SØKERTALL System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

Transkript

1 SØKERTALL 2015 Tone Jordhus, Kvalitetskoordinator Rapport: 13/2015

2 Innhold Søkertall 2015 SØKERTALL Oppsummering og konklusjon Innledning Søkertall fordelt på hovedkategorier av studier Søkertall fordelt på enkeltstudier... 5 Vurdering av søkertall fordelt på enkeltstudier ( ) Primærsøkere fordelt på enkeltstudier Videreutdanningsstudier... 9 Vurdering av primærsøkere fordelt på studieprogram Kjønnsfordeling Videreutdanninger Vurdering kjønnsfordeling Instrumentfordeling kandidatstudiene Utenlandske søkere til kandidatstudiene og mastergradsstudiene Bachelornivå Masternivå Instrumentgrupper Vurdering av søkning fra utlandet

3 Oppsummering og konklusjon I denne rapporten benyttes noen sentrale begrep når det er snakk om søkertall. Antall søkere/ søknader benyttes om det totale antallet søknader. Det vil si at alle søknader telles med, også der samme person har søkt flere studier. Dette tallet vil være høyere enn antall personer som faktisk søker seg til NMH. Begrepet søkertall benyttes også om totalt antall søknader mottatt. Begrepet primærsøkere benyttes når vi omtaler kun førsteprioritetssøknader. Det vil si at vi kun teller søknaden til det studieprogrammet som søkeren har satt opp som sitt førstevalg. Søkertallene for 2015 viser en nedgang fra Dette skyldes i all hovedsak en nedgang i videreutdanningene på ca 150 søknader. Søkertallene for kandidatstudiene og mastergradsstudiene holder seg på samme nivå som Når vi ser på antall primærsøkere ser vi en liten nedgang for alle studienivå som til sammen utgjør 150 færre primærsøkere enn i fjor. Sett i forhold til tidligere år er dette en normal svingning som man må kunne forvente. Sett i forhold til sektoren generelt, har NMH svært høye søkertall i forhold til antall studieplasser. Samlet sett har NMH en god kjønnsfordeling både når det gjelder søkermassen og blant dem som blir tilbudt studieplass. Dette gjelder også for totalen på de ulike studienivåene. Derimot ser vi fremdeles stor ubalanse enkelte steder om vi går ned på studieprogram. Skjevest fordeling finner vi på studieprogrammene musikkterapi og musikk og helse som er svært kvinnedominerte studier, samt på improvisert musikk/ jazz (unntatt jazz-sang), dirigering og komposisjon som er mannsdominerte studier. Vi ser en liten økning i antall utenlandske søkere til både bachelor- og masternivå. 22 % av søkerne til kandidatstudiene og 59 % av søkerne til de utøvende masterprogrammene 1 var i 2015 var utenlandske. 1 MAUT, MADIUT, UTMA, MADI og MAUM. 3

4 1. Innledning Søkertall 2015 I henhold til Musikkhøgskolens system for sikring og utvikling av utdanningskvalitet skal gjennomføre en årlig evaluering av antall kvalifiserte søkere til ulike studier og på ulike instrumenter. I evalueringen skal det tas stilling til om søkertilgangen er tilfredsstillende. Der det vises svikt i tilgangen, må det vurderes hvilke tiltak NMH kan gjøre for å bedre søkingen. 2. Søkertall fordelt på hovedkategorier av studier I tabellen nedenfor vises antall søknader de siste ti årene fordelt på studienivå. Deretter er tallene fremstilt grafisk i diagram 2.2. Studienivå Bachelor Master Videreutdanning Totalt Tabell 2.1. antall søknader. Tall hentet fra rapporten «Søkertall 2014». Tall for 2015 er hentet fra FS-rapport Søkertall den Søknader Bachelor Master Videreutdanning Totalt Diagram 2.2. antall søknader Videre følger en oversikt i tabellform over antall primærsøkere. Tallene er videre fremstilt i et diagram. I en slik opptelling er søkerne kun telt en gang, og fremstillingen vil vise hvor mange personer som har søkt et eller flere studier ved NMH. Studienivå Bachelor Master Videreutdanning Totalt Tabell 2.3. antall primærsøkere. Tall hentet fra rapporten «Søkertall 2014». Tall for 2015 er hentet fra FS-rapport Søkertall den

