Planlegging av vedlikehold i skoler og barnehager

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Planlegging av vedlikehold i skoler og barnehager"

Thorbjørn Ole-Kristian Berg
8 år siden
Visninger:

1 Planlegging av vedlikehold i skoler og barnehager Maren Ormestad Christiansen, seksjonsleder forvaltning Undervisningsbygg Kristin Fagerhaug, eiendomsdirektør Omsorgsbygg

2 2 Undervisningsbygg kort om oss Kommunalt foretak i Oslo kommune fra 1. februar 2002 Ca 220 ansatte (inkludert innleide ressurser) Oslo kommunes skolebygg og noe idrettshaller og bad Ca 1,4 millioner m² bygg (eid og innleid) 177 skoler 750 bygninger elever og ansatte Leieinntekter på ca. 2,4 mrd kroner Investerer årlig for ca. 2 mrd. kroner Norges 4. største offentlige eiendomsforvalter!

idrettshaller og bad Ca 1,4 millioner m² bygg (eid og innleid) 177 skoler 750 bygninger 80 000

3 3 Omsorgsbygg kort om oss Kommunalt foretak i Oslo kommune fra fast ansatte og 20 innleide (cirka) Porteføljen kan grovt deles i 3: Barnehager (6 team) Sykehjem og omsorgsboliger (3 team) Kultur, utryknings- og næringsbygg (3 team) Ca m² bygg (hovedsakelig eid) 650 forvaltningsenheter 1200 bygninger Leieinntekter på ca. 1,1 mrd kroner Investerer årlig for 500 mill - 1 mrd. kroner

Sykehjem og omsorgsboliger (3 team) Kultur, utryknings- og næringsbygg (3 team) Ca 900 000 m² bygg

4 4 Foretakenes formål er : Å utvikle eiendommene slik at de er tilrettelagt for effektiv tjenesteproduksjon (skolevirksomhet, pleie- og omsorgstjenester, tiltak for barn og unge, kulturtilbud ) Opprettholde realverdien som eiendommene representerer Ivareta kostnadseffektiv forvaltning, drift og vedlikehold

omsorgstjenester, tiltak for barn og unge, kulturtilbud ) Opprettholde

5 5 Foretaksmodellens betydning Rendyrke kompetansen på forskjellig bruksformål Ønske om å profesjonalisere forvaltningen Bruk av kostnadsdekkende leie, som innebærer at husleien skal dekke alle kostnader ved eiendommen Bruk av leiekontrakter plassering av ansvar Leiekontraktens paradoks: Partenes ansvar reflekteres ikke i tilgjengelige midler

husleien skal dekke alle kostnader ved eiendommen Bruk av leiekontrakter plassering

6 6 Undervisningsbygg har 2 store kunder: Utdanningsetaten og Bymiljøetaten (IDR) Vedlikeholdsplanlegging skjer på porteføljenivå der det trengs mest! Fra 2012: ansvaret for rehabiliteringsmidler overført fra Utdanningsetaten til Undervisningsbygg (etterslep og akutte tiltak). Fra 2012: ansvaret for bygningsmessig indre vedlikehold overført fra leietaker (Utdanningsetaten) til utleier (Undervisningsbygg).

Fra 2012: ansvaret for rehabiliteringsmidler overført fra Utdanningsetaten til Undervisningsbygg

7 7 Omsorgsbygg har mange kunder: 15 bydeler Sykehjemsetaten Kulturetaten, Munchmuseet Brann- og redningsetaten Helseetaten Velferdsetaten Private og innleie for kommunale virksomheter Vedlikeholdsplanlegging skjer på porteføljenivå Fra 2012: Ansvaret for bygningsmessig indre vedlikehold av barnehager overført fra leietaker (bydeler) til utleier (Omsorgsbygg). Fra 2014: Ansvaret for teknisk infrastruktur (datakabling, nettverk) i barnehager overføres til Omsorgsbygg?

porteføljenivå Fra 2012: Ansvaret for bygningsmessig indre vedlikehold av barnehager overført fra leietaker (bydeler)

8 Hvorfor vedlikeholde Vedlikeholdsplikten er ikke av ny dato: De bønder som sokner til kirken skal tjærebre kirken hvert tredje år. ( hvem, når, hvordan) I Moseboken står det beskrevet hvordan man skal behandle angrep av muggsopp. «Er det tærende muggsopp skal huset rives ned og byggmaterialet føres til et urent bosted utenfor byen»

