Kvalitetssystemet - Intern evaluering av studieprogram - kandidatstudiet i utøving-folkemusikk

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksframlegg for: Sted: Oslo Studieutvalget Dato: Møtedato: Saksnr.: 29/16 Arkivref.: 16/ Kvalitetssystemet - Intern evaluering av studieprogram - kandidatstudiet i utøving-folkemusikk I henhold til System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet ved Norges musikkhøgskole (pkt. 2.4) skal intern evaluering av studieprogram foregå som en rullerende ordning blant NMHs ulike studieprogram. Alle NMHs studieprogram skal evalueres minst hvert 3. år. Det ble utformet en samlerapport (vedlegg 1) som bakgrunnsmateriale for evalueringen. Rapporten inneholder nøkkeldata om søkertall og studiegjennomføring samt resultater fra studentevalueringen som ble gjennomført våren Programutvalgene, fagseksjonsledere samt studentutvalget ble bedt om å kommentere resultatene i rapporten samt å komme med forslag til tiltak der de ser at dette er nødvendig. Tilbakemeldingene fra programutvalget og fagseksjoner som har ansvar for emner i de aktuelle studieprogrammene følger som vedlegg 2. Vurdering av resultater kandidatstudiet i utøving folkemusikk Søkertall Kandidatstudiet i folkemusikk har stort sett under 30 søkere årlig og under halvparten av disse er 1.prioritetsøkere. I 2015 var søkertallet på 26 studenter hvorav 10 var 1.prioritetsøkere. Studiet tar årlig opp mellom 1 og 4 studenter. I perioden er kvinneandelen som ble tatt opp på gjennomsnittlig 55 %. Programutvalget er klar over problematikken med få kvalifiserte søkere til studiet. De ønsker å jobbe videre med rekruttering til studiet og samarbeide med skoler og organisasjoner for å profilere folkemusikk/folkedans i større grad. Programutvalget ønsker også at teori og gehør- delen av opptaksprøvene blir vurdert da enkelte deler av denne prøven vil være lite relevant for å kunne si noe om kvaliteten på søkerne. Programutvalget er bekymret for at prøven kan være med å utelukke potensielt gode søkere/folkemusikere til folkemusikkstudiet. Studiegjennomføring For kull som startet i 2011 var det 56 % av studentene samlet på alle kandidatstudiene som fullførte til normert tid. Til sammenlikning ligger kandidatstudiet i utøving folkemusikk på 0 % fullført til normert tid for startkull Sammenlagt i perioden (startår) var det 47 % som fullførte til normert tid og 53 % som fullførte totalt på studiet. Dette er noe lave gjennomføringstall. Det er få studenter på studiet, noe som gjør at hver enkelt student gir større utslag i statistikken. Programutvalget ønsker å samarbeide nærmer med eksamenskontoret for å få klarhet i hva studentene mangler for å fullføre studiet. Programutvalget ønsker også å få alle emner fast inn i timeplanen slik at undervisn ingen er regelmessig fastsatt i alle emner. Slik vil man kunne unngå at noen studenter f.eks. mangler undervisningstimer for å få fullført. Norges musikkhøgskole Slemdalsveien 11 T: Saksbehandler Org. nr: PB 5190, Majorstua E: post@nmh.no Lisa Katrine Svendsen NO-0302 OSLO nmh.no E: lisa.k.svendsen@nmh.no T:

2 Studentevaluering av studieprogram Samtlige utøvende emner som står i studieplanen etter 2012 har fått et gjennomsn itt på minst 4, med unntak av improvisasjon undervisning som har fått score på 3,8. Sammenlignet med evalueringene i 2010 (3,6) og 2013 (3,2) har improvisasjon forbedret seg og fått et høyere gjennomsnitt ved årets evaluering (4 faglig innhold, 3,8 undervisning). Digital kompetanse for musikere har ved årets evaluering fått et gjennomsnitt på 3,8 for faglig innhold og 3,3 for undervisning, noe som er en forbedring fra evalueringen i Da het emnet musikkteknologi og fikk en score på 2,5. Bruksinstrument har også forbedret seg ved årets evaluering og fikk 3,1 for faglig innhold og 3,4 for undervisning. I 2013 fikk faget et gjennomsnitt på 2,6. Folkemusikkunnskap får ved årets evaluering en score på 3,3. De resterende emnene som ble evaluert har enten utgått fra studieplanen eller fått et gjennomsnitt på over 3,5. Gehørtrening undervisning (4,4) og Musikkforståelse 1 faglig innhold (4,3) er støtteemnene som scorer høyest ved årets evaluering. Programutvalget vil se nærmere på emnene med lav skår. Respondentene er generelt kun middels fornøyd (3) med valgemnetilbudet for folkemusikkstudenter ved NMH. I fritekstkommentarene kommer det frem blant nesten samtlige respondenter at de skulle ønske seg flere valgemner rettet mot folkemusikk. Studentutvalg, fagseksjonsleder og programutvalg merker seg ønske om flere valgfag rettet mot folkemusikk, noe som kan være vanskelig å få til for så få studenter. Fra høsten er det satt opp et nytt valgfag tilpasset folkemusikkstudenter: Folkesang. Håpet er at dette vil dekke noe av behovet for valgemner rettet mot folkemusikk. Studentene er stort sett fornøyd med relevansen og sammenhengen i studiet. Respondentene er likevel bare litt over middels fornøyd (3,4) med om studiet gir mulighet for tilfredsstillende praksis i arbeidslivet. Flere respondenter etterlyser å lære mer om bransjen og hvordan klare seg som utøvende musiker etter endt studie. Dette tas til etterretning av programutvalg og studentutvalg. Emnet bransje, profesjon og identitet er nytt i studieplanen fra 2013 og skal undervises på 4.året av studiet. Det er derfor ingen av respondentene som har tatt emnet enda, men det er mulig at dette emnet vil dekke noen av behovene om bransjekunnskap som etterlyses. 78 % av respondentene ønsker ikke å reise på utveksling. Årsaker til dette er at mange trives med studietilbudet ved NMH. Flere oppgir at det er på NMH man får best tilbud innenfor utdanning i tradisjonsmusikk/folkemusikk og at det gir mest mening å studere norsk folkemusikk i Norge. Studiet som helhet får en gjennomsnittlig score på 4,2, der ingen respondenter har gitt en lavere score enn 4. På spørsmål om studiet svarte til forventningene får studiet en score på 4,1. På bakgrunn av programutvalgets og fagseksjonenes tilbakemeldinger foreslås følgende tiltak: PUJF bes å arbeide videre med rekruttering og å få til sterkere samarbeid med skoler og organisasjoner. Arbeidsgruppen som utarbeider en ny digital teori og gehørprøve bes å vurdere om alle oppgavene er relevant for opptak til folkemusikkstudiet. PUJF og eksamenskontoret samarbeider om å kartlegge hvilke emner studentene mangler og hva som må gjøres for å få studentene til å fullføre. Studieseksjonen bes legge flere emner fast inn i timeplanen så ikke enkeltlærere må finne tid til undervisning med studentene. Fra høsten er det satt opp et nytt valgemne; folkesang, rettet mot folkemusikkstudenter. Håpet er at dette vil dekke noe av behovet for valgemner rettet mot folkemusikk. 2

