Intern evaluering av studieprogram

Transkript

1 - SAMLERAPPORT TIL PROGRAMUTVALGET FOR UTØVENDE MASTERGRADSSTUDIER System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Lisa Katrine Svendsen, rådgiver

2 Innhold 1. Innledning og sammendrag... 3 Sammendrag Mastergradsstudiet i utøvende musikkteknologi... 3 Søkertall... 3 Studiegjennomføring... 3 Studentevaluering av studieprogram Mastergradsstudiet i utøevende musikkteknologi Søkertall Kjønnsfordeling Studiegjennomføring Studentevaluering... 6 Evaluering av mastergradsstudiet i utøvende musikkteknologi... 6 A. Bakgrunnsopplysninger... 7 B. Emneevaluering og relevans og sammenheng i studiet... 7 Musikkteknologi (30sp)... 7 Masterarbeid (60sp)... 8 Musikken i perspektiv (15sp)... 8 Valgemner... 9 C. Arbeidsmengde og studiepoeng D. Tilbakemeldinger på arbeid E. Evaluering av undervisning F. Avsluttende kommentarer Ville du anbefalt studiet til andre? Vedlegg Tabeller søkertall, tatt opp, kjønnsfordeling og studiegjennomføring

3 1. Innledning og sammendrag I henhold til System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet ved Norges musikkhøgskole (pkt. 2.4) skal intern evaluering av studieprogram foregå som en rullerende ordning blant NMHs ulike studieprogram. Alle NMHs studieprogram skal evalueres minst hvert 3. år. Følgende studieprogram som tilhører programutvalget for utøvende mastergradsstudier er evaluert i år: Mastergradsstudiet i utøvende musikkteknologi Dette er en samlerapport som inneholder nøkkeldata om søkertall, studiegjennomføring og resultater fra studentevaluering av studieprogram 2017/2018. Samlerapporten utgjør bakgrunnsmateriale for programutvalgets interne evaluering av studieprogrammene. Programutvalgene, fagseksjonsledere samt studentutvalget får tilsendt samlerapporten, og de blir bedt om å foreslå tiltak i henhold til resultatene. Studiekontaktene og studentene på de respektive studieprogram får også tilsendt samlerapporten til orientering. Programutvalgene har ansvaret for helheten i studieprogrammene, mens fagseksjonene har ansvar for undervisning og enkeltemner/fagområder som hører til i seksjonen. Dersom man ønsker utdypende informasjon om tallmaterialet finnes dette i vedlegg 1, samt rapportene søkertall 2017 og rapport om studiegjennomføring En del tall er også hentet fra database for statistikk om høyere utdanning (DBH). Sammendrag Mastergradsstudiet i utøvende musikkteknologi Søkertall Studiet har hatt et gjennomsnitt på 22 søkere i året basert på tall fra , hvorav gjennomsnittlig 16 av disse har vært primærsøkere. Studiet tar opp gjennomsnittlig 2 studenter hvert år. Studiet har gjennomsnittlig 17 mannlige søkere mot 4 kvinnelige søkere årlig. Studiegjennomføring Studiet har gjennomsnittlig gode gjennomføringstall. Totalt for perioden har 89% gjennomført studiet, og 67% av disse på normert tid. Studentevaluering av studieprogram Evalueringen er utført i form av intervju der 2 av 3 studenter responderte. Dette tilsvarer en svarprosent på 67%. Studentene har noe ulik bakgrunn med en av dem tydelig forankret i det utøvende miljøet, mens den andre har musikkteknologisk bakgrunn. Begge respondentene hadde forventninger om at studieprogrammet skulle inneholde en større «live» del enn det de ble møtte med. For den ene respondenten var den utøvende delen grunnen til at hen hadde søkt studiet, og mangelen på dette opplevdes som skuffende. Begge respondentene ga uttrykk for at profilen til studiet er for vag, og begge opplever studiet som et komposisjonsstudie, ikke et utøvende studie. Begge etterlyser en klarere profil, både med tanke på søkere og retning. Dersom studiet skal fokusere på prosjekt og ha en utøvende profil, ønsker studentene samme muligheter som utøvende studenter til disponering av ulike ressurser og valg av relevante veiledere. Med fokus på en utøvende profil, bør studiet revidere emnet musikkteknologi med tanke på å få inn utøvende kompetanse og live bruk av musikkteknologi. 3

