Intern evaluering av studieprogram

Transkript

1 - SAMLERAPPORT TIL PROGRAMUTVALGET FOR JAZZ OG FOLKEMUSIKKSTUDIER - Det frie kandidatstudiet System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Rapport: (11) 2017 Tuva Aune Wettland, rådgiver Lisa Katrine Svendsen, rådgiver

2 Innhold Intern evaluering av studieprogram Innledning og sammendrag... 3 Sammendrag... 3 Søkertall... 3 Studiegjennomføring... 3 Studentevaluering av studieprogram Søkertall... 6 Kjønnsfordeling Studiegjennomføring Studentevaluering av studieprogram Innledning Svarprosent Intervjuguide Resultatfremstillingen Studentevaluering av det frie kandidatstudiet A. Bakgrunnsopplysninger B. Emneevaluering C. Relevans og sammenheng D. Arbeidsmengde og studiepoeng E. Tilbakemeldinger/ veiledning/ evaluering av undervisning F. Avsluttende kommentarer Vedlegg Tabeller søkertall, tatt opp, kvinneandel og studiegjennomføring

3 1. Innledning og sammendrag I henhold til System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet ved Norges musikkhøgskole (pkt 2.4) skal intern evaluering av studieprogram foregå som en rullerende ordning blant NMHs ulike studieprogram. Alle NMHs studieprogram skal evalueres minst hvert 3. år. Følgende studieprogram som tilhører programutvalget for jazz og folkemusikkstudier er evaluert i år: Det frie kandidatstudiet Dette er en samlerapport som inneholder nøkkeldata om søkertall, studiegjennomføring og resultater fra studentevaluering av studieprogram Samlerapporten utgjør bakgrunnsmateriale for programutvalgets interne evaluering av studieprogrammene. Programutvalgene, fagseksjonsledere samt studentutvalget får tilsendt samlerapporten, og de blir bedt om å foreslå tiltak i henhold til resultatene. Studiekontaktene og studentene på de respektive studieprogram får også tilsendt samlerapporten til orientering. Programutvalgene har ansvaret for helheten i studieprogrammene, mens fagseksjonene har ansvar for undervisning og enkeltemner/fagområder som hører til i seksjonen. Dersom man ønsker utdypende informasjon om tallmaterialet i kapittel 2 og 3 finnes dette i vedlegget samt i rapportene søkertall 2017 og rapport om studiegjennomføring En del tall er også hentet fra database for statistikk om høyere utdanning (DBH). Sammendrag Søkertall Det frie kandidatstudiet har hatt gjennomsnittlig 44 søkere og 21 primærsøkere i året siden I 2016 var antall primærsøkere noe under normalen dette bør følges opp ved neste evaluering. Studiet tar normalt opp kun 1 eller 2 studenter så antall søkere må sees på som tilfredsstillende. Det er gjennomsnittlig 28 mannlige søkere og 16 kvinnelige søkere i året, basert på tall fra de siste 6 år. 7 av 10 søkere som ble tatt opp på studiet i samme periode er mannlige. Høst 2016 var 1 av 6 registrerte studenter på studiet kvinner. Studiegjennomføring Det er totalt 88% som har fullført det frie kandidatstudiet med startår mellom 2009 og % av studentene har fullført på normert tid i den samme tidsperioden. Dette er gode gjennomføringstall. Studentevaluering av studieprogram 5 av 6 studenter på det frie kandidatstudiet ble intervjuet. Respondentene hadde alle gått på folkehøgskole. Noen hadde studert musikk før de søkte studiet. Studentene fikk vite om muligheten til å søke det frie kandidatstudiet gjennom venner/ bekjente/ studenter, via NMHs nettsider, på folkehøgskole eller ved selv å ha tatt andre studier ved NMH. De fleste hadde drevet med en form for rytmisk eller elektronisk musikk der de følte de sjangermessig havnet utenfor de institusjonaliserte utdanningene som utøvende jazz, klassisk og folkemusikk. Motivasjonen for å begynne på studiet var knyttet til at det virket åpent og fritt og at de selv fikk muligheten til å bygge studiet sitt. Alle forventet mye selvstendighet, mulighet til å utvikle egne ideer og tid til eget arbeid. 3

