Temarapport Kulturmiljø

Transkript

1 Region sør Prosjektavdelingen April 2016 Temarapport Kulturmiljø E39 Vigeland - Lyngdal vest Kommunedelplan med konsekvensutredning Foto: Kjell Inge Søreidet

2 2

3 Forord Foreliggende rapport er en temarapport for kommunedelplan med konsekvensutredning for E39 på strekningen Vigeland Lyngdal vest gjennom Lindesnes og Lyngdal kommuner. Tiltakshaver og ansvarlig for utredningen er Statens vegvesen Region sør. Lindesnes og Lyngdal kommuner er planmyndighet og skal behandle planforslaget. Temarapporten dokumenterer registreringer og verdivurderinger for temaet kulturmiljø og vurderer konsekvensene av utbyggingsalternativene. Formålet med bestemmelsene om konsekvensutredning er i følge forskrift til plan- og bygningslovens (FOR ):..å sikre at hensynet til miljø og samfunn blir tatt i betraktning under forberedelsen av planer eller tiltak, og når det tas stilling til om, og på hvilke vilkår, planer eller tiltak kan gjennomføres.. Utredningsarbeidet for prosjektet startet i høsten Planprogram ble fastsatt 25. juni 2015 av kommunestyret i Lindesnes kommune, og 18. juni 2015 av kommunestyret i Lyngdal kommune. Arbeidet med konsekvensutredningen for temaet kulturmiljø startet opp Hos Region Sør har Nils Ragnar Tvedt vært prosjektleder. Planleggingsleder Nina Kjemperud har ledet arbeidet med konsekvensutredningen. Utredningen for temaet kulturmiljø er gjennomført av Liv Marit Rui i Kulturminneconsult AS. Samtlige foto: Liv Marit Rui. Bjarte Sandve har vært Statens vegvesens fagansvarlige og kontaktperson. Rapporten kan hentes fra følgende internettadresse: Sandvika, Forsidebilde: Kjell Inge Søreidet. Foto i rapporten: Liv Marit Rui 3

4 4

5 Innhold 0 Sammendrag Kulturmiljø Metode og forutsetinger Verdi Omfang Konsekvens og rangering Anleggsperioden Avbøtende og kompenserende tiltak Miljøoppfølging og videre arbeid Innledning Mål for tiltaket Beskrivelse av korridorene Kollektivtrafikk Kombinasjonskorridorer Alternativ 0 referansealternativet Avgrensning av fagområdet Planprogrammets krav Krav og retningslinjer Metode Generelt Nullalternativet Definisjon av plan og influensområde Registreringskategorier og delområder Kriterier for verdi Kriterier for omfang Kriterier for konsekvens Kunnskapskilder Overordnede trekk Generell beskrivelse Influensområde Registreringer-verdivurdering Registreringer Verdisatte delområder - Beskrivelse av kulturmiljøene Omfang og konsekvens Kort bakgrunn for omfangsvurderingene

6 5.2 Omfangs- og konsekvensvurderinger hovedkorridorer Samlet konsekvensvurdering Konsekvens for vurderte alternativer Nasjonale mål Usikkerhet Konsekvenser i anleggsperioden Avbøting og kompensasjon Avbøtende tiltak Kompenserende tiltak Miljøoppfølging Kilder Skriftlige kilder Digitale kilder Vedlegg Verdikart landskap

7 0 Sammendrag Kulturmiljø Det er registrert totalt 70 kulturmiljøer innenfor planområdet. De fleste av disse blir ikke berørt av noen av korridorene. Kulturmiljøenes avgrensing er omtrentlig. Hvert kulturmiljø kan inneholde alt fra enkeltobjekter til grender. Det er gravhauger, hellere, tradisjonslokaliteter, bergkunst, gamle veger og bruer, gamle skolebygninger, ødegårder, utmarksløe, fangstplass, gårder og bygningsmiljøer. Det er svært mange gårdsmiljøer, og mange er relativt perifere områder mht bosetting. Fra planprogrammet Konsekvenser utredes i henhold til planprogrammet, som ble fastsatt av Kommunestyret i Lindesnes kommune ( ) og av Kommunestyret i Lyngdal kommune ( ). Kulturminner og kulturmiljø er definert i Lov om kulturminner: Kulturminner er definert som alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Begrepet kulturmiljø er definert som et område der kulturminner inngår som en del av en større helhet eller sammenheng. Automatisk fredete kulturminner omfatter alle faste kulturminner fra før 1537 og alle stående byggverk med opprinnelse fra før 1650, samt samiske kulturminner eldre enn 100 år. Kulturlandskap er landskap som er betydelig preget av menneskelig bruk og virksomhet. Definisjonen av kulturminner og kulturmiljøer er svært vid, og det er nødvendig å gjøre en vurdering av hva som er viktig å ta vare på. Kulturlandskap brukes om alt landskap som er påvirket av mennesker. Betegnelsen brukes når det fokuseres på den menneskelige påvirkningen av landskapet, og særlig ofte om jordbrukslandskap. 0.1 Metode og forutsetinger Definisjon av temaet Temaet er utredet i hht metoden i Statens vegvesen håndbok V712 Konsekvensanalyser (Hb V712). Temaet kulturmiljø defineres i Hb V712, slik det er gjengitt i planprogrammet (se ovenfor). Retningslinjer Kulturminner og kulturmiljø er kilder til kunnskap om fortidens levevilkår. De representerer viktige ressurser både som kilde-, opplevelse- og bruksverdi. Det er et nasjonalt mål å forvalte og ivareta et representativt utvalg kulturminner, slik at de kan overleveres til nye generasjoner. Kulturminner er en ikke-fornybar ressurs. Blir de ødelagt eller fjernet, er de tapt for alltid. Målet med kulturminnepolitikken er derfor å forvalte de kulturhistoriske verdiene på lang sikt som et kulturelt og miljømessig ressursgrunnlag for morgendagens samfunn (Stortingsmelding 35, Framtid med fotfeste). Kulturminner og kulturmiljøer med deres egenart og variasjon skal vernes både som del av vår kulturarv og identitet, og som ledd i en helhetlig miljø- og ressursforvaltning. Det er et nasjonalt ansvar å ivareta disse ressurser som vitenskapelig kildemateriale og som varig grunnlag for nålevende og framtidige generasjoners opplevelse, selvforståelse, trivsel og virksomhet. I ble Stortingsmeldingen Leve med kulturminner utgitt. Flere Stortingsmeldinger har siden fulgt opp målsetningene for kulturminneforvaltningen. Følgende overordnete mål kan sammenfattes: 7

8 unngå uopprettelige tap av særlig verdifulle kulturminner og kulturmiljøer legge til rette for at mangfoldet av kulturminner og kulturmiljøer skal stå sentralt i utviklingen av levende lokalsamfunn og som grunnlag for verdiskaping et representativt utvalg av kulturminner og kulturmiljøer skal tas vare på som bruksressurs og grunnlag for kunnskap, opplevelse og verdiskaping Norge har underskrevet flere internasjonale konvensjoner av betydning for kulturminner. De viktigste er: Verdensarvkonvensjonen, Unesco 1972: Granadakonvensjonen, Europarådet 1985: Valettakonvensjonen, Europarådet 1992: Landskapskonvensjonen, Europarådet 2000: Vern av verdens natur- og kulturarv Vern av Europas faste kulturminner Vern av den arkeologiske kulturarv Vern av sjeldne landskapstyper, stedskarakter og identitet Delområder De ulike registreringskategoriene som brukes er i følge Hb V712 følgende: Automatisk fredete kulturminner Samiske kulturminner Gårdsmiljøer/fiskebruk Kulturlandskap Urbane kulturmiljøer Teknisk/industrielle kulturminner Andre kulturmiljøer Disse brukes som er et hjelpemiddel til å dele kulturminner inn i enhetlige kulturmiljøer/delområder. Normalt skal kulturmiljøene omfattes av én registreringskategori, men i noen tilfeller er det naturlig at et kulturmiljø inneholder flere kategorier. Kulturmiljøene danner utgangspunktet for verdivurderingen. Avgrensningen av delområder kan gjøres på flere nivåer. Hvilket nivå som er hensiktsmessig, har sammenheng med plannivået og områdetypen. Det er lagt vekt på at korridorene utredes på et detaljeringsnivå som er beslutningsrelevant for å vedta en kommunedelplan. Utredning av vegkorridorer, bruer, tunnelpåslag og kryss er derfor gjort på et overordnet nivå. Antall delområder et område deles inn i, vil være avhengig av hva slags område som vurderes. I tettbygde områder vil som regel kulturmiljøene være flere og ligge tettere enn i andre områder. I de fleste tilfeller er det ikke mulig eller hensiktsmessig å avgrense kulturmiljøet nøyaktig, og kulturmiljøene er derfor markert med omtrentlige sirkler på kartet. 8

9 0.2 Verdi Generelt Lyngdal har tradisjonelt vært en landbrukskommune. Planområdet preges av hei og fjell og kilometervis med steingjerder i innmark og utmark vitner om nybrottsarbeidet da gårdene ble ryddet. I svært mange av beskrivelse av gårdene i skattelister m.m. fra 16- og 1700 tallet går beskrivelsen tungvunnen jord igjen. Befolkningen økte raskt frem til 1865, da utvandringen til Amerika førte til stor nedgang i befolkningsutviklingen. Innenfor planområdet er det mange ødegårder, ruiner eller rester etter tidligere gårder, mange fra 1600-tallet, og et stort antall nedlagte gårder, på mange av disse brukes våningshusene i dag som fritidsbolig. Utvandringen til Amerika kan være en årsak til de mange forlatte gårdene, og det at så mange gårder ble forlatt, tyder på at utkommet var dårlig. Mange gårder og gårdparter var fra gammelt av eid av kongen (staten), kirker og klostre, selv om det også fantes selveiende bønder. Etter den store nordiske krig i ble mange gårder solgt til bøndene og andelen bondegods steg merkbart. De fleste eldre hus i området er i typisk sørlandsstil, som regel tømmer med liggende panel, i halvannen etasje og med inngang midt på forsiden. I området finnes også et par såkalte skipperhus, som har to fulle etasjer med 4-6 fag vinduer i hver etasje på forsiden av huset. Disse ble bygd på 1800-tallet og vitner om en tid da småskutene brakte velstand fra havet. Kortere og lengre strekninger av postveien som ridevei og Vestlandske hovedvei går gjennom hele planområdet fra øst til vest. Opprinnelige traséer er utbedret og omlagt flere ganger, men på noen strekninger følger fremdeles dagens E39 Rummelhoffs trasé. Verdikart følger på neste side. Verdier i planområdet Det er registrert totalt 70 kulturmiljøer innenfor planområdet. De fleste av disse er ordinære gårdsbruk med tradisjonelle bygninger i sørlandsstil, de fleste fra 1800-tallet. Fordi det er bevart så mange av disse i området, blir ikke verdien spesielt høy, med mindre bygningene er svært gamle ( tallet). Det er viktig å være klar over at liten verdi innebærer at et kulturmiljø faktisk har verdi, i motsetning til de mange kulturminnene som ikke har fått noen verdi. Av automatisk fredete kulturminner i området, er det spesielt mange hellere. Disse er ikke arkeologisk undersøkt, og om det har vært forhistorisk bosetning i disse, er derfor ikke påvist. De fleste har fått liten verdi fordi de er vanlig forekommende. Av teknisk/industrielle kulturminner i planområdet er det hovedsakelig Postveien som ridevei og Vestlandske hovedvei. Postveien er fredet. Både kortere og lengre strekninger er bevart, og høyest verdi har de lengre autentiske strekningene, som inngår i en helhet med for eksempel en postgård. Av de 70 kulturmiljøene er det 10 miljøer som har fått stor eller middels til stor verdi. Det er Lene, Bjodland store, Kvelland og Bringsjord, samt Fardal, Steinsland, Udland, Gullknuden, Kleivan østre og Vintland vestre. 22 miljøer har fått middels verdi, og resten har fått liten/middels eller liten verdi. 9

10 Figur 0-1: Verdikart kulturmiljø (se også Verdikart landskap som vedlegg i A3-format). 10

11 0.3 Omfang Av de 70 kulturmiljøene er det bare et fåtall som blir berørt, men noen av disse vil bli helt ødelagt. De største påvirkningene er på Postveien ved Nedre Flaten, Gullknuden, Herdal, Vestre Eikeland og Postveien gjennom Dragedalen. Alle disse vil ved ulike korridorer hovedsakelig gå tapt eller bli sterkt fragmentert. Se Figur 0-2 nedenfor for påvirkning av de enkelte delområdene for tema kulturmiljø. Bare delområder som blir berørt er med i tabellene. Tabell 0-1 viser konsekvenser for alle berørte delområder, fordelt på korridorer og varianter. Nedenfor er en tekstlig forklaring på vurderingen av konsekvens for delstrekninger og hele korridorer, med beskrivelse og begrunnelse for hva som er vektlagt. Delområdene er 1): Fardal Lene (alle korridorer), 2): Lene Jovann syd (alle korridorer), 3): Jovann syd Vatlandstunnelen (korridor Rød), 4): Jovann syd Vallandsdalen (korridorene Lilla og Grønn), og 5): Vallandsdalen Vatlandstunnelen (korridorene Lilla og Grønn). Når det gjelder samlet konsekvens for delstrekninger, og for hele korridorer, er det også vurdert samlet påvirkning som ikke dekkes inn av vurderinger på kulturmiljønivå, men en totalvurdering der for eksempel mange små negative konsekvenser kan gi større samlet konsekvens på korridornivå. Valg av kryss på Flaten eller Herdal har stor betydning, da kryss på Herdal medfører store negative konsekvenser for kulturmiljøet. Kryss på Flaten vil ha mindre betydning, da Postveien blir sterkt berørt i området rundt Flaten enten det blir kryss eller ikke. Figur 0-2: Oversikt over alle hovedkorridorer 11

12 Tabell 0-1. Verdisatte delområder som blir berørt og grad av påvirkning. Tema kulturmiljø. ID Delområde navn Verdibegrunnelse Verdi Berøres av korridor Omfang, kort beskrivelse av vesentlige påvirkninger 4 Udland Gårdsmiljø med skolehus og postveien. Representativt, sjelden gammel bygning, gammel fredet vei 9 Postveien og Vestlandske hovedvei Middels-stor Rød, Grønn, Lilla Utvidelse av skjæring på v-siden.den gamle skolebygningen og et par enkeltbygninger vil gå tapt, men ingen av de kulturhistorisk verdifulle bygningene.omfanget vurderes som litt negativt. Gamle veier. Postvei fredet. Representative Middels Rød, Grønn, Lilla Vei i dagen, kryss og omlegging av dagens vei ved Nedre Flaten med til dels store fyllinger. Traseen krysser både Vestlandske hovedvei og den gamle Postveien flere steder, og store deler av de gamle veiene vil gå tapt, slik at kulturmiljøet blir svært fragmentert. Tiltaket vil ødelegge historiske strukturer og føre til at kulturmiljøet blir ødelagt. Omfanget vurderes som stort negativt. 12 Gullknuden Gårdsmiljø med postveien. Representativt, autentisk, gammel fredet vei 22 Herdal Gårdsmiljø. Eldre bygning, men ombygd/påbygd/modernisert 31 Lyngdalsveien Gammel vei, representativ og vanlig forekommende Middels-stor Rød, Grønn, Lilla Størst omfang med lilla, som har fullt kryss her. Hele gårdsmiljøet Gullknuden vil forsvinne, samt mesteparten av den gamle fredete postveien som ridevei. Tiltaket vil ødelegge kulturmiljøet og redusere historiske strukturer. Omfanget vurderes som stort negativt. Rød har middels negativt omfang og Grønn lite til middels. På disse to gjelder omfanget hovedakelig Postveien. Liten-middels Lilla Store fyllinger og tilførselsveier. Hele gårdsmiljøet på Herdal vil gå tapt. Tiltaket vil ødelegge kulturmiljøet fullstendig. Omfanget vurderes som stort negativt. Liten-middels Rød Tangerer og trolig ødelegger deler av den gamle rideveien. Den historiske strukturen blir redusert. Omfanget vurderes som middels negativt. 12

13 ID Delområde navn Verdibegrunnelse Verdi Berøres av korridor Omfang, kort beskrivelse av vesentlige påvirkninger 38 Møskedal Gårdsmiljø. Vanlig forekommende Liten Rød Traseen vil gå tvers gjennom kulturmiljøet, og hellere vil kunne gå tapt, samt et våningshus fra første halvdel av 1800-tallet. I tillegg vil Tupten, der hvor det gamle tunet var, gå tapt. Tiltaket vil svekke den historiske sammenhengen mellom de ulike brukene og mellom kulturmiljøet og dets omgivelser. Det vil også redusere historiske strukturer, den gamle gamle allfarveien. Kulturmiljøet blir skadet. Omfanget vurderes som middels negativt. 49 Vestre Eikeland Gårdsmiljø, heller, steinhellebru. Representativt, bygninger av kulturhistorisk betydning. Helleren er vanlig forekommende. Liten-middels Grønn, Lilla Traseen vil gå rett over kulturmiljøet. Det medfører at samtlige bygninger vil gå tapt. Tiltaket vil ødelegge kulturmiljøet. Omfanget vurderes til stort negativt. 50 Myrløa Utmarksløe. Representativ, sjelden Middels Grønn, Lilla Myrløa vil trolig ikke bli direkte berørt, da den ligger ved lokalveien, som skal opprettholdes. Omfanget vurderes som lite/intet. 56 Åmland Gårdsmiljø og fredet postvei. Vanlig forekommende Liten Rød Traseen krysser rett over de to nordligste brukene på Åmland. To våningshus fra 1800-tallet vil gå tapt, samt flere bygninger fra 1900-tallet. Tiltaket medfører at kulturmiljøet blir skadet og omfanget vurderes som middels negativt. 57 Postveien Representativ, fredet Middels Rød Veien går i dagen gjennom Dragedalen, og krysser og ødelegger postveien nord for Åmland, nord og nordøst for Skårdal, ved Birkeland og ved Tjomsland. Postveien blir ytterligere fragmentert, og historiske strukturer blir kraftig redusert. Omfanget vurderes som middels til stort negativt. 13

14 ID Delområde navn Verdibegrunnelse Verdi Berøres av korridor Omfang, kort beskrivelse av vesentlige påvirkninger 58 Skårdal Gårdsmiljø. Gamle bygninger, men til nedfalls Liten Rød Traseen går tvers over Nedre Skårdal. Her vil hele bygningsmiljøet gå tapt. Tiltaket vil ødelegge kulturmiljøet. Omfanget vurderes som stort negativt. 60 Birkeland lille Gårdsmiljø. Vanlig forekommende Liten Rød Traseen tangere kulturmiljøet, men trolig vil ingen bygninger gå tapt. Omfanget blir litt negativt. 61 Høyland vestre Gårdsmiljø og fortidsminner. Vanlig forekommende bygningsmiljø, representative fortidsminner Middels Grønn, Lilla Traseen tangerer kulturmiljøet, men det forutsettes at gravhaugene og resten av kulturmiljøet ikke blir direkte berørt. Tiltaket vil stort sett ikke endre kulturmiljøet, og omfanget vurderes til lite/intet. 65 Tjomsland Gravhauger. Representative, automatisk fredet Middels Grønn, Lilla Traseen tangere kulturmiljøet, men gravhauger på sørsiden av dagens E39 kan bli berørt, da de ligger innenfor korridoren og svært nær skjæringen, som skal utvides. Tiltaket vil kunne komme til å skade kulturmiljøet, om skjæringene blir store nok eller det blir små forskyvninger av traseen. Omfanget vurderes som middels negativt. 69 Håland Gårdsmiljø og fortidsminne. Vanlig forekommende bygningsmiljø, representativ gravhaug, automatisk fredet Middels Rød, Grønn, Lilla Traseen tangerer søndre del av kulturmiljøet. Trolig vil ingen bygninger gå tapt, men en bygning ligger innenfor korridoren. Omfanget vurderes som litt negativt. 14

15 0.4 Konsekvens og rangering Tabell 0-2 viser rangeringen av alternativer. 0-alternativet fører ikke til direkte skade på kulturminner, men kan føre til skader på lengre sikt ved at bygninger ved eksistrende vei ikke vedlikeholdes, blir forlatt etc. Dette er uansett usikkert, så 0-alternativet vil komme best ut og rangeres derfor som den aller beste. Selv om flere av de utredete alternativene har fått samme konsekvensgrad, kan det likevel være relativt store forskjeller mellom dem. Rangeringen er dermed med på å differensiere mellom disse. To av alternativene har fått liten til middels negativ konsekvens. Disse er helt like, og har fått samme rangering (1). Fem alternativer har fått middels negativ konsekvens, men disse er noe ulike, så de har fått ulik rangering. Alternativene 2 og 3 er like og best av disse, og er rangert som nr. 3. Deretter følger alternativ 5 og 6, som er helt like, og rangeres som nr. 5. Alternativ 10 og 1 har begge likt antall konflikter, men alternativ 1 har en litt større konflikt på et av kulturmiljøene, og er dermed hakket verre enn nr.10. Alternativ 10 blir dermed rangert som nr. 7, og alternativ 1 rangeres som nr.8. Fire av alternativene har fått middels til stor negativ konsekvens, nr. 1, 4, og 8 og 9. De to sistnevnte er helt like og er rangert som nr. 9. Alternativ 4 er dårligere og har fått rangering som nr. 11. Ett alternativ har fått stor negativ konsekvens, det er alternativ 7, som dermed er rangert lavest, som nr. 12. Tabell 0-2. Ikke prissatte konsekvenser for tema kulturmiljø fordelt på delområder, delstrekning og alternative korridorer. Alternativ Delområde / delstrekning Fardal Lene FARDAL - LENE Felles for alle korridorene LENE JOVANN SYD Rød Kryss Flaten Rød Kryss Flaten Rød Kryss Flaten Lilla Kryss Flaten Lilla Kryss Flaten Lilla Kryss Flaten Lilla Kryss Herdal Lilla Kryss Herdal Lilla Kryss Herdal Grønn Kryss Flaten Grønn Kryss Flaten Grønn Kryss Flaten JOVANN SYD - VATLANDSTUNNELEN Rød Rød Rød Rød JOVANN SYD - VALLANDSDALEN Lilla Grønn Lilla Grønn Lilla Grønn Lilla Grønn VALLANDSDALEN - VATLANDSTUNNELEN Lilla Lilla Lilla Lilla Lilla Lilla Lilla Lilla Felles for alle korridorene Km 4 Udland - Delstrekning totalt 0 Lene Jovann syd Rød Lilla, kryss Flaten Lilla, kryss Herdal Grønn Km 9 Postveien --/--- --/--- --/--- --/--- Km 12 Gullknuden /-- Km 22 Herdal Delstrekning totalt -- --/ /-- Jovann syd - Vatlandstunnellen Km 31 Lyngdalsveien Rød Rød Rød Rød

16 Alternativ Delområde / delstrekning Fardal Lene Rød Kryss Flaten Rød Kryss Flaten Rød Kryss Flaten Lilla Kryss Flaten Lilla Kryss Flaten FARDAL - LENE Felles for alle korridorene LENE JOVANN SYD Lilla Kryss Flaten Lilla Kryss Herdal Lilla Kryss Herdal JOVANN SYD - VATLANDSTUNNELEN Lilla Kryss Herdal Grønn Kryss Flaten Rød Rød Rød Rød JOVANN SYD - VALLANDSDALEN Grønn Kryss Flaten Grønn Kryss Flaten Lilla Grønn Lilla Grønn Lilla Grønn Lilla Grønn VALLANDSDALEN - VATLANDSTUNNELEN Lilla Lilla Lilla Lilla Lilla Lilla Lilla Lilla Felles for alle korridorene Km 38 Møskedal Km 56 Åmland Km 57 Postveien Km 58 Skårdal Km 60 Birkeland lille Km 69 Håland Delstrekning totalt Jovann syd - Vallandsdalen Lilla Grønn Lilla Grønn Lilla Grønn Lilla Grønn Ingen berørte Delstrekning totalt Vallandsdalen - Vatlandstunnellen Km 49 Vestre Eikeland Lilla, Grønn (like) Lilla, Grønn (like) Lilla, Grønn (like) Lilla, Grønn (like) Km 50 Myrløa Km 61 Høyland vestre Km 65 Tjomsland gravhauger Km 69 Håland Delstrekning totalt Samlet konsekvenser --/ / / / /-- -/-- Rangering

17 Fardal Lene Her er alle korridorer like. Det er kun en liten konflikt på denne strekningen, og samlet sett vurderes derfor dette som ubetydelig for delstrekningen. Lene Jovann syd Postveien blir sterkt berørt ved alle alternative korridorer, med eller uten kryss, selv om disse er noe ulike. Mens samtlige korridorer berører Gullknuden mer eller mindre, er det kun Lilla som berører Herdal. Det er størst konflikt ved Gullknuden, spesielt ved Lilla korridor, men det er forskjell på om det blir kryss her eller på Flaten. Konflikten ved Gullknuden blir derfor avgjørende for den samlede vurderingen av delstrekningen. Jovann syd Vatlandstunnelen Mange små og middels konflikter ved Rød korridor. Dette trekker den samlede konflikten noe opp, slik at delstrekningen totalt får middels negativ konsekvens. Jovann syd Vallandsdalen Ingen kulturmiljøer blir berørt. Vallandsdalen Vatlandstunnelen Liten og middels konflikter konflikter ved korridorene Lilla og Grønn, og noe færre enn for Rød korridor på strekningen Jovann syd Vatlandstunnelen, men den samlede konsekvensen for delstrekningen vurderes likevel til middels negativ, fordi det er flest middels konflikter. Tabell 0-3. Konsekvensvurderinger og rangering tema kulturmiljø. Nr. Alternativbeskrivelse Samlet konsekvens Mot nasj. mål? 0 Sammenligningsalternativet (0 alternativet) 1 Fardal-Lene: Felles Lene-Jovann syd: Rød - Kryss Flaten Jovann syd Vatlandstunnelen: Rød 2 Fardal-Lene: Felles Lene-Jovann syd: Rød - Kryss Flaten Jovann syd -Vallandsdalen: Lilla Vallandsdalen-Vatlandstunnelen: Lilla 3 Fardal-Lene: Felles Lene-Jovann syd: Rød - Kryss Flaten Jovann syd -Vallandsdalen: Grønn Vallandsdalen-Vatlandstunnelen: Lilla Rang Kommentar Ubetydelig (0) Nei Færrest konflikter Middels til stor negativ (- -/- - -) Middels negativ (- -) Middels negativ (- -) Nei 8 Mange konfliktpunkter Nei 3 Relativt få konflikter, ingen store Nei 3 Relativt få konflikter, ingen store 17

18 Nr. Alternativbeskrivelse Samlet konsekvens Mot nasj. mål? 4 Fardal-Lene: Felles Lene-Jovann syd: Lilla - Kryss Flaten Jovann syd- Vatlandstunnelen: Rød 5 Fardal-Lene: Felles Lene-Jovann syd: Lilla - Kryss Flaten Jovann syd - Vallandsdalen: Lilla Vallandsdalen-Vatlandstunnelen: Lilla 6 Fardal-Lene: Felles Lene-Jovann syd: Lilla - Kryss Flaten Jovann syd - Vallandsdalen: Grønn Vallandsdalen-Vatlandstunnelen: Lilla 7 Fardal-Lene: Felles Lene-Jovann syd: Lilla - Kryss Herdal Jovann syd Vatlandstunnelen: Rød 8 Fardal-Lene: Felles Lene-Jovann syd: Lilla Kryss Herdal Jovann syd Vallansdalen : Lilla Vallandsdalen-Vatlandstunnelen: Lilla 9 Fardal-Lene: Felles Lene-Jovann syd: Lilla - Kryss Herdal Jovann syd-vallansdalen: Grønn Vallandsdalen-Vatlandstunnelen: Lilla 10 Fardal-Lene: Felles Lene-Jovann syd: Grønn - Kryss Flaten Jovann syd Vatlandstunnelen: Rød Middels til stor negativ konsekvens (- -/- - -) Middels negativ (- -) Middels negativ (- -) Stor negativ konsekvens ( - - -) Middels til stor negativ konsekvens (- -/- - -) Middels til stor negativ konsekvens (- -/- - -) Middels negativ (- -) Rang Kommentar Nei 11 Lilla er den mest konfliktfylte korridoren på strekningen Lene Jovann syd, og Rød mest konfliktfylt på resten av strekningen. Nei 5 Relativt få konflikter, men mer enn halvparten av disse er middels eller middels til stor. Nei 5 Relativt få konflikter, men mer enn halvparten av disse er middels eller middels til stor. Nei 12 Kombinasjonen av Lilla- Rød gir den mest uheldige og konfliktfylte kombinasj. for kulturmiljøene, og dermed det dårligste. Størst konflikt ved Gullknuden/Herdal Nei 9 Relativt få konflikter, men mer enn halvparten av disse er middels eller middels til stor. Størst konflikt ved Gullknuden/Herdal Nei 9 Relativt få konflikter, men mer enn halvparten av disse er middels eller middels til stor. Størst konflikt ved Gullknuden/Herdal Nei 7 Mange små konflikter 18

