FOR SMÅTJERN NATURBARNEHAGE A.S

Transkript

1 FOR SMÅTJERN NATURBARNEHAGE A.S Dette dokumentet er ment å være en kort innføring i barnehagens pedagogiske grunnlag Del 1: Presentasjon av barnehagen: Beskrivelse 1. 2 Driftsform 1. 3 Bemanning 1. 4 Barnegruppa s. 3 Del 2: Mål for barnehagen Barnehageloven og Rammeplan for barnehagens innhold 2. 3 Småtjern Naturbarnehage Del 3: Innhold: Lek 3.2 Sosial trening/ konflikthåndtering 3.3 Filosofi 3.4 Prosjekter/ faglig innhold

2 Del 1: Presentasjon av barnehagen: 1. 1: Beskrivelse Småtjern naturbarnehage a.s. er en enavdelings barnehage som holder til på Grua i Lunner kommune. Barnehagen består av to bygg på til sammen ca 100 m2. I tillegg har vi flere hytter, noen gapahuker og en buss. Lokalene er godkjente for barnehagedrift. Barnehagen ligger i skogen innenfor kommunens LNF- område (landbruk, natur og friluft). Vi har fått omdisponert 5 mål av LNF-området til barnehagedrift. Hele området er beholdt som naturtomt. Det er kun gjort inngrep der hvor byggverkene står. Området er relativt bratt, med store variasjoner i terrenget. Det er gjerdet inn et område på ca. to mål. Dette er i hovedsak gjort for å holde beitende dyr unna sentrale spise og lekeområder. Barnas tilgjengelige lekeområder strekker seg langt utenfor gjerdene. Lokalene er bygget for å passe inn i terrenget. De er bygget etter modell av samenes tradisjonelle byggverk, gammer. Det vil si at de er dekket med torv. Det er imidlertid brukt moderne materialer og gammene fremstår innvendig som vanlige hus. Lokalene er godt isolert både med brannsikker isolasjon og torv. Varmekilden her i hovedsak vedfyring, men det er lagt inn strøm til lys, komfyr og kjøleskap. Vann henter vi ute i et borehull med gårdspumpe. Toalettet er plassert i en egen gamme inne på området. Dette er av typen snurredass som er et elektrisk biologisk hyttetoalett. Barnehagen ligger solrikt til i sørhelling. Vi har utsikt over Muttatjern, og kan se videre sørover mot Romeriksåsen, ned til Piperen på Harestua. På vinteren er dette en av de mer snørike plassene i området. Det er meget gode turmuligheter både på merkede og umerkede stier, små skogsveier og oppkjørte skiløyper. 1. 2: Driftsform Vi har valgt å beskrive barnehagen som en naturbarnehage. I dette ligger det at hovedtyngden av aktivitetene foregår i naturen. Valget er gjort fordi vi tror dette gir barna gode opplevelser og ferdigheter, samt ressurser som vil gjøre dem i stand til å møte fremtidens utfordringer. Gjennom å være i naturen møter barna motoriske utfordringer som gir de allsidige ferdigheter og ett bredt bevegelsesmønster. Naturen gir også opplevelse, gjennom årstider og klimatiske forhold, som gir variasjon i leken og gjør barna oppfinnsomme og kreative. Det åpne rom, som naturen er, gir også barna frihet til å variere leken og å velge ulike lekearenaer.

3 1. 3: Bemanning: Småtjern naturbarnehage har pr. i dag en noe større personaltetthet enn de kommunale barnehagene i Lunner. Personalet våren 2012 ser ut som følger: 90% Janne Folland 100% Jørgen Kjørven 40% Bjørn Berge 50% Marianne Nilsen 70% Monica Pettit Vikarer Alf Kyrre Folde Lars Adrian Hole Regine Rogneby Kontaktinformasjon Kontor: Småtjern Naturbarnehage Kjørkevegen LUNNER Tlf Besøk: Muttavegen GRUA Tlf : Barnegruppa Småtjern Naturbarnehage er i utgangspunktet tilrettelagt for barn fra tre år og oppover. Barn under tre år kan også få plass dersom personalet, i samråd med foreldrene, finner at det kan være et godt tilbud til barnet.

