Kvalitetssikringssystemet - intern evaluering av studieprogram - studieprogram tilknyttet programutvalget for dirigeringsstudier - notat 2

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksframlegg for: Sted: Oslo Studieutvalget Dato: Møtedato: Saksnr.: Arkivref.: 15/ Kvalitetssikringssystemet - intern evaluering av studieprogram - studieprogram tilknyttet programutvalget for dirigeringsstudier - notat 2 I henhold til System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet ved Norges musikkhøgskole (pkt 2.4) skal intern evaluering av studieprogram foregå som en rullerende ordning blant NMHs ulike studieprogram. Alle NMHs studieprogram skal evalueres minst hvert 3. år. Følgende studieprogram ble evaluert våren 2015: Programutvalg Studieprogram Svarprosent evaluering Programutvalg for jazz- og folkemusikkstudier Kandidatstudiet i utøving improvisert musikk/ jazz 63 % Programutvalg for kirkemusikkstudier dirigeringsstudier musikkpedagogikkstudier komposisjons- og musikkteoristudier Kandidatstudiet i kirkemusikk 62 % Årsstudium i kirkemusikk I 100 % Årsstudium i kirkemusikk II 40 % Kandidatstudiet i dirigering 76 % Mastergradsstudiet i dirigering 100 % Videreutdanningen ensembleledelse I 73 % Videreutdanningen ensembleledelse II 20 % Videreutdanning i administrasjon og 63 % ledelse Videreutdanningen kultur, kritikk og 50 % kommunikasjon Kandidatstudiet i komposisjon 67 % Mastergradsstudiet i komposisjon 100 % Videreutdanning i anvendt musikkteori 50 % Det ble utformet en samlerapport (vedlegg 1) som bakgrunnsmateriale for evalueringen. Rapporten inneholder nøkkeldata om søkertall og studiegjennomføring samt resultater fra studentevalueringen som ble gjennomført våren Programutvalgene og fagseksjon sledere ble bedt om å kommentere resultatene i rapporten samt å komme med forslag til tiltak der de ser at dette er nødvendig. Tilbakemeldingene fra programutvalget og fagseksjoner som har ansvar for emner i de aktuelle studieprogrammene følger som vedlegg 2. Norges musikkhøgskole Slemdalsveien 11 T: Saksbehandler Org. nr: PB 5190, Majorstua E: post@nmh.no saksbehandler NO-0302 OSLO nmh.no E: e-post T: xx xx xx xx

2 Vurdering av resultater kandidatstudiet i dirigering Søkertall Kandidatstudiet i dirigering har godt søkertilfang. Antall førsteprioritetssøkere har steget det siste året. Programutvalget peker på at det er for få søkere som møter til opptaksprøvene og foreslår tettere kontakt med opptakskontoret og tydeligere informasjon til søkerne. Utvalget foreslår også at dirigering skal inn i talentutviklingsprogrammet, samt en forsterking av kontakten med videregående skoler og folkehøgskoler. Per dags dato ka n TUP studenter velge dirigering som valgemne. Andel kvinner som tas opp på studiet varierer, men gjennomsnittet for de siste fire årene viser at 32 % av de som tas opp er kvinner. Dette er lavere enn på kandidatstudiene samlet sett hvor kvinneandelen ligger på 47 % i gjennomsnitt for de fire siste årene 1. Kvinneandelen er noe lav med tanke på dirigentens lederrolle. Tallmaterialet er foreløpig for lite til at vi kan si om dette kun er tilfeldigheter eller om det er en tendens. Programutvalget og studieadm inistrasjonen følger med på utviklingen. Studiegjennomføring Første kull på kandidatstudiet i dirigering startet i 2011 og skal etter normert tid være ferdig våren Studiegjennomføringstall er derfor ikke tilgjengelig for dette studieprogrammet. Studentene på kandidatstudiet i dirigering er stort sett godt fornøyd med det faglige innholdet i emnene og undervisningen de mottar ved NMH. Av emnene som skårer lavest finner vi for hovedemner forum og interpretasjon som skårer 3,7 og for støtteemner finner vi instrument- og stemmekunnskap, undervisning som skårer 3,2. Fagseksjonsleder for dirigering, sang og kirkemusikk foreslår tiltak for begge disse emnene samt for emnet fonetikk. Det er verdt å merke seg at studentene på KADI vurderer emnet musikkforståelse med høyest karakter av alle kandidatstudiene som er evaluert i år. Studentene er fornøyd med valgemnetilbudet ved NMH. Studenter opplever i stor grad sammenheng mellom emnene, de opplever studiet som relevant i forhold til studiets mål og de jobbene de ønsker seg etter endt studium. De er godt fornøyd med studieprogrammet i sin helhet og opplyser om at studiet i stor grad svarer til forventningene. Programutvalget peker på at det bør være enda bedre sammenheng mell om emnene «dirigering» og «partiturspill», og ønsker å se på emnebeskrivelsene og samarbeidet med faglærerne. Relativt få studenter har benyttet de mange mulighetene for fritekstkommentarer og utdypende tekst som ble gitt i spørreskjemaet. De kommentarene som står blir derfor stående som enkeltkommentarer og det er i de fleste tilfeller ingen tydelige trender i disse svarene. Det eneste vil kanskje være ønske om at hovedinstrument valgemne i 4. år skal ha plass til alle som ønsker det. Fagseksjonsleder for blåsere og slagverk foreslår å tilby hovedinstrumentundervisning for studentene på kandidatstudiet i dirigering også i 4. studieår. Programutvalget uttaler at det allerede er satt inn tiltak på dette, og at studentene vil få hovedinstrumentundervisning i alle fire årene. 10 av 13 studenter sier at de fleste lærerne har gitt dem mulighet til å evaluere undervisningen i løpet av tiden på NMH. Dette er svært gode tall sammenliknet med de andre studieprogrammene som er evaluert i år. 1 Tall fra studiegjennomføringsrapporten