3 Fagmiljøet jobber med å ha en kontinuerlig dialog med studentene om undervisning og hva som kan gjøres bedre. Forslag til vedtak: Studieutvalget har vurdert rapporten «Intern evaluering av studieprogram 2016 samlerapport til programutvalget for jazz og folkemusikkstudier» og slutter seg til tiltakene som er foreslått i saksfremlegget. Kjetil Solvik studie- og FoU-sjef Lisa Katrine Svendsen Kvalitetskoordinator Vedlegg: Vedlegg 2- Tilbakemelding på evaluering av kandidatstudiet i folkemusikk fra programutvalg, fagseksjoner og studentutvalg Vedlegg 1 -Intern evaluering av studieprogram samlerapport til programutvalg for jazz og folkemusikkstudier 3

4 SAKSFRAMLEGG Saksframlegg for: Sted: Oslo Studieutvalget Dato: Møtedato: Saksnr.: 30/16 Arkivref.: 16/ Kvalitetssystemet - Intern evaluering av studieprogram - kandidatstudiet i utøving klassisk I henhold til System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet ved Norges musikkhøgskole (pkt. 2.4) skal intern evaluering av studieprogram foregå som en rullerende ordning blant NMHs ulike studieprogram. Alle NMHs studieprogram skal evalueres minst hvert 3. år. Det ble utformet en samlerapport (vedlegg 1) som bakgrunnsmateriale for evalueringen. Rapporten inneholder nøkkeldata om søkertall og studiegjennomføring samt resultater fra studentevalueringen som ble gjennomført våren Programutvalgene, fagseksjonsledere samt studentutvalget ble bedt om å kommentere resultatene i rapporten samt å komme med forslag til tiltak der de ser at dette er nødvendig. Tilbakemeldingene fra programutvalget, studentutvalget og fagseksjoner som har ansvar for emner i de aktuelle studieprogrammene følger som vedlegg 2. Vurdering av resultater kandidatstudiet i utøving klassisk Søkertall Det er god og stabil tilstrømning av søkere til kandidatstudiet i utøving - klassisk (KAUT-KL) og påbyggingsstudiet i utøving (UTBA). I 2015 var søkertallet på KAUT-KL 360 studenter. Studiet tar årlig opp mellom studenter og i 2015 ble ca. 14% av søkerne tatt opp. På UTBA har det de siste to årene vært over 30 søkere til studiet, noe som er en økning fra tidligere år. Omtrent 55% av søkerne til KAUT-KL er kvinner, mens andelen kvinner som blir tatt opp har ligget på 51% de siste tre årene. Studiegjennomføring For kullet som startet i 2011 var det 56 % av studentene på alle kandidatstudiene som fullførte til normert tid. Til sammenlikning ligger kandidatstudiet i utøving klassisk på 50 % og påbyggingstudiet i utøving klassisk på 60 % fullført til normert tid. Studiene har hatt en stabil oppgang siden 2007 i andel studenter som fullfører på normert tid. Andel studenter som fullfører totalt stiger etter ett og to ekstra år. Studieseksjonen merker seg at studiegjennomføringen på normert tid fortsatt er lav på studiet og foreslår at programutvalget diskuterer tematikken og kommer med forslag til konkrete tiltak på dette punktet. Studentevaluering av studieprogram Gjennomsnitt for undervisning i hovedinstrument ligger på 4,5. Improvisasjon fikk et gjennomsnitt på 3,7 for undervisning og 3,5 for faglig innhold. Dette viser en forbedring fra 2013 da improvisasjon fikk 2,9. Evalueringen av fonetikk ga et gjennomsnitt på 3,1 på undervisning og 3,5 på faglig innhold og viser en liten nedgang fra Emner og aktiviteter Norges musikkhøgskole Slemdalsveien 11 T: Saksbehandler Org. nr: PB 5190, Majorstua E: post@nmh.no Lisa Katrine Svendsen NO-0302 OSLO nmh.no E: lisa.k.svendsen@nmh.no T:

5 som scorer svært høyt er tekstanalyse og deklamasjon, akkompagnement for pianister samt slagverksensemble. Programutvalg ser seg stort sett fornøyd med evaluering av emnene og fagseksjonene vil se nærmere på emner med en lavere skår. Samlet sett har alle støttemnene fått høyere gjennomsnitt ved årets evaluering enn tidligere år. Programutvalg og fagseksjoner ser seg veldig fornøyd med disse resultatene. Studentene er fornøyd med valgemnetilbudet til NMH som fikk et gjennomsnitt på 4,1. Flere fritekstkommentarer etterlyser likevel praktiske valgemner der man bruker bi-instrument eller hovedinstrument, f.eks. orkestertrening, utvidet instrumental undervisning, interpretasjon med instrumental tilnærming. Programutvalg, studentutvalg og fagseksjoner merker seg dette og ønsker å se videre på muligheten til å opprette flere praktiske valgfag. Studentene er stort sett fornøyd med sammenhengen og relevansen av studiet. De scorer litt lavere (3,3) på om studiet gir mulighet for tilfredsstillende praksis i arbeidslivet. Her er det noe uklart om studentene mener at de ikke får tilfredsstillende praksis i arbeidslivet gjennom studiet eller om de mener at studiet ikke legger til rette for at studenter skal få jobbe tilstrekkelig under studiene. Dette undersøkes videre i en annen undersøkelse. Programutvalget ønsker at NMH ser på muligheter til å opprette flere praksisplasser for studentene. Studentene er middels enig i at det er enkelt å holde seg orientert om hva som forventes i de ulike fagene (3,4). På spørsmål om de ønsker å dra på utveksling svarer 34 % at de ønsker dette mens 20 % oppgir at de ikke ønsker dette. Av de som ikke ønsker å dra på utveksling oppgir flere at de er så tilfreds med studiet på NMH at de ikke ønsker å dra til en annen institusjon. 33% mener det er flere tema som bør bli en obligatorisk del av studiet. Disse oppgir profesjonell portefølje, bransjekunnskap, entreprenørskap/hvordan komme seg ut i arbeidslivet, mer trening i orkester og ensemblespill i grupper og Timani. Bransje, profesjon og identitet er et emne som er satt inn i studieplanen etter 2012 på år 4 i studieløpet. Dette faget skal dekke en del av det som handler om forberedelser til arbeidslivet. Ved neste evaluering vil det være interessant å se om studentene føler at behovet for mer forberedelse til arbeidslivet er dekket gjennom dette emnet. 48 % av studentene sier at kun noen lærere legger til rette for studentevaluering av undervisningen. Kun 15 % svarer at de fleste lærere gir dem mulighet til dette. Flere oppgir at det er problematisk å evaluere undervisningen til lærerne ettersom forholdet til lærerne er nært og man ikke føler seg anonym. Programutvalg kommuniserer et ønske om å få til en obligatorisk og anonymisert evaluering av undervisning som alle lærere gjennomfører med studentene ved slutten av året. Ønsket fra studieseksjonen er imidlertid at hver lærer kan ha frihet til å evaluere undervisning på sin måte, men ser problematikken og foreslår å opprette flere maler for evaluering som lærerne kan benytte seg av. Fagseksjonsledere ønsker å ta opp problematikken rundt studentevaluering av undervisning med den enkelte lærer under medarbeidersamtaler. Studentene er godt fornøyd med studiet i sin helhet (4,3). På spørsmålet om studiet svarer til forventningene ligger gjennomsnittet på 4,2. På bakgrunn av programutvalgets og fagseksjonenes tilbakemeldinger foreslås følgende tiltak: Fagseksjoner ser på emnene med lav skår og følger opp ved blant annet å ta kontakt med enkelte lærere og/ eller fagmiljø. PUUK og fagmiljøene evaluerer og ser videre på muligheten til flere praktiske emner som valgfag, f.eks. innenfor orkestertrening og ensemblespill. NMH jobber videre for å utvikle flere praksisplasser for studenter f.eks. i orkester. Studieseksjonen jobber med å utvikle konkrete maler for anonymiserte former for studentevaluering av undervisning som kan tas i bruk av lærere. 2

6 Fagseksjonsledere tar opp viktigheten av tilrettelegging for studentevaluering av undervisning med lærerne under medarbeidersamtaler. Forslag til vedtak: Studieutvalget har vurdert rapportene «Intern evaluering av studieprogram 2016 samlerapport til programutvalget for utøvende kandidatstudium klassisk» og slutter seg til tiltakene som er foreslått i saksfremlegget. Kjetil Solvik studie- og FoU-sjef Lisa Katrine Svendsen Kvalitetskoordinator Vedlegg: Vedlegg 1 -Intern evaluering av studieprogram samlerapport til programutvalg for utøvende kandidatstudium Vedlegg 2 -Tilbakemelding på evaluering av utøvende kandidatstudium -klassisk, fra programutvalg, fagseksjoner og studentutvalg 3

7 SAKSFRAMLEGG Saksframlegg for: Sted: Oslo Studieutvalget Dato: Møtedato: Saksnr.: 27/16 Arkivref.: 16/ Kvalitetssystemet - Intern evaluering av studieprogram - årsstudiet i musikk og helse, mastergradsstudiet i musikk terapi I henhold til System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet ved Norges musikkhøgskole (pkt. 2.4) skal intern evaluering av studieprogram foregå som en rullerende ordning blant NMHs ulike studieprogram. Alle NMHs studieprogram skal evalueres minst hvert 3. år. Det ble utformet en samlerapport (vedlegg 1) som bakgrunnsmateriale for evalueringen. Rapporten inneholder nøkkeldata om søkertall og studiegjennomføring samt resultater fra studentevalueringen som ble gjennomført våren Programutvalgene, fagseksjonsledere samt studentutvalget ble bedt om å kommentere resultatene i rapporten samt å komme med forslag til tiltak der de ser at dette er nødvendig. Tilbakemeldingene fra programutvalget, studentutvalget og fagseksjoner som har ansvar for emner i de aktuelle studieprogrammene følger som vedlegg 2. Vurdering av resultater årsstudiet i musikk og helse Søkertall I 2015 var søkertallet til årsstudiet i musikk og helse 80 studenter. Studiet tar opp mellom studenter i året. Omtrent 80 % av søkerne til studiet er kvinner, mens andelen kvinner som ble tatt opp på studiet i 2015 var 89 %. Disse tallene har ligget relativt stabilt de 4 siste årene. Programutvalget og fagseksjonsleder ønsker flere søkere til studiet. Spesielt må det være et mål å øke andel mannlige søkere. Det foreslås å gå mer aktivt ut for å jobbe med rekrut tering til studiet. Studiegjennomføring For kullet som startet i 2013 var det 72% av studentene på alle videreutdanningene/årsstudiene ved NMH som fullførte. Til sammenlikning ligger årsstudiet i musikk og helse på 82 % fullført for årskullet Programutvalg og fagseksjon er godt fornøyd med tallene for studiegjennomføring. Studentevaluering av studieprogram Studentevalueringen hadde en god svarprosent på 64 %. Omtrent alle musikkfaglige delemner fikk en gjennomsnittlig score på over 3,5. Unntaket er undervisning i bruksinstrument som ligger på 3,4 i gjennomsnitt. Gjennomsnittet til bruksinstrument har gått noe ned de siste årene. I 2010 fikk bruksinstrument et gjennomsnitt på 4,2. To respondenter kommenterer bruksinstrument. En respondent nevner at undervisningen i bruksinstrument burde bli mer spisset mot musikk og helse-arbeid. Programutvalget ønsker et særlig fokus på musikkfaglige delemner videre og påpeker at Norges musikkhøgskole Slemdalsveien 11 T: Saksbehandler Org. nr: PB 5190, Majorstua E: post@nmh.no Lisa Katrine Svendsen NO-0302 OSLO nmh.no E: lisa.k.svendsen@nmh.no T:

8 administrasjonen sammen med fagseksjonsleder må sørge for å sette in vikar dersom lærer er syk. Studentutvalget merker seg også nedgangen i bruksinstrument og oppfordrer programutvalget til å se på emnet for å gjøre det mer relevant for studentene. Samtlige helsefaglige delemner scorer over 4 i gjennomsnitt. Helsefagene som helhet fikk et gjennomsnitt på 4,3. Emnet psykologi får et høyt gjennomsnitt (4,4) både på faglig innhold og undervisning. Psykologi scorer altså en del høyere ved årets undersøkelse enn i 2013 da psykologi kun fikk et gjennomsnitt på 3. Musikkterapi scorer også høyt (4,3 faglig innhold og 4,4 på undervisning), mens emnet Pedagogikk ligger noe lavere (3,5 faglig innhold og 3,4 undervisning). Studentene er generelt fornøyd med praksis. Praksis får et gjennomsnitt på 4,4 for innhold, 4 for veiledning og 3,9 for organisering. I fritekstkommentarene nevner noen at veiledningen var varierende fra praksis til praksis. Respondentene scorer studiet høyt (over 4) på relevans, sammenheng og tilfredsstillende praksis i arbeidslivet. På spørsmål om hvor enig man var i at det var enkelt å holde seg orientert om hva som forventes i fagene og hvilke krav som stilles på eksamen ligger gjennomsnittet på 3,3 og 2,9. Det vil derfor være viktig å bedre informasjon rundt eksamenskrav og forventninger og mål i fagene. Noen oppgir i fritekstkommentarer at det er forvirrende hvilke fag som hører til hvilke forelesninger, praksiser, aktiviteter og innleveringer. Andre oppgir at det har vært uklar informasjon om tidsfrister og tider på TimeEdit. Programutvalget og studentutvalget merker seg kritikken av organisering av studiet og ser frem til at administrasjonen tar over organisering av studiet administrativt (Time Edit.) Programutvalget ønsker også å jobbe videre med å formidle klare forventinger og krav til studentene. Respondentene scorer studieprogrammet til 4,4 i sin helhet. På spørsmål om studiet svarer til forventningene ligger gjennomsnittet på 4,3. Avslutningsvis nevner flere at de ønsker bedre organisering og informasjonsflyt, lærere som møter til riktig tid og sted og klar informasjon til studentene. Vurdering av resultater Mastergradsstudiet i musikkterapi Søkertall På mastergradsstudiet i musikkterapi var søkertallet på 33 mens 15 søkere ble tatt opp på studiet i Søkertallet er noe høyere enn de tre siste årene. Kvinneandelen blant søkerne ligger på 70 %, mens hele 87 % av søkerne som ble tatt opp er kvinner. Programutvalget og fagseksjonsleder ønsker flere søkere til studiet. Spesielt må det være et mål å øke andel mannlige søkere. Det foreslås å gå mer aktivt ut for å jobbe med rekruttering til studiet. Studiegjennomføring For alle studenter som startet på mastergradsstudier ved NMH i 2013 var det 43 % som fullførte til normert tid. På mastergradsstudiet i musikkterapi var det til sammenlikning 75 % av studentene som fullførte på normert tid. Dette er svært gode gjennomføringstall sammenlignet med andre mastergradsutdanninger ved NMH. Studentevaluering av studieprogram Svarprosenten på studentevalueringen av studiet ligger svært høyt på 79 %. 2

