Til: Studieutvalget Sted: Oslo Dato:

Transkript

1 Møteinnkalling Til: Studieutvalget Sted: Oslo Dato: Studieutvalget Møtedato: Tidspunkt: 13:00-16:00 Møtested: NMH, Varamedlemmer skal bare møte etter særskilt innkalling. Saker unntatt offentlighet sendes bare til medlemmer som skal møte. Eventuelt forfall meldes snarest til Hege Brodahl. Saksliste Vedtakssaker 81/14 Godkjenning av protokoll fra møte /14 Kvalitetssikringssystemet Søkertall /14 Kvalitetssikringssystemet Studentevaluering av utvekslingsopphold /14 Kvalitetssikringssystemet internasjonal virksomhet /14 Kvalitetssikringssystemet Rapport om studiegjennomføring /14 Studiekalender for studieåret 2015/ /14 Forslag til nytt valgemne PERF70 The Performative Thing: an interdisciplinary workshop in performative arts practices 88/14 Forslag til studieplan for mastergradsstudiet i kulturledelse 89/14 Justering av studieplan for Danielle Dahl 90/14 Utkast til studieutvalgets tiltaksplan 2015 Med vennlig hilsen Bjørg J. Bjøntegaard, [viserektor] Kjetil Solvik Norges musikkhøgskole Slemdalsveien 11 T: Org. nr: PB 5190, Majorstua [studie og FoU sjef] E: post@nmh.no NO-0302 OSLO nmh.no

2

3 SAKSFRAMLEGG Saksframlegg for: Sted: NMH, Studieutvalget Dato: Møtedato: Saksnr.: 82/14 Arkivref.: 14/01159 Kvalitetssikringssystemet - Søkertall 2014 I henhold til Musikkhøgskolens system for sikring og utvikling av utdanningskvalitet pkt skal det utarbeides en årlig oversikt over søkertall til alle studier. Det skal i tillegg gjøres en vurdering av tallmaterialet som skal ta stilling til om søkertallet er tilfredsstillende. Dersom det er svikt i søkertilgangen til bestemte studier eller instrumentgrupper må det vurderes tiltak for å bedre søkningen. Grafen under viser utviklingen i antall søknader NMH mottok i perioden fra Størst økning fra 2013 finner vi i søknader til videreutdanningsstudiene Søknader Bachelor Master Videreutdanning Totalt Av studier på lavere grad er kandidatstudiet i utøving improvisert musikk/ jazz det studiet der kampen om studieplassene er hardest (4 % av søkerne ble tatt opp), tett fulgt av det frie kandidatstudiet (5 %), kandidatstudiene i komposisjon (8 %) samt kandidatstudiet i dirigering med studieretning orkester/korps (9 %). På høyere grad er diplomstudiet i utøving (5 %) og mastergradsstudiet i dirigering (6 %) vanskeligst å bli tatt opp på. Kjønnsfordelingen i den totale søkermassen anses som tilfredsstillende. 49 % av søkerne og 58 % av de som mottok tilbud om studieplass er kvinner. Norges Musikkhøgskole Slemdalsveien 11 T: Saksbehandler 00 Org. nr: PB 5190, Majorstua E: post@nmh.no Tone Jordhus NO-0302 OSLO nmh.no E: tone.jordhus@nmh.no T:

4 Utviklingen i tilstrømningen av utenlandske søkere til de utøvende studiene på masternivå (MAUT, MADIUT og UTMA) og mastergradsstudiet i dirigering viser at det er flere utenlandske søkere enn noensinne til disse studiene samt at søkerne kommer fra flere land enn tidligere. Andelen utenlandske søkere går allikevel ned, noe som betyr at det er de norske søkerne som står for den største økningen i søkertallene. Forskjellene er store fra instrument til instrument, og flest utenlandske søkere finner vi på stryk, klaver og treblås. Også på studieprogram ser vi store forskjeller, og man bør spesielt merke seg studieretningene operarepetitør, akkompagnement og kammermusikk for klassiske pianister i mastergradsstudiet i utøving samt mastergradsstudiet i dirigering som alle har stor andel utenlandske søkere. Tilstrømningen av utenlandske søkere anses som tilfredsstillende, tatt i betraktning at Musikkhøgskolen ikke driver noen form for internasjonal markedsføring av studietilbud. Søkertallene for 2014 anses som tilfredsstillende, og det foreslås derfor ingen tiltak. Forslag til vedtak/innstilling: Studieutvalget har vurdert rapporten Søkertall 2014 og tar den til etterretning. Kjetil Solvik studie og FoU sjef Hege Brodahl seniorrådgiver Vedlegg: Vedlegg 1 Søkertall 2014.pdf 3

5 SØKERTALL 2014

6 Søkertall

7 Innhold Søkertall Innledning Søkertall fordelt på hovedkategorier av studier Søkertall fordelt på enkeltstudier... 6 Vurdering av søknadstall fordelt på enkeltstudier Primærsøkere fordelt på enkeltstudier... 9 Kandidatstudier... 9 Mastergradsstudier... 9 Videreutdanningsstudier Vurdering av primærsøkere fordelt på studieprogram Kjønnsfordeling Kandidatstudier Mastergradsstudier Videreutdanningsstudier Vurdering kjønnsfordeling Instrumentfordeling kandidatstudiene Utenlandske søkere til kandidatstudiene og mastergradsstudiene Bachelornivå Masternivå Instrumentgrupper Vurdering av søkning fra utlandet Oppsummering og konklusjon

8 1. Innledning Søkertall 2014 I henhold til Musikkhøgskolens system for sikring og utvikling av utdanningskvalitet skal det utarbeides en årlig oversikt over søkertall til alle studier med fordeling på instrument der det er hensiktsmessig. Det skal i tillegg gjøres en vurdering av tallmaterialet som skal ta stilling til om søkertallet er tilfredsstillende. Dersom det er svikt i søkertilgangen til bestemte studier eller instrumentgrupper må det vurderes tiltak for å bedre søkningen. 2. Søkertall fordelt på hovedkategorier av studier I tabellen nedenfor vises antall søknader de siste ti årene fordelt på studienivå. Deretter er tallene fremstilt grafisk i diagram 2.2. Studienivå Bachelor Master Videreutdanning Totalt Tabell 2.1. antall søknader. Tall hentet fra felles studentsystem (FS) Tall for 2014 er hentet fra FS Søknader Bachelor Master Videreutdanning Totalt Diagram 2.2. antall søknader 4

9 Søkertall 2014 Videre følger en oversikt over antall primærsøkere i tabellform og fremstilt i diagram. I en slik opptelling er søkerne kun telt en gang, og fremstillingen vil vise hvor mange personer som har søkt et eller flere studier ved NMH. Studienivå Bachelor Master Videreutdanning Totalt Tabell 2.3. antall primærsøkere. Tall fra Felles studentsystem (FS) Tall for 2014 hentet (FS ) Primærsøkere Bachelor Master Videreutdanning Totalt Diagram 2.4. antall primærsøkere Fra 2012 til 2013 gikk både antall søkere og antall primærsøkere ned på alle studienivå, og størst fall finner vi i søkertallene til studier på bachelornivå. Det er vanskelig å si noe om årsaken til dette, men det var en generell nedgang i søkertall til høyere utdanning innen kunstfag i I 2014 ser vi igjen en økning til rekordhøye søkertall, noe som hovedsakelig skyldes flere søkere til masterstudier samt en sterk økning i antall søkere til videreutdanningsstudier. Selv om antall primærsøkere på bachelornivå steg fra 2013 til 2014 ligger tallene allikevel en del under nivået for 2011 og Det er verdt å følge med på denne utviklingen. Videre følger en oversikt over hvor stor økningen i søkere og primærsøkere har vært fra 2005 til Søknader Primærsøkere Bachelor 65 % 60 % Master 71 % 96 % Videreutdanning 101 % 88 % Samlet søkertall 75 % 74 % Tabell 2.5. prosentvis økning i søkertall

