Kravspesifikasjon for skoleanlegg Kursmodul 1

Transkript

1 Kravspesifikasjon for skoleanlegg Kursmodul 1 Eiendomsdirektør Tore Fredriksen 16. september 2013 Kuben yrkesarena VELKOMMEN

2 kl. 09:00 kl. 10:45 kl. 13:00 Program Velkommen v/tore Fredriksen Kravspesifikasjonen ditt ansvar v/rigmor Hansen Kravspesifikasjonen sikrer gode læringsarenaer v/harald Øvland/Bjørg Novang Kravspesifikasjonen bygg for god drift v/tore Fredriksen Kravspesifikasjonen en samlet kravliste v/runar Berget Spørsmål Lunsj Kravspesifikasjonen et aktuelt og «levende» verktøy v/tore Fredriksen Kravspesifikasjonen anvendelse i skolens levetid v/ketil Asklien, Anna Mosbergvik, Brynjulf Buraas, Thomas Ruud Kleppe Spørsmål Oppsummering/avslutning v/tore Fredriksen Slutt 2

3 Kravspesifikasjon for skoleanlegg Kursmodul 1 Adm. direktør Rigmor Hansen 16. september 2013 Kuben yrkesarena INNLEDNING

4 4 Et skolebygg å være stolt av! Kuben yrkesarena

5 5 Nøkkeltall Undervisningsbygg Eier og drifter 177 skoler med ca. 750 skolebygg i Oslo Ca. 1,3 millioner kvadratmeter, elever og ansatte Bokført verdi - ca. 15 milliarder kroner Investeringer 2013: ca. 3 milliarder kroner 150 fast ansatte og 40 innleide

6 6 Investeringsbudsjett (millioner kroner) Totalt for hele økonomiplanperioden: 11,7 milliarder

7 7 Byrådets mål for eiendomsforetakene Bygge, rehabilitere, vedlikeholde og forvalte miljø- og brukervennlige formålsbygg Bygge enklere og billigere, men med robuste og kostnadseffektive løsninger

8 8 Kravspesifikasjon for skoleanlegg Hvorfor er kravspesifikasjonen viktig for Oslo kommune og Undervisningsbygg? Hvordan kan kravspesifikasjonen være et nyttig verktøy for deg i den jobben du skal gjøre i/for UBF?

9 9 Hensikt med kravspesifikasjonen Optimale bygg tilpasset leietakers virksomhet Entydige kravspesifikasjoner for byggenes livsløp Forutsigbart verdibevarende vedlikehold

10 10 Hensikt med kravspesifikasjonen Fokus på: Lavest mulig livssyklus- og virksomhetskostnader Standardiserte bygg og løsninger Bærekraftige og miljøriktige bygg Enhetlige modenhets- og leveransekrav Erfaringsoverføring Strukturert fraviksprosess

11 11 Bystyrevedtak er innarbeidet i kravspesifikasjonen Eksempler: LCC Universell utforming Miljøkrav: Passivhus Klimagassregnskap Arealeffektivitet, sambruk og flerbruk er et overordnet mål for skoleanleggene Prinsipper for investeringsprosesser i Oslo kommune

12 12 Kravspesifikasjonen ditt ansvar En samling styrende dokumenter Et effektiviserende støtteverktøy i arbeidet

13 13 Skoleanlegg Kravspesifikasjonen er et resultat av samarbeidet mellom Utdanningsetaten, som er bestiller og leietaker, og Undervisningsbygg, som eier av skolebyggene i Oslo

14 14 Ansvar Alle som skal planlegge, prosjektere og bygge skoler skal ha inngående kunnskap i kravspesifikasjonen Kravene kan ikke velges bort uten forutgående fraviksbehandling Undervisningsbygg lager opplæringsprogram

15 Oslo kommune Utdanningsetaten Gode bygg for læring for alle Utdanningsetatens virksomhetskrav Avdelingsdirektør for skoleanlegg Harald Øvland Seksjonssjef avd. for skoleanlegg, Bjørg Novang

