Saksframlegg for: Sted: Oslo Studieutvalget Dato: Møtedato: Saksnr.: 36/15 Arkivref.: 14/

Transkript

1

2 SAKSFRAMLEGG Saksframlegg for: Sted: Oslo Studieutvalget Dato: Møtedato: Saksnr.: 36/15 Arkivref.: 14/ Godkjenning av protokoll fra forrige møte Forslag til vedtak: Protokoll fra forrige møte godkjent uten merknader. Kjetil Solvik studie- og FoU-sjef Silje Marie Øiestad Skeie rådgiver Vedlegg: Protokoll Unntatt offentlighet Studieutvalget Norges musikkhøgskole Slemdalsveien 11 T: Saksbehandler Org. nr: PB 5190, Majorstua E: saksbehandler NO-0302 OSLO nmh.no E: e-post T: xx xx xx xx

3 SAKSFRAMLEGG Saksframlegg for: Sted: Oslo Studieutvalget Dato: Møtedato: Saksnr.: 37/15 Arkivref.: 15/ Kvalitetssikringssystemet - evaluering av opptaksprøvene 2015 Evaluering av opptaksprøvene inngår som en del av System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet ved Norges musikkhøgskole (pkt 1.3.). Juryene, akkompagnatørene og studentobservatørene blir i etterkant av opptaksprøvene bedt om å gjøre en evaluering av gjennomføringen. Juryene fyller ut et evalueringsskjema etter siste runde, mens studentobservatørene får tilsendt et webbasert evalueringsskjema. Akkompagnatørene har gitt sin tilbakemelding til opptakskoordinator. Basert på disse evalueringene samt opptakskoordinators kommentarer er det utarbeidet en rapport (vedlegg 1). Svarprosent Nedenfor følger en oversikt over svarprosent for perioden Jury master 87 % 72 % 61 % Tall ikke 92 % Jury bachelor 58 % 47 % 67 % pålitelige 88 % Studentobservatører 55 % 60 % 49 % 69 % 51 % Akkompagnatører Ingen svarprosent tilgjengelig Oppsummering og vurdering Tilbakemeldingene fra juryene er svært gode. Juryene opplever at søkerne var bedre orientert om opptaksprøvene enn i fjor. De sier også at opptaksprøvenes form i stor grad er egnet til å vurdere søkernes nivå og til å skille ut de mest egnede søkerne. 94 % av juryene melder tilbake at de fikk tilstrekkelig informasjon. Evalueringene fra juryene inneholder enkelte forslag til forbedring. Kommentarer om repertoar og andre faglige områder må behandles i de enkelte seksjoner/ fagråd mens tilbakemeldinger på administrative områder tas med inn i opptakskontorets arbeid for neste års opptaksprøver. Studentene rapporterer at opptaksprøvene sett fra deres ståsted stort sett har foregått på en svært god måte. Noen studenter melder fra om at enkelte juryer tar med tidligere kjennskap til søkerne inn i vurderingen og at dette oppleves som noe urettferdig. Dette fremkommer ikke som et stort problem som gjelder mange juryer, men temaet kan eventuelt diskuteres på et juryledermøte. Norges musikkhøgskole Slemdalsveien 11 T: Saksbehandler Org. nr: PB 5190, Majorstua E: post@nmh.no Tone Jordhus NO-0302 OSLO nmh.no E: tone.jordhus@nmh.no T:

4 Akkompagnatørenes tilbakemeldinger er også for det meste positive. De foreslår kun små endringer som tas til etterretning av opptakskontoret. Opptakskontoret har svært stor arbeidsmengde i forkant av opptaksprøvene, og ønsker om endringer vil derfor prioritert etter en helhetsvurdering av ressurser og kapasitet. Alt i alt viser evalueringen at opptaksprøvene ved NMH fungerer godt. Opptakskontorets systematiske arbeid med utvikling og forbedring av rutiner bidrar i stor grad til dette. Følgende tiltak foreslås for å utvikle kvaliteten på opptaksprøvene ytterligere: Studieadministrasjonen arbeider videre med å kartlegge mulighetene for en helelektronisk søknadsprosess. NMH arbeider for å innføre én søknadsfrist for innsending av både søknad og dokumentasjon. Søknadsfristen er 15. desember. Formelle språkkrav for alle studieprogram ved NMH må være avklart før det åpnes for søknader i høstsemesteret Forslag til vedtak: Studieutvalget har vurdert rapporten «Evaluering av opptaksprøvene 2015», og slutter seg til de foreslåtte tiltakene. Kjetil Solvik studie og FoU sjef Tone Jordhus rådgiver Vedlegg: Kvalitetssikringssystemet evaluering av opptaksprøvene

5 EVALUERING AV OPPTAKSPRØVENE 2015 Tone Jordhus, Kvalitetskoordinator Anne Cathrine Wesnes, Opptakskoordinator Rapport: 8/2015

6 Innhold Evaluering av opptaksprøvene 2015 Sammendrag og vurdering Innledning Evalueringen Svarprosent Spørreskjemaene Resultater juryevalueringen Resultater studentevaluering Tilbakemelding fra akkompagnatørene Kommentarer fra opptakskoordinator

7 Sammendrag og vurdering Evaluering av opptaksprøvene 2015 Resultatene fra juryenes tilbakemelding viser at hele 90 % av juryene har evaluert opptaksprøvene. Tilbakemeldingene fra juryene er svært gode. Juryene opplever at søkerne var bedre orientert om opptaksprøvene enn i fjor. De sier også at opptaksprøvenes form i stor grad er egnet til å vurdere søkernes nivå og til å skille ut de mest egnede søkerne. 94 % av juryene melder tilbake at de fikk tilstrekkelig informasjon. Evalueringene fra juryene inneholder enkelte forslag til forbedring. Kommentarer om repertoar og andre faglige områder må behandles i de enkelte seksjoner/ fagråd mens tilbakemeldinger på administrative områder tas med inn i opptakskontorets arbeid for neste års opptaksprøver. 51 % av studentrepresentantene svarte på det elektroniske spørreskjemaet de fikk tilsendt. Studentene rapporterer at opptaksprøvene sett fra deres ståsted stort sett har foregått på en svært god måte. Noen studenter melder fra om at enkelte juryer tar med tidligere kjennskap til søkerne inn i vurderingen og at dette oppleves som noe urettferdig. Dette fremkommer ikke som et stort problem som gjelder mange juryer, men temaet kan eventuelt diskuteres på et juryledermøte. Akkompagnatørenes tilbakemeldinger er også for det meste positive. De foreslår kun små endringer som tas til etterretning av opptakskontoret. Opptakskontoret har svært stor arbeidsmengde i forkant av opptaksprøvene, og ønsker om endringer vil derfor prioritert etter en helhetsvurdering av ressurser og kapasitet. Alt i alt viser evalueringen at opptaksprøvene ved NMH fungerer godt. Opptakskontorets systematiske arbeid med utvikling og forbedring av rutiner bidrar i stor grad til dette. Følgende tiltak foreslås for å utvikle kvaliteten på opptaksprøvene ytterligere: Studieadministrasjonen arbeider videre med å kartlegge mulighetene for en helelektronisk søknadsprosess. NMH arbeider for å innføre én søknadsfrist for innsending av både søknad og dokumentasjon. Søknadsfristen er 15. desember. Formelle språkkrav for alle studieprogram ved NMH må være avklart før det åpnes for søknader i høstsemesteret

8 1. Innledning Evaluering av opptaksprøvene 2015 Opptak til master- og bachelorgradsstudiene ved Norges musikkhøgskole (NMH) skjer gjennom opptaksprøver, henholdsvis i uke 8 og uke 11 hvert år. Prøvene skal være egnet til å velge ut de som er best kvalifisert for et studium ved NMH. Evaluering av opptaksprøvene inngår som en del av NMHs kvalitetssikringssystem (pkt.1.3) Evalueringen Juryene, akkompagnatørene og studentobservatørene blir bedt om å evaluere opptaksprøvene. Juryene fyller ut et evalueringsskjema i løpet av opptaksuka, mens studentobservatørene får tilsendt et web-basert evalueringsskjema i etterkant av prøvene. Akkompagnatørene evaluerer opptaksprøvene muntlig i sitt fagrådsmøte, og oversender i etterkant referat til opptakskoordinator, som tar deres evaluering med i rapporten Svarprosent Tabellen nedenfor viser oversikt over svarprosent for Jury master 87 % 72 % 61 % Tall ikke 92 % Jury bachelor 58 % 47 % 67 % pålitelige 1 88 % Studentobservatører 55 % 60 % 49 % 69 % 51 % Akkompagnatører Ingen svarprosent tilgjengelig 1.3. Spørreskjemaene Både de papirbaserte og webbaserte spørreskjemaene er relativt korte, og inneholder både spørsmål der man krysser av på forhåndsgitte kategorier og spørsmål der det er mulig å komme med utdypende kommentarer. 1 Se innledning kapittel 2 4

9 Evaluering av opptaksprøvene Resultater juryevalueringen 36 skjema ble levert fra juryene, 22 skjema fra masteropptaket i uke 8 og 14 skjema fra opptak til kandidatstudiene i uke 11. Rutinene for utlevering av juryenes evalueringsskjema ble gjennomgått og forbedret til årets opptaksuker. Tidligere har det variert hvilken runde juryene velger å svare på skjemaet, og noen juryer har svart etter hver runde. I år ble skjemaene levert ut til juryene sammen med papirene for siste runde, noe som førte til en mye bedre oversikt over hvilke juryer som leverte evalueringsskjema. Alle fritekstkommentarene er i sin helhet videreformidlet til opptakskoordinator. I denne rapporten er kommentarene filtrert i forhold til generell interesse. Det vil for eksempel si at kommentarer som gjelder en søker kan være fjernet da det ikke er av allmenn interesse. 1. I hvilken grad mener juryen: Diagram Mener juryen prøvens innhold bør endres? Hva bør i så fall endres? Slagverk Det er et problem at noen spiller "live" og noen på DVD. Søknadspapirene bør gis juryen i god tid på forhånd - 14 dager? Master Anvendt musikkteori Folkemusikk Vi ønsker å diskutere innholdet etter denne prøverunden. Fint med stor jury. Musikkterapi Juryen evaluerte skåringsskjemaet vi nå bruker. Vi kommer til å endre to av rubrikkene, dvs slå sammen "teori" og "gehør", og legge til "stemmebruk", dette for å samstemme det vi "måler" og studieplan. Bachelor Fagott Akkordeon/ cembalo/ harpe/ kantele Fagottrepertoaret har for stor varighet Irrelevante spørsmål 1 og 2. Vi kan ikke forestille oss andre former. Tabell

10 Evaluering av opptaksprøvene Hvor godt orientert virket søkerne om hva de skulle gjøre? Diagram 2.3.a. På en skala fra 1 til 5, der 1 er svært dårlig og 5 er svært godt kan man regne ut et gjennomsnittstall og sammenlikne dette med fjorårets resultater. Vi ser en tendens til at juryene oppfatter søkerne som bedre orientert i 2015 enn i Hvor godt orientert virket søkerne om hva de skulle gjøre? , ,1 3,8 3,9 4 4,1 4,2 4,3 4,4 4,5 4,6 4,7 Diagram 2.3.b. 4. Hvis det var noe flere søkere hadde misforstått, oppgi hva de hadde misforstått: Master Instrumental Jazz utøvende Nordic master - the composing musician En del av søkerne har tydeligvis tatt for lett på å lese info på nettsiden. Noen tror studiet er et arbeidsstipend. Ikke alle har lest all info som de skulle Bachelor Akkordeon/ cembalo/ harpe/ kantele Dirigering En ukrainsk søker dukket ikke opp 2. dag uten noe varsel. Hvem fanger opp dette? Noe uklarheter knyttet til 1. runde/ hovedinstrument. Klargjøre at selv om de bare søker dirigering, er det bare repertoaret i 1. runde som skal synges/ spilles. Tabell

11 Evaluering av opptaksprøvene Var det satt av tilstrekkelig tid til gjennomføring opptaksprøvene? Diagram Kommentar Utøving, slagverk Etter anmodning om 45 min pr søker Master Musikkterapi Hver søker har 35 min, og det er mye de testes i. Vi slet litt med å holde tiden - men prøvene var effektive. Utøvende musikkteknologi Neste år begrenset spilletid 15 Bachelor Gitar Horn/ Trompet Vi ønsker 25 minutter i fremtiden Litt mer tid til pause/ diskusjon når det er flere instrumenter etter hverandre Tabell Mottok juryen tilstrekkelig informasjon om hver søker? Diagram 2.7. Til sammenlikning svarte 91 % at de mottok tilstrekkelig informasjon i fjorårets undersøkelse. 8. Ved for lite informasjon, oppgi hvilken informasjon som manglet: Viktig at studentrepresentantene og medspillere informeres på lik linje med juryen. Juryen må gjerne få tilsendt hvert sitt eksemplar av søknadene. Hele juryen burde ha info om studentene på forhånd. Motivasjon mangler i noen mapper 7

12 Evaluering av opptaksprøvene Hvordan fungerte samarbeidet i juryen? Diagram Kommentarer og eventuelle forslag til endringer Dirigering Slagverk Ønsker bonger for mat! Vi er i 3 dager, bør få lunsj. Veldig bra for juryen og ha en faglig ansvarlig fra programutvalget for masterstudiet tilstede. Master Fløyte og obo Juryen bemerker at siden prøvespillet går over 7 timer burde det tilbys middag. Fagott, klarinett, saksofon Juryen er ikke tilfreds med at klar, sax, fag blir henvist til den tørre akustikken på U1018 hvert år. Blokkfløyte Administrasjonen SKAL/ MÅ sørge for at akkompagnatør har noter på obligatoriske verk. Bachelor Fiolin Flott å få mat på lange dager - hvorfor får man ikke det på master?? Tabell

13 Evaluering av opptaksprøvene Resultater studentevaluering I alt 59 spørreskjemaer ble sendt ut. Dersom en person har vært representant under både master- og bacheloropptak har personen fått tilsendt to spørreskjema. Nedenfor er en tabell som viser svarprosent i de ulike ukene. Tabell 3.2. viser fordeling av svarene fordelt på master og bachelor. Uke Sendt ut Besvart Svarprosent Master (uke 8) % Bachelor (uke 11) % Samlet % 1. Hvordan ble du studentobservatør? Diagram 3.1. Annet: Ble "valgt" av oss direksjonsstudenter. 2. Hvor enig/uenig er du i følgende påstander? 1 betyr at du er helt uenig og 5 betyr at du er helt enig Diagram

14 Evaluering av opptaksprøvene Hvordan var informasjonen som du fikk i forkant av opptaksprøven? Diagram Hva savnet du informasjon om? Fem studenter svarte på dette spørsmålet. Alle nevner ulike varianter av tidspunkt. En nevner spesielt at det hadde vært bra om tid for møtet i forkant kunne vært bestemt på et tidligere tidspunkt slik at man kunne finne tid til å delta. En etterlyser informasjon om hva man skal se etter hos juryene og hvor man skal melde fra dersom man oppdager at søkere for eksempel blir forskjellsbehandlet. Alle kommentarene er for øvrig oversendt opptakskoordinator. 5. Hvis du har andre tanker rundt det å være studentobservatør i opptaksjury kan du skrive dem her. Seks studenter svarte på spørsmålet. To kommentarer gikk på at studentene syntes arbeidet som studentobservatør er givende og spennende. Tre kommentarer var av personlig karakter og er ikke interessant for allmenheten. Den siste kommentaren gjengis nedenfor: Jeg vet ikke retningslinjene deres i forhold til opptaksprøvene, men jeg opplevde at juryen vurderte kandidatene også på grunnlag at de kjente dem fra før. Det kan jo slå ut både positivt og negativt, og jeg har opplevd begge deler når jeg har sittet som studentobservatør her på NMH. Det er jo klart kjennskap mellom kandidat og jurymedlemmer ikke kan unngås, men jeg vet ikke om det er riktig av et jurymedlem å prate høyt om sine personlige erfaringer til andre i juryen som kanskje ikke kjenner kandidaten. Dette har skjedd før, og jeg synes ikke det er rettferdig. Her trenger vi kanskje noen klare retningslinjer som juryen må følge. 4. Tilbakemelding fra akkompagnatørene Akkompagnatørenes evaluering av opptaksprøvene ble gjennomført ved at seksjonsleder Gunnar Flagstad sendte ut en e-post 17. mars 2015 og ba om tilbakemelding på hva som hadde fungert godt eller dårlig ved gjennomføringen av årets opptaksprøve. Seks akkompagnatører sendte inn sine synspunkter. Hovedinntrykket er at akkompagnatørene er godt fornøyde. Det at de fikk notene i god tid, at endringer i repertoar ble drøftet/videreformidlet fortløpende og at det ble informert godt om tid og sted for prøvene trekkes fram som viktige faktorer for at det ble en vellykket gjennomføring av opptaksprøvene. Akkompagnatørens innspill til forbedring: Siste runde med prøvespill for kandidatstudiet i musikkpedagogikk må synliggjøres tidligere i prosessen slik at det kan planlegges bedre med hensyn til akkompagnement. Akkompagnatørene ønsker at søknadene distribueres med en strikk rundt hver bunke fordelt på instrument. De ønsker at hver av disse bunkene også inneholder en oversikt over alle søkere for denne instrumentgruppen, inkludert de med egen akkompagnatør. Det må synliggjøres på denne oversikten hvilke av søkerne som har egen akkompagnatør. 10

15 Evaluering av opptaksprøvene Kommentarer fra opptakskoordinator Opptakskontoret opplevde årets opptak som godt gjennomført, uten store problemer i avviklingen. I forkant av opptaket gikk opptaksteamet systematisk gjennom evalueringen av 2014-opptaket for å iverksette forbedringstiltak. Det har også vært gjort en grundig gjennomgang av studieinformasjonen høsten 2014, noe som har bidratt til færre ufullstendige søknader og dermed også redusert ressursbruk i administrasjonen på etterlysing av nødvendig dokumentasjon. Opptakskontoret har laget en liste med forslag til tiltak som bør gjennomgås før neste opptaksrunde i Det er tre overordnede områder som nevnes spesielt og som bør utredes nærmere med tanke på å forbedre opptaksprosessen ved NMH: Elektronisk søknad Det er mange søkere og faglig ansatte som melder tilbake at de ønsker en helelektronisk søknadsprosess. Opptakskontoret er enig i at dette kan være hensiktsmessig, og helelektroniske søknader vil sannsynligvis gjøre søknadsprosessen mer strømlinjeformet. Mulighetene for en helelektronisk søknadsprosess bør undersøkes videre, spesielt med tanke på ressursbruk og praktisk gjennomføring av opptaket. En søknadsfrist NMH har på bachelor- og masteropptaket operert med én søknadsfrist for registrering av søknad i Søknadsweb (15. desember) og én frist for innsending av dokumentasjon (31. desember). For musikkutdanninger i Norge er det avtalt en nasjonal søknadsfrist 15. desember, men frist for innsending av dokumentasjon varierer i praksis fra 20. desember til 1. februar. Det er ønskelig å innføre én søknadsfrist (15. desember) for både registrering av søknad og innsending av dokumentasjon. På den måten kan opptakskontoret komme i gang med behandling av søknader og planlegging av opptaksukene på et tidligere tidspunkt. Språkkrav Språkkrav for søkere er uklart og opptakskontoret får mange spørsmål om dette. Det framstår også som noe uklart i hvilken grad dette sjekkes i forbindelse med opptaksprøven. Det er i dag kun musikkpedagogikk og musikkterapi som har formelle språkkrav. Det bør avklares om det skal stilles formelle krav til engelsk-/norskkunnskaper på øvrige studier ved NMH. Kommentarer til innspill fra akkompagnatører, juryer og studentobservatører: Konkrete innspill fra akkompagnatører, juryer og studentobservatører tas til etterretning og opptakskontoret vil iverksette tiltak eller endring i rutinebeskrivelser der vi ser det er hensiktsmessig. Videre følger en kort kommentar til noen av innspillene: Informasjon til søkerne Det kan være en utfordring å få søkerne til å lese informasjon på nettet. Det er viktig at vi i samarbeid med kommunikasjonsavdelingen fortsetter arbeidet med å produsere god og tydelig informasjon som er lett å finne fram til på nettsidene. Vi bemerker oss imidlertid at juryene mener søkerne i år var bedre forberedt enn i fjor (diagram 2.3.b.). 11

16 Informasjon om søkerne til juryen Evaluering av opptaksprøvene 2015 Slik det er i dag har vi bare ett papireksemplar av søknadene og har ikke kapasitet til å distribuere søknadene til alle jurymedlemmer. Studentobservatører Enkelte studenter kommenterer at de ønsker at dato for informasjonsmøte blir bestemt på et tidligere tidspunkt. Det er Studentutvalget ved NMH som har ansvar for å skaffe studentrepresentanter til alle juryene. Dette er en relativt stor jobb, og det vil være en del studenter som blir forespurt kort tid før prøvene. Opptakskontoret ser på om det er mulig å starte denne prosessen enda tidligere ved neste års opptaksprøver slik at enda flere studentobservatører vil ha mulighet til å delta på informasjonsmøtet. Mat i uke 8 Fra og med 2016 vil de masterjuryene som arbeider utover ordinær arbeidstid få utdelt matkuponger. 12

17 SAKSFRAMLEGG Saksframlegg for: Sted: Oslo Studieutvalget Dato: Møtedato: Saksnr.: 38/15 Arkivref.: 15/ Kvalitetssikringssystemet - intern evaluering av studieprogram - studieprogram tilknyttet programutvalget for dirigeringsstudier Vi venter fortsatt på innspill fra flere fagseksjoner i denne saken. Innspill fra programutvalg og fagseksjoner samt saksfremlegg med konkrete forslag til tiltak ettersendes. I denne omgang sendes samlerapporten til programutvalget ut. Forslag til vedtak: Studieutvalget har vurdert rapporten «Intern evaluering av studieprogram samlerapport til programutvalget for dirigeringsstudier 2015» og slutter seg til tiltakene som er foreslått i saksfremlegget. Kjetil Solvik studie- og FoU-sjef Tone Jordhus rådgiver Vedlegg: Intern evaluering av studieprogram samlerapport til programutvalg for dirigeringsstudier Norges musikkhøgskole Slemdalsveien 11 T: Saksbehandler Org. nr: PB 5190, Majorstua E: post@nmh.no Tone Jordhus NO-0302 OSLO nmh.no E: tone.jordhus@nmh.no T:

18 INTERN EVALUERING AV STUDIEPROGRAM 2015 Samlerapport til programutvalg for dirigeringsstudier (PUDI) Kandidatstudiet i dirigering Mastergradsstudiet i dirigering Videreutdanningen ensembleledelse I Videreutdanningen ensembleledelse II Tone Jordhus, Kvalitetskoordinator Rapport: 04/2015

