KOSTRA-analyse. Stjørdal Kommune. Grunnlag budsjett 2017 og økonomiplan Basert på endelige KOSTRA-tall per 26. juni 2016

Transkript

1 KOSTRA-analyse Stjørdal Kommune Grunnlag budsjett 2017 og økonomiplan Basert på endelige KOSTRA-tall per 26. juni sep -16. Kontrastenes helg

2 Innhold 1 Innledning og sammendrag Bakgrunn Sammendrag Valg av sammenligningskommuner og grupper KOSTRA Resultat KOSTRA-analyse økonomi Befolkning og utgiftsbehov fremover Finansielle nøkkeltall Netto driftsutgifter per formål Driftsinntekter og driftsutgifter Driftsresultat Langsiktig gjeld Administrasjon, styring og fellesutgifter Barnehage Grunnskole, skolefritidsordning og voksenopplæring Produktivitet i sektoren Skolestruktur Kvalitet i skolen Spesialundervisning Skolefritidsordning (SFO) Skoleskyss Voksenopplæring Barnevern Saksbehandling netto driftsutgifter til saksbehandling Tiltak i hjemmet netto driftsutgifter til barn som ikke er plassert av barnevernet Tiltak utenfor hjemmet netto driftsutgifter til barn som er plassert av barnevernet Pleie og omsorgtjenester (PLO) Fordeling av pleie- og omsorgtjenester Brukerbetaling praktisk bistand Fordeling mellom praktisk bistand og hjemmesykepleie Utgifter per tjenestetype Kommunehelsetjeneste Side 2 av 87

3 9.1 Prioritering Fordeling årsverksinnsats Sosialtjeneste Kultur og fritid Bibliotek Kulturskolen Fritidsklubben Carbon Tekniske tjenester Kommunale gebyrer for eiendom (vann, avløp, renovasjon og feiing) Byggesaksgebyr Eiendom Samferdsel Brann- og redningstjenesten Side 3 av 87

4 1 Innledning og sammendrag 1.1 Bakgrunn Stjørdal kommune har som i fjor gjort en KOSTRA-analyse, med den hensikt å synliggjøre ressursbruk, dekningsgrader og prioriteringer i den kommunale tjenesteproduksjonen. Rapportene går systematisk gjennom tjenesteområder i kommunen, og synliggjør hvordan ressursbruken er i Stjørdal kommune sett i lys av andre utvalgte kommuner. Hensikten er å gi økt innsikt og kompetanse, samt et kvalifisert beslutningsunderlag som grunnlag for de valgene kommunen står overfor. Rapporten vil følge som grunnlag for beslutninger knyttet til behandling av budsjett 2017 og økonomiplan for Rapporten baserer seg på de endelige publiserte regnskaps- og produksjonstallene fra kommunene, pr. 26. juni 2016, det vil si regnskapstallene for Vår erfaring er at kvaliteten på KOSTRA-tallene begynner å bli gode. Men hvis det er rapportert feil inn i KOSTRA, så blir det også feil i denne rapporten. 1.2 Sammendrag Sammenlignet med andre kommuner har Stjørdal lave inntekter pr. innbygger. Når vi har korrigert for utgiftsbehovet kommer Stjørdal ut med de laveste inntektene pr. innbygger blant alle landets kommuner. Helse og omsorg disponerer 29 % og skole 28 % av kommunens totale budsjettramme, og er dermed de klart største tjenesteområdene. Barnehager utgjør 18 %, og administrasjon, styring og fellesutgiftsområdet 6 % av kommunens totale budsjettramme. Sosialtjeneste, barnevern og kultur og idrett utgjør alle ca. 5 %. Et utvalg av øvrige tjenesteområdenes andeler utgjør 2 % eller lavere. Kultur og idrett 5 % Barnevern 5 % Sosialtjeneste 5 % Samferdsel 2 % Kirke 1 % Brann og ulykkesvern 1 % Barnehage 18 % Adm og fellesutg 6 % Helse og omsorg 29 % Skole 28 % Side 4 av 87

5 Hvis (og her er det viktig å understreke «hvis») man hadde et system der Stjørdal kommune skulle bruke midlene slik staten har regnet det ut etter de objektive kriterier som staten legger til grunn for rammeoverføringene til Stjørdal, så måtte kommunen vri ressursbruken sin slik at man benyttet opptil (basert på snittet av Kostragruppe 13 og er basert på faktisk regnskapsførte kostnader i 2015): 72 mill. kr. mer på pleie og omsorg 28 mill. kr. mindre på grunnskole 20 mill. kr. mindre på barnehage 15 mill. kr. mindre på kultur og idrett 10 mill. kr. mindre på barnevern 9 mill. kr. mindre på samferdsel 4 mill. kr. mindre på politisk styring 1 mill. kr. mindre på fysisk planlegging, natur og nærmiljø, kulturminne 0,7 mill. kr. mindre på Kirke 2 mill. kr. mer på Brann og ulykkesvern 3 mill. kr. mer på kommunale boliger Nærmere om beregningsgrunnlag og sammenligning med andre kommuner kommer i kapittel Valg av sammenligningskommuner og grupper I en KOSTRA-analyse er valg av sammenlikningskommuner avgjørende for hva slags resultat analysen gir. De siste årene har Stjørdal Kommune i styringsdokumenter valgt å bruke nabokommunene Malvik og Levanger, samt gjennomsnittet for Nord-Trøndelag og gjennomsnittet for KOSTRA-gruppe 13. Stjørdal er en del av Kommunegruppe 13 i KOSTRA, som er store kommuner med mer enn innbyggere, unntatt de fire største byene. Vi har valgt å inkludere Kostragruppe 13, men det er viktig å være obs på at de aller fleste kommunene her er større enn Stjørdal og med en rimeligere struktur. For å finne aktuelle sammenlikningskommuner ser vi i hovedsak på 3 områder: Størrelsen på kommunen Inntektsnivået Utgiftsbehovet i forhold til befolkningssammensetning I og med at vi er med i forsøksordning med statlig finansiering av omsorgstjenester (SIO) har vi valgt å ta med Os kommune i Hordaland, som er den mest sammenlignbare kommunen blant Side 5 av 87

6 forsøkskommunene. I denne analysen av 2015 velges følgende sammenligningskommuner og grupper: Malvik, Levanger, Meråker, Os og Kommunegruppe 13. Begrunnelsen for dette følger her: Malvik er en relativt stor nabokommune med innbyggere. Utgiftsbehovet er veldig sammenliknbart i og med at også Malvik har langt flere barn og unge enn snittet. Andelen eldre er enda lavere enn i Stjørdal. Malviks kostnadsindeks i inntektssystemet er 0,974, dvs. 97,4 prosent av landsgjennomsnittet. I forhold til inntektsnivået har Malvik fra 2014 innført eiendomsskatt med laveste sats (2 promille) og har således noe mer å rutte med enn Stjørdal. Kommunen er på plass 152 på kommunebarometeret. Os er først og fremst inkludert fordi det er den mest sammenlignbare kommunen blant forsøkskommunene i SIO-prosjektet. Samtidig er OS i likhet med Stjørdal en vekstkommune, omtrent like stor ( innbyggere) og spredt struktur (18 barnehager og 12 skoler). Os har ikke innført eiendomsskatt og ligger på 86. plass på kommunebarometeret. Levanger er en nabokommune som er litt mindre enn Stjørdal ( innbyggere). Kommunen har en ung befolkning med få eldre. Utgiftsbehovet er veldig sammenliknbart og på nivå med Stjørdal sitt. På kommunebarometeret ligger Levanger på plass 92. Levanger kommune har dessuten innført eiendomsskatt. Meråker er en kommune som Stjørdal samarbeider med innen de aller fleste tjenesteområdene i Værnesregionen. Kommunen har innbyggere, og er i så måte en liten kommune sammenlignet med Stjørdal. Meråker har også innført eiendomsskatt, og er derfor ikke direkte sammenlignbar med Stjørdal. Vi mener likevel det er interessant å inkludere Meråker som nærmeste nabo i analysen. Gjennomsnittet for landet og Nord-Trøndelag er ikke tatt med som sammenlikningsgrunnlag. Dette er i tråd med KS sin anbefaling om at gjennomsnittet for disse trekkes i svært stor grad opp av små og rike kraftkommuner. Vi kunne også valgt flere midtnorske kommuner, men av ulike årsaker er ikke kommuner som Steinkjer, Namsos, Molde og Kristiansund sammenliknbare. Befolkningssammensetningen her helt annerledes, flere har høyeste sats på eiendomsskatt og derfor langt høyere inntekter, noen har tilnærmet null folkevekst og andre utfordringer enn vekstbyen Stjørdal. Utgiftsbehovet kan også variere mye fra Stjørdals behov. Side 6 av 87

7 1.4 KOSTRA Produktivitet sier noe om hvor mye man bruker pr tjenestemottaker / plass, og omtales i noen sammenhenger som enhetskostnad. Måles ofte i korrigerte brutto driftsutgifter pr bruker eller pr plass. I sammenligningen av produktiviteten mellom kommunene i denne rapporten er nettopp denne type nøkkeltall brukt. Dekningsgrad sier noe om hvor mange av kommunens innbyggere i en målgruppe som mottar tjenester. Eks: antall barn i barnehage av kommunens 1-5 åringer, eller antall innbyggere 80+ på institusjon av alle kommunens innbyggere 80+. Prioritering sier noe om hvor mye penger man bruker på en målgruppe. Uttrykkes ofte som netto driftsutgifter pr innbygger i målgruppa. Spesielt for tjenestene i pleie og omsorg, barnehage, skole, sosial og barnevern vil nettoutgiftene i målgruppen bestå av forholdet mellom andel innbyggere som mottar tjenester og nettoutgift pr bruker. Det som er viktig å bemerke er at selv om KOSTRA har omfattende informasjon knyttet til prioritering og produktivitet, finner vi ingen informasjon om kvaliteten på tjenestene som kommunene leverer, hvor effektivt kommunen drives eller hvor godt lokaldemokratiet ivaretas. Stjørdal kommune er en kommune som relativt sett har lite med penger målt i forhold til veldig mange andre kommuner. Dersom vi ser på de utgifts korrigerte inntektene, som tar høyde for disse ulikhetene i forventet kostnadsnivå og som også inkluderer inntekter ut over de frie inntektene 6 KOSTRA analyse (herunder regionalpolitiske virkemidler, eiendomsskatt, kraftinntekter, finansinntekter, etc.), ligger Stjørdal lavere enn sammenlignbare kommuner. På hvilke områder fremkommer differansene. Her har vi gjort en enkel analyse basert på KOSTRAtall og utgiftsbehov. For å korrigere for utgiftsnivå har vi brukt grunnlaget for utgiftsutjevning (kostnadsindekser pr. område) som ligger til grunn for kommunens inntekter: Side 7 av 87

