Temarapport Naturressurser

Transkript

1 Region sør Prosjektavdelingen April 2016 Temarapport Naturressurser E39 Vigeland - Lyngdal vest Kommunedelplan med konsekvensutredning Foto: Kjell Inge Søreidet

2 2

3 Forord Foreliggende rapport er en temarapport for kommunedelplan med konsekvensutredning for E39 på strekningen Vigeland Lyngdal vest gjennom Lindesnes og Lyngdal kommuner. Tiltakshaver og ansvarlig for utredningen er Statens vegvesen Region sør. Lindesnes og Lyngdal kommuner er planmyndighet og skal behandle planforslaget. Temarapporten dokumenterer registreringer og verdivurderinger for temaet naturessurser og vurderer konsekvensene av utbyggingsalternativene. Formålet med bestemmelsene om konsekvensutredning er i følge forskrift til plan- og bygningslovens (FOR ):..å sikre at hensynet til miljø og samfunn blir tatt i betraktning under forberedelsen av planer eller tiltak, og når det tas stilling til om, og på hvilke vilkår, planer eller tiltak kan gjennomføres.. Statens vegvesen varslet oppstart på utarbeidelse av kommunedelplan med konsekvensutredning 15. desember 2014 og la samtidig forslag til planprogram ut på høring. Planprogram ble fastsatt 25. juni 2015 av kommunestyret i Lindesnes kommune, og 18. juni 2015 av kommunestyret i Lyngdal kommune. Arbeidet med konsekvensutredningen for temaet naturressurser startet opp på våren Hos Region Sør har Nils Ragnar Tvedt vært prosjektleder. Planleggingsleder Nina Kjemperud har ledet arbeidet med konsekvensutredningen. Utredningen for temaet naturressurser er gjennomført av Ola Nordal og Nina Syversen, begge Asplan Viak, hvor Ola Nordal har vært på befaring, skrevet befaringsrapport, samt foretatt verdivurdering. Nina Syversen har videreført arbeidet med verdivurdering og foretatt omfangs- og konsekvensvurdering. Jon Rustand, Asplan Viak har sammen med Tor Nestande laget verdikart og laget arealregnskap. Bjarte Johannes Sandve har vært Statens vegvesens fagansvarlige. Rapporten kan hentes fra følgende internettadresse: Ås, Forsidefoto: Kjell Inge Søreidet. Foto i rapporten: Ola Nordal 3

4 4

5 Innhold 0 Sammendrag naturressurser Metode og forutsetninger Verdi Omfang Konsekvens og rangering Anleggsperioden Avbøtende og kompenserende tiltak Miljøoppfølging og videre arbeid Innledning Beskrivelse av tiltaket Beskrivelse av korridorene Kollektivtrafikk Kombinasjonskorridorer Alternativ 0 referansealternativet Avgrensning av fagområdet Planprogrammets krav Krav og retningslinjer Metode Generelt Nullalternativet Definisjon av plan og influensområde Registreringskategorier og delområder Kriterier for verdi Kriterier for omfang Kriterier for konsekvens Kunnskapskilder Overordnede trekk Generell beskrivelse Influensområde Registreringer-verdivurdering Registreringer Verdisatte delområder Omfang og konsekvens Kort bakgrunn for omfangsvurderingene

6 5.2 Omfangs- og konsekvensvurderinger for hovedkorridorer Samlet konsekvensvurdering Konsekvens for vurderte alternativer Nasjonale mål Usikkerhet Konsekvenser i anleggsperioden Avbøting og kompensasjon Avbøtende tiltak Kompenserende tiltak Miljøoppfølging Kilder Skriftlige kilder Digitale kilder Muntlige kilder Vedlegg Verdikart naturressurser

7 0 Sammendrag naturressurser Fra planprogrammet Konsekvenser utredes i henhold til planprogrammet, som ble fastsatt av Kommunestyret i Lindesnes kommune ( ) og av Kommunestyret i Lyngdal kommune ( ). Naturressurser er lite omtalt i planprogrammet. Det står kun en definisjon av temaet slik det er definert i Statens vegvesen Håndbok V712 Konsekvensanalyser (Hb V712). 0.1 Metode og forutsetninger Definisjon av temaet Temaet er utredet i hht metoden i Hb V712. Temaet naturressurser defineres i Hb V712 som ressurser fra jord, skog og andre utmarksarealer, fiskebestander i sjø og ferskvann, vilt, vannforekomster og georessurser (berggrunn og mineraler). Temaet omhandler landbruk, fiske, havbruk, reindrift, vann, berggrunn og løsmasser i et ressursperspektiv. Det er tema jordbruk, skogbruk, vannressurser (overflatevann og grunnvann) og fiskeressurser som er relevante for denne utredningen. Tarvannet som drikkevannskilde vurderes i denne utredningen, mens effekt på vannkvalitet i forhold til å oppnå Vannforskriftens mål om god økologisk tilstand, vurderes i deltema naturmangfoldvannmiljø. På samme måte vurderes fisk som ressurs (fiske) i denne utredningen mens effekt på anadrome vassdrag vurderes i deltema naturmangfold. Retningslinjer Relevante krav og retningslinjer er beskrevet tilknyttet jord- og skogbruksressurser, vannressurser og fiskeressurser og omhandler i hovedsak Jordloven, Skogloven, Drikkevannsforskriften (gjelder spesielt Tarvannet) og Lov om laksefisk og innlandsfisk. Dyrket mark er en knapp ressurs, og kun 3 % av Norges areal er dyrket mark. Tilsvarende er 37 % av arealet i Norge skogdekket og andelen er økende. Jordvernet står sterkt i miljøvernpolitikken og det er en nasjonal målsetting av minst mulig jordbruksjord beslaglegges og bygges ned. Delområder For tema jordbruksressurser er arealene inndelt etter enhetlige, mest mulig sammenhengende jordbruksområder. Disse er igjen sortert etter strekning og korridor (rød, lilla og grønn) som er likt for alle deltema. Se for øvrig beskrivelse av tiltaket. For skogbruksområder er tema kun inndelt etter bonitet og verdi. Dette er på bakgrunn av at skogbruksressurser ikke anses som beslutningsrelevant ift rangering og sammenligning av korridorer. Skogbruksressurene er dermed omfangsvurdert for områder av lik bonitet/verdi. For vannressurser og fiskeressurser er tema inndelt for relevant område; dvs. overflatekilden eller grunnvannskilden eller den relevante delen av vassdraget som har fiskeressurser av betydning for utredningen. 7

8 0.2 Verdi Befaringer ble gjennomført 5. og 6. mai 2015 og er sammen med nasjonale kartdatabaser grunnlaget for verdivurderingen av jord- og skogbruksressurser. Deltema vann- og fiskeressurser er ikke særskilt befart i dette prosjektet. Det er imidlertid innhentet informasjon fra konsekvensutredning gjennomført for E39 Vigeland-Fardal hvor Tarvannet som drikkevannskilde var sentral. Verdivurderingen av naturressurser er gjennomført i tråd med Hb V712, men enkelte områder er ved verdisetting av jordbruk og skogbruk nedskalert med følgende begrunnelse: Enkelte fulldyrka, overflatedyrka og innmarksbeite større enn 15 daa vurderes som MIDDELS VERDI da disse på tross av arealstørrelsen fremstår som fragmenterte, til dels vass-sjuke og grunnlendte. En del av arealene er oppdyrkede myrområder med vanskelige dreneringsforhold. Jordkvaliteten vurderes som mindre god. Fulldyrka jordbruksområder mindre enn 15 daa vurderes som LITEN VERDI med samme begrunnelse som over. Skogområder med god til svært god bonitet og brukbare driftsforhold vurderes til MIDDELS VERDI (i tråd med Hb V712) Skogområder med liten til middels bonitet og/eller vanskelige driftsforhold vurderes til LITEN VERDI (i tråd med Hb V712). Verdikart følger på neste side. 8

9 Figur 0-1: Verdikart Naturressurser (se også Verdikart naturressurser som vedlegg i A3) 9

10 0.3 Omfang Det er gjennomført en beregning av arealbeslag for jord- og skogressurser utfra vegbeslag (hovedveg, lokalveg og tilførselsveger) fra vegtegninger inklusiv skråningsutslag. Da dette er en kommunedelplan med flere korridoralternativ, kan det forventes at veglinja som blir valgt blir noe justert i neste fase av prosjektet. Dette kan påvirke arealbeslaget noe, og gjør at omfangsvurderingene er noe usikre. For fiskeressurser er omfang og effekt på fangst vurdert utfra risiko for økt forurensning og tilgjengelighet (beslag) til ressursen. For vannsressursene er omfang vurdert utfra avstand mellom utbygging og ressurs, mulig arealbeslag og risiko for forurensning av ressursen. Figur 0-2: Alternative veikorridorer 10

11 Tabell 0-1. Verdisatte delområder og grad av påvirkning. Tema naturressurser. ID Delområde navn Verdibegrunnelse Verdi Berøres av korridor Jordbruksområder DM 1 Tveita Nokså sammenhengende jordbruksområde fra Fardalsbukta til Udland. For det meste fulldyrka jord, men noen teiger er innmarksbeite. God jordkvalitet. Samla areal større enn 15 daa, men enkeltteiger har mindre areal og arronderingsmessige begrensninger. DM 2 Osestad Nokså sammenhengende jordbruksområde ved Osestad. For det meste fulldyrka jord, men noen teiger er innmarksbeite. Mindre tilgrensende teiger med dyrkbar jord. God jordkvalitet. Samla areal større enn 15 daa, men enkeltteiger har mindre areal og arronderingsmessige begrensninger. DM 3 Flaten Mindre jordstykker, blandet fulldyrka og overflatedyrka. Fulldyrka åkerstykker er mindre enn 15 daa. Omfang, kort beskrivelse av vesentlige påvirkninger Middels Alle Veglinja tangerer så vidt den nordligste delen av området. I underkant av 1 dekar fulldyrka jord blir beslaglagt av linja (av totalt 322 dekar). Middels Alle Nordøstre del berøres av alle korridorene med hhv 6 og 4 dekar (rød og lilla/grønn korridor) av totalt 122 dekar. Mulig dårlig arrondering. Liten Alle Påvirker to jordstykker 14 dekar fulldyrka og 2-4 innmarksbeite. Totalt 70 dekar dyrket mark. Mulig dårlig arrondering. DM 4 Optedal Nokså sammenhengende jordbruksområde på Optedal. For det meste fulldyrka jord, men noen teiger er innmarksbeite. God jordkvalitet. Samla areal større enn 15 daa, men enkeltteiger har mindre areal og arronderingsmessige begrensninger. DM 6 Herdal Nokså sammenhengende jordbruksområde på Herdal. For det meste fulldyrka jord, men noen teiger er innmarksbeite. God jordkvalitet. Samla areal større enn 15 daa, men enkeltteiger har mindre areal og arronderingsmessige begrensninger. DM 8 Møskedal Flere mindre jordstykker på Møskedal og Skoland For det meste fulldyrka jord, men noen teiger er innmarksbeite. God jordkvalitet, men dreneringsmessige begrensninger. Enkeltjordene er mindre enn 15 daa. Middels Alle Lite berørt bro over dyrket mark, underkant av 2 dekar berørt. Mulige skyggevirkninger på dyrket mark. Middels Liten Berøres kun av lilla korridor Berøres kun av rød korridor Ca halvparten av dyrka mark blir berørt (30 av 60 dekar fulldyrka). Kun dyrka mark langs elva som ikke blir berørt. Liten del av nordre del av dyrka mark berørt (1,5 av ca 83 dekar fulldyrket). 11

12 ID Delområde navn Verdibegrunnelse Verdi Berøres av korridor DM 12 Eikjeland Flere mindre jordstykker på Eikjeland. For det meste Liten Berøres av fulldyrka jord, men noen teiger er innmarksbeite. God lilla og grønn jordkvalitet men dreneringsmessige begrensninger. korridor Enkeltjordene er mindre enn 15 daa. DM 13 Høyland DM 15 Tjomsland DM 16 Skjæran DM 17 Håland DM 19 Lia DM 20 Traudemyra Delvis sammenhengende jordbruksområde på Høyland. For det meste fulldyrka jord, men noen teiger er innmarksbeite. For det meste god jordkvalitet. Samla areal større enn 15 daa, men enkeltteiger har mindre areal og arronderingsmessige begrensninger. Tung og våt jord, dårlig drenert. Flere mindre jordstykker på Tjomsland For det meste god jordkvalitet, men dreneringsmessige begrensninger. Enkeltjordene er mindre enn 15 daa. To større jordstykker på Skjæran. God jordkvalitet. Areal større enn 15 daa. Sammenhengende jordstykker på Håland. God jordkvalitet. Areal større enn 15 daa. Dårlig drenert. Flere mindre jordstykker på Lia. Nokså god jordkvalitet men dreneringsmessige begrensninger. Enkeltjordene er mindre enn 15 daa. Sammenhengende jordstykke Traudemyra. Brukbar jordkvalitet. Større enn 15 daa. Middels Liten Stor Middels Liten Stor Berøres av lilla og grønn korridor Berøres kun av rød korridor Berøres av lilla og grønn korridor Berøres av alle korridorene Berøres av rød korridor Berøres av rød korridor Omfang, kort beskrivelse av vesentlige påvirkninger Mindre areal fulldyrket ca 8 dekar beslaglegges. Noe innmarksbeite beslaglegges. Totalt ca 40 dekar. Nordre del av stort jordbruksareal berørt (ca 3 dekar fulldyrket og noe innmarksbeite). Innmarksbeite ca 5 av 125 deakr berørt. 4 dekar av 55 dekar fulldyrka beøres, veg skjærer tvers gjennom jordbruksareal fører til middels negativt omfang. Fulldyrket areal på 55 dekar hvor hhv 28 (rødt alt.) og 13 dekar (grønn og lilla) blir berørt. 12 av 16 dekar fulldyrket blir berørt. Restareal mot vegen. Middels til stort negativt omfang. 32 av 38 dekar fulldyrka jord går tapt i praksis det meste av arealet. I tillegg 5 dekar innmarksbeite som berøres. DM 21 Birkelandsmyra Nokså sammenhengenede jorder på Birkelandsmyra. Brukbar jordkvalitet. Større enn 15 daa. Stor Berøres av rød korridor Mindre areal fulldyrka (1 dekar) og 5 dekar innmarksbeite går tapt. Totalt 120 dekar. Lite til middels negativt omfang. DM 22 Store Hægeland Flere mindre jordstykker på Hægeland. Blanding av fulldyrka jord og innmarksbeite. Nokså god jordkvalitet, men dreneringsmessig begrensnnger. Enkeltjordene er mindre enn 15 daa. Liten Berøres av rød korridor 2 dekar fulldyrket og 1 dekar overflatedyrket og 1 dekar innmarksbeite berøres (av 226 dekar). Kun søndre del blir berørt. 12

13 ID Delområde navn Verdibegrunnelse Verdi Berøres av korridor DM 23 Åmland Flere mindre jordstykker på Åmland Fulldyrka jord. Liten Berøres av Nokså god jordkvalitet, men dreneringsmessig rød korridor begrensnnger. Enkeltjordene er mindre enn ca 15 daa. Skogbruksområder ID Lokalitet/område Verdibegrunnelse Verdi KU Skog 1 Skog 1 Skogsområder med god til svært god bonitet og brukbare driftsforhold. Skog 2 Skog 2 Skogsormåder med liten-middels bonitet og/eller vanskelige driftsforhold Vannressurser ID Lokalitet/område Verdibegrunnelse Verdi KU Vann1 Tarvannet Tarvannet benyttes som drikkvannskilde Stor Berøres ikke direkte, sekundærkilde Grunn vann1 Lygna Avsetninger øst for og langs Lygna betegnes som betydelig grunnvannsressurs Omfang, kort beskrivelse av vesentlige påvirkninger 18 dekar fulldyrka (av ca 50 dekar) blir berørt. Stor del av arealet tapt. Middels Alle Ca dekar m skog går tapt som følge av utbyggingen. Rød korridor: 615 dekar, lilla korridor: 497 dekar, grønn korridor: 570 dekar. Liten Alle 110 dekar (rødt alt.), 125 dekar (lilla alt.) og 146 dekar (grønt alt.) går tapt som følge av utbyggingen. Stor Berøres ikke direkte, men ligger i planområdet Fiskeressurser ID Lokalitet/område Verdibegrunnelse Verdi KU Fisk1 Lygna Fiskeressurser uttak av laks Middels Berøres av alle korridorer Fardalsbekken som viktigste tilførselsbekk til Tarvannet berøres. Liten risiko for påvirkning i driftsfasen, bortsett fra risiko for tankbilvelt (middels negativ omfang). Ingen direkte påvirkning. Må påses at ikke grunnvannet påvirkes som følge av tunnel. Ingen sannsynlig påvirkning for rød og grønn korridor. Mulig påvirkning av fiskeplass for lilla korridor, mulig redusert tilgjengelighet for fiskeressurs. 13