5 Primærsøkere Bachelor Master Videreutdanning Totalt Diagram 2.4. antall primærsøkere Vi ser en liten nedgang i antall søkere og antall primærsøkere fra Nedgangen skyldes i all hovedsak et fall i søknader til videreutdanningsstudier der det var ca 100 færre primærsøkere enn i Nivået ligger allikevel på linje med de siste ti år, noe som betyr at 2014 var et unntaksår med flere søkere. Søkere og primærsøkere til bachelornivå- og masternivåstudier holder seg stabilt. Videre følger en oversikt over hvor stor økningen i søkere og primærsøkere har vært fra 2006 til Søknader Primærsøkere Bachelor 50 % 57 % Master 38 % 56 % Videreutdanning 14 % 20 % Samlet søkertall 37 % 48 % Tabell 2.5. prosentvis økning i søkertall Søkertall fordelt på enkeltstudier Tabellen under viser antall søknader i 2015 fordelt på enkeltstudier. I løpet av opptaksprosessen vil mange søkere/søknader falle fra av ulike grunner som at søker ikke er formelt kvalifisert, ikke leverer alle nødvendige dokumenter eller ikke stiller til opptaksprøven. Opptakstallene samt prosentandel tilbudt studieplass er også gjengitt i denne oversikten. Av studier på lavere grad er det i 2015 Det frie kandidatstudiet som er vanskeligst å få plass på. Kun 3 % av søkerne fikk plass på dette studieprogrammet. Dette tilsvarer én student, og andel tatt opp her vil variere stort da det tas opp mellom 0-3 studenter i året på dette studiet. Andre studier på lavere grad der under 10 % av søkerne få plass er kandidatstudiet i komposisjon (4 %) kandidatstudiet i utøving improvisert musikk/ jazz (6 %) og kandidatstudiet i dirigering med studieretning orkester/korps (7 %). På høyere grad finner vi to studieprogram under 10 %: mastergradsstudiet i utøvende musikkteknologi (4 %) og diplomstudiet i utøving (6 %). På videreutdanning ligger ingen studier under 25 % tilbudt studieplass. Gjennomsnittlig opptaksprosent for videreutdanningsstudiene er 41 %. 5

6 Lavere grad (første og andre avdeling sammenlagt) Antall søkere Antall tilbudt studieplass* Kandidatstudiet i utøving - klassisk % Kandidatstudiet i utøving - improvisert musikk/jazz % Kandidatstudiet i utøving folkemusikk % Kandidatstudiet i kirkemusikk % Kandidatstudiet i musikkpedagogikk % Kandidatstudiet i komposisjon % Det frie kandidatstudiet % Kandidatstudiet i utøving opera 2. avdeling % Kandidatstudiet i dirigering - totalt % Orkesterledelse % Korledelse % Påbygningsstudiet i utøving, ettårig % Samlet lavere grad % Andel tilbudt studieplass Høyere grad (mastergradsstudier) Diplomstudiet i utøving % Mastergradsstudiet i utøving - totalt % Solo/kammermusikk % Improvisert musikk / jazz % Folkemusikk % Akk. og kammermusikk for klassiske pianister % Utøving med teoretisk fordypning % Operarepetitør % Nordisk master; den komponerende musiker % Mastergradsstudiet i komposisjon - totalt % Komposisjon % Filmmusikkomposisjon % Jazzkomposisjon for større ensembler % Mastergradsstudiet kirkemusikk % Mastergradsstudiet dirigering - totalt % Orkester-/korpsledelse % Korledelse % Mastergradsstudiet i musikkpedagogikk % Mastergradsstudiet i musikkterapi % Mastergradsstudiet i anvendt musikkteori % Mastergradsstudiet i utøvende musikkteknologi % Fordypningsstudiet i utøving - klassisk (ettårig) % Samlet høyere grad % Videreutdanning 6