3 Vurdering av resultater mastergradsstudiet i dirigering Søkertall Mastergradsstudiet i dirigering opplever en relativt stor oppgang i søkertallene for Gjennomsnitt antall søkere fra 2010 til 2013 var 22, mens søkertallet for 2014 var på hele 36 søkere. Studiet har så få studenter at statistikk over kvinneandel blir svært varierende. Studiegjennomføring Studenter på mastergradsstudiet i dirigering fullfører stort sett studiene sine, men ikke på normert tid (2 år). De siste fem årene er det ingen på MADI som har fullført på normert tid. Programutvalget ønsker en bedre oppfølging fra hele fagmiljøet for å bedre dette. De skriver også at studentene bør være bosatt i Norge, og at man må tenke gjennomføring under opptaket. 2 av 2 studenter på studiet svarte på undersøkelsen, noe som gir en svarprosent på 100 %. Svarene ble hentet inn via et spørreskjema med kun åpne spørsmål der respondentene skulle svare i fritekst. Studentene på dette studieprogrammet er i all hovedsak er svært fornøyd, både med oppfølging, undervisning og veiledning. Vurdering av resultater ensembleledelse I og II Søkertall Videreutdanningen ensembleledelse I har hatt en årlig oppgang i søkertall de siste fem årene, med unntak av Kvinneandelen på både søkere og tatt opp ligger relativt jevnt på rundt 50 %. Ensembleledelse II har et greit antall søkere til studiet. Både opptakstallene og tall for kvinneandel varierer så mye at statistikken ikke viser noen trender den ene eller den andre veien. Studiegjennomføring Ensembleledelse I og II har en årlig nedgang i andel studenter som fullfører studiet. I 2010 viser denne at 100 % fullførte studiet, mens den i 2013 har sunket til 65 % som fullfører. Det bør undersøkes om dette er reelt frafall eller om det gjelder studenter som i praksis aldri startet studiet. Ensembleledelse I: De ulike komponentene får gode tilbakemeldinger med unntak av instrumentkunnskap. Denne komponenten får i tillegg fritekstkommentarer som indikerer at det bør settes inn tiltak. eslår at studiekontakt tar ansvar for å bedre kvaliteten på dette emnet. Studentene opplever i stor grad (4,9) at studiet er relevant i forhold til studiets mål. Studentene opplever at det er for lite (x4) eller passe (x4) mengde arbeid på studiet. Programutvalget ønsker å bedre informasjonen til studentene i forhold til arbeidsmengde. 30 studiepoeng krever en større arbeidsinnsats. Tallmaterialet tyder på at studentene kunne ønske seg mer vekt på partuturstudier og dirigering/ prøvemetodikk. Studentene har i varierende grad fått tilbakemeldinger på skriftlige og muntlig/ praktiske oppgaver. eslår tiltak for å bedre dette. Studentene på ensembleledelse I er stort sett godt fornøyd og vil anbefale studiet til andre. 3

4 Ensembleledelse II: En av fem studenter (20 %) svarte på denne undersøkelsen, og svarene må ses i lys av dette. Studenten er for det meste positiv i sine tilbakemeldinger. Et sammendrag av studentens tilbakemeldinger fins i rapportens kapittel 8. Programutvalget ønsker at det skilles mellom studenter på kor og studenter på korps/ orkesterledelse i undersøkelsen. Med så få studenter må man veie ønske om mest mulig detaljert informasjon opp mot studentenes anonymitet. I denne sammenhengen har man tatt hensyn til studentenes anonymitet. Dersom det er spesielle spørsmål der programutvalget mener det er spesielt viktig å vite hvilken studieretning som har svart hva, kan de få det ved henvendelse til kvalitetskoordinator. På bakgrunn av programutvalgets og fagseksjonenes tilbakemeldinger foreslås følgende tiltak: Programutvalget i samarbeid med opptakskontoret ser på informasjonen som gis til søkere med tanke på å gjøre denne enda tydeligere. For å bedre studiegjennomføringen for mastergradsstudenter i dirigering oppfordres juryen i opptaksintervjuet til å legge spesielt vekt på studentenes mulighet til å gjennomføre studiet på heltid. Studentene på KADI tilbys hovedinstrumentundervisning også i 4. studieår (allerede gjennomført). Fagseksjonen for dirigering, sang og kirkemusikk ser på organisering og ansvarsfordeling i emnet Instrument- og stemmekunnskap. Emnet Forum og interpretasjon drøftes i fagmiljøet med tanke på å utarbeide tiltak som kan bedre kvaliteten på emnet. Fagseksjonsleder i samarbeid med emnets lærere ser på emnet Fonetikk med tanke på å bedre kvaliteten på emnet. Programutvalget ser på emnebeskrivelsene i emnene Dirigering og Partiturspill med tanke på en bedre sammenheng mellom emnene Studiekoordinator i samarbeid med programutvalget jobber for å bedre de skriftlige tilbakemeldingene til studentene på ensembleledelse I. Forslag til vedtak: Studieutvalget har vurdert rapporten «Intern evaluering av studieprogram samlerapport til programutvalget for dirigeringsstudier 2015» og slutter seg til tiltakene som er foreslått i saksfremlegget. Kjetil Solvik studie- og FoU-sjef Tone Jordhus rådgiver Vedlegg: Vedlegg 1 - Intern evaluering av studieprogram samlerapport til programutvalg for dirigeringsstudier Vedlegg 2 - Tilbakemeldinger fra programutvalg og fagseksjoner - evaluering av studieprogram tilknyttet PUDI 4

5 SAKSFRAMLEGG Saksframlegg for: Sted: Oslo Studieutvalget Dato: Møtedato: Saksnr.: Arkivref.: 15/ Kvalitetssikringssystemet - intern evaluering av studieprogram - studieprogram tilknyttet programutvalget for jazz- og folkemusikkstudier - notat 2 I henhold til System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet ved Norges musikkhøgskole (pkt 2.4) skal intern evaluering av studieprogram foregå som en rullerende ordning blant NMHs ulike studieprogram. Alle NMHs studieprogram skal evalueres minst hvert 3. år. Følgende studieprogram ble evaluert våren 2015: Programutvalg Studieprogram Svarprosent evaluering Programutvalg for jazz- og folkemusikkstudier Kandidatstudiet i utøving improvisert musikk/ jazz 63 % Programutvalg for kirkemusikkstudier dirigeringsstudier musikkpedagogikkstudier komposisjons- og musikkteoristudier Kandidatstudiet i kirkemusikk 62 % Årsstudium i kirkemusikk I 100 % Årsstudium i kirkemusikk II 40 % Kandidatstudiet i dirigering 76 % Mastergradsstudiet i dirigering 100 % Videreutdanningen ensembleledelse I 73 % Videreutdanningen ensembleledelse II 20 % Videreutdanning i administrasjon og 63 % ledelse Videreutdanningen kultur, kritikk og 50 % kommunikasjon Kandidatstudiet i komposisjon 67 % Mastergradsstudiet i komposisjon 100 % Videreutdanning i anvendt musikkteori 50 % Det ble utformet en samlerapport (vedlegg 1) som bakgrunnsmateriale for evalueringen. Rapporten inneholder nøkkeldata om søkertall og studiegjennomføring samt resultater fra studentevalueringen som ble gjennomført våren Programutvalgene og fagseksjon sledere ble bedt om å kommentere resultatene i rapporten samt å komme med forslag til tiltak der de ser at dette er nødvendig. Tilbakemeldingene fra programutvalget og fagseksjoner som har ansvar for emner i de aktuelle studieprogrammene følger som vedlegg 2. Norges musikkhøgskole Slemdalsveien 11 T: Saksbehandler Org. nr: PB 5190, Majorstua E: post@nmh.no saksbehandler NO-0302 OSLO nmh.no E: e-post T: xx xx xx xx

