sandnes (Hove), dvs. at det ikke er tatt med planlagt utbygging av ny E39 i 0-alternativet. Dimensjonerende trafikkmengde for E39 Fardal - Lyngdal Vest er den forventet trafikkmengde i år Samme årstallet er også brukt for 0- alternativet. I Regional Transport Modell (RTM) beregnes fremtidig trafikk, blant annet basert på prognoser for befolknings- og arbeidsplassutvikling. Vekst i befolkning og arbeidsplasser i kommunene er i henhold til Statistisk sentralbyrås (SSB) prognoser for Avgrensning av fagområdet Temaet nærmiljø og friluftsliv skal belyse tiltakets virkninger for beboerne og brukerne av det berørte området. Nærmiljøet blir påvirket av type tiltak, omfang av arealbeslag, barrierevirkning, støy og luftforurensing. Tema nærmiljø avgrenses til de fysiske forholdene. Begrepet friluftsliv brukes om opphold og aktivitet i friluft med sikte på miljøforandring og naturopplevelse. Temaet nærmiljø og friluftsliv defineres i Hb V712 som: Nærmiljø: menneskers daglige livsmiljø, herunder områder og ferdselsårer som ligger i umiddelbar nærhet til der folk bor (Klima- og miljødepartementet 2013) og områder der lokalbefolkningen daglig ferdes til fots eller på sykkel. Friluftsliv: opphold og fysisk aktivitet i friluft i fritiden med sikte på miljøforandring og naturopplevelse. I dette kan regnes både naturterreng og rekreasjonsareal i tettsteder (St.melding nr ). Nærturterreng er definert som store naturområder (større enn 200 dekar) i tettsteder eller som grenser til tettsteder. Parker og de fleste idrettsanlegg er også inkludert. Rekreasjonsareal er definert som naturområder av en viss størrelse (minst 5 dekar) i tettsteder eller som grenser til tettsteder. Parker, turveger og de fleste idrettsanlegg er også inkludert (SSB 2012). Hovedmålet med konsekvensutredningen for fagtema nærmiljø og friluftsliv er å skaffe kunnskap om viktige verdier i plan- og influensområde for delstrekningen, slik at dette kan legges til grunn ved utvikling og valg av alternativer. Avgrensingen mellom temaene nærmiljø og friluftsliv kan være flytende og overlappende. Det er derfor valgt å behandle temaene samlet. Begge tema er knyttet til menneskelig aktivitet, enten som en del av hverdagslivet i nærmiljøet eller som en fritidsaktivitet i et friluftsområde. Et område kan både være et nærmiljø fordi det er folk i nærmiljøet som bruker det, og det kan være et friluftsområde fordi det brukes aktivt av en del av befolkningen. Begge disse kvalitetene ved et område er vurdert der det er aktuelt. Tilgrensende fagområder er landskap, kulturminner, støy og naturmiljø. 1.8 Planprogrammets krav Konsekvenser utredes i henhold til planprogrammet, som ble fastsatt av Kommunestyret i Lindesnes kommune ( ) og av Kommunestyret i Lyngdal kommune ( ). I planprogrammet står det det at metodikken som er beskrevet i Hb V712 Konsekvensanalyser skal benyttes. 42

43 Nærmiljø og friluftsliv skal iht planprogrammet utredes ut fra følgende definisjoner: «Nærmiljø defineres som menneskers daglige livsmiljø, herunder områder og ferdselsårer som ligger i umiddelbar nærhet fra der folk bor og områder der lokalbefolkningen til daglig ferdes til fots eller på sykkel. Friluftsliv defineres som opphold og fysisk aktivitet i friluft i fritiden med sikte på miljøforandring og naturopplevelse. I dette kan regnes både naturterreng og rekreasjonsareal i tettsteder.» 1.9 Krav og retningslinjer Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging, MD Det skal gjennom planlegging legges til rette for fysisk aktivitet for hele befolkningen, blant annet ved å sikre grønne områder som er lett tilgjengelige og tilrettelagte for friluftslivsaktiviteter, idrett, lek og avkopling, og som er fri for forurensning og støy. Barn og unge i planlegging etter plan og bygningsloven T-1513 og Rikspolitiske retningslinjer for å ivareta barn og unges interesser i planleggingen T-2/08 gir strenge nasjonale føringer for fysiske, sosiale og kulturelle kvaliteter som skal sikres for barn og unge til enhver tid. De stiller bl.a. krav til at arealer og anlegg som skal brukes av barn og unge skal være sikret mot forurensing, støy, trafikkfare og annen helsefare. Ved omdisponering av arealer som i planer er avsatt til fellesareal eller friområde som er i bruk eller egnet for lek, skal det skaffes fullverdig erstatning. Folkehelsemeldingen (St.meld. nr. 34, ) uderstreker at et helsefremmende miljø er en forutsetning for god helse. Gode steder og lokalsamfunn har stor betydning for livskvalitet, trivsel og helse. Negative miljøpåvirkninger som luftforurensning, støy, miljøgifter og stråling vil kunne forårsake og forsterke utviklingen av sykdommer som kreft, luftveissykdommer og allergier Miljødirektorates veileder M «Kartlegging og verdsetting av friluftsområder» peker på kommunenes ansvar for å sikre friluftsområder for dagens og fremtidig bruk, ivareta og sikre god tilgang til friluftsområdene og sikre god tilrettelegging. Støyretningslinje T-1442/2012. Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging stiller krav om støynivå i bolig- og uteområder. Kriterier/grenseverdier som ligger til grunn for stille områder er gitt i Tabell 1-2. Tabell 1-2: Støynivåer i ulike uteområder Områdekategori Støynivå utendørs Byparker, kirkegårder og friområder i tettbygde strøk. Utenfor vinduer til rom med støyfølsomt bruksformål Stille områder (f.eks. boligområder) og større sammenhengende grønnstruktur i tettsteder Stille områder 55 db 50 db 40 db Kommentar til tabell 1-2 over: Kommunen har innenfor planområdet ingen definerte stille områder. Regional plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet Vest-Agder Kommuneplanens arealdel, Lindesnes kommune Kommuneplanens arealdel, Lyngdal kommune 43

44 2 Metode 2.1 Generelt Konsekvensutredningen består av en tre trinns prosedyre som følger Statens Vegvesen Hb V712: (i) (ii) (iii) Trinn 1, verdi. Med verdi menes en vurdering av hvor verdifullt et område eller miljø er. Trinn 2, omfang. Med omfang menes en vurdering av hvordan et område påvirkes. Trinn 3, konsekvens: Med konsekvens menes fordeler og ulemper tiltaket vil medføre i forhold til alternativ 0. Konsekvens framkommer ved sammenstilling av områdets verdi og omfanget av påvirkning på området. Vurderingen gjøres først for alle verdisatte delområder, deretter for hvert alternativ. Verdivurderingen gjelder i sammenlikningsåret (se 2.2.). Endringer vurderes i forhold til referansesituasjonen (null-alternativet), se 2.2. Alle tiltak som inngår i investeringskostnadene skal legges til grunn ved vurderingen av omfang. Andre tiltak som fagutreder foreslår omtales som avbøtende eller kompenserende tiltak. For en mer utdypende gjennomgang av metoden for ikke-prissatte temaer vises til Hb V712 kap Det er gjennomført befaringer i området og avholdt to åpne dager (henholdsvis i Lindesnes og Lyngdal kommuner) med oppdragsgiver, kommunene ved befolkningen, administrasjonen og politikerne vår/sommer Nullalternativet 0-alternativet er sammenligningsgrunnlaget for vurderingen av konsekvensene ved alternativene, se kap Det betyr at 0-alternativet per definisjon har konsekvensen 0. Konsekvensene av alternativene viser hvor mye alternativene avviker fra nullalternativet (referansesituasjonen). 2.3 Definisjon av plan og influensområde Planområdet er området som fysisk kan bli berørt av tiltaket. Planområdet er det samme for alle tema. Influensområdet utgjør et større område utenfor selve planområdet. Influensområdet utgjør undersøkelsesområdet og vil variere fra tema til tema. Influensområdet for tema nærmiljø og friluftsliv defineres på bakgrunn av hvor tiltaket forventes å gi et omfang, både positivt og negativt. Jf. kapittel 2.6 vil blant annet arealbeslag, barrierer, støypåvirkning og visuell påvirkning være med på å definere tiltakets influensområde. Tiltakets påvirkning av bruksmuligheter, attraktivitet, opplevelseskvaliteter, tilgjengelighet og identitetsskapende betydning er også med på å definere influensområdet. Registreringen er mer detaljert innenfor planområdet enn i den øvrige delen av influensområdet. Se kap. 3.2 for en utdyping for dette prosjektet. 2.4 Registreringskategorier og delområder Temaet består av følgende registreringskategorier, jf. håndbok V712: Boligområder 44

45 Øvrige bebygde områder Offentlige/felles møtesteder og andre uteområder (plasser, parker, løkker mm) Friluftsområder Veg og stinett for gående og syklende Identitetsskapende områder/elementer Plan- og influensområdet er delt inn i 15 delområder for nærmiljø og friluftsliv. Delområdene avgrenses og har karaktertrekk/kjennetegn som virker samlende på oppfatningen av arealet. Delområdene er i hovedsak beskrevet fra øst mot vest. Unntak: Fra delområde 14 Tjomsland Rørdal går delstrekning 15 Birkeland Åmland sørøstover. 1 Fardal Osestad 2 Bjellandsvannet- Eikeråsheia 3 Lenefjorden med tilliggende bebyggelse og friluftsområder 4 Flaten 5 Optedal-Herdal 6 Rom 7 Jovann-Skiljetjønna 8 Lygna 9 Heiene mellom Lygna, Møskedal og Gauksheim 10 Skolandsvann-Røisgård-Eikeland 1 Høylandsheia Høyland Vintland 12 Mjåvann Hellevann 13 Sandvann- Iddelandsvannet 14 Tjomsland-Rørdal 15 Birkeland-Åmland For hvert delområde er (mest) aktuelle registreringskategorier satt i parentes bak overskriften. Delområdene er vist på temakart for nærmiljø og friluftsliv. Vedlegg 1: Verdikart nærmiljø og friluftsliv 1:60000 i A Kriterier for verdi Verdien blir fastsatt langs en glidende skala som spenner fra liten til stor verdi, se Figur 2-1. Figur 2-1: Skala for verdivurdering Kriteriene for vurdering av delområdenes verdi for tema Nærmiljø og friluftsliv er gjengitt i Tabell 2-1. Alle verdisatte områder beskrives og verdivurderingen begrunnes. Alle beskrevne delområdet må kunne gjenfinnes på verdikartet. Verdi fastsettes normalt med utgangspunkt i en regional målestokk. Utgangspunktet er at områder som er typiske eller vanlige for stedet har middels verdi. For strekningen gjelder alle kategorier som er beskrevet i Tabell

46 Tabell 2-1: Verdikriterier for tema Nærmiljø og friluftsliv etter håndbok V Kriterier for omfang Omfangsvurderingene gir uttrykk for hvor stor negativ eller positiv påvirkning det aktuelle tiltaket (alternativet) har for et delområde. Omfang vurderes for de samme delområdene som er verdivurdert. Vurderingen bygger på kunnskap om verdiene i delområdene, kunnskap om tiltakets fysiske utforming og kunnskap om hvordan tiltaket påvirker verdiene i delområdene. Omfangsvurderinger skal alltid begrunnes. Omfanget angis på en glidende skala fra stort positivt omfang til stort negativt omfang, se Figur

47 Figur 2-2: Linjalfigur som viser skala for omfang (øverste del). Veiledende hjelpetekst for omfangsvurderinger på pila nederst. Inngrep som utføres i anleggsperioden inngår i omfangsvurderingen dersom de gir varig endring av delmiljøene. Midlertidig påvirkning i anleggsperioden skal beskrives separat. Som regel vil det bli gjort tiltak på avlastet veg når en ny veg skal bygges. Hvilke tiltak som inngår i den avlastete vegen vil variere, men det skal framgå av tiltakskostnadene og tiltaksbeskrivelsen. Det skal lages en omfangsvurdering av delområder knyttet til avlastet veg. 2.7 Kriterier for konsekvens Konsekvenser er de fordeler og ulemper et tiltak medfører i forhold til alternativ 0. Konsekvens for et miljø/område framkommer ved å sammenholde verdi og omfang i h.h.t. konsekvensvifta (jfr. Figur 2-3:. Konsekvensvifte, jf Hb V712 (t.v), de ulike kategoriene for konsekvens med symbol- og fargebruk i h.h.t. Hb V712 (t.h). Konsekvens angis på en 9-delt skala fra meget stor positiv konsekvens til meget stor negativ konsekvens, og i tillegg er det anledning til å bruke trinnene mellom de 9 kategoriene, for eksempel stor/meget stor (Figur 2-3:. Konsekvensvifte, jf Hb V712 (t.v), de ulike kategoriene for konsekvens med symbol- og fargebruk i h.h.t. Hb V712 (t.h). For hvert tema vurderes konsekvenser først for hvert delområde, deretter sammenstilt for hvert alternativ. Alternativene rangeres deretter. Antall berørte områder, størrelsen på konfliktene og samlet belastning (sumvirkninger) må legges tilgrunn for vurderingen av alternativets konsekvens. For mer veiledning vises til Hb V

48 Figur 2-3:. Konsekvensvifte, jf Hb V712 (t.v), de ulike kategoriene for konsekvens med symbol- og fargebruk i h.h.t. Hb V712 (t.h). 2.8 Kunnskapskilder Utredningen baserer seg på tilgjengelig bakgrunnsinformasjon fra planprogrammet, kommuneplaner, høringsuttalelser, kontakt med kommunene, enkeltpersoner og befaringer. For mer detaljert oversikt, se kapittel 8 Kilder. 48

49 3 Overordnede trekk 3.1 Generell beskrivelse E39 på strekningen Vigeland Lyngdal Vest går gjennom et relativt tynt befolket område, i et sammensatt og kupert landskap. Både nærmiljø og friluftsliv bærer preg av de naturgitte forholdene. Strekningen ligger i overgangen mellom hav og hei. Skog og mark, sjøen og fjellet gir muligheter for allsidige friluftsaktiviteter. Nærmiljø: Av tettsteder er Lyngdal det eneste av en viss størrelse, med ca 8000 innbyggere. Spredt bebyggelse og husklynger er ellers å finne langs E39. Sammenhengende jordbruksareal av en viss størrelser finnes mellom Fardal og Udland, ved Øvre Foss langs Lygna, omkring Lyngdal og ved Høyland. Gårdene i planområdet er små og ligger i hovedsak i mindre grender eller enkeltvis. Mange av gårdsbrukene er omgjort til feriehus. Skoler og barnehager ligger i hovedsak sentralt i gamle Lyngdal sentrum, og vil ikke bli direkte berørt. Unntaket er Å ungdomsskole som ligger rett nord for E39 ved Rom. Også Eplehagen barnehage vest for Lygna vil komme innenfor influensområdet for ny E39. Også offentlige og private servicefunksjoner ligger i all hovedsak i Lyngdal sentrum/rom. Forretninger og næringsvirksomhet i Rom ligger innenfor planområdet/influensområdet for ny E39. Lyngdal kirke vil være innenfor influensområdet for ny E39. Friluftsliv: E39 på strekningen Vigeland Lyngdal Vest går gjennom et landskap som gir rom for ulike typer friluftsliv og rekreasjon. Sjø og sjørelaterte aktiviteter fra kysten og innover i fjordarmene, turløyper hvor en kan bevege seg fra fjord til fjell, fine mål for toppturer, elver og vann til padling, bading og fiske. Nærfriluftsliv i Lyngdal med tilrettelagte rundturer. Lyngdal er også kjent for å ha et aktivt sykkelmiljø, hvor både vei og stinett benyttes aktivt. 3.2 Influensområde Influensområdet er dekket av verdisatte delområder, jf. verdikart Figur 4-1. Influensområdet strekker seg utover de definerte korridorene langs hvert konsept for å fange opp enhetlige miljøer, samt for å fange opp de områdene tiltaket forventes å ha et omfang, både positivt og negativt. 49

