INTERN EVALUERING AV STUDIEPROGRAM 2016

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "INTERN EVALUERING AV STUDIEPROGRAM 2016"

Transkript

1 INTERN EVALUERING AV STUDIEPROGRAM 2016 Samlerapport til programutvalg for musikkpedagogiske studier Praktisk-pedagogisk utdanning Kandidatstudiet i musikkpedagogikk Mastergradsstudiet i musikkpedagogikk Lisa Katrine Svendsen, Kvalitetskoordinator Rapport: 7 (2016)

2 Innhold Intern evaluering av studieprogram 2016 INTERN EVALUERING AV STUDIEPROGRAM Samlerapport til programutvalg for musikkpedagogiske studier Innledning og sammendrag... 4 Sammendrag av praktisk-pedagogisk utdanning (PPU)... 4 Sammendrag av Kandidatstudiet i musikkpedagogikk (KAMP)... 6 Sammendrag av Mastergradsstudiet i musikkpedagogikk Søkertall... 9 Kjønnsfordeling Studiegjennomføring Studentevaluering av studieprogram Innledning Svarprosent Spørreskjemaet Resultatfremstillingen Evaluering av praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) Bakgrunnsopplysninger Emneevaluering Pedagogikk Fagdidaktikkemner Praksis Relevans og sammenheng i studiet Arbeidsmengde og studiepoeng på studiet Savn av tema Studentevaluering Avsluttende kommentarer Evaluering av kandidatstudiet i musikkpedagogikk Bakgrunnsinformasjon Emneevaluering Utøvende emner Pedagogikk og fagdidaktikk emner Praksis Støtteemner Valgemner Relevans og sammenheng i studiet Arbeidsmengde og studiepoeng i studiet Savn av tema Studentevaluering

3 6.7 Avsluttende kommentarer Evaluering av mastergradsstudiet i musikkpedagogikk Bakgrunnsinformasjon Emneevaluering Relevans og sammenheng i studiet Arbeidsmengde og studiepoeng på studiet Savn av tema Studentevaluering Avsluttende kommentarer Vedlegg Søkere og opptak Kjønnsfordeling Avvik fra normal studieprogresjon

4 1. Innledning og sammendrag I henhold til ved Norges musikkhøgskole (pkt. 2.4) skal intern evaluering av studieprogram foregå som en rullerende ordning blant NMHs ulike studieprogram. Alle NMHs studieprogram skal evalueres minst hvert 3. år. Følgende studieprogram omfattes av denne rapporten: Praktisk -pedagogisk utdanning Kandidatstudiet i musikkpedagogikk Mastergradsstudiet i musikkpedagogikk Denne samlerapporten inneholder nøkkeldata om søkertall og studiegjennomføring samt resultater fra studentevaluering av studieprogram Samlerapporten utgjør bakgrunnsmateriale for programutvalgets interne evaluering av studieprogrammene. Programutvalgene, fagseksjonsledere samt studentutvalget får tilsendt samlerapportene, og de blir bedt om å foreslå tiltak i henhold til resultatene. Studiekontaktene og studentene på de respektive studieprogram får også tilsendt samlerapporten til orientering. Programutvalgene har ansvaret for helheten i studieprogrammene, mens fagseksjonene har ansvar for undervisning og enkeltemner/fagområder som hører til i seksjonen. Tallmaterialet som fremstilles i kapittel 2 og 3 er hentet fra rapportens vedlegg. Dersom man ønsker mer utdypende informasjon til tallmaterialet i kapittel 2 og 3 finnes dette i vedlegget samt i rapportene søkertall 2015 og rapport om studiegjennomføring En del tall er også hentet fra database for statistikk om høgre utdanning (DBH). Sammendrag av praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) Søkertall Det er god og stabil tilstrømning av søkere til praktisk pedagogisk utdanning. I 2015 var søkertallet på 150 studenter. Studiet tar opp mellom 16 og 34 studenter i året. 23 % av søkerne ble tatt opp i Omtrent 65 % av søkerne til studiet er kvinner, mens andelen kvinner som ble tatt opp på studiet i 2015 var 53 %. Studiegjennomføring For kullet som startet i 2013 var det 72% av studentene på alle videreutdanningene/årsstudiene ved NMH som fullførte. Til sammenlikning var det 67% som fullførte PPU samme årskull. Studentevaluering av studieprogram PPU har en svarprosent på 41 % mot 59 % i gjennomsnitt for alle undersøkelsene som ble gjennomført våren Emnene evalueres på en skala fra 1-5 der 1 er svært misfornøyd og 5 er svært fornøyd. Emneevaluering pedagogikk Emnet pedagogikk fikk et gjennomsnitt på 3,7 for undervisning og 4,0 for faglig innhold. Dette er relativt likt tallene fra undersøkelsen i respondenter kommenterer emnet, men ingen av kommentarene er gjengitt mer enn en gang og de inneholder dels motstridene tilbakemeldinger. Emneevaluering fagdidaktikk emner Generell fagdidaktikk og musikkpedagogisk grunnlagstenkning får en gjennomsnittlig score på 3,8 for undervisning og 3,9 for faglig innhold. Tallene er relativt like som i undersøkelsene i 4

5 2013 og Fagdidaktikk for allmenn musikkopplæring har en nedgang fra 4,2 i 2013 til et gjennomsnitt på 3,2 (3,2 faglig innhold, 3,1 undervisning) i årets undersøkelse. I fritekstkommentarene påpeker studentene at innholdet i timene blir noe ensformig og har stagnert litt. Noen opplever det som at timene kun skal utfylles fordi de står i timeplanen uten at det oppleves meningsfullt og utviklende. En respondent skulle ønske timene var mer knyttet til praksis og en annen at praksisen kom senere på året etter at undervisning en i faget var godt i gang. Ellers er det flere emner som scorer lavt. Dans får en score på 2,3 for faglig innhold og 2,7 for undervisning. I fritekstkommentarene kommer det frem blant flere av respondentene at de kunne ønske seg en større sjangerbredde i emnet dans. Flere nevner at moderne, improvisasjonsbasert kreativ dans blir for snevert i lengden og de savner å lære dans til musikk og ulike sjangre som selskapsdanser/folkedanser etc. Dette mener respondentene kan være mer nyttig til bruk i egen undervisning. Felles instrumentaldidaktikk får en lav score med 3,1 på faglig innhold og 2,9 på undervisning. Her nevner noen av respondentene at de skulle ønske seg forelesere som underviser på ulike nivå, ikke bare nybegynnernivå. S ammensatt ensembleundervisning får lav score med 2,5 på faglig innhold og 2,6 på undervisning. Her kommer det ikke frem noe om årsaker til at emnet scorer lavt i fritekstkommentarene. Emneevaluering praksis De fleste praksisene får et gjennomsnitt på 3,5 eller høyere. 3 av praksisplassene får et lavere gjennomsnitt; praksis i kulturskole (3,4 innhold, 3,1 veiledning), praksis i videregående skole/ Majorstuen skole (3,4 innhold, 3,3 veiledning) og praksis i sammensatt ensembleundervisning, kulturskole eller prosjekthelg (2,9 innhold, 3,1 veiledning). I fritekstkommentarene er det ikke mange kommentarer som blir gjengitt flere ganger, men noen nevner at flere av praksisene blir for lik og derfor gjentagende og lite nyttig (f.eks. kulturskole og sammensatt ensembleundervisning). Respondentene ønsker seg mer variasjon i praksis og nivå. Flere etterlyser f.eks. muligheten til instrumentalpraksis på videregående eller mulighet til å undervise forskjellige aldersgrupper og nivåer. To av respondentene opplever praksis i øvingsskolen som lite nyttig. Organisering av praksis scorer 3,3 blant respondentene. Her nevnes det at det er vanskelig å få oversikt og at organiseringen er rotete og uklar. Flere nevner at det er for mange og for like praksistyper spesielt innenfor instrumental og ensemble praksis. Her nevnes det at øvingsskolen tar mye tid i forhold til nytteverdien og flere skulle ønske mer klasseroms-praksis i grunnskole og videregåendeskole. Generelt På relevans og sammenheng i studiet scorer PPU middels på om studentene opplever sammenheng mellom emnene (3,4) og om studiet gir mulighet til tilfredsstillende praksis i arbeidslivet (3,2). 4 respondenter kommenterer dette hvorav tre nevner at de ønsker seg mer klasseromspraksis i skole og mindre instrumentalpraksis. Videre er studentene kun middels enig eller ikke enig i at de har oversikt over viktige tidsfrister på studiet (3), at det er enkelt å holde seg orientert om hva som forventes i de ulike fagene (2,4), at de vet hvilke krav som stilles dem på eksamen (2,4) og at de får kon struktive tilbakemeldinger fra lærerne sine (3,3). Her er det få som har gitt fritekstkommentarer, men de som har kommentert nevner at studiet virker rotete i organiseringen, at studieplanen slik den står på NMH sine nettsider ikke samsvarer med realiteten, at det er lite og dårlig kommunikasjon mellom lærere, forelesere og administrasjonen og at det er rotete og vanskeli g å orientere seg i mappene på It s Learning. Når det kommer til arbeidsmengde og studiepoeng nevner flere respondenter at det er for mye praksis og spesielt instrumental praksis til forskjell fra klasseromspraksis. Avslutningsvis scorer studiet som helhet 3,4 på hvor fornøyd studentene er. Respondentene scorer 3,3 på om studiet svarte til deres forventinger. Her nevnes det igjen at organiseringen 5

6 kan virke noe uklar og rotete og at man ønsker mer klasseromspraksis og mindre instrumentalpraksis. Ellers er det også flere respondenter som oppgir at de er svært fornøyd med studiet, spesielt teoridelen av det. Sammendrag av Kandidatstudiet i musikkpedagogikk (KAMP) Søkertall Det er god og stabil tilstrømning av søkere til kandidatstudiet i musikkpedagogikk. I 2015 var søkertallet på 176 studenter. Studiet tar opp mellom 15 og 17 studenter i året. 10 % av søkerne ble tatt opp i I 2015 var omtrent 45 % av søkerne til studiet kvinner, mens andelen kvinner som ble tatt opp på studiet var 35 %. Studiegjennomføring For kullet som startet i 2011 var det 56 % av studentene på alle kandidatstudiene ved NMH som fullførte til normert tid. Til sammenlikning var det 65% som fullførte til normert tid på kandidatstudiet i musikkpedagogikk. Dette er høyeste andel fullført til normert tid på studiet i årrekken For startkull 2011 er det 71 % som har fullført totalt. Studentevaluering av studieprogram Kandidatstudiet i musikkpedagogikk har en svarprosent på 69 % mot 59 % i gjennomsnitt for alle undersøkelsene som ble gjennomført våren Emnene evalueres på en skala fra 1-5 der 1 er svært misfornøyd og 5 er svært fornøyd. Emneevaluering utøvende emner Det er jevnt over gode scorer på studiets utøvende emner. Hovedinstrument og improvisasjon får gjennomsnitts scorer på over 4 og kammermusikk får 3,8, en noe høyere score enn tidligere år. To fritekstkommentarer etterlyser mer kontinuitet og mindre opphold mellom timene. Resterende utøvende emner som ble evaluert var kun i studieplanen før 2013 og er nå tatt ut av planen, endret navn eller inngår i et annet emne. Emneevaluering pedagogikk og fagdidaktikk emner Pedagogikk, generell fagdidaktikk og musikkpedagogisk grunnlagstenkning samt fagdidaktikk for allmenn musikkopplæring får alle gode gjennomsnittstall på over 4 og viser en jevn oppgang siden To fritekstkommentarer nevner at det noen ganger kan være for lange forelesninger i disse emnene. De resterende didaktiske emnene får alle over 3,5 i gjennomsnitt med unntak av fagdidaktikk for obligatorisk sammensatt ensembleundervisning som får en score på 3,3 for undervisning og 3,4 for faglig innhold. 5 respondenter nevner emnet, en er positiv, to nevner at emnet virket litt ustrukturert, tregt, usammenhengende og uferdig, en mente emnet var for lik barneskolepraksis og en klagde på at det var for likt innhold i 2. og 3 år av emnet. Fagdidaktikk som en samlet enhet får en høy score (4,1). Emneevaluering praksis Evalueringen av de ulike praksisene gir sprikende resultat. Noen praksiser får en tilfredsstillende høy score, mens andre får lavere gjennomsnitts score. Praksis i instrumentalopplæring (øvingsskole), praksis i valgt ensembleundervisning og praksis i grunnskolen (barnetrinn) får alle over 4 i gjennomsnitt. Veiledning i praksis på ungdomskolen får en score på 3,2 mens innholdet får 3,5. Her er det flere som kommenterer at de ikke fikk nok praksis i ungdomsskolen, men at de 50 % av tiden hadde praksis i en 4. klasse og deler av tiden hadde en 5. klasse i stedet for 8. klasse. De fikk derfor mer barneskolepraksis fremfor arbeid på ungdomstrinnet. Ellers nevner noen misnøye med praksislærer. Praksis i 6