19 Innhold Samlerapport til programutvalg for dirigeringsstudier 2015 INTERN EVALUERING AV STUDIEPROGRAM Samlerapport til programutvalg for dirigeringsstudier (PUDI) Innledning og sammendrag... 3 Sammendrag kandidatstudiet i dirigering... 3 Sammendrag mastergradsstudiet i dirigering... 4 Sammendrag av ensembleledelse I... 4 Sammendrag av ensembleledelse II Søkertall... 6 Kjønnsfordeling Studiegjennomføring Studentevaluering av studieprogram Innledning Svarprosent Spørreskjemaet Resultatfremstillingen Evaluering av kandidatstudiet i dirigering Evaluering av mastergradsstudiet i dirigering Evaluering av videreutdanningen ensembleledelse I Evaluering av videreutdanningen ensembleledelse II Vedlegg Søkere og opptak Kjønnsfordeling Avvik fra normal studieprogresjon

20 Samlerapport til programutvalg for dirigeringsstudier Innledning og sammendrag I henhold til ved Norges musikkhøgskole (pkt 2.4) skal intern evaluering av studieprogram foregå som en rullerende ordning blant NMHs ulike studieprogram. Alle NMHs studieprogram skal evalueres minst hvert 3. år, og følgende studieprogram omfattes av denne rapporten: Kandidatstudiet i dirigering (KADI) Mastergradsstudiet i dirigering (MADI) Videreutdanningen ensembleledelse I (VUENSLED I) Videreutdanningen ensembleledelse II (VUENSLED II) Denne samlerapporten inneholder nøkkeldata om søkertall og studiegjennomføring samt resultater fra studentevaluering av studieprogram Samlerapporten utgjør bakgrunnsmateriale for programutvalgets interne evaluering av studieprogrammene. Programutvalgene, fagseksjonsledere samt studentutvalget får tilsendt samlerapportene, og de blir bedt om å foreslå tiltak i henhold til resultatene. Studiekontaktene og studentene på de respektive studieprogram får også tilsendt samlerapporten til orientering. Programutvalgene har ansvaret for helheten i studieprogrammene, mens fagseksjonene har ansvar for undervisning og enkeltemner/ fagområder som hører til i seksjonen. Tallmaterialet som fremstilles i kapittel to og tre er hentet fra rapportens vedlegg. Dersom man ønsker mer utdypende informasjon til tallmaterialet i kapittel to og tre finnes dette i vedlegget samt i rapportene søkertall 2014 og rapport om studiegjennomføring En del tall er også hentet fra database for statistikk om høgre utdanning (DBH). Sammendrag kandidatstudiet i dirigering Søkertall Kandidatstudiet i dirigering har godt søkertilfang. Antall førsteprioritetssøkere har steget det siste året. Andel kvinner som tas opp på studiet varierer, men gjennomsnittet for de siste fire årene viser at 32 % av de som tas opp er kvinner. Dette er lavere enn på kandidatstudiene samlet sett hvor kvinneandelen ligger på 47 % i gjennomsnitt for de fire siste årene 1. Studiegjennomføring Første kull på kandidatstudiet i dirigering startet i 2011 og skal etter normert tid være ferdig våren Studiegjennomføringstall er derfor ikke tilgjengelig for dette studieprogrammet. Studentevaluering av studieprogram Studentene på kandidatstudiet i dirigering er stort sett godt fornøyd med det faglige innholdet i emnene og undervisningen de mottar ved NMH. Av emnene som skårer lavest finner vi for hovedemner forum og interpretasjon som skårer 3,7 og for støtteemner finner vi instrument- og stemmekunnskap, undervisning som skårer 3,2. Det er verdt å merke seg at studentene på KADI vurderer emnet musikkforståelse med høyest karakter av alle kandidatstudiene som er evaluert i år (diagram 5.10.d.). Studentene er fornøyd med valgemnetilbudet ved NMH. Studenter opplever i stor grad sammenheng mellom emnene, de opplever studiet som relevant i forhold til studiets mål og de jobbene de ønsker seg etter endt studium. De er godt fornøyd med studieprogrammet i sin helhet og opplyser om at studiet i stor grad svarer til forventningene. 1 Tall fra studiegjennomføringsrapporten

21 Samlerapport til programutvalg for dirigeringsstudier 2015 Relativt få studenter har benyttet de mange mulighetene for fritekstkommentarer og utdypende tekst som ble gitt i spørreskjemaet. De kommentarene som står blir derfor stående som enkeltkommentarer og det er i de fleste tilfeller ingen tydelige trender i disse svarene. Det eneste vil kanskje være ønske om at hovedinstrument valgemne i 4. år skal ha plass til alle som ønsker det. 10 av 13 studenter sier at de fleste lærerne har gitt dem mulighet til å evaluere undervisningen i løpet av tiden på NMH. Dette er svært gode tall sammenliknet med de andre studieprogrammene som er evaluert i år. Sammendrag mastergradsstudiet i dirigering Søkertall Mastergradsstudiet i dirigering opplever en relativt stor oppgang i søkertallene for Gjennomsnitt antall søkere fra 2010 til 2013 var 22, mens søkertallet for 2014 var på hele 36 søkere. Studiet har så få studenter at statistikk over kvinneandel blir svært varierende. Studiegjennomføring Studenter på mastergradsstudiet i dirigering fullfører stort sett studiene sine, men ikke på normert tid (2 år). De siste fem årene er det ingen på MADI som har fullført på normert tid. Studentevaluering av studieprogram 2 av 2 studenter på studiet svarte på undersøkelsen, noe som gir en svarprosent på 100 %. Svarene ble hentet inn via et spørreskjema med kun åpne spørsmål der respondentene skulle svare i fritekst. Et sammendrag av dette fins i kapittel 6 og det gir derfor ingen ytterligere sammendrag her. Det bør allikevel bemerkes at studentene på dette studieprogrammet i all hovedsak er svært fornøyd, både med oppfølging, undervisning og veiledning. Sammendrag av ensembleledelse I Søkertall Videreutdanningen ensembleledelse I har hatt en årlig oppgang i søkertall de siste fem årene, med unntak av Kvinneandelen på både søkere og tatt opp ligger relativt jevnt på rundt 50 %. Studiegjennomføring I studiegjennomføringsrapporten hentes det ut samlede tall for studiegj ennomføring i ensembleledelse I og II. Tallene i denne rapporten er hentet derfra, og studieprogrammene framstilles derfor samlet. Ensembleledelse I og II har en årlig nedgang i andel studenter som fullfører studiet. I 2010 viser denne 100 %, mens den i 2013 har sunket til 65 %. Studentevaluering av studieprogram De ulike komponentene får gode tilbakemeldinger med unntak av instrumentkunnskap. Denne komponenten får i tillegg fritekstkommentarer som indikerer at det bør settes inn tiltak. Studentene opplever i stor grad (4,9) at studiet er relevant i forhold til studiets mål. Studentene opplever at det er for lite (x4) eller passe (x4) mengde arbeid på studiet. Tallmaterialet tyder på at studentene kunne ønske seg mer vekt på partuturstudier og dirigering/ prøvemetodikk. 4

22 Samlerapport til programutvalg for dirigeringsstudier 2015 Studentene har i varierende grad fått tilbakemeldinger på skriftlige og muntlig/ praktiske oppgaver. I forhold til hvor nyttige disse tilbakemeldingen har vært er det en stor forskjell på de skriftlige oppgavene der tilbakemeldingen i middels grad oppleves nyttig og de muntlige/ praktiske oppgavene der tilbakemeldingen i stor grad oppleves nyttig. Studentene opplever kun at noen få lærere gir studentene mulighet til å evaluere undervisningen. Studentene på ensembleledelse I er stort sett godt fornøyd og vil anbefale studiet til andre. Sammendrag av ensembleledelse II Søkertall Ensembleledelse II har et greit antall søkere til studiet. Både opptakstallene og tall for kvinneandel varierer så mye at statistikken ikke viser noen trender den en e eller den andre veien. Studiegjennomføring I studiegjennomføringsrapporten hentes det ut samlede tall for studiegjennomføring i ensembleledelse I og II. Tallene i denne rapporten er hentet derfra, og studieprogrammene framstilles derfor samlet. Ensembleledelse I og II har en årlig nedgang i andel studenter som fullfører studiet. I 2010 viser denne 100 %, mens den i 2013 har sunket til 65 %. Studentevaluering av undervisning 1 av 5 studenter på studiet svarte på undersøkelsen, noe som gir en svarprosent på 20 %. Svarene ble hentet inn via et spørreskjema med kun åpne spørsmål der respondentene skulle svare i fritekst. Et sammendrag av dette fins i kapittel 8 og det gis derfor ingen ytterligere sammendrag. 5

23 2. Søkertall Samlerapport til programutvalg for dirigeringsstudier 2015 De følgende diagrammene viser totalt antall søknader (grønn), antall søkere med det aktuelle studieprogrammet som første prioritet (blå) samt antall studenter som ble tatt opp (gul). Søkertall - tatt opp, KADI Søkere totalt 1. prioritetssøkere Tatt opp Diagram 2.1.a. Tall fra vedlegg Søkere - tatt opp, MADI Søkere totalt 1. prioritetssøkere Tatt opp Diagram 2.1.b. Tall fra vedlegg 6

24 Samlerapport til programutvalg for dirigeringsstudier 2015 Søkere - tatt opp, ENSLED I Søkere totalt 1. prioritetssøkere Tatt opp Diagram 2.1.c. Tall fra vedlegg Søkere - tatt opp, ENSLED II Søkere totalt 1. prioritetssøkere Tatt opp Diagram 2.1.d. Tall fra vedlegg Alle de aktuelle studieprogrammene har godt med søkere til sine program. Kandidatstudiet i dirigering opplever en stor økning i antall søknader i 2014, og ved neste evaluering vil man se om dette er en trend eller et enkeltstående søkerkull. 7

25 Kjønnsfordeling Samlerapport til programutvalg for dirigeringsstudier 2015 De følgende diagrammene viser kvinneandel av søkerne til de ulike studieprogrammene (grønn), samt kvinneandelen av de som ble tatt opp (blå). Kvinneandel - KADI 60% 50% 40% 38% 36% 33% 50% 41% 42% 30% 20% 20% 25% 10% 0% Søkere Tatt opp Diagram 2.2.a. Tall fra vedlegg Kvinneandel - MADI 60% 50% 47% 46% 50% 48% 40% 30% 33% 36% 31% 20% 10% 0% 0% 0% 0% Søkere Tatt opp Diagram 2.2.b. Tall fra vedlegg 8

26 Samlerapport til programutvalg for dirigeringsstudier 2015 Kvinneandel - ENSLED I 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 83% 53% 58% 50% 44% 50% 53% 52% 53% 36% Søkere Tatt opp Diagram 2.2.c. Tall fra vedlegg 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Kvinneandel - ENSLED II 100% 47% 47% 50% 43% 39% 32% 24% 17% 0% Søkere Tatt opp Diagram 2.2.d. Tall fra vedlegg For studieprogram med så få studenter som mastergradsstudiet i dirigering, kan enkeltpersoner gjøre store utslag når det gjelder kvinneandel. Kandidatstudiet i dirigering har med unntak av 2013 generelt lav kvinneandel for studenter som er tatt opp på programmet. 3. Studiegjennomføring Diagrammet nedenfor viser en oversikt over andel studenter som fullfører på normert tid 2 (grønn) samt andel studenter som har fullført studiet totalt (blå). Første kull på kandidatstudiet i dirigering startet i 2011 og skal etter normert tid være ferdig våren Studiegjennomføringstall er derfor ikke tilgjengelig for dette studieprogrammet. 2 4 år for kandidatstudier, 2 år for mastergradsstudier og 1 år for videreutdanning. 9

27 Samlerapport til programutvalg for dirigeringsstudier % 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Studiegjennomføring - MADI 100% 100% 100% 67% 67% 50% 50% 33% 0% 0% Fullført normert tid Fullført totalt Diagram 3.1.a. Tall fra vedlegg 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Studiegjennomføring ENSLED I og II Andel fullført 100% 69% 89% 77% 65% Diagram 3.1.b. Tall fra vedlegg Studenter på mastergradsstudiet i dirigering fullfører stort sett studiene sine, men ikke på normert tid. De siste fem årene er det ingen på MADI som har fullført på normert tid. Ensembleledelse I og II har en årlig nedgang i andel studenter som fullfører studiet. I 2010 viser denne 100 %, mens den i 2013 har sunket til 65 %. 10

28 Samlerapport til programutvalg for dirigeringsstudier Studentevaluering av studieprogram 4.1. Innledning Som tidligere nevnt skal alle NMHs studieprogram evalueres minst hvert 3. år, og studieprogrammene som omfattes av denne rapporten ble sist evaluert i I henhold til kvalitetssikringssystemet skal ikke resultater som kan identifisere enkeltlærere og studenter offentliggjøres. Studentenes uttalelser er derfor gjennomgått og eventuelt redigert for å skjerme enkeltlærere og studenter Svarprosent Nedenfor vises en oversikt over alle 13 studieprogrammene som ble evaluert våren 2015 med antall invitert, antall besvart og svarprosent. KA MA VU Studieprogram Antall inviterte Antall svar Svarprosent Kandidatstudiet i dirigering % Kandidatstudiet i kirkemusikk % Kandidatstudiet i komposisjon % Kandidatstudiet i utøving - improvisert musikk/jazz % Mastergradsstudiet i dirigering % Mastergradsstudiet i komposisjon % Administrasjon og ledelse % Anvendt musikkteori % Ensembleledelse I % Ensembleledelse II % Årsstudium i kirkemusikk I % Årsstudium i kirkemusikk II % Kultur, kritikk og kommunikasjon % Totalt % Studieprogrammene som omfattes av denne rapporten er uthevet med grått. Undersøkelsen ble sendt til studentenes NMH-e-postadresse den 9. mars med to automatiske purringer og svarfristen ble satt til 29. mars. Det ble gjennomført en kampanje på nettsidene og i sosiale medier for å få opp svarprosenten. Tre dager i uke 13 ble det gjennomført stand ved inngangspartiet med PCer der studentene kunne gjennomføre undersøkelsen. Det ble i tillegg trukket en vinner av en ipad mini til en av respondentene Spørreskjemaet Spørreskjemaet ble utviklet i samarbeid med programutvalget for komposisjons - og musikkteoristudier, og inneholdt spørsmål inndelt i følgende kategorier. A. Bakgrunnsopplysninger B. Emneevaluering C. Relevans og sammenheng D. Arbeidsmengde og studiepoeng E. Tilbakemeldinger/ veiledning 11

29 Samlerapport til programutvalg for dirigeringsstudier 2015 F. Avsluttende kommentarer Skjemaet for kandidatstudiet i dirigering samt ensembleledelse I besto både av spørsmål med graderte svaralternativer og spørsmål med mulighet for fritekstkommenta rer. Skjemaene for mastergradsstudiet i dirigering samt ensembleledelse II besto kun av spørsmål der respondentene måtte svare med fritekstkommentarer Resultatfremstillingen I rapporten presenteres resultatene fra undersøkelsen. Spørsmålene fra undersøke lsen er nummerert og gjengitt i fet skrift. Der det anses som hensiktsmessig vil resultatene fra årets undersøkelse sammenlignes med resultatet fra evalueringen som ble gjort i 2012, samt resultater fra de andre undersøkelsene. For undersøkelsen til kandidatstudiet i dirigering samt ensembleledelse I er det er gjort både frekvensrapporter og gjennomsnittsrapporter av resultatene. Frekvensrapportene måles i % mens gjennomsnittsrapportene gir et tall på en skala fra 1-5, der 1 er dårligst og 5 er best. Gjennomsnittsrapportene er laget ved spørsmål der informantene skal krysse av på en 5 - punktsskala. For emneevalueringene er det satt som mål at hovedemnene får en gjennomsnitt på minst 4 og støtteemnene på minst 3,5. På en skala fra 1 til 5 vil 3 indikere verken eller. Det er med andre ord først vurderinger over 3 som indikerer tilfredshet. I de tilfeller hvor vurderingen er lavere enn disse skårene bør det sees nærmere på hvilke faktorer som kan være årsak og hva som kan gjøres for å forbedre emnet. Det bør også tas hensyn til antall respondenter og om det er stort sprik i svarene. For hoved- og støtteemner oppgis derfor både gjennomsnittskår samt frekvensrapporter som viser hvordan svarene fordeler seg på skalaen. Flere steder i evalueringsskjemaet var det åpnet for å skrive utdypende fritekstkommentarer. Noen steder er fritekstkommentarene gjengitt som sitater, mens det enkelte steder kun er gitt en oppsummering av kommentarene. Direkte sitater er gjengitt i kursiv. Der flere respondenter gir uttrykk for det samme er det satt x og et tall etter kommentaren som angir hvor mange ganger kommentaren forekommer. Fritekstkommentarene er satt inn i den sammenhengen hvor de ble skrevet inn i. Der hvor personene skriver på en annen målform/ språk enn bokmål eller engelsk er fritekstkommentarene skrevet om til bokmål. Rektoratet samt administrativ ledelse har fått tilgang til rådatamaterialet, og fritekstkommentarene er for øvrig presentert for programutvalget og fagseksjonsledere som et vedlegg til rapporten. Det er viktig å huske på at en fritekstkommentar kun tilsvarer en enkeltpersons mening. For undersøkelsen til mastergradsstudiet i dirigering samt videreutdanningen ensembleledelse II er det laget et sammendrag av svarene. 12

30 Samlerapport til programutvalg for dirigeringsstudier Evaluering av kandidatstudiet i dirigering 13 av 17 inviterte studenter svarte på undersøkelsen. Videre presenteres resultatene fra spørreundersøkelsen. Bakgrunnsinformasjon Respondentene fordeler seg omtrent likt mellom ny og gammel studieplan (2012 eller tidligere og 2013 eller senere) og omtrent likt mellom orkester/korps og kor. Emneevaluering På en skala fra 1-5 der 1 er svært lite fornøyd og 5 er svært fornøyd, ber vi deg vurdere de utøvende emnene og aktivitetene: 1. Hvor fornøyd er du med Diagram 5.1.a. Diagram 5.1.b. Dette emnet inneholder bl.a: Dirigeringsundervisning, individuelt/ i gruppe Partiturstudier Øvingsensembler Seminarer/ workshops 2. Dersom du vil differensiere eller begrunne svaret ditt, kan du gjøre det her. Vi ber deg være så konkret som mulig i dine tilbakemeldinger. Tre studenter valgte å kommentere dette spørsmålet, to av svarene gjengis nedenfor: ( ) Jeg synes både undervisningen og det faglige innholdet er svært bra, men av og til føler jeg at jeg mangler viktig kunnskap. Jeg skulle gjerne sett at den historiske og stilistiske kunnskapen kommer enda bedre frem i det vi jobber med. Og gjerne som en overlapping mellom de ulike fagene. Eneste klage er at kor- og orkesterdirigering er fullstendig adskilt, og det er svært få anledninger hvor kor og orkester spilles og dirigeres sammen av studentene. Det vil gagne alle å få litt kompetanse i begge. 13

31 Samlerapport til programutvalg for dirigeringsstudier Hvor fornøyd er du med Diagram 5.2.a. Diagram 5.2.b. 4. Hvor fornøyd er du med Diagram 5.3.a. Diagram 5.3.b. 14

32 Samlerapport til programutvalg for dirigeringsstudier 2015 På en skala fra 1-5 der 1 er svært lite fornøyd og 5 er svært fornøyd, ber vi deg vurdere støtteemnene/ aktivitetene 5. Hvor fornøyd er du med Diagram 5.4.a. Diagram 5.4.b. 15

33 Samlerapport til programutvalg for dirigeringsstudier 2015 Nedenfor fremstilles resultatene fra to av emnene sammenliknet med de andre kandidatstudiene som har samme emner. Diagram 5.4.c. Diagram 5.4.d. 16

34 Samlerapport til programutvalg for dirigeringsstudier 2015 FOR STUDENTER MED STUDIERETNING ORKESTER/KORPS: 6. Hvor fornøyd er du med: Diagram 5.6.a. Diagram 5.6.b. 7. Hvor fornøyd er du med: Diagram 5.7.a. Diagram 5.7.b. FOR STUDENTER MED STUDIERETNING KOR: 8. Hvor fornøyd er du med: 17

35 Samlerapport til programutvalg for dirigeringsstudier 2015 Diagram 5.8.a. Diagram 5.8.b. ALLE 9. Hvor fornøyd er du med: Diagram 5.9.a. 18

36 Samlerapport til programutvalg for dirigeringsstudier 2015 Diagram 5.9.b. FOR STUDENTER MED STUDIESTART 2013 ELLER 2014: 10. Hvor fornøyd er du med Diagram 5.10.a. Diagram 5.10.b. 19

37 Samlerapport til programutvalg for dirigeringsstudier 2015 Nedenfor fremstilles resultatene fra to av emnene sammenliknet med de andre kandidatstudiene som har samme emner. Diagram 5.10.c. Diagram 5.10.d. 20

38 Samlerapport til programutvalg for dirigeringsstudier Dersom du har andre kommentarer i forhold til faglig innhold eller undervisning i noen av emnene du nå har evaluert, kan du skrive dem her. Vi ber deg være så konkret som mulig. Seks studenter svarte på dette spørsmålet og svarene fordeler seg slikt: Ønske om at partiturspill og dirigering henger mer sammen. o Om partiturspill: Det burde inkluderes mer i sammenheng med dirigeringsfaget. Skulle gjerne fått introdusert ulike måter å tilnærme meg et partitur på tidlig i studiet. Ønske om mer undervisning i hovedinstrument Vanskelig å balansere instrument og dirigering Om musikkforståelse: o Kvaliteten på lærerene varierer noe, spesielt i musikkforståelse hvor det er mange ulike forelesere. o Det er vanskelig å vite hva som forventes til eksamen i Exmus: Hva som skal til for at man får toppkarakter På en skala fra 1-5 der 1 er svært lite fornøyd og 5 er svært fornøyd, ber vi deg vurdere valgemnetilbudet ved NMH 12. Hvor godt fornøyd er du med valgemnetilbudet ved NMH? Diagram 5.12.a. Diagram 5.12.b. 13. Har du forslag til ytterligere temaer som burde dekkes av NMHs valgemnetilbud? Fem studenter svarte på spørsmålet Ønske om mulighet for hovedinstrumentundervisning også i 4. år, flere plasser må være tilgjengelig slik at alle kan få. (x3) Vokalmetodikk Orkesterdirigering for kordirigenter Økonomi/ å håndtere et enkeltmannsforetak Ekstra sangundervisning/poeng for direksjonsstudenter i 3. og 4. år, slik at det er mulig å få nok utøvende sangpoeng til å kunne bygge på med et praktisk-pedagogisk år i etterkant og bli sertifisert sanglærer. 21