14 0.4 Konsekvens og rangering Tabell 0-2 oppsummerer konsekvensgraden for alle delområder/lokaliteter, alternativer og delstrekninger som er vurdert for tema naturessurser. Utdypende tekst følger nederst i kapittel og dette forklares også hva som er vektlagt for hver delstrekning. For enkelte delstrekninger har enkeltlokaliteter etter en helhetsvurdering fått styre konsekvensgrad for strekningen, mens for andre delstrekninger er ikke enkeltlokaliteter viktig nok til å styre konsekvensgrad. Tabell 0-2: Konsekvenser for (tema) for delstrekninger Alternativ FARDAL - LENE Felles for alle korridorer LENE JOVANN SYD Rød Flaten Rød Flaten Rød Flaten Lilla Flaten Lilla Flaten Lilla Flaten Lilla Herdal Lilla Herdal Lilla Herdal Grønn Flaten Grønn Flaten Grønn Flaten Delområde/ delstrekning Fardal Lene JOVANN SYD - VATLANDSTUNNELEN Rød Rød Rød Rød JOVANN SYD - VALLANDSDALEN Lilla Grønn Lilla Grønn Lilla Grønn Lilla Grønn VALLANDSDALEN - VATLANDSTUNNELEN Lilla Lilla Lilla Lilla Lilla Lilla Lilla Lilla Rød, Lilla, Grønn (alle korridor like) DM 1 Tveita 0/- DM 2 Osestad -/-- Vann 1 Tarvannet Delstrekning totalt Lene Jovann sør --/ Rød Lilla, kryss Flaten Lilla, kryss Herdal Grønn DM 3 Flaten DM 4 Optedal 0/- 0/- 0/- DM 6 Herdal --/--- Delstrekning totalt Jovann sør - Vatlandstunnell en 0/- 0/- --/--- 0/- Rød Rød Rød Rød DM 8 Møskedal DM 15 Tjomsland DM 17 Håland --/--- --/--- --/--- --/--- 14

15 Alternativ FARDAL - LENE Felles for alle korridorer LENE JOVANN SYD Rød Flaten Rød Flaten Rød Flaten Lilla Flaten Lilla Flaten Lilla Flaten Lilla Herdal Lilla Herdal Lilla Herdal Grønn Flaten Grønn Flaten Grønn Flaten JOVANN SYD - VATLANDSTUNNELEN Rød Rød Rød Rød JOVANN SYD - VALLANDSDALEN Lilla Grønn Lilla Grønn Lilla Grønn Lilla Grønn Delområde/ delstrekning VALLANDSDALEN - VATLANDSTUNNELEN Lilla Lilla Lilla Lilla Lilla Lilla Lilla Lilla DM 19 Lia 0/- 0/- 0/- 0/- DM 20 Traudemyra DM 21 Birkelandsmyra DM 22 Hægeland /- 0/- 0/- 0/- DM 23 Åmland Grunnvann 1 Lygna Fisk 1 Lygna Delstrekning totalt Jovann sør - Vallandsdalen Grunnvann 1 Lygna Lilla Grønn Lilla Grønn Lilla Grønn Lilla Grønn Fisk 1 Lygna Delstrekning totalt 0/- 0 0/- 0 0/- 0 0/- 0 Vallandsdalen - Vatlandstunnel en Lilla, Grønn (like) Lilla, Grønn (like) Lilla, Grønn (like) Lilla, Grønn (like) DM 12 Eikjeland DM 13 Høyland 0/- 0/- 0/- 0/- 0/- 0/- 0/- 0/- DM 16 Skjæran --/ --/ /--- --/ --/--- --/ --/ --- / DM 17 Håland Delstrekning totalt Strekning totalt --/--- -/-- -/-- --/--- -/-- -/ /--- -/-- -/-- 15

16 Alternativ FARDAL - LENE Felles for alle korridorer LENE JOVANN SYD Rød Flaten Rød Flaten Rød Flaten Lilla Flaten Lilla Flaten Lilla Flaten Lilla Herdal Lilla Herdal Lilla Herdal Grønn Flaten Grønn Flaten Grønn Flaten JOVANN SYD - VATLANDSTUNNELEN Rød Rød Rød Rød JOVANN SYD - VALLANDSDALEN Lilla Grønn Lilla Grønn Lilla Grønn Lilla Grønn Delområde/ delstrekning VALLANDSDALEN - VATLANDSTUNNELEN Lilla Lilla Lilla Lilla Lilla Lilla Lilla Lilla Rangering Momenter som har betydning for rangering: Fardal Lene Alle korridorer like, men Tarvannet som drikkevannskilde og potensiell fare for tankbilvelt som kan påvirke vannkilden negativt avgjørende for konsekvensgrad for strekningen (middels negativ konsekvens). Lene Jovann syd DM 6 Herdalen (lilla korridor): Middels til stor negativ konsekvens pga beslagleggelse av mye fulldyrka mark. Kun dyrka mark langs elva som ikke blir berørt. Store fyllinger. Jovann syd Vatlandstunnelen DM 20 Traudemyra og DM 21 Birkelandsmyra (rød korridor): Fulldyrka areal med stor verdi. Større beslagleggelse (DM 20 går så å si tapt). Hhv meget stor negativ til middels-stor negativ konsekvens. DM 23 her går nesten halvparten av dyrka marka tapt som følge av beslagleggelse. DM 17 Håland: Middels til stor negativ konsekvens for rød korridor. Over halvparten av dyrket mark beslaglegges. Jovann syd Vallandsdalen Ingen beslagleggelse av dyrket mark (meste av veg i tunnel). ing av Lygna ved lilla korridor kan fører til liten negativ effekt på fiskeressurser, men ikke nok til å få betydning ved rangering. Vallandsdalen Vatlandstunnelen DM 16 Skjæren (lilla og grønn korridor): Stor verdi på jordbruksareal. Konsekvens stor negativ konsekvens pga veg skjærer gjennom jordbruksareal. DM 17 Håland: Middels negativ konsekvens for lilla og grønn korridor. Skogsområdene er ikke inkludert i tabellen over da disse områdene ikke er inndelt strekningsvis, men kun summert for hele korridorer (omfang vurdert i Tabell 0-1). Det er totalt liten forskjell mellom 16

17 korridorene, men noe mer skogsareal beslaglegges ved rød korridor (totalt 725 dekar) enn ved grønn (716 dekar) og lilla korridor (622 dekar). Rød korridor er også den traseen hvor det beslaglegges mest skogsareal med størst verdi dekar med middels verdi mot 570 dekar med middels verdi for grønn korridor. Det er ikke skog med høy verdi som blir beslaglagt i planområdet. Skogsområdene har i hovedsak vanskelige driftsforhold. Skogressurser anses som ikke beslutningsrelevant i forbindelse med rangering av korridorer. Tabell 0-3: Samlet konsekvensvurdering og rangering av alternative veikorridorer for naturressurser Nr. Alternativbeskrivelse Samlet konsekvens 0 Sammenligningsalternativet (0 alternativet) 1 Fardal-Lene: Felles Lene-Jovann syd: Rød - Flaten Jovann syd Vatlandstunnelen: Rød 2 Fardal-Lene: Felles Lene-Jovann syd: Rød - Flaten Jovann syd -Vallandsdalen: Lilla Vallandsdalen-Vatlandstunnelen: Lilla 3 Fardal-Lene: Felles Lene-Jovann syd: Rød - Flaten Jovann syd -Vallandsdalen: Grønn Vallandsdalen-Vatlandstunnelen: Lilla 4 Fardal-Lene: Felles Lene-Jovann syd: Lilla - Flaten Jovann syd- Vatlandstunnelen: Rød 5 Fardal-Lene: Felles Lene-Jovann syd: Lilla - Flaten Jovann syd - Vallandsdalen: Lilla Vallandsdalen-Vatlandstunnelen: Lilla 6 Fardal-Lene: Felles Lene-Jovann syd: Lilla - Flaten Jovann syd - Vallandsdalen: Grønn Vallandsdalen-Vatlandstunnelen: Lilla 7 Fardal-Lene: Felles Lene-Jovann syd: Lilla - Herdal Jovann syd Vatlandstunnelen: Rød 8 Fardal-Lene: Felles Lene-Jovann syd: Lilla Herdal Jovann syd-vallansdalen: Lilla Vallandsdalen-Vatlandstunnelen: Lilla 9 Fardal-Lene: Felles Lene-Jovann syd: Lilla - Herdal Jovann syd-vallansdalen: Grønn 17 Mot nasj. mål? --/--- Jordvern 9 -/-- Jordvern 1 -/-- Jordvern 1 --/--- Jordvern 9 -/-- Jordvern 1 -/-- Jordvern Jordvern Jordvern 7 -- Jordvern 7 Rang 0

18 Nr. Alternativbeskrivelse Samlet konsekvens Vallandsdalen-Vatlandstunnelen: Lilla Mot nasj. mål? Rang 10 Fardal-Lene: Felles Lene-Jovann syd: Grønn - Flaten Jovann syd Vatlandstunnelen: Rød 11 Fardal-Lene: Felles Lene-Jovann syd: Grønn - Flaten Jovann syd-vallandsdalen: Lilla Vallandsdalen-Vatlandstunnelen: Lilla 12 Fardal-Lene: Felles Lene-Jovann syd: Grønn - Flaten Jovann syd-vallandsdalen: Grønn Vallandsdalen-Vatlandstunnelen: Lilla --/--- Jordvern 9 -/-- Jordvern 1 -/-- Jordvern 1 1. Fardal-Lene: Felles, Lene-Jovann syd: Rød - Flaten, Jovann syd Vatlandstunnelen: Rød Betydning for rangering: DM 20 Traudemyra og DM 21 Birkelandsmyra: Fulldyrka areal med stor verdi. Større beslagleggelse (DM 20 går så å si tapt). Hhv meget stor negativ til middels-stor negativ konsekvens. DM 23 her går nesten halvparten av dyrka marka tapt som følge av beslagleggelse. DM 17 Håland: Middels til stor negativ konsekvens. Over halvparten av dyrket mark beslaglegges. 2. Fardal-Lene: Felles, Lene-Jovann syd: Rød - Flaten, Jovann syd -Vallandsdalen: Lilla, Vallandsdalen-Vatlandstunnelen: Lilla Betydning for rangering: DM 16 Skjæren (lilla og grønn korridor): Stor verdi på jordbruksareal. Konsekvens stor negativ konsekvens pga veg skjærer gjennom jordbruksareal. DM 17 Håland: Middels negativ konsekvens for lilla og grønn korridor. 3. Fardal-Lene: Felles, Lene-Jovann syd: Rød - Flaten, Jovann syd -Vallandsdalen: Grønn, Vallandsdalen-Vatlandstunnelen: Lilla Betydning for rangering: DM 16 Skjæren (lilla og grønn korridor): Stor verdi på jordbruksareal. Konsekvens stor negativ konsekvens pga veg skjærer gjennom jordbruksareal. DM 17 Håland: Middels negativ konsekvens for lilla og grønn korridor. 4. Fardal-Lene: Felles, Lene-Jovann syd: Lilla - Flaten, Jovann syd- Vatlandstunnelen: Rød Betydning for rangering: DM 20 Traudemyra og DM 21 Birkelandsmyra: Fulldyrka areal med stor verdi. Større beslagleggelse (DM 20 går så å si tapt). Hhv meget stor negativ til middels-stor negativ konsekvens. DM 23 her går nesten halvparten av dyrka marka tapt som følge av beslagleggelse. 18

19 DM 17 Håland: Middels til stor negativ konsekvens. Over halvparten av dyrket mark beslaglegges. 5. Fardal-Lene: Felles, Lene-Jovann syd: Lilla - Flaten, Jovann syd - Vallandsdalen: Lilla, Vallandsdalen-Vatlandstunnelen: Lilla Betydning for rangering: DM 16 Skjæren (lilla og grønn korridor): Stor verdi på jordbruksareal. Konsekvens stor negativ konsekvens pga veg skjærer gjennom jordbruksareal. DM 17 Håland: Middels negativ konsekvens for lilla og grønn korridor. 6. Fardal-Lene: Felles, Lene-Jovann syd: Lilla - Flaten, Jovann syd - Vallandsdalen: Grønn, Vallandsdalen-Vatlandstunnelen: Lilla Betydning for rangering: DM 16 Skjæren (lilla og grønn korridor): Stor verdi på jordbruksareal. Konsekvens stor negativ konsekvens pga veg skjærer gjennom jordbruksareal. DM 17 Håland: Middels negativ konsekvens for lilla og grønn korridor. 7. Fardal-Lene: Felles, Lene-Jovann syd: Lilla - Herdal, Jovann syd Vatlandstunnelen: Rød Betydning for rangering: DM 6 Herdalen (lilla korridor): Middels til stor negativ konsekvens pga beslagleggelse av mye fulldyrka mark. Kun dyrka mark langs elva som ikke blir berørt. Store fyllinger. DM 20 Traudemyra og DM 21 Birkelandsmyra: Fulldyrka areal med stor verdi. Større beslagleggelse (DM 20 går så å si tapt). Hhv meget stor negativ til middels-stor negativ konsekvens. DM 23 her går nesten halvparten av dyrka marka tapt som følge av beslagleggelse. DM 17 Håland: Middels til stor negativ konsekvens. Over halvparten av dyrket mark beslaglegges. 8. Fardal-Lene: Felles, Lene-Jovann syd: Lilla Herdal, Jovann syd-vallansdalen: Lilla, Vallandsdalen-Vatlandstunnelen: Lilla Betydning for rangering: DM 6 Herdalen (lilla korridor): Middels til stor negativ konsekvens pga beslagleggelse av mye fulldyrka mark. Kun dyrka mark langs elva som ikke blir berørt. Store skjæringer. DM 16 Skjæren (lilla og grønn korridor): Stor verdi på jordbruksareal. Konsekvens stor negativ konsekvens pga veg skjærer gjennom jordbruksareal. DM 17 Håland: Middels negativ konsekvens for lilla og grønn korridor. 9. Fardal-Lene: Felles, Lene-Jovann syd: Lilla - Herdal, Jovann syd-vallansdalen: Grønn, Vallandsdalen-Vatlandstunnelen: Lilla Betydning for rangering: DM 6 Herdalen (lilla korridor): Middels til stor negativ konsekvens pga beslagleggelse av mye fulldyrka mark. Kun dyrka mark langs elva som ikke blir berørt. Store skjæringer. DM 16 Skjæren (lilla og grønn korridor): Stor verdi på jordbruksareal. Konsekvens stor negativ konsekvens pga veg skjærer gjennom jordbruksareal. DM 17 Håland: Middels negativ konsekvens for lilla og grønn korridor. 19

20 10. Fardal-Lene: Felles, Lene-Jovann syd: Grønn - Flaten, Jovann syd Vatlandstunnelen: Rød Betydning for rangering: DM 20 Traudemyra og DM 21 Birkelandsmyra: Fulldyrka areal med stor verdi. Større beslagleggelse (DM 20 går så å si tapt). Hhv meget stor negativ til middels-stor negativ konsekvens. DM 23 her går nesten halvparten av dyrka marka tapt som følge av beslagleggelse. DM 17 Håland: Middels til stor negativ konsekvens. Over halvparten av dyrket mark beslaglegges. 11. Fardal-Lene: Felles, Lene-Jovann syd: Grønn - Flaten, Jovann syd-vallandsdalen: Lilla, Vallandsdalen-Vatlandstunnelen: Lilla Betydning for rangering: DM 16 Skjæren (lilla og grønn korridor): Stor verdi på jordbruksareal. Konsekvens stor negativ konsekvens pga veg skjærer gjennom jordbruksareal. DM 17 Håland: Middels negativ konsekvens for lilla og grønn korridor. 12. Fardal-Lene: Felles, Lene-Jovann syd: Grønn - Flaten, Jovann syd-vallandsdalen: Grønn, Vallandsdalen-Vatlandstunnelen: Lilla Betydning for rangering: DM 16 Skjæren (lilla og grønn korridor): Stor verdi på jordbruksareal. Konsekvens stor negativ konsekvens pga veg skjærer gjennom jordbruksareal. DM 17 Håland: Middels negativ konsekvens for lilla og grønn korridor. 0.5 Anleggsperioden For jordbruksområder er dette et område med varierende jordkvalitet og en del vass-sjuk mark. Det bør derfor vurderes om matjordlaget skal tas av og flyttes i jordbruksområdene som blir beslaglagt. Matjorda bør i så fall benyttes innenfor samme eiendom for å unngå evt. spredning av sykdommer og uønskede arter. Evt. flytting av matjorda må håndteres så skånsomt som mulig for å sikre at strukturen i massene blir best mulig bevart. Komprimeringsskader som følge av kjøring med anleggsmaskiner er erfaringsmessig den viktigste årsaken til at en ikke oppnår det forventede avlingsnivå etter flytting eller midlertidige beslaglagte arealer som skal tilbakeføres til jordbruksdrift. Drensystem må plugges og legges om før anleggsstart, slik at anlegget ikke skaper vannproblemer for arealer oppstrøms anlegget. Det må sørges for at adkomst til jordbruksarealene opprettholdes under anleggsperioden. For skogsområder er viktig at beslaget av skogsområder i anleggsperioden for bygging av ny E39 ikke blir større enn nødvendig. I tillegg bør det hensyntas tidspunkt for avskoging av områdene, slik at kjøreskader i skog som skal tas vare på ikke blir større enn nødvendig. Avskoging av områdene i perioder med tele i jorda er å foretrekke. Dette for å hindre strukturskader /pakkingsskader/kjøreskader. For vannressurser - overflatevann (hovedsakelig Tarvannet) og grunnvannsressurser, vil det være en del av de samme tiltakene som foreslått under deltema vannmiljø. I drikkevannsforskriften stilles det krav til blant annet turbiditet (partikler) og nitrogen. For fiskeressurser kan bestanden av ressursen påvirkes negativt hvis det ikke gjennomføres forurensningsreduserende tiltak for å hindre dette. Tiltakene er derfor også relevant for fiskeressursen. Nedenfor er det listet opp de viktigste tiltakene (må detaljeres i reguleringsplan/byggeplan): 20

