INTERN EVALUERING AV STUDIEPROGRAM 2014

Transkript

1 INTERN EVALUERING AV STUDIEPROGRAM 2014 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet SAMLERAPPORT TIL PROGRAMUTVALGET FOR KOMPOSISJONS- OG MUSIKKTEORISTUDIER (PUKP)

2 2

3 Innhold Intern evaluering av studieprogram Innledning Søkertall Studiegjennomføring Avvik fra normal studieprogresjon Studentevaluering av studieprogram Innledning Svarprosent Intervjuguide Resultatfremstillingen Evaluering master i anvendt musikkteori A. Bakgrunnsopplysninger B. Emneevaluering C. Relevans og sammenheng D. Arbeidsmengde og studiepoeng E. Tilbakemeldinger/ veiledning (herunder kontinuerlig evaluering) F. Avsluttende kommentarer Evaluering master i utøvende musikkteknologi A. Bakgrunnsopplysninger B. Emneevaluering C. Relevans og sammenheng D. Arbeidsmengde og studiepoeng E. Tilbakemeldinger / veiledning (herunder kontinuerlig evaluering) F. Avsluttende kommentarer Evaluering Live Electronics A. Bakgrunnsopplysninger B. Emneevaluering C. Relevans og sammenheng D. Arbeidsmengde og studiepoeng E. Tilbakemeldinger / veiledning (herunder kontinuerlig veiledning) F. Avsluttende kommentar Evaluering videreutdanning i komposisjon A. Bakgrunnsopplysninger B. Emneevaluering C. Relevans og sammenheng

4 D. Arbeidsmengde og studiepoeng E. Tilbakemeldinger/ veiledning F. Avsluttende kommentarer Vedlegg Tabeller søkertall, tatt opp, kvinneandel og studiegjennomføring

5 1. Innledning I henhold til System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet ved Norges musikkhøgskole (pkt 2.4) skal intern evaluering av studieprogram foregå som en rullerende ordning blant NMHs ulike studieprogram. Alle NMHs studieprogram skal evalueres minst hvert 3. år. Følgende studieprogram som tilhører programutvalget for komposisjons- og musikkteoristudier er evaluert i år: Mastergradsstudiet i anvendt musikkteori Mastergradsstudiet i utøvende musikkteknologi Live Electronics (videreutdanning) Videreutdanning i komposisjon I følge gjeldende rulleringsplan skulle i tillegg videreutdanning i anvendt musikkteori gjennomgått en evaluering i år. Der er det imidlertid kun en aktiv student, og det ble derfor besluttet at evaluering av dette studiet utsettes ett år. Det er gjennomført et intervju med den ene studenten, og materialet slås sammen med resultatene som kommer fram neste år for å få et større materiale. For å forbedre leservennligheten på rapporten er tabeller med nøkkeltall flyttet til rapportens vedlegg. I kapittel 2 og 3 er deler av materialet fremstilt i diagramform. Dette er en samlerapport som inneholder nøkkeldata om søkertall og studiegjennomføring og resultater fra studentevaluering av studieprogram Samlerapporten utgjør bakgrunnsmateriale for programutvalgets interne evaluering av studieprogrammene. Hvert programutvalg får en slik samlerapport med materiale for de av deres studieprogram som har blitt evaluert dette året. Studiekontaktene og studentene på de respektive studieprogram får også tilsendt samlerapporten til orientering. Fagseksjonslederne og studentutvalget får en rapport som inneholder resultater fra alle studentevalueringene. De får altså ikke tilsendt nøkkeldata angående søkertall og studiegjennomføring. Programutvalget for komposisjons- og musikkteoristudier skal vurdere evalueringens resultater slik de framkommer i rapporten og foreslå eventuelle tiltak overfor studieutvalget. 2. Søkertall Hvert studieprogram har på de neste sidene to diagrammer knyttet til seg. Det ene viser totalt antall søknader til programmene (blå), antall søkere med programmet som første prioritet (grønn) samt antall studenter som ble tatt opp (gul). Det andre diagrammet viser prosentandel kvinnelige søkere, samt prosentandel kvinner som ble tatt opp. 5

6 Mastergradsstudiet i anvendt musikkteori Søkere totalt 1.prioritetsøkere Tatt opp Diagram 2-1: søkertall MAAT Kvinneandel Mastergradsstudiet i anvendt musikkteori Kvinneandel søkere Kvinneandel tatt opp 50 % 33 % 25 % 16 % 29 % 33 % 14 % 33 % 20 % Diagram 2-2: kvinneandel MAAT Det er verdt å merke seg at søkertallet for 2013 er mer enn halvert fra 2012 både på totalt antall søkere og 1. prioritetssøkere. Søkertallene for 2014 går noe opp igjen, men ligger lavt i forhold til Antall studenter som tas opp på studiet er svært lavt, og det vil derfor svinge fra år til år hvor stor andel kvinnelige studenter som tas opp uten at dette nødvendigvis antyder en tendens. Allikevel er det verdt å merke seg at kvinneandelen søkere til dette studiet har ligget på- eller under 1/3 de siste fire årene. 6

7 Mastergradsstudiet i utøvende musikkteknologi Søkere totalt 1. prioritetssøkere Tatt opp Diagram 2-3: søkertall MAUM Kvinneandel Mastergradsstudiet i utøvende musikkteknologi Kvinneandel søkere Kvinneandel tatt opp 50 % 38 % 33 % 11 % 0 14 % Diagram 2-4: kvinneandel MAUM Tallmaterialet for dette programmet er foreløpig ungt. Det er allikevel verdt å merke seg at andel kvinnelige søkere til dette studieprogrammet er og har vært svært lav, men at kvinneandel søkere gjorde et stort hopp i Dette henger naturlig nok sammen med den totale søkermassen som økte med 50 % fra

8 Live Electronics Søkere totalt 1.prioritetssøkere Tatt opp Diagram 2-5: Søkertall Live Electronics Kvinneandel - Live Electronics Kvinneandel søkere Kvinneandel tatt opp 60 % 63 % 38 % 43 % 31 % 31 % 32 % 23 % 20 % 22 % Diagram 2-6: Kvinneandel Live Electronics Totalt antall søkere til Live Electronics har sunket de siste to årene siden toppåret Andel kvinnelige søkere går ned i 2013, mens andel kvinner tatt opp går fra 20 % i 2011 til 63 % i Dette er en svært stor økning i kvinneandel på bare få år. 8