39 Relevans og sammenheng Samlerapport til programutvalg for dirigeringsstudier 2015 FOR STUDENTER MED STARTÅR 2013 OG 2014 Ved fullført kandidatstudium i dirigering er det forventet at kandidaten: o o o o o o o o o kan realisere og formidle sine kunstneriske intensjoner på et profesjonelt nivå kan jobbe målrettet og selvstendig over tid med kunstneriske prosjekter tar ansvar for egen kunstnerisk og kreativ utvikling viser bred forståelse for musikk som kunstart i et historisk, kulturelt, kunstfaglig og samfunnsmessig perspektiv kan dokumentere og anvende relevant teoretisk og praktisk musikkunnskap kjenner til nyskaping, kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning innenfor fagområdet og kan relatere dette til sitt arbeid kan som profesjonell dirigent forholde seg til musikklivets og bransjens krav og forventninger kan kommunisere muntlig og skriftlig omkring musikkfaglige problemstillinger kjenner til og kan forholde seg reflektert til fag- og yrkesetiske retningslinjer og problemstillinger FOR STUDENTER MED STARTÅR 2012 ELLER TIDLIGERE Ved fullført kandidatstudium i dirigering er det forventet at kandidaten: o o o o o o o o kan realisere og formidle sine kunstneriske intensjoner på et profesjonelt nivå kan jobbe målrettet og selvstendig over tid med kunstneriske prosjekter, alene og sammen med andre dokumenterer kunnskap om musikkens historie, tradisjoner, stil og estetikk tar ansvar for sin kunstneriske utvikling, ved kontinuerlig oppdatering av egen kunnskap, refleksjon rundt egen praksis og faglige problemstillinger kan orientere seg i relevant kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning, og bruke dette i sitt kunstneriske arbeid har grunnleggende kunnskap om musikkens funksjoner i et samfunnsmessig, kunstfaglig og kulturelt perspektiv, og kan forholde seg til musikklivets og -bransjens krav og forventninger til en profesjonell musiker kan kommunisere muntlig og skriftlig omkring musikkfaglige problemstillinger kjenner til og forholder seg reflektert til fag- og yrkesetiske retningslinjer og problemstillinger På en skala fra 1-5 der 1 er i svært liten grad og 5 er i svært stor grad, ber vi deg vurdere følgende: 14. I hvilken grad Diagram 5.14.a. 22

40 Samlerapport til programutvalg for dirigeringsstudier 2015 Diagram 5.14.b. 15. Dersom du har ytterligere kommentarer til relevans og sammenheng i studiet, kan du skrive dem her. Vi ber deg være så konkret som mulig. Tre studenter svarte på dette spørsmålet og svarene gjengis nedenfor: Jeg tror mer sammenheng mellom emnene gir bedre resultat på alle områder. Jeg har nevnt noe i de tidligere blokkene. Arbeidslivet blir ikke akkurat slik vi opplever det på NMH i studietiden. Vi må job be med langt flere amatørsangere enn vi gjør her. Det krever andre kunnskaper og erfaringer. Studieplanen sier ikke så mye om dette, men lærer har vært flink til å tilrettelegge dette for oss. Mens dirigeringsteknikk og musikalsk interpretasjon er godt representert, er prøveteknikk noe manglende. Man får kun prøvd seg ordentlig på å holde en prøve i eksterne prosjekter, noe som ofte blir en hard start første gangen. 20 min på DIPRO er ikke nok til å øve på prøveteknikk. Det er en forutsetning at jeg jobber med å anskaffe meg erfaring og kunnskap også på egenhånd (derfor 4, ikke 5). Det er jeg selv, ikke kandidatstudiet, som gjør meg rustet til å gjøre ulike jobber. Jeg ser ikke på dette som et problem. Arbeidsmengde og studiepoeng i studiet Et emne har et visst antall studiepoeng. 1 studiepoeng tilsvarer ca timers arbeid for deg som student. Dette inkluderer både undervisning og selvstudier/øving i emnet. Studentene fikk se en oversikt over alle emnenes studiepoeng i forbindelse med dette spørsmålet. 16. Med utgangspunkt i tabellen nedenfor, er det emner der du føler at arbeidsmengde og studiepoeng ikke samsvarer? Fem studenter svarte på spørsmålet: Klaver/ partiturspill er mer arbeid enn studiepoengene tilsier (x3) Dirigeringsteknikk er et veldig stort fag, som gjerne kunne hatt flere delemner/bestemt innhold. Det føles ut som om splitten mellom dirigering og instrument fortsetter også etter 1. klasse, selv om det i praksis likevel blir slik poengene er fordelt i planen. 23

41 Samlerapport til programutvalg for dirigeringsstudier 2015 Savn av tema 17. Er det ytterligere tema du mener bør inn som en obligatorisk del av kandidatstudiet i dirigering? Diagram Hvilke tema mener du bør inn som en obligatorisk del av kandidatstudiet i dirigering? Tre studenter svarte på spørsmålet, og det kan tyde på at dette er en repetisjon av ting studentene har kommentert tidligere i undersøkelsen også. Svarene gjengis nedenfor: Jeg kunne gjerne tenkt meg å hatt mer felles orkester/kor i første avdeling, og at man deretter spesialiserte seg innenfor én retning. Det er nyttig for oss kordirigenter å ha mer erfaring med orkester, siden vi ganske sikkert kommer borti verker for både kor og ork. Økonomi. Enkeltmannsforetak etc. Sang Kontinuerlig evaluering 19. Hvor mange av dine lærere har gitt deg mulighet til å evaluere undervisningen i løpet av ditt studium ved NMH? Diagram Hvordan ble evalueringen gjennomført? Diagram

42 Annet: skriftlig dialog Samlerapport til programutvalg for dirigeringsstudier Dersom du har ytterligere kommentarer ang kontinuerlig evaluering kan du skrive dem her: En student kommenterte dette: Alle fag bør evalueres- også satslære og musikkforståelse Avsluttende kommentarer 22. Hvor godt fornøyd er du med ditt studieprogram i sin helhet? Diagram 5.22.a Diagram 5.22.b. 23. I hvilken grad svarer studiet til forventningene dine? Diagram 5.23.a. Diagram 5.23.b. 24. Dette er evalueringens siste punkt. Dersom du har synspunkter på studieprogrammet som du ikke har fått frem tidligere i denne evalueringen, kan du skrive dem her. Vi ber deg være så konkret som mulig i dine tilbakemeldinger. Svarene dine vil bli behandlet konfidensielt. Tre studenter svarte på dette spørsmålet og svarene gjengis nedenfor: Mindre teoretiske fag, mer dirigentpraksis! 25

43 Samlerapport til programutvalg for dirigeringsstudier 2015 Det er veldig ofte litt for mye å gjøre i fagene samtidig. Det går aldri an å gjøre alt så bra som man vil, så enten må man nedprioritere enkelte fag i forhold til andre fag, ellers så gjør man litt i alle fag og blir ikke så flink i noen av dem som man selv og lærerne ønsker. NMH er en flott ansamling kompetent personell, et godt fagmiljø. 6. Evaluering av mastergradsstudiet i dirigering To av to studenter svarte på undersøkelsen. Spørreskjemaet besto av kun spørsmål med mulighet for fritekstkommentarer og videre følger en oppsummering av svarene. Bakgrunnsinformasjon Motivasjonen disse studentene hadde for å ta en mastergrad i dirigering ved MNH var for å forbedre egne ferdigheter, få ny erfaring, fordi NMH anses for å være en god skole og studiet gir mye podietid. I tillegg nevnes gode lærere som en faktor. Emneevaluering Studentene ble bedt om å evaluerer emnene, eller deler av emner de har hatt, i forhold til undervisningen de har mottatt samt det faglige innholdet i emnet. Emner/ deler av emner som ble evaluert var: Profesjonskunnskap Praktisk gehørtrening Praksis Alle disse får gode eller svært gode tilbakemeldinger. Det nevnes at praktisk gehørtrening er godt tilpasset utdanningen, og at det er fint å ha med akkompagnementsstudentene. I forhold til praksis nevnes det at det er god oppfølging med de proffe ensemblene. Studentene ble bedt om å evaluere emnet «masterarbeid» i forhold til følgende punkter: Individuell veiledning Dirigentklasser Dirigering av øvingsensemble/ orkester Begge studentene sier at de får all hjelp, veiledning og oppfølging de har behov for. Dirigentklassene og dirigering av øvingsensemblet fungerer godt. Det er ønskelig med mer tid, men også et realistisk syn på at det ikke alltid er mulig. En student kommenterer at organiseringen av dette kunne vært bedre. Fellesemnet «musikken i perspektiv» får middels tilbakemelding. Deler er bra, men det er en del tema som ikke er så relevant uten at dette spesifiseres nærmere i respondentenes svar. Det har også vært en del praktiske utfordringer med endringer i datoer etc. Disse studentene har enda ikke hatt valgemner og har derfor ikke uttalt seg om valgemnetilbudet. Relevans og sammenheng Studentene ble presentert for målene ved studiet og spurt om de opplever at studiet gir de kvalifikasjonene som nevnes i læringsmålene. Begge studentene svarer at de opplever det. De 26

44 Samlerapport til programutvalg for dirigeringsstudier 2015 sier også at emnene er relevante og at det er sammenheng mellom dem. Det nevnes at det hadde vært bra om det var plass i timeplanen til å gå på forumtimer. Arbeidsmengde og studiepoeng Studentene ble spurt om de opplever at studiepoeng og arbeidsmengde samsvarer. En student kommenterer at det er rart at dirigering har færre studiepoeng andre år da han ikke forventer å jobbe noe mindre med dette. For øvrig sier de at det er vanskelig å beregne studiepoeng og arbeidsmengde før de er ferdig med emnene (f.eks. masterarbeid). Når det gjelder vektleggingen av de ulike emnene har studentene ikke noe spesielt å kommentere på dette. Egen innsats og progresjon beskrives som god. En student uttrykker at han gjerne skulle ønske at han hadde kommet enda lenger. Begge vurderer det som svært sannsynlig at de fullfører studiet til planlagt tid. Tilbakemelding/ veiledning (herunder kontinuerlig evaluering) Studentene sa en del om veiledning i emneevalueringen (se ovenfor). De ble i tillegg spurt om hvor mange av lærerne som har gitt dem mulighet til å evaluere undervisningen. Her svarer studentene ingen eller få. De opplever allikevel oppfølgingen av seg selv som studenter som god eller veldig god. Avsluttende kommentarer En student svarte på om studiet kan anbefales til andre. Svaret var ja og begrunnes med lærer, podietid og nivået på musikerne på huset. Studentene fikk spørsmål om det er andre tema som burde være en del av studiet. Her nevnes piano og forumene. En student sier han bruker mye tid på å sitte på prøver i orkestrene, og at dette ofte prioriteres framfor andre ting. I forhold til tema som oppleves som overflødig nevnes (deler av) musikken i perspektiv av begge respondentene. Studentene fikk også mulighet til å komme med ytterlige kommentarer dersom de hadde noe å si som ikke kom fram av spørreskjemaet. Ingen benyttet denne muligheten. 27

45 Samlerapport til programutvalg for dirigeringsstudier Evaluering av videreutdanningen ensembleledelse I 11 av 15 inviterte studenter svarte på denne undersøkelsen. Videre følger resultatene fra undersøkelsen. Bakgrunnsinformasjon 27 % av respondentene opplyser at studier er deres hovedbeskjeftigelse, mens 64 % opplyser jobb som hovedbeskjeftigelse. En respondent svarer at dette er delt 50/50. Av d e 7 som opplyser at jobb er deres hovedbeskjeftigelse svarer 6 at de primært holder på med undervisning mens en svarer at det primært er utøvende virksomhet. Emneevaluering På en skala fra 1-5 der 1 er svært lite fornøyd og 5 er svært fornøyd, ber vi deg vurdere de ulike komponentene av emnet ensembleledelse I 1. Hvor fornøyd er du med Diagram 7.1.a. Diagram 7.1.b. 28

46 2. Hvor fornøyd er du med Samlerapport til programutvalg for dirigeringsstudier 2015 Diagram 7.2.a. Diagram 7.2.b. 3. Dersom du ønsker å kommentere faglig innhold eller undervisning kan du gjøre det her. Vi ber deg være så konkret som mulig. Fire studenter svarte på dette spørsmålet og svarene gjengis nedenfor: Jeg skulle ønske vi hadde et fast ensemble istedenfor klasse-ensemble å dirigere. Man forbereder seg til dirigering også finnes halvparten av instrumentene der, folk bladleser og transponerer. Dette gjør at det ofte blir en nedtur å komme å dirigere, både pga den veldig annerledes besetningen, lydbilde og fokus fra medmusikere. Ellers var jeg superfornøyd med kordelen i delen før jul, og flott med masterclass med den engelske kordirigenten. Men jeg var svært overrasket da vi begynte i høst at flere av lærerne ikke var klar over hva slags besetning det var i klassen og ble nødt til å endre repertoaret i all hast. Det viste seg at det ikke fantes noen sangere og de fleste i klassen har sunget/synger lite i kor. Det burde ikke være noe problem da man som søker og som godkjent på studiet, skrev opp hovedinstrumentet sitt. Mer om kommunikasjon, formidling, gruppedynamikk, gruppeledelse ift å lede et ensemble/ork. Savner tilbakemeldinger på oppgaver som har blitt levert på it s learning. Instrumentkunnskap var vanligvis helt greit, men til tider helt hårreisende. Foreleser fortalte blant annet at bariton i Bb var den vanligste tubaen i orkesteret. Det er ikke en tuba, og ikke et orkesterinstrument. Timene er oppramsing av instrumenter i orkesteret og hvordan de fungerer, men nesten ingen kobling til dirigering og hvorfor vi må vite dette. Veldig mangelfull undervisning om messinginstrumenter. 29

47 Relevans og sammenheng Samlerapport til programutvalg for dirigeringsstudier 2015 Ved fullført studium "Ensembleledelse I" er det forventet at studenten: o o o o viser en god og hensiktsmessig dirigeringsteknikk behersker metoder for egenstudering av partiturer og praktisk prøvegjennomføring viser evne til kommunikasjon og samarbeid viser relevante kunnskaper og ferdigheter i gehør og instrumentering 4. I hvilken grad Diagram 7.4.a. Diagram 7.4.b. 5. Dersom du har ytterligere kommentarer til relevans og sammenheng i studiet, kan du skrive dem her. Vi ber deg være så konkret som mulig. En student svarte på dette spørsmålet: Faget mangler innstudering av musikk. Vi blir rustet til å dirigere amatører, m en ikke å lede en øvelse. Arbeidsmengde og studiepoeng i studiet Et emne har et visst antall studiepoeng. 1 studiepoeng tilsvarer ca timers arbeid for deg som student. Dette inkluderer både undervisning og selvstudier/øving i emnet. Ensembleledelse I har 156 timer undervisning i løpet av et studieår, noe som betyr en forventet selvstendig arbeidsmengde på ca timer. 30

48 Samlerapport til programutvalg for dirigeringsstudier Hvordan opplever du arbeidsmengden i forhold til studiets 30 studiepoeng (halvtids arbeid)? Diagram Med tanke på studiets helhet, hvordan opplever du vektleggingen av disse komponentene sett i forhold til hverandre? Diagram Med tanke på studiets helhet, hvordan opplever du vektleggingen av disse komponentene? Diagram 7.8. Savn av tema 9. Er det ytterligere tema du mener bør inn som en obligatorisk del av videreutdanningen Ensembleledelse? Diagram

49 Samlerapport til programutvalg for dirigeringsstudier Hvilke tema mener du bør inn som en obligatorisk del av videreutdanningen ensembleledelse? Tre studenter svarte på spørsmålet, svarene gjengis nedenfor. Jeg savner nok enda mer konkret prøvemetodikk og ledelse av et ensemble, jmf navnet på studiet. Trening på hvordan lede en øvelse, instruere amatørmusikere. Musikkhistorie, jogga, mer kordidaktikk Evaluering og tilbakemelding 11. Har du fått tilbakemelding fra lærer dette studieåret? Diagram I hvilken grad var disse verdifulle for ditt videre arbeid? Diagram 7.12.a. Diagram 7.12.b. 32

50 Samlerapport til programutvalg for dirigeringsstudier Hvor mange lærere har gitt deg mulighet til å evaluere undervisningen i løpet av ditt studium ved NMH? Diagram Hvordan ble evalueringen gjennomført? (mulig å krysse av på flere) Diagram Annet: Det kommer sikkert flere evalueringer fra andre lærere siden vi ikke er ferdig med studie t. 15. Dersom du har ytterligere kommentarer ang evaluering og tilbakemelding kan du skrive dem her: En student svarte på dette spørsmålet: Noen ganger har jeg tenkt på at vi ofte var for mange studenter i klassen, slik at det ble litt liten tid til dirigeringsarbeidet på timene for hver enkelt. Ellers synes jeg tildels det har vært ok organisering og hvordan forløpet av vært lagt opp, men grunnet noen misforståelser og mailen som ikke kom ut, ble det en litt uryddig start i høst. Det føltes unødvendig fra skolens sin side. ITL har fungert bra som verktøy, der partitur, artikler og oppsumering av timene ligger, samt en timeplan vi for det meste fulgte. Avsluttende kommentar 16. Hvor godt fornøyd er du med ensembleledelse I i sin helhet? Diagram 7.16.a. 33

51 Samlerapport til programutvalg for dirigeringsstudier 2015 Diagram 7.16.b. 17. I hvilken grad svarer studiet til forventningene dine? Diagram 7.17.a. Diagram 7.17.b. 18. Kan du anbefale studiet videre til andre? Diagram Dette er evalueringens siste punkt. Dersom du har synspunkter som du ikke har fått frem tidligere i denne evalueringen, kan du skrive dem her. Vi ber deg være så konkret som mulig i dine tilbakemeldinger. Praktisk hørelære var gull! Bra variert repertoar, og superfint kor-del! Høy kompetanse og høy kvalitet på lærerne. Kan være lurt å informere hvor mye man må jobbe selv i starten av studiet. Mange falt av pga de følte det var dårlig progresjon, men det var mye fordi INGEN stilte forberedt og forventet å lære alt på time. Veldig bra! 34

52 Samlerapport til programutvalg for dirigeringsstudier Evaluering av videreutdanningen ensembleledelse II En av fem studenter (20 %) svarte på denne undersøkelsen, og svarene må ses i lys av dette. Svarene var ikke spesielt utfyllende men det gis en kort oppsummering av de viktigste funnene i materialet. Emneevaluering Dirigeringsteknikk får gode tilbakemeldinger, prøvemetodikk og repertoarkunnskap får middels tilbakemeldinger. Respondenten mener at partiturstudier kunne vært grundigere. Partiturspill får ok tilbakemeldinger mens praktisk gehørtrening var veldig bra og grundig ifølge respondenten. Instrumentkunnskap II får følgende tilbakemeldinger: stryk og vokal veldig bra, slagverk bra, treblås litt tynt, messing dårlig forberedt. Studenten skriver at han/hun føler at han/hun har fått den veiledningen som det har vært behov for. Relevans og sammenheng Studenten opplever at studiet gir de kvalifikasjonene som beskrives i læringsmålene. Respondenten opplever alle temaene/komponentene som relevante med unntak av partiturspill. Det er i varierende grad en sammenheng mellom temaene/ komponentene. Arbeidsmengde og studiepoeng Studentene fikk følgende informasjon: Et emne har et visst antall studiepoeng. 1 studiepoeng tilsvarer ca timers arbeid for deg som student. Dette inkluderer både undervisning og selvstudier/øving i emnet. Ensembleledelse II har 30 studiepoeng som tilsvarer halv tids studie over ett år. Ensembleledelse II har ca timer undervisning i løpet av et studieår, noe som betyr en forventet selvstendig arbeidsmengde på ca timer. På spørsmål om de opplever samsvar mellom studiepoeng og arbeidsmengde svarer respondenten at det er ok samsvar og legger til: Hvis jeg skulle vippe i en retning, så var det mer forventet/klarere definert selvstudier. Men dette er selvsagt veldig individue lt i forhold til forutsetninger. Respondenten er tilfreds med egen innsats og progresjon. Tilbakemelding/ veiledning (herunder kontinuerlig veiledning) Graden av tilfredshet med veiledning og oppfølging følger studentens evaluering av temaene/komponentene og vurderes fra varierende i instrumentkunnskap til veldig tilfreds i praktisk gehørtrening og dirigeringsteknikk/ prøvemetodikk/ repertoarkunnskap/ partiturstudier. Studenten opplyser at to lærere har gitt mulighet til å evaluere undervisningen. Begge evalueringene foregikk på e-post. 35

53 Avsluttende kommentar Samlerapport til programutvalg for dirigeringsstudier 2015 Studenten opplever kontakten mellom lærere og studenter som god, og sier at det er absolutt et studium som kan anbefales til andre. Studiet oppleves som faglig godt og med god kvalitet. Studenten etterlyser mer partiturstudier og gjentar en tidligere kommentar om at partiturspill er veldig løst knyttet til studiet. Til slutt fikk studenten mulighet til å komme med ytterligere kommentarer, noe denne respondenten valgte å gjøre. Kommentaren er gjengitt nedenfor: I år var det fire sammenhengende prosjektuker/opptaksuker. Dette er SVÆRT uheldig da man mister fremdrift og kontinuitet i studiet. SVÆRT irriterende! Ellers er orkestrene og ensemblene vi har fått dirigere veldig bra! Flott at vi har slike muligheter! 36

54 Samlerapport til programutvalg for dirigeringsstudier 2015 Vedlegg Tabeller søkertall, tatt opp, kvinneandel og studiegjennomføring Søkere og opptak Antall søknader Antall søknader (både 1. og 2. prioritetssøknader) til kandidatstudiet i dirigering, mastergradsstudiet i dirigering samt videreutdanningene ensembleledelse I og II. Også opptakstallene er gjengitt, samt prosentandel av dem som søkte som ble tatt opp. Antall Antall tatt opp KADI søknader (og begynt) % % % % SNITT 47 4,2 9 % Tabell 0.1.a. Brutto søkertall, tall hentet fra DBH MADI Antall søknader Antall tatt opp (og begynt) % % % % % SNITT 24,4 1,8 7 % Tabell 0.1.b. Brutto søkertall, tall hentet fra DBH ENSLED I Antall søknader Antall tatt opp (og begynt) % % % % % SNITT 37,2 13,4 36 % Tabell 0.1.c. Brutto søkertall, tall hentet fra DBH ENSLED II Antall søknader Antall tatt opp (og begynt) % % % % % SNITT 19 5,6 29 % Tabell 0.1.d. Brutto søkertall, tall hentet fra DBH %-andel tatt opp (og begynt) %-andel tatt opp (og begynt) %-andel tatt opp (og begynt) %-andel tatt opp (og begynt) 37

