Til: Studieutvalget Sted: Oslo Dato: Møtetidspunkt: kl. 13:00 Møtested: 140

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Til: Studieutvalget Sted: Oslo Dato: 09.10.2015. Møtetidspunkt: 09.10.2015 kl. 13:00 Møtested: 140"

Transkript

1 MØTEINNKALLING Til: Studieutvalget Sted: Oslo Dato: Studieutvalget Møtetidspunkt: kl. 13:00 Møtested: 140 Saksliste Vedtakssaker 63/15 Godkjenning av protokoll fra forrige møte 64/15 Søknad om permisjon fra Praktisk pedagogisk utdanning Unntatt etter Offl 13 jfr Fvl /15 Søknad om permisjon fra kandidatstudiet i komposisjon Unntatt etter Offl 13 jfr Fvl /15 Kvalitetssikringssystemet intern evaluering av studieprogram studieprogram tilknyttet programutvalget for komposisjons og musikkteoristudier 67/15 Kvalitetssystemet studentmedvirkning /15 Kvalitetssystemet evaluering av studiestart /15 Kvalitetssystemet evaluering av orkesterprosjekt /15 Kvalitetssystemet evaluering av eksamen /15 Kvalitetssystemet søkertall /15 Forslag til prioriterte tiltak /15 Forslag til revidert studieplan for mastergradsstudiet i utøvende musikkteknologi 74/15 Krav til dokumentasjon av språkferdigheter ved opptak til NMH Orienteringssaker Norges musikkhøgskole Slemdalsveien 11 T: Org. nr: PB 5190, Majorstua E: post@nmh.no NO-0302 OSLO nmh.no

2 Møtebok: Studieutvalget ( ) Studieutvalget Dato: Sted: 140 Notat:

3 Saksliste Vedtakssaker 63/15 Godkjenning av protokoll fra forrige møte 3 64/15 Søknad om permisjon fra Praktisk-pedagogisk utdanning 8 65/15 Søknad om permisjon fra kandidatstudiet i komposisjon 10 66/15 Kvalitetssikringssystemet - intern evaluering av studieprogram /15 Kvalitetssystemet - studentmedvirkning /15 Kvalitetssystemet - evaluering av oppstartuka /15 Kvalitetssystemet - evaluering av orkesterprosjekt /15 Kvalitetssystemet - evaluering av eksamen /15 Kvalitetssystemet - søkertall /15 Forslag til prioriterte tiltak /15 Forslag til revidert studieplan for mastergradsstudiet i utøvend /15 Krav til dokumentasjon av språkferdigheter ved opptak til NMH 171 Orienteringssaker

4 SAKSFRAMLEGG Saksframlegg for: Sted: Oslo Studieutvalget Dato: Møtedato: Saksnr.: 63/15 Arkivref.: 14/ Godkjenning av protokoll fra forrige møte Forslag til vedtak: Protokoll fra forrige møte godkjent uten merknader. Kjetil Solvik studie- og FoU-sjef Silje Marie Øiestad Skeie seniorrådgiver Vedlegg: Protokoll Studieutvalget Norges musikkhøgskole Slemdalsveien 11 T: Saksbehandler Org. nr: PB 5190, Majorstua E: saksbehandler NO-0302 OSLO nmh.no E: e-post T: xx xx xx xx

5 MØTEPROTOKOLL Sted: Oslo Dato: Studieutvalget Møtedato: Møtested: 140 Til stede: Bjørg Julsrud Bjøntegaard, Bente Almås, Asbjørn Schaathun, Geir Johansen, Håkon Storm-Mathisen, Ole Kristian Ruud, Terje Winge, Tom Ottar Andreassen Fra adm: Studie- og FoU-sjef Kjetil Solvik, seniorrådgvier Silje Marie Øiestad Skeie, rådgiver Guro Cornelia Høimyr (sak 50/15), rådgiver Cathrine Nymoen Dorg (sak 51-61/15) Varamedl. møtt: Forfall: Kjell Tore Innervik, Carl-Martin Schaathun Saksliste Vedtakssaker 48/15 Godkjenning av protokoll fra forrige møte 49/15 Kvalitetssikringssystemet - kontinuerlig evaluering av undervisning 50/15 Søknad om innpassing av ikke-musikkfaglig valgemne - Unntatt etter Offl 26 første ledd 51/15 Søknad om dispensasjon til å fortsette i 2. avdeling av kandidatstudiet - Unntatt etter Offl 13 jfr Fvl /15 Søknad om dispensasjon til å fortsette i 2. avdeling av kandidatstudiet - Unntatt etter Offl 13 jfr Fvl /15 Søknad om dispensasjon til å fortsette i 2. avdeling av kandidatstudiet - Unntatt etter Offl 13 jfr Fvl /15 Søknad om dispensasjon til å fortsette i 2. avdeling av kandidatstudiet - Unntatt etter Offl 13 jfr Fvl /15 Søknad om dispensasjon til å fortsette i 2. avdeling av kandidatstudiet - Unntatt etter Offl 13 jfr Fvl /15 Søknad om dispensasjon til å fortsette i 2. avdeling av kandidatstudiet - Unntatt etter Offl 13 jfr Fvl /15 Søknad om dispensasjon til å fortsette i 2. avdeling av kandidatstudiet - Unntatt etter Offl 13 jfr Fvl /15 Søknad om dispensasjon til å fortsette i 2. avdeling av kandidatstudiet - Unntatt etter Offl 13 jfr Fvl

6 59/15 Søknad om dispensasjon til å fortsette i 2. avdeling av kandidatstudiet - Unntatt etter Offl 13 jfr Fvl /15 Søknad om dispensasjon til å fortsette studiene ved NMH - Unntatt etter Offl 13 jfr Fvl /15 Søknad om dispensasjon til å fortsette i 2. avdeling av kandidatstudiet - Unntatt etter Offl 13 jfr Fvl /15 Forslag til studieplan for første avdeling av det frie kandidatstudiet (KAFR) - Rasten Orienteringssaker 2/15 Plan for dimensjonering av studievirksomheten - invitasjon til innspill for revisjon Vedtakssaker: 48/15 Godkjenning av protokoll fra forrige møte Forslag til vedtak: Protokoll fra forrige møte godkjent uten merknader. Votering: Forslag til vedtak enstemmig vedtatt. Vedtak: Protokoll fra forrige møte godkjent uten merknader 49/15 Kvalitetssikringssystemet - kontinuerlig evaluering av undervisning Forslag til vedtak: Studieutvalget slutter seg til rapporten «kontinuerlig evaluering av undervisning» og de vurderingene og tiltakene som fremkommer av saksfremlegget. Votering: Forslag til vedtak enstemmig vedtatt. Vedtak: Studieutvalget slutter seg til rapporten «kontinuerlig evaluering av undervisning» og de vurderingene og tiltakene som fremkommer av saksfremlegget. 50/15 Søknad om innpassing av ikke-musikkfaglig valgemne 2

7 Unntatt etter Offl 26 første ledd Saksdokumentet er unntatt offentlighet 51/15 Søknad om dispensasjon til å fortsette i 2. avdeling av kandidatstudiet Saksdokumentet er unntatt offentlighet Unntatt etter Offl 13 jfr Fvl /15 Søknad om dispensasjon til å fortsette i 2. avdeling av kandidatstudiet Saksdokumentet er unntatt offentlighet Unntatt etter Offl 13 jfr Fvl /15 Søknad om dispensasjon til å fortsette i 2. avdeling av kandidatstudiet Saksdokumentet er unntatt offentlighet Unntatt etter Offl 13 jfr Fvl /15 Søknad om dispensasjon til å fortsette i 2. avdeling av kandidatstudiet Saksdokumentet er unntatt offentlighet Unntatt etter Offl 13 jfr Fvl /15 Søknad om dispensasjon til å fortsette i 2. avdeling av kandidatstudiet Saksdokumentet er unntatt offentlighet Unntatt etter Offl 13 jfr Fvl /15 Søknad om dispensasjon til å fortsette i 2. avdeling av kandidatstudiet Saksdokumentet er unntatt offentlighet Unntatt etter Offl 13 jfr Fvl /15 Søknad om dispensasjon til å fortsette i 2. avdeling av kandidatstudiet Unntatt etter Offl 13 jfr Fvl 13.1 Saksdokumentet er unntatt offentlighet 58/15 Søknad om dispensasjon til å fortsette i 2. avdeling av kandidatstudiet 3

8 Unntatt etter Offl 13 jfr Fvl 13.1 Saksdokumentet er unntatt offentlighet 59/15 Søknad om dispensasjon til å fortsette i 2. avdeling av kandidatstudiet Saksdokumentet er unntatt offentlighet Unntatt etter Offl 13 jfr Fvl /15 Søknad om dispensasjon til å fortsette studiene ved NMH Saksdokumentet er unntatt offentlighet Unntatt etter Offl 13 jfr Fvl /15 Søknad om dispensasjon til å fortsette i 2. avdeling av kandidatstudiet Saksdokumentet er unntatt offentlighet Unntatt etter Offl 13 jfr Fvl /15 Forslag til studieplan for første avdeling av det frie kandidatstudiet (KAFR) - Rasten Forslag til vedtak: Studieutvalget godkjenner forslaget til studieplan for første avdeling av det frie kandidatstudiet for Fredrik Rasten. Votering: Forslag til vedtak enstemmig vedtatt. Vedtak: Studieutvalget godkjenner forslaget til studieplan for første avdeling av det frie kandidatstudiet for Fredrik Rasten. Orienteringssaker: Saknr Arkivsak Tittel 2/15 15/ Plan for dimensjonering av studievirksomheten - invitasjon til innspill for revisjon 4

9 SAKSFRAMLEGG Saksframlegg for: Sted: Oslo Studieutvalget Dato: Møtedato: Saksnr.: 66/15 Arkivref.: 15/ Kvalitetssikringssystemet - intern evaluering av studieprogram - studieprogram tilknyttet programutvalget for komposisjonsog musikkteoristudier I henhold til ved Norges musikkhøgskole (pkt 2.4) skal intern evaluering av studieprogram foregå som en rullerende ordning blant NMHs ulike studieprogram. Alle NMHs studieprogram skal evalueres minst hvert 3. år. Følgende studieprogram ble evaluert våren 2015: Programutvalg Studieprogram Svarprosent Programutvalg for jazz- og folkemusikkstudier Kandidatstudiet i utøving improvisert musikk/ jazz evaluering 63 % Programutvalg for kirkemusikkstudier Programutvalget for dirigeringsstudier Programutvalget for musikkpedagogikkstudier Programutvalget for komposisjons- og musikkteoristudier Kandidatstudiet i kirkemusikk 62 % Årsstudium i kirkemusikk I 100 % Årsstudium i kirkemusikk II 40 % Kandidatstudiet i dirigering 76 % Mastergradsstudiet i dirigering 100 % Videreutdanningen ensembleledelse I 73 % Videreutdanningen ensembleledelse II 20 % Videreutdanning i administrasjon og ledelse Videreutdanningen kultur, kritikk og kommunikasjon 63 % 50 % Kandidatstudiet i komposisjon 67 % Mastergradsstudiet i komposisjon 100 % Videreutdanning i anvendt musikkteori 50 % Det ble utformet en samlerapport (vedlegg 1) som bakgrunnsmateriale for evalueringen. Rapporten inneholder nøkkeldata om søkertall og studiegjennomføring samt resultater f ra studentevalueringen som ble gjennomført våren Programutvalgene og fagseksjonsledere ble bedt om å kommentere resultatene i rapporten samt å komme med forslag til tiltak der de ser at dette er nødvendig. Tilbakemeldingene fra programutvalget og fagseksjoner som har ansvar for emner i de aktuelle studieprogrammene følger som vedlegg 2. Norges musikkhøgskole Slemdalsveien 11 T: Saksbehandler Org. nr: PB 5190, Majorstua E: post@nmh.no Tone Jordhus NO-0302 OSLO nmh.no E: tone.jordhus@nmh.no T:

10 Vurdering av resultater kandidatstudiet i komposisjon Søkertall Antall søkere til kandidatstudiet i komposisjon ligger på et tilfredsstillende nivå selv om antall søkere har gått noe ned de siste to årene. Tallene sier ingenting om antall kvalifiserte søkere. Andel kvinnelige studenter på studiet gjenspeiler andelen kvinnelige søkere. Andel kvinnelige studenter som startet på kandidatstudiet i komposisjon varierer fra 0 %- 33 % fra Dette er betydelig lavere enn gjennomsnittet på musikkhøgskolen generelt, som ligger på 51 %. Det bør jobbes aktivt med å øke antall kvalifiserte kvinnelige søkere til studiet. Programutvalget foreslår å videreføre arbeidet med å rekruttere kvinnelige komposisjonslærere til NMH, i første omgang som gjestelærere og timelærere. Studiegjennomføring Kandidatstudiet i komposisjon har en svært høy gjennomføringsgrad, og samtlige studenter med startår fra har fullført studiet. Det ser ut til at det er noe å hente når det gjelder gjennomføring til normert tid, men det er ikke grunnlag for å foreslå tiltak i forhold til studiegjennomføring. Studentevaluering av studieprogram 10 av 15 (67 %) inviterte studenter svarte på undersøkelsen. Emnene evalueres på en skala fra 1-5 der 1 er svært lite fornøyd og 5 er svært fornøyd. For emneevalueringene er det satt som mål at hovedemnene får et gjennomsnitt på minst 4, mens støtteemnene får et gjennomsnitt på mins 3,5. Samtlige hovedemner skårer for lavt i forhold til dette måltallet, med unntak av satsteknikker/ analyse og notasjon, faglig innhold, som får et gjennomsnitt på 4. Når det gjelder støtteemner er resultatene her noe bedre. Gehørtrening og ensembleledelse samt satslære, undervisning, skårer 3,5 eller høyere. Satslære, faglig innhold samt musikkforståelse kommer mer uheldig ut. Sammenlignet med de andre kandidatstudiene er det studenter på komposisjon som har rangert undervisningen i musikkforståelse lavest og de har rangert det faglige innholdet nest lavest. Flere respondenter har benyttet mange av mulighetene til fritekstkommentarer for å utdype vurderingen de har gitt i emneevaluer ingen. Kommentarene oppsummeres i rapportens kapittel 5. Generelt sett virker det som studentene syntes målene for studiet er gode og dekkende for hva en utdanning i komposisjon skal være, men at kvaliteten på- og organiseringen av emnene ikke er tilfredsstillende. Programutvalget påpeker at mange av kommentarene dreier seg om struktur og oppfølging, og at studentenes forventninger ikke står i overenstemmelse med det faktiske studietilbudet. De ønsker å gjennomføre grundigere intervju ved alle opptaksprøver for bedre å forberede studenter på hva slags studieprogram de eventuelt takker ja til. I tillegg ber programutvalget fagrådet om å ta tak i informasjonen som står om studiet på nmh.no med tanke på å tydeliggjøre denne for potensielle søkere. Programutvalget foreslår også flere andre tiltak og disse oppsummeres til slutt i saksfremlegget. Noe av studentenes frustrasjon rundt emner kan også ha bakgrunn i at de i middels til liten grad opplever at lærerne på studiet inviterer til evaluering av undervisningen. Kommunikasjonen mellom studenter og de ulike delene av institusjonen vurderes ulikt av studentene. Noen er svært fornøyd, mens andre er svært lite fornøyd. Temaene relevans og sammenheng i studiene tas opp på fellesmøter med komposisjonsstudentene for å i nnhente mer informasjon, ikke minst om hva slags forventninger studentene faktisk har. Det skrives referater fra disse møtene. Programutvalget foreslår også å sette større fokus på mulige yrkesveier etter studiet. 2

11 Vurdering av resultater mastergradsstudiet i komposisjon Søkertall Antall søkere til mastergradsstudiet i komposisjon har økt de siste to årene og ligger på 13 søkere i Det var 15 % av søkermassen for studiet som fikk tilbud om studieplass i Det er ikke tatt opp kvinnelige studenter til mastergradsstudiet i komposisjon siden Årsaken til dette er mest sannsynlig at det har vært svært få til ingen kvinnelige søkere. På det meste de siste fire årene (2013) var det 14 % kvinner blant søkerne, noe som tilsvarer to personer. Det er en utfordring i å rekruttere kvalifiserte kvinnelige søkere til studiet, noe som er naturlig når det er så få kvinnelige studenter på kandidatstudiet i komposisjon. Programutvalget nevner dette i sin tilbakemelding, og sier at de skal ha fokus på å rekru ttere flere kvinnelige søkere til mastergradsstudiet i komposisjon. Studiegjennomføring Alle studentene på mastergradsstudiet i komposisjon med startår fra har gjennomført studiene, de fleste også på normert tid. Dette er gode tall. Studentevaluering av studieprogram 2 av 2 studenter (100 %) på studiet svarte på undersøkelsen. Svarene ble hentet inn via et spørreskjema med kun åpne spørsmål der respondentene skulle svare i fritekst. Studentene er i all hovedsak svært fornøyd, både med oppfølging, undervisning og veiledning, og det anses ikke som nødvendig å sette inn noen tiltak på bakgrunn av studentenes evaluering. Vurdering av resultater videreutdanningen anvendt musikkteori Søkertall Studiet har i gjennomsnitt 19 søkere pr år de siste fem årene og fem av disse ble i gjennomsnitt tatt opp til studiet. Studiegjennomføring I kullene 2012 og 2013 startet det til sammen ti studenter på denne videreutdanningen. Av dem har kun én student fullført, mens en student er forsinket. De resterende har falt fra. Dette er en stor nedgang fra tidligere år, og det må settes inn tiltak for å bedre gjennomføringen på dette studiet. Programutvalget foreslår at fagrådet for musikkteori ser på opptakskrav og opptaksprosedyre for dette studiet for å sørge for at de som tas opp faktisk har tilstrekkelige forkunnskaper og en reell mulighet til å gjennomføre studiet. Studentevaluering av studieprogram En av to gjenværende studenter på studiet svarte på undersøkelsen, noe som gir en svarprosent på 50 %. Svarene ble hentet inn via et spørreskjema med kun åpne spørsmål der respondentene skulle svare i fritekst. Selv om materialet som er samlet inn er for tynt til å trekke bestemte konklusjoner bør det nevnes at svarene som kom inn fra denne ene studenten er reflekterte og gode, og bør tas med i arbeidet med å videreutvikle studiet. 3

12 På bakgrunn av programutvalgets og fagseksjonenes tilbakemeldinger foreslås følgende tiltak: Fagseksjon for musikkteori, komposisjon og musikkteknologi ser på emnene med lav skår og følger opp ved blant annet å ta kontakt med enkelte lærere og/ eller fagmiljø. Fagrådet for komposisjon jobber med en tydeligere informasjon på NMHs nettsider av kandidatstudiet i komposisjon, samt gjennomføring av grundigere intervjuer på opptaksprøvene for å kartlegge/ klargjøre forventninger. Programutvalget/ fagseksjonen vil i det inneværende studieåret arbeide for å styrke og utvide fagområder innenfor komposisjon der NMH har liten eller ingen kompetanse. Programutvalget ber om at det ses spesielt på innhold og form i emnet SATS10 og -20, og at det vurderes om komposisjonsstudentene bør ha eget satslæreemne. Fagseksjon for musikkteori, komposisjon og musikkteknologi vil vurdere et holdningsskapende arbeid ovenfor komposisjonsstudentene når det gjelder emnet EXMUS10. Tematikken tas opp i fagrådet. Programutvalget jobber med informasjonsflyt mellom lærere som underviser på studieprogrammet. Programutvalget jobber også med informasjonsflyt mellom studenter og lærere/ studiekoordinator og avholder allmøter der det er rom for å snakke om bl.a. denne evalueringen. Det skrives referat fra møtene. Ny organisering av komposisjonsforum som nå inneholder mer diskusjon og refleksjon. Det er også utarbeidet en plan som gjør at faste lærere deltar i vesentlig høyere grad på komposisjonsforum enn tidligere. (Allerede igangsatt). Det må settes et større fokus på rekrutteringen av kvalifiserte kvinnelige søkere til både kandidatstudiet- og mastergradsstudiet i komposisjon. Fagrådet for musikkteori ser på opptakskrav og prosedyrer for videreutdanningen anvendt musikkteori med tanke på å i større grad kunne sikre at de som tas opp har tilstrekkelige forkunnskaper og en reell mulighet til å gjennomføre studiet. Forslag til vedtak: Studieutvalget har vurdert rapporten «Intern evaluering av studieprogram samlerapport til programutvalget for komposisjons- og musikkteoristudier 2015» og slutter seg til tiltakene som er foreslått i saksfremlegget. Kjetil Solvik studie- og FoU-sjef Tone Jordhus rådgiver Vedlegg: 1. Intern evaluering av studieprogram samlerapport til programutvalg for komposisjons- og musikkteoristudier 2. Tilbakemeldinger fra programutvalg og fagseksjoner - evaluering av studieprogram tilknyttet PUKP 4

13 INTERN EVALUERING AV STUDIEPROGRAM 2015 Samlerapport til programutvalg for komposisjons- og musikkteoristudier (PUKP) Kandidatstudiet i komposisjon Mastergradsstudiet i komposisjon Videreutdanningen anvendt musikkteori Tone Jordhus, Kvalitetskoordinator Rapport: 06/2015

14 Innhold Samlerapport til programutvalget for komposisjons- og musikkteoristudier 2015 INTERN EVALUERING AV STUDIEPROGRAM Samlerapport til programutvalg for komposisjons- og musikkteoristudier (PUKP) Innledning og sammendrag... 3 Sammendrag av kandidatstudiet i komposisjon... 3 Sammendrag av mastergradsstudiet i komposisjon... 4 Sammendrag av videreutdanningen anvendt musikkteori Søkertall... 6 Kjønnsfordeling Studiegjennomføring Studentevaluering av studieprogram Innledning Svarprosent Spørreskjemaet Resultatfremstillingen Evaluering av kandidatstudiet i komposisjon Evaluering av mastergradsstudiet i komposisjon Evaluering av videreutdanningen anvendt musikkteori Vedlegg Søkere og opptak Kjønnsfordeling Avvik fra normal studieprogresjon

15 Samlerapport til programutvalget for komposisjons- og musikkteoristudier Innledning og sammendrag I henhold til ved Norges musikkhøgskole (pkt 2.4) skal intern evaluering av studieprogram foregå som en rullerende ordning blant NMHs ulike studieprogram. Alle NMHs studieprogram skal evalueres minst hvert 3. år, og følgende studieprogram omfattes av denne rapporten: Kandidatstudiet i komposisjon (KAKP) Mastergradsstudiet i komposisjon (MAKP) Videreutdanningen anvendt musikkteori (VUANMUST) Denne samlerapporten inneholder nøkkeldata om søkertall og studiegjennomføring samt resultater fra studentevaluering av studieprogram Samlerapporten utgjør bakgrunnsmateriale for programutvalgets interne evaluering av studieprogrammene. Programutvalgene, fagseksjonsledere samt studentutvalget får tilsendt samlerapportene, og de blir bedt om å foreslå tiltak i henhold til resultatene. Studiekontaktene og studentene på de respektive studieprogram får også tilsendt samlerapporten til orientering. Programutvalgene har ansvaret for helheten i studieprogrammene, mens fagseksjonene har ansvar for undervisning og enkeltemner/ fagområder som hører til i seksjonen. Tallmaterialet som fremstilles i kapittel to og tre er hentet fra rapportens vedlegg. Dersom man ønsker mer utdypende informasjon til tallmaterialet i kapittel to og tre finnes dette i vedlegget samt i rapportene søkertall 2014 og rapport om studiegjennomføring En del tall er også hentet fra database for statistikk om høgre utdanning (DBH). Sammendrag av kandidatstudiet i komposisjon Søkertall Antall søkere til kandidatstudiet i komposisjon ligger på et tilfredsstillende nivå selv om antall søkere har gått noe ned de siste to årene. Tallene sier ingenting om antall kvalifiserte søkere. Andel kvinnelige studenter på studiet gjenspeiler andelen kvinnelige søkere. Andel kvinnelige studenter som startet på kandidatstudiet i komposisjon varierer fra 0 %- 33 % fra Dette er betydelig lavere enn gjennomsnittet på musikkhøgskolen generelt, som ligger på 51 %. Det bør jobbes aktivt med å øke antall kvinnelige søkere til studiet Studiegjennomføring Kandidatstudiet i komposisjon har en svært høy gjennomføringsgrad, og samtlige studenter med startår fra har fullført studiet. Det ser ut til at det er noe å hente når det gjelder gjennomføring til normert tid. Studentevaluering av studieprogram 10 av 15 (67 %) inviterte studenter svarte på undersøkelsen. Emnene evalueres på en skala fra 1-5 der 1 er svært lite fornøyd og 5 er svært fornøyd. For emneevalueringene er det satt som mål at hovedemnene får et gjennomsnitt på minst 4, mens støtteemnene får et gjennomsnitt på mins 3,5. Samtlige hovedemner skårer for lavt i forhold til dette måltallet, med unntak av satsteknikker/ analyse og notasjon, faglig innhold som får et gjennomsnitt på 4. Når det gjelder støtteemner er resultatene her noe bedre. Gehørtrening og ensembleledelse samt satslære, undervisning, skårer 3,5 eller høyere. Satslære, faglig innhold samt musikkforståelse kommer mer uheldig ut. Sammenlignet med de andre kandidatstudiene er det studenter på komposisjon som har rangert undervisningen i musikkforståelse lavest og de har rangert det faglige innholdet nest lavest. Flere respondenter har benyttet mange av 3

16 Samlerapport til programutvalget for komposisjons- og musikkteoristudier 2015 mulighetene til fritekstkommentarer for å utdype vurderingen de har gitt i emneevalueringen. Kommentarene oppsummeres i kapittel 5. Generelt sett virker det som studentene syntes målene for studiet er gode og dekkende for hva en utdanning i komposisjon skal være, men at kvaliteten på- og organiseringen av emnene ikke er tilfredsstillende. Studentene er delt i spørsmålet om de har nok tid til egenarbeid. Flest sier at de har nok tid til egenarbeid, noen sier at de til tider har nok tid, andre sier de ikke har nok ti d til egenarbeid og én sier at det er for mye tid til egenarbeid. Kandidatstudiet i komposisjon, som de andre kandidatstudiene, åpnes opp for mer tid til egenarbeid og færre emner utover i studiet. Tid til egenarbeid vil derfor vil variere fra år til år. Det vil også være forskjeller i hvor fort man jobber og hvor mye man legger i arbeidet. Noe av studentenes frustrasjon rundt emner kan også ha bakgrunn i at de i middels til liten grad opplever at lærerne på studiet inviterer til evaluering av undervisningen. Kommunikasjonen mellom studenter og de ulike delene av institusjonen vurderes ulikt av studentene. Noen er svært fornøyd, mens andre er svært lite fornøyd. På spørsmål om hvor godt fornøyd studentene er med sitt studieprogram i sin helhet gir de gjennomsnittskarakter 3,4. Sammendrag av mastergradsstudiet i komposisjon Søkertall Antall søkere til mastergradsstudiet i komposisjon har økt de siste to årene og ligger på 13 søkere i Det var 15 % av søkermassen for studiet som fikk tilbud om studieplass i Det er ikke tatt opp kvinnelige studenter til mastergradsstudiet i komposisjon siden Årsaken til dette er mest sannsynlig at det har vært svært få til ingen kvinnelige søkere. På det meste de siste fire årene (2013) var det 14 % kvinner blant søkerne, noe so m tilsvarer to personer. Det er en utfordring i å rekruttere kvalifiserte kvinnelige søkere til studiet, noe som naturlig når det er så få kvinnelige studenter på kandidatstudiet i komposisjon. Studiegjennomføring Alle studentene på mastergradsstudiet i komposisjon med startår fra har gjennomført studiene, de fleste også på normert tid. Dette er gode tall. Studentevaluering av studieprogram 2 av 2 studenter (100 %) på studiet svarte på undersøkelsen. Svarene ble hentet inn via et spørreskjema med kun åpne spørsmål der respondentene skulle svare i fritekst. Et sammendrag av dette fins i kapittel 6 og det gir derfor ingen ytterligere sammendrag her. Det bør allikevel bemerkes at studentene på dette studieprogrammet i all hovedsak er svært fornøyd, både med oppfølging, undervisning og veiledning. 4

17 Samlerapport til programutvalget for komposisjons- og musikkteoristudier 2015 Sammendrag av videreutdanningen anvendt musikkteori Søkertall Studiet har i gjennomsnitt 19 søkere pr år de siste fem årene og fem av disse ble i gjennomsnitt tatt opp til studiet. Kvinneandelen for studenter som ble tatt opp ligger på 60 %, over gjennomsnittet for NMH samlet sett. Studiegjennomføring I kullene 2012 og 2013 startet det til sammen ti studenter på dette studiet. Av dem har kun en student fullført, mens en student er forsinket. De resterende har falt fra. Dette er en dramatisk nedgang fra tidligere år, og det må settes inn tiltak for å bedre gjennomførin gen på dette studiet. Studentevaluering av studieprogram En av to gjenværende studenter på studiet svarte på undersøkelsen, noe som gir en svarprosent på 50 %. Svarene ble hentet inn via et spørreskjema med kun åpne spørsmål der respondentene skulle svare i fritekst. Et sammendrag av dette fins i kapittel 7 og det gis derfor ingen ytterligere sammendrag. Selv om materialet som er samlet inn er for tynt til å trekke bestemte konklusjoner bør det sies at svarene som kom inn fra denne ene studenten er reflekterte og gode, og bør tas med i arbeidet med å videreutvikle studiet. 5

18 Samlerapport til programutvalget for komposisjons- og musikkteoristudier Søkertall De følgende diagrammene viser totalt antall søknader (grønn), antall søkere med det aktuelle studieprogrammet som første prioritet (blå) samt antall studenter som ble tatt opp (gul). Søkere - tatt opp, KAKP Søkere totalt 1. prioritetssøkere Tatt opp Diagram 2.1.a. Tall fra vedlegg Søkere - tatt opp, MAKP Søkere totalt 1. prioritetssøkere Tatt opp Diagram 2.1.b. Tall fra vedlegg 6

19 Samlerapport til programutvalget for komposisjons- og musikkteoristudier 2015 Søkere - tatt opp, VUANMUST Søkere totalt 1. prioritetssøkere Tatt opp Diagram 2.1.c. Tall fra vedlegg For kandidatstudiet samt mastergradsstudiet i komposisjon ser vi at det er et godt antall søkere i forhold til hvor mange som blir tatt opp hvert år. For videreutdanningene i anvendt musikkteori ser vi stor forskjell mellom antall søkere og antall 1. prioritetssøkere noe som man også ser tendenser til i andre videreutdanningsenheter som administrasjon og ledelse samt kultur, kritikk og kommunikasjon. Mange som søker videreutdanninger ved NMH søker flere studier. Dette gjør de enten for å kombinere flere videreutdanningsenheter eller for å være sikret å komme inn på et videreutdannin gsstudium. Hvilket studium de søker som første prioritet spiller ingen rolle for opptaket, og det kan derfor være tilfeldig hvilket studieprogram søkeren setter som førsteprioritet. Det er ikke dermed sagt at dette er tilfelle for alle. Antall søkere med dette studiet som førstevalg ligger rett over antallet som kommer inn og begynner på studiet, noe som kan bety at det kun er de som velger dette som førstevalg som faktisk starter. Med tanke på den lave studiegjennomføringen på studiet kan det på den andre siden være en mulighet for at de som tas opp på studiet er av de som helst ville gått et annet studium, og av den grunn faller fra. Kjønnsfordeling De følgende diagrammene viser kvinneandel av søkerne til de ulike studieprogrammene (grønn), samt kvinneandelen av de som ble tatt opp (blå). 7

20 Samlerapport til programutvalget for komposisjons- og musikkteoristudier 2015 Kvinneandel - KAKP 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 33% 27% 15% 20% 20% 11% 15% 16% 17% 0% Søkere Tatt opp Diagram 2.2.a. Tall fra vedlegg Kvinneandel - MAKP 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 50% 44% 14% 10% 8% 0% 0% 0% 0% 0% Søkere Tatt opp Diagram 2.2.b. Tall fra vedlegg Kvinneandel - VUANMUST 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 67% 69% 61% 60% 55% 50% 50% 40% 41% 25% Søkere Tatt opp Diagram 2.2.c. Tall fra vedlegg 8

21 Samlerapport til programutvalget for komposisjons- og musikkteoristudier 2015 Både for kandidatstudiet og mastergradsstudiet ser man en sammenheng mellom opptak av kvinnelige studenter antall kvinnelige søkere. Utfordringen ligger i at det er for få kvinnelige søkere og spesielt til mastergradsstudiet i komposisjon. Tallene for videreutdanningen i anvendt musikkteori svinger mye fra år til år, men ligger i 2014 på et godt nivå når det gjelder kvinneandel søkere samt kvinneandel tatt opp til studiet. Vi ser ofte at andel kvinnelige studenter som tas opp til studier ved NMH er større enn andel kvinnelige søkere. Dette kan bety at de er bedre kvalifisert enn sine mannlige kolleger, eller det kan bety at det foregår en bevisst eller ubevisst kvotering på enkelte studieprogram. Dersom kvinneandelen studenter som tas opp på et studieprogram er lav, må disse tallene sees i sammenheng med kvinneandelen søkere. Utfordringen med å oppnå god kjønnsbalanse på alle studieprogram ligger ofte i søkermassen og ikke i opptaket. 3. Studiegjennomføring Diagrammet nedenfor viser en oversikt over andel studenter som fullfører på normert tid 1 (grønn) samt andel studenter som har fullført studiet totalt (blå). 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Studiegjennomføring - KAKP 100% 100% 100% 100% 80% 75% 80% 60% 50% 40% Fullført normert tid Fullført totalt Diagram 3.1.a. Tall fra vedlegg 1 4 år for kandidatstudier, 2 år for mastergradsstudier og 1 år for videreutdanning. 9

22 Samlerapport til programutvalget for komposisjons- og musikkteoristudier % 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 100% 100% Studiegjennomføring - MAKP 100% 100% 100% 0% 0% 0% 0% 0% Fullført normert tid Fullført totalt Diagram 3.1.b. Tall fra vedlegg Studiegjennomføring - VUANMUST 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 75% 50% 40% 17% 0% Diagram 3.1.c. Tall fra vedlegg Kandidatstudiet i komposisjon har svært gode gjennomføringstall når det kommer til total gjennomføring. I perioden fra har ingen studenter droppet ut av dette studiet. Det er fremdeles noe å hente i forhold til gjennomføring på normert tid. Mastergradsstudiet i komposisjon har i perioden hatt svært få studenter, men de som har gått der har fullført, de fleste også på normert tid. Dette er svært gode tall. Studiegjennomføringen for videreutdanning i anvendt musikkteori har falt dramatisk de siste to årene der kun 17 % og 0 % har fullført studiet. Det må settes inn tiltak for å sørge for at flere av disse studentene fullfører studiet. 10

23 Samlerapport til programutvalget for komposisjons- og musikkteoristudier Studentevaluering av studieprogram 4.1. Innledning Som tidligere nevnt skal alle NMHs studieprogram evalueres minst hvert 3. år, og kandidatstudiet og mastergradsstudiet i komposisjon ble sist evaluert i Videreutdanningen ble sist evaluert i 2011, og skulle etter planen vært evaluert igjen i Det ble da bestemt at det ikke var nok grunnlag for evaluering med kun en respondent. Da dette skjedde igjen i år ble det bestemt at det allikevel lages en kort rapport av svarene for denne ene studenten. I henhold til kvalitetssikringssystemet skal ikke resultater som kan identifisere enkeltlærere og studenter offentliggjøres. Studentenes uttalelser er derfor gjennomgått og eventuelt redigert for å skjerme enkeltlærere og studenter Svarprosent Nedenfor vises en oversikt over alle 13 studieprogrammene som ble evaluert våren 2015 med antall invitert, antall besvart og svarprosent. KA MA VU Studieprogram Antall inviterte Antall svar Svarprosent Kandidatstudiet i dirigering % Kandidatstudiet i kirkemusikk % Kandidatstudiet i komposisjon % Kandidatstudiet i utøving - improvisert musikk/jazz % Mastergradsstudiet i dirigering % Mastergradsstudiet i komposisjon % Administrasjon og ledelse % Anvendt musikkteori % Ensembleledelse I % Ensembleledelse II % Årsstudium i kirkemusikk I % Årsstudium i kirkemusikk II % Kultur, kritikk og kommunikasjon % Totalt % Studieprogrammene som omfattes av denne rapporten er uthevet med grått. Undersøkelsen ble sendt til studentenes NMH-e-postadresse den 9. mars med to automatiske purringer og svarfristen ble satt til 29. mars. Det ble gjennomført en kampanje på nettsidene og i sosiale medier for å få opp svarprosenten. Tre dager i uke 13 ble det gjennomført stand ved inngangspartiet med PCer der studentene kunne gjennomføre undersøkelsen. Det ble i tillegg trukket en vinner av en ipad mini til en av respondentene Spørreskjemaet Spørreskjemaet ble utviklet i samarbeid med programutvalget for komposisjons - og musikkteoristudier, og inneholdt spørsmål inndelt i følgende kategorier. A. Bakgrunnsopplysninger B. Emneevaluering 11