4 Skal man på den andre side velge en mer komposisjonsrettet, eller en ren musikkteknologisk profil bør relevansen til emnet «musikken i perspektiv» sees på. Det fremkommer et ønske fra studentene om valgemner innenfor avansert musikkteknologi på masternivå. De ønsker kompetanse i programmeringsverktøy som MAX eller Super Collider, og sier at Ableton kurset er beregnet på nybegynnere. Det er et gjennomgående ønske om forbedret kommunikasjon på studiet, med tanke på hvem som har ansvaret for hva og hvem de kan henvende seg til med spørsmål om studiet. Studentene ønsker et alternativ til Levinsalen for eksamenskonserter, og påpeker at Levinsalen ikke passer til deres uttrykk. De etterlyser også tilgang til ordentlig studio som Notam gjennom NMH og påpeker at mangel på fasiliteter hindrer dem i å utvikle sitt potensiale fullt ut. 4

5 2. Mastergradsstudiet i utøevende musikkteknologi 2.1. Søkertall De følgende diagrammer viser totalt antall søknader til mastergradsstudiet i utøvende musikkteknologi. Blå søyle viser antall søkere totalt til programmet, rød søyle viser antall søkere med programmet som første prioritet og grå søyle viser antall studenter som ble tatt opp. Søkertall mastergradsstudiet i utøvende musikkteknologi Søknader totalt 1.prioritetssøkere Tatt opp Tabell 2.1. Søkertall MAUM, antall søkere og tatt opp hentet fra DBH, primærsøkere hentet fra rapport om søkertall Studiet har hatt et gjennomsnitt på 22 søkere i året basert på tall fra , hvorav gjennomsnittlig 16 av disse har vært primærsøkere. Studiet tar opp gjennomsnittlig 2 studenter hvert år. I 2017 var det ca. 15 søkere og 10 primærsøkere til hver studieplass Kjønnsfordeling Kjønnsfordeling mastergradsstudiet i utøvende musikkteknologi Kvinner søkere Kvinner tatt opp Menn søkere Menn tatt opp Tabell 2.2. Kjønnsfordeling MAUM, tall hentet fra DBH. Studiet har gjennomsnittlig 17 mannlige søkere mot 4 kvinnelige søkere årlig. 5

6 2.3. Studiegjennomføring Følgende diagram viser prosentandel studenter som startet det aktuelle året, som har gjennomført studiene totalt og på normert tid. Studiegjennomføring mastergradsstudiet i uøvende musikkteknologi % 80% 60% 40% 20% 0% Totalt hele perioden Fullført på normert tid Fullført totalt Tabell 2.3. Studiegjennomføring MAUM. Årstall angir startår for kull. Tall hentet fra rapport om studiegjennomføring Studiet har gode gjennomføringstall. Totalt for perioden har 89% gjennomført studiet, og 67% av disse på normert tid Studentevaluering I henhold til System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet ved Norges musikkhøgskole (pkt. 2.4) skal intern evaluering av studieprogram foregå som en rullerende ordning blant NMHs ulike studieprogram. Alle NMHs studieprogram skal evalueres minst hvert 3. år. I henhold til kvalitetssikringssystemet skal ikke resultater som kan identifisere enkeltlærere og studenter offentliggjøres. Studentenes uttalelser er derfor gjennomgått og eventuelt redigert for å skjerme enkeltlærere og studenter. I følge normal praksis ved NMH skal det foretas gruppeintervju eller enkeltintervju på studieprogram der det er færre enn 10 studenter. Studieprogram Evalueringsform Inviterte Svar % Mastergradsstudiet i utøvende musikkteknologi Intervju % Intervjuguiden ble utviklet i et samarbeid mellom programutvalget for utøvende mastergradsstudier og studieadministrasjonen. Følgende områder ble belyst i intervjuet: A. Bakgrunnsopplysninger B. Emneevaluering og relevans og sammenheng i studiet C. Arbeidsmengde og studiepoeng D. Tilbakemeldinger E. Evaluering av undervisning F. Avsluttende kommentarer Evaluering av mastergradsstudiet i utøvende musikkteknologi 6