16 Oslo kommune Utdanningsetaten Utdanningsetatens rolle Konseptvalgsutredninger kostnadsberegninger som grunnlag for politiske beslutninger skolebehovsplan Overordnet bestilling av skolekapasitet og skoleanlegg kommer fra politisk foresatte (= Utdanningsetatens fullmakt) Utdanningsetaten bestiller skoleanlegg av Undervisningsbygg og andre, private leverandører sikre tilstrekkelig kvalitet, men vurdert opp mot kostnader benchmarkingsprosjekt: Undervisningsbyggs prosjekter skal måles mot prosjekter fra andre leverandører

17 Oslo kommune Utdanningsetaten Utdanningsetatens krav til leverandør Rammer og mål angis i bestillingen fra Utdanningsetaten Leverandørs løsninger skal svare på Utdanningsetatens funksjonskrav fraviksprosess Tekniske løsninger i kravspesifikasjonen er preaksepterte, men det kan være andre, like gode svar på funksjonskravene Nøkkel til suksess: Tett og god samhandling mellom bestiller og utfører i prosjektene

18 Oslo kommune Utdanningsetaten Rammer for forprosjektering Arealnorm: funksjonsareal per elev skolen er dimensjonert for ved rehabilitering/ombygging må areal vurderes livssykluskostnader Konseptvalgsutredninger kalkuleres med ovenfra-og-nedprosesser må ikke leses nedenfra og opp fokus på kapasitet, kostnad og fremdrift: Planleggingsrammen og elevtall skal være styrende for planleggingen ønsker livssyklusperspektiv Bestillers godkjenning av forprosjekt som svar på bestillingen AMU 1 for å redusere løsningsrisiko midtveis i forprosjektet Bestillers vurdering av forprosjekt/styringsdokument før KS

19 Oslo kommune Utdanningsetaten Skoleanlegg 2012 Del 1: Virksomhetskrav Del 2: Inventarskjema med tekniske spesifikasjoner Del 3: Tekniske krav

20 Oslo kommune Utdanningsetaten Krav og forventninger til skoleanlegg Overordnede funksjonskrav Erstattet alle tidligere kravdokumenter Krav ved nybygg og totalrehabiliteringer, ellers retningsgivende Beskriver Politiske og økonomiske rammer Utforming av skoleanleggene Konkretiseres i Bygg for læring (Standardprogram for nye grunnskoler) Internett:

21 Oslo kommune Utdanningsetaten Krav og forventninger til skoleanlegg Tilpasset og inkluderende læringsmiljø Generalitet, sambruk og flerbruk Universell utforming Kunst og kulturaktiviteter Lokale kulturhus Positive opplevelser, kreativitet og samfunnsdeltagelse Arbeidsmiljø fritt for mobbing, vold og rasisme Bærekraftig utvikling

22 Oslo kommune Utdanningsetaten Utformingen av skoleanleggene Skolebygg og uteområder skal tilrettelegge for elevtilpasset og variert opplæring, samtidig som elevene sikres tilhørighet, trygghet og ro rundt arbeidssituasjonen Skoleanleggene utformes slik at de fremmer elevenes læring Det legges til rette for bruk av varierte læringsstrategier Arealene er egnet til flere typer aktiviteter og ommøbleringer Det er en kombinasjon av åpne og avskjermede læringsarealer Spesialutstyrte arealer kan også brukes til andre aktiviteter God tilgang til fellesmateriell Utearealene er en del av læringsarealet

23 Oslo kommune Utdanningsetaten Standard areal- og funksjonsprogram for nye grunnskoler Bygg for læring (2010) Vedtatt i Bystyret Standard for nye skoleanlegg Veiledende for rehabiliteringer og utvidelser En mal for skolebygg som fastsetter størrelse og funksjon MÅL: effektivisere byggeprosessene og bygge flere skoler fortere

24 Oslo kommune Utdanningsetaten Standard areal- og funksjonsprogram for nye grunnskoler Bygg for læring (2010) Tre standard skolebygg 1-7 skole: 840 elever (120 pr trinn) 8-10 skole: 540 elever (180 pr trinn) 1-10 skole: elever, evt. spesialavdeling/mottaksklasser (60 pr trinn 1-7, 120 pr trinn ) Krav til fleksibilitet: nye skoleanlegg skal enkelt kunne endre struktur og utforming De generelle læringsarealene organiseres i hjemmeområder Standardiseres som en ytre "boks" rominndelingen skal kunne "endres av skolen i løpet av en sommerferie uten store kostnader"