9 Videreutdanning i komposisjon Søkere totalt 1. prioritetssøkere Tatt opp Diagram 2-7: Søkertall videreutdanning i komposisjon Kvinneandel - videreutdanning i komposisjon Kvinneandel søkere Kvinneandel tatt opp 56 % 40 % 25 % 32 % 32 % 37 % 37 % 29 % 16 % 33 % Diagram 2-8: Kvinneandel videreutdanning i komposisjon Det totale antall søkere til videreutdanning i komposisjon har ligget relativt stabilt på rundt 30 søkere de siste 5 årene, med unntak av toppåret Kvinneandelen blant studentene lå svært lavt i 2012 og svært høyt i 2013 sammenlignet med tidligere år. Dette kan være tilfeldig da det er en liten studentgruppe på dette studiet. 9

10 3. Studiegjennomføring 3.1. Avvik fra normal studieprogresjon Diagrammene nedenfor er en forenklet framstilling av tallene for studiegjennomføring. De komplette tabellene fins i vedlegget. De følgende diagrammene viser prosentandel studenter som startet det aktuelle året, som har gjennomført studiene. Diagram 3-1 viser prosentandel studenter som fullførte studiet på videreutdanningsstudiene Live Electronics og komposisjon. Diagram 3-2 viser andel studenter på mastergradsstudiet i anvendt musikkteori som har fullført på normert tid samt andel studenter som har fullført totalt. Det er foreløpig ingen tall klare for studiegjennomføring på mastergradsstudiet i utøvende musikkteknologi. Videreutdanning % andel fullført Live Electronics Komposisjon 70 % 75 % 85 % 100 % 87 % 83 % 73 % 71 % Diagram 3-1: studiegjennomføring videreutdanning. Årstall angir startår for kull. Studiegjennomføring Master anvendt musikkteori Fullført normert tid Fullført totalt 100 % 100 % 50 % 50 % 50 % 50 % % Diagram 3-2: studiegjennomføring MAAT. Årstall angir startår for kull. 10

11 I diagram 3-1 ser vi at gjennomføringsprosenten på videreutdanningene er relativt jevn, med unntak av 2010 der prosenten gikk noe opp på begge de aktuelle studiene. Komposisjon har en noe høyere gjennomføringsprosent enn Live Electronics. Av diagram 3-2 ser vi at det er svært få studenter som fullfører mastergradsstudiet i anvendt musikkteori på normert tid. Det må tas med i beregningen at det her er snakk om svært få studenter og at disse tallene kan ha legitime forklaringer. 4. Studentevaluering av studieprogram 4.1. Innledning I henhold til System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet ved Norges musikkhøgskole (pkt 2.4) skal intern evaluering av studieprogram foregå som en rullerende ordning blant NMHs ulike studieprogram. Alle NMHs studieprogram skal evalueres minst hvert 3. år. Nedenfor en oversikt over når studieprogrammene som evalueres i denne rapporten sist gjennomgikk en evaluering. Mastergradsstudiet i anvendt musikkteori 2011 Mastergradsstudiet i utøvende musikkteknologi Ikke tidligere evaluert Live Electronics 2011 Videreutdanning i komposisjon 2012 I henhold til kvalitetssikringssystemet skal ikke resultater som kan identifisere enkeltlærere og studenter offentliggjøres. Studentenes uttalelser er derfor gjennomgått og eventuelt redigert for å skjerme enkeltlærere og studenter Svarprosent I følge normal praksis ved NMH skal det foretas gruppeintervju eller enkeltintervju på studieprogram der det er færre enn 10 studenter. Videre følger en oversikt over evalueringsform, inviterte samt svarprosent. Studieprogram Evalueringsform Inviterte Svar % Mastergradsstudiet i anvendt musikkteori Gruppeintervju % Mastergradsstudiet i utøvende Gruppeintervju % musikkteknologi Live Electronics Gruppeintervju % Videreutdanning i komposisjon Gruppeintervju % 4.3. Intervjuguide Intervjuguiden ble utviklet i et samarbeid mellom programutvalget for komposisjons- og musikkteoristudier, studiekontaktene for de aktuelle studieprogrammene og studieadministrasjonen. Følgende områder ble belyst i intervjuet: A. Bakgrunnsopplysninger 11

12 B. Emneevaluering C. Relevans og sammenheng D. Arbeidsmengde og studiepoeng E. Tilbakemeldinger/ veiledning F. Avsluttende kommentarer 4.4. Resultatfremstillingen Intervjuet ble tatt opp og deretter transkribert. Ut fra det skriftlige materialet er det foretatt en sammenfatning av synspunktene som framkommer, eksemplifisert med sitater fra studentene. I sitatene er småord fjernet, slik som på en måte, liksom, og ordgjentakelser, uten at dette har påvirket den opprinnelige meningen av budskapet. Før undersøkelsen ble offentliggjort har studentene som ble intervjuet fått mulighet til å se igjennom rapporten og komme med sine synspunkter. Ingen studenter har hatt noe å innvende på det skriftlige materialet. 12

13 5. Evaluering master i anvendt musikkteori Videre presenteres en sammenfatning av intervjuene. A. Bakgrunnsopplysninger Alle studentene har bakgrunn fra NMH der de har tatt sin bachelorgrad. De uttrykker alle at de fikk vite om studiet litt tilfeldig enten gjennom nettsider, bekjente eller lærere ved NMH, og at det ikke var et masterstudium de var bevisst på mens de studerte på kandidatstudiet. For to av informantene sto valget mellom å søke master i musikkvitenskap på UiO og master i anvendt musikkteori ved NMH. Valget falt naturlig på NMH pga tidligere tilknytning til institusjonen samt forventning om tett oppfølging ved NMH spesielt på studieprogram der det er få studenter. B. Emneevaluering Hvordan vil du vurdere undervisningen og det faglige innholdet i emnene? Felles musikkteori Studentene snakket om de ulike delene av dette emnet litt om hverandre, og analysen blir derfor på generelt grunnlag. Dersom kommentarer gjelder enkelte delemner spesielt er dette spesifisert. Studentene forteller om en spenning mellom den generelle delen av studiet og masterarbeidet. Det opplevde jeg som en spenning gjennom hele første året, det å ha et spesifikt prosjekt men samtidig bruke mesteparten av tiden på å gjøre ting som ikke nødvendigvis er direkte relatert til det. De uttrykker også at det til tider har vært vanskelig å forstå profilen til studiet For det ble en blanding av at det skulle være en allmenn ting, men allikevel ble alle basistingene tatt for gitt. I satslære for eksempel, vi lærte jo ikke egentlig noe mer tradisjonell satslære. Det vi lærte var jo et veldig spesialisert system som for meg er relevant, men som hvis ideen er at man skal ende opp med en pakke som skal være bra for å undervise på videregående ikke er så relevant. Auditiv analyse: Dette emnet har gått gjennom en endring som tydeliggjøres gjennom studentenes uttalelser. De tingene studentene i 2. år påpeker som uklare er tydeligvis endret da studenten i 1. år oppfatter informasjon, arbeidskrav og arbeidsmengde mer passende. De sier alle tre at emnet var interessant, men rimelig utenfor det de fokuserer på i sine masterprosjekt. Det eneste er kanskje å knytte det til- eller skape relevans til masterarbeidet. Det sleit jeg med av og til, men som et perspektiv var det veldig spennende. Men jeg må jo ærlig innrømme at jeg fikk bakoversveis første gang jeg hadde faget. Her kommer han med et nytt notesystem han har laget og jeg sleit veldig med å se relevansen til min master i det hele tatt. Men etter hvert som jeg jobbet med det så blir det jo på en måte interessant, og han er jo veldig flink og interessant å høre på 13