4 Opptaksprøvene opplevdes som gode og relevante for søkerne og de følte NMH hadde satt seg inn i søknaden deres. En respondent beskriver en noe problematisk gehør/teori prøve som forutsatte at man kunne noter. Denne respondenten opplevde det som unødvendig med prøvene ettersom studenten ikke kom til å bruke noter som språk videre i sitt studieløp. Studentene synes det var fint å kunne bidra til å utvikle sin egen studieplan og de følte seg godt inkludert i denne prosessen. En respondent ønsket å bli informert litt nærmere om de ulike mulighetene som fantes innenfor samspill. Studentene er stort sett fornøyd med hovedinstrumentemnet og setter pris på at de selv kan velge lærerressurser. Lærerne opplevdes som dyktige og inspirerende. Flere påpeker også viktigheten av samspillstimer her. Studentene er videre fornøyd med mange av støtteemnene. Spesielt fornøyd er de med digital kompetanse for musikere, folkemusikk og bransje, profesjon og identitet. Når det gjelder støtteemner som gehør, satslære og musikkforståelse/musikkhistorie er det mer delte meninger. Noen opplevde emnene som lite relevant og påpekte vanskeligheter med å følge undervisning som dreide seg rundt noter, vestlig kunstmusikk og klassisk teori. En respondent skulle ønske man heller kunne fordype seg innenfor spesielt sjanger-relevant musikkteori/historie. I emnet gehør, teori og arrangering opplevde studentene at det manglet en rød tråd og at ikke alle lærerne kommuniserte med hverandre om undervisningen. I musikkforståelse foreslås det å legge ut forelesningene som videofiler på nett. Valgemner og prosjektuker er studentene veldig fornøyd med. Studentene ønsker gjerne flere prosjektuker på tvers av studieretninger. Blant valgemner savner studentene emner innenfor verdensmusikk og improvisasjon for viderekomne. Respondentene opplever at målene for studiet er i god overenstemmelse med det faglige innholdet og undervisningen de får på studiet. Respondentene mener hovedtyngden ligger på spilling. En påpeker at mengden arbeid og forventingene arbeidsmessig er større i digital kompetanse for musikere med 2,5 studiepoeng enn musikkforståelse på 10 studiepoeng. De fleste respondentene opplevde at de fikk tilbakemeldinger, interesse og støtte fra lærere på skriftlig, muntlig og musikalsk arbeid. Flere respondenter beskriver god kontakt mellom lærer og student. En respondent savnet faglig tilbakemelding på musikalske fremføringer. Respondenten påpekte at slike tilbakemeldinger ofte var litt uformelle og tilfeldige. På spørsmål om lærerne har gitt studentene mulighet til å evaluere undervisningen underveis opplevde de fleste at det hadde vært mulighet for dette. Alle følte seg som en del av studentmiljøet på skolen og fant tilhørighet i de mindre klassene som jazz, folkemusikk og indisk-klassen. De setter pris på prosjekter som går på tvers av linjer for å få mer kontakt med spesielt klassik utøvende studenter. De føler stort sett at de blir ivaretatt av institusjonen både administrativt og av hovedlærer. Alle oppgir studiekontakten for programmet som den de går til med spørsmål knyttet til studiet. Her oppgir flere at de blir godt behandlet, fulgt opp og at studieløpet blir godt tilrettelagt dem. Frihet til å jobbe med sin nisje trekkes frem som det beste ved studiet. Flere prosjekter på tvers av linjer kunne forbedret det sosiale og styrket muligheten for samspill. En respondent savnet litt mer og varierende arbeidsoppgaver fra skolens side. Flere av respondentene mener studiet i seg selv legger opp til arbeid som freelance musiker. Noen synes dette er bra, mens andre skulle ønske seg flere alternativer og mer bransjekunnskap for å klare seg etter studiet. Avslutningsvis pekes det på at studiet burde åpne opp for flere studenter i fremtiden fordi det vil være et større behov for å utdanne en type musiker som dyrker egenart. Det er et ønske om et eget rom for 4

5 studiet der studentene kan oppbevare instrumentene sine og øve sammen. Det er også et ønske om at lærerne blir godt opplært i den nye læringsplattformen Canvas. 5

6 2. Søkertall Intern evaluering av studieprogram 2017 De følgende diagrammer viser totalt antall søknader til det frie kandidatstudiet. Blå søyle viser antall søkere totalt til programmet, rød søyle viser antall søkere med programmet som første prioritet og grå søyle viser antall studenter som ble tatt opp. 55 Søkertall det frie kandidatsstudiet Søknader 1 prioritetssøkere Tatt opp Tabell 2.1 søkertall KAFR (1. og 2. avdeling), antall søkere og tatt opp hentet fra DBH, primærsøkere hentet fra rapport om søkertall 2017 Det frie kandidatstudiet har hatt gjennomsnittlig 44 søkere og 21 primærsøknader i året siden I 2016 var antall primærsøkere noe under normalen dette bør følges opp ved neste evaluering for å se om dette var et unntaksår eller om man ser en synkende interesse for studiet som 1. prioritet. Studiet tar normalt opp kun 1 eller 2 studenter så antall søkere sees på som tilfredsstillende. 6