8 Delkostnadsnøkkelen for barnehage Vekt Barn 2-5 år 0,7816 Barn 1 år uten kontantstøtte 0,1042 Utdanning 0,1142 Kostnadsindeks 1,0000 Delkostnadsnøkkelen for administrasjon Vekt Innbyggere i alt 0,9095 Gradert basiskriterium 0,0905 Kostnadsindeks 1,0000 Delkostnadsnøkkelen for grunnskole Vekt Innb år 0,9196 Innvand år, ekskl. Skandinavia 0,0276 Sone 0,0188 Nabo 0,0188 Gradert basiskriterium 0,0152 Kostnadsindeks 1,0000 Delkostnadsnøkkelen for kommunehelse Vekt Innb 0-22 år 0,2863 Innb år 0,3062 Innb 67 år og over 0,2961 Sone 0,0289 Nabo 0,0289 Gradert basiskriterium 0,0536 Kostnadsindeks 1,0000 Delkostnadsnøkkelen for barnevern Vekt Innb år 0,3301 Barn 0-15 år med enslig forsørger 0,4122 Fattige 0,2577 Kostnadsindeks 1,0000 Basert på disse delkostnadsnøklene er det mulig å sammenligne kostnadsnivået for de ulike sektorene mellom kommunene. Ved å kople utgiftsbehovindeksen (se tabell under) og hva kommunen har i netto driftsutgifter innenfor samme område kan man finne sammenlignbare kostnader per innbygger. Side 8 av 87

9 1.5 Resultat KOSTRA-analyse økonomi Tabellen under viser kostnader per innbygger og er et uttrykk for produktivitet. Imidlertid må en for barnehage korrigere for at ikke alle har barnehageplass. Stjørdal har høyere dekningsgrad (antall barn som har barnehageplass) og har dermed høyere enhetskostnader per barn 1-5 år. For administrasjon, politisk styring, pleie og omsorg, kultur og idrett, samferdsel, fysisk planl, natur og miljø, kirke og brann er kostnader per alle innbyggere i Stjørdal. For grunnskole er kostnadene per innbygger i grunnskolealder (6-15 år). For barnevern er tallene per innbygger 0-17 år og for sosiale tjenester innbyggere år. Kostnad pr innbygger Gruppe Stjørdal KG13 Os Malvik Levanger Meråker Administrasjon Alle Politisk styring og kontroll Alle Barnehage 1-5 år Grunnskole 6-15 år Barnevern 0-17 år Pleie og omsorg Alle Sosiale tjenester år Kultur og idrett Alle Samferdsel Alle Kirke Alle Fysisk planl, natur og miljø Alle Brann Alle Basert på kostnader per innbygger kan man teoretisk beregne de totale forskjellene i forhold til antall innbyggere i Stjørdal kommune. Positive tall viser hvor mye mer Stjørdal bruker i forhold sammenligningskommunene. Negative tall viser således hvor mye mindre Stjørdal bruker på samme tjenesteproduksjon gitt samme prioritering, dekningsgrader og produktivitet/effektivitet som sammenligningskommunene. Hvis Stjørdal skulle prioritert pleie og omsorg relativt like mye som Meråker har Stjørdal måttet brukt 92 mill mer. Tilsvarende kunne Stjørdal «spart» 28 mill hvis Stjørdal har hatt samme enhetskostnader på grunnskole som Kostragruppe 13. Kostnadsforskjeller (1000 kr): KG13 Os Malvik Levanger Meråker Administrasjon Politisk styring og kontroll Barnehage Grunnskole Barnevern Pleie og omsorg Sosiale tjenester Kultur og idrett Samferdsel Kirke Fysisk planl, natur og miljø Brann Side 9 av 87

10 Disse analysene tar ikke hensyn til den faktiske produksjonen og kvaliteten på tjenestetilbudet, men gir en økonomisk oversikt over de prioriteringer som er foretatt. KS jobber med å definere tall og indekser for produksjonen i den enkelte kommune. Disse indeksene kan sammenstilles med overstående tall for å finne effektiviteten til den enkelte kommune. Denne analysen sier altså ikke noe om effektivitet. Side 10 av 87

11 2 Befolkning og utgiftsbehov fremover Utgiftsbehovet er nært knyttet til befolkningsutvikling og befolkningssammensetning. I dette avsnittet ønsker vi å finne frem til hvilke sektorer Stjørdal kan vente seg de største utfordringene i årene fremover. Dette gjør vi ved hjelp av befolkningsstatistikk og framskrivninger fra SSB publisert i juni 2016 (publiseres annethvert år). Vi bruker det såkalte MMMM-alternativet (middels nasjonal vekst). Tallene sammenfaller bra med den utviklingen som allerede har vært fra 2014 til i år. Vi ser på perioden Befolkningsutviklingen er angitt som indekser der antall innbyggere i 2014 = 100. Figuren under viser hvilke vekstrater som er lagt til grunn innenfor de ulike aldergruppene i vår befolkningsframskriving. Figuren inkluderer også veksten de seneste år. Størst forventet vekst finner vi i gruppen Eldre (67 år og eldre), noe som indikerer et økt utgiftsbehov innen PLO i årene fremover. For aldersgruppen Barnehage (0-5 år) forventes en negativ vekst frem til Stjørdal Barnehage (0-5 år) 3,9 % -1,3 % -1,7 % -0,7 % -2,3 % -1,0 % -1,1 % 0,1 % 1,5 % Grunnskole (6-15 år) 0,2 % 0,2 % 0,2 % -0,9 % 0,6 % 0,7 % 0,9 % 1,2 % 0,2 % Videregående (16-19 år) 3,9 % 4,5 % 1,7 % -0,1 % 1,2 % -0,3 % -2,5 % -3,6 % -1,3 % Voksne (20-66 år) 1,3 % 1,0 % 1,5 % 1,6 % 1,5 % 1,5 % 2,4 % 1,6 % 1,5 % Eldre (67 år og eldre) 4,1 % 5,3 % 3,7 % 3,3 % 4,9 % 3,3 % 2,7 % 3,2 % 2,9 % Total 1,8 % 1,5 % 1,4 % 1,2 % 1,5 % 1,4 % 1,7 % 1,4 % 1,4 % Side 11 av 87

12 Foutsatt ovennevnte vekstrater får vi følgende befolkningstall innenfor de ulike aldersgruppene i årene fremover: Stjørdal Barnehage (0-5 år) Grunnskole (6-15 år) Videregående (16-19 år) Voksne (20-66 år) Eldre (67 år og eldre) Total Dersom vi deler inn i enda flere aldersintervall, får vi følgende bilde på befolkningsvekst i perioden Vi ser at gruppene 90 år eller eldre og år vil ha en betydelig vekst i årene fremover. Side 12 av 87

13 Grafen under viser befolkningsveksten i Stjørdal sammenlignet med gjennomsnittet for landet. 1,10 1,08 1,06 1,04 Stjørdal Landet 1,02 1, Vekst i antall innbyggere i perioden frem til år 6-15 år år år år 90 år + Side 13 av 87

14 Vekst i de aldersgrupper som har mest behov for kommunal tjenesteproduksjon 1,25 1,20 1,15 1,10 1,05 1, år 6-15 år 67 år + 0,95 0, Vekst i de tre eldste aldersgruppene sammenlignet med landet 1,28 1,24 1,20 1,16 1,12 1,08 1,04 1,00 0, Stjørdal år 1,00 1,04 1,10 1,15 1,18 1,22 1,26 Stjørdal år 1,00 1,01 1,01 1,02 1,04 1,06 1,10 Stjørdal 90 år + 1,00 1,02 1,12 1,17 1,23 1,23 1,18 Landet år 1,00 1,05 1,10 1,14 1,18 1,21 1,25 Landet år 1,00 0,99 0,99 0,99 1,00 1,01 1,03 Landet 90 år + 1,00 1,02 1,04 1,06 1,08 1,10 1,11 Side 14 av 87

15 Prosent KOSTRA-Analyse Stjørdal Kommune 3 Finansielle nøkkeltall 3.1 Netto driftsutgifter per formål Netto driftsutgifter er et tall for hvordan kommunen prioriterer, dvs. hvordan budsjettet fordeler seg på de ulike virksomhets-/tjenesteområder (her gruppert i tråd med KOSTRA funksjoner). Ser vi på Stjørdals tall har man gjort følgende prioriteringer i 2015 i forhold til sammenligningskommunene: Stjørdal Os Malvik Meråker Levanger Kostragruppe 13 0 Diagrammet viser at i 2015 er det fortsatt Helse og omsorg (29 %) samt skole (28 %) og barnehage (18 %) som disponerer den største delen av kommunens totale budsjettramme, og er de klart største tjenesteområdene i Stjørdal. Administrasjon og fellesutgifter utgjør 6 % av kommunens totalbudsjettet, og i 2015 har kultur økt til 5 % (ca. 4,5 % i 2014). Sosialtjenester og barnevern utgjør ca. 5 % hver. Et utvalg av øvrige tjenesteområdenes andeler utgjør 2 % eller lavere. Av dem vi sammenligner oss med ser vi at Stjørdal er den kommunen som bruker %-vis minst innen helse og omsorg. Meråker bruker klart minst innenfor både barnehage og skole, men har samtidig en større prosentandel på adm. og fellesutgifter samt helse og omsorg enn de andre. 3.2 Driftsinntekter og driftsutgifter Driftsinntekter består av frie inntekter som skatt og rammetilskudd, salgs- og leieinntekter, eiendomsskatt, samt andre overføringer og gebyrer som kommunene krever/mottar. Side 15 av 87