14 Han sa at han vanligvis brukte et år på å undervise dette til komposisjonsstudentene, og vi fikk det på seks timer, eller seks bolker. Så det var kanskje litt stort å bite over, men det ble mer en innføring. Men for å forstå det systemet måtte du ha en del begrepsferdigheter som krevde en del egeninnsats. Gehør og musikalsk persepsjon: Studentene sier ikke så mye om innhold, men nevner at dette emnet er svært sårbart i forhold til fravær. Dette gjelder også andre emner disse studentene har, og temaet tas opp flere ganger i intervjuet. Studentene sier at de har hatt mye undervisning alene eller kun med to studenter i klassen, og peker på at dette er lite gunstig spesielt nå et av arbeidskravene er å holde en presentasjon. Jeg hadde presentasjon alene for læreren Jeg hadde mye timer alene. Hvis en er borte, eller to er borte så er det ingen der Det med antall studenter i forhold til arbeidskravene nevnes mange ganger i løpet av intervjuet. Studentene opplever det som lite hensiktsmessig å holde foredrag kun for læreren. For arbeidskravene var veldig presise( ) Men det blir veldig unaturlig å stå og holde en presentasjon for læreren. Jeg vet ikke helt hva man får ut av det. De nevner også at undervisningsformene kanskje med fordel kan endres noe i forhold til hvor mange studenter som er på timen Det var en ting jeg tenkte på i forhold til det å være alene på time, det som var litt rart var at det var lagt opp som en forelesning. Når man sitter der alene ville det vært mye mer logisk å ha en slags Selv om vi var en, to eller tre så ble det veldig en vei. Det hadde vært bedre og gjort noen oppgaver og heller fått en slags veiledning. ( ) At jeg skulle stå og holde et foredrag for kun læreren, da hadde det kanskje vært bedre om jeg hadde skrevet et essay, så kunne jeg møtt han så kunne vi diskutert det. Man kunne heller lagt opp til sånne typer undervisningsformer. I forhold til undervisningsform, de gangene vi hadde med våre egne analyser og diskuterte dem i plenum, det var de timene som ga meg mest. Hvor man brukte det at man var så få da til at man kunne delta og få direkte kommentarer. De nevner også at en lærer har kunnet tilby alternative grupper de kan følge, for eksempel videreutdanningsstudentene noe som gjør at klassen blir større. Som løsninger på problematikken rundt få studenter lanserer de en løsning der masterstudentene blir invitert inn til bachelor eller videreutdanningsstudiene og presenterer masterprosjektet sitt eller holder faglige presentasjoner i relevante emner. I forhold til det å øve seg på presentasjon, det kunne vært en ide fra skolens side at man ikke gjør det i hypotetiske situasjoner, men at man kanskje kunne prøvd å få det til sånn at 14

15 vi faktisk kunne trukket det inn i musikkhistorietimene til de utøvende studentene eller at skolen kunne brukt oss mer og vi gjennom det kunne få mer relevant erfaring. Det har jeg også tenkt på i forhold til studieprogrammet som en helhet hva skolen egentlig mener med anvendt musikkteori. Og så har jeg sett at det står i studieplanen at det passer til folk som har lyst til å undervise på musikklinjer og sånne ting etter hvert, noe jeg også har lyst til. Og da kunne det jo kanskje vært litt rettet mot pedagogikk er jo noe helt annet, men kanskje hatt en presentasjon for andre på skolen. Masterarbeid Studentene er svært fornøyd med sine veiledere, og spesielt med at de har fått mulighet til å trekke inn ulike veiledningsressurser. De uttrykker at de får god oppfølging. Jeg føler veldig at han har ført prosjektet riktig vei, og at han har fått meg til å jobbe på den måten som er best også for læring i forhold til hvordan man gjennomfører et forskningsprosjekt. Han har fått meg til å fokusere på riktig ting, ikke på helheten hele tiden. Det var veldig fint at skolen var såpass fleksibel at jeg kunne komme med eget forslag til veileder. Forskerforum Studentene uttaler at dette emnet er meget bra, spesielt fordi det har vært det eneste stedet de har hatt et forum for å diskutere masteren sin. Jeg syntes kanskje det er det beste faget Det er kanskje det som har vært mest interessant, spesielt når vi er alle sammen. Studentene nevner at dette emnet også er svært sårbart i forhold til oppmøte, og at det er best når mange er tilstede. Vi snakket også om muligheten til å ha det sammen med master i musikkpedagogikk, for vi holder på med mye av det samme, ( ) det er noe jeg har tenkt på at jeg kunne likt at i hvert fall av og til kunne det vært enda større grupper. Valgemnetilbudet Studenten ble spurt om hvordan de vurderer valgemnetilbudet ved NMH, samt forslag til tema som burde vært dekket av valgemnetilbudet. Her svarer de at de har hatt problemer med å finne valgemner som er relevant for den masteren de tar. De uttrykker også at de veldig gjerne skulle hatt et samarbeid mellom NMH og andre institusjoner som ville gjøre det enklere å ta valgemner andre steder. 15