7 Administrasjon og ledelse % Anvendt musikkteori % Ensembleledelse I % Ensembleledelse II % Jazzkomposisjon % Komposisjon % Kultur, kritikk og kommunikasjon Ikke tilbudt i 2015 Live Electronics % Minoritetskulturer i musikkundervisning Ikke tilbudt i 2015 Praktisk-pedagogisk utdanning deltid % Praktisk-pedagogisk utdanning heltid % Årskurs i kirkemusikk I % Årskurs i kirkemusikk II % Årsstudiet musikk og helse - deltid % Årsstudiet musikk og helse - heltid % Samlet videreutdanning % Totalt alle studier % Tabell 3.1. Søkertall fordelt på enkeltstudier. Tall fra FS rapport opptak: søkere , tilbudt studieplass *Antall tilbudt studieplass inkluderer også de som har takket nei. Vurdering av søkertall fordelt på enkeltstudier ( ) Vurderingen er gjort på bakgrunn av tall fra rapportene Søkertall og sammenlignet med årets tall. De fleste av Musikkhøgskolens studieprogram er små, og tallmaterialet egner seg derfor dårlig til statistiske beregninger. Det vil naturlig være svingninger i hvor mange studieprogram hver enkelt søker velger å søke på, og med så få søkere pr program som NMH operere med kan dette fort gi store utslag fra år til år. Dersom vi sammenlikner tallene fra 2015 med tall fra de siste 7-8 årene ser vi ikke at det er noen studieprogram som opplever en varig nedgang i søkertall. Et studieprogram som har litt færre søkere ett år kan ha flere neste år. Et studieprogram som bør følges med på er videreutdanning i anvendt musikkteori. De siste 7 årene har søkertall til dette studiet variert fra 16 til 28 søkere og ligger i gjennomsnitt på 20 søkere i året. Antall som søkte dette studiet i 2015 var 9. De neste årene bør man være oppmerksom på om dette programmet fortsetter med så lave søkertall, eller om 2015 var et unntaksår. 7

8 4. Primærsøkere fordelt på enkeltstudier Videre følger en oversikt over 1. prioritetssøkere fordelt på studieprogram de siste fem årene. Studium Kandidatstudiet i utøving - klassisk Kandidatstudiet i utøving - improvisert musikk/jazz Kandidatstudiet i utøving folkemusikk Kandidatstudiet i kirkemusikk Kandidatstudiet i musikkpedagogikk Kandidatstudiet i komposisjon Det frie kandidatstudiet Kandidatstudiet i utøving opera 2. avdeling Kandidatstudiet i dirigering, orkesterledelse Kandidatstudiet i dirigering, korledelse 8 5 Årsstudium på bachelornivå Total Tabell 4.1. primærsøkere til kandidatstudiene Tall hentet fra rapporten «Søkertall 2014». Tall for 2015 er hentet fra FS-rapport Søkertall den Studium Diplomstudiet i utøving Master utøving solo/kammermusikk Master utøving improvisert musikk / jazz Master utøving folkemusikk Master utøving akk. og kammermusikk for klassiske pianister Master utøving utøving med teoretisk fordypning Master utøving - operarepetitør Master utøving Nordisk master; den komponerende musiker 7 7 Mastergradsstudiet i komposisjon Masterstudiet i komposisjon - filmmusikkomposisjon 7 Masterstudiet i komposisjon - jazzkomposisjon for større ensembler 5 Master kirkemusikk Master dirigering orkester-/korpsledelse Master dirigering - korledelse Master musikkpedagogikk Master musikkterapi Master anvendt musikkteori Mastergradsstudiet i utøvende musikkteknologi Fordypningsstudiet i utøving - klassisk Totalt Tabell 4.2. primærsøkere til mastergradsstudiene Tall hentet fra rapporten «Søkertall 2014». Tall for 2015 er hentet fra FS-rapport Søkertall den

