Intern evaluering av studieprogram

Transkript

1 - SAMLERAPPORT TIL PROGRAMUTVALGET FOR DIRIGERINGSSTUDIER System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Lisa Katrine Svendsen, Rådgiver Kathryn Anita Nordby, Førstekonsulent

2 Innhold 1. Innledning og sammendrag... 4 Sammendrag Kandidatstudiet i dirigering... 4 Søkertall... 4 Studiegjennomføring... 4 Studentevaluering av studieprogram... 4 Sammendrag Mastergradsstudiet i dirigering... 5 Søkertall... 5 Studiegjennomføring... 5 Studentevaluering av studieprogram... 5 Sammendrag Videreutdanning: Ensembleledelse Søkertall... 6 Studiegjennomføring... 7 Studentevaluering av studieprogram... 7 Sammendrag Videreutdanning: Ensembleledelse Søkertall... 7 Studiegjennomføring... 7 Studentevaluering av studieprogram Kandidatstudiet i dirigering Søkertall Kjønnsfordeling Studiegjennomføring Studentevaluering Mastergradsstudiet i dirigering Søkertall Kjønnsfordeling Studiegjennomføring Studentevaluering Videreutdanning: Ensembleledelse Søkertall Kjønnsfordeling Studiegjennomføring Studentevaluering Videreutdanning: Ensembleledelse Søkertall

3 5.2. Kjønnsfordeling Studiegjennomføring Studentevaluering Vedlegg Tabeller søkertall, tatt opp, kjønnsfordeling og studiegjennomføring

4 1. Innledning og sammendrag I henhold til System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet ved Norges musikkhøgskole (pkt 2.4) skal intern evaluering av studieprogram foregå som en rullerende ordning blant NMHs ulike studieprogram. Alle NMHs studieprogram skal evalueres minst hvert 3. år. Følgende studieprogram som tilhører programutvalget for dirigeringsstudier er evaluert i år: Kandidatstudiet i dirigering Mastergradsstudiet i dirigering Ensembleledelse 1 Ensembleledelse 2 Dette er en samlerapport som inneholder nøkkeldata om søkertall, studiegjennomføring og resultater fra studentevaluering av studieprogram 2017/2018. Samlerapporten utgjør bakgrunnsmateriale for programutvalgets interne evaluering av studieprogrammene. Programutvalgene, fagseksjonsledere samt studentutvalget får tilsendt samlerapporten, og de blir bedt om å foreslå tiltak i henhold til resultatene. Studentkontaktene og studentene på de respektive studieprogram får også tilsendt samlerapporten til orientering. Programutvalgene har ansvaret for helheten i studieprogrammene, mens fagseksjonene har ansvar for undervisning og enkeltemner/fagområder som hører til i seksjonen. Dersom man ønsker utdypende informasjon om tallmaterialet finnes dette i vedlegg 1, samt rapportene søkertall 2017 og rapport om studiegjennomføring En del tall er også hentet fra database for statistikk om høyere utdanning (DBH). Sammendrag Kandidatstudiet i dirigering Søkertall Mellom 2013 og 2017 vare det gjennomsnittlig 57 søkere i året hvorav gjennomsnittlig 29 i året var primærsøkere. Av disse ble gjennomsnittlig 4 studenter tatt opp årlig. Basert på tall fra 2013 til 2017 var gjennomsnittlig 20 søkere til studiene kvinner, og 31 menn. Studiegjennomføring Studiegjennomføringen på kandidatstudiet i dirigering holder seg jevn fra år til år og viser at i overkant av 60 % av studentene fullfører på normert tid og totalt. Studentevaluering av studieprogram Evalueringen ble foretatt gjennom spørreskjema. 10 av 14 inviterte studenter responderte, hvilket tilsvarer en svarprosent på 71%. 50% av respondentene har kor som studiespesialisering og 50% har orkester/korps. Studentene er, som i evalueringen fra 2015, fornøyd med de fleste emner i programmet. Spesielt hovedemnene scorer høyt med over 4 i gjennomsnitt. I evaluering stikker noen emner seg ut med en lavere score. Emnet Instrumentasjon får lav score (2,0-2,8) blant respondentene. Til gjengjeld er det kun 4 studenter som har svart på akkurat dette spørsmålet, men alle er enten svært misfornøyd, misfornøyd eller middels fornøyd med undervisningen i emnet. Utfra fritekstkommentarene er det vanskelig å vite hva studentene synes er mindre bra. 4

5 Det fremkommer av evalueringen at det faglige innholdet i emnet Digital kompetanse oppfattes som stort og tungt, med for mange, store hjemmeoppgaver i forhold til antall studiepoeng. Mange mener det er for stor arbeidsmengde. Gehørtrening 1 og 2 scorer videre svært lavt blant respondentene (2,7-3). I Gehørtrening 1 er over 60% av respondentene middels- eller mindre fornøyd med det faglige innholdet og 80% middels eller mindre fornøyd med undervisningen. I gehørtrening 2 er 43 % av respondentene misfornøyd med både faglig innhold og undervisning. Det fremkommer av fritekstkommentarene at studentene opplever at de er på ulike nivåer og at undervisningen ikke er tilpasset dette. Respondentene savner flere øvelser, utfordringer og mer variasjon i undervisningen, og etterspør en undervisning mer tilpasset kordirigenter for de som har dette som studiespesialisering. Ønsker undervisning som er delt inn basert på nivå. I emnet Instrument og stemmekunnskap er 72% av respondentene middels eller lite fornøyd med undervisningen. Studentene oppfatter faget som rotete og dårlig organisert, med vilkårlig, for sen og noen ganger feil plassering i time edit. Dette fører igjen til dårlig oppmøte. De fleste mener at kurset kunne være bra og informativt med mer struktur. Valgemnetilbudet får noe lavere score ved årets evaluering (3,4) sammenlignet med studentevalueringen fra 2015 (4,3). Det er likevel få respondenter som kommenterer tilbudet ytterligere. Studentene er fornøyd med relevans og sammenheng i studiet og opplever at de oppnår læringsmålene som er fastsatt. Alle respondentene har svart at de har fått mulighetene til å evaluere undervisningen av enten de fleste, eller alle lærerne i løpet av studieløpet. Evalueringen har i størst grad vært muntlig gjennomført. Studentene opplever at studiet svarer til forventningene deres og er fornøyd med programmet i sin helhet (4,3). Noen etterlyser bedre administrativ tilrettelegging. Sammendrag Mastergradsstudiet i dirigering Søkertall Søkertallene til master i dirigering har gått opp fra I 2017 var det rekordhøye søkertall (38 søkere) til studiet. Programmet tar opp mellom 0 og 4 søkere årlig. I 2017 var det 19 søkere og 14 primærsøkere til hver studieplass. Kjønnsfordelingen blant søkere til mastergradsstudiet i dirigering viser en stor overvekt av menn. I 2015 var det spesielt lav kvinneandel blant søkerne, mens i 2017 ser man et rekordhøyt antall kvinnelige søkere (12). I 2017 ble 2 kvinner og ingen menn tatt opp på studiet. Kun de to siste årene (2016 og 2017) er det blitt tatt opp kvinner på studiet. Studiegjennomføring Totalt for studenter med oppstart mellom 2011 og 2015 er det gjennomføringsprosent på 64%. 36% fullførte på normert tid. Studentevaluering av studieprogram Evalueringen er foretatt via studentintervjuer. 4 av 6 inviterte studenter har respondert, noe som tilsvarer en svarprosent på 67%. Tre av respondentene har Bachelor i dirigering/ korledelse. Flere av respondentene har jobberfaring fra dirigering og utøvende virksomhet. Spesifikke lærere tilknyttet studiet var 5