7 Kjønnsfordeling Intern evaluering av studieprogram 2017 Det frie kandidatstudiet Kjønnsfordeling i antall Kvinner søkere Kvinner tatt opp Menn søkere Menn tatt opp Tabell 2.2 Kjønnsfordeling KAFR (1. og 2. avdeling), tall hentet fra DBH På det frie kandidatstudiet ser man at det gjennomgående er flere mannlige søkere enn kvinnelige søkere. Antall mannlige søkere ligger på gjennomsnittlig 28 søkere mens antall kvinnelige søkere ligger på gjennomsnittlig 16 søkere i samme periode. 7 av 10 søkere som er tatt opp på studiet siden 2011 er menn. Høsten 2016 var 1 av 6 registrerte studenter på studiet kvinner. Selv om denne kjønnsfordelingen er noe skjev må det bemerkes at det er snakk om et lavt antall studenter. 7

8 3. Studiegjennomføring Diagrammene nedenfor er en forenklet framstilling av tallene fra rapport om studiegjennomføring De komplette tabellene finnes i vedlegget. De følgende diagrammene viser prosentandel studenter som startet det aktuelle året, som har gjennomført studiene totalt og på normert tid. Det frie kandidatstudiet Studiegjennomføring Fullført på normert tid Fullført totalt 100% 100% 100% 100% 100% 67% 75% 88% 0% 0% SUM totalt Tabell 3.1 Studiegjennomføring KAFR. Årstall angir startår for kull. Tall hentet fra rapport om studiegjennomføring 2017 Av tabell 3.1 ser vi at det er totalt 88% av studentene som har fullført det frie kandidatstudiet med startår mellom 2009 og % av studentene har fullført på normert tid i den samme tidsperioden. For studenter med startår mellom 2009 og 2011 har 100 % fullført. Dette er svært gode gjennomføringstall. I 2012 var det 1 student som ble tatt opp på studiet og studenten var fremdeles aktiv på studiet i februar Det er verdt å merke seg at det er snakk om svært få studenter, som dermed kan gi store utslag i statistikken. 8

9 4. Studentevaluering av studieprogram 4.1. Innledning I henhold til System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet ved Norges musikkhøgskole (pkt 2.4) skal intern evaluering av studieprogram foregå som en rullerende ordning blant NMHs ulike studieprogram. Alle NMHs studieprogram skal evalueres minst hvert 3. år. Det frie kandidatstudiet ble sist evaluert i I henhold til kvalitetssikringssystemet skal ikke resultater som kan identifisere enkeltlærere og studenter offentliggjøres. Studentenes uttalelser er derfor gjennomgått og eventuelt redigert for å skjerme enkeltlærere og studenter Svarprosent I følge normal praksis ved NMH skal det foretas gruppeintervju eller enkeltintervju på studieprogram der det er færre enn 10 studenter. Videre følger en oversikt over evalueringsform, inviterte samt svarprosent. Studieprogram Evalueringsform Inviterte Svar % Det frie kandidatstudiet Enkeltintervju % 4.3. Intervjuguide Intervjuguiden ble utviklet i et samarbeid mellom programutvalget for jazz- og folkemusikkstudier og studieadministrasjonen. Følgende områder ble belyst i intervjuet: A. Bakgrunnsopplysninger B. Emneevaluering C. Relevans og sammenheng D. Arbeidsmengde og studiepoeng E. Tilbakemeldinger/ veiledning F. Avsluttende kommentarer 4.4. Resultatfremstillingen Intervjuet ble tatt opp og deretter transkribert. Ut fra det skriftlige materialet er det foretatt en sammenfatning av synspunktene som framkommer, eksemplifisert med sitater fra studentene. I sitatene er småord fjernet, slik som på en måte, liksom, og ordgjentakelser, uten at dette har påvirket den opprinnelige meningen av budskapet. Før undersøkelsen ble offentliggjort har studentene som ble intervjuet fått mulighet til å se igjennom rapporten og komme med sine synspunkter. 9

