SØKERTALL System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

Transkript

1 SØKERTALL 2014

2 2

3 Innhold Søkertall Innledning Søkertall fordelt på hovedkategorier av studier Søkertall fordelt på enkeltstudier... 6 Vurdering av søknadstall fordelt på enkeltstudier Primærsøkere fordelt på enkeltstudier... 9 Kandidatstudier... 9 Mastergradsstudier... 9 Videreutdanningsstudier Vurdering av primærsøkere fordelt på studieprogram Kjønnsfordeling Kandidatstudier Mastergradsstudier Videreutdanningsstudier Vurdering kjønnsfordeling Instrumentfordeling kandidatstudiene Utenlandske søkere til kandidatstudiene og mastergradsstudiene Bachelornivå Masternivå Instrumentgrupper Vurdering av søkning fra utlandet Oppsummering og konklusjon

4 1. Innledning Søkertall 2014 I henhold til Musikkhøgskolens system for sikring og utvikling av utdanningskvalitet skal det utarbeides en årlig oversikt over søkertall til alle studier med fordeling på instrument der det er hensiktsmessig. Det skal i tillegg gjøres en vurdering av tallmaterialet som skal ta stilling til om søkertallet er tilfredsstillende. Dersom det er svikt i søkertilgangen til bestemte studier eller instrumentgrupper må det vurderes tiltak for å bedre søkningen. 2. Søkertall fordelt på hovedkategorier av studier I tabellen nedenfor vises antall søknader de siste ti årene fordelt på studienivå. Deretter er tallene fremstilt grafisk i diagram 2.2. Studienivå Bachelor Master Videreutdanning Totalt Tabell 2.1. antall søknader. Tall hentet fra felles studentsystem (FS) Tall for 2014 er hentet fra FS Søknader Bachelor Master Videreutdanning Totalt Diagram 2.2. antall søknader 4

5 Videre følger en oversikt over antall primærsøkere i tabellform og fremstilt i diagram. I en slik opptelling er søkerne kun telt en gang, og fremstillingen vil vise hvor mange personer som har søkt et eller flere studier ved NMH. Studienivå Bachelor Master Videreutdanning Totalt Tabell 2.3. antall primærsøkere. Tall fra Felles studentsystem (FS) Tall for 2014 hentet (FS ) Primærsøkere Bachelor Master Videreutdanning Totalt Diagram 2.4. antall primærsøkere Fra 2012 til 2013 gikk både antall søkere og antall primærsøkere ned på alle studienivå, og størst fall finner vi i søkertallene til studier på bachelornivå. Det er vanskelig å si noe om årsaken til dette, men det var en generell nedgang i søkertall til høyere utdanning innen kunstfag i I 2014 ser vi igjen en økning til rekordhøye søkertall, noe som hovedsakelig skyldes flere søkere til masterstudier samt en sterk økning i antall søkere til videreutdanningsstudier. Selv om antall primærsøkere på bachelornivå steg fra 2013 til 2014 ligger tallene allikevel en del under nivået for 2011 og Det er verdt å følge med på denne utviklingen. Videre følger en oversikt over hvor stor økningen i søkere og primærsøkere har vært fra 2005 til Søknader Primærsøkere Bachelor 65 % 60 % Master 71 % 96 % Videreutdanning 101 % 88 % Samlet søkertall 75 % 74 % Tabell 2.5. prosentvis økning i søkertall

