Samvalg hva betyr det for oss?
|
|
- Oliver Brynjulf Borgen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Helse Sør- Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester 8l alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Samvalg hva betyr det for oss? Simone Kienlin Avdeling for samhandling og brukermedvirkning Helse Sør- Øst RFH
2 Valg o Brystkreft o Hormonterapi o Bivirkninger o Informasjon o Hennes valg var lett
3 Samvalg alternativ Medisinsk problem krever valg innebærer alternativer indikerer samvalg alternativ
4 Definisjon av Samvalg o Ved samvalg samarbeider pasient og helsepersonell om å treffe beslutninger om utredning, behandling og oppfølging, i den grad og på de måter pasienten ønsker. Pasienten får støtte til å vurdere alternativene, ut fra beste tilgjengelige kunnskap om fordeler og ulemper, og til å utforske egne verdier og preferanser
5 Definition av samvalg Essensielt i SDM er informasjon: relevant, balansert og forståelig SDM er en metode for å støtte pasienter I å reflektere over deres preferanser SDM skal ikke tvinge pasienter til å ta egne beslutninger Ved SDM tas ikke beslutninger basert kun på beste kunnskap
6 Pasientens helsetjeneste o Meld. St. 28 Legemiddelmeldingen o Meld. St. 10 God kvalitet trygge tjenester o Nasjonal helse- og sykehusplan o Meld. St Kvalitet og pasientsikkerhet o Felles kompetansemoduler spesialistutdanning leger
7 Legemiddelmeldingen
8 Samvalg er en pasientrettighet Pasient og brukerrettighetsloven: Kapittel 3: Rett til medvirkning og informasjon, og 3-1 lyder: «Pasient og bruker har rett til å medvirke ved gjennomføring av helse- og omsorgstjenester. Pasienten har herunder rett til å medvirke ved valg mellom tilgjengelige og forsvarlige undersøkelses- og behandlingsmetoder. Medvirkningens form skal tilpasses den enkeltes evne til å gi og motta informasjon.»
9 Mange beslutninger avhenger av prioriteringer og verdier, fordi: Usikkerhet rundt effekt av behandlinger Avveining mellom fordeler og ulemper
10 Samvalg skjer i kommunikasjonen mellom pasient og helsepersonell når én behandling ikke er best for alle men verdier og preferanser avgjør
11 Tre kilder til kunnskap Samvalg = kjernepunktene til samvalg Pasientens kunnskap Klinikerens kunnskap Beste tilgengelige forskning
12 KBP kommunikasjonsferdigheter - samvalg (11) 2014 The Connection Between Evidence-Based Medicine and Shared Decision Making: Tammy C. Hoffmann, PhD1,2; Victor M. Montori, MD, MSc3; Chris Del Mar, MD, FRACGP
13 Vil helsepersonell overføre makt til pasientene? 1. Erkjenne 2. Være åpne 3. Enkeltpasientens preferanser
14 Alternativet: Vi dikterer enkeltpasientens preferanser
15 Nøkkelmomenter i et pasientforløp bekymringer valg valg fastlege valg diagnose valg valg valg valg oppfølging valg valg henvisning behandling UNN HF
16 Nøkkelmomenter i et pasientforløp bekymringer valg valg fastlege valg samvalg diagnose valg valg oppfølging valg samvalg valg henvisning behandling UNN HF
17 Essensielle komponenter i samvalgsprosessen problem kjernebudskap alternativer preferanser beslutning avtaler Hvorfor kreves et valg? Hvilken risiko snakker vi egentlig om? Hvorfor kan ikke sykepleieren/legen ta valget? Hva er mine muligheter? Hva er sjansen for å få en nytteverdi? Hvordan passer evidensen for meg? Hva er mine preferanser i dette valget? Hvilket valg ble tatt, og hvorfor? Når skal jeg evaluere valget? Hvilke kriterier kan jeg bruke da? samvalg UNN HF
18 Myter om samvalg
19 Samvalg er en forgående trend o Samvalg har blitt omtalt i forskning siden 1959 Ikke alle ønsker samvalg o 71% ønsket å delta etter 2000, sammenlignet med 50% i studier datert før 2000 (2,3) [3] Chewning B, Bylund CL, Shah B, Arora NK, Gueguen JA, Makoul G. Patient preferences for shared decisions: a systematic review. Patient Education and Counseling. 2012;86:9-18.
20 Ikke alle er gode i samvalg Samvalgsverktøy kan være en støtte i å utføre SDM o Økt kunnskap o Større andel pasienter med nøyaktig forståelse av risiko o 50 % økning i andel pasienter som tar valg i tråd med egne verdier o Færre pasienter oppgir å ikke være informert o Færre pasienter oppgir å være usikre på egne prioriteringer [4] Stacey D, Bennett CL, Barry MJ, Col NF, Eden KB, Holmes- Rovner M, et al. Decision aids for people facing health treatment or screening decisions. The Cochrane database of systematic reviews. 2011:Cd
21 Samvalg - det gjør vi allerede o Mange gjør det, men vi har fortsatt en vei å gå o Blant annet viser Couët et.al (6) at SDM ennå ikke er implementert o Norsk studie har nylig målt samvalg i kliniske konsultasjoner (5) med lignende resultater 5] Kienlin S, Kristiansen M, Ofstad E, Liethmann K, Geiger F, Kasper J. Validation of the Norwegian version of MAPPIN SDM, an observation- based instrument to measure shared decision making in clinical encounters. (2016). (paper in preparation). [6] Couët N, Desroches S, Robitaille H, Vaillancourt H, Leblanc A, Turcotte S, et al. Assessments of the extent to which health- care providers involve patients in decision making: a systematic review of studies using the OPTION instrument. Health Expectations. 2015;18:
22 Samvalg tar for mye tid o Endringer i klinikken er ofte forbundet med økt bruk av tid o Cochrane oversikt av Stacey et.al (4) viser at effekten av samvalgsverktøy på lenge konsultasjon varierer fra - 8 min til +23 min (median 2.5)
23 Samvalg gjelder kun lege og pasient o Gjort mye forskning på lege- pasient dyaden o Stigende interesse for tverrfaglighet rundt samvalg o Annet helsepersonell kan også gjøre samvalg o Decision coach / samvalgsveilder (14)
24 Eksempler på strategier som skal understøtte samvalg Decision nurse/coach - samvalgsveiledning Beslutningstøtteverktøy/samvalgsvertkøy
25 Sykepleierens rolle i samvalg o Sykepleierel bør ta større del i samvalg, kanskje i rollen som en samvalgsveileder? o Kan være sykepleiere, jordmødre, fysioterapeuter, vernepleiere, eller annet helsepersonell med opplæring i samvalg (14)
26 Hva kan en samvalgsveilder bidra med? o Gi tilgang til samvalgsverktøy o Hjelp til å forstå informasjonen i samvalgsverktøyet o Hjelp med å undersøke verdier og preferanser o Videreformidle verdier og preferansene Resultater: o Gir økt kunnskap sammenlignet med vanlig behandling (14) o Gir økt kunnskap på likhet med samvalgsverktøy- altså kan brukes der vi ikke har tilgjengelige verktøy (14)
27 Eksempler på strategier som skal understøtte samvalg Beslutningstøtteverktøy/samvalgsverktøy Decision nurse/coach - samvalgsveiledning
28 Mine behandlingsvalg
29 Foretakene i HSØ E- læring om samvalg for hele regionen Helsefilm om samvalg Animasjonsfilm samvalgsverktøy Samvalgsverktøy Bipolar lidelse, HIV, brystkreft, lungekreft, blærekreft, palliasjon, cpap.