24 Samlerapport til programutvalget for komposisjons- og musikkteoristudier 2015 C. Relevans og sammenheng D. Arbeidsmengde og studiepoeng E. Tilbakemeldinger/ veiledning F. Avsluttende kommentarer Skjemaet for kandidatstudiet i komposisjon besto både av spørsmål med graderte svaralternativer og spørsmål med mulighet for fritekstkommentarer. Skjemaene for mastergradsstudiet i komposisjon samt videreutdanningen anvendt musikkteori besto kun av spørsmål der respondentene måtte svare med fritekstkommentarer Resultatfremstillingen I rapporten presenteres resultatene fra undersøkelsen. Spørsmålene fra undersøkelsen er nummerert og gjengitt i fet skrift. Der det anses som hensiktsmessig blir resultatene fra årets undersøkelse sammenlignet med resultatet fra evalueringen som ble gjort i 2012, samt resultater fra de andre studentevalueringene som er gjennomført i år. For undersøkelsen til kandidatstudiet i komposisjon er det er gjort både frekvensrapporter og gjennomsnittsrapporter av resultatene. Frekvensrapportene måles i % mens gjennomsnittsrapportene gir et tall på en skala fra 1-5, der 1 er dårligst og 5 er best. Gjennomsnittsrapportene er laget ved spørsmål der informantene skal krysse av på en 5- punktsskala. For emneevalueringene er det satt som mål at hovedemnene får en gjennomsnitt på minst 4 og støtteemnene på minst 3,5. På en skala fra 1 til 5 vil 3 indikere verken eller. Det er med andre ord først vurderinger over 3 som indikerer tilfredshet. I de tilfeller hvor vurderingen er lavere enn disse skårene bør det sees nærmere på hvilke faktorer som kan være årsak og hva som kan gjøres for å forbedre emnet. Det bør også tas hensyn til antall respondenter og om det er stort sprik i svarene. For hoved- og støtteemner oppgis derfor både gjennomsnittskår samt frekvensrapporter som viser hvordan svarene fordeler seg på skalaen. Flere steder i evalueringsskjemaet var det åpnet for å skrive utdypende fritekstkommentarer. Noen steder er fritekstkommentarene gjengitt som sitater, mens det enkelte steder kun er gitt en oppsummering av kommentarene. Direkte sitater er gjengitt i kursiv. Der flere respondenter gir uttrykk for det samme er det satt x og et tall etter kommentaren som angir hvor mange ganger kommentaren forekommer. Fritekstkommentarene er satt inn i den sammenhengen hvor de ble skrevet inn i. Der hvor personene skriver på en annen målform/ språk enn bokmål eller engelsk er fritekstkommentarene skrevet om til bokmål. Rektoratet samt administrativ ledelse har fått tilgang til rådatamaterialet, og fritekstkommentarene er for øvrig presentert for programutvalget og fagseksjonsledere som et vedlegg til rapporten. Det er viktig å huske på at en fritekstkommentar kun tilsvarer en enkeltpersons mening. For undersøkelsen til mastergradsstudiet i komposisjon samt videreutdanningen anvendt musikkteori er det laget et sammendrag av svarene. 12

25 Samlerapport til programutvalget for komposisjons- og musikkteoristudier Evaluering av kandidatstudiet i komposisjon 10 av 15 studenter (67 %) svarte på undersøkelsen. Videre presenteres resultatene fra spørreundersøkelsen. Bakgrunnsopplysninger Studentene ble bedt om å oppgi startår. Dette var blant annet nødvendig for at studentene skulle få spørsmål som var relevant for dem med tanke på studieplanendringen fra Disse bakgrunnsopplysningene kan brukes som filter på de andre spørsmålene dersom det er nødvendig for å finne årsaker til svært negative tall, eller av andre grunner. Respondentene fordeler seg likt over alle startår med unntak av 2013 der det er færre respondenter enn de andre årene. Emneevaluering På en skala fra 1-5 der 1 er svært lite fornøyd og 5 er svært fornøyd, ber vi deg vurdere komposisjonsemnene: 1. Hvor fornøyd er du med: Diagram 5.1.a. Diagram 5.1.b. 13

26 Samlerapport til programutvalget for komposisjons- og musikkteoristudier 2015 FOR STUDENTER MED STARTÅR 2013 ELLER 2014: 2. Hvor fornøyd er du med Diagram 5.2.a. Diagram 5.2.b På en skala fra 1-5 der 1 er svært lite fornøyd og 5 er svært fornøyd, ber vi deg vurdere komposisjonsteoriemnene og musikkteknologiemnene FOR STUDENTER MED STARTÅR 2013 ELLER 2014: 3. Hvor fornøyd er du med Diagram 5.3.a. 14

27 Samlerapport til programutvalget for komposisjons- og musikkteoristudier 2015 Diagram 5.3.b. På en skala fra 1-5 der 1 er svært lite fornøyd og 5 er svært fornøyd, ber vi deg vurdere støtteemnene (FOR ALLE) 4. Hvor fornøyd er du med Diagram 5.4.a. Diagram 5.4.b. 15

28 Samlerapport til programutvalget for komposisjons- og musikkteoristudier 2015 FOR STUDENTER MED STARTÅR 2013 ELLER 2014: 5. Hvor fornøyd er du med Diagram 5.5.a. Diagram 5.5.b. Diagrammet under viser resultatene for fellesemnet musikkforståelse slik det er vurdert av de ulike kandidatstudiene som har gjennomført evaluering i år. Musikkforståelse Gjennomsnitt 3,05 3,75 KAKM 3,3 4,2 KADI 4 4,5 KAUT-IJ 2,6 3 KAKP 2,3 3,3 1 1,5 2 2,5 3 3,5 4 4,5 5 Faglig innhold Undervisning Diagram 5.5.c. 16

29 Samlerapport til programutvalget for komposisjons- og musikkteoristudier 2015 Diagrammet under viser utviklingen fra evalueringen i 2012 i de emnene som er sammenliknbare. Det er en positiv utvikling for alle disse emnene. Sammenlignbare emner Ensembleledelse, undervisning 4,3 4,8 Ensembleledelse, faglig innhold Improvisasjon, undervisning 3,4 3,7 3,6 4,2 Imporvisasjon, faglig innhold 3,4 3,7 Gehørtrening, undervisning Gehørtrening, faglig innhold 3,3 3,8 3,6 3,7 0 0,5 1 1,5 2 2,5 3 3,5 4 4, Diagram 5.5.d. 6. Dersom du ønsker å kommentere faglig innhold eller undervisning i noen av emnene du nå har evaluert, kan du gjøre det her. Vi ber deg være så konkret som mulig. Fem respondenter valgte å kommentere dette, og svarerne gjengis delvis nedenfor: Ønske om mer struktur i forhold til veiledning i komposisjon: Det blir veldig fort slik at lærer og student venter på at den andre skal ta initiativ og arrangere veiledningstimer Og i forhold til emner generelt: Generelt fravær av disiplin og struktur i undervisningen har gjort det utfordrende å følge fagene. De fagene som har struktur og disiplin er det mangelfullt i relevant innhold. Diskusjon og refleksjon i emnet komposisjonsforum (x2) Ønsker gjerne mer fokus på diskusjon og refleksjon over hva vi holder på med, og på problemstillinger og spørsmål som er relevante for oss i dag. Man kunne f. eks ha motivert mer til dette i komposisjonsforum. Komposisjonsforum - mangler at "emnet er komposisjonsstudiets fellesarena for diskusjon omkring relevante musikkfaglige problemstillinger, og utveksling og presentasjon av ideer i en ramme av saklig meningsutveksling og debatt" slik det står skrevet i studieplanen. 17

30 Satslære (x2) Samlerapport til programutvalget for komposisjons- og musikkteoristudier 2015 Jeg ønsker meg mye mer praksis, i form av workshop-lignende situasjoner. F.eks at et ensemble spiller små partiturer/øvelsesoppgaver vi har med i faget Satsteknikker/Analyse og notasjon. Dette burde bli prioritert fremfor for eksempel satslærefaget som overhodet ikke oppleves relevant. Satsteknikker - undervisning: mangler dypere analyse og "utforske og videreføre de kompositoriske mulighetene i et gitt musikalsk materiale" og "planlegge og utvikle et koherent musikalsk forløp gjennom bevisste kompositoriske valg". Musikkforståelse (x2) Måten undervisningen i ex.mus er lagt opp på er heller ikke særlig hensiktsmessig. Elevmassen er altfor stor og det er ikke rom for drøftinger og diskusjoner rundt emnene vi har om, noe som burde vært en selvfølge om skolen ønsker å utdanne reflekterte kunstnere. Mangler kan sette sin egen musikerrolle inn i et kultur- og samfunnsperspektiv hvordan kan kunstneren og samfunnet stå i relasjon til hverandre? I hvilken grad påvirker samfunnet/politikk kunstnerisk virksomhet? Om bransjekunnskap: hvordan leve som komponist? Hvordan starte og drive bedrift? Finansiering? Om musikkhistorie: ønsker å gå mer in i dybden. Gehørtrening (x2) Kunne være mer rettet mot komposisjonsstudentene - hvordan bruke gehøret vårt innen komposisjon. Gehørfaget oppleves konservativt og bakstreversk. Istedenfor en trening i lyt ting og utvikling av øret blir vi bedt om å innøve metoder satt sammen av læreren. For meg oppleves dette veldig mekanisk og fjernt i fra å utvikle mitt eget gehør. 7. Hvordan opplever du balansen mellom kurs og seminarer holdt av NMHs egne lærere og de av eksterne forelesere? Utdyp svaret ditt. 7 studenter valgte å svare på dette spørsmålet. De fleste mener balansen er god, men de ønsker seg samtidig enda mer. En ønsker seg flere forelesere fra andre land, en annen ønsker besøk av også andre enn komponister, mens en tredje nevner at det hadde vært bra om noen av de faste lærerne kunne være tilstede når det er eksterne forelesere. FOR STUDENTER MED STARTÅR 2011 ELLER 2012: 8. Hvor fornøyd er du med valgemnetilbudet ved NMH? Diagram 5.8.a. Diagram 5.8.b. 18

31 Samlerapport til programutvalget for komposisjons- og musikkteoristudier Har du forslag til ytterligere temaer som burde dekkes av NMHs valgemnetilbud? Fem studenter kommenterte dette og har følgende forslag til tema/ valgemner: Flere komposisjonsfag/ fag som er relevante for komponister (x2) Samarbeid mellom utøver og komponist MaxMSP og andre valgemner innen tekniske fag (i samarbeid med NOTAM) Tre studenter nevner også ønske om å kunne ta emner på kunsthøgskolen eller andre steder der de har emner som kunne være interessant. Andre kunstfag som jobber innenfor relevante sjikt? Som for eksempel valgfag hos Kunsthøgskolen i Oslo. En kan lære mye av å få relevant undervisning på tvers av sitt eget hovedfag. Det kunne vært flott med en åpen post hvor det er mulig å integrere emner fra andre fagutdanninger. Jeg vet det er mulig å få innvilget fag fra andre institusjoner gjennom en søkeprosess, men om skolen allerede hadde åpnet for tilbud om undervisning i aktuelle emner som kan knyttes opp til musikk, men som ikke nødvendigvis ER musikk via valgfag, så hadde det vært interessant. 10. Har du kommentarer til faglig innhold og undervisning i valgemnene du har hatt? NB: viktig at du her spesifiserer hvilke(t) valgemne(r) du kommenterer. En student har kommentert dette, og kommentaren er av positiv karakter. Kommentaren oversendes valgemnekoordinator. Relevans og sammenheng FOR STUDENTER MED STARTÅR 2013 ELLER 2014: Ved fullført kandidatstudium i komposisjon det forventet at kandidaten: kan anvende komposisjonstekniske ferdigheter og kreative arbeidsmetoder for å skape et kunstnerisk uttrykk tar ansvar for egen faglig, kunstnerisk og kreativ utvikling viser bred forståelse av musikk som kunstart og dens funksjon i et historisk, kulturelt, kunstfaglig og samfunnsmessig perspektiv kan jobbe målrettet og selvstendig, alene og sammen med andre kjenner til nyskaping, kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning innenfor fagområdet og kan relatere dette til sitt arbeid kan som komponist forholde seg til musikklivets- og bransjens krav og forventninger kan kommunisere muntlig og skriftlig rundt musikkfaglige problemstillinger kjenner til og kan forholde seg reflektert til fag- og yrkesetiske retningslinjer og problemstillinger FOR STUDENTER MED STARTÅR 2011 ELLER 2012: Mål for alle kandidatstudiene er at studentene skal utvikle: selvstendig kunstnerisk kompetanse kreativitet og formidlingsevne bred forståelse av musikk som kunstart og dens funksjon i et kulturelt og samfunnsmessig perspektiv 19

32 Samlerapport til programutvalget for komposisjons- og musikkteoristudier 2015 innsikt i så vel kunstnerisk som vitenskapelig tenkemåte evne til kritisk refleksjon og nyskapende tenkning kvalifikasjoner for ulike yrker og oppgaver som er meningsfulle for dem selv og som samfunnet har behov for Mål for kandidatstudiet i komposisjon er at studentene skal: utvikle fantasi og kreativitet med sikte på et selvstendig og personlig kompositorisk uttrykk tilegne seg kunnskaper og komposisjonstekniske ferdigheter som muliggjør klanglig, formmessig og praktisk realisering av sine musikalske ideer utvikle sin bevissthet om de estetiske og samfunnsmessige sammenhenger hans/hennes komposisjoner inngår i 11. I hvilken grad Diagram 5.11.a. Diagram 5.11.b. 12. Hvordan opplever du studieprogrammets mål i forhold til dine forventninger til en utdannelse i komposisjon? Åtte studenter kommenterte dette. To av disse sier at det er godt samsvar mellom egne forventninger til en komposisjonsutdannelse og kandidatstudiet i komposisjon ved NMH. En av disse skriver: 20

33 Samlerapport til programutvalget for komposisjons- og musikkteoristudier 2015 God ekvivalens mellom studieprogrammets mål i forhold til mine forventninger til en utdannelse i komposisjon. (Merk at dette ikke gjelder forholdet mellom studieprogrammets mål og faktisk undervisning.) To respondenter legger seg litt i grenseland og uttrykker et «både-og-syn»: Det er godt med rom til å utvikle ens egen stemme på skolen, men hadde det vært mer fokus på å utfordre og skape klarhet over hvilke utfordringer som finnes, tror jeg man kunne ha utviklet seg lenger enn det som er mulig med hensyn til de rammene for studiet som eksisterer i dag. For læringens og erfaringens skyld må studentene motiveres, hvis ikke provoseres til å ta stilling, og ta stilling til sin egen innstilling i et studie som dette. Jeg opplever at studieprogrammets mål i forhold til mine forventninger til utdannelsen treffer godt, men det er jo riktignok fordi mine forventninger er tilpasset skolens allerede tilbud. Derimot kunne jeg godt ønsket meg andre emner, andre fordypninger, og mer av noe og mindre av annet. For eksempel har vi ikke noe undervisning i hvordan drive sin egen bedrift som selvstendig næringsdrivende etter endte studier, og det er noe som er fryktelig mye mer relevant enn en hel rekke av de fagene vi får tilbud om. For å ta et eksempel så er valgfaget Propo20 et fag som burde vært integrert som et fast fag for alle, både komposisjon og utøvende. I tillegg savner jeg rom for diskusjon om mer populærkunstnerlige retninger. Komposisjonsavdelingen jobber innenfor en veldig smal kunstnerisk nisje, og den kunne godt vært bredere etter min mening. Fire studenter kommer med forslag på hvordan utdanningen kunne forbedres: ( ) jeg hadde forventet en større lekenhet og nysgjerrighet ved en komposisjonsutdannelse. ( ) Jeg kunne også tenke meg mål sånn som: hvordan kan kunstneren og samfunnet stå i relasjon til hverandre? I hvilken grad påvirker samfunnet/politikk kunstnerisk virksomhet? ( ) Jeg forventer også mer utdanning innen elektroakustisk musikk og tekniske kunnskaper. Jeg forventer dessuten å oppnå kunnskap til å kunne orientere min egen musikk innen musikkhistoriens estetikk og nåtidens estetikk. Det kunne vært mer om bransjekunnskap. Mangelen på struktur i studiet har vært veldig tydelig, og det er i ferd med å forbedres. Det endrer ikke det faktum at innhold i studiet har vært jevnt ubalansert i mengde, samt dårlig fulgt opp hva en burde prioritere og ei. Selvstendighet er viktig, men at hovedlærer griper inn og tydeliggjør disse målene mer aktivt kunne det godt ha vært mer av. 13. Dersom du har ytterligere kommentarer til relevans og sammenheng i studiet, kan du skrive dem her. Vi ber deg være så konkret som mulig. Tre studenter svarte på dette spørsmålet. En av disse benyttet sjansen til å understreke allerede tidligere nevnte poeng med ønske om emner innen elektroniske/computer-assistert komponering, programmering ensembleledelse, workshop, prosjekter med eksterne skoler eller grupper etc. De to andre kommentarene var slik: Jeg syns informasjon om fagenes innhold, som tidligere nevnt, vil hjelpe til å skape en større struktur og sammenheng. Dvs, vi som elever får oversikt over det vi skal lære i kommende år, og da blir det lettere å ta innover seg kunnskapen og "arkivere" den på god måte. Jeg føler ofte at fagene, kursene, seminarene vi får er tilfeldige og uten sammenheng, men det er ikke nødvendigvis slik at de ER det, men fordi jeg ikke får knagger å henge de opp på i forhold til studiets helhet, så føles det tilfeldig. Jeg 21

34 Samlerapport til programutvalget for komposisjons- og musikkteoristudier 2015 savner generelt større strukturer i undervisningen. Oversikt. Hvorfor får vi de fagene vi får, og ikke andre? Hvilken relevans har de til hverandre? Hvilke felt dekkes? Hva har dette og dette seminaret med studiet å gjøre? Hvilke fag linkes de opp imot? Osv osv. Jeg vil vite hva jeg skal lære før jeg lærer det, for da lærer jeg det bedre. En bedre komponert studieplan er et nøde. Også, tydeligere bedømming og mer fokus på resultater og kontinuitet i utdanning er viktig. Arbeidsmengde og studiepoeng i studiet Et emne har et visst antall studiepoeng. 1 studiepoeng tilsvarer ca timers arbeid for deg som student. Dette inkluderer både undervisning og selvstudier/øving i emnet. 14. Med utgangspunkt i tabellen nedenfor, er det emner der du føler at arbeidsmengde og studiepoeng ikke samsvarer? Begrunn gjerne svaret ditt FOR STUDENTER MED STARTÅR 2013 ELLER 2014: Her kom det inn to kommentarer: en skriver at det ikke er noe å bemerke mens en an nen skriver at studio, gehørtrening og satslære tar mer tid enn 5 studiepoeng. Man må anta at de resterende som ikke har svart på spørsmålet ikke har noen erfaringer med at arbeidsmengde og studiepoeng ikke samsvarer. FOR STUDENTER MED STARTÅR 2011 ELLER 2012: Også her kom det inn to kommentarer: en skriver at det samsvarer godt, mens en annen benytter anledningen til å kommentere at bruksklaver er tidkrevende og bør være valgfritt. 15. Opplever du at du har nok tid til egenarbeid? 10 studenter har svart på dette og svarene fordeler seg på denne måten: Ja, nok tid til egenarbeid (x4) Det varierer, i perioder ja i perioder nei (x3) Nei, ikke nok tid til egenarbeid (x2) For mye tid til egenarbeid, for lite faglig innhold (x1) Savn av tema 16. Er det ytterligere tema du mener bør inn som en obligatorisk del av kandidatstudiet i komposisjon? Diagram De som svarte «ja» fikk følgende oppfølgingsspørsmål: 17. Hvilke tema mener du bør inn som en obligatorisk del av kandidatstudiet i komposisjon? Sju studenter svarte på spørsmålet, svarene gjengis nedenfor: Propo20 22

35 Samlerapport til programutvalget for komposisjons- og musikkteoristudier 2015 Komposisjonsestetikk og obligatoriske kammermusikkfag med veileder og samarbeid med utøvere.mer historiske fag og analytiske fag, samt håndtverksfag som bidrar til å utarbeide en måte for studenten til å presentere sin musikk. Instrumentkunnskap -hvordan skrive for instrumenter uten at det er umulig å spille (dette gjelder egentlig mest for slagverk, men sikkert andre instrumenter også) Realitetsorientering. Mer om alt det praktiske rundt det å prøve å leve av å være komponist - støtteordninger, konsertproduksjon, osv. Også mer om elektronisk musikk. Og bruksklaver/instrumentundervisning! Jeg mener det er viktig for komponister å ha en viss instrumentforståelse og opprettholde et visst nivå, av praktiske og kunstneriske årsaker. Elektroakustisk komposisjon med veiledning, Lydkunst, Live-elektronikk, Studioteknikk, Estetikk, Lydkunnskap; lydets fysikk, ørets og hjernens anatomi, Kunstens rolle i samfunnet, hvordan kan man leve som komponist, drive bedrift, frilanse. Undervisning i relevant datasoftware Kontinuerlig evaluering 18. Hvor mange av dine lærere har gitt deg mulighet til å evaluere undervisningen i løpet av ditt studium ved NMH? Diagram Annet: Varierende mellom muntlig, skriftlig, og digitalt. Muntlig dialog og spørreskjema 19. Dersom du har ytterligere kommentarer ang kontinuerlig evaluering kan du skrive dem her: Tre studenter har svart på spørsmålet, de fordeler seg slik: Flere lærere er aktive med evaluering og justerer undervisningen (x1) Nesten ingen lærere gjennomfører evaluering (x1) Jeg syns det er veldig viktig at studentene får evaluere hver kurs de tar på NMH. Dette for å sikre en god utdannelse og raskt kunne gøre forbedringer til neste elevgruppe. 23

36 Samlerapport til programutvalget for komposisjons- og musikkteoristudier 2015 Avsluttende kommentar 20. Hva er din motivasjon for å studere ved kandidatstudiet i komposisjon? Ni studenter svarte på dette spørsmålet og svarene gjengis nedenfor: Kunstnerisk utvikling, ha en arena å lære/være på. Jeg vil leve av å komponere musikk. Jeg vil bli så dyktig som jeg kan bli, derfor trenger jeg å være i et miljø med andre komponister og hvor jeg kan lære. Min motivasjon er at jeg ønsker å skrive en musikk som kan fungere som en kontrast og et alternativ til populærmusikken den dag i dag. Skrive en musikk som både er tilgjengelig og appellerende, men også stimulerende, perseptuell og åpen for øret som hører. Jeg har et ønske om å selv undervise i komposisjon en dag, og ønske å forsterke mitt kompositoriske håndverk, min bevissthet og faglig kompetanse rundt kunst og komposisjon. En faglig og praktisk utdannelse som legger grunnlag for å være en profesjonell aktør innen komposisjonsyrket. Jeg vil lære om hvordan å skrive musikk slik jeg hører den for meg og få en teknikk som gjør at jeg kan utvikle idéer. Å bli bevisst på hva slags musikk som finnes der ute, hva slags tanker folk har om musikk og det som ellers angår det jeg er opptatt av, og hvor jeg står i forhold til det hele. Fordi jeg brenner for å skape musikk. Jeg ønsker å forbedre mine håndverkskunnskaper, fordype min kunstneriske fagkunnskap, utvide mine tanker om hva komposisjon kan være gå utover den klassiske rollen og prøve installasjonsarbeid og samarbeide med andre, bli godt forberedt på å arbeide som komponist vite hvordan jeg kan arbeide og leve som komponist etter utdannelsen. Å utvikle meg som kunstner og lære tilstrekkelig til å klare meg på egenhånd som fremtidig komponist. Jeg har også her mulighet til å komme i kontakt med mennesker som har interesse av å spille musikken min og/eller utvikle den sammen med meg. 21. Oppleves de ulike emnene relevante for å oppnå dette? Ni studenter svarte på dette spørsmålet og svarerne fordeler seg slik: Ja, det oppleves relevant (x1) Ja/ delvis/ til en viss grad/ både og (x6) Ja om det som står skrevet i studieplanen følges, men det gjør det ikke alltid (x1) Vi har ekstremt mange analyserelaterte fag på kandidatstudiet i komposisjon. Etter min mening kunne disse vært halvert! Det har vært analysefag opp og ned i mente, og det burde utbalanseres bedre med rom for egen komponering, diskusjon med medelever om egne verk, mer fokus på bredere musikksjangre (ikke kun tradisjonell samtidsmusikk) og flere fag i innførende instrumentasjonsteknikker, orkestering, opplæring i studio og grunnleggende elektroniske hjelpemidler (i allefall til de som trenger det) og ikke minst fag som Propo20 24

37 Samlerapport til programutvalget for komposisjons- og musikkteoristudier Hvor godt fornøyd er du med ditt studieprogram i sin helhet? Diagram 5.22.a. Diagram 5.22.b. 23. I hvilken grad svarer studiet til de forventningene du hadde før du startet? Diagram 5.23.a. Diagram 5.23.b. 24. Hvordan opplever du din egen progresjon? Begrunn gjerne svaret ditt 10 studenter besvarte spørsmålet og svarene kan stort sett deles i god progresjon og stagnert progresjon. God progresjon: Jeg føler at jeg har hatt en solid teknisk progresjon. God. Men det har vært helt avgjørende at jeg har vært, ikke bare litt, men ekstremt selvdreven og har jobbet ut i fra private initiativ hele veien. Veldig høy, jeg kan mye mer nå enn når jeg startet. En plan begynner å krystallisere seg, så jeg er fornøyd. Stagnert: Jeg føler selv at jeg har stagnert, dette kan godt være min egen feil også. Men skulle ønske jeg ble fulgt litt bedre opp, slik at jeg føler at jeg har fått utnyttet mitt potensiale, eller i det minste fått bekreftet at jeg ikke har noe. 25

38 Samlerapport til programutvalget for komposisjons- og musikkteoristudier 2015 Laber, delvis grunnet mangel på overskudd i studiehverdagen. Min progresjon innen musikkfeltet generelt har desverre vært større enn ved komposisjon spesifikt. Jeg har hatt en litt treg progresjon, fordi jeg har vært en del borte og følt at jeg ikke har fått til ting så godt som jeg ville. Det er ikke mangel på interesse for studiet i del hele tatt, men heller en kombinasjon av litt dårlig planlegging og prestasjonsangst. Min egen kunsterisk progresjon oppleves ganske stagnert for tiden. På samme tid ville trolig all min progresjon gått langsommere om jeg ikke hadde menneskene ved en kunstskole rundt meg. Men det føles ikke ut som om min utvikling er takket være institusjonen og undervisningen selv. Hverken eller: Progresjonen blir noen ganger hemmet av store arbeidskrav i emner som føles mindre relevante for den kunstneriske utviklingen. Jeg føler at jeg har hatt en viss progresjon vedrørende mitt komposisjonshåndverk. Jeg har mer og mer blitt intressert i å arbeide med komposisjonsteknikker og her har jeg funnet teknikker som hjelper meg at nå uttrykk jeg på forhånd ønsket å nå. Alle studenter ved NMH har en e-postadresse som skolen bruker som informasjonskanal. All viktig informasjon sendes til denne adressen. Statisk informasjon som studieplaner, emnebeskrivelser, studiekalender etc er tilgjengelig på nmh.no. 25. Hvordan opplever du kommunikasjonen mellom de ulike delene av institusjonen og studentene? Begrunn gjerne svaret ditt. Ni studenter svarte på dette spørsmålet og svarene kan deles inn i førlgende kategorier: God/ positiv/ effektiv: (x3) God, men tar tid/ helt greit (x3) Fungerer dårlig (x2) o Kommunikasjonen mellom lærene på komposisjonsavdelingen og studentene fungerer fryktelig dårlig. Vi får ikke ut informasjon om projekter i god tid, ibland ikke i det hele tatt. Jeg tror at lærerne ikke har en god overblikk over hva vi arbeider med hver semester iblant blir vår arbeidsbelastning for høy. Vi trenger også kommunikasjon med lærene slik at vi kan samles å fortelle hva vi syns om studiet. o Flere beskjeder kommer enkelt frem (f. eks. gjennom mail). Men kommunikasjonen virker å gå svært tregt og å være dårlig mellom flere ledd. Som student har jeg og vi merket det mest gjennom at beskjeder fra lærere aldri kommer frem. Det har også vært kollisjoner på timeplanen tilsynelatende på grunn av dårlig kommunikasjon mellom ulike deler av institusjonen. Dårlig kommunikasjon har vært en stor frustrasjon for flere av oss. 26. Dette er evalueringens siste punkt. Dersom du har synspunkter på studieprogrammet som du ikke har fått frem tidligere i denne evalueringen, kan du skrive dem her. Vi ber deg være så konkret som mulig i dine tilbakemeldinger. Fire kommentarer svarer på spørsmålet over: Jeg har et håp om at studiet skal få en større åpenhet, struktur og mer disiplin, da jeg føler mye av dette har vært plausibelt i de siste 4 årene. 26

39 Samlerapport til programutvalget for komposisjons- og musikkteoristudier 2015 Jeg er generelt veldig fornøyd med skolen, studiet, lærerne og undervisningen, men det er småjusteringer som kunne gjort det enda bedre. På komposisjonsstudiet merker vi at spesielt prosjektukene "spiser" av tiden og den vanlige undervisningen, og det skaper noen ganger store utfordringer med tanke på kontinuitet i progresjonen og gjennomføring av selve undervisningen. Noen prosjektuker har vi ikke prosjekter, da kunne vi gjerne hatt vanlig undervisning i stedet. Jeg vil løfte den mangel om at vi er 19 komposisjonsstudenter og kun har det lille arbeidsrommet 502 at være i på skolen. Dette er dessuten ikke godt nok utrustet slik vi trenger å ha det (arbeidsdatamaskin med notasjonsprogram og lydbehandlingsprogram blant annet). Jeg ønsker timer i biinstrument utover veiledning i komposisjon. Jeg ønsker at skolen skulle hatt et samarbeide med en eller flere ensembler forbeholdt prosjekt med komposisjonsstudentene. Da vet vi at vi garantert får høre den musikken vi komponerer, noe som er meget viktig i kunnskapsutviklingsprosessen. Jeg tror det er viktig at våre lærere i noen form er med i arbeidet av konsertproduksjoner som veiledere. Nå mangler mange studenter en god rutine på hvordan man håndterer en slik situasjon. Jeg tror ikke det er en god idé å ha denne evaluering så sjelden som hvert tredje år. Det blir bedre, kontinuerlig, oppfølging med evaluering en gang hvert år Få sjokolade tilbake til kantina!!! 27

40 Samlerapport til programutvalget for komposisjons- og musikkteoristudier Evaluering av mastergradsstudiet i komposisjon To av to studenter (100 %) besvarte undersøkelsen. Videre presenteres resultatene fra spørreundersøkelsen. Bakgrunnsopplysninger Studentene ble spurt om sin motivasjon for å ta en mastergrad i komposisjon ved NMH. Begge nevner her det å komme inn i et miljø, mer veiledning/ videre studier og kunstnerisk utvikling. Emneevaluering Respondentene ble bedt om å evaluere de videre omtalte emnene i forhold til faglig innhold, undervisning og samsvar mellom innhold og forventninger. Videre følger en oppsummering av svarene. Kunstnerisk og estetisk seminar Begge respondentene vurderer både faglig innhold og undervisning som godt. Svarene er eksemplifisert nedenfor: Det faglige innholdet er bra. Vi har i svært stor grad mulighetene til å påvirke faget selv. Undervisningen har vært ypperlig, kunne kanskje tenke meg flere samlinger, der noen hadde en løsere agenda. Kun en av respondentene svarte på spørsmålet om forventninger: Usikker på forventningene i og med at det er veldig avhengig av studentkullet. Dette er nok mer en styrke i akkurat faget enn en svakhet. Forskerforum Forskerforum får også svært gode tilbakemeldinger fra begge studentene: Faglig innhold: Det har vært et interessant kurs og følge, særlig vårsemesteret har vært interess ant. Det har vært nyttig med skrivetrening og undervisningen rundt dette. Godt, mye faglig innhold, gir en god kontekst til resten av studiet. Undervisning Undervisningen har vært veldig god, og jeg er godt fornøyd med alle involverte. God undervisning, gode lærere. Ganske "standard" undervisning for det meste Gruppen er kanskje litt liten og sårbar - enkelte timer er mer presentasjons- og diskusjonsbasert, og da kan det være litt for få til at det blir god utveksling. Forventninger Dette faget var det faget jeg kanskje visste minst om på forhånd, men det har kun vært positive "overraskelser". Godt. Den er kanskje vinklet mer inn mot musikkforskningen, enn på den kunstneriske forskningen. Men så er det også de fleste som har dette emnet fra musikkteoretiske studier, og ikke kunstneriske studier. 28

41 Samlerapport til programutvalget for komposisjons- og musikkteoristudier 2015 Masterarbeid Studentene ble bedt om å svare på om de har fått relevant veiledning i forhold til både kompositorisk og teoretisk del. Begge respondentene svarer ja/absolutt/ i høyeste grad på begge disse spørsmålene. Relevans og sammenheng Ved fullført mastergradsstudium i komposisjon er det forventet at kandidaten: o o o o o o o o kan anvende komposisjonstekniske ferdigheter og kreative arbeidsmetoder på et avansert nivå for å skape et sammenhengende estetisk uttrykk med kunstnerisk integritet kan forholde seg reflektert til eget kunstnerisk uttrykk med utgangspunkt i musikken som kunstart og dens funksjon i et historisk, kulturelt, kunstfaglig og samfunnsmessig perspektiv kan anvende kunnskap til å utdype sitt faglige, kunstneriske og kreative perspektiv og gjennomføre selvstendig kunstnerisk utviklingsarbeid kan bidra til utvikling og fornyelse i musikklivet og musikkbransjen viser selvstendighet i møte med krevende kunstneriske utfordringer ved å initiere, gjennomføre og lede prosjekter kan analysere og forholde seg kritisk til materiale fra kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning og bruke dette i sitt arbeid kan på en kritisk reflektert måte artikulere og drøfte musikkfaglige problemstillinger, både innenfor fagmiljøet og med offentligheten har innsikt i og kan forholde seg kritisk reflektert til forsknings- og yrkesetiske normer og problemstillinger Begge respondentene sier at de opplever at studiet kvalifiserer dem for oppgavene/ målene som nevnes i beskrivelsen av målene for studiet. De sier også at de opplever emnene som relevante, mens en også nevner at alt er relevant, men komposisjonsfagene er selvsagt i en særstilling. Respondentene ble også spurt om de opplever en sammenheng mellom de ulike emnene. Svarene følger nedenfor: Det er jo svært få emner i dette programmet, så det er vanskelig å si noe i den ene eller den andre retningen. Ikke utpreget sammenheng den teoretiske "musikkforskningsdelen" og den kunstneriske ennå, men vi er foreløpig bare halvveis, og det virker som det skal komme mer relevante emner der nå. Arbeidsmengde og studiepoeng På spørsmål om hvordan de ulike emnene vektlegges svarer begge at de oppfatter at komposisjonsdelen er mest vektlagt. De svarer også begge at de opplever samsvar mellom emnenes studiepoeng og arbeidsmengde i emnene. Studentene ble også spurt om progresjon i studiet. De uttrykker at de er i gang med arbeidet men at det ikke er de helt store resultatene foreløpig. Jeg tror de fleste synes det tar litt tid å komme i gang, men at dette er en naturlig del av prosessen. De vurderer begge to det som svært/ nokså sannsynlig at de blir ferdig med studiet på planlagt tid. 29

42 Samlerapport til programutvalget for komposisjons- og musikkteoristudier 2015 Tilbakemelding/ veiledning (herunder kontinuerlig evaluering) Følgende spørsmål ble stilt: I hvilken grad er du tilfreds med veiledningen/ tilbakemeldingen du har fått på studiet? Hva er det som fungerer bra/ hva skulle du ønske var annerledes? Begge studentene svarte at de er godt fornøyd med veiledningen og sier ingenting om at de ønsker noe annerledes: God veiledning, veileder er så å si alltid tilgjengelig og jeg får god oppfølging og timer når jeg har behov. Fruktbare tilbakemeldinger. Begge studentene sier også at de opplever at veileder er engasjert i dem som student. Svarene på det neste spørsmålet spriker. Hvor mange lærere har gitt deg mulighet til å evaluere undervisningen dette studieåret? Hvordan har denne evalueringen eventuelt foregått? Dette synes jeg er vanskelig å svare på. Vi har en til en undervisning, og jeg føler jeg hele tiden har mulighetene til å evaluere gjennom samtalene vi har. Ingen så langt Avsluttende kommentarer Studentene skriver at de opplever kontakt mellom lærere og studenter som svært god. En svarer at han kan anbefale studiet til andre. På spørsmål om det er tema som burde vært en del av studieprogrammet svarer den ene nei, mens den andre kommer med følgende forsalg: Det kunne vært interessant med mulighet for tverrfaglige forum, med andre kunstretninger. Ingen tema oppleves som overflødig for disse studentene og helhetsopplevelsen av studiet er god. Helt til slutt var det åpent for å komme med ytterligere kommentarer. En av student ene gjorde det: Det er lite fag som er felles med de andre komponistene. Selv om jeg ser at det faglig sett kanskje ikke er det mest matnyttige, så er en miljømessig utfordring - ettersom det er ganske få masterstudenter. Savner også å se mer til stipendiatene. 30