6 3. Søkertall fordelt på enkeltstudier Tabellen under viser antall søknader i 2014 fordelt på enkeltstudier. I løpet av opptaksprosessen vil mange søknader falle fra av ulike grunner som at søker ikke er formelt kvalifisert, ikke leverer alle nødvendige dokumenter eller ikke stiller til opptaksprøven. Opptakstallene samt prosentandel tilbudt studieplass er også gjengitt i denne oversikten. Av studier på lavere grad er kandidatstudiet i utøving improvisert musikk/ jazz det studiet der kampen om studieplassene er hardest (4 % av søkerne ble tatt opp), tett fulgt av kandidatstudiene i komposisjon (8 %), kandidatstudiet i dirigering med studieretning orkester/korps (9 %), samt det frie kandidatstudiet (5 %). Alle disse studiene ligger under 10 % når det gjelder andel søkere som ble tilbudt plass ved studiet. På høyere grad finner vi tre studieprogram under 10 %: diplomstudiet i utøving (5 %), mastergradsstudiet i dirigering (6 %), samt mastergradsstudiet i kirkemusikk der ingen ble tatt opp i år. Mastergradsstudiet i kirkemusikk har for øvrig svært få søkere. På videreutdanning ligger ingen studier under 20 % tilbudt studieplass med unntak av minoritetskulturer i musikkundervisning som ikke ble igangsatt i år. De fleste videreutdanningene har en opptaksprosent på mellom 20 og 50 % av søkertallet med unntak av administrasjon og ledelse, kultur, kritikk og kommunikasjon samt årsstudium i kirkemusikk II som alle ligger over 50 %. Studium Lavere grad (første og andre avdeling sammenlagt) Antall søkere Antatt tilbudt studieplass Prosentandel tilbudt Kandidatstudiet i utøving - klassisk % Kandidatstudiet i utøving - improvisert musikk/jazz % Kandidatstudiet i utøving - folkemusikk % Kandidatstudiet i kirkemusikk % Kandidatstudiet i musikkpedagogikk % Kandidatstudiet i komposisjon % Kandidatstudiet i dirigering % Orkester/korps % Kor % Det frie kandidatstudiet % Kandidatstudiet i utøving - 2. avd. opera % Påbyggingsstudiet i utøving (ettårig) % Samlet lavere grad % studieplass Diplomstudiet i utøving % Mastergradsstudiet i utøving (totalt) % Solo/ kammermusikk % Improvisert musikk/ Jazz % 6

7 Nordisk Master: den komponerende 18 % 11 2 musiker Akkompagnement og 0 % kammermusikk for klassiske pianister 6 0 Utøving med teoretisk fordypning % Folkemusikk % Oprerarepetitør % Mastergradsstudiet i dirigering, 5 % 21 1 orkester/korps Mastergradsstudiet i dirigering, kor % Mastergradsstudiet i komposisjon % Mastergradsstudiet i kirkemusikk % Mastergradsstudiet i anvendt musikkteori % Mastergradsstudiet i musikkpedagogikk % Mastergradsstudiet i musikkterapi % Mastergradsstudiet i utøvende 14 % 21 3 musikkteknologi Fordypningsstudiet i utøving, klassisk 16 % 43 7 (ettårig) Samlet høyere grad % Årsstudium musikk og helse % Årsstudium musikk og helse - deltid % Praktisk-pedagogisk utdanning - heltid % Praktisk-pedagogisk utdanning - deltid % Administrasjon og ledelse % Komposisjon % Anvendt musikkteori % Ensembleledelse I % Ensembleledelse II % Årsstudium i kirkemusikk I % Årsstudium i kirkemusikk II % Live Electronics % Minoritetskulturer i musikkundervisning % Kultur, kritikk og kommunikasjon % Jazzkomposisjon % Samlet videreutdanning % Totalt % Tabell 3.1. Søkertall fordelt på enkeltstudier. Tall fra FS