30 Film om samvalgsverktøy på helsefilm.no
31 KUNNSKAP: Tidligere behandlinger Tidligere respons på behandling Om behandlingene ble tap slik de skulle - Dose - Compliance - SystemaLsk evaluering av behandlingseffektene? Behandingsmål viklge for henne Hvilke behandlinger som er forsvarlige og Llgjengelige Kontraindiserte behandlinger TEKNISK STØTTE: DECIDE Treatment: Systemer for å velge, vurdere og følge opp Bedre behandling Kontinuitet Samhandling Systema8sk monitorering av effekter behandling Monitorering av annen info, som søvn og labsvar OpLmalisering av compliance HVA ER BEST Å GJØRE? Integrert kunnskap fra mange kilder Rangering av behandlinger ut fra forskning og reelle effekter Hjelp Ll å formidle kunnskap Ll henne på en forståelig måte Hjelp Ll å involvere henne i valget Øystein Eiring, spes. psykiatri, fagsjef Sykehuset Innlandet, rådgiver DIPS
32 KUNNSKAP: Tidligere behandlinger Tidligere respons på behandling Om behandlingene ble tap slik de skulle - Dose - Compliance - SystemaLsk evaluering av behandlingseffektene? Behandingsmål viklge for henne Hvilke behandlinger som er forsvarlige og Llgjengelige Kontraindiserte behandlinger TEKNISK STØTTE: Systema8sk monitorering av effekter Bidragsytere: Monitorering av annen info, som søvn og labsvar OpLmalisering av compliance HVA ER BEST Å GJØRE? Integrert kunnskap fra mange kilder Rangering av behandlinger ut fra forskning og reelle effekter Hjelp Ll å formidle kunnskap Ll henne på en forståelig måte Hjelp Ll å involvere henne i valget
33 Et system for å lage behandlingssystemer
34 Et system for å lage behandlingssystemer Samvalgsverktøy Selvhjelp Selvmonitorering Kommunikasjonssystemer Beregning av beste behandling Helseapper Klinisk beslutningsstøtte
35 Eksempel: bipolar lidelse
36 HVA ER BESTE BEHANDLING FOR MEG? Ann- Toril, 47
37 Det er ikke lew: Å unngå reinnleggelser Være iallfall delvis i jobb Unngå bivirkninger Ha det sånn rimelig bra Ann- Toril, 47
38 KUNNSKAP: Tidligere behandlinger Tidligere respons på behandling Dårlige nyheter (1): Om behandlingene ble tap slik de skulle - Dose Det - Compliance er umulig for noen lege å integrere og - SystemaLsk evaluering av behandlingseffektene? huske all nødvendig kunnskap ved komplekse Behandingsmål viklge for henne valg Hvilke behandlinger som er forsvarlige og Llgjengelige Kontraindiserte behandlinger TEKNISK Dårlige STØTTE: nyheter (2): Systema8sk monitorering av effekter Monitorering av annen info, som søvn og labsvar OpLmalisering av compliance Integrert kunnskap fra mange kilder Rangering av behandlinger ut fra forskning og reelle effekter Hjelp Ll å formidle kunnskap Ll henne på en forståelig måte Hjelp Ll å involvere henne i valget HVA ER BEST Å GJØRE? Ikke noe system gir nøyaktig den kunnskapen og støtten som trengs Ann- Toril, 47
39 Resultat: Behandling er ofte ikke optimal Derav: HVA ER BEST Å GJØRE? Reinnleggelser TEKNISK STØTTE: Ekstra Systema8sk monitorering arbeid av og effekter ressurser Monitorering av annen info, som søvn og labsvar Redusert livskvalitet og fungering OpLmalisering av compliance Overbehandling og underbehanding Integrert kunnskap fra mange kilder Rangering av behandlinger ut fra forskning og reelle effekter Hjelp Ll å formidle kunnskap Ll henne på en forståelig måte Hjelp Ll å involvere henne i valget
40 Åpen versjon av samvalgsverktøyet
41 Felles skjerm for pasient og lege hva betyr pasientens prioriteringer for behandlingsvalget?
42 Direkte sammenligninger av forventede behandlingseffekter
43 Systemet slår automatisk av: - Kontraindiserte behandlinger - Irrelevante behandlingsmål
44 Informasjon til pasienter: Om beslutninger Om Om beslutninger behandlinger Om Hjelp behandlinger til å reflektere Hjelp til til å reflektere å forberede seg Hjelp til å forberede seg Om å delta How to participate Omfattende og automatisert skreddersøm av innhold
45 Helsepersonell- PERSPEKTIV: Meget kraftig støtte for å velge, vurdere, optimalisere, informere om og dokumentere behandling
46 PASIENT- PERSPEKTIV: Sikrer pasientfokusert behandling i alle ledd Legger maksimalt til rette for at pasienten kan benytte egne ressurser i å forbedre behandlingen
47 Det er mulig! 1. Å finne beste behandling 2. Å optimalisere den over tid 3. Å sikre pasientinvolvering og informasjon i alle ledd HVA ER BESTE BEHANDLING FOR MEG?