9 Emnene relasjons- og kommunikasjonserfaring og musikkterapeutisk teori og metode scorer høyt blant respondentene og får et gjennomsnitt på 4,3. Musikkterapeutisk improvisasjon får et noe lavere gjennomsnitt på 3,4 (3,3 på undervisning og 3,5 på faglig innhold). Dette e mnet har vist en svak nedgang siden I fritekstkommentarene blir emnet nevnt av flere respondenter. Respondentene etterlyser et bredere spekter av improvisasjonsmetoder. Her nevnes det at man ønsker metodiske tilnærminger rettet mot ulike målgrupper, ulike sjangre og instrument. I fritekstkommentarer er det videre noen som nevner at emnene kan være litt uoversiktlig og at det er noe forvirring rundt hva som inngår i de ulike emnene i profesjonsdelen. Programutvalget og fagseksjonsleder merker seg at det er ønske om mer struktur og organisering av pensum og ønsker å utarbeide en felles pensumliste for profesjonsdelen. De fleste støtteemnene scorer over måltallet på 3,5 med unntak av faglig innhold i stemmebruk som får et gjennomsnitt på 3,2. Bruksinstrument får et gjennomsnitt på 3,7 men har gått ned fra undersøkelsen i 2010 da emnet fikk 4,7. I fritekstkommentarer er det mange som etterlyser at støtteemnene bør være mer rettet mot musikkterapeutisk arbeid. Her nevnes både stemmebruk, arrangering og komponering og bruksinstrument. Respondentene ønsker å lære mer om metoder som kan brukes i arbeidspraksis i disse emnene. Fagseksjonsleder påpeker at det er viktig at lærer i støtteemnene kjenner til denne studentgruppen og deres behov. Dette kan dreie seg om nivå, sjanger og deres utøvende fokus. Fagseksjon legger opp til et lærermøte med lærere i støtteemnene tidlig høsten Videre nevner både fagseksjon og programutvalg at det er viktig å klargjøre hva målene med disse emnene er, om de skal ha et terapeutisk komponent eller om de handler om å utvikle utøverferdigheter. Respondentene er, som tidligere år, veldig fornøyd med praksisen i studieprogrammet. Gjennomsnittet ligger på 4,7 for innhold, 4,6 for veiledning og 4,4 for organisering. I fritekstkommentarene nevner likevel flere at praksisen har vært varierende fra praksis til praksis og at det derfor ble vanskelig å evaluere praksis som en helhet. Alle emnene i den vitenskapelige delen får et gjennomsnitt på over 4 med unntak av vitenskapsteori og forskningsmetode som får 3,7. Vitenskapsteori går noe ned i gjennomsnitt fra forrige undersøkelse i 2013 da emnet fikk 4,2. I fritekstkommentarene er det mange av respondentene som etterlyser kompendium i emnene slik at det blir lettere å holde oversikt over fagene og finne frem til pensum. Ellers er det flere som nevner at det er vanskelig å holde seg orientert og skille innholdet, lærerne og målene i de ulike fagene fra hverandre. Flere studenter oppgir at det var vanskelig å vurdere emnene på en skala fordi emnene har så mange ulike forelesere som gir varierte forelesninger. Programutvalg, studentutvalg og fagseksjonsleder merker seg at studentene etterlyser et kompendium og vil sammensette et kompendium for den vitenskapelige delen av studiet. Gjennomsnittstallene for relevans og sammenheng i studiet er høye med unntak av om man får mulighet til internasjonale erfaringer gjennom studieprogrammet. Her er gjennomsnittstallet svært lavt, kun 2, 3. I fritekstkommentarene oppgir en at de opplever å bli møtt med m otstand fra institusjonen når det kommer til mulighet for utveksling. En annen mener også at planlegging og organisering av studiet hindrer studentene i å delta på internasjonale prosjekt. Programutvalg og fagseksjon ønsker å legge til rette for internasjonale erfaringer/utveksling gjennom studieløpet. Dette kan handle om å organisere emnene som moduler innenfor et tidsavgrenset periode istedenfor at de går over ett helt studieår. På spørsmål om hvor enig man var i at det var enkelt å holde seg orientert om hva som forventes i fagene og hvilke krav som stilles på eksamen ligger gjennomsnittet på 3,2 og 3. Her nevnes det i fritekstkommentarer at man ønsker bedre forberedelse til eksamener og bedre oppfølging og tilbakemeldinger på arbeidet sitt i studiet. Videre etterlyses det bedre og mer ryddig struktur på pensumlistene på It s Learning. 3

10 Når det kommer til arbeidsmengde og studiepoeng er det to kommentarer som går igjen blant respondentene. Den ene kommentaren går på at teoretiske fag som musikkterapeutiske grunnlagsproblemer tar opp mer tid enn det studiepoengene skulle tilsi. Emnet overskygger dermed musikkterapeutiske emneområder som flere mener burde hatt en mer sentral del i studiet. Det andre flere respondenter nevner er at de bruker mer tid enn det studiepoengene skulle tilsi på masterarbeid, spesielt første året da kun 5 studiepoeng er avsatt til masterarbeid. På spørsmål om respondentene ønsket ytterligere tema inn som obligatorisk del av studieprogrammet svarte 84 % ja. Av de som ønsket ytterligere tema var det flest som ønsket seg undervisning i flere musikkterapeutiske metoder ved siden av terapeutisk improvisasjon. Her nevnes flere ting som tekstskriving, band og samspill metodikk, sang- og lyttergrupper, melodisk intonasjonsterapi og rytmisk auditiv trening. Generelt ønsket respondentene et bredere utvalg av metoder rettet mot ulike målgrupper. Avslutningsvis scorer studiet 4 som helhet og 4 på hvilken grad studiet svarte til studentenes forventninger. I fritekstkommentarene er det stort sett mange som utrykker at de er veldig fornøyd med studiet, men flere nevner at de ønsker tilgang til band og øverom på skolen. Programutvalg, fagseksjonsleder og studentutvalg ser på det som beklagelig at studenter ikke har tilgang til større øvingsrom og vil jobbe med å løse dette. På bakgrunn av programutvalgets og fagseksjonenes tilbakemeldinger foreslås følgende tiltak: PUMT og fagseksjon bes å arbeide aktivt videre med rekruttering til begge studier. PUMT og fagseksjon bør ha et særlig fokus på å forbedre musikkfaglige delemner med lav score på årsstudiet i musikk og helse. Administrasjon og fagseksjonsleder må forbedre rutiner på å innsette vikarer når lærere er syk. Administrasjonen tar over organisering av årsstudiet i musikk og helse (f.eks. Time Edit) (Allerede igangsatt tiltak) PUMT, fagmiljø og administrasjon må jobbe med å formidle klare forventninger om krav, innhold og mål i ulike emner til studenter på årsstudiet i musikk og helse samt mastergradsstudiet i musikkterapi. PUMT og fagmiljøet bes å utarbeide et kompendium (muligens elektronisk) for den vitenskapelige delen av mastergradsstudiet i musikkterapi. PUMT og fagmiljøet bør utarbeide en felles pensumliste for profesjonsdelen i mastergradsstudiet i musikkterapi. PUMT bes å se nærmere på muligheter for internasjonale erfaringer gjennom studieprogrammet for musikkterapi. PUMT må vurdere muligheten til å åpne opp metodikkrom/større øvingsrom på ettermiddagstid for studenter. PUMT bør diskutere muligheten for bolkpraksis i mastergradsstudiet i musikkterapi. Forslag til vedtak: Studieutvalget har vurdert rapportene «Intern evaluering av studieprogram 2016 samlerapport til programutvalget for musikkterapistudiet» og slutter seg til tiltakene som er foreslått i saksfremlegget. Kjetil Solvik studie- og FoU-sjef Lisa Katrine Svendsen Kvalitetskoordinator 4

11 Vedlegg 2 -Tilbakemeldinger til evaluering av musikkterapeutiske studier fra programutvalg, fagseksjoner og studentutvalg.pdf;vedlegg 1 - Intern evaluering av studieprogram samlerapport til programutvalg for musikkterapistudier.pdf 5