43 Samlerapport til programutvalget for komposisjons- og musikkteoristudier Evaluering av videreutdanningen anvendt musikkteori Tallene i kapittel 3 viser særdeles dårlig gjennomføring på dette studiet. Tallene for de som startet i høst indikerer at trenden fortsetter. Av de fem som startet på studiet høsten 2014 var det kun tre studenter igjen da undersøkelsen skulle sendes ut. Da svarfristen gikk ut tre uker senere hadde ytterligere en student falt fra. Kun en av de to gjenværende studentene svarte på undersøkelsen. En oppsummering av disse svarene følger. Bakgrunnsopplysninger Respondentens motivasjon for å søke studiet var å fordype seg i musikkteoretiske fag som en forberedelse til søknad på mastergradsstudiet i anvendt musikkteori. Emneevaluering Studentene ble bedt om å evaluere de følgende emnene i forhold til: o o o undervisningen du har mottatt i emnet? det faglige innholdet i emnet? din egen innsats i emnet? Satslære Det faglige innholdet vurderes som ok. Respondenten begrunner dette med at det var for enkelt de første månedene, mye repetisjon fra kandidatstudier. ( ) det kunne kanskje vært en idé å ta en runde på hva studentene kan fra før på starten av semesteret slik at man kan tilpasse nivået ut ifra det. Studenten skriver også: Kunne gjerne hatt små oppgaver i å skrive egne satser innenfor stiler vi har jobbet med. Undervisningen vurderes som bra, men studenten skriver at litt mye av tiden gikk med til å gjennomgå oppgaver i plenum. Musikkhistorie Det faglig innholdet vurderes som bra og det kommenteres at det er fint at studentene kan være med å styre innholdet litt. I forhold til undervisningen skriver respondenten følgende: Bra, fint å gå i dybden med eksperter innenfor ulike emner. Det hadde vært fint om man kunne få tilbakemelding på essayene man leverer, ikke bare godkjent. Gehørtrening Faglig innhold: Veldig bra. Det kunne vært interessant å gå mer inn på konkrete strategier for lytting og utføring av ulike oppgaver med tanke på å skulle undervise i faget. Respondenten kommenterer også at det er lagt opp til en passelig mengde egenarbeid i emnet. Relevans og sammenheng Ved fullført videreutdanning i anvendt musikkteori er det forventet at studenten: o o o o o har brede kunnskaper og ferdigheter i musikkteori og analyse har bred forståelse for musikkteoriens rolle i musikalsk praksis kan anvende kunnskapene i ulike musikalske sammenhenger, både i formidling, i utøving og som grunnlag for dypere musikkteoretiske studier kan formidle musikkteoretiske aspekter skriftlig og muntlig har kjennskap til relevante lærebøker 31

44 Samlerapport til programutvalget for komposisjons- og musikkteoristudier 2015 Studentene ble spurt om de opplever at studiet gir de kvalifikasjonene som nevnes ovenfor og svaret refereres under: Ja, delvis. Det siste punktet om lærebøker har kun blitt dekket i gehørundervisningen. Med tanke på å skulle undervise i fagene i fremtiden kunne det vært nyttig å få tips om gode lærebøker innen satslære og musikkhistorie også. Studentene ble også spurt om emnenes relevans i forhold til studiet som helhet. Respondenten svarer at alle emnene oppleves som relevante. På spørsmål om studentene opplever en sammenheng mellom emnene svarer respondenten: Jeg opplever at det er en sammenheng mellom emnene og at lærerne kommuniserer med hverandre slik at for eksempel musikkhistorie og satslære tar for seg de samme stilartene og utdyper hverandre. Det kunne godt vært større sammenheng mellom funksjonsanalysen man driver med i gehørtrening og satslærefaget. Arbeidsmengde og studiepoeng I forhold til vektlegging av emner og hovedtyngde av arbeid skriver respondenten at emnene vektlegges mer eller mindre likt, men at hovedtyngden av arbeidet ligger i gehørtrening. Respondenten bemerker at da gehørtrening gir halvparten av studiepoengene for studiet er dette helt naturlig. Respondenten sier også at han/hun opplever samsvar mellom studiepoeng og arbeidsmengde. Han/hun vurderer sin egen progresjon som god, men bemerker at mye av stoffet har vært litt enkelt og repetisjon av tidligere undervisning. Respondenten vurdere det som svært sannsynlig at han/hun blir ferdig med studiet på planlagt tid. Tilbakemelding/ veiledning (herunder kontinuerlig evaluering) Studentene fikk følgende spørsmål om tilbakemelding/ veiledning: I hvilken grad er du tilfreds med tilbakemeldingene du har fått fra dine lærere? Hva er det som fungerer bra/ hva skulle du ønske var annerledes? Tilbakemeldingene i gehørtrening har vært gode. I musikkhistorie skulle jeg som sagt gjerne fått en tilbakemelding på essayene jeg har skrevet med kommentarer og evt forslag til forbedring. Det første essayet har vi enda ikke fått noen tilbakemelding på, det andre har vi kun fått godkjent/ikke godkjent på. Tilbakemeldingen i satslære har vært god, men jeg har som nevnt savnet flere innleveringer med individuell tilbakemelding. Forumet er en svært god arena for individuell tilbakemelding. Hvor mange lærere har gitt deg mulighet til å evaluere undervisningen dette studieåret? Hvordan har denne evalueringen eventuelt foregått? Alle lærere har så langt gitt anledning til evaluering av undervisningen. Den har foregått muntlig i plenum. Avsluttende kommentarer Respondenten sier at oppfølgingen av studentene oppleves som god og at det er et studium som kan anbefales til andre: Ja, både som oppfrisking av kunnskap og ytterligere fordypning i musikkteoretiske emner. Ingen tema oppleves som overflødig for respondenten, men respondenten nevner en ting som han/ hun mener bør være en del av studiet: I gehørtrening: intonasjon og hvordan man kan arbeide med dette - primært i sang/kor. 32

45 Samlerapport til programutvalget for komposisjons- og musikkteoristudier 2015 Studenten nevner at kun ett forum i halvåret er for lite, og i forhold til helhetsopplevelse av studiet skriver respondenten følgende: God, men nivået i gehørtrening og satslære det første semesteret opplevdes ofte litt for enkelt. Dette hadde også mye å gjøre med sammensetningen av studenter på studiet, etter nyttår har nivået vært jevnere. Jeg er litt usikker på om fagene er ment å holde samme nivå som teorifagene på bachelorstudiet, eller om de er tenkt som en naturlig forlengelse av dem. Det kunne kanskje vært lurt å spesifisere mer hva som kreves av studentene på studiet slik at eventuelle søkere får en pekepinn på nivået. 33

46 Vedlegg Samlerapport til programutvalget for komposisjons- og musikkteoristudier 2015 Tabeller søkertall, tatt opp, kvinneandel og studiegjennomføring. Søkere og opptak Antall søknader (både 1. og 2. prioritetssøknader) til kandidatstudiet i komposisjon, mastergradsstudiet i komposisjon samt videreutdanning i anvendt musikkteori. Også opptakstallene er gjengitt, samt prosentandel av dem som søkte som ble tatt opp. KAKP Antall søknader Antall tatt opp (og begynt) % % % % % SNITT 81,4 4,4 5 % Tabell 0.1.a Brutto søkertall, tall hentet fra DBH MAKP Antall søknader Antall tatt opp (og begynt) % % % % % SNITT 10,4 1,2 12 % Tabell 0.1.b Brutto søkertall, tall hentet fra DBH VUANMUST Antall søknader Antall tatt opp (og begynt) % % % % % SNITT 19 4,8 25 % Tabell 0.1.c Brutto søkertall, tall hentet fra DBH %-andel tatt opp (og begynt) %-andel tatt opp (og begynt) %-andel tatt opp (og begynt) 34

47 Samlerapport til programutvalget for komposisjons- og musikkteoristudier prioritetssøkere i perioden 2010 til Studieprogram Snitt KAKP ,6 MAKP ,6 VUANMUST ,4 Tabell prioritetssøkere. Tall fra rapport om søkertall 2014 Kjønnsfordeling Kjønnsfordeling blant søkerne og opptatte i perioden 2010 til Tallene angir prosentandel av hhv søkere og opptatte som er kvinner. MAKP 44 % 0 % 10 % 50 % 0 % 0 % 14 % 0 % 8 % 0 % VUANMUST 61 % 40 % 50 % 67 % 41 % 50 % 69 % 25 % 55 % 60 % Tabell 0.3. Kvinneandel, tall hentet fra DBH Avvik fra normal studieprogresjon Tabellen viser en oversikt over antall aktive studenter blant dem som begynte sine stud ier ved NMH i perioden Samtlige av disse skal ha fullført studiet innen juni 2014 i henhol d til normal studieprogresjon. I tabellen brukes inndratt/utgått dersom studenten har mistet retten til å fortsette sine studier f.eks. på grunn av ikke betalt semesteravgift, stryk i for mange emner eller bruk av for lang tid på studiene, for eksempel mer enn 4 år på én avdeling. Noen av disse vil normalt ta opp igjen studiene på et senere tidspunkt Kvinneandeler tatt tatt tatt tatt tatt søkere søkere søkere søkere søkere opp opp opp opp opp KAKP 15 % 20 % 11 % 20 % 15 % 0 % 27 % 33 % 16 % 17 % Studieprogram Kandidatstudiet i komposisjon Årskull Antall startet Fullført normert tid Fullført totalt Sluttet, inndratt, utgått Overgang Aktive februar % % 0 0 % 0 0 % 0 0 % % % 0 0 % 0 0 % 0 0 % % % 0 0 % 0 0 % 0 0 % % % 0 0 % 0 0 % 0 0 % % 4 80 % 1 20 % 0 0 % 0 0 % SUM % % 1 4 % 0 0 % 0 0 % Tabell 0.5.a Tall fra rapport om studiegjennomføring

48 Samlerapport til programutvalget for komposisjons- og musikkteoristudier 2015 Studieprogram Masterstudiet i komposisjon Årskull Antall startet Fullført normert tid Fullført totalt Sluttet, inndratt, utgått Overgang Aktive februar % % 0 0 % 0 0 % 0 0 % % 0 0 % 0 0 % 0 0 % 0 0 % % 0 0 % 0 0 % 0 0 % 0 0 % % % 0 0 % 0 0 % 0 0 % % % 0 0 % 0 0 % 0 0 % SUM % % 0 0 % 0 0 % 0 0 % Tabell 0.5.b Tall fra rapport om studiegjennomføring Studieprogram Videreutdanning i anvendt musikkteori Årskull Antall Sluttet, Aktive februar Fullført startet inndratt % 2 50 % 0 0 % % 3 60 % 0 0 % % 2 25 % 0 0 % % 5 83 % 0 0 % % 3 75 % 1 25 % SUM % % 1 4 % Tabell 0.5.c Tall fra rapport om studiegjennomføring

49 Tilbakemelding fra programutvalg og fagseksjoner evaluering av studieprogram tilknyttet PUKP Tilbakemeldinger fra programutvalget for komposisjons- og musikkteoristudier Kandidatstudiet i komposisjon Tema Vurdering: Evt. forslag til tiltak Søkertall Totalt søkertall er bra, men andel kvinnelige søkere er for lavt. Mangel på kvinnelige lærere/ professorer i komposisjon på NMH. Studiegjennomføring Faglig innhold og undervisning i emner (enkeltemner) Gjennomføringen er god, det er individuelle grunner til at folk trenger et semester eller to pause. Mange av kommentarene dreier seg om struktur og oppfølging. Forventningene studentene kommer med står ikke i overenstemmelse med det faktiske studietilbudet. Videreføre arbeidet med å rekruttere kvinnelige komposisjonslære, i første omgang som gjestelærere og timelærere. Ingen tiltak foreslås. Programutvalget ber fagseksjonene se på emnene med lav score og tar kontakt med de enkelte lærere og/eller fagmiljø. Grundigere intervju ved alle opptaksprøver; Tydelig informasjon om hva som tilbys ved NMH bland annet gjennom NMHs hjemmeside. Fagrådet for komposisjon bes ta tak i dette. Vi vil i dette studieåret arbeide for å styrke og utvide fagområder innenfor komposisjon der vi har liten eller ingen kompetanse. Arbeide med innhold og form på SATS10 og -20; vurdere om komposisjon bør ha eget satslæreemne. Hva som er gjort til nå: Vi oppfattet mye av den kritikk som kom frem i undersøkelsen bunner i mindre god informasjonsflyt og utydelighet i emneinnhold, samt tidsfrister for oppgaveinnleveringer. I tillegg oppfatter vi det som at det finnes et utviklingspotensiale når det gjelder informasjonsflyt mellom lærerne som underviser i studiet. Det er tydelig at alle ikke er klar over innhold i andre emner og

50 hvilke arbeidskrav disse har. Dette vil vi arbeide med i dette studieåret. I dette studieåret har vi blant annet (allerede) gjort følgende: - Diskutert studentevalueringen i kollegiet og med de lærere som oppnådde en lav poengsum - Laget en årsplan der alt obligatorisk utenom den timeplanregulerte undervisningen er ført inn. Planen inneholder bland annet et fastlagt opplegg for alle prosjektuker. - I emnet komposisjonsteknikker har vi utformet en detaljert ukeplan over innhold i emnet, oppgaver samt innleveringer. -Ny organisering av Komposisjonsforum som nå inneholder mer diskusjon og refleksjon. Det er også utarbeidet en plan som gjør at faste lærere deltar i vesentlig høyere grad på komposisjonsforum en tidligere. Relevans og sammenheng i studiet Arbeidsmengde og studiepoeng Tilbakemeldinger og veiledning Savn av tema Avsluttende kommentarer Spørsmålene om relevans og sammenheng skårer ikke veldig høyt. Tillfredstillende Tillfredstillende Temaene tas opp på fellesmøter med komposisjonsstudentene for å innhente mer informasjon omkring disse temaene, ikke minst hva slags forventninger studentene faktisk har mht studiene. Det skrives referater fra disse møtene. Et større fokus på mulige yrkesveier etter studiet. Mastergradsstudiet i komposisjon Tema Vurdering: Evt. forslag til tiltak Søkertall Søkertallet er varierende. Fokus på å få flere kvinner til å søke master.

51 Studiegjennomføring Faglig innhold og undervisning i emner (enkeltemner) Relevans og sammenheng i studiet Arbeidsmengde og studiepoeng Tilbakemeldinger og veiledning Savn av tema Avsluttende kommentarer God Studentene gir positiv tilbakemelding om innhold og veiledning. Studiet er et kunstnærlig studie med store muligheter å utforme innhold og innsiktning. Noe som gjør at studentene opplever mening og relevans i studiet. Videreutdanning i anvendt musikkteori Tema Vurdering: Evt. forslag til tiltak Søkertall Studiegjennomføring Faglig innhold og undervisning i emner (enkeltemner) Relevans og sammenheng i studiet Arbeidsmengde og studiepoeng Tilbakemeldinger og veiledning Savn av tema Avsluttende kommentarer Frafall av studenter er for stort. Det må sees på opptakskrav og opptaksprosedyre(r) for dette studiet, for å sørge for at de som tas opp faktisk har tilstrekkelige forkunnskaper og en reell mulighet til å gjennomføre studiet Fagrådet for musikkteori arbeider med dette og vil komme tilbake med et forslag ila kommende studieår.

52 Tilbakemelding fra fagseksjon for musikkteori, komposisjon og musikkteknologi Studieprogram: Emne Vurdering Evt. forslag til tiltak Komposisjon Gehør Satslære 3.7/ /3.5 Urovekkende lav karaktær i satslæreemnet. I samtale med studentene får jeg en langt mer nyansert vurdering med vesentlig høyere karakter en 2.8 når det gjelder faglig innhold. det kan virke som om noen studenter tror at SATS10 er et komposisjonsemne, noe det ikke er. Det er behov for å informere studentene om fagets innhold på en tydeligere måte. Jeg vil foreta en intern skriftlig vurdering av emnet i neste skoleår EXMUS 3.3/2.3 Vi arbeider med å differensiere undervisningsformen fra kun forelesning til andre former der studenten deltar mer aktivt. Undervisningen vil bli fulgt opp nøye i neste skoleår og det vil bli gjennomført flere skriftlige vurderinger (skjema på nett). Jeg vil også intervjue studenter gjennom hele semesteret. EXMUS emnet må få en høyere karakter! Samtidig, hvordan kan dirigeringsstudentene gi emnet en høy karakter mens de andre studieretningene gir en meget lav karakter?

53 Et av svarene kan være at lærerne på dirigeringstudiet forteller til studentene at dette er et viktig emne der de må «suge til seg» all informasjon de får. Det er mulig at vi må gjøre holdningsskapende arbeid ovenfor EXMUS emnene også på komposisjonsstudiet. Tematikken vil bli tatt opp i fagrådet.

54 SAKSFRAMLEGG Saksframlegg for: Sted: Oslo Studieutvalget Dato: Møtedato: Saksnr.: 67/15 Arkivref.: 15/ Kvalitetssystemet - studentmedvirkning Studentmedvirkning er innlemmet i Musikkhøgskolens kvalitetssikringssystem, System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet ved Norges musikkhøgskole, punkt 6.4: NMHs ledelse skal legge til rette for studentmedvirkning i alle sentrale organer og en tett kontakt mellom ledelse og studentutvalget. NMH sikrer studentmedvirkning gjennom studenters deltakelse i alle høyskolens sentrale komiteer og utvalg. I tillegg gjennomføres det også fire konkrete tiltak for å sikre at studentene blir hørt i små og store saker. Jevnlige møter mellom studentutvalget og rektoratet, samt studentutvalget og kvalitetskoordinator er blitt avholdt. Alle studentrepresentanter i verv fikk tilbud om å delta på en samling/ kurs, og alle har fått muligheten til å si sin mening om hvordan det har vært å sitte som studentrepresentant. Det er positivt å lese at også i år rapporterer studentene at de opplever sakene som tas opp i utvalgene som relevante og studentene sier de opplever å bli hørt. De opplyser at de mottok informasjonen de hadde behov for i forkant av møtene og 60 % av respondentene sier at de kunne tenke seg å sitte som studentrepresentant igjen neste år. Studentene opplever i middels grad at de får være med å påvirke møtetidspunktet, noe som er uheldig. Noen utvalg har mer eller mindre faste møter, og få av medlemmene har mulighet for å påvirke (f.eks. studieutvalget), men det er helt klart et forbedringspotensial på dette punktet. Studentene sier at de stort sett opplever at deres oppgave i utvalgene er å tale studentenes sak, belyse sakene fra andre sider enn det de ansatte kan, og å videreformidle saker fra studentene. Tre personer kommenterte ting de synes hadde vært vanskelig. Dette går på vanskelig språk, uerfaren i rollen og at man kan føle seg underlegen. Det virker allikevel ikke som dette har vært et stort problem for disse studentene. Det er mulig vi kan bedre dette ved å avholde samlingen for studentrepresentantene på et tidligere tidspunkt enn forrige studieår, slik at studentene føler seg mer forberedt. De fleste respondentene sier at det har vært spennende og lærerikt å delta i høyskolens utvalg og komiteer. De omtaler det svært positivt og anbefaler andre å gjøre det sa mme. Dette er resultater som er positive og uendret fra fjorårets rapport. Norges musikkhøgskole Slemdalsveien 11 T: Tone Jordhus Org. nr: PB 5190, Majorstua E: post@nmh.no rådgiver NO-0302 OSLO nmh.no E: tone.jordhus@nmh.no T: xx xx xx xx

55 Avtroppende SUT-leder peker på viktigheten av at møter med rektoratet kommer tidlig i gang og at de avholdes jevnlig. Ansvaret for dette må ligge hos rektoratet. I uttalelsen pekes det også på utfordringer i forhold til å skaffe nok studentrepresentanter til utvalgene. Det er gjort endringer i rutinene for dette for høsten 2015, og nye SUT fikk allerede i mai en liste over hvilke utvalg som skal bemannes. Vi åpner også for at programutvalgene selv aktivt jobber for å skaffe representanter dersom SUT ønsker det. Forslag til tiltak: Det sendes ut en e-post til alle utvalgssekretærer der de oppfordres om så langt det er mulig å ta hensyn til studentene når det legges møteplan. Rektoratet sørger for at møtene med SUT kommer raskt i gang i høstsemesteret, og at de avholdes jevnlig. Forslag til vedtak: Studieutvalget har vurdert rapporten studentmedvirkning og slutter seg til anbefalingene og forslag til tiltak som kommer fram i saksfremlegget. Kjetil Solvik studie- og FoU-sjef Tone Jordhus rådgiver Vedlegg: 1. Kvalitetssystemet - studentmedvirkning

56 STUDENTMEDVIRKNING Studieåret Tone Jordhus, Kvalitetskoordinator Rapport: 10/2015

57 Innhold Studentmedvirkning Oppsummering og vurdering Innledning Undersøkelse blant studentrepresentanter i verv... 4 Spørreskjemaet... 4 Resultater Uttalelse fra Studentutvalget

58 Studentmedvirkning Oppsummering og vurdering Norges musikkhøgskole sikrer studentmedvirkning gjennom studenters deltakelse i alle høyskolens sentrale komiteer og utvalg. I tillegg gjennomføres det også fire konkrete tiltak for å sikre at studentene blir hørt i små og store saker. Jevnlige møter mellom studentutvalget og rektoratet, samt studentutvalget og kvalitetskoordinator er blitt avholdt. Alle studentrepresentanter i verv fikk tilbud om å delta på en samling/ kurs, og alle har fått muligheten til å si sin mening om hvordan det har vært å sitte som studentrepresentant. Det er positivt å lese at også i år rapporterer studentene at de opplever sakene som tas opp i utvalgene som relevante og studentene sier de opplever å bli hørt. De opplyser at de mottok informasjonen de hadde behov for i forkant av møtene og 60 % av respondentene sier at de kunne tenke seg å sitte som studentrepresentant igjen neste år. Studentene opplever i middels grad at de får være med å påvirke møtetidspunktet, noe som er uheldig. Noen utvalg har mer eller mindre faste møter, og få av medlemmene har mulighet for å påvirke (f.eks. studieutvalget), men det er helt klart et forbedringspotensial på dette punktet. Studentene sier at de stort sett opplever at deres oppgave i utvalgene er å tale studentenes sak, belyse sakene fra andre sider enn det de ansatte kan, og å videreformidle saker fra studentene. Tre personer kommenterte ting de synes hadde vært vanskelig. Dette går på vanskelig språk, uerfaren i rollen og at man kan føle seg underlegen. Det virker allikevel ikke som dette har vært et stort problem for disse studentene. Det er mulig vi kan bedre dette ved å avholde samlingen for studentrepresentantene på et tidligere tidspunkt enn forrige studieår, slik at studentene føler seg mer forberedt. De fleste respondentene sier at det har vært spennende og lærerikt å delta i høyskolens utvalg og komiteer. De omtaler det svært positivt og anbefaler andre å gjøre det samme. Dette er resultater som er positive og uendret fra fjorårets rapport. Avtroppende SUT-leder peker på viktigheten av at møter med rektoratet kommer tidlig i gang og at de avholdes jevnlig. Ansvaret for dette må ligge hos rektoratet. I uttalelsen pekes det også på utfordringer i forhold til å skaffe nok studentrepresentanter til utvalgene. Det er gjort endringer i rutinene for dette for høsten 2015, og nye SUT fikk allerede i mai en liste over hvilke utvalg som skal bemannes. Vi åpner også for at programutvalgene selv aktivt jobber for å skaffe representanter dersom SUT ønsker det. 1. Innledning Studentmedvirkning er innlemmet i Musikkhøgskolens kvalitetssikringssystem, System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet ved Norges musikkhøgskole, punkt 6.4: NMHs ledelse skal legge til rette for studentmedvirkning i alle sentrale organer og en tett kontakt mellom ledelse og studentutvalget. Musikkhøgskolen vil sikre studentmedvirkning gjennom følgende tiltak: A. Månedlige kontaktmøter mellom Studentutvalget og NMHs ledelse B. To årlige kontaktmøter mellom studentutvalget og kvalitetskoordinator C. Kurs for studenttillitsvalgte med mål om å heve kompetansen blant de tillitsvalgte og inspirere til økt innsats D. En årlig undersøkelse blant studentrepresentanter i ulike verv på høgskolen der de blir bedt om å evaluere sine erfaringer fra arbeidet i utvalgene, med vekt på innflytelse, 3

59 Studentmedvirkning relevans, hvordan de opplever at egen kompetanse strekker til og utfordringer knyttet til studentmedvirkningen og studentdemokratiet ved NMH Tiltakene er gjennomført som følger: A. Studentutvalget og NMHs ledelse har gjennomført månedlige møter. Se for øvrig kapittel 3 for uttalelse fra SUT. B. Kontaktmøter mellom studentutvalget og kvalitetskoordinator er gjennomført høst 2013 samt vår I tillegg er det vært jevnlig kontakt mellom leder av SUT og kvalitetskoordinator, samt ett avholdt møte mellom nyvalgt leder og nestleder for SUT i juni C. Alle studentrepresentanter i verv fikk tilbud om et mini-kurs/ samling for studentrepresentanter. Temaet for samlingen var gjennomgang av NMHs styringsorgan og struktur, samt utveksling av erfaring fra komitearbeidet. Samlingen ble godt mottatt og det planlegges en ny samling høsten D. I studieåret har 34 av NMHs studenter innehatt et verv fordelt på NMHs komiteer og utvalg, samt styret. Disse mottok en invitasjon til å delta i en spørreundersøkelse der de ble spurt om sine erfaringer fra arbeidet i utvalgene. En slik undersøkelse har vært gjennomført fire ganger tidligere med følgende svarprosent: År Inviterte Svar Svarprosent 2010/ % 2011/ % 2012/ % 2013/ % 2014/ % Tabell 1.1. Historisk svarprosent 2. Undersøkelse blant studentrepresentanter i verv Spørreskjemaet Spørreskjemaet ble utviklet med bakgrunn i fjorårets skjema og besto både av vurderingsspørsmål (1-5) og mulighet for fritekstkommentarer. Skjemaet ble sendt ut elektronisk via SurveyXact den 10. juni 2015, med to påfølgende automatiske påminnelser i juni. Undersøkelsene ble stengt for besvarelser Spørsmålene er gjengitt i fet skrift. Fritekstkommentarene står i kursiv og er oversatt til norsk bokmål, og/ eller redigert på andre måter for å bevare respondentenes anonymitet. Resultater 1. Hvilket utvalg var du studentrepresentant i forrige studieår? Det er mulig å krysse av flere. 4

60 Studentmedvirkning Figur 2.1. Frekvens - Annet, vennligst spesifiser Ansettelsesutvalget og Kammermusikkutvalget 2. Hvordan ble du med i utvalget? Figur 2.2. Frekvens - Annet Lærer etterlyste og jeg meldte meg frivillig 3. I hvilken grad 5

61 Studentmedvirkning Figur 2.3. Frekvens 4. Hva ser du som din oppgave som representant for studentene i utvalget? Belyse de aktuelle sakene fra en students perspektiv, hvordan beslutningene berør er oss etc. Evt. også fungere som et kommunikasjonsledd mellom studenter og utvalget, om det trengs. Å videreformidle saker fra studenter. Å tale studentenes sak og videreformidle deres meninger. Jeg skal være studentenes stemme, jeg håper på å få formidle synspunkter sett fra studentenes stemme som kan bidra inn i de store linjene i institusjonens virke. Være et bindeledd mellom studentene ( ) og de ulike lærerne. Både videreformidle det som blir tatt opp på møtene og ha mulighet til å ta opp temaer som angår studentene. Å jobbe for det som er til det beste for resten av studentene Komme med et studentperspektiv på ting Nemlig å være studentenes representant. Prøve å bidra til at studentene har det best mulig. Ta med deres saker til møtene. Å representere studentenes interesser og å presentere studentenes syn på de ulike sakene. Bidra til å belyse studentene sitt syn på ulike saker. Å fremme et annet perspektiv, både med tanke på generasjonsgap (oppvekst) og livssituasjon. 5. Har du spesifikke eksempler på saker utvalget har behandlet der du mener det var viktig at det var en studentrepresentant tilstede? I programutvalget sin evaluering av studievalueringen gjennomført forrige skoleår mener jeg det var greit å ha en studentrepresentant tilstede for å forklare/utdype der det trengtes. Nei, det er viktig på alle Revidering av studieplan. Nei, siden jeg kun var med fra i våres, så har ikke så mange saker å vise til! Opprette valgemne, evaluering av masterplanen, evaluering av eksamensformen i ( ) Forandringer i studieplanene, spesielt saken om hvor lenge KADI-studentene skal ha hovedinstrumentundervisning. Ved tilbakemeldinger på formen til Studieundersøkelsen i vår. Kammermusikkuka Stor påverknad frå dei to studentrepresentane. I styret: T.d. Strategisk plan. Noen saker vedrørende elektronisk tilgjengelighet og kompabilitet, samt kommunikasjonskanalene. 6

62 Studentmedvirkning Var det noe du opplevde som vanskelig med å være studentrepresentant? Litt uvant med fagspråket og møtemodellen. Det er utfordrende når jeg ser at jeg mangler den tyngden de andre medlemmene har (etter å vært med i slike utvalg i flere år). Da er det brått vanskeligere å komme med innspill som føles gode og relevante, men dette er jo bare en utfordring som må tas på strak arm. Rollen var i utgangspunktet ikke veldig tydelig, men det gikk seg til fort. 7. Mottok du den informasjonen du hadde behov for i forkant av møtene? Figur 2.4. Frekvens Figur 2.5. Frekvens 8. Er du engasjert i utvalg/organisasjoner utenom NMH? Figur 2.6. Frekvens 9. Ønsker du å fortsette å være studentrepresentant i utvalget neste studieår? 7

63 Studentmedvirkning Figur 2.6. Frekvens 10. Vil du anbefale andre å melde seg som studentrepresentanter? Figur 2.7. Frekvens 11. Hvorfor/hvorfor ikke? Lærerikt å ha innblikk i hvordan skolen styres, årsaken til eventuelle problemer man måtte ha, samt god trening i noe mange utvilsomt kommer til å jobbe senere i livet i en form eller annen. Alltid lurt å engasjere seg For det er viktig at engasjerte studenter bruker muligheten sin til å få frem endring er til det bedre for studentene. Det er fint å ta del i hva som skjer på NMH, og det nytter lite å sitte og klage over ting som en faktisk kan være med å påvirke! Fordi man har mulighet til å påvirke de valgene som tas og fordi det er viktig med et bindeledd mellom lærere og studenter i et forum der man kan ta opp ting som ikke nødvendigvis man kan bruke tid på i undervisningen Man får et innblikk i hvordan skolen fungerer, og man kan være talerør for studentene og dermed hjelpe dem med å nå fram med sakene sine. Egentlig ja og nei, det er fint å kunne påvirke på studiene og læringsmiljøet sitt, men av og til det tar mye tid og energi fra egenøving. Det er ikke for alle, tar en del tid og krever engasjement ut over det man kan forvente av en fulltidsstudent. Ja, men kun til personer som har interesse av å være med i utvalg og som ønsker å direkte påvirke skolen gjennom en slik representasjon. Det er mye å lære av å sitte i diskusjoner med andre, og ikke minst mye å lære ved å se hvordan et møte ved en offentlig institusjon med mye tyngde foregår. Fantastisk sjanse til å komme i kontakt med det som rører seg på huset. Man knytter kontakter og lærer mye om hvordan livet etter studiet kan være. 8

64 Studentmedvirkning Det er spennende å få innblikk i hvordan NMH fungerer som organisasjon, samt å kunne bidra med synsvinkler som de ansatte kan ha nytte av å bli opplyst om. 12. Har du avsluttende kommentarer til det å være studentrepresentant ved NMH? Spennende og lærerikt! Det er veldig fint at det finnes så organisert system og innbygd måte å høre på studentene sin mening om studierelaterte saker. I programutvalget for utøvende master opplever jeg virkelig å bli hørt. Det er god dialog med alle rundt bordet i alle saker. I Formidlingsutvalget går møtene så treigt at det nesten ikke er vits i å ta opp ting, fordi man nesten aldri kommer til Eventuelt. Av samme grunn unnlater man av og til å komme med innspill, fordi man ikke ønsker å sinke møtet ytterligere. Det var et veldig bra initiativ å invitere alle representantene til felles lunsj og lite foredrag om skolens struktur, slik dere gjorde tidligere i vår. Det var veldig oppklarende da jeg (etter mitt første år i et utvalg) på forhånd ikke visste noe særlig om hvordan institusjon fungerte. Dette bør gjøres årlig, eller hvert halvår, og gjerne så snart nye utvalg er satt. Det gjorde meg tryggere på min rolle som representant når jeg kunne se min plassering i det relativt store puslespillet NMH er. 3. Uttalelse fra Studentutvalget Avtroppende leder for SUT skrev følgende i en e-post : Månedlige kontaktmøter mellom Studentutvalget og NMHs ledelse er en formalisert del av hvordan studentmedvirkning følges opp i kvalitetssikringssystemet. For Avtroppende SUT (2014/2015) har disse møtene vært en viktig arena for samarbeid og samhandling mello m skolens ledelse og studentene. Møtenes relevans og effektivitet høynes ved at rektor, prorektor, viserektor, direktør og driftsansvarlig er tilstede i tillegg til SUT. Imidlertid har vi svært sjelden opplevd at alle de overnevnte faktisk har vært tilstede på alle møter. Det tok også flere uker ut i skoleåret før første møte fant sted, og lenger tid før møtene ble jevnlig avholdt. Dette oppleves som en utfordring og jeg som avtroppende SUT-leder håper at dette vil endre seg. Når det gjelder Studentutvalgets oppgave med å finne studentrepresentanter til komiteer og utvalg har dette forsåvidt fungert bra, men det etterlyses et tettere samarbeid med de forskjellige fagseksjonene når det gjelder rekrutering og informasjon om utvalgene. SUT skal ha hovedansvaret med å finne representanter, men de forskjellige seksjonene bør også ha en rolle i å markedsføre sine egne utvalg. Det er i alles interesse med en engasjert deltakelse fra studentene. I løpet av skoleåret 2014/2015 har SUT arrangert en rekke vellykkede studentfester ved NMH (bl.a nyttårsball), og har fått godrespons på dette. Vi har opplevd å bli velvillig møtt av rektoratet og invitert med i forskjellige fora. Etter mitt skjønn er Studentutvalget ved Norges musikkhøgskole et velfungerende organ, og veien videre bør slik jeg ser det inneholde en enda nærere dialog mellom studentene, fagseksjonene, administrasjonen og ledelsen. 9

65 SAKSFRAMLEGG Saksframlegg for: Sted: Oslo Studieutvalget Dato: Møtedato: Saksnr.: 68/15 Arkivref.: 15/ Kvalitetssystemet - evaluering av studiestart 2015 Evaluering av studiestart inngår i Musikkhøgskolens kvalitetssikringssystem (pkt. 2.1). Hensikten er å fange opp signaler fra studentene om deres erfaringer med oppstartuka og deres første møte med NMH som studenter. Programmet til oppstartuka 2015 ble fastsatt av en komité bestående av følgende personer: Bjørg J. Bjøntegaard (Viserektor for utdanning, leder for studieutvalget) Gunnar Flagstad (Fagseksjonsleder, klaver, akkompagnement og gitar) Matz Pettersen (Fagseksjonsleder, blåsere og slagverk) Guro Gravem Johansen (Seksjon for musikkpedagogikk og musikkterapi) Thomas Tvedt (Leder SUT) Åshild Hagen (student) Tone Jordhus (administrasjonen) Oppstart for nye førsteklassinger ved NMH har tidligere hatt en varighet på både to og tre uker. I forbindelse med evalueringen av fjorårets oppstart ble det besluttet at oppstart skal reduseres fra to til en uke. Evalueringen viser at fraværet er lavt og at det holder seg lavt gjennom uka. Tidligere har fravær vært et stort problem, spesielt i andre oppstartuke. Studentene blir i evalueringen bedt om å vurdere utbyttet de hadde av de ulike foredragene/workshopene/ seminarene på en skala fra 1 til 5, der 1 er svært lite utbytte og 5 er svært godt utbytte. Ved sammenlikning med fjorårets tall ser vi at det er noe større variasjon i vurderingen av årets foredrag, og grunnen til dette er at de som skårer høyest har høyere karakter enn i fjor. Blant de som ligger høyest ser vi Wolfgang Plagge, Innøvende og utøvende musiker (4,7), Philip Dammen, prestasjonsforberedelse (4,6) arbeidsfysiologi med Christine Reff Sydnes (4,5) og Cathrine Winnes, Den musiske student (4,4). Det var i år satt av en del ressurser til en workshop om øving. Den var todelt og inneholdt en 1,5 timers introduksjon i fellesskap og deretter inndeling i grupper etter instrume nt. Studentene vurderer fellesdelen til 3,7 og gruppedelen til 4,4. Dette viser at studentene hadde klart mest utbytte av å være i grupper. Karakteren 4,4 er en god evaluering, og det kan tyde på at gruppene har fungert godt. Informasjon fra administrasjonen går fram fra 3,7 i fjor til 4,1 i år. Det samme gjelder omvisning i biblioteket som går fram fra 3,7 til 3,9. Samspillprosjektet «The Flying Start» ble godt mottatt av studentene, og de vurderer det musikalske utbyttet til 3,7 og det sosiale utbyttet til 3,8. Dette er omtrent som i fjor på begge punkter. Norges musikkhøgskole Slemdalsveien 11 T: Tone Jordhus Org. nr: PB 5190, Majorstua E: post@nmh.no Rådgiver NO-0302 OSLO nmh.no E: tone.jordhus@nmh.no T:

66 Det samlede faglige utbyttet av oppstartuka går tilbake med 0,2 poeng og det samlede sosiale utbyttet går fram med 0,2 poeng sammenliknet med i fjor. Dette er en så liten endring at det ikke bør legges for mye vekt på dette. SUT har gjort en god jobb med det sosiale opplegget, og det virker som faddergruppeopplegget fungerte godt. De fleste (89 %) studentene synes det var passelig mengde sosialt opplegg. Studentene oppgir at de i liten grad (2,5) benytter seg av tid avsatt til øving på morgenen. De øver litt mer midt på dagen, og igjen relativt lite på kvelden. Man må i større grad ta hensyn til at de fleste jazz-studentene ikke har tilgang til 6. etg i 2. hus før de får adgangskort. Dette tar ofte minimum en uke. Slagverkere får ikke nøkkel til øverom før de har første time med lærer, og mange studenter har store instrumenter som de ikke får plassert på lager før de får nøkkel. Dette får de ikke nødvendigvis første uka. Dette kan føre til at tiden som er avsatt til øving føles lite relevant for enkelte utvalgte grupper. Studentene oppgir at de i stor grad finner tilstrekkelig informasjon på nettsidene (4,0) og at de får svar på spørsmålene de stiller (4,5). Informasjonskanalene som blir mest benyttet i løpet av oppstartuka er nmh.no (4,2) og det trykte programmet/ tavle ved infodesk (4,4). Evalueringene fra studieadministrasjonen, kommunikasjonsavdelingen og biblioteket avdekket ingen store problemer, men det er viktig at man benytter årets notater i pl anleggingen av neste års oppstartuke for å gjøre enkelte mindre justeringer. Alt i alt er resultatene fra evalueringen gode, og det foreslås derfor ingen store endringer. Forslag til tiltak: Arbeidsgruppe for oppstartuka 2016 må oppnevnes tidlig i 2016 og de må bruke tallene fra evalueringen aktivt i planleggingen av det faglige innholdet. Administrasjonen bruker årets erfaringer aktivt når den praktiske gjennomføringen planlegges. Forslag til vedtak: Studieutvalget har vurdert rapporten «evaluering av oppstartuka 2015» og slutter seg til anbefalingene og de foreslåtte tiltakene i saksfremlegget. Kjetil Solvik studie- og FoU-sjef Tone Jordhus rådgiver Vedlegg: 1. Evaluering av studiestart Program oppstartuka 2015 kandidatstudiene 3. Program oppstart 2015 master og videreutdanning 2

67 EVALUERING AV STUDIESTART 2015 Inkluderer studentevaluering av oppstartuka Tone Jordhus, Kvalitetskoordinator Rapport: 11/2015

68 Evaluering av studiestart 2015 Innhold Oppsummering og vurdering Innledning Studentevaluering av oppstartuka... 4 Spørreskjemaet... 4 Svarprosent... 4 Resultatfremstillingen... 4 Resultatene fra studentenes evaluering Administrasjonens evaluering Studieadministrasjonens kommentarer Kommentarer fra seksjon for kommunikasjon og samfunnskontakt Bibliotekets kommentarer

69 Evaluering av studiestart 2015 Oppsummering og vurdering Oppstart for nye førsteklassinger ved NMH har tidligere hatt en varighet på både to og tre uker. I forbindelse med evalueringen av fjorårets oppstart ble det besluttet at opp start skal reduseres fra to til en uke. Evalueringen viser at fraværet er lavt og at det holder seg lavt gjennom uka. Tidligere har fravær vært et stort problem, spesielt i andre oppstartuke. Studentene blir i evalueringen bedt om å vurdere utbyttet de hadde av de ulike foredragene/workshopene/ seminarene. Ved sammenlikning med fjorårets tall ser vi at det er noe større variasjon i vurderingen av årets foredrag, og grunnen til dette er at de som skårer høyest har høyere karakter enn i fjor. Blant de som ligger høyest ser vi Wolfgang Plagge (4,7), Philip Dammen (4,6) arbeidsfysiologi med Christine Reff Sydnes (4,5) og Cathrine Winnes (4,4). Det var i år satt av en del ressurser til en workshop om øving. Den var todelt og inneholdt en 1,5 timers introduksjon i fellesskap og deretter inndeling i grupper etter instrument. Studentene vurderer fellesdelen til 3,7 og gruppedelen til 4,4. Dette viser at stu dentene hadde klart mest utbytte av å være i grupper. Karakteren 4,4 er en god evaluering, og det kan tyde på at gruppene har fungert godt. Informasjon fra administrasjonen går fram fra 3,7 i fjor til 4,1 i år. Det samme gjelder omvisning i biblioteket som går fram fra 3,7 til 3,9. Samspillprosjektet «The Flying Start» ble godt mottatt av studentene, og de vurderer det musikalske utbyttet til 3,7 og det sosiale utbyttet til 3,8. Dette er omtrent som i fjor på begge punkter. Det samlede faglige utbyttet av oppstartuka går tilbake med 0,2 poeng og det samlede sosiale utbyttet går fram med 0,2 poeng sammenliknet med i fjor. Dette er en så liten endring at det ikke bør legges for mye vekt på dette. SUT har gjort en god jobb med det sosiale opplegget, og det virker som faddergruppeopplegget fungerte godt. De fleste (89 %) studentene synes det var passelig mengde sosialt opplegg. Studentene oppgir at de i liten grad (2,5) benytter seg av tid avsatt til øving på morgenen. De øver litt mer midt på dagen, og igjen relativt lite på kvelden. Man må i større grad ta hensyn til at de fleste jazz-studentene ikke har tilgang til 6. etg i 2. hus før de får adgangskort. Dette tar ofte minimum en uke. Slagverkere får ikke nøkkel til øverom før de har første time med lærer, og mange studenter har store instrumenter som de ikke får plassert på lager før de får nøkkel. Dette får de ikke nødvendigvis første uka. Dette kan føre til at tiden som er avsatt til øving føles lite relevant for enkelte utvalgte grupper. Studentene oppgir at de i stor grad finner tilstrekkelig informasjon på nettsidene (4,0) og at de får svar på spørsmålene de stiller (4,5). Informasjonskanalene som blir mest benyttet i løpet av oppstartuka er nmh.no (4,2) og det trykte programmet/ tavle ved infodesk (4,4). Evalueringene fra studieadministrasjonen, kommunikasjonsavdelingen og biblioteket avdekket ingen store problemer, men det er viktig at man benytter årets notater i planleggingen av neste års oppstartuke for å gjøre enkelte mindre justeringer. 3

70 1. Innledning Evaluering av studiestart 2015 Evaluering av studiestart inngår i Musikkhøgskolens kvalitetssikringssystem (pkt. 2.1). Hensikten er å fange opp signaler fra studentene om deres erfaringer med oppstartuka og deres første møte med NMH som studenter. Det er i år som i fjor gjennomført evalueringsmøter med studieseksjonen og kommunikasjonsavdelingen for å kartlegge rutiner som fungerer godt og hvor det må gjøres endringer for neste år. Rapporten dekker derfor både studentenes tilbakemeldinger på innholdet i oppstartukene, samt kommentarer om den praktiske gjennomføringen. Programmet til oppstartuka 2015 ble fastsatt av en komité bestående av følgende personer: Bjørg J. Bjøntegaard (Viserektor for utdanning, leder for studieutvalget) Gunnar Flagstad (Fagseksjonsleder, klaver, akkompagnement og gitar) Matz Pettersen (Fagseksjonsleder, blåsere og slagverk) Guro Gravem Johansen (Seksjon for musikkpedagogikk og musikkterapi) Thomas Tvedt (Leder SUT) Åshild Hagen (student) Tone Jordhus (administrasjonen) 2. Studentevaluering av oppstartuka Evalueringen henter resultater fra det web-baserte spørreskjemaet som ble sendt ut til studentene. Alle begynnerstudenter skal evaluere oppstartuka med fokus på innhold, form, praktisk gjennomføring og faglig og sosialt utbytte. De spørres også om NMHs mottak av nye studenter og om deres møte med administrasjonen. Spørreskjemaet Spørreskjemaet består av kvantitative og kvalitative spørsmål. Skjemaet er i all hovedsak basert på fjorårets spørreskjema. Svarprosent Spørreskjemaet ble sent ut til studentenes private e-post adresse siste dag i oppstartuka med påfølgende purringer for å øke svarprosenten. Fjorårets erfaringer er at dersom vi ønsker en tilfredsstillende svarprosent er det liten vits i å sende evalueringen til studentenes NMH - adresse. Dette er spesielt gjeldende etter at oppstartuka ble kuttet fra to til en uke. Undersøkelsen ble sendt til 70 studenter hvorav 47 svarte på undersøkelsen. Dette gir en svarprosent på 67 % som anses som tilfredsstillende. Nedenfor følger en oversikt over svarprosent de siste seks årene Inviterte Respondenter Svarprosent 52 % 53 % 44 % 69 % 67 % 67 % Resultatfremstillingen Spørsmålene fra undersøkelsen er gjengitt i fet skrift. Der det anses som hensiktsmessig vil resultatene fra årets undersøkelse sammenlignes med resultatet fra evalueringen som ble gjort i

71 Evaluering av studiestart 2015 Det er gjort både frekvensrapporter og gjennomsnittsrapporter av resultatene i denne undersøkelsen. Frekvensrapportene måles i % mens gjennomsnittsrapportene gir et tall på en skala fra 1-5, der 1 er dårligst og 5 er best. Gjennomsnittsrapportene er laget ved spørsmål der informantene skal krysse av på en 5-punktsskala. Tallet på høyre side av diagrammene indikerer hvor mange studenter som har krysset av for det aktuelle alternativet/ svart på spørsmålet. Flere steder i evalueringsskjemaet var det åpent for å skrive utdypende fritekstkommentarer. Noen steder er fritekstkommentarene gjengitt som sitater, mens det enkelte steder kun er gitt en oppsummering av kommentarene. Der flere respondenter gir uttrykk for det samme er det satt x og et tall etter kommentaren som angir hvor mange ganger kommentaren forekommer. Fritekstkommentarene er satt inn i den sammenhengen hvor de ble skrevet inn i. Der personene skriver på en annen målform/ språk enn bokmål er fritekstkommentarene skrevet om til bokmål. Alle fritekstkommentarene som gjengis uredigert står i kursiv. Fritekstkommentarene er for øvrig presentert i sin helhet for rektoratet og studi esjefen. Det er viktig å huske på at en fritekstkommentar kun tilsvarer en enkeltpersons mening. Videre presenteres resultatene fra undersøkelsen. Resultatene fra studentenes evaluering Bakgrunnsopplysninger Respondentene fordeles slik i forhold til studieprogram (sp. 1) og instrumentgruppe (sp. 2): Figur 2.1 Frekvens - studieprogram Figur 2.2. Frekvens instrumentgruppe 5

72 Evaluering av studiestart På en skala fra 1-5, der 1 er svært lite utbytte og 5 er svært stort utbytte ber vi deg vurdere følgende: Vurder ditt utbytte av: Figur 2.3.a Frekvens - utbytte Figur 2.3.b Gjennomsnitt - utbytte 4. Har du kommentarer til noen av disse innslagene, kan du skrive dem her: Kommentarene er forsterkninger av respondentens gradering i forrige spørsmål. Ingen trender er funnet, og kommentarene er ikke av allmenn interesse. Enkelte kommentarer følges opp av studieadministrasjonen. 6

73 Evaluering av studiestart Vurder ditt utbytte av samspillsprosjektet The Flying Start Figur 2.4.a Frekvens Figur 2.4.b Gjennomsnitt 6. Har du kommentarer til samspillsprosjektet, kan du skrive dem her: Også på dette spørsmålet er det for få kommentarer (4 stk.) til å vise noen tendenser. Det kan virke som informantene også her velger å understreke karakteren de har gitt i forrige spørsmål. Kommentarene tas til etterretning og oversendes kursholderne. 7. Hvilke SUT-arrangementer deltok du på? (mulig å krysse av på flere) Figur 2.5. Frekvens 8. Hva synes du om omfanget av det sosiale programmet i regi av SUT? Figur 2.6. Frekvens 7

74 9. Samlet vurdering Evaluering av studiestart 2015 Figur 2.7.a Gjennomsnitt Figur 2.7.b Frekvens 10. Har du forslag til hva som kan forbedre det sosiale utbyttet? Fem studenter kom med forslag til hvordan det sosiale utbyttet kunne bli enda bedre: Flere opplegg på tvers av faddergruppene (x3) Mindre opplegg på dagen slik at folk orker å være med på kvelden Flere gruppeinndelte aktiviteter i det faglige opplegget 11. Har du eventuelt forslag til hvordan oppstartuka kan bli bedre faglig sett? Fem studenter kom med forslag til hvordan det faglige utbyttet kan bedres: Plassere foredragene tidligere på dagen. Oppfordre alle foredragsholdere til å dele ut notater fra foredraget slik at det kan brukes senere. Færre foredrag Foredragsholderne kunne tatt studentene enda mer med Mer struktur i samspillprosjektet For mye program for en uke Videre følger en oversikt over utvalgte spørsmål sammenlignet med tall fra 2013 og 2014: Utvalg - historisk sammenlikning 3,8 3,7 4,1 3,1 3,3 4,2 4,3 3,7 3,8 3,9 4 3,7 3,8 3,7 4,2 Informasjon fra administrasjonen Musikalsk utbytte av samspillprosjekt Sosialt utbytte av samspillprosjekt Samlet sett faglig utbytte Samlet sett sosialt utbytte Diagram 2.8. Gjennomsnitt 8

75 Evaluering av studiestart I hvilken grad benyttet du deg av følgende informasjonskanaler i forkant av oppstartuka? Figur 2.9.a Gjennomsnitt Figur 2.9.b Frekvens 13. I hvilken grad benyttet du deg av følgende informasjonskanaler underveis i oppstartuka? Figur 2.10.a Gjennomsnitt 9

76 Evaluering av studiestart 2015 Figur 2.10.b Frekvens 14. Informasjonskanaler Figur 2.11.a Gjennomsnitt Figur 2.11.b Frekvens 15. Eventuelle kommentarer angående informasjon Tre studenter kommenterte dette: Vanskelig å forholde seg til NMHs nettsider i forkant, ønsker informasjon tilsendt på e-post. Utfordringer i forbindelse med «spesial-øverom» Utydelig hvem jeg skulle treffe for timeavtale 10

77 Evaluering av studiestart Om øving - I hvilken grad benyttet du deg av Figur 2.12.a Gjennomsnitt Figur 2.12.b. Frekvens 17. Resultatene fra denne evalueringen vil være et viktig verktøy i planleggingen av oppstartuka neste høst. Dersom du har flere kommentarer eller innspill som du mener vi bør ta med oss videre, ber vi deg skrive dem her. Tre studenter kommenterte dette, men kommentarene var en gjentakelse av ting de har skrevet tidligere i skjemaet og tas derfor ikke med en gang til. 3. Administrasjonens evaluering Administrasjonens evaluering baserer seg på et evalueringsmøte med nøkkelpersoner i studieadministrasjonen 27. august, et møte med kommunikasjonsavdelingen 24. august, samt e-post kommunikasjon med biblioteket. Studieadministrasjonens kommentarer Det meste fungerte bra, og flere områder var betydelig bedre organisert enn i fjor. Det er fremdeles rom for utvikling av den praktiske gjennomføringen av studiestart. Et internt notat er utviklet med detaljerte notater som brukes aktivt i planleggingen av neste års studiestart. Notatet inneholder følgende områder: Organiseringen av registrering, samt utdeling av- og informasjon om brukernavn og passord. Utdeling av brukernavn og passord ved registrering fungerte godt. Det vil bli gjort noen små justeringer til neste år. Organiseringen av møtene med studiekontakter fungerte vesentlig bedre enn i fjor med unntak av det par småting som justeres til neste år. Timeavtale: det er fremdeles veldig mange lærere som ikke er tilstede på timeavtale. I år var det imidlertid en mer ryddig prosess da lærerne selv kan finne kontaktinformasjon til sine studenter i den nye «fagpersonweb», og fikk beskjed om at de selv måtte kontakte sine studenter dersom de ikke var tilstede. Timeavtale: flere studenter synes det er vanskelig å finne ut av hvilke timeavtaler de skal gjøre i tillegg til hovedinstrument. Det utarbeides en enkel oversikt over dette før neste høst. 11

78 Evaluering av studiestart 2015 Infostanden var nesten ikke besøkt i første ordinære studieuke. Spørsmålene som kommer handler i stor grad om timeplan, og de blir henvist til administrasjonen i 3. etg. Det bør vurderes om det er behov for infostand denne uka, eller om timeplankoordinatorer heller setter av tid til å ta imot henvendelser på sine kontor. Kommentarer fra seksjon for kommunikasjon og samfunnskontakt Kommunikasjonsavdelingen har følgende forslag til forbedring av studiestart: Viktig å huske på at det vil komme noe ekstraarbeid i forbindelse med å lage plakater og skjerminformasjon denne uka. Husk å melde inn konserten til samspillprosjektet dersom denne videreføres. Informasjon om denne konserten bør primært rettes internt, ikke eksternt. Kan tidspunktet for konserten legges på et annet tidspunkt enn fredag kveld? Det er vanskelig å trekke publikum på dette tidspunktet. Det ble i år avholdt et møte ang informasjonen på nettsidene, men det bør også være et møte med ansvarlig for oppstartuka og kommunikasjonsavdelingen for å gå igjennom alt som skal skje i selve uka. Bibliotekets kommentarer E-post fra biblioteksleder Tone Elofsson: Bachelorstudentene - torsdag Veldig bra oppmøte. Så å si alle møtte opp, med unntak av den første gruppen kl 9 hvor det kom litt få. Fint med inndeling etter hovedinstrument. Litt varierende hvor interesserte og aktive de var til å stille spørsmål. Master- og videreutdanning fredag Veldig bra oppmøte. 30 engelsktalende og 40 norske. Vet ikke hvor mange det kunne vært, men dette var overveldende. Studentene var interesserte og engasjerte og de stilte spørsmål. Vi hadde 45 min på hver av disse gruppene. Det er litt vanskelig å få til gruppeinndeling med så mange og det blir lett til at man går i beina på hverandre. En forbedring ville være å få 60 min totalt på hver gruppe og la halvparten komme f.eks. kl 10 og den andre halvparten kl Da blir det lettere for oss å dele dem i mindre grupper. Håper det kan la seg gjøre neste år. 12

79 Oppstart 2015 Mandag 17. til fredag 21. august Program

80 Mandag 17. august Registrering Foajeen Velkommen til Norges musikkhøgskole med informasjon fra administrasjonen Lunsj med infostand Møte med studiekontakter i grupper etter studieretning (oversikt neste side) «Innøvende eller utøvende musiker» Wolfgang Plagge Tid til egenøving SUT: Faddergrupper og grillfest Levinsalen Levinsalen Levinsalen Hagen bak NMH Tirsdag 18. august Tid til egenøving «Om øving» Guro Gravem Johansen og Morten Carlsen m.fl. Tid til egenøving og lunsj The Flying Start (samspillprosjekt) SUT: Byvandring Levinsalen Levinsalen Foajeen Onsdag 19. august Tid til egenøving SiO spanderer gratis frokost for alle 1. årsstudenter The Flying Start Tid til egenøving og lunsj «Den musiske student» Cathrine Winnes SUT: Faddergrupper Kantina Levinsalen Levinsalen Foajeen

81 Torsdag 20. august Tid til egenøving The Flying Start/ omvisning i biblioteket The Flying Start/ omvisning i biblioteket Tid til egenøving og lunsj «Den indre driven» Tine Thing Helseth Arbeidsfysiologi SUT: Jazz-jam og operapub Levinsalen/ Biblioteket Levinsalen/ Biblioteket Levinsalen Lindemansalen Foajeen Fredag 21. august Tid til egenøving «Prestasjonsforberedelse» Philip Dammen Levinsalen Rett etter konsert Debatt studenten i front Tid til egenøving og lunsj Offisiell åpning av studieåret Timeavtaler The Flying Start The Flying Start konsert SUT: Chateau Neuf Levinsalen Lindemansalen Se oppslag Levinsalen Levinsalen SUT-arrangementer i uka etter SUT = Studentutvalget Søndag 23. august kl Søndagstur til Sognsvann Mandag 24. august kl Bar til bar Onsdag 26. august Fadderaktivitet Fredag 28. august Studiestart-fest for alle studenter

82 Oversikt over rom møte med studiekontakter Mandag 17. august kl Studiegruppe Utøving klassisk, stryk og harpe Utøving klassisk, sang og klaver Utøving klassisk, slagverk og blås unntatt blokkfløyte Utøving klassisk, øvrige instrumenter Utøving improvisert musikk/jazz Utøving folkemusikk Kirkemusikk Komposisjon Musikkpedagogikk Det frie kandidatstudiet Dirigering korledelse Dirigering orkesterledelse Studiekontakt Audun Sandvik Mona Julsrud Sissel Dørum Hans Olav Gorset Morten Halle Steinar Ofsdal Terje Winge Asbjørn Schaathun Vegar Storsve Silje Marie Øiestad Skeie Vivianne J. Sydnes Ole Kristian Ruud Rom

83 Øving Det finnes øverom i 5. etg i 1. hus og 6. etg i 2. hus (kun jazz-studenter). Det vil være tid til øving før og etter det obligatoriske programmet, og det er satt av tid midt på dagen for de som ønsker å få til en økt da. Øverommene er tilgjengelig for alle studenter i skolens åpningstider. Du finner mer informasjon om øverommenes køordning i 5. etg og på nmh.no. Det kan til tider være mye press på øverommene, og et godt tips kan være å komme tidlig for å få inn en økt eller to før programmet starter. Oppmøte Det er obligatorisk oppmøte på alle aktiviteter under oppstartuka. De sosiale aktivitetene i regi av SUT (Studentutvalget) er frivillig, men anbefales på det sterkeste. Infostand i lunsjen Dersom du har vanskeligheter med å få semesterregistrert deg, finne timeplanen din eller har andre spørsmål, vil studieadministrasjonen være tilgjengelig på informasjonsstand i kantina hver dag i lunsjen. Spør dem om hva som helst! Timeavtale Fredag 21. august kl er det satt av tid til å gjøre individuelle timeavtaler med din hovedinstrumentlærer og eventuell akkompagnatør. Se oppslag og mer informasjon i foajeen. Informasjonsmøte for alle som spiller orkesterinstrument Mandag 31. august kl i Lindemansalen.

84 Åpningstider Hverdager kl Lørdager kl Søndager kl Administrasjonen 3. etasje i 1. hus er åpen Åpningstider og endringer finner du på nmh.no/kontakt. Følg med på nettsiden På nmh.no/studenter finner du informasjon som gjelder deg og ditt studium. Skjer det noe viktig du må vite om, legges det her. Du er selv ansvarlig for å holde deg oppdatert og bør sjekke nettsiden hver dag. Tips og informasjon om oppstart på nmh/studenter/ny_student

85 The Flying Start Rolf-Erik Nystrøm og Håkon Thelin står for årets samspillprosjekt i oppstartuka. Sammen har de utarbeidet emnet «Improvisasjonsbasert samtidsmusikk» som de underviser i ved NMH. Håkon Thelin er bassist, komponist og førsteamanuensis ved Norges musikkhøgskole. Sammen med Rolf-Erik Nystrøm og trekkspiller Frode Haltli utgjør Thelin samtidsensemblet Poing. I 2012 vant han Spellemannprisen for soloplaten Light. Thelin er også å finne i produksjoner med anerkjente samtidsensembler, og sammen med bl.a. Unni Løvlid jobber han med folkemusikkinspirert musikk, en interesse som vokste ut av hans forskningsprosjekt ved det kunstneriske stipendprogrammet ved Musikkhøgskolen. Rolf-Erik Nystrøm er en internasjonalt ledende saksofonist innen samtidsmusikk, improvisasjon, nye uttrykk og sjangre, og han er universitetslektor ved Norges musikkhøgskole. Rolf-Erik har mottatt mange utmerkelser, blant annet ble han nominert til Nordisk råds musikkpris i Samme år var han kunstnerisk leder og Artist in Residence for Ultimafestivalen. Han har vært solist med flere orkestre i inn- og utland, bl. a. Oslo-Filharmonien. Han har spilt konserter i 50 land på 4 kontinenter, vært med på over 100 plater og fått skrevet til seg og urframført over 100 verk. Rolf-Erik Nystrøm er diplomutdannet ved Norges musikkhøgskole.

86 Morten Carlsen og Guro Gravem Johansen m.fl. Morten Carlsen og Guro Gravem Johansen tar med seg flere kolleger for å belyse ulike sider av temaet øving tirsdag 18. august kl Morten Carlsen er ansatt som professor ved Norges musikkhøgskole hvor han underviser bratsj og fiolin, og holder utøverrelaterte forelesninger om temaer som øving, musikalsk meningsdannelse og talentutvikling. Guro Gravem Johansen har bakgrunn som jazz-sanger, og har gjennom sin Ph.D. ved Musikkhøgskolen forsket på temaet å øve på improvisasjon. Hun underviser bl.a. i gehørtrening, didaktikk og utøvende emner ved Norges musikkhøgskole. Arbeidsfysiologi Christine Reff Sydnes vil gå gjennom en del praktiske øvelser som hjelper mot stive musikermuskler torsdag 20. august kl Christine Reff Sydnes er fysioterapeut og jobber til daglig ved mensendieck klinikken på Volvat. Hun underviser i arbeidsfysiologi ved NMH, der kunnskap om og praktiske øvelser i riktig bruk av egen kropp for å forebygge belastningssykdommer/-skader er temaet. Christine har også et drop-in tilbud for studenter en gang i uka gjennom hele året.

87 Cathrine Winnes Cathrine Winnes holder foredraget «Den musiske student» onsdag 19. august kl Cathrine Winnes er orkesterdirigent og kunstnerisk leder og sjefdirigent for Östgöta Blåsarsymfoniker i Sverige. Winnes har gjestet store symfoniorkestre i Sverige, Danmark og Estland og dirigert blant annet Oslo-Filharmonien og Kringkastingsorkesteret (KORK). Winnes er mye benyttet som jurymedlem i internasjonale og nasjonale konkurranser, og har juryert i bl.a NRK-TVs «Virtuos». Cathrine Winnes avla diplomeksamen i orkesterdirigering ved Musikkhøgskolen i 2004, og har siden 2008 vært ansatt som universitetslektor i dirigering ved Norges musikkhøgskole. Philip Dammen Philip Dammen gir en introduksjon til prestasjonsforberedelse fredag 21. august kl Philip er ansatt som førsteamanuensis i pedagogikk ved Norges musikkhøgskole. Han har i mange år jobbet med mental trening og prestasjonsforberedelse for studenter ved NMH. Philip får alltid svært gode tilbakemeldinger på sine kurs: «Jeg synes Philip Dammen er en fantastisk mann som på en måte er litt magisk. Han bringer studentene til ro, og til håp, og hjelper oss ut av problemer.» «Veldig inspirerende kurs med konkrete og nyttige metoder!»

88 Tine Thing Helseth Tine Thing Helseth holder foredraget «Den indre driven» torsdag 20. august kl Tine Thing Helseth er en av verdens fremste trompetsolister. Hun har spilt med ledende orkestre og dirigenter på de største scenene i inn og utland. Tine har gitt ut flere prisbelønte CD-innspillinger, og urframført spesialskrevne verker av noen av de ledende komponistene i dag. I 2013 startet hun sin egen festival på Munchmuseet i Oslo, tine@munch. I tillegg til sin virksomhet som solist, har hun også etablert to ensembler, tenthing brassensemble og TTHQ, et band med én visjon: spille musikk de liker uansett sjanger. Tine er også programleder i NRK klassisk. Wolfgang Plagge Wolfgang Plagge holder foredraget «Innøvende eller utøvende musiker» mandag 17. august kl Wolfgang Plagge debuterte som pianist 12 år gammel. Som voksen er han aktiv som solist og kammermusiker over hele verden. Han har komponert mer enn 130 verker - mest klaverog kammermusikk, men også liturgisk og symfonisk musikk. Wolfgang er ansatt som professor i interpretasjon ved Norges musikkhøgskole.

89 Biblioteket Sjekk listene og få med deg omvisningen på biblioteket torsdag 20. august. Biblioteket ved NMH er en enorm ressurs for deg som student. Biblioteket har rundt noter, bøker og lydopptak, tidsskrifter og DVDer/videoer. Personalet er svært behjelpelig, men det meste kan du søke deg fram til og finne selv. For å gjøre dette enklere vil du få en omvisning på biblioteket og en opplæring i hvordan du søker opp det du er på jakt etter.

90 Sjekkliste for semesterstart Betal semesteravgiften (StudentWeb) Meld deg opp til undervisning og eksamen ved å bekrefte utdanningsplanen din (StudentWeb) Bekreft personlige opplysninger (StudentWeb) Sjekk timeplanen din (nmh.no/studenter) Inngå timeavtaler for individuell undervisning (fredag kl 15.30) Sett opp din personlige NMH e-postkonto (nmh.no/studenter/praktisk/it) Hent ditt studentkort / adgangskort (SiO kortsenter på Blindern) Motta studielån (Lånekassen) #nmhstart Merk instagrambildene dine med #nmhstart - så deler vi dem på den store TV-skjermen i foajeen.

91 Fredag 21. august Oppstart mastergradsstudier og videreutdanning 2015 program Friday 21 August Welcome Day Master and Continuing Studies 2015 program

92 Norsk Tid Rom Program Auditoriet Velkommen til Norges musikkhøgskole Auditoriet + Møte med studiekontakter Auditoriet Biblioteket Informasjon fra studieseksjonen (på norsk) Omvisning i biblioteket (på norsk) Lunsj Lindemansalen Offisiell åpning av studieåret Se oppslag i foajeen Timeavtaler med hovedinstrumentlærere, kammermusikklærere, veiledere og akkompagnatører Levinsalen The Flying Start konsert med førsteårsstudentene 1 Romoversikt på de neste sidene

93 English Time Room Programme Auditorium Welcome to the Norwegian Academy of Music Auditorium + Group meeting with assigned academic contacts Library Auditorium Library orientation (in English) Information from the study department (in English ) Lunch break Lindemansalen Official Opening of the Academic Year See information in the foyer Scheduling Session: This is when you schedule individual lessons and appointments (with principal instrument teacher, accompanist, supervisor, chamber music, etc.) for the coming semester Levinsalen The Flying Start concert by 1 st year bachelor students 2 Rooms are listed on the next page

94 Fredag 21. august kl 9.45/ Friday 21 August 9:45 Studieprogram Studiekontakt Rom Diplomstudiet og mastergradsstudiet i utøving solo/kammermusikk Mastergradsstudiet i utøving utøving med kunstnerisk og teoretisk fordypning Mastergradsstudiet i utøving improvisert musikk/jazz Mastergradsstudiet i utøving folkemusikk Mastergradsstudiet i komposisjon, filmmusikkomposisjon og jazzkomposisjon Master i utøvende musikkteknologi Mastergradsstudiet i anvendt musikkteori Mastergradsstudiet i kirkemusikk Mastergradsstudiet i musikkpedagogikk Mastergradsstudiet i musikkterapi Ettårige studier utøving og alle nye 2. avdelingsstudenter Are Sandbakken og Renate Hauge Sund Auditoriet Gjertrud Pedersen 3034 Håkon Storm-Mathisen U1009 Steinar Ofsdal 2008 Asbjørn Schaathun 401 Mats Claesson 3016 Inger Elise Reitan Terje Winge Geir Johansen Rita Strand Frisk Silje Marie Øiestad Skeie og Beatrix van Doorn U U1018

95 Videreutdanning Studieprogram Studiekontakt Rom Årsstudiet i kirkemusikk Inger-Lise Ulsrud Sandvollsalen I og II Årsstudiet i musikk Bente Almås 4039 og helse Administrasjon og ledelse Inger Anne Westby 4020 Komposisjon Kjell Habbestad 1006 Anvendt musikkteori Inger Elise Reitan 444 Ensembleledelse I og II Sigmund Thorp U1020 Live Electronics (elektronikk for utøvere) Håkon Kvidal 3025

96 Sjekkliste for semesterstart Betal semesteravgiften (StudentWeb) Meld deg opp til undervisning og eksamen ved å bekrefte utdanningsplanen din (StudentWeb) Bekreft personlige opplysninger (StudentWeb) Sjekk timeplanen din (nmh.no/studenter) Inngå timeavtaler for individuell undervisning (Fredag kl 15.30) Sett opp din personlige NMH e-postkonto (nmh.no/studenter/praktisk/it) Hent ditt studentkort / adgangskort (SiO kortsenter på Blindern) Motta studielån (Lånekassen)

97 Semester Checklist Pay your semester fee (StudentWeb) Register for courses by confirming your programme of study and academic progress plan (StudentWeb) Confirm personal information (StudentWeb) Check your timetable (nmh.no/studenter) Schedule individual lessons with your instructor(s) (Friday kl 3.30 pm) Set up your personal Academy account (nmh.no/studenter/praktisk/it) Get your Student ID / Access Card (SiO kortsenter på Blindern) Receive your Student Loan (Lånekassen) Register for a residence permit (Udi.no)

98 #nmhstart nmh.no

99 SAKSFRAMLEGG Saksframlegg for: Sted: Oslo Studieutvalget Dato: Møtedato: Saksnr.: 69/15 Arkivref.: 15/ Kvalitetssystemet - evaluering av orkesterprosjekt Som en del av kvalitetssikringsarbeidet ved Norges musikkhøgskole ble det etter ønske fra rektoratet gjennomført studentevalueringer av alle orkesterprosjekt i studieåret , i alt seks prosjekt. Studentenes eget orkesterutvalg (SNORK) har tidligere gjennomført en slik evaluering, men det var ønske om å koble inn kvalitetskoordinator for å bistå med utarbeidelse av et enklere spørreskjema, samt å hjelpe til med elektronisk innsamling. Etter hvert prosjekt har orkesterutvalget fått materialet fra evalueringen tilsendt, og de har behandlet dette i sine møter. Resultatene Spørsmålene om dirigent og repertoar er primært nyttig for orkesterkomiteen når det gjelder å kartlegge hva som fungerer godt sett fra studentenes side og hvilke dirigenter og instruktører som bør inviteres tilbake. I gjennomsnitt skårer dirigentene og repertoaret svært godt (4,4 og 4,3) selv om det vil være enkelte prosjekt som faller mer i smak hos studentene. Spørsmålene om informasjon vil primært være et administrativt anliggende å utvikle, men også her er resultatene tilfredsstillende. Spørsmålene som går på orkestermedlemmenes egen innsats, disiplin og forberedelse viser at studentene ser på egen innsats som god, men at de vurderer disiplin og forberedelse hos orkesteret svært varierende fra prosjekt til prosjekt. Det er interessant at de fleste vurd erer sin egen innsats som god, men at de ikke alltid er helt fornøyd med sine kollegers innsats. Dette dreier seg i stor grad om holdninger til orkesterfaget og studentenes respekt for hverandre, dirigentene og publikum. Det ligger en utfordring i å få studentene til å gjøre en større innsats dersom de selv vurderer egen innsats som god. Orkesterkomiteen kommenterer selv at de kommer til å legge enda mer innsats i veiledning på repertoar i forkant av- og underveis i prosjektet. Tallene viser at studentene har fått varierende mengde veiledning utenom veiledning fra dirigent på de ulike prosjektene. Allikevel vurderer i gjennomsnitt over halvparten av studentene at veiledningen de har mottatt er tilstrekkelig. Det anbefales at orkesterkomiteen fortsetter å sette ressurser inn i veiledning av studentene slik at flere kan oppleve å få tilstrekkelig veiledning. Norges musikkhøgskole Slemdalsveien 11 T: Saksbehandler Org. nr: PB 5190, Majorstua E: post@nmh.no saksbehandler NO-0302 OSLO nmh.no E: e-post T: xx xx xx xx

100 Vurdering Det innsamlede tallmaterialet samt uttalelsen fra orkesterkomiteens leder gir oss en indikasjon på at det står bra til med kvaliteten på orkesterfaget, og at orkesterkomiteen jobber kontinuerlig for å utvikle og bedre denne ytterligere. Da en administrasjonsstyrt evaluering av hvert orkesterprosjekt ble innført var det ment som et års prøveprosjekt for å kartlegge studentenes opplevelse av orkesterfaget, og resultatene tatt i betraktning er det ingen tungtveiende grunner for å fortsette denne typen evaluering av hvert prosjekt. På den andre siden bør studentenes meninger veie tungt, og de uttrykker tydelig at de er svært fornøyd med denne formen for evaluering. De sier at det gjør studentene mer engasjert og det er en fin mulighet å se om studentenes meninger samsvarer med orkesterkomiteens. NMH ønsker et sterkt engasjement fra studentene, og dette er en undersøkelse de helt klart ønsker å fortsette med. Dette bør veie tungt når det skal tas stilling til om denne typen evaluering skal fortsette. Fra administrasjonens side er det ingen tidkrevende oppgave å sende ut disse evalueringene, og sånn sett kan ordningen videreføres. Det bør imidlertid lages en oversikt over alle prosjekt med stor studentmasse som gjennomføres ved NMH. Det bør vurderes om enkelte av de større prosjektene som ikke omfattes av studieprogramevalueringene også bør ha en egen evaluering for å sikre kvaliteten. Vi ser at orkesterkomiteen og studentene er svært positive til denne evalueringen, og at den brukes aktivt som et arbeidsverktøy i evaluering og planlegging. Det anbefales derfor følgende: At ordningen slik den er nå fortsetter inntil videre. Mot slutten av vårsemesteret 2016 bør orkesterkomiteen i samarbeid med kvalitetskoordinator gjennomgå skjemaet med tanke på eventuelle endringer før studieåret Det utarbeides en oversikt over de store prosjektene ved NMH som ikke omfattes av studieprogramevalueringene. Forslag til vedtak: Studieutvalget har vurdert rapporten «evaluering av orkesterprosjekt » og slutter seg til anbefalingene som kommer frem i saksfremlegget. Ordningen med evaluering av orkesterprosjekt videreføres inntil videre. Kjetil Solvik studie- og FoU-sjef Tone Jordhus rådgiver Vedlegg: Evaluering av orkesterprosjekt samlerapport 2