25 Oslo kommune Utdanningsetaten Brukermedvirkninger Hjemmeområdet klasserom/grupperom/garderober/lærerarbeidsplasser Logistikken i bygget funksjonenes plassering i forhold til hverandre Spesialutstyrte rom bibliotek, musikk, kunst & håndverk, naturfag, mat & helse, allrom/kantine, kroppsøving, særskilt tilrettelagt opplæring Uteareal skolegård

26 Kravspesifikasjonen bygg for god drift Hvorfor er kravspesifikasjonen viktig for Eiendomsavdelingen? Eiendomsdirektør Tore Fredriksen /18/

27 27 Kravspesifikasjonen Forankret i byrådsavdelingen og integrert i kommunens investeringsregime En del av Undervisningsbyggs styringssystem (ProSmart+): kravdokumenter, maler og skjemaer

28 28 Livsløpsperspektiv gir driftsvennlige løsninger Kravspesifikasjonen skal ivareta løsninger: som enkelt kan tilpasses endringer bygget som gir den laveste kostnaden i et livsløpsperspektiv som gir kostnadseffektiv drift og opprettholder realverdien

29 29 Behovet og bruken av byggene endrer seg over tid Høyere krav til effektivitet Behov for organisatorisk og økonomisk fleksibilitet Ny teknologi og måter å jobbe på Økt fokus på miljø og bærekraft nye krav Teknisk tilpasningsdyktighet Fleksibilitet muligheter til å endre planløsning Generalitet muligheter til å endre funksjon Elastisitet muligheter til å endre volum

30 30 For å oppnå dette må bygningene være tilpasningsdyktige til endringer i bruken av bygningen bygningene være tilpasningsdyktige til nye bygningskrav og bestemmelser materialer ha levetid iht. planlagt forutsatt levetid for bygningsdelen

31 31 Eksempel Tekniske krav Kap. 3.4 Generalitet og fleksibilitet reservekapasiteter Ved dimensjonering av klimaanleggenes størrelse skal det regnes 100% samtidighet i alle rom Luftmengder i aggregatene skal kunne økes med 15% Sjakter skal bygges med 20% reserveplass Horisontale føringsveier bygges med 20% reserveplass Unngå tekniske installasjoner i innvendige skillevegger

32 32 Tenk livsløp ikke bare investering! Livssykluskostnader life cycle costs (LCC) omfatter alle kostnader i løpet av en bygnings levetid, dvs. både kapitalkostnad og alle kostnader til forvaltning, drift og vedlikehold av bygget

33 INVESTERING Utskifting Utskifting Utskifting Utskifting 33 Hva er LCC? Kroner VU D F Livssyklus Vedlikehold Drift Forvaltning Tid

34 34 Eksempel: Beregning av LCC Forutsetninger Areal m² Levetid 60 år Realrente 5,0 % Investering kr Forvaltningskostnader 100 kr/m²/år Løpende drift eks. renhold og energi 130 kr/m²/år Renholdskostnader 90 kr/m²/år Energikostnader 130 kr/m²/år Vedlikeholdskostnader 200 kr/m²/år Årskostnad beregnes til kr/år

35 35 Hvorfor beregne LCC? Synliggjøre totale kostnader forbundet med en investering Bidrar til mer kostnadseffektive løsninger i bygget, som gir større forutsigbarhet for drift av ferdig bygg Riktig kvalitet på løsningene gjør at unødvendige vedlikeholdsutgifter unngås Lov om offentlige anskaffelser - 6

36 36 Eksempler Del 3 Tekniske krav B22 Bæresystemer B226 Kledning og overflate B226.1 Generelt Fasaden skal være av bestandige materialer, og det skal være få fasadefelt med ulike materialtyper av hensyn til vedlikeholdsintervall Utformingen skal ta hensyn til rasjonelt renhold og vedlikehold B226.2 Fasade med teglforblending Fasade med teglforblending utføres i henhold til Byggforsk detaljblad A Pussede teglvegger skal ikke bygges