21 o o o o Generelle tiltak mot avrenning og tilførelsen av finpartikler Godt vegeterte overflater (nærmest mulig 100 % dekningsgrad) og størst mulig buffersoner/kantvegetasjon (minimum 10 m) som begrenser og fanger erosjon og avrenning av sedimenter selv under perioder med svært høye nedbørsmengder. Sikre alle berørte overflater mot avrenning av sedimenter og erosjon, enten med bruk av duk, revegetering, erosjonskanaler eller minst mulig hellingsgrad. Tiltak mot avrenning av partikler fra gravearbeid og massedeponi kan påvirke turbiditet i drikkevannet: Avskjærende grøfter oppstrøms slik at overflatevann fra oppstrøms område ikke renner inn i deponi eller område som er under graving. Massedeponi legges på høytliggende områder slik at mengde overflatevann reduseres til nedbør på selve deponiet ev. dekkes deponi med tett duk. Lokalisering av deponier nær vannresipienter nevnt over må unngås. Etablering av graskledte buffersoner eller sedimentasjonsdammer nedstrøms graveområder/deponiområder. Ev. etablering av siltgardiner i nedstrøms vassdrag. Fokus på masseforflytninger i perioder med lite nedbør. Suksessiv revegetering. Drivstoffspill/spill fra andre kjemikalier: Etablere egnede plasser for påfyll som ikke drenerer til sårbare resipienter. Tiltak mot avrenning av ammonium/skarpkanta partikler ifb. sprengningsarbeid: Resirkulering av drivevann Avskjæring av overflatevann oppstrøms fylling. Styre plassering av fylling slik at en unngår avrenning mot sårbare vassdrag. Omlasting av sprengsteinsmasser før deponi/dumping i sjø vil redusere mengden skarpkantede partikler. 0.6 Avbøtende og kompenserende tiltak For jordbruksområder er dette et område med varierende jordkvalitet og en del vass-sjuk mark. Det bør derfor vurderes om matjordlaget skal tas av og flyttes i jordbruksområdene som blir beslaglagt. Bevaring av matjorda vil være i tråd med uttalte nasjonale føringer. Berørte grunnvannsbrønner erstattes med nye. Grunnvannbrønner må kartlegges før anleggsstart og det må dokumenteres både kvalitet og vanmmengde til brønnene. 0.7 Miljøoppfølging og videre arbeid Inneværende fase er en oversiktsplan hvor kunnskapsstatus må være god nok til å sikre beslutningsgrunnlag for valg av korridor. Etter at korridorvalg er avgjort vil det være nødvendig med videre miljøoppfølging, bl.a. ved at datagrunnlaget i konsekvensutredningen forsterkes for den valgte traséen. Følgende forhold vil være særlig viktig i det videre arbeidet med naturressurser på reguleringsplannivå: 21

22 «Stramme opp» vegfyllinger slik at minst mulig jordbruksareal (og skogbruksareal) går tapt. Vurdere muligheten for mindre omlegging av vegen slik at ikke jordbruksarealer blir delt i to. Tilstrebe at vegen legges i ytterkant av dyrket mark. Hvis behov for varige massedeponi vurdere muligheten for oppdyrking av deponiet i etterkant. Kartlegging av alle drikkevanns- og energibrønner. Drikkevannsbrønner; kartlegge både vannkvalitet og vannmengde som brønnen gir. Dette utføres før anleggsstart. Miljøovervåking i Fardalsbekken for å dokumentere tilstand før oppstart, samt oppfølging i anleggsfasen. Fardalsbekken er viktigste innløpsbekk til Tarvannet (drikkevannskilde). Sikre nødvendige kryssingsveger/driftsveger for jord- og skogbruk. 22

23 1 Innledning Formålet med kommunedelplanen er å få vedtatt en vegkorridor som skal legges til grunn for utarbeiding av detaljreguleringsplan. I tillegg til å avklare vegkorridor, skal kommunedelplanen også fastlegge tilknytningspunkter/kryss langs den nye vegen. Formålet med konsekvensutredningen er å få fram de vesentlige konsekvensene de ulike korridorene vil medføre med hensyn til miljø, naturressurser og samfunn, slik at disse kan legges til grunn for vedtaket av kommunedelplanen. Målet med tiltaket er å bygge ny E39 mellom Fardal i Lindesnes kommune og Vatlandstunnelen i Lyngdal kommune med tilhørende vegnett og kryss Samfunnsmål Planleggingen av ny E39 Vigeland Lyngdal vest bygger på nasjonale mål for transportpolitikken, slik det bl.a. er nedfelt i Stortingsmeldingen om ny Nasjonal transportplan (NTP) (Meld. St. 26). Det nasjonale målet for transportpolitikken er: Tilby et effektivt, tilgjengelig, sikkert og miljøvennlig transportsystem som dekker samfunnets behov for transport og fremmer regional utvikling. Det nasjonale målet brytes ned i fire hovedmål: 1. Framkommelighet og regional utvikling: Transportpolitikken skal bedre framkommelighet og redusere avstandskostnader for å styrke konkurransekraften i næringslivet og for å bidra til å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret. 2. Trafikksikkerhet: Transportpolitikken skal bygge på en visjon om at det ikke skal forekomme ulykker med drepte eller hardt skadde i transportsektoren. 3. Miljø: Transportpolitikken skal bidra til å begrense klimagassutslipp, redusere miljøskadelige virkninger av transport, samt bidra til å oppfylle nasjonale mål og Norges internasjonale forpliktelser på miljøområdet. 4. Universell utforming: Transportsystemet skal være universelt utformet. Regjeringen har lagt nullvisjonen til grunn for målet om transportsikkerhet. Trafikksikkerhet har sammen med framkommelighet og miljø høyest prioritet i planperioden Prosjektmål Prosjektmålene er delt inn i samme kategorier som i Nasjonal transportplan (NTP) Med grunnlag i nasjonal transportpolitikk er følgende mål satt for E39 Vigeland Lyngdal vest: Framkommelighet: Parsellen E39 Vigeland Lyngdal vest skal ha god framkommelighet og bidra til at reisetiden reduseres på strekningen mellom Kristiansand og Stavanger. Parsellen E39 Vigeland Lyngdal vest skal bidra til å redusere avstandskostnader på strekningen mellom Kristiansand og Stavanger. Det skal ikke være driftsstans som følge av vanskelig kjøreforhold på vinterføre Knutepunkter for kollektivtrafikken skal ha gode og effektive overgangsmuligheter mellom ulike transportmidler. Trafikksikkerhet: 23

24 Miljø: E39 skal ha standard som motorveg med 4 felt og midtdeler. Vegsystemet skal ha en utforming som ikke fører til ulykker med drepte eller hardt skadde. Maks stigning i tunnel bør ikke overstige 3 % (jf. Tunnelsikkerhetsforskriften). Antall sterkt plagede av støy og luftforurensing langs dagens E39 reduseres. Det skal legges til rette for at flest mulig av reisene på strekningen mellom Stavanger og Kristiansand blir kollektivreiser ved at det etableres kollektivknutepunkt i kryssområdene med god kapasitet for bil- og sykkelparkering. Planlegge for gang- og sykkelveg langs tilførselsveg til kryss med kollektivknutepunkt. Estetikk/landskap: Planlegge en vakker veg med god arkitektonisk kvalitet, god romkurvatur og god terrengtilpasning. Tiltaket bør ikke føre til vesentlig negativ påvirkning på følgende naturreservater: Lautjønn, Grønehaugen, Skoland og Kvellandsfossen. Universell utforming: Vegsystemet med kollektivknutepunkter skal være universelt utformet. 24

25 1.2 Beskrivelse av tiltaket Vegstandard og utforming Grunnlag for standard Grunnlaget for valg av standard er brev datert 16. juni 2014 fra Samferdselsdepartementet hvor departementet ber Statens vegvesen utarbeide kommunedelplaner som viser firefeltsløsning for E39 på hele strekningen Søgne Ålgård. I november 2014 ba Samferdselsdepartementet Statens vegvesen om å planlegge nye motorveger i klasse H8 og H9 med fartsgrense 110 km/t 1. Vegstandard E39 Vegen skal bygges som 4-feltsveg med 3,5 m brede kjørefelt, indre skulder på 0,5 m, midtdeler på 2,0 m og ytre skulderbredde på 1,5 m (total vegbredde 20,0 m). Vegen skal belyses. Figur 1-1. Illustrasjon vegstandard Figur 1-2. Illustrasjon vegstandard, tunnel Vegstandard tilførselsveger Tilførselsveger blir dimensjonert etter H4, Hø1 og Hø2 standard jf. håndbok N100 Veg og gateutforming. 1 NA-rundskriv 2015/2 Fartsgrenser og motorveger Ny dimensjoneringsklasse for motorveg med fartsgrense 110 km/t (denne dimensjoneringsklassen erstatter dimensjoneringsklasse H8 og H9 i håndbok N100 Veg- og gateutforming) 25

26 Tilførselsveg fra kryss Herdalen og Flaten retning vest mot Lyngdal er planlagt med dimensjoneringsklasse H4 Nasjonale hovedveger og øvrige hovedveger, med ÅDT og fartsgrense 80 km/t. Vegen er 10 m bred med 2 kjørefelt på 3,5 m, 1 m skulder og 1 m skille mellom kjørefeltene med forsterket midtoppmerking. Tilførselsveger fra kryss Herdalen og Flaten retning øst mot Lene er planlagt med dimensjoneringsklasse Hø1 Øvrige hovedveger, ÅDT<1500 og fartsgrense 80 km/t. Vegen er 6,5 m bred med 2 kjørefelt på 2,75 m og 0,5 m skulder. Tilførselsveger fra kryss Skoland og Røyskår planlegges med dimensjoneringsklasse Hø2 Øvrige hovedveger med ÅDT og fartsgrense 80 km/t. Vegen er 7,5 m bred med 2 kjørefelt på 3 m og 0,75 m skulder. Løsninger for gående og syklende Løsningene for gående og syklende er utformet i henhold til håndbok N100 Veg- og gateutforming. Sideterreng Fjellskjæringer er planlagt med en helning på 3,5:1. Fyllinger er planlagt med helling 1:4 der det er mulig for å unngå krav til rekkverk og for å legge til rette for landskapsmessige tilpassede fyllinger. 1.3 Beskrivelse av korridorene Kommunedelplanen har tatt for seg flere vegkorridorer gjennom planområdet som strekker seg fra Fardal i Lindesnes kommune og fram til østre tunnelportal for den eksisterende Vatlandstunnelen på grensen mellom Lyngdal og Kvinesdal kommuner. Planen presenterer tre hovedalternativ; rød, lilla og grønn korridor. Alle de tre alternative vegkorridorene har to kryss på hele strekningen innenfor plangrensene. Lilla korridor har to mulige plasseringer av kryss i øst; Flaten og Herdalen. For rød og grønn korridor er det kun krysset på Flaten som er aktuelt. I vest har lilla og grønn korridor kryss ved Røyskår. Rød korridor er planlagt med vestlig kryssmulighet på Skoland. De tre korridorene er beskrevet strekningsvis, fordi de kan kombineres i sammenfallende vekslingspunkter (symbol strekningsdele), som vist i Figur ÅDT, årsdøgntrafikk. Det totale antall kjøretøy som passerer et snitt på en veg i løpet av ett år, dividert med

27 Temarapport naturressurser Konsekvensutredning for kommunedelplan Figur 1-3: Alternative vegkorridorer for ny E39 fra Fardal i Lindesnes til Vatlandstunnelen vest i Lyngdal. Tabell 1-1: Vegkorridorer i meter fordelt på veg, tunnel, miljøtunnel og bru Korridor Veg Tunnel Miljøtunnel Bru Totalt Rød Lilla Grønn

28 1.3.1 Felles korridor Fardal Lene På strekningen øst i planområdet fra Fardal til Lene, følger alle alternativ samme trase. Første del av denne strekningen går i dagens E39 trase fram til Udland. Eksisterende E39 utvides fra 3 kjørefelt til ny 4 felts motorveg. Utvidelsen vil hovedsakelig skje inn mot terrenget på sørvestlig side. Fra Udland fortsetter vegen inn i terrenget mot nordvest, i bru over sørenden av Bjellandsvannet, og inn i en ca. 3 km lang tunnel som kommer ut i terrenget ovenfor Lene, ca. 55 meter over havnivå. Figur 1-4: Fardal Ostestad sett mot nordvest Figur 1-5: ing av Bjellandsvannet sett mot nord 28

29 1.3.2 Rød korridor Lene Jovann syd Figur 1-6. Rød korridor. Bru ved Optedal sett mot nord. Rød korridor fortsetter nordvestover over Flaten, der det østre kryssområdet for Lyngdal er planlagt, se kap områder. Korridoren går videre mot Optedal, der vegen krysser fv. 554 og Litleåna i en 50 meter høy og ca. 400 meter lang bru. Vegen fortsetter videre vestover og går inn i en ca. 260 meter lang tunnel gjennom Fårefjellet. Forbi Herdal ligger vegens senterlinje ca. 140 meter unna nærmeste bygning, men ligger samtidig ca. 50 meter høyere i terrenget. Vegen ligger vekselsvis i fylling og skjæring ovenfor Herdal. Figur 1-7: Rød korridor ved Herdalen, sett mot vest 29

30 Jovann syd Vatlandstunnelen Nord for Herdal går vegen inn i fjellet i en tunnel kalt Gråkolltunnelen som har en lengde på ca. 2,8 km, før den kommer ut på østsiden av Lygna. Elven Lygna krysses i en ca. 50 meter høy og 270 meter lang bru sør for Kvelland. Vegen går så rett inn i en ny tunnel gjennom Ingridåsen med lengde på ca. 900 meter som kommer ut øst for Skoland. Rød korridor går deretter over elva Møska i en ca. 15 meter høy og ca. 260 meter lang bru. Nord for Skoland planlegges det vestre krysset for Lyngdal, se kap områder. Dette krysset vil også fungere som avkjøring mot Lyngdal og tilknytning til Kvinesdal kommune over Kvinesheia. Figur 1-8: Rød korridor, kryssing av Lygna sett mot nord Vegen går så inn i den ca. 2,5 km. lange Åmlandstunnelen, som kommer ut ved Åmland. Herfra følger vegen Dragedalen nordvestover i ca. 5 km. Vegen ligger på fylling over terrenget i dalens sørside. Bekken Skurvåna og fylkesveg 551 vil måtte legges om på deler av strekningen gjennom Dragedalen. Vest for bebyggelsen på Tjomsland går vegen inn i en ca. 500 meter lang tunnel under Kaldåsen, og ved tunnelens utløp fortsetter ny E39 i dagsone til Vatlandstunnelen på eksisterende E39. 30