50 4 Registreringer-verdivurdering 4.1 Registreringer I forbindelse med utarbeidelsen av temarapporten, har det blitt gjennomført flere nye registreringer, samt at eksisterende kilder har blitt gjennomgått og kvalitetssikret. Det er gjennomført befaring i området og avholdt to åpne dager (henholdsvis i Lindesnes og Lyngdal kommuner) med oppdragsgiver, kommunene ved befolkningen administrasjon og politikere vår/sommer På grunnlag av befaringer og studier av grunnlagsmaterialer inkl kart og ortofoto, er det gjennomført en kartlegging og karakteristikk av verdier mht tema nærmiljø og friluftsliv i plan-og influensområdet. I vedlegg finnes en utdyping av eksisterende kilder og nye registreringer. Verdikart følger på neste side. 50

51 Figur 4-1: Verdikart Nærmiljø og friluftsliv (se også Verdikart nærmiljø og friluftsliv som vedlegg i A3) 51

52 4.2 Verdisatte delområder 1 Fardal Osestad (boligområder) Delområdet utgjør en dal med dyrka mark, mindre gårdsbruk og enkelte bolighus i dalbunnen. Strekningen kan deles inn i mindre jordbruks»bygder» som Fardal, Steinland, Tveita, Udland og Osestad med mindre skogteiger som skiller. En lokalveg går i dalbunnen og langs nordre dalside og forbinder gårdstunene og bebyggelsen. Mellom Udland og Osestad ligger Udlandsvannet. E 39 går på nordsiden av vannet i strandsonen. På vestsiden av vannet ligger et gårdsbruk med dyrka mark. Støy: Bebyggelsen ligger i hovedsak i støysone under 55dB i dag. Noen bygninger har noe over 55dB. Figur 4-2: E39 ved Tveita. Skjermbilde fra google maps Map data 2015 Google Figur 4-3: : Udlandsvannet. Skjermbilde fra google maps Map data 2015 Google Liten Middels Stor Verdivurdering for delområde 1: Middels 52

53 2 Bjellandsvannet-Eikeråsheia (friluftsområder) Området Gåseland inngår i Regional plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet (ID 120). Området har der fått samlet karakter svært viktig. Adkomst inn i området fra Bjellandsvannet inngår i plan/influensområdet. Det går en turvei langs Bjellandsvannets vestre bredd. Vegen er en del av det gamle postvegnettet. Eikeråsheia er et skogsområde nordvest for Bjellandsvannet med koller på 291 og 344 moh. Området er sørvestre del (ytterkant) av Gåseland. Støy: Bebyggelse og friluftsområder ligger i hovedsak i støysone under 55 db. Figur 4-4: Utsnitt fra Regional plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet Figur 4-5: Bjellandsvannet (fotograf: BSJ) Liten Middels Stor Verdivurdering for delområde 2: Middels til stor 53

54 3 Lenefjorden med tilliggende bebyggelse og friluftsområder (boligområder, friluftsområder, veg og stinett for gående og syklende, identitetsskapende områder/elementer/friluftsområde) Delområdet ligger vakkert til i møtet mellom fjord og heier. Lenefjorden er den innerste delen av Grønsfjorden, som er en av Lyngdals tre fjordarmer. Lenefjorden er spesiell ved den karakteristiske grønne fargen som preger vannet sommerstid. Bebyggelsen er konsentrert i små grender langs fjorden. Både fjord, heier og grusveier i nærmiljøet er gode utgangspunkt for friluftsliv og rekreasjon. Osestadstranda er ei lita, idyllisk grend med småbruk, hus og hytter øst for Lenefjorden. Bebyggelsen ligger langsetter en gruset vei som slynger seg fra avkjørselen fra E39 og inn til Molandsli. Figur 4-6: Osestadstranda sett fra E39 (t.v.) og Osestranda (t.h.) (fotograf: BSJ) Området Grønnesodden øst for Lenefjorden inngår i Regional plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet (ID 193). Området har der fått samlet karakter svært viktig. Odden stikker markert ut i Lenefjorden. Fiske fra land er en av aktivitetene her. Innerst i Lenefjorden ligger Lene, et lite sted med et par gårdsbruk med dyrka mark. Stedet har kulturhistorisk verdi (se tema kulturmiljø). Ved fjorden er det etablert en steinsatt gang/oppholdssone, i tillegg til oppsatt naust og brygge. Området innbyr til opphold, på tross av at E39 går tett forbi og trekker verdien av området ned. 54

55 Figur 4-7: Tilrettelagt oppholdssone langs fjorden ved Lene (t.v.) og Lene sett fra E39 (t.h.). (fotograf: BSJ) På vestsiden av Lenefjorden ligger grenda Lindelia. Grenda ligger noe skyggefullt til i nedkant av friluftsområdene ved Auglandsvann. Kongevegen fra Lyngdal til Lene kommer ned gjennom Lindelia. Området med Kongevegen inngår i Regional plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet (ID 192). Området har der fått samlet karakter viktig. Adkomst inn i området fra Lenefjorden inngår i influensområdet for tema nærmiljø og friluftsliv. Fra Lindelia går det en gruset vei fram til Lene. Støy: Osestadstranda sør for Osestadelva ligger i støysone under 55 db dag. Nord for Osestadelva og mot påkobling til E39, endres støyforholdene etterhvert til over 55 db. Grønnesodden ligger i støysone over 55 db, med overgang til over 65 db inn mot E39. Bebyggelsen på Lene ligger i støysone over 55 db i dag, delvis i overgangen til over 65 db. Bebyggelsen på vestsiden av Lenefjorden ligger i hovedsak i støysone under 55dB, med unntak for noen få hus. Kongevegen videre opp fra bebyggelsen ligger i støysone under 55dB. Samlet vurderes delområde 3 å ha middels til stor verdi for nærmiljø og friluftsliv. Generelt trekker støyforholdene og veiens barrierevirkning verdien noe ned, i tillegg til en noe begrenset bruksintensitet/relativt lav tetthet av boliger. Liten Middels Stor Verdivurdering delområde 3: Middels til stor 55

56 4 Flaten (boligområder, friluftsområder) Delområdet er preget av skog/avskoget område og noe dyrka mark, med noen spredte bolighus og småbruk. Støy: Flere hus ligger i støysone over 55dB. Nærmest veien på grensen til over 65dB. Figur 4-8: Hogstområde ved Flaten (fotograf: BSJ) Få hus og lav bruksintensitet samt barrierevirking og støy pga E39 trekker verdien på området ned. Liten Middels Stor Verdivurdering delområde 4: Liten/Middels 56

57 5 Optedal-Herdal (boligområder, friluftsområder) Delområdet er preget av skog og dyrka mark, med noen spredte bolighus og småbruk. Optedal er et jordbrukslandskap med enkelte bolighus i kanten av dyrkamarka. Elva Litleåna renner i dalbunnen, via Gulltjønn og ned til Herdal. Gulltjønna er omgitt av store myrområder, et verdifullt våtmarksområde for vadefugl. Se tema naturmiljø for naturverdi. Figur 4-9: Optedal (t.v.) og Herdal (t.h.) (fotograf: BSJ) Herdal er ei mindre grend i tilknytning til jordbrukslandskap på nordsiden av E39. Det ligger flere bolighus langs den lille vegsløyfa, med et næringsbygg i østenden. Ei gammel steinbro med to løp spenner over elva Litleåna ved adkomsten inn til Herdal. Litleåna er et flott og idyllisk vassdrag, se også tema naturmangfold for naturverdi. Støy: Bebyggelsen i delområde 5 ligger i dag i hovedsak i støysone over 55dB. Delområdet framstår som et harmonisk og vakkert nærmiljø, og med opplevelseskvaliteter for friluftsliv. Få hus og lav bruksintensitet samt barrierevirking og støy pga E39 trekker imidlertid verdien på området ned. Liten Middels Stor Verdivurdering delområde 5: Middels 57

58 6 Rom (boligområder, øvrige bebygde områder, offentlige/felles møtesteder, friluftsområder, veg og stinett for gående og syklende, identitetsskapende områder/elementer) Av tettsteder i plan-/influensområdet er Rom/Lyngdal det eneste av en viss størrelse, med ca 8000 innbyggere inkl Lyngdal sentrum. Rom er «innfallsporten» til Lyngdal sentrum og består av et større boligfelt i dalsiden opp mot Rinnan/Raudalsfjellet og etablert boligbebyggelse på flaten langs E39. Gjennom boligfeltet i dalsiden er også en viktig adkomst ut i friluftsområdene mot Lautjønn og Høyland. Det er også boligfelt vest for rundkjøringen ved Lygna: Vestre og Østre Bringsjord, samt boligene langs Presthølvegen sør for E39. Figur 4-10: Over: Rom, innfallsporten til Lyngdal, retning fra Kristiansand. Skjermbilde fra google maps. Map data 2015 Google Figur 4-11: Bebyggelsen på Bringsjord nord for dagens E39, Lygna sør for E39. Skjermbilde fra google maps. Map data 2015 Google Fra Bringsjord er det flere turstier som leder opp til skogsområdene/heiene nord for Lyngdal sentrum/rom. 58

59 Skoler og barnehager ligger i hovedsak sentralt i gamle Lyngdal sentrum, og vil da verken bli direkte berørt eller inngå i influensområdet. Unntaket er Å ungdomsskole som ligger rett nord for E39 ved Rom. Også Eplehagen barnehage vest for Lygna vil komme innenfor influensområdet for vegprosjektet. Figur 4-12: Kart fra Google maps. Map data 2015 Google Lyngdal kirke vil være i ytterkant av influensområdet for vegprosjektet. Ulike sentrumsfunksjoner vil få endrede forhold mht trafikk, støy, luftforurensing, barrierevirkning mm. Friområdene Prestneset og Bringsjordet ligger vest for Rom og Lyngdal sentrum. Området Prestneset inngår i Regional plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet (ID 189). Området har der fått samlet karakter viktig. Prestneset og Bringsjordet gir til sammen mulighet til rundturer langs Lygna på småveger og stier nært Rom/Lyngdal sentrum, i et åpent kulturlandskap og med Lygna med sidetererng og vegetasjon som en viktig attraksjon. Områdene er godt tilrettelagt for barnevogn og rullestol. Området er primært et nærfriluftsområde. Nordre del av Prestneset og Bringjordet er vurdert å ligge innenfor influensområdet for vegprosjektet. 59

60 Bringsjordneset Presneset Figur 4-13: Turstisystem/rundturer via Rom, Prestneset, Bringsjordneset, kryssing med dagens E39. Utklipp fra «Nærturer i Lyngdal» Figur 4-14: Nordre del av Bringsjordneset. Skjermbilde fra google maps. Map data 2015 Google Figur 4-15: Etter rundkjøring v/e39/fv43/lygna, sett fra øst. Skjermbilde fra google maps. Map data 2015 Google Støy: Bebyggelse langs E39 ligger i støysone over 55dB, for de nærmeste husene i overgangen mot 65dB. Nordre del av friområdene Prestneset og Bringsjordet, mellom Lygna og dagens E39, ligger også støysone over 55dB 60

61 Liten Middels Stor Verdivurdering delområde 6: Stor 7 Jovann-Skiljetjønna (friluftsområde) Friluftsområde beliggende relativt nært Lyngdal sentrum. Området er i stor grad skogbevokst, men med åpnere partier ved myrer og langs vann. Smale grusveger fører innover til spredte småbruk som i stor grad er omgjort til feriehus/bolighus uten gårdsdrift. Grusvegene sammen med stier langs vannene utgjør et omfattende turnett med mange valgmuligheter. Området har flere topper som gir utsikt mot Lyngdal og havet. Storeheia er en av disse toppene. Det er tilrettelagt med grusa veger/stier til/langs bl.a. vannene Skiljetjønna og Jovann. Ved Jovann er det etablerte badeplasser både i nordenden og sørenden av vannet. Noe begrenset bruksintensitet trekker verdien av området ned. Nærheten til Lyngdal gjør at området har potensiale for økt bruk. Støy: Begrenset med trafikk og støy i dag. Over: Fra sti ved Skiljetjønna (fotograf: BSJ) Under: Høyland-Birkestøl (fotograf: BSJ) Over: Skiljetjønna (fotograf: BSJ) Under: Utsikt mot Lyngdal (fotograf: BSJ) 61

62 Liten Middels Stor Verdivurdering delområde 7: Middels til stor verdi 8 Lygna (boligområder, friluftsområder, veg og stinett for gående og syklende, identitetsskapende områder/elementer) Området Lygna (strekket sørover fra Kvåsfossen): Området inngår i Regional plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet (ID 190). Området har der fått samlet karakter svært viktig. Søndre del av dette området inngår i plan-/influensområdet for veganlegget. Daldraget Lygna renner gjennom, starter nedenfra ved Presthølen ved rundkjøringen til Lyngdal og strekker seg oppover mot nordøst. Elveløpet varierer både i bredde og i intensitet: Stille strekninger avløser stryk, og smalere strekninger går over i strekninger med delt elveløp og øyer. Denne variasjonen gir rom for variasjon i bruk og opplevelse av elva i friluftssammenheng, både i elva og langs elva. Ved Kvellandsfossen er det aktivt tilrettelagt for friluftsliv, med parkering, bading og tilgjengelighet for bevegelseshemmede. Benker og gapahuk er satt opp. I tillegg til bading er selve elveløpet også godt egnet for rafting/elvepadling. Fiske er mulig også fra land her. Lygna er ei kjent lakseelv og fiske foregår omtrent på hele strekningen fra elveutløpet til Kvåsfossen. Fylkesveg 43 som går langs Lygna, er ellers aktivt brukt til ulike fritidssysler på asfaltdekke: Rulleski, sykling, løping og riding. Nord for Kvellandshølen krysser Grøvans bru over Lygna. Herfra går det en smal og bratt grusvei oppover til friluftsområdene vest for Lygna. Mange aktiviteter foregår i og langs Lygna/Fylkesveg 43 (fotograf: BSJ) 62