16 Kroner KOSTRA-Analyse Stjørdal Kommune Finansinntekter og finansutgifter er ikke med i denne sammenligningen. Regnskapet for 2015 viser følgende brutto driftsinntekter og driftsutgifter per innbygger for våre utvalgte kommuner: Driftsinntekter og driftsutgifter ,00% 5,00% 4,00% Stjørdal Levanger Malvik Meråker Os (Hord.) Kostragru ppe 13 Brto dr.innt i kr pr innb Brto dr.utg i kr pr innb Brto dr.res i % av dr. innt 2,40% 3,20% 0,50% 5,00% 5,50% 2,90% 3,00% 2,00% 1,00% 0,00% Av diagrammet ser vi at Stjørdal ligger litt over Kostragruppen mht. omfanget på brutto driftsutgifter og noe høyere når det gjelder brutto driftsinntekter. Dette betyr i praksis (uten hensyn til lånegjelden) at Stjørdal har økonomi til å levere tjenester på nivå over gjennomsnittet for Kostragruppe 13. Linjen i diagrammet viser hvor stor andel bruttoinntekten er større enn bruttoutgiften i % sett i forhold til hverandre, og som er en viktig størrelse fordi den blant annet gir et bilde av hva kommunen har å disponere til netto finansutgifter (renter og avdrag). Hovedregelen er at dette nøkkeltallet bør ha positivt fortegn. Denne viser 2,4 % for Stjørdal. Imidlertid gir veksten i lånegjelden utfordringer for Stjørdal fremover. Neste steg tar for seg kommunens inntektsside. Side 16 av 87

17 Kroner pr innbygger KOSTRA-Analyse Stjørdal Kommune Stjørdal Os Malvik Meråker Levanger Kgr 13 Eiendomsskatt i kr pr innb Andre statlige tilskudd i kr pr innb Andre driftsinntekter i kr pr innb Salgs- og leieinntekter i kr pr innb Statlig rammeoverføring i kr pr innb Skatt i kr pr innb I tabellen over sammenstiller vi inntektssiden til kommunene. Inntektene er oppgitt per innbygger. Ser vi på de ordinære skatteinntektene ligger disse under snittet i gruppa på kr per innbygger. Dette er over Meråker og Levanger, men under sammenligningskommunene. Nivået er lavere enn snittet for kommunegruppe 13. Mindre skatteinntekter blir i stor grad kompensert med høyere rammetilskudd (Stjørdal, Levanger og Meråker). Av utvalget er det kun Stjørdal og Os som ikke har eiendomsskatt. Snitt eiendomsskatt per innbygger blant Kostragruppe 13 er 1.483,- per innbygger (1.300 i 2014). Multiplisert med innbyggere i Stjørdal gir dette totalt 34,6 mill. Sammenligner vi frie inntekter (skatt og rammetilskudd) per innbygger som illustreres av søylene, med utgiftsbehovet som er et mål hentet fra inntektssystemet til kommunene, her illustrert av den røde linja, får vi følgende bilde: Stjørdal Os Malvik Meråker Levanger Kgr 13 Frie inntekter i kr pr innb Indeks utgiftsbehov 1,0007 0,9841 0,9742 1,1896 1,0068 1,2000 1,1000 1,0000 0,9000 0,8000 0,7000 0,6000 0,5000 Indeksen for utgiftsbehovet sier noe om hvor mye billigere eller dyrere (forventet / antatt behov for tjenester blant innbyggerne) en kommune er å drive enn landsgjennomsnittet (etter et objektiv Side 17 av 87

18 sett av kriterier), og fordelingen av frie inntekter skjer med utgangspunktet i dette korrigert for politiske ønsker om utjevning og omfordeling. Et kostnadsnivå på 1,000 tilsvarer et landsgjennomsnitt. Her må det bemerkes at dette er de ordinære frie inntektene og ikke de utgiftskorrigerte frie inntektene (som tidligere omtalt tidligere i rapporten). Her ser vi at Stjørdal er 0,07 % (1,0007) dyrere enn en gjennomsnittlig norsk kommune å drive. Os og Malvik har de beste forutsetninger til å drive rimeligere per innbygger (1,6 % og 2,6 %). Vi har ikke tall for snittet av kommunen i kommunegruppe 13. Av diagrammet ser vi at det i all hovedsak er en sammenheng mellom størrelsen på de blå søylene og profilen på den røde linja. Slik sett er det tydelig å se at det er en sammenhengen mellom beregnet utgiftsnivå og størrelsen på frie inntekter (skatt og rammetilskudd). 3.3 Driftsresultat Hva sier så tallene når vi ser på brutto og netto driftsresultat? Enkelt beskrevet sier brutto driftsresultat noe om hvor godt man organiserer og driver i forhold til de inntektene man har, mens netto driftsresultat sier noe om resultatet etter at renter og avdrag er betjent. Brutto driftsresultat er driftsinntekter minus driftsutgifter inklusive avskrivninger. Det er beløpet kommunen har til rådighet til dekning av kapitalutgifter og investeringer/avsetninger. Netto driftsresultat er lik brutto driftsresultat fratrukket eksterne finanstransaksjoner, og kan enten brukes til finansiering av investeringer eller styrking av egenkapitalen. For våre kommuner ser bildet slik ut: Brutto og netto driftsresultat i % av driftsinntekter Stjørdal Os Malvik Meråker Levanger Kgr 13 Brto dr.res i % av driftsinnt. 2,4 5,5 0,5 5 3,2 2,9 Nto dr.res i % av driftsinnt. 0,7 5,3-1 4,6 1,7 2,9 Ser vi på brutto driftsresultat i % av driftsinntektene har Stjørdal et resultat på 2,4 %. Og ser vi på netto driftsresultat er dette også positivt og ligger på 0,4 % av brutto driftsinntekter. Anbefalt netto driftsresultat i forhold til brutto driftsinntekter er på 2 %. Side 18 av 87

19 3.4 Langsiktig gjeld En kommunes langsiktige gjeld legger som vi har sett over, beslag på driftsinntekter som ellers kunne vært benyttet til tjenesteproduksjon. Lånedekningsgraden viser langsiktig gjeld (hovedstol) i % av brutto driftsinntekter og sier noe om hvilken belastning den langsiktige gjelden utgjør for kommunen. For våre kommuner ser gjeldsbelastningen ut som følger: Langsiktig gjeld i % av brutto dr.innt Netto lånegjeld i % av brutto dr.innt Netto finans og avdrag i % av brutto dr.innt 0 Stjørdal Os Malvik Meråker Levanger Kgr ,4 209,2 266,2 250,2 247,3 218,5 102,2 107,7 93,8 80,7 125,2 85,9 6,4 4,6 5,7 5,9 5,7 4, Søylene viser at den langsiktige gjeldens andel (inkl. pensjonsforpliktelser) varierer lite mellom kommunene. Imidlertid ligger Kgr 13 noe lavere. Stjørdal har en forholdsvis høy andel av sine kostnader knyttet til netto finans og avdrag. Dette kan ha sammenheng med lave finansinntekter (blant annet null i utbytte). Ser vi på de historiske tallene ligger Stjørdal med en vekst omtrent som i de øvrige kommunene. Side 19 av 87

20 Netto lånegjeld i % av brutto dr.innt 0 Stjørdal Os Malvik Meråke r Levang er Kgr ,2 107,7 93,8 80,7 125,2 85,9 Netto lånegjeld pr innbygger Ser vi på utviklingen i netto lånegjeld per innbygger sammenlignet med landet for øvrig ser vi at Stjørdal (gul tidsserie) følger utviklingen i Nord-Trøndelag (rød tidsserie). Resten av landet og Kostragruppe 13 har hatt lavere netto lånegjeld i hele perioden fra 2003 og frem til i dag. Nedenfor ser vi ulike rentekurver som Norges Bank opererer med for de kommende årene. Styringsrenta har i normale tider et sterkt gjennomslag for hvordan de mest kortsiktige rentene i pengemarkedet og for bankenes innskudds- og utlånsrenter utvikler seg. Side 20 av 87

21 Hvordan rentekurven faktisk utvikler seg er det ikke opp til oss å mene noe om her, men det er i hvert fall stor sannsynlighet for at den kan stige noe på litt lengre sikt. Styringsrenten er i dag på 0,5 % (rentemøte 27/10-16). Side 21 av 87

22 4 Administrasjon, styring og fellesutgifter Oversikten viser brutto driftsutgifter i kroner per innbygger. Stjørdal har høye kostnader til administrasjonslokaler. Kun Meråker har høyere beløp per innbygger. Adm.utgifter i eiendomsforvaltningen kan knyttes til etat Teknisk drift og i hovedsak enhet Eiendom, men det rapporteres som administrasjon siden dette inkluderer fellesutgifter som forsikringer, administrasjon av leieforhold og husleie m.m. Stjørdal har svært lave utgifter til dette sammenlignet med de andre. Administrasjon er den klart største utgiftsposten i denne grafen. Stjørdal driver billig her også, kun Malvik bruker noe mindre på administrasjon. Verdt å merke seg at gjennomsnittet av kommunene i Kostragruppe 13 har høyere kostnader enn Stjørdal også i 2015, til tross for at kommunene i snitt er større kommuner. Ved Kontroll og revisjon er det større variasjon mellom kommunene Stjørdal, Malvik og Levanger i 2015 kontra De tre kommunene samt Meråker kjøper tjenester av KOMREV og KOMSEK Trøndelag og det burde vært sammenheng mellom beløpene her. Snittet i Kostragruppe 13 er vesentlig lavere enn Stjørdal. Meråker, Stjørdal og Malvik bruker mest ressurser på politisk styring. Nivået er høyt i Stjørdal (453) sammenlignet med Kostragruppe 13 (283), men fra 2014 til 2016 har nivået gått jevnt nedover i Stjørdal samtidig som snittet øker i Kostragruppe 13. Side 22 av 87

