Longyearbyen Lokalstyre

Transkript

1 Økonomisk Virksomhetsanalyse Longyearbyen Lokalstyre Analyse av lokalstyrets ressursbruk Basert på innrapporterte tall fra Longyearbyen Lokalstyre til KS-Konsulent og foreløpige KOSTRAtall for 211 publisert og virksomhetenes kommentarer KS-K rapport nr 1-212

2 Innhold 1 Sammendrag 4 2 Innledning Bakgrunn Valg av sammenligningskommuner KOSTRA Om denne rapporten Tekniske forutsetninger for analysen 12 3 Finansielle nøkkeltall Driftsinntekter og driftsutgifter Driftsresultat Langsiktig gjeld 16 4 Administrasjon 19 5 Grunnskole Behov for tjenester og kostnadsdrivere Skolestruktur Grunnskoleopplæring Spesialundervisning Skoleskyss Videregående opplæring Oppsummering 34 6 Skolefritidsordning SFO 35 7 Barnehage 4 8 Barnevern 49 9 Kultur Kultur 51 1 Kulturminne, natur og nærmiljø Vann Avløp - Renovasjon Tjenesteområde VANN Tjenesteområde AVLØP Tjenesteområde RENOVASJON Gebyrer Brann- og ulykkesvern 69 Side 2

3 13 Samferdsel Næring Eiendomsdrift Avslutning 76 Side 3

4 1 Sammendrag Denne rapporten fokuserer på ressursbruken i Longyearbyen lokalstyre. Hvordan prioriterer Longyearbyen lokalstyre ressursene sine? Hvilke dekningsgrader har man i forhold til befolkningen og hvor god er produktiviteten? Longyearbyen lokalstyre er i denne rapporten sammenlignet med kommunene Leikanger, Hurdal, Kommunegruppe 6 samt gjennomsnittet for landet eksklusiv Oslo på tjenester til barn og unge samt kultur, mens når det gjelder tekniske tjenester er man sammenlignet med kommunen Båtsfjord, Gamvik og Måsøy. Utfordringene med å drive et lokalstyre i Longyearbyen er selvfølgelig ekstremt på mange måter. Man har et arktisk klima, man har store avstander til neste kommunesenter (noe som vanskeliggjør interkommunalt samarbeid) og man har en veldig stor «turnover» i bemanningen og innbyggermassen hvert år. Alt dette er faktorer som er kostnadsdrivende. På den andre side har man faktorer som er kostnadsreduserende; man har en ung befolkning som i stor grad har flyttet til Longyearbyen for å arbeide (de er arbeidsføre) og de er bosatt svært tett. Dette er faktorer som gir grunnlag for en effektiv struktur i tjenesteproduksjonen. Man har heller ikke arbeidsgiveravgift noe som også er med på å gi grunnlag for en mer kostnadseffektiv tjenesteproduksjon. Generelt sett viser rapporten at ressursbruken i lokalstyret er høy. Dette kan bl.a. skyldes delvis utenforliggende faktorer som et generelt lønnstillegg (på mistelønnstabellen) på 2.,-, 1 betalt feriereise pr år, overheng fra en del statlige arbeidsavtaler fra gammelt av, spesielt gunstige forsikringsordninger, spesielle utfordringer knyttet til arktisk beliggenhet (f.eks. manglende markedskonkurranse, klima) mm. Men det kan også skyldes at man har en høy ressurstilgang og derfor bruker mer penger enn mange andre kommuner - rett og slett fordi man har råd til det. Denne rapporten sier ikke noe om «rett» eller «galt». Det som er vedtatt av politikerne i lokalstyret til en hver tid er «rett». Hensikten med rapporten er å gi økt innsikt i hvordan Longyearbyen lokalstyre disponerer ressursene (prioritering), hva lokalstyret får ut av ressursene (dekningsgrader) og til hvilken kostnad (produktivitet). Dette som et grunnlag for å kunne fatte enda bedre politiske beslutninger. Oslo, 1. juni 212 Side 4

5 2 Innledning 2.1 Bakgrunn Longyearbyen lokalstyre har bestilt et forprosjekt innen økonomianalyse, med den hensikt å synliggjøre ressursbruk, dekningsgrader og prioriteringer i tjenesteproduksjonen. Rapporten går systematisk igjennom tjenesteområder i lokalstyret, og synliggjør hvordan ressursbrukene er i Longyearbyen lokalstyre sett i lys av utvalgte kommuner. Hensikten er å gi økt innsikt og kompetanse, samt et kvalifisert beslutningsunderlag for å peke på hvilke områder organisasjonen kan ha et effektiviseringspotensiale.. Rapporten tar ikke for seg hva som er «rett» eller «galt» men viser hvordan Longyearbyen lokalstyre prioriterer siner ressurser, hvilke dekningsgrader lokalstyret får ut av det og med hvilken produktivitet. Den sier altså ikke noe objektivt om kvaliteten på de tjenestene som produseres. Basert på den brede erfaringen KS-K har på dette området, ser vi at det er lite eller ingen sammenheng mellom ressursbruken i en kommune og de resultatene/kvaliteten den skaper. Det er absolutt ikke slik at de som bruker mest penger får best resultater. Påfallende ofte er det faktisk motsatt. Dette er også vist i en rapport Fürst og Høverstad gjorde for KS FoU i 211. Rapporten baserer seg på rapporterte regnskaps- og produksjonstall fra Longyearbyen lokalstyre for 211 samt publiserte KOSTRA-tall for sammenligningskommunene pr Det er foretatt intervjuer med representanter for de ulike tjenesteområdene i Longyearbyen lokalstyre og med tillitsvalgte, som gir innsyn i og supplerende informasjon for bedre å kunne lese og forstå bakgrunnen for tallene. Vår erfaring er at kvaliteten på KOSTRA-tallene begynner å bli svært gode, slik at troverdigheten på disse er høy. Når det gjelder tallene til Longyearbyen lokalstyre er disse rapportert manuelt etter beste evne av administrasjonen i Longyearbyen lokalstyre. KS- Konsulent har ikke kvalitetssikret tallgrunnlaget ut over dette. Det betyr at hvis det er rapportert feil inn til KS-K, så blir det også feil i denne rapporten. Side 5

6 2.2 Valg av sammenligningskommuner Når man skal gjennomføre en økonomianalyse, blir ofte valg av sammenligningskommuner avgjørende for hva rapporten forteller. Sett fra et faglig synspunkt er det er tre hovedvariabler som er avgjørende for hvilke kommuner man skal velge å sammenligne seg med: Kommunestørrelse Inntektsnivå Utgiftsbehov Når det gjelder kommunestørrelse, så er det naturlig å sammenligne Longyearbyen lokalstyre med andre mellomstore kommuner. Antall innbyggere pr i de fem kommunene vi benytter i denne rapporten er: Longyearbyen Leikanger Hurdal Gamvik Båtsfjord Måsøy Når en kommuner faller under ca 2 innbyggere blir kommunestørrelse en faktor som i stadig større grad påvirker kostnadsbilde. Dette fordi det blir stadig færre å dele basiskostnadene på. For å si det litt enkelt; Longyearbyen kan dele lokalstyrelederlønna (ordførerlønna) og administrasjonssjeflønna på dobbelt så mange innbyggere som man kan i Gamvik. Dette gir i utgangspunktet gjennomsnittlig høyere administrasjonskostnader i Gamvik enn i Longyearbyen. Inntektsnivået i norske kommuner er på ingen måter likt fordelt. Dette påvirkes av kommunens skattenivå, rammeoverføringene fra staten i kraft av ulike regionalpolitiske virkemidler (småkommunetilskudd, Nord-Norge tilskudd, distriktstilskudd for Sør-Norge mm) samt de lokale inntektene i form av brukerbetalinger, eiendomsskatt og kraftinntekter. Generelt kan man si det slik at jo lenger man er fra en storby, jo rikere er kommunen. I utvalget over, er alle kommunene med unntak av Hurdal, med i kommunegrupper som klassifiseres med høye frie inntekter. Hurdal mottar ingen regionalpolitiske virkemidler og er med i denne sammenligningen som et eksempel på hvordan en minsteinntektskommune må løse oppgavene (generalistkommunekravet stiller det samme kravet til alle kommuner). For å forenkle dette har vi også på en del områder tatt med det som heter Kommunegruppe 6 (kommunene over med unntak av Hurdal + et 3-talls til, tilhører denne gruppen). Dette er Side 6