8 Vurdering av søknadstall fordelt på enkeltstudier ( ) Vurderingen er gjort på bakgrunn av tall fra rapporten Søkertall 2013 sammenlignet med årets tall. Søkertall 2013 er tilgjengelig på NMHs nettsider. Musikkhøgskolen har 10 studieprogram/ studieretninger på lavere grad. For fem var det en liten nedgang i søkertall, fire hadde en oppgang og ett studieprogram hadde konstante søkertall. Størst endring i søkertall finner vi i kandidatstudiet i utøving 2. avdeling opera som hadde en økning i søkertall på 40 %, og påbyggingsstudiet i utøving som hadde en økning på 68 %. Det største utslaget på nedgang i søkertall (14 %) finner vi hos det frie kandidatstudiet. På høyere grad ser vi at de fleste studieprogram har en økning i antall søkere. Musikkhøgskolen mottok 100 flere søkere til studier på høyere grad i 2014 enn i Noe av dette skyldes søkere til mastergradsstudiet i utøvende musikkteknologi som ikke var tatt med i oversikten i fjor, samt opprettelsen av den nye studieretningen Nordisk master: den komponerende musiker. Størst økning finner vi for mastergradsstudiet i dirigering der økningen i søkertall var på 71 % mens nedgangen var størst for mastergradsstudiet i musikkpedagogikk med en nedgang på 41 %. For videreutdanning er det kun en minimal nedgang i søkertall for de tre studieprogrammene som opplever dette. Årsstudium i kirkemusikk 1 økte fra 5 til 10 søkere, noe som er en dobling av søkertall. I tillegg til dette er det studiene musikk og helse (deltid) samt administrasjon og ledelse som har størst økning i søkertall med henholdsvis 68 % og 65 %. Den store økningen i det totale søkertallet for videreutdanningene (53 %) skyldes delvis også de nye studieretningene kultur, kritikk og kommunikasjon og Jazzkomposisjon, som sto for 16 % av den totale økningen i søkere. 8

9 4. Primærsøkere fordelt på enkeltstudier Videre følger en oversikt over 1. prioritetssøkere fordelt på studieprogram. Kandidatstudier Studium Kandidatstudiet i utøving - klassisk Kandidatstudiet i utøving - improvisert musikk/jazz Kandidatstudiet i utøving folkemusikk Kandidatstudiet i kirkemusikk Kandidatstudiet i musikkpedagogikk Kandidatstudiet i komposisjon Det frie kandidatstudiet Kandidatstudiet i utøving opera 2. avdeling Kandidatstudiet i dirigering, orkesterledelse Kandidatstudiet i dirigering, korledelse 8 Årsstudium på bachelornivå Total Tabell 4.1. primærsøkere til kandidatstudiene Tall fra FS Tall for 2014: FS Mastergradsstudier Studium Diplomstudiet i utøving Master utøving solo/kammermusikk Master utøving improvisert musikk / jazz Master utøving folkemusikk Master utøving akk. og kammermusikk for klassiske pianister Master utøving utøving med teoretisk fordypning Master utøving - operarepetitør Master utøving Nordisk master; den komponerende musiker 7 Mastergradsstudiet i komposisjon Master kirkemusikk

10 Master dirigering orkester-/korpsledelse Master dirigering - korledelse Master musikkpedagogikk Master musikkterapi Master anvendt musikkteori Mastergradsstudiet i utøvende musikkteknologi Fordypningsstudiet i utøving - klassisk Totalt Tabell 4.2. primærsøkere til mastergradsstudiene Tall fra FS Tall for 2014: FS Videreutdanningsstudier Studium Årsstudiet musikk og helse - heltid Årsstudiet musikk og helse - deltid Praktisk-pedagogisk utdanning heltid Praktisk-pedagogisk utdanning deltid Minoritetskulturer i musikkundervisning Administrasjon og ledelse Komposisjon Ensembleledelse I Ensembleledelse II Årskurs i kirkemusikk I Årskurs i kirkemusikk II Anvendt musikkteori Live Electronics Kultur, kritikk og kommunikasjon 9 Jazzkomposisjon 26 Totalt Tabell 4.3. primærsøkere til videreutdanningsstudiene Tall fra FS Tall for 2014: FS