48 Nyttige lenker mybetterdecisions.org minebehandlingsvalg.no Helsefilm.no E- læring- samvalg Kontakt informasjon Simone Kienlin Rådgiver, avdeling for samhandling og brukermedvirkning Helse Sør- Øst RHF Tlf: E- post: sorost.no
49 Referanser [1] Légaré F, Thompson- Leduc P. Twelve myths about shared decision making. Patient Education and Counseling. 2014;96: [2] Eiring Ø, Kienlin S, Nytrøen K. Samvalgs- og beslutningsstøttesystem for langtidsbehandling ved bipolar lidelse [3] Chewning B, Bylund CL, Shah B, Arora NK, Gueguen JA, Makoul G. Patient preferences for shared decisions: a systematic review. Patient Education and Counseling. 2012;86:9-18. [4] Stacey D, Bennett CL, Barry MJ, Col NF, Eden KB, Holmes- Rovner M, et al. Decision aids for people facing health treatment or screening decisions. The Cochrane database of systematic reviews. 2011:Cd [5] Kienlin S, Kristiansen M, Ofstad E, Liethmann K, Geiger F, Kasper J. Validation of the Norwegian version of MAPPIN SDM, an observation- based instrument to measure shared decision making in clinical encounters. (2016). [6] Couët N, Desroches S, Robitaille H, Vaillancourt H, Leblanc A, Turcotte S, et al. Assessments of the extent to which health- care providers involve patients in decision making: a systematic review of studies using the OPTION instrument. Health Expectations. 2015;18: [7] Mendel R, Traut- mattausch E, Frey D, Bühner M, Berthele A, Kissling W, et al. Do physicians recommendations pull patients away from their preferred treatment options? Health Expectations. 2012;15: [8] Walsh T, Barr PJ, Thompson R, Ozanne E, O Neill C, Elwyn G. Undetermined impact of patient decision support interventions on healthcare costs and savings: systematic review. BMJ. 2014;348. [9] Joseph- Williams N, Edwards A, Elwyn G. Power imbalance prevents shared decision making2014. [10] Stacey D, Kryworuchko J, Bennett C, Murray MA, Mullan S, Legare F. Decision Coaching to Prepare Patients for Making Health Decisions: A Systematic Review of Decision Coaching in Trials of Patient Decision Aids. Medical Decision Making. 2012;32:E22- E33. [11] Del Mar C, Montori VM, Hoffmann TC. The connection between evidence- based medicine and shared decision making. (Report). JAMA, The Journal of the American Medical Association. 2014;312:1295. [12] Stiggelbout AM, Weijden TVd, Wit MPTD, Frosch D, Légaré F, Montori VM, et al. Shared decision making: really putting patients at the centre of healthcare2012. [13] Helse- og omsorgsdepartementet. (2015). Nasjonal helse- og sykehusplan ( ). Retrieved from st /id / [14] Stacey, D., Kryworuchko, J., Bennett, C., Murray, M. A., Mullan, S., & Legare, F. (2012). Decision Coaching to Prepare Patients for Making Health Decisions: A Systematic Review of Decision Coaching in Trials of Patient Decision Aids. Medical Decision Making, 32(3), E22- E33. doi: / x
Samvalg (shared decision- making)
05.04.16 Samvalg (shared decision- making) Simone Kienlin Rådgiver - avdeling for samhandling Helse Sør- Øst PhD- stipendiat Medisinsk klinikk Universitetssykehuset i Nord- Norge Samvalg alternativ Medisinsk
DetaljerSamvalg HIV16. Simone Kienlin Rådgiver - avdeling for samhandling, medisin og helsefag Helse Sør-Øst RHF. Kim Fangen
10.11.16 Samvalg HIV16 Simone Kienlin Rådgiver - avdeling for samhandling, medisin og helsefag Helse Sør-Øst RHF Kim Fangen Daglig leder Nye Pluss hivpositives landsforening og spesialkonsulent SSK Digitalt
DetaljerSamvalg (Shared decision- making)
06.04.16 Samvalg (Shared decision- making) Simone Kienlin Rådgiver - avdeling for samhandling, medisin og helsefag Helse Sør- Øst RHF Kim Fangen Daglig leder Nye Pluss hivpositives landsforening og spesialkonsulent
DetaljerSamvalg. Farmasidagene 2015. Simone Kienlin. Prosjektkoordinator Delprosjekt regionalt nettverk Kunnskapsstøtte Helse Sør-Øst
Samvalg Farmasidagene 2015 Simone Kienlin Prosjektkoordinator Delprosjekt regionalt nettverk Kunnskapsstøtte Helse Sør-Øst Mitt valg Indikasjon samvalg alternativ Medisinsk problem krever valg innebærer
DetaljerSamvalg og samvalgsverktøy. Simone Kienlin
Samvalg og samvalgsverktøy Simone Kienlin Prosjektkoordinator Regionsfunksjonen for kunnskapsstøtte HSØ 2.Juni 2015 Delprosjekt kunnskapsstøtte: Vi understøtter god praksis ut fra beste kunnskap og hva
Detaljerfor å kunne gjennomføre et
Simone Kienlin Regionsfunksjonen for kunnskapsstøtte HSØ 13 april 2015 Å sette pasienten i sentrum og endre forholdet mellom pasient og behandler slik at pasienter medvirker aktivt i beslutninger om egen
DetaljerSamvalg: sammen med helsepersonell. Øystein Eiring, spes. psykiatri, fagsjef SI, prosjektansvarlig Kunnskapsstøtte HSØ
Samvalg: Å finne det beste alternativet sammen med helsepersonell Øystein Eiring, spes. psykiatri, fagsjef SI, prosjektansvarlig Kunnskapsstøtte HSØ Ann Toril Hytten 47 år Bipolar lidelse type I Illustrasjonsfoto
DetaljerHar pasientane reell medverknad i val av behandling? Vi ser på kva forskinga viser om dette
Har pasientane reell medverknad i val av behandling? Vi ser på kva forskinga viser om dette Anne Marie Landmark, PhD Kvalitetskonferansen, Førde, 29. mars 2017 Fortidas lege: Den moderne legen: Pasientsentrert
DetaljerSAMVALG PASIENTEN VIL HA ET ORD MED I LAGET
SAMVALG PASIENTEN VIL HA ET ORD MED I LAGET 13.11.15 SIMONE KIENLIN Regionsfunksjonen for kunnskapsstøtte Helse Sør-Øst KUNNSKAPSBASERT PRAKSIS Dette er den grunnleggende modellen HVA ER SAMVALG? Samvalg
DetaljerForslag til nasjonal metodevurdering
Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det er nødvendig
DetaljerSamvalg i rehabilitering?