7 instrumentalopplæring ved kulturskole, Majorstua skole og videregående skole får også alle scorer under 3,5. Her er det flere som oppgir at de ikke hadde praksis i videregående skole, men kun observasjon. Flere nevner misnøye med uoversiktlig, uklar, fraværende informasjon og organisering rundt praksisplass ved Foss vgs. Flere nevner at lærere ikke var forberedt på studentene og at informasjonsflyten mellom skolene var dårlig. Til tross for noe sprikende opplevelser omkring praksis har nesten samtlige praksiser fått lik eller bedre score enn ved tidligere undersøkelser i 2010 og Prosjektpraksisene i Jordan og India får svært høye scorer og samtlige studenter som deltok er positive og roser disse prosjektene som lærerike og verdifulle. Emneevaluering støtteemner Samtlige støtteemner som fremdeles er i studieplanen etter 2012 får et gjennomsnitt på over 3,5, med unntak av emnet digital kompetanse for musikkpedagoger. Her nevnes det i fritekstkommentarene at undervisningen i dette emnet samt digital kompetanse for musikere kan slåes sammen, gjøres kortere og mer effektiv. Generelt Respondentene opplever generelt god relevans og sammenheng i studiet. Respondentene er kun i middels grad (3,2) enig i at det er enkelt å holde seg orientert om hva som forventes i de ulike fagene. 45 % av respondentene ønsker ikke å dra på utveksling. Av årsaker til dette nevner flere at de er tilfreds med studietilbudet ved NMH og mulighetene/utfordringene som musiker i Oslo. Når det kommer til arbeidsmengde og studiepoeng på studiet er det mange som mener gehørtrening burde gitt flere studiepoeng i forhold til arbeidsmengden. For digital kompetanse og pedagogikk er det flere som mener emnene burde være mindre tidkrevende i forhold til studiepoeng. 28 % av respondentene mener det er ytterligere tema som bør inn i studiet. Her savner flere respondenter emner som rommer entreprenørskap, søknadsskriving, markedsføring, økonomi og drift av enkeltmannsforetak. For sangere etterlyses fonetikk. 19 % av respondentene mener at det er tema som bør ut av studieprogrammet. Her er det mange som mener at digital kompetanse for musikkpedagoger og digital kompetanse for m usikere bør slås sammen og effektiviseres. Totalt sett er respondentene fornøyd med studiet og gir studieprogrammet i sin helhet en gjennomsnitts score på 4,4. Sammendrag av Mastergradsstudiet i musikkpedagogikk Søkertall På mastergradsstudiet i musikkpedagogikk var søkertallet på 22 mens 8 søkere ble tatt opp i Kvinneandelen blant søkerne var lav i 2015 og lå på kun 32 % til forskjell fra 2014 da den lå på 81 %. 25 % av søkerne som ble tatt opp i 2015 var kvinner til forskjell fra 80 % året før. Antall studenter på studiet er lavt så hver enkelt mannlig eller kvinnelig student vil gi store utslag i statistikken. Studiegjennomføring For startkullene på alle mastergradsstudier ved NMH ligger gjennomsnittet som fullfører til normert tid på 41 % og gjennomsnittet som fullfører totalt på 65 %. På mastergradsstudiet i musikkpedagogikk gjennomfører 29 % til normert tid og 50 % tot alt i samme periode. Flere studenter på dette programmet velger å gjennomføre programmet deltid på 3 og 4 år, noe som fører til lave gjennomføringstall på normert tid (2 år). I tillegg er antall studenter ganske lavt på dette studiet og hver enkelt student som ikke fullfører/fullfører vil 7

8 derfor utgjøre større utslag i statistikken. For alle studenter som startet på mastergradsstudier ved NMH i 2013 var det 43 % som fullførte til normert tid. På mastergradsstudiet i musikkpedagogikk var det også 43 % av studentene som fullførte til normert tid med startår Studentevaluering av studieprogram Svarprosenten på mastergradsstudiet i musikkpedagogikk ligger på 50% mot 59 % i gjennomsnitt for alle undersøkelsene som ble gjennomført våren Emnene evalueres på en skala fra 1-5 der 1 er svært misfornøyd og 5 er svært fornøyd. For emneevalueringene er det satt som mål at hovedemnene får et gjennomsnitt på minst 4, mens støtteemnene får et gjennomsnitt på minst 3,5. Emneevaluering De aller fleste emnene på studiet har fått en høy score på over 4. Kun historiske perspektiver og undervisning i sosiologiske, antropologiske og kulturteoretiske perspektiver får under 4 og disse emnene har også relativt høye scorer, med 3,8 og 3,9. Ingen fritekstk ommentarer går igjen blant respondentene og studentene er stort sett fornøyd med alle emner. Emner med spesielt høy score er psykologiske perspektiver (4,5), musikkpedagogisk fordypning 1 (4,5) og musikkpedagogisk fordypning 2 (4,7). Flere nevner i fritekstkommentarer at de er veldig fornøyd med veilederne på studiet. Generelt Studentene er generelt fornøyd med relevans og sammenheng i studiet. Respondentene er kun i middels grad enig i at «det er enkelt å holde seg orientert om hva som forventes i de ulik e fagene» (3,2) og «jeg vet hvilke krav som stilles meg på eksamen» (3,1). På spørsmål om studentene er fornøyd med eksamensordningene på studieprogrammet scorer de lavt (2,8). Respondentene er også lite fornøyd med strukturen i /oppbyggingen av studieprogrammet (2,9). Her kommer det tydelig fram i fritekstkommentarene at studentene er misfornøyd med avsluttende muntlig eksamen. Flere utrykker misnøye med stort arbeidspress mot slutten av studiet med innlevering av masteroppgave og en omfattende muntlig eks amen. Her ønskes det heller flere mindre deleksamener/oppgaver/vurderinger tilknyttet ulike emner kontinuerlig i løpet av alle semestre og at det kun er masteroppgave siste semester evt. med en muntlig presentasjon av masteroppgaven. Avslutningsvis får studieprogrammet som helhet en score på 3,9. Studiet får en score på 3,8 på spørsmål om studiet svarer til forventingene. I avsluttende fritekstkommentarer kommer det frem ønsker om endring av eksamensordning og struktur/oppbygging av studieprogrammet. 8

9 2. Søkertall Intern evaluering av studieprogram 2016 De følgende diagrammene viser totalt antall søknader (grønn), antall søkere med det aktuelle studieprogrammet som første prioritet (blå) samt antall studenter som ble tatt opp (gul). Søkere - tatt opp, PPU Søkere totalt 1. prioritetssøkere Tatt opp Diagram 2.1.a. Tall fra vedlegg Søkere - tatt opp, KAMP Søkere totalt 1. prioritetssøkere Tatt opp Diagram 2.1.b. Tall fra vedlegg Søkere - tatt opp, MAMP Søkere totalt 1. prioritetssøkere Tatt opp Diagram 2.1.c. For praktisk pedagogisk utdanning og kandidatstudiet i musikkpedagogikk ser vi stabilt gode søkertall i forhold til antall som blir tatt opp på studiene hvert år. På mastergradsstudi et i 9

10 musikkpedagogikk er det en mindre differanse mellom 1.prioritetsøkere og antall søkere som blir tatt opp. Praktisk pedagogisk utdanning har siden 2012 hatt en gradvis stigning i antall søkere. Antall søkere som blir tatt opp på PPU har også gradvis blitt høyere og mer enn doblet seg siden Forholdet mellom søkere, 1.prioritetsøkere og antall søkere tatt opp på studiet holder seg relativt stabilt gjennom perioden. Kandidatstudiet i musikkpedagogikk har svært høye søkertall og man ser en stor diff eranse på antall søkere totalt og antall 1. prioritet søkere. Omtrent 37 % av søkerne totalt søker studiet som sin 1.prioritet. Altså er det 63 % av søkerne som har andre studier som sin 1. prioritet. Antall søkere som blir tatt opp på studiet holder seg stabilt på mellom søkere i året. På mastergradsstudiet i musikkpedagogikk ser vi at det er kun en liten differanse mellom antall 1.prioritetsøkere og søkere som blir tatt opp til studiet. Ca. 60 % av antall 1.prioritetsøkere får plass på studiet. Dvs. at det er kun mellom 3 og 5 studenter som ikke får plass av antall 1.prioritetsøkere. Kjønnsfordeling Det følgende diagrammet viser kvinneandel av søkerne samt kvinneandelen av de som ble tatt opp til praktisk pedagogisk utdanning (PPU) og mastergradsstudiet i musikkpedagogikk (MAMP). 100% Kvinneandel - PPU 80% 60% 40% 39% 33% 61% 63% 43% 40% 65% 51% 53% 45% 20% 0% Søkere Tatt opp Diagram 2.2.a. Tall fra vedlegg 10

11 Kvinneandel - KAMP 100% 80% 65% 60% 40% 49% 41% 44% 47% 50% 46% 47% 45% 35% 20% 0% Søkere Tatt opp Diagram 2.2.b. Tall fra vedlegg Kvinnenadel - MAMP 100% 80% 60% 40% 20% 46% 33% 42% 75% 59% 86% 81% 80% 32% 25% 0% Søkere Tatt opp Diagram 2.2.c. Tall fra vedlegg Den generelle kvinneandelen blant studenter ved NMH er 50 % i Tallene for nevnte studier viser relativt stor variasjon i kvinneandel som blir tatt opp på studiene fra år til år. I 2014 var 80 % av søkerne som ble tatt opp til mastergradsstudiet i musikkpedagogikk kvinner mens i 2015 var prosentandel kvinner kun 25 %. Dette kan forklares med et relativt lavt antall søkere/studenter som blir tatt opp på studiet. Hver søker/student vil dermed gjøre store utslag i statistikken. På kandidatstudiet i musikkpedagogikk ligger kvinneandelen blant søkerne relativt stabilt på mellom 44 % og 50 %. Andel kvinner som blir tatt opp på studiet varierer noe. I 2013 var 65 % av studentene som fikk plass kvinner mens i 2015 var det kun 35 % kvinner blant studentene som fikk plass. På praktisk pedagogisk utdanning varier kvinneandelen blant søkere og studenter som blir tatt opp fra år til år, men forholdet mellom kvinneandel blant søkere og kvinner som blir tatt opp holder seg ganske stabil med kun små svingninger fra år til år. 11

12 3. Studiegjennomføring Diagrammet nedenfor viser en oversikt over andel studenter som fullfører på normert tid, (grønn) samt andel studenter som har fullført studiet totalt (blå). Årstallene viser til startåret for de ulike kullene. Studiegjennomføring - PPU 100% 80% 79% 91% 75% 67% 60% 40% 20% 0% Diagram 3.1.a. Tall fra vedlegg Studiegjennomføring - KAMP 100% 80% 60% 40% 55% 85% 71% 59% 39% 78% 67% 56% 71% 65% 20% 0% Fullført normert tid Fullført totalt Diagram 3.1.b. Tall fra vedlegg 12