101 EVALUERING AV ORKESTERPROSJEKT 2014/15 Samlerapport Tone Jordhus, Kvalitetskoordinator Rapport: 12/2015

102 Innhold Evaluering av orkesterprosjekt , samlerapport EVALUERING AV ORKESTERPROSJEKT 2014/ Samlerapport Innledning... 3 Svarprosent... 3 Spørreskjemaet Resultatene Orkesterkomiteens arbeid med kvalitetssikring av orkesterprosjektene Oppsummering

103 1. Innledning Evaluering av orkesterprosjekt , samlerapport Som en del av kvalitetssikringsarbeidet ved Norges musikkhøgskole ble det etter ønske fra rektoratet gjennomført studentevalueringer av alle orkesterprosjekt i studieåret , i alt seks prosjekt. Studentenes eget orkesterutvalg (SNORK) har tidligere gjennomført denne evalueringen, men det var ønske om å koble inn kvalitetskoordinator for å bistå med utarbeidelse av et enklere spørreskjema, samt å hjelpe til med elektronisk innsamling. Etter hvert prosjekt har orkesterutvalget fått materialet fra evalueringen tilsendt, og behandlet dette i sine møter. Denne rapporten fremstiller samlet resultatene av evalueringene. Den inneholder også en kommentar fra orkesterutvalgets leder, en kommentar fra SNORK og en vurdering av kvaliteten på orkesterprosjektene. Svarprosent Nedenfor følger en oversikt over svarprosenten for de ulike undersøkelsene. Uke Invitert Gjennomført Svarprosent % % % % % % Totalt % Spørreskjemaet En grundig gjennomgang av spørreskjemaet ble gjort etter første evaluering. Det ble gjort en endring i spørsmål 2 (se fotnote i spørsmålet). I tillegg ble alle muligheter for fritekstkommentarer tatt ut og erstattet med en oppfordring om å kontakte SNORK d ersom studentene har tilbakemeldinger de ønsker å formidle. Denne rapporten inneholder derfor ingen fritekstkommentarer. Spørreskjemaet ble sendt ut elektronisk etter prosjektenes avsluttende konsert. Skjemaet ble sendt på NMH-e-posten til alle studenter som hadde deltatt i prosjektet. To automatiske purringer ble også sendt ut. 3

104 2. Resultatene Evaluering av orkesterprosjekt , samlerapport Videre følger resultatene fra studentenes evalueringer. 1. Hvordan vurderer du dirigentens formidlingsevne Figur 2.1.a Frekvens Figur 2.1.b Gjennomsnitt 4

105 Evaluering av orkesterprosjekt , samlerapport 2. Hvordan vurderer du din egen innsats 1 Figur 2.2.a Frekvens Figur 2.2.b Gjennomsnitt 1 I spørreskjemaet for uke 38 var spørsmålet: «Hvordan vurderer du dynamikken i din gruppe» 5

106 Evaluering av orkesterprosjekt , samlerapport 3. Hvordan vurderer du repertoaret Figur 2.3.a Frekvens Figur 2.3.b Gjennomsnitt 6

107 Evaluering av orkesterprosjekt , samlerapport 4. Hvordan har du opplevd prøvene i forhold til orkestermedlemmenes forberedelse Figur 2.4.a Frekvens Figur 2.4.b Gjennomsnitt 7

108 Evaluering av orkesterprosjekt , samlerapport 5. Hvordan har du opplevd prøvene i forhold til orkesterets disiplin Figur 2.5.a Frekvens Figur 2.5.b Gjennomsnitt 8

109 Evaluering av orkesterprosjekt , samlerapport 6. Hvordan vil du vurdere informasjonen i forkant av prosjektet Figur 2.6.a Frekvens Figur 2.6.b Gjennomsnitt 9

110 Evaluering av orkesterprosjekt , samlerapport 7. Hvordan vil du vurdere informasjonen underveis i prosjektet Figur 2.7.a Frekvens Figur 2.7.b Gjennomsnitt 10

111 Evaluering av orkesterprosjekt , samlerapport 8. Har din gruppe fått veiledning fra andre enn dirigenten i løpet av prosjektet? Figur 2.8. Frekvens 9. Hvem har du fått veiledning av? Figur 2.9. Frekvens Andre: Uke 41 Uke 45 Uke 4 Uke 11 Musiker från OFO Konsertmester og kolleger Cellogruppa var med på Elise Båtnes under gruppeprøver strykeprøven med Elise Båtnes, men jeg kunne dessverre ikke være tilstede. Musiker fra meg selv Filharmonien Elise Båtnes Tabell 2.9.b gruppeleder Kork-musikere Gruppledare gjest 11

112 Evaluering av orkesterprosjekt , samlerapport 10. Hvordan har veiledningen foregått? Her kan du krysse av på flere valg. Figur 2.10 Frekvens Annet: Uke 41 Uke Uke 4 Medverkan i orkesteret Gr.prøve på klassetime på øvd selv medelevers eget initiativ Strykeprøve gruppeleder snakker i pausene Kommentarer fra gruppeleder my teacher played himself and gave us (pther clarinet players) many comments Tabell 2.10.b 11. Har veiledningen du har fått i løpet av dette prosjektet vært tilstrekkelig? Figur Frekvens 12

113 Evaluering av orkesterprosjekt , samlerapport 12. Hvilken instrumentgruppe tilhører du? Figur 2.12 Frekvens 3. Orkesterkomiteens arbeid med kvalitetssikring av orkesterprosjektene Leder av orkesterkomiteen kommer med følgende kommentarer til evalueringene: Angående gruppeprøver og forberedelse Orkesterkomiteen har tatt kontakt med fagseksjonene som vil ta mer ansvar for at faglærere ivaretar forberedelser og gruppeprøver. Arbeidet koordineres fra orkesterkomiteen og vil stå beskrevet i kjøreplanen. Samarbeidet med OFO videreføres med repertoarorkester og bruk av OFOs gruppeledere. Angående samarbeid med andre seksjoner Det vil fra høsten 2015 være et nærmere samarbeid med teoriavdelingen når det gjelder analyse, hørelære og historie til enkelte orkesterprosjekt. Angående orkesterets disiplin Orkesterdisiplin og regler vil bli minnet på og presentert på høstens orkesteroppstart. SNORK skriver i en e-post av : Etter mi meining har evaluering av orkesterprosjekt 2014/2015 funger mykje betre enn føregåande år. Eg trur nøkkelen er tilgjengelighet. Det har vert mykje enklare å samle data, samt få respons frå studentane. Vi har fortsatt ein veg å gå før vi har 100% svar, men vi er på god veg. Eg trur og at den viktigaste grunnen til at vi treng evaluering er for studentane si skuld. Det er viktig å reflektere, seie i frå når noko ikkje er tilfredsstillande. For orkesterkomiteen sin del er evalueringa eit verktøy for å sjå om våre tankar er sidestilt med dei tankane studentane har rundt orkesterfaget. Eg synes vi får brukt evalueringa bra, og på ein måte; jo mindre vi treng å bruke den, jo bedre. Det betyr at studentane er tilfreds. 13

114 Evaluering av orkesterprosjekt , samlerapport Kunne vi fått fleire til å svare på evalueringa hadde det vert supert! Magnus 4. Oppsummering Spørsmålene om dirigent og repertoar er primært nyttig for orkesterkomiteen når det gjelder å kartlegge hva som fungerer godt sett fra studentenes side og hvilke dirigenter og instruktører som bør inviteres tilbake. I gjennomsnitt skårer dirigentene og repertoaret svært godt (4,4 og 4,3) selv om det vil være enkelte prosjekt som faller mer i smak hos studentene. Spørsmålene om informasjon vil primært være et administrativt anliggende å utvikle, men også her er resultatene tilfredsstillende. Spørsmålene som går på orkestermedlemmenes egen innsats, disiplin og forberedelse viser at studentene ser på egen innsats som god, men at de vurderer disiplin og forberedelse hos orkesteret svært varierende fra prosjekt til prosjekt. Det er interessant at de fleste vurderer sin egen innsats som god, men at de ikke alltid er helt fornøyd med sine kollegers innsats. Dette dreier seg i stor grad om holdninger til orkesterfaget og studentenes respekt for hverandre, dirigentene og publikum. Det ligger en utfordring i å få studentene til å gjøre en større innsats dersom de selv vurderer egen innsats som god. Orkesterkomiteen kommenterer selv at de kommer til å legge enda mer innsats i veiledning på repertoar i forkant av- og underveis i prosjektet. Tallene viser at studentene har fått varierende mengde veiledning utenom veiledning fra dirigent på de ulike prosjektene. Allikevel vurderer i gjennomsnitt over halvparten av studentene at veiledningen de har mottatt er tilstrekkelig. Det anbefales at orkesterkomiteen fortsetter å sette ressurser inn i veiledning av studentene slik at flere kan oppleve å få tilstrekkelig veiledning. 14

115 SAKSFRAMLEGG Saksframlegg for: Sted: Oslo Studieutvalget Dato: Møtedato: Saksnr.: 70/15 Arkivref.: 15/ Kvalitetssystemet - evaluering av eksamen 2015 Evaluering av eksamen inngår i Musikkhøgskolens kvalitetssikringssystem, System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet ved Norges musikkhøgskole. Våren 2015 ble det gjennomført ca 260 utøvende eksamener med til sammen 34 eksterne sensorer. I tillegg ble det avholdt eksamen i ca 30 emner med vurdering fra 20 eksterne sensorer. Det ble i etterkant sendt ut et elektronisk spørreskjema til alle som sensurerte ved NMH våren % av de eksterne sensorene og 60 % av de interne svarte på skjemaet. Sensorenes evaluering av innhold, relevans og faglig nivå Alle sensorer, både interne og eksterne, fikk spørsmål om vurderingsformen er relevant i forhold til emnets læringsmål, om vurderingsformen gir studentene mulighet til å vise sin kompetanse og om formen på eksamen er relevant for arbeidslivet studentene sk al utdannes til. Resultatene er positive på alle disse tre spørsmålene, og gjennomsnittvurderingen har gått opp fra fjorårets evaluering med unntak av eksterne sensorer på videreutdanning (2 stk) og interne sensorer på masternivå, der vi ser en liten nedgang. Dette er veldig små endringer og resultatene anses allikevel som tilfredsstillende. De eksterne sensorene vurderer NMHstudentens faglige nivå som godt både i forhold til arbeidslivet de møter og i forhold til studenter ved andre institusjoner. Både interne og eksterne sensorer kommenterer problematikken rundt gradert/ ikke gradert karakter på hovedinstrumenteksamen. Pr d.d. har NMH gradert karakter på kandidatstudienes hovedinstrumenteksamen og ugradert på mastereksamen. Flere som har sensurert bachelornivåeksamen påpeker at det bør være ugradert karakter på disse, og flere som har vurdert mastereksamenen skriver at det her bør være gradert. Flere interne sensorer kommer også med utdypende kommentarer ang hovedinstrumenteksamens form og innhold, der de foreslår endringer for å gjøre den mer relevant for arbeidslivet. Disse problemstillingene vil bli tatt opp i vurderingsprosjektet som skal gjennomføres i 2016, der vurderingsordningene i alle emner skal evalueres og revideres. Norges musikkhøgskole Slemdalsveien 11 T: Saksbehandler Org. nr: PB 5190, Majorstua E: post@nmh.no saksbehandler NO-0302 OSLO nmh.no E: e-post T: xx xx xx xx

116 Informasjon 6 eksterne sensorer oppgir at de har fått for lite informasjon. Det dreier seg om ulike ting de savner informasjon om, og kan tyde på personlig preferanse. Andelen eksterne sensorer som savner informasjon har gått ned fra i fjor da den lå på 37 % mot årets 23 %. Dette e r en positiv utvikling. Eksamenskontoret bør allikevel gå gjennom rutinene for informasjon til eksterne sensorer før neste eksamensperiode for å se på mulighetene for ytterligere forbedring. For de interne sensorene er andelen som savner informasjon svært lav (6 %) og uendret fra i fjor. De oppgir ikke samme informasjon som manglet og tallene viser at rutinene for informasjon til interne sensorer fungerer svært godt. Den tekniske gjennomføringen Eksamenskontoret melder at gjennomføringen av eksamener våren 2015 stort sett gikk som planlagt. Samarbeidet med formidlingsseksjonen er styrket og felles møter tidlig i planleggingsfasen har hatt en positiv effekt. Det har vært fokus på økt støtte til folkemusikkstudentene og masterstudenter med spesielle behov. Eksamenskontoret har også forbedret rutinene med raskere informasjonsflyt av kontrakter og rapporter i elektronisk form. Eksamenskontoret opplever fremdeles at mange studenter leverer rapport og repertoar lenge etter fristen den 15. april, noen så sent som et par dager før eksamen. Dette forsinker informasjonen som sendes ut til kommisjonene, og da spesielt til de eksterne sensorene, noe disse også kommenterer i spørreundersøkelsen. Forslag til tiltak: Eksamenskontoret fokuserer på å bedre rutiner for fordeling av skriftlig eksamensarbeid for interne sensorer i samarbeid med aktuelle fagseksjonsledere, samt å øke bevisstheten rundt interne informasjonskanaler som epost og internpost. Mastereksamener som avvikles utenfor det tradisjonelle konsertformatet må, i større grad enn tidligere år, bli tydeligere kommunisert til alle medlemmer av kommisjonen. Hovedinstrumentlærere må i større grad minne sine studenter på viktigheten av å overholde frist for innlevering av rapport og repertoarliste. Forslag til vedtak: Studieutvalget har vurdert rapporten «evaluering av eksamen 2015» og slutter seg til de foreslåtte tiltakene. Kjetil Solvik studie- og FoU-sjef Tone Jordhus rådgiver Vedlegg: Evaluering av eksamen

117 EVALUERING AV EKSAMEN 2015 Rapport med bakgrunn i sensorenes tilbakemeldinger og eksamenskontorets vurderinger Tone Jordhus, Kvalitetskoordinator Renate Hauge Sund, eksamenskoordinator Rapport: 14/2015

118 Innhold Evaluering av eksamen 2015 Oppsummering og vurdering... 3 Den tekniske gjennomføringen... 3 Svarprosent... 3 Sensorenes evaluering av innhold, relevans og faglig nivå... 3 Informasjon Innledning Spørreundersøkelsen Svarprosent Spørreskjemaene Eksterne sensorers evaluering Interne sensorers evaluering

119 Evaluering av eksamen 2015 Oppsummering og vurdering Den tekniske gjennomføringen Våren 2015 ble det gjennomført ca 260 utøvende eksamener med til sammen 34 eksterne sensorer. I tillegg ble det avholdt eksamen i ca 30 emner med vurdering fra 20 eksterne sensorer. Årets gjennomføring av eksamen har stort sett gått som planlagt. Samarbeidet med formidlingsseksjonen har blitt styrket i Felles planleggingsmøter tidlig i planleggingsfasen er viktig for å gi best mulig tilrettelegging, både teknisk og tidsmessig, for studentene. Det har vært fokus på økt støtte til folkemusikkstudentene og master studenter med spesielle behov. Eksamenskontoret har også forbedret rutinene med raskere informasjonsflyt av kontrakter og rapporter i elektronisk form. Fortsatt har vi en utfordringen i at studentene leverer rapport og repertoar lenge etter fristen den 15. april, noen så sent som et par dager før eksamen. Dette forsinker informasjonen som sendes ut til kommisjonene, og da spesielt til de eksterne sensorene, noe disse også kommenterer i spørreundersøkelsen. Eksamenskontoret oppfordrer hovedinstrumentlærere om å minne studentene på viktigheten av å overholde fristen. Våren 2016 vil eksamenskontoret fokusere på å bedre rutiner for fordeling av skriftlig eksamensarbeid for interne sensorer i samarbeid med aktuelle fagseksjonsledere, samt å øke bevisstheten rundt interne informasjonskanaler som epost og internpost. Mastereksamener som avvikles utenfor det tradisjonelle konsertformatet må, i større grad enn tidligere år, bli tydeligere kommunisert til alle medlemmer av kommisjonen. Svarprosent Svarprosenten for både interne og eksterne sensorer er tilnærmet uendret fra i fjor, og ligger på 67 % for eksterne og 60 % for interne sensorer. Sensorenes evaluering av innhold, relevans og faglig nivå Alle sensorer, både interne og eksterne, fikk spørsmål om vurderingsformen er relevant i forhold til emnets læringsmål, om vurderingsformen gir studentene mulighet til å vise sin kompetanse og om formen på eksamen er relevant for arbeidslivet studentene skal utdannes til. Resultatene er positive på alle disse tre spørsmålene, og gjennomsnittvurderingen har gått opp fra fjorårets evaluering med unntak av eksterne sensorer på videreutdanning (2 stk) og interne sensorer på masternivå, der vi ser en liten nedgang. Dette er veldig små endringer og resultatene anses allikevel som tilfredsstillende. De eksterne sensorene vurderer NMHstudentens faglige nivå som godt både i forhold til arbeidslivet de møter og i forhold til studenter ved andre institusjoner. Unntaket er igjen eksterne sensorer på videreutdanning, men man må ta i betraktning at dette kun er to sensorers mening. Både interne og eksterne sensorer kommenterer problematikken rundt gradert/ ikke gradert karakter på hovedinstrumenteksamen. Pr d.d. har NMH gradert karakter på kandidatstudienes hovedinstrumenteksamen og ugradert på mastereksamen. Flere som har sensurert bachelornivåeksamen påpeker at det bør være ugradert karakter på disse, og flere som har vurdert mastereksamenen skriver at det her bør være gradert. Flere interne sensorer kommer også med utdypende kommentarer ang hovedinstrumenteksamens form og innhold, der de foreslår endringer for å gjøre den mer relevant for arbeidslivet. Det bør gjøres en faglig gjennomgang av disse tilbakemeldingene. 3

120 Evaluering av eksamen 2015 Informasjon 6 eksterne sensorer oppgir at de har fått for lite informasjon. Det dreier seg om ulike ting de savner informasjon om, og kan tyde på personlig preferanse. Andelen eksterne sensorer som savner informasjon har gått ned fra i fjor da den lå på 37 % mot årets 23 %. Dette er en positiv utvikling. Eksamenskontoret bør allikevel gå gjennom rutinene for informasjon til eksterne sensorer før neste eksamensperiode for å se på mulighetene for ytterligere forbedring. For de interne sensorene er andelen som savner informasjon svært lav (6 %) og uendret fra i fjor. De oppgir ikke samme informasjon som manglet og tallene viser at rutinene for informasjon til interne sensorer fungerer svært godt. 4

121 1. Innledning Evaluering av eksamen 2015 Våren 2015 ble det gjennomført ca 260 utøvende eksamener med til sammen 34 eksterne sensorer. I tillegg ble det avholdt eksamen i ca 30 emner med vurdering fra 20 eksterne sensorer. Evaluering av eksamensavviklingen inngår i Musikkhøgskolens kvalitetssikringssystem, ved Norges musikkhøgskole som beskrevet i punkt 4.2: NMH skal årlig evaluere vurderingsformens relevans, innhold, form og praktisk gjennomføring. Dette krever at eksamenskommisjonene evaluerer vurderingsformens relevans, innhold, form og praktisk gjennomføring og at eksterne sensorer evaluerer emnets læringsmål, innhold og generelle faglige nivå, vurderingsformens relevans, form og innhold, og den praktiske gjennomføringen av eksamen. Både eksterne og interne sensorer har fått tilsendt en spørreundersøkelse per e-post der de bes om å vurdere gjennomføringen, relevansen av formen og innholdet, og eventuelt foreslå endringer. Eksterne sensorer ble i tillegg bedt om å evaluere emnets læringsmål, innhold og generelle faglige nivå. 2. Spørreundersøkelsen Spørreundersøkelsen besto både av spørsmål med avkryssingsmulighet og spørsmål med åpne svarmuligheter. Kommentarer som går på det praktiske og organisatoriske rundt eksamensavviklingen oversendes eksamenskontoret, mens kommentarer som går på det faglige oversendes de aktuelle fagseksjonslederne dersom det er mulig å identifisere hvilket emne kommentaren dreier seg om Svarprosent Svarprosenten ligger omtrent uendret fra i fjor for de eksterne sensorene. For de interne kan det se ut som den har stabilisert seg rundt %, og at dette er nivået man kan forvente uten at det settes inn ytterligere tiltak for å heve svarprosenten. Eksterne sensorer Vår 11 Vår 12 Vår 13 Vår 14 Vår 15 Inviterte Respondenter Svarprosent 52 % 18 % 85 % 68 % 67 % Tabell Historisk svarprosent eksterne sensorer Interne sensorer Vår 11 Vår 12 Vår 13 Vår 14 Vår 15 Inviterte Respondenter Svarprosent 26 % 15 % 69 % 57 % 60 % Tabell Historisk svarprosent interne sensorer Den store økningen i antall inviterte interne sensorer skyldes at det i 2014 og 2015 ble sendt ut evalueringsskjema til alle som har sensurert, ikke bare leder for eksamenskommisjonene slik det ble gjort tidligere Spørreskjemaene Det ble utarbeidet to spørreskjemaer, et for interne sensorer og et for eksterne. Skjemaet for eksterne sensorer var mulig å fylle ut på engelsk. Skjemaene ble sendt ut elektronisk via 5

122 Evaluering av eksamen 2015 programmet SurveyXact den 19. og 20. juni 2015, med to påfølgende automatiske påminnelser. Undersøkelsene ble stengt for besvarelser Respondentene ble bedt om å oppgi følgende: Vennligst plasser emnet du har sensurert i en av følgende kategorier. Dersom du har sensurert flere emner, er det mulig å krysse av på flere valg. På hvilke(t) nivå er sensuren du har gjort? (Bachelor, master, videreutdanning) Svarene på disse spørsmålene brukes til analyse dersom det viser seg interessant. Spørsmålene er gjengitt i fet skrift. Fritekstkommentarer kan være redigert og/ eller anonymisert for personlige hensyn. Der kommentaren er gjengitt ordrett står den i kursiv, der den er redigert står den som normal. Alle fritekstkommentarene er for øvrig presentert i sin helhet for rektoratet, studie- og FoU-sjefen samt eksamenskoordinator. 3. Eksterne sensorers evaluering Bachelornivå 1. I hvilken grad 2. Hvordan vurderer du 6

123 Evaluering av eksamen 2015 Masternivå 3. I hvilken grad 7

124 4. Hvordan vurderer du Evaluering av eksamen 2015 Videreutdanningsnivå 5. I hvilken grad 8

125 Evaluering av eksamen Hvordan vurderer du 7. Dersom du har kommentarer ang vurderingsformens relevans, innhold eller form kan du skrive dem her: Kommentarer om gradert/ ugradert karakter: Vurderingen er en typisk sluttvurdering der studentens innsats i løpet av studiet i liten grad blir tatt hensyn til når det settes karakter. Gradert karakter istf. bestått/ikke b. fører lett til at en overvurderer sluttvurderingens betydning. Grades on the bachelor level does not feel entirely relevant, since the common practice seems to have limited down the six-grade scale to two grades, A and B, where B is regarded as a "failure". As the grade is based on one performance, there's also an element of chance, that gives the grade a less than appropriate weight. Andre kommentarer: En god blanding av kortsvarsspørsmål og essayoppgaver (altså oppgaver der kandidaten forventes å gi et mer utdypende svar i en sammenhengende fremstilling). Den totale oppgavemengden oppfatter jeg likevel som i overkant stor i forhold til prøvetiden (6 timer). Det kunne med fordel vært noen valgmuligheter mellom essayoppgavene. Slik arbeidsmarkedet for kirkemusikere har utviklet seg, vil orgelkandidatene møte et svært differensiert tilbud mht til stillingsprofil. I mange stillinger er høy kompetanse i orgelspill svært relevant, i andre stillinger kan det være andre typer musikerkompetanse som vektlegges og etterspørres. 9

126 Evaluering av eksamen 2015 Clearly articulated assessment criteria would have assisted the process. (Hovedinstrument stryk/harpe) I utg.pkt er praktisk-muntlig en god vurderingsform på Musikk og helse. Denne gang var oppgaven gitt på en måte som kanskje begrenset studentene noe ifht det de faktisk har lært på studiet. For sensorer på bachelornivå, hovedinstrumenteksamen: 8. I hvilken grad opplever du at hovedinstrumentrapporten er nyttig informasjon for deg som sensor? For sensorer på masternivå, hovedinstrumenteksamen: 9. I hvilken grad opplever du at studentenes refleksjonsnotat og prosjektbeskrivelse er nyttig informasjon for deg som sensor? 10. Har du fått tilstrekkelig informasjon før sensureringen startet? (f.eks. angående studentene, studieplanen eller sensors rolle) 11. Vennligst oppgi hvilken type informasjon som manglet: Program, hvilke rolle man har i en stor jury, hva som bør vektlegges, refleksjonsnotat får jeg først ved oppmøtet. Studieplan More detailed information about the procedure of the exam and also about the student projects, preferably more reflections and less facts. curriculum, exam requirements, assessment criteria, previous exams content and results 10

127 Evaluering av eksamen 2015 All informasjon manglet. NMH var totalt fraværende i forkant av eksamen. Egeninnsats og et par tlf oppdaterte meg imidlertid. Dette er for dårlig. Ingenting skriftlig, bare en tlf om jeg kunne være sensor for en tid tilbake. Hadde vært fint å få spesifisert antallet mapper som skal sensureres for å beregne arbeidsbyrde. Den ble noe stor for en sensor. Ellers svært god informasjon hele veien. 12. Dersom du har synspunkter du ikke føler at har kommet frem i spørreskjemaet, kan du skrive dem her. Litt vanskelig å finne rett studieplan på egen hånd. Info kom litt i seneste laget denne gang: Eksamensrepertoar sendt pr epost kun få dager før eksamen, på min forespørsel. Øvrige dokumenter ble hentet i resepsjonen eksamensdagen.. Forsåvidt tilstrekkelig, men ikke helt tilfredsstillende. Ved tidligere anledninger har alt kommet pr post i god tid på forhånd. En bitteliten glipp sikkert, og utypisk for NMH slik jeg kjenner institusjonen. Ellers: Det er lærerikt, nyttig og utfordrende å sensurere ved NMH. Og alltid faglig utbytterikt og hyggelig å diskutere fag og prestasjonsbedømmelse med gode kolleger hos dere. Takk for oppdraget. 4. Interne sensorers evaluering Bachelornivå 1. I hvilken grad 11

128 Evaluering av eksamen 2015 Masternivå 2. I hvilken grad Videreutdanningsnivå 3. I hvilken grad 12

129 Evaluering av eksamen Dersom du har kommentarer ang vurderingsformens relevans, innhold eller form kan du skrive dem her: Om hovedinstrumenteksamen: Det er god grunn til se nærmere på sammenhengen mellom læringsmål, vurderingsform og arbeidslivets krav Vi trenger en diskusjon vedr karakterer eller en skriftlig uttalelse. Studentene er ofte mer opptatt av å sammenligne karakterer enn å få en konstruktiv vurdering av egne prestasjoner. Jeg er meget skeptisk til at det skal være mulig å ta avsluttende mastereksamen i utøvende masterstudium uten å spille en tone på "eksamen" slik en av gitarstudentene gjorde i år. På bachelor burde det være en samlet vurdering av solo spill, orkesterstudier (utdrag osv), kammermusikk, men det må ikke nødvendigvis gjennomføres på samme eksamen. Sluttkarakteren burde også gjenspeile arbeidsinnsatsen og regelmessig arbeid til studentene, dvs deltagelse på gruppe- og klassetime opplegg, mengde av instudert repertoar, og ikke bare den ene konserten (som er en stor stress faktor) Det er altfor sjelden at eksamen finner sted på bachelor (bare etter 2. og 4. klasse) og etter min mening hvert år burde det avholdes en hovedinstrument solo eksamen og f.eks orkesterutdrag eksamen. Hvert års karakter burde påvirke sluttkarakteren det siste året, slik at studentene blir oppfordret helt fra starten å ta ting på alvor, og tenke langsiktig og helhetlig. Dersom man mener at blåsere i stor grad utdanner seg til å bli utøvere i det profesjonelle musikklivet, og dette inkluderer distriktsmusikerstillinger såvel som orkestermusikerstillinger, så kan det diskuteres om man ikke også skulle ha en egen eksaminering i orkesterutdrag i tillegg til den rene solistkonserten som nå avslutter masterstudiet. Man kan jo diskutere om en konsert er rette måten å vurdere kommende klaverpedagoger...en konsert viser jo studentens nivå på hovedinstrument, naturligvis,...men en pedagog trenger så mye mer enn et høyt nivå på hovedinstrumentet sitt. Spørsmålet er om de får vist fram sin praktiske, pedagogisk kompetanse gjennom andre eksamener i løpet av studiet... Studenterna har mycket større nytta av den muntliga vurderingen fr sensor efter. Arbetslivet brukar aldrig examenskaraktärer Det er etter min mening en stor svakhet i det utøvende masterstudium at det ikke benyttes gradert karakterskala. Informasjonsverdien for arbeidsgivere ved fremtidige ansettelser er lite tilfredsstillende. 13

130 Evaluering av eksamen 2015 For studenter som har som mål å bli orkestermusikere, kan det virke som en eksamenskonsert er litt på siden av det de egentlig blir utdannet til. Studentens rolle i en slik konsert er hovedsakelig solistisk. De får ikke vist sine ferdigheter som orkestermusikere. Mastergrad eksamen må ha minst samme grad av karakterer som bachelor. Bestått, ikke bestått viser i alltfor liten grad det arbeid som studenten har ytet. Gehørtreningsfaget har eksamen etter både 1. og 2. studieår. Det kan hende det er mer relevant å tone ned eksamen etter 1. år, for å understreke det underliggende toårsløpet som faget egentlig har. Det er ønskelig med en prøveordning neste studieår for å se om dette vil fungere bedre. Dersom det likevel skal være eksamen etter både 1. og 2. år er nåværende ordning god. karakterene skaper et unødvendig fokus på en bokstav snarere enn den faktiske tilbakemeldingen, som er mr relevant. Bør innføre bestått/ ikke bestått snarest! Gradert karaktersystem fra A-F må endres til Stått/Ikke bestått på Bachelor,slik det er på Master. Sjølve vurderingsformen med karakter på prestasjonen studenten gjer, er ikkje relevant. Berre forkludrande i høve tilbakemelding og samtale om eksamenskonserten. Om andre eksamner: På dirigeringseksamen får studentene bare vist dirigering, ikke innstudering eller annet prosessarbeid med kor. Kanskje er formen på eksamen det som faktisk er realistisk å gjennomføre, men studentene kan jo mye som de ikke viser på eksamen. ( Kirkemusikkstudentene i 3. klasse har også eksamen i oppvarming og i innstudering, så den er ok) en bokstav karakter sier uhyre lite om hva komponistens egentlige profil er. Mulgens burde bokstavkarakteren kompletteres av en juryuttalelse, slik vi gjør på master. Dette gjelder altså formen på evalueringen ikke formen på eksamen I både gehør og musikkpedagogikk er evne til å bruke kunnskap i praktiske situasjonar, ofte i interaksjon med andre menneske, den aller viktigaste kompetansen, og dette kjem ikkje til uttrykk gjennom eksamen. Vi skal evaluere praktisk-muntlig eksamen på M&H og Master musikkterapi i PUMT og gjøre nødvendige endringer. Og da vil neste års score bli 5 på alt! Jeg synes semesteroppgave er en fin form for studentene til å bruke litteratur og refleksjon, og tror de sitter igjen med mer selv etter å ha skrevet en slik oppgave enn f.eks skoleeksamen. (Musikk og helse) For bachelornivå 5. I hvilken grad opplever du at hovedinstrumentrapporten er nyttig informasjon for deg som sensor? 14

131 Evaluering av eksamen 2015 For masternivå 6. I hvilken grad opplever du at studentenes refleksjonsnotat og prosjektbeskrivelse er nyttig informasjon for deg som sensor? Masterstudentens eksamensprogram var ikke spesifikt knyttet opp til masterprosjektet Refleksonnotatene må tydeligere legges til grunn for vurderingen I tillegg til refleksjonsnotat kunne studentene presentere en slags portfolio med ting de har gjort i løpet av master studie (opptak osv). Det at refleksjonsnotat er innlevert 2 mnd før selve sluttpresentasjon gjør at studentene går glipp av mye refleksjon, tror jeg. Jeg fikk ikke tilsendt informasjon om noe som helst, så som om masteroppgavens profil eller om tidligere konserter i studiet eller om vurderingssystem slik det er nå. 7. Har du fått tilstrekkelig informasjon før sensureringen startet? (f.eks. angående studentene, studieplanen eller sensors rolle) 8. Vennligst oppgi hvilken type informasjon som manglet Tre stykker kommenterte spørsmålet. De har ulike tilbakemeldinger om hva de manglet av informasjon, og eksamenskontoret tar kommentarene til etterretning. 9. Dersom du har synspunkter du ikke føler at har kommet frem i spørreskjemaet kan du skrive dem her. Om hovedinstrumenteksamen: Valg av jurymedlemmer: På hovedinstrument bør det alltid være et medlem fra en annen faggruppe/seksjon. I år var det på akkordeon kun akkordeonister i juryen, det er ikke bra, det bør vær en utenfra også. Ved de fleste tilfeller er juryarbeidet ukomplisert, men jeg har i år opplevd å få tilbakemeldinger ved jurymøtet som jeg nærmest vil kalle trakasserende. I dette tilfellet dreide det seg om smak og toleranse for alternativ tolkning. Jeg opplever en intens oppkjøring og nivåheving hos mange mot eksamen. Jeg tror obligatorisk tentamen hvert halvår kan bedre nivået og forberede studentene mot eksamen og prøvespill. Orkesterutdrag kan integreres i denne sammenheng kan organiseres bedre, samle nivåene, bedre tid til diskusjoner i kommisjonen etter avsluttet nivå Info i forbindelse med tidspunkt(er) for eksamen bør i større grad registreres av adm. Godt og vel 6 mnd. i forveien ble jeg spurt om hvilke dager som passet/ikke passet i perioden mai/juni. P.g.a. hektisk tjeneste i Filharmonien er det ikke alltid lett å få kabalen til å gå opp. Jeg kom med en detaljert tidsplan. Dette ble delvis ignorert. 15

132 Evaluering av eksamen 2015 Om andre eksamener: Jeg har tidligere undervist og vært sensor på emnet, og hadde derfor tilstrekkelig bakgrunnsinformasjon til å gjøre jobben nå. Det ble imidlertid ikke kommunisert til sensor nr to at hun var blitt tildelt en bunke med oppgaver som hun var forventet å sensurere. Jeg har tidligere opplevd det samme. Dette er selvfølgelig uheldig, og skaper unødig mye stress for den som ikke har fått beskjed om oppgaven. Bedre rutiner i denne kommunikasjonen hadde vært ønskelig. Det bør være tre sensorer i vurderingsgruppen. Liturgisk spill er et av de aller viktigste fagene for en kirkemusiker og svært relevant ifht arbeidslivet. Eksamen bør derfor styrkes ved bredere sammensatt vurderingsgruppe. 16

133 SAKSFRAMLEGG Saksframlegg for: Sted: Oslo Studieutvalget Dato: Møtedato: Saksnr.: 71/15 Arkivref.: 15/ Kvalitetssystemet - søkertall 2015 I henhold til Musikkhøgskolens system for sikring og utvikling av utdanningskvalitet skal gjennomføre en årlig evaluering av antall kvalifiserte søkere til ulike studier og på ulike instrumenter. I evalueringen skal det tas stilling til om søkertilgangen er tilfredsstillende. Der det vises svikt i tilgangen, må det vurderes hvilke tiltak NMH kan gjøre for å bedre søkingen. I rapport om søkertall 2015 benyttes noen sentrale begrep som bør avklares. Antall søkere/ søknader benyttes om det totale antallet søknader. Det vil si at alle søknader telles med, også der samme person har søkt flere studier. Dette tallet vil være høyere enn antall personer som faktisk søker seg til NMH. Begrepet søkertall benyttes også om totalt antall søknader mottatt. Begrepet primærsøkere benyttes når vi omtaler kun førsteprioritetssøknader. Det vil si at vi kun teller søknaden til det studieprogrammet som søkeren har satt opp som sitt førstevalg. Søkertallene for 2015 viser en nedgang fra Dette skyldes i all hovedsak en nedgang i videreutdanningene på ca 150 søknader. Søkertallene for kandidatstudiene og mastergradsstudiene holder seg på samme nivå som Når vi ser på antall primærsøkere, ser vi en liten nedgang for alle studienivå som til sammen utgjør 150 færre primærsøkere enn i fjor, der størstedelen av nedgangen er innenfor videreutdanningene. Sett i forhold til tidligere år er dette en normal svingning som man må kunne forvente. Sett i forhold til sektoren generelt, har NMH svært høye søkertall i forhold til antall studieplasser. Om vi ser på hele studentmassen, har NMH en god kjønnsfordeling både blant søkere og blant dem som blir tilbudt studieplass. Dette gjelder også for totalen på de ulike studienivåene. Derimot ser vi fremdeles stor ubalanse enkelte steder om vi går ned på enkeltstudieprogram. Skjevest fordeling finner vi på studieprogrammene musikkterapi og musikk og helse som er svært kvinnedominerte studier, samt på improvisert musikk/ jazz (unntatt jazz -sang), dirigering og komposisjon som er mannsdominerte studier. Vi ser en liten økning i antall utenlandske søkere til både bachelor- og masternivå. 22 % av søkerne til kandidatstudiene og 59 % av søkerne til de utøvende masterprogrammene 1 var i 2015 var utenlandske. 1 MAUT, MADIUT, UTMA, MADI og MAUM. Norges musikkhøgskole Slemdalsveien 11 T: Saksbehandler Org. nr: PB 5190, Majorstua E: post@nmh.no saksbehandler NO-0302 OSLO nmh.no E: e-post T: xx xx xx xx