11 Vurdering av primærsøkere fordelt på studieprogram Ved å se søkertallene tidligere i rapporten i sammenheng med primærsøkertallene ser vi at hele 91 % av søkerne til kandidatstudiet i utøving klassisk hadde dette som sitt førstevalg. Til kandidatstudiet i utøving - improvisert musikk/ jazz hadde 87 % av søkerne dette som sitt førstevalg. Dette er økning for begge studieprogram fra fjorårets søknadsprosess. Størst endring fra i fjor finner vi i søkertallene for det frie kandidatstudiet der kun 16 % av søkerne til studiet hadde dette som førstevalg i fjor. I år er tallene steget til 62 %, som er en kraftig økning. Søkertallene for kandidatstudiet i musikkpedagogikk viser at kun 36 % av søkerne til dette studieprogrammet hadde det som sitt førstevalg. Primærsøkere til mastergradsstudiene sett i sammenheng med søkertallene viser at de fleste studier har rundt % av totalt antall søkere som har studiet som sitt førstevalg. Unntaket er mastergradsstudiet i utøving, solo/kammermusikk samt fordypningsstudiet i utøving der fordypningsstudiet tilsvarer ett år av master solo/ kammermusikk. Søkere til master har kommet lenger i sin spesialisering, og har sånn sett en klarere formening om hvilket program/ studieretning de vil studere videre på, mens søkere til kandidatstudiene ofte har en bredere tilnærming. Høyest for videreutdanningene ligger Ensembleledelse II der 89 % av søkerne til studiet hadde det som førstevalg. Lavest ligger Kultur, kritikk og kommunikasjon på 31 %, Årsstudium i kirkemusikk II med 40 % og Anvendt musikkteori med 41 %. De resterende studiene fordeler seg fra %. Mange av videreutdanningene er deltidsstudier på 15/30 sp og det er nærliggende å tro at flere av søkerne ønsker å kombinere to program og i så måte kan regnes som primærsøkere til begge program. 11

12 5. Kjønnsfordeling Søkertall 2014 Andelen kvinner som har søkt og fått innvilget opptak på de ulike studieprogrammene fordeler seg som følger for 2013 og Kandidatstudier Studieprogram Kvinneandel 2013 Kvinneandel 2014 Søkere Tilbud Søkere Tilbud Kandidatstudiet i utøving - klassisk 57 % 53 % 56 % 54 % Kandidatstudiet i utøving - improvisert musikk/jazz 28 % 25 % 24 % 9 % Kandidatstudiet i utøving folkemusikk 62 % 80 % 65 % 100 % Kandidatstudiet i kirkemusikk 62 % 40 % 58 % 60 % Kandidatstudiet i musikkpedagogikk 50 % 63 % 46 % 56 % Kandidatstudiet i komposisjon 27 % 50 % 16 % 17 % Det frie kandidatstudiet 44 % 0 % 27 % 50 % Kandidatstudiet i utøving opera 2. avdeling 60 % 25 % 71 % 67 % Kandidatstudiet i dirigering, orkesterledelse 26 % 50 % 56 % 50 % Kandidatstudiet i dirigering, korledelse 43 % 0 % Påbygningsstudium på bachelornivå 82 % 67 % 76 % 100 % Sum bachelornivå 46 % 52 % 43 % 52 % Tabell 5.1. Kvinneandel søkere og kvinneandel tatt opp på bachelornivå 2013 og Tall hentet fra FS september 2013 (2013-tall) og (2014-tall) Mastergradsstudier Studieprogram Kvinneandel 2013 Kvinneandel 2014 Søkere Tilbud Søkere Tilbud Diplomstudiet i utøving 59 % 100 % 52 % 33 % Master utøving solo/kammermusikk 55 % 50 % Master utøving improvisert musikk / jazz 24 % 40 % Master utøving folkemusikk 55 % 49 % 100 % - Master utøving akk. og kammermusikk 67 % - Master utøving fordypningsemne 55 % 100 % Master utøving - operarepetitør 71 % 33 % 12