6 hovedmotivasjon for alle respondentene som søkte studiet. Viktige trekkplaster var også muligheter for samarbeid med KORK, solistkoret og andre profesjonelle ensemble. Miljøskifte, dirigeringsteknikk samt muligheten for å få dirigert mye var andre motivasjonsfaktorer. Når det gjelder partiturstudiet er det flere av respondentene som opplever at dette foregår på egenhånd og de etterlyser muligheten til å bli utfordret mer her. Respondentene er i stor grad fornøyd med praksis, men orkesterstudentene spesielt etterlyser mer arbeid med profesjonelle ensembler og mindre tid med amatører. Dette fordi de føler de må bruke tid på andre ting enn å utvikle dirigeringsferdighetene sine nok. Det oppleves at studentene er dårligere forberedt og mindre motivert på orkesterprosjektene. Flere studenter ønsker seg mer gehørundervisning. Mange av respondentene påpeker at kommunikasjonen rundt Masterarbeidet blir forvirrende og at den skriftlige delen av Masterarbeidet fort bare handler om å få «krysset det av lista» enn at det er nyttig for læringsprosessen, eller som vurderingsgrunnlag for lærere. Noen opplever Masterarbeidet (den skriftlige delen) som overflødig. Studentene har ikke samme mulighet til å lage et eget masterprosjekt som de utøvende studentene, derfor blir masterarbeidet noe kunstig. Masterarbeidet og konserten er i stor grad er bestemt på forhånd (konsert med KORK/Solistkoret) så det å lage en problemstilling og et eget masterprosjekt virker mindre hensiktsmessig. Det trekkes frem at miljøet og samarbeidet mellom studentene i dirigeringsklassen kan forbedres gjennom flere samarbeid og møtepunkt med kor og orkester, slik at både det faglige og det sosiale miljøet styrkes. Noen av respondentene ønsket at det var en bedre måte å inkludere dirigeringsstudenter i emnet Musikken i perspektiv. Slik som det er nå oppleves emnet som i høy grad rettet mot utøvende studenter. Når det gjelder valgemner, ønskes det at tilbudet utvides til å inneholde emner som passer for dirigeringsstudenter, ikke bare utøvere. Ved spørsmål om sammenhengen mellom de ulike emnene på studiet, fremkommer det at studentene opplever studiet som en stor, litt uoversiktlig og ustrukturert bolk der det er vanskelig å skille de ulike emnene og delene fra hverandre. Studentene nevner at studiet er svært avhengig av enkeltlæreren tilknyttet programretningen. Noen av respondentene føler at hvis disse skulle falle fra, vil hele programmet også falle i grus. Dette oppleves som en sårbar side ved programmet. Alle respondentene ville anbefale studiet videre til andre, hovedsakelig på grunn av hovedlærerne som får svært gode tilbakemeldinger på veiledning, undervisning og oppfølging. Sammendrag Videreutdanning: Ensembleledelse 1 Søkertall Søkertallene til Videreutdanning Ensembleledelse 1 har holdt seg stabilt høye mellom 2013 og 2017 med et gjennomsnitt på totalt 37 søkere i året, hvorav gjennomsnittlig 22 er primærsøkere. Av disse blir et gjennomsnitt på 14 studenter tatt opp årlig. Studiet har hatt jevnt over flere kvinnelige søkere enn mannlige i løpet av de siste fem årene, med et gjennomsnitt på 6

7 21 kvinnelige søkere og 16 mannlige. Av disse har rundt 7 kvinner og 6 menn blitt tatt opp til studiet årlig. Studiegjennomføring Studiet holder jevnt over høye gjennomføringstall i perioden med et gjennomsnitt på 68% totalt. Studentevaluering av studieprogram Evalueringen ble gjennomført gjennom et spørreskjema. 17 studenter ble invitert til å delta og 8 responderte. 6 av disse har fullført undersøkelsen, noe som gir en svarprosent på 35%. Som bakgrunn har 100% av respondentene jobb som hovedbeskjeftigelse, og 98% av disse jobber innenfor utdanning/dirigering. Når det gjelder emnene på programmet er studentene i stor grad svært fornøyde. Det eneste emnet som med fordel ses på er Instrumentkunnskap, der til sammen 51% av respondentene svarer at de er mellom middels fornøyd og svært misfornøyde med både det faglige innholdet og undervisningen. I kommentarene nevnes det at emnet oppleves som mindre relevant og lite effektivt. Alle respondentene svarer at de i stor, eller svært stor grad føler at studiet er relevant i forhold til studiets mål. 83% av studentene mener også det er en passende arbeidsmengde på studiet i forhold til studiepoengene. 33% mener at Instrumentkunnskap blir vektlagt for høyt, noe som gjenspeiles i kommentarene om at emnet oppleves som mindre relevant. På spørsmål om det er temaer studentene mener bør inn som en obligatorisk det av videreutdanningen i Ensembleledelse 1 nevnes Polyrytmiske øvelser og Dirigering av rytmisk musikk. Respondentene har jevnt over svart ja på at de har mottatt faglige tilbakemeldinger i alle emner. De fleste respondentene opplever at de har fått muligheten til å evaluere undervisningen i løpet av studiet av noen lærere og at denne evalueringen i størst grad foregår gjennom muntlig dialog. 100% av respondentene svarer at de enten er fornøyd, eller svært fornøyd med Ensembleledelse 1 i sin helhet og at studiet i stor, eller i svært stor grad svarer til forventningene. I tillegg vil 100% av respondentene anbefale studiet videre. Sammendrag Videreutdanning: Ensembleledelse 2 Søkertall Søkertallene til Ensembleledelse 2 har holdt seg relativt jevne i perioden , med et gjennomsnitt på rundt 20 søkere årlig hvorav 15 av disse er primærsøkere. Rundt 7 studenter blir tatt opp årlig. Studiet har gjennomsnittlig 9 kvinnelige søkere og 10 mannlige søkere. Av disse blir i gjennomsnitt 3 kvinner og 4 menn tatt opp basert på tall mellom 2013 og I løpet av de to siste årene er andelen kvinnelige søkere høyere enn mannlige. Studiegjennomføring Studiet holder jevnt over meget gode gjennomføringstall for studenter med startår mellom 2012 og 2016, med et gjennomsnitt på 85% totalt for denne perioden. 7

8 Studentevaluering av studieprogram Evalueringen er gjennomført i form av intervju, hvorav 4 av 7 inviterte studenter deltok. Dette tilsvarer en svarprosent på 57%. Kun studenter som hadde kor som retning deltok i intervjuet. Respondentene har ulik bakgrunn med ulike motivasjoner for å ta studiet. Felles for alle respondentene er ønske om kompetanseheving som dirigent. Når det gjelder emneevalueringer ønsker studentene mer snakk rundt partiturstudier i dirigering. De ønsker en mer praktisk tilnærming til hvordan man går løs på et partitur. I Partiturstudier opplever de at de blir godt ivaretatt og inkludert som en del av NMH, mens i Partiturspill opplyses det om frustrasjoner blant studentene. Her kommer det frem at studentene opplevde mange uklarheter og manglende informasjon i emnet, samt uregelmessig undervisning. Instrument og stemmekunnskap er også et emne som oppleves som skuffende blant studentene. Her vises det til dårlig, manglende og sen informasjonsflyt. Emnet Sang beskrives av noen respondenter som en åpenbaring med tanke på hvor lærerikt det er. I første halvår av studiet fremkommer det at studentene var misfornøyd med undervisningen i Praktisk Gehørtrening. De savnet en annen tilnærming til faget med mindre fokus på ferdigheter på piano. Når det gjelder relevans og sammenheng i studiet opplever studentene at de aller fleste emnene har en tilknytning til hverandre, bortsett fra Instrumentkunnskapsfaget som de mener ikke har noen relevant sammenheng med resten av studiet. Mange mente at å kunne ta med seg repertoaret i de ulike emnene bidro til en god sammenheng. Studentene etterlyser en person som har overordnet ansvar for studieplanen og som vet hvilke emner som er obligatorisk og ikke. De ønsker en tydelig kontaktperson som kan svare på de spørsmål de måtte ha. Studentene synes i stor grad at arbeidsmengden på studiet er passelig i forhold til studiepoengene, og savner heller ikke noen tema i studieprogrammet. Når det gjelder muligheten for evaluering av undervisningen i løpet av studiet, svarer studentene at de har fått muligheten til å evaluere hørelære og dirigeringsteknikk. Studentene ville anbefale studiet videre til andre. 8

9 2. Kandidatstudiet i dirigering 2.1. Søkertall Følgende diagram viser totalt antall søknader til kandidatstudiet i dirigering. Blå søyle viser antall søkere totalt til programmet, rød søyle viser antall søkere med programmet som første prioritet og grå søyle viser antall studenter som ble tatt opp. Søkertall kandidatstudiet i dirigering Søknader totalt 1.prioritetssøkere Tatt opp Tabell 2.1 Søkertall KADI, antall søkere og tatt opp hentet fra DBH, primærsøkere hentet fra rapport om søkertall Søkertall på kandidatstudiet i dirigering anses som tilfredsstillende. Studiet tar opp mellom 2-5 studenter årlig. I 2017 var det ca. 19,5 søkere og 9 primærsøkere til hver studieplass Kjønnsfordeling Kjønnsfordeling kandidatstudiet i dirigering Kvinner søkere Kvinner tatt opp Menn søkere Menn tatt opp Tabell 2.2 Kjønnsfordeling KADI, tall hentet fra DBH. 9

