1. TERTIALRAPPORT 2005 Rådmannen i Drammen

Transkript

1 1. TERTIALRAPPORT 2005 Rådmannen i Drammen Side 1

2 DRAMMEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Roar Paulsen Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 04/04231 Dato: Drammen Bykasse 1. tertialrapport/revidert årsbudsjett 2005 INNSTILLING TIL: FORMANNSKAPET/BYSTYRET Administrasjonens innstilling: 1. Drammen bykasses rapport pr. 1. tertial 2005 tas til etterretning. 2. Drammen bykasses driftsbudsjett 2005 korrigeres i samsvar med rådmannens innstilling, jf. vedlegg 1 til innstillingen. 3. Drammen bykasses investeringsbudsjett 2005 korrigeres i samsvar med rådmannens innstilling, jf. vedlegg 2 pkt. A til innstillingen. 4. Drammen Eiendom KF's investeringsbudsjett 2005 korrigeres i samsvar med rådmannens innstilling, jf. vedlegg 2 pkt. B til innstillingen. 5. Bystyret godkjenner følgende justerte lånerammer for 2005: Drammen bykasse investeringsformål: kr Drammen bykasse lån til videreutlån: kr Bystyret slutter seg til oppdatert økonomiplan for perioden Fra og med regnskapsåret 2005 etableres eget brøytefond og eget tvangsmulktfond. Rådmannen fremmer nærmere retningslinjer mv. for fondene i forbindelse med 2. tertialrapport Bystyret tar Finansrapport 2004 med uttalelse fra Buskerud Kommunerevisjon IKS til orientering, jf. vedlegg 6 9. Udisponerte midler 2005 til handlingsplanen for psykisk helsevern fordeles som følger: - Programområde 02 Oppvekst: 1,0 mill. kr - Programområde o5 Helse (skolehelsetjenesten) 0,3 mill. kr 10.Tilpasningsstrategien innenfor programområde 09 Pleie og omsorg tas til orientering. Side 2

3 11.Rådmannen gis fullmakt til å inngå en treårig garantiavtale for arrangementet FIS World Cup Sprint for årene Det ytes et betinget tilskudd (underskuddsgaranti) oppad begrenset til kr ,- pr. arrangement. Følgende forutsetninger legges til grunn: Økonomisk tilskudd gjøres avhengig av gjennomført arrangement og revidert regnskap Regnskapet forutsetter intet overskudd til arrangør Det forutsettes at formannskapet/bystyret forelegges slikt regnskap som en del av en eventuell sak vedr. budsjettmessig dekning av tilskuddet Dersom tilskuddet må utbetales vil rådmannen komme tilbake med forslag til inndekning. Nils Fr. Wisløff rådmann Side 3

4 Vedlegg I til innstillingen, jfr. pkt. 2 DRAMMEN BYKASSE - BUDSJETT 2005 Hovedoversikt driftsbudsjett- forslag pr Mill kroner Vedtatt bud pr Bundne midler 2004 Just lønn Just mva komp Psyk. midler Tekn. tilpasning eieruttak Just lønn endr. iht saldering Forslag reg. bud pr RAMMER PROGRAMOMRÅDENE ,2 13,0 21,1-10,3 0,0 0,0 5,8 25, ,6 01 Barnehage 40,2 0,1 2,1-0,5 0,7-0,1 42,5 02 Oppvekst 95,1 0,2 0,8-0,3 0,5 0,2 3,9 100,2 03 Brannvern 32,0 0,0 0,0 0,0 31,9 04 Byutvikling 10,0 0,8 3,4 0,1 0,2 14,4 05 Helse 86,6 2,3 0,6-0,5-15,8 0,1 0,8 74,1 06 Kultur 109,1 1,8 0,7-0,7 0,2 1,4 112,3 07 Ledelse, org. og styring 122,6 1,1 1,3-0,6 0,6 2,1 127,1 08 Miljø, kompetanse, næring 4,4 0,0-0,2 0,0 0,0 4,2 09 Pleie og omsorg 513,9 1,0 8,4-7,4 15,3 2,0 22,3 555,5 10 Politisk styring 13,9 0,4 0,0 0,3 0,0 0,0 14,5 11 Samferdsel og fellesarealer 42,6 0,0 0,3-0,5 0,0 0,0 0,1 0,7 43,1 12 Grunnskoleopplæring 368,5 2,8 5,0-2,4 1,6 6,3 381,7 13 Sosiale tjenester 140,6 3,3 0,9-0,9 0,3-2,2 141,9 14 Vann og avløp -46,2 0,2 0,0 0,0-46,0 Programområde ,0 0,0-10,0-10,0 SENTRALE INNTEKTER ,6 0,0 0,0 10,3 0,0 0,0 0,0 12, ,2 Skatt ,2 3,6-1058,6 Selskapsskatt -66,5-66,5 Rammetilskudd -225,5 1,3-224,2 Integreringstilskudd -59,1-1,9-61,0 Komp. merverdiavgift invest. (17280) 0,0-7,4-7,4 Kompensasjon merverdiavgift -76,5 17,7 10,0-48,5 Kompensasjonstilskudd -21,3-21,3 Tilskudd til ressurskrevende brukere -37,5-0,2-37,7 FINANSIELLE POSTER 39,6 0,0 0,0 0,0 0,0-108,8 0,0-5,7-74,9 Renteutgifter 73,3-63,5 9,8 Renteinntekter -26,3-3,6-29,9 Diff. salgstransaksjoner/invest.tiltak 2,1-2,1 0,0 Avdrag på lån=netto avdrag 53,5-45,3 8,2 Motpost avskrivninger -63,0-63,0 OVERFØRING FRA KOMM.BEDRIFTER -170,3 0,0 0,0 0,0 0,0 138,8 0,0 9,8-21,7 Overføring fra komm bedrifter -170,3 138,8 9,8-21,7 FELLESUTGIFTER/UFORDELTE UTG. 100,4 0,0-21,1 0,0 0,0 0,0-5,8-5,1 68,5 Premieavvik (Å190) -20,0 10,0-10,0 Inndekning premieavvik (Å191) 9,4 9,4 Premieavsetning (Å192) 6,5 6,5 Opptrappingsplan psykisk helsevern 1,1 0,2 1,3 Avsetning lønnsreserve 39,4-21,1-5,8-12,2 0,3 Til disp. 3,1-3,1 0,0 Avskrivninger 63,0 63,0 Konk.utsetting renhold -2,0 0,0-2,0 DRIFTSRESULTAT FØR ÅOD -45,7 13,0 0,0 0,0 0,0 30,0 0,0 37,1 34,4 ÅRSOPPGJØRSDISPOSISJONER 45,6-13,0 0,0 0,0 0,0-30,0 0,0-37,0-34,4 + inndekn. tidligere underskudd 0,0 0,0 + avsetning til disp.fond 15,6 15,6 + avsetning til bundne fond 0,0 + overføring til invest.regnskapet 30,0-25 5,0 - bruk av disp. fond 0,0-30,0-12,0-42,0 - bruk av bundne fond (overf. fra i fjor) 0,0-13,0-13,0 NETTO RESULTAT 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Side 4