55 Samlerapport til programutvalg for dirigeringsstudier prioritetssøkere i perioden 2010 til Studieprogram Snitt KADI ,4 MADI ,6 ENSLED I ,4 ENSLED II ,4 Tabell prioritetssøkere. Tall fra rapport om søkertall 2014 Kjønnsfordeling Kjønnsfordeling blant søkerne og opptatte i perioden 2010 til Tallene angir prosentandel av hhv søkere og opptatte som er kvinner Kvinneandeler søkere tatt søkere tatt søkere tatt søkere tatt søkere tatt opp opp opp opp opp KADI 38 % 20 % 36 % 33 % 41 % 50 % 42 % 25 % MADI 47 % 0 % 46 % 33 % 36 % 50 % 48 % 0 % 31 % 0 % ENSLED I 53 % 83 % 44 % 50 % 58 % 50 % 53 % 36 % 52 % 53 % ENSLED II 24 % 0 % 47 % 100 % 47 % 43 % 39 % 50 % 32 % 17 % Tabell 0.3. Kvinneandel, tall hentet fra DBH Avvik fra normal studieprogresjon Tabellen viser en oversikt over antall aktive studenter blant dem som begynte sine studier ved NMH i perioden Samtlige av disse skal ha fullført studiet innen juni 2014 i henhold til normal studieprogresjon. I tabellen brukes Inndratt/utgått dersom studenten har mistet retten til å fortsette sine studier f.eks. på grunn av ikke betalt semesteravgift, stryk i for mange emner eller bruk av for lang tid på studiene, for eksempel mer enn 4 år på én avdeling. Noen av disse vil normalt ta opp igjen studiene på et senere tidspunkt. KA-studiet i dirigering Første kull startet i 2011 og er etter normal studieprogresjon ferdig våren 2015 Tabell 0.5.a Tall fra rapport om studiegjennomføring Studieprogram Masterstudiet i dirigering Årskull Antall startet Fullført på normert tid Fullført totalt Sluttet inndratt utgått overgang Aktive februar 2015 Ant % Ant % Ant % Ant % Ant % % % 0 0 % 0 0 % 0 0 % % % 0 0 % 0 0 % 0 0 % % 1 50 % 1 50 % 0 0 % 0 0 % % % 0 0 % 0 0 % 0 0 % % 0 0 % 0 0 % 0 0 % % SUM % % 1 8 % 0 0 % 2 15 % Tabell 0.5.b Tall fra rapport om studiegjennomføring

56 Samlerapport til programutvalg for dirigeringsstudier 2015 Studieprogram Ensembleledelse I og II Årskull Antall startet Aktive februar Fullført Sluttet inndratt 2015 Ant % Ant % Ant % % 4 31 % 0 0 % % 0 0 % 0 0 % % 2 11 % 0 0 % % 5 23 % 0 0 % % 9 35 % 0 0 % SUM % % 0 0 % Tabell 0.5.c Tall fra rapport om studiegjennomføring

57 SAKSFRAMLEGG Saksframlegg for: Sted: Oslo Studieutvalget Dato: Møtedato: Saksnr.: 39/15 Arkivref.: 15/ Kvalitetssikringssystemet - intern evaluering av studieprogram - studieprogram tilknyttet programutvalget for jazz- og folkemusikkstudier Vi venter fortsatt på innspill fra flere fagseksjoner i denne saken. Innspill fra programutvalg og fagseksjoner samt saksfremlegg med konkrete forslag til tiltak ettersendes. I denne omgang sendes samlerapporten til programutvalget ut. Forslag til vedtak: Studieutvalget har vurdert rapporten «Intern evaluering av studieprogram samlerapport til programutvalget for jazz- og folkemusikkstudier 2015» og slutter seg til tiltakene som er foreslått i saksfremlegget. Kjetil Solvik studie- og FoU-sjef Tone Jordhus rådgiver Vedlegg : Intern evaluering av studieprogram samlerapport til programutvalg for jazz og folkemusikkstudier Norges musikkhøgskole Slemdalsveien 11 T: Saksbehandler Org. nr: PB 5190, Majorstua E: post@nmh.no Tone Jordhus NO-0302 OSLO nmh.no E: tone.jordhus@nmh.no T:

58 INTERN EVALUERING AV STUDIEPROGRAM 2015 Samlerapport til programutvalg for jazz og folkemusikkstudier (PUJF) Kandidatstudiet i utøving improvisert musikk/ jazz Tone Jordhus, Kvalitetskoordinator Rapport: 03/2015

59 Innhold Samlerapport til programutvalget for jazz og folkemusikkstudier 2015 INTERN EVALUERING AV STUDIEPROGRAM Samlerapport til programutvalg for jazz og folkemusikk (PUJF) Innledning og sammendrag... 3 Sammendrag Søkertall... 5 Kjønnsfordeling Studiegjennomføring Studentevaluering av studieprogram Innledning Svarprosent Spørreskjemaet Resultatfremstillingen Evaluering av kandidatstudiet i utøving improvisert musikk/ jazz... 9 Vedlegg Søkere og opptak Kjønnsfordeling Avvik fra normal studieprogresjon

60 Samlerapport til programutvalget for jazz og folkemusikkstudier Innledning og sammendrag I henhold til ved Norges musikkhøgskole (pkt 2.4) skal intern evaluering av studieprogram foregå som en rullerende ordning blant NMHs ulike studieprogram. Alle NMHs studieprogram skal evalueres minst hvert 3. år, og følgende studieprogram omfattes av denne rapporten: Kandidatstudiet i utøving improvisert musikk/ jazz (KAUT-IJ) Denne samlerapporten inneholder nøkkeldata om søkertall og studiegjennomføring samt resultater fra studentevaluering av studieprogram Samlerapporten utgjør bakgrunnsmateriale for programutvalgets interne evaluering av studieprogrammene. Programutvalgene, fagseksjonsledere samt studentutvalget får tilsendt samlerapportene, og de blir bedt om å foreslå tiltak i henhold til resultatene. Studiekontaktene og studentene på de respektive studieprogram får også tilsendt samlerapporten til orientering. Programutvalgene har ansvaret for helheten i studieprogrammene, mens fagseksjonene har ansvar for undervisning og enkeltemner/ fagområder som hører til i seksjonen. Tallmaterialet som fremstilles i kapittel to og tre er hentet fra rapportens vedlegg. Dersom man ønsker mer utdypende informasjon til tallmaterialet i kapittel to og tre finnes dette i vedlegget samt i rapportene søkertall 2014 og rapport om studiegjennomføring En del tall er også hentet fra database for statistikk om høgre utdanning (DBH). Sammendrag Søkertall Det er god og stabil tilstrømning av søkere til kandidatstudiet i utøving, improvisert musikk/ jazz. I 2013 og 2014 var søkertallet på 250 studenter til dette studiet, som kun tar opp mellom 8-10 studenter i året. 3 % av søkerne til studiet ble tatt opp i Omtrent 25 % av søkerne til studiet er kvinner, mens andelen kvinner som blir tatt opp på studiet varierer fra 10 % til 33 %. Vi opplever altså fremdeles stor ubalanse i kjønn på utøverstudiet i improvisert musikk/ jazz. Årsaken til dette er at søkere med jazz-sang som hovedinstrument primært er kvinner og instrumentalistene primært er menn. Da det ta s opp kun en til to sangere i året til denne linjen vil kjønnsbalansen være skjev så lenge man ikke får en endring i søkermassen. Studiegjennomføring For kullet som startet i 2010 var det 51 % av studentene på alle kandidatstudiene som fullførte til normert tid. Til sammenlikning ligger kandidatstudiet i improvisert musikk/ jazz på 67 % fullført til normert tid for samme kull. Studiet har hatt en solid oppgang de siste tre årene i andel studenter som fullfører på normert tid. Vi ser også at andel studenter som fullfører totalt stiger etter ett og to ekstra år. Av de som startet for seks år siden har 86 % fullført studiene mot 69 % generelt på alle kandidatstudiene 1. Studentevaluering av studieprogram Kandidatstudiet i improvisert musikk/ jazz har en svarprosent på 63 % mot 62 % i gjennomsnitt for alle undersøkelsene som ble gjennomført våren Tall fra studiegjennomføringsrapporten

61 Samlerapport til programutvalget for jazz og folkemusikkstudier 2015 Emneevaluering utøvende emner Emnene evalueres på en skala fra 1-5 der 1 er svært lite fornøyd og 5 er svært fornøyd. For emneevalueringene er det satt som mål at hovedemnene får et gjennomsnitt på minst 4, mens støtteemnene får et gjennomsnitt på mins 3,5. Gjennomsnitt for hovedinstrument, samspill og improvisasjon går opp fra undersøkelsen i 2012, mens evalueringen av forum viser en liten nedgang. Samspill scorer lavest med 3,4 på undervisning og 3,5 på faglig innhold. Dette er under målet på 4 som er satt for utøvende emner. Det er allerede satt i gang et arbeid for å bedre undervisning og faglig innhold i improvisasjons- /jazzforum, og det bør sees på mulige tiltak også for samspill. Emner og aktiviteter som scorer svært høyt er hovedinstrument (4,7), Stemmefysiologi og anatomi (4,7) samt arbeidsfysiologi (4,6). Vi ser at både arbeidsfysiologi og bruksklaver har løftet seg formidabelt siden undersøkelsen i Emneevaluering støtteemner Det ble gjort en del større endringer i studieplanrevisjonen i 2012, og for å se om det er tegn på at den nye modellen fungerer bedre er både ny og gammel variant evaluert av studentene. De som startet i 2012 eller tidligere har evaluert utfra slik emnene var da, mens de som startet i 2013 eller 2014 har evaluert emnene slik de er nå. Gehørtrening, satslære og komposisjon var tidligere tre separate emner, mens de nå er slått sammen til ett. Det har ikke gitt de store utslagene på evalueringen og emnet opplever en minimal oppgang fra 2,8 til 3,3 på faglig innhold og fra 2,6 til 2,9 på undervisning. Det er også gjennomgående fritekstkommentarer på at dette emnet ikke fungerer optimalt. Emnet skårer altfor lavt i forhold til målet for støtteemner som ligger på 3,5, og det bør settes inn tiltak i emnet. Emnet musikkforståelse skårer lavere enn måltallet. I dette emnet ser vi store forskjeller fra de ulike studieprogrammene. Studenter på kandidatstudiet i dirigering vurderer undervisningen i emnet til karakter 4 mens studenter på IJ vurderer det helt ned i 2,6. Dette kan tyde på at emnet «treffer» noen studentgrupper bedre enn andre, og det bør også her settes inn tiltak. Generelt Det nevnes flere ganger i undersøkelsen at kommunikasjonen lærerne imellom kunne vært bedre. Samtidig ser det ut til at de fleste studentene er tilfreds med kommunikasjonen mellom studenter og lærere, med unntak av forumtimene der kommunikasjonen/ miljøet kunne vært bedre ifølge undersøkelsen. Studentene er godt fornøyd med studiet i sin helhet (4,2). På spørsmålet om studiet svarer til forventningene ligger gjennomsnittet på 3,9. Dette siste spørsmålet skal man være litt forsiktig med å legge for mye vekt på da vi ikke vet noe om hva slags forventninger studentene faktisk hadde. Dersom du hadde middels forventninger men er kjempefornøyd med studiet vil karakteren på dette spørsmålet bli lav «svarte ikke til forventningene». 4

62 Samlerapport til programutvalget for jazz og folkemusikkstudier Søkertall Det følgende diagrammet viser totalt antall søknader til kandidatstudiet i improvisert musikk/ jazz (KAUT-IJ) (grønn), antall søkere med KAUT-IJ som første prioritet (blå) samt antall studenter som ble tatt opp (gul). Søkere - tatt opp, KAUT-IJ Søkere totalt 1. prioritetssøkere Tatt opp Diagram 2.1. Tall fra vedlegg Det er god og stabil tilstrømning av søkere til kandidatstudiet i utøving, improvisert musikk/ jazz. I 2013 og 2014 var søkertallet på 250 studenter til dette studiet som kun tar opp mellom 8-10 studenter i året. 5

63 Kjønnsfordeling Samlerapport til programutvalget for jazz og folkemusikkstudier 2015 Det følgende diagrammet viser kvinneandel av søkerne til kandidatstudiet i utøving improvisert musikk/ jazz (KAUT-IJ) i perioden , samt kvinneandelen av de som ble tatt opp. Kvinneandel - KAUT-IJ 35% 30% 25% 26% 33% 30% 29% 27% 28% 33% 24% 20% 15% 10% 5% 10% 13% 0% Søkere Tatt opp Diagram 2.2. Tall fra vedlegg Den generelle kvinneandelen blant studenter ved NMH er 51 %. Tallene viser at omtrent ¼ av søkerne til utøverstudiet i improvisert musikk/ jazz er kvinner, mens andel kvinner som blir tatt opp på studiet varierer fra år til år. Med så små kull vil en eller to personer utgjøre en stor endring i prosentandelen kvinner tatt opp til studiet. Den største andelen kvinnelige søkere og kvinnelige studenter tatt opp til dette studiet er vokalister. 3. Studiegjennomføring Diagrammet nedenfor viser en oversikt over andel studenter som fullfører på normert tid, 4 år (grønn) samt andel studenter som har fullført studiet totalt (blå). Studiegjennomføring - KAUT-IJ 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 86% 78% 67% 67% 58% 56% 43% 25% 22% 0% Fullført normert tid Fullført totalt Diagram 3.1. Tall fra vedlegg 6

64 Samlerapport til programutvalget for jazz og folkemusikkstudier 2015 For kullet som startet i 2010 ligger gjennomsnittet for alle kandidatstudiene på 51 % mens KAUT-IJ ligger på 67 %. Studiet har hatt en solid oppgang de siste tre årene i andel studenter som fullfører på normert tid. Vi ser også at andel studenter som fullfører totalt stiger etter ett og to ekstra år. Av de som startet for seks år siden har 86 % fullført studiene mot 69 % generelt på alle kandidatstudiene Studentevaluering av studieprogram 4.1. Innledning Som tidligere nevnt skal alle NMHs studieprogram evalueres minst hvert 3. år, og kandidatstudiet i utøving improvisert musikk/ jazz ble sist evaluert i I henhold til kvalitetssikringssystemet skal ikke resultater som kan identifisere enkeltlærere og studenter offentliggjøres. Studentenes uttalelser er derfor gjennomgått og eventuelt redigert for å skjerme enkeltlærere og studenter Svarprosent Nedenfor vises en oversikt over alle 13 studieprogrammene som ble evaluert våren 2015 med antall invitert, antall besvart og svarprosent. KA MA VU Studieprogram Antall inviterte Antall svar Svarprosent Kandidatstudiet i dirigering % Kandidatstudiet i kirkemusikk % Kandidatstudiet i komposisjon % Kandidatstudiet i utøving - improvisert musikk/jazz % Mastergradsstudiet i dirigering % Mastergradsstudiet i komposisjon % Administrasjon og ledelse % Anvendt musikkteori % Ensembleledelse I % Ensembleledelse II % Årsstudium i kirkemusikk I % Årsstudium i kirkemusikk II % Kultur, kritikk og kommunikasjon % Totalt % 30 studenter fra kandidatstudiet i utøving improvisert musikk/ jazz ble invitert til å delta i undersøkelsen. Av disse var det 19 som svarte, noe som gir en svarprosent på 63 %. Undersøkelsen ble sendt til studentenes NMH-e-postadresse den 9. mars med to automatiske purringer og svarfristen ble satt til 29. mars. Det ble gjennomført en kampanje på nettsidene og i sosiale medier for å få opp svarprosenten. Tre dager i uke 13 ble det gjennomført stand ved inngangspartiet med PCer der studentene kunne gjennomføre undersøkelsen. Det ble i tillegg trukket en vinner av en ipad mini til en av respondentene. 2 Tall fra studiegjennomføringsrapporten

65 Samlerapport til programutvalget for jazz og folkemusikkstudier Spørreskjemaet Spørreskjemaet ble utviklet i samarbeid med programutvalget for jazz og folkemusikk, og inneholdt spørsmål inndelt i følgende kategorier. A. Bakgrunnsopplysninger B. Emneevaluering C. Relevans og sammenheng D. Arbeidsmengde og studiepoeng E. Tilbakemeldinger/ veiledning F. Avsluttende kommentarer Skjemaet besto både av spørsmål med graderte svaralternativer og spørsmål med mu lighet for fritekstkommentarer Resultatfremstillingen I rapporten presenteres resultatene fra undersøkelsen. Spørsmålene fra undersøkelsen er nummerert og gjengitt i fet skrift. Der det anses som hensiktsmessig vil resultatene fra årets undersøkelse sammenlignes med resultatet fra evalueringen som ble gjort i 2012, samt resultater fra de andre undersøkelsene. Det er gjort både frekvensrapporter og gjennomsnittsrapporter av resultatene i denne undersøkelsen. Frekvensrapportene måles i % mens gjennomsnittsrapportene gir et tall på en skala fra 1-5, der 1 er dårligst og 5 er best. Gjennomsnittsrapportene er laget ved spørsmål der informantene skal krysse av på en 5-punktsskala. For emneevalueringene er det satt som mål at hovedemnene får en gjennomsnitt på minst 4 og støtteemnene på minst 3,5. På en skala fra 1 til 5 vil 3 indikere verken eller. Det er med andre ord først vurderinger over 3 som indikerer tilfredshet. I de tilfeller hvor vurderingen er lavere enn disse skårene bør det sees nærmere på hvilke faktorer som kan være årsak og hva s om kan gjøres for å forbedre emnet. Det bør også tas hensyn til antall respondenter og om det er stort sprik i svarene. For hoved- og støtteemner oppgis derfor både gjennomsnittskår samt frekvensrapporter som viser hvordan svarene fordeler seg på skalaen. Flere steder i evalueringsskjemaet var det åpnet for å skrive utdypende fritekstkommentarer. Noen steder er fritekstkommentarene gjengitt som sitater, mens det enkelte steder kun er gitt en oppsummering av kommentarene. Direkte sitater er gjengitt i kursiv. Der flere respondenter gir uttrykk for det samme er det satt x og et tall etter kommentaren som angir hvor mange ganger kommentaren forekommer. Fritekstkommentarene er satt inn i den sammenhengen hvor de ble skrevet inn i. Der hvor personene skriver på en annen målform/ språk enn bokmål eller engelsk er fritekstkommentarene skrevet om til bokmål. Rektoratet samt administrativ ledelse har fått tilgang til rådatamaterialet, og fritekstkommentarene er for øvrig presentert for programutvalget og fagseksjonsledere som et vedlegg til rapporten. Det er viktig å huske på at en fritekstkommentar kun tilsvarer en enkeltpersons mening. 8

66 Samlerapport til programutvalget for jazz og folkemusikkstudier Evaluering av kandidatstudiet i utøving improvisert musikk/ jazz Videre presenteres resultatene fra spørreundersøkelsen. A. Bakgrunnsopplysninger Studentene ble bedt om å oppgi startår og instrument. Disse bakgrunnsopplysningene brukes til å sortere de andre spørsmålene dersom det er nødvendig for å finne årsaker til svært negative tall, eller av andre grunner. Respondentene fordeler seg over alle startår, og med en hovedvekt på de seneste årene. Også når det gjelder instrumentfordeling er respondentene spredt men med en hovedvekt på slagverk, bass, gitar og sang. Dette er de instrumentene der vi har flest studenter og vi kan si at respondentene er et representativt utvalg av studentmassen. B. Emneevaluering På en skala fra 1-5 der 1 er svært lite fornøyd og 5 er svært fornøyd, ber vi deg vurdere de utøvende emnene og aktivitetene: 1. Hvor fornøyd er du med: Diagram 5.1.a Diagram 5.1.b 9

67 Samlerapport til programutvalget for jazz og folkemusikkstudier Hvor fornøyd er du med: Diagram 5.2.a Diagram 5.2.b I diagrammet nedenfor er noen av tallene fremstilt sammenlignet med tallene fra Hovedemner Improvisasjon, undervisning 4 4,5 Improvisasjon, faglig innhold 4 4,3 Samspill, undervisning Samspill, faglig innhold Improvisasjons-/ jazzforum, undervisning Improvisasjons-/ jazzforum, faglig innhold 3,4 3,3 3,5 3,3 3,5 3,6 3,6 3,8 Hovedinstrument, undervisning Hovedinstrument, faglig innhold 4,4 4,5 4,7 1 1,5 2 2,5 3 3,5 4 4, Diagram 5.2.c. Det ble ikke spurt om hovedinstrument, faglig innhold i 2012-undersøkelsen. 10

68 Samlerapport til programutvalget for jazz og folkemusikkstudier 2015 HVIS HOVEDINSTRUMENT SANG: 3. Hvor fornøyd er du med: Diagram 5.3.a Diagram 5.3.b FOR STUDENTER MED STARTÅR 2013 ELLER 2014: 4. Hvor fornøyd er du med: Diagram 5.4.a Diagram 5.4.b 11

69 Samlerapport til programutvalget for jazz og folkemusikkstudier 2015 Nedenfor fremstilles to av støtteemnene sammen med resultater fra de andre kandidatstudiene som har gjennomført en studieprogramevaluering i år. Det er også regnet ut et gjennomsnitt av emnene for alle kandidatstudiene som har gjennomført evaluering i år. Arbeidsfysiologi Gjennomsnitt 4,2 4,3 KAKM KADI KAUT-IJ ,3 4,6 4,5 1 1,5 2 2,5 3 3,5 4 4,5 5 Faglig innhold Undervisning Diagram 5.4.c Scenisk bevissthet Gjennomsnitt 4,0 4,2 KAKM 3,8 4 KADI 4,3 4,5 KAUT-IJ 3,9 4,2 1 1,5 2 2,5 3 3,5 4 4,5 5 Faglig innhold Undervisning Diagram 5.4.d 12

70 Samlerapport til programutvalget for jazz og folkemusikkstudier 2015 FOR ALLE: 5. Hvor fornøyd er du med: Diagram 5.5.a Diagram 5.5.b I diagrammet nedenfor er relevante tall fremstilt sammenlignet med tallene fra Støtteemner Arbeidsfysiologi, undervisning 3,7 4,6 Arbeidsfysiologi, faglig innhold 3,9 4,7 Bruksklaver, undervisning Bruksklaver, faglig innhold 2,9 3 3,7 3,8 Stemmefysiologi og anatomi, undervisning 4 4,7 Stemmefysiologi og anatomi, faglig innhold 4,3 4,5 1 1,5 2 2,5 3 3,5 4 4, Diagram 5.5.c 13

71 Samlerapport til programutvalget for jazz og folkemusikkstudier 2015 FOR STUDENTER MED STARTÅR : På en skala fra 1-5 der 1 er svært lite fornøyd og 5 er svært fornøyd, ber vi deg vurdere støtteemnene 6. Hvor fornøyd er du med: Diagram 5.6.a Diagram 5.6.b FOR STUDENTER MED STARTÅR : 7. Hvor fornøyd er du med: Diagram 5.7.a 14

72 Samlerapport til programutvalget for jazz og folkemusikkstudier 2015 Diagram 5.7.b FOR STUDENTER MED STARTÅR : 8. Hvor fornøyd er du med: Diagram 5.8.a Diagram 5.8.b FOR STUDENTER MED STARTÅR : 9. Hvor fornøyd er du med: Diagram 5.9.a. 15

73 Samlerapport til programutvalget for jazz og folkemusikkstudier 2015 Diagram 5.9.b. Musikkforståelse Gjennomsnitt 3,05 3,75 KAKM KADI KAUT-IJ KAKP 2,3 2,6 3 3,3 3,3 4 4,2 4,5 1 1,5 2 2,5 3 3,5 4 4,5 5 Faglig innhold Undervisning Diagram 5.9.c. FOR STUDENTER MED STARTÅR : 10. Hvor fornøyd er du med: Diagram 5.10.a 16

