Samvalg (Shared decision- making)
|
|
- Arnold Aune
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Samvalg (Shared decision- making) Simone Kienlin Rådgiver - avdeling for samhandling, medisin og helsefag Helse Sør- Øst RHF Kim Fangen Daglig leder Nye Pluss hivpositives landsforening og spesialkonsulent SSK
2 Valg o Brystkreft o Hormonterapi o Bivirkninger o Informasjon o Hennes valg var lett
3 Samvalg alternativ Medisinsk problem krever valg innebærer alternativer indikerer samvalg alternativ
4 Hva er samvalg
5 Definisjon av SDM o Ved samvalg samarbeider pasient og helsepersonell om å treffe beslutninger om utredning, behandling og oppfølging, i den grad og på de måter pasienten ønsker. Pasienten får støtte til å vurdere alternativene, ut fra beste tilgjengelige kunnskap om fordeler og ulemper, og til å utforske egne verdier og preferanser
6 Definition av samvalg Essensielt i SDM er informasjon: relevant, balansert og forståelig SDM er en metode for å støtte pasienter I å reflektere over deres preferanser SDM skal ikke tvinge pasienter til å ta egne beslutninger Ved SDM tas ikke beslutninger basert kun på beste kunnskap
7 o Paternalisme o Professional- As- Agent o Informerte beslutninger / Consumerism o Samvalg
8 Samvalg skjer i kommunikasjonen mellom pasient og helsepersonell når én behandling ikke er best for alle men verdier og preferanser avgjør
9 Samvalg: HOD og Helsedirektoratet o Meld. St. 28 Legemiddelmeldingen o Meld. St. 10 God kvalitet trygge tjenester o Nasjonal helse- og sykehusplan o Meld. St Kvalitet og pasientsikkerhet o Felles kompetansemoduler spesialistutdanning leger
10 Legemiddelmeldingen
11 Forankret i brukerstrategier
12 Samvalg er en pasientrettighet Pasient og brukerrettighetsloven: Kapittel 3: Rett til medvirkning og informasjon, og 3-1 lyder: «Pasient og bruker har rett til å medvirke ved gjennomføring av helse- og omsorgstjenester. Pasienten har herunder rett til å medvirke ved valg mellom tilgjengelige og forsvarlige undersøkelses- og behandlingsmetoder. Medvirkningens form skal tilpasses den enkeltes evne til å gi og motta informasjon.»
13 Tre kilder til kunnskap Samvalg = kjernepunktene til samvalg Pasientens kunnskap Klinikerens kunnskap Beste tilgengelige forskning
14 Kunnskapsbasert praksis & samvalg (11) 2014 The Connection Between Evidence-Based Medicine and Shared Decision Making: Tammy C. Hoffmann, PhD1,2; Victor M. Montori, MD, MSc3; Chris Del Mar, MD, FRACGP
15 Det handler om pasienten RCT RCT RCT RCT Hvordan kan samvalg adressere denne pasienten?
16 Gjensidig avhengighet mellom KBP og Samvalg o Begge er avgjørende for kvalitet på helsetjenesten o Ingen av disse kan kan oppnå sine mål uten den andre KBP gir den kunnskap om risiko/fordeler & ulemper som muliggjør informerte beslutninger Samvalg kan fungere som en mekanisme for å bringe kunnskapen inn konsultasjonen & diskusjonen med pasienter
17 Mange beslutninger avhenger av prioriteringer og verdier, fordi: o Usikkerhet rundt effekt av behandlinger o Avveining mellom fordeler og ulemper
18 Vil helsepersonell overføre makt til pasientene? 1. Erkjenne 2. Være åpne 3. Enkeltpasientens preferanser
19 Vi dikterer enkeltpasientens preferanser Alternativet:
20 Myter om samvalg
21 Samvalg er en forgående trend o Samvalg har blitt omtalt i forskning siden 1959 Ikke alle ønsker samvalg o 71% ønsket å delta etter 2000, sammenlignet med 50% i studier datert før 2000 (2,3) [3] Chewning B, Bylund CL, Shah B, Arora NK, Gueguen JA, Makoul G. Patient preferences for shared decisions: a systematic review. Patient Education and Counseling. 2012;86:9-18.