Samvalg i rehabilitering? Stein Arne Rimehaug Rådgiver, RKR Regional Kompetansetjeneste for rehabilitering Regional Kompetansetjeneste for rehabilitering Aker Helsearena Oslo Shared Decision Making Felles
DetaljerToo smart for samvalg? Kvalitetskonferansen 2017 i Helse Vest RHF Prosjektleder Anne Regine Lager med team
Too smart for sam? Kvalitetskonferansen 2017 i Helse Vest RHF Prosjektleder Anne Regine Lager med team Mine behandlings Prosjektteam Anne Grete Johnsen Mirjam Lauritzen utvikler beslutningstøtte utvikler
DetaljerUTDANNINGSKONFERANSEN "What's in it for me?"- samvalg i praksis
UTDANNINGSKONFERANSEN 2015 "What's in it for me?"- samvalg i praksis Prosjektgruppe: Minebehandlingsvalg & DA-factory Jürgen Kasper, Anne Regine Lager, Markus Rumpsfeld Institute of Communication in Medicine
DetaljerPasientinvolvering og samvalg
Pasientinvolvering og samvalg Regional samling for palliative team/sentra i helseregion Sør-Øst 19. januar 2018 Arnstein Finset Disposisjon Hva mener vi med pasientinvolvering? Hva er samvalg? Barrierer
DetaljerSamvalg og samvalgsverktøy Brukermedvirkning på individnivå
Samvalg og samvalgsverktøy Brukermedvirkning på individnivå Øystein Eiring, spes. psykiatri, PhDc, fagsjef Sykehuset Innlandet, Leder Regionsfunksjon kunnskapsstøtte, Helse Sør-Øst Ann-Toril Hytten 47
DetaljerProduksjon av beslutningsstøtteverktøy fra kunnskapsoppsummeringer til bruk i det kliniske møtet - SHARE-IT
Produksjon av beslutningsstøtteverktøy fra kunnskapsoppsummeringer til bruk i det kliniske møtet - SHARE-IT Anja Fog Heen, Sykehuset Innlandet, Norge Thomas Agoritsas, McMaster University, Canada www.magicproject.org/share-it
DetaljerSamvalg når pasienten er med og bestemmer
Samvalg når pasienten er med og bestemmer Rune Kløvtveit, nestleder, Brukerutvalget Helse Sør-Øst Øystein Eiring, spes. psykiatri, fagsjef kbp Sykehuset Innlandet, prosjektleder Kunnskapsstøtte Samvalg
DetaljerPasientinvolvering og samvalg
Pasientinvolvering og samvalg Fagdag i palliasjon Akershus Universitetssykehus 17.04.18 Arnstein Finset Disposisjon Hva mener vi med pasientinvolvering og samvalg? Hva er samvalg? Hvordan snakker vi i
DetaljerDen nye brukerrollen. Den regionale rehabiliteringskonferansen Helse Sør-Øst RHF Lillestrøm, 22. oktober 2014
Den nye brukerrollen Den regionale rehabiliteringskonferansen Helse Sør-Øst RHF Lillestrøm, 22. oktober 2014 AGENDA: Erfaringer med pasient-og brukerrollen. Rolleskifte. Berit Gallefoss Denstad Brukerrepresentant
DetaljerHvordan lykkes med implementering av ny teknologi?
Hvordan lykkes med implementering av ny teknologi? Cecilie Varsi Sykepleier PhD Postdoktor Senter for Pasientmedvirkning og Samhandlingsforskning De neste 20 minuttene... Senter for pasientmedvirkning
DetaljerKommunikasjon med pasienten som ikke kan få
Kommunikasjon med pasienten som ikke kan få Pål Gulbrandsen Universitetet i Oslo og Akershus universitetssykehus www.ocher.no Fortidens lege www.ocher.no Den moderne legen Paternalisme eller Retningslinjer
DetaljerImplementering av retningslinjer
Implementering av retningslinjer Erfaringskonferansen om kunnskapsbasert praksis i helse og omsorgstjenesten, 31. mars 2016 Signe Flottorp, Kunnskapssenteret i FHI Agenda Hva er problemet? Hvorfor følger
DetaljerBrukerutvalget Helse Sør-Øst RHF Viktige strategiske innsatsområder og tiltak fram mot 2020.
Brukerutvalget Helse Sør-Øst RHF Viktige strategiske innsatsområder og tiltak fram mot 2020. 1 Brukerutvalget Brukerutvalget skal iht mandatet arbeide for gode, likeverdige helsetjenester uavhengig av
DetaljerØkt kvalitet, sikkerhet og effektivitet i helsetjenesten: Beslutningsstøtte som arbeidsverktøy for sykepleiere. Professor Mariann Fossum
Økt kvalitet, sikkerhet og effektivitet i helsetjenesten: Beslutningsstøtte som arbeidsverktøy for sykepleiere Professor Disposisjon Beslutningstøtte Ulike former for beslutningstøtte Muligheter og utfordringer
DetaljerPasientforløp sett fra en teoretisk og vitenskapelig synsvinkel
Vårmøte 2012, Oslo Pasientforløp sett fra en teoretisk og vitenskapelig synsvinkel PhD-stipendiat Miriam Hartveit Nettverk for forsking på behandlingsliner og samhandling, Helse Fonna HF Institutt for
Detaljernye PPT-mal Kunnskapsesenterets Innføring i GRADE på norsk Vandvik Holmsbu Mai 2016 med vekt på behandlingsvalg i klinisk praksis
Vandvik Holmsbu Mai 2016 Innføring i GRADE på norsk med vekt på behandlingsvalg i klinisk praksis Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Per Olav Vandvik lege SIHF-Gjøvik og forsker ved Kunnskapssenteret Læringsmål:
DetaljerHvordan forene erfaring, pasientpreferanser og forskning? Hvilke verktøy finnes som kan fremme kunnskapsbasert praksis?