134 Samlet sett har NMH svært gode søkertall og det er grunn til å være tilfreds med situasjonen. Det er noen velkjente problemstillinger knyttet til svak søkning på enkeltinstrumenter og til dels svært skjev kjønnsfordeling på enkelte studieprogram. I tillegg er det selvfølgelig en velkjent problemstilling knyttet til kvaliteten på forutdanningen og nivået på søkerne, noe som imidlertid ikke berøres spesielt i denne rapporten. Disse problemstillingene er det bevissthet om i institusjonen, og det gjøres jevnlig arbeid for både å påvirke aktører i forutdanningen til å sette i verk tiltak og for å vurdere om NMH selv kan gjøre mer for å bedre situasjonen. Det har ikke kommet forslag til konkrete nye tiltak på disse områdene. Forslag til vedtak: Studieutvalget har vurdert rapporten Søkertall 2015 og tar den til etterretning. Kjetil Solvik studie- og FoU-sjef Tone Jordhus rådgiver Vedlegg: 1. Søkertall

135 SØKERTALL 2015 Tone Jordhus, Kvalitetskoordinator Rapport: 13/2015

136 Innhold Søkertall 2015 SØKERTALL Oppsummering og konklusjon Innledning Søkertall fordelt på hovedkategorier av studier Søkertall fordelt på enkeltstudier... 5 Vurdering av søkertall fordelt på enkeltstudier ( ) Primærsøkere fordelt på enkeltstudier... 8 Kandidatstudier... 8 Mastergradsstudier... 8 Videreutdanningsstudier... 9 Vurdering av primærsøkere fordelt på studieprogram Kjønnsfordeling Kandidatstudier Mastergradsstudier Videreutdanninger Vurdering kjønnsfordeling Instrumentfordeling kandidatstudiene Utenlandske søkere til kandidatstudiene og mastergradsstudiene Bachelornivå Masternivå Instrumentgrupper Vurdering av søkning fra utlandet

137 Søkertall 2015 Oppsummering og konklusjon I denne rapporten benyttes noen sentrale begrep når det er snakk om søkertall. Antall søkere/ søknader benyttes om det totale antallet søknader. Det vil si at alle søknader telles med, også der samme person har søkt flere studier. Dette tallet vil være høyere enn antall personer som faktisk søker seg til NMH. Begrepet søkertall benyttes også om totalt antall søknader mottatt. Begrepet primærsøkere benyttes når vi omtaler kun førsteprioritetssøknader. Det vil si at vi kun teller søknaden til det studieprogrammet som søkeren har satt opp som sitt førstevalg. Søkertallene for 2015 viser en nedgang fra Dette skyldes i all hovedsak en nedgang i videreutdanningene på ca 150 søknader. Søkertallene for kandidatstudiene og mastergradsstudiene holder seg på samme nivå som Når vi ser på antall primærsøkere ser vi en liten nedgang for alle studienivå som til sammen utgjør 150 færre primærsøkere enn i fjor. Sett i forhold til tidligere år er dette en normal svingning som man må kunne forvente. Sett i forhold til sektoren generelt, har NMH svært høye søkertall i forhold til antall studieplasser. Samlet sett har NMH en god kjønnsfordeling både når det gjelder søkermassen og blant dem som blir tilbudt studieplass. Dette gjelder også for totalen på de ulike studienivåene. Derimot ser vi fremdeles stor ubalanse enkelte steder om vi går ned på studieprogram. Skjevest fordeling finner vi på studieprogrammene musikkterapi og musikk og helse som er svært kvinnedominerte studier, samt på improvisert musikk/ jazz (unntatt jazz-sang), dirigering og komposisjon som er mannsdominerte studier. Vi ser en liten økning i antall utenlandske søkere til både bachelor- og masternivå. 22 % av søkerne til kandidatstudiene og 59 % av søkerne til de utøvende masterprogrammene 1 var i 2015 var utenlandske. 1 MAUT, MADIUT, UTMA, MADI og MAUM. 3

138 1. Innledning Søkertall 2015 I henhold til Musikkhøgskolens system for sikring og utvikling av utdanningskvalitet skal gjennomføre en årlig evaluering av antall kvalifiserte søkere til ulike studier og på ulike instrumenter. I evalueringen skal det tas stilling til om søkertilgangen er tilfredsstillende. Der det vises svikt i tilgangen, må det vurderes hvilke tiltak NMH kan gjøre for å bedre søkingen. 2. Søkertall fordelt på hovedkategorier av studier I tabellen nedenfor vises antall søknader de siste ti årene fordelt på studienivå. Deretter er tallene fremstilt grafisk i diagram 2.2. Studienivå Bachelor Master Videreutdanning Totalt Tabell 2.1. antall søknader. Tall hentet fra rapporten «Søkertall 2014». Tall for 2015 er hentet fra FS-rapport Søkertall den Søknader Bachelor Master Videreutdanning Totalt Diagram 2.2. antall søknader Videre følger en oversikt i tabellform over antall primærsøkere. Tallene er videre fremstilt i et diagram. I en slik opptelling er søkerne kun telt en gang, og fremstillingen vil vise hvor mange personer som har søkt et eller flere studier ved NMH. Studienivå Bachelor Master Videreutdanning Totalt Tabell 2.3. antall primærsøkere. Tall hentet fra rapporten «Søkertall 2014». Tall for 2015 er hentet fra FS-rapport Søkertall den

139 Søkertall 2015 Primærsøkere Bachelor Master Videreutdanning Totalt Diagram 2.4. antall primærsøkere Vi ser en liten nedgang i antall søkere og antall primærsøkere fra Nedgangen skyldes i all hovedsak et fall i søknader til videreutdanningsstudier der det var ca 100 færre primærsøkere enn i Nivået ligger allikevel på linje med de siste ti år, noe som betyr at 2014 var et unntaksår med flere søkere. Søkere og primærsøkere til bachelornivå- og masternivåstudier holder seg stabilt. Videre følger en oversikt over hvor stor økningen i søkere og primærsøkere har vært fra 2006 til Søknader Primærsøkere Bachelor 50 % 57 % Master 38 % 56 % Videreutdanning 14 % 20 % Samlet søkertall 37 % 48 % Tabell 2.5. prosentvis økning i søkertall Søkertall fordelt på enkeltstudier Tabellen under viser antall søknader i 2015 fordelt på enkeltstudier. I løpet av opptaksprosessen vil mange søkere/søknader falle fra av ulike grunner som at søker ikke er formelt kvalifisert, ikke leverer alle nødvendige dokumenter eller ikke stiller til opptaksprøven. Opptakstallene samt prosentandel tilbudt studieplass er også gjengitt i denne oversikten. Av studier på lavere grad er det i 2015 Det frie kandidatstudiet som er vanskeligst å få plass på. Kun 3 % av søkerne fikk plass på dette studieprogrammet. Dette tilsvarer én student, og andel tatt opp her vil variere stort da det tas opp mellom 0-3 studenter i året på dette studiet. Andre studier på lavere grad der under 10 % av søkerne få plass er kandidatstudiet i komposisjon (4 %) kandidatstudiet i utøving improvisert musikk/ jazz (6 %) og kandidatstudiet i dirigering med studieretning orkester/korps (7 %). På høyere grad finner vi to studieprogram under 10 %: mastergradsstudiet i utøvende musikkteknologi (4 %) og diplomstudiet i utøving (6 %). På videreutdanning ligger ingen studier under 25 % tilbudt studieplass. Gjennomsnittlig opptaksprosent for videreutdanningsstudiene er 41 %. 5

140 Søkertall 2015 Lavere grad (første og andre avdeling sammenlagt) Antall søkere Antall tilbudt studieplass* Kandidatstudiet i utøving - klassisk % Kandidatstudiet i utøving - improvisert musikk/jazz % Kandidatstudiet i utøving folkemusikk % Kandidatstudiet i kirkemusikk % Kandidatstudiet i musikkpedagogikk % Kandidatstudiet i komposisjon % Det frie kandidatstudiet % Kandidatstudiet i utøving opera 2. avdeling % Kandidatstudiet i dirigering - totalt % Orkesterledelse % Korledelse % Påbygningsstudiet i utøving, ettårig % Samlet lavere grad % Andel tilbudt studieplass Høyere grad (mastergradsstudier) Diplomstudiet i utøving % Mastergradsstudiet i utøving - totalt % Solo/kammermusikk % Improvisert musikk / jazz % Folkemusikk % Akk. og kammermusikk for klassiske pianister % Utøving med teoretisk fordypning % Operarepetitør % Nordisk master; den komponerende musiker % Mastergradsstudiet i komposisjon - totalt % Komposisjon % Filmmusikkomposisjon % Jazzkomposisjon for større ensembler % Mastergradsstudiet kirkemusikk % Mastergradsstudiet dirigering - totalt % Orkester-/korpsledelse % Korledelse % Mastergradsstudiet i musikkpedagogikk % Mastergradsstudiet i musikkterapi % Mastergradsstudiet i anvendt musikkteori % Mastergradsstudiet i utøvende musikkteknologi % Fordypningsstudiet i utøving - klassisk (ettårig) % Samlet høyere grad % Videreutdanning 6

141 Søkertall 2015 Administrasjon og ledelse % Anvendt musikkteori % Ensembleledelse I % Ensembleledelse II % Jazzkomposisjon % Komposisjon % Kultur, kritikk og kommunikasjon Ikke tilbudt i 2015 Live Electronics % Minoritetskulturer i musikkundervisning Ikke tilbudt i 2015 Praktisk-pedagogisk utdanning deltid % Praktisk-pedagogisk utdanning heltid % Årskurs i kirkemusikk I % Årskurs i kirkemusikk II % Årsstudiet musikk og helse - deltid % Årsstudiet musikk og helse - heltid % Samlet videreutdanning % Totalt alle studier % Tabell 3.1. Søkertall fordelt på enkeltstudier. Tall fra FS rapport opptak: søkere , tilbudt studieplass *Antall tilbudt studieplass inkluderer også de som har takket nei. Vurdering av søkertall fordelt på enkeltstudier ( ) Vurderingen er gjort på bakgrunn av tall fra rapportene Søkertall og sammenlignet med årets tall. De fleste av Musikkhøgskolens studieprogram er små, og tallmaterialet egner seg derfor dårlig til statistiske beregninger. Det vil naturlig være svingninger i hvor mange studieprogram hver enkelt søker velger å søke på, og med så få søkere pr program som NMH operere med kan dette fort gi store utslag fra år til år. Dersom vi sammenlikner tallene fra 2015 med tall fra de siste 7-8 årene ser vi ikke at det er noen studieprogram som opplever en varig nedgang i søkertall. Et studieprogram som har litt færre søkere ett år kan ha flere neste år. Et studieprogram som bør følges med på er videreutdanning i anvendt musikkteori. De siste 7 årene har søkertall til dette studiet variert fra 16 til 28 søkere og ligger i gjennomsnitt på 20 søkere i året. Antall som søkte dette studiet i 2015 var 9. De neste årene bør man være oppmerksom på om dette programmet fortsetter med så lave søkertall, eller om 2015 var et unntaksår. 7

142 Søkertall Primærsøkere fordelt på enkeltstudier Videre følger en oversikt over 1. prioritetssøkere fordelt på studieprogram de siste fem årene. Kandidatstudier Studium Kandidatstudiet i utøving - klassisk Kandidatstudiet i utøving - improvisert musikk/jazz Kandidatstudiet i utøving folkemusikk Kandidatstudiet i kirkemusikk Kandidatstudiet i musikkpedagogikk Kandidatstudiet i komposisjon Det frie kandidatstudiet Kandidatstudiet i utøving opera 2. avdeling Kandidatstudiet i dirigering, orkesterledelse Kandidatstudiet i dirigering, korledelse 8 5 Årsstudium på bachelornivå Total Tabell 4.1. primærsøkere til kandidatstudiene Tall hentet fra rapporten «Søkertall 2014». Tall for 2015 er hentet fra FS-rapport Søkertall den Mastergradsstudier Studium Diplomstudiet i utøving Master utøving solo/kammermusikk Master utøving improvisert musikk / jazz Master utøving folkemusikk Master utøving akk. og kammermusikk for klassiske pianister Master utøving utøving med teoretisk fordypning Master utøving - operarepetitør Master utøving Nordisk master; den komponerende musiker 7 7 Mastergradsstudiet i komposisjon Masterstudiet i komposisjon - filmmusikkomposisjon 7 Masterstudiet i komposisjon - jazzkomposisjon for større ensembler 5 Master kirkemusikk Master dirigering orkester-/korpsledelse Master dirigering - korledelse Master musikkpedagogikk Master musikkterapi Master anvendt musikkteori Mastergradsstudiet i utøvende musikkteknologi Fordypningsstudiet i utøving - klassisk Totalt Tabell 4.2. primærsøkere til mastergradsstudiene Tall hentet fra rapporten «Søkertall 2014». Tall for 2015 er hentet fra FS-rapport Søkertall den

143 Søkertall 2015 Videreutdanningsstudier Studium Administrasjon og ledelse Anvendt musikkteori Ensembleledelse I Ensembleledelse II Jazzkomposisjon 26 8 Komposisjon Kultur, kritikk og kommunikasjon 9 * Live Electronics Minoritetskulturer i musikkundervisning * Praktisk-pedagogisk utdanning deltid Praktisk-pedagogisk utdanning heltid Årskurs i kirkemusikk I Årskurs i kirkemusikk II Årsstudiet musikk og helse - deltid Årsstudiet musikk og helse - heltid Totalt Tabell 4.3. primærsøkere til videreutdanningsstudiene Tall hentet fra rapporten «Søkertall 2014». Tall for 2015 er hentet fra FS-rapport Søkertall den *Ikke lyst ut 2015 Vurdering av primærsøkere fordelt på studieprogram På samme måte som for søkertallene omtalt i forrige kapittel, er det også for primærsøkere relativt jevn tilgang de siste fem årene. Det er allikevel noen studieprogram som skiller seg ut med gjennomsnittlig lavere søkertall enn det NMH ønsker. For kandidatstudiene dreier dette seg om kandidatstudiet i folkemusikk med 10 primærsøkere i Studiet har ligget på dette nivået de siste 5 årene med unntak av 2012 som var et år med generelt flere søkere på alle studieprogram. Det samme gjelder for kandidatstudiet i kirkemusikk som hadde 12 primærsøkere i 2015 og som har ligget på dette nivået de siste 5 år (også her med unntak av 2012). Kandidatstudiet i dirigering korledelse hadde i 2015 kun 5 primærsøkere. Det bør følges med på denne utviklingen. Ser vi på mastergradsstudiene er det fire studieprogram som utmerker seg med spesielt lave søkertall. Disse er: master utøving med teoretisk fordypning (ca 7 primærsøkere i året), master utøving operarepetitør (ca 3 primærsøkere i året), Master i kirkemusikk (ca 2 primærsøkere i året) og Master i anvendt musikkteori (ca 6 primærsøkere i året). For videreutdanningsstudiene er det kun ett studieprogram som utmerker seg, den tidligere omtalte videreutdanning i anvendt musikkteori. Dette programmet har ca 6 primærsøkere i året de siste 5 årene, men er helt nede på 3 primærsøkere i Dette er svært lavt. 9

144 5. Kjønnsfordeling Søkertall 2015 Andelen kvinner som har søkt og fått innvilget opptak på de ulike studieprogrammene fordeler seg som følger for 2014 og Kandidatstudier Studieprogram Kvinneandel 2014 Kvinneandel 2015 Søkere Tilbud Søkere Tilbud Kandidatstudiet i utøving - klassisk 56 % 54 % 56 % 49 % Kandidatstudiet i utøving - improvisert 24 % 9 % 29 % 20 % musikk/jazz Kandidatstudiet i utøving folkemusikk 65 % 100 % 55 % 60 % Kandidatstudiet i kirkemusikk 58 % 60 % 67 % 75 % Kandidatstudiet i musikkpedagogikk 46 % 56 % 44 % 35 % Kandidatstudiet i komposisjon 16 % 17 % 11 % 33 % Det frie kandidatstudiet 27 % 50 % 28 % 0 % Kandidatstudiet i utøving opera % 67 % 60 % 75 % avdeling Kandidatstudiet i dirigering, orkesterledelse 26 % 50 % 41 % 0 % Kandidatstudiet i dirigering, korledelse 43 % 0 % 50 % 0 % Påbygningsstudium på bachelornivå 76 % 100 % 60 % 86 % Sum bachelornivå 43 % 52 % 43 % 46 % Tabell 5.1. Kvinneandel søkere og kvinneandel tatt opp på bachelornivåstudier 2014 og Tall fra FS den (søkere) og (tilbud). Kjønn er registrert manuelt i Excelfiler. Mastergradsstudier Studieprogram Kvinneandel 2014 Kvinneandel 2015 Søkere Tilbud Søkere Tilbud Diplomstudiet i utøving 52 % 33 % 50 % 67 % Mastergradsstudiet i utøving solo/kammermusikk 55 % 50 % 53 % 54 % Mastergradsstudiet i utøving improvisert musikk / jazz 24 % 40 % 14 % 17 % Mastergradsstudiet i utøving folkemusikk 100 % - 33 % 0 % Mastergradsstudiet i utøving akk. og kammermusikk 67 % - 60 % 100 % Mastergradsstudiet i utøving teoretisk fordypning 55 % 100 % 45 % 50 % Mastergradsstudiet i utøving - operarepetitør 71 % 33 % 0 % 0 % Mastergradsstudiet i utøving Nordisk master; den 27 % 0 % 0 % 0 % komponerende musiker Mastergradsstudiet i komposisjon 8 % 0 % 22 % 0 % Mastergradsstudiet i komposisjon - jazzkomposisjon for 40 % 0 % større ensembler Mastergradsstudiet i komposisjon - 56 % 0 % filmmusikkomposisjon Mastergradsstudiet i kirkemusikk 50 % - 40 % 0 % Mastergradsstudiet i dirigering -orkesterledelse 24 % 0 % 15 % 0 % Mastergradsstudiet i dirigering - korledelse 40 % 0 % 14 % 0 % 10

145 Søkertall 2015 Mastergradsstudiet i musikkpedagogikk 81 % 75 % 27 % 30 % Mastergradsstudiet i musikkterapi 75 % 67 % 62 % 82 % Mastergradsstudiet i anvendt musikkteori 33 % 20 % 18 % 33 % Mastergradsstudiet i utøvende musikkteknologi 33 % 33 % 16 % 100 % Fordypningsstudiet i utøving - masternivå 51 % 43 % 76 % 75 % Sum masternivå 48 % 48 % 43 % 49 % Tabell 5.2. Kvinneandel søkere og kvinneandel tatt opp på masternivåstudier 2014 og Tall fra FS den (søkere) og (tilbud). Kjønn er registrert manuelt i Excel-filer. Videreutdanninger Studieprogram Kvinneandel 2014 Kvinneandel 2015 Søkere Tilbud Søkere Tilbud Administrasjon og ledelse 69 % 76 % 63 % 63 % Anvendt musikkteori 55 % 80 % 67 % 60 % Ensembleledelse I 52 % 56 % 52 % 70 % Ensembleledelse II 37 % 17 % 50 % 50 % Jazzkomposisjon 18 % 25 % 36 % 20 % Komposisjon 37 % 38 % 40 % 17 % Kultur, kritikk og kommunikasjon 69 % 61 % Ikke lyst ut i 2015 Live Electronics 48 % 50 % 30 % 67 % Minoritetskulturer i musikkundervisning 33 % - Ikke lyst ut i 2015 Praktisk-pedagogisk utdanning deltid 55 % 52 % 52 % 64 % Praktisk-pedagogisk utdanning heltid 49 % 56 % 51 % 63 % Årskurs i kirkemusikk I 50 % 0 % 38 % 33 % Årskurs i kirkemusikk II 45 % 50 % 71 % 67 % Årsstudiet musikk og helse - deltid 81 % 91 % 80 % 83 % Årsstudiet musikk og helse - heltid 80 % 69 % 75 % 89 % Sum videreutdanningsnivå 56 % 61 % 56 % 63 % Totalt alle studienivå 49 % 58 % 46 % 54 % Tabell 5.1. Kvinneandel søkere og kvinneandel tatt opp på videreutdanninger 2014 og Tall fra FS den (søkere) og (tilbud). Kjønn er registrert manuelt i Excel-filer. 11

146 43% 49% 48% 48% 49% 54% 55% 54% 54% 55% 42% 41% 41% 44% 43% 43% 46% 46% 52% 52% Søkertall 2015 KVINNEANDEL - BACHELORNIVÅ Søkere Tilbud B 1 1 B 1 2 B 1 3 B 1 4 B 1 5 KVINNEANDEL - MASTERNIVÅ Søkere Tilbud M 1 1 M 1 2 M 1 3 M 1 4 M

147 46% 47% 46% 49% 46% 50% 52% 50% 54% 58% 48% 53% 53% 54% 56% 56% 60% 60% 61% 63% Søkertall 2015 KVINNEANDEL - VIDEREUTDANNING Søkere Tilbud VU11 VU12 VU13 VU14 VU15 KVINNEANDEL - TOTALT Søkere Tilbud Vurdering kjønnsfordeling Samlet sett har NMH en god kjønnsfordeling både når det gjelder søkermassen og blant de som blir tilbudt studieplass. For 2015 ligger kvinneandel søkere på 46 % og kvinneandel tilbudt studieplass på 54 %. Dersom vi ser på studienivå ligger andel kvinnelige søkere til både bachelorgradsstudier og mastergradsstudier på 43 %, mens andel tatt opp er henholdsvis 46 % og 49 %. For videreutdanningene er tallene noe høyere med 56 % kvinnelige søkere og 63 % kvinner som ble tilbudt studieplass. 13

148 Søkertall 2015 Det er imidlertid store forskjeller mellom enkeltstudier på alle nivå. I noen tilfeller blir det store utslag pga av liten søkermasse og få studieplasser. Studiene musikk og helse og musikkterapi utmerker seg fortsatt som sterkt kvinnedominerte, mens komposisjons studier, dirigeringsstudier og jazzstudier (unntatt jazzsang) er sterkt mannsdominerte. Vi ser noe som kan være starten av en positiv utvikling i kandidatstudiet i improvisert musikk/ jazz der 20 % av de som ble tatt opp er kvinner. Tallene fra i fjor var 9 %. Det skal også bemerkes at dette kan være tilfeldig da antall studenter på dette programmet er få. De siste to årene er det ikke tatt opp kvinner på mastergradsstudiet i dirigering. I 2013 ble det ikke tatt opp studenter i det hele tatt til dette studiet, og i årene ble det tatt opp 33-50% kvinner hvert år (tilsvarer en student). For mastergradsstudiet i dirigering er det i kullet tre av fire med bakgrunn fra kandidatstudiet i dirigering ved NMH. Dette er relevant fordi man må anta at mange søkere til mastergradsstudiet i dirigering vil komme fra kandidatstudiet i dirigering, og det er derfor ekstra viktig at rekrutteringen av kvinner til grunnutdanningen er tilfredsstillende. Per i dag er det 15 studenter på kandidatstudiet i dirigering 2 (startkull ) og 2 av disse er kvinner (13 %). Utviklingen på dette området bør følges. 6. Instrumentfordeling kandidatstudiene Under følger en tabell som viser antall primærsøkere fordelt på enkeltinstrumenter. INSTRUMENT KLASSISK Akkordeon Blokkfløyte Bratsj Cello Cembalo Eufonium Fagott Fiolin Fløyte Gitar Harpe Horn Klarinett Klaver Kontrabass Obo Orgel Saksofon Sang Slagverk Trombone Trompet Traverso 1 Tuba Tall fra FS student samlebilde den

149 Søkertall 2015 IMPROVISERT/JAZZ El.gitar El.bass/kontrabass Fiolin Fløyte Keyboard / piano Klarinett Saksofon Sang Slagverk/trommesett Trekkspill 1 1 Trombone Trompet Tuba FOLKEMUSIKK Fele/hardingfele Kveding Mandola/gitar 1 Trekkspill/torader Saksofon 1 1 Sjøfløyte, folkefløyte 1 1 Slagverk 1 Ukjent instrument ANNET Musikkteknologi 4 2 Annet instrument Tabell 6.1. Instrumentfordeling kandidatstudiene tall basert på primærsøkere, inkludert søkere til 2. avdeling. Tall fra FS den Når vi ser på instrumentfordeling i et lengre perspektiv er små endringer fra år til år ikke vesentlige. En instrumentgruppe som går ned i søkertall et år, går ofte opp igjen neste år. Om antallet søkere på de ulike instrumentene er tilfredsstillende er vanskelig å si noe om i en slik rapport fordi tallene ikke sier noe om hvor mange av disse søkerne som er kvalifiserte til opptak. Det bemerkes imidlertid at NMH fremdeles har en utfordring når det gjelder rekrutering til instrumentene obo og fagott. Her har søkertallene vært jevnt lave over mange år, og det har vært problematisk å finne nok kvalifiserte søkere til å fylle kvotene. Det var ingen søkere til obo på kandidatstudiene i Utenlandske søkere til kandidatstudiene og mastergradsstudiene Under følger oversikt over andelen av utenlandske søkere til henholdsvis kandidat og mastergradstudiene. Etter omlegging til elektronisk søknad fra 2007 ble opplysninger om søkernes nasjonalitet ikke tilfredsstillende registrert i 2007 og 2008, og registreringen av dette kom i orden igjen fra I tabellene 7.1 og 7.2. er de kursiverte tallene for 2007 og 2008 stipulerte. 15

150 Søkertall 2015 Bachelornivå Størst andel utenlandske primærsøkere til kandidatstudiene finner vi på 2. avdeling opera som har 60 % utenlandske primærsøkere. Videre følger kandidatstudiet i utøving klassisk med 28 % og kandidatstudiet i dirigering med 26 % utenlandske primærsøkere. Som det fremgår av tabellen har antall utenlandske primærsøkere steget mens antall primærsøkere totalt har gått noe ned. Dette gir en noe høyere andel utenlandske primærsøkere enn de siste årene. Flest utenlandske primærsøkere får vi fra Sverige, 42 % av de utenlandske primærsøkerne til kandidatstudiene er svenske. Dette henger sammen med kravet om norskkunnskaper for kandidatstudiene ved NMH. Kandidatstudier Norske søkere Utenlandske søkere Sum Andel utenlandske søkere 12 % 11 % 12 % 13 % 16 % 15 % 21 % 20 % 20 % 22 % Antall land utenom Norge Tabell 7.1. Andel utenlandske primærsøkere til kandidatstudiene. Tall fra søkertallrapport Tall fra 2015 fra FS den Masternivå Nedenfor er en oversikt over antall og andel utenlandske primærsøkere til utøvende mastergradsstudier. Dette inkluderer studieprogrammene MAUT (Operarepetitør fra 2009, NoCom fra 2004), MADIUT, MADI, UTMA fra 2010 og MAUM fra Tallene fra de tidligere årene i denne tabellen (også etter 2007) vil ikke stemme helt overens med totalt antall søkertall for mastergradsstudiene. Dette er fordi det til tider er mangelfull i nfo om søkernes land. De søkerne som ikke er registrert med landkode er ikke telt med i denne oversikten fordi det ikke er mulig å identifisere om de er norske eller utenlandske. Mastergradsstudier Norske søkere Utenlandske søkere Sum Andel utenlandske søkere 34 % 37 % 44 % 51 % 55 % 49 % 48 % 56 % 57 % 59 % Antall land utenom Norge Tabell 7.2. Andel utenlandske primærsøkere til utøvende mastergradsstudier. Tall fra FS den ( ) og (2015). 16

151 Søkertall 2015 Nedenfor vises de utenlandske søkerne til mastergradsstudier fordelt på studieprogram Studieprogram Primærsøkere Utenlandske % andel Diplomstudiet i utøving % Master utøving - totalt % Master utøving solo/kammermusikk % Master utøving improvisert musikk / jazz % Master utøving folkemusikk % Master utøving akk. og kammermusikk % Master utøving med teoretisk fordypning % Master utøving - operarepetitør % Master utøving Nordisk master; den % komponerende musiker Mastergradsstudiet i komposisjon - totalt % Komposisjon % Filmmusikkomposisjon % Jazzkomposisjon for store ensembler % Master kirkemusikk % Master dirigering - totalt % Master dirigering orkester-/korpsledelse % Master dirigering - korledelse % Master musikkpedagogikk % Master musikkterapi % Master anvendt musikkteori % Mastergradsstudiet i utøvende % musikkteknologi Fordypningsstudiet i utøving % Sum masternivå % Tabell 7.3. Andel utenlandske primærsøkere til mastergradsstudiene fordelt på studieprogram. Tall fra FS den Enkelte studieprogram utpeker seg med svært stor andel utenlandske søkere, men mange av disse programmene har samlet sett svært få søkere og tallene varierer derfor sannsynligvis fra år til år. Et eksempel på dette er mastergradsstudiet i kirkemusikk som både i år og i fjor hadde én søker. I fjor var denne norsk og andelen utenlandske var 0 %, i år var denne ene søkeren utenlandsk og andelen utenlandske søkere ble derfor 100 %. To nye studier det er verdt å følge med på er mastergradsstudiet i jazzkomposisjon som i år har 80 % utenlandske søkere, samt mastergradsstudiet i filmmusikkomposisjon som ligger på 57 % utenlandske. Andel utenlandske søkere til diplomstudiet ligger på samme andel som i fjor (50 %) mens mastergradsstudiet i utøving solo/ kammermusikk går noe opp fra 59 % i fjor til 63 % i år. Vi ser også at det ettårige fordypningsstudiet i utøving primært er et tilbud for ute nlandske søkere, noe som ikke er uventet. Instrumentgrupper Tabellene viser antall og andel utenlandske søkere for hver instrumentgruppe i perioden for kandidatstudiet i utøving - klassisk (KAUT-KL) samt de klassiske utøvende mastergradsstudiene (MAUT-solo/kammermusikk, MADIUT og UTMA). 17

152 Søkertall 2015 Kandidatstudier Mastergradsstudier Stryk Norske søkere Utenlandske søkere Sum Andel utenlandske søkere 34 % 44 % 31 % 47 % 51 % 62 % 54 % 73 % 68 % 70 % Antall land utenom Norge Tabell 7.4.a. Antall og andel utenlandske søkere på stryk til KAUT-KL samt MAUTsolo/kammermusikk, MADIUT og UTMA. Tall fra FS den ( ) (2015). Kandidatstudier Mastergradsstudier Klaver Norske søkere Utenlandske søkere Sum Andel utenlandske søkere 39 % 43 % 22 % 26 % 31 % 77 % 62 % 72 % 64 % 67 % Antall land utenom Norge Tabell 7.4.b. Antall og andel utenlandske søkere på klaver til KAUT-KL samt MAUTsolo/kammermusikk, MADIUT og UTMA. Tall fra FS den ( ) (2015). Kandidatstudier Mastergradsstudier Messing Norske søkere Utenlandske søkere Sum Andel utenlandske søkere 6 % 16 % 45 % 24 % 9 % 28 % 63 % 32 % 26 % 26 % Antall land utenom Norge Tabell 7.4.c. Antall og andel utenlandske søkere på messing til KAUT-KL samt MAUTsolo/kammermusikk, MADIUT og UTMA. Tall fra FS den ( ) (2015). Kandidatstudier Mastergradsstudier Treblås Norske søkere Utenlandske søkere Sum Andel utenlandske søkere 30 % 24 % 17 % 16 % 14 % 60 % 60 % 74 % 61 % 70 % Antall land utenom Norge Tabell 7.4.d. Antall og andel utenlandske søkere på treblås til KAUT-KL samt MAUTsolo/kammermusikk, MADIUT og UTMA. Tall fra FS den ( ) (2015). Kandidatstudier Mastergradsstudier Sang Norske søkere Utenlandske søkere

153 Søkertall 2015 Sum Andel utenlandske søkere 13 % 17 % 26 % 14 % 18 % 31 % 42 % 44 % 33 % 35 % Antall land utenom Norge Tabell 7.4.e. Antall og andel utenlandske søkere på sang til KAUT-KL samt MAUTsolo/kammermusikk, MADIUT og UTMA. Tall fra FS den ( ) (2015). Stryk 80% 70% 60% 50% 44% 47% 51% 62% 54% 73% 68% 70% 40% 30% 34% 31% 20% 10% 0% Kandidatstudier Mastergradsstudier Diagram 7.5 Historisk utvikling av primærsøkere på stryk basert på tall fra tabell 7.4. Klaver 80% 70% 77% 62% 72% 64% 67% 60% 50% 40% 30% 39% 43% 22% 26% 31% 20% 10% 0% Kandidatstudier Mastergradsstudier Diagram 7.6 Historisk utvikling av primærsøkere på klaver basert på tall fra tabell

154 Søkertall 2015 Messing 80% 70% 60% 63% 50% 45% 40% 30% 24% 28% 32% 26% 26% 20% 10% 6% 16% 9% 0% Kandidatstudier Mastergradsstudier Diagram 7.7 Historisk utvikling av primærsøkere på messing basert på tall fra tabell 7.4. Treblås 80% 70% 60% 60% 60% 74% 61% 70% 50% 40% 30% 30% 24% 20% 17% 16% 14% 10% 0% Kandidatstudier Mastergradsstudier Diagram 7.8 Historisk utvikling av primærsøkere på treblås basert på tall fra tabell

155 Søkertall 2015 Sang 80% 70% 60% 50% 40% 30% 26% 31% 42% 44% 33% 35% 20% 13% 17% 14% 18% 10% 0% Kandidatstudier Mastergradsstudier Diagram 7.9 Historisk utvikling av primærsøkere på sang basert på tall fra tabell 7.4. Vurdering av søkning fra utlandet Antall utenlandske søkere stiger både på kandidat- og masterstudiene, og vi ser også at de utenlandske søkerne kommer fra stadig flere land. Vi ser små endringer i antall utenlandske søkere til de ulike instrumentgruppene. Når det gjelder messinginstrumenter er søkertilgangen på utenlandske søkere til kandidatstudiene svært varierende fra 21 stk i 2013 til 4 i Også for treblås er det en liten nedgang de siste årene for utenlandske søkere til kandidatstudier. Om et par år vil vi kunne se om denne utviklingen er en varig nedgang, eller om det er naturlige svingninger. Sett i forhold til at NMH ikke driver noen form for internasjonal markedsføring av studietilbudet, må antallet utenlandske søkere betraktes som tilfredsstillende. Det jobbes kontinuerlig med utvikling av studieporteføljen men det er fortsatt et stykke å gå i forhold til å få på plass engelske oversettelser av aktuelle studieplaner. 21

156 SAKSFRAMLEGG Saksframlegg for: Sted: Oslo Studieutvalget Dato: Møtedato: Saksnr.: 72/15 Arkivref.: 15/ Forslag til prioriterte tiltak 2016 Hvert år utarbeides det en årsplan for Musikkhøgskolen. Denne skal ta utgangspunkt i føringer fra Kunnskapsdepartementet og vår egen strategiske plan. Det skal i denne sammenhengen vedtas prioriterte tiltak for virksomheten under hvert av våre fem strategiske områder. Rektoratet har nå utarbeidet sitt forslag til prioriterte tiltak for 2016, som de har sendt ut på høring til hovedutvalgene og seksjonslederne. I strategien har vi fem hovedområder for perioden Studieutvalget er ansvarlige for det første området som har overskriften Studenten i front. Hovedmålet for 2025 her er «NMH setter utvikling av studentens selvstendighet og kunstneriske identitet i front». Når Studieutvalget skal diskutere de foreslåtte prioriterte tiltakene, er det viktig å se disse i sammenheng med Ambisjoner 2018, som er vedlagt. Forslag til prioriterte tiltak: Studenten i front Utrede mulighet for et karrieresenter ved NMH Styrke talentutviklingen gjennom mer forpliktende samarbeid med utvalgte kulturskoler og musikklinjer Planlegge videreutvikling av studieporteføljen for å sikre studietilbud som treffer samfunnets behov Bidra til etablering av AEC platform for teaching & learning gjennom CEMPE Utrede strategi for rekruttering av nye studentgrupper Styrke utviklingen av digitale læringsformer Seksjonsledere og hovedutvalg bes om å kommentere, supplere, presisere og om nødvendig omformulere de foreslåtte tiltakene. De bes også angi hvilke tiltak som er viktigst å gjennomføre i 2016, med sikte på å avgrense listen til 2-3 tiltak innen hvert område. I tillegg til å kommentere rektoratets liste, kan utvalgene og seksjonene foreslå andre tiltak. Studieutvalget skal også utarbeide sin egen tiltaksplan. Dette vil komme opp i desembermøtet. Forslag til vedtak: Det utformes tilbakemelding til rektoratet på bakgrunn av diskusjonen i møtet. Kjetil Solvik studie- og FoU-sjef Silje Marie Øiestad Skeie seniorrådgiver Norges musikkhøgskole Slemdalsveien 11 T: Saksbehandler Org. nr: PB 5190, Majorstua E: post@nmh.no saksbehandler NO-0302 OSLO nmh.no E: e-post T: xx xx xx xx