10 5. Studentevaluering av det frie kandidatstudiet Videre presenteres en sammenfatning av intervjuene. A. Bakgrunnsopplysninger Bakgrunn Respondentene har alle gått på folkehøgskole. Noen har studert musikk en stund før de søkte studiet. Studentene fikk vite om muligheten til å søke det frie kandidatstudiet gjennom venner/ bekjente/ studenter, via NMHs nettsider, på folkehøgskole og ved selv å ha tatt andre studier ved NMH. Motivasjon Det frie kandidatstudiet er, ifølge NMHs nettsider, «et alternativt studium for søkere som ønsker å skape sin egen musikalske nisje og som ikke kan få realisert sine utdanningsmål innenfor de andre kandidatstudiene». Alle intervjuobjektene beskriver en lignende motivasjon for å søke på studiet. De fleste hadde drevet med en form for rytmisk eller elektronisk musikk der de følte de sjangermessig havnet litt utenfor de institusjonaliserte utdanningene som utøvende jazz, klassisk og folkemusikk. En av respondentene hadde tatt et annet studie på NMH og trivdes godt med læringsmiljøet på skolen. Flere påpeker at det var motiverende at studiet virket åpent og fritt og at man selv kunne få muligheten til å bygge studiet sitt. En respondent mente at de fleste musikere som lever av musikk hadde gått på en høyere utdanningsinstitusjon for å lære å spille sammen med folk, og for å komme inn i et musikkmiljø. Motivasjonen for denne studenten var å oppnå det samme, få større jobbmuligheter og mulighet til å kunne leve av musikken senere i livet. Forventninger Alle studentene forventet mye selvstendighet, mulighet til å utvikle egne ideer og tid til eget arbeid. Noen hadde svært store forventninger til studiet og til NMH som studiested. En respondent beskriver forventinger om å bli en del av et musikalsk fellesskap, være med på samspillstimer og ha noen å øve og jobbe med. Noen forventet også gode og varierende arbeidsoppgaver fra skolens side. Opptaks- og søknadsprosessen Søknadsprosessen opplevdes som oversiktlig og passelig krevende med skriftlig søknad og valg av repertoar. En respondent fikk støtte fra folkehøgskole i denne prosessen. Opptaksprøvene opplevdes som gode og relevante for søkerne og de opplevde at NMH hadde satt seg inn i søknaden deres. En respondent beskriver en noe problematisk gehør/teori prøve som forutsatte at man kunne noter. Denne respondenten opplevde det som unødvendig med disse prøvene ettersom studenten ikke kom til å bruke noter som språk videre i sitt studieløp og i sin tilnærming til musikk. 10

11 B. Emneevaluering Intern evaluering av studieprogram 2017 Hvordan opplevdes prosessen med å sette sammen egen studieplan? Studentene synes det var fint å kunne bidra til å utvikle sin egen studieplan og de følte seg godt inkludert i denne prosessen. Flere påpeker at de fikk god veiledning, tips og støtte i arbeidet. Respondentene er stort sett fornøyd med hvordan studieplanen har fungert. En respondent ønsket å bli informert litt nærmere om de ulike mulighetene som fantes innenfor samspill. En respondent savner litt mer teori knyttet til sin musikksjanger. Respondenten opplevde vestlig musikkhistorie førsteåret som mindre relevant. Et forslag fra respondenten var å heller få muligheten til å fordype seg teoretisk og skriftlig innenfor det musikalske området man fokuserte på. Digital kompetanse og musikkforståelse opplevdes som mer relevant. De to siste årene er friere og studentene kan i større grad forme de selv, og dette oppleves som positivt. Hvordan vil du vurdere undervisningen og det faglige innholdet i emnene? Hovedinstrument: Studentene setter stor pris på at de selv kan velge lærerressurser og ha mulighet til å få innspill fra flere forskjellige lærere. Lærerne opplevdes som dyktige og inspirerende. Flere påpeker viktigheten av samspillstimer. Her har de fått stort utbytte faglig og fått tilhørighet og et miljø. En påpeker at det kan være litt vanskelig når man ønsker å ta i bruk lærerressurser utenfor NMH og Oslo fordi man da ofte må ha undervisningen i mer intensive bolker enn jevnlige møter hvor man kan få kontinuerlige tilbakemeldinger på arbeidet. Dette sees på som en utfordring, men kanskje en nødvendighet når man velger å bruke lærerressurser fra andre steder. Jeg har tatt litt timer her og der, og har fått prøve litt forskjellig. ( ) Samspillstimene med jazzlinja var også veldig bra. Der følte jeg meg hjemme og kunne komme med mine ting. De aksepterte at jeg var en joker og de lot meg være litt spontan. Jeg opplever å få mest ut av å spille med likesinnede gjennom lek og improvisasjon. Da lærer jeg veldig mye. Spiller mye med jazzmusikere, som har stor teknisk overskudd og kunnskap. Jeg har fått bruke hovedinstrumentressursene mine i stor grad til å gjennomføre slike prosjekter. I noen av disse prosjektene har min deltakelse blitt finansiert med hovedinstrumentressurser. Det er jeg ekstremt takknemlig for, det har gjort store utslag for meg musikalsk. Støtteemner: Studentene er fornøyd med mange av støtteemnene. Spesielt fornøyd er de med digital kompetanse for musikere, folkemusikk og bransje, og profesjon og identitet. Disse emnene opplevdes som viktige og relevante. Når det gjelder støtteemner som gehør, satslære og musikkforståelse/musikkhistorie er det mer delte meninger. Noen opplevde emnene som lite relevant for sin musikkstil eller sjanger. Noen påpekte at den tradisjonelle forelesningsformen ikke fungerte så bra og ønsket seg mer variasjon i undervisningsmetoder. Noen respondenter påpekte vanskeligheter med å følge undervisning som dreier seg om noter, vestlig kunstmusikk og klassisk teori. Under følger mer spesifikke kommentarer til noen av støttennene. 11