13 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Studiegjennomføring - MAMP 100% 50% 43% 43% 33% 33% 33% 25% 25% 0% Fullført normert tid Fullført totalt Diagram 3.1.c. Tall fra vedlegg For startkullene for alle videreutdanninger/årsstudier ved NMH ligger gjennomsnittet som fullfører på 69 % mens PPU ligger på 64 % i samme periode. Andelen som gjennomfører har gått litt nedover siden startkull 2011 da 91 % gjennomførte studiet. For startkullene for alle kandidatstudiene ligger gjennomsnittet som fullfører på normert tid på 47 % og 66 % fullfører totalt. Til sammenligning ligger kandidatstudiet i musikkpedagogikk på 53 % fullført til normert tid og 74 % fullført totalt i samme periode. For startkullet 2011 fullførte 65 % til normert tid. Det høyeste andel fullført til normert tid på studiet i årrekken For startkullene på alle mastergradsstudier ved NMH ligger gjennomsnittet som fullfører på normert tid på 41 % og gjennomsnittet som fullfører totalt på 65 %. På mastergradsstudiet i musikkpedagogikk gjennomfører 29 % på normert tid og 50 % totalt i samme periode. Mange studenter planlegger å gjennomføre studiet deltid over 3 og 4 år. Dette fører til et noe lavt gjennomføringstall på normert tid sammenlignet med flere andre mastergradsstudier ved NMH. Andel fullført totalt ligger noe lavt på 50 %. Antall studenter er lavere på dette studiet enn flere andre studier og hver enkelt student som ikke fullfører/fullfører vil derfor utgjøre større utslag i statistikken. 13

14 4. Studentevaluering av studieprogram 4.1. Innledning Alle NMHs studieprogram skal evalueres minst hvert 3. år. Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU), kandidatstudiet i musikkpedagogikk (KAMP) samt mastergradsstudiet i musikkpedagogikk (MAMP) ble sist evaluert i I henhold til kvalitetssikringssystemet skal ikke resultater som kan identifisere enkeltlærere og studenter offentliggjøres. Studentenes uttalelser er derfor gjennomgått og eventuelt redigert for å skjerme enkeltlærere og studenter Svarprosent Nedenfor vises en oversikt over alle 9 studieprogrammene som ble evaluert våren 2016 med antall invitert, antall besvart og svarprosent. KA MA VU Antall Studieprogram inviterte Antall svar Svarprosent Kandidatstudiet i utøving-klassisk / Påbyggingstudiet i utøving bachelornivå klassisk % Kandidatstudiet i utøving- folkemusikk % Kandidatstudiet i musikkpedagogikk % Gjennomgår en annen type evaluering 2. avdeling opera gjennom bl.a. intervju. Mastergradsstudiet i musikkpedagogikk % Mastergradsstudiet i musikkterapi % Årsstudiet i musikk og helse % PPU % Totalt % Undersøkelsen ble sendt til studentenes NMH-e-postadresse den 7. mars med tre purringer og svarfristen ble satt til 7. april. To dager i uke 10 ble det gjennomført stand ved inngangspartiet med PCer der studentene kunne gjennomføre undersøkelsen. Det ble i tillegg trukket en vinner av en IPad mini til en av respondentene Spørreskjemaet Spørreskjemaet ble utviklet i samarbeid med programutvalget for musikkpedagogiske studier og inneholdt spørsmål inndelt i følgende kategorier. Bakgrunnsopplysninger Emneevaluering Relevans og sammenheng i studiet Arbeidsmengde og studiepoeng Savn av tema Studentevaluering Avsluttende kommentarer 1 I rapportene som ble sendt til programutvalg, studentutvalg og fagseksjoner var dette tallet oppgitt feil. Tallet er nå korrigert fra 151 til I rapportene som ble sendt til programutvalg, studentutvalg og fagseksjoner var dette tallet oppgitt feil. Tallet er nå korrigert fra 35 til

15 Skjemaet besto både av spørsmål med graderte svaralternativer og spørsmål med mulighet for fritekstkommentarer Resultatfremstillingen I rapporten presenteres resultatene fra undersøkelsen. Spørsmålene fra undersøkelsen er nummerert og gjengitt i fet skrift. Der det anses som hensiktsmessig vil resultatene fra årets undersøkelse sammenlignes med resultatet fra evalueringene som ble gjort i 2010 og 2013, samt resultater fra de andre undersøkelsene i Det er gjort både frekvensrapporter og gjennomsnittsrapporter av resultatene i denne undersøkelsen. Frekvensrapportene måles i % mens gjennomsnittsrapportene gir et tall på en skala fra 1-5, der 1 er dårligst og 5 er best. Gjennomsnittsrapportene er laget ved spørsmål der informantene skal krysse av på en 5-punktsskala. For emneevalueringene er det satt som mål at hovedemnene får en gjennomsnitt på minst 4 og støtteemnene på minst 3,5. På en skala fra 1 til 5 vil 3 indikere verken eller. Det er med andre ord først vurderinger over 3 som indikerer tilfredshet. I de tilfeller hvor vurderingen er lavere enn disse skårene bør det sees nærmere på hvilke faktorer som kan være årsak og hva som kan gjøres for å forbedre emnet. Det bør også tas hensyn til antall respondenter og om det er stort sprik i svarene. For hoved- og støtteemner oppgis derfor både gjennomsnittskår samt frekvensrapporter som viser hvordan svarene fordeler seg. Der emner sammenlignes med tilsvarende emner for 2010 og 2013 er scoren til emnene f or 2016 angitt som et gjennomsnitt av faglig innhold og undervisning/veiledning. Flere steder i evalueringsskjemaet var det åpnet for å skrive utdypende fritekstkommentarer. Noen steder er fritekstkommentarene gjengitt som sitater. Direkte sitater er gjengitt i kursiv. Der flere respondenter gir uttrykk for det samme er det satt x og et tall etter kommentaren som angir hvor mange ganger kommentaren forekommer. Ikke alle fritekstkommentarer blir inkludert i den offentlige rapporten. Der hvor personene skriver på en annen målform/ språk enn bokmål eller engelsk er fritekstkommentarene skrevet om til bokmål. Rektoratet samt administrativ ledelse har fått tilgang til rådatamaterialet, og fritekstkommentarene er for øvrig presentert for programutvalget og fagseksjonsledere som et vedlegg til rapporten. 15

16 5. Evaluering av praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) Videre presenteres resultatene fra spørreundersøkelsen Bakgrunnsopplysninger 41 % av studentene på PPU deltok i undersøkelsen. 43 % av respondentene gikk studiet på deltid. 67 % av respondentene hadde utøvende/skapende bachelorgrad før de begynte på PPU. 43 % hadde utøvende/skapende mastergrad og 10 % hadde musikkvitenskapelig utdanning på masternivå før de startet PPU. 1. Hvilken ensemblevariant har du valgt? Diagram Hva er din hovedbeskjeftigelse? Diagram Hvilken type jobb er din hovedbeskjeftigelse? Diagram

17 5.2. Emneevaluering Pedagogikk Intern evaluering av studieprogram På en skala fra 1-5, der 1 er svært misfornøyd og 5 er svært fornøyd, hvor fornøyd er du med følgende emner? Diagram a. Diagram b. Sammenligning, pedagogikk 2010, 2013, 2016 Pedagogikk 3,5 3,9 3,9 0 0,5 1 1,5 2 2,5 3 3,5 4 4, Diagram Fagdidaktikkemner 5. På en skala fra 1-5, der 1 er svært misfornøyd og 5 er svært fornøyd, hvor fornøyd er du med følgende emner? 17

18 Diagram a. Diagram b. Sammenlignbare emner, fagdidaktikk 2010, 2013, 2016 Fagdidaktikk for allmenn musikkopplæring 3,2 4 4,2 Generell fagdidaktikk og musikkpedagogisk grunnlagstenkning 3,9 3, Diagram Diagram a. 18

19 Diagram b. Dersom du har ytterligere kommentarer til fagene kan du skrive dem her: Dyktig danselærer, men skuffende at vi kun fikk moderne dans, det virket ikke som veldig god bruk av tid. Norske folkedanser, selskapsdanser osv. hadde vært nyttig. Kanskje kunne en kombinasjon vært mulig - det er jo satt av mange timer til dans. ( ) Dans - ville ønsket mer variasjon, andre genre enn kun kreativ dans. x 5 Diagram a. Diagram b. Diagram a. 19

20 Diagram b. Praksis 6. På en skala fra 1-5, der 1 er svært misfornøyd og 5 er svært fornøyd, hvor fornøyd er du med følgende praksis? Diagram a. Diagram b. 20

21 Praksis i grunnskolen, sammenligning 2010, 2013, 2016 Praksis i grunnskolen ungdomstrinn Praksis i grunnskolen barnetrinn 3,5 3,1 3,2 3,8 3,7 4, Diagram Diagram a. Diagram b. 21

22 Diagram a. Diagram b. Diagram a. Diagram b. Dersom du har ytterligere kommentarer til innhold, veiledning eller organisering av praksis kan du skrive dem her: All denne praksisen oppleves som for lik, derfor kunne det egentlig vært kuttet ned i en praksis. ( ) x 3 Hele praksisorganiseringen framstår som rotete og uklar. Det har vært vanskelig å klare å orientere seg i alle de ulike formene for praksis, så man har egentlig brukt mer tid på å finne ut når man har praksis enn å forberede seg til dem. Så alt i alt så er det for mye praksis på hele studiet. x 2 Som tidligere nevnt er det stor ubalanse i tidsbruk mellom de to "hoved-delene": Skole og instrument. Det er vanvittig mye praksis i ulike varianter innen instrumental (inkl. ensemble), der flere er ganske like og overlapper hverandre. ( ) Det er ikke nok praksis i grunnskole eller videregående skole - det er tross alt klasseledelse som er "vanskelig" og nytt for de fleste, de aller fleste har mye erfaring innen instrumental- og ensemble fra før, og dette er dessuten "lettere" rent didaktisk. X 2 Øvingsskolen føles som om den har lite med arbeidslivet å gjøre. Elevene må forholde seg til to studentlærere, og alle prosjektukene uten undervisning går ut over kontinuiteten for både lærere og elever ( ) mer relevant med kulturskolepraksis, å observere flinke lærere og undervise elever på ulike nivåer. x 2 22

23 Diagram a. Diagram b Relevans og sammenheng i studiet PPU skal kvalifisere studentene til undervisning i grunnskole og videregåend e opplæring samt ulike musikkpedagogiske yrkesfunksjoner i samfunnet som eksempelvis kulturskolen. Studiet tar derfor sikte på å utvikle bred musikkpedagogisk og - didaktisk kompetanse som innebærer at studentene kjenner store deler av dette feltet. 7. På en skala fra 1-5, der 1 er ikke i det hele tatt og 5 er i svært stor grad, i hvilken grad Diagram a. Diagram b. Dersom du vil differensiere eller begrunne svaret ditt, kan du gjøre det her. Vi ber deg være så konkret som mulig. 23

24 Studenter bør absolutt få mer praksis i skoler. For eksempel et halvt semester med undervisning hver uke, først barneskole, deretter ungdomsskole. I tillegg til musikkundervisning kan man observere andre fag og være en del av lærerkollegiet (møter osv.) for å virkelig føle hvordan det er. Slik studiet er lagt opp i dag, er det minimalt med klasseromspraksis, man føler det nærmest som en liten smakebit. Tiden til mer praksis kan tas fra øvingsskolen samt noen av de altfor mange andre instrumental/ensemblevariantene. ( ) x 3 8. På en skala fra 1-5, der 1 er helt uenig og 5 er helt enig, hvor enig er du i følgende påstander? Diagram a. Diagram b Arbeidsmengde og studiepoeng på studiet 1 studiepoeng tilsvarer ca timers arbeid for deg som student. Dette inkluderer både undervisning og selvstudier/øving i emnet. Et emne med 5 studiepoeng har en forventet arbeidsmengde på 3-4 timer i uken over et studieår. Et emne med 30 studiepoeng har en forventet arbeidsmengde på 18-22,5 timer i uken over et studieår.. 9. Med utgangspunkt i tabellen nedenfor, er det emner der du føler at arbeidsmengde og studiepoeng ikke samsvarer? Det er for mye praksis totalt sett. Når jeg gjennomførte grovregning på hva kunnskapsdepartementet sier om timeantall og praksis i forhold til det aktuelle tallet mitt, så har jeg ca. 50% mer praksis enn det jeg skal ha. 24