Kunnskapsbasert helsetjeneste Empiri, empati og evidence 4. mai 2006 Hvordan forene erfaring, pasientpreferanser og forskning? Hvilke verktøy finnes som kan fremme kunnskapsbasert praksis? John-Arne Røttingen
DetaljerIntegrating Evidence into Nursing Practice Using a Standard Nursing Terminology
Integrating Evidence into Nursing Practice Using a Standard Nursing Terminology Kathryn Mølstad, RN, Norwegian Nurses Organisation Kay Jansen, MSN, PMHCNS-BC, DNPc, University of Wisconsin- Milwaukee,
DetaljerPest eller kolera Samvalg i praksis
Pest eller kolera Samvalg i praksis Innovasjonskonferansen 2014 Anne Regine Lager Medisinsk klinikk, UNN HF Kontaktpersoner Markus Rumpsfeld: markusru@online.no Anne Regine Lager: anne.regine.lager@unn.no
DetaljerHvor finner du svaret? En introduksjon til informasjonskilder og databasesøking
Hvor finner du svaret? En introduksjon til informasjonskilder og databasesøking Ida-Kristin Ørjasæter Elvsaas, forsker Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten ❹ Vurdér søkeresultatet og endre evt.
DetaljerBrukermedvirkning i psykisk helsearbeid Hva, hvorfor og hvordan?
1 Brukermedvirkning i psykisk helsearbeid Hva, hvorfor og hvordan? 27. oktober 2016 Marit By Rise Professor, Institutt for anvendt sosialvitenskap, NTNU 2 Hvorfor drive med brukermedvirkning? Hva er brukermedvirkning?
DetaljerBrukermedvirking. Professor Aslak Steinsbekk Institutt for Samfunnsmedisin og sykepleie
Brukermedvirking Professor Aslak Steinsbekk Institutt for Samfunnsmedisin og sykepleie Sykerollen akseptert avvik Amerikansk sosiolog Talcott Parsons, 1951 Sosiologisk perspektiv på hvordan vi ser på personer
DetaljerJobbglidning - noe for ergoterapeuter? Randi Nossum Ergoterapispesialist MSc Klinikk for kliniske servicefunksjoner, St.
Jobbglidning - noe for ergoterapeuter? Randi Nossum Ergoterapispesialist MSc Klinikk for kliniske servicefunksjoner, St. Olavs Hospital 1 Jobbglidning «En prosess der jobbelementer overføres fra en yrkesgruppe
DetaljerSamvalg i sykehuskonsultasjoner i Norge: en sekundæranalyse av en randomisert kontrollert studie
Det helsevitenskapelige fakultetet Samvalg i sykehuskonsultasjoner i Norge: en sekundæranalyse av en randomisert kontrollert studie Heidi Madeleine Latvala Veiledere: Jürgen Kasper Eirik Hugaas Ofstad
DetaljerBRUKERMEDVIRKNING INN I BEHANDLINGSLINJER
BRUKERMEDVIRKNING INN I ARBEIDET MED BEHANDLINGSLINJER NINA ADOLFSEN Hvis pasienten fikk bestemme Film: http://vimeo.com/95443510 Begrepsavklaringer Pakkeforløp Behandlingslinjer/pasientforløp Hvorfor
DetaljerIntegrerte helsetjenester bedre utnyttelse av ressurser?
Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Integrerte helsetjenester bedre utnyttelse
DetaljerBrukerperspektivet og brukerinvolvert forskning. Marianne Storm Post-doc Kvalitet og sikkerhet i helsesystemer Institutt for helsefag
Brukerperspektivet og brukerinvolvert forskning Marianne Storm Post-doc Kvalitet og sikkerhet i helsesystemer Institutt for helsefag Fokus : 1. Helsepolitiske forpliktelser og forventinger 2. Brukerperspektivet
DetaljerKvalitetsmåling og indikatorer. Liv Rygh, seniorrådgiver Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten
Kvalitetsmåling og indikatorer Liv Rygh, seniorrådgiver Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Kunnskapshåndtering og Monitorering Viktige metoder for å evaluere tjenestenes kvalitet Regulatorisk
DetaljerSpesialistutdanning for leger del 1-3 Læringsmål i Felles kompetansemoduler (FKM)
Spesialistutdanning for leger del 1-3 Læringsmål i Felles kompetansemoduler (FKM) Innhold Innledning... 1 Etikk... 2 Forebygging... 2 Forskningsforståelse... 2 Kommunikasjon... 3 Kunnskapshåndtering...
DetaljerSamhandlingskonferansen 8. november 16 Er fedme for stort? Kan behandling og pasientforløp for pasienter som har sykelig overvekt optimaliseres?
Samhandlingskonferansen 8. november 16 Er fedme for stort? Kan behandling og pasientforløp for pasienter som har sykelig overvekt optimaliseres? Tema : Hva er sykelig overvekt og trender nå? Forskning
DetaljerHva legger vi i pasientens helsetjeneste? Pakkeforløpenes betydning for behandlingsmetode og praksis
Hva legger vi i pasientens helsetjeneste? Pakkeforløpenes betydning for behandlingsmetode og praksis Bror Just Andersen, spesialrådgiver/prosjektleder ved klinikk for psykisk helse og rus Kritikerne var
DetaljerEt mål uten en plan er bare et ønske...