74 Samlerapport til programutvalget for jazz og folkemusikkstudier 2015 Diagram 5.10.b FOR STUDENTER MED STARTÅR 2013 og 2014: 11. Hvor fornøyd er du med: Diagram 5.11.a Diagram 5.11.b Videre fremstilles to av støtteemnene sammen med resultater fra de andre kandidatstudiene som har gjennomført en studieprogramevaluering i år. Det er også regnet ut et gjennomsnitt av emnene for alle kandidatstudiene som har gjennomført evaluering i år. 17

75 Samlerapport til programutvalget for jazz og folkemusikkstudier 2015 Digital kompetanse for musikere Gjennomsnitt 3,8 4,2 KAKM KADI KAUT-IJ 3,7 3,8 3,8 4,1 4,2 4,3 1 1,5 2 2,5 3 3,5 4 4,5 5 Faglig innhold Undervisning Diagram 5.11.c ALLE RESPONDENTER: 12. Dersom du ønsker å kommentere faglig innhold eller undervisning i noen av emnene du nå har evaluert, kan du gjøre det her. Vi ber deg være så konkret som mulig. Sju respondenter valgte å kommentere emnene i fritekst. Fire av disse peker på emnet gehør/ teori/ arrangering med ønske om forbedringer. Alle disse fire kommentarene kom fra studenter med startår 2013 eller Gehør, teori og arrangering oppleves til tider som et helstøpt og sammenhengende emne, og til tider det motsatte, der forskjellige lærere går gjennom de samme tinga uten å være klar over det. Alle kommentarene oversendes programutvalg og fagseksjonsleder som et vedlegg til rapporten. 13. Hvor fornøyd er du med valgemnetilbudet ved NMH? Diagram 5.13.a 18

76 Samlerapport til programutvalget for jazz og folkemusikkstudier 2015 Diagram 5.13.b 14. Har du forslag til ytterligere temaer som burde dekkes av NMHs valgemnetilbud? Tre respondenter valgte å kommentere dette Innføring i programvare som max og pro tools, som en forlengelse av ableton fordypningsfaget kanskje. Det hadde vært supert å ha et fag som fokuserer på hvordan du best mulig kan gå inn i livet som freelance-musiker. ( ) Vi har jo en slik bransjekunnskap-uke, men den uka synes jeg ikke var spesielt rettet mot jazzmusikere i det hele tatt. ( ) Fri improvisasjon. Elektroakustisk musikk C. Relevans og sammenheng FOR STUDENTER MED STARTÅR 2013 og 2014: Ved fullført kandidatstudiet i utøving er det forventet at kandidaten kan realisere og formidle sine kunstneriske intensjoner på et profesjonelt nivå tar ansvar for egen kunstnerisk og kreativ utvikling viser bred forståelse for musikk som kunstart i et historisk, kulturelt, kunstfaglig og samfunnsmessig perspektiv kan dokumentere og anvende relevant teoretisk og praktisk musikkunnskap kan jobbe målrettet og selvstendig, alene og sammen med andre kjenner til nyskaping, kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning innenfor fagområdet og kan relatere dette til sitt arbeid kan som profesjonell musiker forholde seg til musikklivets og bransjens krav og forventninger kan kommunisere muntlig og skriftlig omkring musikkfaglige problemstillinger kjenner til og kan forholde seg reflektert til fag- og yrkesetiske retningslinjer og problemstillinger FOR STUDENTER MED STARTÅR : Mål for alle kandidatstudiene er at studentene skal utvikle selvstendig kunstnerisk kompetanse kreativitet og formidlingsevne bred forståelse av musikk som kunstart og dens funksjon i et kulturelt og samfunnsmessig perspektiv innsikt i så vel kunstnerisk som vitenskapelig tenkemåte evne til kritisk refleksjon og nyskapende tenkning kvalifikasjoner for ulike yrker og oppgaver som er meningsfulle for dem selv og som samfunnet har behov for Målet for kandidatstudiet i utøving, - improvisert musikk/jazz (IJ-studiet), er at studenten skal utvikle høyest mulig profesjonell kompetanse innen fagområdet gjennom systematikk, kreativitet og refleksjon innenfor de enkeltemner/områder som denne planen beskriver. 19

77 Samlerapport til programutvalget for jazz og folkemusikkstudier I hvilken grad Diagram For at resultatene skal være mest mulig nyttig for arbeidet med videreutvikling av studieprogrammet, ber vi deg begrunne svarene dine her: 17 studenter kommenterte dette, og alle kommentarene er oversendt programutvalg og fagseksjonsleder for oppfølging. En analyse av kommentarene viser følgende tema: Bransjekunnskap: dette burde rettes mer mot de ulike sjangrene og det burde være mer fokus på hvordan klare seg som filans musiker. (x2) o Kunne gjerne ha ønsket meg mer innsikt i hva som venter etter avsluttet studium Ønske om mer samspill, blant annet for å binde de andre emnene bedre sammen. (x2) o F.eks. burde vi ha samspill hver uke, og der kan vi blant annet spille komposisjoner fra komp/arr-faget Ønske om mer oppmuntring fra lærere om å spille konserter. (x2) Studieplanen følges ikke i god nok grad av alle lærerne. Det kom også en del positive kommentarer, både enkeltstående og sammen med kommentarer og forbedringspunkter: Det (studiet) er relevant i forhold til jobb, og utenom timen er jo det meste opp til meg, og jeg føler jeg blir inspirert på skolen Studiet gir meg mye tid til å utvikle meg musikalsk og til å jobbe prosjekter som jeg vil satse på og drive med videre etter studiene. Jeg føler at jeg får den hjelpen jeg trenger til det jeg ønsker og god veiledning. Jeg synes emnene i studiet har fokus på det samme, nemlig at vi skal bli så bra musikere som mulig og utvikle oss mest mulig før vi blir ferdige. D. Arbeidsmengde og studiepoeng i studiet Studentene ble forelagt følgende tekst samt en oversikt over studiepoeng og eller antall undervisningstimer og egenarbeidstimer de skal ha i de ulike emnene (gjengis ikke i denne rapporten): Et emne har et visst antall studiepoeng. 1 studiepoeng tilsvarer ca timers arbeid for deg som student. Dette inkluderer både undervisning og selvstudier/øving i emnet. 17. Med utgangspunkt i tabellen nedenfor, er det emner der du føler at estimert arbeidsmengde og faktisk arbeidsmengde ikke samsvarer? 9 respondenter svarte på dette, ingen hadde noe å utsette på forhold mellom studiepoeng og arbeidsmengde. Alle kommentarene oversendes programutvalget og fagseksjonsleder. 20

78 Samlerapport til programutvalget for jazz og folkemusikkstudier 2015 E. Savn av tema 18. Er det ytterligere tema du mener bør inn som en obligatorisk del av kandidatstudiet i utøving - improvisert musikk/ jazz? 9 studenter svarte ja på dette spørsmålet og oppga følgende tema: Hvordan være en god bandleder. Jeg mener at psykologi og fysikk burde være obligatorisk i studieløpet. ( ) Markedsføring og bransjekunnskap. Stil/sjangerforståelse. Samspill 2., 3. og 4. År. Faste timer i uka med samspill slik som i første klasse. Arrangering for blåsere i små og store besetninger. Teknikker, voicinger, stemmeføring, håndverk Vi burde hatt et fag hvor man fokuserte på kunstnerisk virksomhet. Altså et fag som veiledet deg over tid med dine egne kunstneriske mål og prosjekter. ( ) Jeg nevnte tidligere i undersøkelsen dette med hvordan man best mulig kan overleve som freelance-musiker. Komposisjon/arrangering Turneuker utenfor skolen F. Kontinuerlig evaluering Alle lærere skal gi sine studenter muligheten til å gjennomføre evaluering av undervisningen. Hva som skal evalueres og hvordan evalueringen skal foregå kan variere fra lærer til lærer og emne til emne. Evalueringen kan gjennomføres både muntlig i form av en samtale, eller skriftlig i form av f.eks. et spørreskjema. 19. Hvor mange av dine lærere har gitt deg mulighet til å evaluere undervisningen i løpet av ditt studium ved NMH? Diagram Hvordan ble evalueringen gjennomført? (mulig å krysse av på flere) 21

79 Samlerapport til programutvalget for jazz og folkemusikkstudier 2015 Diagram Dersom du har ytterligere kommentarer ang kontinuerlig evaluering kan du skrive dem her: Fire studenter kommenterte kontinuerlig evaluering. Tre av disse svarer på spørsmålet og gjengis nedenfor. Jeg opplever at læreren burde etablere en trygghet blant elevene slik at man lett kan gå i samtale med dem angående hva som kan bli bedre i undervisningen. Både muntlig evaluering og spørreskjemavurdering av emner har noe for seg, kanskje følge opp sistnevnte med førstnevnte. Det beste, synes jeg, er å ha samtaler med læreren om hvordan undervisningen fungerer. Den siste kommentaren handler om hvordan man kan skape et bedre læringsmiljø på jazzlinja: Faget forum er da alle jazzstudente samles. Det kunne være en god anledning til at alle på jazzlinja skaper et godt læringsklima og ufarliggjør det å kaste seg ut i nye musikalske utfordringer. Det kan være en plass hvor man støtter hverandre og gjør hverandre sterkere, istedenfor å skape usikkerhet og nervøsitet. Jeg savner en aktivitet eller mer bli kjent opplegg. Bli kjent med hele jazzlinja, alle fire trinn, siden man hver uke skal samles og spille for hverandre å gi tilbakemeldinger. G. Avsluttende kommentar 22. Hvor godt fornøyd er du med ditt studieprogram i sin helhet? Diagram 5.22.a Diagram 5.22.b 23. I hvilken grad svarer studiet til forventningene dine? Diagram 5.23.a 22

80 Samlerapport til programutvalget for jazz og folkemusikkstudier 2015 Diagram 5.23.b 24. Dette er evalueringens siste punkt. Dersom du har synspunkter på studieprogrammet som du ikke har fått frem tidligere i denne evalueringen, kan du skrive dem her. Vi ber deg være så konkret som mulig i dine tilbakemeldinger. Fire studenter benyttet sjansen til å kommentere dette. Det ble ikke gjort noen signifikante funn i kommentarene og de oversendes derfor direkte til programutvalg og fagseksjonsledere. 23

81 Vedlegg Samlerapport til programutvalget for jazz og folkemusikkstudier 2015 Tabeller søkertall, tatt opp, kvinneandel og studiegjennomføring. Søkere og opptak Antall søknader (både 1. og 2. prioritetssøknader) til kandidatstudiet i utøving, improvisert musikk/ jazz. Også opptakstallene er gjengitt, samt prosentandel av dem som søkte som ble tatt opp. KAUT-IJ Antall søknader Antall tatt opp (og begynt) % % % % % SNITT 286,4 8,6 3 % Tabell 0.1. Brutto søkertall, tall hentet fra DBH 1.prioritetssøkere i perioden 2010 til %-andel tatt opp (og begynt) Studieprogram Snitt KAUT-IJ ,6 Tabell prioritetssøkere. Tall fra rapport om søkertall 2014 Kjønnsfordeling Kjønnsfordeling blant søkerne og opptatte i perioden 2010 til Tallene angir prosentandel av hhv søkere og tatt opp som er kvinner. Kvinneandeler tatt tatt tatt tatt tatt søkere opp søkere opp søkere opp søkere opp søkere opp KAUT-IJ 26 % 33 % 30 % 29 % 27 % 10 % 28 % 33 % 24 % 13 % Tabell 0.3. Kvinneandel, tall hentet fra DBH Avvik fra normal studieprogresjon Tabellen viser en oversikt over antall aktive studenter blant dem som begynte sine studier ved NMH i perioden Samtlige av disse skal ha fullført studiet innen juni 2014 i henhold til normal studieprogresjon. I tabellen brukes Inndratt/utgått dersom studenten har mistet retten til å fortsette sine studier f.eks. på grunn av ikke betalt semesteravgift, stryk i for mange emner eller bruk av for lang tid på studiene, for eksempel mer enn 4 år på én avdeling. Noen av disse vil normalt ta opp igjen studiene på et senere tidspunkt. 24

82 Samlerapport til programutvalget for jazz og folkemusikkstudier 2015 Studieprogram KA-studiet i utøving - improvisert musikk/jazz Årskull Antall startet Fullført på normert tid Fullført totalt Sluttet inndratt utgått Overgang Aktive februar % 7 58 % 5 42 % 0 0 % 0 0 % % 2 22 % 7 78 % 0 0 % 0 0 % % 6 86 % 1 14 % 0 0 % 0 0 % % 7 78 % 1 11 % 0 0 % 1 11 % % 6 67 % 0 0 % 0 0 % 3 33 % SUM % % % 0 0 % 4 9 % Tabell 0.5. Tall fra rapport om studiegjennomføring

83 Tilbakemeldinger fra programutvalg og fagseksjoner evaluering av studieprogram tilknyttet PUJF Tilbakemelding fra programutvalget for jazz- og folkemusikkstudier Tema Vurdering Evt forslag til tiltak Søkertall Gode søkertall, men fremdeles få kvinnelige instrumentalister. Jentene må rekrutteres til jazz tidligere, kunne f.eks søkt om midler til et TUPband for bare jenter. Eller rekrutteringstiltak i Studiegjennomføring Faglig innhold og undervisning i emner (enkeltemner) Litt klasseavhengig, kunne vært bedre, men enkelte kull har tilfredsstillende gjennomføring Enkelte emner har hatt svært positiv utvikling, som f.eks: Bruksklaver, arbeidsfysiologi og musikkteknologi/digital kompetanse. samarbeid med Improbasen Alle hovedinstrumentlærere snakke med studentene om hvordan det går i ulike emner og om at alle emner må bestås og ikke bare hovedisntrument. Jazzteoriemnet, forum og samspill er ikke tilfredsstillende Det nye teoriemnet må jobbes videre med. Det bør jobbes mer med sammenhenger og konkret innhold. Forum må organiseres slik at det er bedre tilpasset studenttallet. Når det gjelder samspill, må det undersøkes nærmere hva som evt er problemet. Det kan tenkes at studentene egentlig bare ønsker med samspill. Dette må vi finne ut av. Relevans Tilfredsstillende Arbeidsmengde Tilfredsstillende Tilbakemeldinger Tilfredsstillende Man kunne selvsagt ønsket at alle svarte entydig at de fikk nok tilbakemelding og at de fikk evaluere alle emner, men vi tror vi kan være tilfredse med resultatene likevel. Savn av tema Avsluttende kommentarer

84 Tilbakemelding fra fagseksjon for jazz og folkemusikk E-post Gehør, sats/komp er jo nytt og det arbeides med å få orden på det, men det er et gjennomgående problem at vi er underbemannet i seksjonen Det som skjer er at de som er ansatt for å jobbe med dette (Helge Sunde og Guro Gravem Johansen for eksempel) blir fylt opp med andre oppgaver. Så bruker vi dels utøverlærere som gjør små biter av det, eller innleide folk. Noen av de innleide som funker bra (som Eckhard Baur) kan vi ikke bruke pga opparbeidede rettigheter (arbeidsmiljøloven). Summen av det er at det er for mange variabler og for lite tydelig ansvar. At det er slik er selvfølgelig i siste ende mitt ansvar, prøver som sagt å få det til bedre neste år. Forum har vi allerede foreslått å endre på, har sendt inn et notat til Silje og Kjetil. Igjen mange årsaker: Vi er egentlig nærmere 60 studenter, men rommet har bare plass til rundt 40. Ressursene til emnet er fastlagt etter en normeringen mht antall studenter som er endret. Skal ha evalueringsmøte med studentene i morgen og følge det opp videre med Kjetil og Silje. E-post I tillegg til det jeg skrev som overlappet med undersøkelsen (ang. forum, som er blitt omorganisert, og der vi også får inn et CEMPE-prosjekt for de involverte lærerne) har vi satt i gang følgende: JZTEO: emnet har litt svak score, men viser en liten oppgang i forhold til sist. Vi skal ha et koordineringsmøte med involverte lærere før sommeren, og jobbe videre med å forbedre strukturen, særlig i form av rekkefølgen på del-emnene. Vi har også snakket med studentene direkte og fått innspill fra de enkelte årskullene. Emnet KOMPARR fases ut, (siste årskull starter emnet til høsten), så det er ikke noe poeng i å jobbe med det. SAMSPILL: Jeg har snakket med de lærerne som er involvert, og direkte med to av klassene. Vi jobber med å forbedre innholdet i undervisningen, lærerne i emnet er ganske nye på skolen og vi tror vi får det til bedre neste år. Personlig tror jeg det handler om bedre tydelighet i de enkelte fasene av semesteret: deler av året vil en jobbe prosessorientert, øve i gruppe på ulikt innhold som trenger "mengdetrening", andre ganger mot konkrete mål som innspilling eller konsert. Vi må også skape et læringsklima der studentene får tydelige og konstruktive tilbakemeldinger, det kan være lærerne her har vært litt for forsiktige, noe som igjen skyldes at de er relativt ferske i rollene sine på NMH. Vi vil også følge opp dette fortløpende i møter med de smågruppene av lærere som er inne i samme emne. Morten Tilbakemelding fra fagseksjon for klaver, akkompagnement og gitar E-post 8.06 Så til de konkrete fagene som berører min seksjon. Fra mitt ståsted er det hyggelig lesing! Bruksklaver kommer godt ut av det blant jazz- og folkemusikkstudentene. Gunnar

85 Tilbakemelding fra fagseksjon for musikkteori, komposisjon og musikkteknologi Studieprogram: Emne Vurdering Evt. forslag til tiltak Jazzstudier Digital kompetanse for musiker 3.8/4.2 Emnet har i tidligere undersøkelser fått en meget lav karakter. Undervisningsinnholdet ble delvis forandret i skoleåret 2014/15. Det er nok hovedårsaken at karakteren er så mye høyere nå EXMUS 3.0/2.6 Vi arbeider med å differensiere undervisningsformen fra kun forelesning til andre former der studenten deltar mer aktivt. Undervisningen vil bli fulgt opp nøye i neste skoleår og det vil bli gjennomført flere skriftlige vurderinger (skjema på nett). Jeg vil også intervjue studenter gjennom hele semesteret for å få et nyansert bilde av hvordan studentene oppfatter emnet. EXMUS emnet må få en høyere karakter!

86 SAKSFRAMLEGG Saksframlegg for: Sted: Oslo Studieutvalget Dato: Møtedato: Saksnr.: 40/15 Arkivref.: 15/ Kvalitetssikringssystemet - intern evaluering av studieprogram - studieprogram tilknyttet programutvalget for kirkemusikkstudier Vi venter fortsatt på innspill fra flere fagseksjoner i denne saken. Innspill fra programutvalg og fagseksjoner samt saksfremlegg med konkrete forslag til tiltak ettersendes. I denne omgang sendes samlerapporten til programutvalget ut. Forslag til vedtak: Studieutvalget har vurdert rapporten «Intern evaluering av studieprogram samlerapport til programutvalget for kirkemusikkstudier 2015» og slutter seg til tiltakene som er foreslått i saksfremlegget. Kjetil Solvik studie- og FoU-sjef Tone Jordhus rådgiver Vedlegg : Intern evaluering av studieprogram samlerapport til programutvalg for kirkemusikkstudier Norges musikkhøgskole Slemdalsveien 11 T: Saksbehandler Org. nr: PB 5190, Majorstua E: post@nmh.no Tone Jordhus NO-0302 OSLO nmh.no E: tone.jordhus@nmh.no T:

87 INTERN EVALUERING AV STUDIEPROGRAM 2015 Samlerapport til programutvalg for kirkemusikkstudier (PUKM) Kandidatstudiet i kirkemusikk Årsstudium i kirkemusikk I Årsstudium i kirkemusikk II Tone Jordhus, Kvalitetskoordinator Rapport: 05/2015

88 Innhold Samlerapport til programutvalget for kirkemusikkstudier 2015 INTERN EVALUERING AV STUDIEPROGRAM Samlerapport til programutvalg for kirkemusikkstudier (PUKM) Innledning... 3 Sammendrag kandidatstudiet i kirkemusikk... 3 Sammendrag av årsstudium i kirkemusikk I... 4 Sammendrag av årsstudium i kirkemusikk II Søkertall... 5 Kjønnsfordeling Studiegjennomføring Studentevaluering av studieprogram Innledning Svarprosent Spørreskjemaet Resultatfremstillingen Evaluering av kandidatstudiet i kirkemusikk Evaluering av årsstudium i kirkemusikk I Evaluering av årsstudium i kirkemusikk II Vedlegg Søkere og opptak Kjønnsfordeling Avvik fra normal studieprogresjon

89 1. Innledning Samlerapport til programutvalget for kirkemusikkstudier 2015 I henhold til ved Norges musikkhøgskole (pkt 2.4) skal intern evaluering av studieprogram foregå som en rullerende ordning blant NMHs ulike studieprogram. Alle NMHs studieprogram skal evalueres minst hvert 3. år, og følgende studieprogram omfattes av denne rapporten: Kandidatstudiet i kirkemusikk (KAKM) Årsstudium i kirkemusikk I (VUKM I) Årsstudium i kirkemusikk II (VUKM II) Denne samlerapporten inneholder nøkkeldata om søkertall og studiegjennomføring samt resultater fra studentevaluering av studieprogram Samlerapporten utgjør bakgrunnsmateriale for programutvalgets interne evaluering av studieprogram mene. Programutvalgene, fagseksjonsledere samt studentutvalget får tilsendt samlerapportene, og de blir bedt om å foreslå tiltak i henhold til resultatene. Studiekontaktene og studentene på de respektive studieprogram får også tilsendt samlerapporten til orientering. Programutvalgene har ansvaret for helheten i studieprogrammene, mens fagseksjonene har ansvar for undervisning og enkeltemner/ fagområder som hører til i seksjonen. Tallmaterialet som fremstilles i kapittel to og tre er hentet fra rapportens vedlegg. Dersom man ønsker mer utdypende informasjon til tallmaterialet i kapittel to og tre finnes dette i vedlegget samt i rapportene søkertall 2014 og rapport om studiegjennomføring En del tall er også hentet fra database for statistikk om høgre utdanning (DBH). Sammendrag kandidatstudiet i kirkemusikk Søkertall Søkertallet til kandidatstudiet i kirkemusikk har ligget svært jevnt de siste fem årene, med unntak av unormalt høye søkertall i Dette var for øvrig et år med generelt store søkertall på alle studier ved NMH samt ellers i sektoren. Søkertallene for studiet er lave, noe det er pekt på også tidligere. I diagram 2.2.a. ser vi en oppgang i kvinneandelen søkere og tatt opp for kandidatstudiet i kirkemusikk, med unntak av andel tatt opp i Kvinneandelen ligger i 2014 på 58 % av søkerne og 60 % av de som ble tatt opp. Studiegjennomføring Samlet tall for alle kandidatstudiene de siste fem år viser at 43 % gjennomfører på normert tid mens 63 % gjennomfører totalt 1. For kandidatstudiet i kirkemusikk viser tallene for de siste fem årene at 34 % fullfører på normert tid mens 52 % fullfører totalt. Studiet ligger under de samlede tallene for kandidatstudiene og det bør settes inn tiltak for å bedre disse tallene. Studentevaluering av studieprogram For emneevalueringene er det satt som mål at hovedemnene får en gjennomsnitt på minst 4 og støtteemnene på minst 3,5. Kandidatstudiet i kirkemusikk har også noe som heter kirkemusikalske emner og i denne sammenheng regnes disse som hovedemner. Alle de kirkemusikalske emnene skårer under måltallet på enten faglig innhold, undervisning eller begge deler, med unntak av bruksklaver og liturgisk orgelspill. Både de andre hovedemnene (orgel og orgelimprovisasjon) og støtteemnene skårer for det meste tilfredsstillende. Tallene 1 Tall fra studiegjennomføringsrapporten