5 Vedlegg II til innstillingen, jfr. pkt. 2 og 3 A. Drammen bykasse - investeringsbudsjett 2005 Det foreslås følgende justeringer i Drammen bykasses investeringsbudsjett 2005: Prosjekt Prosjekt (T) Regnskap 1. tertial 2005 Justert budsjett 2005 Forslag til bud.justeringer Forslag til regulert budsjett pr Eikhaugen Energi- og klimaplan Busstasjon Strømsø Byutvikling i sentrum, fellesprosjekter Grunnerverv - byutvikling Rehabilitering/oppgradering vei/gatelys Aktivitetsgate Marienlyst Restarbeid div prosjekter Byprosjekter Renseanlegg Krematoriet Nytt Ressurstyringssystem PLO Inventar/utstyr omsorgsboliger Eksterne lån til videreutlån Eksterne lån til videreutlån Eksterne lån til invest.formål Overføring fra driftsbudsjettet Kapitalinnskudd Drammen Nytt Konkurranse KF Nytt Ekstraord. nedbetaling av lån Nytt Bruk av gjeldsavdragsfond Sum 0 B. Drammen Eiendom KF investeringsbudsjett 2005 Det foreslås følgende justeringer i Drammen Eiendom KF's investeringsbudsjett 2005: Regnskap Justert Forslag til Forslag til regulert Navn og prosjektnr. budsjett pr tertial 2005 budsjett 2005 budsjettjust Inneklimatiltak Gml. Kirkeplass Rehabilitering Drammen brannstasjon Kjøp av ny prestebolig Strømsg menighet Tilpasning av boligmassen SUM 0 Side 5

6 INNHOLDSFORTEGNELSE Kapittel 1 Økonomisk status pr INNLEDNING STATUS BUDSJETT UTVIKLINGEN I BYKASSENS DRIFTSUTGIFTER OG INNTEKTER UTVIKLINGEN INNENFOR LØNNSBUDSJETTET REGNSKAPSSTATUS FOR PROGRAMOMRÅDENE PR SENTRALE POSTER OPPSUMMERING...19 Kapittel 2 Organisasjonsutvikling STATUS PERSONAL- OG ÅRSVERKSUTVIKLING PERSONAL- OG ORGANISASJONSUTVIKLING LIKESTILLING HELSE, MILJØ OG SIKKERHET (HMS) SYKEFRAVÆRSSTATISTIKK PR. 1. KVARTAL Kapittel 3 Eksterne og sentrale forutsetninger REVIDERT NASJONALBUDSJETT 2005/KOMMUNEPROPOSISJONEN LØNNSOPPGJØRET UTVIKLINGEN I SENTRALE INNTEKTSPOSTER MERVERDIAVGIFTSREFUSJON STATUS PENSJONSKOSTNADER/PREMIEAVVIK Kapittel 4 Forslag til revidert driftsbudsjett HOVEDTREKK I FORSLAGET VIRKSOMHETENES MER-/MINDREFORBRUK I TILTAK I PROGRAMOMRÅDENE...38 Kapittel 5 Forslag til revidert investeringsbudsjett DRAMMEN BYKASSE DRAMMEN EIENDOM KF...52 Kapittel 6 Oppdatert økonomiplan Kapittel 7 Eierstyring 1. tertial Kapittel 8 Andre forhold OPPFØLGING AV KONKURANSEUTSETTINGSSTRATGI EN NYTT HELÅRS BADEANLEGG FINANSRAPPORT Vedlegg: 1. Fylkesmannen brev ved. revidert nasjonalbudsjett 2. Virksomhetenes mer-/mindreforbruk i 2004 (spesfikasjon) 3. Brev fra Drammen Kirkelige Fellesråd renseanlegg krematoriet 4. Drammen Eiendom KF 1. tertialrapport Drammen Drift KF 1. kvartalsrapport Finansrapport Finansrapport pr. 1. tertial 2005 Side 6

7 Kapittel 1 Økonomisk status pr Innledning En noe bearbeidet og utvidet versjon av økonomirapporten pr. april 2005 er innarbeidet som første kapittel i 1. tertialrapport Hovedfokus i dette kapitlet er rettet mot overordnet analyse av programområdenes status, utviklingen innenfor bykassens lønnsbudsjett, samt utviklingen innenfor sentrale utgifts-og inntektsposter. 1.2 Status budsjett 2005 Det er i forkant av regnskapsavslutningen pr. 1. tertial 2005, og i perioden frem til politisk behandling av 1. tertialrapport gjennomført en rekke budsjettjusteringer. Dette er å anse som budsjettekniske justeringer som ikke innebærer reelle omprioriteringer innenfor bykassens samlede budsjettramme, jfr. omtalen nedenfor: Overføring av bundne midler fra 2004: Programområdene har tilsammen fått overført kr 13 mill i bundne midler fra 2004 til Dette er midler som enten er gitt som gaver med tilhørende betingelser for bruk, eller midler øremerket til ulike flerårige prosjekter. Justeringen er saldert mot posten "bruk av bundne fond" under årsoppgjørsdisposisjoner. Div. justeringer som følge av lønnsoppgjør i 2005: Samlet justering av de ulike lønnjusteringene som har funnet sted pr er kr 26,8 mill. kr. Virksomhetsrammene er styrket tilsvarende det beløp de ansatte i de enkelte virksomhet har generert av lønnsøkninger. Lønnsreserven er redusert tilsvarende. Psykiatrimidler (konto 12909/17901) For 2005 ønsker rådmannen å avvikle ordningen med bruk av internkjøp/internsalg vedrørende psykiatrimidlene. Det er derfor foretatt en budsjettjustering mellom Helsetjenesten og de berørte virksomheter, som korrigerer for dette. Totalt er det foretatt en korrigering på 17,5 mill. kr. Dette må ses i sammenheng med at statstilskuddet nå inntektsføres på sentral post, mens utgiftene er innarbeidet i de aktuelle virksomhetenes budsjettrammer i samsvar med vedlegg 13 i økonomiplan Momskompensasjon fra investeringsutgifter (konto 17280) Inntekter fra moms på investeringsutgifter skal i 2005 inntektsføres sentralt i stedet for på den enkelte virksomhet. Inntektskravet som lå på virksomhetene er derfor flyttet til sentral post. Det er tatt utgangspunkt i den budsjettposten som ble videreført i virksomhetenes rammer fra 2004 (fremskrevet budsjett pr ), totalt 7,4 mill. kr. Som en følge av budsjettjusteringen, er også regnskapsført beløp pr ompostert fra virksomhetene til sentral enhet. Det vil bli foretatt en tilsvarende rydding av regnskapsførte beløp i mai. Side 7

8 Momskompensasjon fra driftsutgiftene (konto 17290) I rammene for 2005 lå det kun inne 8/12 effekt av momskompensasjon for driftsutgifter. Budsjettet var basert på regnskapsførte inntekter for de åtte første månedene i Vi har nå gjort om budsjettposten på konto til helårseffekt for 2005 ved å bruke erfaringstallene for de fire siste månedene i 2004 ( ). Totalt er virksomhetenes inntektsramme økt med 18,0 mill. kr som følge av dette. Tilpasninger knyttet til eieruttak og fondsbruk Som en følge av etableringen av lånefondet, er det er foretatt en nedjustering av både budsjetterte renteutgifter og avdrag på hhv 63,5 mill kr og 45,3 mill kr. Disse nedjusteringene er i sin helhet saldert mot en reduksjon i kapitaloverføring/eieruttak fra Drammen Eiendom KF. Ifm desisjon av bykassens regnskap for 2004 ble det vedtatt at regnskapsmessig mindreforbruk (etter inndekking av tidligere års underskudd) 34,9 mill. kr skulle avsettes i ubundet driftsfond. Mindreforbruket må ses i sammenheng med det ekstraordinære, ikke budsjetterte, eieruttaket fra Energiselskapet Buskerud AS på kr 60 mill. I samsvar med føringer i økonomiplanen er derfor utbyttet fra energiselskapet i årene saldert mot tilsvarende bruk av disposisjonsfond i perioden , hhv 30 mill, 15 mill og 15 mill i de 3 årene. 1.3 Utviklingen i bykassens driftsutgifter og inntekter Utgiftsnivået i årets fire første måneder varierer fra å ligge 4 mill. kr under budsjett i januar til 28 mill. kr over budsjett i mars. Akkumulert er det utgiftsført 1 mill. kr mer enn budsjettert ved utgangen av april (0,1 %). Sammenliknet med 2004, er det utgiftsført 8 mill. kr mer hittil i år enn samme periode i fjor. Utgiftsbudsjettet for 2005 er på mill. kr og, det er 14 mill. kr lavere enn regnskapsført i Drammen bykasse driftsutgifter pr. mnd Mill. kr R 2005 B 2005 R 2004 R Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des R B R R Side 8