63 På strekningen Kvelland-Grøvan-Foss ligger det flere gårdsbruk/bolighus: Et levende nærmiljø i et vakkert kultur- og naturlandskap. Figur 4-16: Fv 45/Lygna ved Grøvans bru. Området er tilrettelagt med parkering, universell utforming, badeplass, fiskeplass, benker og gapahuk. Skjermbilde fra google maps. Map data 2015 Google Figur 4-17: Bebyggelse ved Kvelland. Skjermbilde fra google maps. Map data 2015 Google Støy: Deler av bebyggelsen og friområdene langs Lygna ligger i støysone over 55dB. Med nærheten til Lyngdal/ Rom i tillegg til natur- og kulturkvalitetetene, er delområdet av stor verdi både for nærmiljø og friluftsliv. Liten Middels Stor Verdivurdering delområde 8: Stor 63

64 9 Heiene mellom Lygna, Møskedal og Gauksheim (boligområder, friluftsområde) Fra Lyngdal sentrum kan en via boligfeltet Bringsjord velge flere turstier som leder opp til skogsområdene/heiene nord for Lyngdal sentrum. Det er også adkomster inn i området fra Grøvan bru, samt kjøreadkomst fra nord og vest. Noen få gårdsbruk ligger på strekningen Gauksheim/Hægeland. Området består i hovedsak av skog, med noe lysninger der det er myr-/eller grunnlendt. En av Lyngdals trimruter på sykkel går fra E39 ved Vatlandsvannet, via Gauksheim og over til Lygna/Fv 43. Delområdet brukes ellers også noe til friluftsliv, men har begrenset bruksintensitet tatt nærheten til Lyngdal i betraktning. Nordøstre del av Grønehaugen naturreservat ligger innenfor delområdet. Nærheten til Lyndal gjør at området har potensiale for økt bruk til friluftsliv. Støy: Lite/ingen støy i delområdet. Figur 4-18: Kjørbar adkomst inn til områdene til Geitebutjønn både fra vest og nord, samt noen gårdsbruk i området. Figur 4-19: Adkomst opp til Ingridtjønn fra Bringsjord Liten Middels Stor Verdivurdering område 9: Middels 64

65 10 Skolandsvann-Røisgård-Eikeland (boligområder, friluftsområde og veg- og stinett for gående og syklende) Friluftsområde og spredt bebyggelse langs elva Møska. Bebyggelsen ligger delvis i mindre klynger/små tettsted, som Tjersland, Skoland, Vatland, Åtland, Eikeland og Røyskår. Det er få/ingen bygg med offentlige/felles funksjoner på stedene. Sørvestre del av Grønehaugen naturreservat ligger innenfor delområdet. Figur 4-20: Skoland, skjermbilde fra google maps (t.v.). Map data 2015 Google. Småbruk, Møskedal (t.h.) (fotograf: BSJ) Figur 4-21: Spredt bebyggelse på Eikeland, skjermbilde fra google maps (t.v.). Map data 2015 Google. Røysgård/Røiskårvann (t.h.) (fotograf: BSJ). Det er flere grusveier og stier i delområdet som benyttes til turgåing, sykling mm. En av Lyngdals trimruter på sykkel går fra E39 ved Vatlandsvannet og over til Lygna/Fv 43. Vassdraget Møska har et variert forløp, noe som også gir fine muligheter for et allsidig friluftsliv. Elva går delvis i fosser og stryk. Fra Eikeland og til Skolandsvannet brukes elva Møska også til elvepadling. Langs vassdraget er der også roligere partier, stedvis utvidet til vann som Røiskårvannet, Vatlandsvannet og Skolandsvannet. Det er lagt til rette med utfartsparkering flere steder langs vassdraget. Ved Åtland er det lagt til rette for bading. 65

66 Figur 4-22: Badeplass ved Åtland. Nedstrøms Åtlandsfossen er det en flott naturbadeplass, med naturlige kulper og svaberg. (fotograf: BSJ) Figur 4-23: E39 krysser Vatlandsvannet, med grenda Vatland i bakkant. Skjermbilde fra google maps. Map data 2015 Google Figur 4-24: E39 ut av Åtlandtunnelen, Røiskårvann til høyre i bildet sett i kjøreretning mot Stavanger. Skjermbilde fra google maps. Map data 2015 Google Støy: Bebyggelsen ligger i stor grad i støysone over 55dB. Deler av friluftsområdene langs Møskavassdraget ligger også i støysone over 55dB. Liten Middels Stor Verdivurdering område 10: Middels til stor 66

67 11 Høylandsheia Høyland Vintland (boligområder, friluftsområde og veg- og stinett for gående og syklende. Området består i hovedsak av skog og heilandskap. Høyeste topp Høylandsheia på 360 moh. Noen mindre vann ligger i området. Delområdet brukes noe til friluftsliv, men har lav bruksintensitet. Få, spredte hus/gårdsbebyggelse ligger i daldraget sør for Høylandsheia, i hovedsak ved Høyland, hvor det også er en del dyrkamark. Figur 4-25: Få, spredte hus på Høyland (t.v.) og gårdsbruk i drift og dyr på beite på Høyland (t.h.) (fotograf: BSJ) Støy: Begrenset med støy i delområdet. Liten Middels Stor Verdivurdering område 11: Liten til middels 12 Mjåvann - Hellevann (friluftsområde, veg og stinett for gående og syklende) Vassdraget Mjøska starter i Hellevann, renner gjennom Mjåvann og videre sørover (iht beskrivelse for strekning Eikeland Møskeland) Et større hytteområde ligger ved Hellevann. Både selve vannet og tilliggende skogsområde benyttes til friluftsliv. Hellevann benyttes både til bading og fisking, samt generelt båtliv. Delområdet benyttes i hovedsak av de som har hytter i området, ellers har området noe begrenset bruksintensitet. Støy: Mjåvann med tilliggende områder ligger i støysone over 55dB, ellers ligger bebyggelse og friluftsområder med støyverdier under 55dB. 67

68 Figur 4-26: Hellevann sett fra fv 461. Langs vannet er det en del hytter. Skjermbilde fra google maps. Map data 2015 Google Figur 4-27: Mjåvann ligger langstrakt langs E39. Skjermbilde fra google maps. Map data 2015 Google Liten Middels Stor Verdivurdering område 12: Middels 68

69 13 Sandvann- Iddelandsvannet (friluftsområde, veg og stinett for gående og syklende) Flere vann ligger langs E39 når den svinger vestover etter passering av den korte tunnellen ved Hellevatnet. Vannene dekker dalbunnen mellom to heiområder med kun plass til E39 i strandsonen på sørsiden. Iddelandsvatnet er det største, men henger sammen med Sandvatn og Hellevatn i nordøst. I vest ligger Dyblevatnet med Dyblemyra. Terrenget er kupert og avsluttes bratt mot vannene. Terrenget nord for Iddelandsvannet er starten på et sammenhengende heiområde som strekker seg nordover og inn i Kvinesdal; det nærmeste en kommer «villmark» i Lyngdal. Vest for Iddelandsvannet er det adkomt inn til dette området, med tilrettelagt P-plass nord for Tjomslandvann. Nærheten til E39 reduserer verdien på området ved vannene som friluftsområde, spesielt på sørsiden. Nord for vannene strekker heilandskapet seg innover mot Kvinesdal. Støy: Deler av Iddelandsvannet/Dyblevatnet ligger i støysone over 55dB, for øvrig ligger områdene i hovedsak med støyverdier under 55dB. Figur 4-28: Iddelandsvannet sett fra E39. Skjermbilde fra google maps. Map data 2015 Google Figur 4-29: Dyblevannet sett fra E39. Skjermbilde fra google maps. Map data 2015 Google Liten Middels Stor Verdivurdering område 13: Middels 69

70 14 Tjomsland-Rørdal (boligområder, friluftsområde, veg og stinett) Bebyggelse delvis spredt og delvis i mindre klynger/små tettsted. Bebyggelse og nærmiljø på Tjomsland er i liten grad preget av dagens E39. Området har et stedstypisk uttrykk, og bærer preg av et levende nærmiljø/grend. Det er tilrettelagt for utfartsparkering ved E39. To vann (Ytre Tjomslandsvann og Indre Tjomslandsvann) ligger i umiddelbar nærhet. Deler av det gamle postvegsystemet går gjennom Tjomsland og videre sørøstover. I dag inngår de gamle postvegene som en del av turveinettet. Fra Tjomsland strekker turterrenget seg innover skog- og heilandskapet i sør, og med Kaldåsknipa som ett av turmålene. Det årlige «okserittet» på sykkel går bl.a. langs Fv 551, vest og sør fortjomslandvannene. Strekningen brukes også ellers i året til sykling. Området ved Kaldåsknipa inngår i Regional plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet (ID 195). Området har der fått samlet karakter viktig. Støy: Noe bebyggelse (få hus) langs E39 på strekningen Fidjeland-Rørdal ligger delvis støyutsatt til i støysoner over 55dB. For øvrig er det begrenset med støy i området i dag. Figur 4-30: Spredt bebyggelse ved Tjomsland (t.v.) og Indre Tjomslandsvann (t.h.) (fotograf: BSJ) Figur 4-31: Flere gangveger og stier går inn og gjennom området, inkl deler av det gamle postvegsystemet. (fotograf: BSJ) Liten Middels Stor Verdivurdering område 14: Middels 70

71 15 Birkeland-Åmland (boligområder, veg og stinett) Delområdet er en avgrenset og forholdsvis rett dalstrekning hvor fv 551 går i dalbunnen. Små samlinger av hus/småbruk ligger spredt langs daldraget i mindre grender som Birkeland, Hægeland, Skårland, Haugan og Åmland. Småbrukene er flere steder fraflyttet. Dette gir dalen et noe forlatt og forfallent preg, noe som for nærmiljøet vurders som negativt. Også dyrkamarka bærer preg av en mer ekstensiv bruk av områdene. Figur 4-32: Bebyggelse på Birkeland (t.v.) og bebyggelse på Hægeland (t.h.) (fotograf: BSJ) Bomveger går til hytteområder ved Glomshelleren og Ljomsvatnet. Deler av det gamle postvegsystemet går gjennom daldraget. I dag inngår de gamle postvegene som en del av veg-/turveinettet. Det årlige «okserittet» på sykkel går gjennom dalen langs Fv 551. Strekningen brukes også ellers i året til sykling. Daldraget er ellers lite brukt til andre friluftsaktiviteter. Støy: Området ligger adskilt fra dagens E39 og har kun begrenset støy fra Fv 551. Liten Middels Stor Verdivurdering område 15: Liten til middels 71

72 4.3 Verdisatte delområder, sammenstilt Tabell 4-1 gir oversikt over verdisatte delområder. Verdikart er vist i Figur 4-1. Tabell 4-1: Verdisatte delområder tema nærmiljø og friluftsliv. ID Delområde navn Verdibegrunnelse KU-verdi Berøres* av korridor 1 Fardal Osestad Registreringskategori: Boligområde 2 Bjellandsvannet- Eikeråsheia 3 Lenefjorden med tilliggende bebyggelse og friluftsområder Utslagsgivende for verdisettingen: Vanlig boligområde for regionen. Registreringskategori: Friluftsområder Utslagsgivende for verdisettingen: Bjellandsvannet og Gåseland som viktige friluftsområder i regionen. Registreringskategori: Sammensatt: Boligområder, friluftsområder, veg og stinett for gående og syklende, identitetsskapende områder/elementer/friluftsområde. Utslagsgivende for verdisettingen: Lenefjorden med tilligende areal (inkl Grønesodden) er viktige friluftsområder i regionen. 4 Flaten Registreringskategori: Boligområde Utslagsgivende for verdisettingen: Få hus og lav bruksintensitet 5 Optedal-Herdal Registreringskategori: Sammensatt: Boligområder, friluftsområder. Utslagsgivende for verdisettingen: Vanlig boligområde for regionen. Området er egnet til friluftsliv og rekreasjon. 6 Rom Registreringskategori: Sammensatt: Boligområde, øvrige bebygde områder, offentlige/felles møtesteder, friluftsområder, veg og stinett for gående og syklende, identitetsskapende områder/elementer). Utslagsgivende for verdisettingen: Tett konsentrasjon av boliger og funksjoner sett i regionperspektiv. Bygninger og uteareal med offentlige funksjoner/fellesfunksjoner, brukt av mange. 7 Jovann-Skiljetjønn Registreringskategori: Friluftsområder. Utslagsgivende for verdisettingen: Store, sammenhengende friluftsområder med varierte opplevelsesmuligheter. Nærhet til større boligkonsentrasjoner. Potensiale for økt bruk. 8 Lygna Registreringskategori: Sammensatt: Boligområder, friluftsområder, veg og stinett for gående og syklende, identitetsskapende områder/elementer) Alle Alle Alle Alle Alle Alle Alle Alle 72

73 ID Delområde navn Verdibegrunnelse KU-verdi Berøres* av korridor 9 Heiene mellom Lygna, Møskedal og Gauksheim 10 Skolandsvann- Røisgård-Eikeland 11 Høylandsheia Høyland Vintland 12 Mjåvann Hellevann 13 Sandvann- Iddelandsvannet Utslagsgivende for verdisettingen: Friluftsområder og vei-/stinett med varierte opplevelsesmuligheter og mye bruk. Nærhet til større boligkonsentrasjoner. Registreringskategori: Sammensatt: Friluftsområde, boligområder Utslagsgivende for verdisettingen: Området er egnet til friluftsliv og rekreasjon. Registreringskategori: Sammensatt: boligområder, friluftsområde og veg- og stinett for gående og syklende. Utslagsgivende for verdisettingen: Friluftsområder og vei-/stinett med varierte opplevelsesmuligheter. Nærhet til større boligkonsentrasjoner. Registreringskategori: Sammensatt: Boligområder, friluftsområde og veg- og stinett for gående og syklende. Utslagsgivende for verdisettingen: Område med lav tetthet av boliger. Området brukes i begrenset grad til friluftsliv. Registreringskategori: Sammensatt: friluftsområde, veg og stinett for gående og syklende. Utslagsgivende for verdisettingen: Området brukes til friluftsliv og rekreasjon. Registreringskategori: Sammensatt: friluftsområde, veg og stinett for gående og syklende Utslagsgivende for verdisettingen: Området brukes til friluftsliv og rekreasjon. 14 Tjomsland-Rørdal Registreringskategori: Sammensatt: Boligområder, friluftsområde, veg og stinett) Utslagsgivende for verdisettingen: Vanlig boligområde for regionen. Området brukes til friluftsliv og rekreasjon. 15 Birkeland-Åmland Registreringskategori: Sammensatt: Boligområder, veg og stinett) Utslagsgivende for verdisettingen: Område med lav tetthet av boliger/utflytting. Området brukes i begrenset grad til friluftsliv. Alle Alle Alle Alle Alle Alle Berøres av rød korridor *Berøres av korridor: Delområdet berøres direkte av korridor eller at delområdet berøres ved at det avlastes ved ny korridor for E39. 73