7 små kommuner med høyt utgiftsbehov og høye fri inntekter. Nå finnes det ingen tall som tydelig klassifiserer inntektsnivået for Longyearbyen lokalstyre, men som vi skal se etter hvert er det mye som tyder på at inntektsnivået pr innbygger kan klassifiseres som høyt. Den tredje variabelen som må vurderes er kommunens utgiftsbehov, det vil si hvor stort er innbyggernes forventede behov for tjenester. Dette måles/vurderes gjennom utgiftsindeksen i inntektssystemet for kommuner. Denne utgiftsindeksen har en lang rekke kriterier der kommunens utgiftsbehov klassifiseres. Disse kan grupperes langs tre hovedgrupper: Demografi befolkningssammensetning Geografi interne bosetningsmønster Sosiale kriterier befolkningens behov for tilrettelegging og bistand Longyearbyen lokalstyre er ikke klassifisert i henhold til dette. Ved å se på strukturene kan man få en idé om hvordan utgiftsbehovet er. Når det gjelder demografi så har Longyearbyen en ung befolkning. Dette betyr at man på den ene siden har stort behov for barnehage, SFO og skole, mens man har få gamle i og med at man ikke er et livsløpsamfunn. Når det gjelder geografi så er dette på én siden en utfordring i den forstand at man ligger veldig langt unna neste kommune og i et arktisk miljø. Dette betyr at det er vanskelig/umulig å få til et interkommunalt samarbeid for å dele på kostnader og at man ikke kan satse på at innbyggerne kan benytte seg av tjenester i nabokommunen, samt at man får noen ekstra kostnader knyttet til drift og energi. På den andre siden er Longyearbyen en av svært få kommuner i Norge der så å si alle innbyggerne bor i «sentrum». Det betyr at man har et meget godt grunnlag for å drive ressurseffektivt. I kommuner generelt er det særlig den spredtbygde bosetningen som er kostnadsdriveren. Nedenfor kan man se fordelingen i bosetningsmønsteret i de utvalgte kommunene: Side 7

8 12 1 Andel innbyggere som bor i tettsteder Andel av befolkningen som bor i tettsteder Longyear byen Leikanger Hurdal Kommun egr 6 Gj.sn land uten Oslo Gamvik Båtsfjord Måsøy 1 89,8 32,3 32,5 75,6 65,1 99,2 82,2 Det foreligger ikke tall for dette for Longyearbyen, men vi antar at det er tett på 1 % som bor i tettbebygget strøk (jmf SSBs definisjon der det er et tettsted dersom det bor minst 2 personer der og avstanden mellom husene skal normalt ikke overstige 5 meter.) Tilsvarende er tilfelle for Båtsfjord og Leikanger. Gamvik og Måsøy har også en stor andel i bosatt i tettbygget strøk, mens Hurdal og snitte for kommunegruppe 6 er vesentlig lavere. Når det gjelder de sosiale utfordringene antas de å være godt under landsgjennomsnittet i og med at det ikke er mulig å bo på Svalbard og samtidig mottatt sosiale stønader etter sosialtjenesteloven, rettighetene etter Folketrygdloven er begrenset, og det er heller ikke lagt til rette for et livsløpssamfunn. Oppsummert kan vi derfor si at av de skisserte sammenligningskommunene er alle kommunene med unntak av Hurdal på inntektssiden sannsynligvis relativt like Longyearbyen. På kostnadssiden er Longyearbyen lokalstyre mest lik Båtsfjord og Leikanger når det gjelder barnehage, skole og SFO, mens Hurdal må løse sine oppgaver og leverer sine tjenester til en langt lavere pris enn Longyearbyen lokalstyre rett og slett fordi de har mindre penger. Utfordringen er at Båtsfjord ikke har levert regnskapstall for 211 og vi velger derfor bare å benytte Leikanger, Hurdal og gjennomsnittet av kommunegruppe 6 på dette området. Side 8

9 Når det gjelder tekniske tjenester er Båtsfjord, Gamvik og Måsøy best å sammenligne seg med da de ligger i et arktisk klima og langt fra nærmeste kommune slik at det er vanskelig å få et interkommunalt samarbeid på sentrale områder (så å si alle norske kommuner har et interkommunalt samarbeid på tjenester som renovasjon og brann). Hverken Båtsfjord, Gamvik eller Måsøy har levert regnskap for 211 til KOSTRA. Vi har derfor valgt å benytte 21 tallene, mens vi har benytte 211 tallene for Longyearbyen. Det betyr at man bør legge på 3-4 % på tallene til øvrige kommuner på disse områdene for å kunne foreta en direkte sammenligning. Når det gjelder kultur så er det vanskelig å definere noen gitte sammenligningskriterier. Siden kultur ikke er en lovpålagt oppgave, er ressursbruken på kultur først og fremst knyttet til kommunens inntektsnivå. Det er ingen «objektive kriterier» i inntektssystemet for kommunen som gir kommunen penger til kultur. Dette styres i stor grad av de lokale inntektene kommunen har. Det betyr at jo rikere kommunen er, jo mer bruker man på kultur. Konklusjonen er derfor at vi har valgt å holde på Leikanger og Hurdal også på kulturområdet Det kan selvsagt argumenteres for at vi ikke har valgt «de riktige kommunene». Men man må aldri glemme at dette kun er referansepunkter for hvordan andre gjør det. Hensikten er å gi et overordnet bilde av lokalstyrets ressursbruk. Det som til en hver tid er politisk vedtatt i Longyearbyen lokalstyre er det som er riktig. Lokale variasjoner vil på alle områder gjøre at Longyearbyen enten bør ligge over eller under disse kommunene. Det er også viktig å huske på at Longyearbyen ikke kan ligge over gjennomsnittet på alle områder. En kommune kan ikke være best på alt. Lokalstyret må derfor gjøre seg opp en formening om hvilket tjenestenivå som er «godt nok». 2.3 KOSTRA KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon om kommunal og fylkeskommunal virksomhet. Informasjonen om (1) kommunale og fylkeskommunale tjenester, (2) bruk av ressurser på ulike tjenesteområder og (3) egenskaper ved befolkningen, blir registrert og sammenstilt for å gi relevant informasjon til beslutningstakere i kommuner, fylkeskommuner og staten. Side 9