7 A. Bakgrunnsopplysninger Studentene hadde noe ulik bakgrunn. En student beskrev seg selv som tydelig forankret innenfor det utøvende miljøet og hadde tidligere gått studiet: Nordisk Master den komponerende musiker. Den andre respondenten hadde lang erfaring innenfor arbeidslivet og befant seg mer innenfor en musikkteknologi fokusert kompositorisk tradisjon. Begge hadde tidligere utdanninger fra utlandet, hvorav en hadde utdanning innenfor utøvende jazz mens den andre hadde musikkteknologi. Forventningene til studiet var for begge at det skulle være en større utøvende live del av programmet enn det de ble møtt med. For den ene respondentene passet dette bra fordi studenten trivdes best utenfor en live-situasjon med en «fixed» speaker set-up. Den andre studenten kjente veldig på savnet av den utøvende delen av studiet som hadde vært en stor grunn til at studenten hadde søkt studiet i utgangspunktet. My expectations were completely different to what I have experienced. When I applied, I thought I had to try to fit into it more. What I knew was that it was traditionally playing an instrument and doing the electronics next to it, composers but live players. I was happily surprised that I was able to do the fixed speaker set up. I think this profile is very different then what thought it was a year ago. For me the performance part of it was a huge draw. I liked the fact that it was related to the other performance studies at the school. I have a background as a performer, and I expected that to be the main focus. Studentene stusser litt over profilen til programmet og hvor programmet hører hjemme. De peker på at det er vanskelig å skille helt mellom jazz-komposisjon og jazz-utøving fordi dette ofte er så glidende overgang. I dag er det mange utøvende musikere som komponerer og bruker teknologi og mange komponister som bruker teknologi og spiller. Studentene sier videre at det er vanskelig å helt forstå hvor programmet hører hjemme. Programmet heter utøvende musikkteknologi, men oppleves mer som musikkteknologi/komposisjon. Hvor hører det hjemme? Hva skal det være og for hvilke type søkere? ( ) What is composition? Today Jazz and composition are closely linked. It was interesting to see who got into the program from those who had applied. ( ) I question the profile of the program. Is it composition, performance or an electro-acoustic program/sonology, music technology? If this is going to be a separate program, it needs a distinct profile. What is the difference? It is confusing as an applicant, is it composition or performance? It is still confusing. B. Emneevaluering og relevans og sammenheng i studiet Musikkteknologi (30sp) Grunnet ulike bakgrunner opplever studentene workshopene og forelesningene ulikt. For en student var dert superrelevant og givende, mens for en annen er det helt på siden av hva masterarbeidet og det kunstneriske utrykket til studenten er. Fokuset var på spesifikke musikkteknologiske programmer/verktøy og komposisjon. Disse kunnskapene føltes mindre relevant da studenten brukte andre program i sitt utrykk og hørte mer til et utøvende landskap. Studenten som opplevde det som lite relevant peker på at han også forventet et friere studieprogram med større mulighet til å bygge pensum og utvikle prosjekt selv. Begge 7

8 studentene opplevde programmet, emnene og pensum som satt og mindre fleksibelt enn forventet, men en av studentene fikk likevel svært mye ut av programmet. Foreleserne og lærerne som er inne i programmet er først og fremst komponister og folk innenfor musikkteknologi, ingen har live utøvende bakgrunn. The workshops fit me quite well and have brought me to a different thing then what I intended to do and I got challenged. I came with the expectation to do a lot of the work myself, but the classes are pretty fixed. It s set up and you can t choose anything. We haven t had any performers, only composers. We have a teacher whose primary expression is electro-acoustic composition, so the focus of the workshops follow in this direction. She is a very good teacher but we are missing the performance part. Masterarbeid (60sp) En av respondentene hadde store forventinger rundt at studiet var et utøvende studie og forventet derfor at oppbyggingen av studiet lignet mer på det utøvende masterprogrammet der studentene får tildelt ressurser til å utvikle prosjekt, velge lærere og bygge opp sitt pensum. Studenten opplevde at studiet var låst til et allerede satt pensum og mindre fritt i valg av veileder. Dette førte til at studenten opplevde deler av pensum som lite relevant og at veileder ikke satt på den riktige kompetansen til å følge opp studenten ordentlig. Studenten fikk imidlertid ordnet en lærer som kunne bidra etter ca. 8 måneder av studiet var gått. For den andre studenten passet det svært godt med veilederen tilgjengelig og dette fungerte veldig fint for masterarbeidet. Det pekes likevel på at det å ha ressurser og muligheter til å bruke flere lærere for å få ulike perspektiv og innspill hadde vært givende og lærerikt. There should be an option of student guidance counselor or at least two resources of technique. There is not a choice of student guidance counselor. You should be able to choose whoever best suits your needs. I would like to have someone who knows live improvisation. I need to talk to someone. The student guidance counselor we were assigned was helpful with as much as she can do, but I use a software that she does not use, which is like asking for technique lessons from someone who plays a different instrument! This has made the work with my master project difficult. The structure of the program needs to be looked at. Musikken i perspektiv (15sp) Dette emnet oppleves i varierende grad som relevant. Studenten med utøvende bakgrunn setter pris på det utøvende fokuset, mens studenten med komposisjonsbakgrunn sliter med å se relevansen av emnet. Delene av emnet som omhandlet utviklingen av et prosjekt føles lite relevant for studentene fordi programmet ikke er lagt opp til utviklingen av et utøvende prosjekt. Emnet er rettet mot utøvende studenter. Store deler av kurset oppleves som lite relevant for studenter med bakgrunn innenfor komposisjon. Emnet har mange interessante deler som omhandler estetikk, entreprenørskap og musikkbransjen som leder til gode diskusjoner mellom studenter med ulike bakgrunner. Noen av temaene kunne gjerne gått mer i dybden for å få de virkelig gode diskusjonene. I emnet skulle studentene presentere noe om kunst, og studentene opplevdes at deres innfallsvinkel til kunst ble sett på som uvant og overaskende for f.eks. klassisk utøvende studenter. Studentene verdsetter at de har et felles møtepunkt med andre studenter når de i utgangspunktet går på et så lite studieprogram. 8