4 Del 2: Mål for barnehagen: 2. 1 Barnehageloven og Rammeplan for barnehagens innhold Barnehageloven og Rammeplan for barnehagens innhold er viktige styringsorganer for barnehagens virksomhet. Stortinget har i barnehageloven fastsatt overordnede bestemmelser om barnehagens formål og bestemmelser. Rammeplanen gir retningslinjer for barnehages verdigrunnlag, innhold og oppgaver. Målet med rammeplanen er å gi styrer, pedagogiske ledere og det øvrige personalet en forpliktende ramme for planlegging, gjennomføring og vurdering av barnehagens virksomhet. (Rammeplanen 06) For dere som ønsker å vite mer om rammeplanens innhold finnes det eksemplarer til utlån i barnehagen Småtjern Naturbarnehage Hovedmål: Barna i Småtjern Naturbarnehage skal først og fremst trives og føle seg trygge. De skal oppleve barnehagehverdagen som morsom og innholdsrik. De skal oppleve at deres tanker og ideer er blir tatt på alvor, og at de har stor påvirkning på egen hverdag. Barna skal: - Oppleve stor grad av frihet.. De skal også oppleve at med friheten følger ansvar og forventninger. - Oppleve mestring og nederlag. Gjennom varierte aktiviteter og opplevelser skal de erfare hvor egne grenser går både fysisk og sosialt. - Utvikle grunnleggende sosiale ferdigheter (bl.a evne til å leke, løse konflikter og samarbeide). - Behandle hverandre med respekt og anerkjennelse - Oppleve gleden ved å lære. De skal lære seg å tilegne seg kunnskap og se at kunnskapen kan komme til nytte i virkelige situasjoner. - Få tid og rom til å undre seg og å filosofere over situasjoner og hendelser. Og fremfor alt få tid til å fordype seg i lek og sosiale aktiviteter med andre barn og voksne.

5 Del 3: Innhold 3. 1 Lek For barn er leken en vesentlig og rik del av deres læringsprosess. Den stimulerer til kreativitet, og til å utvikle ideer, forståelse og språk. I lek med andre utvikles barnet sosiale ferdigheter. Grunnleggende samhandlings og kommunikasjonsmønstre trenes gjennom at barna må forholde seg til andre. Vennskapsforhold etableres og styrkes gjennom lek. Leken er også arena hvor barna bearbeider inntrykk og følelser. Den sosiale rolleleken gjenspeiler ofte barnas virkelige liv. Opplevelser og erfaringer lekes om og om igjen. Dette hjelper barnet til å bearbeide og kanskje forstå situasjoner og hendelser fra barnets hverdag Konflikthåndtering I Småtjern Naturbarnehage legger vi stor vekt på konflikthåndtering. Gjennom aktiv bruk av konflikter ønsker vi å støtte utviklingen av barnas sosiale evner. Med konflikter mener vi en uoverensstemmelse. Det kan være mellom barn eller mellom barn og voksen. Vi bruker her begrepet konflikter i ganske vid betydning. Det kan være regelrette krangler eller til og med fysiske konflikter som innebærer sinne eller frustrasjon hos de involverte. Det kan også være uoverensstemmelser eller uenigheter som ikke innebærer sterkt følelsesmessig engasjement hos barna, men som de likevel føler behov for å håndtere. Vi har valgt å bruke en metode for konflikthåndtering som bl.a. bygger på problemløsningsstrategien Interpersonal communication problem solving ; Den voksne går inn i konflikten som veileder. Den voksne skal ikke løse konflikten for barna, men hjelpe dem til å finne løsningen selv. Klargjøring av problemet: Hva var det som skjedde? Hvordan skjedde det? Hvem var der og så videre? Her er det viktig å ikke bruke hvorfor. Barna får hjelp til å sette seg inn i motparten/ motpartenes situasjon. Forsøker å forstå motpartens oppførsel og/ eller følelser Forslag til løsninger: La alle parter komme til orde. Vurdèr løsningsforslagene. Det er viktig å få frem hvordan de ulike løsningsforslagene vil virke på dem som er i konflikt, om de blir oppfattet som rettferdige/ riktige av alle parter og så videre. Valg av løsninger: Alle parter blir enige om en felles løsning/ løsninger. Alle må holde sin del av avtalen. Evaluering: De voksne må følge opp at avtaler holdes og hvis det er behov, informere de andre voksne om handlingsforløpet. Dette er viktig hvis en lignende situasjon oppstår slik at det blir kontinuitet..