25 ( ) Som allerede nevnt mange ganger (det er viktig!) er det for tiden altfor mye tid avsatt til PRAK52 i forhold til PRAK50. Det er kanskje meningen at det skal være 50/50, men som studenter oppleves det mer som 80/20 instrumental/klasserom, til tross for at klasserom er langt mer utfordrende og fremmed for de fleste. Jeg er usikker på hva PRAK54 innebærer, tror ikke det har vært dekket i det hele tatt?? For stor arbeidsmengde i sammenheng med pensum i pedagogikk. Jeg synes praksisen i fagdidaktikk og dens pensumlitteratur overgår tidsrammene. Det virker som PPU-studiet ved NMH sett i forhold med andre PPU-studier i musikk i Norge har blitt et studie der man bare fortsetter å legge til nye emner og fag i studiet uten å fjerne noe. Dette har resultert i at studiet i praksis er over 60 studiepoeng i størrelse Savn av tema 10. Er det ytterligere tema du mener bør inn som en obligatorisk del av PPU? Diagram Hvilke tema mener du bør inn i PPU? Mer fokus på jobbsøking. Dette på skje tidlig på våren, da mange skoler/ institusjoner utlyser stillinger allerede i februar. Hvordan videreutvikle ferdigheter om man allerede har undervist en god stund. Få litt kjennskap til ulike pedagogiske retninger som steinerpedagogikk og montessoripedagogikk. Har opplevd at steinerskolen har blitt snakket usaklig ned om i en pedagogikktime hvor flere av elevene ikke har fått vite noe om hva steinerpedagogikk er, ( ), men uten videre kunnskap vil jo studentene sitte igjen med et svært dårlig inntrykk, noe som er svært beklagelig da dette kan være en framtidig arbeidsplass for mange. Mer fra skolehverdagen. Råd om man bør ta studiepoeng i andre fag, for eksempel. Samt diskusjoner/informasjon om etiske problemstillinger som sosiale medier (har elever lov til å ta bilder av hverandre i klasserommet? Hvorfor/hvorfor ikke?), mer om tilpasset opplæring, læreren som viktig voksenperson overfor sårbare barn og unge og "grenser begge veier". 12. Er det tema du mener er overflødige/bør tas ut av PPU? Diagram Hvilke tema mener du bør tas ut av PPU? Dans/drama x 2 Øvingsskolen bør bort, evt. bli et valgfag for de få studenter som aldri har hatt elever, eller som har begrenset erfaring med dette. x 2 Halvparten av timene i instrumentaldidaktikk x Studentevaluering 25

26 14. Hvor mange av dine lærere har lagt til rette for studentevaluering av undervisningen? Diagram Hvordan ble evalueringen gjennomført? kryss av for alle alternativ som stemmer for deg. Diagram

27 5.7. Avsluttende kommentarer 16. På en skala fra 1-5, der 1 er svært misfornøyd og 5 er svært fornøyd Diagram a. Diagram b. 17. På en skala fra 1-5, der 1 er ikke i det hele tatt og 5 er i svært stor grad Diagram a. Diagram b. 27

28 6. Evaluering av kandidatstudiet i musikkpedagogikk 6.1 Bakgrunnsinformasjon 69 % av studentene besvarte undersøkelsen. Respondentene fordelte seg jevnt over ulike studiekull (fra 2012 eller tidligere til 2015). 58 % av respondentene hadde klassisk som hovedretning og 42 % oppga jazz/pop/rock som hovedretning. 40 % av respondentene hadde band som ensemblevariant, 28 % korps og 22 % kor. 6.2 Emneevaluering Utøvende emner 1. På en skala fra 1-5, der 1 er svært misfornøyd og 5 er svært fornøyd, hvor fornøyd er du med følgende emner? Diagram a. Diagram b. Dersom du ønsker å kommentere faglig innhold eller undervisning i noen av emnene du nå har evaluert, kan du gjøre det her: Undervisningen har til hatt litt preg av lange opphold mellom timene, litt lite kontinuitet. x 2 28

29 Diagram a. Diagram b. 29

30 Sammenligning, utøvende emner 2010, 2013, 2016 Hovedinstrument Improvisasjon Kammermusikk Sjangerkunnskap (i studieplan før 2013) Instudering og akkompagnement (i studieplan før 2013) Musikkformidling (i studieplan før 2013) 4,5 4,4 4,4 4 3,7 4,1 3,1 3 3,8 3,4 3, ,5 4,1 3,3 2,7 2, Diagram Pedagogikk og fagdidaktikk emner 2. På en skala fra 1-5, der 1 er svært misfornøyd og 5 er svært fornøyd, hvor fornøyd er du med følgende emner? Diagram a. Diagram b. 30

31 Sammenligning, pedagogikk og fagdidaktikk emner 2010, 2013, 2016 Pedagogikk 3,4 4,1 4,3 Generell fagdidaktikk og musikkpedagogisk grunnlagstenkning Fagdidaktikk for allmenn musikkopplæring 3,8 4 3,8 4 4,2 4, Diagram Diagram a. Diagram b. Diagram a. 31

32 Diagram b. Dersom du ønsker å kommentere faglig innhold eller undervisning i noen av emnene du nå har evaluert, kan du gjøre det her: Ofte for lange forelesninger. x 2 Virker noe tilfeldig, og som om det er litt mangel på samarbeid og kommunikasjon mellom de forskjellige fagområdene og foreleserne, og det overlapper jo i ganske stor grad. Stort sett strålende og inspirerende forelesere! Det har vært stor variasjon i kvaliteten på undervisning og faglig innhold i de ulike emnene. Enkelte emner i pedagogikk hadde mangelfullt faglig innhold. Mye av undervisningen er bra. Men vi har litt for mange kompendium som gjør pensum lite oversiktlig. Diagram a. Diagram b. Praksis 3. På en skala fra 1-5, der 1 er svært misfornøyd og 5 er svært fornøyd, hvor fornøyd er du med følgende praksis? 32

33 Diagram a. Diagram b. Dersom du har ytterligere kommentarer til innhold, veiledning eller organisering av praksis kan du skrive dem her: På ungdomsskolepraksisen min ble gruppen min tildelt en 8. klasse og en 4. klasse. Da 8. klassen hadde noen heldags-tentamener og var litt borte, fikk vi istedenfor en 5. klasse ved to anledninger. Ble ikke så veldig mye ungdomskolepraksis, men mer en gjentakelse av barneskolepraksisen. Synd. x 4 Trekker ned til fire, fordi jeg kun hadde praksis på veldig ressurssterke skoler. Som var veldig behagelig, men muligens ikke helt representativt for "real life" Svært misfornøyd med praksisveileder. Det burde være større oppfølging av lærerne på skolen. Jeg forstår hvorfor det er praktisk for lærerne på NMH å overlate ansvaret for å avklare praksis til student og veileder, men det har skapt mange problemer. Det må sendes mer informasjon mellom skolene, og NMH bør følge opp bedre og sjekke at skolen faktisk distribuerer info osv. Diagram a. 33

34 Diagram b. Dersom du har ytterligere kommentarer til innhold, veiledning eller organisering av praksis kan du skrive dem her: Observasjonspraksisen på foss, kunne vært kortere og den manglet relevant innhold. Lærere var ikke forberedt på at vi kom og det var veldig dårlig bruk av tid. ( ) kunne/burde vært planlagt bedre ift. praktiske ting som reisetid, når vi kan ha praksis ift veileders timeplan ( ) x 5 Mitt kull hadde ikke praksis i videregående skole, kun observasjon. Det er bra at dette nå blir en del av praksisen, siden det er her mange av oss kan tenke oss å arbeide. x 4 Øvingsskolen synes jeg er et kjempetiltak, både for student og elev. Fortsett med det! ( ) x 2 Diagram a. Diagram b. 34

35 Praksis i grunnskolen barnetrinn Praksis i grunnskolen ungdomstrinn Praksis i instrumentalopplæring, øvingsskole Praksis i instrumentalopplæring, kulturskole Praksis i intrumentalopplæring, videregående skole eller Majorstuen skole Praksis i valgt ensembleundervisning Praksis i sammensatt ensembleundervisning Sammenligning, praksis 2010, 2013, ,2 2,8 2,6 2,8 3,9 3,7 4 3,6 3,2 3,4 4 4,1 4,2 3,4 3,2 3,3 3,8 3,8 4,2 3,6 3,6 Diagram På en skala fra 1-5, der 1 er svært misfornøyd og 5 er svært fornøyd, hvor fornøyd er du med følgende praksis? Diagram a. Diagram b. Dersom du har ytterligere kommentarer til innhold, veiledning eller organisering av praksis kan du skrive dem her: Jordan: Utrolig verdifull praksis! Møter med nye kulturer og mennesker! Synes vi fikk maksimalt ut av den turen og fikk mye trening i spontanplanlegging. Det var jo følger av at det var et forholdsvis nytt prosjekt, og at vi ikke fikk den fulle informasjonen fra alle stedene i forkant av møter, men dette ble mer en styrke enn en svakhet. Fikk mye trening på å lage nye/tilpasse allerede eksisterende opplegg til nye settinger! Samarbeid og fordeling av ressurser var vesentlig, og det kom av seg selv innad i gruppa gjennom denne turen. Kunne ikke vært den foruten! India var en helt fantastisk tur både sosialt og faglig. Spesielt bra undervisningspraksis, kanskje noe manglende på den utøvende delen. 35

36 5. På en skala fra 1-5, der 1 er svært misfornøyd og 5 er svært fornøyd, hvor fornøyd er du med organisering av praksis? Diagram a. Diagram b. Støtteemner 6. På en skala fra 1-5, der 1 er svært misfornøyd og 5 er svært fornøyd, hvor fornøyd er du med følgende emner? Diagram a. Diagram b. Dersom du ønsker å kommentere faglig innhold eller undervisning i noen av emnene du nå har evaluert, kan du gjøre det her: 6 respondenter kommenterer satslære. Flere mener emnet er usammenhengende, forvirrende og krevende. Noen påpeker at det er vanskelig å henge med i timene ettersom 36

37 noen av lærerne forutsetter et visst nivå og mange har hatt en annen satslæreform 1.året. Det blir forventet at studentene kan henge med på et klassisk satslære kurs 2. år som de ikke er forberedt på i lik grad som studentene som går utøvende. Noen opplever det som at de hives mellom jazz og klassisk satslære uten å nå helt opp i noen av delene. Noen skulle ønske en satslære som var mer tilpasset det de kommer til å bruke i praksis (f.eks. klassisk ensembler, korps og orkester). Diagram a. Diagram b. Dersom du ønsker å kommentere faglig innhold eller undervisning i noen av emnene du nå har evaluert, kan du gjøre det her: Bruksklaver: Undervisningen blir veldig hektisk siden den er så kort. Kanskje heller færre 30 mins timer? x 2 Diagram a. 37

38 Diagram b. Dersom du ønsker å kommentere faglig innhold eller undervisning i noen av emnene du nå har evaluert, kan du gjøre det her: Mye av undervisningen i digital kompetanse kunne vært gjort på kortere tid. Hvis man effektiviserer undervisningen tror jeg man også får mer ut av den, så det ikke oppleves som litt stillestående. Ellers bra med oppgaveleveringer gjennom hele undervisningen. x 4 Sammenligning, støtteemner 2010, 2013, 2016 Gehørtrening 4,5 4,3 4,3 Satslære 3,3 3,4 3,7 Sang og stemmebruk 3,9 4,3 Stemmefysiologi og anatomi 4,2 4,1 4,7 Bruksklaver Utvidet musikerkompetanse (etter 2012) / Støtteinstrument (før 2013) Digital kompetanse for musikere (etter 2012) /musikkteknologi (før 2013) 3 3,7 3,6 4,1 4,3 4,1 4,4 4, Diagram