23 5 Barnehage Andel med barnehageplass i Stjørdal kommune Ved gjennomgang av barnehage er følgende funksjoner lagt til grunn: KAPITTELET OMFATTER FØLGENDE FUNKSJONER: 201 Førskole 211 Styrket tilbud til førskolebarn 221 Førskolelokaler og skyss Stjørdal kommune har god dekningsgrad når det gjelder barnehageplasser til rettighetsbarn. I 2015 hadde 94,8 % av alle barn i aldersgruppen 1-5 år kommunal eller privat barnehageplass. Hele gruppen samlet, aldersgruppen 0-5 år, viser at 80,7 % har barnehageplass. I 2015 var det, jfr. KOSTRA, registrert at av kommunens åringer hadde barnehageplass. 43 av disse var ikke-rettighets barn altså 0-åringer og de som var født etter 1. september det året de fylte ett år. I 2015 var 99,3 % av alle 3-5 åringer i kommunen registrert med barnehageplass. Side 23 av 87

24 Sammenlignet med de andre kommunene i analysens utvalg ligger vi sammen med Levanger med høyeste dekningsgrad. Netto driftsutgifter Ved å se på netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år, illustrert med blå søyler, ser vi hvor stor andel av netto driftsutgifter kommunene bruker til barnehagesektoren. Indikatoren tar hensyn til alle regnskapsførte kostnader i barnehagesektoren og gjelder både kommunale og private barnehager. Netto driftsutgifter per innbygger i målgruppen er et resultat av følgende kombinasjon: Dekningsgrader i ulike aldersgrupper, hvor høy dekningsgrad gir høye nettoutgifter under ellers like forhold Bruttoutgiftene per barn / årsveksttetthet for alder Nivået på foreldrebetaling opp til makspris Vi ser på netto driftsutgift per innbygger 1-5 år i sammenheng med kommunenes samlede netto driftsutgifter, illustrert med rød linje. Kommunens relative andel brukt til barnehagesektoren, i forhold til sammenlignbare kommuner, vil påvirkes av ulike faktorer, blant annet: Kommunens totale driftsutgifter Andel innbyggere i barnehagealder Andel 0-åringer med barnehageplass Antall 6-åringer i barnehage (med utsatt skolestart) Side 24 av 87

25 I grafikken nedenfor ser vi at Stjørdal ligger nest høyest i utvalget etter Levanger, men en netto driftsutgift på kr per barn 1-5 år. Kommunen har hatt en oppgang fra kr i Denne økningen kan bla skyldes at det er færre barn per årsverk som vi viser til senere. Stjørdal har hatt en stor andel ikke-rettighets barn i barnehagen i 2015, ettersom disse barna ikke er inkludert i antall innbyggere i denne indikatoren. Antall 6-åringer med utsatt skolestart vil også påvirke denne indikatoren. Kostnaden til 0- og 6-åringene vil være inkludert i barnehagesektorens forbruk, men fordelingen per barn 1-5 år vil utelate 0- og 6-åringene, og dermed øke kostnaden per innbygger 1-5 år. Kommune Andel ikke-rettighet med bhg.-plass Stjørdal 3,1 % Levanger 4,0 % Malvik 3,4 % Meråker 1,8 % Os 5,5 % Ser vi på hvor stor andel barnehagebudsjettet utgjør av kommunenes totale nettobudsjett henger dette godt sammen med de andre kommunene i utvalget for Stjørdal sin del. Stjørdal bruker 17,3 % av netto driftsbudsjett til barnehagesektoren. Dette er på samme nivå som nabokommunene Levanger og Malvik. Meråker skiller seg ut blant utvalget med 8,2 %, noe som kan ha med bla. annen befolkningssammensetning å gjøre. Side 25 av 87

26 Sammenhengen mellom prioritering og dekningsgrad ser slik ut for utvalgskommunene: Av grafikken over ser vi at Stjørdal ligger høyest både når det gjelder andel barn 1-5 år med barnehageplass og nettodriftsutgift per innbygger i samme aldersgruppe. Dekningsgraden på barnehageplasser har økt fra 93,9 % i 2010 til 94,8 % i Dette skyldes at kommunen til enhver tid har hatt tilgjengelige plasser, enten i private eller kommunale barnehager. I perioden har det også vært en jevn økning av tilgjengelige plasser ved nybygg og utviding av barnehager. Denne økningen har i hovedsak skjedd innen det private markedet. Fordelingen av barn i kommunale- og private barnehager fra om med 2010 har utviklet seg slik: Barn i kommunale bhg 47,3 45,2 43,8 44,8 43,0 41,3 Barn i private bhg 52,7 54,8 56,2 55,2 57,0 58,7 Side 26 av 87

27 Kommunen er nå inne i en periode med synkende barnetall i barnehagealder. Dette vil gi kapasitetsutfordringer, i form av overkapasitet i barnehager, og «kamp» om de barna som er i barnehagealder. Dette vil medføre at ikke-rettighetsbarna (født etter 31.oktober det året de fyller ett år), hvor kommunen ikke får tilføre finansiering via rammetilskuddet, vil få tilbud om barnehageplass for å fylle opp barnehagene mest mulig. Dette har, og vil fortsatt, føre til en betydelig merkostnad for kommunen. Brutto driftsutgifter per barn i kommunal barnehage Modellen under viser kommunens korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per barn i kommunale barnehager i Korrigerte brutto driftsutgifter gir et uttrykk for hva det koster å ha et barn i barnehage. Indikatoren tar hensyn til alle regnskapsførte kostnader i barnehagesektoren, med unntak av direkte tilskudd til ikke-kommunale barnehager. Dette inkluderer dermed også kostnader knyttet til fellestjenester for kommunal og ikke-kommunale barnehage; som styrkingstiltak til barn med spesielle utfordringer om til minoritetsspråklige barn. I grafikken under ser vi at Stjørdal kommunes gjennomsnittskostnad for å ha et barn i barnehage ligger på samme nivå som KOSTRA gruppe 13, og litt over gjennomsnittet i utvalgsgruppen. Side 27 av 87

28 Ved å se på utvikling over tid ser vi av tidsserien under at Stjørdal, fra å ligge lavere enn landsgjennomsnittet frem til 2012, nå har lagt seg på gjennomsnittet i utvalget. Tendensen gjennom hele perioden har vært rimelig lik landsgjennomsnittet. Stjørdal viser en nedgang på korrigerte brutto driftsutgifter per barn i kommunale barnehager fra kr i 2014 til kr i Denne reduksjonen skyldes blant annet at korrigerte brutto driftsutgifter til styrket tilbud til førskolebarn (f.211) per barn er redusert fra kr til per barn. Vi kommer tilbake til denne på slutten av kapittelet. Antall barn per årsverk i kommunale barnehager Indikatoren beskriver antall barn korrigert for alder per voksne i kommunal barnehager. Med «korrigerte for alder» menes at antall barn fra 0-2 år vektes med 2, antall barn 3 år vektes med 1,5 og antall barn 4-6 år vektes med 1. Antall årsverk i denne sammenheng inkluderer styrer, styrerassistenter, pedagogiske ledere og assistenter. Side 28 av 87

29 Av grafikken over ser vi at Stjørdal ligger på landsgjennomsnittet med 6,1 barn per årsverk, etter en nedgang fra 6,6 i Os kommune viser i tidsserien flest barn per årsverk, med 6,7 barn per årsverk. Ved å se på sammenhengen mellom antall barn per årsverk og netto driftsutgifter per barn 1-5 år viser tallene at det er en direkte sammenheng mellom disse to måleindikatorene. Os kommune, med 0,6 flere barn per årsverk, viser netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år som er kr lavere enn for Stjørdal kommune. Sammensetning personale Etter hvert som kravene og forventningene til barnehagene er blitt større, er det også her blitt enda viktigere å ha et kompetent personale på plass. Ser vi på utdanningsnivået i kommunene er dette bildet: Side 29 av 87

30 Stjørdal ligger nest høyest i utvalget mht. andel ansatte med barnehagelærerutdanning på 39,7 %. Levanger ligger høyest med en andel på 40,3 %. Ser vi på andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent barnehagelærerutdanning ligger Stjørdal, sammen med Malvik og Levanger, tett opp mot 100 %, høyere enn snittet i Kostragruppe 13 som er 93,0 %. Barnehagene har hatt fokus på korrekt bemanning i forhold til nasjonale krav, noe som indikerer kvalitetsfokus i barnehagene. Utgifter til kommunale lokaler og skyss per barn i kommunale barnehager Ser vi så på utgiftene til lokaler er sammenhengen mellom kommunene som følger: Stjørdal kommune ligger på gjennomsnittet i utvalget mht. til utgifter til lokaler og skyss per barn i barnehage. Stjørdal bruker kr , mens Malvik som ligger lavest i utvalget bruker kr per bruker. Svingningene er svært avhengig av antall barn i barnehagen og hvilken aktivitet kommunen driver innen nybygg og rehabilitering. Side 30 av 87

31 Tilskudd til ikke-kommunale barnehager Siden 2011, da ny finansieringsmodell for ikke-kommunale barnehager tredde i kraft, har ordinært driftstilskudd per helplass til ikke-kommunale ordinære barnehager vært: Ordinære barnehager Stjørdal: Små barn 0-2 år Nasjonal sats: Stjørdal: Store barn 3-6 år Nasjonal sats: Kapitalsats (brukt nasjonal sats) Side 31 av 87