6 Vurdering av resultatene Søkertall Det er god og stabil tilstrømning av søkere til kandidatstudiet i utøving, improvisert musikk/ jazz. I 2013 og 2014 var søkertallet på 250 studenter til dette studiet, som kun tar opp mellom 8-10 studenter i året. 3 % av søkerne til studiet ble tatt opp i Omtrent 25 % av søkerne til studiet er kvinner, mens andelen kvinner som blir tatt opp på studiet varierer fra 10 % til 33 %. Vi opplever altså fremdeles stor ubalanse i kjønn på utøverstudiet i improvisert musikk/ jazz. Årsaken til dette er at søkere med jazz-sang som hovedinstrument primært er kvinner og instrumentalistene primært er menn. Da det tas opp kun en til to sangere i året til denne linjen vil kjønnsbalansen være skjev så lenge man ikke får en endring i søkermassen. eslår å ta inn flere jenter på bandinstrumenter på talentutviklingsprogrammet (TUP) eller rekrutteringstiltak i samarbeid med Improbasen. Studiegjennomføring For kullet som startet i 2010 var det 51 % av studentene på alle kandidatstudiene som fullførte til normert tid. Til sammenlikning ligger kandidatstudiet i improvisert musikk/ jazz på 67 % fullført til normert tid for samme kull. Studiet har hatt en solid oppgang de siste tre årene i andel studenter som fullfører på normert tid. Vi ser også at andel studenter som fullfører totalt stiger etter ett og to ekstra år. Av de som startet for seks år siden har 86 % fullført studiene mot 69 % generelt på alle kandidatstudiene 1. eslår at hovedinstrumentlærerne oppfordres til å følge opp sine studenter i større grad når det gjelder støtteemner. Kandidatstudiet i improvisert musikk/ jazz har en svarprosent på 63 % mot 62 % i gjennomsnitt for alle undersøkelsene som ble gjennomført våren Emneevaluering utøvende emner Emnene evalueres på en skala fra 1-5 der 1 er svært lite fornøyd og 5 er svært fornøyd. For emneevalueringene er det satt som mål at hovedemnene får et gjennomsnitt på minst 4, mens støtteemnene får et gjennomsnitt på mins 3,5. Gjennomsnitt for hovedinstrument, samspill og improvisasjon går opp fra undersøkelsen i 2012, mens evalueringen av forum viser en liten nedgang. Samspill scorer lavest med 3,4 på undervisning og 3,5 på faglig innhold. Dette er under målet på 4 som er satt for utøvende emner. Det er allerede satt i gang et arbeid for å bedre undervisning og faglig innhold i improvisasjons- /jazzforum, og fagseksjonen jobber videre med emnet samspill (se tiltak). Emner og aktiviteter som scorer svært h øyt er hovedinstrument (4,7), Stemmefysiologi og anatomi (4,7) samt arbeidsfysiologi (4,6). Vi ser at både arbeidsfysiologi og bruksklaver har løftet seg formidabelt siden undersøkelsen i Tall fra studiegjennomføringsrapporten

7 Emneevaluering støtteemner Det ble gjort en del større endringer i studieplanrevisjonen i 2012, og for å se om det er tegn på at den nye modellen fungerer bedre er både ny og gammel variant evaluert av studentene. De som startet i 2012 eller tidligere har evaluert utfra slik emnene var da, mens de som startet i 2013 eller 2014 har evaluert emnene slik de er nå. Gehørtrening, satslære og komposisjon var tidligere tre separate emner, mens de nå er slått sammen til ett. Det har ikke gitt de store utslagene på evalueringen og emnet opplever en minimal oppgang fra 2,8 til 3,3 på faglig innhold og fra 2,6 til 2,9 på undervisning. Det er også gjennomgående fritekstkommentarer på at dette emnet ikke fungerer optimalt. Emnet skårer altfor lavt i forhold til målet for støtteemner som ligger på 3,5. Fagseksjonsleder melder at det jobbes videre med dette emnet blant annet ved å avholde et koordineringsmøte med de aktuelle lærerne, videre arbeid med å forbedre strukturen med særlig vekt på rekkefølgen på del-emnene. Emnet musikkforståelse skårer lavere enn måltallet. I dette emnet ser vi store forskjeller fra de ulike studieprogrammene. Studenter på kandidatstudiet i dirigering vurderer undervisningen i emnet til karakter 4 mens studenter på IJ vurderer det helt ned i 2,6. Dette kan tyde på at emnet «treffer» noen studentgrupper bedre enn andre. Fagseksjonsleder med ansvar for dette emnet kommenterer at det jobbes med en differensiering i undervisningsformen for emnet, samt at emnet blir fulgt tett opp i neste studieår med flere skriftlige evalueringer. Generelt Det nevnes flere ganger i undersøkelsen at kommunikasjonen lærerne imellom kunne vært bedre. Samtidig ser det ut til at de fleste studentene er tilfreds med kommunikasjonen mellom studenter og lærere, med unntak av forumtimene der kommunikasjonen/ miljøet kunne vært bedre ifølge undersøkelsen. Studentene på kandidatstudiet i utøving, improvisert musikk/ jazz er godt fornøyd med studiet i sin helhet (4,2). På bakgrunn av programutvalgets og fagseksjonenes tilbakemeldinger foreslås følgende tiltak: Fagmiljøet jobber videre med rekruttering av kvinnelige instrumentalister. Hovedinstrumentlærere med studenter på kandidatstudiet i improvisert musikk/ jazz oppfordres til å snakke med studentene sine om studieprogresjon og viktigheten av at alle støtteemner også bestås. Gehør, teori og arrangering: Fagseksjon for musikkteori, komposisjon og musikkteknologi i samarbeid med jazz-fagmiljøet arbeider videre for å bedre koordineringen og strukturen i emnet. Samspill: Fagseksjonsleder for jazz og folkemusikk i samarbeid med lærerne i emnet jobber for å utvikle emnet, spesielt med tanke på innhold, struktur og læringsklima. Studentene bør i større grad oppleve at de får konstruktive og tydelige tilbakemeldinger. Musikkforståelse: Fagseksjon for musikkteori, komposisjon og musikkteknologi jobber med å differensiere undervisningsformen fra kun forelesning til andre former der studenten deltar mer aktivt. Undervisningen i emnet blir fulgt opp nøye neste studieår og det gjennomføres blant annet flere skriftlige og muntlige evalueringer. Forslag til vedtak: Studieutvalget har vurdert rapporten «Intern evaluering av studieprogram samlerapport til programutvalget for jazz- og folkemusikkstudier 2015» og slutter seg til tiltakene som er foreslått i saksfremlegget. 3