10 Kjønnsfordelingen blant søkerne til kandidatstudiet i dirigering viser noe overvekt av menn og med et mer varierende antall kvinnelige søkere fra år til år. Antall kvinnelige søkere har gått opp siden 2015 som var et bunnår og i 2017 var det to kvinner og en mann tatt opp på studiet Studiegjennomføring Følgende diagram viser prosentandel studenter som startet det aktuelle året, som har gjennomført studiene totalt og på normert tid. 100% 80% 60% 40% 20% Studiegjennomføring kandidatstudiet i dirigering Startår % Totalt hele perioden Fullført på normert tid Fullført totalt Tabell 2.3 Studiegjennomføring KADI. Årstall angir startår for kull. Tall hentet fra rapport om studiegjennomføring Studiegjennomføringen på kandidatstudiet i dirigering holder seg jevn fra år til år og viser at i overkant av 60 % av studentene fullfører på normert tid og totalt Studentevaluering I henhold til System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet ved Norges musikkhøgskole (pkt. 2.4) skal intern evaluering av studieprogram foregå som en rullerende ordning blant NMHs ulike studieprogram. Alle NMHs studieprogram skal evalueres minst hvert 3. år. I henhold til kvalitetssikringssystemet skal ikke resultater som kan identifisere enkeltlærere og studenter offentliggjøres. Studentenes uttalelser er derfor gjennomgått og eventuelt redigert for å skjerme enkeltlærere og studenter. For emneevalueringer er det satt som mål at hovedemnene får et gjennomsnitt på minst 4 og støtteemnene på minst 3,5. Emner som er evaluert av færre enn tre respondenter er fjernet fra rapporten. Studieprogram Evalueringsform Inviterte Svar % Kandidatstudiet i dirigering Spørreskjema % Spørreskjema ble utviklet i et samarbeid mellom programutvalget for dirigeringsstudier og studieadministrasjonen. Følgende områder ble belyst i spørreskjema: A. Bakgrunnsopplysninger B. Emneevaluering C. Relevans og sammenheng D. Arbeidsmengde og studiepoeng E. Evaluering av undervisning F. Avsluttende kommentarer 10

11 Videre følger resultatene fra studentevalueringen: A. Bakgrunnsopplysninger Hvilket år startet du på kandidatstudiet i dirigering ved NMH? Hvilken studiespesialisering går du på? 11

12 B. Emneevaluering På en skala fra 1 til 5, der 1 er svært misfornøyd og 5 er svært fornøyd, hvor fornøyd er du med Evt. kommentar til faglig innhold eller undervisning i emnene: Jeg synes det er godt at kandidat- og masterstudentene har undervisning sammen, men jeg synes noe av repertoaret har vært for utfordrende. Det undervises ikke nøye nok - jeg får ofte følelsen av å ikke bli jobbet godt nok med. Svært dyktige lærere og god undervisning. Nå er det kommet et stadig bedre opplegg - særlig fellesundervisningen med ensembleledelse 1 og 2 som er kommet det siste året (f.o.m. høsten 2017). Dette har vært et forum hvor vi har fått oftere praksis og fått lært av hverandre, og har vært svært nyttig. Mer målrettet bruk av partiturspill inn i disse fellestimene mener jeg hadde bundet studiet generelt mer sammen. Det hadde vært fint hvis vi noen ganger iblant kunne ha en pianist med oss så vår lærer kan fokusere mer på dirigeringsteknikken vår. Det er bra å spille piano for hverandre men iblant tar det for mye fokus. 12

13 På en skala fra 1 til 5, der 1 er svært misfornøyd og 5 er svært fornøyd, hvor fornøyd er du med Evt. kommentar til faglig innhold eller undervisning i emnene: Fantastisk med forum - i sangfaget er det preget av åpenhet og støtte fra lærere og medelever, samtidig som det er en god arena for å få vist seg fram. Jeg tror at også de andre forum-fagene bør se til modellen vi har i sang-faget, hvor alle elevene må spille 5 ganger i året (obligatorisk). Jeg forstår det som at på enkelte andre studier må man skrive seg på, som gjør undervisningssituasjonen mer en prestasjonsarena enn en læringsarena. Litt ensformig, men er veldig fornøyd med lærer. Hadde veldig gjerne fått ha akkompagnement eller interpretasjon med de andre sangerne. 13

14 På en skala fra 1 til 5, der 1 er svært misfornøyd og 5 er svært fornøyd, hvor fornøyd er du med Emnet improvisasjon får noe bedre score ved forrige evaluering i 2015 (3,9-4,4). Evt. kommentar til faglig innhold eller undervisning i emnene: Kammerkorprosjektene har vært veldig bra. Varierte og lærerike, med flott musikk. Kammermusikk er litt det man gjør det til selv, men en fin ordning med lærer som støtter opp under prosjektet, og inspirerende med kammermusikkonkurranse. Overordnet synes jeg de fleste timer er for lange for å kunne holde konsentrasjonen hele timen. På en skala fra 1 til 5, der 1 er svært misfornøyd og 5 er svært fornøyd, hvor fornøyd er du med Kun 4 respondenter har evaluert emnet instrumentasjon. Siden det er få respondenter vil hver respondent gi svært store utslag i statistikken. Emnet får betydelig lavere score i årets 14

15 evaluering sammenlignet med evalueringen i 2015 (3,7-4). Det er likevel halvparten av respondentene som er fornøyd med det faglige innholdet i årets evaluering. På en skala fra 1 til 5, der 1 er svært misfornøyd og 5 er svært fornøyd, hvor fornøyd er du med Emnene får tilfredsstillende score ved årets evaluering, men går litt ned fra forrige evaluering i Evt. kommentar til faglig innhold eller undervisning i emnene: Fagplanen i klaver og partiturspill rommer mange ulike emner vi skal innom og uten gode nok ferdigheter i faget, er det vanskelig å bruke nok tid til emnene. Det burde f.eks. i kor være mye mer fokus på hvordan bruke klaveret som et støtteinstrument på korøvelser (oppvarming, under innstudering o.l.) og ikke på hvor mye forskjellig repertoar den enkelte student har på repertoarlista Digital kompetanse var godt ledet, lærerikt. Klaver-/Partiturspill mangler konkrete arenaer å øve til, som jeg tror ødelegger for motivasjonen. Jeg tror igjen at vi bør knytte det inn mot direksjonsforum, at vi spiller for hverandre når vi dirigerer, så vi får oppøvd den svært nyttige evnen som repetitører. Partiturspill for meg, Perfekt! Digital kompetanse har litt for mye og store hjemoppgaver. 15

16 På en skala fra 1 til 5, der 1 er svært misfornøyd og 5 er svært fornøyd, hvor fornøyd er du med Gehørtrening 1 og 2 får lav score ved årets evaluering (2,7-3). Her kommenterer mange av respondentene at de opplevde det som problematisk at studentene befant seg på ulikt nivå og at ikke undervisningen var delt inn og tilpasset de ulike nivåene. Respondentene etterlyser mer variasjon i undervisningsformer. En respondent påpeker at gehørundervisningen kunne vært mer tilpasset kordirigenter for de som går kordirigering. Respondenten etterlyser mer bladsang, lesing av vertikale akkorder, "hoppe" fra stemme til stemme og bruk av stemmegaffel. Andre etterlyser mer diktater, rytmeøvelser og utfordringer i undervisningen. En respondent opplevde at lærer kom for sent til undervisning og at undervisningen ligges så tett at forrige gruppe stjeler fra neste gruppes tid. Evt. kommentar til faglig innhold eller undervisning i emnene: Jeg synes vi alle er på veldig forskjellig nivå. Jeg savner også variasjon, så vi f.eks. også har rytmetrening som jeg synes er meget grunnleggende viktig. Det faglige innholdet er bra, men også dette kan utvikles til å bli enda mer tilpasset kordirigenter. Mer bladsang, lesing av vertikale akkorder, "hoppe" fra stemme til stemme, bruk av stemmegaffel? Det er dumt når timene blir lagt rett inntil hverandre uten noen minutter åpning mellom. Da bruker de tidligere studentene av vår tid på å pakke seg ut av rommet. 5 minutt hver time blir mye dyrebar tid 16