10 KOSTRA rapporterer på tre dimensjoner ressurser, brukere og målgrupper, som igjen danner grunnlaget for og presenteres som nøkkeltall for prioriteringer, produktivitet og dekningsgrader: Ressurser Produktivitet Brukere Prioritering Målgrupper Dekningsgrader/ Bruksrater Produktivitet sier noe om hvor mye man bruker pr tjenestemottaker / plass, og omtales i noen sammenhenger som enhetskostnad. Måles ofte i korrigerte brutto driftsutgifter pr bruker eller pr plass. I sammenligningen av produktiviteten mellom kommunene i denne rapporten er nettopp denne type nøkkeltall brukt. Dekningsgrad sier noe om hvor mange av kommunens innbyggere i en målgruppe som mottar tjenester. Eks: antall barn i barnehage av kommunens 1-5 åringer, eller antall innbyggere 8+ på institusjon av alle kommunens innbyggere 8+. Prioritering sier noe om hvor mye penger man bruker på en målgruppe. Uttrykkes ofte som netto driftsutgifter pr innbygger i målgruppa. Spesielt for tjenestene i pleie og omsorg, barnehage, skole, sosial og barnevern vil nettoutgiftene i målgruppen bestå av forholdet mellom andel innbyggere som mottar tjenester og nettoutgift pr bruker. Det som er viktig å bemerke er at selv om KOSTRA har omfattende informasjon knyttet til prioritering og produktivitet, finner vi ingen informasjon om kvaliteten på tjenestene som kommunene leverer, hvor effektivt kommunen drives eller hvor godt lokaldemokratiet ivaretas. Side 1

11 2.4 Om denne rapporten Dette er en KOSTRA-analyse som fokuserer på likhet og variasjon i prioritet, dekningsgrader og produktivitet. Analysen vil kunne gi et bilde på kostnadsnivå, ressurs pr bruker og den samlede struktur i tilbudet sammenlignet med andre kommuner. Dette kan gi klare holdepunkter for hvor lokalstyret bør rette oppmerksomheten, men sier lite om hva som er årsaken til variasjonen, være seg etablert praksis, brukergrupper med særskilte behov eller faktiske kvalitetsforskjeller. Rapporten sier derfor heller ikke noe om hva man konkret bør gjøre hvilke tiltak som bør iverksettes for å øke inntektene eller redusere kostnadene. Dette er lokalstyret selv den beste til å vurdere. KOSTRA-indikatorene gir isolert sett få holdepunkter på hvorvidt tjenestene er i samsvar med lokalt behov. Informasjon om det lokale handlingsrommet er derfor begrenset til hva indikatorene for prioritering, ressursbruk pr plass / bruker og tilgjengelighet viser. Longyearbyen Lokalstyre har ansvaret for en del tjenester som fastlandskommuner ikke har. Man driver et energiverk og man har et stort antall personalboliger. I og med at ingen andre norske kommuner har energiverk, og svært få har personalboliger noe i nærheten av det antallet Longyearbyen har, så har vi valgt å holde disse områdene utenom denne rapporten. Generelt kan man (som tidligere nevnt) si at man i Longyearbyen har en del avstandsulemper som gjør at kostnadsnivået blir høyere enn i sammenlignbare kommuner på fastlandet. Longyearbyen lokalstyre har også en gjennomgående høy lønnskostnad da man har flere tillegg/særordninger som man ikke har som ansatt i kommuner på fastlandet. På den andre side har man ikke arbeidsgiveravgift på Svalbard. Dette utgjør hele 14,1 % av lønnsmassen på fastlandet, noe som er et betydelig beløp. Alt i alt er det derfor rimelig å anta at årsverkskostnadene i gjennomsnitt ikke er spesielt mye høyere eller lavere enn i resten av landet. Side 11

12 2.5 Tekniske forutsetninger for analysen Datagrunnlaget for denne rapporten for sammenligningskommunene er i sin helhet basert på de foreløpige publiserte KOSTRA-tallene for 211, som ble publisert 15. mars 212. Tallene for Longyearbyen er basert på de tallene som økonomiavdelingen i Longyearbyen lokalstyre har innrapportert til KS. Disse er igjen kvalitetssikret gjennom flere runder slik at de tallene som nå står i rapporten for Longyearbyen anses å være tilstrekkelig kvalitetssikret. KS-K har erfaringer for at det på noen tjenester og indikatorer kan være variasjoner som følge av ulik føringspraksis mellom kommunene eller feilrapporterte tall. I resten av rapporten vil vi for enkelhets skyld omtale Longyearbyen Lokalstyre som en del av «kommunene» og som en «kommune» når det er snakk om alle som er sammenstilt i denne rapporten. Side 12

13 3 Finansielle nøkkeltall 3.1 Driftsinntekter og driftsutgifter Driftsinntekter består i kommuner på fastlandet av frie inntekter som skatt og rammetilskudd, salgs- og leieinntekter, eiendomsskatt, samt andre overføringer og gebyrer som kommunen mottar. Longyearbyen lokalstyre har en bevilgningsøkonomi som gjør at skatt og rammetilskudd er byttet ut med tilskudd fra staten via Polaravdelingen i Justisdepartementet. Finansinntekter og finansutgifter er ikke med i denne sammenligningen. Regnskapet for 211 viser følgende brutto driftsinntekter og driftsutgifter pr innbygger for våre utvalgte kommuner: Brutto driftsinntekter og utgifter pr. innbygger. Kroner. 12 7, , 5, 4, 3, 2, 1, - Longyearbyen Leikanger Hurdal Kommunegr 6 Gj.sn land uten Oslo Brutto driftsutgifter pr. innb Brutto driftsinntekter pr. innb Bruttoinntekt mer enn bruttoutgift i % 2,,3 6,1 1,1 1,7, Av diagrammet ser vi at alle kommunene har høyere driftsinntekter enn driftsutgifter. Søylene er ikke sammenlignbare mellom Longyearbyen og øvrig kommuner da Longyearbyen ikke har helse/sosialtjenester og pleie og omsorgstjenester, samt at Longyearbyen sannsynligvis har større husleieinntekter enn en kommune pga ansatteboliger og muligens pga fakturering av husleie fra Bydrift KF til øvrige virksomheter i Longyearbyen lokalstyre med foretak. Side 13

14 Linjen i diagrammet viser hvor stor andel av bruttoinntekten som er større enn bruttoutgiften i %, og som er en viktig størrelse fordi den blant annet gir et bilde av hva kommunen har å disponere til netto finansutgifter (eks renter og avdrag). Hovedregelen er at dette nøkkeltallet bør ha positivt fortegn. Denne viser 2 %, som er et godt nivå sammenlignet med de øvrige kommunene. Kun Hurdal har et høyere forholdstall enn Longyearbyen. Størrelsen på netto finansutgifter fremgår ikke her, men en hovedregel er likevel at % -tallet over bør være positivt slik at driftsnivået på kommunens tjenesteyting ikke overstiger kommunens økonomiske bæreevne (evne til å betjene gjeld og sparing / buffer). Neste steg tar for seg kommunens inntektsside Andre statlige tilskudd til driftsformål Brutto driftsinntekt fordelt på formål pr innbygger. Kroner - Longyearbyen Leikanger Hurdal Kommunegr 6 Gj.sn land uten Oslo Konsesjonskraft Eiendomsskatt Andre driftsinntekter Salgs- og leieinntekter Statlig rammeoverføring Skatt på inntekt og formue I tabellen over sammenstiller vi inntektssiden til kommunene. Inntektene er oppgitt pr innbygger. Som nevnt over er heller ikke Longyearbyens søyle her sammenlignbar med øvrige kommuner da disse har andre oppgaver og andre inntekter enn Longyearbyen lokalstyre. Vi ser at Longyearbyen lokalstyre får sine inntekter i all hovedsak fra statlige Side 14