39 Diagram a. Diagram b. Diagram a. 39

40 Diagram b. Valgemner 7. På en skala fra 1-5, der 1 er svært misfornøyd og 5 er svært fornøyd, hvor fornøyd er du med følgende? Diagram a. Diagram b. 6.3 Relevans og sammenheng i studiet Ved fullført kandidatstudium i musikkpedagogikk er det forventet at kandidaten: kan realisere og formidle sine kunstneriske intensjoner på et profesjonelt nivå kan planlegge, gjennomføre, vurdere og begrunne musikkpedagogisk virksomhet, og kan forholde seg profesjonelt til læreplaner, elever, foresatte, kolleger og ledelse tar ansvar for egen kunstnerisk, kreativ og pedagogisk utvikling viser grunnleggende innsikt i musikkens og musikkopplæringens funksjoner i et samfunnsmessig, kunstfaglig, kulturelt og historisk perspektiv. kan dokumentere og anvende relevant teoretisk og praktisk musikkunnskap kan jobbe målrettet og selvstendig, alene og sammen med andre kjenner til nyskaping, relevant kunstnerisk og pedagogisk utviklingsarbeid og forskning, og kan bruke dette i sitt arbeid kan kommunisere muntlig og skriftlig omkring musikkfaglige og pedagogiske problemstillinger kjenner til og kan forholde seg reflektert til fag- og yrkesetiske retningslinjer og problemstillinger 40

41 8. På en skala fra 1-5, der 1 er ikke i det hele tatt og 5 er i svært stor grad, i hvilken grad Diagram a. Diagram b. Dersom du vil differensiere eller begrunne svaret ditt, kan du gjøre det her. Vi ber deg være så konkret som mulig. Vi kunne gjerne lært mye mer på skolen om ting som daglig drift av enkeltpersons foretak, regnskap osv. da mange av oss kommer til å jobbe frilanse. Dette vil være med på å forberede oss mye mer til livet etter NMH x 2 41

42 9. På en skala fra 1-5, der 1 er helt uenig og 5 er helt enig, hvor enig er du i følgende påstander? Diagram a. Diagram b. 10. Har du vært, eller planlegger du å reise på utveksling i løpet av din studietid på NMH? 11. Hvorfor ønsker du ikke å dra på utveksling? Jeg ser ingen grunn til å dra til utlandet når tilbudet på NMH er slik som det er i dag. x 6 Fordi jeg trives i Oslo og føler det er nok for meg å hente her. Jeg får de utfordringene jeg trenger i Norge. x 3 Redd for at det ødelegger for både min musikalske og pedagogiske nettverksbygging. Om jeg skulle dra på utveksling ville jeg gjort det i 3. klasse, og det passer ikke med KAMP studiet. 42

43 6.4 Arbeidsmengde og studiepoeng i studiet 1 studiepoeng tilsvarer ca timers arbeid for deg som student. Dette inkluderer både undervisning og selvstudier/øving i emnet. Et emne med 5 studiepoeng har en forventet arbeidsmengde på 3-4 timer i uken over et studieår. Et emne med 30 studiepoeng har en forventet arbeidsmengde på 18-22,5 timer i uken over et studieår. 12. Med utgangspunkt i tabellen nedenfor, er det emner der du føler at arbeidsmengde og studiepoeng ikke samsvarer? Gehørtrening I/II burde ha flere poeng x 7 Hovedinstrument burde ha flere poeng x 4 Satslære brukte jeg mindre tid på x 2 Satslære 2. burde ha flere poeng x 2 Pedagogikk burde ha flere poeng/mindre tid x 3 Dig10 burde ha flere poeng/mindre tid x Savn av tema 13. Er det ytterligere tema du mener bør inn som en obligatorisk del av kandidatstudiet i musikkpedagogikk? Diagram Hvilke tema mener du bør inn som en obligatorisk del av kandidatstudiet i musikkpedagogikk? Jeg ønsker et fag som gir studentene en innføring i hvordan man booker konserter, setter opp budsjett, planlegger turné og lignende. Altså et fag som omhandler det som er rundt musikken - det praktiske. ( ) økonomi, søknadsskriving- korleis klare seg som musikar /pedagog etter NMH. ( ) Entreprenørskap og gründervirksomhet. x 3 For sangere: Fonetikk! Jeg skjønner virkelig ikke hvorfor vi som utdannes til sangpedagoger ikke har fonetikk som fag, det er helt utrolig rart!! x Er det tema du mener er overflødige/bør tas ut av kandidatstudiet i musikkpedagogikk? 43

44 16. Hvilke tema mener du bør tas ut av kandidatstudiet i musikkpedagogikk? Kanskje ikke tas ut, men digital kompetansefaget kan definitivt reduseres! For å si det på en annen måte, vi har digital kompetanse både som utøver og som pedagog, ( ). Jeg synes det er en litt merkelig prioritering. Faget kunne vært mindre og fortsatt like nyttig! x Studentevaluering 17. Hvor mange av dine lærere har lagt til rette for studentevaluering av undervisningen? 18. Hvordan ble evalueringen gjennomført? kryss av for alle alternativ som stemmer for deg. 6.7 Avsluttende kommentarer 19. På en skala fra 1-5, der 1 er svært misfornøyd og 5 er svært fornøyd Diagram a. Diagram b. 44

45 20. På en skala fra 1-5, der 1 er ikke i det hele tatt og 5 er i svært stor grad Diagram a. Diagram b. 45

46 7. Evaluering av mastergradsstudiet i musikkpedagogikk 7.1. Bakgrunnsinformasjon 50 % av studentene besvarte undersøkelsen. Alle respondentene startet studiet etter Hovedvekten av respondentene (53 %) startet studiet i Emneevaluering 1. På en skala fra 1-5, der 1 er svært misfornøyd og 5 er svært fornøyd, hvor fornøyd er du med følgende emner? Diagram a. Diagram b. 46

47 Diagram a. Diagram b. Diagram a. Diagram b. Diagram a. 47

48 Diagram b. Diagram a. Diagram b. Dersom du ønsker å kommentere faglig innhold eller undervisning i noen av emnene du nå har evaluert, kan du gjøre det her: Super veileder! x Relevans og sammenheng i studiet Ved fullført mastergradsstudium i musikkpedagogikk er det forventet at kandidaten: har både bred og spesialisert kunnskap om og erfaring med sentrale musikkpedagogiske temaer og problemstillinger kan anvende denne kunnskapen i musikkpedagogisk virksomhet, og vise selvstendighet og evne til fornyelse i møte med komplekse musikkpedagogiske oppgaver kan planlegge, gjennomføre, dokumentere og vurdere ulike faglige oppgaver og prosjekter innenfor det musikkpedagogiske yrkesfeltet kan artikulere, drøfte, initiere og delta i musikkpedagogisk debatt og praksis på en reflektert måte kan analysere, drøfte og forholde seg kritisk til relevant musikkpedagogisk forsknings - og utviklingsarbeid, samt kunne innehente, dokumentere og formidle kompleks faglig kunnskap og praksis gjennom eget forsknings- og utviklingsarbeid har innsikt i fag- og yrkesetiske problemstillinger og kunne arbeide i tråd med gjeldende yrkesetiske normer både som musikkpedagogisk yrkesutøver og i tilknytning til eget forsknings- og utviklingsarbeid. 48

49 2. På en skala fra 1-5, der 1 er ikke i det hele tatt og 5 er i svært stor grad, i hvilken grad Diagram a. Diagram b. Dersom du vil differensiere eller begrunne svaret ditt, kan du gjøre det her: Det virker som foreleserne har mistet kontakten med det musikkpedagogiske feltet de kom fra. Om man skal undervise og forske på musikkpedagogikk har man i mine øyne en etisk forpliktelse til å holde kontakten med feltet. Det blir en for stor avstand mellom det som foregår i NMH-boblen og det musikkpedagoger faktisk opplever ute i, for å bruke et forslitt uttrykk, den "virkelige" verden. 49

50 3. På en skala fra 1-5, der 1 er helt uenig og 5 er helt enig, hvor enig er du i følgende påstander? Diagram a. Diagram b. Dersom du vil differensiere eller begrunne svaret ditt, kan du gjøre det her: Ingen karakterbasert vurdering før på siste slutteksamen. Aner ikke hvordan man ligger an. It's Learning brukes mer effektivt som kommunikasjonsplattform av noen enn andre, litt tilfeldig om info kommer fram dersom man ikke er på forelesning (og det er ikke obligatorisk fremmøte). Aner ikke hva som skal foregå på eksamen, skikkelig stressende, altfor dårlig lagt opp. Det har ikke vært veldig god info ang ting underveis, men ok i starten. Ulikt fra ulike lærere. 4. På en skala fra 1-5, der 1 er svært misfornøyd og 5 er svært fornøyd, hvor fornøyd er du med Diagram a. Diagram b. 50

INTERN EVALUERING AV STUDIEPROGRAM 2016

INTERN EVALUERING AV STUDIEPROGRAM 2016 INTERN EVALUERING AV STUDIEPROGRAM 2016 Samlerapport til programutvalg for kandidatstudier i utøving klassisk Kandidatstudiet i utøving klassisk Påbyggingsstudiet i utøving på bachelornivå klassisk Lisa

Detaljer

INTERN EVALUERING AV STUDIEPROGRAM 2016

INTERN EVALUERING AV STUDIEPROGRAM 2016 INTERN EVALUERING AV STUDIEPROGRAM 2016 Samlerapport til programutvalg for jazz- og folkemusikkstudier Kandidatstudiet i utøving folkemusikk Lisa Svendsen, Kvalitetskoordinator Rapport: 6 (2016) Innhold

Detaljer

INTERN EVALUERING AV STUDIEPROGRAM 2015

INTERN EVALUERING AV STUDIEPROGRAM 2015 INTERN EVALUERING AV STUDIEPROGRAM 2015 Samlerapport til programutvalg for musikkpedagogiske studier (PUMP) Videreutdanningen administrasjon og ledelse Videreutdanningen kultur, kritikk og kommunikasjon

Detaljer

INTERN EVALUERING AV STUDIEPROGRAM 2015

INTERN EVALUERING AV STUDIEPROGRAM 2015 INTERN EVALUERING AV STUDIEPROGRAM 2015 Samlerapport til programutvalg for jazz og folkemusikkstudier (PUJF) Kandidatstudiet i utøving improvisert musikk/ jazz Tone Jordhus, Kvalitetskoordinator Rapport:

Detaljer

Kvalitetssystemet - Intern evaluering av studieprogram - kandidatstudiet i utøving-folkemusikk

Kvalitetssystemet - Intern evaluering av studieprogram - kandidatstudiet i utøving-folkemusikk SAKSFRAMLEGG Saksframlegg for: Sted: Oslo Studieutvalget Dato: 10.06.2016 Møtedato: 24.06.2016 Saksnr.: 29/16 Arkivref.: 16/00104-2 Kvalitetssystemet - Intern evaluering av studieprogram - kandidatstudiet

Detaljer

INTERN EVALUERING AV STUDIEPROGRAM 2014

INTERN EVALUERING AV STUDIEPROGRAM 2014 INTERN EVALUERING AV STUDIEPROGRAM 2014 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet SAMLERAPPORT TIL PROGRAMUTVALGET FOR JAZZ OG FOLKEMUSIKK (PUJF) 2 Innhold Intern evaluering av studieprogram