32 Siden 2013 har driftssatsen til ikke-kommunale ordinære barnehager i Stjørdal kommune vært litt under nasjonal sats. Familiebarnehager har i hele perioden mottatt nasjonal sats, da kommunen ikke har kommunale familiebarnehager. Disse satsene har utviklet seg slik: Familiebarnehager Nasjonal sats: Små barn 0-2 år Nasjonal sats: Store barn 3-6 år Nasjonal sats: Kapitalsats Barn som krever ekstra ressurser i alle barnehager Når det så gjelder barn som krever ekstra ressurser, illustreres det i diagrammet nedenfor. I begrepet ekstraressurser ligger tilbud til funksjonshemmede, spesialtilbud (inkl. PPT), tospråklig assistanse, og materiell anskaffet til enkeltbarn eller grupper med styrkningsbehov. Ser vi på omfanget av ressurser som brukes per barn som får ekstra ressurser ligger Stjørdal nest høyest blant utvalgskommunene med kr , men viser en kostnadsreduksjon på kr per barn fra Et stadig økende antall sakkyndige vurderinger fra PPT har medført at etaten har satt fokus på system rettede tiltak og omstruktureringer innen styrkingstiltak for førskolebarn. Endringene ble innført fra nytt barnehageår 2015/2016 med hensikt i å sikre at barnehagene har rett kompetanse og ressurser til dette styrkingsarbeidet. Tiltaket har også gitt en økonomisk besparelse. Side 32 av 87

33 6 Grunnskole, skolefritidsordning og voksenopplæring Ved gjennomgang av grunnsektoren er følgende funksjoner lagt til grunn: KAPITTELET OMFATTER FØLGENDE FUNKSJONER: 202 Grunnskole 213 Voksenopplæring 215 Skolefritidsordning - SFO 222 Skolelokaler 223 Skoleskyss Antall elever i kommunal grunnskoler har vært synkende siden 2012 da det var elever i kommunes grunnskoler. Tallet for 2015 var I henhold til SSB sin befolkningsprognose alternativ MMMM (middel nasjonal vekst) fra 2014 vil antall innbyggere i skolepliktig alder stige fra 2020 til I innværende skoleår (2016/17) er det innbyggere i kommunale og private skoler i kommunen, i 2040 antas det å økte til innbyggere i skolepliktig alder (en økning på ca. 28 elever per år). Netto driftsutgifter Grafikken under viser driftsutgiftene per innbygger 6-15 år, illustrert med blå søyler, og rød linje viser hvor stor andel av netto driftsutgifter til skolesektoren (funksjonene 202, 222 og 223) utgjør av kommunens samlede netto driftsutgifter. Side 33 av 87

34 Vi ser at Stjørdal bruker mer enn KOSTRA-gruppe 13 på grunnskole (ekskl. SFO), men mindre enn Meråker. Ser vi på sektorens forbruk i 2015 utgjorde grunnskoleutgiftene 27,9 % av kommunens samlede netto driftsutgifter, nest høyest sammenlignet med utvalgskommunene. I tillegg til lønnsog driftskostnader inkluder disse utgiftene også FDV kostnader for skolebygg og lovpålagt skoleskyss. For Stjørdal kommune er denne andelen for øvrig redusert fra 34,3% i 2009 til 27,9 % i Stjørdal kommunes desentralisert skolestruktur kan være en forklaring på det høye utgiftsnivået. Se pkt Produktivitet i sektoren Produktivitet (eller enhetskostnaden) måles i KOSTRA med korrigerte brutto driftsutgifter per elev i vanlig grunnskole. Korrigerte brutto driftsutgifter per elev i vanlig grunnskole Driftsutgiftene til grunnskole (f.202) fordeles i KOSTRA på områdene «lønn og øvrige driftsutgifter», «undervisningsmateriell» og «inventar og utstyr». Som vi ser så er det forskjeller mellom kommunene i utvalget vårt. Størst andel av brutto driftsutgifter går naturlig med til å dekke lønnskostnader. Stjørdal kommer ut midt imellom dyreste og billigste kommune i denne sammenligningen med kr per elev. Side 34 av 87

35 Driftsutgifter til undervisningsmateriell og inventar og utstyr per elev per elev Indikatoren viser driftsutgifter til undervisningsmateriell per elev. Undervisningsmateriell inkluderer blant annet undervisningsmateriell, arbeidsmaterialer til sløyd og håndarbeid, matvarer til bruk i undervisningen, bøker til skolebibliotek, lek og sysselsettingsmateriell og materiell til musikkundervisning. Vi ser at Stjørdal ligger 161 kroner lavere enn KOSTRA gruppe 13 når det gjelder utgifter til undervisningsmateriell og inventar/utstyr per elev. Kun Malvik og Meråker bruker mindre. Side 35 av 87

36 Ved å se på kommunens historikk de siste syv år ser vi at både driftsutgifter til undervisningsmateriell og inventar og utstyr per elev viser en nedadgående tendens fra 2009 til Disse utgiftene har blitt redusert fra kr per elev i 2009 til kr i I 2010 ble det bevilget et engangsløft på kr 10 mill. for skolesektoren, disse pengene ble benyttet til innkjøp av skoleboksamlinger, Smart Boards, IT-utstyr ol Undervisningsmateriell per elev Inventar og utstyr per elev Skolestruktur Som kjent påvirker kommunenes skolestruktur og gruppestørrelser utgiftsnivået. Og normalt er det en nær sammenheng mellom ressursinnsats per elev og antall elever per skole. Erfaringsmessig vil få elever per skole gjøre det vanskelig å få et rasjonelt elevtall per årstrinn/gruppe. Erfaringsmessig er små skoler i all hovedtrekk dyrere enn store skoler, nettopp som følge av begrensningen i å Side 36 av 87

37 kunne få til rasjonelle og kostnadseffektive inndelinger av elevene i undervisningsgrupper og dermed optimal bruk av lærerressurser i et økonomisk perspektiv. Stjørdal kommune har 14 grunnskoler drevet i kommunal regi, hvorav mer enn halvparten er desentralisert. Gjennomsnittlig elevtall er 212 elever per skole. Laveste blant utvalgskommunene og Kostragruppe 13. Sammenlignet med nabokommune Malvik, som har flere elever per skole, viser Malvik en lavere netto driftsutgift, kr per elev, mot Stjørdal kommunes kr per elev (hentet fra grafikk i pkt. 6.1; «Korrigerte brutto driftsutgifter per elev i vanlig grunnskole»). Grafikken nedenfor viser gjennomsnittlig antall elever, ikke hvor mange små og store skoler kommunen har. Ved å se på utgiftsnivået til Malvik, som vi vet har færre småskoler enn Stjørdal, går det tydelig frem at få småskoler er med på i drive opp gjennomsnittskostnadene per elev ned. Side 37 av 87

38 Lønnsutgift til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss (202, 222, 223), per elev Indikatoren viser lønnsutgifter til ansatte i grunnskole, skolelokaler og skoleskyss. Dette inkluderer utgifter til lærere, assistenter i skolen, vaktmester, fellesfunksjoner. Lønnsutgifter i SFO er ikke inkludert, men øremerkede lønnstilskudd til tidlig innsats og styrking av ungdomstrinn er tatt med. Tilskuddene til ungdomstrinnet tas ut fra og med høsten Stjørdal kommune har siden 2012 hatt en jevn økning i lønnsutgifter til grunnskole og skolelokaler. Lønnsutgifter utgjør en meget stor del av skolens utgifter. I 2015 hadde 89,3% av lærerne i Stjørdal kommune universitets-/høyskoleutdanning og pedagogisk utdanning. Dette er lavere enn Meråker med 94,2 % og Levanger med 98,3%. I grafikken under ser vi at det er sammenheng mellom utdanningsgraden og lønnsutgiften per elev, der både Meråker og Levanger har høyere lønnskostnad enn Stjørdal. Det lave lønnsnivået for Stjørdal kommune kan delvis forklares med at kommunen har høyeste andel lærere som er 40 år og yngre (50,4 %). Meråker skiller seg noe ut fra de andre utvalgskommunene, med lavest andel yngre lærere (29,2%) og høyeste gjennomsnittlig lønnsutgift per lærerårsverk. Side 38 av 87

39 Nedenfor vises andel av assistentårsverk per hundre lærerårsverk i grunnskolesektoren i utvalgskommunene. Vi ser at Stjørdal og Malvik har laveste andel assistentårsverk i forhold til flere av de andre kommunene i utvalget. Dette viser at Stjørdal satser på mest mulig pedagogisk kompetanse inn i skolen. 6.3 Kvalitet i skolen Standpunktkarakterer og eksamensresultater inngår i elevenes sluttvurdering og skal gi informasjon om elevenes kompetanse ved avslutningen av grunnskoleopplæringen. Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbytte for elever som slutt vurderes med karakterer og benyttes som kriterium for opptak til videregående skole. Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes avsluttende karakterer, delt på antall karakterer og ganget med 10. Elever som har færre enn halvparten gyldige karakterer er ikke med i beregningene. Stjørdal kommune har siden 2012 hatt en jevn forbedring av gjennomsnittlige grunnskolepoeng, men ligger likevel lavest av utvalgskommunene. Fordi to av Stjørdal kommunes ungdomsskoler i skoleåret 2011/2012 hadde høy gruppestørrelse i ordinær undervisning, og grunnskolepoeng Side 39 av 87

40 under snittet for landet fikk kommunen statlig tilskudd tilsvarende fire lærerstillinger for hver av ungdomsskolene Halsen og Stokkan. Økt gjennomsnittlig grunnskolepoeng kan sees i sammenheng med den statlige satsningen. Det blir utfordrende for kommunen å videreføre denne satsningen når tilskuddsordningen avsluttes fra høsten Stjørdal kommune hadde gjennomsnittlige skolepoeng per elev på 40,1 i 2015, en økning fra 39,3 i Side 40 av 87

41 Stjørdal kommunes andel av elever med direkte overgang fra grunnskole til videregående skole har vist en svak nedgang siden Kommunen har stort fokus på overgangene i skolen, og arbeidet fortsetter mot at dette skal bedres ytterligere. Side 41 av 87