10 Søkertall Søkertall fordelt på enkeltstudier Tabellen under viser antall søknader i 2014 fordelt på enkeltstudier. I løpet av opptaksprosessen vil mange søknader falle fra av ulike grunner som at søker ikke er formelt kvalifisert, ikke leverer alle nødvendige dokumenter eller ikke stiller til opptaksprøven. Opptakstallene samt prosentandel tilbudt studieplass er også gjengitt i denne oversikten. Av studier på lavere grad er kandidatstudiet i utøving improvisert musikk/ jazz det studiet der kampen om studieplassene er hardest (4 % av søkerne ble tatt opp), tett fulgt av kandidatstudiene i komposisjon (8 %), kandidatstudiet i dirigering med studieretning orkester/korps (9 %), samt det frie kandidatstudiet (5 %). Alle disse studiene ligger under 10 % når det gjelder andel søkere som ble tilbudt plass ved studiet. På høyere grad finner vi tre studieprogram under 10 %: diplomstudiet i utøving (5 %), mastergradsstudiet i dirigering (6 %), samt mastergradsstudiet i kirkemusikk der ingen ble tatt opp i år. Mastergradsstudiet i kirkemusikk har for øvrig svært få søkere. På videreutdanning ligger ingen studier under 20 % tilbudt studieplass med unntak av minoritetskulturer i musikkundervisning som ikke ble igangsatt i år. De fleste videreutdanningene har en opptaksprosent på mellom 20 og 50 % av søkertallet med unntak av administrasjon og ledelse, kultur, kritikk og kommunikasjon samt årsstudium i kirkemusikk II som alle ligger over 50 %. Studium Lavere grad (første og andre avdeling sammenlagt) Antall søkere Antatt tilbudt studieplass Prosentandel tilbudt Kandidatstudiet i utøving - klassisk % Kandidatstudiet i utøving - improvisert musikk/jazz % Kandidatstudiet i utøving - folkemusikk % Kandidatstudiet i kirkemusikk % Kandidatstudiet i musikkpedagogikk % Kandidatstudiet i komposisjon % Kandidatstudiet i dirigering % Orkester/korps % Kor % Det frie kandidatstudiet % Kandidatstudiet i utøving - 2. avd. opera % Påbyggingsstudiet i utøving (ettårig) % Samlet lavere grad % studieplass Diplomstudiet i utøving % Mastergradsstudiet i utøving (totalt) % Solo/ kammermusikk % Improvisert musikk/ Jazz % 6

11 Søkertall 2014 Nordisk Master: den komponerende 18 % 11 2 musiker Akkompagnement og 0 % kammermusikk for klassiske pianister 6 0 Utøving med teoretisk fordypning % Folkemusikk % Oprerarepetitør % Mastergradsstudiet i dirigering, 5 % 21 1 orkester/korps Mastergradsstudiet i dirigering, kor % Mastergradsstudiet i komposisjon % Mastergradsstudiet i kirkemusikk % Mastergradsstudiet i anvendt musikkteori % Mastergradsstudiet i musikkpedagogikk % Mastergradsstudiet i musikkterapi % Mastergradsstudiet i utøvende 14 % 21 3 musikkteknologi Fordypningsstudiet i utøving, klassisk 16 % 43 7 (ettårig) Samlet høyere grad % Årsstudium musikk og helse % Årsstudium musikk og helse - deltid % Praktisk-pedagogisk utdanning - heltid % Praktisk-pedagogisk utdanning - deltid % Administrasjon og ledelse % Komposisjon % Anvendt musikkteori % Ensembleledelse I % Ensembleledelse II % Årsstudium i kirkemusikk I % Årsstudium i kirkemusikk II % Live Electronics % Minoritetskulturer i musikkundervisning % Kultur, kritikk og kommunikasjon % Jazzkomposisjon % Samlet videreutdanning % Totalt % Tabell 3.1. Søkertall fordelt på enkeltstudier. Tall fra FS

12 Søkertall 2014 Vurdering av søknadstall fordelt på enkeltstudier ( ) Vurderingen er gjort på bakgrunn av tall fra rapporten Søkertall 2013 sammenlignet med årets tall. Søkertall 2013 er tilgjengelig på NMHs nettsider. Musikkhøgskolen har 10 studieprogram/ studieretninger på lavere grad. For fem var det en liten nedgang i søkertall, fire hadde en oppgang og ett studieprogram hadde konstante søkertall. Størst endring i søkertall finner vi i kandidatstudiet i utøving 2. avdeling opera som hadde en økning i søkertall på 40 %, og påbyggingsstudiet i utøving som hadde en økning på 68 %. Det største utslaget på nedgang i søkertall (14 %) finner vi hos det frie kandidatstudiet. På høyere grad ser vi at de fleste studieprogram har en økning i antall søkere. Musikkhøgskolen mottok 100 flere søkere til studier på høyere grad i 2014 enn i Noe av dette skyldes søkere til mastergradsstudiet i utøvende musikkteknologi som ikke var tatt med i oversikten i fjor, samt opprettelsen av den nye studieretningen Nordisk master: den komponerende musiker. Størst økning finner vi for mastergradsstudiet i dirigering der økningen i søkertall var på 71 % mens nedgangen var størst for mastergradsstudiet i musikkpedagogikk med en nedgang på 41 %. For videreutdanning er det kun en minimal nedgang i søkertall for de tre studieprogrammene som opplever dette. Årsstudium i kirkemusikk 1 økte fra 5 til 10 søkere, noe som er en dobling av søkertall. I tillegg til dette er det studiene musikk og helse (deltid) samt administrasjon og ledelse som har størst økning i søkertall med henholdsvis 68 % og 65 %. Den store økningen i det totale søkertallet for videreutdanningene (53 %) skyldes delvis også de nye studieretningene kultur, kritikk og kommunikasjon og Jazzkomposisjon, som sto for 16 % av den totale økningen i søkere. 8

13 Søkertall Primærsøkere fordelt på enkeltstudier Videre følger en oversikt over 1. prioritetssøkere fordelt på studieprogram. Kandidatstudier Studium Kandidatstudiet i utøving - klassisk Kandidatstudiet i utøving - improvisert musikk/jazz Kandidatstudiet i utøving folkemusikk Kandidatstudiet i kirkemusikk Kandidatstudiet i musikkpedagogikk Kandidatstudiet i komposisjon Det frie kandidatstudiet Kandidatstudiet i utøving opera 2. avdeling Kandidatstudiet i dirigering, orkesterledelse Kandidatstudiet i dirigering, korledelse 8 Årsstudium på bachelornivå Total Tabell 4.1. primærsøkere til kandidatstudiene Tall fra FS Tall for 2014: FS Mastergradsstudier Studium Diplomstudiet i utøving Master utøving solo/kammermusikk Master utøving improvisert musikk / jazz Master utøving folkemusikk Master utøving akk. og kammermusikk for klassiske pianister Master utøving utøving med teoretisk fordypning Master utøving - operarepetitør Master utøving Nordisk master; den komponerende musiker 7 Mastergradsstudiet i komposisjon Master kirkemusikk

14 Søkertall 2014 Master dirigering orkester-/korpsledelse Master dirigering - korledelse Master musikkpedagogikk Master musikkterapi Master anvendt musikkteori Mastergradsstudiet i utøvende musikkteknologi Fordypningsstudiet i utøving - klassisk Totalt Tabell 4.2. primærsøkere til mastergradsstudiene Tall fra FS Tall for 2014: FS Videreutdanningsstudier Studium Årsstudiet musikk og helse - heltid Årsstudiet musikk og helse - deltid Praktisk-pedagogisk utdanning heltid Praktisk-pedagogisk utdanning deltid Minoritetskulturer i musikkundervisning Administrasjon og ledelse Komposisjon Ensembleledelse I Ensembleledelse II Årskurs i kirkemusikk I Årskurs i kirkemusikk II Anvendt musikkteori Live Electronics Kultur, kritikk og kommunikasjon 9 Jazzkomposisjon 26 Totalt Tabell 4.3. primærsøkere til videreutdanningsstudiene Tall fra FS Tall for 2014: FS