12 SAKSFRAMLEGG Saksframlegg for: Sted: Oslo Studieutvalget Dato: Møtedato: Saksnr.: 28/16 Arkivref.: 16/ Kvalitetssystemet - Intern evaluering av studieprogram- PPU, kandidatstudiet i musikkpedagogikk, mastergradsstudiet i musikkpedagogikk I henhold til System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet ved Norges musikkhøgskole (pkt. 2.4) skal intern evaluering av studieprogram foregå som en rullerende ordning blant NMHs ulike studieprogram. Alle NMHs studieprogram skal evalueres minst hvert 3. år. Det ble utformet en samlerapport (vedlegg 1) som bakgrunnsmateriale for evalueringen. Rapporten inneholder nøkkeldata om søkertall og studiegjennomføring samt resultater fra studentevalueringen som ble gjennomført våren Programutvalgene, fagseksjonsledere samt studentutvalget ble bedt om å kommentere resultatene i rapporten samt å komme med forslag til tiltak der de ser at dette er nødvendig. Tilbakemeldingene fra programutvalget, studentutvalget og fagseksjoner som har ansvar for emner i de aktuelle studieprogrammene følger som vedlegg 2. Vurdering av resultater Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) Søkertall Det er god og stabil tilstrømning av søkere til praktisk pedagogisk utdanning. I 2015 var søkertallet på 150 studenter. Studiet tar opp mellom 16 og 34 studenter i året. Omtrent 65 % av søkerne til studiet er kvinner, mens andelen kvinner som ble tatt opp på studiet i 2015 var 53 %. Studiegjennomføring For kullet som startet i 2013 var det 72% av studentene på alle videreutdanningene/årsstudiene ved NMH som fullførte. Til sammenlikning var det 67% som fullførte PPU samme årskull. Programutvalg og fagseksjonsleder ser et forbedringspotensial i studiegjennomføringen og foreslår systematisk gjennomgang av årsakene til frafallet og en grundigere opptaksprosess som kan skille ut de mest motiverte søkerne. Studentevaluering av studieprogram PPU har en lav svarprosent på 41 % mot 59 % i gjennomsnitt for alle undersøkelsene som ble gjennomført våren Programutvalg, studentutvalg og fagseksjonsleder er oppmerksom på at svarprosenten er lav og at det derfor kan være mindre pålitelige tall og fritekstkommentarer. Emnet pedagogikk fikk et gjennomsnitt på 3,7 for undervisning og 4,0 for faglig innhold. Dette er relativt likt tallene fra undersøkelsen i Norges musikkhøgskole Slemdalsveien 11 T: Saksbehandler Org. nr: PB 5190, Majorstua E: post@nmh.no Lisa Katrine Svendsen NO-0302 OSLO nmh.no E: lisa.k.svendsen@nmh.no T:

13 Generell fagdidaktikk og musikkpedagogisk grunnlagstenkning får en gjennomsnittlig score på 3,8 for undervisning og 3,9 for faglig innhold. Fagdidaktikk for allmenn musikkopplæring har en nedgang fra 4,2 i 2013 til et gjennomsnitt på 3,2 (3,2 faglig innhold, 3,1 undervisning) i årets undersøkelse. Dans får en score på 2,3 for faglig innhold og 2,7 for undervisning. I fritekstkommentarene kommer det frem blant flere av respondentene at de kunne ønske seg en større sjangerbredde i emnet dans. Flere nevner at moderne, improvisasjonsbasert kreativ dans blir for snevert i lengden og de savner å lære dans til musikk og ulike sjangre som selskapsdanser/folkedanser etc. Dette mener respondentene kan være mer nyttig til bruk i egen undervisning. Felles instrumentaldidaktikk får en lav score med 3,1 på faglig innhold og 2,9 på undervisning. Her nevner noen av respondentene at de skulle ønske seg forelesere som underviser på ulike nivå, ikke bare nybegynnernivå. Sammensatt ensembleundervisning får lav score med 2,5 på faglig innhold og 2,6 på undervisning. Programutvalg, studentutvalg og fagseksjonsledere merker seg emnene med lav score. Det er satt i gang lærermøter for alle som underviser i didaktikk-emner for å arbeide med innhold i emnene. Fagmiljøet vil ha samtaler rundt forbedring av innhold og undervisning. Videre er det satt ned en arbeidsgruppe for å utvikle et nytt PPU-studie. Når det gjelder felles ensembledidaktikk ble det gjort mange tiltak for å forbedre innhold og opplegget fra 2014/15 til 2015/16. Fagseksjonen tror mange av kommentarene er knyttet til 2014/15 som var et forsøksår. De fleste praksisene får et gjennomsnitt på 3,5 eller høyere. 3 av praksisplassene får et lavere gjennomsnitt; praksis i kulturskole (3,4 innhold, 3,1 veiledning), praksis i videregående skole/ Majorstuen skole (3,4 innhold, 3,3 veiledning) og praksis i sammensatt ensembleundervisning, kulturskole eller prosjekthelg (2,9 innhold, 3,1 veiledning). I fritekstkommentarene nevner noen at flere av praksisene blir for lik og derfor gjentagende og lite nyttig. Respondentene ønsker seg mer variasjon i praksis og nivå. Organisering av praksis scorer 3,3 blant respondentene. Her nevnes det at det er vanskelig å få oversikt og at organiseringen er rotete og uklar. Det nevnes at øvingsskolen tar mye tid i forhold til nytteverdien og flere skulle ønske mer klasseroms-praksis i grunnskole og videregåendeskole. Fagseksjon og programutvalg foreslår flere tiltak til å forbedre praksis. For kulturskole og VGS-praksis er det allerede gjort mange tiltak fra 2014/15 til inneværende skoleår. Dette gjelder også praksis i sammensatt ensemble, der opplegget for neste år blir helt annerledes. Praksiskoordinatorer i grunnskole jobber for å finne egnede skoler for studentene. Programutvalg ønsker videre et sterkere samarbeid mellom lærere og veiledere på tvers av emneområdene praksis, pedagogikk og didaktikk. På relevans og sammenheng i studiet scorer PPU middels på om studentene opplever sammenheng mellom emnene (3,4) og om studiet gir mulighet til tilfredsstillende praksis i arbeidslivet (3,2). Videre er studentene kun middels enig eller ikke enig i at de har oversikt over viktige tidsfrister på studiet (3), at det er enkelt å holde seg orientert om hva som forventes i de ulike fagene (2,4), at de vet hvilke krav som stilles dem på eksamen (2,4) og at de får konstruktive tilbakemeldinger fra lærerne sine (3,3). De som har kommentert nevner at studiet virker rotete i organiseringen og at det er lite og dårlig kommunikasjon mellom lærere, forelesere og administrasjonen. Når det kommer til arbeidsmengde og studiepoeng nevner flere respondenter at det er for mye praksis og spesielt instrumental praksis til forskjell fra klasseromspraksis. Det merkes av programutvalg at dette kun er nevnt av noen respondenter i fritekstkommentarer og at det derfor ikke er sikkert det er representativt for de fleste studenter. Det ønskes likevel å se nærmer på fordeling av praksiser og sørge for minst mulig overlapp. Videre vil programutvalg tydeliggjøre informasjon om at praksis ligger inn under andre fag og at dette får konsekvenser for arbeidsinnsats/arbeidsmengde. Avslutningsvis scorer studiet som helhet 3,4 på hvor fornøyd studentene er. Respondentene scorer 3,3 på om studiet svarte til deres forventinger. Her nevnes det igjen at organiseringen 2