17 gått til spille etter noen år. Observerte også dessverre at lærer var sen til endel timer da vi startet undervisning kl. 09. Dette har forhåpentligvis bedret seg! Gehørundervisningen har vært relativt svak, og jeg opplevde at undervisningen på Toneheim var atskillig bedre. Del inn i nivå, ikke emne, og ha et godt opplegg på timen hvor man blir testet mye i diktat, rytmeøvelser og andre utfordringer. Undervisningstiden burde ikke brukes for mye til å "lære oss hvordan" - det kan vi heller lese hjemme. For mye hjemmelekser i faget kan også oppleves som meningsløst. Igjen: Bruke tiden på timen til å jobbe. Veldig splittet nivå i gruppen og litt ensformig undervisning På en skala fra 1 til 5, der 1 er svært misfornøyd og 5 er svært fornøyd, hvor fornøyd er du med Instrument og stemmekunnskap får en lav score ved årets evaluering (2,6-3,4). I 2015 evaluerte studentene emnet til 3,2-3,8. Det blir kommentert at det var mye rot i organiseringen og oppføringene i time edit om når det var undervisning. Evt. kommentar til faglig innhold eller undervisning i emnene: Satslære er mye fagstoff gjennomgått på kort tid. Spesielt når man må komponere selv. Hadde det vært mulig å kjøre dette faget som ren forelesning med mindre egenarbeid - eller valg om analyse eller komponering? Eller sette faget opp med forskjellige moduler som man følger om man vil (som musikkforståelse). Instrument, - og stemmekunnskap er et fag som i utgangspunktet kunne vært informativt og veldig relevant kunnskap for alle. Dessverre har faget blitt organisert på en slik måte at det har ført til mange misforståelse og rot, som igjen har ført til dårlig oppmøte. For min egen del ble faget satt opp til forskjellige tider i timeplanen i vilkårlige uker. En uke var det også tilfelle av at vi møtte opp til en time som stod notert i Time Edit, men som ikke ble holdt. Samme dag fikk vi melding om at timen ble flyttet 5 timer senere på dagen. Dette funker ikke for studenter ved NMH! Da må det sendes ut et skriv der tider og lærere blir informert om fra starten av, for å i det hele tatt ha mulighet til å prioritere dette. Jeg opplevde også at endel faglærere ikke helt visste hvordan dette faget var lagt opp og hva de skulle lære oss. Det var stor forskjell i kvalitet på undervisning og faginnhold. Forhåpentligvis er dette mulig å informere og samkjøre på en bedre måte neste gang kurset kjører. Håper vi da får muligheten til å følge kurset på nytt! 17

18 Varierende med svært ulike lærere. Noen er svært dyktig. Sats i det 20.århundre var litt vagt fag. Instrument og stemmekunnskap-undervisningen har til tider vært helt topp, men har ikke vært helt optimalt på grunn av uklare beskjeder i timeedit ( ) På en skala fra 1 til 5, der 1 er svært misfornøyd og 5 er svært fornøyd, hvor fornøyd er du med Evt. kommentar til faglig innhold eller undervisning i emnene: Her etter jul har det vært fantastisk! Romantikken. Det var så inspirerende. Vi har dessverre ikke den læreren mer. De andre underviserne har jeg ikke vært fornøyd med. Bra med valgmoduler! På en skala fra 1 til 5, der 1 er svært misfornøyd og 5 er svært fornøyd Ved evalueringen I 2015 var studentene godt fornøyd med valgemnetilbudet (4,3) sammenlignet med I årets evaluering (3,4). Har du forslag til ytterlige temaer som burde dekkes av NMHs valgemnetilbud? Sang Korrepetition, Komposisjon Repertoarstudier for kor/ensemble - gjerne med orkester til. Økonomikurs med hvordan føre regnskap med bilag og vedlegg. Mange elever ved NMH har sitt eget foretak. Utvidet hovedinstrument for direksjonsbachelor 18

19 C. Relevans og sammenheng i studiet På en skala fra 1 til 5, der 1 er ikke i det hele tatt og 5 er i svært stor grad, i hvilken grad Dersom du har ytterligere kommentarer til relevans og sammenheng i studiet, kan du skrive dem her. Jeg har forståelse for at fagene i første avdeling skal legge opp til en bred faglig kompetanse. Men opplevelsen er at det tar bort mye tid av det vi faktisk studerer. Hadde det vært mulig å samkjøre støttefag og hovedfag mer? For eksempel at repertoaret i dirigering også blir jobbet med i partiturspill, gehør, analyse i sats osv. Dette hadde gjort studiet enda mer relevant! Gehør er generelt et svakt fag - igjen bruk tiden effektivt i timene. Andre kommentarer for å binde sammen studiet har jeg kommet med underveis. Syns vi kunne lært litt mer om det administrative rundt det å være dirigent for en gruppe, hvordan skaffe midler, hvordan å kunne livnære seg av yrket. Er det ytterligere tema du mener bør inn som en obligatorisk del av kandidatstudiet i dirigering? Skriv i prioritert rekkefølge. Dersom nye emner skal inn, må noen emner ut; hvilke emner vil du da skal bli erstattet? Oppføringspraksis kunne vært ført på som valgemne eller erstattet improvisasjon eller Satslære 2. Ryktene sier at PROF20 ikke er så aktuelt som tittelen sier. Her burde vi fått tilbud om opplæring i økonomi og regnskap. Lederskap Kanskje mer fonetikk for kordirigenter. Mindre gehørundervisning. Instrumentasjonsfaget funket ikke helt optimalt. Kanskje heller lage et nytt fag der man går igjennom dirigentrepertoaret med alle mulige former for analyse, både orkestrering, satsteknikk og storform, men også sett i en historisk kontekst. Repetitionsmetodikk i stedet for scenisk bevissthet under støttefag. 19

20 D. Arbeidsmengde på studiet Med utgangspunkt i tabellen nedenfor, er det emner der du føler at arbeidsmengde og studiepoeng ikke samsvarer? 4 respondenter mener arbeidsmengden er større enn antall studiepoeng i digital kompetanse for musikere 2 respondenter opplever at det blir brukt for mye tid på bransje, profesjon og identitet i forhold til antall studiepoeng. 20

21 E. Evaluering av undervisning på studiet Hvor mange av dine lærere har gitt deg mulighet til å evaluere undervisningen i løpet av ditt studium ved NMH? Hvordan ble evalueringen gjennomført? (mulig å krysse av på flere) Dersom du har ytterligere kommentarer angående evaluering av undervisning kan du skrive dem her: Vi hadde en prat ved juletider med vår dirigentlærer. Ellers har jeg ikke hatt noen evalueringer. Det er ikke godt å evaluere et emne til en lærer du vil få eksamen med. Det skal gjøres anonymt fra skolen. Evaluering av faglærere/undervisning i hovedfag burde gjøres i samtale med en annen person enn faglærer, f.eks. muntlig dialog med studentkontakt. Jeg har også selv tatt initiativ ved behov, ved å sende epost om noe som var dårlig, eller ved å gi muntlig (særlig positiv) feedback. Jeg tror det er til beste for meg selv også om jeg kontinuerlig gir beskjed til lærerne hva jeg lærer mye av og hva som er utydelig/uklart. 21

22 F. Avsluttende kommentarer På en skala fra 1 til 5, der 1 er svært misfornøyd og 5 er svært fornøyd, hvor fornøyd er du med På en skala fra 1-5, der 1 er ikke I det hele tatt og 5 er I svært stor grad Dette er evalueringens siste punkt. Dersom du har synspunkter på studieprogrammet som du ikke har fått frem tidligere i denne evalueringen, kan du skrive dem her: Som dirigentstudent med hovedfag i sang er det ofte vi havner midt i mellom to isberg. Ikke får vi all info fra sang, men er det et prosjekt må vi prioritere dette foran Master Class i dirigering. Også fonetikk-faget har hoppet ut og inn av kalenderen. Hva skal prioriteres? Og hvem bestemmer hva vi skal prioritere? Det har vært noen uenigheter mellom studieplan på nettsidene og timeplan i forhold til støtteemner. Jeg prøvde å kontakte administrasjonen, men fikk ikke svar. Ordnet det selv med lærer til slutt. Lærerne på studiet er helt topp og alltid villig for å tilrettelegge og høre på våre ønsker, kjempe bra! 22