74 5 Omfang og konsekvens 5.1 Kort bakgrunn for omfangsvurderingene for nærmiljø og friluftsliv Det er de permanente virkningene av vegtiltaket som vil bli vurdert. I anleggsfasen vil inngrep kunne fremstå som mer påtrengende enn på sikt når anlegget er ferdigstilt. De viktigste påvirkningene både på nærmiljø og friluftsliv er knyttet til - Arealbeslag: Områder som bygges ned, nærmiljø som blir rammet av at areal omdisponeres. Dette kan også medføre at enkelte funksjoner/hus/beboere i nærmiljøet kan forsvinne. Evt uteområder og friluftsområder som blir direkte berørt. - Nærføring: Opplevelseskvalitetene endres gjennom graden av opplevd nærføring veianlegget har. Støy og luftforurensing er en konkret konsekvens av nærføring, og kan måles. (omtalt under). I tillegg har en forhold som må vurderes mer skjønnsmessig, og som kan oppleves ulikt for ulike personer og ulike grupper. - Barrierevirkning: Et større veianlegg har både en konkret/målbar barrierevirkning og en mer subjektiv barrierevirkning. - Støy og luftforurensing: Støy og luftforurensing behandles som prissatte tema, men inngår også i tema nærmiljø og friluftsliv dersom det har verdi for menneskelig aktivitet i et nærmiljø eller friluftsområde. For E39 Vigeland Lyngdal vest vil positive og negative endringer for nærmiljø og friluftsliv i stor grad være knyttet til hvor områdene blir liggende i forhold til ny korridor for E39. Generelt får en positive endringer der dagens E39 avlastes, varierende (negative) endringer der dagens korridor opprettholdes/utvides, og mest negative endringer der ny korridor går gjennom nærmiljø og friluftsområder som i dag ikke blir berørt av E39. Omfang og konsekvenser for delområdene er i hovedsak beskrevet fra øst mot vest. Unntak: Fra delområde 14 Tjomsland Rørdal går delstrekning 15 Birkeland Åmland sørøstover. 74

75 5.2 Omfangs- og konsekvensvurderinger hovedkorridorer/delområder 1 Fardal Osestad Omfang av ny E39 vil knytte seg til en utvidelse av eksisterende vegtrasé/ny veitrasé gjennom Osestad. Alle alternativene er like på strekningen Fardal-Udland. Fra rundkjøring ved Fardalsbukta og opp bakkene mot Udland går alternativene i eksisternde E39-trasé. Ny E39 vil bli utvidet med 1 felt inn mot dalsiden i sørvest, noe som vil medføre høyere skjæringer. Veganlegget kan derfor få større synlighet fra bebyggelsen på motsatt side fra og lokalvegen i dalbunnen. Det er i dag satt opp støyskjerm mellom bebyggelsen og vegen. Utvidelse til 4 felt vil påvirke støysituasjonen noe negativt for bebyggelsen som ligger på motsatt side av dalen. Oppe ved Udlandsvannet dreier traséen bort fra vannet og går inn mot Hovåsen og Bjellandsvannet. Ny E39 blir her liggende tett opp til og delvis over bebyggelsen i Udland. Figur 5-1: Utklipp fra 3D-modell. Noe bebyggelse blir berørt på strekningen. Nærmiljø og friluftsliv ved Udlandsvannet styrkes ved at E39 ledes bort fra vannet. E39 går i dag igjennom grenda Osestad. Ny korridor legges øst for for grenda. Dette vurderes som positivt for grenda. Noe bebyggelse ved Bjellandsvannet blir imiderltid berørt av traséen. Forholdene for rekreasjon og friluftsliv ved Udlandsvannet blir bedre ved at veilinja dreies bort fra vannet. I forhold til 0-alternativet vil noen flere hus komme i støysone over 55dB. Støy reduseres ved Udlandsvannet. Mest utslagsgivende for omfangsvurderingen: Noe eksisterende bebyggelse blir berørt. Omfangsvurdering: Lite negativt Konsekvensvurdering: Liten negativ konsekvens (-) 75

76 2 Bjellandsvannet- Eikeråsheia Omfanget av ny E39 vil knytte seg til inngrep i sørvestenden av friluftsområdene ved Bjellandsvannet og tunnelpåhugg i Eikeråsheia. Samtlige alternativ Alle alternativene er like på strekningen forbi vannet. Vegen vil krysse den smaleste delen av Bjellandsvannet med ei bru mellom to lave koller. Traséen går like etter broen i skjæring inn mot tunnelpåhugget på vestsiden av vannet. Dette vil gi konsekvenser for friluftslivet langs Bjellandsvannet og de sørligste delene av friluftsområdet Gåseland. Ny korridor for E39 krysser turstien som går langs vannet. E39 på bro over Bjellandsvannet vil både visuelt og med tanke på støy påvirke nærmiljø og friluftsliv i området negativt. I forhold til 0-alternativet vil støyen øke i sørenden av Bjellandvannet, nærmest E39 til over 65dB (uten støytiltak). Omfangsvurdering: Middels negativt Konsekvensvurdering: Middels negativ konsekvens (- -) Figur 5-2: Utklipp fra 3D-modell. Søndre del av Bjellandsvannet blir berørt av alle korridorer. 3 Lenefjorden med tilliggende bebyggelse og friluftsområder Omfanget av ny E39 vil knytte seg til ny trasé i terrenget over Lene innerst i fjorden. Samtlige alternativer Alternativene kommer ut av tunnel i den bratte bergskrenten i Husefjellet nord for Lene. Traséen går derfra direkte ut på bro over Storevassbekken, som munner ut ved Lene. Ny E39 vil i ny trasé flyttes bort fra Lenefjorden og bebyggelsen langs Lenefjorden. Dette vil få positive konsekvenser både for nærmiljøet i 76

77 grendene langs fjorden, samt for friluftslivet både på og langs Lenefjorden. Dette både ut fra mindre nærføring, støy og barrierevirkning. Omlegging av E39 medfører at bebyggelse og friluftsområder langs Lenefjorden får redusert støyen betraktelig. Omfangsvurdering: Middels positivt Konsekvensvurdering: Middels til stor positiv konsekvens (++/+ + +) Figur 5-3: Utklipp fra 3D-modell. Ny korridor for E39 ved Lenefjorden. 77

78 4 Flaten Omfanget av ny E39 vil knytte seg til ny trasé gjennom hogstflata opp mot Flaten, hvor grenda vil bli berørt av alle alternativene. Alternativene vil gå på fylling opp mot bebyggelsen ved avkjørselen til Flaten. Figur 5-4: Utklipp fra 3D-modell. Bygda Flaten blir kraftig berørt av av alle alternative korridorer. Lilla korridor, kryss Herdal Ny trasé for E39 vil slå negativt ut for eksisterende bebyggelse langs starten på veien mot Flaten. Grenda blir delt. Hus blir berørt pga nærføring/barrierevirkning og støy fra ny E39 og nytt lokalvegsystem. Noe bebyggelse blir liggende i rød støysone (over 65dB), flere i gul sone. Omfangsvurdering: Middels negativt Konsekvensevurdering: Liten til middels negativ konsekvens (- / - -) Lilla korridor, kryss Flaten Lilla korridor med kryss Flaten er ikke tegnet ut, men kryssløsning vil bli noe tilsvarende som kryss Flaten for rød og grønn korridor. Et omfattende kryssområde legges på Flaten. I sum vil nye E39, toplankryss med rundkjøringer og kopling mot lokalvegene dekke og endre store deler av grenda Flaten. Husene som ikke blir direkte berørt av selve veianlegget vil bli berørt pga nærføring, barrierevirkning og støy. 78

79 Bebyggelse som blir direkte berørt ligger i støysone over 65dB. Øvrig bebyggelse blir liggende i støysone over 55dB. Omfangsvurdering: Stort negativt Konsekvensevurdering: Middels negativ konsekvens ( - -) Grønn og rød korridor Et omfattende kryssområde legges på Flaten. I sum vil nye E39, toplankryss med rundkjøringer og kopling mot lokalvegene dekke og endre store deler av grenda Flaten. Husene som ikke blir direkte berørt av selve veianlegget vil bli berørt pga nærføring, barrierevirkning og støy. Bebyggelse som blir direkte berørt ligger i støysone over 65dB. Øvrig bebyggelse blir liggende i støysone over 55dB. Omfangsvurdering: Stort negativt Konsekvensevurdering: Middels negativ konsekvens ( - -) 79

80 5 Optedal-Herdal Omfanget av ny E39 vil knytte seg til ny trasé gjennom Optedal og Herdal. Figur 5-5: Utklipp fra 3D-modell. Bygda Herdal blir kraftig berørt av lilla korridor. Gården Knuten blir liggende i kryssområdet nord for Gulltjønna. Rød og grønn korridor går i bakkant av bebyggelsen i Herdal, uten kryss ved Gulltjønna/Gullknuten. Figur 5-6: Utklipp fra 3D-modell Herdal med fyllingsutslag innlagt (korridor kryss Herdal). Lilla korridor, kryss Herdal Alternativet går i bro forbi/over Optedal, videre i ny korridor forbi Gulltjønna, med et omfattende kryssområde nord for tjønna. Grenda Herdal bygges i stor grad ned. 80

81 Optedal bro starter et stykke øst for Litleåna og går i et langt spenn over elva og dyrkamarka i det lille daldraget. Nærmiljø og friluftsliv i og langs Litleåna vil bli berørt av fyllinsgsutslag fra landkar øst for Litleåna, samt mer støy og nærføring fra E39 enn tilfelle er i dag. E39 er trukket høyere opp i terrenget mot Vottebakken og Gullknuden enn dagens veiføring. Et arealkrevende planskilt kryss er vist ved gården Knuten nord for Gulltjønna. Her går av- og påkjøringsramper til/fra Lyngdal. Veikorridoren, kryss og fyllinger går over bestående bebyggelse på Knuten. Fra kryssområdet går linja vestover og inn i grenda Herdal, som blir kraftig berørt. Grenda blir delt i to, nordlige del forsvinner helt. Igjenstående hus blir negativt berørt pga nærføring/støy sett i forhold til dagens situasjon. Mest utslagsgivende for omfangsvurderingen: Konsekvensene for bygda Herdal, som bygges ned av ny E39. Omfangsvurdering: Stort negativt Konsekvensevurdering: Stor negativ konsekvens ( - - -) Lilla korridor, kryss Flaten Forbi Optedal har traséen i prinsippet store likheter med lilla korridor, kryss Herdal. Optedal bro starter et stykke øst for Litleåna og går i et langt spenn over elva og dyrkamarka i det lille daldraget. Nærmiljø og friluftsliv i og langs Litleåna vil bli berørt av fyllinsgsutslag fra landkar øst for Litleåna, samt mer støy og nærføring fra E39 enn tilfelle er i dag. Lilla korridor kryss Herdal har ikke kryss ved Gulltønn/Gullknuten, her går E39 rett gjennom. For grenda Herdal blir omfang tilsvarende lilla korridor, kryss Herdal. Mest utslagsgivende for omfangsvurderingen: Konsekvensene for bygda Herdal, som bygges ned av ny E39. Omfangsvurdering: Stort negativt Konsekvensevurdering: Middels til stor negativ konsekvens (- -/- - -) Grønn og rød korridor Forbi Optedal har traséen i prinsippet store likheter med lilla korridor, men brua er trukket litt lenger inn i dalen. Optedal bro starter et stykke øst for Litleåna og går i et langt spenn over elva og dyrkamarka i det lille daldraget. Nærmiljø og friluftsliv i og langs Litleåna vli bli berørt pga støy og nærføring sammenlignet med 0-alternativet. Traséen er trukket bort fra Gulltjønna og går i tunnel gjennom Forefjellet, og nord for grenda Herdal. 81

82 Friluftsliv: Grønn korridor er trukket noe lenger inn i markaområdene og anses som noe mer ugunstig for friluftslivet enn rød korridor. Mest utslagsgivende for omfangsvurderingen: Grendene Optedal og Herdal blir berørt mht nærføring, barrierevirkning og støy. Omfangsvurdering: Middels til lite negativt Konsekvensvurdering: Liten til middels negativ konsekvens (- / - -) 82

83 6 Rom Omfanget av ny E39 vil for delområdet knytte seg til en nedgradering av dagens E39. Omfanget vil være likt for alle alternativ og ha en positiv effekt både mht nærføring, støy og mindre barrierevirkning. Omfangsvurdering: Middels positivt Konsekvensvurdering: Middels positiv konsekvens ( + +) 7 Jovann-Skiljetjønna Omfanget av ny E39 vil knytte seg til ny trasé på strekningen. Grad av tunnel/åpne strekk gjennom markaområdet varierer med alternativene og gir ulike grader av omfang. Figur 5-7: Klipp fra 3D modell. Lilla og grønn korridor blir gående i dagen i deler av friluftsområdene ved Jovann. Rød korridor Omfanget av ny E39 vil knytte seg til ny trasé i hovedsak i tunnel på strekningen. Yttergrensene av/adkomsten inn til friluftsområdet kan bli noe (lite) berørt ut fra nærføring, barrierevirkning og støy. Omfangsvurdering: Lite negativt Konsekvensvurdering: Liten negativ konsekvens (-) 83

84 Lilla korridor Omfanget av ny E39 vil knytte seg til ny trasé delvis i tunnel og delvis åpent i benyttet friluftsområde. Alternativet går for det meste i tunnel gjennom «marka» bortsett fra en kort dagstrekning på bro over det smale sundet mellom Skiljetjønna og Londalstjønna. Broen går ca. 10 meter over vannflaten og inn i tunnel på begge sider. For bruken av friluftsområdene ved Skiljetjønna og Londalstjønna vil alternativet gi negative konsekvenser for friluftslivet i form av visuell nærføring og støy på et område ved Skiljetjønna. Støy uten tiltak vil overskride 65dB i den nærmeste sonen, større areal vil få støy over 55dB. Omfangsvurdering: Middels til stort negativt Konsekvensvurdering: Middels til stor negativ konsekvens (- -/- - -) Grønn korridor Omfanget av ny E39 vil knytte seg til ny trasé delvis i tunnel og delvis åpent i benyttet friluftsområde. Alternativet går i tunnel gjennom «marka» bortsett fra på strekningen mellom de tre vannene Skiljetjønna, Stemmen og Preststemmen. Traséen kommer ut av Gråkolltunnelen og ut på Skiljebekkbroen over bekken mellom Skiljetjønna og Preststemmen. Traseen går i kraftig skjæring på strekningen. For bruken av friluftsområdene i området vil alternativet gi negative konsekvenser for friluftslivet i form av visuell nærføring, støy og barrierevirkning. Den åpne veistrekningen vil også være godt synlig fra Bjønnsåsen i nord, noe som også er med på å forringe friluftsopplevelsen. Støy uten tiltak vil overskride 65dB i den nærmeste sonen, større areal vil få støy over 55dB. Omfangsvurdering: Middels negativt Konsekvensvurdering: Middels negativ konsekvens (- -) 84