14 kan virke rotete og at man ønsker mer klasseromspraksis og mindre instrumentalpraksis. Ellers er det også flere respondenter som oppgir at de er svært fornøyd med studiet, spesielt teoridelen. Programutvalg og fagseksjonsleder påpeker at flere sider av studiet vil bli vurdert av arbeidsgruppen for ny studieplan i PPU. Vurdering av resultater Kandidatstudiet i musikkpedagogikk Søkertall Det er god og stabil tilstrømning av søkere til kandidatstudiet i musikkpedago gikk. I 2015 var søkertallet på 176 studenter. Studiet tar opp mellom 15 og 17 studenter i året. I 2015 var omtrent 45 % av søkerne til studiet kvinner, mens andelen kvinner som ble tatt opp på studiet var 35 %. Fagseksjonsleder og programutvalg bemerker at kjønnsfordelingen knyttet til sjanger er bekymringsfull og at det er problemer med å fylle kvoten på noen instrumenter. Studiegjennomføring For kullet som startet i 2011 var det 56 % av studentene på alle kandidatstudiene ved NMH som fullførte til normert tid. Til sammenlikning var det 65% som fullførte til normert tid på kandidatstudiet i musikkpedagogikk. Dette er høyeste andel fullført til normert tid på studiet i årrekken For startkull 2011 er det 71 % som har fullført totalt. Studentevaluering av studieprogram Studentevalueringen viser en høy svarprosent på 69 % mot 59 % i gjennomsnitt for alle undersøkelsene som ble gjennomført våren Det er jevnt over gode scorer på studiets utøvende emner. Hovedinstrument og improvisasjon får gjennomsnitt på over 4 og kammermusikk får 3,8, en noe høyere score enn tidligere år. Fagdidaktikk som en samlet enhet får en høy score (4,1). Pedagogikk, generell fagdidaktikk og musikkpedagogisk grunnlagstenkning samt fagdidaktikk for allmenn musikkopplæring får alle gode gjennomsnittstall på over 4 og viser en jevn oppgang siden De resterende didaktiske emnene får alle over 3,5 i gjennomsnitt med unntak av fagdidaktikk for obligatorisk sammensatt ensembleundervisning som får en score på 3,3 for undervisning og 3,4 for faglig innhold. Programutvalget oppfordrer fagmiljøet til å vurdere hva som kan gjøres med fagdidaktikk for obligatorisk sammensatt ensembleundervisning. Fagseksjonsleder påpeker at det kan hende det må differensieres mer mellom undervisning på PPU og KAMP. Dette fordi flere emner på disse studieprogrammene får ulik score av studentene på de to programmene. Muligens er behovene ulik for de to studentgruppene. Evalueringen av de ulike praksisene gir sprikende resultat. Praksis i instrumentalopplæring (øvingsskole), praksis i valgt ensembleundervisning og praksis i grunnskolen (barnetrinn) får alle over 4 i gjennomsnitt. Veiledning i praksis på ungdomskolen får en score på 3,2 mens innholdet får 3,5. Her er det flere som kommenterer at de ikke fikk nok praksis i ungdomsskolen. Praksis i instrumentalopplæring ved kulturskole, Majorstua skole og videregående skole får også alle scorer under 3,5. Her er det flere som oppgir at de ikke hadde praksis i videregående skole, men kun observasjon. Flere er misfornøyd med uoversiktlig eller fraværende informasjon og organisering rundt praksisplass ved Foss vgs. De nevner at lærere ikke var forberedt på studentene og at informasjonsflyten mellom skolene var dårlig. Til tross for noe sprikende opplevelser omkring praksis har nesten samtlige praksiser fått lik eller bedre score enn ved tidligere undersøkelser i 2010 og Prosjektpraksisene i J ordan og India får svært høye scorer og samtlige studenter som deltok er positive og roser disse prosjektene som lærerike og verdifulle. 3

