Småbarnsbasen Årsplan 2014

Transkript

1 Nidarvoll og Sunnland barnehager Småbarnsbasen Årsplan 2014 Nidarvoll barnehage

2 Årsplan 2014 spesifikk del NIDARVOLL BARNEHAGE, SMÅBARNSBASEN Grunntankene for hele enheten står i den generelle delen av årsplanen, og ligger til grunn for alt vi gjør. Dette er viktig å lese, og må sees i sammenheng. PRESENTASJON AV BASEN Vi består av to 14 barns grupper, Fellina og Florian. Vi disponerer et grupperom hver, samt fellesarealer som: Grov- og fingarderobe Stellerom Vognbod Kjøkken og spiseplass Remida/gjennbruk rom Vannlabratoriet Grupperommene vil fungere som en trygg plass å være, det er her vi vil skape tilhørighet til gruppen vår. Målet med fellesarealene er at barna kan møtes på tvers av gruppene, og ha flere muligheter for variert lek og utforskning. Dette krever at vi som voksne fordeler oss der barna er til enhver tid. Dette gir oss gode muligheter til å observere barna og deres lek og sosiale samspill. Videre gir det et godt grunnlag for videre arbeid med de forskjellige møteplassene og eventuelle endringer av disse.

3 PRESENTASJON AV GRUPPENE Fellina Pedagogiske ledere: Heidi Lien(i midten t.v i bildet), førskolelærer med videreutdanning spesialpedagogikk 1. avdeling. Jobbet ved barnehagen siden % stilling. Barne- og Heidi Hauge (t.h. i bildet), førskolelærer med videreutdanning i organisasjon og ledelse, pedagogisk dokumentasjon og ICDP. Ferdig utdannet i Begynte ved Nidarvoll barnehage høsten % stilling. ungdomsarbeider: Assistent: Linda Selnes Hafsmo(i midten t.h i bildet), har tidligere vært lærling hos oss men jobber nå 100 % i vikariat. Ferdig utdannet Marit Aasbakk Aune (t.v. i bildet), jobbet i barnehagen siden 1991 da det ennå var barnepark her.. 80 % stilling.

4 Florian Pedagogiske ledere: Lillian Reberg (t.h. i bildet), førskolelærer. Er Marte meo kollegaveileder. Jobbet ved barnehagen siden % stilling. Tar 30 studiepoeng videreutdanning i Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling ved Dronning Mauds Minne høgskole. Kristin Renate Thommesen (t.v. i bildet), førskolelærer med fordypning i fysisk fostring. 100 % stilling i vikariat for Unni. Har 3 års erfaring fra arbeid i barnehage. Barne - og ungdomsarbeidere: Marianne Karlsen, jobbet ved barnehagen siden 2010 (svangerskapspermisjon, ikke til stede på bilde). Mari Ringen Gråberg (i midten), vikariat. Ferdig utdannet i Kontaktinformasjon: FLORIAN Telefon: Epost: lillian.reberg@trondheim.kommune.no Epost: Kristin.Thommesen@trondheim.kommune.no Epost: kristin@trondheim.kommune.no FELLINA Telefon: Epost: heidi.lien@trondheim.kommune.no Epost: heidi.hauge@trondheim.kommune.no ENHETEN Sentralbord E-post Nidarv-sunnl-bhg.postmottak@trondheim.kommune.no

5 DAGSRYTME Barnehagen åpner Frokost (barna har med matpakke) Frilek/aktivitet inne eller/og Påkledning til frilek/aktivitet, ute Samling Måltid. Rydding etter måltid. Ca Ca Bleieskift Hviling/soving Frilek/tilrettelagt aktivitet, ute/inne Ca Fruktmåltid (håndvask) Rydding etter måltid Ca Bleieskift (småbarn) Frilek/ rydding Barnehagen stenger