37 37 Løsninger for kostnadsoptimal drift som opprettholder realverdien til byggene Flere skoler med kompleks teknikk Høye ambisjoner - Energi og miljø «Røffe» løsninger tilpasset brukerne Stor og bred eiendomsportefølje Stort behov for oppgradering og vedlikehold Begrensede midler til vedlikehold og rehabilitering

38 38 Eksempel Del 3 Tekniske krav B44 Lys B442 Belysningsutstyr B442.2 Valg av armatur (utdrag) Innfelt armatur skal benyttes av hensyn til renhold og inneklima unntak for kontorer/arbeidsrom for lærere Nedhengt lysarmaturer skal ikke brukes i undervisningsrom Ved valg av armaturer, og plassering av disse, skal vandalsikkerhet vurderes Alle armaturer skal være renholdsvennlige skal kunne utføres uten bruk av stige/stillas, så langt det lar seg gjøre

39 39 Eksempel Del 3 Tekniske krav B23 Yttervegger B234 Vinduer, dører, porter B234.3 Åpningsbare vinduer Skal ha følgende funksjoner: være innadslående være treveis med vaktmestervrider kunne settes i sikker lufteposisjon ha låsbar barnesikring Det presiseres at rømning kun skal skje via rømningsdør

40 40 Helhetlig og tilstandsbasert planlegging og gjennomføring av FDV Generisk vedlikeholdsbase med standard tiltak og symptomer og kriterier for tilstandsvurdering Innlesing av tilstandsrapportene og vedlikeholdsplaner i FDV systemet (LL3) for alle eksisterende bygg Nye og rehabiliterte bygg skal levere digitale vedlikeholdsplaner for innlesing i LL3 Vedlikeholdsplaner for hele byggets livsløp Enhetlig planlegging og prioritering av vedlikehold og rehabilitering på tvers av hele porteføljen

41 41 Standardiserte løsninger gir stordriftsfordeler Standardisert bygningsmasse stordriftsfordeler ved innkjøp av vedlikeholdstiltak Standardiserte løsninger stordriftsfordeler ved innkjøp av servicetiltak Standardiserte løsninger forutsigbar drift for driftspersonell Gir forutsigbare kostnader for drift og vedlikehold

42 42 Kravspesifikasjonen sikrer samhandling og erfaringsoverføring Omfangsskjema sikrer at alle er omforent om hvilke deler av kravspesifikasjonen som skal legges til grunn for et prosjekt Fraviksskjema sikrer at alle er omforent hvilke krav som ikke tilfredsstilles i et prosjekt Sikrer samhandling internt UBF, UDE, Vernetjenesten

43 Kravspesifikasjonen en samlet kravliste Bli kjent med kravspesifikasjonen, tilhørende maler/skjemaer og når bøkene benyttes Seksjonsleder eiendomstjenester Runar Berget /18/

44 Bokserien 44

45 45 Hvordan henger bøkene sammen? 9 bøker pr i dag som vi har å forholde oss til (noen tilkommer) Rekkefølge: 1) Overordnede bøker 2) Kravbøker for formålsbyggene 3) Tekniske bøker for spesialfunksjoner og drift Bøkene er bygd opp med hjelpemaler og skjemaer og noen rutiner spesifikt for virksomhetene De tekniske bøkene er bygget opp etter NS som også gjenspeiles i Merke- og FDV-leveransen

46 Overordnede bøker 46

47 47 Hvilke bøker, støtteverktøy og rutiner gjelder for Undervisningsbygg? I tillegg til Overordnede krav, FDV, DAK, Miljø og LCC, Merke

48 48

49 49 Omfangsskjema Definerer omfanget av krav i kravspesifikasjonene som gjelder for nybygg- og rehabiliteringsprosjekter Hensikten er å sikre korrekt omfang og gjensidig forståelse av bestilling og leveranse i det enkelte prosjekt Blir en bindende avtale mellom partene som følger prosjektet som et saksdokument frem til overtakelse Opplæring vil bli gitt som egen opplæringsmodul Omfangsskjemaet skal fylles ut når prosjektet starter, jo tidligere jo bedre Eget omfangsskjema for FDV-leveransen. Bedre omfangsskjemaer = mindre fravik, raskere prosess