157 Vedlegg: Studenten i front 2

158 6 7

159 SAKSFRAMLEGG Saksframlegg for: Sted: Oslo Studieutvalget Dato: Møtedato: Saksnr.: 73/15 Arkivref.: 15/ Forslag til revidert studieplan for mastergradsstudiet i utøvende musikkteknologi Mastergradsstudiet i utøvende musikkteknologi ble opprettet i 2012 og det er til nå uteksaminert to studiekull fra dette studieprogrammet. Vi ser behov for å gjøre en revisjon av studieplanen på bakgrunn av de erfaringene som er gjort i oppstartsfasen. Den største endringen i forslaget er en forskyvning av studiepoeng og arbeidsmengde fra hovedemnet musikkteknologi (Mustek70) til masterarbeidet (Tekmast70). Hovedemnet blir da på 30 studiepoeng, mens masterarbeidet blir på 60 studiepoeng. I gjeldende studieplan er begge disse emnene 45 studiepoeng. Da studieprogrammet ble opprettet forventet vi at studentene skulle trenge mer tid til å bygge opp de nødvendige tekniske ferdighetene for å gjennomføre masterarbeidet. Det viser seg imidlertid at studentene kommer med gode forkunnskaper og klare kunstneriske prosjekt som de trenger tid til å videreutvikle. Derfor er det ønskelig å utvide masterarbeidet slik at studiepoengfordelingen i større grad gjenspeiler studentenes faktiske arbeidsmengde i de ulike emnene. Det er i tillegg gjort en språklig gjennomgang av alle emnene. Mats Claesson har som studiekoordinator tatt initiativet til revisjonen. Utkastet til revidert studieplan er utarbeidet av Mats Claesson i samarbeid med Hege Brodahl. Programutvalget for komposisjons- og musikkteoristudier behandlet et tidligere utkast til revidert studieplan i møte 23. februar. De stilte seg bak utkastet og avventet videre bearbeidelse. Det endelige utkastet ble sendt ut til programutvalget 25. september og det er ikke kommet noen innvendinger etter en sirkulasjonsrunde. Denne saken skulle vært behandlet i vårsemesteret, slik at endringen var klar til studiestart På grunn av bemanningssituasjonen i studieseksjonen ble det ikke mulig. Det er likevel et ønske fra studiekoordinator om at studieplanendringen kan være gjeldende fra og med startkull Vi mener at det er praktisk gjennomførbart å la endringen gjelde fra startkull 2015 og støtter forslaget. Forslag til vedtak: Studieutvalget vedtar vedlagt forslag til studieplan for mastergradsstudiet i utøvende musikkteknologi, gjeldende fra og med startkull Norges musikkhøgskole Slemdalsveien 11 T: Saksbehandler Org. nr: PB 5190, Majorstua E: post@nmh.no saksbehandler NO-0302 OSLO nmh.no E: e-post T: xx xx xx xx

160 Kjetil Solvik studie- og FoU-sjef Silje Marie Øiestad Skeie seniorrådgiver Vedlegg: 01_MAUM_studieplan_generell_del_pr _emnebeskrivelse_MUSTEK70_Musikkteknologi_pr _emnebeskrivelse_TEKMAST70_Masterarbeid

161 Vedlegg 1 studieplan startkull 2015 Studieplan for mastergradsstudiet i utøvende musikkteknologi: startkull høst 2015 Versjon 25. september 2015 Navn på studieprogram Studieprogramkode Fører til kvalifikasjon Omfang Mastergradsstudiet i utøvende musikkteknologi MAUM Master i utøvende musikkteknologi 120 studiepoeng heltidsstudium over 2 år Opptakskrav Bachelorgrad i utøvende musikk eller bachelorgrad i komposisjonsfag eller bachelorgrad i musikkteknologi eller tilsvarende utdanning, med minimum 80 sp fordypning i utøving, komposisjon eller musikkteknologi. Søkeren må levere en foreløpig prosjektbeskrivelse for masterarbeidet som vedlegg til følgeskjemaet. I tillegg til de formelle opptakskravene gjennomføres opptaksprøver som er tilpasset den enkeltes prosjektbeskrivelse. Her vil søkerens kunstneriske og musikkteknologiske kompetanse bli prøvet. Kort beskrivelse av studiet Mastergradsstudiet i utøvende musikkteknologi gir studenten mulighet til å fordype seg innenfor musikkteknologi med fokus på praktisk kunstnerisk arbeid innen utøving, programmering, komposisjon eller arrangering. Studenten skal i løpet av programmet gjennomføre et masterarbeid, et selvstendig kunstnerisk prosjekt med tilhørende delprosjekter. Masterarbeidet skal bygge på prosjektbeskrivelsen fra søknad om opptak som studenten videreutvikler og ferdigstiller i løpet av studiets første semester. Eksempler på prosjektområder i masterarbeidet, disse områdene kan også kombineres: musikkteknologi i egen instrumentalutøving musikkproduksjon i kombinasjon med utøver-/arrangør-/komponistroller programmering i kombinasjon med egen eller andres instrumentalutøving Læringsmål for studiet Ved fullført mastergradsstudium i utøvende musikkteknologi er det forventet at kandidaten: kan realisere og formidle sine kunstneriske intensjoner med en tydelig personlig profil viser selvstendighet i møte med krevende kunstneriske utfordringer og ved å initiere, gjennomføre og lede ulike prosjekter viser evne til å møte et musikkliv og en musikkbransje i forandring kan bidra til nytenking og innovasjon kan anvende kunnskap til å utvide sitt musikalske perspektiv og gjennomføre selvstendig kunstnerisk utviklingsarbeid kan analysere og drøfte musikkfaglige problemstillinger med utgangspunkt i historie og samtid på en kritisk reflektert måte kan artikulere og drøfte musikkfaglige problemstillinger, både innenfor fagmiljøet og i offentligheten kan analysere og forholde seg kritisk til materiale fra kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning og bruke dette i sitt arbeid har innsikt i og kan forholde seg kritisk reflektert til fag- og yrkesetiske normer og problemstillinger

162 Vedlegg 1 studieplan startkull 2015 Organisering Undervisningen i emnene organiseres som individuell undervisning/veiledning, og forelesninger, mesterklasser, workshops, kurs på internett og seminarer i grupper. I deler av studiet kan samarbeidsprosjekter erstatte den ordinære undervisningen. Undervisningen ved Musikkhøgskolen er i hovedsak ikke obligatorisk. Noen emner har likevel obligatorisk fremmøte. Den enkelte emnebeskrivelse spesifiserer om og i hva det er obligatorisk fremmøte. Les om fravær og permisjon (Lovdata) For å beskrive omfanget på emnene i studiet brukes måleenheten studiepoeng. Fullstendig mastergradsprogram utgjør 120 studiepoeng. Ett års heltids studieinnsats tilsvarer 60 studiepoeng. Et studiepoeng tilsvarer timers arbeid inkludert undervisning og eget arbeid. Vedlegg 1: Veiledende undervisningsmengde og organisering Vurdering I NMHs emneportefølje inngår både emner som benytter karakterskalaen bestått/ikke bestått og emner som benytter den graderte karakterskalaen fra A til F, der E er laveste ståkarakter. Hvilket karaktersystem som benyttes fremgår av hver enkelt emnebeskrivelse. Ytterligere bestemmelser om vurdering og eksamen er fastsatt i kapittel VI i Forskrift om studiene ved Norges musikkhøgskole (Lovdata) Vitnemålet blir utstedt når studenten har avlagt emner som til sammen oppfyller kravene til en grad. Kvalitet i utdanningen NMH har et system for å sikre og videreutvikle kvaliteten på alle deler av utdanningen. Studentene er viktige bidragsytere i dette arbeidet gjennom blant annet å delta i studentevalueringer. Les mer om utdanningskvalitet ved NMH Emnestruktur Emnekode Emnets navn Studiepoeng Sp pr. år Hovedområde - 90 sp. 1. år 2. år MUSTEK70 Musikkteknologi TEKMAST70 Masterarbeid Støtteemner 30 sp. MUSPER70 Musikken i perspektiv VALG15 Valgemner Sum: 60 60

163 MUSTEK70 Musikkteknologi Versjon 25. september 2015 Studiepoeng 30 Emnetype Hovedområde Emnenivå Master Gjennomføres 1. og 2. studieår, over fire semestre Avsluttende vurdering Mappevurdering vurdering av faglærer Forhåndskrav Opptak til mastergradsstudiet i utøvende musikkteknologi Undervisningsspråk Norsk og engelsk Inngår i studieprogram MAUM Mastergradsstudiet i utøvende musikkteknologi Emneansvarlig Fagseksjon for komposisjon, musikkteknologi og musikkteori Kort om emnet Emnet vil gi en bred innføring i kunstneriske og musikkteknologiske emner der musikkteknologi brukes i produksjonsarbeidet. Områder som komposisjon og innføring i andre kunstuttrykk er også aktuelle. Læringsmål Ved fullført emne er det forventet at studenten: har spesialisert kunnskap i bruk av musikkprogrammeringsprogrammer/verktøy kan forholde seg reflektert og kritisk til samtidens musikkteknologiske trender, og kan relatere dette til Innhold egne prosjekter kan drøfte etiske problemstillinger i tilknytning til eget kunstnerisk arbeid, kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning Emnet inneholder tema som: Programmering. To programmer/verktøy gjennomgås, for eksempel Max, KYMA, Super Collider, Reaktor, After Effects eller lignende Praktiske og kunstneriske områder innenfor musikkproduksjonsprosesser som for eksempel mix/mastering, live electronics og prosjektstudioarbeid Presentasjon av forsking og utviklingsarbeid innenfor musikkteknologi, akustikk og komposisjon relatert til utøvende musikkteknologi Etiske problemstillinger i tilknytning til kunstnerisk arbeid, kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning Andre relevante tema Organisering Undervisningen i emnet gis gjennom forelesninger, gruppearbeid, workshops, mesterklasser, internettkurs og individuell veiledning. Det legges stor vekt ved egenarbeid. Undervisningen er inndelt i tre områder: Programmering Workshop/forelesninger Individuelle studentpresentasjoner av pensum (1500 sider) For oversikt over veiledende undervisningsmengde, se «Organisering» under beskrivelsen av det enkelte studieprogram. Studenten meldes automatisk opp til undervisning/veiledning og vurdering i emnet, i henhold til den progresjon som er fastsatt i utdanningsplanen.

164 Arbeidskrav Obligatorisk deltagelse i undervisningen Det er obligatorisk fremmøte til undervisningstimer med studentfremlegg, gruppearbeid og samarbeidslæring og til timer der det ikke foreligger relevant faglitteratur som dekker innholdet i undervisningen. Se semesterplan med oversikt over obligatorisk fremmøte. Øvingsoppgaver i programmering Studenten må gjennomføre og få godkjent de oppgavene som blir gitt. Avsluttende vurdering Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få gå opp til avsluttende vurdering. Studenten vurderes i forhold til emnets læringsmål. Avsluttende vurdering uttrykkes ved bestått/ikke bestått og fastsettes på grunnlag av presentasjonene og produksjonene, og de tilknyttede prosjektrapportene. Vurderingen gjøres av to interne sensorer, hvorav faglærer normalt er en av sensorene. Eksamensmappe Med utgangspunkt i arbeidsmappen setter studenten sammen en eksamensmappe som skal inneholde 1. To selvstendig programmeringsarbeid av høy kompleksitet samt refleksjonsnotat med forklaringer på programmeringsløsninger og bruk av programmeringsresultatet. 2. Videodokumentasjon av to presentasjoner, herunder egenrefleksjon, med tilknytting til pensum (2 x minimum 30 minutter). Presentasjonene gjøres normalt som en forelesning/presentasjon med etterfølgende diskusjon. Frist: innen 15. mai i emnets fjerde semester leveres eksamensmappen i to eksemplarer merket med studentenes navn og studieprogram til faglærer. For ny vurdering gjelder samme ordning som ordinær vurdering. Pensum Obligatorisk pensum (omfang 1500 sider). Detaljert oversikt over pensum publiseres i begynnelsen av emnets første semester.

165 TEKMAST70 Masterarbeid Studiepoeng 60 Emnetype Hovedområde Emnenivå Master Gjennomføres 1. og 2. studieår, 4 semestre Avsluttende vurdering Kunstnerisk produksjon, blogg og samtale Forhåndskrav Opptak til mastergradsstudiet i utøvende musikkteknologi Undervisningsspråk Norsk og engelsk Kort om emnet Masterarbeidet skal være et selvstendig, enhetlig og nyskapende arbeid med et tydelig fokus. Det skal avspeile høyt kunstnerisk og musikkteknologisk nivå og originalitet. Mål Ved fullført emne er det forventet at studenten: anvender relevant kunnskap til å gjennomføre et selvstendig kunstnerisk utviklingsarbeid med en tydelig personlig profil og stor kunstnerisk integritet kan kommunisere problemstillinger i eget kunstnerisk prosjekt både med fagmiljøet og offentligheten forholder seg reflektert og kritisk til materiale fra kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning, og kan relatere dette til egne prosjekter forholder seg til gjeldende etiske problemstillinger i tilknytning til kunstnerisk virksomhet, utviklingsarbeid og forskning Innhold Masterarbeidet består av planlegging og gjennomføring av en konsert/konsertforedrag, forestilling/performance, eller innlevering av en produksjon på CD/DVD/Blu-ray eller publisering på Internett. Plan og innleveringsform utarbeides sammen med hovedveileder (se arbeidskrav), og beskrives i prosjektbeskrivelsen.

166 Studenten må publisere og jevnlig oppdatere en blogg om masterarbeidet. Bloggen skal dokumentere arbeidsprosessen og studentens faglige refleksjon i masterarbeidet. Organisering Studenten får tildelt en hovedveileder (se Organisering i studieplan), normalt fra høgskolens faste lærerstab. I samarbeid med hovedveileder organiseres annen undervisning. Det kan også bli aktuelt med gruppeveiledning/prosjektveiledning. Studenten er selv ansvarlig for progresjonen i masterarbeidet, og må sørge for å gjøre jevnlige avtaler med hovedveileder og andre veiledere, og levere materiale til hovedveileder(skriftlig arbeid, blogg, innspillinger, internettpublisering, programapplikasjoner etc.) slik at den avtalte progresjonen opprettholdes. Studenten meldes automatisk opp til vurdering i emnet, i henhold til den progresjon som er fastsatt i utdanningsplanen. Arbeidskrav 1. Prosjektbeskrivelse og veiledningsavtale Prosjektbeskrivelsen skal ha et omfang på 3-5 sider og angi innhold og fremdriftsplan for hele masterarbeidet, samt faglige og praktiske opplysninger. Se Retningslinjer for prosjektbeskrivelse. Prosjektbeskrivelsen skal være godkjent av hovedveileder innen 15. november i studiets første semester, og signeres av både student og veileder. Det er studentens ansvar å ta kontakt med hovedveileder. Når prosjektbeskrivelsen er godkjent og signert skal det inngås en Veiledningsavtale mellom student, hovedveileder og høgskolen. Denne angir studentens plikter og rettigheter, samt hovedveileders ansvar og plikter. Prosjektbeskrivelsen legges ved veiledningsavtalen. Frist for å levere veiledningsavtale og godkjent prosjektbeskrivelse: 15. november i studiets første semester, leveres eksamenskontoret. Prosjektbeskrivelsen kan endres underveis i prosessen. Alle endringer skal godkjennes av hovedveileder. Ved endringer som påvirker planlagt progresjon i masterarbeidet skal det også inngås en ny veiledningsavtale. 2. Blogg Kontinuerlig oppdatert blogg. Bloggen skal dokumentere arbeidsprosessen og studentens faglige refleksjon i masterarbeidet. Avsluttende vurdering Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få gå opp til avsluttende vurdering. Studenten vurderes i forhold til emnets læringsmål. Avsluttende vurdering uttrykkes ved bestått/ikke bestått og fastsettes på grunnlag av kunstnerisk produksjon, blogg og samtale med eksamenskommisjonen. Studenten skal kunne drøfte arbeidsprosessen i samtale med

167 eksamenskommisjonen. Masterarbeidet vurderes som en helhet, med vekt på den kunstneriske produksjonen når det er tvil om fastsetting av karakter. Vurderingen gis samlet for de tre delene. Masterarbeidet vurderes av to sensorer, hvorav en ekstern. Eksamenskommisjonen skal gi en skriftlig uttalelse om masterarbeidet til studenten innen 3 uker etter samtalen med studenten. Kunstnerisk produksjon Arbeidet skal være en selvstendig, enhetlig, kunstnerisk og musikkteknologisk produksjon. Eksempler på kunstneriske produksjoner er konsert/konsertforedrag, forestilling/performance på minimum 45 minutter CD/DVD/Blu-ray produksjon på minimum 45 minutter lengde nettbasert produksjon med lyd og/eller video Produksjonen skal dokumenteres i et egnet, varig format. Studenten har ansvar for det praktiske planleggingsarbeidet, tilretteleggingen og innlevering av dokumentasjon av den kunstneriske produksjonen, herunder opptak og eventuelle kostnader knyttet til produksjonen. Den kunstneriske produksjonen skal være gjennomført, dokumentert og levert til eksamenskontoret innen 15. mai i studiets 4. semester. Leveres eksamenskontoret i seks eksemplarer, samt elektronisk. Blogg Lenke til oppdatert blogg om masterarbeidet leveres til eksamenskontoret, sammen med dokumentasjonen av den kunstneriske produksjonen, innen 15. mai i studiets 4. semester. Samtale Kandidaten skal møte eksamenskommisjonen for en samtale om den kunstneriske produksjonen og arbeidsprosessen. For ny vurdering gjelder samme ordning som for ordinær vurdering.

168 SAKSFRAMLEGG Saksframlegg for: Sted: Oslo Studieutvalget Dato: Møtedato: Saksnr.: 74/15 Arkivref.: 15/ Krav til dokumentasjon av språkferdigheter ved opptak til NMH I forbindelse med at studieinformasjonen for opptak til kandidat- og masterstudier skal publiseres 15. oktober, aktualiseres spørsmålet om krav til språknivå i norsk og engelsk hos søkerne. Dette er en tilbakevendende diskusjon som oppstår fordi det stadig blir tatt opp noen få søkere som ikke mestrer undervisningsspråket godt nok til å gjennomføre studiet. En større gjennomgang av dette saksområdet er under utarbeidelse og vil bli sendt ut på høring i løpet av høsten. Imidlertid er det svært ønskelig å få til en noe tydeligere praksis allerede for opptak i Dette kan gjøres innenfor rammene av de eksisterende språkkravene. Norges musikkhøgskole stiller i dag andre (og lavere) krav til språkkunnskaper enn Samordna opptak, unntatt for musikkpedagogiske og musikkterapeutiske studier, der NMHs opptakskrav er de samme som til Samordna opptak. Disse studiene er derfor ikke tatt med i den videre diskusjonen, da dagens praksis fungerer bra for dem. Studieprogram som undervises på norsk Alle studieprogram på første avdeling undervises kun på norsk. Kandidatstudiet i komposisjon og kandidatstudiet i utøving, folkemusikk krever at man kan følge norsk underv isning gjennom hele studieløpet. Likeledes tilbys 2. avdelingsstudiet i opera kun på norsk (i samarbeid med KHiO). Krav til norskkunnskap er omtalt i Forskrift om studiene ved Norges musikkhøgskole, kap II, 4.1: e) Kravet om norskkunnskaper i forskrift om opptak til høyere utdanning anses oppfylt med tilsvarende kunnskaper i annet skandinavisk språk. f) For søkere fra ikke-skandinaviske land kan det gjøres unntak fra dette språkkravet for søkere til kandidatstudiene i komposisjon, kirkemusikk og utøving, det frie kandidatstudiet, unge musikere og for hospitanter. Søkere til disse studiene må likevel kunne dokumentere tilstrekkelige norskkunnskaper til å kunne følge undervisningen. I studieinformasjonen har kravet til norskkunnskap de siste årene vært formulert slik: Søkere til 1. avdeling må ha tilstrekkelige kunnskaper i norsk språk til å kunne følge undervisningen. Dette dokumenteres under opptaksprøvene. Musikkhøgskolen kan kreve at søkere gjennomfører en ekstra språktest. Norges musikkhøgskole Slemdalsveien 11 T: Saksbehandler Org. nr: PB 5190, Majorstua E: post@nmh.no saksbehandler NO-0302 OSLO nmh.no E: e-post T: xx xx xx xx

169 Dagens praksis er at søkerne dokumenterer sine norskkunnskaper for opptaksjuryene gjennom samtale med dem. Det finnes ingen retningslinjer for hvordan dette skal foregå (utover en eventuell muntlig instruks på informasjonsmøtet for juryer), og det er heller ikke etablert noen ordning for at søkerne skal kunne gjennomføre en ekstra språktest. Det er kun et fåtall søkere hvert år som søker seg til 1. avdeling uten å kunne godt norsk. Imidlertid er det i denne gruppen vi finner de som får størst problemer dersom de blir tatt opp som studenter uten å ha tilstrekkelige norskkunnskaper. I tillegg til at det er vanskelig for dem å orientere seg faglig, faller disse studentene ofte utenfor også sosialt. Studieprogram som undervises på engelsk Følgende studieprogram kan gjennomføres med engelsk som undervisningsspråk: Diplomstudiet i utøving Mastergradsstudiet i utøving Fordypningsstudiet i utøving på masternivå - klassisk Mastergradsstudiet i utøvende musikkteknologi Mastergradsstudiet i komposisjon Mastergradsstudiet i dirigering Påbyggingsstudiet i utøving på bachelornivå - klassisk 2. avdeling av følgende studieprogram kan også gjennomføres med engelsk som undervisningsspråk: Kandidatstudiet i utøving - improvisert musikk/jazz Kandidatstudiet i utøving - klassisk Kandidatstudiet i dirigering Det frie kandidatstudiet Forskriften sier følgende om studier med engelsk som undervisningsspråk (Kap. II, 4.1): g) For søkere til studier spesielt tilrettelagt for engelsk som undervisningsspråk gjelder ikke krav om norskkunnskaper, men søkere må dokumentere engelskkunnskaper etter nærmere regler fastsatt i opptakskravene for det enkelte studium. Kravet til engelskkunnskap er formulert slik i studieinformasjonen (finnes kun på de engelske nettsidene): If your primary language is not English and you graduated from a university where the language of instruction and examination was not English, you must demonstrate your proficiency in the English language. Scandinavian applicants whose primary language is Norwegian, Swedish or Danish are exempt from the English language proficiency documentation requirement. Selv om utenlandske søkere må dokumentere utdanning tilsvarende norsk videregående skole etter NOKUTs standard (GSU-lista), må de ikke oppfylle GSU-listas språkkrav (krav om engelsktest for en rekke land). Det finnes derfor ingen formelle krav om dokumentasjon av engelskkunnskaper ved opptak til NMH. Vi har heller ikke for disse søkerne noen etablert ordning for å sjekke språkkunnskaper utover samtale med opptaksjuryene. 2

170 De aller fleste internasjonale studentene på NMH går på et masterstudium og kommer fra eller har fullført grunnutdanning i EU/EØS-landene. Dermed har de tilfredsstillende engelskkunnskaper, og mestrer studiehverdagen godt. Men også blant studenter som går på studieprogram som tilbys på engelsk, er det noen som snakker, skriver og forstår så dårlig engelsk at det blir et problem for undervisningen og studieprogresjonen deres. Det hender også at utenlandske studenter som har gjennomført 1. avdeling på norsk ikke har gode nok engelskkunnskaper til å følge undervisning på engelsk i 2. avdeling. Disse har vi heller ikke noe system for å fange opp. Forslag til tiltak Som nevnt innledningsvis er dette saksområdet ganske omfattende, og en rekke problemstillinger må tas i betraktning før man kan endre språkkravene. Det er likevel flere mulige tiltak som kan gjennomføres innenfor de rammene som eksisterende språkkrav setter. Dokumentasjon av norsk språknivå Den største utfordringen med et fleksibelt språkkrav slik vi har på NMH er hva som skal være det laveste aksepterte språknivå hos kandidaten. Et forslag til retningslinjer kan være The Common European Framework of Reference for Languages (CEFR), som opererer med et sett kriterier for å beskrive språknivåer fra begrensede ferdigheter til akademisk høyt nivå (A1, A2, B1, B2, C1, C2, med C2 som det høyeste nivået). Den såkalte Bergenstesten som må være bestått for å gi opptak til høyere utdanning i Norge, ligger på nivå B2/C1. Man kan tenke seg at nivå B1 vil være et naturlig nivå å legge seg på for søkere til 1. avdeling, eventuelt med et minimum på A2 (se vedlegg 1). Når det gjelder dokumentasjon av norsk språknivå til 1. avdeling, er det flere muligheter: Det kan utarbeides en mal for intervju som opptaksjuryen skal bruke, f.eks. med poenggivning for å gi et bilde av søkerens nivå Utenlandske søkere som innstilles til opptak innkalles til intervju med f.eks. lærer i NORSK20 eller annen person som har kompetanse innenfor språkopplæring NMH kjøper en test av en privat tilbyder (til internt bruk) som utenlandske søkere tar i løpet av opptaksuka. Slike tester er designet for å vise kandidatens nivå innenfor fire atskilte områder; skrive, lese, snakke og forstå (lytte). Man kan enten sette e t anbefalt minimumsnivå, eller gjøre en helhetsvurdering av hver enkelt søker basert på en slik test. Søkeren stilles selv ansvarlig for å gjennomføre norsktest. Enten tidligere norskprøve 3 (nå nivå B1), Bergenstesten eller test fra privat tilbyder. Søkeren betaler dette selv. De offisielle norskprøvene avholdes på faste datoer som ikke sammenfaller med opptaksprøvene ved NMH. Det siste alternativet er derfor det minst aktuelle, med mindre man får på plass en avtale med en privat tilbyder som enten kan gjennomføre testen online eller til en tid der søkeren likevel er i Norge. Foran opptaket til studieåret 2016/2017 foreslår vi at testing av språkkunnskaper i norsk flyttes fra opptaksjuryene til et særskilt intervju for utenlandske søkere som har kommet videre til runde 2. Vi foreslår at søkere skal dokumentere norskkunnskaper tilsvarende nivå B1(CEFR) i intervjuet, som foretas av en person med dertil egnet kompetanse. Videre foreslår vi at bestått prøve i norsk og samfunnskunnskap for innvandrere (nivå B1) og høyere skal være godkjent dokumentasjon på kunnskaper i norsk. 3

171 Dokumentasjon av engelsk språknivå Det er allerede en rekke etablerte metoder for å teste engelsk språknivå. Samordna opptak krever ett av følgende alternativer: Engelsk i norsk videregående skole (140 timer), skriftlig og muntlig TOEFL-test (Test of English as a Foreign Language) med minst 500 poeng på den papirbaserte eller 60 poeng på den internettbaserte testen IELTS (International English Language Testing Service), academic test med 5,0 eller bedre University of Cambridge eller University of Oxford eksamener: - First Certificate in English - Certificate in Advanced English - Certificate of Proficiency in English Det er også mulig å dekke kravet til engelsk hvis du har fullført universitetsgrad i faget engelsk språk eller engelsk litteratur har fullført ett års universitetsstudier i et engelskspråklig land (Australia, Canada, Irland, New Zealand, Storbritannia eller USA) der undervisningsspråket er engelsk. I GSU-lista er det i tillegg spesifisert for hvert enkelt land om utdanning tilsvarende norsk videregående skole er tilstrekkelig, eller om det kreves spesiell engelsktest for å oppnå generell studiekompetanse i Norge. ( /2015/Language_requirements_GSU_ pdf) TOEFL (Test of English as a Foreign Language) TOEFL-testen kan tas i nesten alle verdens land, og tilbys av den amerikanske nonprofit - organisasjonen ETS. TOEFL er velkjent blant studenter som orienterer seg internasjonalt. Poengsummen som kreves av samordna opptak (60 p for internettbasert test) later til å være relativt lav i forhold til hva andre (musikk)utdanningsinstitusjoner krever poeng skal omtrent tilsvare CEFR-nivå B1. IELTS (International English Language Testing System) På samme måte som TOEFL-testen, tilbys også IELTS-tester over hele verden. IELTS eies av British Council, IDP: IELTS Australia og Cambridge English Language Assessment. Samordna opptak krever 5,0 som testresultat på denne testen. Dette er også svært lavt ifølge IELTS eget rangeringssystem (vedlegg 2). Å kreve engelskkunnskaper i tråd med NOKUTs krav vil, utfra det vi kan se over, tilsvare å kreve bestått engelsk grunnkurs fra videregående skole (altså helt ned til karakteren 2). Vi mener at dette bør være et absolutt minimum for studier som er tilrettelagt for engelsk studieløp. Videre mener vi at også søkere til norskspråklige studier bør dokumentere et visst nivå på engelskkunnskaper. Vi anbefaler derfor å innføre formelt krav til engelske språkkunnskaper i tråd med Samordna opptak/gsu-lista for alle internasjonale søkere. Forslag til vedtak: 1 NTNU 90p, UiB 80p, UiS 80p 4

172 For opptak til studier 2016/2017 foretas testing av språkkunnskaper i norsk med et særskilt intervju for internasjonale søkere som har kommet videre til runde 2. Søkeren skal dokumentere norskkunnskaper tilsvarende nivå B1(CEFR) i intervjuet, som foretas av en person med dertil egnet kompetanse. Bestått prøve i norsk og samfunnskunnskap for innvandrere (nivå B1) og høyere er godkjent dokumentasjon på kunnskaper i norsk. Alle internasjonale søkere skal dokumentere engelskkunnskaper slik det er beskrevet av Samordna opptak/gsu-lista. Kjetil Solvik studie- og FoU-sjef Sigrun Eng rådgiver Vedlegg: Vedlegg til prøvebevis - norskprøve IELTS requirements 5

173 Vedlegg 1

174

63/15 Godkjenning av protokoll fra forrige møte 64/15 Søknad om permisjon fra Praktisk-pedagogisk utdanning - Unntatt etter Offl 13 jfr Fvl 13.

63/15 Godkjenning av protokoll fra forrige møte 64/15 Søknad om permisjon fra Praktisk-pedagogisk utdanning - Unntatt etter Offl 13 jfr Fvl 13. MØTEPROTOKOLL Sted: Oslo Dato: 27.10.2015 Studieutvalget Møtedato: 09.10.2015 Møtested: 140 Til stede: Bjørg Julsrud Bjøntegaard, Bente Almås, Asbjørn Schaathun, Håkon Storm-Mathisen, Kjell Tore Innervik,

Detaljer

INTERN EVALUERING AV STUDIEPROGRAM 2015

INTERN EVALUERING AV STUDIEPROGRAM 2015 INTERN EVALUERING AV STUDIEPROGRAM 2015 Samlerapport til programutvalg for jazz og folkemusikkstudier (PUJF) Kandidatstudiet i utøving improvisert musikk/ jazz Tone Jordhus, Kvalitetskoordinator Rapport:

Detaljer

45/15 Søknad om permisjon fra kandidatstudiet i utøving - Unntatt etter Offl 13 jfr Fvl 13.1

45/15 Søknad om permisjon fra kandidatstudiet i utøving - Unntatt etter Offl 13 jfr Fvl 13.1 MØTEPROTOKOLL Sted: Oslo Dato: 25.08.2015 Studieutvalget Møtedato: 16.06.2015 Møtested: NMH, møterom 140 Til stede: Bjørg Julsrud Bjøntegaard, Bente Almås, Asbjørn Schaathun, Geir Johansen (professor),

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Studieutvalget. Saksliste. Dato: 09.06.2015

MØTEPROTOKOLL. Studieutvalget. Saksliste. Dato: 09.06.2015 MØTEPROTOKOLL Sted: Oslo Dato: 09.06.2015 Studieutvalget Møtedato: 26.05.2015 Møtested: NMH, møterom 140 Til stede: Bjørg Julsrud Bjøntegaard, Terje Winge, Bente Almås, Marie Rotevatn, Geir Johansen (sak

Detaljer

INTERN EVALUERING AV STUDIEPROGRAM 2015

INTERN EVALUERING AV STUDIEPROGRAM 2015 INTERN EVALUERING AV STUDIEPROGRAM 2015 Samlerapport til programutvalg for komposisjons- og musikkteoristudier (PUKP) Kandidatstudiet i komposisjon Mastergradsstudiet i komposisjon Videreutdanningen anvendt

Detaljer

INTERN EVALUERING AV STUDIEPROGRAM 2015

INTERN EVALUERING AV STUDIEPROGRAM 2015 INTERN EVALUERING AV STUDIEPROGRAM 2015 Samlerapport til programutvalg for musikkpedagogiske studier (PUMP) Videreutdanningen administrasjon og ledelse Videreutdanningen kultur, kritikk og kommunikasjon

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Studieutvalget. Saksliste. Seniorrådgiver Hege Brodahl, rådgiver Tone Jordhus (sak 73 78), rådgiver Beatrix Van Doorn (sak 79)

MØTEPROTOKOLL. Studieutvalget. Saksliste. Seniorrådgiver Hege Brodahl, rådgiver Tone Jordhus (sak 73 78), rådgiver Beatrix Van Doorn (sak 79) MØTEPROTOKOLL Sted: Oslo Dato: 20.10.2014 Studieutvalget Møtedato 17.10.2014 Tidspunkt 13:00-15:35 Møtested NMH, møterom 140 Til stede: Bjørg Julsrud Bjøntegaard, Bente Almås, Svein Bjørkøy for Tom Ottar

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Studieutvalget. Saksliste. Vedtakssaker

MØTEPROTOKOLL. Studieutvalget. Saksliste. Vedtakssaker MØTEPROTOKOLL Sted: Oslo Dato: 21.11.2014 Møtedato: 21.11.2014 Tidspunkt: kl. 13:00-15:45 Møtested: NMH, 03005 Til stede: Fra adm: Møtende varamedlemmer: Forfall: Bjørg Julsrud Bjøntegaard, Bente Almås,

Detaljer

INTERN EVALUERING AV STUDIEPROGRAM 2014

INTERN EVALUERING AV STUDIEPROGRAM 2014 INTERN EVALUERING AV STUDIEPROGRAM 2014 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet SAMLERAPPORT TIL PROGRAMUTVALGET FOR JAZZ OG FOLKEMUSIKK (PUJF) 2 Innhold Intern evaluering av studieprogram

Detaljer

Kvalitetssikringssystemet - intern evaluering av studieprogram - studieprogram tilknyttet programutvalget for dirigeringsstudier - notat 2

Kvalitetssikringssystemet - intern evaluering av studieprogram - studieprogram tilknyttet programutvalget for dirigeringsstudier - notat 2 SAKSFRAMLEGG Saksframlegg for: Sted: Oslo Studieutvalget Dato: 12.06.2015 Møtedato: 16.06.2015 Saksnr.: Arkivref.: 15/00419-2 Kvalitetssikringssystemet - intern evaluering av studieprogram - studieprogram

Detaljer

26/16 Søknad om innpassing av ikke-musikkfaglig valgemne - Unntatt etter Offl 13 jfr Fvl 13.1

26/16 Søknad om innpassing av ikke-musikkfaglig valgemne - Unntatt etter Offl 13 jfr Fvl 13.1 MØTEPROTOKOLL Sted: Oslo Dato: 27.06.2016 Studieutvalget Møtedato: 24.06.2016 Møtested: 140 Til stede: Bjørg Julsrud Bjøntegaard, Asbjørn Schaathun, Geir Johansen, Håkon Storm- Mathisen, Kjell Tore Innervik,

Detaljer

41/16 Søknad om dispensasjon til å fortsette i 2. avdeling av kandidatstudiet - Unntatt etter Offl 13 jfr Fvl 13.1

41/16 Søknad om dispensasjon til å fortsette i 2. avdeling av kandidatstudiet - Unntatt etter Offl 13 jfr Fvl 13.1 MØTEPROTOKOLL Sted: Oslo Dato: 29.09.2016 Studieutvalget Møtedato: 05.09.2016 Møtested: 03005 Til stede: Bjørg Julsrud Bjøntegaard, Håkon Storm-Mathisen, Ole Kristian Ruud, Gro Trondalen, Kjell Tore Innervik,

Detaljer

5/17 Oppnevnelse av eksterne representanter til studieprogramevalueringer

5/17 Oppnevnelse av eksterne representanter til studieprogramevalueringer MØTEPROTOKOLL Sted: Oslo Dato: 28.02.2017 Studieutvalget Møtedato: 03.02.2017 Møtested: 140 Til stede: Bjørg Julsrud Bjøntegaard, Asbjørn Schaathun, Geir Johansen, Håkon Storm- Mathisen, Ole Kristian Ruud,

Detaljer

Bjørg Julsrud Bjøntegaard, Bente Almås, Kjell Tore Innervik, Håkon Storm-Mathisen (sak 43-68), Terje Winge, Tom Ottar Andreassen, Thomas Tvedt

Bjørg Julsrud Bjøntegaard, Bente Almås, Kjell Tore Innervik, Håkon Storm-Mathisen (sak 43-68), Terje Winge, Tom Ottar Andreassen, Thomas Tvedt Møteprotokoll Studieutvalget Oslo, 16.9.2014 Møtedato 15.9.2014 Tidspunkt 13:00-16:00 Møtested NMH, møterom 140 Medlemmer til stede Bjørg Julsrud Bjøntegaard, Bente Almås, Kjell Tore Innervik, Håkon Storm-Mathisen

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Studieutvalget. Saksliste

MØTEPROTOKOLL. Studieutvalget. Saksliste MØTEPROTOKOLL Sted: Oslo Dato: 15.11.2018 Studieutvalget Møtedato: 06.11.2018 Møtested: 140 Til stede: Morten Halle, Gunnar Flagstad, Ole Kristian Ruud, Asbjørn Schaathun Johan Christian Bruun Fra adm:

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Fra administrasjonen: Møterom: 140. Offentlig protokoll Side 1 av 6

MØTEPROTOKOLL. Fra administrasjonen: Møterom: 140. Offentlig protokoll Side 1 av 6 MØTEPROTOKOLL Protokoll fra: Studieutvalget Til stede: Forfall: Vara som møtte: Fra administrasjonen: Ingrid Maria Hanken, Inger Elise Reitan, Håkon Storm-Mathisen, Brit Ågot Brøske Danielsen, Tom Ottar