9 Akkumulert er det inntektsført 27 mill. kr mindre enn budsjettert ved utgangen av april (3,2 %). Budsjettet for 2005 er på 2405 mill. kr og det er 14 mill. kr lavere enn inntektsført i Som nærmere omtalt i punktet om sentrale poster, er det usikkerhet knyttet prognosen for hhv. skatt og momskompensasjon i forhold til budsjettert nivå. Drammen bykasse driftsinntekter pr. mnd Mill. kr Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des R 2004 B 2005 R 2004 R 2003 R B R R Utviklingen innenfor lønnsbudsjettet Regulert budsjett for lønn og sosiale kostnader er på 1,29 mrd. kr i I lønnsanalysen nedenfor har vi valgt å ta med de siste oppdaterte tallene som er tilgjengelige, både når det gjelder lønn og lønnsrefusjoner. Dvs at analysen baserer seg på foreløpige lønnskostnader pr juni og sykelønnsrefusjoner pr mai. I denne forbindelse nevnes også at årets lønnsoppgjør i kommunesektoren er avsluttet innenfor en lønnsvekstramme på 3,5%. I bykassens budsjett for 2005 er lagt til grunn en lønnsvekst på 4,0%, og rådmannen antar at det kan påregnes en besparelse i størrelsesorden 12 mill. kr i forhold til avsatt lønnsreserve. Pr. mai var de akkumulerte lønnsutgiftene 4,7 mill.kr høyere enn budsjettert. Pr juni har imidlertid dette endret seg slik at de akkumulerte lønnsutgiftene nå er 1,1 % lavere enn budsjettert (6,4 mill. kr). Endringen kan i sin helhet tilskrives et positivt avvik i juni på hele 11 mill kr. I underkant av 8 mill.kr av dette avviket kan knyttes til de to programområdene pleie og omsorg og skole. I begge disse programområdene er det budsjettert med ca 4 mill mer i lønnskostnader i juni 2005 enn hva som var den faktiske kostnaden i juni både i 2004 og I figuren under vises budsjetterte og regnskapsførte lønnsutgifter i 2005 sammenliknet med Side 9

10 Utvikling lønnsutgifter mill. kr Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des R B R Akk. avvik 4,8 3,6 3,2 1,8-4,7 6,4 8,0 6,0 4,0 2,0 0,0-2,0-4,0-6,0 Vi ser at hittil i år (pr juni) er det utgiftsført 580,2 mill. kr i lønn og sosiale utgifter mot 553 mill. kr for samme periode i fjor. Lønnsutgiftene for mai økte med 6,0 mill i forhold til forrige måned, og 4,5 mill. kr. kan relateres til variabel lønn i pleie og omsorg (bl.a avvikling av påskeferien). Lønnsutgiften i juni i år er bare 1 mill høyere enn i juni i fjor, men hele 11 mill lavere enn budsjettert. Ser vi nærmere på fordelingen mellom programområdene, (tabellen nedenfor) ser vi at det pr. mai er programområdene pleie og omsorg, skole og sosiale tjenester som har de største negative avvikene på lønn. Lønnsutgifter pr. programområde år (Tall i tusen kr) P P.område Regn hiå Bud hiå Avvik i kr Forbr i % Årsbud Barnehage , , ,4 % Oppvekst , , ,8 % Byutvikling , , ,7 % Helse , , ,3 % Kultur , , ,3 % LOS , , ,2 % MKN 11,8 0,0-12 0,0 % 0 09 Pleie og omsorg , , ,1 % Politisk styring 3 375, , ,2 % Samf. og fellesareal 5 996, , ,8 % Skole , , ,4 % Sosiale tjenester , , ,6 % Vann og avløp 5 492, , ,1 % ,8 % Side 10

11 Sammenholder vi lønnsutgiftene med inntekter fra refusjon sykelønn, blir bildet noe mer nyansert. Når man ser nærmere på netto avvik knyttet til lønn og lønnsrefusjoner, er det først og fremst programområde pleie og omsorg som kan ha en utfordring med å overholde budsjettet i 2005, med et netto avvik i overkant av 6,5 mill kr pr mai.. Tall i 1000 kr pr P Programområde Avvik lønn Avvik lønnsref. Netto avvik lønn og lønnsrefusjoner 01 Barnehage -199, , ,1 02 Oppvekst 2 296,7 470, ,4 04 Byutvikling 31,4 26,5 57,9 05 Helse -676,1 387,7-288,4 06 Kultur 947,1-121,0 826,0 07 Ledelse, organisering og styring 1 011,8 91, ,0 08 Miljø, kompetanse og næring -11,8 0,0-11,8 09 Pleie og omsorg , , ,4 10 Politisk styring 588,1 34,2 622,3 11 Samferdsel og fellesarealer 395,3 49,8 445,1 12 Grunnskoleopplæring , ,9 792,6 13 Sosiale tjenester , ,8-240,3 14 Vann og avløp 166,4 121,2 287,6 Netto , , ,2 Regulert budsjett for refusjon sykelønn er på 70,4 mill. kr i 2005, og dette er 11,2 mill. kr lavere enn inntektsført beløp i 2004 (81,6 mill.kr). Utvikling ref. sykelønn ,0 15,0 10,0 5,0 0,0 Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 TOTALER: R 2004: 81,6 B 2005: 70,4 HITTIL: R 2004: 45,9 B 2005: 30,7 R 2005: 36,8 R ,7 16,0 7,5 7,8 7,0 5,2 5,4 6,8 4,7 4,2 5,9 3,6 B ,2 6,0 5,7 5,6 6,3 5,6 5,6 5,6 5,6 5,8 5,6 5,6 R ,0 5,0 6,1 5,9 6,8 Akk. avvik 5,8 4,8 5,2 5,5 6,0 Side 11