90 Samlerapport til programutvalget for kirkemusikkstudier 2015 viser at studentene er svært delt i sine meninger. Hele skalaen er benyttet og der noen er svært fornøyd er andre svært misfornøyd. Det må settes inn tiltak for å forbedre de aktuelle emnene. Det er også interessant at studentene har noe ulik oppfatning av muligheten lærerne gir for å evaluere undervisningen. Også her er skalaen fra ingen lærere til alle mine lærere benyttet. Studentene er middels fornøyd med studieprogrammet i sin helhet, og de mener det svarer middels til forventningene. Sammendrag av årsstudium i kirkemusikk I Søkertall Studiet har svært varierende søkertall og opptakstall, og det er derfor ikke mulig å se noen tendenser i utviklingen. Studiet har generelt få søkere og få studenter. Studiegjennomføring Studiegjennomføringstall for videreutdanningene framstilles samlet og viser et dramatisk fall i 2013 i andel studenter som fullfører studiet. Med flere studenter tatt opp (11) enn de siste fire årene er det svært mange som ikke har fullført. Sju av disse 11 er fortsatt registrert som aktive, men det er uvisst om det er sannsynlig at de kommer til å fullføre utdanningen. Studentevaluering av studieprogram En av en (100 %) student på studiet svarte på undersøkelsen. Svarene ble hentet inn via et spørreskjema med kun åpne spørsmål der respondenten skulle svare i fritekst. Et sammendrag av svarene fins i kapittel 7 og det gis derfor ingen ytterligere sammendrag. Sammendrag av årsstudium i kirkemusikk II Søkertall Søkertallene til årsstudium i kirkemusikk II ligger relativt stabile på 11 søkere, mens antall tatt opp på studiet varierer stort fra 3 i 2014 til 11 i Studiegjennomføring Se sammendrag av årsstudium i kirkemusikk I over. Studentevaluering av studieprogram Fire av ti (40 %) studenter svarte på undersøkelsen. Orgelspill og korledelse skårer høyt i emneevalueringen. Av emnene som kommer dårligst ut finner vi kirkemusikkforum, orgelkunnskap (undervisning) samt liturgikk og hymnologi (undervisning). Studentene syntes studiet er relevant i forhold til målene, men etterlyser enda mer sammenheng mellom de ulike delene av studiet. De opplever at ingen eller noen lærere har gitt dem mulighet til å evaluere undervisningen. På tross av noen dårlig emneevalueringer sier studentene at de er godt fornøyd med studieprogrammet i sin helhet, og at det samsvarer godt med deres forventninger. Alle respondentene ville anbefalt studiet videre til andre. 4

91 2. Søkertall Samlerapport til programutvalget for kirkemusikkstudier 2015 De følgende diagrammene viser totalt antall søknader (grønn), antall søkere med det aktuelle studieprogrammet som første prioritet (blå) samt antall studenter som ble tatt op p (gul). Diagram 2.1.a. Tall fra vedlegg Diagram 2.1.b. Tall fra vedlegg 5

92 Samlerapport til programutvalget for kirkemusikkstudier 2015 Diagram 2.1.c. Tall fra vedlegg Søkertallet til kandidatstudiet i kirkemusikk har ligget svært jevnt de siste fem årene, med unntak av unormalt høye søkertall i Dette var for øvrig et år med generelt store søkertall på alle studier ved NMH samt ellers i sektoren. Søkertallene er lave, noe det er pekt på også tidligere. Både søkere og antall tatt opp til videreutdanningene i kirkemusikk varierer. Kjønnsfordeling De følgende diagrammene viser kvinneandel av søkerne til de ulike studieprogrammene (grønn), samt kvinneandelen av de som ble tatt opp (blå). Diagram 2.2.a. Tall fra vedlegg 6

93 Samlerapport til programutvalget for kirkemusikkstudier 2015 Diagram 2.2.b. Tall fra vedlegg Diagram 2.2.c. Tall fra vedlegg I diagram 2.2.a. ser vi en oppgang i kvinneandelen søkere og tatt opp for kandidatstudiet i kirkemusikk, med unntak av Både for dette studiet og for videreutdanningene er det så få søkere og så få tatt opp at en person vil gjøre store utslag på prosentandelen kvinner. 7

94 Samlerapport til programutvalget for kirkemusikkstudier Studiegjennomføring Diagrammet nedenfor viser en oversikt over andel studenter som fullfører på normert tid (grønn) samt andel studenter som har fullført studiet totalt (blå). Studiegjennomføring - KAKM 70 % 60 % 50 % 57 % 57 % 63 % 63 % 50 % 50 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 13 % 0 % 0 % Fullført normert tid Fullført totalt Diagram 3.1.a. Tall fra vedlegg Studiegjennomføring - VUKM I og II Andel fullført 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 83 % 78 % 67 % 60 % 18 % Diagram 3.1.b. Tall fra vedlegg Samlet tall for alle kandidatstudiene de siste fem år viser at 43 % gjennomfører på normert tid mens 63 % gjennomfører totalt 2. For kandidatstudiet i kirkemusikk viser tallene for de siste fem årene at 34 % fullfører på normert tid mens 52 % fullfører totalt. Studiet ligger under de samlede tallene for kandidatstudiene og det bør settes inn tiltak for å bedre disse tallene. Når det gjelder videreutdanningene viser tallene et dramatisk fall i andel studenter som fullfører studiet. Med flere studenter tatt opp (11) enn de siste fire årene er det svært mange 2 Tall fra studiegjennomføringsrapporten

95 Samlerapport til programutvalget for kirkemusikkstudier 2015 som ikke har fullført. Sju av disse 11 er fortsatt registrert som aktive, men det er uvisst om det er sannsynlig at de kommer til å fullføre utdanningen. 4. Studentevaluering av studieprogram 4.1. Innledning Som tidligere nevnt skal alle NMHs studieprogram evalueres minst hvert 3. år, og studieprogrammene som omfattes av denne rapporten ble sist evaluert i I henhold til kvalitetssikringssystemet skal ikke resultater som kan identifisere enkeltlærere og studenter offentliggjøres. Studentenes uttalelser er derfor gjennomgått og eventuelt redigert for å skjerme enkeltlærere og studenter Svarprosent Nedenfor vises en oversikt over alle 13 studieprogrammene som ble evaluert våren 2015 med antall invitert, antall besvart og svarprosent. KA MA VU Studieprogram Antall inviterte Antall svar Svarprosent Kandidatstudiet i dirigering % Kandidatstudiet i kirkemusikk % Kandidatstudiet i komposisjon % Kandidatstudiet i utøving - improvisert musikk/jazz % Mastergradsstudiet i dirigering % Mastergradsstudiet i komposisjon % Administrasjon og ledelse % Anvendt musikkteori % Ensembleledelse I % Ensembleledelse II % Årsstudium i kirkemusikk I % Årsstudium i kirkemusikk II % Kultur, kritikk og kommunikasjon % Totalt % Studieprogrammene som omfattes av denne rapporten er uthevet med grått. Undersøkelsen ble sendt til studentenes NMH-e-postadresse den 9. mars med to automatiske purringer og svarfristen ble satt til 29. mars. Det ble gjennomført en kampanje på nettsidene og i sosiale medier for å få opp svarprosenten. Tre dager i uke 13 ble det gjennomført stand ved inngangspartiet med PCer der studentene kunne gjennomføre undersøkelsen. Det ble i tillegg trukket en vinner av en ipad mini til en av respondentene Spørreskjemaet Spørreskjemaet ble utviklet i samarbeid med programutvalget for komposisjons - og musikkteoristudier, og inneholdt spørsmål inndelt i følgende kategorier. A. Bakgrunnsopplysninger 9

96 Samlerapport til programutvalget for kirkemusikkstudier 2015 B. Emneevaluering C. Relevans og sammenheng D. Arbeidsmengde og studiepoeng E. Tilbakemeldinger/ veiledning F. Avsluttende kommentarer Skjemaet for kandidatstudiet i kirkemusikk samt årsstudium i kirkemusikk II besto både av spørsmål med graderte svaralternativer og spørsmål med mulighet for fritekstkommentarer. Skjemaet for årsstudium i kirkemusikk I besto kun av spørsmål der respondente ne måtte svare med fritekstkommentarer Resultatfremstillingen I rapporten presenteres resultatene fra undersøkelsen. Spørsmålene fra undersøkelsen er nummerert og gjengitt i fet skrift. Der det anses som hensiktsmessig vil resultatene fra årets undersøkelse sammenlignes med resultatet fra evalueringen som ble gjort i 2012, samt resultater fra de andre undersøkelsene. For undersøkelsen til kandidatstudiet i kirkemusikk samt årsstudium i kirkemusikk II er det er gjort både frekvensrapporter og gjennomsnittsrapporter av resultatene. Frekvensrapportene måles i % mens gjennomsnittsrapportene gir et tall på en skala fra 1-5, der 1 er dårligst og 5 er best. Gjennomsnittsrapportene er laget ved spørsmål der informantene skal krysse av på en 5 - punktsskala. For emneevalueringene er det satt som mål at hovedemnene får en gjennomsnitt på minst 4 og støtteemnene på minst 3,5. På en skala fra 1 til 5 vil 3 indikere verken eller. Det er med andre ord først vurderinger over 3 som indikerer tilfredshet. I de tilfeller hvor vurderingen er lavere enn disse skårene bør det sees nærmere på hvilke faktorer som kan være årsak og hva som kan gjøres for å forbedre emnet. Det bør også tas hensyn til antall respondenter og om det er stort sprik i svarene. For hoved- og støtteemner oppgis derfor både gjennomsnittskår samt frekvensrapporter som viser hvordan svarene fordeler seg på skalaen. Flere steder i evalueringsskjemaet var det åpnet for å skrive utdypende fritekstkommentarer. Noen steder er fritekstkommentarene gjengitt som sitater, mens det enkelte steder kun er gitt en oppsummering av kommentarene. Direkte sitater er gjengitt i kursiv. Der flere respondenter gir uttrykk for det samme er det satt x og et tall etter kommentaren som angir hvor mange ganger kommentaren forekommer. Fritekstkommentarene er satt inn i den sammenhengen hvor de ble skrevet inn i. Der hvor personene skriver på en annen målform/ språk enn bokmål eller engelsk er fritekstkommentarene skrevet om til bokmål. Rektoratet samt administrativ ledelse har fått tilgang til rådatamaterialet, og fritekstkommentarene er for øvrig presentert for programutvalget og fagseksjonsledere som et vedlegg til rapporten. Det er viktig å huske på at en fritekstkommentar kun tilsvarer en enkeltpersons mening. For undersøkelsen til årsstudium i kirkemusikk er det laget et sammendrag av svarene. 10

97 Samlerapport til programutvalget for kirkemusikkstudier Evaluering av kandidatstudiet i kirkemusikk 13 av 21 studenter (62 %) svarte på undersøkelsen. En student har kun svart p å de første to spørsmålene. Disse svarene er også tatt med. Videre presenteres resultatene fra spørreundersøkelsen. Bakgrunnsopplysninger Studentene ble bedt om å oppgi startår. 7 av respondentene har startår i 2012 eller tidligere mens 6 respondenter har startår 2013 eller Emneevaluering Studentene ble bedt om å evaluere alle emnene på en skala fra 1-5, der 1 er svært lite fornøyd og 5 er svært fornøyd. 1. Hvor fornøyd er du med Diagram 5.1.a. Diagram 5.1.b. 11

98 Samlerapport til programutvalget for kirkemusikkstudier Hvor fornøyd er du med Diagram 5.2.a. Diagram 5.2.b. 3. Hvor fornøyd er du med Diagram 5.3.a. 12

99 Samlerapport til programutvalget for kirkemusikkstudier 2015 Diagram 5.3.b. 4. Hvor fornøyd er du med Diagram 5.4.a. Diagram 5.4.b. 13

100 Samlerapport til programutvalget for kirkemusikkstudier 2015 FOR STUDENTER MED STARTÅR 2013 ELLER 2014: 5. Hvor fornøyd er du med Diagram 5.5.a. Diagram 5.5.b. FOR ALLE: 6. Hvor fornøyd er du med Diagram 5.6.a. 14

101 Samlerapport til programutvalget for kirkemusikkstudier 2015 Diagram 5.6.b. FOR STUDENTER MED STARTÅR 2013 ELLER 2014: 7. Hvor fornøyd er du med Diagram 5.7.a. Diagram 5.7.b. 8. Dersom du ønsker å kommentere faglig innhold eller undervisning i noen av emnene du nå har evaluert, kan du gjøre det her. Vi ber deg være så konkret som mulig. Fire studenter svarte på dette spørsmålet. Videre følger en oppsummering av svarene. Kirkemusikkor (x2) o Rotete og ustrukturert, lite kontinuitet, manglende tydelighet i forhold til hvem som har ansvar, dårlig kommunikasjon mellom lærerne og høyt fravær blant studentene. o Få og lange økter fungerte ikke så bra. Emnet lagt opp etter målgruppen profesjonelle kor langt unna nivået de aller fleste kommer til å møte i det alminnelige menighetsliv. En mer objektiv sensorordning burde være på plass. Komposisjon: 15

102 Samlerapport til programutvalget for kirkemusikkstudier 2015 o ; dårlig struktur, ikke fått undervisning som lovet (også digital undervisning) Orgelimprovisasjon: o For lite frihet Digital kompetanse: o Bør ha mer faglig innhold, lærte mindre enn forventet Satslære o Skulle ønske vi kunne lære mer av litt av hvert. Det andre året ble veldig spesifikt én retning Gehørtrening o Faget burde vært adskillig mindre. Mange ting skulle heller vært tatt i hovedinstrumenttimen, i praksis. Musikkforståelse o Skulle ønske at undervisningen i andre år var gruppevis instrumentrettet. At man kunne lære om sitt eget instruments ev. instrumentgruppens historie, utøvere og komponister. Da kunne det vært lettere å overføre kunnskap til eget spill. I tillegg til disse kommentarene kom det også positive kommentarer på enkeltlærere og emner samt en kommentar på generelt gode lærere og godt faglig innhold. STUDENTER MED STARTÅR 2012 ELLER TIDLIGERE På en skala fra 1-5 der 1 er svært lite fornøyd og 5 er svært fornøyd, ber vi deg vurdere valgemnetilbudet ved NMH 9. Hvor fornøyd er du med valgemnetilbudet ved NMH? Diagram 5.9.a. Diagram 5.9.b. 10. Har du forslag til ytterligere tema som burde dekkes av NMHs valgemnetilbud? barokkdans mer prestasjons-forberedelse? 16

103 Samlerapport til programutvalget for kirkemusikkstudier 2015 Relevans og sammenheng FOR STUDENTER MED STARTÅR 2013 ELLER 2014: Ved fullført kandidatstudium i kirkemusikk er det forventet at kandidaten o o o o o o o o kan begrunne, planlegge, gjennomføre og vurdere kirkemusikalsk virksomhet, alene og sammen med andre kan realisere og formidle sine kunstneriske intensjoner på et profesjonelt nivå kan dokumentere og anvende relevant teoretisk og praktisk musikkunnskap tar ansvar for egen faglig, kunstnerisk og kreativ utvikling kjenner til nyskaping, kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning innenfor fagområ det og kan relatere dette til sitt arbeid har bred kunnskap om kirkemusikerens ansvar og oppgaver i en kulturell og samfunnsmessig helhet kan kommunisere muntlig og skriftlig omkring faglige problemstillinger kjenner til og kan forholde seg reflektert til fag- og yrkesetiske retningslinjer og problemstillinger STUDENTER MED STARTÅR 2012 ELLER TIDLIGERE Mål for alle kandidatstudiene er at studentene skal utvikle o o o o o o selvstendig kunstnerisk kompetanse kreativitet og formidlingsevne bred forståelse av musikk som kunstart og dens funksjon i et kulturelt og samfunnsmessig perspektiv innsikt i så vel kunstnerisk som vitenskapelig tenkemåte evne til kritisk refleksjon og nyskapende tenkning kvalifikasjoner for ulike yrker og oppgaver som er meningsfulle for dem selv og som samfunnet har behov for Mål for kandidatstudiet i kirkemusikk er at studentene skal utvikle holdninger og skaffe seg nødvendig kunnskap for å kunne o o o o o gjøre tjeneste som kantor i Den norske kirke og andre kirkesamfunn begrunne, planlegge, gjennomføre og vurdere ulike former for liturgisk arbeid i en menighet og andre kirkesamfunn ta ansvar for ulike kirkemusikalske oppgaver på en yrkesetisk, konstruktiv og samarbeidsvillig måte arbeide selvstendig og skape fornying innenfor det liturgiske og hymnologiske emnefeltet se kirkemusikerens ansvar og oppgaver som ledd i en større kulturell og samfunnsmessig helhet 17

104 11. I hvilken grad Samlerapport til programutvalget for kirkemusikkstudier 2015 Diagram 5.11.a. Diagram 5.11.b. Studentene fikk også tilbud om å kommentere relevans og sammenheng i studiet. Ingen av respondentene benyttet seg av muligheten. Arbeidsmengde og studiepoeng i studiet Et emne har et visst antall studiepoeng. 1 studiepoeng tilsvarer ca timers arbeid for deg som student. Dette inkluderer både undervisning og selvstudier/øving i emnet. Studentene ble forelagt en oversikt over studiepoeng i alle emner. 12. Med utgangspunkt i tabellen nedenfor, er det emner der du føler at arbeidsmengde og studiepoeng ikke samsvarer? Av studentene som startet i 2012 eller tidligere er det en som har kommentert dette. Studenten sier: Liturgikk og hymnologi I (3 studiepoeng) utgjør en mye større arbeidsmengde enn poengene tilsier. Tre studenter med startår 2013 eller 2014 har kommentert spørsmålet. Svarene gjengis nedenfor: Gehørtrening og satslære har for lave vekttall Gehørtrening II Av og til kan det være litt vanskelig å jobbe konkret og målrettet i Orgel. Jeg vet det er et stort fag med mye selvstudium, men da må man jo vite hva man skal øve på... Jeg savner mer konkrete arbeidsmål som tilsvarer antallet studiepoeng. 18

105 Savn av tema Samlerapport til programutvalget for kirkemusikkstudier Er det ytterligere tema du mener bør inn som en obligatorisk del av kandidatstudiet i kirkemusikk? Diagram Hvilke tema mener du bør inn som en obligatorisk del av kandidatstudiet i kirkemusikk? Tre studenter svarte på spørsmålet. Svarene gjengis nedenfor: Synes man burde lære mye mer om registrering på orgelet. Pedagogikk Mer kirkemusikkhistorie, da denne blir sløyfet i EXMUS. Kunne for eksempel omhandlet komponister og organister gjennom ulike tider så man får en dypere innføring enn det som går på repertoarkunnskapsdelen i selve orgelundervisningen. Altså et rent orgelhistorisk fag. Kunne kanskje vært mulig å fått inn som forelesninger i kirkemusikkforum? Ville vært et fint supplement til orgelkunnskap som fungerer meget bra. Kontinuerlig evaluering 15. Hvor mange av dine lærere har gitt deg mulighet til å evaluere undervisningen i løpet av ditt studium ved NMH? Diagram

106 Samlerapport til programutvalget for kirkemusikkstudier Hvordan ble evalueringen gjennomført? (mulig å krysse av på flere) Diagram Dersom du har ytterligere kommentarer ang kontinuerlig evaluering kan du skrive dem her: Personlig har jeg ikke hatt behov for å gi mye evaluering, håper det finnes gode plattformer for dette. Avsluttende kommentarer 18. Hvor godt fornøyd er du med ditt studieprogram i sin helhet? Diagram 5.18.a. Diagram 5.18.b. 19. I hvilken grad svarer studiet til dine forventninger? Diagram 5.19.a. Diagram 5.19.b. 20

107 Samlerapport til programutvalget for kirkemusikkstudier Dette er evalueringens siste punkt. Dersom du har synspunkter på studieprogrammet som du ikke har fått frem tidligere i denne evalueringen, kan du skrive dem her. Vi ber deg være så konkret som mulig i dine tilbakemeldinger. Fire studenter svarte på dette spørsmålet. Svarene gjengis nedenfor: Bra! Når studieprogrammet i større grad legger opp til en bredde innen liturgisk musikk,salmesang osv. er det uhyre viktig at vi også ivaretar det kirkemusikk ved NMH i dag er blant de eneste institusjoner i landet som underviser i, nemlig den gregorianske sangen. Hvis man kun skal fokusere på det nyere minsker forsvinner bredden. En solid skolering i gregorianikk er viktig om arven skal leve videre. 2) Kirkemusikkoret må være ukentlig, ikke så spredt som det har vært høst 2014/vår Det blir ingen kontinuitet i undervisningen, og som den er nå er det mer som en "workshop" i ny og ne, ikke som et trygt og gjevnlig øvingskor for dirigenter og sangere. 3 timersøvelser, som fra høst 2014, er også alt for lange. Det hadde vært greit med tydeligere arbeidsmål, som da også ville motivert til mer øving. Noen ganger virker det som om vi er "utlært" og læreren fornøyd, og vi spiller repertoar, kun for å spille - ikke for å lære. Studiet trenger høyere nivå, og høyere krav til elevene. Det er demotiverende at elevene ikke bryr seg. 21