31 Figur 1-9: Rød korridor, Dragedalen sett mot nordvest Lilla korridor Lene Jovann syd Figur Lilla korridor. Bru ved Optedal sett mot nordvest. Lilla korridor går som rød korridor nordvestover videre mot Optedal, der vegen krysser fv. 554 og Litleåna i en ca. 350 meter lang og ca. 30 meter høy bru. Det østre kryssområdet for Lyngdal kan enten være i Herdal, eller på Flaten se kap områder. Lilla korridor går så videre gjennom Herdal og vil legge beslag på store deler av eksisterende bebyggelse her. Vegen går deretter inn i en tunnel videre mot vest. 31

32 Figur 1-11: Lilla korridor ved Herdalen, sett mot vest Jovann syd Vallandsdalen Figur Lilla korridor, kryssing ved Skiljetjønn sett mot nord Tunnelen går nordover mot Skiljetjønn. Vegen kommer ut i dagen og krysser det smale vannspeilet mellom Skiljetjønn og Londalstjønna i en ca. 230 meter lang og ca. 10 meter høy bru. Deretter går lilla korridor inn i ny tunnel på ca. 1,3 km, som kommer ut nord for Kvelland. Korridoren krysser elva Lygna i en ca. 85 meter høy og ca. 450 meter lang bru, for så å gå inn i ny tunnel på ca. 2,5 km nordvestover og kommer ut i dagen litt øst for Vallandsdalen. 32

33 Figur 1-13: Lilla korridor, kryssing av Lynga sett mot nord Vallandsdalen Vatlandstunnelen Fra Vallandsdalen fortsetter korridoren videre nordvestover og rett inn i det vestre kryssområde for lilla korridor som ligger ved Røyskår, som blir avkjøring mot Lyngdal vest og Kvinesdal, se kap områder. Lilla korridor krysser så eksisterende E39 og elva Møska i en ca. 180 meter lang og ca. 25 meter høy bru, og fortsetter videre opp daldraget mot Høyland. Ny E39 dreier så mot vest og møter dagens E39 på sørsiden av Iddelandsvatnet ved Lyngåsen, og fortsetter langs eksisterende E39 fram til Vatlandstunnelen. Figur 1-14: Lilla korridor langs Iddelandsvann, sett mot vest 33

34 1.3.4 Grønn korridor Lene Jovann syd Grønn korridor går (som rød korridor) nordvestover over Flaten, der det østre kryssområdet for Lyngdal på grønn og rød korridor er planlagt, se kap områder. Vegen går videre mot Optedal, der korridoren krysser terrenget i en ca. 50 meter høy og ca. 400 meter lang bru. Figur 1-15: Grønn korridor, bru ved Optedal, sett mot nord. Ny E39 fortsetter videre vestover og går inn i en ca. 260 m lang tunnel gjennom Fårefjellet. Grønn korridor ligger hovedsakelig på fylling i lia ovenfor Herdal. Avstanden til bebyggelsen i Herdal er ca. 300 meter fra vegens senterlinje og høydeforskjellen er ca. 70 meter. Figur 1-16: Grønn korridor ved Herdal, sett mot vest Nord for Herdal går vegen inn i fjellet i en ny tunnel kalt Gråkolltunnelen. 34

35 Jovann syd Vallandsdalen Nord for Preststemmen har grønn korridor en dagstrekning på ca. 460 meter, mellom Gråkolltunnelen i øst og Nunsvatunnelen i vest. Nunsvatunnelen munner ut øst for Lygna og vegen kommer ut i dagen sør for Kvelland. Lygna krysses i en ca. 80 meter høy og ca. 550 meter lang bru, for så å gå inn i en ny tunnel på ca. 2,9 km, som går nordover og kommer ut øst for Vallandsdalen på omtrent samme sted som lilla korridor. Figur 1-17: Grønn korridor, sett mot vest. Preststemmen til venstre og Skiljetjønn til høyre Figur 1-18: Grønn korridor ved Lygna bru, sett mot nord Vallandsdalen Vatlandstunnelen Felles som for lilla korridor. Se beskrivelse av delstrekning under kap Lilla korridor. 35

36 1.3.5 områder Innenfor planområdet finner man fire forskjellige kryssområder langs korridorene for ny E39. Disse er: Flaten (østre kryss for rød og grønn korridor kan også benyttes for lilla korridor) Herdalen (østre kryss for lilla korridor) Skoland (vestre kryss for rød korridor) Røyskår (vestre kryss for lilla og grønn korridor) Alle tre korridorer er planlagt med et kryssområde øst og vest for Lyngdal for hvert alternativ. Flaten Flaten er mulig kryssplassering for alle tre korridoralternativ. området ligger nær eksisterende E39 på Flaten på bakketoppen mellom Lene og Optedal. Flaten er planlagt som et ruterkryss med sekundærveg på bru over ny E39. et ligger på fylling. Ny tilførselsveg mot Lyngdal vil ligge sør for dagens E39 og kobles til eksisterende E39 ved Gulltjønna. Det er planlagt ny tilførselsveg mot øst ned bakken mot Lene. I dette kryssområdet er det planlagt kollektivknutepunkt, se kap. 1.4 Kollektivtrafikk. Det er ca. 5,0 km fra dette krysset til krysset (rundkjøringen) mellom eksisterende E39 og fv. 43 ved Rom. Figur 1-19: Flaten, sett mot vest Herdal Herdal ligger plassert øst for bygda Herdal på en høyde i lia over eksisterende E39 mellom Knuten og Fårefjellet. På deler av kryssområdet (mot sør) ligger veger og kryssramper på fylling, mens det blir skjæring i Knuten og foten av Fårefjellet. Det er lite spillerom i forhold til arealer rundt krysset på grunn av terrengformasjonene. Tilførselsveg til Lyngdal er planlagt fra kryssområdet og ned til eksisterende E39. Det er også planlagt et kryss på tilførselsvegen med tilkobling til eksisterende E39 østover mot Optedal og Lene. Dette kryssalternativet gjelder kun for lilla korridor. I kryssområdet er det planlagt kollektivknutepunkt. Det er ca. 3,7 km fra dette krysset til krysset (rundkjøringen) mellom eksisterende E39 og fv. 43 ved Rom. 36

37 Figur 1-20: Herdalen, lilla korridor, sett mot vest. Røyskår Røyskår ligger plassert sør for Røyskårvann. Ny E39 går gjennom dalføret Vallandsdalen og sør for Åsefjell. Selve krysset er plassert på det bredeste punktet i dalen. Tilførselsvegen ned mot eksisterende E39 følger formasjonen på krysset i skjæring langs Åsefjell, og går videre ned mot vest før vegen går i bru over Røyskårvann ved Tømmervika og ender opp i et kryss med eksisterende E39 litt nord for Åtlandstunnelen. Dette blir forbindelse til Lyngdal for trafikk fra vest samt for trafikk mot Kvinesheia. Røyskår er planlagt for både lilla og grønn korridor. Røyskårkrysset ligger ca. 8,8 km fra krysset (rundkjøringen) mellom eksisterende E39 og fv. 43 ved Rom, og det er ca. 3,3 km til kryss mellom fv. 461 og eks. E39 ved Handeland. 37

38 Figur 1-21: Røyskår sett mot vest Skoland Vestre kryss for rød linje ligger nord for bygda Skoland, vest for elva Møska og er utformet som et kløverbladkryss (de andre kryssene er utformet som ruterkryss), med akselerasjons- og retardasjonsfeltene på brua som går over Møska. På grunn av krav om minsteavstand mellom kryss og tunnel og for å klare å få rampene til å treffe brua over Møska, er det ikke mulig å få plass til et ruterkryss. et ligger på fylling i hele kryssområdet. Skoland ligger ca. 4,7 km fra krysset (rundkjøringen) mellom eksisterende E39 og fv. 43 ved Rom, og ca. 6,2 km fra kryss mellom fv. 461 og eks. E39 ved Handeland. Figur 1-22: Skoland, rød korridor, sett mot vest 38

39 1.4 Kollektivtrafikk For å legge til rette for kollektivtrafikk, er det ved de østre kryssområdene i Lyngdal ved Herdal og Flaten planlagt bussholdeplasser på ramper for ekspressbusser og holdeplass for lokalbusser langs tilførselsvegen. I tilknytning til kryssområdene er det satt av plass for parkering for biler og sykler. Detaljer for utformingen av området gjøres i reguleringsplanfasen. Det er ikke tilrettelegging for kollektivtrafikk i kryssområdene i vest (Skoland og Røyskår), da det ikke er trafikkgrunnlag for dette. For å ta høyde for et mulig potensiale for «kameratkjøring» blir det lagt til rette for parkering ved kryss Skoland og kryss Røyskår. 1.5 Kombinasjonskorridorer Rød, lilla og grønn korridor har flere mulige koblingspunkter i planområdet, dette har resultert i mange ulike kombinasjonsmuligheter. Totalt er det 12 mulige kombinasjoner av rød, lilla og grønn korridor, se kart i Figur Alternativ 0 referansealternativet Definisjon fra håndbok V712 Konsekvensutredning Alle alternativene skal sammenlignes med et 0-alternativ, dvs. et referansealternativ. Referansealternativet er en beskrivelse av hvordan forholdene på og langs eksisterende vegnett vil utvikle seg dersom prosjektet ikke blir gjennomført. En beskrivelse av alternativ 0 tar utgangspunkt i dagens situasjon, og omfatter i tillegg forventede endringer uten prosjektet i analyseperioden. Utover eventuelt vedtatt utbygging, er det vanligvis virkninger av trafikkendringer som utgjør forskjellen fra dagens situasjon Alternativ 0 Forutsetninger for dette prosjektet 0-alternativet i dette prosjektet forutsetter dagens vegnett mellom Kristiansand og Sandnes (Hove), dvs. at det ikke er tatt med planlagt utbygging av ny E39 i 0-alternativet. Dimensjonerende trafikkmengde for E39 Fardal - Lyngdal Vest er den forventet trafikkmengde i år Samme årstallet er også brukt for 0-alternativet. I Regional Transport Modell (RTM) beregnes fremtidig trafikk, blant annet basert på prognoser for befolknings- og arbeidsplassutvikling. Vekst i befolkning og arbeidsplasser i kommunene er i henhold til Statistisk sentralbyrås (SSB) prognoser for Avgrensning av fagområdet Temaet naturessurser defineres i Hb V712 som ressurser fra jord, skog og andre utmarksarealer, fiskebestander i sjø og ferskvann, vilt, vannforekomster og georessurser (berggrunn og mineraler). Temaet omhandler landbruk, fiske, havbruk, reindrift, vann, berggrunn og løsmasser i et ressursperspektiv. Det er tema jordbruk, skogbruk, vannressurser (overflatevann og grunnvann) og fiskeressurser som er relevante for denne utredningen. Tarvannet som drikkevannskilde vurderes i denne utredningen, mens effekt på vannkvalitet i forhold til å oppnå Vannforskriftens mål om god økologisk tilstand, vurderes i deltema naturmangfold. På 39

40 samme måte vurderes fisk som ressurs (fiske) i denne utredningen mens effekt på anadrome vassdrag vurderes i deltema naturmangfold. 1.8 Planprogrammets krav Konsekvenser utredes i henhold til planprogrammet, som ble fastsatt av Kommunestyret i Lindesnes kommune ( ) og av Kommunestyret i Lyngdal kommune ( ). I planprogrammet står det det at metodikken som er beskrevet i Hb V712 Konsekvensanalyser skal benyttes. Dette gjelder også tema naturressurser. 1.9 Krav og retningslinjer Relevante krav og retningslinjer tilknyttet jord- og skogbruksressurser, vannressurser og fiskeressurser er omtalt under (lovdata.no). Dyrket mark er en knapp ressurs, og kun 3 % av Norges areal er dyrket mark. Tilsvarende er 37 % av arealet i Norge skogdekket og andelen er økende. Jordvernet står sterkt i miljøvernpolitikken og det er en nasjonal målsetting av minst mulig jordbruksjord beslaglegges og bygges ned. Lov om jord (Jordloven) skal sikre at arealressurene forvaltes miljøforsvarlig og bl.a. ta hensyn til vern av jordsmonnet som produksjonsfaktor, og ta vare på areal og kulturlandskap som grunnlag for liv, helse og trivsel for mennekser, dyr og planter. I tillegg stiller loven krav om miljøforsvarlig drift av jordbruksareal bl.a. med sikte på å hindre erosjon. Lov om skogbruk (Skogbruksloven ) skal sikre en bærekraftig forvaltning av skogressursene, sikre det biologiske mangfoldet, landskapet, friluftslivet og kulturverdiene i skogen. I tillegg gir den hjemmel til å nekte eller stille vilkår til planting, grøfting, vegbygging mm for å hindre forurensning av vannforekomster. Lov om laksefisk og innlandsfisk skal sikre forvaltningen av naturlige bestander av anadrome laskefisk, innlandsfisk og deres leveområder samt ferskvannsorganismer. Drikkevannsforskriften (Forskrift om vannforsyning og drikkevann) omfatter alt drikkevann og skal sikre forsyning av drikkevann i tilfredsstillende mengde og av tilfredsstillende kvalitet, herunder sikre at drikkevannet ikke inneholder helseskadelig forurensning av noe slag og for øvrig er helsemessig betryggende. Tarvannet som drikkevannskilde må tilfredsstille denne forskriften. Viktige drikkevannsparametre er innhold av mikroorganismer (bakterier og virus) og organisk materiale. I tillegg er det krav til partikkelinnhold og nitrogen i forskriften. 40

41 2 Metode 2.1 Generelt Konsekvensutredningen består av en tre trinns prosedyre som følger Hb V712: (i) (ii) (iii) Trinn 1, verdi. Med verdi menes en vurdering av hvor verdifullt et område eller miljø er. Trinn 2, omfang. Med omfang menes en vurdering av hvordan et område påvirkes. Trinn 3, konsekvens: Med konsekvens menes fordeler og ulemper tiltaket vil medføre i forhold til alternativ 0. Konsekvens framkommer ved sammenstilling av områdets verdi og omfanget av påvirkning på området. Vurderingen gjøres først for alle verdisatte delområder, deretter for hvert alternativ. Verdivurderingen gjelder i sammenlikningsåret (se 2.2.). Endringer vurderes i forhold til referansesituasjonen (null-alternativet), se 2.2. Alle tiltak som inngår i investeringskostnadene skal legges til grunn ved vurderingen av omfang. Andre tiltak som fagutreder foreslår omtales som avbøtende eller kompenserende tiltak. For en mer utdypende gjennomgang av metoden for ikke-prissatte temaer vises til Hb V712 kap Nullalternativet 0-alternativet er sammenligningsgrunnlaget for vurderingen av konsekvensene ved alternativene, se kap Det betyr at 0-alternativet per definisjon har konsekvensen 0. Konsekvensene av alternativene viser hvor mye alternativene avviker fra nullalternativet (referansesituasjonen). 2.3 Definisjon av plan og influensområde Planområdet er området som fysisk kan bli berørt av tiltaket. Planområdet er det samme for alle tema. Influensområdet er det området som kan bli påvirket av tiltaket. Utgjør undersøkelsesområdet og vil variere fra tema til tema. Registreringen er mer høyoppløselig innenfor planområdet enn i den øvrige delen av influensområdet. Se kap. 3.2 for en utdyping for dette prosjektet. 2.4 Registreringskategorier og delområder Temaet består av følgende registreringskategorier, jf. Hb V712: Jordbruk Skogbruk Georessurser (bergarter og løsmasser) Vannressurser 41