12 Pr. utgangen av mai er det inntektsført 6 mill. kr mer i refusjon sykelønn enn periodisert budsjett skulle tilsi, og det akkumulerte avviket øker noe for hver måned. Den høye merinntekten i januar har sammenheng med at andelen av refusjon fødselspenger som tilhører 2005, men hvor permisjonen startet opp i 2004, i sin helhet er inntektsført denne måneden. Dette forholdet forklarer i hovedsak merinntekten så langt i år. Sykefraværsprosjektet som pågikk i 2004 medførte at inntektene fra refusjon sykelønn ble redusert med ca 10 mill. kr fra året før (fra 91,4 mill. kr til 81,6). Det forventes at årets inntekter fra refusjon sykelønn vil ligge mellom 5 og 8 mill. kr høyere enn forutsatt i budsjettet for Foreløpige juni tall viser at akkumulert avvik knyttet til brutto lønnsutgifter er snudd fra et negativt avvik pr mai til et positivt avvik pr juni: Refusjonsinntekter sykelønn viser også positive avvik pr. utgangen av mai d.å. Rådmannen antar derfor at lønnsutgifter og refusjon sykelønn sett i sammenheng vil komme ut med positivt resultat ved årsslutt. 1.5 Regnskapsstatus for programområdene pr Netto driftsutgifter for programområdene 1-14 samlet er pr. utgangen av april d.å. på 478,6 mill. kr, mot 463,0 mill. kr i samme periode i fjor. I forhold til periodisert budsjett gir dette et mindreforbruk på 8,1 mill. kr, tilsvarende en netto forbruksprosent på 98 %. Det er foretatt en analyse av regnskapstallene for samtlige programområder pr I det etterfølgende gis en kortfattet vurdering av hvert enkelt programområde. 01 Barnehager: Ny ressursmodellen ble iverksatt i april, med tilbakevirkende effekt fra januar. Som en del av omfordelingen er det fordelt ut midler som foreløpig var plassert i en sentral pott i påvente av ferdigstillelse av denne nye modellen. (ca 4 mill. kr) Dette er midler som knytter seg til en gjennomgang av de enkelte barnehagene i januar, med tanke på bedre utnytting av både personal- og arealressurser innenfor de normer vedtektene gir. Tallene pr. april viser et positivt avvik på kr 1,3 mill. Halvparten av dette knyttes til overskudd på postene for lønn og lønnsrefusjoner. Spesialansvarene knyttet til støttepedagoger, spesialpedagoger og språkstimulering holder seg alle innenfor de tildelte rammer pr april. Det er på nåværende tidspunkt ingen indikasjoner på at de ikke vil være i balanse også ved årets slutt. Når det gjelder den ordinære barnehagedriften i de fire områdene, er det tre av fire områder som har god kontroll både på inntekter og kostnader. Unntaket er Strømsøområdet, hvor det med utgangspunkt i situasjonen pr april, forventes et underskudd i størrelsesorden 0,8 mill ved årets slutt. Ubalansen i Strømsøområdet ble forverret som en følge av den omfordeling som var resultatet av at det ble innført en enhetsbasert ressursmodell i april. Det forutsettes at virksomhetene innenfor programområdet, sammen kommer frem til tiltak som løser underskuddsproblematikken knyttet til Strømsøområdet. På bakgrunn av dette forventer vi at programområdet går i balanse ved årets slutt. Side 12

13 02 Oppvekst: Programområdet viser et positivt avvik på 1,0 mill kr. i forhold til periodisert budsjett. Dette gir en forbruksprosent på 97%. På nåværende tidspunkt er det kontroll på områdene habilitering, barneboligen på Fjell, Nøsted skole, PP-tjenesten, sosial- og barnevernvakt, enslig mindreårige flyktninger, utenbys undervisning og drift av Senter for oppvekst. Innen barnevernområdet er det også kontroll på lønnspostene knyttet opp til fosterhjems- og tilførerordningen ut fra dagens antall omsorgsplasseringer. Virksomheten melder om et merforbruk på driftsutgiftene på 4,2 mill. Dette er relatert til kostnader til institusjoner, ungdomshjem, øvrige botiltak og livsopphold. Det meldes også om 4,0 mill i usikre budsjetterte inntekter. Dette gjelder refusjoner fra staten pga økte satser for kommunal egenandel, tilskudd til enslige mindreårige flyktninger og overføringer av psykiatrimidler. Oppsummert melder programområdet på nåværende tidspunkt om et merforbruk på totalt 8,2 mill. kr. Det vises til ytterligere omtale i kapittel 4.3, der programområdet foreslås styrket 3,9 mill. kr. P03 Brannvern: Programområdet er under god kontroll, og har en netto forbruksprosent på 100% pr. utgangen av april d.å. P04 Byutvikling: Programområdet er i balanse hittil i år. Byplan varsler behov om friske budsjettmidler for å kunne støtte tiltakene Buster og Flytoget, med henholdsvis kr ,- og kr ,-, dersom kommunen skal støtte disse tiltakene. Forholdet vil bli omtalt i 1. tertialrapport Bygg og bevilling ligger fortsatt bra an i forhold til periodisert budsjett, og har nå fått inntektene opp på det nivået som er nødvendig for å gå i balanse. Virksomheten har dreid fokuset til inntektsgivende saker på bekostning av ikke selvkost relaterte aktiviteter. I revisjonsrapport for Bygg og bevillingstjenesten (jfr. tidligere avtale) er det trukket opp spørsmål omkring selvkostfond. Dette vil også bli omtalt i 1. tertialrapport Helse: Programområdets netto forbruksprosent er 120% ved utløpet av april mot 93% og 88% ved de to foregående måneds utløp. Forbruksprosenten er imidlertid ikke reell p.g.a. periodiseringsforhold og en ennå ikke foretatt budsjettjustering. Det er regnskapsført lønn inklusive sosiale utgifter med 10,7 millioner kroner mot et periodebudsjett på 10,3 millioner kroner. Merforbruket er stigende og utgjør nå 4%, tilsvarende 0,4 millioner kroner. Ergoterapeutene er overført fra pleie og omsorg, men budsjettmidler er ennå ikke flyttet. Merforbruket er følgelig ikke reelt. Øvrige utgifter og inntekter er under god kontroll. Unntaket er en mulig inntektssvikt i alkoholgebyrene. 06 Kultur: Programområdet viser et positivt avvik på 1,1 mill. (3 %) i forhold til periodisert budsjett. Det er virksomhetene PIV og Drammensbadene som har store positive avvik. Drammensbadene har opparbeidet seg et reelt overskudd, og PIV har også hatt lavere lønnsog driftsutgifter pga en snøfattig vinter. De andre virksomhetene har bare små avvik. PIV planlegger å bruke deler av overskuddet til økt støtte til idrettslag som driver egne anlegg. 07 Ledelse, org, styring: Programområdet viser et merforbruk på 0,3 mill kr i forhold til periodisert budsjett. Dette gir en forbruksprosent på 101%. Kommuneadvokat/Overformynderi har en urealistisk budsjettramme også for inneværende år, og det vurderes en løsning innad i programområdet i forbindelse med 1. tertialrapport. Programområdet som helhet vurderes å gi et positivt avvik ved årets slutt. Side 13