6 Kommentarer til dagsrytmen: Barnehagen åpner Velkommen inn! Vi starter dagen med å ta imot barna. Beskjeder kan formidles. Husk håndvask før dere går inn på basen. Her lærer barna god hygiene og selvstendighet. Måltid: Frokost Frokosten skal være en god og hyggelig start på dagen. De minste barna trenger at en voksen sitter i i ro ved bordet under måltidet. Det skaper ro og trygghet. Barn som kommer til barnehagen under måltidet, følges inn av foresatt e.l. Barna spiser en næringsrik matpakke tatt med hjemmefra. Lunsj Det serveres brødmat eller varm mat. Barna sitter sammen ved små og høye bord når de spiser. Her blir de oppmuntret til selvstendighet. Voksne assisterer med det som trengs. Vi øver på hva matvarene heter, å være hjelpsom, spørre etter, sende mat og å smøre selv. En dag i uka har vi varm mat. Da samarbeider vi med den andre småbarnsbasen. Fruktmåltid Det kan ennå bli lenge til middag for noen. Vi ordner fruktfat. De som trenger det har med seg en ekstra brødskive eller lignende.

7 Rydding (måltid) Barn og voksne rydder bordet sammen. De minste barna blir også oppmuntret til å være med å rydde. Matavfall skal i kompostbøtta, tallerkener, kopper, pålegg og lignende skal på tralla. Her hjelper vi hverandre. Tralla kjøres på kjøkkenet. Nå skal gulvene kostes og bord tørkes. Rydding (lek) Skal barna lære å ta ansvar for materialer, verktøy og leker er det viktig at de får muligheten til å være med å holde orden. Vi jobber derfor mye med hvordan vi presenterer dette for barna. Det skal være attraktivt, estetisk, og lett å holde i orden. Frilek ute/inne De voksne legger til rette for at barna får tid og rom for frilek. Winnicott sier om leken: Det er i leken, og kun i leken, at barnet og den voksne er i stand til å være kreative og å bruke hele sin personlighet, og kun ved å være kreativ oppdager den enkelte seg selv. (Se også om lek i generell del av årsplanen.) Tilrettelagte aktiviteter kan foregå både ute og inne. Det tas i stor grad utgangspunkt i årstiden. Hønene skal ha stell hele året, så å hjelpe til å gjøre rent, skifte vann, fylle på mat og ta inn egg er en viktig del. (Se ellers aktivitetsplan) Under tilrettelagte aktiviteter kommer også prosjektarbeid. Vanligvis blir det små prosjekter i høsthalvåret. Etter jul starter ofte de litt større prosjektene. Barna har blitt godt etablert som gruppe. Tilvenning, rutiner, hønsehus, høsting, juleforberedelser og juletradisjoner er vel i havn. NÅ trengs nye utfordringer.

8 Påkledning Her trenes det på selvstendighet tilpasset alder og funksjonsnivå. Barna oppmuntres til å klare deler av påkledningen selv, de voksne hjelper når det trengs. Foreldrene har ansvaret for at barnet har det som trengs av klær. Det skal være skiftetøy etter årstid og vær. Foreldrene har også et ansvar for å hjelpe til å holde orden i garderoben. Alt barnet har med til barnehagen skal merkes med navn. Overflødige eller skitne klær skal tas med hjem. Samling En samling består ofte av musikk, sanger, rim, regler, en liten lek, drama eller lignende. Det handler om å gjøre noe sammen. Her får vi felles opplevelser, tilhørighet, konsentrasjon, språktrening, lytte, vente på tur, sangglede og humor. En samling kan også innholde at vi ser på hva vi har jobbet med i et bestemt prosjekt. Barna kan få formidle til de andre hva de har jobbet med. Formen på dette er selvfølgelig avhengig av alder på barnet.

9 Bleieskift Stellesituasjonen er en fin mulighet til kommunikasjon med barnet. Vi teller trappetrinn opp til stellebordet, barnet går selv opp trappen med en stødig hånd som hjelper. Vi benevner klær og kroppsdeler, teller tær, sier rim og regler. Tuller og tøyser. Dotrening skjer i samråd med barnas hjem. Soving/hviling Hviling skaper balanse mellom aktivitet og ro. En mulighet til å ta seg igjen, bearbeide inntrykk. Henting Vi takker for dagen og formidler dagens magiske øyeblikk! Viktig info vedrørende allergi Grunnet alvorlig allergi hos enkeltbarn i Nidarvoll barnehage, skal det ikke brukes eller medbringes produkter med egg eller nøtter. Det er svært viktig at alle følger opp dette.

10 FOKUSOMRÅDER VED BASEN Barnehagen skal gi barn troen på seg selv og andre. Barns aktivitet, engasjement og deltagelse i barnehagens fellesskap gir barn kunnskap om seg selv i forhold til andre (Rammeplanen, kapittel 2, 2006). I forhold til dette blir omsorg, lek og læring viktige elementer i vår hverdag. Omsorg: For oss handler omsorg i barnehagen både om relasjonen mellom personalet og barna, og barnas omsorg for hverandre. Ved at vi gir barn mulighet til å gi hverandre og ta i mot omsorg, legges grunnlaget for utvikling av sosial kompetanse, og bidrar til et livslangt læringsperspektiv. Vi vil legge vekt på struktur, forutsigbarhet, gjentakelse og tydelig dagsrytme. Dette fordi det er viktige byggesteiner i barnets trygghet og trivsel. Det er nødvendig med et tett samarbeid med foreldre og det å ta god tid til tilvenningen av barnet er en god investering i barnets trivsel. For oss er det viktig at barnet føler seg møtt av voksne som forstår det, og som tolker og svarer på barnets signaler og behov.

11 Lek og læring: Barns leik har en egenverdi og er en viktig side ved barnekulturen. Å få delta i lek og få venner, er grunnlaget for barns trivsel og meningsskaping i barnehagen. I samhandling med hverandre legges grunnlaget for læring og sosial kompetanse. Vi som voksne må være tilgjengelige for barna ved å støtte, inspirere og oppmuntre deres lek. Oppdagelse og bruk av kroppen og interesse for det som befinner seg omkring barnet, er sentralt i barnets liv og inspirerer til lek. Hverdagen vår består av mye frilek hvor vi fokuserer på å følge barnas initiativ, men vi har også tilrettelagte aktiviteter hvor vi i hovedsak jobber med temaarbeid og legger vekt på ny og utvidet kunnskap. Læring foregår i det daglige samspillet med andre mennesker og med miljøet, og er nært sammenvevd med lek, oppdagelse og omsorg. Sosial kompetanse: Sosial kompetanse handler om å kunne samhandle positivt med andre uavhengig av alder, kjønn, etnisk bakgrunn og funksjonsnivå, i ulike situasjoner. Vi ønsker å legge til rette for en hverdag preget av gode følelsesmessige opplevelser. Glede, humor og estetiske opplevelser blir da viktig for oss. Barn kan tidlig vise at de bryr seg om hverandre, løser konflikter og tar andres perspektiv. Vi i personalet er rollemodeller og bidrar gjennom vår egen væremåte tilbarnas læring av sosiale ferdigheter.

12 Språklig kompetanse: Felles opplevelser og aktiviteter gir unik mulighet for kommunikasjon mellom barn. I samhandling mellom barn er det viktig å bli forstått. Barn bruker ofte en mer fantasifull og kreativ kommunikasjon seg i mellom enn sammen med voksne. En veksling mellom bruk av kropp, bevegelse og ord er en støtte for utviklingen av talespråket. I lek bruker barna ofte variert og komplisert tale. (RP, 2011). Det blir viktig at vi som voksne oppfatter og bekrefter barns uttrykk og samtidig setter ord på deres inntrykk og opplevelser, fordi det er av avgjørende betydning for videre utvikling av talespråket. Samtaler, høytlesning, sang og varierte aktiviteter vil være viktig i vår hverdag. I gjennom daglige gjøremål og i tilrettelagte aktiviteter jobber vi med de sju fagområdene i Rammeplanen. Disse er nevnt i årsplanens generelle del. På basen vår ønsker vi å ha fokus på alle daglige gjøremål da de er gode pedagogiske aktiviteter. Eksempler på gode daglige gjøremål er av og påkledning i garderoben, måltider, bleieskift på stellerom og legging og oppvåkning i vogn. Disse hverdagssituasjonene gir oss mange gode opplevelser hvor barna oppnår både mestring, selvhjulpenhet, motorisk, språklig og sosial utvikling. Voksenrollen vil bestå av å være en god veileder og motivator for barna.

13 Rammeplanen har 7 fagområder Slik jobber vi med dem på småbarn: Fagområde Hvordan Kommunikasjon, språk og tekst Dette er et naturlig hovedområde for barna på småbarn, siden så mange er på vei med språket sitt. Benevning og pekebøker er daglig i bruk, og vi prøver å forstå det barna kommuniserer til oss. Vi voksne må anstrenge oss for å tolke det barna prøver å si. Vi benevner det vi gjør i hverdagen, og tingene omkring oss. Kunst, kultur og kreativitet Fagområdet ivaretas både ved å la barna få mulighet til å uttrykke seg gjennom musikk, drama, dans, maling osv, samt ved å dra på profesjonelle kulturtilbud. Vi prøver også å få profesjonelle utøvere til å komme til barnehagen. Hvordan vi voksne tilrettelegger i rommene, og hva vi tilbyr av ulike materialer, påvirker og inspirerer barna til lek, læring og kreativitet. Natur, miljø og teknikk Barnehagen har et stort miljøengasjement, og vi har miljøsertifiseringen Grønt flagg. Vi har et nytt miljøtiltak hvert år, som vi viderefører fra år til år. Dette barnehageåret skal vi innføre gjenbruksposer, som barna skal ta med skittent og vått tøy i. Det er utarbeidet miljøregler knyttet til posene. Skifte i årstider er at naturlig tema å jobbe med på småbarn. Vi konsentrerer oss særlig om fargeendringene i naturen Nærmiljø og samfunn Vi starter året med å bli kjent med alle barna i gruppa og familien deres. På småbarn er det viktig å bli kjent og trygg. Det er først og fremst inne og ute i barnehagen vi er til å begynne med, men etter hvert drar vi på turer i nærmiljøet vårt. Vi drar til butikken, på barneskolen, lekeplassene i området og vi besøker den andre barnehagen vår. På våren drar vi med buss litt lenger bort.

14 Antall, rom og form Dette er et område små barn er svært opptatt av. De snakker om farger, størrelser og de teller og sorterer. De er opptatt av sirkler, firkanter og streker. Vår oppgave er å være bevisst på hvilke begrep vi bruker, og samtidig passe på at det er tilgjengelig materiale som stimulerer og øker barnas lærelyst. Kropp, bevegelse og helse Et område vi jobber med daglig gjennom utelek, fokus på et sundt kosthold, og ikke minst balansen mellom aktivitet og hvile. Vi tilrettelegger avdelingen for at barna skal kunne bruke hele kroppen sin i utforsking og lek Etikk, religion og filosofi Etikk og filosofi er vi innom hver dag blant annet ved at vi snakker om hvordan vi skal være mot hverandre, hvordan vi kan gjøre andre glad og hvorfor noen er triste. Vi ønsker også å stimulere barna til å se på verden rundt seg på en filosofisk måte ved å undre oss sammen med dem og skape nysgjerrighet. Religion er et mindre tema hos oss, men vi snakker om kristne verdier ved jul og påske, og tar hensyn til at barn i gruppen kan ha en annen religion.

15 AKTIVITETSPLAN SMÅBARNSBASEN JANUAR FEBRUAR MARS APRIL Vinteraktiviteter Karneval Forkultur Forkultur (ute/inne) Påskeaktiviteter Påskeaktiviteter Fellina fjøsansvar Florian fjøsansvar DESEMBER Advent Juleaktiviteter Barnas julebord NOVEMBER Vinteraktiviteter (ute/inne) Felles prosjekt: RELASJONER Fjøs! «la mæ få klar det sjøl» MAI Planting ute 17.mai markering i barnehagen (16.mai). Foreldresamtaler JUNI Sommerfest OKTOBER SEPTEMBER AUGUST JULI Foreldresamtaler Foreldremøte Høsting Fjøsansvar Florian Oppstart for nye barn / tilvenning. Bli kjent med barnehagen og hverandre. Samtaler for nye foreldre. SOMMER! Feriestengt i uke 28 og 29. Fjøsansvar Fellina På vår base velger vi å jobbe med tema og prosjekt ut i fra årstider, barns medvirkning og barnegruppens forutsetninger. Vi synliggjør dette i månedsbrev og månedsoversikten som dere får tilsendt hver måned via epost. I tillegg har vi en del oppslag i garderoben. Månedsbrevene våre er ett viktig ledd i vår refleksjon over arbeidet, dokumentasjon og informasjon til foreldrene.

16 Trondheim kommune Nidarvoll og Sunnland barnehager Postboks 2300 Sluppen 7004 Trondheim pi11274 Layout og print: Grafisk senter, Tk Opplag: 15 Februar 2014