12 Gehør, teori og arrangering: Her opplevde studentene at det var mye rot og utskiftninger i lærere. De mente det manglet en rød tråd og at ikke alle lærerne kommuniserte med hverandre om undervisningen. Det var noe som var overlappende og noe opplevdes som hull eller halvgjort. Studentene opplevde selve undervisningen som god, om noe varierende. De lærte mye av hver enkeltlærer, men strukturen og oppbyggingen av faget var litt uoversiktlig. Samtidig pekte de på at dersom man var en selvdreven student hadde dette mindre å si. Musikkforståelse: Studentene oppgir at undervisningen var god og at det var flinke lærere og forelesere som var innom. En respondent var ikke så glad i bruken av den tradisjonelle forelesningsmetoden. En respondent nevnte også at klassisk vestlig musikkhistorie var mindre relevant og at det i del to var noe utydelig formidlet om hvor grensene gikk på det skriftlige arbeidet. En respondent skulle ønske at forelesningsfagene ble lagt ut som videofiler på nett. Bransje, profesjon og identitet: Det var litt opp og ned i fellestimene, fordi faget er så ulikt for de som studerer klassisk og vi som går jazz, fordi vi har helt siden førsteklasse holdt på med prosjekter og lagd våre egne konserter, spilt i band og tenkt på eget uttrykk og jobbet med det. Mens, og det er en klisje, men klassisk studentene har mer stått og øvd og ikke tenkt så mye på hva som skjer etterpå. Så det er litt rart for oss å sitte å høre på forelesninger som er innrettet mot klassiskstudentene. Det å skrive søknader og alt det der er en så stor del av utdanninga vår. Så det faget ga ikke så mye for meg, men jeg skjønner at man må ha det. Vi hadde ( ) mindre grupper og det er superbra, så det var veldig bra. Men det er litt rart når alle studentene på hele kullet skal ha samme undervisning, når det er såpass skeiv fordeling av kompetanse på feltet. Så det går an å tenke på kanskje. Ha en egent bransje, identitet og sånn for rytmiske og klassiske studenter. Prosjektuker: Studentene er alle enige om at prosjektukene fungerer kjempebra og at de gjerne ønsker seg flere av dem. ( ) forrige prosjektuke (#Lyden av), slike prosjekt må vi ha mer av. Mye mer. Særlig det Alehouse-prosjektet hvor det var studenter fra alle studieretninger som kunne være med man får inn annen musikk enn det noen driver med. Veldig kjekt. Den typen prosjekter syns jeg vi kunne hatt mye mer av. Verdensmusikk fra rundt om. I jazz-gruppa har vi også blitt satt sammen i grupper også har det kommet prosjekter fra Gøteborg og København det har vært veldig bra. Jeg skulle ønske vi kunne hatt mer av sånt. Ingen prosjekter som oppleves som unødvendig eller overflødig. Det er veldig fint at jeg selv får velge hvilke prosjekter jeg vil være med på. Jeg prøver å få med meg de fleste. Jeg opplever absolutt at det er plass i tidsplanen til flere prosjekter. Jeg vet at det er ulikt fra person til person når det gjelder arbeidspress, men. Hvis man får mer å gjøre så blir man mer strukturert. Prestasjonsforberedelse, øving og egenutvikling: Det var veldig bra. Det var litt «life changing». Jeg fikk mye større respekt for andre musikeres nervøsitet, og at det kan være noe fint og ikke nødvendigvis negativt. Også lærte jeg gode teknikker for å kose meg med utøvelsen. 12