85 8 Lygna Omfanget av ny E39 vil knytte seg til høy brukryssing av Lynga og daldraget. Alternativene er ulike med tanke på hvor i daldraget kryssingen er lagt/grad av omfang. Figur 5-8: Klipp fra 3D modell. Rød og grønn korridor krysser Lygna sør for Kvelland. Lilla korridor krysser Lygnalenger nord, ved Grøvans bru. Grønn korridor Omfanget av ny E39 vil knytte seg til høy brukryssing like sør for jordbruksbygda Kvelland. Brua ligger ca 80 meter over Lygna. En fjellhammer på vestre dalside ved inngangen til Eigelandsdalen skjermer for deler av broen sett fra Kvelland. Traséen inkl ny bru for ny E39 vil gi negative konsekvenser for nærmijø og friluftsliv i form av visuell nærføring og skyggevirkning for de som ferdes og oppholder seg på strekningen. Støy: Små forskjeller mellom de ulike korridorene og i forhold til 0-alternativet. Brua synlig fra boligbebygelsen ved Kvelland, og noe nærmere bebyggelsen en rød bro. Omfangsvurdering: Lite til middels negativt Konsekvensvurdering: Middels negativ konsekvens (- -) Rød korridor Omfanget av ny E39 vil knytte seg til høy brukryssing sør for jordbruksbygda Kvelland, litt lenger sør enn grønn korridor. Traséen inkl ny bru for ny E39 vil gi negative konsekvenser for nærmijø og friluftsliv i form av visuell nærføring og skyggevirkning for de som ferdes og oppholder seg på strekningen. Støy: Små forskjeller mellom de ulike korridorene og i forhold til 0-alternativet. Rød bro er synlig fra boligbebygelsen ved Kvelland. Rød bro noe lenger unna bebyggelsen enn grønn bro. 85

86 Omfangsvurdering: Lite til middels negativt Konsekvensvurdering: Middels negativ konsekvens (- -) Lilla korridor Omfanget av ny E39 vil knytte seg til høy brukryssing like sør for eksisterende Grøvans bru. Brua krysser rett over det tilrettelagte friluftsområdet Kvellandsfossen. Området har en allsidig bruk både i vann og på land og er utformet med tanke på universell utforming. Traséen inkl bru for ny E39 vil gi negative konsekvenser for nærmijø og friluftsliv i form av visuell nærføring og skyggevirkning i et aktivt brukt og tilrettelagt område av Lygna. For mange vil det oppleves som ubehagelig å oppholde seg rett under ei bru for E39. Støy: Små forskjeller mellom de ulike korridorene og i forhold til 0-alternativet. Lilla bro er synlig fra deler av boligbebygelsen ved Kvelland, samt fra boligbebyggelsen ved Grøvan og Foss. Figur 5-9: Klipp fra 3D modell. Bro for lilla korridor krysser rett over tilrettelagt friluftsområde ved Kvellandsfossen. Omfangsvurdering: Middels negativt Konsekvensvurdering: Middels til stor negativ konsekvens (- -/- - -) 86

87 9 Heiene mellom Lygna, Møskedal og Gauksheim Omfanget av ny E39 vil knytte seg til tunnel gjennom markaområdet. Eventuelle konsekvenser for nærmiljø og friluftsliv er muligens noe økt støy i yttekant av markaområdet knyttet til korridorene som ligger i dagen inn mot tunnelpåhuggene. Samtlige alternativ er vurdert til å ha ubetydelige konsekvenser for nærmiljø og friluftsliv. Omfangsvurdering alle alternativ : Intet omfang Konsekvensvurdering: Ubetydelig konsekvens (0) 10 Skolandsvannet-Røisgård-Eikeland Omfang av konsevens vil knytte seg til kryssing av Møska og nærføring av E39 til tilliggende områder, samt med positivt omfang en nedgradering av deler av dagens E39. Grønn og lilla korridor Omfanget av ny E39 vil knytte seg til kryssing av Møska ved Eikeland samt nytt kryssområde ved Røysgård for av- og påkjøring til Lyngdal fra vest. Videre vil alternativene gi en nedgradering av dagens E39 på strekningen fra Skolandsvannet og til Eikeland/Røysgård, og et positivt omfang. Møska i kombinasjon med en nedgtradert dagens E39 vil gi bedre muligheter for friluftsliv. ing av Møska ved Røysgård inkl. nytt kryssområde vurderes av mindre betydning for nærmiljø og friluftsliv øst for Møska, da disse interessene i mindre grad blir berørt i dette området. Vest for Møska, inn mot Eikjeland, er det imidlertid noe bebyggelse som blir berørt. Noen hus/hytter blir direkte berørt av veilinja, andre blir berørt ut fra nærføring, støy og barrirevirkning. Trasé innover Eikeland/Høyland er ny i forhold til dagens E39. Mest utslagsgivende for omfangsvurderingen: Negativt for nærmiljø: Nedbygging av deler av Eikjeland, i et område som i dag ikke er berørt av E39. Positivt for nærmiljø og friluftsliv: Nedgradering av dagens E39 på strekningen fra Skolandsvannet og til Eikeland/Røysgård. 87

88 Figur 5-10: Klipp fra 3D modell. Grønn og lilla korridor berører bebyggelse vest for Møska, på Eikeland. Omfangsvurdering: Lite til middels negativt Konsekvensvurdering: Liten til middels negativ konsekvens (- /- -) Rød korridor Omfanget av ny E39 vil knytte seg til kryssing av Møska/nytt kryssområde ved Skoland for av og påkjøring til Lyngdal fra vest. Videre vil alternativene gi en nedgradering av dagens E39 på strekningen fra Skolandsvannet til Eikeland/Røysgård, og et positivt omfang. I sum vil nye E39, toplankryss med rundkjøringer og kopling mot gammel E39 (ny lokalveg) dekke og endre nordøstre del av grenda Skoland. Noen få hus blir direkte berørt av veilanlegget, flere bygg blir berørt ut fra nærføring, støy og barrierevirkning. Imidlertid blir annen bebyggelse i området Skoland mindre plaget av nærføring/støy fra ny E39 i forhold til dagens E39. Dagens E39 benyttes en del til friluftsliv, spesielt sykling. En nedgradering av dagens E39 vurderes som positivt for friluftslivet. Rød korridor går inn i tunnel nordvest for krysset ved Skoland. Mest utslagsgivende for omfangsvurderingen: Nedbygging av deler av tettstedet Skoland. Nærføring til friluftsområdene ved Møska. 88

89 Figur 5-11: Klipp fra 3D modell. Rød korridor berører noe bebyggelse i utkanten av Skoland. Omfangsvurdering: Middels negativt Konsekvensvurdering: Middels negativ konsekvens (- -) 89

90 11 Høylandsheia Høyland Vintland Omfang av konsenvens vil knytte seg til ny trasé for E39, i et område som tidligere ikke har vært berørt av E39. Figur 5-12: Klipp fra 3D modell. Grenda Høyland med grønnn og lilla korridor innlagt. Lilla og grønn korridor Traséen dreier av i forhold til dagens lokalvei til Høyland og blir liggende nord for det meste av bebyggelse i grenda. E39 blir gående åpent forbi vannet Lona. Ingen bolighus blir direkte berørt. Noen bolighus blir berørt ut fra nærføring, støy og barrierevirkning i forhold til 0-alternativet. Alternativet påvirker i liten grad friluftslivet, borsett fra ved vannet Lona. Omfangsvurdering: Middels til lite negativt Konsekvensvurdering: Liten negativ konsekvens (-) 90

91 12 Mjåvann Hellevann Omfanget av ny E39 vil for delområdet knytte seg til en nedgradering av dagens E39. Omfanget vil være likt for alle alternativ og ha en positiv effekt både mht nærføring, støy og mindre barrierevirkning. Økt potensiale for friluftsliv. Omfangsvurdering: Middels positivt Konsekvensvurdering: Middels positiv konsekvens (++) 13 Sandvann- Iddelandsvannet Omfang av konsenvens vil knytte seg til en utvidelse langs deler av dagens E39, samt en nedgradering av andre strekk langs dagens E39. Figur 5-13: Klipp fra 3D modell. Lilla og grønn korridor langs Sandvann og Iddelandsvann. Lilla og grønn korridor Omfanget av ny E39 vil knytte seg til en nedgradering av dagens E39 fram til og med Iddelandsvannet. Videre vestover langs Dyblevannet (vestre del av Iddelandsvannet) innebærer alternativene en utvidelse av eksisterende E39 til 4-felt, noe som gir fylling ut i Iddelandsvannet. Mest utslagsgivende for omfangsvurderingen: En nedgradering av lengre stekk av E39 i delområdet gir en positiv effekt både mht avlastet vei, og mindre støy og barrierevirkning. Økt potensiale for friluftsliv. 91

92 Omfangsvurdering: Lite positivt Konsekvensvurdering: Ubetydelig til liten positiv konsekvens (0/+) 14 Tjomsland-Rørdal Omfang av konsenvens vil for rød korridor knytte seg til ny trasé for E39, i et område som tidligere ikke har vært berørt av annet enn lokalveg. De øvrige alternativene går i hovedsak langs dagens E39. Figur 5-14: Klipp fra 3D modell. Alternative veitraséer ved Tjomsland. Lilla og grønn korridor Lilla og grønn korridor følger dagens E39 og utvider denne mot sør gjennom delområdet. Dagens E39 kan ikke benyttes til lokalveg, noe som gir relativt lang omkjøring til E39. Omfangsvurdering: Lite negativt Konsekvensvurdering: Liten negativ konsekvens (-) Rød korridor Rød korridor kommer ut av Tjomslandstunnelen, skrår mot sørøst, går inn i tunnel, før traséen kommer ut vest for grenda Tjomsland. Trasé er lagt et stykke fra bebyggelsen på Tjomsland, bortsett fra ei hytte som blir direkte berørt. Nærmiljøet vil ellers bli påvirket i negativt omfang ut fra nærføring, støy og barrierevirkning. Vegen vil bli liggende på en «demning» vest for Tjomsland. 92

93 Friluftslivet i området vil også bli påvirket i negativt omfang ut fra nærføring, støy og barrierevirkning, både langs fv 551, det gamle postveinettet og adkomsten til markaområdene i sør. Adkomst til friområdene i sør kan foregå over tunnelen. Dagens E39 kan benyttes til lokalveg, og også gi tilkomst til friluftsområdene nord for dagens E39. Mest utslagsgivende for omfangsvurderingen: Noe nærføring, støy og barrierevirkning av ny E39 i et områdene som hittil kun har hatt lokalveg. Omfangsvurdering: Lite til middels negativt Konsekvensvurdering: Middels negativ konsekvens (- -) 15 Birkeland-Åmland Omfang av konsekvens vil for rød korridor knytte seg til ny trasé for E39, i et område som tidligere ikke har vært berørt av annet enn lokalveg. De øvrige alternativene berører ikke delområdet. Rød korridor Fra Tjomsland går E39-traséen sørvest for eksistrerende lokalveg ned tll Birkeland, hvor den krysser inn på og følger eksisterende lokalveg et stykke, før den forlater denne og går på nordsiden av bebyggelsen og inn i tunnel ved Åmland. Noen gårdsbruk/hus/hytter blir direkte berørt av traséen. Enda flere i hus nærmiljøet blir berørt mht. nærføring, støy og barrierevrikning. Figur 5-15: Klipp fra 3D modell. Rød korridor på sterkningen Birkeland-Åmland. Flere hus blir berørt. 93

94 Konsekvensene for friluftsliv anses primært å være knyttet til bruken av dagens vei, fv 551. Den benyttes bla. en del til sykling, inkl. det årlige Okseløpet. Mest utslagsgivende for omfangsvurderingen: Konsekvens for nærmiljøet i form av nedbygging av hus/nærmiljø samt nærføring, støy og barrierevirkning av E39 i et område som hittil kun har hatt lokalveg. Omfangsvurdering: Middels negativt Konsekvensvurdering: Middels negativ konsekvens (- -) 94

95 5.3 Omfangs- og konsekvensvurderinger hovedkorridorer, sammenstilt Tabell 5-1: Omfangs- og konsekvensvurderinger for hovedkorridorer Delområde, ID, Navn Område 1, Fardal-Osestad Område 2, Bjellandsvanne t - Gåseland Område 3, Lenefjorden mm Rød korridor Grønn korridor Lilla korridor Kort beskrivelse av omfang: Alle alternativ er like på strekningen. Trasé bort fra Udlandvannet Rammer noe bebyggelse på Udland Trasé bort fra grenda Osestad Omfang: Lite negativt Verdi: Middels Konsekvens: Liten negativ konsekvens (-) Kort beskrivelse av omfang: Omfanget av ny E39 vil knytte seg til inngrep i sørvestenden av friluftsområdene ved Bjellandsvannet og tunnelpåhugg i Eikeråsheia Omfang: Middels negativt Verdi: Middels til stor Konsekvens: Middels negativ konsekvens (--) Kort beskrivelse av omfang: - Ny E39 trekkes bort fra Lenefjorden og bebyggelsen. Postivit mht nærføring, støy og barrierevirkning. Kort beskrivelse av omfang: Som for rød korridor Omfang: Lite negativt Verdi: Middels Konsekvens: Liten negativ konsekvens (-) Kort beskrivelse av omfang: Som for rød korridor Omfang: Middels negativt Verdi: Middels til stor Konsekvens: Middels negativ konsekvens (--) Kort beskrivelse av omfang: Som for rød korridor Kort beskrivelse av omfang: Som for rød korridor Omfang: Lite negativt Verdi: Middels Konsekvens: Liten negativ konsekvens (-) Kort beskrivelse av omfang: Som for rød korridor Omfang: Middels negativt Verdi: Middels til stor Konsekvens: Middels negativ konsekvens (--) Kort beskrivelse av omfang: Som for rød korridor 95