15 rammeoverføringer, pr innbygger, samt fra lokale inntekter, først og fremst på tjenester og i form av husleie for ansatteboliger. 3.2 Driftsresultat Hva sier så tallene når vi ser på brutto og netto driftsresultat? Enkelt beskrevet sier brutto driftsresultat noe om hvor godt man organiserer og driver i forhold til de inntektene man har, mens netto driftsresultat sier noe om resultatet etter at renter og avdrag er betjent. For våre kommuner ser bildet slik ut: 8, Brutto og netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter. 6, 4, 2,, -2, -4, Brutto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter Netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter Longyearbyen Leikanger Hurdal Kommunegr 6 Gj.sn land uten Oslo 1,4,3 6,1 1,1 1,7 2,68-3,1 6,3 2,8 1,8 Ser vi på brutto driftsresultat i % av driftsinntektene har Longyearbyen et resultat på 1,4 %. Og ser vi på netto driftsresultat er også dette positivt og utgjør 2,68 % av brutto driftsinntekter. Dette er i utgangspunktet et godt nivå og er omtrent på linje med Kommunegruppe 6. Når vi nå ser på netto driftsresultat, opereres det med et måltall for kommunal sektor som tilsier at netto driftsresultat bør utgjøre minimum 3 % av brutto driftsinntekter. Dette for å ha solid nok økonomi til å tåle svingninger i kommunens egen økonomi på en slik måte at man Side 15

16 kan opprettholde et jevnt og stabilt tjenestenivå, samt ivareta nødvendig vedlikehold og formuesbevaring. I begrepet «netto driftsresultat» er ikke avskrivninger medregnet og slitet på realkapitalen fremkommer derfor ikke. Staten og KS er enige om at kommunen på fastlandet derfor over tid må ha et netto driftsresultat på 3 % for å dekke nødvendige investeringer for å drive formuesbevarende virksomhet. Hvor vidt det er 3 % netto driftsresultat som også er riktig for måltall for Longyearbyen lokalstyre, vites ikke. 3.3 Langsiktig gjeld En kommunes langsiktige gjeld legger som vi har sett over, beslag på driftsinntekter som ellers kunne vært benyttet til tjenesteproduksjon. Lånedekningsgraden viser langsiktig gjeld (hovedstol) i % av brutto driftsinntekter og sier noe om hvilken belastning den langsiktige gjelden utgjør for lokalstyret. For våre kommuner ser gjeldsbelastningen ut som følger: Langsiktig gjeld i % av brutto driftsinntekter 25, 2, 15, 1, 5,, Rente- og avdragsutgifter netto, i % av brutto driftsinntekter Longyearbyen Leikanger Hurdal Kommunegr 6 Gj.sn land uten Oslo 88,17 21,8 161,3 193,1 19,9 3,1 8,1 2,2 2,2 3,7 9, 8, 7, 6, 5, 4, 3, 2, 1,, Søylene viser at den langsiktige gjeldens andel varierer svært mellom kommunene, hvor Longyearbyen ligger med en andel på 88,17 % i langsiktig gjeld i % av brutto driftsinntekter som er lavest i utvalget. Høyest i utvalget ligger Leikanger med 21 % av brutto driftsinntekter. Landsgjennomsnittet ligger her på 191 %. Side 16

17 Ser vi på rente- og avdragsutgifter i % av brutto driftsinntekter er denne på 3,1 % i Longyearbyen. Sammenlignet med de øvrige i utvalget er dette over Hurdal og kommunegruppen men betydelig under Leikanger og litt under landsgjennomsnittet. Hvorvidt dette er et bærekraftig nivå på betjeningen av gjelden i Longyearbyen, vites imidlertid ikke uten at man sammenligner med verdi og gjenstående levetid på anleggsmidlene i balansen, samt ser på forholdet mellom de øvrige finansinntektene og utgiftene. Ofte kan det se ut til å være en sammenheng mellom størrelsen på den langsiktige gjelden og rente- og avdragsutgifters andel av brutto driftsinntekter. Men det trenger ikke å være en entydig sammenheng da den enkelte kommunes rente- og avdragsutgifter avhenger av hvilke investeringer (avskrivningstid) pengene har vært brukt til, rentevilkår og hvorvidt man legger seg på minste lovlige avdrag eller ikke. I tillegg inneholder langsiktig gjeld kommunens pensjonsforpliktelser, noe som gjør at tallene ikke blir direkte sammenlignbare. I neste diagram har vi valgt å trekke ut pensjonsforpliktelsene og bare presentere kommunens netto lånegjeld, altså langsiktige innlån, fratrukket egne utlån som kommunen på fastlandet har mye av (startlån, sosiale utlån, samt andre utlån av egne midler) og ubrukte lånemidler Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter 76, , , Longyearbyen Leikanger Hurdal Kommunegr 6 Gj.sn land uten Oslo Da ser vi at bildet endrer seg noe. Netto lånegjeld utgjør for Longyearbyens del 43 % som er nest lavest i utvalget. Med en andel på 76 % av brutto driftsinntekter ligger Leikanger høyest mens landsgjennomsnittet ligger midt i utvalget på 65 %. Side 17

18 Nedenfor ser vi ulike rentekurver som Norges Bank opererer med for de kommende årene. Styringsrenta har i normale tider et strekt gjennomslag for hvordan de mest kortsiktige rentene i pengemarkedet og for bankenes innskudds- og utlånsrenter utvikler seg. Hvordan rentekurven faktisk utvikler seg er det ikke opp til oss å mene noe om her, men det er i hvert fall stor sannsynlighet for at den kan stige noe om på litt lengre sikt. Og da er det verdt å minne om at kommunal gjeld ikke er annerledes enn privat gjeld; når renten øker, øker beløpet som skal betales og andel frimidler til andre formål reduseres. Dette må selvfølgelig sees opp mot kommunens innskuddsmidler (fond og likvide midler) i og med at også innskuddsrenten øker Side 18

19 4 Administrasjon Kapitlet omfatter følgende funksjoner: 1 Politisk styring 11 Kontroll og revisjon 12 Administrasjon 13 Administrasjonslokaler 18 Diverse fellesutgifter Dette kapitlet omhandler i praksis flere områder. I tillegg til administrasjon, har vi også utgifter til politikk og kontrollvirksomhet, administrasjonslokaler, forvaltning av eiendom og diverse fellesutgifter. Ser vi på fordelingen av bruttoutgifter pr innbygger for disse funksjonene får vi følgende bilde: Bruttoutgifter pr. innbygger, adm, styring og fellesutgifter Longyearbyen Leikanger Hurdal Kommunegr 6 Gj.sn land uten Oslo Funksjon 18, diverse fellesutgifter Funksjon 13, administrasjonslokaler Funksjon 121, forvaltning eiendom Funksjon 12, administrasjon Funksjon 11, kontroll og revisjon Funksjon 1, politisk styring Nederst i tabellen har vi funksjon 1, politisk styring. Dette er lønn (og sosiale kostnader) og div driftsutgifter til lokalstyreleder og politisk valgte utvalg samt politisk sekretær. Longyearbyen bruker kr som er på nivå med snittet for kommunegruppe 6 (her må man huske på at kommunegruppe 6 har mange veldig små kommuner, noe som er med på å trekke snittet for denne gruppen betydelig opp), men betydelig høyere enn Leikanger og Hurdal. Funksjon 11. kontroll og revisjon er på nivå med øvrige kommuner og kommenteres ikke ytterligere. Side 19