13 Valgemnetilbudet: Alle respondentene er fornøyd med valgemnetilbudet og de valgmennene de har hatt undervisning i. Flere nevner improvisasjon, folkemusikkinstrument og indisk musikk som gode valgemner. Improvisasjon for viderekommende og verdensmusikk foreslås som nye valgemner. I fjor hadde jeg Indisk musikk I og folkemusikkinstrument ( ) det har vært veldig nyttig, så nå har jeg begynt å lære meg en del nye instrumenter. Det har vært veldig kjekt å få opp øynene for at det finnes flere instrumenter! Og Indisk, det har jeg også nå i andre året, har vært et skikkelig bra fag. Jeg tok faget for å få inn andre måter å tenke musikk på og det har absolutt vært suksessfullt for min del. ( ) Tilbudet er variert og bra. Men verdensmusikk det hadde vært kjekt med noe fag innenfor dette. Det er jo en egen linje i Gøteborg. 13

14 C. Relevans og sammenheng Mål for det frie kandidatstudiet Ved fullført kandidatstudium er det forventet at kandidaten: kan realisere og formidle sine kunstneriske intensjoner på et profesjonelt nivå tar ansvar for egen kunstnerisk og kreativ utvikling viser bred forståelse for musikk som kunstart i et historisk, kulturelt, kunstfaglig og samfunnsmessig perspektiv kan dokumentere og anvende relevant teoretisk og praktisk kunnskap kan jobbe målrettet og selvstendig, alene og sammen med andre kjenner til nyskaping og kunstnerisk utviklingsarbeid, og kan relatere dette til sitt arbeid kan forholde seg til musikklivets og bransjens krav og forventninger kan kommunisere muntlig og skriftlig omkring musikkfaglige problemstillinger kjenner til og kan forholde seg reflektert til fag- og yrkesetiske retningslinjer og problemstillinger Hvordan føler dere at emnene dere har, og sammensetningen av disse, bidrar til at dere når disse målene? Respondentene opplever at målene er i god overenstemmelse med oppbyggingen, undervisningen og emnene de får på studiet. De aller fleste målene er mål som respondentene kjenner at de har fått utviklet gjennom studiet. Flere har problemer med å forstå formuleringen i målet om å kjenne til nyskaping og kunstnerisk utviklingsarbeid og relatere dette til sitt arbeid. En respondent savner litt mer mulighet til å spille og jobbe sammen med andre. Kan jobbe målrettet og selvstendig, alene og sammen med andre: Mer alene enn sammen med andre. Delvis fordi vi ikke har nok prosjektuker kanskje. På konservatoriet i Trondheim er det slik at man skal gå inn på øvingsrommet til andre og spille sammen. Her skal du ikke det, da forstyrrer du. Det er litt dumt. Hva skal kunstnerisk utviklingsarbeid bety? Opplever ikke at vi lærer noe om dette på skolen. ( ) 14

15 D. Arbeidsmengde og studiepoeng Respondentene opplever at hovedtyngden i studiet har ligget på spilling. En påpeker at mengden arbeid og forventingene arbeidsmessig er større i digital kompetanse for musikere med 2,5 studiepoeng enn musikkforståelse på 10 studiepoeng. En respondent opplevde at lærerne i musikkforståelse hadde lave forventinger til studentene arbeidsmessig. På musikkforståelse virket det som de forventet at noen kom til å stryke, og det virket ikke som de tenkte så mye på det. De prøvde ikke å presse oss til å gjøre noe. Det er jo sånn det ofte er i mer tradisjonelle forelesningsfag. Kanskje hadde det vært bedre med mindre klasser ( ). E. Tilbakemeldinger/ veiledning/ evaluering av undervisning Tilbakemeldinger og veiledning De fleste respondentene opplevde at de fikk tilbakemeldinger, interesse og støtte fra lærere på skriftlig, muntlig og musikalsk arbeid. Det ble også opplevd som nyttig og viktig for studentene. Flere respondenter beskriver god kontakt mellom lærer og student. En respondent savnet faglig tilbakemelding på musikalske fremføringer. Respondenten påpekte at slike tilbakemeldinger gjerne var mer uformelle og tilfeldige enn planlagt til hver enkeltstudent. Mulighet til å evaluere undervisning På spørsmål om lærerne har gitt studentene mulighet til å evaluere undervisningen underveis opplevde de fleste at det hadde vært mulighet for dette. Respondentene påpeker at mye skjer gjennom muntlig dialog og at dette fungerer godt i mindre klasser. De beskriver miljøet som åpent med mulighet for god dialog mellom studenter og lærere, uten strengt hierarki. De har også fått muligheten til å evaluere undervisningen skriftlig i flere emner. 15