19 Nr. Alternativbeskrivelse Samlet konsekvens Mot nasj. mål? 11 Fardal-Lene: Felles Lene-Jovann syd: Grønn - Kryss Flaten Jovann syd - Vallandsdalen: Lilla Vallandsdalen-Vatlandstunnelen: Lilla 12 Fardal-Lene: Felles Lene-Jovann syd: Grønn - Kryss Flaten Jovann syd-vallandsdalen: Grønn Vallandsdalen-Vatlandstunnelen: Lilla Liten til middels negativ (-/- -) Liten til middels negativ (-/- -) Rang Kommentar Nei 1 Færrest konflikter og lavest konfliktnivå Nei 1 Færrest konflikter og lavest konfliktnivå 1. Fardal-Lene: Felles, Lene-Jovann syd: Rød - Kryss Flaten, Jovann syd Vatlandstunnelen: Rød Betydning for rangering: Dette alternativet har totalt 8 konfliktpunkter. På delstrekningen Fardal til Lene er det en liten konflikt, som er felles for alle alternativer. På delstrekning Lene Jovann syd er det middels til stor konflikt ved Flaten, som også er lik for alle alternativer, selv om linjeføring og kryss varierer. I tillegg er det en middels konflikt ved Gullknuden/Herdal. Samtlige alternativer har konflikt her, men alvorlighetsgraden varierer. På delstrekningen Jovann syd - Vatlandstunnelen er det en middels konflikt med Lyngdalsveien som ridevei ved kryssing av Lygna. I tillegg er det tre små konflikter ved Møskedal, Åmland og Skårdal, samt middels konflikt med Postveien i Dragedalen. Såpass mange konflikter langs alternativet, hvorav halvparten er middels negativ eller middels til stor negativ, trekker den samlede konflikten noe opp. Det gjør at dette alternativet havner på middels til stor negativ konflikt totalt sett (- -/- - -). Rangering: Fardal-Lene: Felles, Lene-Jovann syd: Rød - Kryss Flaten, Jovann syd -Vallandsdalen: Lilla, Vallandsdalen-Vatlandstunnelen: Lilla Betydning for rangering: Dette alternativet har totalt 6 konfliktpunkter. På delstrekningen Fardal til Lene er det en liten konflikt, som er felles for alle alternativer. På delstrekning Lene Jovann syd er det middels til stor konflikt ved Flaten, som også er lik for alle alternativer, selv om linjeføring og kryss varierer. I tillegg er det en middels konflikt ved Gullknuden/Herdal (Rød korridor). Samtlige alternativer har konflikt her, men alvorlighetsgraden varierer. På delstrekningen Vallandsdalen Vatlandstunnelen er det middels konflikter ved Vestre Eikeland og Tjomsland, samt liten konflikt ved Håland. Dette alternativet en er ett av fire alternativer med lavest antall konflikter, selv om noen av dem er noe ulike seg i mellom. Tre av disse konfliktene er felles for alle. Det legges vekt på at det er relativt få konflikter og flest av middels negativ art. Samlet vurdering gir derfor middels negativ konsekvens (- -). Rangering: Fardal-Lene: Felles, Lene-Jovann syd: Rød - Kryss Flaten, Jovann syd -Vallandsdalen: Grønn, Vallandsdalen-Vatlandstunnelen: Lilla Betydning for rangering: Dette alternativet er helt lik alternativ 2 med hensyn til konflikter med kulturmiljøer. (- -). Rangering: 3. 19

20 4. Fardal-Lene: Felles, Lene-Jovann syd: Lilla - Kryss Flaten, Jovann syd- Vatlandstunnelen: Rød Betydning for rangering: Dette alternativet har hele 9 konflikter. På delstrekningen Fardal til Lene er det en liten konflikt, som er felles for alle alternativer. På delstrekning Lene Jovann syd er det middels til stor konflikt ved Flaten, som også er lik for alle alternativer, selv om linjeføring og kryss varierer. I tillegg er det middels konflikt ved Gullknuden øst for Herdal. Samtlige alternativer har konflikt ved Gullknuden, men alvorlighetsgraden varierer. I tillegg er det middels konflikt ved Herdal. Det er hele 5 konflikter mellom Jovann syd og Vatlandstunnelen i Rød korridor, middels negativ ved Lyngdalsveien som ridevei og Postveien gjennom Dragedalen, og liten konflikt ved Møskedal, Åmland, og Skårdal. Selv om en flytter krysset fra Herdal til Flaten, og dermed unngår direkte konflikt med Gullknuden, er det likevel konflikter med dette kulturmiljøet, både fordi det ligger i eller like ved alternativet, og vil derfor få nærføring til ny vei, men også fordi det uansett er konflikt med den fredete Postveien, selv om konflikten blir noe mindre. Lilla er den mest konfliktfylte korridoren på strekningen Lene Jovann syd, og kombinert med Rød på resten av strekningen, blir det mange konflikter. Samlet vurdering for dette alternativet blir derfor middels til stor konflikt (- -/- - -). Dette er det nest dårligste alternativet for kulturmiljøet. Rangering: Fardal-Lene: Felles, Lene-Jovann syd: Lilla - Kryss Flaten, Jovann syd - Vallandsdalen: Lilla, Vallandsdalen-Vatlandstunnelen: Lilla Betydning for rangering: Dette alternativet har totalt sett 7 konflikter. På delstrekningen Fardal til Lene er det en liten konflikt, som er felles for alle alternativer. På delstrekning Lene Jovann syd er det middels til stor konflikt ved Flaten, som også er lik for alle alternativer, selv om linjeføring og kryss varierer. I tillegg er det middels konflikt ved Gullknuden øst for Herdal. Samtlige alternativer har konflikt her, men alvorlighetsgraden varierer. I tillegg er det middels konflikt ved Herdal. På delstrekningen Vallandsdalen Vatlandstunnelen er det middels konflikt ved Vestre Eikeland og gravhauger ved Tjomsland, samt liten konflikt ved Håland. Selv om en flytter krysset fra Herdal til Flaten, og dermed unngår direkte konflikt med Gullknuden, er det likevel konflikter med dette kulturmiljøet, både fordi det ligger i eller like ved alternativet, og vil derfor få nærføring til ny vei, men også fordi det uansett er konflikt med den fredete Postveien, selv om konflikten blir noe mindre. Det legges vekt på at det er relativt få konflikter, men mer enn halvparten av disse er middels eller middels til stor. Totalt sett vurderes derfor konsekvensen som middels negativ (- - ). Rangering: Fardal-Lene: Felles, Lene-Jovann syd: Lilla - Kryss Flaten, Jovann syd - Vallandsdalen: Grønn, Vallandsdalen-Vatlandstunnelen: Lilla Betydning for rangering: Dette alternativet er helt lik alternativ 5 med hensyn til konflikter med kulturmiljøer. (- -). Rangering: Fardal-Lene: Felles, Lene-Jovann syd: Lilla - Kryss Herdal, Jovann syd Vatlandstunnelen: Rød Betydning for rangering: Dette alternativet har totalt 9 konfliktpunkter. På delstrekningen Fardal til Lene er det en liten konflikt, som er felles for alle alternativer. På delstrekning Lene Jovann syd er det middels til stor konflikt ved Flaten, som også er lik for alle alternativer, selv om linjeføring og kryss varierer. I tillegg er det stor konflikt ved Gullknuden øst for Herdal. Samtlige alternativer har konflikt her, men alvorlighetsgraden varierer. Det er hele 5 konflikter mellom Jovann syd og Vatlandstunnelen i Rød korridor, middels negativ ved Lyngdalsveien som ridevei og Postveien gjennom Dragedalen, og liten konflikt ved Møskedal, Åmland, og Skårdal. Selv om en flytter krysset fra Herdal til Flaten, og dermed unngår direkte konflikt med Gullknuden, er det likevel konflikter med dette kulturmiljøet, både fordi det ligger i eller like ved alternativet, og vil derfor få nærføring til ny vei, men også fordi det uansett er konflikt med den fredete Postveien, selv om konflikten blir noe mindre. Lilla er den mest konfliktfylte 20

21 korridoren på strekningen Lene Jovann syd, og kombinert med Rød på resten av strekningen, blir det mange konflikter. Kombinasjonen av Lilla-Rød gir den mest uheldige og konfliktfylte kombinasjonen for kulturmiljøene, og dermed det dårligste. Samlet vurdering for dette kombinasjonsalternativet blir stor negativ konsekvens (- - -). Rangering: Fardal-Lene: Felles, Lene-Jovann syd: Lilla Kryss Herdal, Jovann syd-vallansdalen: Lilla, Vallandsdalen-Vatlandstunnelen: Lilla Betydning for rangering: Dette alternativet er ganske lik alternativ 5 bortsett fra at krysset ligger i Herdal og ikke på Flaten, noe som gir mindre konsekvenser for Gullknuten. Det er totalt 7 konfliktpunkter. På delstrekningen Fardal til Lene er det en liten konflikt, som er felles for alle alternativer. På delstrekning Lene Jovann syd er det middels til stor konflikt ved Flaten, som også er lik for alle alternativer, selv om linjeføring og kryss varierer. Ved Gullknuden øst for Herdal er det stors konflikt. Samtlige alternativer har konflikt her, men alvorlighetsgraden varierer. På delstrekningen Vallandsdalen Vatlandstunnelen er det middels konflikt ved Vestre Eikeland og gravhauger ved Tjomsland, samt liten konflikt ved Håland. Selv om en flytter krysset fra Herdal til Flaten, og dermed unngår direkte konflikt med Gullknuden, er det likevel konflikter med dette kulturmiljøet, både fordi det ligger i eller like ved alternativet, og vil derfor få nærføring til ny vei, men også fordi det uansett er konflikt med den fredete Postveien, selv om konflikten blir noe mindre. Det legges vekt på at det er relativt få konflikter, men mer enn halvparten av disse er middels eller middels til stor. Totalt sett vurderes derfor konsekvensen som middels negativ (- - ). Alternativet er ganske ødeleggende for de miljøer som blir berørt. Totalt sett vurderes derfor konsekvensen som middels til stor negativ (- -/- - -). Rangering: Fardal-Lene: Felles, Lene-Jovann syd: Lilla - Kryss Herdal, Jovann syd-vallansdalen: Grønn, Vallandsdalen-Vatlandstunnelen: Lilla Betydning for rangering: Dette alternativet er helt likt nr.8 med hensyn til konflikter for kulturmiljøene. Totalt sett vurderes derfor konsekvensen som middels til stor negativ (- -/- - -). Rangering: Fardal-Lene: Felles, Lene-Jovann syd: Grønn - Kryss Flaten, Jovann syd Vatlandstunnelen: Rød Betydning for rangering: Dette alternativet har totalt 8 konfliktpunkter, som alternativ 1, og er nokså lik, med unntak av at konflikten ved Gullknuden er noe mindre (liten til middels). På delstrekningen Fardal til Lene er det en liten konflikt, som er felles for alle alternativer. På delstrekning Lene Jovann syd er det middels til stor konflikt ved Flaten, som også er lik for alle alternativer, selv om linjeføring og kryss varierer. Samtlige alternativer har konflikt ved Gullknuden øst for Herdal, men alvorlighetsgraden varierer. På delstrekningen Jovann syd - Vatlandstunnelen er det en middels konflikt med Lyngdalsveien som ridevei ved kryssing av Lygna. I tillegg er det tre små konflikter ved Møskedal, Åmland og Skårdal, samt middels konflikt med Postveien i Dragedalen. Såpass mange konflikter langs alternativet, hvorav halvparten er middels negativ eller middels til stor negativ, gjør at denne alternativet havner på middels negativ konflikt totalt sett (- -). Rangering: Fardal-Lene: Felles, Lene-Jovann syd: Grønn - Kryss Flaten, Jovann syd-vallandsdalen: Lilla, Vallandsdalen-Vatlandstunnelen: Lilla Betydning for rangering: Dette alternativet har 6 konflikter. På delstrekningen Fardal til Lene er det en liten konflikt, som er felles for alle alternativer. På delstrekning Lene Jovann syd er det middels til stor konflikt ved Flaten, som også er lik for alle alternativer, selv om linjeføring og kryss varierer. I tillegg er det en liten til middels konflikt ved Gullknuden øst for Herdal. Samtlige alternativer har konflikt her, men alvorlighetsgraden varierer. På delstrekningen Vallandsdalen Vatlandstunnelen er det middels konflikt ved Vestre Eikeland og gravhauger ved Tjomsland, samt liten konflikt ved Håland. Selv om en flytter krysset fra Herdal til Flaten, og dermed unngår direkte konflikt med Gullknuden, er det likevel 21

22 konflikter med dette kulturmiljøet, både fordi det ligger i eller like ved alternativet, og vil derfor få nærføring til ny vei, men også fordi det uansett er konflikt med den fredete Postveien, selv om konflikten blir mindre. Ved dette alternativet er konflikten ved Gullknuden minst. Dette gjør at alternativet får liten til middels negativ konsekvens totalt sett (-/- -). Dette alternativet, sammen med alternativ 12, har færrest konflikter og lavest konfliktnivå, og er det beste alternativet for kulturmiljøet. Rangering: Fardal-Lene: Felles, Lene-Jovann syd: Grønn - Kryss Flaten, Jovann syd-vallandsdalen: Grønn, Vallandsdalen-Vatlandstunnelen: Lilla Betydning for rangering: Dette alternativet er helt lik alternativ 11 med hensyn til kulturmiljøet. Dette er sammen med nr.11 det beste alternativet, og vurderes samlet til liten til middels negativ konsekvens (-/- -). Rangering: Anleggsperioden I enkelte tilfeller ligger kulturminner som ikke blir direkte berørt, så nær korridoren at de kan skades i anleggsperioden. Nedenfor er en omtale av kulturminner som kan være truet i anleggsfasen. Enkelte kulturminner er små og uanselige og det kan være behov for inngjerding eller annen sikring i anleggsperioden. Følgende kulturmiljøer er utsatt i anleggsfasen: Delstrekning 1 Fardal Lene: Kulturmiljø 4 Udland alle korridorer. Her blir skjæringen utvidet og på toppen ligger i tillegg til bygninger, også rester av den gamle postveien som ridevei. Bør vurderes å skjerme med gjerde. Delstrekning 2 Lene Jovann syd: Kulturmiljø 9 Postveien som ridevei og Vestlandske hovedvei alle korridorer. Det blir store inngrep i disse, og de resterende strekninger bør fysisk skjermes med gjerde slik at ikke alt blir ødelagt. Kulturmiljø 12 Gullknuden Rød og Grønn korridor. Postveien bør gjerdes inn, slik at ikke mer enn nødvendig går tapt. Gullknuden bør skjermes mht fyllinger. Delstrekning 3 Jovann syd Vallandsdalen: Kulturmiljø 31 Lyngdalsveien som ridevei Rød korridor (se delstrekning 5) Kulturmiljø 31 Lyngdalsveien som ridevei Grønn korridor. Anleggsveier må ikke komme i konflikt med den gamle fredete rideveien, som ikke blir direkte berørt, men bør vurderes gjerdet inn. Delstrekning 4 Vallandsdaen Vatlandstunnelen: Kulturmiljø 50 Myrløa Grønn og Lilla korridor. Løa må sikres i anleggfasen. Kulturmiljø 61 Høyland vestre Grønn og Lilla korridor. Et gravfelt innenfor korridoren må gjerdes inn. Kulturmiljø 65 Tjomsland Grønn og Lilla korridor. Dersom gravhaugen på toppen av skjæringen ikke blir direkte berørt, må denne skjermes og gjerdes inn. Delstrekning 5 Jovann syd Vatlandstunnelen: Kulturmiljø 31 Lyngdalsveien som ridevei Rød korridor. Anleggsveier må ikke komme i konflikt med den gamle fredete rideveien, som bør gjerdes inn. Kulturmiljø 57 Postveien gjennom Dragedalen Rød korridor. Deler av postveien vil gå tapt på flere steder, men det er viktig å gjerde inn de øvrige strekninger, slik at ikke alt går tapt. 22

23 0.6 Avbøtende og kompenserende tiltak Avbøtende tiltak er tiltak (tilpasninger/endringer) som ikke ligger inne i kostnadene og som kan bidra til å minimere/redusere de negative virkningene av tiltaket. Avbøtende tiltak inngår ikke i konsekvensvurderingene, men beskrives som en tilleggsopplysning til aktuelle alternativ. Det redegjøres nedenfor for hvordan det avbøtende tiltaket vil kunne endre konsekvensen for det aktuelle kulturmiljøet. Delstrekning 2 Lene Jovann syd: Dersom krysset på Gullknuden blir flyttet ned til Herdal, slik at ikke kulturmiljø 12 Gullknuden blir berørt, eller til Nedre Flaten, vil konsekvensen endres betydelig. Dette er den største konflikten for kulturmiljøet, og kan endres eller minimeres. Det er også viktig at traseen for Postveien blir opprettholdt, f.eks. ved undergang/overgang på den nye veien. Delstrekning 4 Vallandsdalen Vatlandstunnelen: Dersom det viser seg vanskelig å la kulturmiljø 50 Myrløa stå på stedet, kan denne flyttes. Delstrekning 5 Jovann syd Vatlandstunnelen: Kulturmiljø 31 Lyngdalsveien som ridevei Rød korridor. Ved å justere tunnelportalen noe mot nord vil en kunne unngå å ødelegge deler av rideveien. Det er viktig å opprettholde traseen f.eks. over tunnelen. Postveien gjennom Dragedalen (kulturmiljø 57) blir brutt flere steder. Et viktig avbøtende tiltak vil være å opprettholde traseen eller legge den om, der den blir brutt av ny vei. 23

24 0.7 Miljøoppfølging og videre arbeid Inneværende fase er en oversiktsplan hvor kunnskapsstatus må være god nok til å sikre beslutningsgrunnlag for valg av korridor. Etter at korridorvalg er avgjort vil det være nødvendig med videre miljøoppfølging, bl.a. ved at datagrunnlaget i konsekvensutredningen forsterkes for den valgte traséen. Følgende forhold vil være særlig viktig i det videre arbeidet med kulturmiljø på reguleringsplannivå. For arkeolgiske kulturminner vil det være påkrevet med detaljerte registeringer i planområdet. Dette gjelder både overflateregistrering og maskinell flateavdekking, sistnevnte i utvalgte områder. Dette arbeidet utføres av fylkeskommunens kulturvernavdeling. 24

25 1 Innledning 1.1 Mål for tiltaket Formålet med kommunedelplanen er å få vedtatt en vegkorridor som skal legges til grunn for utarbeiding av detaljreguleringsplan. I tillegg til å avklare vegkorridor, skal kommunedelplanen også fastlegge tilknytningspunkter/kryss langs den nye vegen. Formålet med konsekvensutredningen er å få fram de vesentlige konsekvensene de ulike korridorene vil medføre med hensyn til miljø, naturressurser og samfunn, slik at disse kan legges til grunn for vedtaket av kommunedelplanen. Målet med tiltaket er å bygge ny E39 mellom Fardal i Lindesnes kommune og Vatlandstunnelen i Lyngdal kommune med tilhørende vegnett og kryss Samfunnsmål Planleggingen av ny E39 Vigeland Lyngdal vest bygger på nasjonale mål for transportpolitikken, slik det bl.a. er nedfelt i Stortingsmeldingen om ny Nasjonal transportplan (NTP) (Meld. St. 26). Det nasjonale målet for transportpolitikken er: Tilby et effektivt, tilgjengelig, sikkert og miljøvennlig transportsystem som dekker samfunnets behov for transport og fremmer regional utvikling. Det nasjonale målet brytes ned i fire hovedmål: 1. Framkommelighet og regional utvikling: Transportpolitikken skal bedre framkommelighet og redusere avstandskostnader for å styrke konkurransekraften i næringslivet og for å bidra til å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret. 2. Trafikksikkerhet: Transportpolitikken skal bygge på en visjon om at det ikke skal forekomme ulykker med drepte eller hardt skadde i transportsektoren. 3. Miljø: Transportpolitikken skal bidra til å begrense klimagassutslipp, redusere miljøskadelige virkninger av transport, samt bidra til å oppfylle nasjonale mål og Norges internasjonale forpliktelser på miljøområdet. 4. Universell utforming: Transportsystemet skal være universelt utformet. Regjeringen har lagt nullvisjonen til grunn for målet om transportsikkerhet. Trafikksikkerhet har sammen med framkommelighet og miljø høyest prioritet i planperioden Prosjektmål Prosjektmålene er delt inn i samme kategorier som i Nasjonal transportplan (NTP) Med grunnlag i nasjonal transportpolitikk er følgende mål satt for E39 Vigeland Lyngdal vest: Framkommelighet: Parsellen E39 Vigeland Lyngdal vest skal ha god framkommelighet og bidra til at reisetiden reduseres på strekningen mellom Kristiansand og Stavanger. Parsellen E39 Vigeland Lyngdal vest skal bidra til å redusere avstandskostnader på strekningen mellom Kristiansand og Stavanger. Det skal ikke være driftsstans som følge av vanskelig kjøreforhold på vinterføre 25

26 Knutepunkter for kollektivtrafikken skal ha gode og effektive overgangsmuligheter mellom ulike transportmidler. Trafikksikkerhet: Miljø: E39 skal ha standard som motorveg med 4 felt og midtdeler. Vegsystemet skal ha en utforming som ikke fører til ulykker med drepte eller hardt skadde. Maks stigning i tunnel bør ikke overstige 3 % (jf. Tunnelsikkerhetsforskriften). Antall sterkt plagede av støy og luftforurensing langs dagens E39 reduseres. Det skal legges til rette for at flest mulig av reisene på strekningen mellom Stavanger og Kristiansand blir kollektivreiser ved at det etableres kollektivknutepunkt i kryssområdene med god kapasitet for bil- og sykkelparkering. Planlegge for gang- og sykkelveg langs tilførselsveg til kryss med kollektivknutepunkt. Estetikk/landskap: Planlegge en vakker veg med god arkitektonisk kvalitet, god romkurvatur og god terrengtilpasning. Tiltaket bør ikke føre til vesentlig negativ påvirkning på følgende naturreservater: Lautjønn, Grønehaugen, Skoland og Kvellandsfossen. Universell utforming: Vegsystemet med kollektivknutepunkter skal være universelt utformet. 26

27 1.1.3 Vegstandard og utforming Grunnlag for standard Grunnlaget for valg av standard er brev datert 16. juni 2014 fra Samferdselsdepartementet hvor departementet ber Statens vegvesen utarbeide kommunedelplaner som viser firefeltsløsning for E39 på hele strekningen Søgne Ålgård. I november 2014 ba Samferdselsdepartementet Statens vegvesen om å planlegge nye motorveger i klasse H8 og H9 med fartsgrense 110 km/t 1. Vegstandard E39 Vegen skal bygges som 4-feltsveg med 3,5 m brede kjørefelt, indre skulder på 0,5 m, midtdeler på 2,0 m og ytre skulderbredde på 1,5 m (total vegbredde 20,0 m). Vegen skal belyses. Figur 1-1. Illustrasjon vegstandard Figur 1-2. Illustrasjon vegstandard, tunnel Vegstandard tilførselsveger Tilførselsveger blir dimensjonert etter H4, Hø1 og Hø2 standard jf. håndbok N100 Veg og gateutforming. Tilførselsveg fra kryss Herdalen og Flaten retning vest mot Lyngdal er planlagt med dimensjoneringsklasse H4 Nasjonale hovedveger og øvrige hovedveger, med ÅDT og fartsgrense 80 km/t. 1 NA-rundskriv 2015/2 Fartsgrenser og motorveger Ny dimensjoneringsklasse for motorveg med fartsgrense 110 km/t (denne dimensjoneringsklassen erstatter dimensjoneringsklasse H8 og H9 i håndbok N100 Veg- og gateutforming) 2 ÅDT, årsdøgntrafikk. Det totale antall kjøretøy som passerer et snitt på en veg i løpet av ett år, dividert med

28 Vegen er 10 m bred med 2 kjørefelt på 3,5 m, 1 m skulder og 1 m skille mellom kjørefeltene med forsterket midtoppmerking. Tilførselsveger fra kryss Herdalen og Flaten retning øst mot Lene er planlagt med dimensjoneringsklasse Hø1 Øvrige hovedveger, ÅDT<1500 og fartsgrense 80 km/t. Vegen er 6,5 m bred med 2 kjørefelt på 2,75 m og 0,5 m skulder. Tilførselsveger fra kryss Skoland og Røyskår planlegges med dimensjoneringsklasse Hø2 Øvrige hovedveger med ÅDT og fartsgrense 80 km/t. Vegen er 7,5 m bred med 2 kjørefelt på 3 m og 0,75 m skulder. Løsninger for gående og syklende Løsningene for gående og syklende er utformet i henhold til håndbok N100 Veg- og gateutforming. Sideterreng Fjellskjæringer er planlagt med en helning på 3,5:1. Fyllinger er planlagt med helling 1:4 der det er mulig for å unngå krav til rekkverk og for å legge til rette for landskapsmessige tilpassede fyllinger. 1.2 Beskrivelse av korridorene Kommunedelplanen har tatt for seg flere vegkorridorer gjennom planområdet som strekker seg fra Fardal i Lindesnes kommune og fram til østre tunnelportal for den eksisterende Vatlandstunnelen på grensen mellom Lyngdal og Kvinesdal kommuner. Planen presenterer tre hovedalternativ; rød, lilla og grønn korridor. Alle de tre alternative vegkorridorene har to kryss på hele strekningen innenfor plangrensene. Lilla korridor har to mulige plasseringer av kryss i øst; Flaten og Herdalen. For rød og grønn korridor er det kun krysset på Flaten som er aktuelt. I vest har lilla og grønn korridor kryss ved Røyskår. Rød korridor er planlagt med vestlig kryssmulighet på Skoland. De tre korridorene er beskrevet strekningsvis, fordi de kan kombineres i sammenfallende vekslingspunkter (symbol strekningsdele), som vist på figur 0-5 under. 28

29 Temarapport Kulturmiljø Konsekvensutredning for kommunedelplan Figur 1-3: Alternative vegkorridorer for ny E39 fra Fardal i Lindesnes til Vatlandstunnelen vest i Lyngdal. Tabell 1-1: Vegkorridorer i meter fordelt på veg, tunnel, miljøtunnel og bru Korridor Veg Tunnel Miljøtunnel Bru Totalt Rød Lilla Grønn

30 1.2.1 Felles korridor Fardal Lene På strekningen øst i planområdet fra Fardal til Lene, følger alle alternativ samme trase. Første del av denne strekningen går i dagens E39 trase fram til Udland. Eksisterende E39 utvides fra 3 kjørefelt til ny 4 felts motorveg. Utvidelsen vil hovedsakelig skje inn mot terrenget på sørvestlig side. Fra Udland fortsetter vegen inn i terrenget mot nordvest, i bru over sørenden av Bjellandsvannet, og inn i en ca. 3 km lang tunnel som kommer ut i terrenget ovenfor Lene, ca. 55 meter over havnivå. Figur 1-4: Fardal Ostestad sett mot nordvest Figur 1-5: Kryssing av Bjellandsvannet sett mot nord 30

31 1.2.2 Rød korridor Lene Jovann syd Figur 1-6. Rød korridor. Bru ved Optedal sett mot nord. Rød korridor fortsetter nordvestover over Flaten, der det østre kryssområdet for Lyngdal er planlagt, se kap Kryssområder. Korridoren går videre mot Optedal, der vegen krysser fv. 554 og Litleåna i en 50 meter høy og ca. 400 meter lang bru. Vegen fortsetter videre vestover og går inn i en ca. 260 meter lang tunnel gjennom Fårefjellet. Forbi Herdal ligger vegens senterlinje ca. 140 meter unna nærmeste bygning, men ligger samtidig ca. 50 meter høyere i terrenget. Vegen ligger vekselsvis i fylling og skjæring ovenfor Herdal. Figur 1-7: Rød korridor ved Herdalen, sett mot vest 31