14 08 Næring, kompetanse og miljø: Programområdet viser et negativt avvik på 0,25 mill. (54 %) i forhold til periodisert budsjett. Det er ingen avvik som krever igangsettelse av tiltak. 09 Pleie og omsorg: Programområdets netto forbruksprosent er 100% ved utløpet av april. Dette representerer en marginal endring fra utløpet av mars. Til og med mai er det regnskapsført lønn inklusive sosiale utgifter med 205,3 millioner kroner mot et periodisert budsjett på 200,4 millioner kroner. Merforbruket på 4,9 millioner kroner tilsvarer 2,5%. I april ble det foretatt omfattende justeringer av lønnsbudsjettet og periodiseringen. Det avgjørende er om periodiseringen ut året er tilstrekkelig robust. Hjemmetjenestene skal avgi budsjettmidler til helsetjenesten i forbindelse med flytting av ergoterapeutene. Dette påvirker bildet i negativ retning. Sykepengeinntektene er 89% av periodebudsjettet for januar-april. Inntektene målt mot akkumulert budsjett faller fra måned til måned. Slik vil utviklingen mest sannsynlig fortsette. Av akkumulert periodebudsjett for andre driftsutgifter er brukt 101% mot 102% ved forrige måneds utløp.forbruket ligger altså marginalt i overkant av budsjettet for andre måned på rad. Erfaringsmessig har denne utgiftsgruppen ingen dramatisk påvirkning på programområdets totalresultat. Av periodebudsjettet for andre inntekter er oppnådd 105%. Budsjettoppnåelsen øker fra måned til måned. Det har pågått konkret arbeid for kvalitetssikring av programområdets budsjett i tråd med bystyresak 31/05. Det er gitt en nærmere omtale av dette arbeidet i kapittel 4.3, hvor det også foreslås å styrke budsjettrammen for programområde 09 Pleie og omsorg med 20,0 mill. kr. 10 Politisk styring: Programområdet viser et mindreforbruk på 0,4 mill kr i forhold til periodisert budsjett pr. utgangen av april. Dette gir er forbruksprosent på 95%. Programområdet forventes å holde seg innen tildelt budsjettramme ved årets slutt. 11 Samferdsel og fellesarealer: Programområdet viser et positivt avvik på 4,1 mill. (30,5 %) i forhold til periodisert budsjett. Det positive avviket kommer hovedsaklig fra PIV og skyldes betydelig lavere kostnad til vedlikehold av vintervei enn forventet. Besparelsen på vintervedlikehold forventes brukt på sommervedlikehold, evt. at deler avsettes til et "Brøytefond". Virksomheten Trafikk, Parkering og Torg melder om forventet underskudd. Tiltak blir omtalt/vurdert i forbindelse med 1. tertialrapport Grunnskoleopplæring: Programområdet har en netto forbruksprosent pr april på 99,3 %. De totale lønnsutgiftene sett i sammenheng med lønnsrefusjonene, gir et positivt avvik pr april på kr 1,5 mill, og viser at programområdet som helhet har kontroll på lønnskostnadene. Det har siden november 2004 vært et synkende barnetall i de ulike SFO-ordningene, dette medfører en inntektssvikt ift budsjettert inntekt. Pr april er denne inntektssvikten på ca 0,6 mill kr, dvs en forverring på 0,2 mill fra forrige måned. Skolene har imidlertid foretatt de nødvendige tilpasninger på kostnadssiden, slik at det ikke er noe netto avvik knyttet til driften av SFO-ordningen. Side 14

15 Vi forventer at programområde 12 går i balanse ved årets slutt. 13 Sosiale tjenester: Programområdet viser et mindreforbruk på 0,7 mill kr. i forhold til periodisert budsjett. Dette gir en forbruksprosent på 98%. Senter for Rusforebygging og Introduksjonssenteret viser begge et positivt avvik, og vil mest sannsynlig ha et mindreforbruk ved årets slutt. Sosialsenteret har et tilfredsstillende resultat, unntatt når det gjelder sosialhjelpsutbetalingene. Per april er merforbruket 3,1 mill kr. i forhold til periodisert budsjett, og dette vil mest sannsynlig øke ved årets slutt. Så langt i år er sosialhjelpsutbetalingene 1,2 mill kr. høyere enn i samme periode i fjor. Prosjektet Målrettet sosialhjelp er igangsatt fra , men vil ikke gi noen effekt første del av Sosialhjelpsutgiftene har stor meget stor fokus i virksomheten, og vil følges nøye. Det forventes på nåværende tidspunkt at programområdet vil vise et merforbruk ved årets slutt. 14 VA-tjenester: Programområdet består kun av virksomheten Vann og Avløp. Virksomheten har et positivt avvik på 3,2 mill. (7,6 %) i forhold til periodisert budsjett. Avviket skyldes hovedsaklig merinntekter på gebyr, og underforbruk til vedlikehold av kummer og anlegg. Det forventes imidlertid ingen merinntekt på årsbasis, og vedlikeholdsbudsjettet forventes brukt fullt ut i løpet av året. Innsparing i lønnsmidler vil gå til finansiering av nytt pålegg om prøvetaking i renseanleggene, og programområdet forventes å gå i balanse. Situasjonen synes å være under rimelig kontroll innenfor de fleste programområdene. Det er meldt om merforbruk innenfor programområdene 02 Oppvekst og 13 Sosiale tjenester. Det er fortsatt knyttet usikkerhet til 09 Pleie og omsorg, og vi viser i denne sammenheng til omtale og forslag til styrking av 09 i kap Sentrale poster Skatt, rammetilskudd og øvrige generelle statstilskudd Inntekts- og formuesskatt Drammen kommunes skatteanslag for 2005 var i utgangspunktet basert på samme vekst på 4,6% etter uttrekk av 70,5 mill. kr i personsskatt i forbindelse med at kommunene fom. inneværende år tilbakeføres en andel av selskapsskatten. For Drammen kommune er tilbakeført selskapsskatt for 2005 satt til 66,5 mill. kr. Dette beløpet inngår imidlertid ikke som en del av kommunens formelle skatteinngang i 2005, men kommer i stedet til utbetaling som et tillegg til rammetilskuddet. Kommunens vekstforutsetning var forøvrig den samme som var lagt til grunn på landsbasis i forslaget til statsbudsjett Som følge av noe bedre skatteingang enn forventet i fjorårets siste måneder både i Drammen og på landsbasis, er kravet til skattevekst i 2005 noe lavere. Drammen kommunes justerte skatteanslag etter bystyrets vedtak i budsjettoppfølgingssaken er på 1 062,2 mill. kr. Sammenholdt med den faktiske skatteinngangen i 2004 tilsvarer dette en vekst på 3,4%. Siden Drammen kommune hadde en noe bedre skatteutvikling enn landsgjennomsnittet på Side 15

16 slutten av 2004, er dette en noe lavere vekstforutsetning enn den nasjonale forutsetningen på 3,9%. Pr. utgangen av april d.å. har Drammen kommune mottatt 336,2 mill. kr i inntekts- og formuesskatt. Dette tilsvarer en vekst på 4,9% sammenlignet med samme periode i fjor. På landsbasis viser skatteinngangen for årets fire første måneder en vekst på 4,1%. I forhold til vekstforutsetningene i budsjettet må skatteinngangen hittil i år kunne betegnes som positiv, spesielt i egen kommune. Det registreres imidlertid at skatteinngangen i mars og april (1. termin forskuddtrekk og forskuddsskatt 2005 samt tilleggsforskudd vedr. ligningsåret 2004) er vesentlig svakere enn forventet, og bidrar til at akkumulert skattevekst både i Drammen og på landsbasis har gått betydelig ned siden februar. For Drammens del var skatteinngangen både i mars og april nominelt lavere enn i samme måneder i fjor. Siden det først er fom. mars at skatteinnbetalingene påvirkes av årets nye skatteregler og fordelingsprosenter mellom skattekreditorene, må dette betegnes som en urovekkende utvikling. Imidlertid viser skatteinngangen i Drammen for mai en mer positiv utvikling, med en vekst på 5,9% i forhold til samme måned i fjor. Dette innebærer at den akkumulerte skatteinngangen i Drammen pr. utgangen av mai er på 5,3%. Nasjonale skattetall for mai er i det dette skrives ennå ikke offentliggjort fra SSB. Skatteutviklingen i 2005 Budsjettforutsetn. *) Januar Februar Mars April Mai Drammen kommune 3,40 % 11,40 % 15,10 % 5,40 % 4,90% 5,30% Nasjonalt nivå 3,90 % 9,10 % 8,90 % 4,30 % 4,10% Ikke kjent '*) Anslått skattevekst i budsjett 2005 målt i forhold til faktisk skatteinng Som følge av at årets lønnsvekst blir ca. 0,5 %-poeng lavere enn tidligere forutsatt, har Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett 2005 lagt til grunn en nedjustering av kommunenes skatteinntekter med 650 mill. kr. Nytt nasjonalt vekstanslag blir etter dette 3,1%. En tilsvarende tilpasning av Drammen kommunes skatteanslag for 2005 innebærer en nedjustering med 3,6 mill. kr. Selv om skattetallene for mai viser en mer positiv utvikling vil rådmannen tilrå at kommunens justerte skatteanslag tilpasset samme vekstforutsetning som regjeringen legger til grunn i revidert nasjonalbudsjett Rammetilskuddet Når det gjelder rammetilskuddet for 2005 er dette basert på de forutsetninger som er lagt til grunn i vedtatt Statsbudsjett. Rammetilskuddet korrigert for løpende inntektsutjevning vil imidlertid påvirkes av kommunens relative skatteinngang pr. innbygger i forhold til landsgjennomsnittet. Som nærmere omtalt i økonomiplan er det fom. inneværende år innført såkalt symmetrisk inntektsutjevning, noe som i utgangspunktet slår svært positivt ut for Drammen kommune. Den nye ordningen innebærer at kommunene heretter får et trekk på 55% av skatteinntekter over 100% av landsgjennomsnittet, mens man får tilsvarende kompensasjon for inntekter under 100%. I tillegg er det etablert en særskilt kompensasjonsordning for spesielt skattesvake kommuner som har skatteinntekter som er mindre enn 90% av landsgjennomsnittet. Side 16