42 Fiskeri/havbruksressurser dvs. uttak av fiskeressurser i vassdrag. Viktige gyte- og oppvekstområder for fisk er vurdert i temautredning naturmangfold og inkluderes ikke her. For registreringskategori utmark, er det gjort en grov vurdering utfra tilgjengelig kartverk. Reindrift og kystvann er ikke aktuell kategori. For jordbruk er områdene delt inn etter sammenhengende områder med fulldyrka jord/overflatedyrka jord/innmarksbeite. Skogbruk er kun inndelt etter bonitet. Andre ressurser er inndelt etter forekomst. 2.5 Kriterier for verdi Verdien blir fastsatt langs en glidende skala som spenner fra liten til stor verdi, se Figur 2-1. Figur 2-1. Skala for verdivurdering. Kriteriene for vurdering av delområdenes verdi for tema naturessurser er gjengitt i Tabell 2-1. Alle verdisatte områder beskrives og verdivurderingen begrunnes. Alle beskrevne delområdet må kunne gjenfinnes på verdikartet. Tabell 2-1. Kriterier for verdisetting av naturressurser etter v712 Liten verdi Middels verdi Stor verdi Jordbruksområder Innmarksbeite eller overflatedyrket jord som ikke er dyrkbart Skogbruksområder Skogarealer med lav bonitet og skogarealer med middels bonitet og vanskelig driftsforhold Områder med overflatevann/ grunnvann Områder fiske/havbruk for Områder med bergarter/malmer og løsmasser Vannressurser som har dårlig kvalitet eller liten kapasitet. Vannressurser som er egnet til energiformål. Lavproduktive fangsteller tareområder Små forekomster av egnede bergarter/malmer og nyttbare løsmasser som er vanlig forekommende, større forekomster av løsmasser av dårlig kvalitet. Fulldyrket/overflatedyrket/ innmarksbeite som er dyrkbart men som har mindre god jordkvalitet eller liten størrelse ( 15 daa) Skogarealer med middels bonitet og gode driftsforhold og skogarealer med høy bonitet og vanlige driftsforhold Vannressurser med middels til god kvalitet og kapasitet til flere husholdninger/gårder. Vannressurser som er godt egnet til energiformål. Middels produktive fangst- eller tareområder, viktige gyte- og oppvekstområder. * Større forekomster av bergarter/malmer og løsmasser som er vanlig forekommende og godt egnet til mineralutnyttelse (bergarter) eller meget godt egnet til byggeråstoff (løsmasser). *Viktige gyte- og oppvekstområder er inkludert i deltema naturmangfold. Fulldyrket jord/overflatedyrket/innmarks beite som er dyrkbart og har god til svært god jordkvalitet og er 15 daa Skogarealer med høy bonitet og gode driftsforhold Vannressurser med meget god kvalitet, stor kapasitet og som det er mangel på i området. Vannressurser av nasjonal interesse til energiformål. Store, høyproduktive fangsteller tareområder. Svært viktige gyte/oppvekstområder* Store/rike forekomster av bergarter/malmer og løsmasser som er av nasjonal interesse Vurderingen av naturressurstema er basert på befaring (for deltema jordbruk og skogbruk) og i tillegg nettbaserte karttjenester (Kilden fra NIBIO (tidligere Skog og Landskap); jord- og skogressurser og NGU; berggrunn, løsmasser og grunnvannsressurser, samt opplysninger fra Fylkesmannen, Norske Lakseelver/Lakseelvene og tidligere utredninger vedr. Tarvannet som er drikkevannskilde. 42

43 Verdivurderingen er gjennomført i tråd med Hb V712 (se for øvrig over), men enkelte områder er ved verdisetting av jordbruk og skogbruk nedskalert med følgende begrunnelse: Enkelte fulldyrka, overflatedyrka og innmarksbeite større enn 15 daa vurderes som MIDDELS VERDI da disse på tross av arealstørrelsen fremstår som fragmenterte, til dels vass-sjuke og grunnlendte. En del av arealene er oppdyrkede myrområder med vanskelige dreneringsforhold. Jordkvaliteten vurderes som mindre god. Fulldyrka jordbruksområder mindre enn 15 daa vurderes som LITEN VERDI med samme begrunnelse som over. Skogområder med god til svært god bonitet og brukbare/vanlige driftsforhold vurderes til MIDDELS VERDI (i tråd med v712) Skogområder med liten til middels bonitet og/eller vanskelige driftsforhold vurderes til LITEN VERDI (i tråd med v712). 2.6 Kriterier for omfang Omfangsvurderingene gir uttrykk for hvor stor negativ eller positiv påvirkning det aktuelle tiltaket (alternativet) har for et delområde. Omfang vurderes for de samme delområdene som er verdivurdert. Vurderingen bygger på kunnskap om verdiene i delområdene, kunnskap om tiltakets fysiske utforming og kunnskap om hvordan tiltaket påvirker verdiene i delområdene. Omfangsvurderinger skal alltid begrunnes. Omfanget angis på en glidende skala fra stort positivt omfang til stort negativt omfang, se Figur 2-2. Figur 2-2. Linjalfigur som viser skala for omfang (øverste del). Veiledende hjelpetekst for omfangsvurderinger på pila nederst. Inngrep som utføres i anleggsperioden inngår i omfangsvurderingen dersom de gir varig endring av delmiljøene. Midlertidig påvirkning i anleggsperioden skal beskrives separat. Som regel vil det bli gjort tiltak på avlastet veg når en ny veg skal bygges. Hvilke tiltak som inngår i den avlastete vegen vil variere, men det skal framgå av tiltakskostandene og tiltaksbeskrivelsen. Det skal lages en omfangsvurdering av delområder knyttet til avlastet veg. Når det gjelder omfangsvurdering av naturressurser, vil arealbeslag være det viktigste kriteriet å vurdere. Arealbeslag er foreløpig vurdert utfra beslag av veglinja inklusiv skråningsutslag ved skjæring og fylling (vegtegninger som foreligger pr jan-16). Da dette er en kommunedelplan, er det usikkerhet knyttet til om veglinja blir justert i neste fase etter valg av vegkorridor. Sammenligning mellom forskjellige vegkorridorer vurderes likevel relativt sett å gi et tilstrekkelig bilde med dette som utgangspunkt. 43

44 2.7 Kriterier for konsekvens Konsekvenser er de fordeler og ulemper et tiltak medfører i forhold til alternativ 0. Konsekvens for et miljø/område framkommer ved å sammenholde verdi og omfang i h.h.t. konsekvensvifta (jfr. Figur 2-3. Konsekvensvifte, jf Hb V712 (t.v), de ulike kategoriene for konsekvens med symbol- og fargebruk i h.h.t. Hb V712 (t.h). Konsekvens angis på en 9-delt skala fra meget stor positiv konsekvens til meget stor negativ konsekvens, og i tillegg er det anledning til å bruke trinnene mellom de 9 kategoriene, for eksempel stor/meget stor (Figur 2-3. Konsekvensvifte, jf Hb V712 (t.v), de ulike kategoriene for konsekvens med symbol- og fargebruk i h.h.t. Hb V712 (t.h). For hvert tema vurderes konsekvenser først for hvert delområde, deretter sammenstilt for hvert alternativ. Alternativene rangeres deretter. Antall berørte områder, størrelsen på konfliktene og samlet belastning (sumvirkninger) må legges tilgrunn for vurderingen av alternativets konsekvens. For mer veiledning vises til Hb V712. Figur 2-3. Konsekvensvifte, jf Hb V712 (t.v), de ulike kategoriene for konsekvens med symbol- og fargebruk i h.h.t. Hb V712 (t.h). 44

45 2.8 Kunnskapskilder Eksisterende kunnskap Vurderingen av naturressurstema er basert på nettbaserte karttjenester (Kilden fra NIBIO (tidligere Skog og Landskap); jord- og skogressurser og NGU; bergrunn-, løsmasser- og grunnvannsressurser, samt opplysninger fra Fylkesmannen, Norske Lakseelver/Lakseelvene (norskelakseelver.no og lakseelvene.no) og tidligere utredninger vedr. Tarvannet som er drikkevannskilde Ny kunnskap ervervet gjennom foreliggende planarbeid Det er gjennomført befaring av jordbruks- og skogbruksarealene i planområdet. Befaringen er gjennomført 5 og 6. mai 2015 av Ola Nordal. Verdivurderingen bygger på kunnskap ervervet fra befaringen samt nettbaserte opplysninger om de forskjellige kategoriene under naturressurstema. 45

46 3 Overordnede trekk 3.1 Generell beskrivelse Geologi og løsmasser Figur 3-1. Berggrunnkart 1: Kilde: Blå strek viser omtrentlig avgrensning av planområdet. Geologien domineres av prekambriske granitter og gneiser. Det er lokalt stor variasjon i mineralogi og strukturer. 46

47 Figur 3-2. Løsmassekart 1: Kilde: Blå strek viser omtrentlig avgrensning av planområdet. Figur 3-3. Detalj av løsmassekart 1: , nord for Lyngdal. Kilde: 47

48 Det er generelt sparsomt med løsmasser innenfor området, hvor åsryggene domineres av bart fjell eller tynt usammenhengende morenedekke, med noe tynt hav/strandavsetning i forsenkningene i terrenget. I området ved Lyngdal og opp langs Lygna er det lokalt breelv- og elveavsetning. Det er tykk moreneavsetning i Møskedalen og Dragedalen. Det er ikke så langt observert større, vesentlige forekomster knyttet til hverken bergdrift eller løsmasser, men det er flere steder små masseuttak i morenemasser som benyttes lokalt til gårdsveier, skogsveier o.l. Georessurser blir derfor ikke utredet nærmere Jordbruk og utmarksressurser Prosjektområdet ligger i heiområdet nord for de større sammenhengende åkerarealene i Rom-Lyngdal sentrumsområde, og (i hovedsak) over marin grense. Innenfor prosjektområdet er jordbruksarealene preget av små og spredte åkerstykker på moreneavsetninger i og langs daldragene gjennom området. På de enkelte brukene er det ofte mindre åkerteiger med fulldyrka jord blandet med overflatedyrka jord og beitearealer som til sammen utgjør en driftsenhet. En del av jordbruksområdene består av oppdyrket myr med vanskelige dreneringsforhold og vass-sjuk jord. Mulige vegtraséer vil i stor grad krysse de nord-sør-rettede daldragene i bro, til dels høyt over åkerarealene i dalbunnen. I daldragene i øst-vestretning er det derimot mulige traseer langs og i dalbunnen, og her er det potensielt en del jordbruksarealer som kan bli berørt. Dette fgjelder f.eks. Herdalen eller Dragedalen. Det er ikke store, sammenhengende godt arronderte jordbruksområder i planområdet. Åkerstykkene er relativt lite sammenhengende og det er områder med fulldyrka arealer og områder med overflatedyrka beite som ofte ligger inntil hverandre. Figurene under viser jordbruksarealene innenfor planområdet. Figur 3-4. Småteigete kupert jordbrukslandskap med blanding av overflatedyrka beite og engareal. Bildet er fra jordbruksareal merket DM 9 (Hårikstad) på verdikartet. Fotograf: Ola Nordal 48

49 Figur 3-5. Småteigete og kupert jordbrukslandskap med blandingsarealer av fulldyrka og innmarksbeite. Bildet er fra jordbruksareal DM 13 (Høyland) på verdikartet. Dårlig drenert jord. Fotograf: Ola Nordal Figur 3-6. Overflatedyrka beite (til venstre) og fulldyrka eng (til høyre). Bildet er fra jordbruksareal merket DM 14 (Drangsland) på verdikart. Fotograf: Ola Nordal 49

50 Figur 3-7. Noe flatere jordbruksområde med god jordkvalitet. Bildet er fra jordbruksareal merket DM 20 (Traudemyra) på verdikartet. Fotograf: Ola Nordal Figur 3-8. En del jordbruksområder med høy grunnvannstand og vanskelig dreneringsforhold, men sammenhengende jordbruksareal og god jordkvalitet. Bildet er fra jordbruksareal merket DM 21 (Birkelandsmyra) på verdikartet. Fotograf: Ola Nordal 50

51 Observasjoner tyder på lite bruk av utmarksbeite. Det er bare observert noe bruk av innmarks- og utmarksbeite knyttet til et fåtall bruk med husdyr. Utmarksressurser blir derfor ikke utredet videre Skogbruk Det er teiger med plantet barskog i lisider med morenemasser spredt i store deler av planområdet. I flere slike områder er det observert hogstmoden år gammel skog, og det er en rekke hogstflater fra vinteren 2014/2015. Det er også observert at det er noe vedproduksjon, antatt av økonomisk betydning for enkeltbruk, flere steder i planområdet. Generelt er skogteigene i planområdet av begrenset størrelse og det er betydelige driftsmessige begrensninger på grunn av terrenget. Teigene med plantet barskog er liten sammenhengenede utstrekning, og tilgrensende terreng med lauvskog er gjennomgående bratt/ulendt. Figur 3-9. Teiger med plantet granskog langs dagens E39. Fotograf: Ola Nordal 51

52 Figur Produksjon av ved fra lauvskog i området. Fotograf: Ola Nordal Vannressurser Tarvannet helt øst i planområdet er drikkevannskilde, samt vannkilde for annen industriproduksjon (kontrastvæske). Det var for utbyggingen av E39 Vigeland-Fardal gjennomført en utredning av Tarvannet som drikkevannskilde, og effekten på drikkevannet som følge av utredningen. Tarvannet blir for denne strekningen ikke direkte berørt, men den viktigste tilførselsbekken til Tarvannet; Fardalsbekken blir berørt. Det er hentet informasjon fra tidligere utredning vedr vurdering av Tarvannet (Statens vegvesen, 2010): Konsekvensutredning E39 Vigeland-Fardal Vannressurser inklusiv Tarvannet som kommunal drikkevannskilde). Det er påvist en betydelig grunnvannsressurs øst for Lygna som ligger innenfor planområdet, se figur nedenfor hvor mørk blå farge viser «påvist betydelig grunnvannsresssurs» ( Grenada). I tillegg er det lokale drikkevannskilder/brønner innenfor planområdet, se for øvrig figur nedenfor. Lokale drikkevannsbrønner/energibrønner erstattes i den grad de påvirkes av tiltaket, og blir derfor ikke utredet videre. 52

53 Figur Kart over registrerte, berørte grunnvannsbrønner (gule sirkler=løsmassebrønner, blå sirkler=fjellbrønner), samt grunnvannspotensiale (blå skravering). Mørk blå farge viser betydelig grunnvannsressurs (området øst for Lygna). Mørk blå strek viser planområdet ( Grenada) Fiskeressurser Lygna er i følge Lakseregisteret (lakseregisteret.no) registrert som lakseelv med dårlig bestand av laks og sårbar bestand av sjøørret, se Figur Det er i fisketiden ( ) satt døgnkvoter pr fisker (2 laks under 3 kg/1 laks over 3 kg og 2 sjøørret). Ressursuttaket har i følge lakseelvene.no de siste årene vært 1,5-3 tonn laks pr år og kg sjøørret pr år. Fangsten var opptil 4 tonn på tallet og ble sterkt redusert som følge av sur nedbør. Den har tatt seg betraktelig opp på 2000-tallet, men er i følge Lakseregisteret fremdeles dårlig. Det er etablert laksetrapp i vassdraget og det er forventet at anadrom strekning vil øke. Fiskeuttaket (laks og sjøørret) i Lygna er på størrelse med Tovdalselva men vesentlig lavere enn f.eks Mandalselva (6-12,5 tonn) og noe mindre enn Audna (2,5 tonn). I følge Norske Lakseelver (Torfinn Evensen, pers.medd) har lakseelvene på Sørlandet et betydelig potensiale for utvikling. 53

54 Figur Lygna som lakseelv med bestandtilstand for laks og sjøørret (lakseregisteret.no) 3.2 Influensområde Influensområdet er avgrenset til planområdet og korridorer for de forskjellige alternativene. 54

55 4 Registreringer-verdivurdering 4.1 Registreringer Befaringer ble gjennomført 5. og 6. mai I forbindelse med befaringen ble det gjennomført et møte med grunneier Erling Sigvald Høyland på Langåsjordet, gnr/bnr 120/3 i Lyngdal. Verdikart følger på neste side 4.2 Verdisatte delområder Verdivurderingen av naturressurser er gjennomført i tråd med Hb V712, men enkelte områder er ved verdisetting av jordbruk og skogbruk nedskalert med følgende begrunnelse: Enkelte fulldyrka, overflatedyrka og innmarksbeite større enn 15 daa vurderes som MIDDELS VERDI da disse på tross av arealstørrelsen fremstår som fragmenterte, til dels vass-sjuke og grunnlendte. En del av arealene er oppdyrkede myrområder med vanskelige dreneringsforhold. Jordkvaliteten vurderes som mindre god. Fulldyrka jordbruksområder mindre enn 15 daa vurderes som LITEN VERDI med samme begrunnelse som over. Skogområder med god til svært god bonitet og brukbare driftsforhold vurderes til MIDDELS VERDI (i tråd med Hb V712) Skogområder med liten til middels bonitet og/eller vanskelige driftsforhold vurderes til LITEN VERDI (i tråd med Hb V712). 55