15 Søkertall 2014 Vurdering av primærsøkere fordelt på studieprogram Ved å se søkertallene tidligere i rapporten i sammenheng med primærsøkertallene ser vi at hele 91 % av søkerne til kandidatstudiet i utøving klassisk hadde dette som sitt førstevalg. Til kandidatstudiet i utøving - improvisert musikk/ jazz hadde 87 % av søkerne dette som sitt førstevalg. Dette er økning for begge studieprogram fra fjorårets søknadsprosess. Størst endring fra i fjor finner vi i søkertallene for det frie kandidatstudiet der kun 16 % av søkerne til studiet hadde dette som førstevalg i fjor. I år er tallene steget til 62 %, som er en kraftig økning. Søkertallene for kandidatstudiet i musikkpedagogikk viser at kun 36 % av søkerne til dette studieprogrammet hadde det som sitt førstevalg. Primærsøkere til mastergradsstudiene sett i sammenheng med søkertallene viser at de fleste studier har rundt % av totalt antall søkere som har studiet som sitt førstevalg. Unntaket er mastergradsstudiet i utøving, solo/kammermusikk samt fordypningsstudiet i utøving der fordypningsstudiet tilsvarer ett år av master solo/ kammermusikk. Søkere til master har kommet lenger i sin spesialisering, og har sånn sett en klarere formening om hvilket program/ studieretning de vil studere videre på, mens søkere til kandidatstudiene ofte har en bredere tilnærming. Høyest for videreutdanningene ligger Ensembleledelse II der 89 % av søkerne til studiet hadde det som førstevalg. Lavest ligger Kultur, kritikk og kommunikasjon på 31 %, Årsstudium i kirkemusikk II med 40 % og Anvendt musikkteori med 41 %. De resterende studiene fordeler seg fra %. Mange av videreutdanningene er deltidsstudier på 15/30 sp og det er nærliggende å tro at flere av søkerne ønsker å kombinere to program og i så måte kan regnes som primærsøkere til begge program. 11

16 5. Kjønnsfordeling Søkertall 2014 Andelen kvinner som har søkt og fått innvilget opptak på de ulike studieprogrammene fordeler seg som følger for 2013 og Kandidatstudier Studieprogram Kvinneandel 2013 Kvinneandel 2014 Søkere Tilbud Søkere Tilbud Kandidatstudiet i utøving - klassisk 57 % 53 % 56 % 54 % Kandidatstudiet i utøving - improvisert musikk/jazz 28 % 25 % 24 % 9 % Kandidatstudiet i utøving folkemusikk 62 % 80 % 65 % 100 % Kandidatstudiet i kirkemusikk 62 % 40 % 58 % 60 % Kandidatstudiet i musikkpedagogikk 50 % 63 % 46 % 56 % Kandidatstudiet i komposisjon 27 % 50 % 16 % 17 % Det frie kandidatstudiet 44 % 0 % 27 % 50 % Kandidatstudiet i utøving opera 2. avdeling 60 % 25 % 71 % 67 % Kandidatstudiet i dirigering, orkesterledelse 26 % 50 % 56 % 50 % Kandidatstudiet i dirigering, korledelse 43 % 0 % Påbygningsstudium på bachelornivå 82 % 67 % 76 % 100 % Sum bachelornivå 46 % 52 % 43 % 52 % Tabell 5.1. Kvinneandel søkere og kvinneandel tatt opp på bachelornivå 2013 og Tall hentet fra FS september 2013 (2013-tall) og (2014-tall) Mastergradsstudier Studieprogram Kvinneandel 2013 Kvinneandel 2014 Søkere Tilbud Søkere Tilbud Diplomstudiet i utøving 59 % 100 % 52 % 33 % Master utøving solo/kammermusikk 55 % 50 % Master utøving improvisert musikk / jazz 24 % 40 % Master utøving folkemusikk 55 % 49 % 100 % - Master utøving akk. og kammermusikk 67 % - Master utøving fordypningsemne 55 % 100 % Master utøving - operarepetitør 71 % 33 % 12

17 Søkertall 2014 Master utøving Nordisk master; den komponerende musiker 27 % 0 % Mastergradsstudiet i komposisjon 14 % 0 % 8 % 0 % Master kirkemusikk 33 % - 50 % - Master dirigering -orkesterledelse 24 % 0 % 48 % - Master dirigering - korledelse 40 % 0 % Master musikkpedagogikk 59 % 86 % 81 % 75 % Master musikkterapi 80 % 100 % 75 % 67 % Master anvendt musikkteori 14 % 0 % 33 % 20 % Mastergradsstudiet i utøvende musikkteknologi 33 % 33 % Fordypningsstudiet i utøving 71 % 57 % 51 % 43 % Sum masternivå 55 % 56 % 48 % 48 % Tabell 5.2. Kvinneandel søkere og kvinneandel tatt opp på masternivå 2013 og Tall hentet fra FS september 2013 (2013-tall) og (2014-tall) Videreutdanningsstudier Studieprogram Kvinneandel 2013 Kvinneandel 2014 Søkere Tilbud Søkere Tilbud Årsstudiet musikk og helse 75 % 75 % 80 % 69 % Årsstudiet musikk og helse deltid 71 % - 81 % 91 % Praktisk-pedagogisk utdanning heltid 46 % 48 % 49 % 56 % Praktisk-pedagogisk utdanning deltid 38 % 39 % 55 % 52 % Minoritetskulturer i musikkundervisning 57 % - 33 % - Administrasjon og ledelse 67 % 67 % 69 % 76 % Komposisjon 33 % 56 % 37 % 38 % Ensembleledelse I 53 % 33 % 52 % 56 % Ensembleledelse II 39 % 46 % 37 % 17 % Årskurs i kirkemusikk I 60 % 100 % 50 % 0 % Årskurs i kirkemusikk II 43 % 33 % 45 % 50 % Anvendt musikkteori 69 % 63 % 55 % 80 % Live Electronics 22 % 45 % 48 % 50 % Kultur, kritikk og kommunikasjon 69 % 61 % 13

18 49% 54% 55% 54% 54% 55% 60% 62% 60% 62% 42% 41% 41% 43% 46% 44% 48% 46% 52% 52% Søkertall 2014 Jazzkomposisjon 18 % 25 % Sum videreutdanningsnivå 49 % 53 % 56 % 61 % Totalt alle studienivå 49 % 53 % 49 % 58 % Tabell 5.3. Kvinneandel søkere og kvinneandel tatt opp på videreutdanningsnivå 2013 og Tall hentet fra FS september 2013 (2013-tall) og (2014-tall) KVINNEANDEL - BACHELORNIVÅ Søkere Tilbud B 1 0 B 1 1 B 1 2 B 1 3 B 1 4 KVINNEANDEL - MASTERNIVÅ Søkere Tilbud M 1 0 M 1 1 M 1 2 M 1 3 M

19 46% 47% 46% 51% 50% 49% 54% 52% 50% 58% 48% 55% 54% 53% 53% 54% 56% 60% 60% 61% Søkertall 2014 KVINNEANDEL - VIDEREUTDANNING Søkere Tilbud VU10 VU11 VU12 VU13 VU14 KVINNEANDEL - TOTALT Søkere Tilbud Vurdering kjønnsfordeling Kvinneandelen søkere til Norges musikkhøgskole ligger i år, som i fjor på 49 %. Andelen kvinner som har mottatt tilbud om studieplass har derimot gått noe opp fra 53 % i 2013 til 58 % i Hovedgrunnen til denne økningen ligger i videreutdanningstilbudene til Musikkhøgskolen. Andel kvinner som fikk tilbud om studieplass på et mastergradsstudium gikk ned men disse tallene må sees i sammenheng med nedgang i andel kvinnelige søkere til mastergradsstudier. Søkere og tilbud ligger begge nå på 48 % på dette studienivået. Det er imidlertid forskjeller mellom enkeltstudier. I noen tilfeller blir det store utslag pga av liten søkermasse og få studieplasser. Studiene musikk og helse og musikkterapi utmerker seg fortsatt som sterkt 15