8 Kjetil Solvik studie- og FoU-sjef Tone Jordhus rådgiver Vedlegg: Vedlegg 1 - Intern evaluering av studieprogram samlerapport til programutvalg for jazz og folkemusikkstudier Vedlegg 2 - Tilbakemeldinger fra programutvalg og fagseksjoner - evaluering av studieprogram tilknyttet PUJF 4

9 SAKSFRAMLEGG Saksframlegg for: Sted: Oslo Studieutvalget Dato: Møtedato: Saksnr.: Arkivref.: 15/ Kvalitetssikringssystemet - intern evaluering av studieprogram - studieprogram tilknyttet programutvalget for kirkemusikkstudier - notat 2 I henhold til System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet ved Norges musikkhøgskole (pkt 2.4) skal intern evaluering av studieprogram foregå som en rullerende ordning blant NMHs ulike studieprogram. Alle NMHs studieprogram skal evalueres minst hvert 3. år. Følgende studieprogram ble evaluert våren 2015: Programutvalg Studieprogram Svarprosent evaluering Programutvalg for jazz- og folkemusikkstudier Kandidatstudiet i utøving improvisert musikk/ jazz 63 % Programutvalg for kirkemusikkstudier dirigeringsstudier musikkpedagogikkstudier komposisjons- og musikkteoristudier Kandidatstudiet i kirkemusikk 62 % Årsstudium i kirkemusikk I 100 % Årsstudium i kirkemusikk II 40 % Kandidatstudiet i dirigering 76 % Mastergradsstudiet i dirigering 100 % Videreutdanningen ensembleledelse I 73 % Videreutdanningen ensembleledelse II 20 % Videreutdanning i administrasjon og 63 % ledelse Videreutdanningen kultur, kritikk og 50 % kommunikasjon Kandidatstudiet i komposisjon 67 % Mastergradsstudiet i komposisjon 100 % Videreutdanning i anvendt musikkteori 50 % Det ble utformet en samlerapport (vedlegg 1) som bakgrunnsmateriale for evalueringen. Rapporten inneholder nøkkeldata om søkertall og studiegjennomføring samt resultater fra studentevalueringen som ble gjennomført våren Programutvalgene og fagseksjon sledere ble bedt om å kommentere resultatene i rapporten samt å komme med forslag til tiltak der de ser at dette er nødvendig. Tilbakemeldingene fra programutvalget og fagseksjoner som har ansvar for emner i de aktuelle studieprogrammene følger som vedlegg 2. Norges musikkhøgskole Slemdalsveien 11 T: Saksbehandler Org. nr: PB 5190, Majorstua E: post@nmh.no saksbehandler NO-0302 OSLO nmh.no E: e-post T: xx xx xx xx

10 Vurdering av resultater kandidatstudiet i kirkemusikk Søkertall Søkertallet til kandidatstudiet i kirkemusikk har ligget svært jevnt de siste fem årene, med unntak av unormalt høye søkertall i Dette var for øvrig et år med generelt store søker tall på alle studier ved NMH samt ellers i sektoren. Søkertallene for studiet er lave, noe det er pekt på også tidligere. eslår å intensivere kontakten med kantorene som underviser i kulturskolene rundt om i landet, komme i dialog med musikklinjer og folkehøgskoler og utfordre kirkens organer til å forsterke sin innsats for å rekruttere unge mennesker til kantortjeneste. Studiegjennomføring Samlet tall for alle kandidatstudiene de siste fem år viser at 43 % gjennomfører på normert tid mens 63 % gjennomfører totalt 1. For kandidatstudiet i kirkemusikk viser tallene for de siste fem årene at 34 % fullfører på normert tid mens 52 % fullfører totalt. Studiet har lavere gjennomføringsprosent enn de samlede tallene for kandidatstudiene. Progra mutvalget legger vekt på å bedre kommunikasjonen lærere imellom, samt mellom lærere og administrasjonen. For emneevalueringene er det satt som mål at hovedemnene får en gjennomsnitt på minst 4 og støtteemnene på minst 3,5. Kandidatstudiet i kirkemusikk har også noe som heter kirkemusikalske emner og i denne sammenheng regnes disse som hovedemner. Alle de kirkemusikalske emnene skårer under måltallet på enten faglig innhold, undervisning eller begge deler, med unntak av bruksklaver og liturgisk orgelspill. Både de andre hovedemnene (orgel og orgelimprovisasjon) og støtteemnene skårer for det meste tilfredsstillende. Tallene viser at studentene er svært delt i sine meninger. Hele skalaen er benyttet og der noen er svært fornøyd er andre svært misfornøyd. Programutvalget skriver at det tidligere var lærere som var fast ansatt ved NMH som underviste i de emnene som kommer dårlig ut. De mener videre at noe av årsaken til mye misnøye i akkurat disse emnene kan være at det er timelærere som underviser. Det er ikke fordi lærerne ikke er gode, men fordi timelærerne er ikke med i fagseksjonene og fagråd og mangler den daglige dialogen med kollegaer hvor man gjerne har faglige diskusjoner. Dette kan være en svakhet for disse emnene. Det er også interessant at studentene har noe ulik oppfatning av muligheten lærerne gir for å evaluere undervisningen. Også her er skalaen fra ingen lærere til alle mine lærere benyttet. Studentene er middels fornøyd med studieprogrammet i sin helhet, og de mener det svarer middels til forventningene. Vurdering av resultater årsstudiet i kirkemusikk I og II Søkertall Årsstudiet i kirkemusikk I har svært varierende søkertall og opptakstall, og det er derfor ikke mulig å se noen tendenser i utviklingen. Studiet har generelt få søkere og få studenter. Søkertallene til årsstudium i kirkemusikk II ligger relativt stabile på 11 søkere, mens antall tatt opp på studiet varierer stort fra 3 i 2014 til 11 i Tall fra studiegjennomføringsrapporten