22 [4] Stacey D, Bennett CL, Barry MJ, Col NF, Eden KB, Holmes- Rovner M, et al. Decision aids for people facing health treatment or screening decisions. The Cochrane database of systematic reviews. 2011:Cd Ikke alle er gode i samvalg Samvalgsverktøy kan være en støtte i å utføre SDM o Økt kunnskap o Større andel pasienter med nøyaktig forståelse av risiko o 50 % økning i andel pasienter som tar valg i tråd med egne verdier o Færre pasienter oppgir å ikke være informert o Færre pasienter oppgir å være usikre på egne prioriteringer
23 Samvalg - det gjør vi allerede o Mange gjør det, men vi har fortsatt en vei å gå o Blant annet viser Couët et.al (6) at SDM ennå ikke er implementert o Norsk studie har nylig målt samvalg i kliniske konsultasjoner (5) med lignende resultater 5] Kienlin S, Kristiansen M, Ofstad E, Liethmann K, Geiger F, Kasper J. Validation of the Norwegian version of MAPPIN SDM, an observation- based instrument to measure shared decision making in clinical encounters. (2016). (paper in preparation). [6] Couët N, Desroches S, Robitaille H, Vaillancourt H, Leblanc A, Turcotte S, et al. Assessments of the extent to which health- care providers involve patients in decision making: a systematic review of studies using the OPTION instrument. Health Expectations. 2015;18:
24 Samvalg er ikke mulig å gjennomføre fordi pasienten alltid spør meg om hva jeg ville gjort o Studie av Mandel et.al (7) - 48% av et utvalg pasienter som får behandling for schizofreni og 26% av et utvalg MS pasienter fulgte råd fra legen = valgte et alternativ som gikk i mot sine første preferanser
25 Samvalg tar for mye tid o Endringer i klinikken er ofte forbundet med økt bruk av tid o Cochrane oversikt av Stacey et.al viser at effekten av samvalgsverktøy på lenge konsultasjon varierer fra 8 min til +23 min (median 2.5)
26 Samvalg vil koste for mye penger for helsevesenet o Systematisk review av Walsch et.al (8) fant ingen studier som viser økte utgifter assosiert med bruk av samvalgsverktøy o Samvalg kan føre til at pasienter velger mer konservative behandlinger (4)
27 Samvalg gjelder kun lege og pasient o Gjort mye forskning på lege- pasient dyaden o Stigende interesse for tverrfaglighet rundt samvalg o Annet helsepersonell kan også gjøre samvalg o Decision coach / samvalgsveilder
28 Hva skjer i Helse Sør- Øst? E- læring om samvalg for hele regionen Helsefilm om samvalg Animasjonsfilm samvalgsverktøy Metodebok for innhenting av kunnskapsgrunnlaget til samvalgsverktøy Samvalgsverktøy Bipolar lidelse, HIV, brystkreft, lungekreft, blærekreft, søvnapné, palliasjon (?)
29 Film om samvalgsverktøy på helsefilm.no
30 Hva betyr dette i praksis for pasienten?
31 Behandling av hiv- infeksjon - fra død til liv
32 Hiv i Norge NIMF (WHO) anbefaler oppstart ved diagnostisering Finnes mange ulike medikamenter Ulike tradisjoner og kompetanser hos helsepersonell Kan et samvalgsverktøy være til hjelp?
33
34 Digitalt forløp for HIV - Pasienten kan ta i mot deg nå
35 KUNNSKAP: Tidligere behandlinger Tidligere respons på behandling Om behandlingene ble slik de skulle - Dose - Compliance - Systema6sk evaluering av behandlingseffektene? Behandingsmål vik6ge for henne Hvilke behandlinger som er forsvarlige og 6lgjengelige Kontraindiserte behandlinger TEKNISK STØTTE: DECIDE Treatment: Systemer for å velge, vurdere og følge opp Bedre behandling Kontinuitet Samhandling SystemaHsk monitorering av effekter behandling Monitorering av annen info, som søvn og labsvar Op6malisering av compliance HVA ER BEST Å GJØRE? Integrert kunnskap fra mange kilder Rangering av behandlinger ut fra forskning og reelle effekter Hjelp 6l å formidle kunnskap 6l henne på en forståelig måte Hjelp 6l å involvere henne i valget
36 KUNNSKAP: Tidligere behandlinger Tidligere respons på behandling Om behandlingene ble slik de skulle - Dose - Compliance - Systema6sk evaluering av behandlingseffektene? Behandingsmål vik6ge for henne Hvilke behandlinger som er forsvarlige og 6lgjengelige Kontraindiserte behandlinger TEKNISK STØTTE: SystemaHsk monitorering av effekter Bidragsytere: Monitorering av annen info, som søvn og labsvar Op6malisering av compliance HVA ER BEST Å GJØRE? Integrert kunnskap fra mange kilder Rangering av behandlinger ut fra forskning og reelle effekter Hjelp 6l å formidle kunnskap 6l henne på en forståelig måte Hjelp 6l å involvere henne i valget