16 Jeg fant egentlig ikke noe på skolen som jeg syntes var direkte relevant for masteren min, så jeg har tatt et valgfag på Blindern. Men så vidt jeg vet har ikke skolen noe samarbeid med Blindern, så jeg måtte søke som enkeltemne-student. Det som skjer da er at man får bare ta bachelor-emner, så det kunne kanskje vært en ide å ha et mer formelt samarbeid mellom skolene hvor vi kunne fått tilbud om master-emner fra musikkvitenskap direkte. Det er jo naturlig at siden de aller fleste studentene her er utøvere, at det blir veldig praktisk rettet, men det gir veldig lite å velge mellom. C. Relevans og sammenheng Studentene ble presentert for studieprogrammets mål og bedt om å si noe om hvor relevant de føler at målene er i forhold til temaene og aktivitetene som gjennomgås på studiet, samt studiet i sin helhet. Respondentene uttrykker at målene er relevante og at de stort sett dekkes av undervisningen og innholdet i studiet. En student nevner at punktet kandidaten kan på en kritisk reflektert måte artikulere og drøfte musikkfaglige problemstillinger, både innenfor fagmiljøet og i offentligheten kunne vært bedre dekket. Dette henger muligens igjen sammen med problematikken som er nevnt tidligere om at man mister muligheten til å bruke sparringspartnere fra samme studium og fagmiljø når klassene er så små som de er. D. Arbeidsmengde og studiepoeng Respondentene ble ikke her spurt om hvordan de oppfatter forholdet mellom studiepoeng og arbeidsmengde da dette temaet var oppe til diskusjon under emneevalueringen. 2. årsstudentene luftet problematikk rundt arbeidskrav og at disse var svært skjevt fordelt mellom de ulike delemnene. De nevnte også at studiet led under organisasjonsutfordringer. Studenten som går i 1. klasse uttrykket derimot at dette opplevdes helt annerledes for ham, og at arbeidskravene var svært tydelig kommunisert. Dette kan tyde på at ansvarlige lærere har vært flinke til å evaluere og endre fra år til år ting som ikke fungerer. Hvordan vil du vurdere din egen progresjon og sannsynligheten for at du blir ferdig til normert tid? To studenter regner med å levere til normert tid. Den tredje regner med å levere et semester etter normert tid. Grunnen for dette er mye lønnet arbeid ved siden av studiene, og ønske om en god karakter. Studenten nevner også at overgangen fra utøvende studie til teoretisk studie har vært mer krevende enn forventet. Jeg vet at jeg ikke blir ferdig. Da blir ny frist 1. desember, det er nye planen. Men det har med at jeg har jobbet mye ved siden av, og den overgangen fra utøvende til teoretisk som jeg tok litt lett på. E. Tilbakemeldinger/ veiledning (herunder kontinuerlig evaluering) 16

17 Tilbakemelding på skriftlige/ muntlige fremføringer ble diskutert under punktet emneevaluering og er nevnt tidligere i denne rapporten. Tilbakemeldingene dreier seg hovedsakelig om at NMH må kunne tilby andre arenaer for muntlige fremføringer dersom studieprogrammet ikke har et tilfredsstillende antall studenter i hver klasse. Muntlig fremføring for kun lærer har ikke samme effekt og læringsutbytte som å presentere for en klasse. Kontinuerlig evaluering Studentene opplever at de fleste lærerne har vært åpne for tilbakemeldinger, noen mer enn andre. Fellesteori- faget bar preg av å være i forandring, og jeg fikk inntrykk av at hva vi sa var ganske viktig. Så det har vært bra, samtidig som det har føltes litt eksperimentelt. Men det virker som de hele tident tar imot tilbakemeldinger. Under diskusjonen om forskerforum ble kontinuerlig evaluering av dette emnet nevnt spesielt. - Men der hadde vi også en intern evaluering med (læreren i emnet) hvor jeg nevnte at jeg gjerne skulle hatt mer av skrivekurset tidlig for det var kanskje den største overgangen for meg fra utøvende studium til teoretisk studium, ( ) - Men det var endra i år, for i år så hadde vi skrivekurs i høst. - Ja for (læreren) var veldig flink til å ta imot innspill - Ja hun er veldig flink. - F. Avsluttende kommentarer Er dette et studium du kan anbefale til andre? Studentene er positive i forhold til videre anbefaling. De uttrykker at de har fått svært god oppfølging, noe de ser på som usannsynlig at de ville fått i samme grad ved en annen institusjon som for eksempel UiO. Jeg føler også at den er litt eksklusiv ( ). Og jeg føler at vi får utrolig bra oppfølging i forhold til for eksempel Blindern der de er veldig mange. Det at man har så mye aleneundervisning er jo noe positivt, selv om det kan føles litt ensomt. En annen student nevner at det er interessant å se hvor utdanningene fører hen i forhold til arbeidsmarkedet, og at det vil være avgjørende i forhold til om han fortsatt vil anbefale studiet om to år. Jeg hadde anbefalt det, men jeg merker at jeg er litt usikker på hva som skjer nå etter sommeren, når jeg skal begynne å jobbe, som gjør at det er vanskelig å si om jeg ville anbefalt det før om to år, i forhold til hvor utdanningen tar meg. ( ) men rent faglig og hvordan det har vært å gå på vil jeg definitivt anbefale det. Studentene nevner også at NMH har en jobb å gjøre i forhold til å anbefale eller markedsføre studiet. I starten av intervjuet nevnte de at som studenter på NMH hadde de ikke kjennskap til dette masterstudiet mens de gikk på kandidatstudiet. Men jeg føler kanskje at skolen har en jobb med å anbefale det først og fremst 17

18 Jeg føler at vi er på en måte en ressurs da, vi har masse tid og sitter og er veldig fordypet i visse teoretiske problemstillinger og det å bruke det mer burde være en måte for skolen til å fronte studiet Er det andre tema du syntes burde vært en del av ditt studium? Studentene har tidligere i intervjuet nevnt bedre kontakt med fagmiljøene på skolen, og at de ønsker at de som masterstudenter kan bli brukt mer i forhold til den spesialkompetansen de sitter på. En student etterlyser også noe fokus på et historisk perspektiv i forhold til for eksempel kildekritikk. ( ) hvordan man forholder seg til kilder, hvordan få tak i partiturer, kildekritikk og sånn. Andre kommentarer til slutt? Studentene savner informasjon om PhD og kommenterer at dette er et gjennomgående fenomen på NMH, at neste grad i utdanningsforløpet ikke promoteres. - Det er interessant at det ikke har vært noe informasjon ang doktor. - Men det føler jeg er generelt på NMH uansett om det er bachelor eller master, for når du går bachelor får du jo ikke vite noe om hva slags muligheter har du videre til å gå på master. Denne masteren burde for eksempel vært veldig fronta mot studenter på ped. Her nevnes også igjen ønsket om å bli mer involvert i fagmiljøene ved NMH, samt generell promotering av studiet. Det ville vært fint å utnytte mulighetene som finnes i at vi her på skolen har sterke utøvende og teoretisk miljøer som kan komplimentere hverandre. Det er nok en styrke NMH har i forhold til Blindern. Det kan være litt vanskelig og selv ta initiativ overfor fagmiljøet til å promotere eget masterprosjekt. Det brukes mye ressurser på oss, og da ville det vært naturlig at vi ga noe tilbake til for eksempel de andre studentene. Skolen må være flinkere til å promotere denne masteren, jeg sytes den er så bra og det er dumt at ikke flere vet om det. 18