11 Studiegjennomføring Studiegjennomføringstall for videreutdanningene framstilles samlet og viser et dramatisk fall i 2013 i andel studenter som fullfører studiet. Med flere studenter tatt opp (11) enn de siste fire årene er det svært mange som ikke har fullført. Sju av disse 11 er fortsatt registrert som ak tive, men det er uvisst om det er sannsynlig at de kommer til å fullføre utdanningen. Programutvalget påpeker at studentene på videreutdanning ofte har for mye jobb ved siden av studiene. Det betyr at de trenger stor grad av forutsigbarhet i organiseringen av studiene. Alle emner og prosjekt må være planlagt og informert om i god tid. En av en (100 %) student på årsstudiet i kirkemusikk I svarte på undersøkelsen. Svarene ble hentet inn via et spørreskjema med kun åpne spørsmål der respondenten skulle svare i fritekst. Studenten har kun tatt enkelte av emnene, men disse har til gjengjeldt fått gode tilbakemeldinger. Relevans og sammenheng, arbeidsmengde samt tilbakemelding vurderes som positivt av studenten. Det som kommer fram av negative tilbakemeldinger er noe mangel på kommunikasjon i forhold til hvilke emner studenten skulle ha. Det er viktig å huske på at denne vurderingen kun er en persons mening. Fire av ti (40 %) studenter på årsstudium i kirkemusikk II svarte på undersøkelsen. Orgelspill og korledelse skårer høyt i emneevalueringen. Av emnene som kommer dårligst ut finner vi kirkemusikkforum, orgelkunnskap (undervisning) samt liturgikk og hymnologi (undervisning). Studentene syntes studiet er relevant i forhold til målene, men etterlyser enda mer sammenheng mellom de ulike delene av studiet. De opplever at ingen eller noen lærere har gitt dem mulighet til å evaluere undervisningen. På tross av noen dårlig emneevalueringer sier studentene at de er godt fornøyd med studieprogrammet i sin helhet, og at det samsvarer godt med deres forventninger. Alle respondentene ville anbefalt studiet videre til andre. På bakgrunn av programutvalgets og fagseksjonenes tilbakemeldinger foreslås følgende tiltak: Kirkemusikkforum: emnet omstruktureres noe samtidig som det gjøres noen pedagogiske grep i forhold til hvordan man gir tilbakemeldinger. (Allerede igangsatt) Orgelkunnskap: Faglærer er ny og bør få oppfølging av de faste ansatte. Programutvalg og fagseksjon har et delt ansvar for dette. Studiekoordinator for videreutdanningene i samarbeid med studieadministrasjonen ser på andre mulige organiseringer av undervisningen i orgelkunnskap. Korledelse: det er for studieåret satt inn tiltak for å få en tydeligere ledelse av dette emnet. På lengre sikt bør det sees grundigere på ressursfordeling og disponering av fagpersonale i emnet. Fagseksjonsleder gjennomfører samtaler med lærerne i emnet korledelse før neste studieår Liturgikk og hymnologi: Lærer i emnet er ny fra høsten 2014 og trenger noe mer tid for å utvikle emnet. Fagseksjonsleder følger opp lærer og emnet tettere neste studieår. Programutvalget ser på innholdet i kandidatstudiet i kirkemusikk med tanke på å utvikle praksisbiten til å bli mer relevant for det faktiske arbeidslivet. Utvalget peker i denne sammenhengen spesielt på pedagogiske og didaktiske verktøy. Det foreslås også å hente inn aktører fra arbeidslivet som kan gi studentene mer informasjon om det å jobbe som organist. 3

12 Kandidatstudiet i kirkemusikk får svært varierte tilbakemeldinger og alle de kirkemusikalske emnene skårer for lavt. I tillegg til at det settes inn tiltak for de enkelte emnene må programutvalget se på studieprogrammets helhet med tanke på å bedre kvaliteten på kandidatstudiet i kirkemusikk. Forslag til vedtak: Studieutvalget har vurdert rapporten «Intern evaluering av studieprogram samlerapport til programutvalget for kirkemusikkstudier 2015» og slutter seg til tiltakene som er foreslått i saksfremlegget. Kjetil Solvik studie- og FoU-sjef Tone Jordhus rådgiver Vedlegg: Vedlegg 1 - Intern evaluering av studieprogram samlerapport til programutvalg for kirkemusikkstudier Vedlegg 2 - Tilbakemeldinger fra programutvalg og fagseksjoner - evaluering av studieprogram tilknyttet PUKM 4