23 3. Mastergradsstudiet i dirigering 3.1. Søkertall Følgende diagram viser totalt antall søknader til mastergradstudiet i dirigering. Blå søyle viser antall søkere totalt til programmet, rød søyle viser antall søkere med programmet som første prioritet og grå søyle viser antall studenter som ble tatt opp. 40 Søkertall mastergradsstudiet i dirigering Søknader totalt 1.prioritetssøkere Tatt opp Tabell 3.1 søkertall MADI, antall søkere og tatt opp hentet fra DBH, primærsøkere hentet fra rapport om søkertall Søkertallene til master i dirigering har gått opp fra I 2017 var det rekordhøye søkertall (38 søkere) til studiet. Programmet tar opp mellom 0 og 4 søkere årlig. I 2017 var det 19 søkere og 14 primærsøkere til hver studieplass Kjønnsfordeling Kjønnsfordeling mastergradsstudiet i dirigering Kvinner søkere Kvinner tatt opp Menn søkere Menn tatt opp Tabell 3.2 Kjønnsfordeling MADI, tall hentet fra DBH Kjønnsfordelingen blant søkere til mastergradsstudiet i dirigering viser en stor overvekt av menn. I 2015 var det spesielt lav kvinneandel blant søkerne, mens i 2017 ser man et rekordhøyt 23

24 antall kvinnelige søkere (12). I 2017 ble 2 kvinner og ingen menn tatt opp på studiet. Kun de to siste årene (2016 og 2017) er det blitt tatt opp kvinner på studiet Studiegjennomføring Følgende diagram viser prosentandel studenter som startet det aktuelle året, som har gjennomført studiene totalt og på normert tid. Studiegjennomføring mastergradsstudiet i dirigering Startår % 80% 60% 40% 20% 0% Totalt hele perioden Fullført på normert tid Fullført totalt Tabell 3.3 Studiegjennomføring MADI. Årstall angir startår for kull. Ingen studenter tatt opp i Tall hentet fra rapport om studiegjennomføring I 2012 og 2014 var det ingen av studentene som ble tatt opp på studiet som fullførte programmet. I 2013 ble ingen studenter tatt opp. Tallmaterialet er relativt lite, med få studenter hvert år som gjør store utslag i statistikken. Det er derfor vanskelig å se noen klar trend i studiegjennomføring for dette programmet Studentevaluering I henhold til System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet ved Norges musikkhøgskole (pkt 2.4) skal intern evaluering av studieprogram foregå som en rullerende ordning blant NMHs ulike studieprogram. Alle NMHs studieprogram skal evalueres minst hvert 3. år. I henhold til kvalitetssikringssystemet skal ikke resultater som kan identifisere enkeltlærere og studenter offentliggjøres. Studentenes uttalelser er derfor gjennomgått og eventuelt redigert for å skjerme enkeltlærere og studenter. Studieprogram Evalueringsform Inviterte Svar % Masterstudiet i dirigering Intervju % Intervjuguiden ble utviklet i et samarbeid mellom programutvalget for dirigeringsstudier og studieadministrasjonen. Følgende områder ble belyst i intervjuet: A. Bakgrunnsopplysninger B. Emneevaluering C. Relevans og sammenheng D. Tilbakemeldinger/ veiledning E. Avsluttende kommentarer 24

25 Det er foretatt en sammenfatning av synspunktene som framkom i intervjuet, eksemplifisert med sitater fra studentene. I sitatene er småord fjernet, slik som på en måte, liksom, og ordgjentakelser, uten at dette har påvirket den opprinnelige meningen av budskapet. Før undersøkelsen ble offentliggjort har studentene som ble intervjuet fått mulighet til å se igjennom rapporten og komme med sine synspunkter. Videre presenteres en sammenfatning av intervjuene. A. Bakgrunnsopplysninger Utdanning/profesjonell bakgrunn: Tre av respondentene har bachelor i dirigering/korledelse. To av respondentene har tatt studier ved NMH tidligere, bachelor i dirigering, master i utøving og videreutdanning i ensembleledelse 2. To av respondentene har tidligere gått folkehøgskole. Flere har også jobberfaring fra dirigering og utøvende virksomhet. Forventninger/Motivasjon: Alle respondentene oppgir at de spesifikke lærere tilknyttet studiet var hovedmotivasjonen for å søke. Samarbeid med KORK, solistkoret og andre profesjonelle ensembler var også viktige trekkplaster. Store muligheter til å utvikle dirigeringsteknikk og få dirigert mye samt skifte av miljø ble også nevnt som motivasjonsfaktorer. Helhetsinntrykk av studiet: Helhetsinntrykket av studiet er i all hovedsak veldig bra. Studentene beskriver studiet som veldig fritt og tilpasset den enkelte student. Dirigeringen er hovedtyngden, mens andre emner sper på denne kunnskapen. Noen skulle gjerne hatt litt fastere opplegg, men de ser samtidig verdien i friheten de har. B. Emneevaluering Dirigeringsstudier er delt opp i følgende delemner: Profesjonskunnskap Flere peker på at det ikke oppleves som om emnet er delt opp i delemner på denne måten. Profesjonskunnskapen siger inn under prosjektene og det kan oppleves litt uoversiktlig og omtrentlig med en slik flytende emne/studieplan. Studentene er generelt fornøyd med profesjonskunnskap, de får masse erfaring og det er relevant for arbeidslivet. Studentene skulle gjerne hatt flere profesjonelle ensemble. Partiturstudier Flere studenter opplever at partiturstudier er noe som hovedsakelig foregår på egenhånd og skulle ønske de ble utfordret mer på hvor godt de kan partituret. En respondent mener at dersom dette skulle blitt et solid delemne så burde man ha en lærer som er spesialisert på dette. I forum snakkes det litt om partituret i sin helhet. I partiturspill ønsket noen å få spille mer piano, mens noen ønsket at man brukte tiden på prat. En peker på at partiturspill første året ble mye snakk og lite spill og at de ikke fikk all undervisningen de skulle grunnet avlyste timer som 25

26 ikke ble tatt igjen. Studentene mener at partiturspill og partiturstudier mer overordnet bør knyttes tettere sammen. Partiturstudiet og partiturspill bør knyttes tettere sammen. Vi hadde det ikke hver uke. Skulle jeg hatt de timene eller ikke? Gjør man stort sett på egenhånd. Jeg blir ikke utfordret nok på om jeg kan partituret godt nok eller ikke. Det er nok litt individuelt. Med større stykker så snakker man litt om det. Da må man ha en lærer hvor dette er en greie. Hvis man er ute etter mer partiturstudier. Pariturspill i første året: Vi prater mer og spiller mindre men det er og veldig givende. Spille/øve kan man gjøre selv. Jeg trengte å spille piano mer. Praktisk gehørtrening Studentene er veldig fornøyd med undervisningen i gehørtrening, men kunne gjerne tenke seg enda mer av det. De synes det var veldig fint med orkester og kor samlet der de kunne lære av hverandre. To respondenter peker på at gehørundervisning på andre skandinaviske musikkutdanningsinstitusjoner undervises en til en og dette er svært lærerikt. Samtidig ser studentene verdien i å lære av hverandre så det ideelle for dem ville vært en kombinasjon av gruppe og en til en undervisning i gehør. Praksis Studentene opplever at de har mye og bra praksis, men noen mener det er litt for mye amatører og for lite profesjonelle musikere. Dette gjør at de opplever å bruke mye tid på ting som de ønsker å bruke mindre tid på og ikke får utviklet en del av de ferdighetene som er ønskelig. Denne tilbakemeldingen gjelder særlig for studentene på orkester-dirigering da de som studerer kordirigering opplever at ensemblene de skal dirigere som regel er svært godt forberedt. Korstudentene opplevde prosjektene som inkluderte orkester som veldig bra og det kunne vært fordelaktig å ha enda mer kontakt med orkesterstudentene. Studentene opplevde det som svært nyttig å lære av hverandre på tvers av kor og orkester fordi begge parter trengte å kunne en del om den andre retningen i videre arbeid. Alle studentene opplever podietiden utenfor skolen, med ikke-studenter- som svært givende og lærerikt. Masterarbeid og veiledning De fleste studentene rapporterer om god og tett oppfølging av lærere og veiledere rundt masterarbeidet, men mange opplever masterarbeidet (den skriftlige biten) som noe omtrentlig og uklart. De har samlinger med studenter som går utøvende masterstudier og disse står mer fritt til å utforme et eget masterprosjekt med tilhørende skriftlig del. Det oppleves som lite relevant å bli gruppert med de utøvende masterstudentene da formen på masterarbeidet deres er så ulikt. Dirigeringsstudentenes masterarbeid og konsert er i stor grad bestemt på forhånd. De skal dirigere en avslutningskonsert med KORK eller solistkoret og samarbeider med dem om bestemmelse av repertoar. Studentene opplever det mest sentrale ved masteren å jobbe frem mot den konkrete eksamenskonserten hvor de selv har mindre makt til å utforme repertoar, valg av ensemble etc. Det oppleves som mer enn nok å jobbe med seg selv som dirigent så det å måtte fordype seg i noe i tillegg oppleves som litt mye og lite relevant. Studentene opplever videre at lærerne har noe ulik forståelse av hva som er sentralt og viktig i masterarbeidet og dette gjør at kommunikasjonen rundt masterarbeidet blir noe 26