96 Delområde, ID, Navn Rød korridor Grønn korridor Lilla korridor - gårdbruk i Grummedal noe berørt. Omfang: Middels positiv Verdi: Middels til stor Konsekvens: M/S positiv konsekvens (++/+++) Omfang: Middels positiv Verdi: Middels til stor Konsekvens: M/S positiv konsekvens (++/+++) Omfang: Middels positiv Verdi: Middels til stor Konsekvens: M/S positiv konsekvens (++/+++) Område 4, Flaten Kort beskrivelse av omfang: Grenda Flaten blir direkte berørt av kryssområdet som skal betjene Lyngdal. Omfang: Stort negativt Verdi: Liten til middels Konsekvens: Middels neg. konsekvens (--) Kort beskrivelse av omfang: Grenda Flaten blir direkte berørt av kryssområdet som skal betjene Lyngdal. Omfang: Stort negativt Verdi: Liten til middels Konsekvens: Middels neg. konsekvens (--) Beskrivelse av omfang: Lilla korridor x Herdal: Grenda Flaten deles i to. Negativt mht nærføring, støy og barrierevirkning. Omfang: Middels negativt Verdi: Liten til middels Konsekvens: L til M neg. konsekvens (-/---) Beskrivelse av omfang: Lilla korridor x Flaten: Grenda Flaten blir direkte berørt av kryssområdet som skal betjene Lyngdal. Omfang: Stort negativt Verdi: Liten til middels Konsekvens: Middels neg konsekvens (- -) Område 5, Optedal - Herdal Kort beskrivelse av omfang: Korridor går i bakkant av grenda Herdal og trukket bort fra Gulltjønna/Gullknuten. Ugunstig for friluftsliv og nærmiljø ved Litleåna. Omfang: Middels til liten negativ Verdi: Middels Konsekvens: L til M neg. konsekvens (-/--) Kort beskrivelse av omfang: Korridor går i bakkant av grenda Herdal og trukket bort fra Gulltjønna/Gullknuten. Ugunstig for friluftsliv og nærmiljø ved Litleåna. Omfang: Middels til liten negativ Verdi: Middels Konsekvens: L til M neg. konsekvens (-/--) Beskrivelse av omfang: L korridor x Herdal Omfattende kryss nord for Gulltjønn, Gården Knuten direkte berørt. Grenda Herdal bygges i stor grad ned. Ugunstig for friluftsliv/nærmiljø ved Litleåna. Omfang: Stort negativt Verdi: Middels Konsekvens: Stor negativ konsekvens (---) 96

97 Delområde, ID, Navn Rød korridor Grønn korridor Lilla korridor Beskrivelse av omfang: L korridor x Flaten Korridor u/kryss ved Gulltjønn/Gullknuten. Grenda Herdal bygges i stor grad ned. Ugunstig for friluftsliv/nærmiljø ved Litleåna. Omfang: Stort negativt Verdi: Middels Konsekvens: M til S neg. konsekvens (--/---) Område 6, Rom Kort beskrivelse av omfang: Omfanget av ny E39 vil for delområdet knytte seg til en nedgradering av dagens E39. Omfanget vil være likt for alle alternativ og ha en positiv effekt både mht nærføring, støy og mindre barrierevirkning. Omfang: Middels positiv Kort beskrivelse av omfang: Omfanget av ny E39 vil for delområdet knytte seg til en nedgradering av dagens E39. Omfanget vil være likt for alle alternativ og ha en positiv effekt både mht nærføring, støy og mindre barrierevirkning. Omfang: Middels positiv Kort beskrivelse av omfang: Omfanget av ny E39 vil for delområdet knytte seg til en nedgradering av dagens E39. Omfanget vil være likt for alle alternativ og ha en positiv effekt både mht nærføring, støy og mindre barrierevirkning. Omfang: Middels positiv Verdi: Stor Verdi: Stor Verdi: Stor Konsekvens: Konsekvens: Konsekvens: Middels positiv konsekvens (++) Middels positiv konsekvens (++) Middels positiv konsekvens (++) Område 7, Jovann- Skiljetjønna Kort beskrivelse av omfang: Ny trasé i hovedsak i tunnel på strekningen. Omfang: Lite negativt Kort beskrivelse av omfang: Ny trasé delvis i tunnel og delvis åpent i benyttet friluftsområde. Kraftig skjæring der traseen går åpen, negative konsekvenser for friluftslivet i form av visuell nærføring, støy og barrierevirkning. Omfang: Middels negativt Kort beskrivelse av omfang: Ny trasé delvis i tunnel og delvis åpent i benyttet friluftsområde. I bru over sundet mellom Skiljetjønn og Londalstjønna. Visuell nærføring og støy i en sentral del av markaområdet. Omfang: Middels til stort negativt Verdi: Middels til stor Verdi: Middels til stor Verdi: Middels til stor Konsekvens: Konsekvens: Konsekvens: Liten negativ konsekvens (-) Middels negativ konsekvens (--) M til S negativ konsekvens (--/---) 97

98 Delområde, ID, Navn Rød korridor Grønn korridor Lilla korridor Område 8, Lygna Kort beskrivelse av omfang: Ny E39 i bru vil gi negative konsekvenser for nærmijø og friluftsliv i form av visuell nærføring, støy og skyggevirkning for de som ferdes og oppholder seg på strekningen. Omfang: Lite til Middels negativt Kort beskrivelse av omfang: Ny E39 i bru vil gi negative konsekvenser for nærmijø og friluftsliv i form av visuell nærføring, støy og skyggevirkning for de som ferdes og oppholder seg på strekningen. Omfang: Lite til Middels negativt Kort beskrivelse av omfang: Ny E39 i bru vil gi negative konsekvenser for nærmiljø og friluftsliv i form av visuell nærføring, støy og skyggevirkning i et aktivt brukt og tilrettelagt område av Lygna. Omfang: Middels negativt Verdi: Stor Verdi: Stor Verdi: Stor Konsekvens: Konsekvens: Konsekvens: Middels negativ konsekvens (--) Middels negativ konsekvens (--) M til S negativ konsekvens (- -/- - -) Område 9, Heiene mellom Lygna, Møskedal og Gauksheim Kort beskrivelse av omfang: Omfanget av ny E39 vil knytte seg til tunnel gjennom markaområdet. Omfang: Intet omfang Verdi: Middels Kort beskrivelse av omfang: Omfanget av ny E39 vil knytte seg til tunnel gjennom markaområdet. Omfang: Intet omfang Verdi: Middels Kort beskrivelse av omfang: Omfanget av ny E39 vil knytte seg til tunnel gjennom markaområdet. Omfang: Intet omfang Verdi: Middels Konsekvens: Konsekvens: Konsekvens: Ubetydelig konsekvens (0) Ubetydelig konsekvens (0) Ubetydelig konsekvens (0) Område 10, Skolandsvann Røisgård- Eikeland Kort beskrivelse av omfang: ing av Møska/nytt kryssområde ved Skoland. Nærføring, støy og barrierevirkning. Nedgradering av dagens E39 fra Skolandsvannet til Eikeland/Røysgård positivt for nærmiljø og friluftsliv. Omfang: Middels negativt Kort beskrivelse av omfang: ing av Møska ved Eikeland, nytt kryssområde ved Røysgård. Nedbygging av deler av tettstedet Eikjeland, i et område som i dag ikke er berørt av E39. Positivt for nærmiljø og friluftsliv: Nedgradering av dagens E39 på strekningen fra Skolandsvannet og til Eikeland/Røysgård. Omfang: L/M negativt Kort beskrivelse av omfang: ing av Møska ved Eikeland, nytt kryssområde ved Røysgård. Nedbygging av deler av tettstedet Eikjeland, i et område som i dag ikke er berørt av E39. Positivt for nærmiljø og friluftsliv: Nedgradering av dagens E39 på strekningen fra Skolandsvannet og til Eikeland/Røysgård. Omfang: L/M negativt Verdi: Middels til stor Verdi: Middels til stor Verdi: Middels til stor Konsekvens: Middels negativ konsekvens (--) Konsekvens: L til M neg. konsekvens (-/- -) Konsekvens: L til M neg. konsekvens (-/- -) 98

99 Delområde, ID, Navn Rød korridor Grønn korridor Lilla korridor Område 11, Høylandsheia Høyland - Vintland Kort beskrivelse av omfang: Delområdet blir ikke berørt av rød korridor. Omfang: - Kort beskrivelse av omfang: Ingen bolighus blir direkte berørt. Noen bolighus blir berørt ut fra nærføring, støy og barrierevirkning i forhold til 0-alternativet. Alternativet påvirker i liten grad friluftslivet. Omfang: L/M negativt Kort beskrivelse av omfang: Ingen bolighus blir direkte berørt. Noen bolighus blir berørt ut fra nærføring, støy og barrierevirkning i forhold til 0-alternativet. Alternativet påvirker i liten grad friluftslivet. Omfang: L/M negativt Verdi: Liten til middels Verdi: Liten til middels Verdi: Liten til middels Konsekvens: - Konsekvens: Liten negativ konsekvens (-) Konsekvens: Liten negativ konsekvens (-) Område 12, Mjåvann - Hellevann Kort beskrivelse av omfang: Omfanget av ny E39 vil for delområdet knytte seg til en nedgradering av dagens E39. Omfanget vil være likt for alle alternativ og ha en positiv effekt både mht nærføring, støy og mindre barrierevirkning. Økt potensiale for friluftsliv. Kort beskrivelse av omfang: Omfanget av ny E39 vil for delområdet knytte seg til en nedgradering av dagens E39. Omfanget vil være likt for alle alternativ og ha en positiv effekt både mht nærføring, støy og mindre barrierevirkning. Økt potensiale for friluftsliv. Kort beskrivelse av omfang: Omfanget av ny E39 vil for delområdet knytte seg til en nedgradering av dagens E39. Omfanget vil være likt for alle alternativ og ha en positiv effekt både mht nærføring, støy og mindre barrierevirkning. Økt potensiale for friluftsliv. Omfang: Middels positivt Omfang: Middels positivt Omfang: Middels positivt Verdi: Middels Verdi: Middels Verdi: Middels Konsekvens: M positiv konsekvens (+ +) Konsekvens: M positiv konsekvens (+ +) Konsekvens: M positiv konsekvens (+ +) Område 13, Sandvann - Iddelandsvann Kort beskrivelse av omfang: Omfang en nedgradering av dagen E39. Omfang: Middels positivt Verdi: Middels Kort beskrivelse av omfang: En nedgradering av lengre stekk av E39 i delområdet gir en positiv effekt både mht nærføring, støy og mindre barrierevirkning. Fylling ut i Iddelandsvannet gir noe negativt omfang for friluftsliv. Omfang: Lite positivt Verdi: Middels Kort beskrivelse av omfang: En nedgradering av lengre stekk av E39 i delområdet gir en positiv effekt både mht nærføring, støy og mindre barrierevirkning. Fylling ut i Iddelandsvannet gir noe negativt omfang for friluftsliv. Omfang: Lite positivt Verdi: Middels Konsekvens: M positiv konsekvens (+ +) Konsekvens: U/L positiv konsekvens (0/+) Konsekvens: U/L positiv konsekvens (0/+) 99

100 Delområde, ID, Navn Rød korridor Grønn korridor Lilla korridor Område 14, Tjomsland Rørdal Kort beskrivelse av omfang: Nærmiljø og friluftsliv på Tjomsland vil bli påvirket i negativt omfang ut fra nærføring, støy og barrierevirkning av ny trasé for E39. Omfang: L/M negativt Kort beskrivelse av omfang: Går i hovedsak langs dagens E39. Omfang: Lite negativt Kort beskrivelse av omfang: Går i hovedsak langs dagens E39. Omfang: Lite negativt Verdi: Middels Verdi: Middels Verdi: Middels Konsekvens: Middels neg. konsekvens (- -) Konsekvens: Liten negativ konsekvens (-) Konsekvens: Liten negativ konsekvens (-) Område 15, Birkeland - Åmland Kort beskrivelse av omfang: Ny trasé for E39, i et område som tidligere ikke har vært berørt av annet enn lokalveg. Flere gårdsbruk/hus blir direkte berørt av traséen. Enda flere i nærmiljøet blir berørt mht. nærføring, støy og barrierevirkning. Omfang: Middels negativt Kort beskrivelse av omfang: Delområdet blir ikke berørt av linja. Omfang: - Kort beskrivelse av omfang: Delområdet blir ikke berørt av linja. Omfang: - Verdi: Liten til middels Verdi: Liten til middels Verdi: Liten til middels Konsekvens: Middels neg. konsekvens (- -) Konsekvens: - Konsekvens: - 100

101 6 Samlet konsekvensvurdering 6.1 Konsekvens for vurderte alternativer Figur 6-1. Oversiktskart alle hovedkorridorer 101

102 102

103 Figur 6-2: Kart over alternativer 103

104 Tabell 6-1: Ikke-prissatte konsekvenser for tema nærmiljø og friluftsliv, fordelt på delområder, delstrekning og alternative korridorer Alternativ Delområde/ delstrekning Fardal Lene 1 Fardal - Osestad 2 Bjellandsvann - Gåseland Delstrekning totalt Lene Jovann syd 3 Lenefjorden mm FARDAL -LENE Rød Flaten Rød Flaten Rød Flaten Lilla Flaten Lilla Flaten Felles for alle korridorer LENE JOVANN SYD Lilla Flaten Lilla Herdal Lilla Herdal Lilla Herdal Grønn Flaten JOVANN SYD - VATLANDSTUNNELEN Rød Rød Rød Rød Grønn Flaten Grønn Flaten JOVANN SYD - VALLANDSDALEN Lilla Grønn Lilla Grønn Lilla Grønn Lilla Grønn VALLANDSDALEN - VATLANDSTUNNELEN Lilla Lilla Lilla Lilla Lilla Lilla Lilla Lilla Felles for alle korridorer Rød Lilla, kryss Flaten Lilla, kryss Herdal Grønn /-- ++/+++ ++/+++ ++/+++ ++/+++ 4 Flaten / Optedal - Herdal Delstrekning totalt Jovann syd - Vatlandstunnell en -/-- - -/ /-- 0/ /- Rød Rød Rød Rød 6 Rom Jovann- Skiljetjønna Lygna Heiene mellom Lygna, Møskedal og Gauksheim 10 Skolandsvann

105 Alternativ Delområde/ delstrekning Røisgård - Eikeland FARDAL -LENE Rød Flaten Rød Flaten Rød Flaten Lilla Flaten Lilla Flaten Felles for alle korridorer LENE JOVANN SYD Lilla Flaten Lilla Herdal Lilla Herdal Lilla Herdal Grønn Flaten JOVANN SYD - VATLANDSTUNNELEN Rød Rød Rød Rød Grønn Flaten Grønn Flaten JOVANN SYD - VALLANDSDALEN Lilla Grønn Lilla Grønn Lilla Grønn Lilla Grønn VALLANDSDALEN - VATLANDSTUNNELEN Lilla Lilla Lilla Lilla Lilla Lilla Lilla Lilla 11 Høylandsheia Høyland - Vintland 12 Mjåvann Handelandsv. 13 Sandvann - Iddelandsvann 14 Tjomsland Rørdal 15 Birkeland - Åmland Delstrekning totalt Jovann syd - Vallandsdalen Lilla Grønn Lilla Grønn Lilla Grønn Lilla Grønn 6 Rom Lautjønn - Jovatnet - Storeheia - -/ / / / Lygna - -/ / / / Heiene mellom Lygna, Møskedal og Gauksheim Delstrekning totalt Vallandsdalen Vatlandstunnellen Lilla, Grønn (like) Lilla, Grønn (like) Lilla, Grønn (like) Lilla, Grønn (like) 10 Skolandsvann- -/- - -/- - -/- - -/