9 Videreutdanningsstudier Studium Administrasjon og ledelse Anvendt musikkteori Ensembleledelse I Ensembleledelse II Jazzkomposisjon 26 8 Komposisjon Kultur, kritikk og kommunikasjon 9 * Live Electronics Minoritetskulturer i musikkundervisning * Praktisk-pedagogisk utdanning deltid Praktisk-pedagogisk utdanning heltid Årskurs i kirkemusikk I Årskurs i kirkemusikk II Årsstudiet musikk og helse - deltid Årsstudiet musikk og helse - heltid Totalt Tabell 4.3. primærsøkere til videreutdanningsstudiene Tall hentet fra rapporten «Søkertall 2014». Tall for 2015 er hentet fra FS-rapport Søkertall den *Ikke lyst ut 2015 Vurdering av primærsøkere fordelt på studieprogram På samme måte som for søkertallene omtalt i forrige kapittel, er det også for primærsøkere relativt jevn tilgang de siste fem årene. Det er allikevel noen studieprogram som skiller seg ut med gjennomsnittlig lavere søkertall enn det NMH ønsker. For kandidatstudiene dreier dette seg om kandidatstudiet i folkemusikk med 10 primærsøkere i Studiet har ligget på dette nivået de siste 5 årene med unntak av 2012 som var et år med generelt flere søkere på alle studieprogram. Det samme gjelder for kandidatstudiet i kirkemusikk som hadde 12 primærsøkere i 2015 og som har ligget på dette nivået de siste 5 år (også her med unntak av 2012). Kandidatstudiet i dirigering korledelse hadde i 2015 kun 5 primærsøkere. Det bør følges med på denne utviklingen. Ser vi på mastergradsstudiene er det fire studieprogram som utmerker seg med spesielt lave søkertall. Disse er: master utøving med teoretisk fordypning (ca 7 primærsøkere i året), master utøving operarepetitør (ca 3 primærsøkere i året), Master i kirkemusikk (ca 2 primærsøkere i året) og Master i anvendt musikkteori (ca 6 primærsøkere i året). For videreutdanningsstudiene er det kun ett studieprogram som utmerker seg, den tidligere omtalte videreutdanning i anvendt musikkteori. Dette programmet har ca 6 primærsøkere i året de siste 5 årene, men er helt nede på 3 primærsøkere i Dette er svært lavt. 9

10 5. Kjønnsfordeling Søkertall 2015 Andelen kvinner som har søkt og fått innvilget opptak på de ulike studieprogrammene fordeler seg som følger for 2014 og Studieprogram Kvinneandel 2014 Kvinneandel 2015 Søkere Tilbud Søkere Tilbud Kandidatstudiet i utøving - klassisk 56 % 54 % 56 % 49 % Kandidatstudiet i utøving - improvisert 24 % 9 % 29 % 20 % musikk/jazz Kandidatstudiet i utøving folkemusikk 65 % 100 % 55 % 60 % Kandidatstudiet i kirkemusikk 58 % 60 % 67 % 75 % Kandidatstudiet i musikkpedagogikk 46 % 56 % 44 % 35 % Kandidatstudiet i komposisjon 16 % 17 % 11 % 33 % Det frie kandidatstudiet 27 % 50 % 28 % 0 % Kandidatstudiet i utøving opera % 67 % 60 % 75 % avdeling Kandidatstudiet i dirigering, orkesterledelse 26 % 50 % 41 % 0 % Kandidatstudiet i dirigering, korledelse 43 % 0 % 50 % 0 % Påbygningsstudium på bachelornivå 76 % 100 % 60 % 86 % Sum bachelornivå 43 % 52 % 43 % 46 % Tabell 5.1. Kvinneandel søkere og kvinneandel tatt opp på bachelornivåstudier 2014 og Tall fra FS den (søkere) og (tilbud). Kjønn er registrert manuelt i Excelfiler. Studieprogram Kvinneandel 2014 Kvinneandel 2015 Søkere Tilbud Søkere Tilbud Diplomstudiet i utøving 52 % 33 % 50 % 67 % Mastergradsstudiet i utøving solo/kammermusikk 55 % 50 % 53 % 54 % Mastergradsstudiet i utøving improvisert musikk / jazz 24 % 40 % 14 % 17 % Mastergradsstudiet i utøving folkemusikk 100 % - 33 % 0 % Mastergradsstudiet i utøving akk. og kammermusikk 67 % - 60 % 100 % Mastergradsstudiet i utøving teoretisk fordypning 55 % 100 % 45 % 50 % Mastergradsstudiet i utøving - operarepetitør 71 % 33 % 0 % 0 % Mastergradsstudiet i utøving Nordisk master; den 27 % 0 % 0 % 0 % komponerende musiker Mastergradsstudiet i komposisjon 8 % 0 % 22 % 0 % Mastergradsstudiet i komposisjon - jazzkomposisjon for 40 % 0 % større ensembler Mastergradsstudiet i komposisjon - 56 % 0 % filmmusikkomposisjon Mastergradsstudiet i kirkemusikk 50 % - 40 % 0 % Mastergradsstudiet i dirigering -orkesterledelse 24 % 0 % 15 % 0 % Mastergradsstudiet i dirigering - korledelse 40 % 0 % 14 % 0 % 10