Detaljer

Kvalitetssikringssystemet intern evaluering av studieprogram for studieprogram knyttet til programutvalget for utøvende mastergradsstudier

Kvalitetssikringssystemet intern evaluering av studieprogram for studieprogram knyttet til programutvalget for utøvende mastergradsstudier Saksframlegg Dato: Arkivsaksnr.: 13.10.2014 14/00804-5 Saksnr. Møtedato Studieutvalget 77/14 17.10.2014 Kvalitetssikringssystemet intern evaluering av studieprogram for studieprogram knyttet til programutvalget

Detaljer

INTERN EVALUERING AV STUDIEPROGRAM 2016

INTERN EVALUERING AV STUDIEPROGRAM 2016 INTERN EVALUERING AV STUDIEPROGRAM 2016 Samlerapport til programutvalg for jazz- og folkemusikkstudier Kandidatstudiet i utøving folkemusikk Lisa Svendsen, Kvalitetskoordinator Rapport: 6 (2016) Innhold

Detaljer

Forfall: Asbjørn Schaathun, Geir Johansen, Håkon Storm-Mathisen, Terje Winge, Tom Ottar Andreassen

Forfall: Asbjørn Schaathun, Geir Johansen, Håkon Storm-Mathisen, Terje Winge, Tom Ottar Andreassen MØTEPROTOKOLL Sted: Oslo Dato: 20.10.2016 Studieutvalget Møtedato: 10.10.2016 Møtested: 140 Til stede: Bjørg Julsrud Bjøntegaard, Ole Kristian Ruud, Gro Trondalen, Kjell Tore Innervik, Siri Storheim Fra

Detaljer

INTERN EVALUERING AV STUDIEPROGRAM 2016

INTERN EVALUERING AV STUDIEPROGRAM 2016 INTERN EVALUERING AV STUDIEPROGRAM 2016 Samlerapport til programutvalg for kandidatstudier i utøving klassisk Kandidatstudiet i utøving klassisk Påbyggingsstudiet i utøving på bachelornivå klassisk Lisa

Detaljer

Saksframlegg for: Sted: Oslo Studieutvalget Dato: 10.06.2015 Møtedato: 16.06.2015 Saksnr.: 36/15 Arkivref.: 14/00832-14

Saksframlegg for: Sted: Oslo Studieutvalget Dato: 10.06.2015 Møtedato: 16.06.2015 Saksnr.: 36/15 Arkivref.: 14/00832-14 SAKSFRAMLEGG Saksframlegg for: Sted: Oslo Studieutvalget Dato: 10.06.2015 Møtedato: 16.06.2015 Saksnr.: 36/15 Arkivref.: 14/00832-14 Godkjenning av protokoll fra forrige møte Forslag til vedtak: Protokoll

Detaljer

I tillegg møtte kommunikasjonssjef Anders Eggen og orienterte kort om kommunikasjonsseksjonen Møtedato: 15.10.2012 Kl. 13:00-16:00

I tillegg møtte kommunikasjonssjef Anders Eggen og orienterte kort om kommunikasjonsseksjonen Møtedato: 15.10.2012 Kl. 13:00-16:00 MØTEPROTOKOLL Protokoll fra: Til stede: Forfall: Fra administrasjonen: Studieutvalget Ingrid Maria Hanken, Inger Elise Reitan, Are Sandbakken, Håkon Storm-Mathisen, Brit Ågot Brøske Danielsen, Terje Winge

Detaljer

Tom Ottar Andreassen, Inger Elise Reitan, Ole Kristian Ruud, Oda Holstad Drnesm Eskild Abelseth

Tom Ottar Andreassen, Inger Elise Reitan, Ole Kristian Ruud, Oda Holstad Drnesm Eskild Abelseth Møteprotokoll Utvalg Studieutvalget Møtedato 17.6.2013 Tidspunkt 13:00-14:40 Møtested NMH Oslo, 17.6.2013 Medlemmer til stede Ingrid Maria Hanken, Bente Almås, Per Sæmund Bjørkum, Mats Claesson, Brit Ågot

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Studieutvalget. Saksliste. Vedtakssaker

MØTEPROTOKOLL. Studieutvalget. Saksliste. Vedtakssaker MØTEPROTOKOLL Sted: Oslo Dato: 14.06.2017 Studieutvalget Møtedato: 19.05.2017 Møtested: 140 Til stede: Bjørg Julsrud Bjøntegaard, Asbjørn Schaathun, Geir Johansen, Håkon Storm- Mathisen, Ole Kristian Ruud,

Detaljer

Møteprotokoll. Studieutvalget Oslo,

Møteprotokoll. Studieutvalget Oslo, Møteprotokoll Studieutvalget Oslo, 22.10.2013 Møtedato 18.10.2013 Tidspunkt 13:00 Møtested NMH, møterom 140 Medlemmer til stede Bjørg Julsrud Bjøntegaard, Bente Almås, Håkon Storm-Mathisen, Tom Ottar Andreassen,

Detaljer

Bjørg Julsrud Bjøntegaard, Kjell Tore Innervik, Terje Winge, Tom Ottar Andreassen, Bente Almås, Inger Anne Westby, Eskild Abelseth

Bjørg Julsrud Bjøntegaard, Kjell Tore Innervik, Terje Winge, Tom Ottar Andreassen, Bente Almås, Inger Anne Westby, Eskild Abelseth Møteprotokoll Studieutvalget Oslo, 18.9.2013 Møtedato 16.9.2013 Tidspunkt 13:00 Møtested NMH Medlemmer til stede Bjørg Julsrud Bjøntegaard, Kjell Tore Innervik, Terje Winge, Tom Ottar Andreassen, Bente

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Vara som møtte: Fra administrasjonen:

MØTEPROTOKOLL. Vara som møtte: Fra administrasjonen: MØTEPROTOKOLL Protokoll fra: Studieutvalget Til stede: Forfall: Vara som møtte: Fra administrasjonen: Ingrid Maria Hanken, Inger Elise Reitan, Eskild Abelseth, Tom Ottar Andreassen, Mats Claesson, Brit

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Studieutvalget. Saksliste. Vedtakssaker

MØTEPROTOKOLL. Studieutvalget. Saksliste. Vedtakssaker MØTEPROTOKOLL Sted: Oslo Dato: 09.10.2017 Studieutvalget Møtedato: 28.08.2017 Møtested: 140 Til stede: Morten Halle, Brit Ågot Brøske, Asbjørn Schaathun, Gunnar Flagstad, Gjertrud Pedersen Fra adm: Studie-

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Studieutvalget. Saksliste

MØTEPROTOKOLL. Studieutvalget. Saksliste MØTEPROTOKOLL Sted: Oslo Dato: 22.10.2018 Studieutvalget Møtedato: 09.10.2018 Møtested: 140 Til stede: Fra adm: Forfall: Morten Halle, Brit Ågot Brøske, Gjertrud Pedersen, Ole Kristian Ruud, Gunnar Flagstad,

Detaljer

KONTINUERLIG EVALUERING AV UNDERVISNING

KONTINUERLIG EVALUERING AV UNDERVISNING KONTINUERLIG EVALUERING AV UNDERVISNING 2014-15 Rapport med utgangspunkt i lærernes innrapportering Tone Jordhus, Kvalitetskoordinator Rapport: 09/2015 Innhold Kontinuerlig evaluering av undervisning 2014-15

Detaljer

Studie- og FoU-sjef Kjetil Solvik, rådgiver Guro Høimyr (sak 95), rådgiver Silje Marie Ø. Skeie (sak 96), rådgiver Cathrine N.

Studie- og FoU-sjef Kjetil Solvik, rådgiver Guro Høimyr (sak 95), rådgiver Silje Marie Ø. Skeie (sak 96), rådgiver Cathrine N. Møteprotokoll Studieutvalget Oslo, 7.1.2014 Møtedato 16.12.2013 Tidspunkt 14:00-16:00 Møtested NMH, møterom 03005 Medlemmer til stede Bjørg Julsrud Bjøntegaard, Bente Almås, Kjell Tore Innervik, Håkon

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

STUDENTMEDVIRKNING. Studieåret 2013-2014. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

STUDENTMEDVIRKNING. Studieåret 2013-2014. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet STUDENTMEDVIRKNING Studieåret 2013-2014 Innhold 6.4 Studentmedvirkning 1. Innledning... 3 2. Undersøkelse blant studentrepresentanter i verv... 4 Spørreskjemaet... 4 Resultater... 4 3. Uttalelse fra Studentutvalget...

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Studieutvalget. Saksliste. Vedtakssaker

MØTEPROTOKOLL. Studieutvalget. Saksliste. Vedtakssaker MØTEPROTOKOLL Sted: Oslo Dato: 26.02.2018 Studieutvalget Møtedato: 05.02.2018 Møtested: 140 Til stede: Morten Halle, Brit Ågot Brøske, Gjertrud Pedersen, Gunnar Flagstad, Asbjørn Schaathun, Anna Rødevand

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Studieutvalget. Saksliste. Vedtakssaker

MØTEPROTOKOLL. Studieutvalget. Saksliste. Vedtakssaker MØTEPROTOKOLL Sted: Oslo Dato: 07.07.2017 Studieutvalget Møtedato: 19.06.2017 Møtested: 140 Til stede: Fra adm: Varamedl. møtt: Forfall: Saksliste Vedtakssaker Bjørg Julsrud Bjøntegaard, Asbjørn Schaathun,

Detaljer

MØTEINNKALLING. Studieutvalget. Saksliste. Vedtakssaker. 42/18 Godkjenning av protokoll fra forrige møte

MØTEINNKALLING. Studieutvalget. Saksliste. Vedtakssaker. 42/18 Godkjenning av protokoll fra forrige møte MØTEINNKALLING Til: Studieutvalget Sted: Oslo Dato: 03.09.2018 Studieutvalget Møtetidspunkt: 03.09.2018 kl. 14:00 Møtested: 03005 Saksliste Vedtakssaker 42/18 Godkjenning av protokoll fra forrige møte

Detaljer

EVALUERING AV STUDIESTART Inkluderer studentevaluering av oppstartuka. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

EVALUERING AV STUDIESTART Inkluderer studentevaluering av oppstartuka. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet EVALUERING AV STUDIESTART 2015 Inkluderer studentevaluering av oppstartuka Tone Jordhus, Kvalitetskoordinator Rapport: 11/2015 Innhold Oppsummering og vurdering... 3 1. Innledning... 4 2. Studentevaluering

Detaljer

INTERN EVALUERING AV STUDIEPROGRAM 2014

INTERN EVALUERING AV STUDIEPROGRAM 2014 INTERN EVALUERING AV STUDIEPROGRAM 2014 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet SAMLERAPPORT TIL PROGRAMUTVALGET FOR KOMPOSISJONS- OG MUSIKKTEORISTUDIER (PUKP) 2 Innhold Intern evaluering

Detaljer

Intern evaluering av studieprogram

Intern evaluering av studieprogram - SAMLERAPPORT TIL PROGRAMUTVALGET FOR JAZZ OG FOLKEMUSIKKSTUDIER - Det frie kandidatstudiet System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Rapport: (11) 2017 Tuva Aune Wettland, rådgiver Lisa Katrine

Detaljer

STUDENTMEDVIRKNING. Studieåret 2014-15. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

STUDENTMEDVIRKNING. Studieåret 2014-15. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet STUDENTMEDVIRKNING Studieåret 2014-15 Tone Jordhus, Kvalitetskoordinator Rapport: 10/2015 Innhold Studentmedvirkning 2014-15 Oppsummering og vurdering... 3 1. Innledning... 3 2. Undersøkelse blant studentrepresentanter

Detaljer

Intern evaluering av studieprogram

Intern evaluering av studieprogram - SAMLERAPPORT TIL PROGRAMUTVALGET FOR KIRKEMUSIKK System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Lisa Katrine Svendsen, rådgiver Innhold 1. Innledning og sammendrag... 3 Sammendrag Kandidatstudiet

Detaljer

TAKKET NEI 2014. Undersøkelse blant søkere som takket nei til studieplass på kandidatstudiet. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

TAKKET NEI 2014. Undersøkelse blant søkere som takket nei til studieplass på kandidatstudiet. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet TAKKET NEI 2014 Undersøkelse blant søkere som takket nei til studieplass på kandidatstudiet Innhold Takket nei 2014 1. Innledning... 3 2. Bakgrunnsmateriale... 3 3. Undersøkelsen... 4 Svarprosent... 4

Detaljer

Intern evaluering av studieprogram

Intern evaluering av studieprogram - SAMLERAPPORT TIL PROGRAMUTVALGET FOR KOMPOSISJONSSTUDIER Videreutdanning i komposisjon Videreutdanning i jazzkomposisjon System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Rapport: (12) 2017 Tuva

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Fra administrasjonen: Møterom: Offentlig protokoll Side 1 av 6

MØTEPROTOKOLL. Fra administrasjonen: Møterom: Offentlig protokoll Side 1 av 6 MØTEPROTOKOLL Protokoll fra: Til stede: Forfall: Vara som møtte: Studieutvalget Inger Elise Reitan, Gro Trondalen, Are Sandbakken, Håkon Storm-Mathisen, Brit Ågot Brøske Danielsen, Terje Winge, Tom Ottar

Detaljer

Musikkutøving Master. tilbyr utdanninger basert på de beste utdanningsog utøvertradisjoner innenfor kunstfag

Musikkutøving Master. tilbyr utdanninger basert på de beste utdanningsog utøvertradisjoner innenfor kunstfag Musikkutøving Master 2014 Det kunstfaglige fakultet Musikkonservatoriet Musikkonservatoriet tilbyr utdanninger basert på de beste utdanningsog utøvertradisjoner innenfor kunstfag utdanner kandidater som

Detaljer

Studieutvalget. varamedlemmer: Håkon Kvidal, Barbro Marklund-Petersone, Guoste Tamulynaite, Stian Andreas Andersen. Møteinnkalling. Dato: 25.1.

Studieutvalget. varamedlemmer: Håkon Kvidal, Barbro Marklund-Petersone, Guoste Tamulynaite, Stian Andreas Andersen. Møteinnkalling. Dato: 25.1. Til medlemmer: Ingrid Maria Hanken, Inger Elise Reitan, Terje Winge, Mats Claesson, Gro Trondalen, Per Sæmund Bjørkum, Are Sandbakken, Håkon Storm-Mathisen, Brit Ågot Brøske Danielsen, Tom Ottar Andreassen,

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Studieutvalget. Saksliste

MØTEPROTOKOLL. Studieutvalget. Saksliste MØTEPROTOKOLL Sted: Oslo Dato: 18.03.2019 Studieutvalget Møtedato: 05.03.2019 Møtested: 140 Til stede: Fra Adm: Vara: Forfall: Morten Halle, Brit Ågot Brøske, Gunnar Flagstad, Ole Kristian Ruud, Asbjørn

Detaljer

Til: Studieutvalget Sted: Oslo Dato:

Til: Studieutvalget Sted: Oslo Dato: MØTEINNKALLING Til: Studieutvalget Sted: Oslo Dato: 09.10.2018 Studieutvalget Møtetidspunkt: 09.10.2018 kl. 12:00 Møtested: 140 Saksliste Vedtakssaker 51/18 Godkjenning av protokoll fra forrige møte 52/18

Detaljer

Rapport fra «Evaluering av SPED4000 Rådgiving og innovasjon (vår 2013)» Hvordan synes du informasjonen har vært på emnet?

Rapport fra «Evaluering av SPED4000 Rådgiving og innovasjon (vår 2013)» Hvordan synes du informasjonen har vært på emnet? Rapport fra «Evaluering av SPED4000 Rådgiving innovasjon (vår 2013)» Av 59 invitasjoner til evaluering, fikk vi inn 19 svar i perioden 7-24. juni 2013. Studentene fikk invitasjon til nettskjema vi e-post,

Detaljer

INTERN EVALUERING AV STUDIEPROGRAM 2016

INTERN EVALUERING AV STUDIEPROGRAM 2016 INTERN EVALUERING AV STUDIEPROGRAM 2016 Samlerapport til programutvalg for musikkterapistudier - Årsstudiet i musikk og helse - Mastergradsstudiet i musikkterapi Lisa Katrine Svendsen, Kvalitetskoordinator

Detaljer

SØKERTALL 2014. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

SØKERTALL 2014. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet SØKERTALL 2014 2 Innhold Søkertall 2014 1. Innledning... 4 2. Søkertall fordelt på hovedkategorier av studier... 4 3. Søkertall fordelt på enkeltstudier... 6 Vurdering av søknadstall fordelt på enkeltstudier...

Detaljer

INTERN EVALUERING AV STUDIEPROGRAM 2016

INTERN EVALUERING AV STUDIEPROGRAM 2016 INTERN EVALUERING AV STUDIEPROGRAM 2016 Samlerapport til programutvalg for musikkpedagogiske studier Praktisk-pedagogisk utdanning Kandidatstudiet i musikkpedagogikk Mastergradsstudiet i musikkpedagogikk

Detaljer

KF SAK Studieprogramporteføljen, fastsetting av opptaksrammer og måltall - studieåret 2015/2016

KF SAK Studieprogramporteføljen, fastsetting av opptaksrammer og måltall - studieåret 2015/2016 Det kunstfaglige fakultet Arkivref: 2012/4599 Dato: 03.10.2014 Saksnr: KF 17-14 KF SAK 17-14 Studieprogramporteføljen, fastsetting av opptaksrammer og måltall - studieåret 2015/2016 Til: Fakultetsstyret

Detaljer

TAKKET NEI 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

TAKKET NEI 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet TAKKET NEI 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1.0 Innledning... 3 1.1 Spørreskjemaet... 3 1.2 Andel takket nei... 3 2.0 Resultatene av undersøkelsen...5 2.1 Svarprosent...

Detaljer

Medlemmer: Oslo, 9.12.2013

Medlemmer: Oslo, 9.12.2013 Møteinnkalling Medlemmer: Oslo, 9.12.2013 Bjørg Julsrud Bjøntegaard, Bente Almås, Kjell Tore Innervik, Terje Winge, Inger Anne Westby, Asbjørn Schaathun, Håkon Storm-Mathisen, Tom Ottar Andreassen, Ole

Detaljer

STUDIEPLAN FAGSTUDIUM I MUSIKKUTØVING BACHELOR

STUDIEPLAN FAGSTUDIUM I MUSIKKUTØVING BACHELOR STUDIEPLAN FAGSTUDIUM I MUSIKKUTØVING BACHELOR Musikkonservatoriet Det kunstfaglige fakultet FORDYPNING I HOVEDINSTRUMENT, INSTRUMENTALPEDAGOGIKK, KIRKEMUSIKK ELLER KUNST- OG KULTURFORMIDLING Musikkonservatoriet

Detaljer

Praksisveiledning: Videreutdanning for lærere i musikk, dans og teater

Praksisveiledning: Videreutdanning for lærere i musikk, dans og teater Praksisveiledning: Videreutdanning for lærere i musikk, dans og teater, startkull Vedtatt 5. februar 2018 Navn på studieprogram Studieprogramkode Fører til kvalifikasjon Omfang Praksisveiledning: Videreutdanning

Detaljer

Møteprotokoll. Styret NMH

Møteprotokoll. Styret NMH Møteprotokoll Til Styret Oslo 30. september 2014 Styret Møtedato 26.09.2014 Tidspunkt 13.00 Møtested NMH Medlemmer til stede Peter Tornquist, Silje Marie Øiestad Skeie, Mats Claesson, Bente Almås, Morten

Detaljer

Kvalitetssystemet - Intern evaluering av studieprogram - kandidatstudiet i utøving-folkemusikk

Kvalitetssystemet - Intern evaluering av studieprogram - kandidatstudiet i utøving-folkemusikk SAKSFRAMLEGG Saksframlegg for: Sted: Oslo Studieutvalget Dato: 10.06.2016 Møtedato: 24.06.2016 Saksnr.: 29/16 Arkivref.: 16/00104-2 Kvalitetssystemet - Intern evaluering av studieprogram - kandidatstudiet

Detaljer

STUDENTMEDVIRKNING. Studieåret System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

STUDENTMEDVIRKNING. Studieåret System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet STUDENTMEDVIRKNING Studieåret 2015-16 Lisa Katrine Svendsen, Kvalitetskoordinator Rapport: 12 (2016) Innhold Studentmedvirkning 2015-16 STUDENTMEDVIRKNING... 1 Studieåret 2015-16... 1 Oppsummering og vurdering...

Detaljer

Du kan ta pause i undersøkelsen når du vil, for å fortsette senere; svarene dine vil bli lagret. Undersøkelsen er frivillig og tar ca. 10 minutter.

Du kan ta pause i undersøkelsen når du vil, for å fortsette senere; svarene dine vil bli lagret. Undersøkelsen er frivillig og tar ca. 10 minutter. Easyresearch Vis alle spørsmål Skru av vilkå Skru av obligatorisk Facebook Mobilenhet Velkommen til Studiebarometeret! Takk for at du vil si hva du mener om studieprogrammet ditt. Meningen din kan være

Detaljer

Møteprotokoll Utvalg: Studieutvalget Møtested: Dato: Tidspunkt: Følgende faste medlemmer møtte Forfall Følgende varamedlemmer møtte:

Møteprotokoll Utvalg: Studieutvalget Møtested: Dato: Tidspunkt: Følgende faste medlemmer møtte Forfall Følgende varamedlemmer møtte: Møteprotokoll Studieutvalget Utvalg: Møtested: University of Iceland, Island Dato: 05.05.2014 Tidspunkt: 14:30-18:45 Følgende faste medlemmer møtte: Funksjon Marit Aamodt Nielsen Leder Svein Rune Olsen

Detaljer

Intern evaluering av studieprogram

Intern evaluering av studieprogram - SAMLERAPPORT TIL PROGRAMUTVALGET FOR MUSIKKTEORI- OG MUSIKKTEKNOLOGISTUDIER Mastergradsstudiet i anvendt musikkteori (MAAT) Live Electronics: musikkteknologi for utøvere (VUMUSTEK) System for sikring

Detaljer

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst Studieplan for toårig masterstudium i billedkunst 120 Studiepoeng Godkjent av styret for Kunsthøgskolen i Oslo 09.12.03. Innholdsfortegnelse: 1. STUDIETS

Detaljer

Rudolf Steinerhøyskolen

Rudolf Steinerhøyskolen Rudolf Steinerhøyskolen Rudolf Steiner University College Undersøkelse blant tidligere studenter ved Rudolf Steinerhøyskolen Foreløpig rapport 2008 Arve Mathisen Bakgrunn På forsommeren 2008 ble alle studenter

Detaljer

IS-IMD11/15. overgang til 4.årig Bachelor i utøvende musikk. Møte 5. mai 2015

IS-IMD11/15. overgang til 4.årig Bachelor i utøvende musikk. Møte 5. mai 2015 IS-IMD11/15 overgang til 4.årig Bachelor i utøvende musikk Møte 5. mai 2015 Felles læringsutbyttebeskrivelse/ kvalifikasjon Etter fullført og bestått studium skal kandidaten ha tilegnet seg de kunnskaper,

Detaljer

Studieutvalget. Møteprotokoll. Utvalg: Møtested: A7002, Gimlemoen Dato: 15.03.2013 Tidspunkt: 09:15-12:45. Følgende faste medlemmer møtte:

Studieutvalget. Møteprotokoll. Utvalg: Møtested: A7002, Gimlemoen Dato: 15.03.2013 Tidspunkt: 09:15-12:45. Følgende faste medlemmer møtte: Møteprotokoll Studieutvalget Utvalg: Møtested: A7002, Gimlemoen Dato: 15.03.2013 Tidspunkt: 09:15-12:45 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Marit Aamodt Nielsen Leder Svein Rune Olsen Medlem

Detaljer

Møtebok: Studieutvalget ( ) Studieutvalget. Dato: Sted: 140. Notat:

Møtebok: Studieutvalget ( ) Studieutvalget. Dato: Sted: 140. Notat: Møtebok: Studieutvalget (02.09.2015) Studieutvalget Dato: 09.02.2015 Sted: 140 Notat: Saksliste Vedtakssaker 48/15 Godkjenning av protokoll fra forrige møte 3 49/15 Kvalitetssikringssystemet - kontinuerlig

Detaljer

Beskrivelse av sentrale arbeidsprosesser ved NMH med vekt på arbeids- og ansvarsdeling i ny modell

Beskrivelse av sentrale arbeidsprosesser ved NMH med vekt på arbeids- og ansvarsdeling i ny modell VEDLEGG 3 Beskrivelse av sentrale arbeidsprosesser ved NMH med vekt på arbeids- og ansvarsdeling i ny modell Prosess/tema Beskrivelse av arbeidsprosesser og ansvarsdeling Kommentar Studieinformasjon Studieinformasjonen

Detaljer

EVALUERING AV ORKESTERPROSJEKT 2014/15. Samlerapport. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

EVALUERING AV ORKESTERPROSJEKT 2014/15. Samlerapport. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet EVALUERING AV ORKESTERPROSJEKT 2014/15 Samlerapport Tone Jordhus, Kvalitetskoordinator Rapport: 12/2015 Innhold Evaluering av orkesterprosjekt 2014-2015, samlerapport EVALUERING AV ORKESTERPROSJEKT 2014/15...

Detaljer

Studieplan for Skolekorpsledelse: startkull høst 2016

Studieplan for Skolekorpsledelse: startkull høst 2016 Studieplan for Skolekorpsledelse: startkull høst 2016 Versjon 21. januar 2016 Navn på studieprogram Studieprogramkode Fører til kvalifikasjon Omfang Skolekorpsledelse VUSKOLED Ingen formell kvalifikasjon

Detaljer

Referat fra møte i studieutvalget ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier.

Referat fra møte i studieutvalget ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier. Referat Dato: 07.12.2015 Saksnr./arkivnr.: Til: Studieutvalget ved LUI Fra: Hege Hovda (sekretær for studieutvalget) Referat fra møte i studieutvalget ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale

Detaljer

Velkommen til Studiebarometeret! Chose language below / velg språk nederst.

Velkommen til Studiebarometeret! Chose language below / velg språk nederst. Velkommen til Studiebarometeret! Chose language below / velg språk nederst. Takk for at du vil si hva du mener om studieprogrammet ditt, dine svar kan forbedre studiekvaliteten. Din høyskole/universitet

Detaljer

Til: Studieutvalget Sted: Oslo Dato: Møtetidspunkt: kl. 13:00 Møtested: 03005

Til: Studieutvalget Sted: Oslo Dato: Møtetidspunkt: kl. 13:00 Møtested: 03005 MØTEINNKALLING Til: Studieutvalget Sted: Oslo Dato: 05.09.2016 Studieutvalget Møtetidspunkt: 05.09.2016 kl. 13:00 Møtested: 03005 - Unntatt offentlighet Saksliste Vedtakssaker 39/16 Godkjenning av protokoll

Detaljer

SØKERTALL System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

SØKERTALL System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet SØKERTALL 2015 Tone Jordhus, Kvalitetskoordinator Rapport: 13/2015 Innhold Søkertall 2015 SØKERTALL 2015... 1 Oppsummering og konklusjon... 3 1. Innledning... 4 2. Søkertall fordelt på hovedkategorier

Detaljer

KONTINUERLIG EVALUERING AV UNDERVISNING

KONTINUERLIG EVALUERING AV UNDERVISNING KONTINUERLIG EVALUERING AV UNDERVISNING Rapport med utgangspunkt i lærernes innrapportering 2013-14 Innhold Kontinuerlig evaluering av undervisning 2013-2014 1. Innledning... 3 2. Svarprosent 2009-2014...

Detaljer

Studieplan 2012/2013

Studieplan 2012/2013 Studieplan 2012/2013 1584 Videreutdanning i barnehagepedagogikk (2012-2014) Studiet består av to emner, Barnehagepedagogikk (30 stp.) og Småbarnspedagogikk (30 stp.). Studiet er bygd opp med to-dagers

Detaljer

EVALUERING AV STUDIEPROGRAM 2017

EVALUERING AV STUDIEPROGRAM 2017 EVALUERING AV STUDIEPROGRAM 2017 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet DIPLOMSTUDIET I UTØVING (MADIUT) MASTERGRADSSTUDIET I UTØVING (MAUT) FORDYPNINGSSTUDIET I UTØVING PÅ MASTERNIVÅ (UTMA)

Detaljer

Intern evaluering av studieprogram

Intern evaluering av studieprogram - SAMLERAPPORT TIL PROGRAMUTVALGET FOR KOMPOSISJONSSTUDIER System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Lisa Katrine Svendsen, rådgiver Innhold 1. Innledning og sammendrag... 3 Sammendrag Kandidatstudiet

Detaljer

Medlemmer: Oslo, 11.10.2013

Medlemmer: Oslo, 11.10.2013 Møteinnkalling Medlemmer: Oslo, 11.10.2013 Bjørg Julsrud Bjøntegaard, Kjell Tore Innervik, Terje Winge, Bente Almås, Inger Anne Westby, Asbjørn Schaathun, Håkon Storm-Mathisen, Tom Ottar Andreassen, Ole

Detaljer

SKJEMA FOR PERIODISK SLUTTEVALUERING AV EMNER VED IPED

SKJEMA FOR PERIODISK SLUTTEVALUERING AV EMNER VED IPED 1 SKJEMA FOR PERIODISK SLUTTEVALUERING AV EMNER VED IPED Emne PED2201 Semester Høst 2018 Foreleser(e) Tidspunkt for underveisevalueringen Hvordan ble evalueringen gjennomført (skjema/annet) Kirsten Sivesind

Detaljer

Spørreskjema Bokmål

Spørreskjema Bokmål Spørreskjema 2015 Bokmål Velkommen til Studiebarometeret! Choose language below / velg språk nederst. Takk for at du vil si hva du mener om studieprogrammet ditt, dine svar kan forbedre studiekvaliteten.

Detaljer

27/16 Fornyelse av åremålskontrakt; tilsetting i 20% åremålsstilling som professor II Unntatt etter Offl 25 første ledd

27/16 Fornyelse av åremålskontrakt; tilsetting i 20% åremålsstilling som professor II Unntatt etter Offl 25 første ledd MØTEPROTOKOLL Sted: Oslo Dato: 02.11.2016 Styret Møtedato: 21.10.2016 Møtested: 140 Til stede: Peter Tornquist, Morten Halle, Bente Almås, Mats Claesson, Inger Hegstad Krüger, Leif Gerhard Dalen, Bernt

Detaljer

INTERN EVALUERING AV STUDIEPROGRAM 2014

INTERN EVALUERING AV STUDIEPROGRAM 2014 INTERN EVALUERING AV STUDIEPROGRAM 2014 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet SAMLERAPPORT TIL DOKTORGRADSUTVALGET (DRU) 2 Innhold Intern evaluering av studieprogram 2014 1. Innledning...

Detaljer

Intern evaluering av studieprogram

Intern evaluering av studieprogram - SAMLERAPPORT TIL PROGRAMUTVALGET FOR DIRIGERINGSSTUDIER System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Lisa Katrine Svendsen, Rådgiver Kathryn Anita Nordby, Førstekonsulent Innhold 1. Innledning

Detaljer

Geir Øivind Kløkstad Cecilie Boberg Medlem STA Isabelle-Louise Aabel Medlem STA

Geir Øivind Kløkstad Cecilie Boberg Medlem STA Isabelle-Louise Aabel Medlem STA Møteprotokoll Utvalg: Studieutvalget Møtested: A7002, Gimlemoen Dato: 01.11.2011 Tidspunkt: 09:15-12:30 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Marit Aamodt Nielsen Leder Svein Rune Olsen Medlem

Detaljer

SAKSPAPIRER. Saksnr: Gjelder: Godkjenning av innkalling, saksliste og protokoll.

SAKSPAPIRER. Saksnr: Gjelder: Godkjenning av innkalling, saksliste og protokoll. Møtested: Avd. for IR Møtedato: 22.11.2007 Arkivref: wwg/ Innstilling fra: Organisasjonskonsulent Saksbehandler: Wenche Gunnarstorp Saksnr: 57-07 Gjelder: Godkjenning av innkalling, saksliste og protokoll.

Detaljer

Rapport om søkertall System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet ved Norge musikkhøgskole

Rapport om søkertall System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet ved Norge musikkhøgskole Rapport om søkertall 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet ved Norge musikkhøgskole Innhold Innhold 1. Innledning... 3 2. Søknadstall fordelt på hovedkategorier av studier... 3 3.

Detaljer

GJELDER STARTKULL 2009 OG TIDLIGERE

GJELDER STARTKULL 2009 OG TIDLIGERE NORGES MUSIKKHØGSKOLE STUDIEPLAN Mastergradsstudiet i dirigering GJELDER STARTKULL 2009 OG TIDLIGERE 6. mars 2006, revidert 18. juni 2010 INNHOLD 1 INNLEDNING... 3 1.1 Mål for studiet... 3 1.2 Struktur

Detaljer

Programevaluering av bachelorprogrammet Kultur og kommunikasjon

Programevaluering av bachelorprogrammet Kultur og kommunikasjon Programevaluering av bachelorprogrammet Kultur og kommunikasjon Februar 2014 Alle programstudenter var invitert. Antall svar: 34 Besvarelser fordelt på kull Høsten 2008 1 Høsten 2009 2 Høsten 2010 1 Høsten

Detaljer

KONTINUERLIG EVALUERING AV UNDERVISNING 2013. Rapport med utgangspunkt i lærernes innrapportering

KONTINUERLIG EVALUERING AV UNDERVISNING 2013. Rapport med utgangspunkt i lærernes innrapportering KONTINUERLIG EVALUERING AV UNDERVISNING 2013 Rapport med utgangspunkt i lærernes innrapportering Innhold 1 Innledning... 3 2 Oppsummering av innrapporteringen 2009-2013... 3 2.1 Gjennomført/ikke gjennomført

Detaljer

Karakterfordeling STE6227: Bygningsmateriallære eksamen 16.desember 2008

Karakterfordeling STE6227: Bygningsmateriallære eksamen 16.desember 2008 Utskriftsdato: 10.01.2009 Karakterfordeling STE6227: Bygningsmateriallære eksamen 16.desember 2008 Antall kandidater 6 5 4 3 2 Sensor Kandidat 1 0 A B C D E F Karakter Du finner mer om resultat fra opplegget

Detaljer

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen På de neste sidene ber vi deg svare på en rekke spørsmål eller ta stilling til en rekke påstander. Merk av det svaralternativet som passer

Detaljer

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører Oppgaver og løsningsforslag i undervisning av matematikk for ingeniører Trond Stølen Gustavsen 1 1 Høgskolen i Agder, Avdeling for teknologi, Insitutt for IKT trond.gustavsen@hia.no Sammendrag Denne artikkelen

Detaljer

Studieutvalget. Møteprotokoll. Utvalg: Møtested: C4043, Grimstad Dato: 15.11.2013 Tidspunkt: 09:15-12:30. Følgende faste medlemmer møtte:

Studieutvalget. Møteprotokoll. Utvalg: Møtested: C4043, Grimstad Dato: 15.11.2013 Tidspunkt: 09:15-12:30. Følgende faste medlemmer møtte: Møteprotokoll Studieutvalget Utvalg: Møtested: C4043, Grimstad Dato: 15.11.2013 Tidspunkt: 09:15-12:30 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Marit Aamodt Nielsen Leder Svein Rune Olsen Medlem Anne

Detaljer

Medvirkning > Mulighet for påvirkning 3,0 GjennomsnittAv alle Kjemiske fag 3,0

Medvirkning > Mulighet for påvirkning 3,0 GjennomsnittAv alle Kjemiske fag 3,0 Kjemi - master Master, Hjemmeside: http://www.uio.no/ Antall respondenter: 11 (39%) Læringsmiljø > Sosialt, faglig, tjenester, fasiliteter og utstyr. Kjemi - mastermaster, 3,6 GjennomsnittAv alle Kjemiske

Detaljer

MØTEINNKALLING. Studieutvalget. Saksliste. Vedtakssaker. 1/19 Godkjenning av protokoll fra forrige møte. 2/19 Opptakskvoter

MØTEINNKALLING. Studieutvalget. Saksliste. Vedtakssaker. 1/19 Godkjenning av protokoll fra forrige møte. 2/19 Opptakskvoter MØTEINNKALLING Til: Studieutvalget Sted: Oslo Dato: 06.02.2019 Studieutvalget Møtetidspunkt: 06.02.2019 kl. 12:30 Møtested: 140 Saksliste Vedtakssaker 1/19 Godkjenning av protokoll fra forrige møte 2/19

Detaljer

EVALUERING AV MASTERPROGRAMMET I SAMFUNNSGEOGRAFI 2013/2014

EVALUERING AV MASTERPROGRAMMET I SAMFUNNSGEOGRAFI 2013/2014 EVALUERING AV MASTERPROGRAMMET I SAMFUNNSGEOGRAFI 2013/2014 Rapporten er basert på 19 innleverte skjemaer. Dataene i denne undersøkelsen må leses mot svarprosenten på 43. Besvarelsene er anonymisert og

Detaljer

Geir Øivind Kløkstad Isabelle-Louise Aabel Medlem STA Andrea Myhrbraaten Medlem STA

Geir Øivind Kløkstad Isabelle-Louise Aabel Medlem STA Andrea Myhrbraaten Medlem STA Møteprotokoll Utvalg: Studieutvalget Møtested: A7002, Gimlemoen Dato: 07.02.2013 Tidspunkt: 09:15-12:15 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Marit Aamodt Nielsen Leder Svein Rune Olsen Medlem

Detaljer