32 Jovann syd Vatlandstunnelen Nord for Herdal går vegen inn i fjellet i en tunnel kalt Gråkolltunnelen som har en lengde på ca. 2,8 km, før den kommer ut på østsiden av Lygna. Elven Lygna krysses i en ca. 50 meter høy og 270 meter lang bru sør for Kvelland. Vegen går så rett inn i en ny tunnel gjennom Ingridåsen med lengde på ca. 900 meter som kommer ut øst for Skoland. Rød korridor går deretter over elva Møska i en ca. 15 meter høy og ca. 260 meter lang bru. Nord for Skoland planlegges det vestre krysset for Lyngdal, se kap Kryssområder. Dette krysset vil også fungere som avkjøring mot Lyngdal og tilknytning til Kvinesdal kommune over Kvinesheia. Figur 1-8: Rød korridor, kryssing av Lygna sett mot nord Vegen går så inn i den ca. 2,5 km. lange Åmlandstunnelen, som kommer ut ved Åmland. Herfra følger vegen Dragedalen nordvestover i ca. 5 km. Vegen ligger på fylling over terrenget i dalens sørside. Bekken Skurvåna og fylkesveg 551 vil måtte legges om på deler av strekningen gjennom Dragedalen. Vest for bebyggelsen på Tjomsland går vegen inn i en ca. 500 meter lang tunnel under Kaldåsen, og ved tunnelens utløp fortsetter ny E39 i dagsone til Vatlandstunnelen på eksisterende E39. 32

33 Figur 1-9: Rød korridor, Dragedalen sett mot nordvest Lilla korridor Lene Jovann syd Figur Lilla korridor. Bru ved Optedal sett mot nordvest. Lilla korridor går som rød korridor nordvestover videre mot Optedal, der vegen krysser fv. 554 og Litleåna i en ca. 350 meter lang og ca. 30 meter høy bru. Det østre kryssområdet for Lyngdal kan enten være i Herdal, eller på Flaten se kap Kryssområder. Lilla korridor går så videre gjennom Herdal og vil legge beslag på store deler av eksisterende bebyggelse her. Vegen går deretter inn i en tunnel videre mot vest. 33

34 Figur 1-11: Lilla korridor ved Herdalen, sett mot vest Jovann syd Vallandsdalen Figur Lilla korridor, kryssing ved Skiljetjønn sett mot nord Tunnelen går nordover mot Skiljetjønn. Vegen kommer ut i dagen og krysser det smale vannspeilet mellom Skiljetjønn og Londalstjønna i en ca. 230 meter lang og ca. 10 meter høy bru. Deretter går lilla korridor inn i ny tunnel på ca. 1,3 km, som kommer ut nord for Kvelland. Korridoren krysser elva Lygna i en ca. 85 meter høy og ca. 450 meter lang bru, for så å gå inn i ny tunnel på ca. 2,5 km nordvestover og kommer ut i dagen litt øst for Vallandsdalen. 34

35 Figur 1-13: Lilla korridor, kryssing av Lynga sett mot nord Vallandsdalen Vatlandstunnelen Fra Vallandsdalen fortsetter korridoren videre nordvestover og rett inn i det vestre kryssområde for lilla korridor som ligger ved Røyskår, som blir avkjøring mot Lyngdal vest og Kvinesdal, se kap Kryssområder. Lilla korridor krysser så eksisterende E39 og elva Møska i en ca. 180 meter lang og ca. 25 meter høy bru, og fortsetter videre opp daldraget mot Høyland. Ny E39 dreier så mot vest og møter dagens E39 på sørsiden av Iddelandsvatnet ved Lyngåsen, og fortsetter langs eksisterende E39 fram til Vatlandstunnelen. Figur 1-14: Lilla korridor langs Iddelandsvann, sett mot vest 35

36 1.2.4 Grønn korridor Lene Jovann syd Grønn korridor går (som rød korridor) nordvestover over Flaten, der det østre kryssområdet for Lyngdal på grønn og rød korridor er planlagt, se kap Kryssområder. Vegen går videre mot Optedal, der korridoren krysser terrenget i en ca. 50 meter høy og ca. 400 meter lang bru. Figur 1-15: Grønn korridor, bru ved Optedal, sett mot nord. Ny E39 fortsetter videre vestover og går inn i en ca. 260 m lang tunnel gjennom Fårefjellet. Grønn korridor ligger hovedsakelig på fylling i lia ovenfor Herdal. Avstanden til bebyggelsen i Herdal er ca. 300 meter fra vegens senterlinje og høydeforskjellen er ca. 70 meter. Figur 1-16: Grønn korridor ved Herdal, sett mot vest Nord for Herdal går vegen inn i fjellet i en ny tunnel kalt Gråkolltunnelen. 36

37 Jovann syd Vallandsdalen Nord for Preststemmen har grønn korridor en dagstrekning på ca. 460 meter, mellom Gråkolltunnelen i øst og Nunsvatunnelen i vest. Nunsvatunnelen munner ut øst for Lygna og vegen kommer ut i dagen sør for Kvelland. Lygna krysses i en ca. 80 meter høy og ca. 550 meter lang bru, for så å gå inn i en ny tunnel på ca. 2,9 km, som går nordover og kommer ut øst for Vallandsdalen på omtrent samme sted som lilla korridor. Figur 1-17: Grønn korridor, sett mot vest. Preststemmen til venstre og Skiljetjønn til høyre Figur 1-18: Grønn korridor ved Lygna bru, sett mot nord Vallandsdalen Vatlandstunnelen Felles som for lilla korridor. Se beskrivelse av delstrekning under kap Lilla korridor. 37

38 1.2.5 Kryssområder Innenfor planområdet finner man fire forskjellige kryssområder langs korridorene for ny E39. Disse er: Kryss Flaten (østre kryss for rød og grønn korridor kan også benyttes for lilla korridor) Kryss Herdalen (østre kryss for lilla korridor) Kryss Skoland (vestre kryss for rød korridor) Kryss Røyskår (vestre kryss for lilla og grønn korridor) Alle tre korridorer er planlagt med et kryssområde øst og vest for Lyngdal for hvert alternativ. Kryss Flaten Kryss Flaten er mulig kryssplassering for alle tre korridoralternativ. Kryssområdet ligger nær eksisterende E39 på Flaten på bakketoppen mellom Lene og Optedal. Kryss Flaten er planlagt som et ruterkryss med sekundærveg på bru over ny E39. Krysset ligger på fylling. Ny tilførselsveg mot Lyngdal vil ligge sør for dagens E39 og kobles til eksisterende E39 ved Gulltjønna. Det er planlagt ny tilførselsveg mot øst ned bakken mot Lene. I dette kryssområdet er det planlagt kollektivknutepunkt, se kap. 1.3 Kollektivtrafikk. Det er ca. 5,0 km fra dette krysset til krysset (rundkjøringen) mellom eksisterende E39 og fv. 43 ved Rom. Figur 1-19: Kryss Flaten, sett mot vest Kryss Herdal Kryss Herdal ligger plassert øst for bygda Herdal på en høyde i lia over eksisterende E39 mellom Knuten og Fårefjellet. På deler av kryssområdet (mot sør) ligger veger og kryssramper på fylling, mens det blir skjæring i Knuten og foten av Fårefjellet. Det er lite spillerom i forhold til arealer rundt krysset på grunn av terrengformasjonene. Tilførselsveg til Lyngdal er planlagt fra kryssområdet og ned til eksisterende E39. Det er også planlagt et kryss på tilførselsvegen med tilkobling til eksisterende E39 østover mot Optedal og Lene. Dette kryssalternativet gjelder kun for lilla korridor. I kryssområdet er det planlagt kollektivknutepunkt. Det er ca. 3,7 km fra dette krysset til krysset (rundkjøringen) mellom eksisterende E39 og fv. 43 ved Rom. 38

39 Figur 1-20: Kryss Herdalen, lilla korridor, sett mot vest. Kryss Røyskår Kryss Røyskår ligger plassert sør for Røyskårvann. Ny E39 går gjennom dalføret Vallandsdalen og sør for Åsefjell. Selve krysset er plassert på det bredeste punktet i dalen. Tilførselsvegen ned mot eksisterende E39 følger formasjonen på krysset i skjæring langs Åsefjell, og går videre ned mot vest før vegen går i bru over Røyskårvann ved Tømmervika og ender opp i et kryss med eksisterende E39 litt nord for Åtlandstunnelen. Dette blir forbindelse til Lyngdal for trafikk fra vest samt for trafikk mot Kvinesheia. Kryss Røyskår er planlagt for både lilla og grønn korridor. Røyskårkrysset ligger ca. 8,8 km fra krysset (rundkjøringen) mellom eksisterende E39 og fv. 43 ved Rom, og det er ca. 3,3 km til kryss mellom fv. 461 og eks. E39 ved Handeland. 39

40 Figur 1-21: Kryss Røyskår sett mot vest Kryss Skoland Vestre kryss for rød linje ligger nord for bygda Skoland, vest for elva Møska og er utformet som et kløverbladkryss (de andre kryssene er utformet som ruterkryss), med akselerasjons- og retardasjonsfeltene på brua som går over Møska. På grunn av krav om minsteavstand mellom kryss og tunnel og for å klare å få rampene til å treffe brua over Møska, er det ikke mulig å få plass til et ruterkryss. Krysset ligger på fylling i hele kryssområdet. Kryss Skoland ligger ca. 4,7 km fra krysset (rundkjøringen) mellom eksisterende E39 og fv. 43 ved Rom, og ca. 6,2 km fra kryss mellom fv. 461 og eks. E39 ved Handeland. Figur 1-22: Kryss Skoland, rød korridor, sett mot vest 40

41 1.3 Kollektivtrafikk For å legge til rette for kollektivtrafikk, er det ved de østre kryssområdene i Lyngdal ved Herdal og Flaten planlagt bussholdeplasser på ramper for ekspressbusser og holdeplass for lokalbusser langs tilførselsvegen. I tilknytning til kryssområdene er det satt av plass for parkering for biler og sykler. Detaljer for utformingen av området gjøres i reguleringsplanfasen. Det er ikke tilrettelegging for kollektivtrafikk i kryssområdene i vest (Skoland og Røyskår), da det ikke er trafikkgrunnlag for dette. For å ta høyde for et mulig potensiale for «kameratkjøring» blir det lagt til rette for parkering ved kryss Skoland og kryss Røyskår. 1.4 Kombinasjonskorridorer Rød, lilla og grønn korridor har flere mulige koblingspunkter i planområdet, dette har resultert i mange ulike kombinasjonsmuligheter. Totalt er det 12 mulige kombinasjoner av rød, lilla og grønn korridor, se kart i Figur Alternativ 0 referansealternativet Definisjon fra håndbok V712 Konsekvensutredning Alle alternativene skal sammenlignes med et 0-alternativ, dvs. et referansealternativ. Referansealternativet er en beskrivelse av hvordan forholdene på og langs eksisterende vegnett vil utvikle seg dersom prosjektet ikke blir gjennomført. En beskrivelse av alternativ 0 tar utgangspunkt i dagens situasjon, og omfatter i tillegg forventede endringer uten prosjektet i analyseperioden. Utover eventuelt vedtatt utbygging, er det vanligvis virkninger av trafikkendringer som utgjør forskjellen fra dagens situasjon Alternativ 0 Forutsetninger for dette prosjektet 0-alternativet i dette prosjektet forutsetter dagens vegnett mellom Kristiansand og Sandnes (Hove), dvs. at det ikke er tatt med planlagt utbygging av ny E39 i 0-alternativet. Dimensjonerende trafikkmengde for E39 Fardal - Lyngdal Vest er den forventet trafikkmengde i år Samme årstallet er også brukt for 0-alternativet. I Regional Transport Modell (RTM) beregnes fremtidig trafikk, blant annet basert på prognoser for befolknings- og arbeidsplassutvikling. Vekst i befolkning og arbeidsplasser i kommunene er i henhold til Statistisk sentralbyrås (SSB) prognoser for Avgrensning av fagområdet Temaet kulturmiljø er definert i Statens Vegvesens Håndbok V712 Konsekvensanalyser (Hb V712), og er hentet fra definisjonen i Lov om kulturminner: Kulturminner er definert som alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Begrepet kulturmiljø er definert som et område der kulturminner inngår som en del av en større helhet eller sammenheng. 41

42 Automatisk fredete kulturminner omfatter alle faste kulturminner fra før 1537 og alle stående byggverk med opprinnelse fra før 1650, samt samiske kulturminner eldre enn 100 år. Kulturlandskap er landskap som er betydelig preget av menneskelig bruk og virksomhet. Definisjonen av kulturminner og kulturmiljøer er svært vid, og det er nødvendig å gjøre en vurdering av hva som er viktig å ta vare på. I mange tilfeller vil verdifulle kulturminner og kulturmiljøer også være en del av andre temaer. Skillelinjen går ut på at det er ulike aspekter som vektlegges. For å unngå dobbeltvekting er det definert følgende avgrensninger: De visuelle forhold knyttet til kulturlandskapet, kulturminner og kulturmiljø omtales og vektlegges under temaet landskapsbilde. Landskapets historiske innhold, forståelsen av historien, vektlegges under tema kulturmiljø. Identiteten som en gruppe beboere eller brukere knytter til spesielle kulturminner, landskapsrom eller naturtyper, skal behandles under temaet nærmiljø og friluftsliv. Det kulturhistoriske aspektet behandles under temaet kulturmiljø. 1.7 Planprogrammets krav Konsekvenser utredes i henhold til planprogrammet, som ble fastsatt av Kommunestyret i Lindesnes kommune ( ) og av Kommunestyret i Lyngdal kommune ( ). I planprogrammet står det det at metodikken som er beskrevet i Hb V712 Konsekvensanalyser skal benyttes. Kulturminner og kulturmiljø er definert i Lov om kulturminner (se pkt. 1.4). 1.8 Krav og retningslinjer Kulturminner og kulturmiljø er kilder til kunnskap om fortidens levevilkår. De representerer viktige ressurser både som kilde-, opplevelse- og bruksverdi. Det er et nasjonalt mål å forvalte og ivareta et representativt utvalg kulturminner, slik at de kan overleveres til nye generasjoner. Kulturminner er en ikke-fornybar ressurs. Blir de ødelagt eller fjernet, er de tapt for alltid. Målet med kulturminnepolitikken er derfor å forvalte de kulturhistoriske verdiene på lang sikt som et kulturelt og miljømessig ressursgrunnlag for morgendagens samfunn (Stortingsmelding 35, Framtid med fotfeste). Kulturminner og kulturmiljøer med deres egenart og variasjon skal vernes både som del av vår kulturarv og identitet, og som ledd i en helhetlig miljø- og ressursforvaltning. Det er et nasjonalt ansvar å ivareta disse ressurser som vitenskapelig kildemateriale og som varig grunnlag for nålevende og framtidige generasjoners opplevelse, selvforståelse, trivsel og virksomhet. I ble Stortingsmeldingen Leve med kulturminner utgitt. Flere Stortingsmeldinger har siden fulgt opp målsetningene for kulturminneforvaltningen. Følgende overordnete mål kan sammenfattes: unngå uopprettelige tap av særlig verdifulle kulturminner og kulturmiljøer legge til rette for at mangfoldet av kulturminner og kulturmiljøer skal stå sentralt i utviklingen av levende lokalsamfunn og som grunnlag for verdiskaping et representativt utvalg av kulturminner og kulturmiljøer skal tas vare på som bruksressurs og grunnlag for kunnskap, opplevelse og verdiskaping 42

43 Norge har underskrevet flere internasjonale konvensjoner av betydning for kulturminner. De viktigste er: Verdensarvkonvensjonen, Unesco 1972: Granadakonvensjonen, Europarådet 1985: Valettakonvensjonen, Europarådet 1992: Landskapskonvensjonen, Europarådet 2000: Vern av verdens natur- og kulturarv Vern av Europas faste kulturminner Vern av den arkeologiske kulturarv Vern av sjeldne landskapstyper, stedskarakter og identitet 43

44 2 Metode 2.1 Generelt Konsekvensutredningen består av en tre trinns prosedyre som følger Hb V712: (i) (ii) (iii) Trinn 1, verdi. Med verdi menes en vurdering av hvor verdifullt et område eller miljø er. Trinn 2, omfang. Med omfang menes en vurdering av hvordan et område påvirkes. Trinn 3, konsekvens: Med konsekvens menes fordeler og ulemper tiltaket vil medføre i forhold til alternativ 0. Konsekvens framkommer ved sammenstilling av områdets verdi og omfanget av påvirkning på området. Vurderingen gjøres først for alle verdisatte delområder, deretter for hvert alternativ. Verdivurderingen gjelder i sammenlikningsåret (se 2.2.). Endringer vurderes i forhold til referansesituasjonen (null-alternativet), se 2.2. Alle tiltak som inngår i investeringskostnadene skal legges til grunn ved vurderingen av omfang. Andre tiltak som fagutreder foreslår omtales som avbøtende eller kompenserende tiltak. For en mer utdypende gjennomgang av metoden for ikke-prissatte temaer vises til Hb V712 kap Nullalternativet 0-alternativet er sammenligningsgrunnlaget for vurderingen av konsekvensene ved alternativene, se kap Det betyr at 0-alternativet per definisjon har konsekvensen 0. Konsekvensene av alternativene viser hvor mye alternativene avviker fra nullalternativet (referansesituasjonen). 2.3 Definisjon av plan og influensområde Planområdet er området som fysisk kan bli berørt av tiltaket. Planområdet er det samme for alle tema. Influensområdet er det området som kan bli påvirket av tiltaket. Utgjør undersøkelsesområdet og vil variere fra tema til tema. Registreringen er mer høyoppløselig innenfor planområdet enn i den øvrige delen av influensområdet. Se kap. 3.2 for en utdyping for dette prosjektet. 2.4 Registreringskategorier og delområder Temaet består av følgende registreringskategorier, jf. Hb V712: Automatisk fredete kulturminner Samiske kulturminner Gårdsmiljøer/fiskebruk Kulturlandskap Urbane kulturmiljøer 44

45 Teknisk/industrielle kulturminner Andre kulturmiljøer Ikke alle typer av kulturminner finnes i alle områder. Innefor dette planområdet er hovedtyngden av kulturminner gårdsmiljøer, automatisk fredete kulturminner og teknisk/industrielle kulturminner. Disse brukes som er et hjelpemiddel til å dele kulturminner inn i enhetlige kulturmiljøer/delområder. Normalt skal kulturmiljøene omfattes av én registreringskategori, men i noen tilfeller er det naturlig at et kulturmiljø inneholder flere kategorier. Kulturmiljøene danner utgangspunktet for verdivurderingen. Avgrensningen av delområder kan gjøres på flere nivåer. Hvilket nivå som er hensiktsmessig, har sammenheng med plannivået og områdetypen. Det er lagt vekt på at korridorene utredes på et detaljeringsnivå som er beslutningsrelevant for å vedta en kommunedelplan. Utredning av vegkorridorer, bruer, tunnelpåslag og kryss er derfor gjort på et overordnet nivå. Antall delområder et område deles inn i, vil være avhengig av hva slags område som vurderes. I tettbygde områder vil som regel kulturmiljøene være flere og ligge tettere enn i andre områder. I de fleste tilfeller er det ikke mulig eller hensiktsmessig å avgrense kulturmiljøet nøyaktig, og kulturmiljøene er derfor markert med omtrentlige sirkler på kartet. 2.5 Kriterier for verdi Verdien blir fastsatt langs en glidende skala som spenner fra liten til stor verdi, se Figur 2-1. Figur 2-1. Skala for verdivurdering Kriteriene for vurdering av kulturmiljøenes/delområdenes verdi for tema kulturmiljø er gjengitt i Tabell 2-1. Alle verdisatte kulturmiljøer beskrives og verdivurderingen begrunnes. Alle beskrevne kulturmiljøer gjenfinnes på verdikartet. Det er utarbeidet en tabell over verdikriterier i Hb V712. Disse skal sikre en enhetlig verdisetting. For å kunne bruke kriteriene må en kjenne områdets kulturhistorie, da kriteriene vurderes opp mot hva som finnes. Alder er viktig for verdisetting, men også hvor vanlig et kulturminne er i dette området. Vurderinger knyttet til autentisitet, tilstand, arkitektoniske kvaliteter med mer, trekkes også inn i vurderingen av hvor på den glidende skalaen verdien settes. Kriteriene er knyttet til type miljø. I noen tilfelle er et kulturmiljø sammensatt av flere typer, eksempelvis et gårdsmiljø og automatisk fredete kulturminner. Det gjøres da en vurdering av hvilke kriterier som er aktuelle og vesentlige i hvert enkelt tilfelle. 45

46 Tabell 2-1. Verdikriterier for tema kulturmiljø etter Hb V Kriterier for omfang Omfangsvurderingene gir uttrykk for hvor stor negativ eller positiv påvirkning det aktuelle tiltaket (alternativet) har for et delområde. Omfang vurderes for de samme delområdene som er verdivurdert. Vurderingen bygger på kunnskap om verdiene i delområdene, kunnskap om tiltakets fysiske utforming og kunnskap om hvordan tiltaket påvirker verdiene i delområdene. Omfangsvurderinger skal alltid begrunnes. Omfanget angis på en glidende skala fra stort positivt omfang til stort negativt omfang, se Figur

47 Figur 2-2. Linjalfigur som viser skala for omfang (øverste del). Veiledende hjelpetekst for omfangsvurderinger på pila nederst. Inngrep som utføres i anleggsperioden inngår i omfangsvurderingen dersom de gir varig endring av miljøene. Midlertidig påvirkning i anleggsperioden beskrives separat. Som regel vil det bli gjort tiltak på avlastet veg når en ny veg skal bygges. Hvilke tiltak som inngår i den avlastete vegen vil variere, men det skal framgå av tiltakskostnadene og tiltaksbeskrivelsen. Det skal lages en omfangsvurdering av delområder knyttet til avlastet veg. 2.7 Kriterier for konsekvens Konsekvenser er de fordeler og ulemper et tiltak medfører i forhold til alternativ 0. Konsekvens for et miljø/område framkommer ved å sammenholde verdi og omfang i h.h.t. konsekvensvifta (jfr.. Konsekvensvifte, jf Hb V712 (t.v), de ulike kategoriene for konsekvens med symbol- og fargebruk i h.h.t. Hb V712 (t.h). Konsekvens angis på en 9-delt skala fra meget stor positiv konsekvens til meget stor negativ konsekvens, og i tillegg er det anledning til å bruke trinnene mellom de 9 kategoriene, for eksempel stor/meget stor (. Konsekvensvifte, jf Hb V712 (t.v), de ulike kategoriene for konsekvens med symbol- og fargebruk i h.h.t. Hb V712 (t.h). For hvert tema vurderes konsekvenser først for hvert delområde, deretter sammenstilt for hvert alternativ. Alternativene rangeres deretter. Antall berørte områder, størrelsen på konfliktene og samlet belastning (sumvirkninger) må legges tilgrunn for vurderingen av alternativets konsekvens. For mer veiledning vises til Hb V

48 Figur 2-3. Konsekvensvifte, jf Hb V712 (t.v), de ulike kategoriene for konsekvens med symbol- og fargebruk i h.h.t. Hb V712 (t.h). 2.8 Kunnskapskilder Eksisterende kunnskap Riksantikvarens database Askeladden inneholder både registreringer av automatisk fredete kulturminner, samt bygninger (SEFRAK-registeret, som inneholder liste over bygninger fra før 1900). I Askeladden ligger også tidligere kulturminner, som nå er fjernet, bygninger som er revet, samt et antall nyere tids kulturminner av ulike typer som kullgroper, kullmiler, veier etc. I tillegg er det brukt andre kilder som bygdebøker, Norges bebyggelse, friluftskart med mer. Ny kunnskap ervervet gjennom foreliggende planarbeid Ved befaring av tidligere kjente kulturminner i planområdet, er det gjort enkelte nye funn, alle fra nyere tid (bygning, steinhellebru, vei), kulturmiljøene 36, 49 og 50. I tillegg har en fått en overfladisk vurdering av tilstanden på svært mange gamle bygninger. 48

49 3 Overordnede trekk 3.1 Generell beskrivelse Geologi Området består av over en milliard år gamle bergarter. Den vestlige delen av Agder tilhører det svekonorvegiske grunnfjellsskjoldet. Det ble dannet for 1150 til 950 millioner år siden, og deretter slitt gradvis ned. Det består av to geologiske hovedformasjoner, som er dannet under sterk metamorfose (bergarter som blir utsatt for høyt trykk og høy temperatur og smeltes og omdannes). Disse bergartene dannet et underlag av millioner år gammel skifer, kvartsitt, marmor og amfibolitt med noe hornblendegneis, og ovenpå dette, er det sure overflatestrukturer av både granitt og granodioritt. Forkastningene går både i sørvest-nordøst retning, og i sør-nord retning. Under siste istid lå landet litt høyere enn i dag, men etter hvert som isen smeltet, steg havet. På Sørlandet går stort sett dalførene nord-sør. Isbreen la igjen etter seg morener. Innenfor planområdet er en slik avleiring tydelig ved E39 ved avkjøringen til Optedal. Geologien og jordsmonnet var avgjørende for hvor folk etter hvert slo seg ned og dyrket jorda, og hvor produktiv den var. Forhistorisk tid Sørlandskysten ble trolig bosatt nokså raskt etter at isen trakk seg tilbake etter siste istid. Lyngdalsbygda ligger ytterst i dalen, ut mot tre møtende fjorder. Rundt Lyngdalssletta hever seg små skogkledde åser, med fruktbare små daler innimellom. Både i dalene og oppe på heiene har folk tidlig ryddet gårder. De fleste var små og tungdrevne. En vet ikke sikkert når de første menneskene kom til området, men funn viser at det har bodd mennesker mellom elvene Lygna og Litleåne allerede i steinalderen, der fisket var rikt og det var gode jaktmuligheter. Området, som kalles Å, ble tidlig et knutepunkt for samferdsel, og var blitt et maktsentrum på tallet e.kr. (eldre jernalder). Her møttes ferdselsveiene med trafikk på elvene og rideveier, både østover mot Valle, mot vest over Kvinesheia, samt mot nord oppover dalen og sørover til Austad. Fra eldre jernalder finnes rike gravfunn fra folkevandringstid (ca e.kr.) på flere gårder, både i Å og på Berge. Bak Lyngdal kirke ligger syv store gravhauger. Fra Prestegården er det gjort flere interessante funn, blant annet et myntfunn som ble gjort en gang i forrige århundre og senere havnet på Bergen Museum. Funnet stammer trolig fra en gravhaug som ble fjernet. Det er en liten, romersk mynt, en sølvdenar preget under keiser Hadrian, i årene rundt 120 etter Kristi fødsel. Dette er den eneste sølvdenaren som er funnet i Vest-Agder, og slike er for øvrig svært sjeldne i Norge. I 1871 foretok antikvar Nicolay Nicolaysen store arkeologiske utgravninger på prestegården. Han samlet også inn oldsaker fra gårdene rundt omkring. Det ble utgravd 14 gravhauger, og av funnene kan en slutte at gravhaugene var fra både eldre jernalder og vikingtid. Fra eldre jernalder ble det funnet blant annet leirkarskår fra romertid/ folkevandringstid samt bryne, rester av en benkam med beslag av bronse, beltespenne og jernbiter. I vikingtidshaugene ble det funnet kleberkar, sverd, pilespiss, kniv, spyd, øks, celt, bryner, jernkrok, ildstål, sigd, bissel, saks, stekepanne, sølvringer, sigd, linhekle, jernnagler, jernring, kuhorn (drikkehorn) og spinnehjul. Funnene vitner om at både menn og kvinner var gravlagt her. Dette var svært rikt utstyrte graver. I 1990 ble det gravd ut en gravhaug bak kirken, hvor det ble funnet fragmenter av båtsøm. På enkelte av dem fantes fortsatt rester av treverk, sannsynligvis eik. Trolig har det ligget en mindre båt fra yngre jernalder i haugen. Slike båtgraver er kjent også fra andre steder langs Sørlandskysten, blant annet fra Spangereid. Båtene var små bruksbåter som en benyttet til blant annet jakt og fiske. 49