20 Funksjon 12, administrasjon, omfatter økonomi- og ikt-avdelingen, personal- og serviceavdelingen (unntatt politisk sekretær), administrasjonssjefen og deler av stillingen til plan- og utviklingssjefen, diverse fellesutgifter ført på regnskapsavdeling 1122 og foretakenes daglige ledere. Funksjon 12 er den funksjonen i KOSTRA som det har vært mest diskusjon om i kommune-norge, og som det faktisk i noen grad kan være mulig å påvirke ved å definere en del leder-/administrasjonsstillinger som fagstillinger og dermed føre de på andre funksjoner enn som administrasjon. Generelt sett kan man si at det er «ledernes ledere» og deres stab som skal på funksjon 12. Longyearbyens utgifter til administrasjon er på kr 9 14 og ligger klart høyest i utvalget. Dette er kr 1 88 mer enn snittet for kommunegruppe 6, kr mer enn Hurdal og kr mer enn Leikanger. Omregnet bruker Longyearbyen 2,2 mill mer enn kommunegruppe 6, 9,4 mill mer enn Hurdal og 11,8 mill mer enn Leikanger på administrasjon. Administrasjonen i Longyearbyen lokalstyre anslår at i underkant av 3 mill av disse kostnadene skulle vært ført ute på tjenestene/foretakene/andre funksjoner. Generelt kan man si at Longyearbyen lokalstyre, sammenlignet med andre kommuner, har mange administrative stillinger. Foretaksmodellen gjør at man har flere «etatsjefsstillinger» (daglig ledere) enn det som er vanlig i kommuner med 2 innbyggere. Å betjene fire virksomheter (3 foretak + Longyearbyen Lokalstyre) fører til mer administrativt arbeid enn å betjene en. I tillegg har man en svært stor turn-over, ca 2 % av ansatte staben skiftes ut hvert år, noe som også gir økt administrativt arbeid. Funksjon 13, administrasjonslokaler er også betydelig høyere i Longyearbyen enn i øvrige kommuner. Denne funksjonen omfatter kontorene til Longyearbyen lokalstyre samt kontorene til daglig ledere i foretakene. Forskjellen mellom Longyearbyen og Leikanger er kr 972 pr innbygger eller totalt ca 2 mill. Funksjon 121 er eiendomsforvaltning. Også denne er totalt sett høy i Longyearbyen i forhold til øvrige kommuner. Funksjonen omfatter aktiviteter i eiendomsforvaltningen knyttet til administrasjon, forsikringer av bygg og pålagte skatter og avgifter knyttet til bygg. Funksjon 18 Diverse fellesutgifter er for Longyearbyen sin del først og fremst knyttet til pensjonskostnader til noen tidligere ansatte som hadde avtale om at de kunne gå av med pensjon ved fylte 6 år. Side 2

21 5 Grunnskole 5.1 Behov for tjenester og kostnadsdrivere Et vesentlig moment når man skal planlegge grunnskoletjenester er å se på befolkningsframskrivingen fremover. Vil man har behov for mer eller mindre tjenester til denne gruppen i årene som kommer? Må man planlegge for utbygging eller må man planlegge for reduksjon i kapasiteten? For Longyearbyen er dette svært vanskelig da behovet avhenger av - og varierer med hvordan det generelle arbeidslivet går i Longyearbyen. Det er svært få som fullfører hele opplæringsløpet på skolen i Longyearbyen. De fleste kommer, går der i noen år og flytter igjen. Dette medfører at det tidvis kan være svært store tilfeldige svingninger i elevtallene, noe som igjen selvfølgelig påvirker enhetskostnadene da det er vanskelig å være like fleksibel med bemanningsfaktoren. Kostnadsdriverne for skole er vanligvis en av disse (eller flere i kombinasjon): Antall elever i gruppene, dvs lærertetthet pr elev Skolestruktur/antall skoler/gjennomsnittlig skolestørrelse Lærernes lønnsnivå, dvs utdanning og ansiennitet Volum på forbruksmateriell og inventar Vi vil i det påfølgende gjennomgå disse områdene for å se om det er områder hvor Longyearbyen lokalstyre avviker fra de andre kommunene eller gjennomsnittet. 5.2 Skolestruktur Som nevnt over påvirker kommunens skolestruktur og gruppestørrelser utgiftsnivået. Og normalt er det en nær sammenheng mellom ressursinnsats pr elev og antall elever pr skole. Erfaringsmessig vil få elever pr skole gjøre det vanskelig å ha høyt elevtall pr årstrinn / gruppe. Side 21

22 Antall skoler 2 Elever pr. skole Longyearbyen Leikanger Hurdal Kommunegr 6 Antall skoler Elever pr. skole i snitt Longyearbyen har 1 skole med 226 elever. Leikanger har 2 skoler med et snitt-tall på 152, mens Hurdal har 3 skoler med et snitt-tall på 18. Snittet for Kommunegruppe 6 er bare 72 elever pr skole, noe som indikerer at dette er svært kostnadskrevende skoler å drive. I motsatt ende ligger da Longyearbyen med én skole, noe som i alle fall i utgangspunktet skulle muliggjøre en svært rasjonell skoledrift. Fra og med 23 rapporterer ikke KOSTRA på klassestørrelse, men på gruppestørrelser. Indikatoren nedenfor viser beregnet gjennomsnittlig gruppestørrelse ved å se på forholdet mellom elevtimer og lærertimer (elevtimer på barnetrinn/lærertimer minus morsmål på barnetrinn, også kalt gruppestørrelse): Side 22

23 Gjennomsnittlig gruppestørrelse Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn Longyearbyen Leikanger Hurdal Kommunegr 6 Gj.sn land uten Oslo 11,86 12,2 14,1 8,7 13,4 12,88 12,8 12,6 8,4 12,9 1,47 11,1 13,1 8,3 12,9 12,71 13,4 17 9,4 14,5 For barne- og ungdomstrinnet samlet viser denne indikatoren at Longyearbyen har et gjennomsnitt på 11,86 elever pr gruppe. Dette er lavest i gruppa, (med unntak av kommunegruppe 6 som er lavest på alle områdene), hvor landsgjennomsnittet ligger med de største gruppene. Går vi til de ulike alderstrinnene ligger Longyearbyen omtrent likt med Leikanger for trinn på 12,88 elever pr gruppe, hvor landsgjennomsnittet ligger høyest på 12,9. For trinn ligger Longyearbyen med de minste gruppene, mens landsgjennomsnittet har de største gruppene. Ser vi på gruppene i trinn ligger Longyearbyen også her lavest mht gruppestørrelse. I henhold til veiledningen fra SSB er utgangspunktet for indikatoren at man får et inntrykk av størrelsen på undervisningsgruppene i skolene ved å se på forholdet mellom elevtimer og lærertimer. Selv om antall elever i en gitt undervisningssituasjon vil variere innenfor den enkelte skole og det enkelte årstrinn, gir indikatorene et bilde av hvor mange elever som i gjennomsnitt befinner seg i undervisningssituasjonen til den enkelte lærer. Indikatorene er således mer valide som mål på lærertetthet enn den tidligere brukte indikatoren for gjennomsnittlig klassestørrelse. Side 23