11 Mastergradsstudiet i musikkpedagogikk 81 % 75 % 27 % 30 % Mastergradsstudiet i musikkterapi 75 % 67 % 62 % 82 % Mastergradsstudiet i anvendt musikkteori 33 % 20 % 18 % 33 % Mastergradsstudiet i utøvende musikkteknologi 33 % 33 % 16 % 100 % Fordypningsstudiet i utøving - masternivå 51 % 43 % 76 % 75 % Sum masternivå 48 % 48 % 43 % 49 % Tabell 5.2. Kvinneandel søkere og kvinneandel tatt opp på masternivåstudier 2014 og Tall fra FS den (søkere) og (tilbud). Kjønn er registrert manuelt i Excel-filer. Videreutdanninger Studieprogram Kvinneandel 2014 Kvinneandel 2015 Søkere Tilbud Søkere Tilbud Administrasjon og ledelse 69 % 76 % 63 % 63 % Anvendt musikkteori 55 % 80 % 67 % 60 % Ensembleledelse I 52 % 56 % 52 % 70 % Ensembleledelse II 37 % 17 % 50 % 50 % Jazzkomposisjon 18 % 25 % 36 % 20 % Komposisjon 37 % 38 % 40 % 17 % Kultur, kritikk og kommunikasjon 69 % 61 % Ikke lyst ut i 2015 Live Electronics 48 % 50 % 30 % 67 % Minoritetskulturer i musikkundervisning 33 % - Ikke lyst ut i 2015 Praktisk-pedagogisk utdanning deltid 55 % 52 % 52 % 64 % Praktisk-pedagogisk utdanning heltid 49 % 56 % 51 % 63 % Årskurs i kirkemusikk I 50 % 0 % 38 % 33 % Årskurs i kirkemusikk II 45 % 50 % 71 % 67 % Årsstudiet musikk og helse - deltid 81 % 91 % 80 % 83 % Årsstudiet musikk og helse - heltid 80 % 69 % 75 % 89 % Sum videreutdanningsnivå 56 % 61 % 56 % 63 % Totalt alle studienivå 49 % 58 % 46 % 54 % Tabell 5.1. Kvinneandel søkere og kvinneandel tatt opp på videreutdanninger 2014 og Tall fra FS den (søkere) og (tilbud). Kjønn er registrert manuelt i Excel-filer. 11

12 43% 49% 48% 48% 49% 54% 55% 54% 54% 55% 42% 41% 41% 44% 43% 43% 46% 46% 52% 52% Søkertall 2015 KVINNEANDEL - BACHELORNIVÅ Søkere Tilbud B 1 1 B 1 2 B 1 3 B 1 4 B 1 5 KVINNEANDEL - MASTERNIVÅ Søkere Tilbud M 1 1 M 1 2 M 1 3 M 1 4 M

13 46% 47% 46% 49% 46% 50% 52% 50% 54% 58% 48% 53% 53% 54% 56% 56% 60% 60% 61% 63% Søkertall 2015 KVINNEANDEL - VIDEREUTDANNING Søkere Tilbud VU11 VU12 VU13 VU14 VU15 KVINNEANDEL - TOTALT Søkere Tilbud Vurdering kjønnsfordeling Samlet sett har NMH en god kjønnsfordeling både når det gjelder søkermassen og blant de som blir tilbudt studieplass. For 2015 ligger kvinneandel søkere på 46 % og kvinneandel tilbudt studieplass på 54 %. Dersom vi ser på studienivå ligger andel kvinnelige søkere til både bachelorgradsstudier og mastergradsstudier på 43 %, mens andel tatt opp er henholdsvis 46 % og 49 %. For videreutdanningene er tallene noe høyere med 56 % kvinnelige søkere og 63 % kvinner som ble tilbudt studieplass. 13