15 Samtlige støtteemner får et gjennomsnitt på over 3,5, med unntak av emnet digital kompetanse for musikkpedagoger. Her nevnes det i fritekstkommentarene at undervisningen i dette emnet kan slås sammen med digital kompetanse for musikere, samt gjøres kortere og mer effektivt. Respondentene opplever generelt god relevans og sammenheng i studiet. Respondentene er kun i middels grad (3,2) enig i at det er enkelt å holde seg orientert om hva som forventes i de ulike fagene. 45 % av respondentene ønsker ikke å dra på utveksling. Av årsaker til dette nevner flere at de er tilfreds med studietilbudet ved NMH og mulighetene/utfordringene som musiker i Oslo. 28 % av respondentene mener det er ytterligere tema som bør inn i studiet. Her savner flere respondenter emner som rommer entreprenørskap, søknadsskriving, markedsføring, økonomi og drift av enkeltmannsforetak. For sangere etterlyses fonetikk. Totalt sett er respondentene fornøyd med studiet og gir studieprogrammet i sin helhet en gjennomsnitts score på 4,4. Vurdering av resultater Mastergradsstudiet i musikkpedagogikk Søkertall På mastergradsstudiet i musikkpedagogikk var søkertallet på 22 mens 8 søkere ble tatt opp i Programutvalg og fagseksjonsleder sier seg fornøyd med søkertallene. Studiegjennomføring For startkullene på alle mastergradsstudier ved NMH ligger gjennomsnittet som fullfører til normert tid på 41 % og gjennomsnittet som fullfører totalt på 65 %. På mastergradsstudiet i musikkpedagogikk gjennomfører 29 % til normert tid og 50 % totalt i samme periode. Flere studenter på dette programmet velger å gjennomføre programmet deltid på 3 og 4 år, noe som fører til lave gjennomføringstall på normert tid (2 år). I tillegg er antall studenter ganske lavt på dette studiet og hver enkelt student som ikke fullfører/fullfører vil derfor utgjøre større utslag i statistikken. På mastergradsstudiet i musikkpedagogikk var det 43 % som fullførte til normert tid, lik andel som for alle studenter som startet på mastergradsstudier ved NMH i 2013.Programutvalg og fagseksjonsleder finner det vanskelig å forholde seg til tallene fordi studiegjennomføringen synes vurdert etter en normert tid på to år også for deltidsstudentene. Det er derfor et behov for en annen måte å beregne studiegjennomføring til normert tid for dette studiet. Studentevaluering av studieprogram Studentevalueringen av MAMP har en svarprosent på 50 % mot 59 % i gjennomsnitt for alle undersøkelsene som ble gjennomført våren De aller fleste emnene på studiet har fått en høy score på over 4. Kun historiske perspektiver og undervisning i sosiologiske, antropologiske og kulturteoretiske perspektiver får under 4 og disse emnene har også relativt høye scorer, med 3,8 og 3,9. Emner med spesielt høy score er psykologiske perspektiver (4,5), musikkpedagogisk fordypning 1 (4,5) og musikkpedagogisk fordypning 2 (4,7). Flere nevner i fritekstkommentarer at de er veldig fornøyd med veilederne på studiet. Studentene er generelt fornøyd med relevans og sammenheng i studiet, men er noe mindre fornøyd når det gjelder internasjonal utvekling og mulighet for praksis i arbeidslivet. Fagseksjonsleder peker på at det bør sees på om studiet kan gjøres mer modulbasert slik at studentene kan gjøre utveksling i deler av studiet. Videre ønsker fagseksjonen å arbeide for at 4

16 MAMP kan ha en mer vitenskapelig- eller en profesjonsrettet profil. Hvis det legges inn et større profesjonsrettet fokus i studiet vil også studentene kunne møte flere ulike musikkpedagoger som lærer og veiledere, både de som har et rent vitenskapelig profil, og de som arbeider med praksisforskning. Dette er problemstillinger fagrådet vil arbeide videre med. Respondentene er kun i middels grad enig i at «det er enkelt å holde seg orientert om hva som forventes i de ulike fagene» (3,2) og «jeg vet hvilke krav som stilles meg på eksamen» (3,1). På spørsmål om studentene er fornøyd med eksamensordningene på studieprogrammet scorer de lavt (2,8). Respondentene er også lite fornøyd med strukturen i /oppbyggingen av studieprogrammet (2,9). Her kommer det tydelig fram i fritekstkommentarene at studentene er misfornøyd med avsluttende muntlig eksamen. Flere utrykker misnøye med stort arbeidspress mot slutten av studiet med innlevering av masteroppgave og en omfattende muntlig eksamen. Her ønskes det heller flere mindre deleksamener/oppgaver/vurderinger tilknyttet ulike emner kontinuerlig i løpet av alle semestre og at det kun er masteroppgave siste semester evt. med en muntlig presentasjon av masteroppgaven. Programutvalget tilrår at eksamensordningen gjennomgås og at studieevalueringen ligges til grunn for gjennomgangen. Avslutningsvis får studieprogrammet som helhet en score på 3,9. Studiet får en score på 3,8 på spørsmål om studiet svarer til forventingene. I avsluttende fritekstkommentarer kommer det frem ønsker om endring av eksamensordning og struktur/oppbygging av studieprogrammet. På bakgrunn av programutvalgets og fagseksjonenes tilbakemeldinger foreslås følgende tiltak: Studieseksjonen utarbeider en systematisk gjennomgang av årsakene til frafall på PPU studiet. Fagseksjonsleder ser på emnene med lav skår og følger opp ved å ta kontakt med enkelte lærere, studiekontakter og/eller fagmiljø. Det er satt i gang lærermøter for alle som underviser i fagdidaktikk for å arbeide med innhold i faget. Fagmiljø og programutvalg må tydeliggjøre informasjon om forventet arbeidsmengde og arbeidsinnsats fra studentene. Arbeidsgruppen for utarbeidelse av ny studieplan for PPU får oversendt rapporten fra evalueringen. De bes vurdere følgende. o Skal det differensieres mellom undervisning på PPU og KAMP? o Hvordan praksis best kan plasseres når man legger undervisningsplanen? o Skal opptaksprosessen endres for å skille ut de mest motiverte søkerne til PPU studiet? o Klargjøre innhold i ulike emner så emnene ikke overlapper. Kvalitetskoordinator utarbeider en annen måte å beregne studiegjennomføring til normert tid for MAMP studiet. Eksamensordningen ved mastergradsstudiet i musikkpedagogikk gjennomgås og vurderes gjennom vurderingsordningsprosjektet. PUMP bes å vurdere MAMP s profil og om MAMP kan gjøres mer modulbasert slik at studentene kan gjøre utveksling i deler av studiet. Forslag til vedtak: Studieutvalget har vurdert rapporten «Intern evaluering av studieprogram 2016 samlerapport til programutvalget for musikkpedagogiske studier og slutter seg til tiltakene som er foreslått i saksfremlegget. Kjetil Solvik 5

17 studie- og FoU-sjef Lisa Katrine Svendsen Kvalitetskoordinator Vedlegg: Vedlegg 2 - Tilbakemeldigner på evalureing av musikkpedagogiske studier fra programutvalg, fagseksjoner og studentutvalg.pdf;vedlegg 1 -Intern evaluering av studieprogram samlerapport til programutvalg for musikkpedagogiske studier.pdf 6