13 SAKSFRAMLEGG Saksframlegg for: Sted: Oslo Studieutvalget Dato: Møtedato: Saksnr.: 66/15 Arkivref.: 15/ Kvalitetssikringssystemet - intern evaluering av studieprogram - studieprogram tilknyttet programutvalget for komposisjonsog musikkteoristudier I henhold til System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet ved Norges musikkhøgskole (pkt 2.4) skal intern evaluering av studieprogram foregå som en rullerende ordning blant NMHs ulike studieprogram. Alle NMHs studieprogram skal evalueres minst hvert 3. år. Følgende studieprogram ble evaluert våren 2015: Programutvalg Studieprogram Svarprosent Programutvalg for jazz- og folkemusikkstudier Kandidatstudiet i utøving improvisert musikk/ jazz evaluering 63 % Programutvalg for kirkemusikkstudier dirigeringsstudier musikkpedagogikkstudier komposisjons- og musikkteoristudier Kandidatstudiet i kirkemusikk 62 % Årsstudium i kirkemusikk I 100 % Årsstudium i kirkemusikk II 40 % Kandidatstudiet i dirigering 76 % Mastergradsstudiet i dirigering 100 % Videreutdanningen ensembleledelse I 73 % Videreutdanningen ensembleledelse II 20 % Videreutdanning i administrasjon og ledelse Videreutdanningen kultur, kritikk og kommunikasjon 63 % 50 % Kandidatstudiet i komposisjon 67 % Mastergradsstudiet i komposisjon 100 % Videreutdanning i anvendt musikkteori 50 % Det ble utformet en samlerapport (vedlegg 1) som bakgrunnsmateriale for evalueringen. Rapporten inneholder nøkkeldata om søkertall og studiegjennomføring samt resultater f ra studentevalueringen som ble gjennomført våren Programutvalgene og fagseksjonsledere ble bedt om å kommentere resultatene i rapporten samt å komme med forslag til tiltak der de ser at dette er nødvendig. Tilbakemeldingene fra programutvalget og fag seksjoner som har ansvar for emner i de aktuelle studieprogrammene følger som vedlegg 2. Norges musikkhøgskole Slemdalsveien 11 T: Saksbehandler Org. nr: PB 5190, Majorstua E: post@nmh.no Tone Jordhus NO-0302 OSLO nmh.no E: tone.jordhus@nmh.no T:

14 Vurdering av resultater kandidatstudiet i komposisjon Søkertall Antall søkere til kandidatstudiet i komposisjon ligger på et tilfredsstillende nivå selv om antall søkere har gått noe ned de siste to årene. Tallene sier ingenting om antall kvalifiserte søkere. Andel kvinnelige studenter på studiet gjenspeiler andelen kvinnelige søkere. Andel kvinnelige studenter som startet på kandidatstudiet i komposisjon varierer fra 0 %- 33 % fra Dette er betydelig lavere enn gjennomsnittet på musikkhøgskolen generelt, som ligger på 51 %. Det bør jobbes aktivt med å øke antall kvalifiserte kvinnelige søkere til studiet. eslår å videreføre arbeidet med å rekruttere kvinnelige komposisjonslærere til NMH, i første omgang som gjestelærere og timelærere. Studiegjennomføring Kandidatstudiet i komposisjon har en svært høy gjennomføringsgrad, og samtlige studenter med startår fra har fullført studiet. Det ser ut til at det er noe å hente når det gjelder gjennomføring til normert tid, men det er ikke grunnlag for å foreslå tiltak i forhold til studiegjennomføring. 10 av 15 (67 %) inviterte studenter svarte på undersøkelsen. Emnene evalueres på en skala fra 1-5 der 1 er svært lite fornøyd og 5 er svært fornøyd. For emneevalueringene er det satt som mål at hovedemnene får et gjennomsnitt på minst 4, mens støtteemnene får et gjennomsnitt på mins 3,5. Samtlige hovedemner skårer for lavt i forhold til dette måltallet, med unntak av satsteknikker/ analyse og notasjon, faglig innhold, som får et gjennomsnitt på 4. Når det gjelder støtteemner er resultatene her noe bedre. Gehørtrening og ensembleledelse samt satslære, undervisning, skårer 3,5 eller høyere. Satslære, faglig innhold samt musikkforståelse kommer mer uheldig ut. Sammenlignet med de andre kandidatstudiene er det studenter på komposisjon som har rangert undervisningen i musikkforståelse lavest og de har rangert det faglige innholdet nest lavest. Flere respondenter har benyttet mange av mulighetene til fritekstkommentarer for å utdype vurderingen de har gitt i emneevaluer ingen. Kommentarene oppsummeres i rapportens kapittel 5. Generelt sett virker det som studentene syntes målene for studiet er gode og dekkende for hva en utdanning i komposisjon skal være, men at kvaliteten på- og organiseringen av emnene ikke er tilfredsstillende. Programutvalget påpeker at mange av kommentarene dreier seg om struktur og oppfølging, og at studentenes forventninger ikke står i overenstemmelse med det faktiske studietilbudet. De ønsker å gjennomføre grundigere intervju ved alle opptaksprøver for bedre å forberede studenter på hva slags studieprogram de eventuelt takker ja til. I tillegg ber programutvalget fagrådet om å ta tak i informasjonen som står om studiet på nmh.no med tanke på å tydeliggjøre denne for potensielle søkere. eslår også flere andre tiltak og disse oppsummeres til slutt i saksfremlegget. Noe av studentenes frustrasjon rundt emner kan også ha bakgrunn i at de i middels til liten grad opplever at lærerne på studiet inviterer til evaluering av undervisningen. Kommunikasjonen mellom studenter og de ulike delene av institusjonen vurderes ulikt av studentene. Noen er svært fornøyd, mens andre er svært lite fornøyd. Temaene relevans og sammenheng i studiene tas opp på fellesmøter med komposisjonsstudentene for å i nnhente mer informasjon, ikke minst om hva slags forventninger studentene faktisk har. Det skrives referater fra disse møtene. eslår også å sette større fokus på mulige yrkesveier etter studiet. 2