14 Det er imidlertid store forskjeller mellom enkeltstudier på alle nivå. I noen tilfeller blir det store utslag pga av liten søkermasse og få studieplasser. Studiene musikk og helse og musikkterapi utmerker seg fortsatt som sterkt kvinnedominerte, mens komposisjons studier, dirigeringsstudier og jazzstudier (unntatt jazzsang) er sterkt mannsdominerte. Vi ser noe som kan være starten av en positiv utvikling i kandidatstudiet i improvisert musikk/ jazz der 20 % av de som ble tatt opp er kvinner. Tallene fra i fjor var 9 %. Det skal også bemerkes at dette kan være tilfeldig da antall studenter på dette programmet er få. De siste to årene er det ikke tatt opp kvinner på mastergradsstudiet i dirigering. I 2013 ble det ikke tatt opp studenter i det hele tatt til dette studiet, og i årene ble det tatt opp 33-50% kvinner hvert år (tilsvarer en student). For mastergradsstudiet i dirigering er det i kullet tre av fire med bakgrunn fra kandidatstudiet i dirigering ved NMH. Dette er relevant fordi man må anta at mange søkere til mastergradsstudiet i dirigering vil komme fra kandidatstudiet i dirigering, og det er derfor ekstra viktig at rekrutteringen av kvinner til grunnutdanningen er tilfredsstillende. Per i dag er det 15 studenter på kandidatstudiet i dirigering 2 (startkull ) og 2 av disse er kvinner (13 %). Utviklingen på dette området bør følges. 6. Instrumentfordeling kandidatstudiene Under følger en tabell som viser antall primærsøkere fordelt på enkeltinstrumenter. INSTRUMENT KLASSISK Akkordeon Blokkfløyte Bratsj Cello Cembalo Eufonium Fagott Fiolin Fløyte Gitar Harpe Horn Klarinett Klaver Kontrabass Obo Orgel Saksofon Sang Slagverk Trombone Trompet Traverso 1 Tuba Tall fra FS student samlebilde den

15 IMPROVISERT/JAZZ El.gitar El.bass/kontrabass Fiolin Fløyte Keyboard / piano Klarinett Saksofon Sang Slagverk/trommesett Trekkspill 1 1 Trombone Trompet Tuba FOLKEMUSIKK Fele/hardingfele Kveding Mandola/gitar 1 Trekkspill/torader Saksofon 1 1 Sjøfløyte, folkefløyte 1 1 Slagverk 1 Ukjent instrument ANNET Musikkteknologi 4 2 Annet instrument Tabell 6.1. Instrumentfordeling kandidatstudiene tall basert på primærsøkere, inkludert søkere til 2. avdeling. Tall fra FS den Når vi ser på instrumentfordeling i et lengre perspektiv er små endringer fra år til år ikke vesentlige. En instrumentgruppe som går ned i søkertall et år, går ofte opp igjen neste år. Om antallet søkere på de ulike instrumentene er tilfredsstillende er vanskelig å si noe om i en slik rapport fordi tallene ikke sier noe om hvor mange av disse søkerne som er kvalifiserte til opptak. Det bemerkes imidlertid at NMH fremdeles har en utfordring når det gjelder rekrutering til instrumentene obo og fagott. Her har søkertallene vært jevnt lave over mange år, og det har vært problematisk å finne nok kvalifiserte søkere til å fylle kvotene. Det var ingen søkere til obo på kandidatstudiene i Utenlandske søkere til kandidatstudiene og mastergradsstudiene Under følger oversikt over andelen av utenlandske søkere til henholdsvis kandidat og mastergradstudiene. Etter omlegging til elektronisk søknad fra 2007 ble opplysninger om søkernes nasjonalitet ikke tilfredsstillende registrert i 2007 og 2008, og registreringen av dette kom i orden igjen fra I tabellene 7.1 og 7.2. er de kursiverte tallene for 2007 og 2008 stipulerte. 15