13 Master utøving Nordisk master; den komponerende musiker 27 % 0 % Mastergradsstudiet i komposisjon 14 % 0 % 8 % 0 % Master kirkemusikk 33 % - 50 % - Master dirigering -orkesterledelse 24 % 0 % 48 % - Master dirigering - korledelse 40 % 0 % Master musikkpedagogikk 59 % 86 % 81 % 75 % Master musikkterapi 80 % 100 % 75 % 67 % Master anvendt musikkteori 14 % 0 % 33 % 20 % Mastergradsstudiet i utøvende musikkteknologi 33 % 33 % Fordypningsstudiet i utøving 71 % 57 % 51 % 43 % Sum masternivå 55 % 56 % 48 % 48 % Tabell 5.2. Kvinneandel søkere og kvinneandel tatt opp på masternivå 2013 og Tall hentet fra FS september 2013 (2013-tall) og (2014-tall) Videreutdanningsstudier Studieprogram Kvinneandel 2013 Kvinneandel 2014 Søkere Tilbud Søkere Tilbud Årsstudiet musikk og helse 75 % 75 % 80 % 69 % Årsstudiet musikk og helse deltid 71 % - 81 % 91 % Praktisk-pedagogisk utdanning heltid 46 % 48 % 49 % 56 % Praktisk-pedagogisk utdanning deltid 38 % 39 % 55 % 52 % Minoritetskulturer i musikkundervisning 57 % - 33 % - Administrasjon og ledelse 67 % 67 % 69 % 76 % Komposisjon 33 % 56 % 37 % 38 % Ensembleledelse I 53 % 33 % 52 % 56 % Ensembleledelse II 39 % 46 % 37 % 17 % Årskurs i kirkemusikk I 60 % 100 % 50 % 0 % Årskurs i kirkemusikk II 43 % 33 % 45 % 50 % Anvendt musikkteori 69 % 63 % 55 % 80 % Live Electronics 22 % 45 % 48 % 50 % Kultur, kritikk og kommunikasjon 69 % 61 % 13

14 49% 54% 55% 54% 54% 55% 60% 62% 60% 62% 42% 41% 41% 43% 46% 44% 48% 46% 52% 52% Søkertall 2014 Jazzkomposisjon 18 % 25 % Sum videreutdanningsnivå 49 % 53 % 56 % 61 % Totalt alle studienivå 49 % 53 % 49 % 58 % Tabell 5.3. Kvinneandel søkere og kvinneandel tatt opp på videreutdanningsnivå 2013 og Tall hentet fra FS september 2013 (2013-tall) og (2014-tall) KVINNEANDEL - BACHELORNIVÅ Søkere Tilbud B 1 0 B 1 1 B 1 2 B 1 3 B 1 4 KVINNEANDEL - MASTERNIVÅ Søkere Tilbud M 1 0 M 1 1 M 1 2 M 1 3 M

15 46% 47% 46% 51% 50% 49% 54% 52% 50% 58% 48% 55% 54% 53% 53% 54% 56% 60% 60% 61% Søkertall 2014 KVINNEANDEL - VIDEREUTDANNING Søkere Tilbud VU10 VU11 VU12 VU13 VU14 KVINNEANDEL - TOTALT Søkere Tilbud Vurdering kjønnsfordeling Kvinneandelen søkere til Norges musikkhøgskole ligger i år, som i fjor på 49 %. Andelen kvinner som har mottatt tilbud om studieplass har derimot gått noe opp fra 53 % i 2013 til 58 % i Hovedgrunnen til denne økningen ligger i videreutdanningstilbudene til Musikkhøgskolen. Andel kvinner som fikk tilbud om studieplass på et mastergradsstudium gikk ned men disse tallene må sees i sammenheng med nedgang i andel kvinnelige søkere til mastergradsstudier. Søkere og tilbud ligger begge nå på 48 % på dette studienivået. Det er imidlertid forskjeller mellom enkeltstudier. I noen tilfeller blir det store utslag pga av liten søkermasse og få studieplasser. Studiene musikk og helse og musikkterapi utmerker seg fortsatt som sterkt 15