50 Gårdsnavnet kan fortelle noe om alderen på gården. Som hovedregel deles gårdsnavnene inn i to hovedgrupper, naturnavn og kulturnavn. Videre om disse er usammensatte eller sammensatte navn, og om det er ubunden eller bunden form. Generelt regner en at gårder som ender på -vin, og -heim, er fra eldre jernalder, mens gårdsnavn som ender på -land, er yngre. Disse er vanlig på Sørlandet fra folkevandringstiden til vikingtiden. Gårdsnavn som ender på -stad, -set, -tveit, -torp, og -by, regnes fra vikingtid, mens rud-gårder er fra middelalderen. Middelalder I middelalderen ble det reist kirker både på Å og på Berge, på Å en steinkirke, som ble revet da en ny kirke skulle bygges i Sognepresten tok vare på klebersteinsdøpefonten fra den gamle kirken som ble revet i 1844, og ga denne til antikvar Nicolaysen, og den havnet senere på Oldsaksamlingen i Oslo. De eldste nedtegnelser over eiendommer i Norge finnes i de gamle jordebøkene, hvorav det eldste kjente eksemplaret er fra 1100-tallet. Hensikten med disse var å registrere eiendommenes forpliktelser overfor staten og kirken. Etter at eneveldet ble innført i Danmark-Norge i 1660, oppnevnte kongen landkommisjoner som skulle taksere all jord. Alle gårdene skulle føres i en matrikkel med opplysninger om landskyld, det vil si som grunnlag for skattlegging. Den første er fra Tidligere var eiendommenes skyld i huder, kalveskinn (1 hud = 12 kalveskinn), tønner korn og fisk o.l. Matrikkelen bygde ikke på areal, men på avkastning (høy- og kornavling). Klassifiseringen av gårdene var fullgård, halvgård og ødegård (fjerdeparten av en fullgård). En gård med skyld på 1 hud, skulle ha jord til 30 tønner korn, skulle kunne fø hest, 5-6 kyr og noen sauer. 1 hud var delt i 4 geiteskinn eller 12 engelske (feitevarer/skinnvarer). Mange av gårdene innenfor planområdet var heigårder med lav avkastning, og matrikkelen viser at de færreste gårder her hadde så høy skyld som 1 hud, de fleste hadde noen engelske. Folketallet har svingt sterkt, og under Svartedauden ( ) ble bygda praktisk talt avfolket, kun på enkelte gårder var det folk igjen. Nyere tid Lyngdal har tradisjonelt vært en landbrukskommune, og jordbruk preger fortsatt kommunen i stor grad. I Lyngdal var det jordbruksskole fra Fram til begynnelsen av 1700-tallet var kommunen et rent jordbruksområde med noen få store og flere mindre gårder. Planområdet preges av hei og fjell og kilometervis med steingjerder i innmark og utmark vitner om nybrottsarbeidet da gårdene ble ryddet. I svært mange av beskrivelse av gårdene i skattelister m.m. fra 16- og 1700 tallet går beskrivelsen tungvunnen jord igjen. Befolkningen økte raskt frem til 1865, da utvandringen til Amerika førte til stor nedgang i befolkningsutviklingen. Innenfor planområdet er det mange ødegårder, ruiner eller rester etter tidligere gårder, mange fra 1600-tallet, og et stort antall nedlagte gårder, på mange av disse brukes våningshusene i dag som fritidsbolig. Utvandringen til Amerika kan være en årsak til de mange forlatte gårdene, og det at så mange gårder ble forlatt, tyder på at utkommet var dårlig. Mange gårder og gårdparter var fra gammelt av eid av kongen (staten), kirker og klostre, selv om det også fantes selveiende bønder. Etter den store nordiske krig i ble mange gårder solgt til bøndene og andelen bondegods steg merkbart. Skipsfarten har alltid vært viktig på Sørlandet, og Napoleonskrigene førte til kapertrafikken. Danmark- Norge hadde vært nøytrale inntil den britiske krigsflåten erobret den dansk-norske flåten i København i Målet for kaperfarten var å ta kontroll over fiendens handelsskip og føre dem og deres last til egen havn som prise. Kaperen fikk utstedt kaperbrev av den krigførende stats regjering som legitimerte virksomheten og gav en viss rettslig beskyttelse. Kapertrafikken hadde sitt sentrum på Sørlandet, og Lista var ett av tyngdepunktene, der Loshavn og Eikvåg var gjemmesteder. Det var vanlig at hver gård, som hadde tilstrekkelig vannfall, hadde kvernhus. En demmet opp vannet ved hjelp av stemmer for å lede vannet til drivhjulene. Også for større industribygg var den lokale 50

51 vannkraften eneste energikilde til langt ut på 1900-tallet. En del eldre industri som sagbruk, møller, teglverk og feltspatgruvedrift har forsvunnet, og skipsfart og fiske som en gang spilte en viktig rolle langs kysten, har i dag mindre betydning. I dag har kommunen flere mellomstore industribedrifter, og har i de siste årene også blitt et handelssentrum for Listerregionen. De fleste eldre hus i området er i typisk sørlandsstil, som regel tømmer med liggende panel, i halvannen etasje og med inngang midt på forsiden. I området finnes også et par såkalte skipperhus, som har to fulle etasjer med 4-6 fag vinduer i hver etasje på forsiden av huset. Disse ble bygd på 1800-tallet og vitner om en tid da småskutene brakte velstand fra havet. Ei viseregle som levde på folkemunne om gårdene i vestbygda er gjengitt i bygdeboka: Rørdal viser folk i by Håland ligger høgt i sky. Øygarden har bratte bakkar, Der gjenge kvinnfolkan med stytte stakkar. Tjomsland der er blånda tunn. Drangsland der er postgrunn. Vintland der er høgt og kaldt. Høyland gjenge øve alt. Botnan ligge bortunder ein knodd, dei stele bort verar og skuldar på trodd. Iddeland er ein svelteknaur. Handeland fiskar både ål og aur. På Rørdal mele de en notung eller to. På Håland der kunne de stemma, På Øygarden sidde de i vindauan og glo, Og på Tjomsland uden all ende. Samferdsel Da statsforvaltningen ble etablert i Danmark-Norge fra 1600-tallet av, ble det behov for bedret fremkommelighet for et økende antall embetsmenn på reise i kongens tjeneste. I 1647 ble det etablert postruter, og postgangen mellom Christiania og Stavanger (Vestlandsruten) hørte med til de rutene som ble etablert fra starten. Samtlige hovedveier var rideveier, og landets første kjørevei ble anlagt fra Sølvverket på Kongsberg til Hokksund i 1624, forlenget til Drammen og Oslo i Hovedpostruta fra Oslo til Stavanger ble opprettet i Posttransport var pålagt gårder som myndighetene hadde pekt ut. Noen steder vekslet flere gårder om å føre frem posten. Oftedal var en av postgårdene. Postføreren var utstyrt med posthorn slik at han kunne varsle om ankomst og neste postfører gjøre seg klar (se fig.6). Postførerne var ridende, eller gående om terrenget var for ulendt. Postgangen skulle være ukentlig. Traseen ble omlagt flere ganger, og hver postetappe var i gjennomsnitt på 11 km. Mellom Stavanger og Vestfold fantes bare én sammen-hengende vei, med noen avstikkere til de byene som ikke lå på ruten. 51

52 Den eldste postruta fulgte den gamle middelalderske rideveien fra Vigeland til Fardal, videre til Lene gjennom det slakke dalføret over til Oftedal, derfra videre til Gullknuden og Herdal, og ned til Rom. Videre opp over Dragedalen til Birkeland og Rørdal. I 1820-årene var det bygd kjørevei fra Rom, over Hagekleiva og om Herdal og Oftedal til Lene. Fra 1793 gikk postruta over Lenefjorden frem til Strekningen fra Lindelia på vestsiden av Lenefjorden og frem til Bergsaker i Lyngdal, er med i Statens vegvesens landsverneplan (objekt 186). Figur 3-1 Bilde fra postkartet til postkontrollør Jens Schanche, 1757 På 1700-tallet ble mange veier utbedret fra rideveier til kjøreveier, men først omkring 1800 ble Vestlandsruten på Sørlandet kjørbar med hest og vogn. I 1825 heter det at hovedveien fra Kristiansand til Mandal og Lister fogderi med nød kunne passeres med små vogner, ellers var det bare rideveier. Dette har nok sammenheng med at landskapet på Sørlandet er veldig kupert, befolkningen bodde spredt, og det var derfor lenge ikke noe sterkt trykk fra myndighetenes side på å få kjørevei på tvers av landskapets naturgitte geografi og topografi. Kongen utnevnte noen såkalte generalveimestre til oppgaven med å ha ansvaret for å få gjennomført anlegg og vedlikehold av veier i sin landsdel, men bøndene som i praksis skulle gjennomføre arbeidet, var lite interessert i dette siden de knapt hadde vogner. I 1786 ble det opprettet et generalveimesterembete for Kristiansands stift. Bartolomeus Rummelhoff ( ) ble utnevnt til dette embete i Kristiansands stift omfattet da Aust-Agder, Vest-Agder og Rogaland. Den gamle postveien ble på slutten av 1700-tallet og tidlig på 1800-tallet bygd om til kjørevei, og veien ble da kalt Vestlandske hovedvei. Kongevei var også et vanlig navn på de gamle hovedveiene. Den første kjøreveien ble bygd mellom Vigeland og Lenefjorden Strekningen fra Lene til Herdal med Lenesbakken og Optedalsbakken ble bygd Både Optedalsbrua og Herdalsbrua ble først bygd som trebruer, men gjenoppbygd som steinhvelvbruer i Herdalsbrua er den eneste steinhvelvbrua i Vest-Agder med to spenn. Fra Herdal til Rom ble kjøreveien bygd i perioden , og videre opp Dragedalen til Rørvik i årene Vestlandske hovedvei var lenge navnet på hovedferdselsåren mellom hovedstaden og Stavanger, men i 1919 skiftet veien navn til Sørlandske hovedvei. Kortere og lengre strekninger av postveien som ridevei og Vestlandske hovedvei går gjennom hele planområdet fra øst til vest. Opprinnelige traséer er utbedret og omlagt flere ganger, men på noen strekninger følger fremdeles dagens E39 Rummelhoffs trasé. I tillegg er det innenfor planområdet enkelte strekninger av gamle Lyngdalsveien, både som ridevei og som kjørevei. 52

53 3.2 Influensområde Kulturmiljøene er relativt små, og kun i enkelte områder kan tiltaket medføre konsekvenser for de registrerte kulturmiljøene utover planområdet. Influensområdet er derfor noe større en planområdet, og går utover planområdet først og fremst i de områder der kulturmiljøene går utover planområdet: i sør (Fardal til Lene), i Lyngdal (Rom-Bringsjord), i nordøst (Oppsal/Landrud Grimshammer) og i nordvest (Rørdal). 53

54 4 Registreringer-verdivurdering 4.1 Registreringer For kulturminner er det først og fremst brukt eksisterende registreringer. I tillegg er det registrert noen kulturminner ved befaring i planområdet. Riksantikvarens database Askeladden inneholder både registreringer av automatisk fredete kulturminner, samt bygninger (SEFRAK-registeret, som inneholder liste over bygninger fra før 1900). I Askeladden ligger også tidligere kulturminner, som nå er fjernet, bygninger som er revet, samt et antall nyere tids kulturminner av ulike typer. Det er altså ikke alt som er registrert i Askeladden og Sefrak som er verdifullt/viktige. Det må derfor gjøres en vurdering av hvert enkelt av disse kulturminnene. I tillegg finnes det mange automatisk fredete kulturminner som ennå ikke er registrert. Det er på dette plannivået ikke gjennomført nye registreringer av automatisk fredete kulturminner. Dette gjøres normalt av fylkeskommunen på reguleringsplannivå. Når det gjelder SEFRAK-registeret, inneholder det ingen verdivurderinger. Mange av registreringene er gamle, og det er gjort endringer på bygninger, mens andre er revet. SEFRAK-registeret er derfor kun et utgangspunkt for å vurdere hva som finnes av kulturhistorisk eller arkitektonisk viktige kulturminner i planområdet. De fleste gamle bygninger er befart, for å se om de fortsatt finnes, hva slags tilstand, stil etc., men enkelte har det ikke vært mulig å befare fordi de har vært svært utilgjengelige, blant annet grunnet veier stengt med bom. Det har ikke vært prioritert å gå inn til slike, etter en vurdering av tidsbruk og hva en kan forvente av ny kunnskap. Verdikart følger på neste side. 54

55 Figur 4-1: Verdikart Kulturminner og kulturmiljø (se også Verdikart landskap som vedlegg i A3-format). 55

56 4.2 Verdisatte delområder - Beskrivelse av kulturmiljøene Kulturmiljø 1 Fardal Beskrivelse: Kulturmiljøet består av gårdsmiljøer (gnr. 103). I tillegg er en strekning av postveien som ridevei bevart. Førsteleddet i navnet (far) betyr ferd, og gårdsnavnet har sitt opphav i ferdselen gjennom dalen. Fardal var opprinnelig en halvgård, men ble fullgård i Gården var delt i flere bruk allerede på tallet, og flere bruk ble utskilt i siste halvdel av 1800-tallet. Noen av brukene har bevarte eldre bygninger, og ifølge SEFRAK skal det ene våningshuset være fra første kvartal av 1600-tallet, og er dermed automatisk fredet. Det fremstår i dag som et hus i typisk sørlandsstil med liggende panel og inngang midt på den ene langsiden. Her er også to våningshus fra 1800-tallet, det ene ombygd og påbygd i sveitserstil, det andre er modernisert med ny kledning og nye vinduer. Mellom to av tunene er det bevart en fin strekning av postveien som ridevei. Den er automatisk fredet (A.nr ). Denne strekningen var postvei fra 1653 til Verdivurdering: Kulturmiljøet er representativt for regionen, og våningshuset fra 1600-tallet er sjelden. Bygningen har i kraft av sin alder stor kulturhistorisk betydning, og er automatisk fredet. Postveien er en ridevei fra middelalderen som går mellom tunene, og er et godt eksempel på veier fra denne perioden. Enkeltobjekter innenfor miljøet har stor verdi. Liten Middels Stor Verdi: Middels til stor 56

57 Figur 4-2 Fardal Figur 4-3 Karven, Fardal. Våningshuset er fra tidlig 1600-tall. 57

58 Figur 4-4 Postveien som ridevei Figur 4-5 Vestlandske hovedvei, Tveidebakken Kulturmiljø 2 Steinsland Beskrivelse: Kulturmiljøet består av gårdsmiljøer (gnr. 104). En strekning av postveien som ridevei finnes på sørsiden av bekken. Førsteleddet i navnet er enten i betydningen stein/knaus eller mannsnavnet Stein. Dette er et vanlig gårdsnavn på Sørlandet. Gården var fullgård i Fra skriftlige kilder vet en at to brødre på Steinsland døde på reiser rundt 1740, den ene på reise fra København til Ostindia da skipet gikk ned, den andre døde på reise fra Holland. Gården var delt i flere bruk allerede på 1700-tallet, og ytterligere bruk ble utskilt på 1800-tallet. Her er flere bygninger fra første halvdel av 1700-tallet, samt flere fra 1800-tallet. Flere av våningshusene er i tradisjonell sørlandsstil, det best bevarte er fra første kvartal av 1700-tallet (Figur 4-7 Steinsland, hvitt hus midt på bildet). Postveien er automatisk fredet (A.nr ). Denne strekningen var postvei fra 1653 til I forbindelse med omlegging av E39 ble det funnet bosetningsspor i form av kokegroper, nedgravninger og stolpehull fra før-romersk jernalder, datert til cirka hundre år før Kr.f. Verdivurdering: Bygningsmiljøet er representativt og et godt eksempel på tradisjonelle våningshus på Sørlandet fra 1700 og 1800-tallet. Hus fra 1700-tallet med stor grad av autentisitet er sjeldent. Postveien er representativ for rideveier fra middelalderen. Liten Middels Stor 58

59 Verdi: Middels til stor Figur 4-6 Solbakken, Steinsland Figur 4-7 Steinsland Kulturmiljø 3 Tveiten Beskrivelse: Kulturmiljøet består av gårdsmiljøer (gnr. 105). Navnet er fra gammelnorsk og betyr mindre jordstykke. Tveiten var opprinnelig ødegård under Steinsland. Det er få tveit-gårder i Vest-Agder. Her er tre våningshus fra 1800-tallet, men to av disse er ombygd/modernisert. I bygdeboka er gården beskrevet 59

60 som brattlendt og tungdrevet. Tveidebakken, en strekning av Vestlandske hovedvei, bygd i 1803, og i bruk frem til 1924, inngår i kulturmiljøet (Figur 4-4 Postveien som ridevei Figur 4-5 Vestlandske hovedvei, Tveidebakken). Figur 4-8 Tveiten. Våningshus i tradisjonell sørlandsstil Verdivurdering: Bygningsmiljøet er representativt, og inneholder bygninger av kulturhistorisk betydning, men denne minskes av at to av våningshusene har liten autentisitet. Vestlandske hovedvei er representativ for epoken. Liten Middels Stor Verdi: Liten til middels Kulturmiljø 4 Udland Beskrivelse: Kulturmiljøet består av gårdsmiljøer, samt et skolehus. Udland var opprinnelig ødegård under Steinsland. Gården var delt i austre (gnr. 106) og vestre (gnr. 107) før år Allerede på 1600-tallet var gårdene delt i flere bruk. Både austre og vestre var halvgårder. Det er ikke noe tydelig skille mellom austre og vestre. Som på Steinsland var det også mange herfra som reiste ut, til sjøs, og til Holland. I forbindelse med omleggingen av E39 ble det fjernet en gravhaug fra jernalder. På ett av brukene er det våningshus og uthus fra første del av 1700-tallet, som står til nedfalls, For øvrig er det tre våningshus og et uthus fra 1800-tallet. På østre er et uvanlig våningshus i to etasjer fra første halvdel av 1800-tallet. Det er gjort funn av bryner og baksteheller på Udland, trolig fra vikingtid. En strekning av postveien som ridevei går forbi de sørligste tunene (A.nr ). Postveien var i bruk Den er automatisk fredet. Lekervollen skolehus fra slutten av 1800-tallet er autentisk og i god stand. Det er skilt ut fra Udland vestre, og brukes nå som velhus. To av brukene er i dag skilt fra de øvrige av E39. 60

61 Verdivurdering: Bygningsmiljøet inneholder flere eldre bygninger i tradisjonell sørlandsstil, i tillegg til et sjeldent toetasjes hus av kulturhistorisk betydning. Slike to-etasjes hus skipperhus er ikke vanlige og dette øker verdien. Skolehuset er representativt for perioden. Det samme er postveien. Liten Middels Stor Verdi: Middels til stor Figur 4-9 Skolehus Figur 4-10 Udland østre, våningshus fra andre kvartal av 1800-tallet, et såkallt skipperhus. Kulturmiljø 5 Osestad med Postveien og Vestlandske hovedvei Beskrivelse: Kulturmiljøet består av gårdsmiljøer (gnr. 109) samt et vegmiljø bestående av 4 generasjoner veier. Her er fragmenter av postveien som ridevei og to generasjoner av Vestlandske hovedvei, i tillegg til 61

62 dagens hovedvei. Sandnes og Stranda var underbruk av Osestad, som også var postgård og skysskifte. Osestad var fullgård i 1594, men allerede i 1665 var flere bruk skilt ut. Som fra mange andre gårder i området, dro mange ut til sjøs herfra. Her er flere bygninger fra 1800-tallet, hvorav bygningene på ett av brukene står til forfall og taket har falt sammen. Fragmenter av postveien som ridevei går gjennom området. Vestlandske hovedvei finnes i to generasjoner, to strekninger fra perioden , samt en lengre strekning fra Strekningen forbi Osestad gårdene kalles Dalekjeften. Deler av denne strekningen, Osestadbakken, ble utvidet Postveien er automatisk fredet. Verdivurdering: Det mest kulturhistorisk verdifulle bygningsmiljøet står til nedfalls, og det øvrige er vanlig forekommende. Veimiljøet er mest interessant, da en her har fire generasjoner veier, som er representative for de ulike perioder. Liten Middels Stor Verdi: Middels Figur 4-11 Vestlandske hovedvei bygd

63 Figur 4-12 Vestlandske hovedvei fra 1848 Kulturmiljø 6 Teimåshelleren Beskrivelse: Kulturmiljøet består av tre hellere, Teimåshelleren og Hanses heller (A.nr , og ). Slike hellere er det mange av på Sørlandet, og disse kan ha vært tilholdssted for folk i eldre tid. Verken Hanses heller eller Teimåshelleren er undersøkt for å finne bosetningsspor. Verdivurdering: Hellere er svært vanlig på Sørlandet. Liten Middels Stor Verdi: Liten Kulturmiljø 7 Kjempehaugen Bekrivelse: Kulturmiljøet består av en gravhaug, beliggende rett sør for Klaubakken (A.nr.3433). Det er en rundhaug, uklart markert, men tydelig i terrenget. Gravhaugen er 8 m i diameter og 0,5 m høy. Gravhaugen er fra jernalder. Like ved siden av denne ligger en rydningsrøys. 63

64 Verdivurdering: Gravhaugen er representativ for perioden, og det er ikke mange gravhauger bevart på de ulike gårdene i planområdet. Liten Middels Stor Verdi: Middels Kulturmiljø 8 Lene Beskrivelse: Kulturmiljøet består av gårdsmiljøer (gnr. 195), samt skolehus og postvei. Gårdsnavnet kan opprinnelig ha vært navnet på selve fjorden og avledet av det gammelnorske ordet linr (linn, mild, rolig) og henspeiler på at Lenefjorden vanligvis var roligere enn Grønsfjorden utenfor. Lensregnskapene fra begynnelsen av 1600-årene vitner om livlig trafikk i Lenefjorden. Hvert år anløp et titalls skuter fra utlandet, hollandske, danske, engelske og skotske. Trelast til skipsbygging ble eksportert, først og fremst eik, men også andre harde treslag. Lene var tollsted. Det meste av ferdselen over land gikk også om Lene. Postveien som ridevei gikk om Lene og en kort strekning av denne er bevart. Fra 1820 årene kom ny kjørevei om Lene. Her var gjestgiveri i 1720-årene og på 1800 tallet. Fram til 1660 var hele gården krongods. Her er et godt bevart bygningsmiljø, med ett våningshus fra 1600-tallet, og to våningshus fra 1800-tallet, alle i tradisjonell sørlandsstil, i tillegg til uthus fra tallet. Her er også naust fra tidlig 1900-tall og skolehus fra slutten av 1800-tallet. Skolehuset brukes nå som velhus. Postveien er automatisk fredet. Verdivurdering: Bygningsmiljøet er enhetlig og representativt, og med stor autentisitet og inneholder bygninger med stor kulturhistorisk verdi. Liten Middels Stor Verdi: Stor Figur 4-13 Lene 64

65 Kulturmiljø 9 Postveien og Vestlandske hovedvei mellom Lene og Oftedal Beskrivelse: Kulturmiljøet består av et veimiljø med tre generasjoner veier, postveien som ridevei, Vestlandske hovedvei og dagens hovedvei E39. Postveien som ridevei var i bruk og fulgte sannsynligvis en eldre ridevei fra middelalderen. Rideveien er automatisk fredet (A.nr ). Kjøreveien kom i 1825 og var i bruk til 1932, da den ble avløst av dagens hovedvei. Både Salvodd bru og Optedal bru var opprinnelig bygd i tre, men ble avløst av en steinhvelvbruer i 1851/52. Sistnevnte er 10,5 m lang og 6 m bred, og hadde opprinnelig stabbesteiner, som nå er borte. Verdivurdering: Miljøet er representativt for epoken med godt bevarte lengre strekninger og to bevarte steinhvelvbruer. Liten Middels Stor Verdi: Middels Figur 4-14 Vestlandske hovedvei, toppen av Lenesbakkene Figur 4-15 Oftedal bru Kulturmiljø 10 Flaten Beskrivelse: Kulturmiljøet består av gårdsmiljøet Øvre Flaten (gnr.132). Gården var trolig en gammel ødegård som ble gjendyrket på 1600-tallet. Stedet lå da i Lenes utmark. Ryddingen resulterte i en oppdeling i to plasser under Lene, Øvre og Nedre Flaten. Øvre ble husmannsplass under Lene. Også Nedre ble regnet som husmannsplass under Lene tidlig på 1700-tallet, men ble utskilt som egen matrikkelgård i På Flaten er det to våningshus fra siste del av 1700-tallet. Det største våningshuset er noe påbygd/modernisert. I tillegg skal det være en badstu fra 1800-tallet her. Verdivurdering: Miljøet er representativt med bygninger av kulturhistorisk betydning i kraft sin alder. Liten Middels Stor Verdi: Middels 65

66 Figur 4-16 Øvre Flaten. Bildet viser tydelig gårdens beliggenhet på en flate i det knausete terrenget Kulturmiljø 11 Ørneknibenhelleren Beskrivelse: Kulturmiljøet består av en heller (A.nr ), beliggende øst for Eikelandstjønna og nord for Ørnekniben. Helleren er ikke arkeologisk undersøkt for bosetningsspor. Slike hellere er det mange av på Sørlandet, og disse kan ha vært tilholdssted for folk i eldre tid. Verdivurdering: Miljøet er vanlig forekommende. Liten Middels Stor Verdi: Liten Kulturmiljø 12 Gullknuden med Postveien Beskrivelse: Kulturmiljøet består av gården Gullknuden (gnr. 202) og postveien som ridevei (A.nr. 3434). Postveien som ridevei går gjennom tunet. Veien har stort sett karakter av hulvei, 2-3 m bred og dybde 0,7 1,3 m. Rideveien var i bruk som postvei fra 1653 til 1793, og fulgte sannsynligvis en eldre ridevei fra middelalder. Veien er automatisk fredet. Ved Herdal er det også bevart en kortere strekning av Vestlandske hovedvei, mellom dagens hovedvei og elven. Den var i bruk fra 1832 til Gullknuden var postgård på 16 og 1700 tallet. Det er gjort et funn av en steinøks fra steinalderen på gården. Her har aldri vært mer ett bruk. Gården lå under Oftedal frem til 1668, da den ble utskilt som egen gård. Våningshuset er fra tredje kvartal av 1800-tallet, mens uthuset er fra 1900-tallet. Våningshuset er i tradisjonell sørlandsstil og svært autentisk og godt bevart. 66

67 Verdivurdering: Miljøet er autentisk og representativt for epoken. Miljøet er viktig i en regional sammenheng og inneholder bygninger av kulturhistorisk betydning. Postveien fremstår også som svært autentisk og er et spesielt godt eksempel på epoken og inngår i en viktig kontekst. Det er sjeldent at ingen moderne elementer forstyrrer inntrykket. Liten Middels Stor Verdi: Middels til stor Figur 4-17 Gullknuden Figur 4-18 Postveien som ridevei Kulturmiljø 13 Herdal bru Beskrivelse: Kulturmiljøet består av Herdal bru (A.nr ), ei steinhvelvbru som var en del av Vestlandske hovedvei fra 1823 til Her sto opprinnelig ei trebru, som ble avløst av steinhvelvbrua i Brua ble brukt som anleggsvei i 1970-årene og ble derfor forsterket med ei betongplate i brubanen. Dette er den eneste steinhvelvbrua i Vest-Agder med to spenn. Verdivurdering: Brua er en av flere steinhvelvbruer i området, og representativ for epoken. Imidlertid er brua ikke helt autentisk, og den ligger nå i et industriområde og dermed ute av kontekst, men som type er den sjelden i Vest-Agder. Liten Middels Stor Verdi: Liten til middels 67

68 Figur 4-19 Herdal bru Kulturmiljø 14 Husefjellet heller Beskrivelse: Kulturmiljøet består av en heller (A.nr ) ved Husefjellet. Helleren er ikke arkeologisk undersøkt for bosetningsspor. Slike hellere er det mange av på Sørlandet, og disse kan ha vært tilholdssted for folk i eldre tid. Verdivurdering: Miljøet er vanlig forekommende. Liten Middels Stor Verdi: Liten Kulturmiljø 15 Fidja østre/gastestad/lindekleiva Beskrivelse: Kulturmiljøet består av gårdsmiljøer (gnr. 205). Den opprinnelige navneformen er fitjar, som betyr frodige gressmarker. Fidja lå under Oppsal fram til 1668, da den ble utskilt som egen gård. Gården er delt i flere bruk. Både på Fidja, Gastestad og Lindekleiva er det våningshus fra første halvdel av tallet, alle i tradisjonell sørlandsstil med liggende panel og opprinnelig inngang midt på den ene langsiden. Enkelte bygninger er noe modernisert/påbygd/ombygd. Uthusbygningene er nyere. Verdivurdering: Miljøet har et enhetlig representativt bygningsmiljø som er vanlig forekommende. Det inneholder bygninger kulturhistorisk betydning, men modernisering av enkelte bygninger trekker verdien noe ned. 68

69 Liten Middels Stor Verdi: Liten Figur 4-20 Fidja østre Figur 4-21 Lindekleiva Kulturmiljø 16 Opsal Beskrivelse: Kulturmiljøet består av gårdsmiljøer (gnr. 207). Navnet kommer fra gammelnorsk uppsalir, som betyr bygning/gård. Det er gjort funn av en pilespiss av flint fra steinalderen på gården, samt en prikkhugget trinnøks. Det har vært en sterk bruksdeling på Opsal. Både Fidja og Grubbelia ble utskilt som egne matrikkelgårder i På slutten av 1800-tallet ble det bygd en hattefabrikk her, nede ved elven, som brant i På gården finnes også både gammelt og nytt kvernhus. Her er to våningshus fra første delen av 1800-tallet, begge brukes som sommerboliger, og begge er i tradisjonell sørlandsstil. Verdivurdering: Bygningsmiljøet er representativt for regionen og inneholder bygninger med kulturhistorisk betydning. Kulturmiljøet har stor grad av autentisitet. Liten Middels Stor Verdi: Middels 69