50 50 Fravikshåndtering Kravene i kravspesifikasjonene kan fravikes der dette er vurdert, godt begrunnet og godkjent Et fravik er et bevisst valg som avviker fra kravene i kravspesifikasjonene Kan være uunngåelige, for eksempel i enkelte rehabiliteringsprosjekter der kravene ikke kan oppfylles på grunn av eksisterende bygningskonstruksjon eller vernestatus For å fravike et krav skal et fravikskjema fylles ut og godkjennes iht. rutine for fraviksbehandling Hensikten er å sikre en bevisstgjøring og god vurdering ved fravik fra kravene, og en strukturert kvalitetsprosess Fravik som er gjengangere forsøkes samlet opp og vil være gjenstand for senere revideringer av gjeldende bøker

51 51 Fraviksbehandling prosess Prosjektleder/rådgiver beskriver fravik og fremmer dette i henhold til gjeldende rutiner (elektronisk) Fravikssøknader blir oversendt Drift/Vedlikehold, gruppe med fagrådgivere (møtes hver tirsdag) Alle fravik behandles, godkjente fravik som krever ytterlig behandling oversendes UDE (hver fredag) Fravik behandles i felleskap med UDE hver onsdag Tilbakemelding til prosjektene etter onsdagsmøtene Prosessen kan ta inntil 14 dager

52 Tilbakemeldinger til oss er svært viktige! 52

53 /18/ Spørsmål?

54 LUNSJ 54

55 kl. 09:00 kl. 10:45 kl. 13:00 Program Velkommen v/tore Fredriksen Kravspesifikasjonen ditt ansvar v/rigmor Hansen Kravspesifikasjonen sikrer gode læringsarenaer v/harald Øvland/Bjørg Novang Kravspesifikasjonen bygg for god drift v/tore Fredriksen Kravspesifikasjonen en samlet kravliste v/runar Berget Spørsmål Lunsj Kravspesifikasjonen et aktuelt og «levende» verktøy v/tore Fredriksen Kravspesifikasjonen anvendelse i skolens levetid v/ketil Asklien, Anna Mosbergvik, Brynjulf Buraas, Thomas Ruud Kleppe Spørsmål Oppsummering/avslutning v/tore Fredriksen Slutt 55

56 Kravspesifikasjonen et aktuelt og «levende» verktøy Forvaltningsrutiner for å sikre kontinuerlig forbedring og ajourhold Eiendomsdirektør Tore Fredriksen /18/

57 57 Er kravspesifikasjonen hogget i stein? Et verktøy for kontinuerlig forbedring Kravspesifikasjon Skoleanlegg utarbeidet utgave som nå implementeres

58 58 Eierskap og ansvar for forvaltning av kravspesifikasjonen Kravspesifikasjon er en del av Felles Kravspesifikasjon i Oslo kommune (FKOK) Omsorgsbygg, Boligbygg, Undervisningsbygg Godkjenning i Bystyrevedtak Felles kravspesifikasjon Felles forvaltning

59 59 Versjoner Spørsmål svar Kontaktinfo SOS tilknyttet hver av bøkene Fagansvarlig for bøkene Korreksjonslister årlig Nye versjoner hvert 3. år avhengig av endringsomfang

60 Tilbakemeldinger til oss er svært viktige! 60

61 61 Videreutvikling av bøkene Erfaringer fra fraviksbehandling Forslag til endringer, SOS Endringer i forskrifter og nasjonale føringer Tilleggsbøker Svømmeanlegg, Idrettsbygg, Drift og vedlikehold

62 Kravspesifikasjonen anvendelse i skolens levetid En støtte for ulike roller/funksjoner i alle faser av investeringsprosjekter og drift Prosjektdirektør Ketil Asklien /18/

63 Investeringsprosjekter i Oslo kommune Bestiller / Utførerrollen OVERORDNET BESTILLER Byrådsavdelingen for kunnskap og utdanning (KOU) OVERORDNET UTFØRER Byrådsavdeling for kultur og næring (KON) BESTILLER Utdanningsetaten (UDE) UTFØRER Undervisningsbygg Oslo KF (UBF)