56 Figur 4-1: Verdikart Naturressurser (se også Verdikart naturressurser som vedlegg i A3) 56

57 Tabell 4-1. Oversikt over verdisatte delområder ID Delområde navn Verdibegrunnelse KU-verdi Berøres av korridor Jordbruksområder DM 1 Tveita Nokså sammenhengende jordbruksområde fra Fardalsbukta til Udland. For det meste fulldyrka jord, men noen teiger er innmarksbeite. God jordkvalitet. Samla areal større enn 15 daa, men enkeltteiger har mindre areal og arronderingsmessige begrensninger. DM 2 Osestad Nokså sammenhengende jordbruksområde ved Osestad. For det meste fulldyrka jord, men noen teiger er innmarksbeite. Mindre tilgrensende teiger med dyrkbar jord. God jordkvalitet. Samla areal større enn 15 daa, men enkeltteiger har mindre areal og arronderingsmessige begrensninger. DM 3 Flaten Mindre jordstykker, blandet fulldyrka og overflatedyrka. Fulldyrka åkerstykker er mindre enn 15 daa. DM 4 Optedal Nokså sammenhengende jordbruksområde på Optedal. For det meste fulldyrka jord, men noen teiger er innmarksbeite. God jordkvalitet. Samla areal større enn 15 daa, men enkeltteiger har mindre areal og arronderingsmessige begrensninger. DM 5 Østre Fidja Nokså sammenhengende jordbruksområde på Østre Fidja. For det meste fulldyrka jord, men noen teiger er innmarksbeite. God jordkvalitet. Areal større enn 15 daa. DM 6 Herdal Nokså sammenhengende jordbruksområde på Herdal. For det meste fulldyrka jord, men noen teiger er innmarksbeite. God jordkvalitet. Samla areal større enn 15 daa, men enkeltteiger har mindre areal og arronderingsmessige begrensninger. DM 7 Kvelland Delvis sammenhengende jordbruksområde på Kvelland. For det meste fulldyrka jord, men noen teiger er innmarksbeite. God jordkvalitet. Areal større enn 15 daa. DM 8 Møskedal Flere mindre jordstykker på Møskedal og Skoland For det meste fulldyrka jord, men noen teiger er innmarksbeite. God jordkvalitet, men dreneringsmessige begrensninger. Enkeltjordene er mindre enn 15 daa. DM 9 Hårikstad Delvis sammenhengende og småkupert jordbruksområde på Hårikstad. Blanding av innmarksbeite og fulldyrka jord. God jordkvalitet. Samla areal større enn 15 daa, men enkeltteiger har mindre areal og arronderingsmessige begrensninger. DM 10 Sådland Flere mindre jordstykker på Sådland. God jordkvalitet, men dreneringsmessige begrensninger. Enkeltjordene er mindre enn 15 daa. 57 Middels Middels Liten Middels Stor Middels Stor Liten Middels Liten Lite areal berøres av alle korridorene Nordøstre del berøres av alle korridorene Berøres av alle korridorene Lite berørt. Bro over dyrket mark gjelder alle korridorene Berøres ikke Berøres kun av lilla korridor Berøres ikke Berøres kun av rød korridor Berøres ikke Berøres ikke

58 ID Delområde navn Verdibegrunnelse KU-verdi Berøres av korridor DM 11 Røyskår DM 12 Eikjeland DM 13 Høyland DM 14 Drangsland DM 15 Tjomsland DM 16 Skjæran DM 17 Håland DM 18 Rørdal DM 19 Lia DM 20 Traudemyra DM 21 Birkelandsmyra DM 22 Store Hægeland DM 23 Åmland Flere mindre jordstykker på Røyskår For det meste fulldyrka jord, men noen teiger er innmarksbeite. God jordkvalitet men dreneringsmessige begrensninger. Enkeltjordene er mindre enn 15 daa. Flere mindre jordstykker på Eikjeland. For det meste fulldyrka jord, men noen teiger er innmarksbeite. God jordkvalitet men dreneringsmessige begrensninger. Enkeltjordene er mindre enn 15 daa. Delvis sammenhengende jordbruksområde på Høyland. For det meste fulldyrka jord, men noen teiger er innmarksbeite. For det meste god jordkvalitet. Samla areal større enn 15 daa, men enkeltteiger har mindre areal og arronderingsmessige begrensninger. Tung og våt jord, dårlig drenert. Flere mindre jordstykker på Drangsland. For det meste god jordkvalitet, men dreneringsmessige begrensninger, høy grunnvannsstand. Enkeltjordene er mindre enn 15 daa. Flere mindre jordstykker på Tjomsland For det meste god jordkvalitet, men dreneringsmessige begrensninger. Enkeltjordene er mindre enn 15 daa. To større jordstykker på Skjæran. God jordkvalitet. Areal større enn 15 daa. Sammenhengende jordstykker på Håland. God jordkvalitet. Areal større enn 15 daa. Dårlig drenert. Flere mindre jordstykker på Rørdal God jordkvalitet men dreneringsmessige begrensninger. Enkeltjordene er mindre enn 15 daa. Flere mindre jordstykker på Lia. Nokså god jordkvalitet men dreneringsmessige begrensninger. Enkeltjordene er mindre enn 15 daa. Sammenhengende jordstykke Traudemyra. Brukbar jordkvalitet. Større enn 15 daa. Nokså sammenhengenede jorder på Birkelandsmyra. Brukbar jordkvalitet. Større enn 15 daa. Flere mindre jordstykker på Hægeland. Blanding av fulldyrka jord og innmarksbeite. Nokså god jordkvalitet, men dreneringsmessig begrensnnger. Enkeltjordene er mindre enn 15 daa. Flere mindre jordstykker på Åmland Fulldyrka jord. Nokså god jordkvalitet, men dreneringsmessig begrensnnger. Enkeltjordene er mindre enn ca 15 daa. Liten Liten Middels Liten Liten Stor Middels Liten Liten Stor Stor Liten Liten Berøres ikke Berøres av lilla og grønn korridor Berøres av lilla og grønn korridor Berøres ikke Berøres kun av rød korridor Berøres av lilla og grønn korridor Berøres av alle korridorene Berøres ikke Berøres av rød korridor Berøres av rød korridor Berøres av rød korridor Berøres av rød korridor Berøres av rød korridor 58

59 ID Delområde navn Verdibegrunnelse KU-verdi Berøres av korridor DM 24 Geitebu DM 25 Hægeland DM 26 Høyland DM 27 Bjodland lille DM 28 Vestregården- Bjodland DM 29 Kleivan DM 30 Hagåkeren DM 31 Lene DM 32 Haddeland DM 33 Grummedal Mindre, isolerte åkerstykker. God jordkvalitet, men dreneringsmessig begrensnnger. Enkeltjordene er mindre enn ca 15 daa. Mindre, isolerte åkerstykker. God jordkvalitet, men dreneringsmessig begrensnnger. Enkeltjordene er mindre enn ca 15 daa. Flere mindre jordstykker på Høyland Fulldyrka jord.god jordkvalitet, men dreneringsmessig begrensnnger. Enkeltjordene er mindre enn ca 15 daa. Mindre, isolerte åkerstykker. God jordkvalitet, men dreneringsmessig begrensnnger. Enkeltjordene er mindre enn ca 15 daa. Mindre, isolerte åkerstykker. God jordkvalitet, men dreneringsmessig begrensnnger. Enkeltjordene er mindre enn ca 15 daa. Mindre, isolerte åkerstykker. God jordkvalitet, men dreneringsmessig begrensnnger. Enkeltjordene er mindre enn ca 15 daa. Flere mindre jordstykker. Fulldyrka jord.god jordkvalitet, men dreneringsmessig begrensnnger. Enkeltjordene er mindre enn ca 15 daa. Mindre, isolerte åkerstykker. God jordkvalitet, men dreneringsmessig begrensnnger. Enkeltjordene er mindre enn ca 15 daa. Mindre, isolerte åkerstykker. God jordkvalitet, men dreneringsmessig begrensnnger. Enkeltjordene er mindre enn ca 15 daa. Mindre, isolerte åkerstykker. God jordkvalitet, men dreneringsmessig begrensnnger. Enkeltjordene er mindre enn ca 15 daa. DM34 Haugeland Fulldyrka areal og innmarksbeite i til dels bratt terreng (beite). Ligger i kanten av tynnmorene. Noe skrint. Skogbruksområder Liten Liten Liten Liten Liten Liten Liten Liten Liten Liten Liten ID Lokalitet/område Verdibegrunnelse Verdi KU Skog 1 Skog 1 Skogsområder med god til svært god bonitet og brukbare driftsforhold. Skog 2 Skog 2 Skogsormåder med liten-middels bonitet og/eller vanskelige driftsforhold Vannressurser Middels Liten ID Lokalitet/område Verdibegrunnelse Verdi KU Berøres ikke Berøres ikke Berøres ikke Berøres ikke Berøres ikke Berøres ikke Berøres ikke Berøres ikke Berøres ikke Berøres ikke Berøres ikke Vann1 Tarvannet Tarvannet benyttes som drikkvannskilde Stor Berøres ikke direkte, sekundærkilde Grunn vann1 Lygna Avsetninger øst for og langs Lygna betegnes som betydelig grunnvannsressurs Stor Berøres ikke direkte, men ligger i planområdet Fiskeressurser ID Lokalitet/område Verdibegrunnelse Verdi KU Fisk1 Lygna Fiskeressurser uttak av laks Middels Berøres av alle korridorene 59

60 5 Omfang og konsekvens 5.1 Kort bakgrunn for omfangsvurderingene Det er gjennomført en beregning av arealbeslag for jord- og skogressurser. Arealbeslaget er beregnet utfra vegbeslag fra vegtegninger (C-tegninger) inklusiv skråningsutslag (fylling og skjæring). Dette gjelder både for ny E39 samt opprusting av lokalveger og tilførselsveger til ny E39. Da dette er en kommunedelplan med flere korridoralternativ, kan det forventes at veglinja som blir valgt blir noe justert i neste fase av prosjektet. Dette kan påvirke arealbeslaget noe, og gjør at omfangsvurderingene er noe usikre. Vi mener likevel at sammenligning av alternativene og omfangsvurderingen av korridorene er på et tilstrekkelig nivå i denne fase. Arealbeslaget og omfangsvurderingen er for jordbruksressurser gjennomført pr delområde se verditabell. Skogbruksressurser er ikke delt opp i delområder, men kun omfangsvurdert etter samlet arealbeslag pr bonitet pr korridor, og det vil derfor bare gis en helthetlig vurdering. Skogbruksressursene vurderes som mindre beslutningsrelevant enn jordbruksressurser for dette tiltaket, og dette anses som tilstrekkelig i denne fasen. For fiskeressurser er omfang og effekt på fangst vurdert utfra risiko for økt forurensning og tilgjengelighet (beslag) til ressursen. For vannsressursene er omfang vurdert utfra avstand mellom utbygging og ressurs, mulig arealbeslag og risiko for forurensning av ressursen. Det vises også til deltema naturmangfold hvor både Tarvannet og Lygna er vurdert mhp vannkvalitet og fisk. Lygna er også vurdert mhp friluftsliv og fiske i deltema nærmiljø og friluftsliv. 60

61 5.2 Omfangs- og konsekvensvurderinger for hovedkorridorer Tabellene under gjør rede for påvirkningen av delområder for hovedkorridorene for jordbruk, skogbruk, vannressurser og fiskeressurser. Tabell 5-1 Omfangs- og konsekvensvurdering for hovedkorridorer for jordbruk (DM 5, 7, 9, 10, 11, 14, 18, er ikke berørt av noen av korridorene og er derfor ikke inkludert i tabellen under). Delområde, ID, Navn Rød korridor Grønn korridor Lilla korridor DM 1 Tveita (Fardal- Lene) Kort beskrivelse av omfang: Rød korridor tangerer så vidt den nordligste delen av området. I underkant av 1 dekar fulldyrka jord blir beslaglagt av linja (av totalt 322 dekar). Samme som rød korridor Samme som rød korridor Intet Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt Verdi: Middels verdi. Konsekvens: Ubetydelig til liten negativ (0/-) DM 2 Osestad (Fardal-Lene) Kort beskrivelse av omfang: Rød korridor skjærer gjennom nordøstre delen av jordbruksområdet. Omtrent 6 dekar fulldyrka jord blir beslaglagt av linja (av totalt 122 dekar). Mulig dårlig arrondering og tilgang på østsiden av linja kan føre til større beslag. Mulig oppdyrking av fylling/oppstramming av fylling kan føre til mindre beslag. Hoveddel dyrket mark syd for linja. Kort beskrivelse av omfang: Grønn korridor skjærer gjennom nordøstre delen av jordbruksområdet. Omtrent 4 dekar fulldyrka jord blir beslaglagt av linja (av totalt 122 dekar). Mulig dårlig arrondering og tilgang på østsiden av linja kan føre til større beslag. Mulig oppdyrking av fylling/oppstramming av fylling kan føre til mindre beslag. Hoveddel dyrket mark syd for linja. Samme som rød korridor 61

62 Delområde, ID, Navn Rød korridor Grønn korridor Lilla korridor Intet Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt Intet Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt Verdi: Middels verdi. Verdi: Middels verdi. Konsekvens: Konsekvens: Liten til middels negativ (-/--) Liten til middels negativ (-/--) DM 3 Flaten (Lene- Jovann syd) Kort beskrivelse av omfang: Påvirker to jordstykker. Rød korridor skjærer gjennom søndre del av nordre stykke og nordre del av søndre stykke. Omtrent 14 dekar fulldyrka jord og 4 dekar innmarksbeite blir beslaglagt av linja (av totalt 70 dekar). Blir mindre jordstykker på hver side igjen, mulig dårlig arrondering og tilgang (på det nordre stykket) kan føre til større beslag. Mulig oppdyrking av fylling/oppstramming av fylling kan føre til mindre beslag. Kort beskrivelse av omfang: Påvirker to jordstykker. Grønn korridor skjærer gjennom søndre del av nordre stykke og nordre del av søndre stykke. Omtrent 14 dekar fulldyrka jord og 4 dekar innmarksbeite blir beslaglagt av linja (av totalt 70 dekar). Blir mindre jordstykker på hver side igjen, mulig dårlig arrondering og tilgang (på det nordre stykket) kan føre til større beslag. Mulig oppdyrking av fylling/oppstramming av fylling kan føre til mindre beslag. Kort beskrivelse av omfang: Påvirker to jordstykker. Lilla korridor skjærer gjennom søndre del av nordre stykke og nordre del av søndre stykke. Omtrent 14 dekar fulldyrka jord og 2 dekar innmarksbeite blir beslaglagt av linja (av totalt 70 dekar). Blir mindre jordstykker på hver side igjen, mulig dårlig arrondering og tilgang (på det nordre stykket) kan føre til større beslag. Mulig oppdyrking av fylling/oppstramming av fylling kan føre til mindre beslag. Intet Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt Intet Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt Intet Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt Verdi: Liten verdi. Konsekvens: Liten negativ (-) Verdi: Liten verdi. Konsekvens: Liten negativ (-) Verdi: Liten verdi. Konsekvens: Liten negativ (-) DM 4 Optedal (Lene- Jovann syd) Kort beskrivelse av omfang: Blir bru over innløpselv til Gulltjønna. Dyrket mark under bro. Lite berørt (i underkant av 2 dekar Kort beskrivelse av omfang: Blir bru over innløpselv til Gulltjønna. Dyrket mark under bro. Lite berørt (i underkant av 2 dekar fulldyrket) Evt. mulige skyggevirkninger, redusert avling. Kort beskrivelse av omfang: Blir bru over innløpselv til Gulltjønna. Dyrket mark under bro. Lite berørt (i underkant av 2 dekar fulldyrket) Evt. mulige skyggevirkninger, redusert avling. 62

63 Delområde, ID, Navn Rød korridor Grønn korridor Lilla korridor DM 6 Herdal (Lene- Jovann syd) fulldyrket) Evt. mulige skyggevirkninger, redusert avling. Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt Verdi: Middels verdi. Konsekvens: Intet Ubetydelig til liten negativ (0/-) Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt Verdi: Middels verdi. Konsekvens: Intet Ubetydelig til liten negativ (0/-) Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt Verdi: Middels verdi. Konsekvens: Ubetydelig til liten negativ (0/-) Berøres ikke Berøres ikke Kort beskrivelse av omfang: Ca halvparten av fulldyrka areal blir direkte berørt (30 av 60 dekar fulldyrka jord). Store fyllinger, mulig kan dyrkes opp eller gjøres brattere slik at mindre arealbeslag. Kun dyrka mark langs elva som ikke blir beørt. Intet Intet Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt Verdi: Middels verdi. Konsekvens: Middels til stor negativ (--/---) DM 8 Møskedal (Jovann syd- Vatlandstunnellen) Kort beskrivelse av omfang: Liten del av nordre del av fulldyrka areal (1,5 av ca 83 dekar fulldyrket) blir berørt. Berøres ikke Berøres ikke Intet Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt 63

64 Delområde, ID, Navn Rød korridor Grønn korridor Lilla korridor DM 12 Eikjeland (Vallandsdalen- Vatlandstunnelen) Verdi: Liten verdi. Konsekvens: Ubetydelig (0) Berøres ikke Samme som lilla korridor Kort beskrivelse av omfang: Mindre areal fulldyrket av liten verdi. Ca. 8 dekar fulldyrka går tapt som følge av vegen. Mindre område innmarksbeite (ca. 3,5 dekar) går også tapt. Store fyllinger, mulig kan dyrkes opp eller gjøres bratteres slik at mindre arealbeslag. Totalt jordbruksareal ca 40 dekar. Intet Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt DM 13 Høyland (Vallandsdalen- Vatlandstunnelen) Verdi: Liten verdi. Konsekvens: Liten negativ (-) Berøres ikke Samme som lilla korridor Kort beskrivelse av omfang: Stort areal (160 dekar) med middels verdi. Kun liten del i nordre del blir beslaglagt (ca. 3 dekar fulldyrka og noe innmarksbeite). Mulig fyllinger kan dyrkes opp eller gjøres bratteres slik at mindre arealbeslag. Intet Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt Verdi: Middels verdi. 64