19 6. Evaluering master i utøvende musikkteknologi Videre presenteres en sammenfatning av intervjuene. A. Bakgrunnsopplysninger Tre av fire respondenter har bakgrunn fra andre institusjoner enn NMH. To respondenter har klassisk bakgrunn og to har bakgrunn fra rytmisk musikk/ jazz. Informasjon om studiet fant respondentene enten på NMHs nettsider eller gjennom studiets studiekontakt. B. Emneevaluering Hovedområde - Musikkteknologi Hvordan vurderer du undervisningen og det faglige innholdet? Studentene er litt uenig på dette punktet. Noen ønsker en mer felles plattform hvor det undervises i et emne som vil være relevant for alle. en søken etter en felles plattform som alle har lyst til å lære noe om, som kunne vært mer eller mindre et slags grunnfag på en måte, for eksempel basic musikkteknologi terminologi, eller fysikk og lyd eller sånne ting Andre igjen mener at dette vil være med på å sette studentene inn i en satt ramme hvor man mister noe av individualiteten og særpreget sitt. Jeg syntes at det som finner sted her er veldig interessant, for min erfaring med andre institusjoner er at man må passe inn i et visst format, ellers ville du ikke passe inn i den seksjonen. Men den grunnleggende tiltrekningen til denne seksjonen er at den gir deg verktøy til å finne din egen retning (..) og jeg tror at dette er den beste og mest innovative måten å utdanne studenter. Fordi hvis du prøver å lære oss det samme, vil det distrahere alle. Denne samme informanten nevner samtidig også at en felles plattform kunne vært interessant, men mer på et informasjonsnivå heller enn et komplett emne. Jeg vil foreslå at man kan finne et fag der man presenterer ulike software for at vi senere da kan velge det vi ønsker å lære mer om. Studentene nevner at det kan være utfordrende å ikke ha en felles plattform fordi alle har så ulikt fokus. Skal man la være å sette opp kurs i ulike tema fordi enkelte studenter allerede har denne kunnskapen før de starter på studiet? På spørsmål om de heller skulle ønsker at studentmassen på studiet var mer homogen er respondentene enige i at det er positivt å ha medstudenter som holder på med andre ting enn deg selv. Man får masse input på ting du ikke har tenkt over, ting du kanskje ikke var interessert i før. Jeg syntes det har vært interessant med seminarer som ikke nødvendigvis har noe direkte med det jeg holder på med å gjøre, for noen ganger vet man jo ikke at man lurer på noe før du har vært der og sett hva det er. Så jeg syntes det er en fin ting at vi gjør forskjellige ting og holder på med forskjellige områder. 19

20 Studentene er stort sett svært fornøyd med seminarene. De føler at de har fått vært med på å forme innholdet i studiet gjennom å bli tatt med på råd i forhold til hvilke seminarer de ønsker. En student etterlyser at det organiserte opplegget er mer jevnt fordelt utover, og at det ikke kun blir drypp innimellom. Jeg tenker i forhold til seminarene vi har hatt så har det vært interessant. Så skulle jeg gjerne ønske at det var litt mer fordelt utover, for vi hadde noe i september og så har det ikke vært noe før i mars/ april igjen. Å prøve å ha en helårs tanke på det.. Hovedområde - Masterarbeid Hvordan har veilederforholdet fungert og i hvilken grad har du benyttet deg av veiledningsressursene? Alle respondentene trekker fram det positive ved at de har mulighet og ressurser til å trekke inn flere ulike veiledere og at fokuset på å ha en hovedveileder ikke er så stort. Jeg syntes at modellen der en student kan velge mer enn en veileder og fordele ressursen mellom dem er veldig produktivt. Og jeg tror at det ville vært veldig bra at om det (også) var uttalt at de kan være internasjonale, så vil det være optimalt, for spesielt i elektronisk musikk så finner man kanskje ikke en spesialist innenfor landets grenser, og da er det bra å kunne få ekstern støtte. Jeg kommuniserte med en av mine veiledere via nettet, og det var veldig produktivt. Masterprosjektene våre har mange ulike elementer, så det er ikke bare ett element og én person som vet alt om det jeg holder på med. Det nevnes også at dersom man er for mye med en veileder kan man risikere at prosjektet formes litt etter denne personens preferanser i motsetning til om man kan få input fra flere ulike personer. Da vil prosjektet ha større mulighet til å nå sitt fulle potensial. Støtteemne - Musikken i perspektiv Hvordan vil du vurdere undervisningen og det faglige innholdet i emnet musikken i perspektiv? Studentene sier at de opplever skillet mellom de klassiske utøverne og seg selv som relativt stort når det gjelder refleksjon og perspektiv. De opplever at de i motsetning til mange andre masterstudenter har et tydelig mål med studiet da de må lage en prosjektbeskrivelse for i det hele tatt å komme inn på studiet. Vi søker med en prosjektbeskrivelse og vi kommer inn på bakgrunn av den prosjektbeskrivelsen, men det virker på meg som om de fleste masterstudenter som går andre program ikke visste at de skulle ha et masterprosjekt. Så når (foreleserne i) musikken i perspektiv spør hva er ditt masterprosjekt, er mange uvitende om hva det betyr. Studentene opplever at undervisningen ofte rettes mot utøvende masterstudenter, og at en del av forelesningene derfor oppleves som mindre interessant. De nevner også at de har opplevd 20

21 lærere som uttrykker uvitenhet om at det finnes studenter på forelesningene som ikke går utøvende master. Valgemner Det har ved flere anledninger blitt brukt tid i musikken i perspektiv på å gå igjennom for eksempel studieprogrammene til de andre utøvende studiene, som jo er totalt irrelevant for meg, så det kunne man godt la være. Hvordan vil du vurdere valgemnetilbudet ved NMH? Studentene uttrykker at det er vanskelig for dem å finne relevante valgemner på masternivå i NMHs valgemnetilbud. Det blir litt sånn at man må velge noe for å velge noe På spørsmål om det ville vært bedre for dem å ikke ha valgemner i deres studieplan er alle enig om at det ikke er en bedre løsning. De sier at det er bra å ha noe som er litt mer håndfast i forhold til det relativt frie opplegget som følger veiledningsressursene i masterarbeidet. Vi har jo ganske masse veiledningsressurser allerede, så jeg tror ikke vi trenger mer sånn sett. Det jo greit med valgemne - at man kan velge noe som er litt mer tilpassa det man holder på med, og da kan man treffe folk på andre studieprogram som kanskje holder på med litt liknende ting, så jeg syntes egentlig ideen om valgemner er bra, men at det er noe konkret. For både musikkteknologi og masterarbeidet er veldig opp til oss selv, det er kanskje godt at det er noe som er mindre opp til oss selv. Flere studenter har fått eksterne nettbaserte kurs innpasset som valgemner, noe de syntes er positivt. De savner allikevel samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner i Oslo (UiO, KHiO og BI nevnes) i forhold til muligheten til å ta valgemner ved disse institusjonene. Det nevnes også at det ville vært svært positivt om man hadde hatt en ordning der studentene kunne hatt praksisplass som lydtekniker eller lignende som et valgfag på lik linje med de klassiske studentene som kan søke om praksisplass i orkester. C. Relevans og sammenheng Studentene ble presentert for studiets mål. De ble spurt om hvor relevant de opplever målene i forhold til innhold i studiet og bedt om å vurdere i hvilken grad de opplever at studiet gir dem de kvalifikasjonene som nevnes i målformuleringene. Studentene opplever målene som relevant og de opplever at studiet gir dem kvalifikasjonene som nevnes. En student nevner at det bør være et mål som handler mer om hvordan man kan bruke kunnskapen til å skaffe seg et levebrød. Et av mine mål med masteren er å faktisk kunne leve av det at det skulle vært et mål En annen student tar opp problematikken rundt nivået til studenter som tas opp ved studiet, og hva som skjer dersom man tar inn studenter som er på et så høyt nivå at målene blir altfor lave. 21