27 forvirrende. Flere peker på at masterarbeidet (den skriftlige delen) fort bare blir for å sjekke av at de har gjort det, mer enn at det er nyttig for læringsprosessen og studiet samt som vurderingsgrunnlag av dem. Noen av respondentene peker på at masterarbeid og dirigeringsstudier i realiteten er en og samme ting. Den skriftlige biten og hva denne skal inneholde er uklart for studentene. Studentene står fritt til å gjøre det så stort/så lite som de vil. De har ikke sett noe informasjon om det og studentene vet lite om det før de må levere. De er også usikker på når den skriftlige delen skal være levert. Studentene opplever det som fint å samarbeide med solistkoret/kork angående repertoar for eksamenskonsert da dette er slik det ofte vil være i arbeidslivet. Den faglige/kunstneriske veiledningen i dirigeringsstudier og frem mot eksamenskonserten oppleves som svært bra. Det som er forvirrende er hvor grensen går mellom det som skal være masterarbeid og det som kalles dirigeringsstudier i planen og hva den skriftlige delen av masterarbeidet skal være. Hvordan har dirigentklassen fungert? Studentene opplever dirigentklassen og samholdet på studiet noe ulikt. En student kommer fra en kultur der de har et sterkt fokus på felleskap og samhold og opplevde det som svært annerledes å komme inn i en tradisjon med dirigenter som i hovedsak er individualister. Studentene skulle ønske det var et sterkere samhold, både faglig og sosialt for både bachelor og masterstudenter. Studentene påpeker likevel at samholdet med de andre som går på master har vært ganske bra. De ønsker videre mer samarbeid mellom orkester og kor. Andre respondenter opplever ikke at det er et veldig godt klassemiljø, men at studentene kommer godt nok overens til at det ikke er noe problem. Korklassen har samarbeidet mye i forbindelse med prosjektplanlegging og sier de har lært mye av dette. Orkesterstudentene har ikke den samme planleggingskomponenten som på kor så de har ikke hatt dette naturlige samarbeidet. De hadde et opplegg med forum men dette rant ut i sanden. Studentene på orkester opplever at hver student er så opptatt med sine egne ting at samarbeidskomponenten lett forsvinner. Alle opplever at det er et større rom for samarbeid på tvers av kor og orkester både sosialt, faglig og nettverksmessig. De beskriver at de hadde et prosjekt på tvers av kor/orkester, men at omstendighetene ikke var helt optimal her. Hvordan har dirigering av øvingsensemble fungert? Orkesterstudentene: Studentene på orkester opplever at ensemblegruppene generelt sett er for dårlig forberedt til at dirigeringsstudentene får mye ut av det. De opplever å ikke få nok respons til å skjønne hva de skal endre på. De kunne heller tenke å ha en til en undervisning eller mer dirigering av stort orkester. Studentene opplever også at Orkesteret ved NMH generelt ikke er godt nok forberedt. Dette med et unntak av siste prosjekt Metamorfosene. Det er et ønske om å kunne finne en annen måte å organisere øvingsensemble og orkester på. Finne ut hva det var som fungerte på prosjektet metamorfosene og videreføre slike prosjekt. Aller helst skulle studentene ønske å jobbe mer med profesjonelle musikere men forstår at dette er et resursspørsmål. Orkesteret varierer litt i kvalitet. det er ofte de ikke er forberedt selv om de får betalt for en time eller to i forberedelse. Om det finnes en måte å organisere det på. Noen ganger må man bare skaffe noen/hvem som helst. Det er basert på frivillighet og folk skriver seg på en liste. Det er løst og det gjør det vanskelig. Kanskje det bør bli obligatorisk? ( ) De mindre Ensemblene blir sterkt oppfordret til å ta gruppelederplass i orkester på NMH, men dette er ikke alltid tilfelle og dert gjør det mer tilfeldig hvem som til enhver tid har ansvar. 27

28 Korstudentene: opplevde at øvingsensemblene var godt forberedt. Utfordringen her var at studentene selv er ansvarlig for å booke sangerne til prosjektene noe som på den ene siden opplevdes som lærerikt og nyttig og på den andre siden unødvendig tidkrevende. Planleggingsarbeidet rundt å få tak i sangere kunne i noen tilfeller ta mye tid vekk fra partiturstudier og dirigeringsarbeid. På den andre siden var det lærerikt å tenke på hvilke stemmer man ønsker. En respondent ønsket et innsyn i budsjettet og rammene man måtte forholde seg til med tanke på at studentene selv er ansvarlig for denne prosessen. Freelance musikere er dyrere enn studenter og det kunne være uklart i mange tilfeller hvor mye penger de hadde til rådighet. Studenten opplevde det som fint å ha ansvar, men foreslår å ha en time med ansvarlig i administrasjonen for å snakke om rammene og hva som er viktig å huske på i denne prosessen. Fungerer veldig bra. Det kan være på grensen til for mye organiseringsarbeid fra vår side. Hva kan være en alternativ løsning? Det tar så mye tid fra partiturstudier. Samtididig ser jeg at det er bra at vi også har det og at vi gjør det praktiske. Hvis jeg ikke finner en 4. alt da gir man det til læreren som hjelper til. Det er veldig mye av det organisatoriske man må tenke på, hvem som skal være med og slikt. Vi må ha flest studenter i ensemble for hvis ikke blir det for dyrt og dette påvirker også hvilken musikk vi kan gjøre. Det er verdifullt å ha med noen som er proffer. Alle på kor er som regel godt forberedt. Hvordan vil du evaluere emnet "musikken i perspektiv" Musikken i perspektiv oppleves noe svevende, men studentene mener det kan funke dersom man er veldig organisert selv. De mener emnet har en veldig god ide, men at det har noen utfordringer. Prosjektet i Hammerfest får mye skryt fra flere fordi studentene fikk mulighet til å bli kjent med og jobbe med andre studenter. Prosjektet var hovedsakelig rettet mot masterstudenter som spiller et instrument og som alltid har øvd, så det ble litt på siden for flere av dirigeringsstudentene, men det var nyttig å bli kjent med og å få arbeide med de andre masterstudentene. Kanskje burde det være bedre planlagt hvordan dirigeringsstudentene skal passe inn i kurset slik at det ikke blir til at kursleder må finne på noe der og da. En student synes at fengselsprosjektet var helt utrolig. Emnet som helhet har ellers hatt flere datoer som har kræsjet med øvingsprosjekter eller prøver med solistkoret. For noen studenter er det derfor uklart om man består emnet eller ikke. Studenten peker på at øvingsprosjektene bør være en klart høyere prioritet enn prosjektene knyttet til emnet musikken i perspektiv. En student foreslår at Musikken i perspektiv burde vært et tilbud for dirigeringsstudentene der man gjør et obligatorisk prosjekt, men at resten bør være valgfrie. Noen av prosjektene oppleves ikke like relevant for dirigeringsstudentene som f.eks. helse for orkestermusikere. Likevel må man ta det fordi man må gjennomføre 3-5 prosjekt og det er et av prosjektene som ikke havner i konflikt med andre dirigeringsprosjekt. Studentene mener også at dersom det var gjort enda mer tydelig hva de ulike prosjektene og forelesningene innebærer så ville det være lettere å velge og ta stilling til hvilke som var relevante. Tittelen på leksjonene skulle vært tydeligere informert slik at man kunne få en klarere ide om hva hver leksjon handler om. Noen studenter peker på at det finnes interessante forelesninger i emnet og økter som har hatt gode diskusjoner, men at det er mye tid som går med før man får en god diskusjon. Studentene opplever at de ikke helt vet hva faget handler om og at det er veldig avhengig av foreleserne og de studentene som er der om undervisningen fungerer. Hvis foreleseren har et godt opplegg som ivaretar dette med diskusjon 28