6 Det er også viktig at barna forstår at ikke alle konflikter har en løsning, men at det er gode muligheter for å finne alternativer som er til å leve med for de involverte. Eksempel: Barns oppfattelse av hvordan mennesket ble til; skapelse eller utvikling. Den beste løsningen er kanskje ikke at alle blir enige, men at alle finner måter å akseptere den andres standpunkt og kan leve med konflikten. Etter hvert er det et mål at de voksne kan observere konflikthåndteringen uten å måtte gå inn som veileder. Barna skal etter hvert ha verktøy nok til å arbeide seg gjennom konfliktene selv. Det er da viktig at den voksne observerer og er klar til å gå inn med veiledning dersom konflikten kjører seg fast eller øker i omfang Filosofi Vi er opptatt av å ta vare på barns undring og nysgjerrighet. Og hverdagen vår preges av mye undring og filosofi. Gjennom filosofiske samtaler med barna, legger vi opp til at de får bevare sine syn på verden samtidig som de møter andre barns tanker og meninger. Ved at vi tar utgangspunkt i barns egne spørsmål og undring tror vi at vi vil hjelpe barna til å beholde sin spørrende holdning til livet. En dag i uka får 5 åringene tilbud om å være med på en filosofiøkt. I denne filosofiske samtalen leser vi først en filosofisk tekst, som barna formulerer spørsmål til. Den videre samtalen bygger på disse spørsmålene. Veileders rolle er å lede samtalen uten å komme med egne meninger. Det er viktig at barna får beholde sitt verdensbilde, helt til de selv vil endre dette, ved at det går opp for dem at det de tok for sant, ikke stemmer med det de selv sier eller det andre barn sier. Gjennom samtalen lærer barna seg til å lytte til hverandre og akseptere det de andre sier. De lærer seg også til at man kan være uenig uten at det er problematisk. Videre lærer de seg å argumentere og fremme sitt syn, samt bygge argumentasjon på det de andre barna sier.

7 3. 4 Prosjekter/ faglig innhold Rammeplanen legger føringer for det faglige innholdet i barnehagen. Det er beskrevet syv fagområder som barnehagene spesielt skal konsentrere seg om: Kommunikasjon, språk og tekst Kropp bevegelse og helse Kunst kultur og kreativitet Natur, miljø og teknikk Etikk, religion og filosofi Nærmiljø og samfunn Antall, rom og form Barnehagehverdagen skal inneholde aktiviteter og opplevelser som skal gi barna kjennskap og kunnskap innenfor disse fagområdene. Småtjern Naturbarnehage ønsker å arbeide prosjektbasert. Vi tror at barn lærer best når de har en interesse for temaet. Det betyr at ting og opplevelser som har vakt barnas interesse vil være et naturlig utgangspunkt for videre prosjektarbeid. Vi tror at målrettet undervisning skal settes inn på de områdene der kunnskapen og interessen er størst. Ved å bygge videre på det barna er opptatt av ønsker vi å gi stimulere barnas læringslyst, og evne til å tilegne seg kunnskap. Vi tror dette fører til større læringsglede, og et ønske om å forstå eller løse evt. problemer. Prosjektene er ikke ment å favne alle. Barna kan selv velge om de vil være med eller ikke. Vi tror det gir muligheter for å bygge større og mer innholdsrike læringssituasjoner, enn om prosjektene skulle være for alle. Det som blir viktig i den sammenhengen er at alle barna opplever at deres interesser er ivaretatt gjennom større prosjekter i løpet av barnehageåret. For at vi skal kunne bygge prosjekter som inneholder elementer fra de forskjellige fagområdene i rammeplanen har vi lagt vekt på å ha et allsidig personale med varierte interesser. Personalet skal være faglig sterke og ha evne til å se hva som fenger det enkelte barn. Det kan være perioder der det ikke utpeker seg interesseområder eller aktiviteter som egner seg til å bygge prosjekter rundt. Da er det viktig å ha et personale som gjør noe. Vi ønsker å ha et aktivt personale som gjør sine aktiviteter tilgjengelige for barna. På den måten kan vi være med å utvide barnas interessefelt. Prosjektene og aktivitetene varer så lenge personalet opplever at barna har glede og læringsutbytte av det. Dette fører til at enkelte aktiviteter varer en liten time, mens andre prosjekter kan vare et helt år, og i noen tilfeller enda lenger. Praktisk Informasjon Informasjon om regler ved sykdom, rutiner for overgang mellom barnehage og skole, barnehagens vedtekter og anbefalinger når det gjelder klær og skift blir levert foreldre ved oppstart.

8