22 Jeg tror at det som kan skje noen ganger er at de som kommer inn på studiet allerede kan disse tingene. D. Arbeidsmengde og studiepoeng Opplever du at det er samsvar mellom arbeidsmengde og studiepoeng, og opplever du en god balanse mellom de ulike emnene? Studentene syntes at dette fungerer fint, og har ikke opplevd det som et problem. En student uttrykker usikkerhet rundt emnet musikkteknologi, og sier at arbeidet her og i masterarbeidet glir over i hverandre og er vanskelig å skille fra hverandre. Jeg er usikker på hva som skal være i musikkteknologifaget siden det er så mange studiepoeng. Jeg jobber jo med det, men det blir jo masterarbeid. E. Tilbakemeldinger / veiledning (herunder kontinuerlig evaluering) Har du mottatt tilbakemeldinger på skriftlige/ muntlige / eller musikalske fremføringer, og hvordan har denne tilbakemeldingen vært? Studentene opplever at de får tilbekemelding når de først har en framføring eller innlevering, men at framføringer forekommer sjelden. Tilbakemelding på bloggen ble diskutert. En student mener at i og med at dette er et arbeidskrav bør man kunne forvente å få en slags tilbakemelding på dette. En annen student sier at han/ hun er usikker på om det er meningen, og at bloggen er ment som en sikkerhet for vurdering av masterarbeidet. Hvordan opplever du kontakten mellom studenter og lærere, samt deres mulighet til kontinuerlig evaluering? Studentene sier at kontakten med lærerne er veldig bra, og at det alltid er rom for tilbakemeldinger og dialog med lærerne. Vi har veldig mye rom for å snakke om ting, og får veldig god støtte. F. Avsluttende kommentarer Er det andre tema du syntes burde være en del av ditt studium? Her nevner studentene i hovedsak to punkter, struktur og samarbeid. Når det gjelder struktur er studentene uenig om hva som skal til, men de er stort sett enig i at noe mer struktur kunne vært positivt. En student nevner at man kunne hatt regelmessige samlinger, for eksempel hver uke noen timer. Når studiet er så fritt hadde det vært fint med noe struktur i enkelte områder, og kanskje kan man få den strukturen ved å møte hver tirsdag fra og annenhver uke har man det faget som er relevant for alle. En annen student sier seg uenig i et fellesfag, men er enig i at studiet trenger noe mer struktur. 22

23 Hvis man har det vil det ikke være produktivt for alle og det vil kanskje være distraherende for noen. Jeg tror veldig sterkt at det ikke finnes noe universelt fag som ville vært interessant for alle. Jeg er enig i at det trengs en struktur, en bedre struktur. Flere tema dukker opp som forlag til samlingspunkt for klassene. En student lanserer forslag om forum der prosjektene presenteres, en annen nevner elektronisk historie. Men kanskje om vi hadde hatt forum, slik andre har, kunne vi møttes i to timer og presentert det vi jobber med eller andre tema Det ville kanskje hjulpet profilen å ha et fag som for eksempel elektronisk historie Det andre temaet som nevnes er mer samarbeid med andre institusjoner samt et tettere samarbeid med etterutdanningsenheten Live Electronics. Kanskje også samarbeid med Live Electronics de har ofte interessante seminarer. Andre kommentarer til slutt? En student nevner at det er veldig bra at studentene har et eget sted som er bare deres, men at det hadde vært bra om de også kunne få ha tilgang på øverom i tillegg da dette for denne studenten er viktig for masterarbeidet og øvingen. En annen student nevner at ettersom fagområdet musikkteknologi og utøvende musikkteknologi utvikler seg vil det være et økende behov for mer plass til installasjoner og utstyr. Jeg har ytret noen ganger, jeg holder på med en større installasjon, og det hadde vært veldig kult om vi hadde hatt et atelier eller i det minste et sted der vi kan sette opp ting og slippe å ta med ting over alt. Spesielt i og med at dette studiet er veldig fritt så innebærer det ofte at man går nye veier. 23

24 7. Evaluering Live Electronics Videre presenteres en sammenfatning av intervjuene. A. Bakgrunnsopplysninger Studentene har bakgrunn fra andre institusjoner enn NMH. De har alle en kombinert bakgrunn og interesse for musikk og teknologi, noen med mer vekt på musikk og andre med mer vekt på teknologi. De ble oppmerksom på kurset via kjente eller via annonser. B. Emneevaluering Emnet MUSIKKTEKNOLOGI FOR UTØVERE: Hvordan vil dere vurdere undervisningen og det faglige innholdet? Emnets ressurs fordeler seg på samspill (laptop-orkester) og innføring i musikkteknologi. Studentene uttrykker at mye av det som har blitt dekket i den teoretiske delen er repetisjon fra tidligere studier eller selvstudier. De foreslår ulike løsninger på problemet: gå mer i dybden i ulike problemstillinger, bruke mer tid på å spille, strukturere undervisningen på en annen måte med teori som hjemmearbeid og praktisk arbeid på skolen. Innføring i musikkteknologi overlapper med det jeg har hatt før, selv om det selvfølgelig er relevant for studiet. Det som har gitt meg mest er vel den samspilldelen Kanskje man kunne gått litt mer i dybden, i og med at mange føler at det er ting man har gjort før. Teorikunnskap er jo tilgjengelig for alle på nettet og i bøker til enhver tid, men vi kan ikke øve hjemme alene på å spille sammen. Emnet ABLETON LIVE: Hvordan vil dere vurdere undervisningen og det faglige innholdet? Dette emnet har i følge studentene lidd veldig under utbredt vikarbruk pga sykmelding. Studentene forteller at det har vært et emne med lite kontinuitet fordi sykmeldingen har kommet fra uke til uke og vikar er satt inn tilsvarende på ukesbasis. De skryter imidlertid av vikaren, og uttrykker at han har gjort mer enn forventet for å guide studentene gjennom emnet. Nå ble det veldig spesielt i år, for det skulle være en foreleser fra Tyskland, men han har vært sykemeldt hele året i siste liten hver gang så vi har hatt vikar som har vært tatt inn i siste liten og det har jo båret preg av det. Når han får beskjed samme morgen, ( ) og han ikke vet om han skal ha oss igjen så blir det jo litt det blir ikke noe progresjon da. Han ga oss rom for individualitet. Jeg og en annen trengte litt tips på ( ) og sånne ting, mens andre kanskje lurte på andre ting og han la litt til rette for det. Det ble litt amputert på det langsiktige planet pga av at det ble så mye vikarer, men han vi hadde var veldig flink, han ga oss individuelt tilpasset undervisning. Emnet LIVE ELECTRONICS WORKSHOP: Hvordan vil dere vurdere undervisningen og det faglige innholdet? 24