42 6.4 Spesialundervisning Omfanget av spesialundervisning er en kostnadsdriver i skolesammenheng, spesielt i de tilfeller hvor man benytter stor grad av 1:1-relasjon i tilretteleggingen av spesialundervisning. I diagrammet nedenfor er andelen elever med spesialundervisning. Stjørdal kommune ligger høyest blant utvalgskommunene når det gjelder spesialundervisning. Kommunen har nå satt inn ekstra fagfokus på å redusere andel elever med spesialundervisning. Det er et pågående samarbeid mellom skole, barnehage og PPT der det sentrale er å flytte fokus fra spesialundervisning til tilpasset opplæring. Etaten har opprettet et grunnskoleteam som skal jobbe med kompetanseheving til ledelse og ansatte i grunnskolen for å identifisere og iverksette effektive systemrettede tiltak som skal gi et synkende antall enkeltvedtak om spesialundervisning i grunnskole. Andel elever som fikk spesialundervisning i Stjørdal, i 2015, er 11,7 %, og det er høyeste andel sammenlignet med utvalgskommunene. Ser vi på fordelingen mellom trinnene som mottar spesialundervisning viser Stjørdal høyeste andeler i alle tre trinngrupperingene; 1.-4.trinn, trinn og trinn. I trinn, utgjør for Stjørdal 7,9 % av alle elever mot 4,9 % i Kostragruppe 13, 5.-7.trinn 14,3 % mot 8,6 % i KOSTRA gruppe 13 og for ungdomstrinnet har Stjørdal 14,2 % mot 9,8 % i Kostragruppe 13. Faglig sett er dette motsatt profil av hva rådene sier når det gjelder tidlig Side 42 av 87

43 innsats og tilpasset opplæring. Tidlig innsats i grunnskolen må etterfølges av tidlig innsats i barnehagen. Optimalt sett bør elevenes utfordringer oppdages tidlig slik at det settes inn tidlige tiltak rundt eleven for å avhjelpe, for så senere å trappe ned tiltakene utover trinnene. Det tyder på at alle kommunene i utvalget vårt og Kostragruppe 13 i stor grad gjør det motsatte. Side 43 av 87

44 6.5 Skolefritidsordning (SFO) Nedenfor vises netto driftsutgifter til SFO per innbygger 6-9 år, illustrert med blå søyler, og korrigerte driftsutgifter til SFO per bruker illustreres av den røde linjen. Netto driftsutgifter per innbygger 6-9 år vil normalt variere med andel barn som deltar, oppholdstid per uke, bemanningstetthet, foreldrebetaling, antall skoler med SFO og åpningstid utover skoleruta. Stjørdal kommune har en netto utgift på kr per innbygger i aldersgruppen 6-9 år på SFO. Dette er nest høyest blant utvalgskommunene. Malvik er lavest med en inntekt på kr per innbygger 6-9 år (etter samtale med økonomisjef i Malvik finnes det feilkilder i deres rapportering vedr SFO da de har rapportert inntekter de siste år på hhv. kr i 2012 og kr 350 i 2013 og 97 i 2014). KOSTRA gruppe 13 har kr lavere netto utgift per innbygger 6-9 år enn Stjørdal. Produktiviteten/ressursbruken per kommunal bruker målt som korrigerte driftsutgifter vil variere med bemanningstetthet, gjennomsnittlig oppholdstid og antall skoler med SFO. Ser vi på produktiviteten (korrigert brutto driftsutgifter per bruker), illustrert med blå søyler, ligger Stjørdal midt på treet blant utvalgskommunene med kr , lavere enn Levanger, Meråker og Kostragruppe 13. Side 44 av 87

45 Diagrammet nedenfor viser at 58,4 % av 6-9 åringene i Stjørdal benytter seg av SFO-tilbudene, hhv. 57,8 % i kommunaldrevet SFO og 0,6 % i privatdrevet SFO. Stjørdal har tredje laveste oppslutning blant utvalgskommunene. Side 45 av 87

46 Videre ser vi på fordeling av oppholdstiden i SFO. Da ser vi at kun 13,2 % av brukerne i kommunal SFO har 100 % plass. Her ser vi at det er variasjon mellom kommunene. Høyeste andel med full plass har Malvik med 63,2 % av brukerne. Når vi ser på foreldrebetalingen per måned for SFO ligger Stjørdal høyest blant utvalgskommunene, med kr per måned per bruker for 100% plass. 100% plass koster kr 222 mer i Stjørdal enn Meråker som er nest dyreste i utvalget. Stjørdal kommunes egenfinansiering av SFO ligger høyest i utvalget og koster kommunen kr i gjennomsnitt per bruker (uavhengig av plass-størrelse). Det er svært få kommuner i Norge som klarer å få SFO til å gå rundt på selvkost. Av tallene kan det se ut til at Malvik klarer dette, men vi vet at disse tallene ikke er til å stole på. Dernest ser det ut til at Os er nærmest en selvfinansierende SFO. Det er for øvrig viktig å være klar over at i disse tallene ligger det også inne tjenester til ressurskrevende brukere som ikke er mulig å gebyrfinansiere. Gitte indikatorer gir et godt bilde av kostnadsbildet av SFO tilbudet i kommunen. Det er tydelige sammenhenger mellom brukerbetaling og bruk av tjenesten. Stjørdal var i 2015 blant de dyreste i landet når det gjelder brukerbetaling på 100 % SFO-plass. Det har resultert i at kun 13,2 % benytter seg av full plass, de andre redusert plass. Dette medfører større variasjoner i hvor mange som er i SFO til enhver tid, og dermed har blitt en mer kostnadskrevende drift. Fra høsten 2016 har Side 46 av 87

47 kommunen endret tilbudet til enten hel- eller halv-plass, med redusert makspris per mnd. til kr og halv pris til kr Skoleskyss Utgifter til skoleskyss påvirker også kommunens utgifter til grunnskolesektoren. Ser vi på enhetskostnaden og hvor stor andel av elevene som mottar tilbud om skoleskyss får vi følgende bilde: Driftsutgifter til skoleskyss per elev er illustrert med blå søyler, og andel elever som mottar skoleskyss vises med rød linje. Her ser vi at 34,6 % av alle elevene i Stjørdal benytter seg av tilbudet om skoleskyss, som er tredje høyeste i utvalget. Korrigerte brutto driftsutgifter viser at Stjørdal kommune brukte kr per elev som får skoleskyss. Begge disse sammenligningsfaktorene har direkte sammenheng med kommunens areal og avstander, og bosettingsmønster. 6.7 Voksenopplæring KOSTRA-statistikken over voksenopplæringens virksomhet er vanskelig å sammenligne med andre kommuner. Bruttokostnadene ved å undervise en gruppe vil stort sett være uavhengig av antall Side 47 av 87

48 deltagere i gruppa, noe som også vil endre enhetsutgiftene fra år til år. Det mottas statstilskudd for flere av gruppene, og i noen grad har også voksenopplæringen deltagere med egenbetaling. Tallene vil være svært avhengig av hvor mange flyktninger med rett og plikt til undervisning i norsk og samfunnsfag det kommer til kommunene, og hvilke grupper som kommer. Voksenopplæringens aktivitet påvirkes også av familiegjenforeninger og arbeidsinnvandring. Vi har valgt å ikke drøfte voksenopplæringens Kostratall da det er vanskelig å sammenligne seg med utvalgskommunene. Side 48 av 87

49 7 Barnevern Ved gjennomgang av barnevern er følgende funksjoner lagt til grunn: KAPITTELET OMFATTER FØLGENDE FUNKSJONER: 244 Barnevernstjenesten 251 Barnevernstiltak i familien 252 Barnevernstiltak utenfor familien Værnesregionen barneverntjeneste er en fellestjeneste for kommunene Selbu, Tydal, Meråker, Frosta og Stjørdal. Stjørdal er vertskommune, og tjenesten er organisert med kontorer i alle fem samarbeidende kommuner. Barnevernstjenesten har også ansvar og oppfølging av enslige mindreårige flyktninger (EM) for Stjørdal kommune. Det er viktig å merke seg at Barnevernstjenesten i Stjørdal også inkluderer bosetting av enslige mindreårige flyktninger. Utfordringer i perioden har vært omleggingen av den statlige refusjonsordningen i 2014 fra 100 % til 80 % utover egenandel. Dette har ført til et stort fokus på effektivisering og reduksjon av kostnader til denne gruppen. Nedenfor vises netto driftsutgifter barnevern per innbygger i målgruppa 0-17 år. Vi ser at Stjørdal ligger nest høyest blant utvalgskommunene med kr per innbygger i målgruppen, bak Levanger. 4,1 % av målgruppa i Stjørdal er registrert med undersøkelsessaker, tredje lavest blant utvalgskommunene. Side 49 av 87

50 Grafikken nedenfor viser utviklingen i perioden , Stjørdal med rød søyle. Vi ser vi at netto driftsutgift per innbygger 0-17 år har økt betydelig fra 2012 til 2014, men stabilisert seg i Når det gjelder andel barn med undersøkelsessaker viser denne en økning fra 3,1 % til 4,1 % i samme periode. Barnevernet i Stjørdal kommune kostet i netto driftsutgifter kr per innbygger i alderen 0-17 år i Av utvalgskommunene er det bare Levanger som ligger over, med kr Lavest ligger Os i Hordaland. Ved å se på bruttoutgifter per barn hensyntar ikke dette statlige refusjoner fra BUF-etat og øremerkede statstilskudd for enslige mindreårige flyktninger. Høye plasseringsutgifter utover satser for kommunal egenandel og et høyt antall enslige mindreårige flyktninger vil påvirke brutto driftsutgifter per barn (f.252). Stjørdal kommune hadde ca. 30 enslige mindreårige flyktninger underlagt tjenesten i Siden andelen er så stor velger vi å forholde oss til netto driftsutgifter per barn slik at øremerkede statstilskudd og refusjoner fra BUF-etat nøytralisere dette. Side 50 av 87

51 7.1 Saksbehandling netto driftsutgifter til saksbehandling (funksjon 244) per barn med tiltak Ved å se på netto driftsutgifter kommunene har til saksbehandling ser vi at Stjørdal kommune ligger midt på treet sammenlignet med utvalgskommunene, med kr per barn med tiltak. Disse utgiftene inkluderer også juridiske tjenester. Malvik skiller seg ut med en merutgift på kr per barn i forhold til Stjørdal. Det er naturlig å se denne utgiften i sammenheng med antall barn med undersøkelse eller tiltak per årsverk. Og som grafikken under viser så har ett årsverk saksbehandler i Stjørdal 10 flere barn enn i nabokommunen Levanger. Til gjengjeld har Levanger en bedre måloppnåelse av behandlingstid innen tre måneder på 91 % mot Stjørdal 67 %. En skulle tro at et lavere antall barn per årsverk skulle være signifikant med redusert behandlingstid utfra denne sammenligningen, men det samstemmer ikke med at Os i Hordaland har 23 barn per saksbehandler og en oppnådd behandlingstid under 3 måneder på kun 73 %. Side 51 av 87