Et mål uten en plan er bare et ønske... Systematisk planlegging av brukermedvirkning i et forskningsprosjekt som skal utvikle en ehelseløsning InvolveMe Berit Seljelid, PhD -stipendiat Cecilie Varsi, Lise
DetaljerNy nasjonal helse- og sykehusplan Pasientforløp og samhandling mellom kommuner og sykehus 11.mars 2019, LEAN helsekonferanse 2019
Helse- og omsorgsdepartementet Ny nasjonal helse- og sykehusplan 2020-23 Pasientforløp og samhandling mellom kommuner og sykehus 11.mars 2019, LEAN helsekonferanse 2019 Statssekretær Anne Grethe Erlandsen
DetaljerProsjekt 2011 2014. Kunnskapsbasert praksis for pasientsikkerhet og kvalitet. Seksjon for kunnskapsbygging i Nordlandssykehuset
Prosjekt 2011 2014 Kunnskapsbasert praksis for pasientsikkerhet og kvalitet Prosjektleder Nora Frydendal Hoem Seksjon for kunnskapsbygging i Nordlandssykehuset Nasjonal satsing på kvalitet Styresak 42/10
DetaljerHverdagsrehabilitering av hjemmeboende eldre personer
Norsk fagkongress i ergoterapi 2017 Hverdagsrehabilitering av hjemmeboende eldre personer Presentasjon av tre studier i en doktorgradsavhandling Hanne Tuntland, Ingvild Kjeken, Eva Langeland, Birgitte
DetaljerFaglige retningslinjer for pasienter med flere kroniske sykdommer
Faglige retningslinjer for pasienter med flere kroniske sykdommer Anders Grimsmo norskhelsenett NTNU Multimorbiditet i allmennpraksis Fra 65 års alder har 2/3 to eller flere kroniske sykdommer De fleste
Detaljerkommunehelsetjenesten:
Etiske utfordringer og etiske verktøy for kommunehelsetjenesten: litteratur og erfaringer Georg Bollig - Reidar Pedersen - Reidun Førde Seksjon for medisinsk etikk, Universitet Oslo Bergen Røde R Kors
DetaljerPLUGGED-IN Lage besluttningstøtte direkte fra Retningslinjer - en generisk modell
PLUGGED-IN Lage besluttningstøtte direkte fra Retningslinjer - en generisk modell Linn Brandt, Annette Kristiansen, Bjørn Næss, Thor Stenbæk og Per Vandvik Bakgrunn Teknisk og Første brukertester Hva menes
DetaljerErfaringskonferanse Pakkeforløp Status Helse Sør-Øst RHF
Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Erfaringskonferanse Pakkeforløp Status
DetaljerHVORDAN KAN VI KLARE Å IMPLEMENTERE FORBEDRINGER? Anne Mette Koch
HVORDAN KAN VI KLARE Å IMPLEMENTERE FORBEDRINGER? Anne Mette Koch 08.06.17 Implementering handler om å omsette kunnskap fra forskning til praksis. Flottorp et al. Implementeringsforskning: vitenskap for
DetaljerMine behandlingsvalg. Regional brukerkonferanse på Hamar 12. november Prosjektleder Anne Regine Lager, Medisinsk klinikk, UNN HF
Mine behandlingsvalg Regional brukerkonferanse på Hamar 12. november 2014 Prosjektleder Anne Regine Lager, Medisinsk klinikk, UNN HF Kontaktpersoner Markus Rumpsfeld: markusru@online.no Anne Regine Lager:
DetaljerGruppeveiledning Versjon 1.0 (sist oppdatert )
Gruppeveiledning Versjon 1.0 (sist oppdatert 08.05.18) 1 Mål for gruppeveiledningen Gruppeveiledningen er et faglig supplement til supervisjon og individuell veiledning i del 1 i kommunene og skal sikre
DetaljerEvidens-basert praksis Kunnskapsbasert praksis Evidence based practice
Evidens-basert praksis Kunnskapsbasert praksis Evidence based practice Kåre Birger Hagen Nasjonalt Revmatologisk Rehabilterings- og Kompetansesenter, Diakonhjemmets Sykehus kare.birger.hagen@nrrk.no Disposisjon
Detaljer«Fremtidens helsetjeneste i et samfunnsperspektiv.» KS Helseledersamling april 2019 Sverre B. Midthjell Seniorrådgiver, Helse Midt-Norge RHF
«Fremtidens helsetjeneste i et samfunnsperspektiv.» KS Helseledersamling - 25. april 2019 Sverre B. Midthjell Seniorrådgiver, Helse Midt-Norge RHF Offentlig helsevesen i verdenstoppen Ni utviklingstrekk
DetaljerPersontilpasset medisin anno 2019 Om håp, hype og ærlighet
Persontilpasset medisin anno 2019 Om håp, hype og ærlighet HOLD HODET KALDT OG HJERTET VARMT Kveldsmøte NSH Konferansen 6 februar 2019 Professor Per Olav Vandvik, DMF-UiO og Lege Medisinsk avdeling Lovisenberg
DetaljerVariasjon i helsetjenestene. De kloke valgene. Overdiagnostikk, overbehandling. «Choosing Wisely»
Variasjon i helsetjenestene Overdiagnostikk, overbehandling De kloke valgene «Choosing Wisely» Variasjon i helsetjenestene - Overdiagnostikk/behandling - Underdiagnostikk/behandling Norsk forening for
DetaljerHva er nyttig klinisk forskning? Hvordan blir forskning brukt? Hva slags forskning trengs det mer av?
Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Hva er nyttig klinisk forskning? Hvordan
DetaljerHelhetlige pasientforløp for rehabiliteringspasientene.
Helhetlige pasientforløp for rehabiliteringspasientene. Kurs; Aktiv deltakelse og mestring i hele pasientforløpet Arrangør; Klinikk for kliniske servicefunksjoner, St. Olavs Hospital HF Tor Åm Samhandlingsdirektør
DetaljerMatrise for innhold i samvalgsverktøy: «Mitt valg»
Matrise for innhold i samvalgsverktøy: «Mitt valg» «Mitt valg» er den første delen av samvalgsverktøyet. Den inneholder informasjon om den medisinske problemstillingen og om hvorfor pasienten bør være
DetaljerMed fastlegen i sentrum: Hvordan styrke det tverrfaglige samarbeidet? Monica Sørensen, PhD-student/Seniorrådgiver
Med fastlegen i sentrum: Hvordan styrke det tverrfaglige samarbeidet? Monica Sørensen, PhD-student/Seniorrådgiver 18.10.2018 Læring & Mestring 2018 for god kvalitet og likeverdige tjenester Tverrfaglig,
DetaljerRisikabel kommunikasjon i helsetjenesten?
Risikabel kommunikasjon i Kari Jussie Lønning, Fagsjef Risikabel kommunikasjon i Kvaliteten på henvisninger og epikriser som sendes mellom første- og annenlinjetjenesten er viktig for den prioritering
DetaljerPALLIASJON OG DEMENS Styrke kunnskap og kompetanse. Siren Eriksen, sykepleier, PhD forsker/redaktør. Leve et godt liv hele livet
PALLIASJON OG DEMENS Styrke kunnskap og kompetanse Siren Eriksen, sykepleier, PhD forsker/redaktør Leve et godt liv hele livet 1 Diagnose Alzheimer Sykehjem Infeksjoner P A L L I A T I V F A S E Agnes
DetaljerNy Pasient- og brukerrettighetslov og Fritt behandlingsvalg: Konsekvenser for prioritering, organisering og arbeidsprosesser.