25 Studentene uttrykker at det har vært interessant å møte mange forskjellige mennesker, men at for mye tid hver gang har gått med til at kursholder skal bli kjent med alles prosjekter og for lite tid har gått med til spilling. De fleste har kun hatt en dag til rådighet, og da har de brukt mye av dagen til å høre hva vi gjør, og fortelle om hva de gjør og så er det en time igjen til samspill på slutten. Kanskje den som holdt workshopen kunne fått en presentasjon av elevene først (før de kom) så de visste hva de kom til. Vi brukte veldig mye tid på å presentere hver og en hver gang. På spørsmål om de heller skulle ønske at workshopene var to dager men at konsekvensen da ville vært at man ville hatt færre workshops var studentene noe uenig. En syntes det er positivt å treffe mange ulike kursholdere og at dette veier opp for ulempene med lite spilletid. En annen ønsker heller færre men lengre workshops, mens den tredje legger seg midt i mellom de to andre. Men det er egentlig det jeg savner mest med hele dette kurset her, at det ikke er tid til å fordype seg i noe som helst, fordi vi har nesten ikke hatt oppgaver og innleveringer vi har tøtsja veldig mange tema, snakka veldig mye og spilt altfor lite syntes jeg. Spesielt når man leier inn noen for å ha sånne workshops, jeg hadde lett droppet musikkteknologi-faget den dagen for å ha to dager workshop isteden. For du lærer jo ikke teknologi uten å bruke den. For min del er det bare bra å treffe ganske mange Det syntes jeg og egentlig, men jeg er samtidig enig med deg at kanskje litt mindre musikkteknologi og litt lenger workshops men fortsatt like mange. Vi har jo alle forskjellig forutsetninger om hva vi vil ha ut av et sånt kurs, jeg merker at jeg har gjort veldig mye selv om vi ikke har fått lekse for jeg har hatt en veldig driv på det, og sånne workshops åpner for at du kan spørre om ting for det blir mer at man snakker med han som er og holder workshopen ( ) mens ren forelesning i musikkteknologi blir litt enveis kanskje. Og det er det jeg snakket om i forhold til kunnskap som er veldig lett tilgjengelig på nett og i bøker og det burde være greit og bare si at hvis du ikke vet det her så må du lese deg opp på det her er litteratur, du bør vite hva disse begrepene betyr til neste workshop for da kommer vi til å jobbe med det. Så er det jo det som er interessant, å se på andre menneskers arbeidsmetoder og andre menneskers arbeidsflyt. Når man sitter med verktøy som er så store og så ubegrensede så er det veldig spennende å se hvordan folk har snevra det inn og hvordan folk har skapt seg vaner selv, det er det som er spennende med den workshopen. På et senere tidspunkt i intervjuet kom det opp flere momenter ang workshopene. Disse er hensiktsmessig å flytte hit med hensyn til leservennlighet på rapporten. Dette dreier seg om informasjon og forberedelse til workshopene. 25

26 Jeg savner informasjon om hva vi skal gjøre på de forskjellige workshopene før vi kommer dit. Nå har vi bare kommet med dataen og litt sånn hva skal vi gjøre i dag? Det kunne vært tydeligere hva vi skulle ta med, for eksempel trenger vi instrumenter i dag? Det er litt viktig. Hva vi skal holde på med og hva vi skal gjøre sånn at vi kan vurdere om vi må lese oss opp på noe i forkant. Om vi ikke vet hva slags musikk som skal spilles er det også vanskelig å forberede seg skikkelig. Emnet LIVE ELECTRONICS PROSJEKT: Hvordan vil dere vurdere undervisningen og det faglige innholdet? Studentene uttrykker at det å kunne fordype seg i et prosjekt er en svært positiv del av studiet. Det er fint å bli nødt til å formulere et prosjekt som man får tilbakemelding på over et visst tidsrom hvor man skal snevre inn hva man gjør. C. Relevans og sammenheng På dette spørsmålet dukket det opp en del andre problemstillinger som var litt utenom det opprinnelige spørsmålet. Det er allikevel ansett som hensiktsmessig å inkludere sitatene der de kom fram i intervjuet. Studentene ble presentert for studieprogrammets mål og bedt om å svare på hvor relevant de føler at målene er i forhold til temaene og aktivitetene som gjennomgås på studiet, samt studiet i sin helhet. En student trekker fram målet å anvende musikkteknologi til å musisere sammen med andre mennesker : Samspill der alle spiller på data det skulle jeg som sagt gjerne hatt mer av. Vi kom på Bugge Wesseltoft-prosjektet for eksempel og skulle spille med storband, og tenkte at det her er flaut vi kan ikke i nærheten av det de tror at vi kan. Der skulle jeg i hvert fall gjerne hatt med en veileder, eller jobba litt med Bugge Wesseltoft på forhånd sånn at vi visste noe om hva vi gikk til sånn at vi hadde noe å forberede oss på. Det tror jeg kanskje hadde gitt større utbytte av den workshopen. Akkurat i forbindelse med den workshopen der var det sånn at vi skulle ha prøver fra fem til sju, og da var det rommet opptatt fram til fem, og vi som har teknologi vi kan ikke bare sette i gang å spille, vi trenger gjerne en halvtime minimum for å sette opp å restarte maskiner (..) vi trenger den tida der, egentlig.(..) Så det er litt viktig å ta sånne hensyn da, rundt workshopen spesielt. I forhold til den workshopen, det føltes litt som å bli satt i en situasjon som vi ikke mestra. Jeg føler ikke at det var hans feil, det var at vi burde kanskje hatt teknisk veileder der hos oss, og så tror jeg det har litt å gjøre med den langsiktigheten for det dreide seg om Ableton Live og det var det kurset vi hadde veldig mye vikar på, så om vi hadde hatt langsiktig inn mot den workshopen så hadde det gått fint. 26