24 I rammen for denne gjennomgangen vurderes ikke muligheter eller begrensinger for å øke antallet elever i gruppene, siden dette fordrer gjennomgang av skolebygget, klassedeling/ fådelt mm. Men ut fra det vi har sett over kan det muligens være mulig å hente noen produktivitetsgevinster her ved å øke antall barn pr voksen til landsgjennomsnittet. Oppvekstforetaket påpeker at det er lite stabilitet i brukergruppene. Barnetallet på skole (og barnehage) kan svinge med +/- 25 barn fra ett år til et annet. Det er da vanskelig å drive en strategisk planlegging og rekruttering av pedagogisk personell. 5.3 Grunnskoleopplæring Kapitlet omfatter følgende funksjoner: 22 Grunnskole 222 Skolelokaler 223 Skoleskyss Vi vil starte med å se på netto driftsutgifter pr innbygger 6 15 år. I KSOTRA rapporteres det på tre funksjoner på skoleområdet; lokaler, skyss og grunnskoledrift. I diagrammet nedenfor er nettoutgiftene pr innbygger 6 15 år tatt med for de ulike funksjonene: 16 Nettoutgifter pr. innbygger 6-15 år fordelt på formål. Kroner Longyearbyen Leikanger Hurdal Kommunegr 6 Gj.sn land uten Oslo Lokaler Skyss Grunnskoler Side 24

25 Longyearbyen har samlet sett nest høyeste nettoutgifter pr innbygger i aldersgruppe 6 15 år i sammenligningsgruppa. Ser vi på de enkelte områdene for seg, ligger Longyearbyen an som følger: For grunnskole: Nest høyest For lokaler: Nest høyest For skyss: Lavest På alle områder (unntatt skyss) er kostnaden betydelig høyere enn Leikanger og Hurdal, men lavere enn Kommunegruppe 6. De ligger som skissert sannsynligvis over på grunn av veldig små enheter/skoler. Isolert sett kan forskjellen i kostnadsbildet mellom Longyearbyen og Hurdal beregnes til ca 4 millioner kroner. Vi skal lenger ned forsøke å redegjøre for hvorfor. Først skal vi vise litt mer av kostnadsbildet. KOSTRA bruker korrigerte brutto driftsutgifter pr bruker som indikator for produktivitet. Korrigeringen består av at driftsutgiftene inkludert avskrivninger ved egen tjenesteproduksjon, er korrigert for dobbeltføringer som skyldes viderefordeling av utgifter / internkjøp mv pr bruker. Korrigerte brutto driftsutgifter er altså et nøkkeltall som gir en indikasjon på hvordan det står til med produktiviteten i skolene. Den sier altså ikke noe om verken effektivitet eller kvalitet, men er mer uttrykk for en stykkpris på skolen i Longyearbyen. De korrigerte brutto driftsutgiftene pr elev i vanlig grunnskole fordeler seg slik: Side 25

26 12 Korrigerte brutto driftsutgifter pr. elev i vanlig grunnskole Longyearbyen Leikanger Hurdal Kommunegr 6 Gj.sn land uten Oslo Lønn og øvrige driftsutgifter Undervisningsmateriell pr. elev Inventar og utstyr pr elev Driftsutgiftene til grunnskole fordeles i KOSTRA på områdene lønn og øvrige driftsutgifter, undervisningsmateriell og inventar og utstyr. Som vi ser er det til dels store forskjeller mellom kommunene. Longyearbyen ligger samlet sett høyest (med unntak av kommunegruppe 6), og dermed med laveste produktivitet av kommunene. Ser vi på utgiftene knyttet til undervisningsmateriell og inventar og utstyr pr elev ligger Longyearbyen derimot lavest. Over 9 % av kostnaden i grunnskolen går til lønn. De høye kostnadene i Longyearbyen kan da enten skyldes høye kostnader til lønn (lærere har et lønnssystem som gir høy uttelling til lærere med høy ansiennitet og høy utdanning), eller høy lærertetthet. Eller en kombinasjon av disse. Marspubliseringen av KOSTRA tallene mangler opplysninger om årsverk i sammenligningskommunene, men ved å se på 21 tallene kan vi få en indikasjon hva som er forklaringen (eventuelle endringer i 211 må da komme til fratrekk/i tillegg). Lærere har et lønnssystem som gir relativt høy uttelling for utdannelse og erfaring. Det vil si at hvis en kommune har mange høyt utdannende lærere med lang ansenitet, så vil de ha en Side 26

27 betydelig høyere gjennomsnittslønn enn i en kommune med mange unge lærere med lavere utdanningsnivå. For å sjekke dette ser vi først på antall lærerårsverk pr elev:,12 3,,1 25,,8 2,,6 15,,4 1,,2 5,, Longyearbyen Leikanger Hurdal Kommunegr 6 Gj.sn land uten Oslo Lærerårsverk pr elev,1,15,93,, Lærerårsverk lik årsverk pr elev kommunen over 22,7 23,9 21,1,, Som vi ser er antall lærerårsverk pr elev,1 i Longyearbyen, mens den er,15 i Leikanger, og,93 i Hurdal. Dette betyr at hvis Longyearbyen som i 211 hadde 22,7 lærerårsverk skulle drive på nivå med Hurdal, måtte de redusere med 1,6 årsverk til 21,1 årsverk, mens man måtte øke med 1,2 årsverk for å komme på samme nivå som Leikanger. Men i skole er det ikke barere lærere. Hvis vi ser på summen av lærerårsverk og assistentårsverk får vi følgende tabell. Side 27

28 ,16,14,12,1,8,6,4,2, Årsverk pr elev undervisning og assistenter Lærerårsverk og ass. lik årsverk pr elev kommunen over Longyearbyen Leikanger Hurdal Kommunegr 6 Gj.sn land uten Oslo,115,136,112,, 26,13 3,98 25,45,, 35, 3, 25, 2, 15, 1, 5,, Totalt har Longyearbyen en årsverksinnsats på,115 pr elev. Hvis man skulle redusere seg ned til Hurdal som er den som totalt sett ligger lavest med,112 årsverk pr barn, måtte man redusert med,7 årsverk. Med andre ord; tatt i betraktning at man bare har én skole, har man sannsynligvis noe høyere bemanningsfaktor enn i sammenligningskommunen. Men når det ikke er bemanningsfaktoren som forklarer de høye kostnadene i Longyearbyen til grunnskoleundervisning, så må det være de gjennomsnittlige lønnskostnadene. Som vi ser i tabellen nedenfor er dette tilfelle Lønnsutgifter pr årsverk (22) Longyearbyen Leikanger Hurdal Lønnsutgifter pr årsverk (22) Side 28

29 Et årsverk i Longyearbyen koster i gjennomsnitt for pedagogisk personale og assistenter (inklusiv sosiale kostander) kr , mens det koster kr i Leikanger, og kr i Hurdal. Dette er en forskjell på kr til Leikanger og kr til Hurdal. For å finne forklaringen på kostnadsforskjellen på årsverkene mellom kommuner må en gå noe grundigere til verks enn det en slik rapport legger opp til, men det antas at forklaringen kan knyttes til at Alle ansatte i Longyearbyen lokalstyre får én betalt reise til hjemstedet hvert år. Det budsjetteres i snitt med kr 7 pr stilling til dette. Ansatte i kapittel 4 har en minstelønnsgaranti på kr 2 på grunnlønna. Mange ansatte har utkjøpsrordninger både fra Store Norske tiden og fra ulike omstillingsprosesser siden etableringen av Longyearbyen lokalstyre i 22 Det generelle kompetansenivået blant lærerne er høy da mange har høy utdanning og god ansiennitet, noe som gir god uttelling på lønnsstigen til pedagogisk personell. Gode forsikringsordninger På den andre siden har ikke Longyearbyen lokalstyre arbeidsgiveravgift. Leikanger og Hurdal har hhv 1,6 % og 14,1 % i arbeidsgiveravgift. Når det så gjelder utgifter knyttet til undervisningsmateriell, og inventar og utstyr, som vi så i diagrammet tidligere har vi følgende: Side 29