106 Alternativ Delområde/ delstrekning Røisgård - Eikeland 11 Høylandsheia Høyland - Vintland 12 Mjåvann Handelandsv. 13 Sandvann - Iddelandsvann 14 Tjomsland Rørdal 15 Birkeland - Åmland Delstrekning totalt Samlet konsekvenser Rangering alternativ FARDAL -LENE Rød Flaten Rød Flaten Rød Flaten Lilla Flaten Lilla Flaten Felles for alle korridorer LENE JOVANN SYD Lilla Flaten Lilla Herdal Lilla Herdal Lilla Herdal Grønn Flaten JOVANN SYD - VATLANDSTUNNELEN Rød Rød Rød Rød Grønn Flaten Grønn Flaten JOVANN SYD - VALLANDSDALEN Lilla Grønn Lilla Grønn Lilla Grønn Lilla Grønn VALLANDSDALEN - VATLANDSTUNNELEN Lilla Lilla Lilla Lilla Lilla Lilla Lilla Lilla /+ 0/+ 0/+ 0/ /- 0/- 0/- 0/- - -/- - 0/- -/ / /- - 0/ Fardal Lene Rød, grønn og lilla korridor følger samme trasé. På strekningen fra Fardal til Udland følger traséen i hovedsak dagens E39, med utvidelse til 4 felt. Ved Udlandsvannet dreier traséen nordover og krysser over søndre del av Bjellandsvannet. Gunstig for friluftslivet ved Udlandsvannet og det meste av bebyggelse i Osestadgrenda, negativt for noe bebyggelse ved Udland og Osestad. Negativt for friluftsområdet ved inngangen til Bjellandsvannet. Alle korridorer går så inn i Eikeråsheia. Lene Jovann syd Alle korridorer kommer ut av Eikeråsheia i Lene. Stor positiv konsekvens for nærmiljø og friluftsliv langs Lenefjorden. 106

107 Alle korridorene går gjennom grenda Flaten, hvor et stort kryssområde som skal betjene Lyngdal er vist for rød og grønn korridor. Også lilla korridor kan alternativt ha kryssløsning på Flaten. E39 med eller uten kryssløsning vil dekke store deler av grenda Flaten og være svært negativt for nærmiljøet her. Korridorene krysser så Litleåna/grenda Optedal, før rød og grønn korridor går videre i bakkant av grenda Herdal. Lilla korridor er vist med kryssløsning ved Gullknuten før linja går rett gjennom bygda Herdal. Grenda blir langt på vei utradert. Lilla korridor med utradering av grenda Herdal vurderes som mest negativt. Jovann syd Vatlandstunnelen Gjelder rød korridor. Traseéen går i tunnel gjennom markaområdene ved Jovann og krysser Lygna på bro like sør for Kvelland, før den går i ny tunnel under markaområdet Voråsen/Gauksheim og kommer ut ved Skoland. Linja fram til Skoland gir små konsekvenser for nærmiljø og friluftsliv. Ved Skoland krysser linja elva Møska, og omformer deler av tettsedet med ny korridor for E39 inkl stort kryss som skal betjene Lyngdal fra vest. Ny linjeføring berører noen eiendommer direkte, og gir økt nærføring, barrierevirkning og støy for nærliggende bebyggelse. Alternativet gir imidlertid bedre forhold pga avlastet vei og mindre barrierevirkning og støy for bebyggelse og friluftsområder som ligger langs dagens E39. Opp daldraget Hægeland/Birkeland til Tjomsland vil linja gi nærføring, barrierevirkning og støy i et nærmiljø som i dag ikke er forstyrret av E39. Noe bebyggelse blir direkte berørt i de nedre delene av daldraget. Mht friluftsliv er det spesielt de øvre delene hvor nærføring, barrierevirkning og støy slår negativt ut. Ny korridor medfører at dagens E39 gjennom Rom nedgraderes. Dette gir en positiv gevinst for nærmiljø og friluftsliv pga mindre barrierevirkning, støy og luftforurensing. Rød korridor medfører en nedgradering av dagens E39 på strekningen Mjåvann, Handelansvann, Sandvann, Iddelandsvann, noe som vil ha en positiv effekt for friluftsliv mht nærføring, støy og mindre barrierevirkning. Økt potensiale for friluftsliv. Jovann syd Vallandsdalen Gjelder grønn og lilla korridor. ing av markaområdene ved Jovann: Begge korridorene går i hovedsak i tunnel gjennom markaområdene ved Jovann, bortsett fra et kortere strekk vest for vannet. Grønn korridor går åpent på en strekning mellom vannene Skiljetønna, Stemmen og Prestemmen. Alternativet er negativt for friluftslivet ut fra nærføring, barrierevirkning og støy. Lilla korridor går åpent på en strekning på bro over det smale sundet mellom Skiljetjønna og Londalstjønna. Alternativet er negativt for friluftslivet ut fra nærføring, barrierevirkning og støy. Lilla korridor vurderes her som mest uheldig da den berører mer sentrale friluftsområder enn grønn korridor. ing av Lygna: Grønn korridor krysser Lygna på bro like sør for Kvelland, lilla korridor krysser Lygna like sør for Grøvans bro. Bro for lilla korridor krysser rett over det tilrettelagte friluftsområdet Kvellandsfossen, et område som har en allsidig bruk både i vann og på land, og er utformet med tanke på universell bruk. Mht støy er korridorene relativt like for nærmiljø og friluftsliv i delområdet. Fra Kvelland er grønn bro/korridor mest synlig, men også lilla bro sees fra deler av bebyggelsen på Kvelland. Fra Grøvan og Foss er lilla bro/korridor synlig. Lilla kryssing av Lygna vurderes som mer negativ enn grønn for tema nærmiljø og friluftsliv. Grønn og lilla korridor går begge i tunnel vest for Lygna og kommer ut i samme trasé i Vallandsdalen. Grønn og lilla korridor medfører at dagens E39 gjennom Rom nedgraderes. Dette gir en positiv gevinst for nærmiljø og friluftsliv pga mindre barrierevirkning, støy og luftforurensing. 107

108 Vallandsdalen Vatlandstunnelen Gjelder grønn og lilla korridor. ing av Møska ved Røysgård inkl nytt kryssområde vurderes av mindre betydning for nærmiljø og friluftsliv øst for Møska. Vest for Møska blir nærmiljø og friluftsliv negativt berørt i et område som i dag ikke har nærføring til E39. Deler av bebyggelsen på tettstedet Eikeland blir direkte berørt av veianlegget, for øvrig blir nærmiljø og friluftsliv i daldraget berørt mht nærføring, barrierevirkning og støy. Lilla og grønn korridor medfører en nedgradering av dagens E39 på strekningen fra Skolandsvannet og til Eikeland/Røysgård, noe som for denne strekningen er positivt for nærmiljø og friluftsliv. Lilla og grønn korridor medfører en nedgradering av dagens E39 på strekningen Mjåvann, Handelansvann, Sandvann, Iddelandsvann, noe som vil ha en positiv effekt for friluftsliv pga mindre trafikk, støy og barrierevirkning. Økt potensiale for friluftsliv. Tabell 6-2. Konsekvensvurderinger og rangering tema Nærmiljø og friluftsliv Nr. Alternativbeskrivelse Samlet konsekvens Mot nasj. mål? 0 Sammenligningsalternativet (0 alternativet) Rang Kommentar 1 Fardal-Lene: Felles Lene-Jovann syd: Rød - Flaten Jovann syd Vatlandstunnelen: Rød 2 Fardal-Lene: Felles Lene-Jovann syd: Rød - Flaten Jovann syd -Vallandsdalen: Lilla Vallandsdalen-Vatlandstunnelen: Lilla 3 Fardal-Lene: Felles Lene-Jovann syd: Rød - Flaten Jovann syd -Vallandsdalen: Grønn Vallandsdalen-Vatlandstunnelen: Lilla 4 Fardal-Lene: Felles Lene-Jovann syd: Lilla - Flaten Jovann syd- Vatlandstunnelen: Rød 5 Fardal-Lene: Felles Lene-Jovann syd: Lilla - Flaten Jovann syd - Vallandsdalen: Lilla Vallandsdalen-Vatlandstunnelen: Lilla 6 Fardal-Lene: Felles Lene-Jovann syd: Lilla - Flaten Jovann syd - Vallandsdalen: Grønn Vallandsdalen-Vatlandstunnelen: Lilla 7 Fardal-Lene: Felles Lene-Jovann syd: Lilla - Herdal Jovann syd Vatlandstunnelen: Rød Liten negativ (-) * 3 Liten/middels negativ (-/- -) Ubetydelig/liten negativ (0/-) Liten/middels negativ (-/- -) * 10 * 1 * 7 Middels negativ (- -) * 11 Liten negativ (-) * 5 Liten/middels negativ (-/- -) * 8 108

109 Nr. Alternativbeskrivelse Samlet konsekvens Mot nasj. mål? Rang Kommentar 8 Fardal-Lene: Felles Lene-Jovann syd: Lilla Herdal Jovann syd Vallansdalen : Lilla Vallandsdalen-Vatlandstunnelen: Lilla 9 Fardal-Lene: Felles Lene-Jovann syd: Lilla - Herdal Jovann syd-vallansdalen: Grønn Vallandsdalen-Vatlandstunnelen: Lilla 10 Fardal-Lene: Felles Lene-Jovann syd: Grønn - Flaten Jovann syd Vatlandstunnelen: Rød 11 Fardal-Lene: Felles Lene-Jovann syd: Grønn - Flaten Jovann syd - Vallandsdalen: Lilla Vallandsdalen-Vatlandstunnelen: Lilla 12 Fardal-Lene: Felles Lene-Jovann syd: Grønn - Flaten Jovann syd-vallandsdalen: Grønn Vallandsdalen-Vatlandstunnelen: Lilla Middels negativ (- -) * 12 Liten negativ (-) * 5 Liten negativ (-) * 3 Liten/middels negativ (-/- -) Ubetydelig/liten negativ (0/-) * må vurderes nærmere mht støy/støyskjeming og luftforurensing i neste fase. * 9 * 1 Felles for alle alternativ (omtales ikke under de enkelte alternativ under): Rød, grønn og lilla korridor følger samme trasé fram til Lene, med samme omfang og konsekvens. Rød, grønn og lilla korridor gir positiv effekt for nærmiljø og friluftsliv langs Lenefjorden pga avlastet vei, mindre barrierevirkning og støy. Rød, grønn og lilla korridor medfører en nedgradering av dagens E39 gjennom Rom. Alle alternativ gir positiv effekt for nærmiljø og friluftsliv i delområde Rom pga noe avlastet vei, mindre barrierevirkning støy og luftforurensing. Rød, grønn og lilla korridor medfører en nedgradering/fjerning av dagens E39 på strekningen Mjåvann, Handelansvann, Sandvann, Iddelandsvann, noe som vil ha en positiv effekt for friluftsliv mht nærføring, støy og mindre barrierevirkning. 1. Fardal-Lene: Felles, Lene-Jovann syd: Rød - Flaten, Jovann syd Vatlandstunnelen: Rød Grenda Flaten blir bygd ned med et stort kryssområde som skal betjene Lyngdal fra øst. Linja går i bakkant av grenda Herdal, og i tunnel gjennom markaområdene ved Jovann. Linja krysser Lygna på bro like sør for Kvelland, før den går i ny tunnel under markaområdet Voråsen/Gauksheim og kommer ut ved Skoland. Ved Skoland krysser linja elva Møska, og omformer deler av grenda med ny korridor for E39 inkl stort kryss som skal betjene Lyngdal fra vest. Ny linjeføring berører noen eiendommer direkte, og gir økt nærføring, barrierevirkning og støy for nærliggende bebyggelse. Alternativet gir imidlertid bedre forhold pga avlastet vei og mindre barrierevirkning og støy for bebyggelse og friluftsområder som ligger langs dagens E

110 Opp daldraget Hægeland/Birkeland til Tjomsland vil linja gi nærføring, barrierevirkning og støy i et nærmiljø som i dag ikke er forstyrret av E39. Noe bebyggelse blir direkte berørt i de nedre delene av daldraget. Mht friluftsliv er det spesielt de øvre delene hvor nærføring, barrierevirkning og støy slår negativt ut. Rangert som nummer 3 2. Fardal-Lene: Felles, Lene-Jovann syd: Rød - Flaten, Jovann syd -Vallandsdalen: Lilla, Vallandsdalen-Vatlandstunnelen: Lilla Grenda Flaten blir bygd ned med et stort kryssområde som skal betjene Lyngdal fra øst. Linja går i bakkant av grenda Herdal. Linja (lilla) går på et kort strekk åpent gjennom markaområdene ved Jovann, over det smale sundet mellom Skiljetjønna og Londalstjønna. Alternativet (lilla korridor) krysser Lygna like sør for Grøvans bro. Linja krysser rett over det tilrettelagte friluftsområdet Kvellandsfossen, et område som har en allsidig bruk både i vann og på land, og er utformet med tanke på universell utforming. ing av Møska ved ved Røysgård inkl nytt kryssområde vurderes av mindre betydning for nærmiljø og friluftsliv øst for Møska. Vest for Møska blir nærmiljø og friluftsliv negativt berørt i et område som i dag ikke har nærføring til E39. Deler av bebyggelsen på tettstedet Eikjeland blir direkte berørt av veianlegget, for øvrig blir nærmiljø og friluftsliv i daldraget berørt mht nærføring, barrierevirkning og støy. Rangert som nummer Fardal-Lene: Felles, Lene-Jovann syd: Rød - Flaten, Jovann syd -Vallandsdalen: Grønn, Vallandsdalen-Vatlandstunnelen: Lilla Grenda Flaten blir bygd ned med et stort kryssområde som skal betjene Lyngdal fra øst. Linja går i bakkant av grenda Herdal. Linja (grønn) går åpent på en strekning mellom vannene Skiljetønna, Stemmen og Prestemmen. Linja krysser Lygna like sør for Kvelland, før den går i ny tunnel under markaområdet Voråsen/Gauksheim og kommer ut i Vallandsdalen. ing av Møska ved ved Røysgård inkl nytt kryssområde vurderes av mindre betydning for nærmiljø og friluftsliv øst for Møska. Vest for Møska blir nærmiljø og friluftsliv negativt berørt i et område som i dag ikke har nærføring til E39. Deler av bebyggelsen på tettstedet Eikjeland blir direkte berørt av veianlegget, for øvrig blir nærmiljø og friluftsliv i daldraget berørt mht nærføring, barrierevirkning og støy. Rangert som nummer 1 4. Fardal-Lene: Felles, Lene-Jovann syd: Lilla - Flaten, Jovann syd- Vatlandstunnelen: Rød Grenda Flaten blir bygd ned med et stort kryssområde som skal betjene Lyngdal fra øst. Linja går videre gjennom grenda Herdal og utsletter denne. Traseéen går i tunnel gjennom markaområdene ved Jovann og krysser Lygna på bro like sør for Kvelland, før den går i ny tunnel under markaområdet Voråsen/Gauksheim og kommer ut ved Skoland. Ved Skoland krysser linja elva Møska, og omformer deler av grenda med ny korridor for E39 inkl stort kryss som skal betjene Lyngdal fra vest. Ny linjeføring berører noen eiendommer direkte, og gir økt nærføring, barrierevirkning og støy for nærliggende bebyggelse. Alternativet gir imidlertid bedre forhold mht nærføring, barrierevirkning og støy for bebyggelse og friluftsområder som ligger langs dagens E39. Opp daldraget Hægeland/Birkeland til Tjomsland vil linja gi nærføring, barrierevirkning og støy i et nærmiljø som i dag ikke er forstyrret av E39. Noe bebyggelse blir direkte berørt i de nedre delene av daldraget. Mht friluftsliv er det spesielt de øvre delene hvor nærføring, barrierevirkning og støy slår negativt ut. Rangert som nummer 7 110