65 Delområde, ID, Navn Rød korridor Grønn korridor Lilla korridor Konsekvens: Ubetydelig til liten negativ (0/-) DM 15 Tjomsland (Jovann syd- Vatlandstunnellen) Kort beskrivelse av omfang: Innmarksbeite med liten verdi. Ca 5 dekar i søndre del av totalt ca 125 dekar blir beslaglagt. Mulig å gjøre fyllingsskråninger brattere evt. dyrke opp slik at mindre areal beslaglegges. Berøres ikke Berøres ikke Intet Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt DM 16 Skjæran (Vallandsdalen- Vatlandstunnellen) Verdi: Liten verdi. Konsekvens: Ubetydelig (0) Berøres ikke Samme som lilla korridor Kort beskrivelse av omfang: Jordbruksareal på ca 55 dekar med stor verdi. Ca 4 dekar fulldyrket areal av disse blir beslaglagt. Veg skjærer tvers gjennom fulldyrket areal. Middels negativt omfang. Mulig å gjøre fyllingsskråninger brattere evt. dyrke opp slik at mindre areal beslaglegges. Intet Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt Verdi: Stor verdi. Konsekvens: Middels -stor negativ (--/---) 65

66 Delområde, ID, Navn Rød korridor Grønn korridor Lilla korridor DM 17 Håland (Jovann syd- Vatlandstunnellen og Vallandsdalen- Vatlandstunnellen) Kort beskrivelse av omfang: Fulldyrket areal på ca 55 dekar med middels verdi. Ca 28 dekar av disse blir beslaglagt. Veg beslaglegger mye av området, restareal får dårlig arrondering. I praksis går det meste tapt, med mindre fyllingsskråninger gjøres brattere evt. dyrke opp slik at mindre areal beslaglegges. Samme som lilla korridor Kort beskrivelse av omfang: Fulldyrket areal på ca 55 dekar med middels verdi. Ca 13 dekar av disse blir beslaglagt. Veg beslaglegger nordre del. Mulig å gjøre fyllingsskråninger brattere evt. dyrke opp slik at mindre areal beslaglegges. Intet Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt Intet Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt Verdi: Middels verdi. Konsekvens: Verdi: Middels verdi. Middels negativ (--) Konsekvens: Middels til stor negativ (--/---) DM 19 Lia (Jovann syd- Vatlandstunnellen) Kort beskrivelse av omfang: Fulldyrka og overflatedyrka jord med liten verdi. Ca 12 dekar av 16 dekar fulldyrket blir beslaglagt. Restareal mot vegen på to sider av elva. Berøres ikke Berøres ikke Intet Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt Verdi: Liten verdi. Konsekvens: Ubetydelig til liten negativ (0/-) DM 20 Traudemyra (Jovann syd- Vatlandstunnellen) Kort beskrivelse av omfang: For det meste fulldyrka jord (noe innmarksbeite) med stor verdi. Ca 32 dekar av 38 dekar fulldyrka og 5 Berøres ikke Berøres ikke 66

67 Delområde, ID, Navn Rød korridor Grønn korridor Lilla korridor dekar innmarksbeite areal går tapt som følge av utbygging av vegen. I praksis går det meste tapt med mindre fyllingshellinger gjøres vesentlig brattere. Intet Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt Verdi: Stor verdi. Konsekvens: Meget stor negativ (----) DM 21 Birkelandsmyra (Jovann syd- Vatlandstunnellen) Kort beskrivelse av omfang: En blanding av innmarksbeite og fulldyrka jord med stor verdi. Ca 1 dekar fulldyrka og 5 dekar innmarksbeite areal går tapt som følge av utbygging av vegen. Jorde på sydsiden av eksisterende veg blir delt i to, mens jordet på nordsiden av vegen beholdes. Dyrket areal på totalt 120 dekar. Berøres ikke Berøres ikke Intet Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt Verdi: Stor verdi. Konsekvens: Middels negativ (--) DM 22 Store Hægeland (Jovann Kort beskrivelse av omfang: En blanding av innmarksbeite, overflate dyrket og fulldyrka jord med liten verdi. Av et totalareal på ca. Berøres ikke Berøres ikke 67

68 Delområde, ID, Navn Rød korridor Grønn korridor Lilla korridor syd- Vatlandstunnellen) 226 dekar, blir ca 2 dekar fulldyrket, 1 dekar overflateddyrket og 1 dekar innmarksbeite tapt som følge av utbyggingen. Kun søndre del som blir berørt. Intet Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt Verdi: Liten verdi. Konsekvens: Ubetydelig til liten negativ (0/-) DM 23 Åmland (Jovann syd- Vatlandstunnellen) Kort beskrivelse av omfang: Fulldyrka jord med liten verdi på ca 18 dekar blir berørt. Totalareal ca 50 dekar. Stor del av arealet går tapt. Mulig å redusere tapet ved å dyrke opp fyllingshellinger/gjøre skråninger brattere. Berøres ikke Berøres ikke Intet Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt Verdi: Liten verdi. Konsekvens: Liten negativ (-) 68

69 Tabell 5-2 Omfangs og konsekvensvurdering for hovedkorridorer for skogbruk Delområde, ID, Navn Rød korridor Grønn korridor Lilla korridor Skog 1 Kort beskrivelse av omfang: Det er 615 dekar med skog av middels verdi som blir beslaglagt ved rød korridor. Kort beskrivelse av omfang: Det er 570 dekar med skog av middels verdi som blir beslaglagt ved grønn korridor. Kort beskrivelse av omfang: Det er 497 dekar med skog av middels verdi som blir beslaglagt ved lilla korridor. Intet Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt Verdi: Middels verdi. Konsekvens: Middels negativ (--) Intet Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt Verdi: Middels verdi. Konsekvens: Middels negativ (--) Intet Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt Verdi: Middels verdi. Konsekvens: Middels negativ (--) Skog 2 Kort beskrivelse av omfang: Det er 110 dekar med skog av liten verdi som blir beslaglagt ved rød korridor. Kort beskrivelse av omfang: Det er 146 dekar med skog av liten verdi som blir beslaglagt ved grønn korridor. Kort beskrivelse av omfang: Det er 125 dekar med skog av liten verdi som blir beslaglagt ved lilla korridor. Intet Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt Verdi: Liten verdi. Konsekvens: Liten negativ (-) Intet Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt Verdi: Liten verdi. Konsekvens: Liten negativ (-) Intet Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt Verdi: Liten verdi. Konsekvens: Liten negativ (-) 69

70 Tabell 5-3 Omfangs og konsekvensvurdering for hovedkorridorer for vannressurser Delområde, ID, Navn Rød korridor Grønn korridor Lilla korridor Vann 1 Tarvannet Kort beskrivelse av omfang: Tarvannet ikke direkte berørt, men Fardalsbekken som viktigste tilførselsbekk blir berørt. Liten risiko for påvirkning av vannressursen i driftsfasen mhp avrenning av overvann fra veg, men risiko for tankbilvelt fører til middels negativt omfang. Samme som rød Samme som rød Intet Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt Verdi: Stor verdi. Konsekvens: Middels-stor negativ (--/---) Grunnvann 1 Lygna Kort beskrivelse av omfang: Ingen direkte påvirkning av grunnvannsforekomsten for noen av korridorene. Alle korridorene går for det meste i fjelltunnel i området og bro over Lygna. Det må påses at tunnel ikke påvirker grunnvannet i området. Grunnvannsforekomst er i løsmasser. Samme som for rød korridor Samme som for rød korridor Intet Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt Verdi:. Stor verdi Konsekvens: Ubetydelig (0) 70

71 Tabell 5-4 Omfangs og konsekvensvurdering for hovedkorridorer for fiskeressurser Delområde, ID, Navn Rød korridor Grønn korridor Lilla korridor Fisk 1 Lygna Kort beskrivelse av omfang: Ingen direkte påvirkning av fiskeuttak for rød korridor. Veg går i bro over Lygna og vil neppe påvirke fiske. Samme som rød korridor Kort beskrivelse av omfang: Sannsynlig liten påvirkning av fiskeuttak for lilla korridor. Veg går i bro over Lygna, men bro i nærheten av fiskeplass. Intet-lite negativt omfang. Intet Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt Intet Stort Middels Lite Lite Middels Stort negativt negativt negativt positivt positivt positivt Verdi:. Middels verdi Verdi: Middels verdi Konsekvens: Ubetydelig (0) Konsekvens: Liten negativ (-) 71

72 6 Samlet konsekvensvurdering 6.1 Konsekvens for vurderte alternativer Tabell 6-1 viser konsekvenser for alle berørte delområder, fordelt på alternativer og varianter. Tabell 6-2 oppsummerer konsekvensgraden for alle alternativer og varianter som er vurdert for tema naturressurser. Figur 6-1 Oversikt over alle varianter av veikorridorer fra Fardal til Vatlandstunnelen 72

73 73

74 Figur 6-2: Alternative hele veikorridorer 74

75 Tabell 6-1: Ikke-prissatte konsekvenser for tema naturressurser fordelt på delområder, delstrekning og alternative korridorer Alternativ FARDAL - LENE Felles for alle korridorer LENE JOVANN SYD Delområde/ delstrekning Fardal Lene Rød Flaten Rød Flaten Rød Flaten Lilla Flaten Lilla Flaten Lilla Flaten Lilla Herdal Lilla Herdal JOVANN SYD - VATLANDSTUNNELEN Lilla Herdal Grønn Flaten Rød Rød Rød Rød JOVANN SYD - VALLANDSDALEN Grønn Flaten Grønn Flaten Lilla Grønn Lilla Grønn Lilla Grønn Lilla Grønn VALLANDSDALEN - VATLANDSTUNNELEN Lilla Lilla Lilla Lilla Lilla Lilla Lilla Lilla Felles for alle korridorer DM 1 Tveita 0/- DM 2 Osestad -/-- Vann 1 Tarvannet Delstrekning totalt Lene Jovann sør --/--- Rød Lilla, kryss Flaten Lilla, kryss Herdal Grønn -- DM 3 Flaten DM 4 Optedal 0/- 0/- 0/- DM 6 Herdal --/--- Delstrekning totalt Jovann sør - Vatlandstunnell en 0/- 0/- --/--- 0/- Rød Rød Rød Rød DM 8 Møskedal DM 15 Tjomsland DM 17 Håland --/--- --/--- --/--- --/--- DM 19 Lia 0/- 0/- 0/- 0/- DM 20 Traudemyra DM 21 Birkelandsmyra DM 22 Hægeland /- 0/- 0/- 0/- DM 23 Åmland

76 Alternativ FARDAL - LENE Felles for alle korridorer LENE JOVANN SYD Rød Flaten Rød Flaten Rød Flaten Lilla Flaten Lilla Flaten Lilla Flaten Lilla Herdal Lilla Herdal Lilla Herdal Grønn Flaten Grønn Flaten Grønn Flaten JOVANN SYD - VATLANDSTUNNELEN Rød Rød Rød Rød JOVANN SYD - VALLANDSDALEN Lilla Grønn Lilla Grønn Lilla Grønn Lilla Grønn Delområde/ delstrekning Grunnvann 1 Lygna VALLANDSDALEN - VATLANDSTUNNELEN Lilla Lilla Lilla Lilla Lilla Lilla Lilla Lilla Fisk 1 Lygna Delstrekning totalt Jovann sør - Vallandsdalen Grunnvann 1 Lygna Lilla Grønn Lilla Grønn Lilla Grønn Lilla Grønn Fisk 1 Lygna Delstrekning totalt 0/- 0 0/- 0 0/- 0 0/- 0 Vallandsdalen - Vatlandstunnel en Lilla, Grønn (like) Lilla, Grønn (like) Lilla, Grønn (like) Lilla, Grønn (like) DM 12 Eikjeland DM 13 Høyland 0/- 0/- 0/- 0/- 0/- 0/- 0/- 0/- DM 16 Skjæran --/ / /--- --/--- --/ /--- --/ DM 17 Håland Delstrekning totalt Strekning totalt --/--- -/-- -/-- --/--- -/-- -/ /--- -/-- -/-- Rangering / --- Momenter som har betydning for rangering: Fardal Lene Alle korridorer like, men Tarvannet som drikkevannskilde og potensiell fare for tankbilvelt som kan påvirke vannkilden negativt avgjørende for konsekvensgrad for strekningen (middels negativ konsekvens). 76

77 Lene Jovann syd DM 6 Herdalen (lilla korridor): Middels til stor negativ konsekvens pga beslagleggelse av mye fulldyrka mark. Kun dyrka mark langs elva som ikke blir berørt. Store fyllinger. Jovann syd Vatlandstunnelen DM 20 Traudemyra og DM 21 Birkelandsmyra (rød korridor): Fulldyrka areal med stor verdi. Større beslagleggelse (DM 20 går så å si tapt). Hhv meget stor negativ til middels-stor negativ konsekvens. DM 23 her går nesten halvparten av dyrka marka tapt som følge av beslagleggelse. DM 17 Håland: Middels til stor negativ konsekvens for rød korridor. Over halvparten av dyrket mark beslaglegges. Jovann syd Vallandsdalen Ingen beslagleggelse av dyrket mark (meste av veg i tunnel). ing av Lygna ved lilla korridor kan fører til liten negativ effekt på fiskeressurser, men ikke nok til å få betydning ved rangering. Vallandsdalen Vatlandstunnelen DM 16 Skjæren (lilla og grønn korridor): Stor verdi på jordbruksareal. Konsekvens stor negativ konsekvens pga veg skjærer gjennom jordbruksareal. DM 17 Håland: Middels negativ konsekvens for lilla og grønn korridor. Skogsområdene er ikke inkludert i tabellen over da disse områdene ikke er inndelt strekningsvis, men kun summert for hele korridorer (omfang vurdert i Tabell 5-2). Det er totalt liten forskjell mellom korridorene, men noe mer skogsareal beslaglegges ved rød korridor (totalt 725 dekar) enn ved grønn (716 dekar) og lilla korridor (622 dekar). Rød korridor er også den traseen hvor det beslaglegges mest skogsareal med størst verdi dekar med middels verdi mot 570 dekar med middels verdi for grønn korridor. Det er ikke skog med høy verdi som blir beslaglagt i planområdet. Skogsområdene har i hovedsak vanskelige driftsforhold. Skogressurser anses som ikke beslutningsrelevant i forbindelse med rangering av korridorer. Tabell 6-2: Samlet konsekvensvurderinger og rangering tema naturressurser Nr. Alternativbeskrivelse Samlet konsekvens 0 Sammenligningsalternativet (0 alternativet) Mot nasj. mål? Rang 0 1 Fardal-Lene: Felles Lene-Jovann syd: Rød - Flaten Jovann syd Vatlandstunnelen: Rød 2 Fardal-Lene: Felles Lene-Jovann syd: Rød - Flaten Jovann syd -Vallandsdalen: Lilla Vallandsdalen-Vatlandstunnelen: Lilla 3 Fardal-Lene: Felles Lene-Jovann syd: Rød - Flaten Jovann syd -Vallandsdalen: Grønn Vallandsdalen-Vatlandstunnelen: Lilla --/--- Jordvern 9 -/-- Jordvern 1 -/-- Jordvern 1 77