Detaljer

INTERN EVALUERING AV STUDIEPROGRAM 2016

INTERN EVALUERING AV STUDIEPROGRAM 2016 INTERN EVALUERING AV STUDIEPROGRAM 2016 Samlerapport til programutvalg for musikkterapistudier - Årsstudiet i musikk og helse - Mastergradsstudiet i musikkterapi Lisa Katrine Svendsen, Kvalitetskoordinator

Detaljer

Kvalitetssikringssystemet - intern evaluering av studieprogram 2013

Kvalitetssikringssystemet - intern evaluering av studieprogram 2013 Saksframlegg Dato: Arkivsaksnr.: 14.11.2013 2013/790 Saksnr. Møtedato Studieutvalget 18.11.2013 Kvalitetssikringssystemet - intern evaluering av studieprogram 2013 I henhold til System for sikring og utvikling

Detaljer

Intern evaluering av studieprogram

Intern evaluering av studieprogram - SAMLERAPPORT TIL PROGRAMUTVALGET FOR KIRKEMUSIKK System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Lisa Katrine Svendsen, rådgiver Innhold 1. Innledning og sammendrag... 3 Sammendrag Kandidatstudiet

Detaljer

Musikkutøving Master. tilbyr utdanninger basert på de beste utdanningsog utøvertradisjoner innenfor kunstfag

Musikkutøving Master. tilbyr utdanninger basert på de beste utdanningsog utøvertradisjoner innenfor kunstfag Musikkutøving Master 2014 Det kunstfaglige fakultet Musikkonservatoriet Musikkonservatoriet tilbyr utdanninger basert på de beste utdanningsog utøvertradisjoner innenfor kunstfag utdanner kandidater som

Detaljer

KONTINUERLIG EVALUERING AV UNDERVISNING

KONTINUERLIG EVALUERING AV UNDERVISNING KONTINUERLIG EVALUERING AV UNDERVISNING 2014-15 Rapport med utgangspunkt i lærernes innrapportering Tone Jordhus, Kvalitetskoordinator Rapport: 09/2015 Innhold Kontinuerlig evaluering av undervisning 2014-15

Detaljer

Kvalitetssikringssystemet intern evaluering av studieprogram for studieprogram knyttet til programutvalget for utøvende mastergradsstudier

Kvalitetssikringssystemet intern evaluering av studieprogram for studieprogram knyttet til programutvalget for utøvende mastergradsstudier Saksframlegg Dato: Arkivsaksnr.: 13.10.2014 14/00804-5 Saksnr. Møtedato Studieutvalget 77/14 17.10.2014 Kvalitetssikringssystemet intern evaluering av studieprogram for studieprogram knyttet til programutvalget

Detaljer

Saksframlegg for: Sted: Oslo Studieutvalget Dato: 10.06.2015 Møtedato: 16.06.2015 Saksnr.: 36/15 Arkivref.: 14/00832-14

Saksframlegg for: Sted: Oslo Studieutvalget Dato: 10.06.2015 Møtedato: 16.06.2015 Saksnr.: 36/15 Arkivref.: 14/00832-14 SAKSFRAMLEGG Saksframlegg for: Sted: Oslo Studieutvalget Dato: 10.06.2015 Møtedato: 16.06.2015 Saksnr.: 36/15 Arkivref.: 14/00832-14 Godkjenning av protokoll fra forrige møte Forslag til vedtak: Protokoll

Detaljer

Til: Studieutvalget Sted: Oslo Dato: 09.10.2015. Møtetidspunkt: 09.10.2015 kl. 13:00 Møtested: 140

Til: Studieutvalget Sted: Oslo Dato: 09.10.2015. Møtetidspunkt: 09.10.2015 kl. 13:00 Møtested: 140 MØTEINNKALLING Til: Studieutvalget Sted: Oslo Dato: 09.10.2015 Studieutvalget Møtetidspunkt: 09.10.2015 kl. 13:00 Møtested: 140 Saksliste Vedtakssaker 63/15 Godkjenning av protokoll fra forrige møte 64/15

Detaljer

Programevaluering av bachelorprogrammet Kultur og kommunikasjon

Programevaluering av bachelorprogrammet Kultur og kommunikasjon Programevaluering av bachelorprogrammet Kultur og kommunikasjon Februar 2015 Alle programstudenter var invitert. Antall svar: 47 1) Generelle spørsmål Besvarelser fordelt på kull Høsten 2014 15 31.9 %

Detaljer

Intern evaluering av studieprogram

Intern evaluering av studieprogram - SAMLERAPPORT TIL PROGRAMUTVALGET FOR JAZZ OG FOLKEMUSIKKSTUDIER - Det frie kandidatstudiet System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Rapport: (11) 2017 Tuva Aune Wettland, rådgiver Lisa Katrine

Detaljer

Midtveisevaluering SPED4400

Midtveisevaluering SPED4400 Midtveisevaluering SPED4400 Høst 2018/vår 2019 Evalueringen er foretatt med Nettskjema, 21ble invitert, 10 har svart. Evalueringen ble gjennomført januar 2019. Fritekstkommentarer er noen steder sammenfattet,

Detaljer

Emneevalueringsrapport for MAT1110, vår 2016

Emneevalueringsrapport for MAT1110, vår 2016 Emneevalueringsrapport for MAT1110, vår 2016 3. september 2016 Det var totalt 130 studenter som svarte på undersøkelsen, derav 81 menn og 46 kvinner. Over 80% av studentene har bakgrunn fra R2. Organisering

Detaljer

Nettevaluering av bachelorprogrammet i kultur og kommunikasjon

Nettevaluering av bachelorprogrammet i kultur og kommunikasjon Nettevaluering av bachelorprogrammet i kultur og kommunikasjon Februar 2013 Antall svar: 32 (alle programstudenter invitert) Besvarelser fordelt på kull Høsten 2009 1 3.1 % Høsten 2010 9 28.1 % Høsten

Detaljer

Intern evaluering av studieprogram

Intern evaluering av studieprogram - SAMLERAPPORT TIL PROGRAMUTVALGET FOR KOMPOSISJONSSTUDIER Videreutdanning i komposisjon Videreutdanning i jazzkomposisjon System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Rapport: (12) 2017 Tuva

Detaljer

Programevaluering av bachelorprogrammet Kultur og kommunikasjon

Programevaluering av bachelorprogrammet Kultur og kommunikasjon Programevaluering av bachelorprogrammet Kultur og kommunikasjon Februar 2014 Alle programstudenter var invitert. Antall svar: 34 Besvarelser fordelt på kull Høsten 2008 1 Høsten 2009 2 Høsten 2010 1 Høsten

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

Studentundersøkelsene er blitt gjennomført som spørreundersøkelse på ITL, og deltakelsen har vært anonym. Svarfrist for undersøkelsen var

Studentundersøkelsene er blitt gjennomført som spørreundersøkelse på ITL, og deltakelsen har vært anonym. Svarfrist for undersøkelsen var Studentevaluering Delrapport PPU heltid, kull V-H Følgende dokument inneholder andre delrapport fra studentundersøkelsene som gjennomføres på Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) på studentkullet V-H, og

Detaljer

Studentundersøkelsene er blitt gjennomført som spørreundersøkelse på ITL, og deltakelsen har vært anonym.

Studentundersøkelsene er blitt gjennomført som spørreundersøkelse på ITL, og deltakelsen har vært anonym. Studentevaluering Delrapport 2 PPU heltid, kull V10-H10 Følgende dokument inneholder andre delrapport fra studentundersøkelsene som gjennomføres på Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) på studentkullet

Detaljer

EVALUERING AV STUDIESTART Inkluderer studentevaluering av oppstartuka. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

EVALUERING AV STUDIESTART Inkluderer studentevaluering av oppstartuka. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet EVALUERING AV STUDIESTART 2015 Inkluderer studentevaluering av oppstartuka Tone Jordhus, Kvalitetskoordinator Rapport: 11/2015 Innhold Oppsummering og vurdering... 3 1. Innledning... 4 2. Studentevaluering

Detaljer

Studentevaluering. UVEXPAED03 Kull H10. Institutt for lærerutdanning og skoleforskning UNIVERSITETET I OSLO

Studentevaluering. UVEXPAED03 Kull H10. Institutt for lærerutdanning og skoleforskning UNIVERSITETET I OSLO Studentevaluering UVEXPAED03 Kull H10 Institutt for lærerutdanning og skoleforskning UNIVERSITETET I OSLO Innhold Innledning... 3 Kort informasjon om oppbyggingen av studiet... 3 Studentkullet H09:...

Detaljer

Rapport fra «Evaluering av SPED4200 Fordypning i logopedi (vår 2013)» Hvordan synes du informasjonen har vært på emnet?

Rapport fra «Evaluering av SPED4200 Fordypning i logopedi (vår 2013)» Hvordan synes du informasjonen har vært på emnet? Rapport fra «Evaluering av SPED4200 Fordypning i lopedi (vår 2013)» Av 34 invitasjoner til evaluering, fikk vi inn 14 svar i perioden 12-24. juni 2013. Studentene fikk invitasjon til nettskjema via e-post,

Detaljer

EVALUERING AV STUDIEPROGRAM 2017

EVALUERING AV STUDIEPROGRAM 2017 EVALUERING AV STUDIEPROGRAM 2017 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet DIPLOMSTUDIET I UTØVING (MADIUT) MASTERGRADSSTUDIET I UTØVING (MAUT) FORDYPNINGSSTUDIET I UTØVING PÅ MASTERNIVÅ (UTMA)

Detaljer

Studentundersøkelsene er blitt gjennomført som spørreundersøkelse på ITL, og deltakelsen har vært anonym.

Studentundersøkelsene er blitt gjennomført som spørreundersøkelse på ITL, og deltakelsen har vært anonym. Studentevaluering Delrapport 1 PPU heltid, kull V1-H1 Følgende dokument inneholder første delrapport fra studentundersøkelsene som gjennomføres på Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) på studentkullet V1-H1,

Detaljer

Emneevaluering MAT1110

Emneevaluering MAT1110 Emneevaluering MAT1110 29. august 2017 Det var 163 svar på emneevalueringen, hvorav 65.6% var menn, 32.5% var kvinner og 1.8% svarte blankt. 94.4% av respondentene tok kurset for første gang, og 90.8%

Detaljer

BARRATT DUE MUSIKKINSTITUTT STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I MUSIKKDIDAKTIKK RETTET MOT MUSIKKBARNEHAGE 0-6 ÅR OG GRUNNSKOLENS 1. - 2.

BARRATT DUE MUSIKKINSTITUTT STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I MUSIKKDIDAKTIKK RETTET MOT MUSIKKBARNEHAGE 0-6 ÅR OG GRUNNSKOLENS 1. - 2. BARRATT DUE MUSIKKINSTITUTT STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I MUSIKKDIDAKTIKK RETTET MOT MUSIKKBARNEHAGE 0-6 ÅR OG GRUNNSKOLENS 1. - 2. ÅRSTRINN INNLEDNING Generelt om utdanningen Musikkbarnehagen, undervisning

Detaljer

SØKERTALL 2014. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

SØKERTALL 2014. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet SØKERTALL 2014 2 Innhold Søkertall 2014 1. Innledning... 4 2. Søkertall fordelt på hovedkategorier av studier... 4 3. Søkertall fordelt på enkeltstudier... 6 Vurdering av søknadstall fordelt på enkeltstudier...

Detaljer

Spørreskjema Bokmål

Spørreskjema Bokmål Spørreskjema 2015 Bokmål Velkommen til Studiebarometeret! Choose language below / velg språk nederst. Takk for at du vil si hva du mener om studieprogrammet ditt, dine svar kan forbedre studiekvaliteten.