20 Søkertall 2014 kvinnedominerte, mens komposisjons- og jazzstudier (unntatt jazzsang) er sterkt mannsdominerte. NMH har, som alle andre norske utdanningsinstitusjoner, ansvar for gjennom tiltak i studentrekrutteringen å medvirke til et mindre kjønnsdelt arbeidsliv. Samlet sett er kjønnsfordeling ved NMH svært god, mens det er klare tendenser til at enkeltstudier og enkeltinstrumenter får en skjev kjønnsfordeling. Rekrutteringen på et tidlig trinn i opplæringen er i stor grad årsakene til disse kjønnsforskjellene. Hovedproblemet for disse studiene er ikke nødvendigvis kjønnsmessige skjevheter i opptaksvurderingen, men at det til enkelte studier og instrumenter finnes svært få søkere av det underrepresenterte kjønn. NMH bør jobbe videre med andre aktører om mulige rekrutteringstiltak på lavere nivå. 6. Instrumentfordeling kandidatstudiene Under følger en tabell med antall primærsøkere fordelt på enkeltinstrumenter. INSTRUMENT KLASSISK Akkordeon Blokkfløyte Bratsj Cello Cembalo Eufonium Fagott Fiolin Fløyte Gitar Harpe Horn Klarinett Klaver Kontrabass Obo Orgel Saksofon Sang Slagverk Trombone Trompet Traverso 1 Tuba IMPROVISERT/JAZZ El.gitar El.bass/kontrabass Fiolin Fløyte Keyboard / piano Klarinett Munnspill Saksofon Sang Slagverk/trommesett

21 Søkertall 2014 Trekkspill 1 1 Trombone Trompet Tuba FOLKEMUSIKK Fele/hardingfele Kveding Mandola/gitar 1 Trekkspill/torader Saksofon 1 1 Sjøfløyte, folkefløyte 1 1 Slagverk 1 Ukjent instrument 3 2 ANNET Musikkteknologi 4 Annet instrument 18 Tabell 6.1. Instrumentfordeling kandidatstudiene tall basert på primærsøkere, hver søker er kun registrert en gang uavhengig av hvor mange studieprogram vedkommende har søkt. Tall fra FS den Musikkhøgskolen har ikke på mange år hatt noen søkere til harpe. For 2014 finner vi imidlertid sju søkere til harpe, og man må anta er en naturlig følge av at Musikkhøgskolen ansatte ny professor i harpe. De største nedgangene i søkertall finner vi på klassisk klarinett (32 % nedgang) og saksofon (45 % nedgang). Søkere til klassisk sang har tatt seg opp igjen etter et lavt søkertall i Det ser ut som søkertallet til klassisk sang har stabilisert seg på rundt 145 søkere. Andre økninger finner vi i klassisk trombone (økning på 85 %) mens klassisk trompet fortsetter med synkende søkertall fra toppåret Det er ikke vesentlige endringer i søkermassen i de øvrige instrumentene, men det kan være verdt å merke seg at søkertallet til jazz-sang ser ut til å stabilisere seg på et noe lavere tall enn toppåret Utenlandske søkere til kandidatstudiene og mastergradsstudiene Under følger oversikt over andelen av utenlandske søkere til henholdsvis kandidat og mastergradstudiene. Etter omlegging til elektronisk søknad fra 2007 ble opplysninger om søkernes nasjonalitet ikke tilfredsstillende registrert i 2007 og 2008, og registreringen av dette kom i orden igjen fra I tabellene 7.1. og 7.2. er de kursiverte tallene for 2007 og 2008 stipulerte. Bachelornivå NMH har flest utenlandske søkere til kandidatstudiene i utøving klassisk (85 søkere utgjør 26 % av søkermassen) og improvisert musikk/jazz (15 søkere utgjør 7 % av søkermassen). Til 2. avdeling opera er det hele 82 % utenlandske primærsøkere (14 av 17 søkere). Som det fremgår av tabellen har antall utenlandske søkere holdt seg konstant fra i fjor mens andelen går ned som en følge av økning i den totale søkermassen. Hele 48 % av de utenlandske søkerne til kandidatstudiene er svenske. 17

22 Søkertall Norske søkere Utenlandske søkere Sum Andel utenlandske søkere 9 % 12 % 11 % 12 % 13 % 16 % 15 % 21 % 20 % 20 % Antall land utenom Norge Tabell 7.1. Andel utenlandske primærsøkere til kandidatstudiene. Søkere som både har søkt 1. og 2. avdeling telles her kun en gang, det er derfor noe avvik fra tallene i tabell 2.3. Tall fra søkertallrapport Tall fra 2014 fra FS den Masternivå Tabellen nedenfor omfatter søkere til utøvende mastergradsstudier og mastergradsstudiet i dirigering da det historisk sett har vært flest utenlandske søkere til disse studieprogrammene Norske søkere Utenlandske søkere Sum Andel utenlandske søkere 39 % 34 % 37 % 44 % 45 % 49 % 43 % 48 % 58 % 56 % Antall land utenom Norge Tabell 7.2. Andel utenlandske primærsøkere til mastergradsstudiene MAUT, MADIUT, MADI, UTMA. Tall fra søkertallrapport Tall fra 2014 fra FS den Flere mastergradsstudier enn tidligere har utenlandske søkere, og det er derfor utarbeidet en oversikt over utenlandske søkere fordelt på studieprogram på masternivå Studieprogram Primærsøkere Utenlandske % andel Diplomstudiet i utøving % Master utøving - totalt % Master utøving solo/kammermusikk % Master utøving improvisert musikk / jazz % Master utøving folkemusikk Master utøving akk. og kammermusikk % Master utøving med teoretisk fordypning % Master utøving - operarepetitør % Master utøving Nordisk master; den komponerende musiker % Mastergradsstudiet i komposisjon % Master kirkemusikk % Master dirigering - totalt % Master dirigering orkester-/korpsledelse % Master dirigering - korledelse % Master musikkpedagogikk % Master musikkterapi % Master anvendt musikkteori % Mastergradsstudiet i utøvende musikkteknologi % 18

23 Søkertall 2014 Fordypningsstudiet i utøving % Sum masternivå % Tabell 7.3. Andel utenlandske primærsøkere til mastergradsstudiene fordelt på studieprogram. Tall fra FS den I denne oversikten er det verdt å merke seg den høye andelen utenlandske søkere i de utøvende studieretningene akkompagnement/ kammermusikk og operarepetitør der 100 % av søkerne var utenlandske. Mastergradsstudiet i dirigering - korledelse har nå gått forbi alle de andre studiene og har nest høyest andel utenlandske søkere (69 %). Mastergradsstudiet i dirigering ligger samlet på 63 % utenlandske søkere. Instrumentgrupper Tabellen viser andel utenlandske søkere for hver instrumentgruppe i perioden for kandidatstudiet i utøving - klassisk (KAUT-KL) samt de klassiske utøvende mastergradsstudiene (MAUT, MADIUT og UTMA): Kandidatstudier klassisk Mastergradsstudier - klassisk Stryk 28 % 33 % 45 % 44 % 47 % 71 % 60 % 56 % 73 % 68 % Klaver 48 % 44 % 32 % 28 % 26 % 52 % 74 % 70 % 72 % 64 % Messing 25 % 5 % 15 % 8 % 24 % 54 % 26 % 26 % 30 % 26 % Treblås 21 % 23 % 17 % 26 % 15 % 60 % 58 % 50 % 72 % 59 % Sang 22 % 15 % 21 % 17 % 13 % 12 % 27 % 33 % 38 % 29 % Tabell 7.4. Andel utenlandske primærsøkere for instrumentgrupper. Tall fra FS den Stryk 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Kandidatstudier Mastergradsstudier Diagram 7.5 Historisk utvikling stryk basert på tall fra tabell

24 Søkertall % 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Klaver Kandidatstudier Mastergradsstudier Diagram 7.6 Historisk utvikling klaver basert på tall fra tabell % Messing 50% 40% 30% 20% 10% 0% Kandidatstudier Mastergradsstudier Diagram 7.7 Historisk utvikling messing basert på tall fra tabell