17 Drammen kommunes budsjetterte rammetilskudd for 2005 er på 225,5 mill. kr. Det er da beregnet et trekk for løpende inntektsutjevning på 22,9 mill. kr, basert på at kommunens skatteinntekter ligger på 101,6% av landsgjennomsnittet. Dersom trenden med høyere skattevekst i Drammen enn på landsbasis fortsetter, vil imidlertid den løpende inntektsutjevningen gi høyere trekk. Reglene er likevel slik at kommunen selv vil få beholde 45% av inntektene utover landsgjennomsnittet. Som nevnt ovenfor blir i tillegg 66,5 mill. kr som andel av selskapsskatten overført til Drammen kommune som tillegg til rammetilskuddet, slik at samlet rammetilskudd inkl. selskapsskatt utgjør 292,0 mill. kr. Vi gjør forøvrig oppmerksom på at inntektene fra selskapsskatt inngår i grunnlaget for den løpende inntektsutjevningen. Som følge av nedjustert skatteanslag samt omregning til oppdaterte befolkningstall pr. 1. januar 2005 viser oppdatert prognose for rammetilskuddet en nedgang på 1,3 mill. kr. Rådmannen konstaterer at skatteinngangen i mars og april er overraskende svak både i Drammen og på landsbasis. Dette innebærer at akkumulert skattevekst reduseres betydelig i forhold til situasjonen pr. utgangen av februar. Positive mai-tall for Drammen gir indikerer imidlertid at situasjonen kan bedre seg igjen. Utviklingen fremover både i Drammen og på landsbasis vil bli fulgt nøye frem mot 2. tertialrapport Øvrige sentrale inntektsposter Inntektene fra den utvidete ordningen med kompensasjon merverdiavgift som ble innført fra ble fulgt nøye i I samsvar med KRD's forutsetninger budsjetterte kommunen i fjor med inntekter på 110 mill. kr. Anslaget ble senere nedjustert til 95 mill. kr, mens de endelige regnskapstallene for 2004 kun viste inntekter på 72,9 mill. kr. I tilknytning til Revidert nasjonalbudsjett 2005 legger Regjeringen opp til en viss kompensasjon for avvik mellom uttrekk i rammetilskuddet og faktisk momskompensasjon fra driftsregnskapet i Det er imidlertid pr. i dag uavklart om dette vil komme Drammen kommune tilgode For 2005 er budsjettet basert på en videreføring av fjorårets justerte anslag på 95 mill. kr. I tillegg kommer engangsinntekt vedr. momskompensasjon etter den gamle ordningen med 17,1 mill. kr. Dette beløpet er allerede inntektsført på sentral post, og må ses i forhold til tilsvarende reduksjon i rammetilskuddet for Virksomhetenes budsjetter er som nevnt i pkt. 2 korrigert tilsvarende regnskapsført beløp fra driftsmoms i Momskompensasjon fra investeringene skal fortsatt inntektsføres i driftsregnskapet, men disse inntektene er for 2005 budsjettert på sentral post. De sentrale postene inkluderer i tillegg forventet tilbakeføring av momskompensasjon fra diverse IKS'er og Drammen kirkelige Fellesråd. Pr. utgangen av april d.å. er det registrert inntekter fra mva-refusjon på 24,5 mill. kr inkl. Drammen Eiendom KF, Drammen Kirkelige Fellesråd og diverse interkommunale sleskaper. Dette er tilnærmet samme nivå som i samme periode i fjor. Dette indikerer at den usikkerheten og inntektssvikten som preget fjoråret ser ut til å fortsette i Forutsetningene rundt inntektene fra kompensasjon merverdiavgift er nærmere omtalt i kapittel 3. Side 17

18 Integreringstilskuddet til flyktninger endte på 61,7 mill.kr i 2004, hvilket var 3,1 mill. kr bedre enn budsjettert. For 2005 er det budsjettert med inntekter på 59,1 mill. kr. Pr. utgangen av april viser regnskapet en mindreinntekt på 5,5 mill. kr, men dette antas i sin helhet å skyldes periodiseringsmessige forhold. I tilknytning til arbeidet med 1. tertialrapport 2005 er det utarbeidet en oppdatert prognose for integreringstilskuddet, og denne indikerer en årsinntekt på 61,0 mill. kr, dvs. 1,9 mill. kr høyere enn budsjettet. Tilskudd til tunge brukere er for 2005 budsjettert med hhv. 15,0 kr. Tilskuddet vil først komme til utbetaling senere i år, men innsendte søknadsdata indikerer at budsjettert beløp kan være noe høyt. I fjor ble dette tilskuddet utbetalt med 10,4 mill. kr. Rådmannen vil komme nærmere tilbake til dette i 2. tertialrapport Tilskuddet til psykisk helsevern er budsjettert med 22,5 mill. kr. Pr. utgangen av april er det utbetalt 40% av innvilget ramme på 22,7 mill. kr. Dette innebærer at innvilget tilskudd for 2005 er 0,2 mill. kr høyere enn budsjettert. Kompensasjsontilskuddene fra Husbanken til omsorgsboliger, sykehjemsplasser og rehabilitering av skoleanlegg blir tradisjonelt først utbetalt i desember. Tilskuddene vil imidlertid bli kunne bli påvirket av endringer i rentenivået, da disse følger Husbankens flytende rentevilkår. Det er fortsatt betydelig usikkerhet knyttet til inntektene fra kompensasjon merverdiavgift. En viss usikkerhet er også knyttet til tilskuddet til tungebrukere. For de øvrige sentrale inntektspostene legges til grunn årsprognose i samsvar med budsjett eller noe bedre Finansielle poster Det vises til omtalen i månedsrapporten for februar d.å. der det er gitt en forholdsvis fyldig omtale knyttet til etableringen av Drammen kommunes lånefond. Ved opprettelsen av lånefondet ble bykassens lånegjeld knyttet til investeringsformål flyttet til fondet. Det er kun lånegjelden som tilhører formidlingslånene i Husbanken som nå er balanseført i bykassen. Dette innebærer at betjeningen av kommunens eksterne låneportefølje nå skjer i lånefondets regnskap. Renter- og avdragsutgifter i bykassens regnskap vil derfor kun være knyttet til bykassens lån fra lånefondet, i tillegg til videreutlånene i Husbanken. Eventuelt overskudd i lånefondet tilbakeføres til bykassen. Når det gjelder situasjonen innenfor finanspostene finner vi det likevel riktig å vurdere disse inklusiv lånefondet, da dette vil gi det riktige helhetsbildet for Drammen kommune. I samsvar med forventningene vedtok styret i Norges Bank den å opprettholde styringsrenten på uendret nivå på 1,75%. I forhold til de vurderinger som er gjort i tidligere månedsrapporter innebærer dette at den positive trenden i forhold til budsjettforutsetningene opprettholdes. Det nevnes at det i tillegg kan være en besparelse knyttet til budsjetterte utgifter i forbindelse med nye lån. Denne posten må imidlertid ses i forhold til økte husleieutgifter knyttet til nye/endrede leieforhold som følge av investeringer i regi av Drammen Eiendom KF. Rådmannen vil derfor tilrå at det i denne omgang ikke foretas noen nedjustering av Side 18