30 4 Nettoutgifter pr. innbygger 6-15 år Kroner Longyearbyen Leikanger Hurdal Kommunegr 6 Gj.sn land uten Oslo Undervisningsmateriell pr. elev Inventar og utstyr pr elev Her ser vi at Longyearbyen ligger midt i utvalget. Litt over Hurdal og landsgjennomsnittet, men litt lavere enn Leikanger og Kommunegruppe 6. Det er allikevel snakk om små totalsummer i forskjell. 5.4 Spesialundervisning En annen kostnadsdriver i skolesammenheng er andelen barn som mottar spesialundervisning. I diagrammet nedenfor er andelen elever med spesialundervisning illustrert med søylene, mens timer spesialundervisning i % av antall lærertimer er illustrert av linjen. Side 3

31 18, 3, 16, 14, 25, 12, 2, 1, 8, 6, Andel elever 15, 1, 4, 2, 5,, Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, prosent Timer spesialundervisning i % antall lærertimer Longyearbyen Leikanger Hurdal Kommunegr 6 Gj.sn land uten Oslo 7,1 15,4 6,2 12,4 8,6 18, ,7 19,7 18,3, Vi ser at andelen elever som mottar spesialundervisning utgjør 7,1 % i Longyearbyen, som ligger nest lavest i utvalget. Her ligger Leikanger høyest i utvalget på 15,4 %, mens Hurdal ligger lavest av kommunene med en andel på 6,2 %. For andel lærertimer som går med til spesialundervisning utgjør dette 18,19 % i Longyearbyen. Dette er nest lavest i utvalget. Hurdal ligger lavest her med en andel på 8,7 % av alle lærertimer. Leikanger ligger høyest med en andel på 24 % Hvordan er så profilen på spesialundervisningen? Side 31

32 Andel elever i % Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, prosent 18, 16, 14, 12, 1, 8, 6, 4, 2,, Longyearbyen Leikanger Hurdal Kommunegr 6 Gj.sn land uten Oslo 7,1 15,4 6,2 12,4 8,6 Årstimer til spesialundervisning pr. elev Årstimer pr. elev Her ser vi at elevene som mottar spesialundervisning i Longyearbyen får i gjennomsnitt 166 timer hver, som er høyest i utvalget. Leikanger ligger lavest med 92 timer pr elev. Vi mangler her tall for gjennomsnittet. Dette betyr at nest lavest andel elever får spesialundervisning i Longyearbyen samtidig som de også får det mest omfattende tilbudet. Antall årstimer og lærertimer er her hentet fra GSI rapporteringen. Ser vi så på fordelingen mellom trinnene ser den slik ut: Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, trinn Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, trinn Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, trinn Andel elever med spesialundervisning Longyearbyen Leikanger Hurdal Kommunegr 6 Gj.sn land uten Oslo 6,6 12,3 1,8 8,3 5,7 1,44 16,7 9 14,5 9,8 5 18,7 8,2 14,8 11,2 Side 32

33 For Longyearbyen ser vi at andelen øker betydelig fra småskolen og til mellom- og ungdomstrinnet, og den samme trenden ser vi også for de øvrige kommunene. Mens man i småskolen i Longyearbyen har en andel på 6,6 øker denne til 1,44 på mellomtrinnet og reduseres til 5 % igjen i ungdomsskolen. Uten at KS-K kan vurdere kvaliteten på spesialundervisningen, så er i alle fall profilen på tjenesten i Longyearbyen riktig ut i fra hva som er «fagmantra» på området; Det er i utgangspunktet få som skal ha spesialundervisning, men de som får, skal ha rikelig med støtte og denne skal komme tidlig i utdanningsløpet. Nå er det jo svært få elever som gjennomfører alle 1 årene i utdanningsløpet på skolen i Longyearbyen så hvor vidt denne profilen skyldes godt pedagogisk faglig arbeid eller statistiske tilfeldigheter er ikke mulig å si noe om. 5.5 Skoleskyss Utgifter til skoleskyss påvirker også kommunens utgifter til grunnskolesektoren. Ser vi så på enhetskostnaden pr innbygger 6-15 år får vi følgende bilde: Netto driftsutgifter Skoleskyss pr innbygger 6-15 år Longyearbyen Leikanger Hurdal Kommunegr 6 Gj.sn land uten Oslo Skyss Netto driftsutgifter til skoleskyss er lavest i Longyearbyen med 861 kr pr innbygger 6-15 år, mens den er klart høyest i Hurdal med kr Årskostnaden for skyss i Longyearbyen er ca,2 mill. Grunnen for at det gis skoleskyss oppgis å være «Isbjørnfarlig skolevei». Side 33

34 5.6 Videregående opplæring Longyearbyen gir tilbud om videregående opplæring selv om dette ikke er en lovpålagt oppgave. Netto driftsutgifter til videregående opplæring, per innbygger år, Netto driftsutgifter til videregående opplæring, per innbygger år, konsern Longyearbyen Akershus Troms Finnmark - Finnmárkku Landet uten Oslo Netto driftsutgifter pr innbygger år er kr i Longyearbyen. Dette er ca kr 12 høyere enn Akershus, men ca kr 15 lavere enn Troms og ca 2 laver enn Finnmark. En god del av undervisningen skjer i tett samarbeid med grunnskolen. Det er forsøkt å skille mellom kostnadene til grunnskolen og kostnadene til videregående avdeling avdeling, men det kan være at enkelte av kostnadene som skulle vært ført på videregående opplæring er ført/fordelt på grunnskole. 5.7 Oppsummering Oppsummert kan man si at kostnadene til grunnskole i Longyearbyen er relativt høye. Det er to hovedforklaringer til dette Kostnadene til lokaler er høye tatt i betraktning av at man bare har ett skolebygg Lønnskostnadene er høye som en følge av et generelt høyt kompetansenivå blant pedagogisk personale, samt en lang rekke «spesielle» tillegg for Longyearbyen. Side 34

35 6 Skolefritidsordning SFO Diagrammet nedenfor viser at 75 % av 6 9 åringene i Longyearbyen går i SFO, og alle disse har et kommunalt tilbud. Dette er klart høyest i gruppa. Landsgjennomsnittet viser en andel på 6 % Andel elever i SFO i % av 6-9 år Longyearbyen Leikanger Hurdal Kommunegr 6 Gj.sn land uten Oslo Privat,,,,2 1,5 Kommunal 75 64,5 36,1 44,7 59,8 Ser vi så på netto driftsutgifter til SFO pr innbygger 6 9 år, illustrert med søylene, og på korrigerte brutto driftsutgifter til SFO pr bruker, illustrert av linja, får vi følgende bilde: Netto driftsutgifter til skolefritidsordning, per innbygger 6-9 år Korrigerte brutto driftsutgifter til skolefritidsordning, per komm. bruker - Longyearbyen Leikanger Hurdal Kommunegr 6 Gj.sn land uten Oslo Side 35