1 Ny Pasient- og brukerrettighetslov og Fritt behandlingsvalg: Konsekvenser for prioritering, organisering og arbeidsprosesser. Baard Christian Schem Fagdirektør, Helse Vest RHF. Prioriteringsgapet Forventninger
DetaljerNakkekrage. mulighet for nasjonal konsensus. Norwegian trauma competency service.
Norwegian trauma competency service Nakkekrage mulighet for nasjonal konsensus www.traumatologi.no Nasjonalt kompetansetjeneste for Traumatologi Er en nasjonal tjeneste som jobber for å bedre behandlingen
DetaljerOM GRADE OG RETNINGSLINJER
OM GRADE OG RETNINGSLINJER Digital and Trustworthy Evidence Ecosystem ehealth solutions to increase value and reduce waste in health care Per Olav Vandvik, Linn Brandt, Thomas Agoritsas, Gordon Guyatt,
DetaljerBeslutningsprosesser om livsforlengende behandling i sykehjem. Anne Dreyer, NSFs faggruppe for sykepleiere i geriatri og demens 13.2.
Beslutningsprosesser om livsforlengende behandling i sykehjem 1 Bakgrunn Spørsmål rundt oppstart av behandling og tilbaketrekking av behandling ved livets slutt øker i omfang i tråd med utvikling og bruken
DetaljerImplementering av. hva sier brukerne? Regional brukerkonferanse Helse Sør Øst RHF
Implementering av Kunnskapsbasert praksis hva sier brukerne? Regional brukerkonferanse Helse Sør Øst RHF Hamar, 13. november 2014 AGENDA fra: Rune Kløvtveit, nestleder regionalt brukerutvalg Helse Sør
DetaljerMARIT HALVORSEN, PROFESSOR, INSTITUTT FOR OFFENTLIG RETT. Det helserettslige medvirkningsbegrepet: Hva betyr det i praksis
MARIT HALVORSEN, PROFESSOR, INSTITUTT FOR OFFENTLIG RETT Det helserettslige medvirkningsbegrepet: Hva betyr det i praksis Samvalg Ordet har ingen juridisk betydning Det er en oversettelse fra engelsk shared
DetaljerImplementering av kunnskapsbasert praksis som ledd i kvalitetsforbedring
Implementering av kunnskapsbasert praksis som ledd i kvalitetsforbedring Monica W. Nortvedt Senter for kunnskapsbasert praksis, Høgskolen i Bergen Kunnskapssenterets årskonferanse 5. juni 2009 Hva skal
DetaljerKurs i offentlig helsearbeid
Kurs i offentlig helsearbeid Versjon 1.0 (sist oppdatert 08.05.18) 1 Rammer for kurset I Helsedirektoratets dokument «Spesialistutdanning for leger del 1-3. Felles kompetansemoduler (FMK)» 1 refereres
DetaljerKliniske studier forventninger til NorCRIN
Helse- og omsorgsdepartementet Kliniske studier forventninger til NorCRIN Maiken Engelstad, Ph.D. MPH, Spesialisthelsetjenesteavdelingen NorCRIN brukermøte mandag 25. september 2017 Forventninger - oppsummert
DetaljerLedelsesrapport Helse Sør-Øst
Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Ledelsesrapport Helse Sør-Øst Januar 2017
DetaljerPraksisvariasjon blant fastleger Sover Portvakten?
«Portvokterrollen, hvordan styrker vi den?» Helsepolitisk verksted NFA Kongsberg 120516 Praksisvariasjon blant fastleger Sover Portvakten? Trygve Deraas, Fastlege/ Forsker PhD Nordbyen legesenter og Senter
DetaljerHøringsuttalelse Regional utviklingsplan 2035 Helse Sør-Øst RHF, Fra Legemiddelkomiteen ved Akershus universitetssykehus HF
Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Telefon: Dato: 18/00538-1 16/07682- Marit Kise e-post: mkis@ahus.no 15.10.2018 Høringsuttalelse Regional utviklingsplan 2035 Helse Sør-Øst RHF, Fra Legemiddelkomiteen
DetaljerSystemet Nye metoder og Beslutningsforum. Cathrine M. Lofthus administrerende direktør Helse Sør-Øst RHF
Systemet Nye metoder og Beslutningsforum Cathrine M. Lofthus administrerende direktør Helse Sør-Øst RHF 06.02.19 1 Bakgrunn for etablering av Nye metoder Nasjonal helseog omsorgsplan (2011-2015) Stortingsmelding
DetaljerKunnskapskilder og litteratursøk i klinisk praksis. Fjernundervisning 21.04.15 Kristin Østlie Seksjonsoverlege ph.d. Sykehuset Innlandet HF
Kunnskapskilder og litteratursøk i klinisk praksis Fjernundervisning 21.04.15 Kristin Østlie Seksjonsoverlege ph.d. Sykehuset Innlandet HF Kunnskapsbasert praksis Ulike typer kunnskap Forskningsbasert
DetaljerVurdering av samtykkekompetanse, tvang, etikk og juss. Reidar Pedersen Senter for medisinsk etikk, UiO
Vurdering av samtykkekompetanse, tvang, etikk og juss Reidar Pedersen Senter for medisinsk etikk, UiO Hva betyr samtykkekompetanse? Etikk Juss Verktøy for vurdering av samtykkekompetanse Hva vet vi om
DetaljerMed hjerte i. kommunehelsetjenesten
MED I KOMMUNEHELSETJENSTEN Med hjerte i Linn Jenny Morsund kommunehelsetjenesten Spesialsykepleier i Kardiologisk sykepleie Eining for Helse- og omsorgstjenester i Sandøy Kommune Sandøy Kommune Sandøy
DetaljerLæringsnettverk som metode i kontinuerlig forbedring Erfaringer fra arbeidet med pasientforløp hjem til hjem
Læringsnettverk som metode i kontinuerlig forbedring Erfaringer fra arbeidet med pasientforløp hjem til hjem Spesialrådgiver Rune Tufte, Vestre Viken HF Spesialrådgiver Vigdis Bache Semb, Vestre Viken
DetaljerGjør kloke valg- kampanjen
Gjør kloke valg- kampanjen En kort introduksjon Versjon: juli 2017 HVORDAN LAGE ANBEFALINGER FAGMEDISINSKE FORENINGER Gjør kloke valg- HVORDAN LAGE ANBEFALINGER kampanjen FAGMEDISINSKE FORENINGER Introduksjon
DetaljerUNIVERSITETET I BERGEN. «Aldringsbiologi» Bettina Husebø, MD, phd, prof. Senter for alders- og sykehjemsmedisin, UiB og Bergen kommune