70 Figur 4-22 Opsal med den gamle tupten på høyden mellom bygningene Kulturmiljø 17 Skolehus Livoll Beskrivelse: Kulturmiljøet består av et tidligere skolehus fra slutten av 1800-tallet, utskilt fra Opsal. Skolehuset er bygd i tradisjonell stil og er ett av flere skolehus som ble bygd på slutten av 1800-tallet/begynnelsen av 1900-tallet i området. Det brukes nå som velhus. Verdivurdering: Bygningen er representativ for epoken og relativt vanlig forekommende innenfor planområdet. Liten Middels Stor Verdi: Liten til middels Figur 4-23 Livoll skolehus 70

71 Kulturmiljø 18 Landrud Beskrivelse: Kulturmiljøet består av gårdsmiljøer (gnr. 217) samt en gravhaug. Navnet betyr oppryddet eller gjenryddet land. Gårdsnavn som ender på -rud er sjeldne i V-Agder. De fleste rud-gårder har gjerne vært små utkantgårder og de fleste ble lagt øde i senmiddelalderen. En gravhaug på gården vitner om tidligere bosetting, og gården må senere ha blitt avfolket og lagt under Bjodland. Gravhaugen (A nr ) er en jordblandet røys med diameter 9 m og en høyde på 1 m. Den er automatisk fredet. Omkring 1640 ble gården bosatt på nytt. Et våningshus er fra første halvdel av 1800-tallet. Det er i tradisjonell sørlandsstil, men påbygd/modernisert. Verdivurdering: Bygningen er representativ for epoken og relativt vanlig forekommende. Gravhaugen er representativ. Liten Middels Stor Verdi: Liten til middels Figur 4-24 Landrud Figur 4-25 Steingjerde på Landrud Kulturmiljø 19 Bjodland store Beskrivelse: Kulturmiljøet består av gårdsmiljøer (gnr. 218) med fornminner. Her er mange spor etter eldgammel bosetting. Her er flere gravfelt med i alt 11 gravhauger. Et gravkammer av stein er synlig. I tillegg er her tufter etter en tidligere bosetting, samt en buvei med intakt utmarksgjerde. Vest for Bjodland ligger ytterligere et ødegårdsanlegg med tufter etter bolighus og fjøs, Vintland. Helt til midten av 1600-tallet hørte både Kleivan, Landrud og Åsan (lille Bodland) til gården. 1/3 av Bjodland var krongods i I 1640 årene ble Kleivan og Landrud skilt ut som egne matrikkelgårder. I 1650-årene ble krongodsdelen skilt ut som lille Bjodland. Gjenværende fikk navnet store Bjodland. I 1894 ble gården delt i 4 bruk. På Vestegarden er våningshuset ifølge SEFRAK fra første kvartal av 1600-tallet, og dermed automatisk fredet. Det er nå under modernisering. Fjøset er fra slutten av 1800-tallet. På Austegarden er våningshus og uthus fra 1800-tallet. Våningshuset er i laft med panel i tradisjonell sørlandsstil. Verdivurdering: Bygningsmiljøet er representativt, og et tidlig 1600-talls hus er sjeldent, men det trekker ned at det er modernisert. Det er sjeldent med så mange gravminner samlet på en gård, og her er også et gravkammer av stein, som ikke er vanlig. Fornminnene er et godt eksempel på epoken og inngår i en viktig kontekst. 71

72 Liten Middels Stor Verdi: Stor Figur 4-26 Vestregården, Bjodland. Våningshuset fra 1600-tallet Figur 4-27 Austegarden, Bjodland Kulturmiljø 20 Kleivan østre Beskrivelse: Kulturmiljøet består av gårdsmiljøer (gnr. 206). Navnet er opprinnelig flertall bestemt form av det gammelnorske ordet kleif, som ble brukt om en bratt bergside hvor det går en vei. Gården hørte til Bodland tidlig på 1600-tallet, men ble skilt ut som egen matrikkelgård i 1640-årene. Gården ble delt i 2 bruk i Det ene våningshuset er fra begynnelsen av 1700-tallet, og det andre fra 1800-tallet. Begge er i tradisjonell sørlandsstil og svært autentiske. Figur 4-28 Kleivan Verdivurdering: Enhetlig bygningsmiljø som er et særlig godt eksempel på epoken og inneholder bygninger med kulturhistorisk betydning. Liten Middels Stor 72

73 Verdi: Middels til stor Figur 4-29 Kleivan med våningshus fra begynnelsen av 1700-tallet Kulturmiljø 21 Hedderheihedderen Beskrivelse: Kulturmiljøet består av en heller (A.nr ) beliggende nordvest for Blesevann, på Heddeheia. Helleren er under fast fjell og det er sot under taket etter bål. Røyken stiger ut gjennom en fjellsprekk lenger oppe. Helleren ble brukt som våpenlager under krigen. Slike hellere er det mange av på Sørlandet, og disse kan ha vært tilholdssted for folk i eldre tid. Verdivurdering: Miljøet er vanlig forekommende. Liten Middels Stor Verdi: Liten Kulturmiljø 22 Herdal Beskrivelse: Kulturmiljøet består av gårdsmiljøer (gnr. 200). Det er ikke gjort funn av fortidsminner eller oldsaker. Herdalen ble utskilt fra Østre Rom i Herdal mølle ble bygdved Litleåna i Dette var en bygdemølle, av stor betydning for jordbruket i bygda. Litleåna ga også vannkraft til et sagbruk like ved. Mølla og sagbruket ved revet ved ombygging av E18 (nå E39) i midten av 70-årene. Her er ikke mange gamle bygninger bevart, kun et våningshus fra 1700-tallet og en smie fra 1800-tallet. Våningshuset har nok vært i tradisjonell sørlandsstil, men er ombygd/påbygd/modernisert. Verdivurdering: Bygningsmiljøet er vanlig forekommende, med bygning av kulturhistorisk betydning i kraft av sin alder. Liten Middels Stor Verdi: Liten til middels 73

74 Figur 4-30 Herdal Kulturmiljø 23 Slagjet tradisjonslokalitet Beskrivelse: Kulturmiljøet består av en tradisjonslokalitet (A.nr ), samt en kortere strekning av Vestlandske hovedvei fra 1825 til Ifølge tradisjonen rådde kong Bring over både Bringsjord, Å og Rom. Han kom i strid med en konge fra Opsal og kom med sine menn oppover Herdalen for å ta Opsalkongen, som hadde samlet sin hær i Herdalen, derav navnet Herdalen. Slaget sto i Slagjet og Opsalkongen vant. I tiden etterpå bygde kong Bring flere forsvarsverker på begge sider av vadet nedenfor Presthølen. Senere kom Opsalkongen og ville gjøre ende på kong Bring og hærens hans. Det endelige slaget sto på Vodden. Kong Bring sin hærmann, Vidrik Verlandsson kløvde Opsalkongen i to. Verdivurdering: Et representativt og interessant kulturminne av uviss alder, og det er sjelden en kjenner historien bak slike tradisjonslokaliteter. Liten Middels Stor Verdi: Middels Kulturmiljø 24 Postveien ved Kvassekleiv Beskrivelse: Kulturmiljøet består av postveien som ridevei. Den var i bruk som postvei 1653 til Den har nok fulgt en eldre ridevei fra middelalder. Postveien er automatisk fredet. Verdivurdering: Kun en kort strekning er bevart her parallelt med dagens E39. Strekningen er representativ for perioden, men lengre strekninger er bevart andre steder innenfor planområdet og dermed mer interessant. Liten Middels Stor Verdi: Liten til middels 74

75 Kulturmiljø 25 Bjodland lille (Åsan) Beskrivelse: Kulturmiljøet består av gårdsmiljøer (gnr. 219). Gården var tidligere en del av et større gårdskompleks som omfattet store Bjodland, Landrud og Kleivan på 1600 tallet. Omkring 1640 ble krongodsparten skilt ut fra bondeparten og dermed oppsto lille Bjordland som egen matrikkelgård. Fra slutten av tallet var leieinntektene tillagt militære offiserer, men i 1728 ble gården solgt til selveie fra kronen. Den er delt i to bruk. På det ene bruket er våningshus og fjøs fra 1800-tallet. Våningshuset er i tradisjonell sørlandsstil. Begge brukene er nedlagt. Verdivurdering: Bygningsmiljøet er vanlig forekommende. Liten Middels Stor Verdi: Liten Kulturmiljø 26 Birkestøl Beskrivelse: Kulturmiljøet består av gårdsmiljøer (gnr. 222). Navnet betyr stølen der det vokser bjørk. Fra omkring 1715 var Birkestøl delt i to bruk. Det nederste bruket (bruk 1) ble avfolket i 1862, det øverste 100 år senere. Gården var husmannsplass under Nenningsland i 1635, og ødegård i Ifølge SEFRAK skal våningshuset på bruk 1 være revet, mens våningshuset på bruk 2 er fra siste kvartal av 1800-tallet, i tradisjonell sørlandsstil, og her er også en smie fra 1800-tallet. Våningshuset brukes som sommerhus/hytte. Verdivurdering: Bygningsmiljøet er vanlig forekommende. Liten Middels Stor Verdi: Liten Kulturmiljø 27 Nenningsland store Beskrivelse: Kulturmiljøet består av gårdsmiljøer (gnr. 220). Navnet kommer fra gammelnorsk nennin, et adjektiv som betyr virksom/driftig. Gården er delt i tre bruk. Ifølge SEFRAK er det våningshus fra 1800-tallet, på to av brukene trolig fra første halvdel, mens på det siste bruket er våningshuset fra tredje kvartal av 1800-tallet. På minst ett av brukene er våningshuset i tradisjonell sørlandsstil. Det ser ut til at ett av brukene står til nedfall. Gården er fraflyttet, og i hvert fall ett av brukene brukes nå som sommersted/hytte. Verdivurdering: Bygningsmiljøet er vanlig forekommende. Liten Middels Stor 75

76 Verdi: Liten Figur 4-31 Høyland østre Kulturmiljø 28 Høyland østre Beskrivelse: Kulturmiljøet består av gårdsmiljøer (gnr. 154). Navnet betyr slåtteland. Gården er delt i flere bruk. Kun på ett av brukene er det våningshus fra siste halvdel av 1800-tallet, dette er i tradisjonell sørlandstil. Øvrig bygningsmasse er nyere/moderne. Verdivurdering: Miljøet er representativt for epoken og vanlig forekommende. Liten Middels Stor Verdi: Liten Kulturmiljø 29 Asalkleiv gravfelt Beskrivelse: Kulturmiljøet består av et gravfelt fra jernalderen (A.nr. 3421). Feltet består av 4 langhauger liggende parallelt tett ved hverandre i retning nord-sør, samt en rundhaug. Langhaugene er 8-20 m lange, 4 m brede og 0,5-0,75 m høye. Rundhaugen er 6 m i diameter og 0,5 m høy. Gravfeltet ligger på gården Roms grunn. Verdivurdering: Miljøet er representativt for epoken og ligger høyt og fritt og i uberørt terreng. 76

77 Liten Middels Stor Verdi: Middels Figur 4-32 Gravhaug med plyndringsgrop Kulturmiljø 30 Rom Beskrivelse: Kulturmiljøet består av gårdsmiljøer (gnr. 155 og 156). I Norske Gaardsnavne er navnet tolket som opprinnelig dativ av rá (ró), som betyr vrå, krå eller krok, og må henspeile på gårdens beliggenhet øverst i det nordøstre hjørnet av slettelandet ved Lygnas utløp. Rom har fra gammelt vært delt i to matrikkelgårder. Halve østre var krongods. Herdalen ble utskilt i Funn og fornminner vitner om gammel bosetting. På bruk nr. 4 er det gjort et gravfunn fra vikingtid, med tveegget jernsverd og spydspiss av jern (C25827a-b). Gravfeltet Asalkleiv (se kulturmiljø 29) i heia hører til Rom. Sør for E39 er det funnet flere bosetningsspor fra ulike perioder av forhistorien, som stolpehull og nedgravninger samt gjenstandsfunn. Dette området er utenfor planområdet. På østre er våningshuset i sveitserstil fra begynnelsen av 1900-tallet. På vestre er våningshuset fra slutten av 1800-tallet og i tradisjonell sørlandsstil. Verdivurdering: Miljøet har et bygningsmiljø som er representativt for regionen og inneholder bygninger av kulturhistorisk betydning, som er vanlige i distriktet, med god autentisitet. Liten Middels Stor 77

78 Verdi: Liten til middels Figur 4-33 Rom vestre Figur 4-34 Rom østre Kulturmiljø 31 Lyngdalsveien Beskrivelse: Kulturmiljøet består av et veimiljø med tre generasjoner veier. Det er flere strekninger av Lyngdalsveien, både som ridevei og som kjørevei, i tillegg til dagens Lyngdalsvei. Rideveien var i bruk til 1830-årene. Rideveien opp gjennom Lyngdalen var dels en hulvei og dels en halvannen m bred sledevei som kunne kjøres med hest og slede på vinterføre. Den nederste delen fra Skrumoen kalles Gjest Baardsens vei. Ved Sølvberglia er rideveien ødelagt av traktorvei. Den første kjøreveien ble bygd i 1830-årene og gikk over moen, hvor det er bevart en kort strekning med en steinhellebru. Deretter fortsatte den på vestsiden av Tvoråsen fram til Kvellandsfossen. Den var i bruk til 1874, da dagens vei ble bygd. Deler av strekningen er automatisk fredet. Verdivurdering: Miljøet er representativt for epoken, men relativt vanlig og med godt bevarte lengre strekninger og en bevart steinhellebru. Liten Middels Stor Verdi: Liten til middels Figur 4-35 Lyngdalsveien som kjørevei 78

79 Kulturmiljø 32 Flintemonen gravfelt Beskrivelse: Kulturmiljøet består av et gravfelt fra jernalder (A.nr ). Gravfeltet består av tre rundhauger på henholdsvis 4, 7 og 9 m i diameter. Høyden på haugene varierer fra 0,5 m til 1,5 m. I hvert fall to av haugene har krater, så de har vært plyndret. Gravfeltet hører til gården Kvelland (se kulturmiljø 33). Verdivurdering: Miljøet er representativt for epoken og inngår i en kontekst. Liten Middels Stor Verdi: Middels Kulturmiljø 33 Kvelland Beskrivelse: Kulturmiljøet består av gårdsmiljøer (gnr.153). I 1617 eide Å kirke en part, kannikene i Stavanger en part og en part var bondegods. Gården hadde laksefiske og kvern i Kvellandsfossen. Gravfeltet Flintemonen (se kulturmiljø 32) hører til gården. På gården er et våningshus fra første halvdel av tallet, samt Kvellandsloftet, som er årringsdatert til Det er bygd i eik, noe som er uvanlig. Verdivurdering: Bygningsmiljøet er sjeldent eller godt eksempel på epoken. Svært få loft er bevart, og dette er særdeles gammelt. Det er viktig med ulike bygninger som forteller om funksjonen, og miljøet inneholder bygninger med stor kulturhistorisk betydning. Liten Middels Stor Verdi: Stor Figur 4-36 Kvellandsloftet Figur 4-37 Kvelland Kulturmiljø 34 Strømsnes fortidsminner Beskrivelse: Kulturmiljøet består av en gravhaug og en tradisjonslokalitet. Her er også et våningshus fra slutten av 1800-tallet. Strømsnes er utskilt fra Bringsjord. Gravhaugen ligger på brinken av en liten terrasse og er en klart markert rundhaug. Tradisjonslokaliteten kalles Fantekleivvollen. På Bringsjord bodde etter 79

80 tradisjonen kong Bring. Han skal være gravlagt i gravhaugen kong Brings haug. Bring lå i stadig strid med en konge på Opsal. Flere borger ble oppkastet, både på Prestegården og på Fantekleivvollen. Det kom til et slag på Fantekleivvollen og Opsalkongen falt. Verdivurdering: Miljøet er representativt for epoken. Liten Middels Stor Verdi: Middels Figur 4-38 Gravhaug på Strømsnes Kulturmiljø 35 Bringsjord Beskrivelse: Kulturmiljøet består av gården Bringsjord (gnr. 163). Bringsjord ligger på sletta og neset mellom elvene Lygna og Møska. Gårdsnavnet skriver seg fra en tid da havet gikk adskillig lenger innover Lyngdalssletta enn i dag. Første ledd er opprinnelig fra gammelnorsk brim, som betyr mudderlukt, lukt av havstrand eller sjø, og siste ledd i navnet er jord, opprinnelig fiord. Brimfjord kan ha vært det gamle navnet på Lyngdalsfjordens innerste del. Gården er rik på fortidsminner. Det er gjort flere funn av oldsaker: steinøks (C7889), kleberkar (C32010) fra vikingtid, gravfunn fra eldre jernalder (C33195a-i) og glassbeger (C892) sammen med bl.a en gullring. På bruk 26 er et firkantet murt gravkammer med bl.a. et enegget sverd og celt fra vikingtid (C ). Her er også et stort gravfelt (A.nr ), som opprinnelig var et stort sammenhengende gravfelt på brinken mellom Lygna og E139. Det er registrert minst 13 gravhauger og 3 er fjernet. Det er også en enkelt gravhaug på bruket Mosbakken (A.nr ). 80

81 Lygna danner grense mot prestegården. Frem til 1830-årene var Bringsjord delt i 3 selvstendige matrikkelgårder, vestre, midtre og østre. Det var kirkevei fra Møskedalen ned til Bringsjord, der rodde man over elven til presteneset. Området er flomutsatt. Det var store flomskader etter en stor flom i 1699 som ødela mye, også fiskeriene. Gården hadde laserettigheter og man fisket laks med not. I 1911 brant hele Bringsjordheia med skog, beite og slåttemark, og det fraflyttede underbruket Eigelandsdalen strøk med. Ilden ble stanset helt inne ved Vintland. Gården var delt i østre og vestre før Midtre var skilt ut fra vestre senest på begynnelsen av tallet. Vestre var hovedsakelig bondegods, midtre var krongods frem til 1731, mens østre var krongods frem til Her finnes våningshus fra 1600-tallet, 1700-tallet og 1800-tallet. Våningshuset fra 1600-tallet er ifølge SEFRAK fra første kvartal, og dermed automatisk fredet. Her er også to låver fra tredje kvartal av tallet. Verdivurdering: Kulturmiljøet med de gamle tunene er godt bevart. Beliggenheten er karakteristisk, trukket vekk fra elvesletta innunder fjellet. Kulturmiljøet må sees i sammenheng med det store antallet gravhauger på sletta. Bygningsmiljøet er ganske autentisk og inneholder til dels svært gamle bygninger av stor kulturhistorisk betydning. Liten Middels Stor Verdi: Stor Figur 4-39 Gravfeltet på Bringsjord 81

82 Figur 4-40 Bringsjord Kulturmiljø 36 Vestlandske hovedvei ved Ramselia Beskrivelse: Kulturmiljøet består av en strekning av den gamle kjøreveien fra 1831, nedlagt Vegen er bygd opp på flott natursteinsmur med store tydelige stikkrenner. Verdivurdering: Veien er typisk og representativ for veier bygd tidlig på 1800-tallet og svært autentisk. Liten Middels Stor Verdi: Middels Figur 4-41 Vestlandske hovedvei 82

83 Kulturmiljø 37 Skoland Beskrivelse: Kulturmiljøet består av gårdsmiljøer (gnr. 143). Første ledd i navnet er avledet av skog. Her var sagbruk i Møska i Skoland var en ganske stor gård i gammel tid, og omfattet omkring 1617 ødegården Haugeland, og dermed også Åsan (se kulturmiljø 39 og 40). Mesteparten av gården var bondegods, men Å kirke og hospitalet i Stavanger eide en part hver. Disse ble kjøpt av oppsitterne i 1726 og Skoland er delt i mange bruk. Her er tre våningshus fra 1800-tallet og ett fra begynnelsen av tallet. Alle er eller har vært i tradisjonell sørlandsstil. Et av husene ser ut til å stå til nedfalls, et annet er ombygd/påbygd/modernisert. Litt nord for selve gårdsmiljøet, 30 m vest for elvebredden, ligger Buhaugen. Det er en stor haug, tydelig markert, men det er uavklart om dette er en gravhaug eller naturformasjon. Verdivurdering: Bygningsmiljøet er vanlig forekommende. Liten Middels Stor Verdi: Liten Figur 4-42 Skoland Kulturmiljø 38 Møskedal Beskrivelse: Kulturmiljøet består av gårdsmiljøer (gnr.144). Gårdnavnet er knyttet til elvenavnet. Den gamle allfarveien fra øvre Møskedalen og Heddevannområdet gikk framom tunet og nedover langs østsiden av Skolandsvannet. Rideveien fra Møskedal til Bringsjord ble senere utvidet til kjerrevei, som ennå er godt synlig. Det skal være funnet en tveegget øks av flint på gården, som nå er tapt. Gården er delt i flere bruk. Foruten to våningshus fra første halvdel av 1800-tallet, er det også to løer fra andre halvdel av 1800-tallet her. Like øst for tunene er det flere hellere (A.nr ). Disse er automtaisk fredet. Det ene våningshuset er autentisk i tradisjonell sørlandsstil, det andre i enkel sveitserstil. Verdivurdering: 83

84 Bygningsmiljøet er vanlig forekommende. Liten Middels Stor Verdi: Liten Figur 4-43 Møskedal Kulturmiljø 39 Slettåsen/Haugeland Beskrivelse: Kulturmiljøet består av et gårdsmiljø, Slettåsen, som lå under Skoland. Her er våningshus i tradisjonell sørlandsstil fra 1800-tallet. Ny løe er satt opp på grunnmurene av den gamle. Det brukes som feriested. Nord for Slettåsen, og sør for Haugeland, ligger et gravminne (A.nr ), på Haugelands grunn. Gravminnet består av en åpen gravkiste, som opprinnelig var dekket av en torvkledd røys. En helle dekket over den nordøstlige delen av kisten. Den er automatisk fredet. Verdivurdering: Bygningsmiljøet er representativt og autentisk. Gravkisten er sjelden. Liten Middels Stor Verdi: Middels 84

85 Figur 4-44 Slettåsen Kulturmiljø 40 Åsan og Myra Beskrivelse: Kulturmiljøet består av gårdsmiljøer, Åsan vestre (gnr. 138) og Myra, som er utskilt fra Haugeland. Åsan var ødegård under Haugeland frem til 1668, og ble da skilt ut som egen gård. Det gamle utmarksfellesskapet varte imidlertid helt frem til 1850-årene. På begge brukene er det våningshus i tradisjonell sørlandsstil, begge fra 1800-tallet, samt en løe på Myra fra samme tid. Verdivurdering: Bygningsmiljøet er vanlig forekommende. Liten Middels Stor Verdi: Liten Figur 4-45 Åsan Figur 4-46 Myra 85

86 Kulturmiljø 41 Jyskehaugen gravfelt Beskrivelse: Kulturmiljøet består av et gravfelt fra jernalder. Gravfeltet består av to gravhauger, en rundrøys og en langrøys. Rundrøysa er 6 m i diameter og 0,5 m høy. Langrøysa er orientert N-S og er 11 m lang, 3-4 m bred og 0,5 m høy. Gravfeltet hører til gården Sådland. Verdivurdering: Kulturmiljøet er representativt for epoken. Liten Middels Stor Verdi: Middels Kulturmiljø 42 Hårigstad Beskrivelse: Kulturmiljøet består av gårdsmiljøer (gnr. 136). Første ledd i gårdsnavnet kommer av mannsnavnet Hårek. Gården hadde fra gammelt av en sentral beliggenhet ved krysningspunktet mellom rideveiene nord-sør og øst-vest. I 1890 var gården oppdelt i 4 bruk. Det er en gravhaug på gården (A.nr.3396). Det har nok vært flere gravhauger, for det er gjort et gravfunn fra eldre jernalder: beltestein (C7435), kileformet økseblad av jern (C7436), to stykker av bronsespenner, en bronsepinsett og en nål av bronse. Her er tre våningshus fra 1800-tallet, samt en låve fra samme tid. Alle er i tradisjonell sørlandsstil. Verdivurdering: Bygningsmiljøet er representativt og har stor grad av autentisitet, og gravhaugen gir tidsdybde til miljøet. Liten Middels Stor Verdi: Middels Figur 4-47 Hårigstad 86

87 Kulturmiljø 43 Vatland Beskrivelse: Kulturmiljøet består av gårdsmiljøer (gnr. 135). Beliggenheten ved vannet har gitt gården navn. Gården er delt i flere bruk. På to av brukene er det våningshus fra midt på 1800-tallet, det ene i tradisjonell sørlandsstil, det andre i sveitserstil, men modernisert. Verdivurdering: Bygningsmiljøet er vanlig forekommende. Liten Middels Stor Verdi: Liten Figur 4-48 Vatland Kulturmiljø 44 Gauksheim Beskrivelse: Kulturmiljøet består av et gårdsmiljø (gnr. 145). Navnet kommer fra fuglen gauk (gjøk) og heim. Gården var et underbruk av Gjeidebu (geitebu). Begge lå i første halvdel av 1600-talet under Hårigstad, men hadde i 1648 egen skyld (skattegrunnlag). Både våningshus og uthus er fra 1800-tallet, våningshuset noe eldre enn løa. Gården står til nedfalls. Verdivurdering: Vanlig forekommende bygningsmiljø som står til nedfalls, noe som minsker verdien. Verdi: Liten Liten Middels Stor 87

88 Figur 4-49 Gauksheim Kulturmiljø 45 Utskårstien heller Beskrivelse: Kulturmiljøet består av en heller (A.nr ) beliggende nord for Vatland. Helleren er ikke arkeologisk undersøkt. Slike hellere er det mange av på Sørlandet, og disse kan ha vært tilholdssted for folk i eldre tid. Helleren er automatisk fredet. Verdivurdering: Miljøet er vanlig forekommende. Liten Middels Stor Verdi: Liten Kulturmiljø 46 Lille Eikeland og Kåbeholt Beskrivelse: Kulturmiljøet består av to forlatte gårder. Lille Eigeland (gnr. 133) lå under gården Vestre Eikeland helt til 1668, da den ble utskilt. Gården ble fraflyttet i mellomkrigstiden. Her finnes en låve i reisverk fra 1850, som står til nedfalls. Kåbeholt er et ødegårdsanlegg, opprinnelig lå den under Vatland. Gården ble fraflyttet i Her finnes blant annet en 18 m lang tuft. Ødegårdsanlegget er automatisk fredet. Verdivurdering: Kulturmiljøet er representativt for de mange ødegårdsanleggene som finnes i Vest-Agder. Liten Middels Stor 88

89 Verdi: Middels Kulturmiljø 47 Åtland Beskrivelse: Kulturmiljøet består av gårdsmiljøer (gnr.134). Første stavelse i gårdsnavnet kommer av ås. Gården ligger ved Hundsfossen, og allerede i årene er det nevnt ei sag på Åtland. Gården fikk også tidlig en ganske stor kvern. På Åtland er det to våningshus fra 1800-tallet, begge er påbygd/ombygd og modernisert. Verdivurdering: Bygningsmiljøet er vanlig forekommende og moderniseringen svekker verdien. Verdi: Liten Liten Middels Stor Figur 4-50 Åtland Kulturmiljø 48 Røiskår Beskrivelse: Kulturmiljøet består av gårdsmiljøer (gnr. 131 og 130). Kannikene i Stavanger eller korsbrødrene ved domkapitlet eide halvparten av gårdene frem til På Røiskår store er et våningshus fra tidlig tall (Figur 4-51 Lille Røiskår Figur 4-52 Røiskår store, grå bygning), foruten to våningshus fra tidlig 1900-tall, alle i tradisjonell sørlandsstil. Det eldste huset er modernisert. På Røiskår lille er våningshuset fra tredje kvartal av 1800-tallet, og i dårlig forfatning (Figur 4-51 Lille Røiskår Figur 4-52 Røiskår store). Mellom disse gårdene er det to hellere, kalt Revehelleren (A.nr og ). Slike hellere er det mange av på Sørlandet, og disse kan ha vært tilholdssted for folk i eldre tid. Helleren er automatisk fredet. Verdivurdering: Bygningsmiljøet er vanlig forekommende, det samme er slike hellere. Liten Middels Stor 89