29 så er det bra. Emnet kunne hatt godt av litt bedre planlegging og litt klarere visjon. Gjerne formidle til foreleserne/kursholderne som kommer inn hva det er studentene er ute etter. Ideen må være at alle musikere/dirigenter etc. kan diskutere noe sammen. Noen lærere oppfordrer til diskusjon bedre enn andre og det er stor variasjon i energien. Samtaleleder fra NMH som introduserer må være noen som prater slik at det blir engasjerende. Det bør også sikres at de som kommer inn er relevante foredragsholdere for studentmassen de møter. F.eks. opplevde studentene at det kunne være en Populærmusikkfestivalleder som foredragsholder med bare klassiske musikere i salen og da må man klare å gjøre det relevant, med riktige spørsmål etc. I tillegg påpekes det at refleksjonsnotatet blir et krav som er noe man gjør bare for å få bestått emnet, mer enn at det er et krav som illustrerer kunnskap, er nyttig eller lærerikt. Hvordan vil du vurdere valgemnetilbudet på NMH? Har du forslag til valgemner NMH burde hatt? Noen av studentene mener at det er få valgemner som er egnet for dirigentstudenter. Det er ofte utøvende komponenter og ikke så mange dirigentvennlige fag. En student skulle ønske det var flere valgemner som omhandlet musikk og som gikk på fordypning i ulike stilarter. Forelesere som kan snakke godt om ulike komponister sin stil. Studentene foreslår også partiturstudier, komposisjonsalnalyse, kulturledelse, opera og noe som går på eksterne samarbeid. C. Relevans og sammenheng Ved fullført mastergradsstudium i dirigering er det forventet at kandidaten: gjennom dirigentrollen realiserer og formidler sine kunstneriske intensjoner med en tydelig personlig profil viser selvstendighet i møte med krevende kunstneriske utfordringer, og ved å initiere, gjennomføre og lede ulike prosjekter viser evne til å møte et musikkliv og en musikkbransje i forandring gjennom dirigentrollen kan bidra til nytenking og innovasjon kan anvende kunnskap til å utvide sitt musikalske perspektiv og gjennomføre selvstendig kunstnerisk utviklingsarbeid kan analysere og drøfte musikkfaglige problemstillinger med utgangspunkt i historie og samtid kan på en kritisk reflektert måte artikulere og drøfte musikkfaglige problemstillinger, både innenfor fagmiljøet og i offentligheten kan analysere og forholde seg kritisk til materiale fra kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning og bruke dette i sitt arbeid har innsikt i og kan forholde seg kritisk reflektert til fag- og yrkesetiske normer og problemstillinger Opplever du at studiet gir deg de kvalifikasjonene som er nevnt ovenfor? Studentene opplever at de oppnår de fleste av målene nevnt over. På orkesterdirigering er det en student som sier det ikke har vært så mye rundt nytenkning og innovasjon. Studentene påpeker at dette gjerne må komme innenfra. De som er entreprenører de gjør det, mens de som er mer interessert i den institusjonelle jobben orienterer seg mer mot det. På kordirigering oppleves det som at nytenkning og innovasjon dekkes i stor grad fordi hovedlærer er veldig orientert innenfor den retningen. Opplever du at det er en sammenheng mellom de ulike emnene? Utdyp gjerne svaret 29

30 Studentene har et par kommentarer på relevans og sammenheng i studieplanen. Flere studenter peker på at det var uklart hva de skulle gjøre i studiet og samsvaret mellom hvordan studieplanen ser ut og hvordan studiet foregår i realiteten. Alt oppleves som en svær bolk som er ganske uoffisiell og ustrukturert. Dette kan komme av at hver student trenger forskjellige ting så studiet er individuelt tilpasset, men flere synes det kunne være fint å vite litt mer konkret hva som kommer. Studentene peker på at f.eks. de har hatt sangtimer og partiturspill uten at dette er spesifisert tydelig i planen. Noen av studentene hadde et emne som plutselig stod på planen: stemmefysiologi. For de som hadde sang som hovedinstrument så var dette et emne som opplevdes litt for grunnleggende. Studentene mener at de som har kor som spesialisering ikke bør ha emnet fordi det er grunnleggende og passer slik sett bedre for orkester. For kordirigeringsstudentene kunne det passet bedre å ha stryketeknikk og/eller orkester-teknikk. En student peker på at en annen stor uoffisiell del av studiet var å være assistenter i solistkoret. I solistkoret har de gjennomført stemmeøvelser, dirigert konsert noen ganger, forberedt stemmene eller spilt piano. En student synes partiturstudier og partiturspill kunne være tettere knyttet opp mot selve dirigeringen. Studentene ønsker generelt at opplegget skal samsvare med det som står i studieplanen. Det skriftlige må passe med det som skjer. Men studieløpet i det store og hele dekker veldig mye og er veldig lærerikt. Studentene opplever virkelig å få se ulike sider av jobben. Alle deler av et prosjekt, forarbeid, hvilken sangere/planlegging/hovedtiden: teknikk/metodikk/teambuilding. Hvordan vektlegges de ulike emnene på studiet? Er det en god balanse? Hvis ikke, hva er grunnen til misforholdet? (Egen prioritering eller andre forhold?) Alle opplever dirigering som hovedtyngden og flere oppgir å få mye mer undervisning og oppfølging enn det som er tilmålt på timeplanen. Dersom de kun skulle fått undervisning som oppgitt i studieplanen sier flere at det ville oppleves som for lite. Korstudentene etterlyser litt mer jobbing med instrumentalister/orkester. D. Tilbakemeldinger og veiledning på studiet I hvilken grad er du tilfreds med veiledningen du har fått på studiet? Studentene har hatt god og tett oppfølging og løpende veiledning underveis i studiet. De er svært fornøyd med sine veiledere. Hvor mange lærere har gitt deg mulighet til å evaluere undervisningen dette studieåret? Studentene opplever at de har hatt gode muligheter til å gi tilbakemeldinger på undervisning underveis og at de har hatt en god og åpen dialog med lærere. Mange lærer har gitt dem mulighet til å evaluere undervisningen. En student savnet denne muligheten i partiturspill. E. Avsluttende kommentarer Hvordan vil du vurdere din egen progresjon? Hvordan vil du vurdere din egen innsats på studiet? Alle opplever god faglig og kunstnerisk progresjon på studiet. En student er usikker på om han/hun får nok studiepoeng i musikken i perspektiv fordi det var vanskelig å delta på alle prosjektene. Hvor mye jobber du ved siden av studiene? 30