9 Valgemner Some of it does not fit the program because everything is aimed at performance studies. I still do not have a project. From the very first moment it was; I m in the wrong department. The course has all these performers. I couldn t choose a project because there is nothing to choose from for me. It does not fit if you come from the composer side. I enjoy the lessons about aesthetics. There is a huge emphasis about the business/ trying to sell yourself, which is interesting, but it is towards something that I am not. There s good discussions, teaching, and topics, but it s not completely aimed at us. This could have had more depth to it. You see many different perspectives just among the students. We had to present something about artwork which was very modern, and that was surprising especially for the classical students. Our program is very small and I like the opportunity to connect with other students, as a lot of the Masters students typically do their own thing. It s good, as it s the only meeting point where we can discuss aesthetics and entrepreneurship. Getting exposed to different ideas, perspectives and networking is good. Some of the projects are a challenge, like how can I integrate my laptop in this project? Maybe because there are expectations of a performance, I like it. Studentene skulle ønske det fantes valgemner innenfor musikkteknologi på masternivå og sikter til at Ableton kurset er for begynnere og at de færreste bruker det programmet til Live Electronics på et masternivå. F.eks. skulle de ønske noen på huset underviste i programmeringsverktøy som Max eller Super Collider. There is no music technology for master/pro level. The Ableton course is for beginners. 9

10 C. Arbeidsmengde og studiepoeng Begge studentene mener arbeidsmengden er tilfredsstillende og passer med oppgitte studiepoeng. Siden det er mye selvstendig kompositorisk arbeid poengterer de at det blir litt opp til hver enkelt student hvor mye arbeid de legger i studiene. D. Tilbakemeldinger på arbeid Respondentene opplever å ha fått gode tilbakemeldinger på studiet og at veileder har vært tilgjengelig og flink til å stille spørsmål og peke ut utviklingspotensialer. Den ene respondenten hadde ikke tilgang på veileder med rett kompetanse for sitt arbeid og skulle derfor ønske at det var mulighet for å velge veiledere selv. Faglig spesifikke tilbakemeldinger har derfor vært begrenset for denne studenten. E. Evaluering av undervisning Studentene har ikke fått anledning til å evaluere undervisningene på studiet før denne programevalueringen. F. Avsluttende kommentarer Avslutningsvis kommer studentene med ønske om bedring av kommunikasjonen på studiet. De ønsker klarhet i hvem de skal gå til med spørsmål angående studiet og hvem som har ansvar for hva på programmet. De skulle ønske det var en de kunne gå til som hadde full kontroll på programmet og som kunne være behjelpelig med ønsker og spørsmål. Dette gjelder også hvem som har ansvar for økonomi og fordeling av ressurser. De ser helst at de som studenter får tilgang til ressurser og mulighet til å lage eget budsjett. Studentene ønsker videre at de kunne hatt valgmulighet når det kom til veileder på masterarbeidet. De understreker igjen at programmet bør få en tydeligere profil. Dersom det skal være et utøvende studie så savner de den utøvende biten av studiet og den faglige kompetansen på dette området. Dersom man tar opp et bredt utvalg av søkere med ulike bakgrunner og mål så burde også programmet favne bredt og gi en frihet til å utvikle eget arbeid med tilhørende støtte og ressurser. Dersom man tar opp en bestemt type søker så kan programmet også være smalere og fokusere på en retning. Når det gjelder eksamen ønsker de å få mulighet til å bruke et annet lokale enn Levinsalen for fremføring av arbeidet. Studentene foreslår sterkere samarbeid med andre institusjoner som driver med det samme og tilgang til et ordentlig studio hvor de har mulighet til å utvikle sitt potensiale fullt ut. Communication: Clearer overview of areas of responsibility. It s not clear who is responsible for what. It should be clear from the first day who you go to for what. The teachers are very accommodating, but sometimes they don t know. Funding, access to funding, who decides what? The broader the admissions and artistic profiles, the more open, broad and free the program. Levinsalen is not suitable for exams. Control of our own budget and the budgeting process would be easier. NMH and connection with other institutes like EMS that do the same. Study-trips. 10