Detaljer

INTERN EVALUERING AV STUDIEPROGRAM 2015

INTERN EVALUERING AV STUDIEPROGRAM 2015 INTERN EVALUERING AV STUDIEPROGRAM 2015 Samlerapport til programutvalg for komposisjons- og musikkteoristudier (PUKP) Kandidatstudiet i komposisjon Mastergradsstudiet i komposisjon Videreutdanningen anvendt

Detaljer

Praksisveiledning: Videreutdanning for lærere i musikk, dans og teater

Praksisveiledning: Videreutdanning for lærere i musikk, dans og teater Praksisveiledning: Videreutdanning for lærere i musikk, dans og teater, startkull Vedtatt 5. februar 2018 Navn på studieprogram Studieprogramkode Fører til kvalifikasjon Omfang Praksisveiledning: Videreutdanning

Detaljer

Studieplan 2018/2019

Studieplan 2018/2019 Studieplan 2018/2019 Engelsk 2 for 1.-7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15

Detaljer

Studentundersøkelsene er blitt gjennomført som spørreundersøkelse på ITL, og deltakelsen har vært anonym. Svarfrist for undersøkelsen var

Studentundersøkelsene er blitt gjennomført som spørreundersøkelse på ITL, og deltakelsen har vært anonym. Svarfrist for undersøkelsen var Studentevaluering Delrapport 2 PPU heltid, kull H10-V11 Følgende dokument inneholder andre delrapport fra studentundersøkelsene som gjennomføres på Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) på studentkullet

Detaljer

SOS201. Sosiologisk teori: Nyere perspektiv Oppsummering av studentevaluering. av Hanne Widnes Gravermoen

SOS201. Sosiologisk teori: Nyere perspektiv Oppsummering av studentevaluering. av Hanne Widnes Gravermoen SOS201 Sosiologisk teori: Nyere perspektiv Oppsummering av studentevaluering av Hanne Widnes Gravermoen Sosiologisk institutt våren 2012 Innledning... 3 Beskrivelse av emnet... 3 Beskrivelse av studentmassen...

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Engelsk 2 for 5.-10. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15

Detaljer

Sammendrag av studentevalueringen våren 2009

Sammendrag av studentevalueringen våren 2009 Sammendrag av studentevalueringen våren 2009 Historie bachelor Undersøkelse gjort våren 2009 Bakgrunn 76 svarte på undersøkelsen. (76 respondenter). 36,8 % er 19-21 år, og 32,9 % er 22-25 år. 60,8 % av

Detaljer

Evaluering av emnet PED2202 Barn og Ungdom: Oppvekst og opplæring våren 2019

Evaluering av emnet PED2202 Barn og Ungdom: Oppvekst og opplæring våren 2019 Evaluering av emnet PED2202 Barn og Ungdom: Oppvekst og opplæring våren 2019 Kristinn Hegna, Victoria de Leon Born og Kenneth Silseth Oppsummering Alt i alt er studentene forholdsvis fornøyde med både

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Engelsk 2 for 1.-7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15

Detaljer

Studieplan for Skolekorpsledelse: startkull høst 2016

Studieplan for Skolekorpsledelse: startkull høst 2016 Studieplan for Skolekorpsledelse: startkull høst 2016 Versjon 21. januar 2016 Navn på studieprogram Studieprogramkode Fører til kvalifikasjon Omfang Skolekorpsledelse VUSKOLED Ingen formell kvalifikasjon

Detaljer

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i religionsvitenskap. Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i religionsvitenskap. Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet STUDIEPLAN Mastergradsprogram i religionsvitenskap 120 studiepoeng Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet Institutt for historie og religionsvitenskap Studieplanen er godkjent av «daværende

Detaljer

KONTINUERLIG EVALUERING AV UNDERVISNING

KONTINUERLIG EVALUERING AV UNDERVISNING KONTINUERLIG EVALUERING AV UNDERVISNING Rapport med utgangspunkt i lærernes innrapportering 2013-14 Innhold Kontinuerlig evaluering av undervisning 2013-2014 1. Innledning... 3 2. Svarprosent 2009-2014...

Detaljer

Studieevaluering - Våren 2013 SPED4020D Spesialpedagogisk utviklingsarbeid

Studieevaluering - Våren 2013 SPED4020D Spesialpedagogisk utviklingsarbeid Studieevaluering - Våren 2013 SPED4020D Spesialpedagogisk utviklingsarbeid Det er 18 av 22 studenter som har svart. Evalueringsskjema ble delt ut på siste forelesning og var besvart anonymt. Oppfølging

Detaljer

EVALUERING PRAKTISK-PEDAGOGISK UTDANNING (PPU) UNIVERSITETET I BERGEN 2014/2015

EVALUERING PRAKTISK-PEDAGOGISK UTDANNING (PPU) UNIVERSITETET I BERGEN 2014/2015 EVALUERING PRAKTISK-PEDAGOGISK UTDANNING (PPU) UNIVERSITETET I BERGEN 2014/2015 4.MAI 2015 Inndeling - Bakgrunn - Del 1: Didaktikk - Del 2: Pedagogikk - Del 3: Praksis - Del 4: Studiet generelt - oppsummering

Detaljer

STUDIEPLAN Praktisk-pedagogisk utdanning trinn 8-13

STUDIEPLAN Praktisk-pedagogisk utdanning trinn 8-13 STUDIEPLAN Praktisk-pedagogisk utdanning trinn 8-13 60 studiepoeng Studieplanen er godkjent av styret ved Fakultet for humaniora, samfunnsfag og lærerutdanning den 16.12.2016 2 Navn på studieprogram Bokmål:

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Engelsk 1 for 8.-13. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering 1 / 7 Studieplan 2017/2018 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner

Detaljer

Velkommen til Studiebarometeret! Chose language below / velg språk nederst.

Velkommen til Studiebarometeret! Chose language below / velg språk nederst. Velkommen til Studiebarometeret! Chose language below / velg språk nederst. Takk for at du vil si hva du mener om studieprogrammet ditt, dine svar kan forbedre studiekvaliteten. Din høyskole/universitet

Detaljer

Studieplan 2018/2019

Studieplan 2018/2019 Studieplan 2018/2019 Engelsk 1 for 5.-10. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15

Detaljer

STUDIEPLAN FAGSTUDIUM I MUSIKKUTØVING BACHELOR

STUDIEPLAN FAGSTUDIUM I MUSIKKUTØVING BACHELOR STUDIEPLAN FAGSTUDIUM I MUSIKKUTØVING BACHELOR Musikkonservatoriet Det kunstfaglige fakultet FORDYPNING I HOVEDINSTRUMENT, INSTRUMENTALPEDAGOGIKK, KIRKEMUSIKK ELLER KUNST- OG KULTURFORMIDLING Musikkonservatoriet

Detaljer

Evalueringsrapport SPED102 høsten 2017

Evalueringsrapport SPED102 høsten 2017 Evalueringsrapport SPED102 høsten 2017 Emneansvarlig: Bjarte Furnes Seminarledere: Bjarte Furnes og Elisabeth Hesjedal Innhold SPED102 er et emne på 15 stp. for 3. semesterstudenter som følger bachelorprogrammet

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Engelsk 2 for 8.-13. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiet er videreutdanning på bachelor nivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15

Detaljer

BARRATT DUE MUSIKKINSTITUTT STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I MUSIKKDIDAKTIKK RETTET MOT MUSIKKBARNEHAGE 0-6 ÅR OG GRUNNSKOLENS 1. - 2.

BARRATT DUE MUSIKKINSTITUTT STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I MUSIKKDIDAKTIKK RETTET MOT MUSIKKBARNEHAGE 0-6 ÅR OG GRUNNSKOLENS 1. - 2. BARRATT DUE MUSIKKINSTITUTT STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I MUSIKKDIDAKTIKK RETTET MOT MUSIKKBARNEHAGE 0-6 ÅR OG GRUNNSKOLENS 1. - 2. ÅRSTRINN INNLEDNING Generelt om utdanningen Musikkbarnehagen, med

Detaljer

INTERN EVALUERING AV STUDIEPROGRAM 2014

INTERN EVALUERING AV STUDIEPROGRAM 2014 INTERN EVALUERING AV STUDIEPROGRAM 2014 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet SAMLERAPPORT TIL PROGRAMUTVALGET FOR KOMPOSISJONS- OG MUSIKKTEORISTUDIER (PUKP) 2 Innhold Intern evaluering

Detaljer

INTERN EVALUERING AV STUDIEPROGRAM 2014

INTERN EVALUERING AV STUDIEPROGRAM 2014 INTERN EVALUERING AV STUDIEPROGRAM 2014 DIPLOMSTUDIET I UTØVING (MADIUT) MASTERGRADSSTUDIET I UTØVING (MAUT) FORDYPNINGSSTUDIET I UTØVING PÅ MASTERNIVÅ (UTMA) Samlerapport til Programutvalget for utøvende

Detaljer

IS-IMD11/15. overgang til 4.årig Bachelor i utøvende musikk. Møte 5. mai 2015

IS-IMD11/15. overgang til 4.årig Bachelor i utøvende musikk. Møte 5. mai 2015 IS-IMD11/15 overgang til 4.årig Bachelor i utøvende musikk Møte 5. mai 2015 Felles læringsutbyttebeskrivelse/ kvalifikasjon Etter fullført og bestått studium skal kandidaten ha tilegnet seg de kunnskaper,

Detaljer

Studieplan 2019/2020

Studieplan 2019/2020 1 / 10 Studieplan 2019/2020 Engelsk 1 for 1. til 7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner

Detaljer

SKJEMA FOR PERIODISK SLUTTEVALUERING AV EMNER VED IPED

SKJEMA FOR PERIODISK SLUTTEVALUERING AV EMNER VED IPED 1 SKJEMA FOR PERIODISK SLUTTEVALUERING AV EMNER VED IPED Emne PED2201 Semester Høst 2018 Foreleser(e) Tidspunkt for underveisevalueringen Hvordan ble evalueringen gjennomført (skjema/annet) Kirsten Sivesind

Detaljer

EVALUERING AV MASTERPROGRAMMET I SAMFUNNSGEOGRAFI 2013/2014

EVALUERING AV MASTERPROGRAMMET I SAMFUNNSGEOGRAFI 2013/2014 EVALUERING AV MASTERPROGRAMMET I SAMFUNNSGEOGRAFI 2013/2014 Rapporten er basert på 19 innleverte skjemaer. Dataene i denne undersøkelsen må leses mot svarprosenten på 43. Besvarelsene er anonymisert og

Detaljer

STUDENTMEDVIRKNING. Studieåret 2013-2014. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

STUDENTMEDVIRKNING. Studieåret 2013-2014. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet STUDENTMEDVIRKNING Studieåret 2013-2014 Innhold 6.4 Studentmedvirkning 1. Innledning... 3 2. Undersøkelse blant studentrepresentanter i verv... 4 Spørreskjemaet... 4 Resultater... 4 3. Uttalelse fra Studentutvalget...

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Studieutvalget. Saksliste. Seniorrådgiver Hege Brodahl, rådgiver Tone Jordhus (sak 73 78), rådgiver Beatrix Van Doorn (sak 79)

MØTEPROTOKOLL. Studieutvalget. Saksliste. Seniorrådgiver Hege Brodahl, rådgiver Tone Jordhus (sak 73 78), rådgiver Beatrix Van Doorn (sak 79) MØTEPROTOKOLL Sted: Oslo Dato: 20.10.2014 Studieutvalget Møtedato 17.10.2014 Tidspunkt 13:00-15:35 Møtested NMH, møterom 140 Til stede: Bjørg Julsrud Bjøntegaard, Bente Almås, Svein Bjørkøy for Tom Ottar

Detaljer

Kvalitetssikringssystemet - intern evaluering av studieprogram - studieprogram tilknyttet programutvalget for dirigeringsstudier - notat 2

Kvalitetssikringssystemet - intern evaluering av studieprogram - studieprogram tilknyttet programutvalget for dirigeringsstudier - notat 2 SAKSFRAMLEGG Saksframlegg for: Sted: Oslo Studieutvalget Dato: 12.06.2015 Møtedato: 16.06.2015 Saksnr.: Arkivref.: 15/00419-2 Kvalitetssikringssystemet - intern evaluering av studieprogram - studieprogram

Detaljer

Musikk i skolen 1. Side 1 av 6 MUSIKK I SKOLEN 1

Musikk i skolen 1. Side 1 av 6 MUSIKK I SKOLEN 1 NO EN Musikk i skolen 1 Musikk kan brukes i alle skolefag. Musikk i skolen 1 er rettet inn mot musikkopplæring i grunnskolen og gir inspirasjon til hvordan musikkfaget kan være en del av hverdagen for

Detaljer

Politisk plattform for lektorutdanning trinn

Politisk plattform for lektorutdanning trinn Politisk plattform for lektorutdanning 8.-13. trinn Lektorutdanning for 8.-13. trinn skal utdanne autonome lærere som har kunnskap om barn, ungdom og unge voksnes læring og utvikling. Lærere med lektorutdanning

Detaljer

STUDIEPLAN MASTERGRADSSTUDIET I MUSIKKPEDAGOGIKK GJELDER STARTKULL 2009 OG TIDLIGERE

STUDIEPLAN MASTERGRADSSTUDIET I MUSIKKPEDAGOGIKK GJELDER STARTKULL 2009 OG TIDLIGERE STUDIEPLAN MASTERGRADSSTUDIET I MUSIKKPEDAGOGIKK GJELDER STARTKULL 2009 OG TIDLIGERE 22. september 2003, rev 18. juni 2010 INNHOLD 1 INNLEDNING... 3 1.1 Mål for studiet... 3 1.2 Struktur og organisering...