31 De fleste jobber ved siden av studiene, både med utøvende virksomhet og direksjonsarbeid. Noen oppgir at de jobber mindre og mindre for å få mer tid til studiene, mens andre sier de er svært opptatt med jobb ved siden av studiene, men at det er relevant jobb og de likevel bruker tid tilsvarende et 100 % studie på studier. Er dette et studium du kan anbefale til andre? Hvorfor/hvorfor ikke? Alle respondentene ville anbefalt studiet videre til andre. Hovedsakelig pga. lærer og mulighet til å dirigere profesjonelle ensemble som KORK og solistkoret. En student påpeker at han/hun ville anbefalt på betingelse av at personen allerede har en klar ide om musikken og en god teknikk fra før. En sier at dette må være det beste masterstudiet man kan gå dersom man ønsker å dirigere fordi man får mye tid med ensembler og avansert repertoar. Er det andre temaer du synes burde vært del av ditt studium? Valgemner som var rettet mot musikken og ulike stiler. Mer partutrustudier og tema som er lagt opp til at man jobber med musikken. Dersom du har andre kommentarer til ditt studieprogram som ikke er dekket av de andre spørsmålene, kan du skrive kommentarene her. Flere bruker anledningen avslutningsvis til å skryte av hovedlærere. Flere sier at studiet er utrolig avhengig av enkeltlærere som i stor grad gjør studiet og uten dem er studieprogrammet i seg selv veldig sårbart. Ressursene kunne blitt brukt på flere profesjonelle musikere. Andre påpeker de fantastiske mulighetene som ligger i at studiet er individuelt tilpasset, og at det er mulig å gå inn i all undervisning - åpen undervisning. En foreslår at det bør være en tydeligere oversikt over ulik undervisning som foregår på huset i den forbindelse. Korstudentene satt veldig pris på studietur til Estland med alle korstudentene og sier at dette er en veldig bra, forbindelse, med stor betydning for studieprogrammet. En student skryter også mye av miljøet på NMH som utdanningsinstitusjon og beskriver det som: Trivelig og vennlig og ikke overdrevet fast i gamle tradisjoner litt mer fleksibelt. Man kan konkurrere, men man ønsker hverandre lykke til. Vi konkurrerer mot hverandre, men det er gode tapere og ukomfortable vinnere. 31

32 4. Videreutdanning: Ensembleledelse Søkertall Følgende diagram viser totalt antall søknader til videreutdanningsstudiet i ensembleledelse 1. Blå søyle viser antall søkere totalt til programmet, rød søyle viser antall søkere med programmet som første prioritet og grå søyle viser antall studenter som ble tatt opp. Søkertall Ensembleledelse Søknader totalt 1.prioritetssøkere Tatt opp Tabell 4.1 søkertall ENSLED 1, antall søkere og tatt opp hentet fra DBH, primærsøkere hentet fra rapport om søkertall Søkertallene til Videreutdanning Ensembleledelse 1 har holdt seg stabilt høye mellom 2013 og 2017 med et gjennomsnitt på totalt 37 søkere i året, hvorav gjennomsnittlig 22 er primærsøkere. Av disse blir et gjennomsnitt på 14 studenter tatt opp årlig Kjønnsfordeling Kjønnsfordeling Ensembleledelse Kvinner søkere Kvinner tatt opp Menn søkere Menn tatt opp Tabell 4.2 Kjønnsfordeling ENSLED 1, tall hentet fra DBH 32

33 Studiet har hatt jevnt over flere kvinnelige søkere enn mannlige i løpet av de siste fem årene, med et gjennomsnitt på 21 kvinnelige søkere og 16 mannlige. Av disse har rundt 7 kvinner og 6 menn blitt tatt opp til studiet årlig Studiegjennomføring Følgende diagram viser prosentandel studenter som startet det aktuelle året, som har gjennomført studiene totalt og på normert tid. Studiegjennomføring ensembleledelse 1 Startår % 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Totalt hele perioden Fullført totalt Tabell 4.3 Studiegjennomføring ENSLED 1. Årstall angir startår for kull. Tall hentet fra rapport om studiegjennomføring Studiet holder jevnt over høye gjennomføringstall i perioden med et gjennomsnitt på 68% totalt Studentevaluering I henhold til System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet ved Norges musikkhøgskole (pkt 2.4) skal intern evaluering av studieprogram foregå som en rullerende ordning blant NMHs ulike studieprogram. Alle NMHs studieprogram skal evalueres minst hvert 3. år. I henhold til kvalitetssikringssystemet skal ikke resultater som kan identifisere enkeltlærere og studenter offentliggjøres. Studentenes uttalelser er derfor gjennomgått og eventuelt redigert for å skjerme enkeltlærere og studenter. For emneevalueringer er det satt som mål at hovedemnene får et gjennomsnitt på minst 4 og støtteemnene på minst 3,5. Emner som er evaluert av færre enn tre respondenter er fjernet fra rapporten. Studieprogram Evalueringsform Inviterte Svar % Ensembleledelse 1 Spørreskjema 17 6 (8) 35 % Spørreskjema ble utviklet i et samarbeid mellom programutvalget for komposisjonsstudier og studieadministrasjonen. Følgende områder ble belyst i spørreskjema: A. Bakgrunnsopplysninger B. Emneevaluering C. Relevans og sammenheng 33

34 D. Arbeidsmengde og tidsbruk E. Tilbakemeldinger/veiledning og evaluering av undervisning F. Avsluttende kommentarer Videre presenteres resultatene fra studentevalueringen. A. Bakgrunnsopplysninger Hva er din hovedbeskjeftigelse? Dersom du jobber, hvilken type jobb er din hovedbeskjeftigelse: 34

35 B. Emneevaluering På en skala fra 1 til 5, der 1 er svært misfornøyd og 5 er svært fornøyd, hvor fornøyd er du med I likhet med evaluering fra 2015 scorer studentene emnene ovenfor høyt. I dirigeringsteknikk er alle respondentene svært fornøyd. Dette var også tilfelle i Evt. kommentar til faglig innhold eller undervisning i emnene (vennligst spesifiser hvilket emne du kommenterer): Når det gjelder metode burde det tas i betraktning at flesteparten kommer til å jobbe med amatører På en skala fra 1 til 5, der 1 er svært misfornøyd og 5 er svært fornøyd, hvor fornøyd er du med 35

36 Emnet instrumentkunnskap får noe lav score ved årets evaluering. Et par studenter stiller spørsmål ved emnets relevans i studiet. En respondent peker på at det ville være en fordel med innfallsvinkler med tyngde i dirigentens perspektiv. Hvordan kan man få instrumentalistene til å produsere den klangen/teknikken man er ute etter. Evt. kommentar til faglig innhold eller undervisning i emnene (vennligst spesifiser hvilket emne du kommenterer): Instrumentkunnskap-faget mener jeg kan effektiviseres. Det blir brukt mye tid på relativt lite innhold, og jeg satte en del spørsmålstegn ved relevans for faget. I mine øyne kan dette kuttes ned på og ren dirigeringstrening fått mer plass. Gehør: burde ha større relevans til resten av studiet. I tillegg er det basert på at man må ha et høyt nivå på gehør-teorien for å henge med i timene. Tilpasset de tre beste i klassen. For mye fokus på funksjonsharmonikk, burde i det minste tilpasses til flere sitt nivå, og ikke tvinge folk til å svare på ting de synes er vanskelig i plenum (fikk nok av det i løpet av bacheloren). Instrumentkunnskap: fikk lære en del kule teknikker på ulike instrument osv., men det ville være mer relevant å lære om "hva bør man si til strykerne for å få den klangen man ønsker", eller hvordan fungerer pust/strøk og lignende. Studering av partitur, lytting og historisk bakgrunn på musikken vi skal jobbe med var lurt. C. Relevans og sammenheng på studiet Mål for studiet Ved fullført studium er det forventet at studenten: viser en god og hensiktsmessig dirigeringsteknikk behersker metoder for egenstudering av partiturer og praktisk prøvegjennomføring viser evne til kommunikasjon og samarbeid viser relevante kunnskaper og ferdigheter i gehør og instrumentering På en skala fra 1 til 5, der 1 er ikke i det hele tatt og 5 er i svært stor grad, i hvilken grad Er det ytterligere tema du mener bør inn som en obligatorisk del av videreutdanningen Ensembleledelse 1? 36

37 Hvilke tema mener du bør inn som en obligatorisk del av videreutdanningen ensembleledelse? Polyrytmiske øvelser Dirigering av rytmisk musikk. Enten storband eller rytmisk kor. D. Arbeidsmengde og tidsbruk Hvordan opplever du arbeidsmengden i forhold til studiets 30 studiepoeng (halvtids arbeid)? Hvordan opplevde du vektleggingen av de ulike delene på studiet? 37

38 E. Tilbakemelding, veiledning og evaluering av undervisning Fikk du faglige tilbakemeldinger på Hvor mange av dine lærere har gitt deg mulighet til å evaluere undervisningen i løpet av ditt studium ved NMH? Hvordan ble evalueringen gjennomført? (mulig å krysse av på flere) Dersom du har ytterligere kommentarer angående evaluering og tilbakemelding kan du skrive dem her: Jeg liker kurset veldig godt. Det er lærerikt. Ensembleledelse 2 burde også ha undervisningen samlet til en dag. Det bør være mulig å kombinere med jobb når det er videreutdanning. 38