16 Bachelornivå Størst andel utenlandske primærsøkere til kandidatstudiene finner vi på 2. avdeling opera som har 60 % utenlandske primærsøkere. Videre følger kandidatstudiet i utøving klassisk med 28 % og kandidatstudiet i dirigering med 26 % utenlandske primærsøkere. Som det fremgår av tabellen har antall utenlandske primærsøkere steget mens antall primærsøkere totalt har gått noe ned. Dette gir en noe høyere andel utenlandske primærsøkere enn de siste årene. Flest utenlandske primærsøkere får vi fra Sverige, 42 % av de utenlandske primærsøkerne til kandidatstudiene er svenske. Dette henger sammen med kravet om norskkunnskaper for kandidatstudiene ved NMH Norske søkere Utenlandske søkere Sum Andel utenlandske søkere 12 % 11 % 12 % 13 % 16 % 15 % 21 % 20 % 20 % 22 % Antall land utenom Norge Tabell 7.1. Andel utenlandske primærsøkere til kandidatstudiene. Tall fra søkertallrapport Tall fra 2015 fra FS den Masternivå Nedenfor er en oversikt over antall og andel utenlandske primærsøkere til utøvende mastergradsstudier. Dette inkluderer studieprogrammene MAUT (Operarepetitør fra 2009, NoCom fra 2004), MADIUT, MADI, UTMA fra 2010 og MAUM fra Tallene fra de tidligere årene i denne tabellen (også etter 2007) vil ikke stemme helt overens med totalt antall søkertall for mastergradsstudiene. Dette er fordi det til tider er mangelfull i nfo om søkernes land. De søkerne som ikke er registrert med landkode er ikke telt med i denne oversikten fordi det ikke er mulig å identifisere om de er norske eller utenlandske Norske søkere Utenlandske søkere Sum Andel utenlandske søkere 34 % 37 % 44 % 51 % 55 % 49 % 48 % 56 % 57 % 59 % Antall land utenom Norge Tabell 7.2. Andel utenlandske primærsøkere til utøvende mastergradsstudier. Tall fra FS den ( ) og (2015). 16

17 Nedenfor vises de utenlandske søkerne til mastergradsstudier fordelt på studieprogram Studieprogram Primærsøkere Utenlandske % andel Diplomstudiet i utøving % Master utøving - totalt % Master utøving solo/kammermusikk % Master utøving improvisert musikk / jazz % Master utøving folkemusikk % Master utøving akk. og kammermusikk % Master utøving med teoretisk fordypning % Master utøving - operarepetitør % Master utøving Nordisk master; den % komponerende musiker Mastergradsstudiet i komposisjon - totalt % Komposisjon % Filmmusikkomposisjon % Jazzkomposisjon for store ensembler % Master kirkemusikk % Master dirigering - totalt % Master dirigering orkester-/korpsledelse % Master dirigering - korledelse % Master musikkpedagogikk % Master musikkterapi % Master anvendt musikkteori % Mastergradsstudiet i utøvende % musikkteknologi Fordypningsstudiet i utøving % Sum masternivå % Tabell 7.3. Andel utenlandske primærsøkere til mastergradsstudiene fordelt på studieprogram. Tall fra FS den Enkelte studieprogram utpeker seg med svært stor andel utenlandske søkere, men mange av disse programmene har samlet sett svært få søkere og tallene varierer derfor sannsynligvis fra år til år. Et eksempel på dette er mastergradsstudiet i kirkemusikk som både i år og i fjor hadde én søker. I fjor var denne norsk og andelen utenlandske var 0 %, i år var denne ene søkeren utenlandsk og andelen utenlandske søkere ble derfor 100 %. To nye studier det er verdt å følge med på er mastergradsstudiet i jazzkomposisjon som i år har 80 % utenlandske søkere, samt mastergradsstudiet i filmmusikkomposisjon som ligger på 57 % utenlandske. Andel utenlandske søkere til diplomstudiet ligger på samme andel som i fjor (50 %) mens mastergradsstudiet i utøving solo/ kammermusikk går noe opp fra 59 % i fjor til 63 % i år. Vi ser også at det ettårige fordypningsstudiet i utøving primært er et tilbud for ute nlandske søkere, noe som ikke er uventet. Instrumentgrupper Tabellene viser antall og andel utenlandske søkere for hver instrumentgruppe i perioden for kandidatstudiet i utøving - klassisk (KAUT-KL) samt de klassiske utøvende mastergradsstudiene (MAUT-solo/kammermusikk, MADIUT og UTMA). 17