UNIVERSITETET I BERGEN «Aldringsbiologi» Bettina Husebø, MD, phd, prof. Senter for alders- og sykehjemsmedisin, UiB og Bergen kommune Where do people wish to die Norway? 11% 74% 15% UNIVERSITY OF BERGEN
DetaljerPasient- og pakkeforløp Pasientrettigheter
Pasient- og pakkeforløp Pasientrettigheter Torstein Rønningen Fagavdelingen Innhold Standardiserte pasientforløp Sykehusinterne standardiserte pasientforløp HF-interne standardiserte pasientforløp Regionale
DetaljerNår EPJ består av flere systemer - påvirker det utøvelsen av sykepleie? Bente Christensen prosjektleder pasientforløp
Når EPJ består av flere systemer - påvirker det utøvelsen av sykepleie? Bente Christensen prosjektleder pasientforløp NSFs ehelse konferanse 16-17 februar 2017 Mangelfull kommunikasjon og manglende informasjon
DetaljerS T R A T E G I F O R L I K E V E R D I G H E L S E T J E N E S T E O G M A N G F O L D 2 0 1 1-2 0 1 5
S T R A T E G I F O R L I K E V E R D I G H E L S E T J E N E S T E O G M A N G F O L D 2 0 1 1-2 0 1 5 F R A S T A B S A M H A N D L I N G O G I N T E R N A S J O N A L T S A M A R B E I D 1 1. INNLEDNING
DetaljerTo prioriterte satsingsområder i HSØ
Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Økt pasientsikkerhet gjennom forbedret
DetaljerEuropeiske anbefalinger for undervisning til pasienter med inflammatoriske revmatiske sykdommer
Europeiske anbefalinger for undervisning til pasienter med inflammatoriske revmatiske sykdommer Heidi A. Zangi, PhD/forsker Nasjonal kompetansetjeneste for revmatologisk rehabilitering Europeisk arbeidsgruppe
DetaljerHjemme eller institusjonalisert. rehabilitering?
NSH konferanse 30. mai 2011 Rehabilitering -livet er her og nå! Hjemme eller institusjonalisert Kunnskapsesenterets nye PPT-mal rehabilitering? Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør 1. juni 2011 2 Kunnskapsbasert
DetaljerKvalitetsarbeid i helsesektoren kvalitetsindikatorer og andre målinger
Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Kvalitetsarbeid i helsesektoren kvalitetsindikatorer
DetaljerStatus og videre arbeid med kliniske studier
Helse- og omsorgsdepartementet Status og videre arbeid med kliniske studier Maiken Engelstad, Ph.D. MPH, Spesialisthelsetjenesteavdelingen Kliniske studier i Norge, DM, Arendalsuka 17. august 2017 Hva
DetaljerHvor og hvordan finner du svar på
Grunnkurs A allmennmedisin 27. november, 2015 Hvor og hvordan finner du svar på kliniske spørsmål? Helsebiblioteket.no Irene W. Langengen, forskningsbibliotekar, Helsebiblioteket.no Nasjonalt kunnskapssenter
DetaljerLett tilgjengelig, men likevel kunnskapsbasert
Lett tilgjengelig, men likevel kunnskapsbasert Professor Monica W. Nortvedt Senter for kunnskapsbasert praksis Avdeling for helse- og sosialfag Høgskolen i Bergen ehelsekonferansen 2010 www.kunnskapsbasert.no
DetaljerDepresjon og ikke medikamentell behandling
Depresjon og ikke medikamentell behandling Treff i 1 database Nasjonale faglige retningslinjer Treff i 2 databaser Treff i 5 databaser Treff i 3 databaser Treff i 6 databaser Treff i 3 databaser Kunnskapsbaserte
DetaljerKunnskapsbasert praksis
Kunnskapsbasert praksis Katrine Aasekjær Senter for kunnskapsbasert praksis 12.06.13 Evidence Based Practice Evidence Based Medicine Evidence Based Nursing Evidence Based Dentistry Evidence Based Mental
DetaljerPårørendes rolle i sykehjem
Pårørendes rolle i sykehjem En kvalitativ studie Anne Dreyer, Gardermoen 13. Mars 2012 1 Tilhørighet Senter for medisinsk etikk (SME) UiO Høgskolen i Ålesund Høgskolen i Oslo og Akershus Anne Dreyer, Gardermoen
DetaljerBakgrunnsinformasjon til filmteam
Bakgrunnsinformasjon til filmteam Samvalgsverktøy legger til rette for at pasienter får relevant og pålitelig informasjon om sitt helseproblem og kjenner alle valgmuligheter som finnes. Verktøyene består
DetaljerHemodialyse. Nasjonale faglige retningslinjer
Hemodialyse Nasjonale faglige retningslinjer Treff i 2 databaser Treff i 1 database Treff i 1 databaser Treff i 6 databaser Treff i 2 databaser Kunnskapsbaserte kliniske fagprosedyrer Kunnskapsbaserte
DetaljerBrukerperspektivet i kliniske studier
Brukerperspektivet i kliniske studier (Jannicke (44) fikk to ekstra leveår grunnet deltakelse i klinisk studie på immunterapi mot små-cellet lungekreft) Oppdragsgiver: Bergen Teknologioverføring AS (BTO)
DetaljerBruk av digitale verktøy for læring og mestring
Bruk av digitale verktøy for læring og mestring Cecilie Varsi Sykepleier, PhD Postdoktor 19. oktober 2018 1. Fremtiden er digital De neste 20 minuttene... 2. EPIO Stressproffen Styrkefunn Videokonsultasjon
DetaljerHVA, HVORFOR OG HVORDAN. Stig Harthug
IMPLEMENTERINGSFORSKNING HVA, HVORFOR OG HVORDAN Stig Harthug 15.11.2017 I GODT SELSKAP HOD Finansierer 3/4 av forskning innen helse i Norge Fra 2016 skal alle forskningsprosjekt i ha en plan for implementering
DetaljerDrop-out forebygging virker! Oppsummering og erfaringer fra et nasjonalt prosjekt.
Drop-out forebygging virker! Oppsummering og erfaringer fra et nasjonalt prosjekt. Oppgaver bidra til kompetanseutvikling delta i forskning og etablering av nasjonale forskningsnettverk Bidra i relevant
Detaljer