15 Vurdering av resultater mastergradsstudiet i komposisjon Søkertall Antall søkere til mastergradsstudiet i komposisjon har økt de siste to årene og ligger på 13 søkere i Det var 15 % av søkermassen for studiet som fikk tilbud om studieplass i Det er ikke tatt opp kvinnelige studenter til mastergradsstudiet i komposisjon siden Årsaken til dette er mest sannsynlig at det har vært svært få til ingen kvinnelige søkere. På det meste de siste fire årene (2013) var det 14 % kvinner blant søkerne, noe som tilsvarer to personer. Det er en utfordring i å rekruttere kvalifiserte kvinnelige søkere til studiet, noe som er naturlig når det er så få kvinnelige studenter på kandidatstudiet i komposisjon. Programutvalget nevner dette i sin tilbakemelding, og sier at de skal ha fokus på å rekru ttere flere kvinnelige søkere til mastergradsstudiet i komposisjon. Studiegjennomføring Alle studentene på mastergradsstudiet i komposisjon med startår fra har gjennomført studiene, de fleste også på normert tid. Dette er gode tall. 2 av 2 studenter (100 %) på studiet svarte på undersøkelsen. Svarene ble hentet inn via et spørreskjema med kun åpne spørsmål der respondentene skulle svare i fritekst. Studentene er i all hovedsak svært fornøyd, både med oppfølging, undervisning og veiledning, og det anses ikke som nødvendig å sette inn noen tiltak på bakgrunn av studentenes evaluering. Vurdering av resultater videreutdanningen anvendt musikkteori Søkertall Studiet har i gjennomsnitt 19 søkere pr år de siste fem årene og fem av disse ble i gjennomsnitt tatt opp til studiet. Studiegjennomføring I kullene 2012 og 2013 startet det til sammen ti studenter på denne videreutdanningen. Av dem har kun én student fullført, mens en student er forsinket. De resterende har falt fra. Dette er en stor nedgang fra tidligere år, og det må settes inn tiltak for å bedre gjennomføringen på dette studiet. eslår at fagrådet for musikkteori ser på opptakskrav og opptaksprosedyre for dette studiet for å sørge for at de som tas opp faktisk har tilstrekkelige forkunnskaper og en reell mulighet til å gjennomføre studiet. En av to gjenværende studenter på studiet svarte på undersøkelsen, noe som gir en svarprosent på 50 %. Svarene ble hentet inn via et spørreskjema med kun åpne spørsmål der respondentene skulle svare i fritekst. Selv om materialet som er samlet inn er for tynt til å trekke bestemte konklusjoner bør det nevnes at svarene som kom inn fra denne ene studenten er reflekterte og gode, og bør tas med i arbeidet med å videreutvikle studiet. 3

16 På bakgrunn av programutvalgets og fagseksjonenes tilbakemeldinger foreslås følgende tiltak: Fagseksjon for musikkteori, komposisjon og musikkteknologi ser på emnene med lav skår og følger opp ved blant annet å ta kontakt med enkelte lærere og/ eller fagmiljø. Fagrådet for komposisjon jobber med en tydeligere informasjon på NMHs nettsider av kandidatstudiet i komposisjon, samt gjennomføring av grundigere intervjuer på opptaksprøvene for å kartlegge/ klargjøre forventninger. Programutvalget/ fagseksjonen vil i det inneværende studieåret arbeide for å styrke og utvide fagområder innenfor komposisjon der NMH har liten eller ingen kompetanse. Programutvalget ber om at det ses spesielt på innhold og form i emnet SATS10 og -20, og at det vurderes om komposisjonsstudentene bør ha eget satslæreemne. Fagseksjon for musikkteori, komposisjon og musikkteknologi vil vurdere et holdningsskapende arbeid ovenfor komposisjonsstudentene når det gjelder emnet EXMUS10. Tematikken tas opp i fagrådet. Programutvalget jobber med informasjonsflyt mellom lærere som underviser på studieprogrammet. Programutvalget jobber også med informasjonsflyt mellom studenter og lærere/ studiekoordinator og avholder allmøter der det er rom for å snakke om bl.a. denne evalueringen. Det skrives referat fra møtene. Ny organisering av komposisjonsforum som nå inneholder mer diskusjon og refleksjon. Det er også utarbeidet en plan som gjør at faste lærere deltar i vesentlig høyere grad på komposisjonsforum enn tidligere. (Allerede igangsatt). Det må settes et større fokus på rekrutteringen av kvalifiserte kvinnelige søkere til både kandidatstudiet- og mastergradsstudiet i komposisjon. Fagrådet for musikkteori ser på opptakskrav og prosedyrer for videreutdanningen anvendt musikkteori med tanke på å i større grad kunne sikre at de som tas opp har tilstrekkelige forkunnskaper og en reell mulighet til å gjennomføre studiet. Forslag til vedtak: Studieutvalget har vurdert rapporten «Intern evaluering av studieprogram samlerapport til programutvalget for komposisjons- og musikkteoristudier 2015» og slutter seg til tiltakene som er foreslått i saksfremlegget. Kjetil Solvik studie- og FoU-sjef Tone Jordhus rådgiver Vedlegg: 1. Intern evaluering av studieprogram samlerapport til programutvalg for komposisjons- og musikkteoristudier 2. Tilbakemeldinger fra programutvalg og fagseksjoner - evaluering av studieprogram tilknyttet PUKP 4

17 SAKSFRAMLEGG Saksframlegg for: Sted: Oslo Studieutvalget Dato: Møtedato: Saksnr.: Arkivref.: 15/ Kvalitetssikringssystemet - intern evaluering av studieprogram - studieprogram tilknyttet programutvalget for musikkpedagogikkstudier - notat 2 I henhold til System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet ved Norges musikkhøgskole (pkt 2.4) skal intern evaluering av studieprogram foregå som en rullerende ordning blant NMHs ulike studieprogram. Alle NMHs studieprogram skal evalueres minst hvert 3. år. Følgende studieprogram ble evaluert våren 2015: Programutvalg Studieprogram Svarprosent evaluering Programutvalg for jazz- og folkemusikkstudier Kandidatstudiet i utøving improvisert musikk/ jazz 63 % Programutvalg for kirkemusikkstudier dirigeringsstudier musikkpedagogikkstudier komposisjons- og musikkteoristudier Kandidatstudiet i kirkemusikk 62 % Årsstudium i kirkemusikk I 100 % Årsstudium i kirkemusikk II 40 % Kandidatstudiet i dirigering 76 % Mastergradsstudiet i dirigering 100 % Videreutdanningen ensembleledelse I 73 % Videreutdanningen ensembleledelse II 20 % Videreutdanning i administrasjon og 63 % ledelse Videreutdanningen kultur, kritikk og 50 % kommunikasjon Kandidatstudiet i komposisjon 67 % Mastergradsstudiet i komposisjon 100 % Videreutdanning i anvendt musikkteori 50 % Det ble utformet en samlerapport (vedlegg 1) som bakgrunnsmateriale for evalueringen. Rapporten inneholder nøkkeldata om søkertall og studiegjennomføring samt resultater fra studentevalueringen som ble gjennomført våren Programutvalgene og fagseksjon sledere ble bedt om å kommentere resultatene i rapporten samt å komme med forslag til tiltak der de ser at dette er nødvendig. Tilbakemeldingene fra programutvalget og fagseksjoner som har ansvar for emner i de aktuelle studieprogrammene følger som vedlegg 2. Norges musikkhøgskole Slemdalsveien 11 T: Saksbehandler Org. nr: PB 5190, Majorstua E: post@nmh.no saksbehandler NO-0302 OSLO nmh.no E: e-post T: xx xx xx xx