18 Stryk Norske søkere Utenlandske søkere Sum Andel utenlandske søkere 34 % 44 % 31 % 47 % 51 % 62 % 54 % 73 % 68 % 70 % Antall land utenom Norge Tabell 7.4.a. Antall og andel utenlandske søkere på stryk til KAUT-KL samt MAUTsolo/kammermusikk, MADIUT og UTMA. Tall fra FS den ( ) (2015). Klaver Norske søkere Utenlandske søkere Sum Andel utenlandske søkere 39 % 43 % 22 % 26 % 31 % 77 % 62 % 72 % 64 % 67 % Antall land utenom Norge Tabell 7.4.b. Antall og andel utenlandske søkere på klaver til KAUT-KL samt MAUTsolo/kammermusikk, MADIUT og UTMA. Tall fra FS den ( ) (2015). Messing Norske søkere Utenlandske søkere Sum Andel utenlandske søkere 6 % 16 % 45 % 24 % 9 % 28 % 63 % 32 % 26 % 26 % Antall land utenom Norge Tabell 7.4.c. Antall og andel utenlandske søkere på messing til KAUT-KL samt MAUTsolo/kammermusikk, MADIUT og UTMA. Tall fra FS den ( ) (2015). Treblås Norske søkere Utenlandske søkere Sum Andel utenlandske søkere 30 % 24 % 17 % 16 % 14 % 60 % 60 % 74 % 61 % 70 % Antall land utenom Norge Tabell 7.4.d. Antall og andel utenlandske søkere på treblås til KAUT-KL samt MAUTsolo/kammermusikk, MADIUT og UTMA. Tall fra FS den ( ) (2015). Sang Norske søkere Utenlandske søkere

19 Sum Andel utenlandske søkere 13 % 17 % 26 % 14 % 18 % 31 % 42 % 44 % 33 % 35 % Antall land utenom Norge Tabell 7.4.e. Antall og andel utenlandske søkere på sang til KAUT-KL samt MAUTsolo/kammermusikk, MADIUT og UTMA. Tall fra FS den ( ) (2015). Stryk 80% 70% 60% 50% 44% 47% 51% 62% 54% 73% 68% 70% 40% 30% 34% 31% 20% 10% 0% Diagram 7.5 Historisk utvikling av primærsøkere på stryk basert på tall fra tabell 7.4. Klaver 80% 70% 77% 62% 72% 64% 67% 60% 50% 40% 30% 39% 43% 22% 26% 31% 20% 10% 0% Diagram 7.6 Historisk utvikling av primærsøkere på klaver basert på tall fra tabell

20 Messing 80% 70% 60% 63% 50% 45% 40% 30% 24% 28% 32% 26% 26% 20% 10% 6% 16% 9% 0% Diagram 7.7 Historisk utvikling av primærsøkere på messing basert på tall fra tabell 7.4. Treblås 80% 70% 60% 60% 60% 74% 61% 70% 50% 40% 30% 30% 24% 20% 17% 16% 14% 10% 0% Diagram 7.8 Historisk utvikling av primærsøkere på treblås basert på tall fra tabell

21 Sang 80% 70% 60% 50% 40% 30% 26% 31% 42% 44% 33% 35% 20% 13% 17% 14% 18% 10% 0% Diagram 7.9 Historisk utvikling av primærsøkere på sang basert på tall fra tabell 7.4. Vurdering av søkning fra utlandet Antall utenlandske søkere stiger både på kandidat- og masterstudiene, og vi ser også at de utenlandske søkerne kommer fra stadig flere land. Vi ser små endringer i antall utenlandske søkere til de ulike instrumentgruppene. Når det gjelder messinginstrumenter er søkertilgangen på utenlandske søkere til kandidatstudiene svært varierende fra 21 stk i 2013 til 4 i Også for treblås er det en liten nedgang de siste årene for utenlandske søkere til kandidatstudier. Om et par år vil vi kunne se om denne utviklingen er en varig nedgang, eller om det er naturlige svingninger. Sett i forhold til at NMH ikke driver noen form for internasjonal markedsføring av studietilbudet, må antallet utenlandske søkere betraktes som tilfredsstillende. Det jobbes kontinuerlig med utvikling av studieporteføljen men det er fortsatt et stykke å gå i forhold til å få på plass engelske oversettelser av aktuelle studieplaner. 21