64 64 Investeringsprosjekter Skolebehovsplan utgangspunkt for investeringsprosjekter med egne bevilgninger Utdanningsetaten (UDE) er bestiller Rehab-prosjekter - investeringsprosjekter med samlebevilgning Leietaker/utleier samarbeid om prioriteringer Kravspesifikasjon skal være grunnlag for alle prosjektene Forutsigbarhet også for besluttende myndighet politikere Hele eller deler av prosjektet? Bruk omfangsskjema

65 Investeringsprosessen i Oslo kommune 65

66 66 Kravspesifikasjon Omforent omfang og enhetlig kvalitet på Oslo kommune sin bygningsmasse Pre-aksepterte løsninger Klarere utgangspunkt Vi forventer en merverdi ved effektiv prosjektering Vi forventer at de som arbeider i våre prosjekter kan kravspesifikasjonen Økt effekt av rammeavtaler Gjentakelse

67 67 Prosjektgjennomføring samhandling Kravspesifikasjonen bør være tilgjengelig og brukes i alle prosjektmøter Teamarbeid Team 4 ++ Drift og forvaltning Brukermedvirkning Bestiller Arkitekt Prosjekterende Byggeledelse

68 Kravspesifikasjon i prosjektforløpet 68

69 Kravspesifikasjonen anvendelse i skolens levetid Bruk av bøkene fra konseptvalgutredning til byggefase Byggherrens prosjekteringsleder Anna Mosbergvik /18/

70 Kravspesifikasjonen hvordan brukes bøkene i de ulike fasene? 70 Konseptvalgutredning eller kun deler av denne, f.eks alternativsanalyse/ mulighetsstudie Skisser og oppstart forprosjektering Inkl. ev. programmering, forundersøkelser, brukermedvirkning Forprosjektering Inkl. AMU, husleie, styringsdokument Detaljprosjektering Bygging inkl. overlevering Bøker som inngår i kravspesifikasjonen: Overordnede krav Miljø- og livssykluskostnader Skoleanlegg del 1 Virksomhetskrav Skoleanlegg del 2 Inventarskjema Skoleanlegg del 3 Tekniske krav DAK-manual FDV-leveransekrav Merkemanual Maler for systemskjema Brukes aktivt i prosjekteringen Legges ved konkurransegrunnlag til entreprenør

71 71 KVU-fasen Konseptvalgutredning eller kun deler av denne, f.eks alternativsanalyse/ mulighetsstudie Skisser og oppstart forprosjektering Inkl. ev. programmering, forundersøkelser, brukermedvirkning Forprosjektering Inkl. AMU, husleie, styringsdokument Detaljprosjektering Bygging inkl. overlevering Fokusområder: Utnyttelse av tomt Kostnadseffektive skolebygg og krav fra kravspesifikasjonen Tilpasningsdyktighet Universell utforming Bevaring Grunnforhold Tomtens beskaffenhet, ev. byggenes tilstand Hvem er involvert? Hovedsakelig arkitekt, noen tilfeller også RIB, RIV, og RIE Hvilke kravspesifikasjoner er aktuelle? Overordnede krav sier noe om modenhet og leveranser Miljø- og livssykluskostnader LCC-analyse Skoleanlegg del 1 Virksomhetskrav

72 72 Forprosjekt Konseptvalgutredning eller kun deler av denne, f.eks alternativsanalyse/ mulighetsstudie Skisser og oppstart forprosjektering Inkl. ev. programmering, forundersøkelser, brukermedvirkning Forprosjektering Inkl. AMU, husleie, styringsdokument Detaljprosjektering Bygging inkl. overlevering Hva skjer i denne fasen? Eventuell programmering videregående, spesialavdeling Omfangsskjema Skisser, brukermedvirkning Forundersøkelser Forprosjektering m/fraviksbehandling Regulering AMU-behandling (Arbeidsmiljøutvalget) UBF/UDE: Husleieavtale, styringsdokument Hvilke kravspesifikasjons-bøker er aktuelle? Overordnede krav Miljø- og livssykluskostnader Skoleanlegg del 1 Virksomhetskrav Skoleanlegg del 2 Inventarskjema Skoleanlegg del 3 Tekniske krav