11 I miss decent studio facilities. We do not have a proper studio to do what we are actually doing. If we want to build out this music technology profile then we have to have a proper studio. NMH should automatically arrange, or send you to Notam. I have to apply as a private person to use that studio. This limits my development. Ville du anbefalt studiet til andre? My perception of the program has changed since September. I believe the program to be less open than I initially thought, and it s become clear that it doesn t suit the people I thought it would suit 6 months ago. I would recommend it to certain people that are electric acoustic composers. 11

12 Vedlegg 1 Tabeller søkertall, tatt opp, kjønnsfordeling og studiegjennomføring Søkere og opptak Den følgende tabellen viser antall søknader (totalt) og opptakstall til de aktuelle studieprogrammene. Mastergradsstudiet i utøvende musikkteknologi Antall søknader Antall tatt opp (og begynt) %-andel tatt opp (og begynt) % % % % % Tabell 1-1: Søkertall, tall fra DBH Den neste tabellen viser antallet 1.prioritetssøkere i perioden 2010 til Studieprogram MAUM Tabell 1-2: 1. prioritetssøkere. Tall fra søkertallrapport Kjønnsfordeling Den følgende tabellen viser kjønnsfordeling blant søkerne og studenter tatt opp på studiet i perioden 2013 til Mastergradsstudier i utøvende musikkteknologi Søkere Tatt opp Kvinner Menn Kvinner Menn Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent % % 1 50 % 1 50 % % % 1 33 % 2 67 % % % % 0 0 % % 8 67 % 1 50 % 1 50 % % % 0 0 % % Kjønnsfordeling blant registrerte studenter på studieprogrammet i perioden Studieprogram Høst Høst Høst Høst Høst Høst Høst 12

13 MAUM Antall menn Prosentandel menn 0 % 100 % 80 % 60 % 60 % 25 % 100 % Antall kvinner Prosentandel kvinner Antall registrerte studenter 0 % 0 % 20 % 40 % 40 % 75 % 0 % Tabell 1-4: Studenttall. Tall hentet fra DBH Studieprogresjon Tabellen viser en oversikt over antall studenter ved NMH med normert sluttår Årstall i tabellen angir startkull. Samtlige av disse studentene skal ha fullført studiet i henhold til normal studieprogresjon. I tabellen brukes Inndratt/utgått dersom studenten har mistet retten til å fortsette sine studier f.eks. på grunn av ikke betalt semesteravgift, stryk i for mange emner eller bruk av for lang tid på studiene. Mastergrads studiet i utøvende musikktekno logi Studieprogram Årskull Antall startet Fullført på normert tid Fullført totalt Sluttet inndratt utgått overgang Aktive februar 2017 Ant % Ant % Ant % Ant % Ant % % % 0 0 % 0 0 % 0 0 % % % 0 0 % 0 0 % 0 0 % % 2 67 % 1 33 % 0 0 % 0 0 % % % 0 0 % 0 0 % 0 0 % SUM % 8 89 % 1 11 % 0 0 % 0 0 % Tabell 1-4, studiegjennomføring normert sluttår 2017, tall hentet fra rapport om studiegjennomføring