36 Her ser vi at Longyearbyen ligger klart høyest i utvalget med kr 1 8 i netto driftsutgifter pr innbygger i målgruppa prioritering, og mht korrigerte brutto driftsutgifter produktivitet, kommer nest høyest ut når vi sammenligner med de øvrige i utvalget. Mens Hurdal ligger med lavest produktivitet på kr , ligger Leikanger med høyest produktivitet på kr Alle kommunene har lavere produktivitet enn landsgjennomsnittet. Oppvekstforetaket påpeker at de har noen meget ressurskrevende brukere som har en-til-en oppfølging, noe som er med på å trekke opp kostnadene. Nettonivået pr innbygger 6 9 år vil normalt variere med: Andel barn som deltar, dvs volum Oppholdstid Bemanningstetthet pr barn Prisen foreldrene betaler Produktiviteten / ressursbruk pr kommunal bruker målt som korrigerte brutto driftsutgifter vil normal variere med: Bemanningstetthet pr barn Oppholdstid i gjennomsnitt pr barn, dvs andelen barn med 1 % plass Struktur, dvs antall steder som tilbyr SFO Dersom vi først ser på oppholdstiden: Side 36

37 12, SFO elever fordelt på oppholdstid i % 1, 8, 6, 4, 2,, Andel elever i kommunal SFO uten 1% plass, prosent Andel elever i kommunal SFO med 1% plass, prosent Longyearbyen Leikanger Hurdal Kommunegr 6 Gj.sn land uten Oslo 16,, 58,1 62,8 46,3 84, 1, 41,9 37,2 53,7 Her ser vi at fordelingen mellom full og deltidsplass varierer noe mellom kommunene. I Longyearbyen har 84 % % av barna heltidsplass. Dette er vesentlig høyere enn Hurdal og Kommunegruppe 6 og landsgjennomsnittet, men lavere enn Leikanger (dette kan også skyldes føringsfeil i Leikanger) Foreldrebetaling SFO. Kroner Foreldrebetaling SFO: ukentlig oppholdstid 2 timer, i kroner per måned Foreldrebetaling SFO: ukentlig oppholdstid 1 timer, i kroner per måned - Longyearbyen Leikanger Hurdal Kommunegr 6 Gj.sn land uten Oslo Side 37

38 Når vi så ser på foreldrebetalingen pr måned for SFO ligger Longyearbyen klart lavest både for de med oppholdstid lik 2 timer pr måned og for en plass tilsvarende 1 timer pr uke. Hva som er riktig nivå på foreldrebetalingen, er et politisk spørsmål. Men foreldrebetalingen i Longyearbyen er lav i norsk målestokk. Den røde søylen i diagrammet nedenfor viser Longyearbyen. De som ligger høyest i Norge har omtrent dobbelt så høy foreldrebetaling som Longyearbyen. KS-K er klar over at foreldrebetalingen er foreslått økt med 2 % (for hel plass) i budsjettforslaget for 213. Ser vi så på kommunens egenfinansiering av SFO, er den som følger: Side 38

39 1,2 16 1, Egenfinansiering i mill,8,6,4,2, Kommunens egenfinansiering SFO, mill. kroner Kommunens egenfinansiering pr. bruker, kroner Longyearbyen Leikanger Hurdal Kommunegr 6 1,,6,4, Egenfinansiering pr. bruker Longyearbyens andel egenfinansiering av SFO ligger klart høyest i utvalget på kr 1 mill. Det er mange kommuner i Norge som klarer å få dette til å gå til rundt til selvkost, hvilket det også er anledning til i henhold til regelverket. Om dette er ønskelig, og i så fall om det skal skje ved å øke foreldrebetalingen eller redusere kostnadene eller eventuelt begge deler er et politisk spørsmål. Side 39

40 7 Barnehage Ved gjennomgangen av barnehager er følgende funksjoner lagt til grunn: Kapitlet omfatter følgende funksjoner: 21 Førskole 211 Styrket tilbud til førskolebarn 221 Førskolelokaler og skyss Først ser vi på netto driftsutgifter pr innbygger 1 5 år illustrert ved de blå søylene og andel barn 1-5 år med barnehageplass illustrert ved den røde linjen , ,4 9, , Longyearbyen Leikanger Hurdal Kommunegr 6 Gj.sn land uten Oslo 82 Netto driftsutgifter pr. innbygger 1-5 år Andel barn 1-5 år med barnehageplass Som vi ser har Longyearbyen lavest netto driftsutgifter totalt sett til barnehage med kr pr innbygger 1-5 år. Dette er ca 4 laver enn Leikanger og ca kr 8 lavere enn landsgjennomsnittet. Andel innbyggere 1-5 år med barnehageplass er høyt med 91 %. Bare Leikanger med 93,3 % har en høyere deltagelse. Side 4

41 Dekningsgraden er en sum av dekningsgrader for barn 1 2 år og barn 3 5 år. Forskjellen i disse to gruppene vises i følgende diagram: ,7 1 79,3 91,4 95, , Longyearbyen Leikanger Hurdal Kommunegr 6 Gj.sn land uten Oslo Dekningsgrad 1-2 år Dekningsgrad 3-5 år Her ser vi at Longyearbyen har nest høyest dekningsgrad for barn i alderen 1-2 år med 84 %, like bak Leikanger med 84,7 %, mens man ligger midt på treet når det gjelder barn 3-5 år med 95 %. Man er over landsgjennomsnittet for barn 1-2 år men under landsgjennomsnittet for barn 3-5 år. Her er for så vidt ikke variasjonen mellom kommunene veldig store. Fordelingen mellom full og deltidsplass ser vi nedenfor: Side 41

42 ,19 Fordeling av oppholdstid i % av alle 11,9 7,6 18,9 16,6 97,81 88,1 92,4 81,1 83,4 Longyearbyen Leikanger Hurdal Kommunegr 6 Gj.sn land uten Oslo Andel brukere med oppholdstid 32 timer eller mindre pr. uke Andel brukere oppholdstid 33 timer eller mer pr. uke Her ser vi at Longyearbyen har klart høyest andel med fulltidsplass med hele 97,81 %. Landsgjennomsnittet er på 92 % som har fulltidsplass. Hovedgrunnen til dette i Longyearbyen, er at de som bor der i all hovedsak er kommet dit for å arbeide. Det er derfor få som har yrker som gir mulighet for stor fleksibilitet i forhold til bruk av deltidsbarnehageplass. Ser vi så på fordelingen av de korrigerte brutto driftsutgiftene pr funksjon får vi følgende oversikt: Side 42

43 Longyearbyen Leikanger Hurdal Kommunegr 6 Funksjon Lokaler og skyss Funksjon Tilrettelagte tiltak Funksjon 21 - Opphold og stimulering 2 Korrigerte brutto driftsutgifter pr. barn i kommunal barnehage. Kroner Da ser vi at Longyearbyen ligger: Høyest på opphold og stimulering Høyest på lokaler og skyss Høyest i utvalget på tilrettelagte tiltak Ser vi så på sammenhengen mellom kommunens pris pr oppholdstime og årsverk pr barn får vi følgende bilde: Side 43

44 5, , ,169,169 44, , Longyearbyen Leikanger Hurdal Korrigerte brutto driftsutgifter til kom. barnehager funksjon 21 pr. korrigert oppholdstime Årsverk pr. barn korrigert for alder til basisvirksomhet i kommunale barnehager,16 Ofte her ser vi at det er en viss sammenheng mellom korrigerte brutto driftsutgifter pr oppholdstime og årsverk pr barn. Longyearbyen ligger med,169 på bemanningsfaktoren som er som Leikanger, men lavere enn Hurdal som har,172. Her må det bemerkes at alle kommunene i utvalget har en relativt høy bemanningsfaktor. Det er ikke uvanlig at kommuner på denne størrelsen har en bemanningsfaktor på under,15 pr barn. Hvis Longyearbyen hadde dette ville det betydd en reduksjon i antall stillinger på 3,5 årsverk i Longyearbyen. Ser vi på utdanningsnivået til ansatte i barnehagene i Longyearbyen er dette bildet: Side 44