16 F. Avsluttende kommentarer Studentene ble spurt om tilhørighet, om de har miljøer de har god tilknytning til eller om det er vanskelig å finne sin plass sosialt. De fleste opplever å føle seg som en del av studentmiljøet på skolen. De finner tilhørighet i de mindre klassene som jazz, folkemusikk og indisk-klassen, men har lite kontakt med studentene på klassisk utøvende. De setter derfor pris på prosjekter som går på tvers av linjer for å få mer kontakt. Studentene ble spurt om hvordan de opplever oppfølgingen fra NMH. Her svarer respondentene noe ulikt. De føler stort sett de blir godt ivaretatt av institusjonen administrativt og av hovedlærer. Noen av respondentene har en klar formening om hvem som er deres hovedlærer mens andre er mer usikker. Alle oppgir imidlertid studiekontakten for programmet som den de går til med spørsmål knyttet til studiet. Her oppgir flere at de blir godt behandlet, fulgt opp og at studieløpet blir godt tilrettelagt dem. Noen tar også kontakt direkte med de aktuelle lærerne. Hva kan du trekke fram som spesielt bra med å gå Det Frie Kandidatstudiet? Frihet. Får jobbe med det jeg vil, det er hovedtingene. ( ) Jeg ser jo absolutt for meg at framtidens musikkstudenter og framtiden på musikkhøgskolen vil innebære flere sånne som oss på FRIKA, for det blir mindre og mindre bruk for veldig spesialister og mer bruk for folk med en egenart. Jeg vet ikke hva politikken er, men det er jo veldig få på FRIKA. Det er nok mange som kunne ha trengt det ( ). Hva mener du bør forbedres på studieprogrammet? Digitalisering, struktur, organisering og litt det sosiale. Prosjekter på tvers tror jeg er en del av løsninga for det sosiale. Jeg tror at det for mange hadde blitt for mye ansvar å gjøre det på denne måten. Hadde jeg ikke hatt så mange andre å spille med så hadde det ikke fungert for meg heller, da hadde jeg blitt sittende i studio og utviklingen min hadde gått alt for sakte. Men takket være musikerne jeg har møtt gjennom miljøet rundt NMH har jeg hele tiden fått de utfordringene jeg har trengt for å kunne utvikle meg. Jeg syns også skolen er veldig flink til å få ting til å skje. Serendip-festivalen for eksempel er et kjempebra arrangement. Jeg har også fått spille nede i kantina, det har vært en lavterskelarena for å prøve ut nye ting ( ). Det er veldig kult at det er så åpent. Jeg opplever veldig mye godvilje rett og slett. Min erfaring med NMH er at det ikke er tungrodd, man blir alltid møtt med en positiv holdning. Hvordan opplever du dine sjanser til å få en relevant jobb etter endt studium? Flere av respondentene mener studiet i seg selv legger opp til arbeid som freelance musiker. Noen synes dette er supert, mens andre skulle ønske seg flere alternativer og mer bransjekunnskap for å klare seg etter studiet. Det snakkes det litt for lite om. Er jo en mentalitet om at alle kommer til å bli freelance musiker ( ) jeg tar PPU til neste år for eksempel. Sånn sett syns jeg man legger til rette for at man skal kunne få seg jobb. Nå kommer det jo også studie i pianostemmer til neste år, det gir også jobber. Det kunne også væt valgfag syns jeg på lik linje som PPU. Ellers, det 16