108 Samlerapport til programutvalget for kirkemusikkstudier Evaluering av årsstudium i kirkemusikk I Dette studiet har kun en student studieåret Denne studenten svarte på undersøkelsen og videre gis det et sammendrag av svarene. Bakgrunnsopplysninger Studentens motivasjon for å ta studiet var å få kompetanse til å jobbe som kantor/ kirkemusiker. Emneevaluering Studenten ble bedt om å evaluere emnene i forhold til undervisningen, det faglige innholdet samt egen innsats i emnet. Orgelspill: God, variert og tilpasset undervisning. Faglig innhold har også passet godt i forhold til studentens nivå. Liturgisk spill: Undervisningen har vært god, og vi har vært innom mye liturgisk musikk på kort tid. At undervisningen foregår i grupper (vanligvis mellom 3-5 personer om gangen) har både positive og negative sider. Det kan være nyttig å lytte til andre å høre på tilbakeme ldingene de får. Likevel blir det av og til litt lite spilling per person, slik at det kan føles som om man ikke får nok tilbakemelding på sine egne ting. Kirkemusikkforum: Spennende med ulike lærere og tema, lærerne virker godt forberedt. Interessant å høre studenter og lærere spille. Orgelkunnskap: Undervisningen foregikk en uke i februar, noe som jeg syns var fint. Det var greit å ha det samlet, slik at man fikk fokusert skikkelig på emnet. Undervisningen var god, med en bra variasjon på teori og praksis. Vi fikk sett en del på orgelet og prøvde selv å stemme det, og finne ut av feil, noe som var veldig spennende og lærerikt. Turen til Tønsberg domkirke var også veldig givende, hvor vi fikk se nærmere på, og prøve orgelet. Liturgikk/ hymnologi og liturgisk sang: Det faglige innholdet er bra, hvor lærerne har vist stor kunnskap om emnene. Undervisningsformen har vært klasseromsundervisning, med mye snakking og tavlenotering/powerpoint. Vi har vært en veldig liten klasse, der vi har pleid å være mellom 1-3 personer på timen. Dette føler jeg går litt ut over undervisningen. Det blir ofte litt mye snakking, og litt lite respons fra studentene ettersom vi er så få. Derfor føles ofte timene lange, med mye informasjon på en gang. Studenten har ikke hatt bruksklaver, gehørtrening samt musikkteori og satslære, og har derfor ikke evaluert emnene. Relevans og sammenheng Mål for studiet Gjennom studiet skal studentene tilegne seg kunnskaper og ferdigheter som setter ham/henne i stand til å innfri minimumskrav for å fungere som organist i Den Norske Kirke eller andre kirkesamfunn. Respondenten sier at det oppleves at studiet gir de kvalifikasjonene som er nevnt i målene, og at emnene er relevante i forhold til et kirkemusikals studium. Respondenten opplever også at det er sammenheng mellom emnene og utdyper det med disse kommentarene: Orgelspill og liturgisk spill har en sammenheng. Jeg kan prøve ut ting som jeg har jobbet med på den orgel - time i liturgisk spill og omvendt. 22

109 Samlerapport til programutvalget for kirkemusikkstudier 2015 I liturgikk og hymnologi lærer jeg mer om bakgrunnen til kirken og til musikken, noe jeg også kan ha i tankene når jeg jobber med spillingen Arbeidsmengde og studiepoeng Respondenten opplever at studiepoeng og arbeidsmengde i emnene samsvarer. Tilbakemelding/ veiledning (herunder kontinuerlig evaluering) Respondenten beskriver noen utfordringer i forhold til å avklare hvilke eksamener han/hun skulle ha og når. Det etterlyses mer informasjon og tydelighet rundt studieplaner og eksamener. Respondenten nevner en lærer som har åpnet for tilbakemeldinger i undervisningen. Denne tilbakemeldingen ble gjort på timen eller på slutten av timen samme dag. Avsluttende kommentarer Studenten opplever at oppfølgingen er god i alle fag. Studiet kan anbefales til andre, det er et studium som er det det utgir seg for å være. Er det organist man vil bli, så er dette en god vei å gå. Studenten ble spurt om tema som burde være en del av et slikt studium samt team som oppleves overflødig. Respondenten svarte følgende: Kirkemusikkstudiet som helhet kunne ha nytte av praksis utenfor skolen, altså i kirker. Det kunne vært relevant å ha noe temaer rettet mot samarbeid mellom organist og prest. Og også administrative temaer i forhold til kontorarbeid og andre ting som følger med en organist/kantor-jobb utover musikken. Emnet liturgikk og hymnologi er relevant i forhold jobb som kirkemusiker. Men jeg anser det som litt overflødig i forhold til studiets mål om at man skal "fungere som organist" etter utdannelsen. Jeg tror man kan fungere som organist uten emnet. Med fast jobb i kirken som organist eller kantor anser jeg det som mer relevant. I undersøkelsens siste spørsmål var det mulighet for ytterligere kommentarer. Respondenten benyttet dette spørsmålet til å evaluere to emner han/hun hadde fulgt og som ikke var inkludert i denne undersøkelsen. Kommentarene gjengis nedenfor: Emnet korledelse har jeg opplevd veldig positivt, men god undervisning individuelt og i gruppe. Vi er såpass få at vi får god oppfølging en og en. Det er også nyttig at vi får praktisere dirigeringen med kirkemusikkoret. Kortimene kan være krevende ettersom de er lagt til klokkeslettet Det blir lange dager, når man har undervisning tidligere på dagen. Jeg synes også at det kunne fungert bedre med litt kortere timer, men heller oftere. I høst hadde vi konsert i Fredrikstad med koret. Øvelsene til konserten var intense, men med flere ukers mellomrom. Det at det var lett å glemme det man hadde jobbet med fra gang til gang. 23

110 Samlerapport til programutvalget for kirkemusikkstudier Evaluering av årsstudium i kirkemusikk II Fire av ti studenter (40 %) svarte på undersøkelsen. Bakgrunnsopplysninger Studentene nevner følgende grunner som motivasjon for å ta studiet: vil bli mer profesjonell, musikk, jobb og få kantorkompetanse. De utdyper ikke svarene sine. Emneevaluering 1. Hvor fornøyd er du med Diagram 7.1.a. Diagram 7.1.b. 2. Hvor fornøyd er du med Diagram 7.2.a. 24

111 Samlerapport til programutvalget for kirkemusikkstudier 2015 Diagram 7.2.b. 3. Hvor fornøyd er du med Diagram 7.3.a. Diagram 7.3.b. 4. Hvor fornøyd er du med Diagram 7.4.a. 25

112 Samlerapport til programutvalget for kirkemusikkstudier 2015 Diagram 7.4.b. 5. Hvor fornøyd er du med Diagram 7.5.a. Diagram 7.5.b. 6. Dersom du ønsker å kommentere faglig innhold eller undervisning kan du gjøre det her. Vi ber deg være så konkret som mulig. To studenter har kommentert dette, og følgende nevnes i kommentarene: Orgelkunnskap: gå igjennom innhold i emnet Liturgisk sang/ hymnologi: gå igjennom eksamensform/ innhold med tanke på forholdet mellom disse. Liturgisk spill: o Meget bra lagt opp faglig og undervisningsmessig o Burde organiseres bedre i forhold til spilletid for hver enkelt student. Jeg kunne tenkt meg en plan med datoer og klokkeslett når hver student skulle 26

113 Samlerapport til programutvalget for kirkemusikkstudier 2015 spille og hva de skulle spille. Nå blir det litt tilfeldig fra time til time. En slik plan ville skapt mer forutsigbarhet for studentene. Det ville gjort undervisningen strammere og hver student ville fått mer lik spilletid Korledelse: etterlyser også her en plan for når og hva hver enkelt student skulle dirigere. Relevans og sammenheng Mål for studiet Gjennom studiet skal studentene tilegne seg kunnskaper og ferdigheter som setter ham/henne i stand til å fungere som organist/kantor i Den norske kirke eller andre kirkesamfunn. 7. I hvilken grad Diagram 7.7.a. Diagram 7.7.b. 8. Dersom du har ytterligere kommentarer til relevans og sammenheng i studiet, kan du skrive dem her. Vi ber deg være så konkret som mulig. En student har svart på dette spørsmålet. Studenten savner temaet bransjekunnskap i studiet. Hva skal til for å bli en god organist, rent bortsett fra det å spille orgel. Stikkord som nevnes er samarbeid og kommunikasjon med alle som man som organist skal forholde seg til (her nevnes bla.a prester, dirigenter, kirketjener, begravelsesbyrå, pårørende, kulturetaten, frivillige lag og foreninger, solister/andre musikere etc.) Det nevnes også at det er behov for en del kirkekunnskap for å forstå sin rolle som organist. Studenten oppsummerer med stikkordene kommunikasjon og kirkekunnskap. Arbeidsmengde og studiepoeng i studiet Et emne har et visst antall studiepoeng. 1 studiepoeng tilsvarer ca timers arbeid for deg som student. Dette inkluderer både undervisning og selvstudier/øving i emnet. 27

114 Samlerapport til programutvalget for kirkemusikkstudier 2015 Med utgangspunkt i tabellen nedenfor, er det emner der du føler at arbeidsmengde og studiepoeng ikke samsvarer? På hvilken måte? Ingen studenter svarte på dette spørsmålet og man kan da anta at de opplever at studiepoeng og arbeidsmengde samsvarer. Savn av tema 9. Er det ytterligere tema du mener bør inn som en obligatorisk del av videreutdanningen kirkemusikk II? Diagram Hvilke tema mener du bør inn som en obligatorisk del av videreutdanningen kirkemusikk II? Tema som mulig kan integreres: Hvordan legge opp en gudstjeneste, rent praktisk - valg av salmer, liturgi, praktiske problemstillinger man kommer opp i en arbeidssituasjon. Liturgiske ledd og kirken i dag - veien videre, for mye historisk fokus, lite grunnlag for refleksjon i fellesskap. Bransjekunnskap. Den gode kantoren. Hva gjør en kantor til en god kantor? Hva kreves for at en kantor skal lykkes i jobben sin. Evaluering, tilbakemelding og organisering 11. Har du fått tilbakemeldinger fra lærer dette studieåret? Diagram I hvilken grad var disse verdifulle for ditt videre arbeid? Diagram

115 Samlerapport til programutvalget for kirkemusikkstudier Hvor mange av dine lærere har gitt deg muligheten til å evaluere undervisningen i løpet av ditt studium ved NMH? Diagram Dersom du har ytterligere kommentarer ang evaluering og tilbakemelding kan du skrive dem her: En student svarte på dette spørsmålet. Respondenten etterlyser mer systematiske tilbakemeldinger i kordireksjon og liturgisk spill. Det etterlyses en kort skriftlig tilbakemelding per semester der det oppsummeres hva som er styrker og svakheter hos student en, og hva man skal jobbe videre med. 15. Har du fått tilstrekkelig informasjon underveis om f.eks undervisning, pensum og arbeidskrav? Diagram På hvilke(t) område sviktet informasjonen, og hva mener du kan gjøres for å bedre dette? F.eks orgelkunnskap fikk vi beskjed om at skulle foregå tre uker i forkant. Det er for kort tid. Ellers er det mye bra med den "nye" timeplan-funksjonen, og ikke minst at eksamens-datoene kommer i god tid. Bra! Avsluttende kommentarer 17. Hvor godt fornøyd er du med Kirkemusikk II i sin helhet? Diagram 7.17.a 29

116 Samlerapport til programutvalget for kirkemusikkstudier 2015 Diagram 7.17.b. 18. I hvilken grad svarer studiet til forventningene dine? Diagram 7.18.a. Diagram 7.18.b. 19. Kan du anbefale studiet videre til andre? Diagram Dette er evalueringens siste punkt. Dersom du har synspunkter som du ikke har fått frem tidligere i denne evalueringen, kan du skrive dem her. Vi ber deg være så konkret som mulig i dine tilbakemeldinger. En student kommenterte dette, og kommentaren går på ønske om mer praktisk undervisning og mindre teori. 30

117 Samlerapport til programutvalget for kirkemusikkstudier 2015 Vedlegg Tabeller søkertall, tatt opp, kvinneandel og studiegjennomføring. Søkere og opptak Antall søknader (både 1. og 2. prioritetssøknader) til kandidatstudiet i kirkemusikk samt årsstudium i kirkemusikk I og II. Også opptakstallene er gjengitt, samt prosentandel av dem som søkte som ble tatt opp. KAKM Antall søknader Antall tatt opp (og begynt) % % % % % SNITT 16,8 5,8 35 % Tabell 0.1.a. Brutto søkertall, tall hentet fra DBH VUKM I Antall søknader Antall tatt opp (og begynt) % % % % % SNITT 9,4 2,2 23 % Tabell 0.1.b. Brutto søkertall, tall hentet fra DBH VUKM II Antall søknader Antall tatt opp (og begynt) % % % % % SNITT 11,2 6,4 57 % Tabell 0.1.c. Brutto søkertall, tall hentet fra DBH %-andel tatt opp (og begynt) %-andel tatt opp (og begynt) %-andel tatt opp (og begynt) 1.prioritetssøkere i perioden 2010 til Studieprogram Snitt KAKM VUKM I ,6 VUKM II ,8 Tabell prioritetssøkere. Tall fra rapport om søkertall

118 Kjønnsfordeling Samlerapport til programutvalget for kirkemusikkstudier 2015 Kjønnsfordeling blant søkerne og opptatte i perioden 2010 til Tallene angir prosentandel av hhv søkere og opptatte som er kvinner søkere tatt opp søkere tatt opp søkere tatt opp søkere tatt opp søkere tatt opp KAKM 21 % 20 % 36 % 25 % 33 % 43 % 57 % 25 % 58 % 60 % VUKM I 60 % 0 % 29 % 33 % 54 % 0 % 60 % 0 % 50 % 0 % VUKM II 40 % 20 % 50 % 50 % 55 % 43 % 43 % 27 % 45 % 67 % Tabell 0.3. Kvinneandel, tall hentet fra DBH Avvik fra normal studieprogresjon Tabellen viser en oversikt over antall aktive studenter blant dem som begynte sine studier ved NMH i perioden og (ett-årig videreutdanning). Samtlige av disse skal ha fullført studiet innen juni 2014 i henhold til normal studieprogresjon. I tabellen brukes inndratt/utgått dersom studenten har mistet retten til å fortsette sine studier f.eks. på grunn av ikke betalt semesteravgift, stryk i for mange emner eller bruk av f or lang tid på studiene, for eksempel mer enn 4 år på én avdeling. Noen av disse vil normalt ta opp igjen studiene på et senere tidspunkt. Kvinneandeler Studieprogram Kandidatstudiet i kirkemusikk Årskull Antall startet Fullført på normert tid Fullført totalt Sluttet inndratt utgått overgang Aktive februar 2015 Ant % Ant % Ant % Ant % Ant % % 4 57 % 2 29 % 0 0 % 1 14 % % 5 63 % 2 25 % 1 13 % 0 0 % % 5 63 % 3 38 % 0 0 % 0 0 % % 1 50 % 1 50 % 0 0 % 0 0 % % 0 0 % 0 0 % 0 0 % % SUM % % 8 28 % 1 3 % 5 17 % Tabell 0.5.a Tall fra rapport om studiegjennomføring Studieprogram Årskull Antall startet Årsstudium i kirkemusikk I og II Fullført Sluttet inndratt Aktive februar 2015 Ant % Ant % Ant % % 2 17 % 0 0 % % 4 40 % 0 0 % % 3 33 % 0 0 % % 1 11 % 1 11 % % 2 18 % 7 64 % SUM % % 8 16 % Tabell 0.5.b Tall fra rapport om studiegjennomføring

119 Tilbakemeldinger fra programutvalg og fagseksjoner evaluering av studieprogram tilknyttet PUKM Tilbakemelding fra programutvalget for kirkemusikkstudier PUKM har noen kommentarer til selve rapporten. F eks er det ikke så klart hva som er forskjell på faglig innhold og undervisning. Når det gjelder fritekstkommentarer snakket vi om at når et emne får dårlig tilbakemelding fra en person gjenspeiler ikke det nødvendigvis virkeligheten dersom de andre respondentene har gitt gode tilbakemeldinger og virker fornøyde. Vi spør derfor om slike tilbakemeldinger fra en person bør være med i selve rapporten eller om det er tilstrekkelig at den er med i et vedlegg. Dersom flere respondenter står samlet bak en negativ tilbakemelding bør den med i rapporten Det er også slik at når svarprosenten er lav, blir det veldig utslagsgivende hva de ulike respondentene svarer. Sammendraget av årsstudium i kirkemusikk I og II virker som samme sak. De henviser til hverandre og er vanskelig å tolke. Kommentarer til Søkertallene Det er en drastisk nedgang i søkertallet og PUKM innser at man må gjøre noe med dette. Man må intensivere kontakten med kantorene som underviser i kulturskolene rundt om i landet, komme i dialog med musikklinjer og folkehøgskoler og utfordre kirkens organer til å forsterke sin innsats for å rekruttere unge mennesker til kantortjeneste. Kommentarer Gjennomføring av studiene Vi må få til bedre kommunikasjon innad i seksjonen mellom lærere. Det må også være kommunikasjon mellom administrasjon og lærere for å enda bedre kunne følge opp studenter som ikke får gjort det de skal og har flere hengefag. Studentene på videreutdanning har ofte for mye jobb ved siden av studiene. Det betyr at de trenger stor grad av forutsigbarhet i organiseringen av studiene. Alle emner og prosjekt må være planlagt og informert om i god tid. Kommentar til enkelte emner De emnene som kom dårligst ut i undersøkelsen på de ulike studiene på kirkemusikk er orgelkunnskap, liturgikk og hymnologi, kirkemusikkforum, korledelse og komposisjon. Kirkemusikkforum fikk ny ansvarlig skoleåret og emnet er under utprøving og utvikling. Ved studiestart ble det presentert mange spennende og gode intensjoner. Noen av disse planene rakk man ikke å gjennomføre i løpet av studieåret. Det samme gjelder orgelkunnskap og komposisjon. I begge emner er det nye faglærerne. I orgelkunnskap har faglærer, som ble engasjert som timelærer etter at studieåret var påbegynt, måttet løse ulike praktiske problemer for å kunne gjennomføre undervisningen. Det ble i tillegg også gitt altfor sen beskjed fra administrasjonen til studentene om når dette emnet skulle undervises i. Spesielt for studentene på videreutdanningen blir endringer i timeplanen underveis utfordrende.

120 Liturgikk og hymnologi ble restartet med én lærer fra høsten Dette er et stort og særdeles omfattende emne, men studentene i PUKM (4. års studenter) mener den nye studieplanen ser mye bedre ut enn den tidligere. Tidligere var det lærere som var fast ansatt ved NMH som underviste i de emnene som kommer dårlig ut. PUKM mener at noe av årsaken til mye misnøye i akkurat disse emnene kan være at det er timelærere som underviser. Det er ikke fordi lærerne ikke er gode, men fordi timelærerne er ikke med i fagseksjonene og fagråd og mangler den daglige dialogen med kollegaer hvor man gjerne har faglige diskusjoner. Dette kan være en svakhet for disse emnene. Forslag til Tiltak Det ble diskutert ulike tiltak PUKM mener kan være utslagsgivende for en endring i ulike emner. Kirkemusikkforum Fra høsten av vil studentene få tildelt en dato de skal spille i kirkemusikkforum. Det foreslås også at de som skal gi tilbakemelding de ulike gangene plukkes ut på forhånd. Man trenger å øves i å gi tilbakemeldinger og det kan være en ide at studentene gir tilbakemelding før lærer. Man kan utfordre på å gi begrunnet ros etterfulgt av konstruktive råd. Orgelkunnskap Når det gjelder orgelkunnskap, er det viktig at faglærer, som er helt ny, får tid til å utvikle emnet. Faglærer bør få oppfølging fra de faste ansatte faglige ved NMH. PUKM mener også at undervisningen ikke bør bli plassert i en prosjektuke, men emnet bør gå jevnlig. F eks kan VUKM og KAKM ha ukentlig undervisning sammen i ett semester og KAKM fortsetter med undervisning et semester til. Korledelse Når det gjelder kordireksjonsemnet er det utfordrende å finne en god organisering av emnet. Det er for tiden tre kirkemusikere som underviser i dirigering ved NMH. Tore Erik Mohn, Svein Rustad og Vivianne Sydnes. Både Tore Erik og Svein har kun mindre stillinger ved NMH. Vivianne underviser også i bachelorstudiet i dirigering. Det er derfor vanskelig å få til at en av disse tre har hovedansvar for korledelsesfaget og kirkemusikkoret, og at alle tre likevel underviser en eller flere klasser. For studieåret vil vi ha en tydeligere ledelse av kirkemusikkoret. Det blir da bedre forutsetning for bedre informasjon og struktur. Men på lengre sikt bør det sees grundigere på ressursfordeling og disponering av fagpersoner i emnet. Savn av tema Studentene savner mer relevante temaer innen kirkemusikkhistorie og også mer om selve bransjen som f eks livet som kantor. Det foreslås å hente inn noen fra MFO for å gi mer informasjon om det å jobbe som organist. Det er nødvendig å forberede studentene på å stå på egne ben i arbeidslivet. Praksisbiten bør utvikles og bli mer relevant. Det man gjør på skolen er ofte altfor ideelt og ikke så relevant for den hverdagen man møter når man kommer i jobb. Et eksempel på dette er innstuderingsteknikk i kor hvor majoriteten er amatører og ikke leser noter. Studentene må ha kunnskap på et høyt plan, men også kunne håndtere utfordringen med ufaglærte. De trenger pedagogiske og didaktiske verktøy i forhold til dette.