90 Verdi: Liten Figur 4-51 Lille Røiskår Figur 4-52 Røiskår store Kulturmiljø 49 Vestre Eikeland (Eikeland ytre) Beskrivelse: Kulturmiljøet består av gårdsmiljøer (gnr. 132). Her har vært skole, bedehus og landhandel. Ved veien er det en heller, Sauehelleren (A.nr ). Helleren er under fast fjell med åpning mot S og buer svakt innover. Dybden er 3 m. Bunnlaget består av mørk jord. Den er automatisk fredet. Gården er delt i flere bruk. På bruk 3 er det våningshus fra siste halvdel av 1700-tallet, men det er ombygd/modernisert. Løa er fra 1800-tallet. På bruk 2 er våningshuset fra slutten av 1800-tallet. Det er i tradisjonell sørlandsstil (Figur 4-53 Sauehelleren Figur 4-54 Vestre Eikeland). På veien vestover mot Høyland, nordvest for bruk 2, er det en gammel steinhellebru og en ruin. Verdivurdering: Bygningsmiljøet er representativt og vanlig forekommende, og inneholder bygninger av kulturhistorisk betydning. Helleren er vanlig forekommende. Liten Middels Stor Verdi: Liten til middels Figur 4-53 Sauehelleren Figur 4-54 Vestre Eikeland 90

91 Figur 4-55 Steinhellebru på Høylandsveien Kulturmiljø 50 Myrløa Beskrivelse: Kulturmiljøet består av ei gammel løe, som er restaurert. Løa er fra 1898 og hører til Eikeland ytre. Verdivurdering: Løa er representativ for de gamle utmarksløene, som det er få igjen av. Liten Middels Stor Verdi: Middels Figur 4-56 Myrløa 91

92 Kulturmiljø 51 Fangstplass Mjåvann Beskrivelse: Kulturmiljøet består av en gammel fangstplass for ål i Mjåvann (A.nr ). Fangstplassen ser ut som to parallelle steingjerder, ca. 20 m lange og 5 m brede. Fangstplassen er automatisk fredet. Verdivurdering: Slike fangstplasser er representative for de ulike utmarksnæringene som det var mange av tidligere, og som det nå er svært få igjen av. Liten Middels Stor Verdi: Middels Figur 4-57 Fangstplass for ål Kulturmiljø 52 Eigelandsdalen Beskrivelse: Kulturmiljøet består av et ødegårdsanlegg. Gården var i drift fra 1600-tallet og frem til 1860-årene. I følge flyfoto er det fortsatt stående bygning(er) der. Alder på bygningene er ukjent. Verdivurdering: Representativ for de mange forlatte gårdene i distriktet, vanlig forekommende. Liten Middels Stor Verdi: Liten 92

93 Kulturmiljø 53 Grimshammer Beskrivelse: Kulturmiljøet består av et gårdsmiljø (gnr. 150). Navnet kommer av mannsnavnet Grim og berghammer. Gården omfattet også tidligere Hægeland som ble utskilt i Gården er delt i to bruk. Begge gårdsbrukene ble fraflyttet i 1950-årene. Det er våningshus fra 1800-tallet på begge brukene, i tradisjonell sørlandsstil, som brukes som sommerbolig. Verdivurdering: Bygningsmiljøet et vanlig forekommende. Liten Middels Stor Verdi: Liten Kulturmiljø 54 Lille Hægeland (østre) Beskrivelse: Kulturmiljøet består av et gårdsmiljø (gnr. 146). Navnet er fra gammelnorsk Helgaland, samme som Helland, og er sammensatt av -heilagr og land, og betyr hellig. Navnet kan ha sammenheng med gudedyrking. Hægeland hørte til Grimshammer før gården ble utskilt i Gården er delt i to bruk, og det er våningshus i tømmer i tradisjonell sørlandsstil på begge brukene, fra 1800-tallet på det ene, fra 1911 på det andre. På øvre Hægeland er det også en løe fra 1800-tallet. Verdivurdering: Bygningsmiljøet er vanlig forekommende. Liten Middels Stor Verdi: Liten Figur 4-58 Hægeland østre 93

94 Kulturmiljø 55 Hægeland heller Beskrivelse: Kulturmiljøet består av en heller (A.nr ) beliggende nordvest for Hægeland. Helleren er ikke arkeologisk undersøkt. Slike hellere er det mange av på Sørlandet, og disse kan ha vært tilholdssted for folk i eldre tid. Helleren er automatisk fredet. Verdivurdering: Miljøet er vanlig forekommende. Liten Middels Stor Verdi: Liten Kulturmiljø 56 Åmland Beskrivelse: Kulturmiljøet består av et gårdsmiljø (gnr. 108). Gårdsnavnet kommer av treslaget alm. Lengst i sør ligger Parishaugen. Etter tradisjonen skal her en gang i tiden stått et slag og en mann fra Paris ble gravlagt på haugen. Haugen er imidlertid en ren naturdannelse. Gården er delt i flere bruk. Det er totalt 4 våningshus fra 1800-tallet her. Mellom tunene går den gamle postveien som ridevei, som var i bruk fra 1653 til 1854 (se kulturmiljø 57). Den er automatisk fredet. I tillegg er det her en kjeller i tørrmurt stein. Verdivurdering: Bygningsmiljøet er representativt, men vanlig forekommende. Rideveien er representativ. Liten Middels Stor Verdi: Liten Figur 4-59 Åmland Figur 4-60 Åmland 94

95 Figur 4-61 Jordkjeller med delvis tørrmur Kulturmiljø 57 Postveien mellom Åmland og Tjomsland (Øygarden) Beskrivelse: Kulturmiljøet består av den gamle postveien fra 1653 som ridevei. Den fulgte trolig en eldre ridevei fra middelalder. Postveien var i bruk til Det er bevart en nesten sammenhengende strekning mellom Åmland og Tjomsland, den er bare brutt enkelte kortere strekninger hvor veien er borte. Postveien er automatisk fredet. Verdivurdering: Veien er representativ for de eldste veiene, og en sjelden lang strekning er bevart. Liten Middels Stor Verdi: Middels Figur 4-62 Postveien ved Åmland 95

96 Kulturmiljø 58 Skårdal Beskrivelse: Kulturmiljøet består av et gårdsmiljø (gnr. 109). Elven Skurvåna, som renner gjennom Dragedalen, har gitt navn til gården. Navnet kommer trolig av gammelnorsk skarf, skarv eller naken fjellgrunn. Gården er delt i flere bruk. På øvre Skårdal er våningshus fra siste del av 1700-tallet og uthus fra 1800-tallet. Gården er fraflyttet og står til nedfalls. På nedre Skårdal er det et våningshus fra 1700-tallet som står til nedfalls, samt et fra 1800-tallet. Øvrige uthusbygninger er fra og 1900-tallet, og i dårlig forfatning. Gården er fraflyttet og brukes som sommersted/hytte. Verdivurdering: På grunn av dårlig tilstand på de eldste bygningene faller verdien. Øvrig bygningsmasse er vanlig forekommende. Verdi: Liten Liten Middels Stor Figur 4-63 Skårdal Kulturmiljø 59 Hægeland store og lille Beskrivelse: Kulturmiljøet består av gårdsmiljøer, Lille Hægeland (gnr. 110) og Store Hægeland (gnr. 111). I følge Norske Gaardnavne kommer navnet av heilagr og kan ha sammenheng med hedensk gudsdyrkelse. Store Hægeland var krongods og i 1661 var det lensmannen i bygda som fikk leieinntektene. Omkring 1730 ble gården solgt til leilendingene og ble dermed selveiergods. Hægeland lille ble frem til 1727 også eid av Kronen. Hægeland lille er fraflyttet, her skal det være to våningshus fra henholdsvis og 1800-tallet, samt uthus fra 1700-tallet. Ifølge flyfoto er alle bygningene der, men tilstanden vites ikke. På Hægeland store er det et våningshus fra første halvdel av 1800-tallet, samt et fra begynnelsen av 1900-tallet. Øvrige bebyggelse er nyere/moderne. 96

97 Verdivurdering: Kulturmiljøet inneholder bygninger av kulturhistorisk betydning, spesielt 1700-talls bebyggelsen. Øvrige bygninger er vanlig forekommende. Liten Middels Stor Verdi: Liten til middels Figur 4-64 Hægeland store. Våningshuset fra 1800-tallet til venstre Kulturmiljø 60 Birkeland lille Beskrivelse: Kulturmiljøet består av gårdsmiljøer (gnr. 120). Birkeland er et av de aller vanligste gårdsnavnene i denne delen av Agder. Navnet er etter treslaget bjørk. Gården var krongods frem til 1727, men tidligere på 1700-tallet var det forskjellige militære offiserer som hadde inntektene på gården. Postveien passerer forbi gården. Gården er delt i to bruk. Her finnes to våningshus fra 1800-tallet i tradisjonell sørlandsstil. Verdivurdering: Bygningsmiljøet er vanlig forekommende. Verdi: Liten Liten Middels Stor 97

98 Kulturmiljø 61 Høyland vestre Figur 4-65 Birkeland lille Beskrivelse: Kulturmiljøet består av gårdsmiljøer (gnr. 120). Gårdsnavnet kommer ikke av høy, høg, men av gress, høy. Området ble opprinnelig brukt som slåtteland. Gården er omgitt av ganske store slåttevidder i den åpne dalen. 5 gravhauger fra jernalder er registrert (A.nr , 42840, 52592). Høyland er nevnt i et gammelt brev fra 1388 i forbindelse med makeskifte av jordegods. Gården er delt i flere bruk. Av eldre bebyggelse er kun to løer fra 1800-tallet, samt en gammel sag. De mange gravhaugene vitner om gammel bosetting i området. Verdivurdering: Bygningsmiljøet er vanlig forekommende, men gravhaugene er representative for perioden og trekker verdien på miljøet som helhet opp. Liten Middels Stor Verdi: Middels Figur 4-66 Høyland vestre, låve fra 1800-tallet Figur 4-67 Gravhaug, Haugegra 98

99 Kulturmiljø 62 Handeland Beskrivelse: Kulturmiljøet består av gårdsmiljøer (gnr. 122). Da den gamle riksveien over Kvinesheia var ferdig i 1905, ble Handeland etter lang og hard strid valgt til skolested for kretsen. Handeland er delt i to bruk. På bruk 2 er våningshuset fra begynnelsen av 1800-tallet i tradisjonell sørlandsstil. Det gamle skolehuset fra begynnelsen av 1900-tallet er nå våningshus (Figur 4-68 Handeland. det gamle skolehuset Figur 4-69 Vintland vestre). Verdivurdering: Bygningsmiljøet er vanlig forekommende. Liten Middels Stor Verdi: Liten Figur 4-68 Handeland. det gamle skolehuset Figur 4-69 Vintland vestre Kulturmiljø 63 Vintland vestre Beskrivelse: Kulturmiljøet består av et gårdsmiljø, Vintland vestre (gnr. 119), samt fortidsminner. På Tåkeneset i Iddelandvannet, nord for eksisterende tun, er rester etter enda en Vintlandgård, her står bare murene igjen. Vintland er fraflyttet, men brukes som feriested/hytte. På gården er det en jordfast stein med skålgrop (Figur 4-70 Jordfast stein med skålgrop på VintlandFigur 4-71 Nærbilde av skålgropen). Skålgroper eller offergroper er en type bergkunst, som består av skålformede fordypninger (groper) hugget ut på bergflater eller på løse steiner, og er den vanligste helleristningen i Skandinavia. Fordypningene har vanligvis en diameter på omkring ca. 4-5 cm og dybde på ca. 0,5 1 cm, enkelte ganger kan de være enda større. I Norge er skålgropene som regel knyttet til helleristninger av den sørskandinaviske typen (jordbruksristninger). De forekommer imidlertid ofte også på steiner og svaberg uten selskap av andre figurer, og kan derfor være både vel eldre som yngre enn helleristningene. Skålgropenes funksjon er ukjent, men kan sannsynligvis knyttes til ofringer eller andre ritualer. De dateres helst til bronsealderen, men de eldste kan være så gamle som slutten av yngre steinalder, og det er også ting som tyder på at de kan ha blitt hugget et stykke opp i eldre jernalder. På gården er også en gravhaug fra jernalder, en rundhaug med diameter 8 m og høyde 0,5 m. Både våningshus og låve er fra 1800-tallet. Verdivurdering: 99

100 Bygningsmiljøet er representativt, men vanlig forekommende. Gravhaugen er representativ for perioden, og skålgropen er sjelden. Det er kun her og på Drangsland det er funnet bergkunst innenfor planområdet. Liten Middels Stor Verdi: Middels til stor Figur 4-70 Jordfast stein med skålgrop på Vintland 100

101 Figur 4-71 Nærbilde av skålgropen Kulturmiljø 64 Drangsland Beskrivelse: Kulturmiljøet består av gårdsmiljøer (gnr. 118) og fortidsminner. Første del av gårdsnavnet kommer av det gammelnorske ordet drangr, som betyr spiss klippe. Frem til 1744 var Drangsland eid av Hospitalet i Stavanger. Gården var postgård på og 1700-tallet. Posten gikk videre til Rørvig i Feda og til Dragland og Dragedalen. Gården er delt i flere bruk. Her er et våningshus fra 1700-tallet i tradisjonell sørlandsstil, samt et våningshus fra slutten av 1800-tallet. Her er også 12 gravhauger og en steinring fra jernalder, samt et felt med bergkunst med 7 skålgroper, trolig fra bronsealder. Verdivurdering: Bygningsmiljøet er vanlig forekommende, men inneholder bygninger med kulturhistorisk betydning. Gravhaugene er representative, og bergkunsten er ikke vanlig. De inngår i en kontekst med stor tidsdybde. Liten Middels Stor Verdi: Middels 101

102 Figur 4-72 Drangsland Kulturmiljø 65 Gravhauger Tjomsland Beskrivelse: Kulturmiljøet består av fortidsminner og hører inn under Tjomsland. Det er tre gravhauger, en langhaug og to rundhauger. Heddingshaugen (A.nr ) er en rundhaug, 5 m i diameter og 0,2 m høy. Den andre rundhaugen (A nr ) er 4 m i diameter og 0,5 m høy. Langhaugen (A.nr ) er 16 m lang og 9 m bred og 2 m høy. Verdivurdering: Kulturmiljøet er representativt for epoken. Liten Middels Stor Verdi: Middels Kulturmiljø 66 Tjomsland Beskrivelse: Kulturmiljøet består av et gårdsmiljø. Gårdsnavnet Tjomsland (gnr. 114) kommer trolig av gammelnorsk hjalmr, som betyr hjelm eller stakk, eller stakkformet høyde. Rett NV for husene på store Tjomsland ligger Tjomshaugen, 314 m.o.h. og gården har trolig navn etter denne. Den gamle hovedveien går gjennom Dragedalen over til Feda gjennom tunet. Gården var udelt frem til I 1640-årene var lille Tjomsland skilt ut, i 1668 Kallåsen. Frem til 1838 var Tjomsland 3 matrikkelgårder: Store Tjomsland, som nå bare kalles Tjomsland, Øygarden (Lille Tjomsland, og Kallåsen. Midt på tallet var her skysstasjon og gjestgiveri. Det ble bygd skolehus på Tjomsland i Her er et våningshus fra 1700-tallet med låve fra tidlig 1800-tall, samt et våningshus fra slutten av 1800-tallet i tradisjonell sørlandsstil. Begge brukes som feriested. Verdivurdering: Bygningsmiljøet er vanlig forekommende og inneholder bygninger av kulturhistorisk betydning. Gårdsmiljøet må sees i sammenheng med gravhaugene (kulturmiljø 65), og inngår i et miljø med tidsdybde. 102

103 Liten Middels Stor Verdi: Middels Figur 4-73 Tjomsland Kulturmiljø 67 Smeshelleren Beskrivelse: Kulturmiljøet består av en heller (A.nr ) beliggende nordvest for Tjomsland. Helleren er ikke arkeologisk undersøkt. Slike hellere er det mange av på Sørlandet, og disse kan ha vært tilholdssted for folk i eldre tid. Helleren er automatisk fredet. Verdivurdering: Miljøet er vanlig forekommende. Liten Middels Stor Verdi: Liten Kulturmiljø 68 Lille Tjomsland (Øygarden) Beskrivelse: Kulturmiljøet består av et gårdsmiljø, samt postveien som ridevei. Gårdsnavnet Tjomsland kommer trolig av gammelnorsk hjalmr, som betyr hjelm eller stakk, eller stakkformet høyde (se kulturmiljø 66). Lille Tjomsland ble utskilt fra store Tjomsland i 1640-årene. Lille Tjomsland kalles for Øygarden. Gården var i drift fra 1600-tallet til den ble fraflyttet i Her er et våningshus fra 1800-tallet. Den gamle rideveien gikk forbi tunet på Øygarden, men det ble for bratt, og veien ble lagt om (se kulturmiljø 57). Verdivurdering: Bygningsmiljøet er vanlig forekommende. Liten Middels Stor Verdi: Liten 103

104 Kulturmiljø 69 Håland Beskrivelse: Kulturmiljøet består av et gårdsmiljø, Håland (gnr. 116) samt en gravhaug. Første del av navnet kommer av adjektivet hár som på gammelnorsk betyr høy (høg). De gamle tunene på Håland lå et stykke opp i heia nord for nåværende E39. Her ligger ennå husene på bruk nr. 2, mens bruk 1 flyttet bygningene ned til hovedveien rundt Begge brukene ble fraflyttet i 1960-årene og brukes som feriesteder. Her er to våningshus fra 1800-tallet. NV for øvre Håland lå det gamle tunet. Gravhaugen er en rundrøys (A.nr ), beliggende rett N for øvre Håland. Røysa er 9 m i diameter og 1 m høy og er automatisk fredet. Verdivurdering: Bygningsmiljøet er vanlig forekommende, mens gravhaugen er representativ for perioden og gir tidsdybde til miljøet og trekker verdien opp. Liten Middels Stor Verdi: Liten til middels Figur 4-74 Håland Kulturmiljø 70 Rørdal med gravhauger og postveien Beskrivelse: Kulturmiljøet består av et gårdsmiljø, Rørdal (gnr.115). Førsteleddet kan komme av et forsvunnet elvenavn som har sitt opphav i det gammelnorske ordet røyrr, dvs rør eller siv. Rørdal er den øverste gården i Dragedalen. Våningshuset er fra 1800-tallet i tradisjonell sørlandsstil. Den gamle postveien som ridevei går gjennom tunet og fortsetter opp Lekleiva, hvor den etter hvert treffer fylkesveien, som er den gamle vestlandske hovedvei, bygd 1834 og var i bruk som postvei frem til Rideveien var i drift , og Rørdal bru er ei steinhellebru (A.nr ) fra denne perioden. Postveien er automatisk fredet. Et stykke vest for tunet ligger en rundrøys (A.nr ), 8 m i diameter og 0,4 m høy. Et stykke nord for denne igjen ligger en langhaug (A.nr ), 12 m lang, 8 m bred og 1,5 m høy. Disse er fra bronsealder/jernalder og er automatisk fredet. 104

105 Verdivurdering: Bygningsmiljøet er vanlig forekommende. Både gravhaugene og postveien er representative for de ulike perioder og gir miljøet stor tidsdybde. Liten Middels Stor Verdi: Middels Figur 4-75 Rørdal Figur 4-76 Postveien 105

106 4.2.2 Verdisatte delområder Tabell 4-1. Verdisatte delområder tema kulturmiljø. ID Delområde navn 1 Fardal Gårdsmiljø med postveien. Representativt, sjelden gammel bygning, gammel fredet vei. 2 Steinsland Gårdsmiljø med postveien. Representativt, gammel bygning, autentisk, gammel fredet vei 3 Tveiten Gårdsmiljø med Vestlandske h.vei. Representativt bygningsmiljø, liten autentisitet, representativ vei 4 Udland Gårdsmiljø med skolehus og postveien. Representativt, sjelden gammel bygning, gammel fredet vei 5 Osestad Gårdsmiljø med postveien og Vestlandske hovedvei Representativt bygningsmiljø, men dårlig tilstand, representativt veimiljø 6 Teinåshelleren Heller Vanlig forekommende 7 Kjempehaugen Gravhaug Representativ 8 Lene Gårdsmiljø med skolehus og postveien Representativt og enhetlig bygningsmiljø, autentisk, fredet vei 9 Postveien og Vestlandske hovedvei Gamle veier Representative 10 Flaten Gårdsmiljø Representativt, gamle bygninger 11 Ørnekniben Heller Vanlig forekommende 12 Gullknuden Gårdsmiljø med Postveien Representativt, autentisk, fredet vei 13 Herdal bru Steinhvelvbru Sjelden, men ikke i kontekst, lite autentisk 14 Husefjellet Heller Vanlig forekommende Verdibegrunnelse KU-verdi Berøres av korridor G, R, L G, R, L - - G, L, R

107 ID Delområde navn 15 Fidja/ Gastestad/ Lindekleiva Verdibegrunnelse KU-verdi Berøres av korridor Gårdsmiljø Representativt men noe ombygd/modernisert 16 Opsal Gårdsmiljø Representativt og autentisk 17 Livoll Skolehus Representativt og vanlig forekommende 18 Landrud Gårdsmiljø Representativt men noe ombygd/påbygd/modernisert 19 Bjodland store Gårdsmiljø med fortidsminner Sjeldent gammelt hus, men noe ombygd, sjeldent mange fortidsminner, enkelte sjeldne 20 Kleivan østre Gårdsmiljø Enhetlig bygningsmiljø, særlig godt eksempel, autentisk 21 Hedderhei Heller. Vanlig forekommende 22 Herdal Gårdsmiljø Eldre bygning, men påbygd/modernisert 23 Slagjet Tradisjonslokalitet Representativ 24 Postveien Postveien Representativ, men kort strekning 25 Bjodland lille Gårdsmiljø Vanlig forekommende 26 Birkestøl Gårdsmiljø Vanlig forekommende 27 Nenningsland Gårdsmiljø Vanlig forekommende 28 Høyland østre Gårdsmiljø Vanlig forekommende 29 Asalkleiv Gravfelt Representativt 30 Rom Gårdsmiljø Representativt og vanlig forekommende, autentisk L

108 ID Delområde navn 31 Lyngdalsveien Lyngdalsveien Representativ og vanlig forekommende 32 Flintemonen Gravfelt Representativt 33 Kvelland Gårdsmiljø Sjeldent, gamle bygninger 34 Strømsnes Gravhauger Representativt 35 Bringsjord Gårdsmiljø og fortidsminner Sjeldent miljø, autentiske bygninger 36 Vestlandske hovedvei Verdibegrunnelse KU-verdi Berøres av korridor Vestlandske hovedvei Representativ 37 Skoland Gårdsmiljø Vanlig forekommende 38 Møskedal Gårdsmiljø Vanlig forekommende 39 Slettåsen Gårdsmiljø og fortidsminner Representativt og autentisk, sjeldent fortidsminne 40 Åsan og Myra Gårdsmiljø Vanlig forekommende 41 Jyskehaugen Gravfelt Representativt 42 Hårigstad Gårdsmiljø og gravhaug Representativt, autentisk, tidsdybde 43 Vatland Gårdsmiljø Vanlig forekommende 44 Gauksheim Gårdsmiljø Vanlig forekommende, til nedfalls 45 Utskårstien Heller Vanlig forekommende 46 Lille Eikeland Ødegårdsanlegg Representativt, fredet 47 Åtland Gårdsmiljø Vanlig forekommende, ombygd/modernisert R R

109 ID Delområde navn 48 Røiskår Gårdsmiljø Vanlig forekommende Verdibegrunnelse KU-verdi Berøres av korridor - 49 Vestre Eikeland Gårdsmiljø og heller og steinhellebru Representativt, inneholder bygninger av kulturhistorisk betydning. Helleren er vanlig forekommende. 50 Myrløa Utmarksløe Representativ og sjelden 51 Mjåvann Fangstplass Representativ og sjelden 52 Eigelandsdalen Ødegårdsanlegg Vanlig forekommende 53 Grimshammer Gårdsmiljø Vanlig forekommende 54 Hægeland østre Gårdsmiljø Vanlig forekommende 55 Hægeland Heller Vanlig forekommende 56 Åmland Gårdsmiljø og postveien Vanlig forekommende 57 Postveien Postveien Representativ 58 Skårdal Gårdsmiljø Gamle bygninger, men til nedfalls 59 Hægeland Gårdsmiljø Vanlig forekommende bygningsmiljø med gamle enkeltbygninger med ukjent tilstand 60 Birkeland lille Gårdsmiljø Vanlig forekommende 61 Høyland vestre Gårdsmiljø og fortidsminner Vanlig forekommende bygningsmiljø, men representative fortidsminner 62 Handeland Gårdsmiljø Vanlig forekommende 63 Vintland vestre Gårdsmiljø og fortidsminner Representativt bygningsmiljø, autentisk, sjelden bergkunst G, L G, L R R R - R L, G

110 ID Delområde navn 64 Drangsland Gårdsmiljø og fortidsminner Representativt bygningsmiljø, sjelden bergkunst 65 Tjomsland Gravhauger Representativt 66 Tjomsland Gårdsmiljø Vanlig forekommende bygningsmiljø, gamle bygninger, tidsdybde 67 Smeshelleren Heller Vanlig forekommende 68 Lille Tjomsland Gårdsmiljø Vanlig forekommende 69 Håland Gårdsmiljø Vanlig forekommende bygningsmiljø, representativ gravhaug 70 Rørdal Gårdsmiljø, fortidsm., postvei Vanlig forekommende bygningsmiljø, representative fortidsminner og fredet vei Verdibegrunnelse KU-verdi Berøres av korridor - L, G R, L, G - 110

111 5 Omfang og konsekvens 5.1 Kort bakgrunn for omfangsvurderingene I omfangsvurderingen vurderes i hvilken grad et tiltak vil påvirke et kulturmiljø. Først vurderes om tiltaket vil være positivt eller negativt for det berørte kulturmiljøet. I noen tilfelle vil virkningen være av så liten grad at den kan karakteriseres som liten/intet. Omfangsvurderingen begrunnes. Det gis en beskrivelse av på hvilken måte tiltaket berører kulturmiljøene. For hvert kulturmiljø er vurderingen basert på den kunnskap en har om det planlagte tiltaket på dette plannivået. Mindre påvirkninger gir mindre utslag. Vurderinger i begge ender av skalaen forbeholdes tilfeller der enten kulturmiljøet blir helt ødelagt, eller motsatt at tiltaket vil redde et miljø som ellers ville ha gått tapt. Det siste forekommer svært sjelden. Omfanget kan være knyttet til direkte arealbeslag eller det kan påvirke sammenhenger mellom kulturmiljøet og omgivelsene. Andre forhold som økt barrierevirkning, fragmentering eller terrenginngrep kan påvirke et kulturmiljø. Endringer i omgivelsene kan også påvirke den kulturhistoriske konteksten eller sammenhengen mellom kulturmiljøer. I noen tilfelle vil opplevelsen av kulturmiljøet bli redusert og konteksten de ligger i bli svekket. I enkelte tilfeller vil type kulturmiljø være avgjørende, da noen typer kulturmiljøer er mer sårbare for visse typer inngrep enn andre. Et kulturmiljø kan også bli påvirket av mer indirekte virkninger, eksempelvis av at en veg blir trafikkavlastet og dermed blir det et potensial for å oppruste et bygningsmiljø. Slike indirekte virkninger er imidlertid uforutsigbare, og inngår ikke i omfangsvurderingene, men kan omtales som en ringvirkning. 5.2 Omfangs- og konsekvensvurderinger hovedkorridorer Beskrivelse av omfang Kulturmiljø 1 Fardal Blir ikke berørt av noen av korridorene. Kulturmiljø 2 Steinsland Blir ikke berørt av noen av korridorene. Kulturmiljø 3 Tveiten Blir ikke berørt av noen av korridorene. Kulturmiljø 4 Udland Rød korridor går tvers over Udland og deler dette i to, men kulturmiljøet er allerede delt av eksisterende E39. Den gamle skolebygningen og et par enkeltbygninger vil gå tapt, men ingen av de kulturhistorisk verdifulle bygningene vil gå tapt. Omfanget vurderes som litt negativt. Konsekvensen blir liten negativ (-). Grønn korridor går tvers over Udland og deler dette i to, men kulturmiljøet er allerede delt av eksisterende E39. Den gamle skolebygningen og et par enkeltbygninger vil gå tapt, men ingen av de 111