18 Vurdering av resultater administrasjon og ledelse Søkertall Administrasjon og ledelse har en årlig oppgang i antall søkere de siste fem årene, med unntak av 2013 da søkertallet falt noe. Studiet har en høy kvinneandel og gjennomsnitt for de siste fem årene viser at 64 % av de som ble tatt opp på studiet er kvinner. Dette er et av studiene på NMH med høyest andel kvinner. Studiegjennomføring Rundt 60 % av de som starter på administrasjon og ledelse ender opp med å fullføre studiet. Årsaker til frafall i videreutdanningene handler ofte om kombinasjonen arbeid og stud iet. Det er utfordringer med å klare seg på halv inntekt, og mange kan derfor ende opp med en samlet arbeidsbelastning på opp imot 150 %. Det er også en del studenter som søker seg til et videreutdanningsstudium for å ha en plan B dersom de ikke får nok relevant jobb. Dersom de lykkes karrieremessig slutter de på videreutdanningen. Programutvalget mener at det bør lages bedre rutiner for hva som skjer fra studentene takker ja til studieplassen, til om de faktisk møter opp. eslår arrangering av et felles lærermøte i starten av studiet, samt bedre informasjon til studentene ved studiestart. Det er også allerede lagt om til mappevurdering i emnet slik at arbeidskrav kan hjelpe studentene å strukturere oppgaver underveis. Alle de tre ulike delene av emnet får gode tilbakemeldinger. Studentene mener allikevel at innholdet bare er middels relevant i forhold til studiets mål og de syntes i middels grad at studiet gjør dem rustet til forventet arbeidssituasjon. eslår at studiekoordinator vurderer om studiet eventuelt bør spisses mer. 67 % av studentene opplever arbeidsmengden som passe. Dette er en stor forbedring fra forrige undersøkelse da hele 70 % opplevde arbeidsmengden for stor. Med tanke på studentenes forventninger ble de bedt om vurdere vektleggingen av de ulike temaene. Hele 50 % mener at kulturpolitikk er for lite vektlagt 1, og flere nevner at de ønsker seg mer kunnskap om økonomi. eslår at studiekoordinator samarbeider med administrasjonen for å se på muligheter for å øke timetallet for økonomi og kulturpolitikk. Tilbakemeldinger på skriftlige og muntlige arbeider har bare i middels grad vært nyttig for studentenes videre arbeid. eslår at det innarbeides nye rutiner og gjøres en gjennomgang av arbeidsfordelingen mellom lærere med tanke på arbeidskrav og mappevurdering. På spørsmål om i hvilken grad de har fått muligheten til å komme med tilbakemeldinger på studiet svarer studentene alt fra i svært liten grad til i svært stor grad. Det kan skyldes at tilbakemelding er gitt i forbindelse med undervisning, hvor ikke alle har vært til stede. Ved tilbakemelding i forbindelse med undervisning, må man være tydeligere på når det skjer. Studentene er fornøyd med studiet i sin helhet, og sier at det svarer til forventningene. 1 Denne undersøkelsen ble sendt ut før påske, og man må huske på at det også er undervisning etter påske på dette studiet. 2

19 Vurdering av resultater kultur, kritikk og kommunikasjon Studiegjennomføring Studiet tilbys ikke neste år i påvente av en eventuell videreutvikling av en erfaringsbasert master i kulturledelse. Studiekoordinator påpeker at kultur, kritikk og kommunikasjon er et etterspurt og ettertraktet studium som dekker et behov i kulturlivet. Alle tre delene av emnet får høye skår og høyest ligger undervisningen i kultursosiologiske perspektiv som får høyeste karakter (5). Dette er svært gode tall. Studentene føler at studiet er relevant i forhold til målene, men er litt mer forsiktig med å si at det gjør dem rustet til sin forventede arbeidssituasjon. Arbeidsmengden vurderes som passe og studentene sier at samlingsbasert undervisning som i dag er det beste alternativet. Studiekoordinator sier at studentene har vært veldig opptatt av at samlingene bør være fysiske, og ikke nettbasert. De opplever at diskusjoner og relasjoner til de andre studentene har vært verdifulle. Disse kontaktene har de benyttet i periodene mellom samlingene. Programutvalget påpeker at dersom man ønsker å legge noe av denne undervisningen nettbasert, bør man vurdere måter å organisere det på som kan ivareta ønsket om fysiske møter mellom grupper av studenter. Da studiet ikke tilbys til neste år foreslås det ingen konkrete tiltak for kultur, kritikk og kommunikasjon. På bakgrunn av programutvalgets og fagseksjonenes tilbakemeldinger foreslås følgende tiltak: Studieadministrasjonen må se på muligheten til å på et tidlig tidspunkt finne det reelle antall studenter på videreutdanningene. I samarbeid med studiekoordinatorene bør det gjøres en opptelling tidlig i semesteret for å eventuelt ha muligheten til å fylle opp ubenyttede studieplasser på de studiene der det er ventelister. Legge om til mappevurdering i administrasjon og ledelse slik at arbeidskrav i emnet kan hjelpe studentene å strukturere oppgaver underveis (allerede gjennomført). Studiekoordinator kaller inn til et felles lærermøte ved studiestart der blant annet arbeidsfordeling mellom lærere, arbeidskrav og mappevurdering, samt studentenes mulighet til å gi tilbakemelding er tema. Studiekoordinator jobber med å bedre informasjonen som blir gitt til studentene ved studiestart. Studiekoordinator i samarbeid med studieadministrasjonen ser på muligheten for å gjøre små innholdsmessige endringer i forhold til timetall for temaene økonomi og kulturpolitikk. Disse skal også vurdere om studiet bør spisses mer. Forslag til vedtak: Studieutvalget har vurdert rapporten «Intern evaluering av studieprogram samlerapport til programutvalget for musikkpedagogikkstudier 2015» og slutter seg til tiltakene som er foreslått i saksfremlegget. Kjetil Solvik studie- og FoU-sjef Tone Jordhus rådgiver 3

20 Vedlegg: Vedlegg 1 - Intern evaluering av studieprogram samlerapport til programutvalg for musikkpedagogiske studier Vedlegg 2 - Tilbakemeldinger fra programutvalg og fagseksjoner - evaluering av studieprogram tilknyttet PUMP 4