52 Fellesorganisasjonen (FO) anbefaler en rettledende norm på saker per saksbehandler i den kommunale barnevernstjenesten. Når det gjelder fagkompetanse viser søylediagrammet under antall stillinger med fagutdanning per barn i alderen 0-17 år. Dette forteller om kommunen ligger over/under gjennomsnittet når det gjelder fagutdannet personell (personer med fagutdanning) målt i forhold til antall barn 0-17 år. Tallene inkluderer antall sosionomer + barnevernspedagoger + annen høyskoleutdanning. Her ses personer med fagutdanning ift. antall barn 0-17 år i kommunen. Fra og med 2013 er også tiltaksstillinger på funksjon 252 inkludert. Fra og med 2012 er tiltaksstillinger på funksjon 251 inkludert i tillegg til saksbehandler-/administrasjonsstillinger på funksjon 244. Side 52 av 87

53 Ut fra grafikken ser vi at Stjørdal ligger på 3 årsverk med fagutdanning per innbyggere mellom 0 og 17 år. Dette er noe lavere gjennomsnittet i Kostragruppe 13, og en liten nedgang fra Det kan være ulik praksis på innrapporteringen av stillinger, spesielt i forbindelse med bemanningen rundt enslig mindreårig flyktninger. Side 53 av 87

54 7.2 Tiltak i hjemmet netto driftsutgifter til barn som ikke er plassert av barnevernet (funksjon 251) per barn med tiltak Stjørdal kommune ligger lavest når det gjelder enhetsutgifter til barn med tiltak i familien, på samme nivå som Meråker og Os kommune. Vi vet at det rapporteres noe forskjellig her da en del av saksbehandlingstiden er å anses som miljørettede tiltak i familien. 7.3 Tiltak utenfor hjemmet netto driftsutgifter til barn som er plassert av barnevernet (funksjon 252) per barn med tiltak Figuren nedenfor viser nettoutgifter per barn som er plassert av barnevernet (f.252) per barn med tiltak. Gjennomsnitt netto utgift for landet var i 2015 kr Vi ser at kun nabokommunen Malvik av utvalgskommunene ligger på samme utgiftsnivå som Stjørdal. Side 54 av 87

55 Stjørdal kommunes gjennomsnittlige netto utgifter per barn plassert utenfor hjemmet (f.252) i KOSTRA statistikken viser en liten økning fra kr i 2014 til kr i Forklaring på denne kan være dyrere tiltak (mer styrkingstiltak per barn) og at refusjonen utover kommunal egenbetaling per enslige mindreårige flyktning til fylte 20 år ble redusert til 80 % fra november Side 55 av 87

56 8 Pleie og omsorgtjenester (PLO) Som også tidligere KOSTRA-tall har påpekt bruker Stjørdal Kommune en liten andel av de totale netto driftsutgiftene på pleie og omsorg (PLO). 24,4 % er langt mindre enn nabokommunene og har vært ca. seks prosentpoeng under Kostragruppe 13 i hele 4-årsperioden. SIO-kommunen Os bruker marginalt en mindre andel av sine netto driftsutgifter til pleie og omsorgstjenester. Også på andre områder innen pleie og omsorg viser Os seg som en svært sammenliknbar kommune for Stjørdal. Side 56 av 87

57 8.1 Fordeling av pleie- og omsorgtjenester Pleie og omsorg kan splittes i 3 områder; aktivisering, institusjon og hjemmetjenester. De neste 3 grafene viser hvordan kommunene har prioritert mellom disse områdene. I aktivisering og støttetjenester finner vi tjenester som f.eks. støttekontakt og dagsenter. Grafen på forrige side viste at Stjørdal bruker en liten del av de totale netto driftsutgifter til pleie og omsorg. Når pleie og omsorgstjenesten brytes videre ned ser vi at Stjørdal de siste 4 år har brukt i gjennomsnitt bare 5,1 prosent til aktivisering og støttetjenester. Det er lavere enn alle sammenlikningskommunene. Tallet for 2015 viser imidlertid en økning. Os kommune skiller seg ut på dette området gjennom en tydelig satsning på denne type tjeneste. Side 57 av 87

58 Grafen viser at alle enkeltkommunene har en nedadgående trend på andel av netto driftsutgifter til PLO som går til institusjonsdrift, men nivået er betydelig lavere hos Stjørdal i forhold til sammenlikningskommunene. Os og Levanger har redusert sin andel mye i løpet av 4-årsperioden. Kostragruppen viser derimot en svært jevn og relativt høy andel av PLO til institusjonsdrift. Meråker kommune prioriterer institusjoner langt høyere enn spesielt Stjørdal. Faktisk er nivået mer enn dobbelt så høyt. Side 58 av 87

59 Stjørdal kommune har i mange år hatt en bevisst satsning på hjemmetjenester. Det vises tydelig i grafen (andel av netto driftsutgifter som går til pleie og omsorg) at nivået her er svært høyt. Faktisk har man i 2015 passert over 70 %, mens gjennomsnittet for kommunene i Kostragruppe 13 er så vidt over 50 %. Det ser uansett ut til at også sammenlikningskommunene prioriterer hjemmetjenester i stadig større grad. Det er viktig å være klar over at tjenester som ytes til mennesker Stjørdal kommunes bosenter og omsorgsboliger er definert som tjenester til hjemmeboende. Tjenester til hjemmeboende kan altså både være ambulerende og i bolig. Side 59 av 87

60 Grafen viser alderssammensetningen blant mottakerne av hjemmetjenester. Gjennomsnittet for sammenlikningskommunene viser at nesten halvparten av de som mottar hjemmetjenester er under 67 år. Hjemmetjenester bør derfor ikke omtales som eldreomsorg rent generelt. Det er også interessant at det er omtrent dobbelt så mange tjenestemottakere over 80 år som i intervallet år. Meråker har flest brukere over 80 år og færrest under 67. Stjørdal har nest flest over 80 og nest færrest under 67. Side 60 av 87

61 8.2 Brukerbetaling praktisk bistand Brukerbetalingene i Stjørdal kommune ligger på et lavt nivå. Grafen viser brukerbetaling knyttet til praktisk bistand og kun Malvik tar inn mindre andel av brutto driftsutgifter i betaling fra brukerne. Stjørdal har de siste årene kun økt prisene i tråd med kommunal deflator (lønns- og prisvekst). Nivået har derfor vært stabilt på ca. 0,7 prosent de siste årene. Os og Meråker har svært høy andel brukerbetaling. Ca. 5 ganger høyere enn Stjørdal. Side 61 av 87

62 8.3 Fordeling mellom praktisk bistand og hjemmesykepleie Antall timer tildelt til praktisk bistand øker jevnt i 4-års perioden for alle, bortsett fra Meråker. Stjørdal tildeler lavest antall timer per uke de øvrige ligger omtrent 50 % høyere. Side 62 av 87

63 Tildeling av hjemmesykepleie viser et litt annet bilde enn forrige graf. Her prioriterer Stjørdal høyest, sett bort fra Os kommune. Stjørdal er faktisk den eneste blant sammenlikningskommunene som tildeler flere timer hjemmesykepleie (7,8 timer per uke) enn praktisk bistand (6,6 timer per uke) Side 63 av 87

64 8.4 Utgifter per tjenestetype Stjørdal har høyest utgift per mottaker av hjemmetjenester. Dette henger sammen med de to forrige grafene; at Stjørdal har en stor andel hjemmesykepleie er dyrere enn å tildele praktisk bistand. I tillegg viser KOSTRA at Stjørdal har få institusjonsplasser og dermed trolig også flere tyngre brukere som mottar hjemmetjenester. Likevel mener Stjørdal kommune at det er det riktig at man tildeler tjenester ut fra LEON-prinsippet (Lavest Effektive OmsorgsNivå). Både for mottaker av tjenester og av hensyn til kostnadsforskjellen mellom hjemmetjenester og institusjon. Side 64 av 87

65 Driftsutgifter per plass i kommunal institusjon er relativt jevnt mellom kommunene i sammenlikningen. Levanger, Malvik og Kostragruppen bruker mer, mens Os og Meråker bruker mindre. Utviklingen de siste fire år er likevel litt forskjellig. Stjørdal har hatt en nedgang siden 2012 med en svak økning fra 2014 til Levanger, Malvik og gjennomsnittet av sammenliknbare kommuner i Kostragruppe 13 har økt utgiftene i perioden, mens det i Meråker har vært stabilt. Os har redusert kraftig i Det er viktig å være oppmerksom på at utgiftene ikke er per mottaker/bruker, men per plass kommunene disponerer. Dvs. at dersom Stjørdal har et høyt belegg sammenliknet med en annen kommune ville utgift per bruker vist lavere beløp for Stjørdal, forutsatt at bemanningen er stabil og ikke endres i takt med belegget. Side 65 av 87

66 9 Kommunehelsetjeneste Stjørdal og Levanger har lavest netto driftsutgifter til kommunehelsetjeneste. Nivået er noe under snittet i Kostragruppe 13. Den røde linjen viser hvor stor andel av de samlede netto driftsutgifter helsetjenesten utgjør i den enkelte kommune. Som i 2015 bruker Stjørdal 4,2 % av utgiftene, noe som er omtrent på nivå med Kostragruppe 13. Meråker skiller seg ut med høy driftsutgift per innbygger (blå søyle) og høy prioritering. Malvik bruker mindre enn Meråker Side 66 av 87

67 9.1 Prioritering Dette inkluderer bla. kommunens kostnader knyttet til lege og fysioterapi. Malvik og Meråker prioriterer dette høyest, og ligger relativt sett på et vesentlig høyere nivå enn øvrige kommuner. Lavest beløp finner vi hos Levanger, mens Stjørdal ligger marginalt høyere enn Kostragruppe 13. Side 67 av 87