112 kulturhistorisk verdifulle bygningene vil gå tapt. Omfanget vurderes som litt negativt. Konsekvensen blir liten negativ (-). Lilla korridor går tvers over Udland og deler dette i to, men kulturmiljøet er allerede delt av eksisterende E39. Den gamle skolebygningen og et par enkeltbygninger vil gå tapt, men ingen av de kulturhistorisk verdifulle bygningene vil gå tapt. Omfanget vurderes som litt negativt. Konsekvensen blir liten negativ (-). Kulturmiljø 5 Osestad Blir ikke berørt av noen av korridorene. Kulturmiljø 6 Teinåshelleren Blir ikke berørt av noen av korridorene. Kulturmiljø 7 Kjempehaugen Blir ikke berørt av noen av korridorene. Kulturmiljø 8 Lene Blir ikke direkte berørt av noen av korridorene. En omlegging av dagens E39 vil bedre forholdet for kulturmiljøet og omfanget vurderes som middels positivt. Konsekvensen blir middels positiv (++). Kulturmiljø 9 Postveien og Vestlandske hovedvei Rød korridor går i dagen på strekningen mellom Lene og Herdal. Det blir kryss ved Nedre Flaten med til dels store fyllinger og omlegging av dagens vei. Traseen krysser både Vestlandske hovedvei og den gamle Postveien flere steder, og store deler av de gamle veiene vil gå tapt, slik at kulturmiljøet blir svært fragmentert. I dag er postveien bevart nesten sammenhengende fra Herdal til Nedre Flaten. Tiltaket vil ødelegge historiske strukturer og føre til at kulturmiljøet blir ødelagt. Omfanget vurderes som stort negativt. Konsekvensen blir middels til stor negativ (- -/- - -). Lilla korridor går i dagen på strekningen mellom Lene og Herdal, men har ikke kryss på Nedre Flaten, men det e romlegging av dagens vei. Traseen krysser likevel både Vestlandske hovedvei og den gamle Postveien. Postveien går tapt på hele strekningen mellom Nedre Flaten og Optedal. Deler av Vestlandske hovedvei går også tapt. I dag er postveien bevart nesten sammenhengende fra Herdal til Nedre Flaten. Tiltaket vil ødelegge historiske strukturer og føre til at kulturmiljøet blir ødelagt. Omfanget vurderes som stort negativt. Konsekvensen blir middels til stor negativ (- -/- - -). Grønn korridor går i dagen på strekningen mellom Lene og Herdal. Det blir kryss ved Nedre Flaten med til dels store fyllinger og omlegging av dagens vei. Traseen krysser både Vestlandske hovedvei og den gamle Postveien flere steder, og store deler av de gamle veiene vil gå tapt, slik at kulturmiljøet blir svært fragmentert. I dag er postveien bevart nesten sammenhengende fra Herdal til Nedre Flaten. Tiltaket vil ødelegge historiske strukturer og føre til at kulturmiljøet blir ødelagt. Omfanget vurderes som stort negativt. Konsekvensen blir middels til stor negativ (- -/- - -). Kulturmiljø 10 Flaten Blir ikke berørt av noen av korridorene. Kulturmiljø 11 Ørnekniben Blir ikke berørt av noen av korridorene. Kulturmiljø 12 Gullknuden Rød korridor går i dagen på strekningen mellom Lene og Herdal. Fra Oftedal her dreier den litt nordover og passerer på oversiden av Gullknuden, som trolig ikke blir direkte berørt, men som ligger innenfor korridoren. Postveien vil bli brutt. Tiltaket vil redusere historiske strukturer. Omfanget vurderes som middels negativt. Konsekvensen blir middels negativ (- -). 112

113 Lilla korridor går i dagen på strekningen mellom Lene og Herdal, og fra Oftedal går alternativet oppe i lia litt nord for dagens vei mellom Oftedal og Herdal, litt sør for Gullknuden. Hvis det blir fullt kryss her, går hele gårdsmiljøet Gullknuden tapt, samt mesteparten av den gamle fredete postveien som ridevei over Gullknuden. Tiltaket vil ødelegge kulturmiljøet og redusere historiske strukturer. Omfanget vurderes som stort negativt. Konsekvensen blir stor negativ (- - -). Dersom krysset flyttes til Flaten vil ikke selve bygningsmiljøet bli direkte berørt, men vil ligge innenfor korridoren. Postveien vil bli brutt. Tiltaket vil redusere historiske strukturer. Omfanget vurderes som middels negativt. Konsekvensen blir da middels negativ (- -). Grønn korridor går i dagen på strekningen mellom Lene og Herdal. Fra Oftedal dreier den litt nordover og passerer på oversiden av Gullknuden, som trolig ikke blir direkte berørt, men ligger innenfor korridoren. Det blir også store fyllinger like nord for Gullknuden, og deler av Postveien vil gå tapt. Tiltaket vil redusere historiske strukturer, og svekke den historiske sammenhengen mellom kulturmiljøet og dets omgivelser. Omfanget vurderes som lite til middels negativt. Konsekvensen blir middels negativ (- -). Kulturmiljø 13 Herdal bru Blir ikke berørt av noen av korridorene. Kulturmiljø 14 Husefjellet Blir ikke berørt av noen av korridorene. Kulturmiljø 15 Fidja, Gastestad, Lindekleiva Blir ikke berørt av noen av korridorene. Kulturmiljø 16 Opsal Blir ikke berørt av noen av korridorene. Kulturmiljø 17 Livoll Blir ikke berørt av noen av korridorene. Kulturmiljø 18 Landrud Blir ikke berørt av noen av korridorene. Kulturmiljø 19 Bjodland store Blir ikke berørt av noen av korridorene. Kulturmiljø 20 Kleivan østre Blir ikke berørt av noen av korridorene. Kulturmiljø 21 Hedderhei Blir ikke berørt av noen av korridorene. Kulturmiljø 22 Herdal Lilla korridor går i dagen på strekningen mellom Lene og Herdal, hvor den går inn i tunnel. Alternativet går oppe i lia litt nord for dagens vei mellom Oftedal og Herdal, og medfører store fyllinger og tilførselsveier. Hele gårdsmiljøet på Herdal vil gå tapt. Tiltaket vil ødelegge kulturmiljøet fullstendig. Omfanget vurderes som stort negativt. Konsekvensen blir middels negativ (- -). Blir ikke berørt av korridorene Rød eller Grønn. Konsekvensen blir ubetydelig (0). Kulturmiljø 23 Slagjet Blir ikke berørt av noen av korridorene. 113

114 Kulturmiljø 24 Postveien Blir ikke berørt av noen av korridorene. Kulturmiljø 25 Bjodland lille Blir ikke berørt av noen av korridorene. Kulturmiljø 26 Birkestøl Blir ikke berørt av noen av korridorene. Kulturmiljø 27 Nenningsland Blir ikke berørt av noen av korridorene. Kulturmiljø 28 Høyland østre Blir ikke berørt av noen av korridorene. Kulturmiljø 29 Asalkleiv Blir ikke berørt av noen av korridorene. Kulturmiljø 30 Rom Blir ikke berørt av noen av korridorene. En omlegging av eksisterende E39 vil bedre forholdene for kulturmiljøet. Omfanget vurderes som middels positivt. Konsekvensen blir middels positiv (++). Kulturmiljø 31 Lyngdalsveien ridevei Rød korridor vil tangere og trolig ødelegge deler av den gamle rideveien. Den historiske strukturen blir redusert. Omfanget vurderes som middels negativt. Konsekvensen blir middels negativ (- -). Blir ikke berørt av noen av de andre korridorene. Kulturmiljø 32 Flintemonen Blir ikke berørt av noen av korridorene. Kulturmiljø 33 Kvelland Blir ikke berørt av noen av korridorene. Kulturmiljø 34 Strømsnes Blir ikke berørt av noen av korridorene. Kulturmiljø 35 Bringsjord Blir ikke berørt av noen av alternativene. En omlegging av eksisterende E39 vil bedre forholdene for kulturmiljøet. Omfanget vurderes som middels positivt. Konsekvensen blir middels positiv (++). Kulturmiljø 36 Vestlandske hovedvei Blir ikke berørt av noen av korridorene. Kulturmiljø 37 Skoland Blir ikke berørt av noen av alternativene. En omlegging av eksisterende E39 vil bedre forholdene for kulturmiljøet. Omfanget vurderes som middels positivt. Konsekvensen blir liten positiv (+). Kulturmiljø 38 Møskedal Rød korridor kommer ut av tunnel øst for Møskedal og går i dagen over Møskedal og frem til Haugeland, med kryss på Skoland. Traseen vil gå tvers gjennom kulturmiljøet, og en eller flere hellere vil kunne gå tapt, samt et våningshus fra første halvdel av 1800-tallet. I tillegg vil Tupten, der hvor det gamle tunet var, gå tapt. Tiltaket vil svekke den historiske sammenhengen mellom de ulike brukene og mellom kulturmiljøet og dets omgivelser. Det vil også redusere historiske strukturer, da den gamle gamle allfarveien fra øvre Møskedalen og nedover langs østsiden av Skolandsvannet vil bli brutt. 114

115 Tiltaket vil medføre at kulturmiljøet blir skadet. Omfanget vurderes som middels negativt. Konsekvensen blir liten negativ (-). Kulturmiljø 39 Slettåsen Blir ikke berørt av noen av korridorene. Kulturmiljø 40 Åsan, Myra Blir ikke direkte berørt av noen av korridorene. Kulturmiljø 41 Jyskehaugen Blir ikke berørt av noen av korridorene. Kulturmiljø 42 Hårigstad Blir ikke berørt av noen av korridorene. Kulturmiljø 43 Vatland Blir ikke berørt av noen av korridorene. Kulturmiljø 44 Gauksheim Blir ikke berørt av noen av korridorene. Kulturmiljø 45 Utskårstien Blir ikke berørt av noen av korridorene. Kulturmiljø 46 Lille Eikeland Blir ikke berørt av noen av korridorene. Kulturmiljø 47 Åtland Blir ikke berørt av noen av korridorene. Kulturmiljø 48 Røiskår Blir ikke berørt av noen av korridorene. Kulturmiljø 49 Vestre Eikeland Grønn korridor vil gå rett over kulturmiljøet. Det medfører at samtlige bygninger vil gå tapt i tillegg til en gammel steinhellebru. Tiltaket vil ødelegge kulturmiljøet. Omfanget vurderes til stort negativt. Konsekvensen blir middels negativ (- -). Lilla korridor vil gå rett over kulturmiljøet. Det medfører at samtlige bygninger vil gå tapt. Tiltaket vil ødelegge kulturmiljøet. Omfanget vurderes til stort negativt. Konsekvensen blir middels negativ (- -). Kulturmiljø 50 Myrløa Lilla korridor vil gå like nord for kulturmiljøet. Myrløa vil trolig ikke bli direkte berørt, da den ligger på sørsiden av lokalveien, som skal opprettholdes. Omfanget vurderes som lite/intet. Konsekvensen blir ubetydelig (0). Grønn korridor vil gå like nord for kulturmiljøet. Myrløa vil trolig ikke bli direkte berørt, da den ligger på sørsiden av lokalveien, som skal opprettholdes. Omfanget vurderes som lite/intet. Konsekvensen blir ubetydelig (0). Kulturmiljø 51 Mjåvann Blir ikke berørt av noen av korridorene. Kulturmiljø 52 Eigelandsdalen Blir ikke berørt av noen av korridorene. 115

116 Kulturmiljø 53 Grimshammer Blir ikke berørt av noen av korridorene. Kulturmiljø 54 Hægeland østre Blir ikke berørt av noen av korridorene. Kulturmiljø 55 Hægeland Blir ikke berørt av noen av korridorene. Kulturmiljø 56 Åmland Rød korridor kommer ut av tunnel ved Åmland og krysser rett over de to nordligste brukene på Åmland. Her vil to våningshus fra 1800-tallet gå tapt, samt flere bygninger fra 1900-tallet. Tiltaket medfører at kulturmiljøet blir skadet og omfanget vurderes som middels negativt. Konsekvensen blir liten negativ (-). Kulturmiljø 57 Postveien Rød korridor går i dagen gjennom Dragedalen. Den krysser og ødelegger postveien nord for Åmland og ødelegger deler av den ved omlegging av lokalvei nord og nordøst for Skårdal. I tillegg blir en lengre strekning ved Birkeland ødelagt, samt en strekning ved Tjomsland. Det er bevart en svært lang strekning av Postveien i dette området, med noen brudd. Postveien blir ved rød korridor ytterligere fragmentert, og historiske strukturer blir kraftig redusert. Omfanget vurderes som middels til stort negativt. Konsekvensen blir middels negativ (- -). Kulturmiljø 58 Skårdal Rød korridor går i dagen mellom Åmland og Birkeland, og går tvers over Nedre Skårdal. Her vil hele bygningsmiljøet gå tapt. Tiltaket vil ødelegge kulturmiljøet. Omfanget vurderes som stort negativt. Konsekvensen blir liten negativ (-). Kulturmiljø 59 Hægeland Blir ikke berørt av noen av korridorene. Kulturmiljø 60 Birkeland lille Rød korridor vil tangere kulturmiljøet, men trolig vil ingen bygninger gå tapt. Omfanget blir litt negativt og konsekvensen ubetydelig (0). Kulturmiljø 61 Høyland vestre Grønn korridor vil gå nord for kulturmiljøet, og vil tangere kulturmiljøet, men det forutsettes at gravhaugene og resten av kulturmiljøet ikke blir direkte berørt. Tiltaket vil stort sett ikke endre kulturmiljøet, og omfanget vurderes til lite/intet. Konsekvensen blir ubetydelig (0). Lilla korridor vil gå nord for kulturmiljøet, og vil tangere kulturmiljøet, men det forutsettes at gravhaugene og resten av kulturmiljøet ikke blir direkte berørt. Tiltaket vil stort sett ikke endre kulturmiljøet, og omfanget vurderes til lite/intet. Konsekvensen blir ubetydelig (0). Kulturmiljø 62 Handeland Blir ikke berørt av noen av korridorene. Kulturmiljø 63 Vintland vestre Blir ikke berørt av noen av korridorene. Kulturmiljø 64 Drangsland Blir ikke berørt av noen av korridorene. 116

117 Kulturmiljø 65 Tjomsland Grønn korridor vil tangere kulturmiljøet, men gravhauger på sørsiden av dagens E39 kan bli berørt, da de ligger innenfor korridoren. Tiltaket vil kunne komme til å skade kulturmiljøet, om skjæringene blir store nok eller det blir små forskyvninger av traseen. Omfanget vurderes som middels negativt. Konsekvensen blir middels negativ (- -). Lilla korridor vil tangere kulturmiljøet, men gravhauger på sørsiden av dagens E39 kan bli berørt, da de ligger innenfor korridoren. Tiltaket vil kunne komme til å skade kulturmiljøet, om skjæringene blir store nok eller det blir små forskyvninger av traseen. Omfanget vurderes som middels negativt. Konsekvensen blir middels negativ (- -). Kulturmiljø 66 Tjomsland Blir ikke berørt av noen av korridorene. Kulturmiljø 67 Smeshelleren Blir ikke berørt av noen av korridorene. Kulturmiljø 68 Lille Tjomsland Blir ikke berørt av noen av korridorene. Kulturmiljø 69 Håland Rød korridor vil ikke bli direkte berørt, men vil tangere søndre del av kulturmiljøet. Trolig vil ingen bygninger gå tapt, men en bygning ligger innenfor korridoren. Omfanget vurderes som litt negativt. Konsekvensen blir ubetydelig (0). Lilla korridor vil tangere søndre del av kulturmiljøet. Trolig vil ingen bygninger gå tapt, men en bygning ligger innenfor korridoren. Omfanget vurderes som litt negativt. Konsekvensen blir liten negativ (-). Grønn korridor vil tangere søndre del av kulturmiljøet. Trolig vil ingen bygninger gå tapt, men en bygning ligger innenfor korridoren. Omfanget vurderes som litt negativt. Konsekvensen blir liten negativ (-). Kulturmiljø 70 Rørdal Blir ikke direkte berørt av noen av korridorene. En omlegging av eksisterende E39 vil bedre forholdene for kulturmiljøet. Omfanget vurderes som middels positivt. Konsekvensen blir middels positiv (++). Tabell 5-1. Omfangs og konsekvensvurdering for hovedkorridorer. Kulturmiljø, nr-navn Rød korridor Grønn korridor Lilla korridor 4-Udland. Middels til stor verdi 9-Postveien, Vestlandske hovedvei. Middels verdi 12-Gullknuden. Middels til stor verdi 22-Herdal. Liten til middels verdi Litt negativt omfang. Konsekvensen blir liten negativ (-). Stort negativt omfang. Konsekvensen blir middels til stor negativ (- -/- - -). Middels negativt omfang. Konsekvensen blir middels negativ (- -) Lite/intet omfang. Ubetydelig konsekvens (0) Litt negativt omfang. Konsekvensen blir liten negativ (-). Stort negativt omfang. Konsekvensen blir middels til stor negativ (- -/- - -). Lite til middels negativt omfang. Konsekvensen blir liten til middels negativ (-/- -) Lite/intet omfang. Ubetydelig konsekvens (0) Litt negativt omfang. Konsekvensen blir liten negativ (-). Stort negativt omfang. Konsekvensen blir middels til stor negativ (- -/- - -). Stort negativt omfang. Konsekvensen blir stor negativ (- - -) Stort negativt omfang. Konsekvensen blir middels negativ (- -) 117

118 Kulturmiljøer, nr-navn Rød korridor Grønn korridor Lilla korridor 31-Lyngdalsveien ridevei. Liten til middels verdi 38-Møskedal. Liten verdi 49-Vestre Eikeland. Liten til middels verdi Middels negativt omfang. Middels negativ konsekvens (- -) Middels negativt omfang. Konsekvensen blir liten negativ (-) Blir ikke berørt Lite/intet omfang. Ubetydelig konsekvens (0) Blir ikke berørt Stort negativt omfang. Konsekvensen blir middels negativ (- -) 50-Myrløa. Middels verdi Blir ikke berørt Lite/intet omfang. Ubetydelig konsekvens (0) 56-Åmland. Liten verdi 57-Postveien. Middels verdi 58-Skårdal. Liten verdi 60-Birkeland lille. Liten verdi 61-Høyland vestre. Middels verdi 65-Tjomsland. Middels verdi 69-Håland. Liten til middels verdi Totalvurdering hovedkorridorer Middels negativt omfang. Konsekvensen blir liten negativ (-) Middels negativt omfang. Konsekvensen blir middels negativ (- -) Middels til stort negativt omfang. Konsekvensen blir liten negativ (-) Lite/intet omfang. Ubetydelig konsekvens (0) Blir ikke berørt Blir ikke berørt Litt negativt omfang. Ubetydelig konsekvens (0) Blir ikke berørt Blir ikke berørt Blir ikke berørt Blir ikke berørt Lite/intet omfang. Ubetydelig konsekvens (0) Middels negativt omfang. Konsekvensen blir middels negativ (- -) Litt negativt omfang. Liten negativ konsekvens (-) Blir ikke berørt Blir ikke berørt Stort negativt omfang. Konsekvensen blir middels negativ (- -) Lite/intet omfang. Ubetydelig konsekvens (0) Blir ikke berørt Blir ikke berørt Blir ikke berørt Blir ikke berørt Lite/intet omfang. Ubetydelig konsekvens (0) Middels negativt omfang. Konsekvensen blir middels negativ (- -) - -/ / Litt negativt omfang. Liten negativ konsekvens (-) Vurdering av hovedkorridorer Omfangsvurderingene er et uttrykk for hvor stor negativ eller positiv påvirkning det aktuelle tiltaket (alternativet) har for et delområde. Omfanget kan være knyttet til direkte arealbeslag eller det kan påvirke sammenhenger mellom kulturmiljøet og omgivelsene. Virkninger av et tiltak kan være direkte, f.eks. gjennom arealbeslag, eller indirekte, f.eks. som følge av nærføring, som i seg ikke nødvendigvis trenger være negativt, det kommer an på kulturmiljøets art. Endringer i omgivelsene kan også påvirke den kulturhistoriske konteksten eller sammenhengen mellom kulturmiljøer. I noen tilfelle vil opplevelsen av kulturmiljøet bli redusert og konteksten de ligger i bli svekket. Et kulturmiljø kan også bli påvirket av mer indirekte virkninger, eksempelvis at en veg blir trafikkavlastet og dermed blir det et 118

119 potensial for å pusse opp et bygningsmiljø. Slike indirekte virkninger inngår ikke i omfangsvurderingene. Ved sammenstilling av konsekvenser for et helt alternativ er det vurdert om det er overvekt av positive eller negative virkninger, eventuelt ubetydelig konsekvensgrad. Alternativer med overvekt av negative virkninger vil ha en samlet negativ konsekvensgrad. I de tilfeller der det er én eller flere store eller svært store negative konsekvenser, kan dette være utslagsgivende. Det henger sammen med både hvor stor konflikten er, størrelsen på arealet eller objektet som går tapt, og prosjektets størrelse. Mange små negative konsekvenser kan også trekke den samlede vurderingen noe ned, fordi det blir en forverring mange steder. Vurderingen innebærer en faglig avveining av om for eksempel mange små konfliktpunkter på en strekning er verre eller bedre enn færre konflikter som er større. Dette må vurderes ut fra kunnskapen om hva som berøres. Dersom tiltaket medfører skade som strider mot nasjonale mål, angis dette med meget stor negativ konsekvens ( ). Det er ikke tilfellet for kulturminner i dette prosjektet. For fagtemaet kulturmiljø er vern det viktigste aspektet. Dersom et kulturminne går tapt, går det tapt for alltid, og kan ikke erstattes. Det vil derfor sjelden være positive virkninger av et vegtiltak for kulturmiljø, unntatt ved for eksempel avlastet veg. En har imidlertid ingen garantier for at kulturminner, som for eksempel bygninger, vil bli bedre ivaretatt ved avlastet veg. Positive effekter av avlastet veg kan derfor ikke oppveie negative effekter. Fordi de eventuelle positive effektene også er usikre, vil de bli tillagt liten vekt i sammenstillingen. Rød, Lilla og Grønn korridor er alle gjennomgående korridorer. Figur 5-1 Kart over kulturmiljøene og hovedkorridorene (se også vedlegg) 119

120 Temarapport Kulturmiljø Konsekvensutredning for kommunedelplan Generelt for alle korridorene: De fleste kulturmiljøene blir ikke berørt av noen av de tre hovedkorridorene, da de ikke ligger i eller nær korridoren. Det gjelder kulturmiljøene 1-3, 5-7, 10-11, 13-21, 23-29, 32-34, 36, 39-48, 50-55, 59, og Det er også flere kulturmiljøer som får positiv konsekvens på avlastet veg, og disse er like for samtlige korridorer. Det gjelder kulturmiljøene 8-Lene, 30-Rom, 35-Bringsjord, 37-Skoland og 70-Rørdal. Siden disse er felles for alle korridorer, er de ikke egnet til å skille mellom korridorene, og tas derfor ikke med i de videre tabeller/oppstillinger. En mindre konflikt ved Udland og en middels til stor konflikt med Postveien ved Nedre Flaten er også lik for alle korridorene, selv om det er noen som har kryss her og andre ikke. Disse er dermed heller ikke egnet til å skille de ulike korridorene, men er med i tabellene. Konsekvens for samtlige 12 alternativer er beskrevet i kap. 6 Samlet konsekvensvurdering6 nedenfor. I tillegg til de gjennomgående korridorene er det muligheter for å kombinere alternative delstrekninger. Samlet konsekvens for områder, delstrekninger, hele strekninger og rangering er beskrevet i kap Strekningen Fardal Lene er lik for alle korridorer. På strekningen Vallandsdalen Vatlandstunnelen går Grønn likt med Lilla. Det er 9 ulike alternative kombinasjoner, hvorav Lilla også kan ha kryss på Flaten i stedet for Herdal, og dermed blir det totalt 12 alternativer. Det er mulighet for ulike koblinger ved Jovann syd, og i Vallandsdalen (se fig. 5-2). For å lette gjennomgangen av samtlige korridorer er området delt inn i fem delområder, og konsekvens for de kulturmiljøene som ligger innenfor delområdene er slått sammen. Delområdene er 1): Fardal Lene, 2): Lene Jovann syd, 3): Jovann syd Vatlandstunnelen, 4): Jovann syd Vallandsdalen, og 5): Vallandsdalen Vatlandstunnelen. Figur 5-2 Kart over kombinasjonsalternativene 120

121 6 Samlet konsekvensvurdering 6.1 Konsekvens for vurderte alternativer Tabell 6-1 viser konsekvenser for alle berørte delområder, fordelt på alternativer og varianter. Tabell 6-2 oppsummerer konsekvensgraden for alle alternativer som er vurdert for tema kulturmiljø. Figur 6-1 Oversikt alle hovedkorridorer 121

122 Figur 6-2. Kart alternativ

123 Figur 6-3. Kart alternativ

124 Tabell 6-1. Ikke prissatte konsekvenser for tema kulturmiljø fordelt på delområder, delstrekning og alternative korridorer Alternativ Delområde / delstrekning Fardal Lene FARDAL - LENE Felles for alle korridorene LENE JOVANN SYD Rød Kryss Flaten Rød Kryss Flaten Rød Kryss Flaten Lilla Kryss Flaten Lilla Kryss Flaten Lilla Kryss Flaten Lilla Kryss Herdal Lilla Kryss Herdal Lilla Kryss Herdal Grønn Kryss Flaten Grønn Kryss Flaten Grønn Kryss Flaten JOVANN SYD - VATLANDSTUNNELEN Rød Rød Rød Rød JOVANN SYD - VALLANDSDALEN Lilla Grønn Lilla Grønn Lilla Grønn Lilla Grønn VALLANDSDALEN - VATLANDSTUNNELEN Lilla Lilla Lilla Lilla Lilla Lilla Lilla Lilla Felles for alle korridorene Km 4 Udland - Delstrekning totalt 0 Lene Jovann syd Rød Lilla, kryss Flaten Lilla, kryss Herdal Grønn Km 9 Postveien --/--- --/--- --/--- --/--- Km 12 Gullknuden /-- Km 22 Herdal Delstrekning totalt -- --/ /-- Jovann syd - Vatlandstunnellen Km 31 Lyngdalsveien Rød Rød Rød Rød Km 38 Møskedal Km 56 Åmland Km 57 Postveien Km 58 Skårdal Km 60 Birkeland lille Km 69 Håland Delstrekning totalt Jovann syd - Vallandsdalen Lilla Grønn Lilla Grønn Lilla Grønn Lilla Grønn Ingen berørte Delstrekning totalt Vallandsdalen - Vatlandstunnellen Lilla, Grønn (like) Lilla, Grønn (like) Lilla, Grønn (like) Lilla, Grønn (like) 124

125 Alternativ Delområde / delstrekning Fardal Lene Km 49 Vestre Eikeland Rød Kryss Flaten Rød Kryss Flaten Rød Kryss Flaten Lilla Kryss Flaten Lilla Kryss Flaten FARDAL - LENE Felles for alle korridorene LENE JOVANN SYD Lilla Kryss Flaten Lilla Kryss Herdal Lilla Kryss Herdal JOVANN SYD - VATLANDSTUNNELEN Lilla Kryss Herdal Grønn Kryss Flaten Rød Rød Rød Rød JOVANN SYD - VALLANDSDALEN Grønn Kryss Flaten Grønn Kryss Flaten Lilla Grønn Lilla Grønn Lilla Grønn Lilla Grønn VALLANDSDALEN - VATLANDSTUNNELEN Lilla Lilla Lilla Lilla Lilla Lilla Lilla Lilla Felles for alle korridorene Km 50 Myrløa Km 61 Høyland vestre Km 65 Tjomsland gravhauger Km 69 Håland Delstrekning totalt Samlet konsekvenser --/ / / / /-- -/-- Rangering Tabell 6-1 viser konsekvenser for alle berørte delområder, fordelt på korridorer og varianter. Nedenfor er en tekstlig forklaring på vurderingen av konsekvens for delstrekninger og hele alternativer, med beskrivelse og begrunnelse for hva som er vektlagt. Inkludert i dette er også en totalvurdering av påvirkning som ikke dekkes inn av vurderinger på kulturmiljønivå, men som kan øke den totale konsekvensvurderingen på alternativnivå. Valg av kryss på Flaten eller Herdal har stor betydning, da kryss på Herdal medfører store negative konsekvenser for kulturmiljøet. Kryss på Flaten vil ha mindre betydning, da Postveien blir sterkt berørt i området rundt Flaten enten det blir kryss eller ikke. Fardal Lene Her er alle alternativer like. Det er kun en liten konflikt på denne strekningen, og samlet sett vurderes derfor dette som ubetydelig for delstrekningen. Lene Jovann syd Postveien blir sterkt berørt ved alle korridorer, med eller uten kryss, selv om disse er noe ulike. Mens samtlige korridorer berører Gullknuden mer eller mindre, er det kun Lilla som berører Herdal. Det er størst konflikt ved Gullknuden, spesielt ved Lilla korridor, men det er forskjell på om det blir kryss her eller på Flaten. Konflikten ved Gullknuden blir derfor avgjørende for den samlede vurderingen av delstrekningen. 125