25 Søkertall 2014 Treblås 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Kandidatstudier Mastergradsstudier Diagram 7.8 Historisk utvikling treblås basert på tall fra tabell 7.4. Sang 40% 35% 30% 25% 20% 15% 10% 5% 0% Kandidatstudier Mastergradsstudier Diagram 7.9 Historisk utvikling sang basert på tall fra tabell 7.4. Vurdering av søkning fra utlandet På masternivå ser vi at antall utenlandske søkere går ned i alle instrumentgrupper som er tatt med i grafene fra 2013 til Allikevel opplever Musikkhøgskolen en økning i det totale søkertallet fra utenlandske studenter, noe som betyr at det er tilstrømmingen av studenter på dirigering samt instrumenter som ikke er med i disse oversiktene (for eksempel harpe) som står for stigningen. Det som ikke kommer frem av tabell 7.4. er at harpe de siste to årene utelukkende har hatt utenlandske søkere på masternivå. Dette tyder på manglende rekruttering i søkermassen fra Norge. For enkelte instrumentgrupper på kandidatstudiene skifter andel utenlandske søkere fra år til år og det er vanskelig å se en trend. Vi kan allikevel se at det både på sang og klaver er tydelig 21

26 Søkertall 2014 nedgang i andel utenlandske søkere på tross av sterkt økende søkertall i klaver fra og sterkt økende søkertall for sang fra (se tabell 6.1). Sett i forhold til at NMH ikke driver noen form for internasjonal markedsføring av studietilbudet, må antallet utenlandske søkere betraktes som tilfredsstillende. Det jobbes kontinuerlig med utvikling av studieporteføljen men det er fortsatt et stykke å gå i forhold til å få engelske oversettelser av aktuelle studieplaner. 8. Oppsummering og konklusjon Fra 2012 til 2013 gikk både antall søkere og antall primærsøkere ned på alle studienivå, og størst nedgang finner vi i søkertallene til studier på bachelornivå. I 2014 ser vi igjen en økning til rekordhøye søkertall, noe som hovedsakelig skyldes flere søkere til masterstudier samt en sterk økning i antall søkere til videreutdanningene. Selv om antall primærsøkere på bachelornivå steg fra 2013 til 2014 ligger tallene allikevel en del under nivået for 2011 og Det er verdt å følge med på denne utviklingen. Kjønnsfordelingen i den totale søkermassen anses som tilfredsstillende. 51 % av søkerne og 54 % av de som mottok tilbud om studieplass er kvinner. Utviklingen i tilstrømningen av utenlandske søkere til mastergradsstudiene viser at det er flere utenlandske søkere som kommer til NMH, samtidig som andelen utenlandske søkere går noe ned. Dette betyr at de norske søkerne står for en stor del av økningen i søkertall for mastergradsstudiene. Forskjellene er store fra instrument til instrument men flest utenlandske søkere finner vi på stryk, klaver og treblås. Også på studieprogram ser vi store forskjeller og man bør merke seg spesielt studieretningene operarepetitør, akkompagnement og kammermusikk for klassiske pianister samt dirigering som alle har stor andel utenlandske søkere. Tilstrømningen av utenlandske søkere anses som tilfredsstillende, tatt i betraktning at Musikkhøgskolen ikke driver noen form for internasjonal markedsføring av studietilbud. Oktober, 2014 Tone Jordhus Kvalitetskoordinator 22

27 SAKSFRAMLEGG Saksframlegg for: Sted: NMH, Studieutvalget Dato: Møtedato: Saksnr.: 83/14 Arkivref.: 14/01160 Kvalitetssikringssystemet - Studentevaluering av utvekslingsopphold 2014 Studentevaluering av utvekslingsopphold inngår som en del av Musikkhøgskolens system for sikring og utvikling av utdanningskvalitet pkt Studenter som utveksler fra NMH De fleste studentene som utvekslet fra NMH vurderer det akademiske/kunstneriske utbytte, det personlige utbyttet og den generelle tilfredsheten med hele utvekslingen som god. Støtten fra internasjonalt kontor ved NMH vurderes også som god, mens støtten fra lærer på Musikkhøgskolen er varierende. Studenter som utveksler til NMH Musikkhøgskolen opplever en jevn strøm av søknader fra studenter som ønsker å ta et semester eller to ved NMH. Mange bruker i stor grad det internasjonale kontoret ved Musikkhøgskolen til å skaffe seg informasjon, noe man muligens kunne effektivisert dersom en større del av NMHs nettsider var tilgjengelig på engelsk. Studentene vurderer mottakelsen, støtten og undervisningen de har mottatt her som god, med unntak av norskkurset. Dette emnet skårer ikke tilfredsstillende i forhold til de standarder Musikkhøgskolen har for slike emneevalueringer. Det anbefales derfor at det gjennomføres en emneevaluering av norskkurset ved slutten av høstsemesteret 2014, og at resultatet fra denne undersøkelsen legges til grunn for utvikling av kurset. Forslag til tiltak Det anbefales at følgende tiltak gjennomføres: Det gjennomføres en emneevaluering av norskkurset ved slutten av høstsemesteret 2014, og resultatene av denne undersøkelsen legges til grunn for utvikling av kurset. Norges Musikkhøgskole Slemdalsveien 11 T: Saksbehandler 00 Org. nr: PB 5190, Majorstua E: post@nmh.no Tone Jordhus NO-0302 OSLO nmh.no E: tone.jordhus@nmh.no T:

28 Forslag til vedtak/innstilling: Studieutvalget har vurdert rapporten Studentevaluering av utvekslingsopphold 2014 og slutter seg til anbefalingene og det foreslåtte tiltaket i saksfremlegget. Kjetil Solvik studie og FoU sjef Hege Brodahl seniorrådgiver Vedlegg: Vedlegg 1 Studentevaluering av utvekslingsopphold 2014.pdf 3

29 STUDENTEVALUERING AV UTVEKSLINGSOPPHOLD

30 Studentevaluering av utvekslingsopphold

31 Innhold Studentevaluering av utvekslingsopphold Innledning Om utvekslingsvirksomheten... 4 Generell beskrivelse... 4 Utvekslingsvirksomheten Om evalueringen... 5 Generell beskrivelse... 5 Svarprosent... 5 Spørreskjemaet... 6 Resultatfremstillingen Evaluering fra utreisende studenter... 6 Motivasjon og forberedelse... 7 Innkvartering, service og kostnader... 9 Vurdering av det akademiske Evaluering fra innreisende utvekslingsstudenter Motivasjon og forberedelse Innkvartering, service og kostnader Vurdering av det akademiske Oppsummering og konklusjon Studenter som utveksler fra NMH Studenter som utveksler til NMH

32 1. Innledning Studentevaluering av utvekslingsopphold 2014 Studentevaluering av utvekslingsopphold inngår som en del av Musikkhøgskolens kvalitetssikringssystem pkt. 3.2: Alle utvekslings- og innvekslingsstudenter skal få anledning til å evaluere sine utvekslingsopphold med fokus på motivasjon, mottak, integrering, faglig tilrettelegging og praktiske forhold. Denne rapporten er en sammenfatning av evalueringene som ble gjennomført studieåret , samt nøkkeltall for utvekslingsvirksomheten. 2. Om utvekslingsvirksomheten Generell beskrivelse EU-kommisjonen har et uttalt mål om at 20 % av alle studenter i 2020 skal gjennomføre utvekslingsopphold i løpet av graden. Dette stiller nye og høye krav til institusjonene om å organisere studiene slik at utveksling ikke er et hinder for en normal studieprogresjon. Norges musikkhøgskole er pålagt å legge til rette for at studenter som ønsker det skal kunne ta deler av utdanningen ved en institusjon i utlandet som NMH har inngått avtale med. For studenter ved NMH er det mest vanlig å utveksle til land innen EU og Norden. Høgskolen har ca 80 bilaterale avtaler som omfatter studentmobilitet (dette inkluderer alle de nordiske utdanningsinstitusjonene gjennom NORDPLUS-nettverkene). Utvekslingsvirksomheten Musikkhøgskolen mottok i studieåret søknader om innveksling. Dette er 6 flere enn i I innførte man et online søknadsskjema, NOAS. Dette innebar at man ikke mottok papirsøknader fra søkere innenfor NORDPLUS programmet. Systemet, finansiert av ANMA 1, ble benyttet for andre gang våren av søkerne ble tilbudt innvekslingsplass, hvorav 22 tok imot tilbudet. NMH har som målsetting at 40 studenter reiser til eller fra NMH på ut-/innveksling 2. Fra NMH var det 29 studenter som søkte utveksling , det samme som året før. Måltallet fra årsplan og budsjett 2013 er 40 søkere til utveksling fra NMH, og vi ligger en del under dette. Mange av studiene ved NMH (bl.a. videreutdanningsstudiene og andre 1-årige studier) er ikke egnet for utveksling og det er derfor naturlig at NMH har et noe lavere måltall enn EUs mål for 2020 på 20 %. 18 av 29 søkere ble tilbudt utvekslingsplass og 17 tok imot tilbudet. 22 innreisende studenter kom gjennom NORDPLUS- og ERASMUS-programmene. En student som kom fra konservatoriet i Tbilisi gjennom Eurasiaprogrammet, avsluttet sin masterutdanning ved NMH våren 2014, og er derfor ikke tatt med i oversikten Utreisende Innreisende Totalt Tabell 2.1. Antall utreisende og innreisende studenter 1 Association of Nordic/Baltic Academies of Music 2 Årsplan og budsjett 2013, s 8. 4