( hvem, når, hvordan) I Moseboken står det beskrevet hvordan man skal behandle

9 9 Definisjon vedlikehold Omfatter arbeid som er nødvendig for å opprettholde kvaliteten på bygningen på fastsatt nivå, dvs de tiltak som er nødvendige for å sikre at bygningen som helhet fungerer etter hensikten. Det er vanlig å skille mellom løpende og periodisk vedlikehold. Avgrenses mot: Rehabilitering Oppgradering Drift Brukertilpasninger Hærverk

10 10 Fakta vedr. skoler: Vedlikeholdsetterslep 2002 (ved oppstart) 5 mrd kroner i dagens pengeverdi Vedlikeholdsetterslep mill kroner

11 11 Er vi i mål (så å si)? Nei! Det vil koste opp i mot kr. 2 mrd å innløse etterslepet på kr. 900 mill. Prosjektkostnader, følgekostnader, rådgivere, etc. Oppgraderinger av bygningsmassen opp til dagens krav Særlig universell utforming, inneklima, IKT/elektro Helt andre investeringer som må til!

12 12 Fordeling av budsjettmidlene - skoler 2012: kr 70 mill. på vedlikehold (indre, ytre, ad hoc). Ekstra bevilgning på kr 80 mill. Til sammen kr. 150 mill. (kr. 111/m2/år) Midler fordeles ned på 15 skolegrupper (hver ca skoler) Driftsingeniøren fordeler midler etter behov i sin skolegruppe Rehab-potten: årlig overføring på ca. kr. 300 mill. Brukes til å innhente deler av vedlikeholdsetterslepet Akutte tiltak Klimaskjerm, sanitær, ventilasjon, solavskjerming, varmestyring

111/m2/år) Midler fordeles ned på 15 skolegrupper (hver ca.

13 13 Fakta vedr. barnehager Ca 360 kommunale barnehager i Oslo ( m2) Vedlikeholdsetterslep i 2004: 1,2 mrd. kr (i forhold til byggeår) I perioden ble det bygget 30 nye barnehager, og 13 ble rehabilitert/utvidet : Rehabilitering for 600 mill., 19 stk i første pulje, 30 i andre pulje

14 14 Fordeling av budsjettmidlene barnehager 2012: 17 mill. til vedlikehold (indre, ytre). Tilsvarer 62 kr/m2 Midler fordeles på 15 bydeler (20-30 barnehager pr. bydel) Teamene fordeler midler etter behov Akutte tiltak utenom Rehab-potten: Årlig lån på ca. kr. 150 mill. Brukes til å innhente deler av vedlikeholdsetterslepet Modernisering/oppgradering/miljøtiltak (ventilasjon, styring av tekn.anlegg, tilpasning til dagens pedagogikk (baser)) Drenering, UU

bydel) Teamene fordeler midler etter behov Akutte tiltak utenom Rehab-potten: Årlig lån på ca. kr. 150 mill.

15 15 Grunnlaget for planlegging av vedlikehold Tilstandsrapportene er det sentrale utgangspunktet for all prioritering! Driftsingeniørens kunnskap om bygget og det reelle behovet likeså! Brukerens ønsker Uforutsette forhold: Offentlige pålegg fra f.eks. PBE, Arbeidstilsyn, brannvesen Verneombud Politisk påvirkning («Eiers» påvirkning) Sterke brukergrupper = Liste over prioriterte tiltak i forhold til tildelt budsjett

Brukerens ønsker Uforutsette forhold: Offentlige pålegg fra f.eks.

16 16 Vedlikehold av skoler - Forholdet til skole/bruker i planleggingsfasen Årlig skolemøte med rektor, vaktmester og verneombud Forslag til prioriterte tiltak gjennomgås med bruker på den enkelte skole Konflikt mellom brukers ønsker og prioriterte tiltak Ønskelig med dialog. Innspill tas med. Vi ønsker å strekke oss langt. Avgrenses mot brukertilpasninger (alltid skolens ansvar og kostnad) MEN: Avgjørelse om vedlikehold vil alltid bli fattet på et faglig forsvarlig grunnlag. Indre vedlikehold. Skolen er med å påvirke farger og prioritering av rekkefølge

Innspill tas med. Vi ønsker å strekke oss langt.