68 9.2 Fordeling årsverksinnsats Trenden for Stjørdal, Levanger, Os og Kostragruppen er at det har vært en opptrapping av antall årsverk av helsesøstre per innbygger i perioden Stjørdal lå omtrent på Kostragruppens gjennomsnitt i 2012, men har økt langt mer i perioden. Levanger prioriterer dette høyest, mens Os har det lavest antall årsverk per innbygger. Malvik har kun registrert tall for Meråkers tall ser ut til å være feil. Side 68 av 87

69 Stjørdal skiller seg ikke spesielt ut i forhold til legedekning. 8,8 leger per innbyggere er høyere enn Levanger, men en god del lavere enn nabokommunene Malvik og Meråker. SIOkommunen Os ligger svært lavt, med bare 6,4 årsverk per innbyggere. Snittet for Kostragruppen er 8,1 årsverk. Side 69 av 87

70 Ser vi på antall årsverk fysioterapeuter per innbygger er grafen stigende for alle kommuner unntatt Os. Kostragruppen har et stabilt nivå på 7,3 årsverk per innbyggere. Med unntak av Os kommune ligger Stjørdal lavest med 6,6 årsverk. Levanger og Meråker prioriterer dette høyt, mens Malvik ligger noe over Stjørdals nivå. Side 70 av 87

71 10 Sosialtjeneste Alle sammenlikningskommunene ligger lavt i forhold til kommunene i Kostragruppe 13. Både som andel av kommunens samlede netto driftsutgifter og i kroner per innbygger. Kostragruppe 13 består stort sett av byer større enn Stjørdal og det er derfor ikke unaturlig at vi ligger godt under det nivået. Tidsserien under viser utviklingen de siste 7 år. Stjørdal har hatt den største økningen i denne perioden. Fra under kr per innbygger i 2009 til nesten 2.500kr per innbygger i I 2009 lå Stjørdal veldig lavt, mens nivået nå er noe over sammenliknbare kommuner som Malvik og Levanger. For NAV Værnes er det naturlig å sammenlikne seg med VR-kommunene og da er det bare Selbu som har lavere beløp per innbygger. Side 71 av 87

72 NAV Værnes har selv laget en tabell som viser at Stjørdal fortsatt ligger lavt om man sammenlikner forbruk av økonomisk sosialhjelp opp mot et annet utvalg nabokommuner. Kommune Innbyggere Forbruk øk. sosialhjelp 2015 Snittkost pr innbygger Trondheim Verdal Steinkjer Malvik Stjørdal Levanger Sammenliknet med Malvik har Stjørdal et lavere forbruk av økonomisk sosialhjelp, men når vi ser på hele sosialtjenesten (inkl. årsverk ansatt i sosialtjenesten) er Stjørdal på et høyere nivå. Dette viser at kommunene satser ulikt. Dersom økte årsverk i sosialtjenesten gir mer tid til råd, veiledning og oppfølging bør det gi lavere utbetaling av stønader. Da vil en slik prioritering være riktig. Økt utgift til øk.sosialhjelp i Stjørdal kan blant annet forklares med et tøffere arbeidsmarked og økte boligpriser og utleiepriser Side 72 av 87

73 11 Kultur og fritid Fra 2015 ble etat Oppvekst og kultur splittet, og Stjørdal kommune opprettet en egen etat for kultur. Høsten 2014 startet kultursjef Jarle Førde, og høsten 2015 åpnet Kimen kulturhus. I perioden har Stjørdal hatt en gradvis stigning i netto driftsutgifter per innbygger innen kultursektor, med et stort sprang fra 2014 til Det er naturlig med denne utviklingen og satsningen på kultur med bl.a. oppføring av kulturhus. Indikatoren netto driftsutgifter for kultursektoren per innbygger i kroner viser kommunens prioritering til kulturformål og beskriver nivå på innsatsfaktoren. Sammenlignet med Kostragruppe 13 (kr per innb.) har Stjørdal (kr per innb.) en del høyere netto driftsutgifter per innbygger, men Meråker ligger over oss (kr per innb.). Levanger (kr per innb.) er forholdsvis nærme Stjørdal. Innenfor kultursektoren er det mange grener, bl.a. bibliotek, kulturskole, kino, museer, idrett, ungdomstiltak og tilskudd til lag og organisasjoner samt kulturbygg. Kino hadde vi fram til sommeren Videre i analysen tar vi for oss noen av områdene innenfor kultur for å se om vi klarer å se noen områder med markant økning. Side 73 av 87

74 Som sagt er kulturbygg en indikator som er med på å gi tallet for netto driftsutgifter for kultursektoren per innbygger i kroner. Når vi ser på grafen netto driftsutgifter til kommunale kulturbygg per innbygger klarer vi å se når Kimen kom inn i bildet, en markant økning fra 2014 til 2015: Stjørdal bruker kr 537 per innbygger på kulturbygg og snittet i Kostragruppe 13 er på kr 234. Ser vi på topp 10 i Kostragruppe 13 er Stjørdal på 2. plass over de som bruker mest per innbygger på kulturbygg. Side 74 av 87

75 11.1 Bibliotek Biblioteket flyttet inn i Kimen sommeren 2015, og fikk etter flyttingen en lengre åpningstid, inkludert søndagsåpent. Utviklingen viser at Stjørdal har hatt jevne utgifter, men fikk et hopp fra 2014 til 2015 fra kr 175 per innbygger til kr 269 per innbygger. Økningen av bibliotekets utgifter fra 2014 til 2015 er 3 årsverk som var nødvendig for å oppfylle målsetningen om bibliotek som infopunkt for hele Kimen, herav også billettsalget. I 2015 er det også med tilskuddsmidler fra Nord- Trøndelag fylkesbibliotek pga. ansvar for regionalt fjernlån til bibliotek. Et tilbud som er avviklet. Tross dette spranget fra 2014 til 2015 ligger ikke Stjørdal mye over Kostragruppe 13. Malvik og Meråker skiller seg klart ut med hhv. billigste og dyreste driften. Malvik har også to biblioteksavdelinger i kommunen, og det kan være interessant å se nærmere på driften til Malvik. Side 75 av 87

76 Det er også interessant å se på besøkstallene i bibliotek. Utviklingen viser en markant oppsving i besøket i biblioteket i Det er naturlig at mange ønsker å sjekke ut et nytt bibliotek, og det blir interessant å se om bedre tilgjengeligheten på grunn av bytte av lokaler samt økt åpningstid vil holde på de besøkende også framover. Besøket har mer enn doblet seg i 2015 sammenlignet med Side 76 av 87

77 11.2 Kulturskolen Kulturskolen har driftsutgifter på kr per innbygger i alderen 6-15 år. Utviklingen har vært svært stabil. Stjørdal ligger midt på treet med de vi sammenligner oss med. Kostragruppe 13 har en Side 77 av 87

78 lavere utgift, men vi ligger helt likt med Malvik og langt under Meråker. Ved flytting til Kimen har kulturskolen samlet mer av undervisningen, og de klarer å effektivisere undervisningen. Det jobbes stadig med å se på fornying og mulighet for utvidelse av tilbud innenfor eksisterende rammer Fritidsklubben Carbon Når det gjelder netto driftsutgifter aktivitetstilbud til barn og unge er Stjørdal i øvre del med kr Funksjon 231 (aktivitetstilbud barn og unge) brukes av fritidsklubben Carbon som har tilhørighet under kultur og Kimen, og enhet barn og unge som er en enhet under oppvekst. Høsten 2015 byttet ungdommens hus både navn og lokale. Carbon fritidsklubb flyttet inn i Kimen høsten 2015, og ungdommen liker seg her. Carbon fritidsklubb er et tilbud til ungdom i alderen år, og de tilbyr ungdom et allsidig, inkluderende og rusfritt fritidstilbud. På mange måter er dette et forebyggende tiltak, som legger til rette for å skape gode og trygge lokalsamfunn. De ansatte ved Carbon har gjort en kjempeinnsats og legger til rette for at alle skal føle seg velkomne. Besøkstallet er stabilt høyt, og de ansatte har lenge gitt tilbakemelding om at det er behov for mer ressurser for å klare å følge opp denne viktige gruppen. Ønsket er at alle skal bli sett, men det er vanskelig med så lav bemanning. Side 78 av 87

79 Grafen over viser at besøkstallet er klart høyest sammenlignet med kommunene vi her sammenligner oss med, og det er naturlig at det ønskes mer ressurser for å gi et godt tilbud til ungdommen. Når vi i tillegg setter opp besøkstall pr måned i en graf klarer vi å se hvordan økningen har vært de siste skoleårene, og spesielt fra 2015/2016 (overgang til Carbon) og utover. Stillingsressursen har ikke økt i takt med endret besøksmengde, og det er ønskelig å få mer ressurser for å klare å opprettholde et godt tilbud til ungdommen. Side 79 av 87

80 12 Tekniske tjenester 12.1 Kommunale gebyrer for eiendom (vann, avløp, renovasjon og feiing) Stjørdal kommune beregner kommunale gebyrer i tråd med Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester (H-3/14, Kommunal og moderniseringsdepartementet, februar 2014). Selvkost innebærer at kommunens kostnader med å frembringe tjenestene skal dekkes av gebyrene som brukerne av tjenestene betaler. Kommunen har ikke anledning ti å tjene penger på tjenestene. Tabellene gjelder rapporteringsår + 1 dvs. at gebyr i 2015 kolonnen er gebyret for Beløpene er eks mva. Oversiktene under viser at Stjørdal kommune samlet har en kostnad for kommunale avgifter (vann, avløp, renovasjon og feiing) for bolig på 120 m2 eller forbruk 150 m3 på kr ,- i Dette er litt høyere enn Levanger, Malvik og Kostragruppe 13, men lavere enn Meråker, og tilnærmet likt Os. For 2017 er det en ytterligere økning med kr 180,- for vann og 407,- for avløp. Tabellene viser utviklingen fra Side 80 av 87

81 Side 81 av 87