111 5. Fardal-Lene: Felles, Lene-Jovann syd: Lilla - Flaten, Jovann syd - Vallandsdalen: Lilla, Vallandsdalen-Vatlandstunnelen: Lilla Grenda Flaten blir bygd ned med et stort kryssområde som skal betjene Lyngdal fra øst. Linja går videre gjennom grenda Herdal og utsletter denne. Linja (lilla) går på et kort strekk åpent gjennom markaområdene ved Jovann, over det smale sundet mellom Skiljetjønna og Londalstjønna. Alternativet (lilla korridor) krysser Lygna like sør for Grøvans bro. Linja krysser rett over det tilrettelagte friluftsområdet Kvellandsfossen, et område som har en allsidig bruk både i vann og på land, og er utformet med tanke på universell utforming. ing av Møska ved ved Røysgård inkl nytt kryssområde vurderes av mindre betydning for nærmiljø og friluftsliv øst for Møska. Vest for Møska blir nærmiljø og friluftsliv negativt berørt i et område som i dag ikke har nærføring til E39. Deler av bebyggelsen i grenda Eikeland blir direkte berørt av veianlegget, for øvrig blir nærmiljø og friluftsliv i daldraget berørt mht nærføring, barrierevirkning og støy. Rangert som nummer Fardal-Lene: Felles, Lene-Jovann syd: Lilla - Flaten, Jovann syd - Vallandsdalen: Grønn, Vallandsdalen-Vatlandstunnelen: Lilla Grenda Flaten blir bygd ned med et stort kryssområde som skal betjene Lyngdal fra øst. Linja går videre gjennom grenda Herdal og utsletter denne. Linja (grønn) går åpent på en strekning mellom vannene Skiljetønna, Stemmen og Prestemmen. Linja krysser Lygna like sør for Kvelland, før den går i ny tunnel under markaområdet Voråsen/Gauksheim og kommer ut i Vallandsdalen. ing av Møska ved Røysgård inkl nytt kryssområde vurderes av mindre betydning for nærmiljø og friluftsliv øst for Møska. Vest for Møska blir nærmiljø og friluftsliv negativt berørt i et område som i dag ikke har nærføring til E39. Deler av bebyggelsen i grenda Eikeland blir direkte berørt av veianlegget, for øvrig blir nærmiljø og friluftsliv i daldraget berørt mht nærføring, barrierevirkning og støy. Rangert som nummer 5 7. Fardal-Lene: Felles, Lene-Jovann syd: Lilla - Herdal, Jovann syd Vatlandstunnelen: Rød Grenda Flaten deles i to av ny E39. Vegen vil være negativ for nærmiljøet mht nærføring/berøring, støy og barrierevirkning. Alternativet har et stort kryssområde nord for Gulltjønn, dette skal betjene Lyngdal fra øst. et utraderer gården Knuten. Linja går videre gjennom grenda Herdal og utsletter denne. Traseéen går i tunnel gjennom markaområdene ved Jovann og krysser Lygna på bro like sør for Kvelland, før den går i ny tunnel under markaområdet Voråsen/Gauksheim og kommer ut ved Skoland. Ved Skoland krysser linja elva Møska, og omformer deler av grenda med ny korridor for E39 inkl stort kryss som skal betjene Lyngdal fra vest. Ny linjeføring berører noen eiendommer direkte, og gir økt nærføring, barrierevirkning og støy for nærliggende bebyggelse. Alternativet gir imidlertid bedre forhold pga avlastet vei og mindre barrierevirkning og støy for bebyggelse og friluftsområder som ligger langs dagens E39. Opp daldraget Hægeland/Birkeland til Tjomsland vil linja gi nærføring, barrierevirkning og støy i et nærmiljø som i dag ikke er forstyrret av E39. Noe bebyggelse blir direkte berørt i de nedre delene av daldraget. Mht friluftsliv er det spesielt de øvre delene hvor nærføring, barrierevirkning og støy slår negativt ut. Rangert som nummer 8 8. Fardal-Lene: Felles, Lene-Jovann syd: Lilla Herdal, Jovann syd-vallansdalen: Lilla, Vallandsdalen- Vatlandstunnelen: Lilla Grenda Flaten deles i to av ny E39. Vegen vil være negativ for nærmiljøet mht nærføring/berøring, støy og barrierevirkning. Alternativet har et stort kryssområde nord for Gulltjønn, dette skal betjene Lyngdal fra 111

112 øst. et utraderer gården Knuten. Linja går videre gjennom grenda Herdal og utsletter denne. Linja (lilla) går på et kort strekk åpent gjennom markaområdene ved Jovann, over det smale sundet mellom Skiljetjønna og Londalstjønna. Alternativet (lilla korridor) krysser Lygna like sør for Grøvans bro. Linja krysser rett over det tilrettelagte friluftsområdet Kvellandsfossen, et område som har en allsidig bruk både i vann og på land, og er utformet med tanke på universell bruk. Rangert som nummer Fardal-Lene: Felles, Lene-Jovann syd: Lilla - Herdal, Jovann syd-vallansdalen: Grønn, Vallandsdalen-Vatlandstunnelen: Lilla Grenda Flaten deles i to av ny E39. Vegen vil være negativ for nærmiljøet mht nærføring/berøring, støy og barrierevirkning. Alternativet har et stort kryssområde nord for Gulltjønn, dette skal betjene Lyngdal fra øst. et utraderer gården Knuten. Linja går videre gjennom grenda Herdal og utsletter denne. Linja (grønn) går åpent på en strekning mellom vannene Skiljetønna, Stemmen og Prestemmen. Linja krysser Lygna like sør for Kvelland, før den går i ny tunnel under markaområdet Voråsen/Gauksheim og kommer ut i Vallandsdalen. ing av Møska ved ved Røysgård inkl nytt kryssområde vurderes av mindre betydning for nærmiljø og friluftsliv øst for Møska. Vest for Møska blir nærmiljø og friluftsliv negativt berørt i et område som i dag ikke har nærføring til E39. Deler av bebyggelsen på tettstedet Eikjeland blir direkte berørt av veianlegget, for øvrig blir nærmiljø og friluftsliv i daldraget berørt mht nærføring, barrierevirkning og støy. Rangert som nummer Fardal-Lene: Felles, Lene-Jovann syd: Grønn - Flaten, Jovann syd Vatlandstunnelen: Rød Se alternativ 1 Rangert som nummer Fardal-Lene: Felles, Lene-Jovann syd: Grønn - Flaten, Jovann syd-vallandsdalen: Lilla, Vallandsdalen-Vatlandstunnelen: Lilla Se alternativ 2 Rangert som nummer Fardal-Lene: Felles, Lene-Jovann syd: Grønn - Flaten, Jovann syd-vallandsdalen: Grønn, Vallandsdalen-Vatlandstunnelen: Lilla Se alternativ 3 Rangert som nummer 1 112

113 6.2 Nasjonale mål For tema nærmiljø og friluftsliv er det ikke definert nøyaktig hvilke typer påvirkninger som kvalifiserer som brudd på nasjonale mål. Men lover, forskrifter og nasjonale retningslinjer skal være utgangspunktet for ei vurdering mht om tiltaket strider mot nasjonale mål. Støy på uteplass og konsentrasjoner av luftforurensing i forhold til nasjonale mål skal iht Kapittel inngå i temarapport Nærmiljø og friluftsliv. Støysonekart for dagens sitasjon, 0-alternativ og korridoralternativ uten støyskjerming foreligger. Behov for støyskjermingstiltak må utredes i senere planstadier. Det må også i den videre prosessen framskaffes data på konsentrasjon av luftforurensing i forhold til nasjonale mål. I den statlige friluftspolitikken legges det vekt på at alle skal ha mulighet til å drive friluftsliv som helsefremmende, trivselsskapende og miljøvennlig aktivitet i nærmiljøet og i naturen. I rikspolitiske retningslinjer for barn og unges interesser i planleggingen vektlegges sikring av et godt oppvekstmiljø. Det er krav om erstatningsareal dersom areal som brukes av barn omdisponeres. 6.3 Usikkerhet Usikkerhet kan knytte seg til: - Usikkerhet rundt endelig utforming av tiltaket. - Det fremtidige støynivået/hvor god støyskjermingen vil bli i friluftsområder og ved boliger og andre nærmiljøfunksjoner. - Ulemper ved omkjøring i anleggsfasen. - Ulemper ved anleggsarbeide som sprenging. - Usikkerhet rundt uferdig tiltaks- og anleggsbeskrivelse. - Usikkerhet rundt endelig valg av lokalitet for masseuttak/deponi. 6.4 Konsekvenser i anleggsperioden Konsekvensgraden er avhengig av hvordan anleggsarbeidene planlegges og gjennomføres. Sprenging, massetransport, mindre oversiktlig trafikkbilde/midlertidige omkjøringer mm vil medføre ulemper for både nærmiljø og friluftsliv. Generelt er god informasjon til beboere i berørte områder viktig for å forebygge konflikter med nærmiljøet i anleggsperioden. Konsekvenser for nærmiljøet er i stor grad knyttet til ekstra støy- og støvbelastning i boligområder. Konsekvenser for friluftsliv er også knyttet til støy, men også til barrierevirkning ut i friluftsområdene. Utfartsparkeringsplasser og innfallsporter til marka og friluftsområder må opprettholdes/erstattes i anleggsfasen. Noen hus kan bli ubeboelig i en anleggsfase, selv om de er forutsatt opprettholdt i ettersituasjonen. På dette planstadiet er det en del tiltak med konsekvenser for anleggsperioden som ikke fullt ut er kjent, og som må utredes nærmere i senere planstadier. Av tiltak med konsekvenser for Nærmiljø og Friluftsliv i anleggsperidoen, trekkes følgende tiltak fram: Deponi. Anleggs- og riggområder Anleggsveger og nye lokalveger 113

114 Støyskjermingstiltak Driftsunderganger, plassering og behov vurderes i neste planfase Generelle for rigg og deponiområder : Fortrinnsvis bør rigg- og deponiområder legges til allerede berørte arealer innenfor planområdet, som for eksempel tidligere massedeponi og masseuttak. Alternativt til god terrengforming langs linja når det gjelder massedeponering. I riggområder forventes det aktivitet i forhold til transport og brakkerigg. Det er en forutsetning at områdene holdes ryddige og at de om mulig skjermes for omgivelsene. Midlertidige terrengvoller kan være en måte å skjerme på. Deponiområder er også viktige å skjerme for innsyn og støy. Riktig lokalisering av deponiene er viktigst i forhold til å minimere ulempene for omgivelsene. 6.5 Avbøtende tiltak, anleggsfasen Godt planlagt anleggsfase med informasjon til berørte og varsling av anleggsarbeider som kan skape sjenanse (sprengingsarbeid, omkjøring, stenging av tunneler etc.). Premisser for riggplaner, anleggsveier og massedeponier som i nødvendig grad ivaretar hensynet til nærmiljø og friluftsliv. Skjerming av riggområder og deponiområder. fokus på trafikksikkerhet på omkjøringsveger i anleggs-perioden ved gang- og sykkelveger og ved barns leke- og oppholdsarealer. 6.6 Avbøtende og kompenserende tiltak, driftsfasen Gode støyskjermingstiltak for nærmiljø og friluftsliv Sikre nødvendige kryssingspunkt og forbindelseslinjer for nærmiljø og friluftsliv. 114

115 7 Miljøoppfølging Inkludert før-etterundersøkelser Inneværende fase er en oversiktsplan hvor kunnskapsstatus må være god nok til å sikre beslutningsgrunnlag for valg av korridor. Etter at korridor er avgjort vil det være nødvendig med videre miljøoppfølging, bl.a. ved at datagrunnlaget i konsekvensutredningen forsterkes for den valgte traséen. Følgende forhold vil være særlig viktig i det videre arbeidet med tema Nærmijø og friluftsliv på reguleringsplannivå: I henhold til Forskrift om konsekvensutredninger kan planmyndighet bestemme at det skal utarbeides et eget Miljøoppfølgingsprogram (MOP) med sikte på å overvåke og avbøte vesentlige negative virkninger av prosjektet. Prosjektets plan for Ytre miljø (YM-plan) skal ivareta dette behovet. Friluftsliv og nærmiljø skal være egne tema i miljøoppfølgings-programmet i byggefasen. Risikovurdering og sikring av friluftsområder og nærmiljø i byggetiden vil være et viktig tiltak for å redusere uforutsette konsekvenser. Det bør etableres en faggruppe sammensatt av ulike fagfelt, der også kompetanse om nærmiljø og friluftsliv inngår, som følger bygge-arbeidene. Dette kan gjøres i form av en grønn time med byggeledelse og entreprenør en gang i måneden. Slike møter i byggetiden kan samkjøres med landskapstema, kulturminner/-miljø og naturmiljø. 115

116 8 Kilder 8.1 Skriftlige kilder Utredningen baserer seg på tilgjengelig bakgrunnsinformasjon fra planprogrammet, kommuneplaner, høringsuttalelser, møter med kommunene mfl og befaring. Kommuneplan Lyngdal Planprogrammet Diverse høringsuttalelser Skriftlige innspill datert fra flere grunneiere i området Rom-Herdal-Oftedal-Lenesfjorden (med tekst og kart). Regional plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet Temakart - Viktige og svært viktige regionale frilufutsområder i Vest-Agder. Lister friluftsråd v/tina Bringslimark, tlf Oversendt: Turområder Lyngdal (kart med tekst) Nærturer i Lyngdal (kart med tekst). Lyngdal Turistkontor ved reiselivssjef Anne Grete Løland, tlf , samtale samt oversendt: Friluftskart Lyngdal Sykkelklubben Lyngdal og omegn: Kart og tekst over sykkelaktiviteter mottatt den 17.okt Digitale kilder Ortofoto Google Map. Map data 2015 Google Naturbase.no Ut.no Muntlige kilder Møte med Lyngdal kommune Britt Alice Oseassen Arne Kristensen Samtale med Jorun Seland (aktiv bruker av turområdene i og rundt Lyngdal) tlf

117 Vedlegg Følgende kart følger i A3 format: Verdikart nærmiljø og friluftsliv 117

118 118

119 Verdikart nærmiljø og friluftsliv 119