78 Nr. Alternativbeskrivelse Samlet konsekvens 4 Fardal-Lene: Felles Lene-Jovann syd: Lilla - Flaten Jovann syd- Vatlandstunnelen: Rød 5 Fardal-Lene: Felles Lene-Jovann syd: Lilla - Flaten Jovann syd - Vallandsdalen: Lilla Vallandsdalen-Vatlandstunnelen: Lilla 6 Fardal-Lene: Felles Lene-Jovann syd: Lilla - Flaten Jovann syd - Vallandsdalen: Grønn Vallandsdalen-Vatlandstunnelen: Lilla 7 Fardal-Lene: Felles Lene-Jovann syd: Lilla - Herdal Jovann syd Vatlandstunnelen: Rød 8 Fardal-Lene: Felles Lene-Jovann syd: Lilla Herdal Jovann syd-vallansdalen: Lilla Vallandsdalen-Vatlandstunnelen: Lilla 9 Fardal-Lene: Felles Lene-Jovann syd: Lilla - Herdal Jovann syd-vallansdalen: Grønn Vallandsdalen-Vatlandstunnelen: Lilla 10 Fardal-Lene: Felles Lene-Jovann syd: Grønn - Flaten Jovann syd Vatlandstunnelen: Rød 11 Fardal-Lene: Felles Lene-Jovann syd: Grønn - Flaten Jovann syd-vallandsdalen: Lilla Vallandsdalen-Vatlandstunnelen: Lilla 12 Fardal-Lene: Felles Lene-Jovann syd: Grønn - Flaten Jovann syd-vallandsdalen: Grønn Vallandsdalen-Vatlandstunnelen: Lilla Mot nasj. mål? --/--- Jordvern 9 -/-- Jordvern 1 -/-- Jordvern Jordvern Jordvern 7 -- Jordvern 7 --/--- Jordvern 9 -/-- Jordvern 1 -/-- Jordvern 1 Rang 1. Fardal-Lene: Felles, Lene-Jovann syd: Rød - Flaten, Jovann syd Vatlandstunnelen: Rød Betydning for rangering: DM 20 Traudemyra og DM 21 Birkelandsmyra: Fulldyrka areal med stor verdi. Større beslagleggelse (DM 20 går så å si tapt). Hhv meget stor negativ til middels-stor negativ konsekvens. DM 23 her går nesten halvparten av dyrka marka tapt som følge av beslagleggelse. 78

79 DM 17 Håland: Middels til stor negativ konsekvens. Over halvparten av dyrket mark beslaglegges. 2. Fardal-Lene: Felles, Lene-Jovann syd: Rød - Flaten, Jovann syd -Vallandsdalen: Lilla, Vallandsdalen-Vatlandstunnelen: Lilla Betydning for rangering: DM 16 Skjæren (lilla og grønn korridor): Stor verdi på jordbruksareal. Konsekvens stor negativ konsekvens pga veg skjærer gjennom jordbruksareal. DM 17 Håland: Middels negativ konsekvens for lilla og grønn korridor. 3. Fardal-Lene: Felles, Lene-Jovann syd: Rød - Flaten, Jovann syd -Vallandsdalen: Grønn, Vallandsdalen-Vatlandstunnelen: Lilla Betydning for rangering: DM 16 Skjæren (lilla og grønn korridor): Stor verdi på jordbruksareal. Konsekvens stor negativ konsekvens pga veg skjærer gjennom jordbruksareal. DM 17 Håland: Middels negativ konsekvens for lilla og grønn korridor. 4. Fardal-Lene: Felles, Lene-Jovann syd: Lilla - Flaten, Jovann syd- Vatlandstunnelen: Rød Betydning for rangering: DM 20 Traudemyra og DM 21 Birkelandsmyra: Fulldyrka areal med stor verdi. Større beslagleggelse (DM 20 går så å si tapt). Hhv meget stor negativ til middels-stor negativ konsekvens. DM 23 her går nesten halvparten av dyrka marka tapt som følge av beslagleggelse. DM 17 Håland: Middels til stor negativ konsekvens. Over halvparten av dyrket mark beslaglegges. 5. Fardal-Lene: Felles, Lene-Jovann syd: Lilla - Flaten, Jovann syd - Vallandsdalen: Lilla, Vallandsdalen-Vatlandstunnelen: Lilla Betydning for rangering: DM 16 Skjæren (lilla og grønn korridor): Stor verdi på jordbruksareal. Konsekvens stor negativ konsekvens pga veg skjærer gjennom jordbruksareal. DM 17 Håland: Middels negativ konsekvens for lilla og grønn korridor. 6. Fardal-Lene: Felles, Lene-Jovann syd: Lilla - Flaten, Jovann syd - Vallandsdalen: Grønn, Vallandsdalen-Vatlandstunnelen: Lilla Betydning for rangering: DM 16 Skjæren (lilla og grønn korridor): Stor verdi på jordbruksareal. Konsekvens stor negativ konsekvens pga veg skjærer gjennom jordbruksareal. DM 17 Håland: Middels negativ konsekvens for lilla og grønn korridor. 7. Fardal-Lene: Felles, Lene-Jovann syd: Lilla - Herdal, Jovann syd Vatlandstunnelen: Rød Betydning for rangering: DM 6 Herdalen (lilla korridor): Middels til stor negativ konsekvens pga beslagleggelse av mye fulldyrka mark. Kun dyrka mark langs elva som ikke blir berørt. Store fyllinger. DM 20 Traudemyra og DM 21 Birkelandsmyra: Fulldyrka areal med stor verdi. Større beslagleggelse (DM 20 går så å si tapt). Hhv meget stor negativ til middels-stor negativ 79

80 konsekvens. DM 23 her går nesten halvparten av dyrka marka tapt som følge av beslagleggelse. DM 17 Håland: Middels til stor negativ konsekvens. Over halvparten av dyrket mark beslaglegges. 8. Fardal-Lene: Felles, Lene-Jovann syd: Lilla Herdal, Jovann syd-vallansdalen: Lilla, Vallandsdalen-Vatlandstunnelen: Lilla Betydning for rangering: DM 6 Herdalen (lilla korridor): Middels til stor negativ konsekvens pga beslagleggelse av mye fulldyrka mark. Kun dyrka mark langs elva som ikke blir berørt. Store skjæringer. DM 16 Skjæren (lilla og grønn korridor): Stor verdi på jordbruksareal. Konsekvens stor negativ konsekvens pga veg skjærer gjennom jordbruksareal. DM 17 Håland: Middels negativ konsekvens for lilla og grønn korridor. 9. Fardal-Lene: Felles, Lene-Jovann syd: Lilla - Herdal, Jovann syd-vallansdalen: Grønn, Vallandsdalen-Vatlandstunnelen: Lilla Betydning for rangering: DM 6 Herdalen (lilla korridor): Middels til stor negativ konsekvens pga beslagleggelse av mye fulldyrka mark. Kun dyrka mark langs elva som ikke blir berørt. Store skjæringer. DM 16 Skjæren (lilla og grønn korridor): Stor verdi på jordbruksareal. Konsekvens stor negativ konsekvens pga veg skjærer gjennom jordbruksareal. DM 17 Håland: Middels negativ konsekvens for lilla og grønn korridor. 10. Fardal-Lene: Felles, Lene-Jovann syd: Grønn - Flaten, Jovann syd Vatlandstunnelen: Rød Betydning for rangering: DM 20 Traudemyra og DM 21 Birkelandsmyra: Fulldyrka areal med stor verdi. Større beslagleggelse (DM 20 går så å si tapt). Hhv meget stor negativ til middels-stor negativ konsekvens. DM 23 her går nesten halvparten av dyrka marka tapt som følge av beslagleggelse. DM 17 Håland: Middels til stor negativ konsekvens. Over halvparten av dyrket mark beslaglegges. 11. Fardal-Lene: Felles, Lene-Jovann syd: Grønn - Flaten, Jovann syd-vallandsdalen: Lilla, Vallandsdalen-Vatlandstunnelen: Lilla Betydning for rangering: DM 16 Skjæren (lilla og grønn korridor): Stor verdi på jordbruksareal. Konsekvens stor negativ konsekvens pga veg skjærer gjennom jordbruksareal. DM 17 Håland: Middels negativ konsekvens for lilla og grønn korridor. 12. Fardal-Lene: Felles, Lene-Jovann syd: Grønn - Flaten, Jovann syd-vallandsdalen: Grønn, Vallandsdalen-Vatlandstunnelen: Lilla Betydning for rangering: DM 16 Skjæren (lilla og grønn korridor): Stor verdi på jordbruksareal. Konsekvens stor negativ konsekvens pga veg skjærer gjennom jordbruksareal. DM 17 Håland: Middels negativ konsekvens for lilla og grønn korridor. 80

81 6.2 Nasjonale mål Se vurdering i Tabell Usikkerhet Verdi- og omfangsvurderingen av naturressurser er gjennomført i tråd med Hb V712, men enkelte jordbruksområder er vurdert ned som følge av dårlig jordkvalitet. Denne vurderingen ble gjennomført i felt. Feltvurderingen er kun en visuell bedømming, det er for eksempel ikke tatt ut jordprøver eller foretatt jordmonnskartlegging i området. Dette er en usikkerhet i datagrunnlaget, men vi mener at en overordnet kartlegging er tilstrekkelig på dette plannivået. Det er gjennomført en beregning av arealbeslag for jord- og skogressurser. Arealbeslaget er beregnet utfra vegbeslag fra vegtegninger (C-tegninger) inklusiv skråningsutslag (fylling og skjæring). Dette gjelder både for ny E39 samt opprusting av lokalveger og tilførselsveger til ny E39. Da dette er en kommunedelplan med flere korridoralternativ, kan det forventes at veglinja som blir valgt blir noe justert i neste fase av prosjektet. Dette kan påvirke arealbeslaget noe, og gjør at omfangsvurderingene er noe usikre. Vi mener likevel at sammenligning av alternativene og omfangsvurderingen av korridorene er på et tilstrekkelig nivå i denne fase. Arealbeslaget og omfangsvurderingen er for jordbruksressurser gjennomført pr delområde se verditabell. Skogbruksressurser er ikke delt opp i delområder, men kun omfangsvurdert etter samlet arealbeslag pr bonitet pr korridor, og det vil derfor bare gis en helthetlig vurdering. Skogbruksressursene vurderes som mindre beslutningsrelevant enn jordbruksressurser for dette tiltaket, og dette anses som tilstrekkelig i denne fasen. 6.4 Konsekvenser i anleggsperioden For jordbruksområder er dette et område med varierende jordkvalitet og en del vass-sjuk mark. Det bør derfor vurderes om matjordlaget skal tas av og flyttes i jordbruksområdene som blir beslaglagt. Matjorda bør i så fall benyttes innenfor samme eiendom for å unngå evt. spredning av sykdommer og uønskede arter. Bevaring av matjorda vil være i tråd med uttalte nasjonale føringer. Evt. flytting av matjorda må håndteres så skånsomt som mulig for å sikre at strukturen i massene blir best mulig bevart. Komprimeringsskader som følge av kjøring med anleggsmaskiner er erfaringsmessig den viktigste årsaken til at en ikke oppnår det forventede avlingsnivå etter flytting eller midlertidige beslaglagte arealer som skal tilbakeføres til jordbruksdrift. En bør av den grunn ha så robuste planer at en ikke er tvunget til å kjøre under våte forhold. Faste kjøreveger og evt. jordløsning med gravemaskin etter fjerning av kjøreveiene, er mulige tiltak på områder der det er oppstått komprimeringsskader. For jordbruksarealer bør matjorda tas av før anleggsveger anlegges. Drensystem må plugges og legges om før anleggsstart, slik at anlegget ikke skaper vannproblemer for arealer oppstrøms anlegget. Drenssystem som ødelegges av anlegget, etableres på nytt etter anleggsgjennomføring. Det må sørges for at adkomst til jordbruksarealene opprettholdes under anleggsperioden. Avbøtende tiltak i anleggsfasen må detaljeres i prosjekteringsfasen. For skogsområder er viktig at beslaget av skogsområder i anleggsperioden for bygging av ny E39 ikke blir større enn nødvendig. I tillegg bør det hensyntas tidspunkt for avskoging av områdene, slik at kjøreskader i skog som skal tas vare på ikke blir større enn nødvendig. Avskoging av områdene i perioder med tele i jorda er å foretrekke. Dette for å hindre strukturskader 81

82 /pakkingsskader/kjøreskader, se råd om tidspunkt for masseflytting over. Dette gjelder særlig i skogsområder som også har andre funksjoner f.eks. er viktige ifm friluftsformål. Gjennomføring av avskoging i anleggsfasen skal beskrives i detaljprosjekteringen, med mål om minst mulig potensielle negative konsekvenser for skogbruksdriften i områdene rundt beslaglagte områder. For vannressurser - overflatevann (hovedsakelig Tarvannet) og grunnvannsressurser, vil det være en del av de samme tiltakene som foreslått under deltema vannmiljø, som blir viktige å hensynta i denne sammenheng også. I drikkevannsforskriften stilles det krav til blant annet turbiditet (partikler) og nitrogen. For fiskeressurser kan bestanden av ressursen påvirkes negativt hvis det ikke gjennomføres forurensningsreduserende tiltak for å hindre dette. Tiltakene er derfor også relevant for fiskeressursen. Nedenfor er det listet opp de viktigste tiltakene (må detaljeres i reguleringsplan/byggeplan): o o o o Generelle tiltak mot avrenning og tilførelsen av finpartikler Godt vegeterte overflater (nærmest mulig 100 % dekningsgrad) og størst mulig buffersoner/kantvegetasjon (minimum 10 m) som begrenser og fanger erosjon og avrenning av sedimenter selv under perioder med svært høye nedbørsmengder. Sikre alle berørte overflater mot avrenning av sedimenter og erosjon, enten med bruk av duk, revegetering, erosjonskanaler eller minst mulig hellingsgrad. Tiltak mot avrenning av partikler fra gravearbeid og massedeponi kan påvirke turbiditet i drikkevannet: Avskjærende grøfter oppstrøms slik at overflatevann fra oppstrøms område ikke renner inn i deponi eller område som er under graving. Massedeponi legges på høytliggende områder slik at mengde overflatevann reduseres til nedbør på selve deponiet ev. dekkes deponi med tett duk. Lokalisering av deponier nær vannresipienter nevnt over må unngås. Etablering av graskledte buffersoner eller sedimentasjonsdammer nedstrøms graveområder/deponiområder. Ev. etablering av siltgardiner i nedstrøms vassdrag. Fokus på masseforflytninger i perioder med lite nedbør. Suksessiv revegetering. Drivstoffspill/spill fra andre kjemikalier: Etablere egnede plasser for påfyll som ikke drenerer til sårbare resipienter. Tiltak mot avrenning av ammonium/skarpkanta partikler ifb. sprengningsarbeid: Resirkulering av drivevann Avskjæring av overflatevann oppstrøms fylling. Styre plassering av fylling slik at en unngår avrenning mot sårbare vassdrag. Omlasting av sprengsteinsmasser før deponi/dumping i sjø vil redusere mengden skarpkantede partikler. 82

83 7 Avbøting og kompensasjon 7.1 Avbøtende tiltak For jordbruksområder er dette et område med varierende jordkvalitet og en del vass-sjuk mark. Det bør derfor vurderes om matjordlaget skal tas av og flyttes i jordbruksområdene som blir beslaglagt. Matjorda bør i så fall benyttes innenfor samme eiendom for å unngå evt. spredning av sykdommer og uønskede arter. Bevaring av matjorda vil være i tråd med uttalte nasjonale føringer. Berørte grunnvannsbrønner erstattes med nye. Grunnvannbrønner må kartlegges før anleggsstart og det må dokumenteres både kvalitet og vanmmengde til brønnene. 7.2 Kompenserende tiltak Ikke aktuelt på denne strekningen. 83

84 8 Miljøoppfølging Inkludert før-etterundersøkelser Inneværende fase er en oversiktsplan hvor kunnskapsstatus må være god nok til å sikre beslutningsgrunnlag for valg av korridor. Etter at korridorvalg er avgjort vil det være nødvendig med videre miljøoppfølging, bl.a. ved at datagrunnlaget i konsekvensutredningen forsterkes for den valgte traséen. Følgende forhold vil være særlig viktig i det videre arbeidet med naturressurser på reguleringsplannivå: «Stramme opp» vegfyllinger slik at minst mulig jordbruksareal (og skogbruksareal) går tapt. Vurdere muligheten for mindre omlegging av vegen slik at ikke jordbruksarealer blir delt i to. Tilstrebe at vegen legges i ytterkant av dyrket mark. Hvis behov for varige massedeponi vurdere muligheten for oppdyrking av deponiet i etterkant. Kartlegging av alle drikkevanns- og energibrønner. Drikkevannsbrønner; kartlegge både vannkvalitet og vannmengde som brønnen gir. Dette utføres før anleggsstart. Miljøovervåking i Fardalsbekken for å dokumentere tilstand før oppstart, samt oppfølging i anleggsfasen. Fardalsbekken er viktigste innløpsbekk til Tarvannet (drikkevannskilde) Sikre nødvendige kryssingsveger/driftsveger for jord- og skogbruk. 84

85 9 Kilder 9.1 Skriftlige kilder Statens vegvesen, 2010: Konsekvensutredning E39 Vigeland-Fardal - Vannressurser inklusiv Tarvannet som kommunal drikkevannskilde). Statens vegvesen, Konsekvensanalyser. Håndbok v Digitale kilder grunnvannsdatabasen Grenada Muntlige kilder Norske Lakseelver: Torfinn Evensen (jan 2016) 85

86 Vedlegg Følgende kart følger i A3 format: Verdikart naturressurser 86

87 Verdikart naturressurser 87