126 Jovann syd Vatlandstunnelen Mange små og middels konflikter ved Rød korridor. Dette trekker den samlede konflikten noe opp, slik at delstrekningen totalt får middels negativ konsekvens. Jovann syd Vallandsdalen Ingen kulturmiljøer blir berørt. Vallandsdalen Vatlandstunnelen Liten og middels konflikter konflikter ved Lilla og Grønn korridor, og noe færre enn for Rød korridor på strekningen Jovann syd Vatlandstunnelen, men den samlede konsekvensen for delstrekningen vurderes likevel til middels negativ, fordi det er flest middels konflikter. Tabell 6-2 viser rangeringen av alternativer. 0-alternativet fører ikke til direkte skade på kulturminner, men kan føre til skader på lengre sikt ved at bygninger ved eksistrende vei ikke vedlikeholdes, blir forlatt etc. Dette er uansett usikkert, så 0-alternativet vil komme best ut og rangeres derfor som den aller beste. Selv om flere av de utredete alternativene har fått samme konsekvensgrad, kan det likevel være relativt store forskjeller mellom dem. Rangeringen er dermed med på å differensiere mellom disse. To av alternativene har fått liten til middels negativ konsekvens. Disse er helt like, og har fått samme rangering (1). Fem alternativer har fått middels negativ konsekvens, men disse er noe ulike, så de har fått ulik rangering. Alternativene 2 og 3 er like og best av disse, og er rangert som nr. 3. Deretter følger alternativ 5 og 6, som er helt like, og rangeres som nr. 5. Alternativ 10 og 1 har begge likt antall konflikter, men alternativ 1 har en litt større konflikt på et av kulturmiljøene, og er dermed hakket verre enn nr.10. Alternativ 10 blir dermed rangert som nr. 7, og alternativ 1 rangeres som nr.8. Fire av alternativene har fått middels til stor negativ konsekvens, nr. 1, 4, og 8 og 9. De to sistnevnte er helt like og er rangert som nr. 9. Alternativ 4 er dårligere og har fått rangering som nr. 11. Et alternativ har fått stor negativ konsekvens, det er alternativ 7, som dermed er rangert lavest, som nr. 12. Tabell 6-2. Samlet konsekvensvurderinger og rangering tema kulturmiljø Nr. Alternativbeskrivelse Samlet konsekvens 0 Sammenligningsalternativet (0 alternativet) 1 Fardal-Lene: Felles Lene-Jovann syd: Rød - Kryss Flaten Jovann syd Vatlandstunnelen: Rød 2 Fardal-Lene: Felles Lene-Jovann syd: Rød - Kryss Flaten Jovann syd -Vallandsdalen: Lilla Vallandsdalen-Vatlandstunnelen: Lilla 3 Fardal-Lene: Felles Lene-Jovann syd: Rød - Kryss Flaten Jovann syd -Vallandsdalen: Grønn Vallandsdalen-Vatlandstunnelen: Lilla 4 Fardal-Lene: Felles Lene-Jovann syd: Lilla - Kryss Flaten Jovann syd- Vatlandstunnelen: Rød Ubetydelig (0) Middels til stor negativ (- -/- - -) Middels negativ (- -) Middels negativ (- -) Middels til stor negativ konsekvens Mot nasj. mål? Nei Rang Kommentar Færrest konflikter Nei 8 Mange konfliktpunkter Nei 3 Relativt få konflikter, ingen store Nei 3 Relativt få konflikter, ingen store Nei 11 Lilla er den mest konfliktfylte korridoren på strekningen Lene Jovann syd, og Rød mest 126

127 Nr. Alternativbeskrivelse Samlet konsekvens 5 Fardal-Lene: Felles Lene-Jovann syd: Lilla - Kryss Flaten Jovann syd - Vallandsdalen: Lilla Vallandsdalen-Vatlandstunnelen: Lilla 6 Fardal-Lene: Felles Lene-Jovann syd: Lilla - Kryss Flaten Jovann syd - Vallandsdalen: Grønn Vallandsdalen-Vatlandstunnelen: Lilla 7 Fardal-Lene: Felles Lene-Jovann syd: Lilla - Kryss Herdal Jovann syd Vatlandstunnelen: Rød 8 Fardal-Lene: Felles Lene-Jovann syd: Lilla Kryss Herdal Jovann syd-vallansdalen: Lilla Vallandsdalen-Vatlandstunnelen: Lilla 9 Fardal-Lene: Felles Lene-Jovann syd: Lilla - Kryss Herdal Jovann syd-vallansdalen: Grønn Vallandsdalen-Vatlandstunnelen: Lilla 10 Fardal-Lene: Felles Lene-Jovann syd: Grønn - Kryss Flaten Jovann syd Vatlandstunnelen: Rød 11 Fardal-Lene: Felles Lene-Jovann syd: Grønn - Kryss Flaten Jovann syd-vallandsdalen: Lilla Vallandsdalen-Vatlandstunnelen: Lilla 12 Fardal-Lene: Felles Lene-Jovann syd: Grønn - Kryss Flaten Jovann syd-vallandsdalen: Grønn Vallandsdalen-Vatlandstunnelen: Lilla Mot nasj. mål? Rang Kommentar (- -/- - -) konfliktfylt på resten av strekningen. Middels negativ (- -) Middels negativ (- -) Stor negativ konsekvens ( - - -) Middels til stor negativ konsekvens (- -/- - -) Middels til stor negativ konsekvens (- -/- - -) Middels negativ (- -) Liten til middels negativ (-/- -) Liten til middels negativ (-/- -) Nei 5 Relativt få konflikter, men mer enn halvparten av disse er middels eller middels til stor. Nei 5 Relativt få konflikter, men mer enn halvparten av disse er middels eller middels til stor. Nei 12 Kombinasjonen av Lilla- Rød gir den mest uheldige og konfliktfylte kombinasj. for kulturmiljøene, og dermed det dårligste. Størst konflikt ved Gullknuden/Herdal Nei 9 Relativt få konflikter, men mer enn halvparten av disse er middels eller middels til stor. Størst konflikt ved Gullknuden/Herdal Nei 9 Relativt få konflikter, men mer enn halvparten av disse er middels eller middels til stor. Størst konflikt ved Gullknuden/Herdal Nei 7 Mange små konflikter Nei 1 Færrest konflikter og lavest konfliktnivå Nei 1 Færrest konflikter og lavest konfliktnivå 127

128 1. Fardal-Lene: Felles, Lene-Jovann syd: Rød - Kryss Flaten, Jovann syd Vatlandstunnelen: Rød Betydning for rangering: Dette alternativet har totalt 8 konfliktpunkter. På delstrekningen Fardal til Lene er det en liten konflikt, som er felles for alle alternativer. På delstrekning Lene Jovann syd er det middels til stor konflikt ved Flaten, som også er lik for alle alternativer, selv om linjeføring og kryss varierer. I tillegg er det en middels konflikt ved Gullknuden/Herdal. Samtlige alternativer har konflikt her, men alvorlighetsgraden varierer. På delstrekningen Jovann syd - Vatlandstunnelen er det en middels konflikt med Lyngdalsveien som ridevei ved kryssing av Lygna. I tillegg er det tre små konflikter ved Møskedal, Åmland og Skårdal, samt middels konflikt med Postveien i Dragedalen. Såpass mange konflikter langs alternativet, hvorav halvparten er middels negativ eller middels til stor negativ, trekker den samlede konflikten noe opp. Det gjør at dette alternativet havner på middels til stor negativ konflikt totalt sett (- -/- - -). Rangering: Fardal-Lene: Felles, Lene-Jovann syd: Rød - Kryss Flaten, Jovann syd -Vallandsdalen: Lilla, Vallandsdalen-Vatlandstunnelen: Lilla Betydning for rangering: Dette alternativet har totalt 6 konfliktpunkter. På delstrekningen Fardal til Lene er det en liten konflikt, som er felles for alle alternativer. På delstrekning Lene Jovann syd er det middels til stor konflikt ved Flaten, som også er lik for alle alternativer, selv om linjeføring og kryss varierer. I tillegg er det en middels konflikt ved Gullknuden/Herdal (Rød korridor). Samtlige alternativer har konflikt her, men alvorlighetsgraden varierer. På delstrekningen Vallandsdalen Vatlandstunnelen er det middels konflikter ved Vestre Eikeland og Tjomsland, samt liten konflikt ved Håland. Dette alternativet er en av fire alternativer med lavest antall konflikter, selv om noen av dem er noe ulike seg i mellom. Tre av disse konfliktene er felles for alle. Det legges vekt på at det er relativt få konflikter og flest av middels negativ art. Samlet vurdering gir derfor middels negativ konsekvens (- -). Rangering: Fardal-Lene: Felles, Lene-Jovann syd: Rød - Kryss Flaten, Jovann syd -Vallandsdalen: Grønn, Vallandsdalen-Vatlandstunnelen: Lilla Betydning for rangering: Dette alternativet er helt lik alternativ 2 med hensyn til konflikter med kulturmiljøer. (- -). Rangering: Fardal-Lene: Felles, Lene-Jovann syd: Lilla - Kryss Flaten, Jovann syd- Vatlandstunnelen: Rød Betydning for rangering: Dette alternativet har hele 9 konflikter. På delstrekningen Fardal til Lene er det en liten konflikt, som er felles for alle alternativer. På delstrekning Lene Jovann syd er det middels til stor konflikt ved Flaten, som også er lik for alle alternativer, selv om linjeføring og kryss varierer. I tillegg er det middels konflikt ved Gullknuden øst for Herdal. Samtlige alternativer har konflikt ved Gullknuden, men alvorlighetsgraden varierer. I tillegg er det middels konflikt ved Herdal. Det er hele 5 konflikter mellom Jovann syd og Vatlandstunnelen i Rød korridor, middels negativ ved Lyngdalsveien som ridevei og Postveien gjennom Dragedalen, og liten konflikt ved Møskedal, Åmland, og Skårdal. Selv om en flytter krysset fra Herdal til Flaten, og dermed unngår direkte konflikt med Gullknuden, er det likevel konflikter med dette kulturmiljøet, både fordi det ligger i eller like ved alternativet, og vil derfor få nærføring til ny vei, men også fordi det uansett er konflikt med den fredete Postveien, selv om konflikten blir noe mindre. Lilla er det mest konfliktfylte alternativet på strekningen Lene Jovann syd, og kombinert med Rød på resten av strekningen, blir det mange konflikter. Samlet vurdering for dette alternativet blir derfor middels til stor konflikt (- -/- - -). Dette er det nest dårligste alternativet for kulturmiljøet. Rangering:

129 5. Fardal-Lene: Felles, Lene-Jovann syd: Lilla - Kryss Flaten, Jovann syd - Vallandsdalen: Lilla, Vallandsdalen-Vatlandstunnelen: Lilla Betydning for rangering: Dette alternativet har totalt sett 7 konflikter. På delstrekningen Fardal til Lene er det en liten konflikt, som er felles for alle alternativer. På delstrekning Lene Jovann syd er det middels til stor konflikt ved Flaten, som også er lik for alle alternativer, selv om linjeføring og kryss varierer. I tillegg er det middels konflikt ved Gullknuden øst for Herdal. Samtlige alternativer har konflikt her, men alvorlighetsgraden varierer. I tillegg er det middels konflikt ved Herdal. På delstrekningen Vallandsdalen Vatlandstunnelen er det middels konflikt ved Vestre Eikeland og gravhauger ved Tjomsland, samt liten konflikt ved Håland. Selv om en flytter krysset fra Herdal til Flaten, og dermed unngår direkte konflikt med Gullknuden, er det likevel konflikter med dette kulturmiljøet, både fordi det ligger i eller like ved alternativet, og vil derfor få nærføring til ny vei, men også fordi det uansett er konflikt med den fredete Postveien, selv om konflikten blir noe mindre. Det legges vekt på at det er relativt få konflikter, men mer enn halvparten av disse er middels eller middels til stor. Totalt sett vurderes derfor konsekvensen som middels negativ (- - ). Rangering: Fardal-Lene: Felles, Lene-Jovann syd: Lilla - Kryss Flaten, Jovann syd - Vallandsdalen: Grønn, Vallandsdalen-Vatlandstunnelen: Lilla Betydning for rangering: Dette alternativet er helt lik alternativ 5 med hensyn til konflikter med kulturmiljøer. (- -). Rangering: Fardal-Lene: Felles, Lene-Jovann syd: Lilla - Kryss Herdal, Jovann syd Vatlandstunnelen: Rød Betydning for rangering: Dette alternativet har totalt 9 konfliktpunkter. På delstrekningen Fardal til Lene er det en liten konflikt, som er felles for alle alternativer. På delstrekning Lene Jovann syd er det middels til stor konflikt ved Flaten, som også er lik for alle alternativer, selv om linjeføring og kryss varierer. I tillegg er det stor konflikt ved Gullknuden øst for Herdal. Samtlige alternativer har konflikt her, men alvorlighetsgraden varierer. Det er hele 5 konflikter mellom Jovann syd og Vatlandstunnelen i Rød korridor, middels negativ ved Lyngdalsveien som ridevei og Postveien gjennom Dragedalen, og liten konflikt ved Møskedal, Åmland, og Skårdal. Selv om en flytter krysset fra Herdal til Flaten, og dermed unngår direkte konflikt med Gullknuden, er det likevel konflikter med dette kulturmiljøet, både fordi det ligger i eller like ved alternativet, og vil derfor få nærføring til ny vei, men også fordi det uansett er konflikt med den fredete Postveien, selv om konflikten blir noe mindre. Lilla er den mest konfliktfylte korridoren på strekningen Lene Jovann syd, og kombinert med Rød på resten av strekningen, blir det mange konflikter. Kombinasjonen av Lilla-Rød gir den mest uheldige og konfliktfylte kombinasjonen for kulturmiljøene, og dermed det dårligste. Samlet vurdering for dette alternativet blir stor negativ konsekvens (- - -). Rangering: Fardal-Lene: Felles, Lene-Jovann syd: Lilla Kryss Herdal, Jovann syd-vallansdalen: Lilla, Vallandsdalen-Vatlandstunnelen: Lilla Betydning for rangering: Dette alternativet er ganske lik alternativ 5 bortsett fra at krysset ligger i Herdal og ikke på Flaten, noe som gir mindre konsekvenser for Gullknuten. Det er totalt 7 konfliktpunkter. På delstrekningen Fardal til Lene er det en liten konflikt, som er felles for alle alternativer. På delstrekning Lene Jovann syd er det middels til stor konflikt ved Flaten, som også er lik for alle alternativer, selv om linjeføring og kryss varierer. Ved Gullknuden øst for Herdal er det stors konflikt. Samtlige alternativer har konflikt her, men alvorlighetsgraden varierer. På delstrekningen Vallandsdalen Vatlandstunnelen er det middels konflikt ved Vestre Eikeland og gravhauger ved Tjomsland, samt liten konflikt ved Håland. Selv om en flytter krysset fra Herdal til Flaten, og dermed unngår direkte konflikt med Gullknuden, er det likevel konflikter med dette kulturmiljøet, både fordi det ligger i eller like ved alternativet, og vil derfor få 129

130 nærføring til ny vei, men også fordi det uansett er konflikt med den fredete Postveien, selv om konflikten blir noe mindre. Det legges vekt på at det er relativt få konflikter, men mer enn halvparten av disse er middels eller middels til stor. Totalt sett vurderes derfor konsekvensen som middels negativ (- - ). Alternativet er ganske ødeleggende for de miljøer som blir berørt. Totalt sett vurderes derfor konsekvensen som middels til stor negativ (- -/- - -). Rangering: Fardal-Lene: Felles, Lene-Jovann syd: Lilla - Kryss Herdal, Jovann syd-vallansdalen: Grønn, Vallandsdalen-Vatlandstunnelen: Lilla Betydning for rangering: Dette alternativet er helt likt nr.8 med hensyn til konflikter for kulturmiljøene. Totalt sett vurderes derfor konsekvensen som middels til stor negativ (- -/- - -). Rangering: Fardal-Lene: Felles, Lene-Jovann syd: Grønn - Kryss Flaten, Jovann syd Vatlandstunnelen: Rød Betydning for rangering: Dette alternativet har totalt 8 konfliktpunkter, som alternativ 1, og er nokså lik, med unntak av at konflikten ved Gullknuden er noe mindre (liten til middels). På delstrekningen Fardal til Lene er det en liten konflikt, som er felles for alle alternativer. På delstrekning Lene Jovann syd er det middels til stor konflikt ved Flaten, som også er lik for alle alternativer, selv om linjeføring og kryss varierer. Samtlige alternativer har konflikt ved Gullknuden øst for Herdal, men alvorlighetsgraden varierer. På delstrekningen Jovann syd - Vatlandstunnelen er det en middels konflikt med Lyngdalsveien som ridevei ved kryssing av Lygna. I tillegg er det tre små konflikter ved Møskedal, Åmland og Skårdal, samt middels konflikt med Postveien i Dragedalen. Såpass mange konflikter langs alternativet, hvorav halvparten er middels negativ eller middels til stor negativ, gjør at denne alternativet havner på middels negativ konflikt totalt sett (- -). Rangering: Fardal-Lene: Felles, Lene-Jovann syd: Grønn - Kryss Flaten, Jovann syd-vallandsdalen: Lilla, Vallandsdalen-Vatlandstunnelen: Lilla Betydning for rangering: Dette alternativet har 6 konflikter. På delstrekningen Fardal til Lene er det en liten konflikt, som er felles for alle alternativer. På delstrekning Lene Jovann syd er det middels til stor konflikt ved Flaten, som også er lik for alle alternativer, selv om linjeføring og kryss varierer. I tillegg er det en liten til middels konflikt ved Gullknuden øst for Herdal. Samtlige alternativer har konflikt her, men alvorlighetsgraden varierer. På delstrekningen Vallandsdalen Vatlandstunnelen er det middels konflikt ved Vestre Eikeland og gravhauger ved Tjomsland, samt liten konflikt ved Håland. Selv om en flytter krysset fra Herdal til Flaten, og dermed unngår direkte konflikt med Gullknuden, er det likevel konflikter med dette kulturmiljøet, både fordi det ligger i eller like ved alternativet, og vil derfor få nærføring til ny vei, men også fordi det uansett er konflikt med den fredete Postveien, selv om konflikten blir mindre. Ved dette alternativet er konflikten ved Gullknuden minst. Dette gjør at alternativet får liten til middels negativ konsekvens totalt sett (-/- -). Dette alternativet, sammen med alternativ 12, har færrest konflikter og lavest konfliktnivå, og er det beste alternativet for kulturmiljøet. Rangering: Fardal-Lene: Felles, Lene-Jovann syd: Grønn - Kryss Flaten, Jovann syd-vallandsdalen: Grønn, Vallandsdalen-Vatlandstunnelen: Lilla Betydning for rangering: Dette alternativet er helt lik alternativ 11 med hensyn til kulturmiljøet. Dette er sammen med nr.11 det beste alternativet, og vurderes samlet til liten til middels negativ konsekvens (-/- -). Rangering:

131 6.2 Nasjonale mål Kulturminner og kulturmiljøer med deres egenart og variasjon skal vernes både som del av vår kulturarv og identitet, og som ledd i en helhetlig miljø- og ressursforvaltning. Det er et nasjonalt ansvar å ivareta disse ressurser som vitenskapelig kildemateriale og som varig grunnlag for nålevende og framtidige generasjoners opplevelse, selvforståelse, trivsel og virksomhet. Kulturminner og kulturmiljø er kilder til kunnskap om fortidens levevilkår. De representerer viktige ressurser både som kilde-, opplevelse- og bruksverdi. Det er et nasjonalt mål å forvalte og ivareta et representativt utvalg kulturminner, slik at de kan overleveres til nye generasjoner. Kulturminner er en ikke-fornybar ressurs. Blir de ødelagt eller fjernet, er de tapt for alltid. Målet med kulturminnepolitikken er derfor å forvalte de kulturhistoriske verdiene på lang sikt som et kulturelt og miljømessig ressursgrunnlag for morgendagens samfunn (Stortingsmelding 35, Framtid med fotfeste). I ble Stortingsmeldingen Leve med kulturminner utgitt. Flere Stortingsmeldinger har siden fulgt opp målsetningene for kulturminneforvaltningen. Følgende overordnete mål kan sammenfattes: unngå uopprettelige tap av særlig verdifulle kulturminner og kulturmiljøer legge til rette for at mangfoldet av kulturminner og kulturmiljøer skal stå sentralt i utviklingen av levende lokalsamfunn og som grunnlag for verdiskaping et representativt utvalg av kulturminner og kulturmiljøer skal tas vare på som bruksressurs og grunnlag for kunnskap, opplevelse og verdiskaping. Norge har også underskrevet flere internasjonale konvensjoner av betydning for kulturminner. De viktigste er: Unescos Verdensarvkonvensjon fra 1972, om vern av verdens natur- og kulturarv, Europarådets Granadakonvensjon fra 1985, om vern av Europas faste kulturminner, Europarådets Valettakonvensjon fra 1992, om vern av den arkeologiske kulturarv, og Europarådets Landskapskonvensjon fra 2000, om vern av sjeldne landskapstyper, stedskarakter og identitet. 6.3 Usikkerhet Den største usikkerheten knytter seg til arkeologiske kulturminner. Svært mange slike er ikke registrert. Årsaken til dette kan være nyere registreringsmetoder, som ikke var kjent eller tatt i bruk da registreringene ble utført, eller manglende registreringer i enkelte områder. De seneste års metodeutvikling med hensyn til ikke-kjente og/eller ikke-synlige kulturminner har vist at bruk av ulike metoder gjør at en kan finne nye typer av kulturminner. Opplysninger er slike er neppe beslutningsrelevant med hensyn til valg av trasé, og slike registreringer utføres normalt på reguleringsplannivå. Ingen av de berørte områdene innenfor planområdet peker seg ut i noen bestemt retning i så måte. Når det gjelder måten tiltaket påvirker kulturmiljøene på (omfanget) kan det være usikkerheter, spesielt med hensyn til fyllinger og skjæringer, da disse verken er absolutte eller nøyaktige på dette nivået. Der hvor dette er tilfelle, er det omtalt under hvert enkelt kulturmiljø. Når det gjelder nyere tids kulturminner er manglende registreringer i databaser en problemstilling. Befaringer i planområdet har i stor grad utfylt dette. 131

132 6.4 Konsekvenser i anleggsperioden I enkelte tilfeller ligger kulturminner som ikke blir direkte berørt, så nær korridoren at de kan skades i anleggsperioden. Nedenfor er en omtale av kulturminner som kan være truet i anleggsfasen. Enkelte kulturminner er små og uanselige og det kan være behov for inngjerding eller annen sikring i anleggsperioden. Følgende kulturmiljøer er utsatt i anleggsfasen: Delstrekning 1 Fardal Lene: Kulturmiljø 4 Udland alle korridorer. Her blir skjæringen utvidet og på toppen ligger i tillegg til bygninger, også rester av den gamle postveien som ridevei. Bør vurderes å skjerme med gjerde. Delstrekning 2 Lene Jovann syd: Kulturmiljø 9 Postveien som ridevei og Vestlandske hovedvei alle korridorer. Det blir store inngrep i disse, og de resterende strekninger bør fysisk skjermes med gjerde slik at ikke alt blir ødelagt. Kulturmiljø 12 Gullknuden Rød og Grønn korridor. Postveien bør gjerdes inn, slik at ikke mer enn nødvendig går tapt. Gullknuden bør skjermes mht fyllinger. Delstrekning 3 Jovann syd Vallandsdalen: Kulturmiljø 31 Lyngdalsveien som ridevei Rød korridor (se delstrekning 5) Kulturmiljø 31 Lyngdalsveien som ridevei Grønn korridor. Anleggsveier må ikke komme i konflikt med den gamle fredete rideveien, som ikke blir direkte berørt, men bør vurderes gjerdet inn. Delstrekning 4 Vallandsdaen Vatlandstunnelen: Kulturmiljø 50 Myrløa Grønn og Lilla korridor. Løa må sikres i anleggfasen. Kulturmiljø 61 Høyland vestre Grønn og Lilla korridor. Et gravfelt innenfor korridoren må gjerdes inn. Kulturmiljø 65 Tjomsland Grønn og Lilla korridor. Dersom gravhaugen på toppen av skjæringen ikke blir direkte berørt, må denne skjermes og gjerdes inn. Delstrekning 5 Jovann syd Vatlandstunnelen: Kulturmiljø 31 Lyngdalsveien som ridevei Rød korridor. Anleggsveier må ikke komme i konflikt med den gamle fredete rideveien, som bør gjerdes inn. Kulturmiljø 57 Postveien gjennom Dragedalen Rød korridor. Deler av postveien vil gå tapt på flere steder, men det er viktig å gjerde inn de øvrige strekninger, slik at ikke alt går tapt. 132

133 7 Avbøting og kompensasjon 7.1 Avbøtende tiltak Avbøtende tiltak er tiltak (tilpasninger/endringer) som ikke ligger inne i kostnadene og som kan bidra til å minimere/redusere de negative virkningene av tiltaket. Avbøtende tiltak inngår ikke i konsekvensvurderingene, men beskrives som en tilleggsopplysning til aktuelle alternativ. Det redegjøres nedenfor for hvordan det avbøtende tiltaket vil kunne endre konsekvensen for det aktuelle kulturmiljøet. Delstrekning 2 Lene Jovann syd: Dersom krysset på Gullknuden blir flyttet ned til Herdal, slik at ikke kulturmiljø 12 Gullknuden blir berørt, eller til Nedre Flaten, vil konsekvensen endres betydelig. Dette er den største konflikten for kulturmiljøet, og kan endres eller minimeres. Det er også viktig at traseen for Postveien blir opprettholdt, f.eks. ved undergang/overgang på den nye veien. Delstrekning 4 Vallandsdalen Vatlandstunnelen: Dersom det viser seg vanskelig å la kulturmiljø 50 Myrløa stå på stedet, kan denne flyttes. Delstrekning 5 Jovann syd Vatlandstunnelen: Kulturmiljø 31 Lyngdalsveien som ridevei Rød korridor. Ved å justere tunnelportalen noe mot nord vil en kunne unngå å ødelegge deler av rideveien. Det er viktig å opprettholde traseen f.eks. over tunnelen. Postveien gjennom Dragedalen (kulturmiljø 57) blir brutt flere steder. Et viktig avbøtende tiltak vil være å opprettholde traseen eller legge den om, der den blir brutt av ny vei. 7.2 Kompenserende tiltak Fysisk kompensasjon for de kulturminneverdiene som forringes eller ødelegges helt, er som regel svært lite aktuelt i tilfeller der det ikke er mulig å unngå eller tilstrekkelig redusere og avbøte skadene gjennom avbøting. Dette fordi kulturminner er en ikke-fornybar ressurs. Blir de ødelagt eller fjernet, er de tapt for alltid. Et mulig kompenserende tiltak kan være å opprettholde gamle veier ved overgang/undergang på ny vei eller legge om veien på en kortere strekning, da mange av disse gamle veiene brukes som turveier. Se for øvrig Kap

134 8 Miljøoppfølging Inneværende fase er en oversiktsplan hvor kunnskapsstatus må være god nok til å sikre beslutningsgrunnlag for valg av korridor. Etter at korridorvalg er avgjort vil det være nødvendig med videre miljøoppfølging, bl.a. ved at datagrunnlaget i konsekvensutredningen forsterkes for den valgte traséen. Følgende forhold vil være særlig viktig i det videre arbeidet med kulturmiljø på reguleringsplannivå: For arkeolgiske kulturminner vil det være påkrevet med detaljerte registeringer i planområdet. Dette gjelder både overflateregistrering og maskinell flateavdekking, sistnevnte i utvalgte områder. Dette arbeidet utføres av fylkeskommunens kulturvernavdeling. 134

135 9 Kilder 9.1 Skriftlige kilder Eikeland, Sigurd: Lyngdal. Fra istid til nåtid Fiskaa, H.M. & Myckland, H.Falck (red.): Norges Bebyggelse, Sørlige seksjon, Herredsbindet for Vest- Agder, vestre del. Trondheim 1997 (opptrykk). Friluftskart Lyngdal Hageland, Torfinn N.: Gamle veger i Vest-Agder. Statens vegvesen Lian, Oddleig: Lyngdal I, II, III. Vestre, midtre og østre del. Gard og folk Norsk Stadnamleksikon Statens vegvesen: Vegvalg. Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner Statens vegvesen: Håndbok V712 Konsekvensanalyser Vigeland, Nils P. (red.): Sør-Audnedal bygdebok, bind I og II 9.2 Digitale kilder Riksantikvarens database Askeladden Wikipedia 135

136 Vedlegg Følgende kart følger i A3 format: Verdikart kulturmiljø 136

137 Temarapport Kulturmiljø Konsekvensutredning for kommunedelplan Verdikart landskap 137