16 kvinnedominerte, mens komposisjons- og jazzstudier (unntatt jazzsang) er sterkt mannsdominerte. NMH har, som alle andre norske utdanningsinstitusjoner, ansvar for gjennom tiltak i studentrekrutteringen å medvirke til et mindre kjønnsdelt arbeidsliv. Samlet sett er kjønnsfordeling ved NMH svært god, mens det er klare tendenser til at enkeltstudier og enkeltinstrumenter får en skjev kjønnsfordeling. Rekrutteringen på et tidlig trinn i opplæringen er i stor grad årsakene til disse kjønnsforskjellene. Hovedproblemet for disse studiene er ikke nødvendigvis kjønnsmessige skjevheter i opptaksvurderingen, men at det til enkelte studier og instrumenter finnes svært få søkere av det underrepresenterte kjønn. NMH bør jobbe videre med andre aktører om mulige rekrutteringstiltak på lavere nivå. 6. Instrumentfordeling kandidatstudiene Under følger en tabell med antall primærsøkere fordelt på enkeltinstrumenter. INSTRUMENT KLASSISK Akkordeon Blokkfløyte Bratsj Cello Cembalo Eufonium Fagott Fiolin Fløyte Gitar Harpe Horn Klarinett Klaver Kontrabass Obo Orgel Saksofon Sang Slagverk Trombone Trompet Traverso 1 Tuba IMPROVISERT/JAZZ El.gitar El.bass/kontrabass Fiolin Fløyte Keyboard / piano Klarinett Munnspill Saksofon Sang Slagverk/trommesett

17 Trekkspill 1 1 Trombone Trompet Tuba FOLKEMUSIKK Fele/hardingfele Kveding Mandola/gitar 1 Trekkspill/torader Saksofon 1 1 Sjøfløyte, folkefløyte 1 1 Slagverk 1 Ukjent instrument 3 2 ANNET Musikkteknologi 4 Annet instrument 18 Tabell 6.1. Instrumentfordeling kandidatstudiene tall basert på primærsøkere, hver søker er kun registrert en gang uavhengig av hvor mange studieprogram vedkommende har søkt. Tall fra FS den Musikkhøgskolen har ikke på mange år hatt noen søkere til harpe. For 2014 finner vi imidlertid sju søkere til harpe, og man må anta er en naturlig følge av at Musikkhøgskolen ansatte ny professor i harpe. De største nedgangene i søkertall finner vi på klassisk klarinett (32 % nedgang) og saksofon (45 % nedgang). Søkere til klassisk sang har tatt seg opp igjen etter et lavt søkertall i Det ser ut som søkertallet til klassisk sang har stabilisert seg på rundt 145 søkere. Andre økninger finner vi i klassisk trombone (økning på 85 %) mens klassisk trompet fortsetter med synkende søkertall fra toppåret Det er ikke vesentlige endringer i søkermassen i de øvrige instrumentene, men det kan være verdt å merke seg at søkertallet til jazz-sang ser ut til å stabilisere seg på et noe lavere tall enn toppåret Utenlandske søkere til kandidatstudiene og mastergradsstudiene Under følger oversikt over andelen av utenlandske søkere til henholdsvis kandidat og mastergradstudiene. Etter omlegging til elektronisk søknad fra 2007 ble opplysninger om søkernes nasjonalitet ikke tilfredsstillende registrert i 2007 og 2008, og registreringen av dette kom i orden igjen fra I tabellene 7.1. og 7.2. er de kursiverte tallene for 2007 og 2008 stipulerte. Bachelornivå NMH har flest utenlandske søkere til kandidatstudiene i utøving klassisk (85 søkere utgjør 26 % av søkermassen) og improvisert musikk/jazz (15 søkere utgjør 7 % av søkermassen). Til 2. avdeling opera er det hele 82 % utenlandske primærsøkere (14 av 17 søkere). Som det fremgår av tabellen har antall utenlandske søkere holdt seg konstant fra i fjor mens andelen går ned som en følge av økning i den totale søkermassen. Hele 48 % av de utenlandske søkerne til kandidatstudiene er svenske. 17