19 budsjetterte renteutgifter. Fram mot 2. tertialrapport forventes de nevnte forhold og være nærmere avklart, og en eventuell nedjustering avventes til da. Forøvrig vises til mer omfattende omtale og analyse i egen finansrapport pr. 1. tertial 2005, jfr. vedlegg 7. Situasjonen innenfor finansbudsjettet vurderes så langt å være under god kontroll. Så lenge dagens lave rentenivå opprettholdes vil dette gi en nettobesparelse for kommunen, som vil være en buffer i forhold til et eventuelt høyere rentenivå senere i år. Det tilrås derfor at det ikke foretas noen nedjustering av budsjetterte renteutgifter i denne omgang. 1.7 Oppsummering På de neste sidene følger to tabeller - hovedoversikt for Drammen bykasses driftsregnskap samt en samletabell som spesifiserer bykassens inntekter og utgifter pr Samletabellen viser at bykassens driftsutgifter pr. utgangen av april ligger på 100% av periodisert budsjett. Lønnsutgiftene ligger pr. utgangen av april på 100% av periodisert budsjett, tilsvarende et mindreforbruk på 1,8 mill. kr. Det er i tillegg foretatt en vurdering av lønnsutgiftene tom. juni d.å., og denne viser at mindreforbruket har økt til 6,4 mill. kr akkumulert for årets seks første måneder. Gruppen andre inntekter har en budsjettoppnåelse på 96% i fht. periodisert budsjett. Inntekter fra refusjon sykelønn og fødselspenger viser en merinntekt i forhold til periodisert budsjett på 5,5 mill. kr, men dette skyldes først og fremst føring av refusjon fødselspenger i januarregnskapet. Det registreres imidlertid at refusjonsinntektene stort sett ligger noe høyere enn de månedlige budsjettanslagene, og pr. utgangen av mai er akkumulert merinntekt steget til 6,0 mill. kr. Hovedoversikten viser en netto forbruksprosent på 98% i fht. periodisert budsjett for programområdene 1-14 samlet, tilsvarende en mindreutgift på 8,1 mill. kr. Som nærmere omtalt i pkt. 6 er det grunn til å merke seg noen urovekkende indikasjoner innenfor enkelte av programområdene Skatteinngangen har hatt negativ utvikling i mars og april d.å., selv om akkumulert skattevekst etter årets fire første måneder er på 4,9%. De svake skattetallene for mars og april gir grunnlag for en viss usikkerhet, men denne dempes noe av de positive mai-tallene. I tillegg er det fortsatt usikkerhet knyttet til forutsetningene rundt merverdiavgiftskompensasjon. Som en positiv nyhet registreres at årets lønnsoppgjør i kommunesektoren vil gi Drammen bykasse en besparelse på 12,2 mill. kr i fht. avsatt lønnsreserve. Tabeller: 1. Hovedoversikt Drammen bykasses driftsregnskap pr Samletabell for inntekter og utgifter pr Side 19

20 Tabell 1.1 DRAMMEN BYKASSE - HOVEDOVERSIKT 2005 Økonomisk status pr Regn i fjor Regn i år Hittil Bud i år Avvik i kr Forbr i % Mill kroner PROG.OMRÅDENE ,0 478,6 486,7 8,1 98 % 1556,2 1529,5 1513,3 1547,3 P01 Barnehage -7,1-7,1-5,8 1,3 123 % 41,9 40,3 42,6 43,6 P02 Senter for oppvekst 31,0 33,1 34,1 1,0 97 % 96,2 102,7 57,4 52,1 P03 Brannvern 9,1 10,8 10,7-0,1 101 % 31,9 28,2 28,8 28,0 P04 Byutvikling 5,5 5,5 5,5 0,0 101 % 14,2 6,2 16,5 19,0 P05 Helse 30,4 23,6 19,6-3,9 120 % 73,3 86,8 65,2 70,5 P06 Kultur 36,9 40,6 41,7 1,1 97 % 110,5 108,0 107,5 100,0 P07 Ledelse, org. og styring 40,5 49,4 49,1-0,3 101 % 124,4 118,2 128,4 137,6 P08 Miljø, komp. og næring 2,5 0,7 0,4-0,2 155 % 4,2 3,1 7,3 3,0 P09 Pleie og omsorg 164,9 177,3 177,6 0,3 100 % 531,2 531,9 556,5 603,7 P10 Politisk styring 4,2 6,3 6,6 0,4 95 % 14,5 8,9 12,0 12,3 P11 Samferdsel og fellesarealer 13,8 9,3 13,4 4,0 70 % 42,4 34,2 35,1 40,6 P12 Grunnskoleundervisning 138,2 132,5 133,2 0,6 100 % 373,7 377,8 389,3 372,7 P13 Sosiale tjenester 33,1 42,4 43,1 0,7 98 % 143,8 131,2 137,4 134,7 P14 Vann og avløp -40,2-45,7-42,5 3,2 108 % -46,0-48,1-71,0-70,5 SENTRALE INNTEKTER (70000) -477,4-489,5-499,8-10,3 98 % -1537,6-1398,5-1426,4-1326,1 Skatt på inntekt og formue (18709) -320,5-336,2-353,9-17,7 95 % -1062,2-1026,8-959,0-915,2 Selskapsskatt (18701) 0,0 0,0-22,2-22,2 0 % -66, Rammetilskudd (18001) -144,5-120,0-75,1 44,9 160 % -225,5-257,5-333,4-313,2 Integreringstilskudd (18104, 18509, 14509) -12,3-14,2-19,7-5,5 72 % -59,1-61,7-67,9-51,4 Tilsk. tunge brukere og psykiatri (17009) 0,0 0,0 0,0 0,0 0 % -37,5-28,9 - - Komp. merverdiavgift invest. (17280) 0,0-1,6-2,5-0,8 67 % -7, Komp merverdiavgift (17008) 0,0-16,8-19,4-2,6 87 % -58,1 0,0-27,9-19,1 Kompensasjonstilskudd (18109) 0,0-0,7-7,1-6,4 10 % -21,3-23,8-38,1-27,1 FINANSIELLE POSTER (70100) 26,3 0,5 2,0 1,5 25 % -69,3-50,8 50,7 42,1 Renteutgifter 15,0 1,6 3,3 1,7 49 % 11,8 10,1 79,4 26,7 Avdrag på lån=nettto avdrag (15101) 12,5 0,0 0,0 0,0 0 % 8,2 1,1 28,2 15,5 Renteinntekter -1,1-1,1-1,3-0,2 87 % -26,3-25,9-56,9 Motpost avskrivninger 0,0 0,0 0,0 0,0 0 % -63,0-36,1 OVERF. FRA KOMM. BEDRIFTER (70200) -47,7-6,0 0,0 6,0 0 % -61,5-172,0-177,5-156,2 Overføring fra komm bedrifter -47,7-6,0 0,0 6,0 0,0-61,5-172,0-177,5-156,2 FELLESUTGIFTER/UFORDELT (70500) -0,5 0,0 0,0 0,0 0 % 79,4 17,8-44,0-23,5 Premieavsetning (Å192) 0,0 0,0 0,0 0,0 0 % 6,5 0,6 2,1 5,1 Premieavvik (Å190) 0,0 0,0 0,0 0,0 0 % -20,0-26,0-50,2-28,6 Inndekning premieavvik (Å191) 0,0 0,0 0,0 0,0 0 % 9,4 7,7 4,2 0 Lønnsreserve 0,0 0,0 0,0 0,0 0 % 18,4 0,0 Til disp. 0,0 0,0 0,0 0,0 0 % 4,2 Besparelse renhold -0,5 0,0 0,0 0,0 0 % -2,0-0,5 Avskrivninger 0,0 0,0 0,0 0,0 0 % 63,0 36,1 DRIFTSRES. FØR Å.O.D. (se note) -36,3-16,4-11,1-32,7-74,0-83,9 83,7 ÅRSOPPGJ.DISP (70900) 32,6 39,1 83,9 0,0 + inndekn. tidligere underskudd 2001/02 45,0 71,1 + avsetning til disp.fond 15,6 2,1 + avsetning til bundne fond 7,3 17,6 + overføring til invest.regnskapet 30,0 - bruk av ubundne fond -4,8 - bruk av bundne fond (overf. fra i fjor) -13,0-15,4 Note Bud 2005 Regn 2004 Årstall Regn 2003 Regn ,0-34,9 0,0 83,7 Driftsresultat før ÅOD -32,7-74,0-83,9 83,7 Korr. bruk av fond -13,0-15,4-4,8 0,0 Styringsmål Drammen kommune -45,6-89,4-88,7 83,7 Benyttes til: - inndekning tidligere underskudd 0,0 45,0 71,1 0,0 - overføring til investeringsregnsk. 30,0 0,0 0,0 0,0 - avsetning til fond 15,6 9,4 17,6 0,0 Netto resultat 0,0-34,9 0,0 83,7 Side 20