17 ordner seg. Bransjekunnskap er viktig det kunne godt vært over alle fire årene syns jeg og mye mer studiepoeng enn fem. For etter disse fire årene kommer det mange år med akkurat det feltet, som vi burde kunne alt om egentlig når vi går ut. Det er mange ting vi ikke vet tror jeg, som vi burde vite. Veldig bra. Spesielt når man har en så allsidig utdannelse. Jeg kan passe inn i mange ulike musikalske situasjoner, og har mye improvisasjonserfaring. Det blir nok freelance. Har forventningene dine blitt innfridd? Studentene mener forventningene i stor grad er blitt innfridd og de er svært fornøyd med studiet så langt. En respondent savnet litt mer og varierende arbeidsoppgaver fra skolens side. En student er spesielt fornøyd med friheten og valgmulighetene de to siste årene, men påpeker at det kan være mye ansvar og frihet for en helt fersk student om de to første årene var utformet på samme måte. Derfor ble det i grunn sett på som fornuftig med noe mer obligatorisk undervisning i starten. Andre kommentarer til slutt? Administrasjonen er bra, de gjør en bra jobb. Biblioteket er topp. Indiaturen det tok alt for lang tid å bestille billetter så billettene ble dobbelt så dyre ( ). Det siste poenget mitt er kanskje litt viktig: at framtiden er frie kandidater. Orkester, det sier seg selv, det utdannes veldig mange like musikere i Norge. Så å heller fokusere på færre studenter med egenart enn å ha mange like. Jeg vet om mange som har vært ferdig ei stund som ikke helt vet hva de skal gjøre når de er ferdige. Du må kanskje ha en egenart og en stil som det er noe aktualitet i for å gjøre deg relevant. Så jeg håper de tar inn flere kandidater på det i framtiden. Fronter og It s learning funker ikke. Når Canvas skal tas i bruk er det viktig at lærerne får god nok opplæring slik at alle faktisk bruker det. Nå er det slik at mange lærere ikke bruker plattformene fordi de syns det er vanskelig/tungvint/får det ikke til. Det eneste er det med rom, som jeg håper kanskje ordner seg. Jeg vil anbefale for nye studenter som kanskje kommer med elektronikk som hovedinstrument, så bør det kanskje være et eget rom for de. For eksempel i 6.etg. at vi har et eget FRIKA-rom. Vi er jo ikke så mange så det er ikke noe problem å dele. Men et rom som kan låses hvor kun de studentene har nøkkel. Det hadde vært drømmen. Det hadde også kunnet blitt en arena for FRIKAstudentene å bli bedre kjent også. 17

18 Vedlegg 1 Tabeller søkertall, tatt opp, kvinneandel og studiegjennomføring Søkere og opptak Den følgende tabellen viser antall søknader (totalt) og opptakstall til de aktuelle studieprogrammene. Det frie kandidatstudiet Antall søknader Antall tatt opp (og begynt) %-andel tatt opp (og begynt) % % % % % % % % Tabell 1-1: Søkertall, tall fra DBH Den neste tabellen viser antallet 1.prioritetssøkere i perioden 2009 til Studieprogram KAFR Tabell 1-2: 1. prioritetssøkere. Tall fra søkertallrapport Kjønnsfordeling Den følgende tabellen viser kjønnsfordeling blant søkerne og studenter tatt opp på studiet i perioden 2012 til Det frie kandidatstudiet Søkere Tatt opp Kvinner Menn Kvinner Menn Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent % % 1 33 % 2 67 % % % 1 33 % 2 67 % % 6 86 % 0 0 % % % 6 67 % 0 0 % % % % 1 25 % 3 75 % % 7 70 % 0 0 % % Tabell 1-3, Kjønnsfordeling søkere og tatt opp, tall fra DBH 18

19 Kjønnsfordeling blant registrerte studenter på studieprogrammet i perioden Studieprogram Høst Høst Høst Høst Høst Høst Høst KAFR Antall menn Det frie kandidatstudiet Prosentandel menn Antall kvinner Prosentandel kvinner Antall registrerte studenter 50 % 50 % 50 % 57 % 67 % 67 % 83 % % 50 % 50 % 43 % 33 % 33 % 17 % Tabell 1-4: Studenttall. Tall hentet fra DBH Studieprogresjon Tabellen viser en oversikt over antall aktive studenter blant dem som begynte sine studier ved NMH i perioden Årstall angir startkull. Samtlige av disse studentene skal ha fullført studiet i henhold til normal studieprogresjon. I tabellen brukes Inndratt/utgått dersom studenten har mistet retten til å fortsette sine studier f.eks. på grunn av ikke betalt semesteravgift, stryk i for mange emner eller bruk av for lang tid på studiene, for eksempel mer enn 4 år på én avdeling. Noen av disse vil normalt ta opp igjen studiene på et senere tidspunkt. Det frie kandidatstudiet Studieprogram Årskull Antall startet Fullført på normert tid Fullført totalt Sluttet inndratt utgått overgang Aktive februar 2017 Ant % Ant % Ant % Ant % Ant % % % 0 0 % 0 0 % 0 0 % % % 0 0 % 0 0 % 0 0 % % 3 100% 0 0 % 0 0 % 0 0 % % 0 0 % 0 0 % 0 0 % % SUM % 7 88 % 0 0 % 0 0 % 1 12 % Tabell 1-4, studiegjennomføring KAFR, tall hentet fra rapport om studiegjennomføring