18 Norske søkere Utenlandske søkere Sum Andel utenlandske søkere 9 % 12 % 11 % 12 % 13 % 16 % 15 % 21 % 20 % 20 % Antall land utenom Norge Tabell 7.1. Andel utenlandske primærsøkere til kandidatstudiene. Søkere som både har søkt 1. og 2. avdeling telles her kun en gang, det er derfor noe avvik fra tallene i tabell 2.3. Tall fra søkertallrapport Tall fra 2014 fra FS den Masternivå Tabellen nedenfor omfatter søkere til utøvende mastergradsstudier og mastergradsstudiet i dirigering da det historisk sett har vært flest utenlandske søkere til disse studieprogrammene Norske søkere Utenlandske søkere Sum Andel utenlandske søkere 39 % 34 % 37 % 44 % 45 % 49 % 43 % 48 % 58 % 56 % Antall land utenom Norge Tabell 7.2. Andel utenlandske primærsøkere til mastergradsstudiene MAUT, MADIUT, MADI, UTMA. Tall fra søkertallrapport Tall fra 2014 fra FS den Flere mastergradsstudier enn tidligere har utenlandske søkere, og det er derfor utarbeidet en oversikt over utenlandske søkere fordelt på studieprogram på masternivå Studieprogram Primærsøkere Utenlandske % andel Diplomstudiet i utøving % Master utøving - totalt % Master utøving solo/kammermusikk % Master utøving improvisert musikk / jazz % Master utøving folkemusikk Master utøving akk. og kammermusikk % Master utøving med teoretisk fordypning % Master utøving - operarepetitør % Master utøving Nordisk master; den komponerende musiker % Mastergradsstudiet i komposisjon % Master kirkemusikk % Master dirigering - totalt % Master dirigering orkester-/korpsledelse % Master dirigering - korledelse % Master musikkpedagogikk % Master musikkterapi % Master anvendt musikkteori % Mastergradsstudiet i utøvende musikkteknologi % 18

19 Fordypningsstudiet i utøving % Sum masternivå % Tabell 7.3. Andel utenlandske primærsøkere til mastergradsstudiene fordelt på studieprogram. Tall fra FS den I denne oversikten er det verdt å merke seg den høye andelen utenlandske søkere i de utøvende studieretningene akkompagnement/ kammermusikk og operarepetitør der 100 % av søkerne var utenlandske. Mastergradsstudiet i dirigering - korledelse har nå gått forbi alle de andre studiene og har nest høyest andel utenlandske søkere (69 %). Mastergradsstudiet i dirigering ligger samlet på 63 % utenlandske søkere. Instrumentgrupper Tabellen viser andel utenlandske søkere for hver instrumentgruppe i perioden for kandidatstudiet i utøving - klassisk (KAUT-KL) samt de klassiske utøvende mastergradsstudiene (MAUT, MADIUT og UTMA): Kandidatstudier klassisk Mastergradsstudier - klassisk Stryk 28 % 33 % 45 % 44 % 47 % 71 % 60 % 56 % 73 % 68 % Klaver 48 % 44 % 32 % 28 % 26 % 52 % 74 % 70 % 72 % 64 % Messing 25 % 5 % 15 % 8 % 24 % 54 % 26 % 26 % 30 % 26 % Treblås 21 % 23 % 17 % 26 % 15 % 60 % 58 % 50 % 72 % 59 % Sang 22 % 15 % 21 % 17 % 13 % 12 % 27 % 33 % 38 % 29 % Tabell 7.4. Andel utenlandske primærsøkere for instrumentgrupper. Tall fra FS den Stryk 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Kandidatstudier Mastergradsstudier Diagram 7.5 Historisk utvikling stryk basert på tall fra tabell