33 3. Om evalueringen Generell beskrivelse Utreisende studenter Studentevaluering av utvekslingsopphold 2014 Evalueringsskjemaet som benyttes for utreisende studenter innenfor ERASMUS-programmet er utviklet av Senter for internasjonalisering av høyere utdanning (SIU) på oppdrag fra kommisjonen i Brüssel. Målet er at den internasjonale studentrapporteringsdatabasen skal kunne brukes som informasjonskilde for studenter som ønsker å ta utveksling. Evalueringsskjemaet som benyttes for utreisende studenter innenfor NORDPLUS-programmet er utviklet på bakgrunn av ERASMUS evalueringsskjemaet. Utvekslingsstudenter som reiser innenfor ERASMUS-programmet mottar et ERASMUS-stipend i tillegg til stipend fra Lånekassen. For disse studentene blir en liten del av beløpet holdt tilbake og først utbetalt når de har rapportert til den offisielle databasen og levert dokumentasjon på gjennomført utvekslingsstudium. Utvekslingsstudenter som reiser innenfor NORDPLUSprogrammet mottar et NORDPLUS-stipend i tillegg til stipend fra Lånekassen. Dette er mindre enn ERASMUS stipendet og utbetales derfor i sin helhet ved utreise. Innreisende studenter De innreisende studentene fikk mot slutten av sitt studieopphold ved NMH tilsendt invitasjon på e-post om å delta i undersøkelsen. Hensikten med undersøkelsen er å finne ut mer om hvordan de innreisende studentene opplever utvekslingsperioden og få kunnskap om hva NMH kan gjøre for å bedre de innreisende utvekslingsstudentenes utvekslingsperiode. Svarprosent Alle de 17 utreisende studenter ble invitert til å evaluere utvekslingsoppholdet for De utreisende studentene får utbetalt siste del av ERASMUS-stipendet sitt først etter at evalueringen er gjennomført. Svarprosenten blant denne gruppen er for på 88 %. En teknisk feil med den eksterne SIU databasen IRIS har resultert i at 2 av evalueringene er slettet. For de innreisende studentene er deltagelse i evalueringen frivillig, og svarprosenten er her på 52 %. Dette er en nedgang fra for innreisende studenter, men allikevel på nivå med tidligere år der svarprosenten har ligget litt i overkant av 50 %. Det er ønskelig med en høyere svarprosent, men materialet gir oss allikevel godt grunnlag for å si noe generelt om studentenes opplevelse av oppholdet sitt ved Musikkhøgskolen. Antall Respondenter Svarprosent Utreisende % Innreisende % 3 Tabell 3.1. Antall utvekslingsstudenter og innkomne svar 3 En student har svart på skjemaet to ganger pga forlenget opphold. Studenten telles derfor kun en gang i studenttallet, men to ganger som respondent. 5

34 Studentevaluering av utvekslingsopphold 2014 Spørreskjemaet De innreisende og de utreisende studentene får i spørreskjemaet spørsmål om følgende tema: Basisinformasjon (navn, fødselsnummer, hjemmeinstitusjon, vertsinstitusjon, etc) Motivasjon og forberedelse Mottak, støtte og integrering Innkvartering, hjelp til innkvartering og bokostnader Faglig tilrettelegging Generelle erfaringer De innreisende studentene blir i tillegg spurt om de har tatt norskkurs, og hvordan deres språkferdigheter har påvirket utvekslingsoppholdet. Resultatfremstillingen I rapporten presenteres resultatene fra studentevalueringene. Spørsmålene fra undersøkelsen er gjengitt i fet skrift. Det er gjort både frekvensrapporter og gjennomsnittsrapporter av resultatene i undersøkelsen til innreisende studenter. Frekvensrapportene måles i % mens gjennomsnittsrapportene gir et tall på en skala fra 1-5, der 1 er dårligst og 5 er best. Gjennomsnittsrapportene er laget ved spørsmål der informantene skal krysse av på en 5-punktsskala. Ved Musikkhøgskolen har man for emneevalueringer satt som mål at hovedemnene bør få en gjennomsnitt på minst 4 og støtteemner minst 3,5. I en skala fra 1 til 5 vil 3 indikere verken eller. Det er m.a.o. først vurderinger over 3 som indikerer tilfredshet. I de tilfeller hvor vurderingen er lavere enn disse skårene bør det sees nærmere på hvilke faktorer som kan være årsak og hva som kan gjøres for å forbedre emnet. Flere steder i evalueringsskjemaet var det åpent for å skrive utdypende fritekstkommentarer. Noen steder er fritekstkommentarene gjengitt som sitater, mens det enkelte steder kun er gitt en oppsummering av kommentarene. Der flere respondenter gir uttrykk for det samme er det satt x og et tall etter kommentaren som angir hvor mange ganger kommentaren forekommer. Fritekstkommentarene er satt inn i den sammenhengen hvor de ble skrevet inn i. Der hvor personene skriver på en annen målform/ språk enn bokmål eller engelsk er fritekstkommentarene skrevet om til bokmål. Alle uredigerte fritekstkommentarer står i kursiv. 4. Evaluering fra utreisende studenter I denne delen presenteres evalueringen til studentene som utvekslet fra NMH i studieåret I tabellen som følger vises en oversikt over hvilke institusjoner respondentene reiste til. Institusjon Antall studenter HOCHSCHULE FÜR MUSIK UND DARSTELLENDE KUNST, STUTTGART 2 CONSERVATOIRE NATIONAL SUPERIEURE MUSIQUE ET DE DANS DE PARIS 1 ROBERT SCHUMANN HOCHSHCULE DÜSSELDORF 1 ROYAL COLLEGE OF MUSIC, LONDON 1 HOCHSCHULE FÜR MUSIK UND THEATER MÜNCHEN 3 UIVERSITÄT FÜR MUSIK UND DARSTELLENDE KUNST GRAZ 3 KUNGLIGA MUSIKHÖGSKOLAN I STOCKHOLM 1 6