Detaljer

Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap

Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Studieplanen er godkjent av styret ved

Detaljer

Periodisk emnerapport for IBER1501 Høsten 2014 Tor Opsvik

Periodisk emnerapport for IBER1501 Høsten 2014 Tor Opsvik Periodisk emnerapport for IBER1501 Høsten 2014 Tor Opsvik Innledning og oppsummering Kurset IBER1501 er et introduksjonskurs til iberiske verdens historie. Kurset er på 10 studiepoeng og undervises fra

Detaljer

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Virkeområde og formål (1) Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10,

Detaljer

STUDIEPLAN. Videreutdanning musikkbarnehage rettet mot barn i alderen 0-6 år og grunnskolens 1. og 2. årstrinn BARRATT DUE MUSIKKINSTITUTT

STUDIEPLAN. Videreutdanning musikkbarnehage rettet mot barn i alderen 0-6 år og grunnskolens 1. og 2. årstrinn BARRATT DUE MUSIKKINSTITUTT STUDIEPLAN Videreutdanning musikkbarnehage rettet mot barn i alderen 0-6 år og grunnskolens 1. og 2. årstrinn BARRATT DUE MUSIKKINSTITUTT Akkreditert av NOKUT mai 2009 Sist revidert august 2016 Kull 2017

Detaljer

Studieevaluering - Våren 2013 SPED4020 Spesialpedagogisk utviklingsarbeid

Studieevaluering - Våren 2013 SPED4020 Spesialpedagogisk utviklingsarbeid Studieevaluering - Våren 2013 SPED4020 Spesialpedagogisk utviklingsarbeid Det er 30 av 35 studenter som har svart. Svarprosenten er 86%. Evalueringsskjema ble delt ut på siste forelesning og var besvart

Detaljer

Studieplan INSTRUMENT 2 30 studiepoeng

Studieplan INSTRUMENT 2 30 studiepoeng Studieplan INSTRUMENT 2 30 studiepoeng 1. Mål for studieprogrammet Studenten skal tilegne seg gode utøvende kunnskaper og ferdigheter på valgt instrument for å kunne spille i ulike sammenhenger, solo eller

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Engelsk 1 for 1. til 7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2017/2018 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på

Detaljer

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i teologi

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i teologi STUDIEPLAN Mastergradsprogram i teologi 120 studiepoeng Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet Institutt for historie og religionsvitenskap Studieplanen er godkjent av styret ved Fakultet for

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Engelsk 1 for 1. til 7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2017/2018 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på

Detaljer

Rapport fra evaluering av «PSYK 100 Innføring i psykologi» Høsten 2012

Rapport fra evaluering av «PSYK 100 Innføring i psykologi» Høsten 2012 Rapport fra evaluering av «PSYK Innføring i psykologi» Høsten 12 Emneansvarlige: Svein Larsen og Eirunn Thun Emnet «PSYK Innføring i psykologi» ble i tråd med UiBs kvalitetssikringssystem evaluert i etterkant

Detaljer

STUDIEBAROMETERET FOR FAGSKOLESTUDENTER 2018

STUDIEBAROMETERET FOR FAGSKOLESTUDENTER 2018 Totalrapport Antall besvarelser: 5 724 Svarprosent: 43% STUDIEBAROMETERET FOR FAGSKOLESTUDENTER 2018 NOKUT) OM UNDERSØKELSEN 01 DEL 1 Studiebarometeret for fagskolestudenter NOKUT gjennomfører den nasjonale

Detaljer

Vi er opptatt av å kunne levere et så godt studietilbud som mulig. For å kunne gjøre dette trenger vi din oppfatning av ulike forhold ved HiST.

Vi er opptatt av å kunne levere et så godt studietilbud som mulig. For å kunne gjøre dette trenger vi din oppfatning av ulike forhold ved HiST. Kjære HiST-student! Vi er opptatt av å kunne levere et så godt studietilbud som mulig. For å kunne gjøre dette trenger vi din oppfatning av ulike forhold ved HiST. Nedenfor er det listet opp en del utsagn

Detaljer

Vedtatt Musikk I. 30 studiepoeng. Kompetanse for kvalitet videreutdanning for lærere

Vedtatt Musikk I. 30 studiepoeng. Kompetanse for kvalitet videreutdanning for lærere Vedtatt 19.05.12 Musikk I 30 studiepoeng Kompetanse for kvalitet videreutdanning for lærere NMH mai 2012 Musikk 1 (15 + 15 studiepoeng) KORT OM STUDIET Studiet består av to moduler à 15 studiepoeng som

Detaljer

Periodisk emneevaluering av SGO Bacheloroppgave (våren 2016)

Periodisk emneevaluering av SGO Bacheloroppgave (våren 2016) Periodisk emneevaluering av SGO 3090 - Bacheloroppgave (våren 0) Kristian Stokke 3. september 0 SGO 3090 er en obligatorisk del av bachelorgraden i samfunnsgeografi. Emnet gir studentene anledning til

Detaljer

Intern evaluering av studieprogram

Intern evaluering av studieprogram - SAMLERAPPORT TIL PROGRAMUTVALGET FOR MUSIKKTEORI- OG MUSIKKTEKNOLOGISTUDIER Mastergradsstudiet i anvendt musikkteori (MAAT) Live Electronics: musikkteknologi for utøvere (VUMUSTEK) System for sikring

Detaljer

Musikk I. 30 studiepoeng. Kompetanse for kvalitet videreutdanning for lærere

Musikk I. 30 studiepoeng. Kompetanse for kvalitet videreutdanning for lærere Musikk I 30 studiepoeng Kompetanse for kvalitet videreutdanning for lærere NMH januar 2012 Musikk 1 (15 + 15 studiepoeng) KORT OM STUDIET Studiet består av to moduler à 15 studiepoeng som begge inneholder

Detaljer

L ÆRERUTDANNING. Bærekraftig, internasjonal & mangfoldig 3-ÅRIG BACHELORGRAD

L ÆRERUTDANNING. Bærekraftig, internasjonal & mangfoldig 3-ÅRIG BACHELORGRAD L ÆRERUTDANNING Bærekraftig, internasjonal & mangfoldig 3-ÅRIG BACHELORGRAD En god lærer har rikelig med kunnskap, god kommunikasjon med sine elever og kan kunsten å undervise på en engasjerende måte.

Detaljer

TAKKET NEI 2014. Undersøkelse blant søkere som takket nei til studieplass på kandidatstudiet. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

TAKKET NEI 2014. Undersøkelse blant søkere som takket nei til studieplass på kandidatstudiet. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet TAKKET NEI 2014 Undersøkelse blant søkere som takket nei til studieplass på kandidatstudiet Innhold Takket nei 2014 1. Innledning... 3 2. Bakgrunnsmateriale... 3 3. Undersøkelsen... 4 Svarprosent... 4

Detaljer

Oppsummering av sluttevaluering av SOS101 våren 2010

Oppsummering av sluttevaluering av SOS101 våren 2010 Oppsummering av sluttevaluering av SOS101 våren 2010 Innledning Denne evalueringsrapportens hovedkilde er en surveyundersøkelse som ble gjennomført på siste forelesning (20.04.2010). Svarene fra surveyundersøkelsen

Detaljer

Fagevaluering FYS-MEK1110/FYS-MEF Mekanikk

Fagevaluering FYS-MEK1110/FYS-MEF Mekanikk Fagevaluering FYS-MEK1110/FYS-MEF1110 - Mekanikk Vår 2007 Foreleser: Anders Malthe-Sørenssen Fysisk Fagutvalg 8. juni 2007 GENERELT OM RAPPORTEN I 2007 gjennomførte Fysisk Fagutvalg en spørreundersøkelse

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Norsk 1 for 5.-10. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering 1 / 9 Studieplan 2017/2018 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere på 5. til 10. trinn. Det er organisert i to emner

Detaljer

Studieplan 2019/2020

Studieplan 2019/2020 Studieplan 2019/2020 Engelsk 1 for 5.-10. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15

Detaljer

Studieplan 2018/2019

Studieplan 2018/2019 Engelsk 1 for 1.-7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering 1 / 7 Studieplan 2018/2019 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner

Detaljer

Evaluering av Aorg210 våren 2010

Evaluering av Aorg210 våren 2010 Evaluering av Aorg210 våren 2010 Denne evalueringen er basert på evalueringsskjema som ble delt ut på siste forelesning onsdag 28.04. Det ble samlet inn 11 besvarelser av i alt 33 oppmeldte studenter til

Detaljer

Rapport fra «Evaluering av SPED4300 Fordypning i psykososiale vansker (vår 2013)» Hvordan synes du informasjonen har vært på emnet?

Rapport fra «Evaluering av SPED4300 Fordypning i psykososiale vansker (vår 2013)» Hvordan synes du informasjonen har vært på emnet? Rapport fra «Evaluering av SPED4300 Fordypning i psykososiale vansker (vår 2013)» Av 34 invitasjoner til evaluering, fikk vi inn 14 svar i perioden 7-24. juni 2013. Studentene fikk invitasjon til nettskjema

Detaljer

STUDIEBAROMETERET 2018 Svarprosent: 40%

STUDIEBAROMETERET 2018 Svarprosent: 40% Institusjonsrapport Antall besvarelser: 1 804 STUDIEBAROMETERET 2018 Svarprosent: 40% NOKUT) OM UNDERSØKELSEN 01 DEL 1 Studiebarometeret NOKUT gjennomfører den nasjonale spørreundersøkelsen om studentenes

Detaljer

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen På de neste sidene ber vi deg svare på en rekke spørsmål eller ta stilling til en rekke påstander. Merk av det svaralternativet som passer

Detaljer

STUDIEBAROMETERET 2018 Svarprosent: 72%

STUDIEBAROMETERET 2018 Svarprosent: 72% Norges idrettshøgskole Antall besvarelser: 13 STUDIEBAROMETERET 2018 Svarprosent: 72% NOKUT) OM UNDERSØKELSEN 01 DEL 1 Studiebarometeret NOKUT gjennomfører den nasjonale spørreundersøkelsen om studentenes

Detaljer

Rapport fra «Evaluering av SPED4200D Fordypning i logopedi, deltid (vår 2013)» Hvordan synes du informasjonen har vært på emnet?

Rapport fra «Evaluering av SPED4200D Fordypning i logopedi, deltid (vår 2013)» Hvordan synes du informasjonen har vært på emnet? Rapport fra «Evaluering av SPED4200D Fordypning i logopedi, deltid (vår 2013)» Av 19 invitasjoner til evaluering, fikk vi inn 4 svar i perioden 12-24. juni 2013. Studentene fikk invitasjon til nettskjema

Detaljer