27 Studentene diskuterer her videre rundt hvordan man kan skaffe seg flere arenaer for å spille. En student nevner at studentene selv kunne funnet sammen for å spille mer utenom undervisningstida. En annen er enig dette, men tar opp problematikken rundt det at veldig mange av klassens studenter pendler til Oslo for å delta på undervisningsdagene, og at dette derfor er en utfordring. Denne studenten lanserer også forslag om et heltids årsstudium. Jeg tror at hvis man kunne gjort det til et heltids årsstudium så hadde man løst veldig mye av det som vi hadde snakka om nå, tid til spilling, tid til litt lengre workshops. ( ) man taper jo flinke folk ved å gjøre det til et heltidsstudium, men kanskje får man noen på slutten av året som er bedre allikevel fordi man har hatt større framgang. D. Arbeidsmengde og studiepoeng Studentene ble presentert for studiepoengfordeling i de ulike emnene og fikk spørsmålet Hvordan oppleves balansen mellom studiepoeng og arbeidsmengde? Utsagnene kan tyde på at arbeidsmengde i Ableton Live oppleves som mer omfattende enn i emnet musikkteori. Dette kan forklares med at alle informantene opplever at musikkteori er et emne som repeterer mye av det de kan fra før, mens Ableton Live er relativt nytt for de fleste. Det vil derfor være mye mer tidkrevende å sette seg inn i et nytt program. E. Tilbakemeldinger / veiledning (herunder kontinuerlig veiledning) Studentene har hatt diverse oppgaver som er levert inn, og ble spurt om hvordan de opplever tilbakemelding og veiledning på disse. De ble også spurt om hvordan de opplever tilbakemeldinger på utøvende aktivitet. Det virker som tilbakemeldinger på oppgaver ikke forekommer så ofte. Tilbakemeldinger på utøvende aktivitet forekommer noe hyppigere, men studentene uttrykker ikke at de er mer enn fornøyd med tilbakemeldingen de får. Når vi først får en oppgave bør vi få den tilbake med en ordentlig vurdering Godkjent eller ikke godkjent, ingen annen tilbakemelding På noen workshops har noen tatt runder hvor man skal spille og så få litt feedback Studentene uttrykker også at det er åpent for kontinuerlig evaluering undervis mellom lærer og student, og at kommunikasjonen er god. F. Avsluttende kommentar En student nevner her at på studier som er samlingsbasert bør det i større grad finnes en vikarplan. Folk pendler og organiserer vikarer, og da er det ikke gunstig om samlinger blir avlyst i siste liten pga sykdom. En ting jeg har tenkt på er at det er samlingsbasert, og en gang da en lærer var syk virket det ikke som det var noen backuprutiner på det og da skjedde det ingenting den dagen. Og 27

28 da sitter du der en dag jeg har ordnet vikar hjemme og da er det dumt at det bare ikke blir noe av. Studentene etterlyser en mer detaljert årsplan over hva som skal kunnes og når. Litt mer struktur vil gjøre det enklere å komme i gang litt tidligere. Føler at ved jul behersker jeg ikke programvaren så godt som jeg hadde trodd at jeg skulle gjøre fordi vi ikke visste hvilken ende vi skulle starte i. På spørsmål om det er andre temaer som burde være en del av studiet kommer det fram et par forslag til organisering. I og med at det er en etterutdanning vil folk ha veldig forskjellig bakgrunn, så kanskje første måneden kunne være viet til å få alle opp på et visst samme basisnivå og de som kan mye fra før kunne hatt samspill eller gjort andre ting. I Abelton kanskje vi skulle ha produsert noe? En produksjon fra A-Å, lagd en låt for eksempel. Ville du anbefalt studiet til andre? På den positive siden har vi truffet veldig mye folk og fått mye impulser, og det har blitt kasta ut mange tråder som vi har hatt muligheten til å ta tak i videre. Så hvis jeg skal anbefale det til andre vil jeg si at det er mye egeninnsats, du får ut av det i forhold til det du gir. Jeg føler at jeg har fått mye ut av det, men at jeg har gjort mye på eget initiativ. 28

29 8. Evaluering videreutdanning i komposisjon Videre presenteres en sammenfatning av intervjuene. A. Bakgrunnsopplysninger Studentene har ulik bakgrunn, noen har komposisjonsutdanning og mye erfaring med å komponere, mens andre tar kurset som en start inn i et nytt felt. Motivasjonen for alle var å lære mer om å komponere. De fleste fikk informasjon om kurset gjennom NMHs nettsider, men en respondent sier at det sto en annonse i Musikk-Kultur som vakte interesse. B. Emneevaluering Emnet KOMPOSISJON (KOMP50): Hvordan vil dere vurdere undervisningen og det faglige innholdet? Studentene roser lærerne og beskriver dem som svært kompetente. Det trekkes også fram det positive i at lærerne på kurset er så ulike og presenterer ulike innfallsvinkler til faget. Studentene mener at dette gir dem et godt grunnlag for å forme sin egen profil. Jeg liker at lærerne har god balanse seg i mellom fordi de har veldig forskjellig tilnærming til ting som gjør at vi får innblikk i ulike måter å tenke på. Det er som du sa en veldig fin kontrast, for han forteller om musikken i en kontekst. Han drar inn filosofi og kunst og andre tendenser ( ) og forteller fra et litt sosiologisk eller filosofisk perspektiv. De to er nesten motpoler, for hvis vi bare hadde hatt den ene eller den andre så hadde vi fått synet herfra eller herfra, men nå er vi litt midt i mellom og skjønner at det finnes hele bredden av syn på komposisjon, du kan velge hvor du vil stå. Studentene trekker også fram alt materialet de har fått, og at det er svært verdifullt for deres senere virke. Det (skriftlige stoffet) er veldig detaljert og strukturert, og vi fikk Power Point presentasjon hver eneste gang. Det syntes jeg er veldig bra. Han har gjort en stor jobb med å samle inn og organisere materialet. Han har silt inn det han syntes at vi trenger å vite og det kommer veldig komprimert ut; her er kjernen av det og her er kjernen av det. Det er en stor jobb og det er veldig bra. Videre trekker studentene fram problematikken rundt for lite tid/ for mange studenter. Vi er veldig mange i forhold til hvordan det har vært før. Vi er 9 stk tatt opp på dette kurset, og hvis alle hadde levert oppgaver hver uke så hadde det ikke fungert. Men nå har ikke alle levert oppgave hver uke, så det har fungert likevel. Likevel kan jeg si at vi har kommet gjennom det kun fordi vi har sittet langt over tida hver gang. Etter oppfølgingsspørsmål fra intervjueren kommer det fram at studentene ikke nødvendigvis ønsker en klasse med færre studenter men at organiseringen må tilpasses gruppens størrelse. 29