35 Studentevaluering av utvekslingsopphold 2014 HOCHSCHULE FÜR MUSIK UND THEATER DRESDEN 1 ROYAL NOTHERN COLLEGE OF MUSIC MANCHESTER 1 HOCHSCHULE FÜR MUSIK UND TANZ KÖLN 1 CONSERVATORIO SANTA CECILIA ROMA 1 KAROL LIPINSKI ACADEMY OF MUSIC WROCLAW POLEN 1 Tabell 4.1. Utreisende studenter fordelt på institusjoner. Motivasjon og forberedelse Hva var viktig da du bestemte deg for å studere i utlandet? Svarene er angitt på en skala fra 1 (uviktig) til 5 (meget viktig) N Den akademiske kvaliteten 0 % 0 % 7 % 27 % 67 % 15 Fag ikke tilgjengelig på hjemmeinstitusjonen 53 % 26 % 13 % 0 % 7 % 15 Karriereplaner 7 % 0 % 13 % 33 % 47 % 15 Tidligere kjennskap til språket 47 % 20 % 13 % 0 % 20 % 15 Forbedring av språkferdighetene 20 % 7 % 7 % 27 % 40 % 15 Kulturelle opplevelser 0 % 7 % 0 % 53 % 40 % 15 Venner/partner som bor i utlandet 87 % 0 % 0 % 7 % 7 % 15 Bytte av miljø 0 % 7 % 7 % 40 % 47 % 15 Kontakter gjennom internett 80 % 7 % 13 % 0 % 0 % 15 Tabell 4.2. Frekvens I spørreskjemaet var det mulig å krysse av for andre grunner. Her opplyser studentene hovedinstrument/hovedlærer ved vertsinstitusjonen. Den akademisk/kunstnerisk kvaliteten er den klart viktigste grunnen for studentene som bestemte seg for å søke utveksling. Skifte av studiemiljø og kulturelle erfaringer er også viktige som motivasjonsfaktor. Venner i utlandet eller kontakter gjennom internett oppgis å ha minst betydning for valget om å studere i utlandet. Hvordan vil du karakterisere den støtten du fikk fra følgende (før og/eller i løpet av ditt opphold)? Svarene er angitt på en skala fra 1 (dårlig) til 5 (storartet). Ikke benyttet N Internasjonalt kontor, hjemmeinstitusjonen 0% 7% 7% 20% 40% 27% 15 Lærer ved hjemmeinstitusjonen 13% 7% 20% 13% 33% 13% 15 Lærer ved vertsinstitusjonen 27% 7% 13% 13% 7% 33% 15 Studiebrosjyrer/ Prospectus 53% 20% 7% 7% 13% 0% 15 Venner/medstudenter 13% 0% 20% 33% 20% 13% 15 7

36 Studentevaluering av utvekslingsopphold 2014 Internasjonalt kontor, vertsinstitusjonen 27% 0% 27% 27% 0% 33% 15 Studentorganisasjon 60% 33% 0% 7% 0% 0% 15 Webside ved vertsinstitusjonen 7% 27% 33% 7% 13% 13% 15 Tabell 4.3. Frekvens Flertallet av studentene opplever å få god hjelp og støtte fra internasjonalt kontor ved NMH. I lå 89% av svarene mellom 3-5, I ligger 87 % mellom 3-5. Ut fra tallene i tabellen kan kanskje lærere ved NMH i større grad motivere og inspirere studentene til å ta et utenlandsopphold. 4 av 15 studenter opplyser at de ikke har benyttet internasjonalt kontor ved vertsinstitusjonene. Dette tyder på at de ikke svarer korrekt. Alle utvekslingsstudenter må ha kontakt med internasjonalt kontor for å organisere sin studiehverdag, ordne formaliteter, betale semesteravgift, osv. Blant de som opplyser at de har benyttet internasjonalt kontor ved vertsinstitusjonen vurderes støtten som mindre enn for internasjonalt kontor ved NMH. Dette kan ha noe med at hovedplanleggingen av studieforløpet gjøres i forbindelse med søknadsskriving og hvis det oppstår problemer i forbindelse med studiestart er NMH tilgjengelig for hjelp. Dette har også noe med at de formelle sider ved en utveksling må være på plass ifølge mobilitets-programmenes regler. Internasjonalt kontor ved vertsinstitusjonene er viktige i forbindelse med godkjenning av Learning Agreement (studieplan for utvekslingen) og Transcript of Records (dokumentasjon om gjennomført utveksling). Noen studenter opplever at de ikke har fått den forventede hjelp til praktisk tilrettelegging av studiehverdagen, hjelp til bolig og hjelp til å løse problemer/utfordringer de har opplevd i løpet av utvekslingsperioden. Servicenivået ved institusjonene varierer avhengig av de menneskelige ressursene institusjonene disponerer til internasjonalt arbeid. Søknadene fra utreisende studenter sendes gjennom internasjonalt kontor og blir kvalitetssikret før sending, noe som innebærer at samtlige studenter har benyttet seg av internasjonalt kontor. Det arrangeres også hvert år informasjonsmøter og et skrivekurs for studenter som planlegger utveksling. Her går man gjennom søknadsskjemaene, hva som trengs av vedlegg, etc. Dette resulterer i at færre studenter trenger individuell veiledning i forbindelse med utfylling av søknadsskjemaene. Personlig veiledning er fortsatt viktig for mange av studentene. Studiebrosjyrer benyttes noe fortsatt, men er mindre viktig som informasjonskilde. Venner og medstudenter er viktige informanter for potensielle utvekslingsstudenter. NMH bør fortsette å legge til rette for at gode erfaringer gjort av tidligere utvekslingsstudenter blir formidlet videre til potensielle utvekslingsstudenter. Av evalueringen går det frem at studentorganisasjonene ved vertsinstitusjonene ikke blir benyttet, heller ikke under utvekslingen. Dette er en generell utfordring for alle institusjoner. Ved NMH er dette tatt opp med Studentutvalget og forbedringer gjennomføres, avhengig av SUT. Hvordan tar vi vare på, hvordan integrerer vi, hvordan etableres fadderordning, hvilken rolle spiller fagseksjonene i integreringsprosessen er noen av utfordringer og problemstillinger det arbeides kontinuerlig med. Her har NMH et stort forbedringspotensial. Av studentene som reiste deltok 10 i språkkurs som gikk over 4 uker. Dette generer studiepoeng og godkjennes som valgemne. Av evalueringene går det tydelig frem at språk er en utfordring. De som ikke tok et forberedende språkkurs ser i ettertid at det hadde vært en fordel. 8

37 Studentevaluering av utvekslingsopphold 2014 I det nye ERASMUS+ programmet vil alle studenter som søker seg til institusjoner hvor undervisningsspråket er et av de store europeiske språkene, måtte gjennomføre språktest før utreise og etter gjennomført utveksling. Dette er et krav fra EU, som legger til rette for online språktester og kurs. Hvordan vil du beskrive nivået på sosial integrasjon med følgende? Valg fra 1-dårlig til 5- storartet N Den lokale kulturen/samfunnet generelt sett 0% 7% 33% 27% 33% 15 Lokale studenter på vertsinstitusjonen 0% 13% 20% 40 % 27% 15 Andre utenlandske studenter på gjesteinstitusjonen 0% 13% 33% 20% 33% 15 Tabell 4.4. Frekvens Sammenlikner man evalueringen om sosial integrasjon for studieåret med tilsvarende for , er det en liten positiv bedring og det virker som de fleste har funnet seg til rette i nye studie- og lokalmiljøer. Enkelte av studentene påpeker i fritekstkommentarene at språk er en barriere, og at det er en stor fordel å kunne språket for å forstå menneskene og kulturen der du studerer. Innkvartering, service og kostnader Valg fra 1- dårlig til 5- storartet N I hvilken grad fikk du hjelp fra vertsinstitusjonen i forbindelse med innkvartering? Hvordan vurderer du standarden i den bolig/hybel du disponerte? Hvordan var tilgangen til bibliotek, øverom og studiemateriale ved vertsinstitusjonen? Tilgang til PC og ved vertsinstitusjonen? I hvilken grad var ERASMUS-stipendet til hjelp i finansieringen av ditt utvekslingsopphold? 40% 7% 13% 13% 27% 15 0% 0% 33% 33% 33% 15 7% 13% 33% 47% 0% 15 27% 7% 33% 7% 27% 15 7% 13% 27% 40% 13% 15 Tabell 4.5. Frekvens Mange av studentene oppgir å ha fått liten hjelp fra studiestedet med innkvartering. Noen ordnet innkvartering selv, mens andre har uttrykt en viss frustrasjon i forbindelse med dette. Tilgang til øverom og bibliotek vurderes av de fleste som tilfredsstillende. Verre er det med tilgang til PC og . Det har imidlertid vært en positiv utvikling når det gjelder studiefasiliteter de siste årene. Studentene oppgir at ERASMUS-stipendiet er til hjelp for å finansiere utvekslingsoppholdet. 9