73 73 Overordnede krav bruk i forprosjekt Innledende kapittel sier noe om overordnede krav mht.: Miljø/LCC med videre henvisning til eget dokument Tilpasningsdyktighet Bevaring Universell utforming Krav til drift og vedlikehold Definerer modenhets- og dokumentasjonskrav i de ulike fasene Bruke dokumentasjonskrav som utgangspunkt for å lage en omforent leveranseplan

74 Eksempel leveranseplan utdrag 74

75 75 Miljø- og livssykluskostnader bruk i forprosjekt Gir retningslinjer for hvordan prosjektet skal utarbeide: Miljøprogram/miljøoppfølgingsplan henvisning til mal Nybygg: Klimagassregnskap (referanse og prosjektert) LCC-analyse metoder for beregning Definerer miljøkrav Klima og energi Materialer Avfall Definerer beregningstekniske krav for LCCog alternativsanalyser

76 76 Eksempel på krav i Miljø-og livssykluskostnader Kap Materialer Kap Innhold av farlige stoffer Det skal ikke benyttes materialer og materialsammenstillinger som bidrar til sykdomsfremkallende eller sjenerende inneklima iht. TEK 9-2. Produkter som inneholder helse- og miljøfarlige stoffer som finnes på Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) sin liste over prioriterte stoffer (Prioritetslisten og stoffer på Kandidatlisten (REACH), se er uønsket og skal ikke benyttes. Det skal søkes miljøvennlige alternativer (substitusjonsplikten). Eksempel på tilføyd tekst i beskrivelse til entreprenør: Som dokumentasjon av kravene i TEK og substitusjonsplikten skal BREEAM sjekkliste A20 fylles ut av TE. (Det henvises til DIBKs nye veileder om temaet: )

77 77 Skoleanlegg del 1 Virksomhetskrav bruk i forprosjekt Kravene i dokumentet er funksjonskrav stilt av Utdanningsetaten Prosjekteringsanvisning for løsninger i forprosjektet Kap. 2 Krav og forventninger Kap. 3 Bygg for læring standardprogram for nye grunnskoler Kap. 4 Standard arealskjema Kap. 5 Prinsippskisser for hjemmeområder og fellesområder Kap. 6 Funksjonskrav relatert til elever og ansattes arbeidsmiljø Kap. 7 krav til IKT Kap. 8 Eksempler og standard utforminger KRAV ved nybygg og totalrehabiliteringsprosjekter RETNINGSGIVENDE ved mindre rehabiliteringer og vedlikehold

78 78 Skoleanlegg del 2 Inventarskjema bruk i forprosjekt Del 2 er en inventarliste med tekniske spesifikasjoner Inndelingen pr. rom iht. arealer definert i standard arealskjema Listen viser krav til: Overflater (vegg, gulv, himling, dører) Audio, VVS, EL, IKT Fast inventar Løst inventar Læremidler Listene er ikke uttømmende. Inventaret må tilpasses det enkelte prosjekt og er å betrakte som et minimum

79 79 Skoleanlegg del 3 Tekniske krav bruk i forprosjekt Innledende kapittel med overordnede tekniske krav mht.: Akustikk Energi og vann Generalitet og fleksibilitet reservekapasiteter Bygningskonstruksjon og bygningstekniske hjelpearbeider Våtrom Inventar og kunst Tekniske krav, inndeling iht. bygningsdelstabell NS 3451 Brukes som utgangspunkt når Teknisk beskrivelse skal utarbeides til et konkurransegrunnlag for entreprenør Fraviksbehandling søknad om fravik er som oftest basert på dette dokument

80 80 Detaljprosjekt Konseptvalgutredning eller kun deler av denne, f.eks alternativsanalyse/ mulighetsstudie Skisser og oppstart forprosjektering Inkl. ev. programmering, forundersøkelser, brukermedvirkning Forprosjektering Inkl. AMU, husleie, styringsdokument Detaljprosjektering Bygging inkl. overlevering Detaljprosjektering av UBFs rådgivere: De samme kravdokumentene som gjelder i forprosjektet gjelder i denne fasen (videre detaljering av løsninger fra forprosjektet) Detaljprosjektering av totalentreprenør: Aktuelle kravdokumenter inngår i konkurransegrunnlaget