21 Tabell 1.2 Side 21

22 Kapittel 2 Organisasjonsutvikling 2.1 Status personal- og årsverksutvikling Figuren under viser utviklingen i antall årsverk i Drammen kommune på fast regulativlønn i perioden januar 2002 mai Antall årsverk er uforandret fra mars til april, men har gått ned med 20 fra april til mai. Hittil i 2005 er antall årsverk redusert med 21, fra 2746 pr til 2725 pr Reduksjonen fra april til mai har vesentlig funnet sted innenfor 12 skole (-9 årsv) og 09 pleie og omsorg (-7årsv.) Antall årsverk Inkludert fast ansatte (1), vikarer (3) og engasjement (5) med regulativ lønn Antall årsverk Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Grafen viser ikke ansatte som har permisjon uten lønn, har gått ut sykepengerettighetene og mottar midlertidige ytelser, midlertidige ansatte som har avtale om tilsigelse samt eventuell arbeidskraft innkjøpt fra ulike byråer. Ansatte som er ute i svangerskapspermisjon er inkludert i tallene. Etter målrettet ombemanning / nedbemanning i 2003, har antall årsverk stabilisert seg på ca pr. 1. tertial Til grunn for stabilisering ligger i hovedsak streng økonomistyring og etablert rutine for utlysning av ledige stillinger fra og med Alle ledige stillinger skal i dag internkunngjøres i 14 dager før eventuell ekstern kunngjøring. Siden denne rutine ble innført, har antall eksternutlysninger gått vesentlig ned i Drammen kommune. Pr. 1. tertial 2005 er det stort sett pleierettede stillinger innen omsorgstjenestene som utlyses eksternt i Drammen kommune, i tillegg til årlig hovedutlysning etter pedagogisk kompetanse i barnehager og skoler i forbindelse med nye barnehageår / skoleår. Side 22

23 Mot slutten av 1. tertial har også eksterne annonserutiner endret seg. Eksterne utlysningstekster skal nå samordnes i ukentlig fellesannonser med henvisning til Drammen kommunes hjemmeside på internett. Lederstillinger er unntatt fra ordinære utlysningsrutiner. Rådmann har den siste perioden samarbeidet med organisasjonene omkring Arbeidsmiljølovens 55 G vedr. uønsket deltid. Aktuell lovparagraf pålegger arbeidsgiver å informere alle arbeidstakere om ledige stillinger i virksomheten og ha hovedfokus på tilsetting (om mulig) i fulle stillinger. Gjennom rundskriv 02 / 2005 fra personaltjenesten er innhold i aktuell lovparagraf påpekt overfor samlet virksomhetsledelse. I samme rundskriv vises det til økonomiplan og varslet prosjekt vedr. samlet arbeidsgiverpolitikk og særskilte virkemidler som eventuelt kan måtte tas i bruk for ytterligere å få redusert uønsket deltid. Igangsetting av arbeid med nytt arbeidsgiverpolitisk hoveddokument er utsatt til høsten 2005, ref. nyorganisert LOS-område pr (se pkt. vedr. personal- og organisasjonsutvikling). 2.2 Personal- og organisasjonsutvikling Mål for personal- og organisasjonssutvikling 2005 Arbeid pr. 1. tertial følger hovedlinjene i vedtatt økonomiplan , årsbudsjett 2005: Spesiell fokus på ulike organisasjonsutviklingstiltak innenfor programområdene 01 Barnehage, 05 Helse, 06 Kultur, 07 LOS, 09 Pleie og omsorg og 12 Skole. Konkurranseutvikling og konkurranseutsetting Delvis driftsovergang til interkommunale selskaper / samarbeid. Hovedtiltak pr. 1. tertial Hovedprosjekt innen 09 Pleie og omsorg: "Endring av eldreomsorgen " med følgende underprosjekter: Delprosjekt 1: Tilpasninger av tjenestetilbudet (etablering av serviceboliger). Iverksatt på bakgrunn av analyser i Geriplanrapport som viste at aktuelle omsorgstjenester ikke var tilstrekkelig tilpasset brukernes behov. Det er behov for å utvikle et tilbud om heltdøgnsomsorg i bolig utenfor institusjon (serviceboliger). Sak er under utarbeidelse, planlagt til politisk behandling i august Delprosjekt 2: Effektivisering av administrative rutiner i pleie og omsorg (nye administrative rutiner og bruk av IKT). Arbeidsgrupper er i arbeid, behov for elektronisk utstyr (inkl. kostnadsoverslag) i samlet tjeneste er utarbeidet, det foregår blant annet uttesting av trådløs datakommunikasjon / håndholdte enheter (PDA). Delprosjekt 3: Konkurranseutsetting. Arbeid med konkurranseutsetting av ett sykehjem pågår etter følgende fremdriftsplan: Konkurransegrunnlag og valg av sykehjem klart pr. september 2005, virksomhetsoverdragelse (sykehjem som KF) pr , innlevering av Side 23