17 17 Vedlikehold av barnehager - Forholdet til bydelene i planleggingsfasen Halvårlige kundemøter i regi av OBY Bydelene melder inn konkrete behov Innmeldte behov fra brukerstedene direkte til teamene Behov registrert av teknisk forvalter/driftsleder/vaktmester Konflikt mellom brukers ønsker og prioriterte tiltak Trange budsjetter, store behov Avgrenses mot brukertilpasninger (bydelens ansvar og kostnad) 1.pri: HMS-tiltak, tett bygningskropp Indre vedlikehold. Bydelene har sterk medvirkning ved prioritering Godt renhold er godt vedl.hold God drift er godt vedlikehold

brukers ønsker og prioriterte tiltak Trange budsjetter, store behov Avgrenses mot brukertilpasninger (bydelens ansvar og kostnad) 1.

18 18 Grunnlaget for planlegging av rehab og akutte tiltak Tilstandsrapporter Driftsingeniørs kunnskap om bygget Brukers innmelding av avvik i HMSportalen Uforutsette forhold Pålegg fra Arbeidstilsynet (særlig inneklima!) Stenging av bygg (asbest, brannsikkerhet, mugg/sopp) Verneombud, stansing etter aml. 6-3 (overhengende fare for liv og helse) (NB! Objektiv vurdering) Media!

19 19

20 20 Disponering av rehabmidlene forholdet til bruker Innmeldte avvik gjennomgås av Utdanningsetaten (UDE) UDE prioriterer og systematiserer avvikene ut fra kategorier: eks. større rehabprosjekter, ventilasjon, sanitær, solavskjerming, varmestyring (EHVO deltar) Undervisningsbygg spiller inn sine forslag og total økonomisk ramme Prioriteringene drøftes i brukermøter. Endelig plan legges frem for AMU i UDE Innmelding av prioriterte bygg i bydeler, til OBY Halvårlige bydelsmøter i regi av Byrådsavdeling for kunnskap og utdanning (KOU) Omforent og prioritert liste fra KOU til OBY Brukermedvirkning under utarbeidelse av forprosjekt OBY presenterer forprosjekt for KOU og bydel Etablering av erstatningsplasser ressurskrevende arbeid og kompleks/omfattende kommunikasjon med foreldre, FAU, bestyrer, bydelsadministrasjon, AMU, byrådsavdeling

Endelig plan legges frem for AMU i UDE Innmelding av prioriterte bygg i bydeler, til OBY Halvårlige bydelsmøter i regi av Byrådsavdeling for kunnskap og utdanning (KOU) Omforent og prioritert liste

21 21 Vedlikehold/rehabilitering/oppgradering/nybygg Helhetstankegang! Utfordring: Forskjellige pengesekker og budsjetter Utfordring: Ansvaret fordelt på forskjellige avdelinger stort krav til internt samarbeid! Viktig som eiendomsbesitter og eiendomsutvikler å se sin portefølje under ett! Samlet vurdering av flere forhold gir bedre og mer fornuftige prioriteringer!

22 22 Viktige faktorer i planleggingsarbeidet Tilstandsrapportene HMS-portalen til bruker Forvaltningsplaner Sile ut de byggene som det er mer hensiktsmessig å rive og bygge nytt (LCC vurdering) Delta aktivt i behovsplan-arbeidet (utarbeidelse og høringssvar) Ledersamlinger i Undervisningsbygg/Omsorgsbygg: fokus på samarbeid på tvers, skape samarbeidskultur! Tett samarbeid med kunde/bestiller i flere fora

Like dokumenter

://www.fkok.no/ Felles kravspesifikasjon for Oslo kommune 2012. Helen Knutsen Prosjektansvarlig. Undervisningsbygg Oslo KF. Undervisningsbygg Oslo KF

://www.fkok.no/ Felles kravspesifikasjon for Oslo kommune 2012. Helen Knutsen Prosjektansvarlig. Undervisningsbygg Oslo KF. Undervisningsbygg Oslo KF Felles kravspesifikasjon for 2012 Helen Knutsen Prosjektansvarlig Om oss Kommunale eiendomsforetakene (UBF, BBY, OBY), eier/drifter/forvalter 90 prosent av s bygningsmasse Bøkene omfatter formålsbygg: