Studieutvalget. varamedlemmer: Håkon Kvidal, Barbro Marklund-Petersone, Guoste Tamulynaite, Stian Andreas Andersen. Møteinnkalling. Dato: 25.1.

Transkript

1 Til medlemmer: Ingrid Maria Hanken, Inger Elise Reitan, Terje Winge, Mats Claesson, Gro Trondalen, Per Sæmund Bjørkum, Are Sandbakken, Håkon Storm-Mathisen, Brit Ågot Brøske Danielsen, Tom Ottar Andreassen, Ole Kristian Ruud, Oda Holstad Dyrnes, Eskild Abelseth varamedlemmer: Håkon Kvidal, Barbro Marklund-Petersone, Guoste Tamulynaite, Stian Andreas Andersen Møteinnkalling Utvalg: Møtested: 140, NMH Dato: Tidspunkt: 13:00 Studieutvalget Dato: Norges musikkhøgskole Postboks 5190 Majorstua 0302 Oslo Tel: Faks: E-post: Bankgiro: Besøksadresse Slemdalsveien 11 Varamedlemmer skal bare møte etter særskilt innkalling. Saker unntatt offentlighet sendes bare til medlemmer som skal møte. Eventuelt forfall meldes snarest til Hege Brodahl. Ingrid Maria Hanken leder Kjetil Solvik Studie- og FoU-sjef

2 Saksliste Utvalgs- saksnr Innhold SU 1/13 Godkjenning av protokoll fra møte SU 2/13 Kvalitetssikringssystemet - Søkertall 2012 SU 3/13 Kvalitetssikringssystemet - Takket nei 2012 SU 4/13 Kvalitetssikringssystemet - Intern evaluering av undervisning og studieprogram 2012 U.off. SU 5/13 Søknad om ekstra undervisning X SU 6/13 Søknad om permisjon X SU 7/13 Søknad om ekstra undervisning X SU 8/13 Opptakskvoter 2013 SU 9/13 Søknad om et fjerde eksamensforsøk X SU 10/13 Oppnevning av eksterne sensorer 2013 SU 11/13 Valgemner for VUKM SU 12/13 SU 13/13 Utlysning av videreutdanningsstudier for studieåret Revisjon av studieplan for videreutdanning i anvendt musikkteori Orienteringssaker

3 SU 1/13 Godkjenning av protokoll fra møte

4 Saksframlegg Dato: Arkivsaksnr: /85 Utvalg Utvalgssak Møtedato Studieutvalget 2/ KVALITETSSIKRINGSSYSTEMET - SØKERTALL 2012 Saken ettersendes. Saksbehandler Cecilie Flaatin rådgiver Cecilie.Flaatin@nmh.no Direkte tel: Kjetil Solvik studie- og FoU-sjef Hege Brodahl seniorrådgiver

5 Saksframlegg Dato: Arkivsaksnr: /84 Utvalg Utvalgssak Møtedato Studieutvalget 3/ KVALITETSSIKRINGSSYSTEMET - TAKKET NEI 2012 Rapporten Takket nei inngår som en del av Musikkhøgskolens kvalitetssikringssystem (pkt. 1.1). Rapporten består av en oversikt over hvor mange som er tatt opp og hvor mange som har takket nei på de ulike studieprogrammene og de forskjellige instrumentene de siste fem årene, samt resultatene fra spørreundersøkelsen Takket-nei. Formålet med undersøkelsen er å finne ut mer om hvorfor noen søkere velger å takke nei til tilbud om studieplass ved NMH og avdekke om enkelte studieprogram/instrument er mer utsatt enn andre. Saksbehandler Cecilie Flaatin rådgiver Cecilie.Flaatin@nmh.no Direkte tel: Andel takket nei Som det fremgår av tabellen er andelen som har takket nei i 2012 opptaket noe høyere enn året før, men tilnærmet likt som i 2010: Tatt opp Takket nei Andel takket nei 17 % 14 % 18 % 16 % 19 % * Tallmaterialet er hentet fra FS og baserer seg på antall søkere som er tilbudt studieplass. I 2011 var det uvanlig få som takket nei av søkerne til master. Andelen takket nei er også lavest blant mastersøkerne for 2012, men på linje med tidligere år. Den høyeste andelen av søkere som har takket nei har søkt seg til videreutdanning. Svarprosent 41 av 69 søkere som takket nei til tilbud om studieplass ble invitert til å delta i spørreundersøkelsen. Svarprosenten i 2012 er noe lavere enn for undersøkelsene de siste fem år: Inviterte Besvarte Svarprosent 80 % 86 % 63 % 68 % 61 %

6 Av de 69 som takket nei ble kun 41 invitert til å delta i undersøkelsen. Av disse har 25 besvart og utgjør 36 % av de 69 som til sammen takket nei til studieplass. Årsak takket nei Bachelor I 2011var den vanligste årsaken til at søkere til bachelorstudiene takker nei, at de i stedet valgte tilsvarende studier ved en annen norsk institusjon. I 2012 er studier ved en utenlandsk institusjon den vanligste årsaken. Stockholm, København og Julliard i New York er de stedene som disse søkerne har valgt fremfor NMH. Årsak nummer to er studier ved en annen norsk institusjon. Fire bachelorsøkere har valgt Griegakademiet/Barratt Due fremfor NMH. Søkerne er spredt i forhold til instrument. Det er prosentvis størst frafall blant klassiske trompetister der 3 av 4 (75 %) takket nei. Ingen av disse har bevart undersøkelsen. Det er tatt opp flest søkere til klassisk sang og 4 av 15 (27 %) takket nei. Blant søkere på klassisk fiolin takket 3 av 12 (25 %) nei. Undersøkelsen avdekker ikke noe mønster i årsakene til at disse søkerne har takket nei. Master I tidligere undersøkelser har utenlandske studier utpekt seg som hovedårsaken til at søkere til master har takket nei. I denne undersøkelsen er det likt fordelt mellom utenlandske og andre norske, samt at like mange skal gjøre noe annet enn å studere. Kun 6 søkere har bevart undersøkelsen. Videreutdanning Blant videreutdanningssøkere som har svart på undersøkelsen (8 av 32) oppgir flertallet at de vil gjøre noe annet enn å studere. Oppsummering og konklusjon Deltakelsen i denne undersøkelsen er noe lav, og grunnlaget for å trekke konklusjoner er tilsvarende usikkert, men blant de søkerne som har valgt å svare synes det å være tilsvarende grunner som tidligere til at de har takket nei. Med hensyn til grupper av søkere som har takket nei, kan trompet- og videreutdanningssøkere bemerkes. Andelen av de som har takket nei er høyest for videreutdanning og her er også svarprosenten for undersøkelsen lavest. Alt i alt kan resultatet av opptaket for 2012 regnes som innenfor normalen. Forslag til vedtak: Studieutvalget har vurdert rapporten Takket nei 2012 og slutter seg til de vurderinger som fremkommer i saksfremlegget. Kjetil Solvik Studie og FoU-sjef Hege Brodahl seniorrådgiver Vedlegg: Rapport fra Spørreundersøkelsen Takket nei

7 TAKKET NEI 2012 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

8 Innhold 1.0 Innledning Spørreskjemaet Andel takket nei Svarprosent Hvorfor takke nei? Hvor velger de å studere i stedet? Oppsummering og konklusjon... 8

9 1.0 Innledning Rapporten Takket nei inngår i Musikkhøgskolens kvalitetssikringssystem (pkt. 1.1). Formålet er å holde oversikt over hvor mange som takker nei til tilbud om studieplass på hvert enkelt studieprogram, årsaken til at de ikke tok i mot tilbud om studieplass ved NMH og hva har valgt å gjøre i stedet. Rapporten bygger både på tallmateriale fra FS (Felles Studentsystem) og resultat fra undersøkelsen som er sendt til de som takket nei. Årets undersøkelse ble sendt ut den 30. april. 1.1 Spørreskjemaet I spørreskjemaet blir søkerne bedt om å oppgi hvilket studieprogram de har søkt, oppgi årsak til at de har takket nei, og oppgi hvilken institusjon de skal studere videre ved, hvis de skal studere. Til slutt er det et åpent felt for fritekstkommentarer. Undersøkelsen kunne besvares i norsk eller engelsk utgave. 1.2 Andel takket nei Tallmaterialet er hentet fra FS (Felles Studentsystem) og tabellen viser hvor mange som har blitt tilbudt plass og hvor mange som har takket nei over en 5års periode: Samlet Tatt opp Takket nei Andel takket nei 17 % 14 % 18,3 % 16,4 % 19% 1.3 Fordelt på utdanningsnivå Tallmaterialet er hentet fra FS og baserer seg på antall søkere som er tilbudt studieplass: Bachelor Tatt opp Takket nei Andel takket nei 13,2 % 9,9 % 15,7 % 19,8 % 20% Master Tatt opp Takket nei Andel takket nei 11,1 % 16,7 % 16,1 % 6,3 % 13% Videreutdanning Tatt opp Takket nei Andel takket nei 24,5 % 15,3 % 21,5 % 19,9 % 22% Som det fremgår av tabellen har antallet som takker nei til en studieplass på bacherlornivå økt noe de siste årene. Mens det i fjor var en markant nedgang av antall søkere som takket nei til tilbudt masterstudium, er antall fra i år på linje med øvrige opptak de siste årene. For videreutdanning er antallet også på linje med tendensen for den femårige perioden.

10 1.4. Takket nei - fordelt på instrument Nedenfor følger tabell over antall søkere tatt opp og takket nei i 2011 og 2012 fordelt på hovedinstrument. Dette gjelder kun bachelor- og masterstudier der hovedinstrument inngår i studieprogrammet (KAUT, KAMP, KAKM, KAUTOP, MAUT, MAUT-BD, MADIUT, UTBA, UTMA, MAKM) Instrument Tatt opp Takket nei Tatt opp Takket nei Akkordeon/ trekkspill Blokkfløyte Bratsj Cello Cembalo Eufonium Fagott Fele/hardingfele Fiolin Fløyte Folkesang Gitar Harpe Horn Jazzbass Jazz-fiolin Jazz-gitar Jazzpiano Jazzsang Jazzsaxofon Jazzslagverk Jazztrombone Jazztrompet Jazztuba Klarinett Klaver Kontrabass Obo Orgel/kirkemusikk Sang Saxofon Slagverk Trombone Trompet Tuba Tallene er generert fra Felles studentsystem

11 2.0 Resultatene av undersøkelsen 2.1 Svarprosent 42 av de 69 søkerne som takket nei til tilbudet om studieplass ved NMH ble invitert til å delta i denne undersøkelsen. 3 søkere takket ja til et annet studietilbud ved NMH, øvrige var ikke registrert i Felles studentsystem på det tidspunktet som undersøkelsen ble sendt ut. Det må følgelig sikres at alle er registrert før undersøkelsen sendes ut for opptaket i Av de 42 som ble invitert har 25 svart, dette tilvarer 59% og er noe lavere enn tidligere undersøkelsen over en 5års periode. Som det fremgår av tabellen nummer to er det lav svarprosent blant søkere til videreutdanning som trekker ned: Inviterte Besvarte Svarprosent 80 % 86 % 63 % 68 % 59% Svarprosent fordelt på utdanningsnivå: Bachelor Master Videreutdanning Inviterte Besvarte Svarprosent 73 % 75 % 44 % *For en person var studieprogram ikke oppgitt. 2.2 Hvorfor takke nei? Hvorfor takket du nei til studieplass ved NMH? Velg den påstanden som beskriver din situasjon best: Jeg fikk plass på et annet studium ved NMH som jeg heller ønsker å ta Jeg skal gjennomføre en tilsvarende musikkutdanning ved en annen norsk institusjon. Jeg skal gjennomføre en tilsvarende musikkutdanning ved en utenlandsk institusjon Jeg skal gjennomføre en annen type musikkutdanning Jeg skal gjennomføre en annen type utdanning Jeg skal gjøre noe annet enn å studere Prosent totalt Bachelor Master Videre- Utdanning 4 % % % % % % 1 2 4

12 2.3 Hvor velger de å studere i stedet? Under følger oversikter fordelt på studienivå over hvilket studium søkeren har søkt, hva som er årsaken til at personen har takket nei og hvilket studiested personen eventuelt har valgt i stedet: Bachelorstudier Har søkt Årsak til takket nei Annet studiested Kamp-ij Jeg skal gjennomføre en annen type musikkutdanning - Kamp-ij Jeg skal gjøre noe annet enn å studere - Kaut-ij Kaut-kl Kaut-kl Kaut-kl Kaut-kl Kaut-kl Kaut-kl Kaut-kl kaut-kl2 Jeg skal gjennomføre en tilsvarende musikkutdanning ved en utenlandsk institusjon Jeg skal gjennomføre en tilsvarende musikkutdanning ved en annen norsk institusjon. Jeg skal gjennomføre en tilsvarende musikkutdanning ved en utenlandsk institusjon Jeg fikk plass på et annet studium ved NMH som jeg heller ønsker å ta Jeg skal gjennomføre en tilsvarende musikkutdanning ved en utenlandsk institusjon Jeg skal gjennomføre en tilsvarende musikkutdanning ved en annen norsk institusjon. Jeg skal gjennomføre en tilsvarende musikkutdanning ved en utenlandsk institusjon Jeg skal gjennomføre en tilsvarende musikkutdanning ved en annen norsk institusjon. Jeg skal gjennomføre en tilsvarende musikkutdanning ved en utenlandsk institusjon København Barratt Due Musikkinstitutt Kmh, Stockholm - The Juilliard School, NY, USA Barratt Due Musikkinstitutt Det kongelige danske musikkonservatorium Grieg akademiet i Bergen På Edsbergs slott, Stockholm. Masterstudier Har søkt Årsak til takket nei Annet studiested master akkompagnement Jeg skal gjennomføre en tilsvarende musikkutdanning ved en utenlandsk institusjon Kungliga musikhögskolan i Stockholm maut-ij Jeg skal gjøre noe annet enn å studere - maut-kl Jeg skal gjennomføre en tilsvarende musikkutdanning ved en annen norsk institusjon. NTNU maut-kl Jeg skal gjennomføre en tilsvarende musikkutdanning ved en utenlandsk institusjon Guildhall School of Music & Drama

13 maut-kl MUSHEL Jeg skal gjennomføre en tilsvarende musikkutdanning ved en annen norsk institusjon. Jeg skal gjøre noe annet enn å studere Barratt Due Videreutdanning Har søkt Årsak til takket nei PPUD Jeg skal gjennomføre en annen type utdanning PPUD Jeg skal gjennomføre en tilsvarende musikkutdanning ved en annen norsk institusjon. PPUD2 Jeg skal gjøre noe annet enn å studere Annet studiested - Barrat Due på deres utdanning Instrumentalpedagogen. - VUADM VUADM VUADM VUADM Jeg skal gjøre noe annet enn å studere Jeg skal gjøre noe annet enn å studere Jeg skal gjøre noe annet enn å studere Jeg skal gjennomføre en annen type musikkutdanning Aktuelt å søke igjen Respondentene ble også spurt om det kan være aktuelt for dem å søke opptak ved NMH på et senere tidspunkt. Som det fremgår av tabellen under vurderer en del dette, mens de aller fleste er usikre. Ønsker du å søke NMH igjen ved en senere anledning? Prosent Nummer Ja 36 % 9 Nei 4 % 1 Usikker 60 % 15 Totalt 100 % 25

14 Respondentene ble avslutningsvis gitt anledning til å komme med eventuelle kommentarer og her har flere ønsket å utdype hvorfor de har takket nei: For det første vil jeg takke for utrolig inspirerende dager ved NMH under opptaksprøven. / Jeg ble utrolig glad da jeg fikk vite at jeg kom inn og hadde i utgangspunktet tenkt å ta plassen. / I ettertid har jeg tenkt veldig mye over det, og har valgt å takke nei til plassen ved musikkhøgskolen. / Jeg vet at dette er et svært krevende studieløp og tror nettopp derfor at det vil være godt for meg å få et modningsår, før jeg evt. går i gang med et så krevende studium som pedagogikk er. / Ut fra en helhetsvurdering har jeg kommet frem til at jeg ønsker et år på Folkehøgskole. / Jeg vet også at det er et nåløye å komme inn, og at når jeg sier fra meg plassen, så lar jeg en unik mulighet gå fra meg. / Jeg håper det er mulig å komme tilbake som søker når jeg er klar for det. Jeg overvejer at søge udveksling. Eller måske en masteruddannelse på NMH. Jeg er stolt av å ha kommet inn ved NMH, men valgte å gripe muligheten å studere i USA ved Juilliard, som er en prestisjefylt skole på internasjonalt nivå. Jag kom in på master på Edsberg. Hade jag valt Oslo hade jag fått göra om hela masteropptaken en till gång, vilket skulle ha varit alldeles för psykiskt påfrestande. Jag är annars väldigt sugen på att studera på NMH. Jeg valgte Barrat Due foran NMH fordi jeg har hørt negative ting om pppu utdanningen på NMH av tidligere elever hos dere. I tillegg hadde Barrat Due et personlig intevju i sammenheng med opptak hvor man får møte alle ansatte på utdanningen. Dette intervjuet var med på å overbevise meg til å velge Barrat Due. Jeg skulle ønske NMH baserte sitt opptak til PPU på et slikt type intervju i tillegg til nødvendige kvalifikasjoner. Vurderer ppu, men er skeptisk fordi studiet er så omfattende. Om det i fremtiden kommer et studium som kun retter seg mot instrumentalundervisning og ikke grunnskole kommer jeg garantert til å søke dette. Fortsatt interessert i det jeg søkte (Administrasjon og ledelse + komposisjon) men ønsker mer arbeidserfaring innen undervisning først. Avslutter også master ved UiO og har derfor ikke så mye tid dette året. 3. Oppsummering og konklusjon Undersøkelse blant de som takker nei til tilbudt studieplass ved NMH ble innført i 2005 og har som formål å kartlegge årsaker til at søkere takker nei og om avslagene knytter seg spesielt til enkelte studieprogram eller instrumentgrupper. I 2012 opptaket takket i alt 69 av 358 nei til tilbud om studieplass hvilket utgjør 19% og er på linje med tidligere opptak. Kun 41 av de 69 er på sin side invitert til denne undersøkelsen og av disse har 25 besvart, det utgjør 36% av de som takket nei i dette opptaket. I 2011var den vanligste årsaken til at søkere til bachelorstudiene takker nei, at de i stedet valgte tilsvarende studier ved en annen norsk institusjon. I 2012 er tilsvarende studier ved en utenlandsk institusjon den vanligste årsaken blant de 11 søkerne som har besvart undersøkelsen. Stockholm, København og Julliard i New York er de stedene som disse søkerne har valgt fremfor NMH. Studier ved en annen norsk institusjon er årsak nummer to til å takke nei der henholdsvis Griegakademiet og Barrat Due er de to norske institusjonene som 4 bachelorsøkere har valgt i denne undersøkelsen. Søkerne er spredt i forhold til instrument. Blant søkerne til bachelor er det prosentvis klart størst frafall blant trompetistene der 3 av 5 eller 60% har takket nei. Ingen av disse har bevart undersøkelsen. Det er tatt opp flest søkere til

15 kandidatstudiet i klassisk sang og 4 av de 15 har takket nei. 12 ble tilbudt plass til kandidatstudiet med fiolin som hovedinstrument og 3 av disse takket. Undersøkelsen avdekker ikke noe mønster i årsakene til at søkere til disse to instrumentgruppene har takket nei. I tidligere undersøkelser har utenlandske studier klart utpekt seg som hovedårsaken til at søkere til masterstudier har takket nei. I denne undersøkelsen er det likt fordelt mellom utenlandske og andre norske, samt at like mange skal gjøre noe annet enn å studere. Utvalget består imidlertid kun av 6 personer i denne undersøkelsen. Blant søkere til videreutdanningsstudier som har svart på denne undersøkelsen vil flertallet gjøre noe annet enn å studere. En foretekker å studere PPU ved Barrat Due og peker på intervjuer som en spesielt positivt del av søknadsprosessen. Denne søkeren oppgir også at den har hørt negative ting om PPU ved NMH. Dette er den eneste fritekstkommentaren som rommer noen form av negativ omtale av NMH og det er beklagelig at respondenten ikke er mer konkret i sin kritikk av PPU-studiet ved NMH. PPU-studiene vil bli evaluert i løpet av våren. Samlet er andelen takket nei på trompet i år på hele 43% og på fiolin 30 %. Ingen av søkerne med trompet som hovedinstrument som har besvart denne undersøkelsen. To av fiolinistene har besvart og de har valgt å studere ved henholdsvis Barrat Due og Det Kongelige Danske Musikkonservatorium i stedet. Det høyeste frafallet i dette opptakket er blant de som har søkt Praktisk-pedagogisk utdanning med hele 55%. % av disse 19 har besvart undersøkelsen og 4 av disse har planer om å gjennomføre studier ved andre institusjoner. Deltakelsen i denne undersøkelsen er noe lav, og grunnlaget for å trekke konklusjoner er tilsvarende usikkert, men blant de søkerne som har valgt å svare synes det å være tilsvarende grunner som tidligere til at de har takket nei. Andelen av søkere som er tilbudt og har takket nei er noen få prosenter høyere enn i fjor, men tilnærmet som i Resultatet av opptaket for 2012 kan regnes som innefor normalen. Januar, 2013 Cecilie Flaatin Kvalitetskoordinator

16 Saksframlegg Dato: Arkivsaksnr: /961 Utvalg Utvalgssak Møtedato Studieutvalget 4/ KVALITETSSIKRINGSSYSTEMET - INTERN EVALUERING AV UNDERVISNING OG STUDIEPROGRAM 2012 I henhold til System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet ved Norges musikkhøgskole (pkt 2.4) skal det gjennomføres en intern evaluering av NMHs ulike studieprogram. Alle NMHs studieprogram skal gjennom en rullerende ordning evalueres hvert 3. år. Evalueringen ble gjennomført i tidsrommet 14.april 1. juni Saksbehandler Cecilie Flaatin rådgiver Cecilie.Flaatin@nmh.no Direkte tel: Svarprosenten for årets studentevaluering er samlet på 60 %. Under følger oversikt over hvilke program som ble evaluert med svarprosent og evalueringsmetode: Program Inviterte Besvarte % Metode Kandidatstudiet i dirigering % Intervju Kandidatstudiet i komposisjon % Spørreskjema Kandidatstudiet i utøving % Spørreskjema improvisert musikk/jazz Kandidatstudiet i kirkemusikk % Spørreskjema Det frie kandidatstudiet % Intervju Master i kirkemusikk % Intervju Master i dirigering % Intervju Videreutdanning % Spørreskjema Ensembledelse 1 og 2 Videreutdanning komposisjon % Spørreskjema Videreutdanning i % Spørreskjema administrasjon og ledelse Årsenhet i kirkemusikk 1 og % Spørreskjema I rapporten til programutvalgene og fagseksjonene er studentenes fritekstkommentarer gjennomgått og eventuelt redigert for å sikre anonymitet. I emneevalueringer hvor kun en lærer har undervist eller på studieprogram med svært få studenter er også tallmaterialet utelatt. NMH har satt et resultatmål for emneevalueringene med et gjennomsnitt på minst 3,5 for støtteemnene og 4 for hovedemnene. Programutvalgene har i sammenheng med den interne evalueringen av studieprogram også fått tilsendt nøkkeldata angående søkertall og studiegjennomføring for de evaluerte studieprogrammene.

17 Samlerapportene til programutvalgene (vedlegg 1) og rapport fra studentevaluering av undervisning og studietilbud var i perioden november- desember 2012 til vurdering i aktuelle programutvalg og fagseksjoner, samt Studentutvalget. Vurderinger og forslag til tiltak fra fagseksjonene og programutvalgene følger som vedlegg 2. Sammenfatning av evalueringsresultatene og fagseksjonenes og programutvalgenes vurdering og forslag til tiltak Kandidatstudiet i utøving improvisert musikk/jazz 18 av 19 som deltok i evalueringen oppgir at de vil anbefale studiet til andre. Studentene ble spurt om hva de opplever som spesielt bra med studiet, og flere trekker frem kreativt miljø med stor frihet, god tilgang på ressurser og gode lærere. Når de blir spurt om hva som bør endres, er en nedtoning av det klassiske, spesielt i musikkhistorie det flere peker på. Det kommer også frem at de føler seg forholdsvis lite integrert i det øvrige miljøet ved NMH. De fleste utøvende fag har fått en god score. Formidling får lavest score, mens Samspill i motsetning til i tidligere evalueringer får litt lav score. Flere støttefag har fått lav score og musikkhistorie har lavest. Programutvalget for jazz- og folkemusikkstudier mener tettere oppfølgning fra hovedinstrumentlærer er sentralt for å bedre situasjonen. Fagseksjon for improvisert musikk, jazz og folkemusikk karakteriserer resultatet som urovekkende, og foreslår følgende tre tiltak: Få på plass nye lærere Ha klarere mål med enkeltprosjektene i løpet av året Sikre gode klassesammensetninger ved opptak Med hensyn til Formidling mener fagseksjonsleder at hele faget bør gjøres om. Programutvalget mener at det i større grad må tilpasses ijstudentene og at det bør være et mer praktisk fag/workshopfag. Programutvalget mener det trengs en bedre kobling mellom emnene og foreslår en prosjektuke der praktiske elementer knyttes til feks. musikkhistorie. Det spørres også om støttefagene i større grad burde legges til 2. studieår. Fagseksjonsleder er tvilende til om det er mulig å sikre god studiekvalitet med musikkhistorie som fellesfag, og ønsker en nærmere vurdering av fellesundervisning på 1. året, samt en vurdering av arbeidskravene. Med hensyn til satslære og gehør mener programutvalget at repertoaret det undervises i bør tilpasses til musikk som studentene er opptatt av. Utvalget påpeker videre at suksessgraden for fellesfagene er avhengig av i hvor stor grad fagmiljøet får påvirke innhold og premisser. Fagseksjonsleder foreslår følgende tiltak for henholdsvis satslære og gehørtrening: Få på plass nye lærere Jobbe med innholdet, få til bedre relevans for studentene Knytte faget bedre opp til prosjektensemble faget - la studentene skrive musikk og arrangementer som benyttes i undervisningen. For jazzgehør må vi på samme måte som med jazzsatslære knytte faget opp til praktisk musisering og koordinere det med repertoaret i samspill og prosjektensemble. Vi bør også vurdere om prøveordningen vi har på 1. semester 1.år, der gehør og teori er knyttet tett sammen, bør utvides videre i studiet. 2

18 Kandidatstudiet i komposisjon Respondentene blir bedt om å oppgi i hvilken grad studiet har innfridd deres forventninger. Hele 56 % har respondert verken eller mens ingen oppgir i stor grad. Denne tilbakemeldingen gir en indikasjon på de resultatene som fremkommer videre i evalueringen. Studentene oppgir at Stravinsky og Filmmusikk er de komposisjonsmodulene de er mest fornøyde med. Disse er de eneste modulene med en score over 4. Instrumentasjon får lavest score (3,22). Veiledning gis god score i denne undersøkelsen, mens komposisjonsforum vurderes av hele 81 % å ha et faglig innhold de er ganske fornøyd med. Øvrige gir en lavere score for forumet. I studentenes vurdering av faglig innhold og undervisning blant støtteemnene er det musikkhistorie som scorer lavest. Ellers får gehørtrening og improvisasjon også lavere score enn resultatmålet for støtteemner. 63% oppgir at de synes studiet er relevant og 25% meget relevant i forhold til dets faglige mål, mens 31% oppgir relevant og 38% meget relevant for det de ønsker å jobbe med. Programutvalget ser med bekymring på det lave snittet på studentenes oppfattelse av studiets relevans i forhold til studiets mål og sin framtidige yrkeskarriere, og foreslår at dette kan avhjelpes med en klarere profil på studiet. Evalueringen av sammenhengen mellom de ulike komposisjonsemnene, de ulike støtteemnene samt mellom komposisjons og støtteemner er også ganske lav. For programutvalget virker det som om organisering av studiet i moduler ikke har vært vellykket, og oppfordrer derfor til andre organisasjonsmåter i den nye studieplanen. Ellers opplever 44 % at det er vekslende samsvar mellom emnebeskrivelse og innholdet i undervisningen og det er også en klar tendens at det oppleves at arbeidsmengden i de fleste emnene er større enn uttellingen i studiepoeng. Flertallet svarer verken eller på om det er et kreativt og inspirerende miljø på komposisjonsstudiet, og få oppgir samtidig at de bidrar til et slikt miljø. Flertallet opplever verken at komposisjonsstudentene eller studiet er godt integrert i NMH som institusjon. På spørsmål om overflødige emner, peker flest på bruksklaver som noe de kan være foruten. Avslutningsvis ble studentene spurt om hva som er spesielt bra med studiet og mange viser til kunnskapsrike og inspirerende lærere og et støttende miljø med god tilgang på ressurser. Med hensyn til hva som ville gjøre studiet bedre, foreslår flere kontakt og samarbeid med NMH for øvrig, mer valgfrihet, tydeligere profil og samkjøring av emnene. Programutvalget vil oppfordre til at det skapes flere formaliserte arenaer for samarbeid mellom komposisjons- og utøverstudenter. Utvalget mener også at studiet må ha en klarere profilering og ikke favne så bredt som det muligens har gjort tidligere. Fagseksjonen bekrefter også at ny studieplan for komposisjonsstudiet imøtekommer mange av ønskene som fremkommer i evalueringen. Videreutdanning i komposisjon 4 av de 10 inviterte studentene på videreutdanning i komposisjon har deltatt i undersøkelsen. På grunn av lav svarprosent og hensyn til anonymitet er ikke evaluering av videreutdanning i komposisjon med i verken rapporten eller dette fremlegget. 3

19 Kandidatstudiet i dirigering Kandidatstudiet i dirigering startet opp høsten 2011, og studentenes evaluering gjelder derfor kun foregående studieår. Studentene er veldig fornøyd med veiledningen og praksiserfaringen i dirigering, men de kunne ønsket mer tid med veileder, både alene og i gruppe, og mer praksis. Programutvalget kommenterer at det er igangsatt tiltak som omfatter mer praksis per d.d. Studentene mener det er for mange prosjektuker der de ikke har hatt noe å gjøre, og at dette ødelegger progresjonen. Seksjonen støtter i sin høringsuttalelse at det må være et mål å plassere dirigeringsprosjektene i prosjektukene. Studentene etterlyser en lærer som er spesialist i partiturspill. Her er det allerede tatt noen grep, fagopplegget er endret og ny timelærer engasjert. Programutvalget for dirigeringsstudier ønsker å innføre et valgemne i partiturspill. Formidling får en varierende evaluering. Generelt er studentene godt fornøyd med støtteemnene. Undervisningen i satslære vurderes som for elementær. Studentene foreslår en nivådeling av undervisningen, slik som i gehør. Innholdet i musikkhistorie synes de blir verken bred eller dyp nok. Studentene mener det har vært mange uklarheter angående hvilke emner og prosjekter som er obligatoriske, og hvilke prosjekter de kan velge å delta på om de selv ønsker det. Studentene på korledelse ønsker mer undervisning i dirigering. Dette begrunnes bla med antall studiepoeng i emnet. For å gjøre emnet større foreslår de også mer hjemmearbeid og høyere krav. Seksjon for dirigering, sang og kirkemusikk vil følge opp dette, og har følgende forslag til tiltak: Organiseringen av dirigentundervisningen. Vi må avklare hvor mye av undervisningen som skal gis individuelt og hvor mye som skal gis i klasse. Vi må også avklare hvordan vi skal praktisere krav til tilstedeværelse. En forutsetning ved opprettelsen av dette studiet var at vesentlige deler av øvingsensemblevirksomheten skulle i varetas av studentene selv. Hvordan dette vil fungere i praksis vil vi først få svar på når studiet er fullt utbygd. Seksjonen har allerede startet et arbeid for å få en mer forutsigbar bruk av NMHs øvingsensembler. Mastergradsstudiet i dirigering To av studentene som ble intervjuet er totalt sett veldig fornøyd med studiet sitt, både når det gjelder faglig innhold, organisering og praksismuligheter. Den tredje studenten har mer blandede erfaringer, noe som gjenspeiles i evalueringen. Alle tre kan likevel anbefale studiet til andre. Generelt er studentene svært fornøyd både med mengde og kvalitet på praksisen og veiledning. Studentene på orkesterledelse er fornøyd med det meste, men mener øvingsensemblet burde være bedre forberedt til prosjektene. Både når det gjelder øvingsorkester og -kor gir studentene uttrykk for at det burde investeres mer penger i å få en større andel profesjonelle musikere til prosjektene. Programutvalget for dirigeringsstudier ønsker at det skal opprettes et mer stabilt øvingsensemble med deltakelse av minst fem profesjonelle musikere. At undervisningen i instrumentkunnskap foregår i en større gruppe trekker en av studentene frem som positivt. En av studentene mener på sin side at emnet blir for elementært, og etterlyser en innføring i instrumentspesifikke problemstillinger. Emnet blir også betegnet som overflødig. Samtlige er fornøyd med sine veiledere. Det er imidlertid 4

20 diffust for studentene hva masterarbeidet skal inneholde. Fagseksjonen støtter at formuleringen i studieplanen må vurderes for bedre avklaring. Programutvalget for dirigeringsstudier vil følge opp dette. De er i varierende grad fornøyd med modulene i musikken i perspektiv. Studentene peker på språkproblemer. Debattforum 1 trekkes av en student frem som ett av de bedre fagene jeg har hatt her på skolen i det hele tatt begrunnet med at det øker refleksjonsnivået og engasjementet hos studentene. Alle studentene gir uttrykk for at arbeidsmengden er svært varierende i dette studieprogrammet. Videreutdanning i ensembleledelse 1 11 av 24 studenter har besvart undersøkelsen. 81% oppgir at studiene i ganske stor grad eller svært stor grad har svart til forventningen. Studiet regnes både som svært relevant i forhold til mål og fremtidig jobb. 91 % vil anbefale studiet til andre som er interessert i ensembleledelse. Ensembleledelse består av partiturstudier, dirigering, praktisk gehør trening og instrumentskunnskap. Både det faglige opplegget og undervisningen i partiturstudier og i dirigering får gode evalueringer. For praktisk gehørtrening og instrumentkunnskap er evalueringen mer blandet. Det kommer også frem at instrumentkunnskap kunne vektes mer. Respondentene er delt i synet på om arbeidsmengden er for liten eller passe. Samtlige oppgir at de har fått tilbakemeldinger fra lærer og flertallet har opplevd dette som nyttig. Studentene gir lærerne honnør for faglige kompetanse og inspirasjonsevne. På spørsmål om hva som kan forbedres uttrykker flere et ønske om mer tid til dirigering. Fagmiljøet har allerede tatt tak i dette. Videreutdanning i ensembleledelse 2 1 av 3 aktive studenter på ensembleledelse 2 har deltatt i undersøkelsen. Evalueringen fra den ene studenten refereres ikke i rapporten eller dette fremlegget. Kandidatstudiet i kirkemusikk 9 av 10 vil anbefale studiet videre til andre, mens 6 av 10 synes at studiet i ganske stor grad eller svært stor grad har levd opp til deres forventninger. Emnene orgel og korledelse får høy score, mens improvisasjon får svært lav score (2). Også formidling får lav score (2,8). Programutvalget foreslår at emnet improvisasjon tas ut, og presiserer at studentene gjennom emnet orgelimprovisasjon får mye improvisasjon i studiet. Fagseksjon for dirigering, sang og kirkemusikk konkluderer at improvisasjonsemnet enten må få et tydeligere og mer relevant innhold eller at det må tas ut. Programutvalget foreslår at formidling gjøres om eller bør inngå i andre emner. Studentene er godt fornøyd med kirkemusikkundervisningen og praksisen. Sammenhengen mellom de teoretiske emnene vurderes som bedre enn mellom de utøvende emnene og kirkemusikk emnene. Studentene har fått nyttige tilbakemeldinger på skriftlige og muntlige prestasjoner, men flertallet oppgir at de ikke vet om de har fått tilbakemelding på sine konserter. Flere savner barne- og ungdomskormetodikk og pedagogikk som en del av programmet, mens flere oppgir at improvisasjon og musikkteknologi kan tas ut. 1 modul i Musikken i perspektiv 5

21 Årsenhet i kirkemusikk 1 og 2 Da evalueringen ble gjennomført var det registrert tre studenter på kirkemusikk 1, hvorav to svarte, og seks studenter på kirkemusikk 2, hvorav én svarte. Da det var så få som besvarte er ikke evalueringen av årsenhetene gjengitt i den offentlige rapporten. Mastergradsstudiet i kirkemusikk Generelt er begge studentene svært fornøyd med studiet sitt. De har lang jobberfaring, og jobber også ved siden av studiet. Begge vil anbefale studiet til andre. Å ha yrkeserfaring mener de er en stor fordel, og en forutsetning for å dra nytte av studiet. Samtidig er det også jobben som skaper noen dilemmaer for dem når det gjelder obligatorisk oppmøte i emner som interpretasjon og musikken i perspektiv. En av studentene har en generell kritikk på at det er vanskelig å få oversikt over frister og arbeidskrav på studiet. Lærerne mangler i følge ham oversikt over de andre emnene på masterstudiet, og i kontakt med administrasjonen har studenten fått beskjed om å snakke med lærerne sine, som heller ikke kan gi gode nok svar. Begge studentene har hatt problemer med å holde seg oppdatert på arbeidskrav og antall moduler man må ta i musikken i perspektiv. Begge kunne ønsket større valgmulighet i studiet slik at studiet lettere kan kombineres med jobb. En av studentene mener studiet hadde vært mye lettere å kombinere med jobb hvis undervisningen hadde vært mer konsentrert. Som et eksempel på forskjellene mellom studier og arbeidsliv nevner studenten ensembleledelsesundervisningen de får på studiet og den ensembleledelsen han kjenner fra egen praksis. På studiet har de sunget avansert klassisk repertoar, mens personen i jobben sin dirigerer amatørkor, som stiller helt andre krav til ham som leder. Fagseksjonen vil følge opp denne problemstillingen. Videreutdanning i administrasjon og ledelse 7 av 10 vil anbefale studiet til andre. Halvparten av respondentene stiller seg nøytrale til hvorvidt studiet har innfridd deres forventninger, mens fire oppgir i ganske stor grad. Studiet vurderes som relevant med hensyn til både studiets mål og fremtidig jobb. Blant de ulike emnene er det ledelse og etikk som får høyest score etterfulgt av ledelsesfilosofi. Kulturpolitikk del 1, økonomi for ikke-økonomer, organisasjonsteori og ledelse scorer lavest. Respondentene synes at økonomiforståelse, kulturpolitikk og kunstfilosofi er for lite vektlagt, mens flertallet oppgir at arts management er for mye vektlagt. Flertallet har fått tilbakemeldinger/ veiledning, men de fleste vurderer nytten av dette som begrenset. 7 av 10 opplever at arbeidsmengden er større enn 30 sp. Flere viser til at studiet har gode forelesere, men at de savner en mer praktisk tilnærming. 6 av 10 oppgir også at de ikke har fått tilstrekkelig informasjon om undervisning, pensum og arbeidskrav. Programutvalget for musikkpedagogikkstudier har følgende forslag til tiltak: Kritisk gjennomgang av studieplan for studiet for å sikre at vi holder det vi lover i planen Kritisk gjennomgang av mengden pensum i studiet. Arbeidsmengden i studiet bør vurderes og helst reduseres noe. Det bør vurderes om økonomiforståelse skal bli mer vektlagt i studiet. Sikre at de som underviser på studiet har kjennskap til sammenhengene mellom emner, og at de vet hva som har blitt gjennomgått og undervist i. Informasjonsrutinene i studiet bør gjennomgås og evt forbedring bør iverksettes. 6

22 Det frie kandidatstudiet I og med at alle studentene har hatt forskjellige emner, vil emneevalueringen av anonymitetshensyn ikke gjengis her. De tre studentene er alt i alt veldig fornøyd med å være studenter på det frie kandidatstudiet, og de hadde valgt det igjen om de hadde muligheten. To av studentene ønsker seg større fleksibilitet når det gjelder undervisning innen hovedområdet sitt. En student har ikke hatt jevnlig undervisning, og har til tider savnet oppfølging fra lærer. To av studentene har deltatt aktivt i arbeidet med å lage egen studieplan, mens den tredje kun har laget emnebeskrivelse for sitt hovedemne. De er tilfreds med at planen lages for ett 2 år av gangen, samtidig er det viktig at den blir så tydelig som mulig. Studentene har god kontakt med lærerne sine, og de har fått god hjelp i møte med studieadministrasjonen når de har spurt om hjelp. En annen opplever at lærerne er hjelpsomme, men at de ikke har full oversikt over hvilke muligheter som finnes, og heller ikke kan ta endelige beslutninger. De savner på sin side også mer informasjon og veiledning på starten av studiet om hvilke muligheter som finnes, og én savner mer oppfølging med emnet studenten selv har laget. Tilbakemeldinger om selve undersøkelsen Det har også kommet inn noen kritiske bemerkninger til selve undersøkelsen. Programutvalg for kirkemusikkstudier mener at noen spørsmål er ikke spesielt tydelig formulert. Svarene blir derfor heller ikke spesielt gode gir det noe man faktisk kan bruke? Fagseksjon for musikkteori, komposisjon og musikkteknologi har spilt inn følgende synspunkter: Seksjonen ønsker å presisere at studentevalueringen ikke kan legges til grunn for vurdering av studiekvaliteten ved de berørte studieprogrammene uten å ta hensyn til den kontinuerlige evalueringen foretatt av den enkelte faglærer. Det er i dag relativt dårlig samsvar mellom disse evalueringsformene. Hovedevalueringen har sin styrke i muligheten for å vise langsiktige trender gjennom sammenligning av data samlet inn (gjennomsnittlig) hvert tredje år. Den er forholdsvis dårlig tilpasset detaljeringsgraden rapporten i dag bærer preg av. Den kontinuerlige evalueringen synes langt bedre egnet til å gi relevant tilbakemelding om faglig innhold og undervisningskvalitet. Vi imøteser et kvalitetssikringssystem som ivaretar det beste av begge evalueringsformer. Vi foreslår derfor at studieutvalget gjennomfører en evaluering av evalueringsformene i god tid før neste studentevaluering skal gjennomføres. Dette synes spesielt viktig fra studeiåret 2013/2014, når nye studieplaner skal være implementert. Det vil være viktig å fange opp tilbakemeldinger fra studentkullene berørt at disse studieplaner særskilt. Vi vil også be studieutvalget ta initiativ til å utarbeide statistikk som kan vise de langsiktige trendene i studentevalueringen for hvert studieprogram. 2 studieplanene lages for to år av gangen 7

23 Oppsummering av forslag til tiltak Det må forventes at mange av de forholdene som kritiseres i rapporten er fanget opp/fanges opp i reviderte studieplaner i forbindelse med implementering av kvalifikasjonsrammeverket. Kort oppsummert bør følgende følges opp: - klarere mål for de ulike samspillprosjektene for improvisert musikk/jazz (fagseksjon) - emnet formidling gjennomgås (fanges opp i pågående studieplanrevisjon) - vurdere om kandidatstudiet i komposisjon bør ha en tydeligere profil og om det kan etableres flere formaliserte arenaer for samarbeid mellom komposisjon og utøverstudenter (fanges opp i pågående studieplanrevisjon) - vurdere ressursene til musikken i perspektiv og om det bør avsettes ressurs til koordinering og oppfølging av studentene i mindre grupper (fagseksjon og administrasjonen er i en dialog) - drøfte strakstiltak i forbindelse med planlegging av neste studieår for emnene gehør, jazzsats og musikkhistorie. Det etterlyses mer sjangerspesifikk undervisning, i nær kontakt med utøvende praksis (fanges delvis opp i pågående studieplanrevisjon) - vurdere emnet improvisasjon i kandidatstudiet i kirkemusikk (fanges opp i pågående studieplanrevisjon) - informere tydeligere om arbeidskrav og frister i alle studieprogram (prioriteres i pågående studieplanrevisjoner og arbeidet med interne nettsider) - vurdere en mer praktisk tilnærming, arbeidsmengde og vektleggingen av de ulike temaene i administrasjon og ledelse (programkoordinator) - avklare hvor mye av undervisningen i dirigering på kandidatstudiet i dirigering som skal gis individuelt og hvor mye som skal gis i klasse (fagseksjon) - tydeligere informasjonen om obligatoriske prosjekter og arbeide for å legge disse til prosjektukene for kandidatstudiet i dirigering (fanges delvis opp i pågående studieplanrevisjon) - vurdere øvingsensemblene (arbeidet pågår i fagseksjon, programutvalg og administrasjon) Forslag til vedtak: Studieutvalget har vurdert Samlerapporter til programutvalg Søkertall, Studiegjennomføring og Studentevaluering av studieprogram 2012 og slutter seg til vurderingene og forslagene til tiltak i saksfremlegget. Kjetil Solvik Studie- og FoU-sjef Hege Brodahl Seniorrådgiver Vedlegg: 1. Samlerapporter til programutvalgene 2. Vurderinger og forslag til tiltak fra fagseksjoner og programutvalg 8

24 INTERN EVALUERING AV STUDIEPROGRAM KANDIDATSTUDIET I UTØVING IMPROVISERT MUSIKK/JAZZ DET FRIE KANDIDATSTUDIET Søkertall Studiegjennomføring Studentevaluering av studieprogram 2012 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet ved Norges musikkhøgskole 1

25 Innhold 1 Innledning Søkertall Studiegjennomføring Studenttall og kvinneandel Avvik fra normal studieprogresjon Studentevaluering av studieprogram Innledning Svarprosent Evalueringsskjemaer og intervjuguide Resultatframstillingen Evaluering av kandidatstudiet i utøving improvisert musikk/jazz Evaluering av det frie kandidatstudiet System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet ved Norges musikkhøgskole 2

26 1 Innledning I henhold til System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet ved Norges musikkhøgskole (pkt 2.4) skal intern evaluering av studieprogram foregå som en rullerende ordning blant NMHs ulike studieprogram. Alle NMHs studieprogram skal evalueres minst hvert 3. år. Dette er en samlerapport som inneholder nøkkeldata om søkertall og studiegjennomføring og resultater fra studentevaluering av studieprogram Samlerapporten utgjør bakgrunnsmateriale for programutvalgets interne evaluering av studieprogram. Hvert programutvalg får en slik samlerapport med materiale for de av deres studieprogram som har blitt evaluert dette året. Studiekontaktene og studentene på de respektive studieprogram får også tilsendt samlerapporten til orientering. Fagseksjonslederne og studentutvalget får en rapport som inneholder resultater fra alle studentevalueringene. De får altså ikke tilsendt nøkkeldata angående søkertall og studiegjennomføring. 2 Søkertall Den følgende tabellen viser antall søknader (både 1. og 2. prioritetssøknader) til kandidatstudiet i komposisjon og videreutdanning i komposisjon. Også opptakstallene er gjengitt, samt prosentandel av dem som søkte som ble tatt opp. Kandidatstudiet i utøving - IJ Antall søknader Antall tatt opp (og begynt) %-andel tatt opp (og begynt) ,0 % ,2 % ,0 % ,3 % ,0 % SNITT 283 8,2 2,9 % Tabell 2-1: Bruttosøkere KAKP Det frie kandidatstudiet Antall søknader Antall tatt opp (og begynt) %-andel tatt opp (og begynt) ,0 % ,9 % ,1 % ,0 % ,6 % SNITT 34,8 1,8 5,2 % Tabell 2-1: Bruttosøkere VUKOMP Den neste tabellen viser antallet 1.prioritetssøkere i perioden 2008 til Studieprogram Snitt KAUT - IJ KAFR ,6 Tabell 2-1: 1. prioritetssøkere. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet ved Norges musikkhøgskole 3

27 Kandidatstudiet i utøving improvisert musikk//jazz er studieprogrammet med flest søkere per studieplass. Også det frie kandiatstudiet har svært mange søkere per studieplass. Antall primærsøkere til improvisert musikk/jazz har økt med 32 % i perioden. Til det frie kandidatstudiet har søknadstallene variert en del fra år til år. Kjønnsfordeling Den følgende tabellen viser kjønnsfordeling blant søkerne og opptatte i perioden 2008 til Tallene angir prosentandel av hhv søkere og opptatte som er kvinner. Kvinneandeler søkere tatt opp søkere tatt opp søkere tatt opp søkere tatt opp søkere KAUT - IJ 27 % 14 % 29 % 17 % 26 % 26 % 30 % 25 % 27 % 10 % KAFR 45 % 0 % 43 % 0 % 35 % 35 % 30 % 33 % 45 % 50 % Tabell 2-2: Kjønnsfordeling tatt opp Kandidatstudiet i improvisert musikk/jazz har en lav kvinneandel, både blant søkere og blant de som kommer inn. Av et kull på 5-7 studenter er det i gjennomsnitt kun én kvinne. Det er spesielt et problem å rekruttere kvinnelige instrumentalister til å søke. På det frie kandidatstudiet er fordelingen jevnere, selv om det også her er flere menn, både blant søkere og de som blir tatt opp. 3 Studiegjennomføring 3.1 Studenttall og kvinneandel Nedenfor presenteres antall studenter fordelt på studieprogrammene i perioden og prosentandel kvinner Studieprogram Høst Høst Høst Høst Høst Studenttall KAUT - IJ Kvinneandel 23 % 24 % 23 % 29 % 27 % Studenttall KAFR Kvinneandel 0 % - 0 % 50 % 50 % Tabell 3-1: Studenttall. Tallene er hentet fra Studiegjennomføringsrapporten 2012 Den generelle kvinneandelen blant studentene på NMH er omtrent 50 %. Den er noe høyere på master og videreutdanning enn på bachelornivå. Innad på de ulike fagområdene er det likevel store forskjeller. Improvisert musikk/jazz utpeker seg her med en lav kvinneandel, sammen ed studier som komposisjon og anvendt musikkteori. På studier som musikk og helse og masterstudiet i musikkpedagogikk og musikkterapi er kvinner derimot i flertall. 3.2 Avvik fra normal studieprogresjon Nedenfor følger statistikk over studiegjennomføring for de fem siste årene på kandidatstudiet i komposisjon og videreutdanning i komposisjon. I tabellen brukes følgende betegnelser om studentenes status på Aktiv - studenten er fortsatt aktiv som student ved NMH. Fullført - studenten har fullført sitt studium. Sluttet - studenten har sluttet underveis i studiet. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet ved Norges musikkhøgskole 4

28 Inndratt/utgått studenten har mistet retten til å fortsette sine studier f.eks. på grunn av ikke betalt semesteravgift, stryk i for mange emner eller bruk av for lang tid på studiene, for eksempel mer enn 4 år på én avdeling. Noen av disse vil normalt ta opp igjen studiene på et senere tidspunkt. Tabell 3-2: Tallene er hentet fra studiegjennomføringsrapporten 2012 Antall startet Fullført på normert tid Fullført totalt Sluttet inndratt utgått Studieprogram Årskull Overgang Fortstatt studenter juni 2012 Ant % Ant % Ant % Ant % Ant % KA-studiet i utøving improvisert musikk/jazz Det frie KA-studiet SUM SUM For kandidatstudiene samlet sett har 43 % fullført på normert tid blant studentene som startet fra Som tabellen ovenfor viser ligger studentene på improvisert musikk/jazz under gjennomsnittet når det gjelder gjennomføring på normert tid. Når det gjelder andel som har fullført totalt og andel som har sluttet eller fått studieretten inndratt er KAUT IJ omtrent på linje med gjennomsnittet for kandidatstudiene samlet sett. Det er et mål fra NMHs side å øke andelen som fullfører på normert tid. 4 Studentevaluering av studieprogram 4.1 Innledning I henhold til System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet ved Norges musikkhøgskole skal intern evaluering av studieprogram foregå som en rullerende ordning blant NMHs ulike studieprogram. Alle NMHs studieprogram skal evalueres minst hvert 3. år. I år ble følgende studieprogram evaluert: Kandidatstudiet i dirigering Kandidatstudiet i komposisjon Kandidatstudiet i utøving improvisert musikk/jazz Kandidatstudiet i kirkemusikk Det frie kandidatstudiet Mastergradsstudiet i dirigering Mastergradsstudiet i kirkemusikk System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet ved Norges musikkhøgskole 5