121 I musikkforståelse ønsker studentene undervisning som er mer relatert til kirkemusikk og orgel. Det har vært foreslått å legge noe av dette inn i forum, men man tenker samtidig at dette forum først og fremst være et forum for spilling og ikke teori. Oppsummering Generelt er inntrykket at studentene er fornøyde med den faste lærerstaben. Kritikken og misnøyen går stort sett på de emner som har timelærere. Tilbakemelding fra fagseksjon for dirigering, sang og kirkemusikk Kandidatstudiet i kirkemusikk sliter litt med studentrekrutteringen. Å forbedre søkningen må bli en prioritert sak for NMH fremover. Kirkemusikkforum. Undervisningen i emnet har fått litt lav skår. Det er allerede tatt grep for å forbedre dette fra høsten For at emner som dette skal fungere godt er det avgjørende at de er planmessig lagt opp, godt organisert og fulgt opp av de faste lærerne. Orgelkunnskap. Vi har stått uten fast lærer i emnet en tid, men har fra høsten 2014 engasjert en lærer som vi tror vil fungere meget bra. Liturgikk og hymnologi. Fra høsten 2014 har vi knyttet til oss en lærer på åremål, og tror nå at vi har fått en god løsning. Jeg tror grunnen til den litt dårlige evalueringen henger sammen med at vi har vært uten fast lærer i emnet en tid. Evalueringen av emnets faglige innhold gjør at vi likevel vil følge dette opp i fagseksjonen. Korledelse er et emne som har hatt flere lærere de siste årene. Behov for å avklare arbeids- og ansvarsforhold mellom lærerne m.m. følges opp bl.a. i forbindelse med timeplanleggingen for kommende studieår. Jeg vil også gjennomføre noen samtaler med lærerne i emnet før nytt studieår. En del fritekstkommentarer underbygger behovet for en nærmere gjennomgang. Kirkemusikkor. Evalueringen vil bli fulgt opp i fagseksjonen. Dette er et emne som er obligatorisk for at KM-studentene fordi di trenger et øvingskor til sin dirigentopplæring. Jeg tror ikke det vil være mulig å oppnå topp studentevaluering i dette emnet. Juni, 2015 Svein Bjørkøy fagseksjonsleder

122 SAKSFRAMLEGG Saksframlegg for: Sted: Oslo Studieutvalget Dato: Møtedato: Saksnr.: 41/15 Arkivref.: 15/ Kvalitetssikringssystemet - intern evaluering av studieprogram - studieprogram tilknyttet programutvalget for musikkpedagogiske studier Vi venter fortsatt på innspill fra flere fagseksjoner i denne saken. Innspill fra programutvalg og fagseksjoner samt saksfremlegg med konkrete forslag til tiltak ettersendes. I denne omgang sendes samlerapporten til programutvalget ut. Forslag til vedtak: Studieutvalget har vurdert rapporten «Intern evaluering av studieprogram samlerapport til programutvalget for musikkpedagogiske studier 2015» og slutter seg til tiltakene som er foreslått i saksfremlegget. Kjetil Solvik studie og FoU sjef Tone Jordhus rådgiver Vedlegg: Intern evaluering av studieprogram 2015 samlerapport til programutvalg for musikkpedagogiske studier Norges musikkhøgskole Slemdalsveien 11 T: Saksbehandler Org. nr: PB 5190, Majorstua E: post@nmh.no Tone Jordhus NO-0302 OSLO nmh.no E: tone.jordhus@nmh.no T:

123 INTERN EVALUERING AV STUDIEPROGRAM 2015 Samlerapport til programutvalg for musikkpedagogiske studier (PUMP) Videreutdanningen administrasjon og ledelse Videreutdanningen kultur, kritikk og kommunikasjon Tone Jordhus, Kvalitetskoordinator Rapport: 07/2015

124 Innhold Samlerapport til programutvalget for musikkpedagogiske studier 2015 INTERN EVALUERING AV STUDIEPROGRAM Samlerapport til programutvalg for musikkpedagogikkstudier (PUMP) Innledning og sammendrag... 3 Sammendrag av administrasjon og ledelse... 3 Sammendrag av kultur, kritikk og kommunikasjon Søkertall... 5 Kjønnsfordeling Studiegjennomføring Studentevaluering av studieprogram Innledning Svarprosent Spørreskjemaet Resultatfremstillingen Evaluering av videreutdanningen administrasjon og ledelse Evaluering av videreutdanningen kultur, kritikk og kommunikasjon Vedlegg Søkere og opptak Kjønnsfordeling Avvik fra normal studieprogresjon

125 Samlerapport til programutvalget for musikkpedagogiske studier Innledning og sammendrag I henhold til ved Norges musikkhøgskole (pkt 2.4) skal intern evaluering av studieprogram foregå som en rullerende ordning blant NMHs ulike studieprogram. Alle NMHs studieprogram skal evalueres minst hvert 3. år, og følgende studieprogram omfattes av denne rapporten: Videreutdanningen administrasjon og ledelse (VUADM) Videreutdanningen kultur, kritikk og kommunikasjon (VUKUL) Denne samlerapporten inneholder nøkkeldata om søkertall og studiegjennomføring samt resultater fra studentevaluering av studieprogram Samlerapporten utgjør bakgrunnsmateriale for programutvalgets interne evaluering av studieprogram mene. Programutvalgene, fagseksjonsledere samt studentutvalget får tilsendt samlerapportene, og de blir bedt om å foreslå tiltak i henhold til resultatene. Studiekontaktene og studentene på de respektive studieprogram får også tilsendt samlerapporten til orientering. Programutvalgene har ansvaret for helheten i studieprogrammene, mens fagseksjonene har ansvar for undervisning og enkeltemner/ fagområder som hører til i seksjonen. Tallmaterialet som fremstilles i kapittel to og tre er hentet fra rapportens ve dlegg. Dersom man ønsker mer utdypende informasjon til tallmaterialet i kapittel to og tre finnes dette i vedlegget samt i rapportene søkertall 2014 og rapport om studiegjennomføring En del tall er også hentet fra database for statistikk om høgre utdanning (DBH). Sammendrag av administrasjon og ledelse Søkertall Administrasjon og ledelse har en årlig oppgang i antall søkere de siste fem årene, med unntak av 2013 da søkertallet falt noe. Studiet har en høy kvinneandel og gjennomsnitt for de siste fem årene viser at 64 % av de som ble tatt opp på studiet er kvinner. Dette er et av studiene på NMH med høyest andel kvinner. Studiegjennomføring Rundt 60 % av de som starter på administrasjon og ledelse ender opp med å fullføre studiet. Årsaker til frafall i videreutdanningene handler ofte om kombinasjonen arbeid og studiet. Det er utfordringer med å klare seg på halv inntekt, og mange kan derfor ende opp med en samlet arbeidsbelastning på opp imot 150 %. Det er også en del studenter som søker seg til et videreutdanningsstudium for å ha en plan B dersom de ikke får nok relevant jobb. Dersom de lykkes karrieremessig slutter de på videreutdanningen. Studentevaluering av studieprogram 12 av 19 (63 %) studenter svarte på undersøkelsen. Alle de tre ulike delene av emnet får gode gjennomsnittstall. Studentene mener allikevel at innholdet bare er middels relevant i forhold til studiets mål og de syntes i middels grad at studiet gjør dem rustet til forventet arbeidssituasjon. Flere nevner at de ønsker seg mer kunnskap om økonomi. Studentene opplever arbeidsmengden som passe. Med tanke på studentenes forventninger ble de bedt om vurdere vektleggingen av de ulike temaene. Hele 50 % mener at kulturpolitikk er for lite vektlagt 1. 1 Denne undersøkelsen ble sendt ut før påske, og man må huske på at det også er undervisning etter påske på dette studiet. 3

126 Samlerapport til programutvalget for musikkpedagogiske studier 2015 Tilbakemeldinger på skriftlige og muntlige arbeider har bare i middels grad vært nyttig for studentenes videre arbeid. Når studentene skulle svare på i hvilken grad de har fått muligheten til å komme med tilbakemeldinger på studiet svarer de alt fra i svært liten grad til i svært stor grad. Det er altså ulik oppfattelse rundt dette. Studentene er fornøyd med studiet i sin helhet, og sier at det svarer til forventningene. Sammendrag av kultur, kritikk og kommunikasjon Da dette er første året denne videreutdanningen er gjennomført finnes det ikke noen historisk statistikk. Se kapittel 6 eller vedlegget for detaljer om søkertall og studiegjennomføring for studiet. Studentevaluering av studieprogram Alle tre delene av emnet får høye skår og høyest ligger undervisningen i kultursosiologiske perspektiv som får høyeste karakter (5). Dette er svært gode tall. Studentene føler at studiet er relevant i forhold til målene, men er litt mer forsiktig med å si at det gjør dem rustet til sin forventede arbeidssituasjon. Arbeidsmengden vurderes som passe og studentene sier at samlingsbasert undervisning som i dag er det beste alternativet. Studentene er samlet sett godt fornøyd med studiet i sin helhet, selv om skåren ble lavere på dette spørsmålet enn på emneevalueringen. Dette er uvanlig da studentene på de a ndre studieprogrammene stort sett vurderer studiet samlet sett bedre enn emnene de evaluerer. 4

127 Samlerapport til programutvalget for musikkpedagogiske studier Søkertall De følgende diagrammene viser totalt antall søknader (grønn), antall søkere med det aktuelle studieprogrammet som første prioritet (blå) samt antall studenter som ble tatt opp (gul). Diagram 2.1.a. Tall fra vedlegg Søkere - tatt opp, VUKUL 0 Søkere totalt 1. prioritetssøkere Tatt opp Diagram 2.1.b. Tall fra vedlegg Administrasjon og ledelse har en årlig oppgang i antall søkere med unntak av i Antall 1. prioritetssøkere for videreutdanningene er ikke like relevant som for kandidatstudier og mastergradsstudier fordi flere søker og følger flere videreutdanningskurs parallelt ved NMH. Det kan være tilfeldig hvilket studium de setter som førstevalg når de søker i søknadsweb. Det er f.eks. en del studenter som kombinerer administrasjon og ledelse med kultur, kritikk og kommunikasjon. 5

128 Kjønnsfordeling Samlerapport til programutvalget for musikkpedagogiske studier 2015 De følgende diagrammene viser kvinneandel av søkerne til de ulike studieprogrammene (grønn), samt kvinneandelen av de som ble tatt opp (blå). Diagram 2.2.a. Tall fra vedlegg Kvinneandel - VUKUL 67% 66% 66% 65% 65% 64% 64% 63% 63% 62% 62% Søkere Tatt opp Tabell 2.2.b. Tall fra vedlegg Begge studier har en høy kvinneandel, og er av studiene med høyest kvinneandel på Musikkhøgskolen. 6

129 Samlerapport til programutvalget for musikkpedagogiske studier Studiegjennomføring Diagrammet nedenfor viser en oversikt over andel studenter som fullfører studiet. Studiegjennomføring - VUADM Andel fullført 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 67% 64% 59% 57% 45% Diagram 3.1.a. Tall fra vedlegg 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% Studiegjennomføring - VUKUL Andel fullført start H2013 0% Fullført Tabell 3.1.b. Tall fra vedlegg Rundt 60 % av de som starter på administrasjon og ledelse ender opp med å fullføre studiet. Årsaker til frafall i videreutdanningene handler ofte om kombinasjonen arbeid og studiet. Det er utfordringer med å klare seg på halv inntekt, og mange kan derfor ende opp med en samlet arbeidsbelastning på opp i mot 150 %. Det er også en del studenter som søker seg til et videreutdanningsstudium for å ha en plan B dersom de ikke får nok relevant job b. Dersom de lykkes karrieremessig slutter de på videreutdanningen. 7

130 Samlerapport til programutvalget for musikkpedagogiske studier Studentevaluering av studieprogram 4.1. Innledning Som tidligere nevnt skal alle NMHs studieprogram evalueres minst hvert 3. år, og administrasjon og ledelse ble sist evaluert i Det er første gangen kultur, kritikk og kommunikasjon er evaluert på denne måten. I henhold til kvalitetssikringssystemet skal ikke resultater som kan identifisere enkeltlærere og studenter offentliggjøres. Studentenes uttalelser er derfor gjennomgått og eventuelt redigert for å skjerme enkeltlærere og studenter Svarprosent Nedenfor vises en oversikt over alle 13 studieprogrammene som ble evaluert våren 2015 med antall invitert, antall besvart og svarprosent. KA MA VU Studieprogram Antall inviterte Antall svar Svarprosent Kandidatstudiet i dirigering % Kandidatstudiet i kirkemusikk % Kandidatstudiet i komposisjon % Kandidatstudiet i utøving - improvisert musikk/jazz % Mastergradsstudiet i dirigering % Mastergradsstudiet i komposisjon % Administrasjon og ledelse % Anvendt musikkteori % Ensembleledelse I % Ensembleledelse II % Årsstudium i kirkemusikk I % Årsstudium i kirkemusikk II % Kultur, kritikk og kommunikasjon % Totalt % Studieprogrammene som omfattes av denne rapporten er uthevet med grått. Undersøkelsen ble sendt til studentenes NMH-e-postadresse den 9. mars med to automatiske purringer og svarfristen ble satt til 29. mars. Det ble gjennomført en kampanje på nettsidene og i sosiale medier for å få opp svarprosenten. Tre dager i uke 13 ble det gjennomført stand ved inngangspartiet med PCer der studentene kunne gjennomføre undersøkelsen. Det ble i tillegg trukket en vinner av en ipad mini til en av respondentene Spørreskjemaet Spørreskjemaet ble utviklet i samarbeid med programutvalget for musikkpedagogiske studier, og inneholdt spørsmål inndelt i følgende kategorier. A. Bakgrunnsopplysninger B. Emneevaluering C. Relevans og sammenheng D. Arbeidsmengde og studiepoeng 8

131 Samlerapport til programutvalget for musikkpedagogiske studier 2015 E. Tilbakemeldinger/ veiledning F. Avsluttende kommentarer Skjemaene besto både av spørsmål med graderte svaralternativer og spørsmål med mulighet for fritekstkommentarer Resultatfremstillingen I rapporten presenteres resultatene fra undersøkelsen. Spørsmålene fra undersøkelsen er nummerert og gjengitt i fet skrift. Det er gjort både frekvensrapporter og gjennomsnittsrapporter av resultatene. Frekvensrapportene måles i % mens gjennomsnittsrapportene gir et tall på en skala fra 1-5, der 1 er dårligst og 5 er best. Gjennomsnittsrapportene er laget ved spørsmål der informantene skal krysse av på en 5-punktsskala. For emneevalueringene er det satt som mål at hovedemnene får en gjennomsnitt på minst 4 og støtteemnene på minst 3,5. På en skala fra 1 til 5 vil 3 indikere verken eller. Det er med andre ord først vurderinger over 3 som indikerer tilfredshet. I de tilfeller hvor vurderingen er lavere enn disse skårene bør det sees nærmere på hvilke faktorer som kan være årsak og hva som kan gjøres for å forbedre emnet. Det bør også tas hensyn til antall respondenter og om det er stort sprik i svarene. For hoved- og støtteemner oppgis derfor både gjennomsnittskår samt frekvensrapporter som viser hvordan svarene fordeler seg på skalaen. Flere steder i evalueringsskjemaet var det åpnet for å skrive utdypende fritekstkommentarer. Noen steder er fritekstkommentarene gjengitt som sitater, mens det enkelte steder kun er gitt en oppsummering av kommentarene. Direkte sitater er gjengitt i kursiv. Der flere respondenter gir uttrykk for det samme er det satt x og et tall etter kommentaren som angir hvor mange ganger kommentaren forekommer. Fritekstkommentarene er satt inn i den sammenhengen hvor de ble skrevet inn i. Der hvor personene skriver på en annen målform/ språk enn bokmål eller engelsk er fritekstkommentarene skrevet om til bokmål. Rektoratet samt administrativ ledelse har fått tilgang til rådatamaterialet, og fritekstkommentarene er for øvrig presentert for programutvalget og fagseksjonsledere som et vedlegg til rapporten. Det er viktig å huske på at en fritekstkommentar kun tilsvarer en enkeltpersons mening. 5. Evaluering av videreutdanningen administrasjon og ledelse 12 av 19 studenter (63 %) svarte på undersøkelsen. Videre presenteres resultatene fra spørreundersøkelsen. Bakgrunnsopplysninger Tre av studentene opplyser at studier er deres hovedbeskjeftigelse, fire opplyser jobb og fem personer har delt mellom jobb og studier. 75 % (9 studenter) har undervisning som hovedjobb, to opplyser at de hovedsakelig driver utøvende virksomhet mens en har halvt undervisning og halvt utøvende virksomhet. Emneevaluering På en skala fra 1-5 der 1 er svært lite fornøyd og 5 er svært fornøyd, ber vi deg vurdere de ulike delene av emnet administrasjon og ledelse 9

132 Samlerapport til programutvalget for musikkpedagogiske studier Hvor fornøyd er du med Diagram 5.1.a. Diagram 5.1.b. 2. Dersom du ønsker å kommentere enkelte temaer i undervisningen, positivt og/ eller negativt, kan du gjøre det her. Vi ber deg være så konkret som mulig i din tilbakemelding. Synes det var for mye fokus på arbeidskravet om presentasjon av et prosjekt. Relevans og sammenheng Studieprogrammets mål: Ved fullført videreutdanning i administrasjon og ledelse er det forventet at studenten: kan gjøre rede for hovedtrekk i kunst- og kulturpolitikken i Norge fra 1945 kan gjøre rede for sentrale organisasjonsteoretiske problemstillinger i kunst- og kulturfeltet kan drøfte aktuelle ledelsesteorier innenfor kunst- og kulturinstitusjoner og - organisasjoner kan drøfte ulike forutsetninger og forventninger innenfor kunst- og kulturarbeidsfeltet 10

133 Samlerapport til programutvalget for musikkpedagogiske studier 2015 På en skala fra 1-5 der 1 er i svært liten grad og 5 er i svært stor grad, ber vi deg vurdere følgende: 3. I hvilken grad Diagram 5.3.a. Diagram 5.3.b. 4. Dersom du har ytterligere kommentarer til relevans og sammenheng i studiet, kan du skrive dem her. Vi ber deg være så konkret som mulig. To studenter kommenterte dette, men de mente ikke det samme. En student kommenterer et emne han/ hun syntes var bra. Den andre kommer med forslag til små endringer: litt mer tid til økonomi, litt mindre tid til filosofiske/ estetiske emner. Arbeidsmengde og studiepoeng i studiet Et emne har et visst antall studiepoeng. 1 studiepoeng tilsvarer ca timers arbeid for deg som student. Dette inkluderer både undervisning og selvstudier/øving i emnet. Administrasjon og ledelse har 108 klokketimer undervisning i løpet av et studieår, noe som betyr en forventet selvstendig arbeidsmengde på ca 700 klokketimer. 5. Hvordan opplever du arbeidsmengden i forhold til studiets 30 studiepoeng (halvtids arbeid)? Diagram

134 Samlerapport til programutvalget for musikkpedagogiske studier Med tanke på dine forventninger til studiet, hvordan opplever du vektleggingen av de ulike delene? Diagram Dersom du har ytterligere kommentarer på volumet av enkelttemaer kan du skrive dem her. Vi ber deg være så konkret som mulig i dine tilbakemeldinger. Jeg synes studiet er for omfattende og krever for mye lesing. ( ) Det ville også være en stor fordel å samle forelesningene innen hvert emne, slik at det som student er mulig å fordype seg i et emne om gangen. Savn av tema 8. Er det ytterligere tema du mener bør inn som en obligatorisk del av videreutdanningen administrasjon og ledelse? Diagram Hvilke tema mener du bør inn som en del av videreutdanningen administrasjon og ledelse? Konkret kunnskap om, og oversik over forskjellige kulturelle institusjoner. mer om kulturentreprenørskap, arrangering av festivaler, konserter Økonomi (x3) o Jeg synes det er for lite om økonomi. Studiet gir for lite grunnlag for å drive økonomistyring, fordi det er for få timer om emnet. o Økonomi, strategijobbing o Økonomi innen kulturinstitusjoner 12

135 Samlerapport til programutvalget for musikkpedagogiske studier 2015 Evaluering og tilbakemelding 10. Har du fått tilbakemelding fra lærer dette studieåret? Diagram I hvilken grad har disse vært nyttig for ditt videre arbeid? Diagram 5.11.a. Diagram 5.11.b. 12. I hvilken grad har du fått mulighet til å gi tilbakemeldinger på undervisningen i løpet av studiet? Diagram Studieprogrammet administrasjon og ledelse består av kun ett emne, og dette undervises i hel klasse. Dette betyr at studentene skal ha fått samme mulighet til å gi tilbakemeldinger på undervisningen og diagrammet over (5.12) viser at studentene har ulik oppfattelse av samme virkelighet. Dette er et godt eksempel på kompleksiteten i dette spørsmålet, og at lærerens invitasjon til evaluering ikke alltid oppfattes av alle studentene. 13

136 Samlerapport til programutvalget for musikkpedagogiske studier Hvordan ble evalueringen gjennomført? (mulig å krysse av på flere) Diagram Annet: e-post til veileder 14. Dersom du har ytterligere kommentarer ang evaluering og tilbakemelding kan du skrive dem her: Skulle gjerne ha hatt mer undervisning, spesielt når timer blir avlyst og ikke erstattet senere. Dårlig tilbakemelding på forslag til prosjektoppgave. Kunne fått veiledning før den ble sendt inn andre gang. Jeg har noen kommentarer om forelesningene om Innovasjon og entreprenørskap. Jeg synes forelesningene i dette emnet var preget av for dårlig struktur. Det var altfor mye stoff, som ble gjennomgått alt for hurtig, slik at det var vanskelig å få med seg innholdet. Det var også mye uklarhet rundt deloppgavene i dette emnet, ettersom disse ble gitt muntlig under forelesningene. ( ) Avsluttende kommentarer 15. Administrasjon og ledelse er per i dag organisert med ukentlige forelesninger. Dersom du skulle velge, hvilken organiseringsform ville du foretrekke? Diagram Har du fått tilstrekkelig informasjon underveis om f.eks. undervisning, pensum og arbeidskrav? Diagram

137 Samlerapport til programutvalget for musikkpedagogiske studier Eventuelle kommentarer til organiseringsform og forutsigbarhet i emnet Studiet kunne legges opp slik at det ble mer eksamensrettet. Virker litt vagt om hva vi skal konsentrere oss mot eksamen, litt forvirring rundt prosjektskriving og hvilken stilart... Hva forventes? 18. Hvor godt fornøyd er du med administrasjon og ledelse i sin helhet? Diagram Diagram I hvilken grad svarer studiet til forventningene dine? Diagram 5.19.a. Diagram 5.19.b. 20. Kan du anbefale studiet videre til andre? Diagram Dette er evalueringens siste punkt. Dersom du har synspunkter som du ikke har fått frem tidligere i denne evalueringen, kan du skrive dem her. Vi ber deg være så konkret som mulig i dine tilbakemeldinger. For slappe krav: o Jeg er veldig fornøyd med innholdet i studiet, og det er stort sett flinke forelesere. 15

138 Samlerapport til programutvalget for musikkpedagogiske studier 2015 ( ) Det er spesielt viktig for dette studiet at man lærer seg å holde en frist. Hvis man kan la være å levere problemstilling og få beskjed om at det bare er å levere en måned senere, er det lite poeng i å lære andre ting om å lede og organisere. o Jeg er blitt veldig positivt overrasket over innholdet og foreleserne, så jeg anbefaler å stramme inn litt på kravene rundt, så blir det veldig bra totalt! Jeg liker å gå på forelesninger, men jeg synes de i større grad kunne bidra til at studentene ble mer forberedt til eksamen. ( ) Entreprenørskap er nyttig og lærerikt. Temmelig forvirrende og frustrerende med ustrukturert undervisningsstoff på CD-rom om Entreprenørskap. I tillegg litt undring rundt oppgaver vi fikk utdelt fra tidligere elever og avklaring om bruk. Veldig konstruktivt, motiverende, "spot on" og spennende dager med [lærer] i temaet Entreprenørskap. Litt mye filosofi på studiet, etter min smak. Jeg kunne godt ønske meg at den ukentlige undervisningen virkelig var ukentlig. Nå har det vært veldig mange avbrekk med prosjektuker, avlysninger og uker uten undervisning. 16

139 Samlerapport til programutvalget for musikkpedagogiske studier Evaluering av videreutdanningen kultur, kritikk og kommunikasjon 6 av 12 studenter (50 %) gjennomførte undersøkelsen. Videre følger resultatene av undersøkelsen. Bakgrunnsopplysninger Fem av seks respondenter opplyser at de har jobb som hovedbeskjeftigelse. En har halv jobb og halvt studier. Respondentene ble bedt om å oppgi hvilken type arbeid som er deres hovedbeskjeftigelse, og svarene fordelte seg slik: Diagram 6.0. Emneevaluering På en skala fra 1-5 der 1 er svært lite fornøyd og 5 er svært fornøyd, ber vi deg vurdere de ulike delene av emnet kultur, kritikk og kommunikasjon 1. Hvor fornøyd er du med Diagram 6.1.a. 17