38 Studentevaluering av utvekslingsopphold 2014 Dette stipendet kommer i tillegg til ordinært stipend og lån fra Lånekassen. NMH har utenlandske studenter som benytter ERASMUS programmet og for dem er nok ERASMUS stipendet svært viktig for finansiering av et utvekslingsopphold pga. lavere støtte fra hjemlandet. Norske utvekslingsstudenter (og ordinære norske studenter i utlandet) er forøvrig de studenter i verden som får best offentlig støtte til å gjennomføre utenlandsstudier. Vurdering av det akademiske Svarene er angitt på en skala fra 1 (dårlig) til 5 (storartet) N Angi kvaliteten på undervisningen på fagfeltet som du studerte ved gjesteinstitusjonen 0% 0% 13% 33 % 53 % 15 Tabell 4.6. Frekvens Studentene synes generelt å være godt fornøyd med kvaliteten på undervisningen de har fått ved vertsinstitusjonen. De nevner også forskjeller i undervisningsmetode og/ eller vurderingsform (5x) i sine fritekstkommentarer. Svarene er angitt på en skala fra 1 (dårlig) til 5 (storartet). Angi akademiske utbytte av din ERASMUS - utveksling Angi personlig utbytte av din ERASMUS - utveksling Angi generell tilfredshet med hele ERASMUS -utvekslingen Tabell 4.7. Frekvens N 7% 0 % 0% 33 % 60 % % 27 % 67 % % 0% 20 % 73 % 15 De fleste studentene vurderer det akademiske/kunstneriske utbytte, det personlige utbyttet og den generelle tilfredsheten med hele utvekslingen som god. Tabellen under viser også at flertallet av studentene tror at utvekslingen vil hjelpe på karrieren. Samtaler med studentene etter avsluttet utveksling viser at de fleste har etablert nye kontakter og nettverk som kanskje kan være grunnen til at de mener utvekslingen vil være hjelpe i karrieren og fremtidig yrkesliv. Svarene er angitt på en skala fra 1 (i liten grad) til 5 (i stor grad). I hvilken grad tror du at utvekslingen vil hjelpe deg i din karriere? Tabell 4.8. Frekvens N 7 % 7% 7 % 53% 27 % 15 10

39 Studentevaluering av utvekslingsopphold 2014 Er det større muligheter for at du vurderer å arbeide i en annen EU-medlemsstat som et resultat av dine erfaringer som ERASMUS student? Av de 15 ERASMUS- evalueringene svarer 73% bekreftende på spørsmålet at det er større sjanse for at de vil søke arbeid i et annet EU land. 27% svarer at det ikke er sannsynlig. I svarte 56 % at det var større sjanser for å vurdere arbeid i et EU land. Undersøkelsen avsluttes med 3 åpne spørsmål: If you compare your expectations for the ERASMUS exchange to the actual results of it, what conclusions do you make? Did you receive your goals? Did you encounter any serious problems? What did you gain from the exchange in addition to your academic studies? Studentenes svar på dette spørsmålet er av personlig karakter, og ikke av generell eller almen interesse. Svarene brukes aktivt av internasjonal koordinator som bakgrunnsmateriale for rådgivning av studenter som skal søke om- eller reise på utveksling. Which aspects of the exchange did you particularly appreciate? Studentene svarer at det sosiale, det å bli kjent med nye mennesker var veldig flott (6x). Andre ting som nevnes er språk/kultur (3x), utfordre seg selv/ personlig utvikling (4x) samt akademisk/kunstnerisk utvikling (4x). Finally, do you have any suggestions for improving the ERASMUS exchange program? Det kom inn en kommentar til dette spørsmålet. Kommentaren tas til etterretning av internasjonal koordinator. Et lite tips kan kanskje være å gi mer informasjon om "ESN", tandempartnere og borgerregistrering. Vi fikk ikke noen informasjon om dette, og jeg måtte finne ut veldig mye på egenhånd veldig fort. Informasjonen skal kanskje komme fra vertsinstitusjon, men for folk som tar språkkurs i samme land som de flytter til, så kan en del slike ting med fordel være bevisst før man drar ned. Dette har kanskje mer med hjeminstitusjon enn med Erasmus-programmet å gjøre. 11

40 Studentevaluering av utvekslingsopphold Evaluering fra innreisende utvekslingsstudenter 1. Which exchange programme have you attended? Tabell 5.1. Frekvens 2. What is your main instrument: Tabell 5.2. Frekvens Motivasjon og forberedelse 3. Describe in your own words why you wanted to become an exchange student: Grunner som nevnes for å reise på utveksling er hovedsakelig å studere med en annen lærer (8x) å lære om en annen kultur/ språk (5x) samt personlig utvikling/ nye opplevelser (5x) 4. How important were the following factors for you when you decided to go abroad as an exchange student? Tabell Gjennomsnitt 12

41 Studentevaluering av utvekslingsopphold 2014 Tabell Frekvens 5. Please describe in your own words why you chose to come to Norway and the Norwegian Academy of Music: Grunner som nevnes her er læreren (7x), norsk natur/ lære mer om Norge (4x) samt har hørt mye bra om NMH (3x). 6. How important was the following factors upon your decision to come to Norway and the Norwegian Academy? Tabell Gjennomsnitt 13

42 Studentevaluering av utvekslingsopphold 2014 Tabell Frekvens 7. Please indicate how helpful the various sources of information were for your preparation to study abroad Tabell Gjennomsnitt Tabell Frekvens If other, please specify: internet Sio 14

43 Studentevaluering av utvekslingsopphold 2014 Innkvartering, service og kostnader 8. How would you assess the reception and practical organizing of your stay at NMH? Tabell Gjennomsnitt Tabell Frekvens 9. How would you define your level of social integration with the following: Tabell Gjennomsnitt Tabell Frekvens 15

44 Studentevaluering av utvekslingsopphold What initiatives can be taken to improve integration? Det fremkommer ikke mange kommentarer på dette spørsmålet. Elementer som nevnes er differensiering i språkkurset (1x), flere møter med andre utvekslingsstudenter (2x), forslag om en fadderordning (1x) og flere fester/ sosiale aktiviteter (2x). Vurdering av det akademiske 11. Overall evaluation of tuition Tabell Gjennomsnitt Tabell Frekvens 12. Is there a significant difference between the tuition given at NMH and your home institution? Tabell 5.9 Frekvens 13. If yes, please specifiy: In my home institution the conducting department is much more focused on opera conducting. NMH's department is more focused on symphonic repertoire. And at NMH there is the great situation of working with a string ensemble in every lesson. We don't have that at my home institution. At NMH it's much more time to practice (concerning time schedule) and more concert orientated while in Germany it's more orientated to educate more in the scientifically stuff beside. Also ( ) here it's a little bit separated in the thinking the performance students are the "better ones" and the pedagogical worse, what I find a little bit a pity. There's no good pedagogue without proper playing skills. 16

45 Studentevaluering av utvekslingsopphold Did you attend a Norwegian language course before you started your studies at NMH? Tabell 5.10 Frekvens 15. How would you evaluate the following aspects of the language training you were offered at NMH TEACHING LEARNING OUTCOME ORGANIZATION 2,4 2,5 3,3 0 0,5 1 1,5 2 2,5 3 3,5 4 4,5 5 Tabell Gjennomsnitt 9 respondenter Tabell Frekvens 16. How would you evaluate the extent of the Norwegian course? Tabell 5.12 Frekvens 17

46 Studentevaluering av utvekslingsopphold What effect have your Norwegian language skills had for the outcome of your exchange period? Tabell Gjennomsnitt Tabell Frekvens 18. Any comments, ideas or suggestions regarding the Norwegian course offered at NMH: Flere studenter ønsker kortere timer, men to ganger i uka (3x), ulike nivåer på kurset (3x) samt bedre lærebok (2x). 19. Evaluation of exchange periode Tabell Gjennomsnitt Tabell Frekvens 20. Please describe your overall impression of your stay in Norway: På dette spørsmålet er svarene fra studentene utelukkende positive. De roser institusjonen for dens læringsmiljø, gode lærerne og hjelpsom administrasjon. Flere nevner også de gode møtene med menneskene i Norge, samt norsk kultur og natur. 18