20 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Klaver Kandidatstudier Mastergradsstudier Diagram 7.6 Historisk utvikling klaver basert på tall fra tabell % Messing 50% 40% 30% 20% 10% 0% Kandidatstudier Mastergradsstudier Diagram 7.7 Historisk utvikling messing basert på tall fra tabell

21 Treblås 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Kandidatstudier Mastergradsstudier Diagram 7.8 Historisk utvikling treblås basert på tall fra tabell 7.4. Sang 40% 35% 30% 25% 20% 15% 10% 5% 0% Kandidatstudier Mastergradsstudier Diagram 7.9 Historisk utvikling sang basert på tall fra tabell 7.4. Vurdering av søkning fra utlandet På masternivå ser vi at antall utenlandske søkere går ned i alle instrumentgrupper som er tatt med i grafene fra 2013 til Allikevel opplever Musikkhøgskolen en økning i det totale søkertallet fra utenlandske studenter, noe som betyr at det er tilstrømmingen av studenter på dirigering samt instrumenter som ikke er med i disse oversiktene (for eksempel harpe) som står for stigningen. Det som ikke kommer frem av tabell 7.4. er at harpe de siste to årene utelukkende har hatt utenlandske søkere på masternivå. Dette tyder på manglende rekruttering i søkermassen fra Norge. For enkelte instrumentgrupper på kandidatstudiene skifter andel utenlandske søkere fra år til år og det er vanskelig å se en trend. Vi kan allikevel se at det både på sang og klaver er tydelig 21

22 nedgang i andel utenlandske søkere på tross av sterkt økende søkertall i klaver fra og sterkt økende søkertall for sang fra (se tabell 6.1). Sett i forhold til at NMH ikke driver noen form for internasjonal markedsføring av studietilbudet, må antallet utenlandske søkere betraktes som tilfredsstillende. Det jobbes kontinuerlig med utvikling av studieporteføljen men det er fortsatt et stykke å gå i forhold til å få engelske oversettelser av aktuelle studieplaner. 8. Oppsummering og konklusjon Fra 2012 til 2013 gikk både antall søkere og antall primærsøkere ned på alle studienivå, og størst nedgang finner vi i søkertallene til studier på bachelornivå. I 2014 ser vi igjen en økning til rekordhøye søkertall, noe som hovedsakelig skyldes flere søkere til masterstudier samt en sterk økning i antall søkere til videreutdanningene. Selv om antall primærsøkere på bachelornivå steg fra 2013 til 2014 ligger tallene allikevel en del under nivået for 2011 og Det er verdt å følge med på denne utviklingen. Kjønnsfordelingen i den totale søkermassen anses som tilfredsstillende. 51 % av søkerne og 54 % av de som mottok tilbud om studieplass er kvinner. Utviklingen i tilstrømningen av utenlandske søkere til mastergradsstudiene viser at det er flere utenlandske søkere som kommer til NMH, samtidig som andelen utenlandske søkere går noe ned. Dette betyr at de norske søkerne står for en stor del av økningen i søkertall for mastergradsstudiene. Forskjellene er store fra instrument til instrument men flest utenlandske søkere finner vi på stryk, klaver og treblås. Også på studieprogram ser vi store forskjeller og man bør merke seg spesielt studieretningene operarepetitør, akkompagnement og kammermusikk for klassiske pianister samt dirigering som alle har stor andel utenlandske søkere. Tilstrømningen av utenlandske søkere anses som tilfredsstillende, tatt i betraktning at Musikkhøgskolen ikke driver noen form for internasjonal markedsføring av studietilbud. Oktober, 2014 Tone Jordhus Kvalitetskoordinator 22