81 81 Byggefase Konseptvalgutredning eller kun deler av denne, f.eks alternativsanalyse/ mulighetsstudie Skisser og oppstart forprosjektering Inkl. ev. programmering, forundersøkelser, brukermedvirkning Forprosjektering Inkl. AMU, husleie, styringsdokument Detaljprosjektering Bygging inkl. overlevering I gjennomføringsfasen vil aktuelle kravdokumenter som inngår i konkurransegrunnlaget til entreprenøren være gjeldende, enten som kontraktsdokumenter eller som veiledende dokumenter

82 Kravspesifikasjonen anvendelse i skolens levetid En støtte for ulike roller/funksjoner i alle faser av investeringsprosjekter og drift Seksjonsleder Brynjulf Buraas Driftskoordinator Thomas Ruud Kleppe /18/

83 83 Kravspesifikasjon for skoleanlegg - en støtte i alle faser av drift og vedlikehold Spørsmål: Hvorfor er kravspesifikasjonen viktig for Drift og vedlikehold? Hvordan bruker Drift og vedlikehold kravspesifikasjonen? Hvordan bidrar kravspesifikasjonen til samhandling?

84 84 Hvorfor er kravspesifikasjonen viktig for Drift og vedlikehold? Kravspesifikasjonen har et begrenset og definert utvalg av gjennomprøvde og solide teknisk løsninger/materialvalg som forlenger levetiden, reduserer slitasjen og forenkler vedlikeholdet Kravene i FDV-, Merke- og DAK-manual bidrar til mer effektiv og forsvarlig drift samt at det blir enklere å finne frem Drift- og vedlikeholdsplaner fra byggeprosjekter og leverandører importeres inn i Landlord og ORRA

85 Morsom prosjektering krevende drift? 85

86 Nøktern og funksjonelt? 86

87 Slik vil vi ha det 87

88 88 Hvordan bruker Drift og vedlikehold kravspesifikasjonen? Ved inngåelse av nye rammeavtaler I kommunikasjon med utførende og leietaker Omfangsskjema Ved planlegging, bestilling, utførelse og kontroll av driftog vedlikeholdstiltak

89 89 Hvordan bidrar kravspesifikasjonen til samhandling? Erfaringsoverføring i kommunikasjon mot nye byggeprosjekter Drift og vedlikehold kan og bør kobles inn i utviklingsfasen Direkte kontakt underveis i prosessen med fravik Tenk på hvordan man ser for seg å bruke og vedlikeholde det man bygger Vi bygger veldig mye bra skoler, men er løsningene bra?

90 Oppbrett er bra? 90

91 Hva skjer om man står på denne? 91

92 Er denne i veien? 92

93 Enkel tilgang? 93

94 /18/ Spørsmål?

95 Oppsummering/avslutning Eiendomsdirektør Tore Fredriksen /18/

96 96 Oppsummering Kravspesifikasjonen for Skoleanlegg omfatter bygging, forvaltning, drift og vedlikehold av alle skolebygg i Oslo Kravene og modeller for gjennomføring av prosjekter er forankret i det kommunale systemet Kravspesifikasjonen skal følges av alle! Omfangsskjema regulerer hvilke deler av kravspesifikasjonen som skal benyttes i det enkelte prosjekt Fraviksskjema regulerer hvilke krav som er godkjent å fravike i det enkelte prosjekt

97 97 Opplæring kursplan høsten 2013 Kurs 1 Innledende prosjektfase uke 42/43 Overordnet kravspesifikasjon, LCC og miljø Kurs 2 Støtteverktøy uke 42/43 Omfangsskjema Fraviksbehandling FDV-manual, Merkemanual og DAK-manual Kurs 3 Skoleanlegg uke 45 Virksomhetskrav (del I) og Inventarskjema med tekniske spesifikasjoner (del II) Kurs 4 Skoleanlegg uke 45 Tekniske krav (del III) Det vil i tillegg bli mulig å shoppe kursmoduler som passer inn i prosjektfasen

98 98 Avslutning Følg med på nettsidene

99 99