37 Et system for å lage behandlingssystemer TEKNISK STØTTE: HVA ER BEST Å GJØRE? SystemaHsk monitorering av effekter Monitorering av annen info, som søvn og labsvar Samvalgsverktøy Op6malisering av compliance Selvhjelp Integrert kunnskap fra mange kilder Selvmonitorering Rangering av behandlinger ut fra forskning og reelle Kommunikasjonssystemer effekter Hjelp 6l å formidle kunnskap 6l henne på en forståelig måte Beregning av beste behandling Hjelp 6l å involvere henne i valget Helseapper Klinisk beslutningsstøtte
38 Eksempel: Behandling av hiv infeksjon
39 Samvalgsverktøy for hiv under utarbeidelse i Helse Sør- Øst: Samarbeid mellom: - Sørlandet sykehus seksjon for infeksjonssykdommer - Ous infeksjonsmedisinsk avdeling - Nye pluss - hiv positives landsforening
40 HVA ER BESTE BEHANDLING FOR MEG? Ann- Toril, 47
41 Det er ikke let: Unngå bivirkninger Ha det sånn rimelig bra Ann- Toril, 47
42 KUNNSKAP: Tidligere behandlinger Dårlige Tidligere respons nyheter på behandling (1): Om behandlingene ble slik de skulle - Dose Det - Compliance er umulig for noen lege å integrere og - Systema6sk evaluering av behandlingseffektene? huske all nødvendig kunnskap ved komplekse Behandingsmål vik6ge for henne valg Hvilke behandlinger som er forsvarlige og 6lgjengelige Kontraindiserte behandlinger TEKNISK Dårlige STØTTE: nyheter (2): SystemaHsk monitorering av effekter Monitorering av annen info, som søvn og labsvar Op6malisering av compliance Integrert kunnskap fra mange kilder Rangering av behandlinger ut fra forskning og reelle effekter Hjelp 6l å formidle kunnskap 6l henne på en forståelig måte Hjelp 6l å involvere henne i valget HVA ER BEST Å GJØRE? Ikke noe system gir nøyaktig den kunnskapen og støtten som trengs Ann- Toril, 47
43 Resultat: Behandling er ofte ikke optimal Derav: Monitorering av annen info, som søvn og labsvar Op6malisering av compliance HVA ER BEST Å GJØRE? Bivirkninger TEKNISK STØTTE: Redusert SystemaHsk monitorering livskvalitet av effekter og fungering Integrert kunnskap fra mange kilder Rangering av behandlinger ut fra forskning og reelle effekter Hjelp 6l å formidle kunnskap 6l henne på en forståelig måte Hjelp 6l å involvere henne i valget
44 Spørreskjema for å person tilpasse samvalgsverktøyet
45
46 Informasjon til pasienter: Om beslutninger Om beslutninger Om behandlinger Om behandlinger Hjelp til å reflektere Hjelp Hjelp til til å reflektere forberede seg Hjelp How til to å participate forberede seg Om å delta
47 Felles skjerm for pasient og lege hva betyr pasientens prioriteringer for behandlingsvalget?
48 Direkte sammenligninger av forventede behandlingseffekter
49 Systemet skrur Irrelevante halvautomatisk behandlingsmål av: Kontraindiserte behandlinger Irrelevant outcomes Systemet slår automahsk av: Kontraindiserte behandlinger
50 Innlogget versjon
51 Tidslinjen: Paneler som viser all behandling og all sykdomsutvikling over tid flytt og sammenlign paneler
52 Pasienten får melding: Endringer i behandlingsplan Endringer i monitoreringsplan Minnes på å ta behandling OG LEGGER INN: Når behandling er tatt Vekt, søvn, andre helsedata Bivirkninger og andre hendelser
53 Hvordan virker behandlingen på det som er viktig for pasienten? Raskere innhenting av informasjon enn ansikt til ansikt Ikke avhengig av oppmøte Ikke overlatt til husk og øyeblikksbildet
54 Eksempel: Pasienten kvitterer for at behandling er tatt
55 Panel: I hvilken grad bruker pasienten behandlingen?
56 Hvordan utvikler objektive helsemål seg?
57 Helsepersonell- PERSPEKTIV: Meget kraftig støtte for å velge, vurdere, optimalisere, informere om og dokumentere behandling
58 PASIENT- PERSPEKTIV: Sikrer pasientfokusert behandling i alle ledd
59 Det er mulig! 1. Å finne beste behandling 2. Å optimalisere den over tid 3. Å sikre pasientinvolvering og informasjon i alle ledd HVA ER BESTE BEHANDLING FOR MEG?
60 Referanser [1] Légaré F, Thompson- Leduc P. Twelve myths about shared decision making. Pa6ent Educa6on and Counseling. 2014;96: [2] Eiring Ø, Kienlin S, Nytrøen K. Samvalgs- og for lang6dsbehandling ved bipolar lidelse [3] Chewning B, Bylund CL, Shah B, Arora NK, Gueguen JA, Makoul G. Pa6ent preferences for shared decisions: a systema6c review. Pa6ent Educa6on and Counseling. 2012;86:9-18. [4] Stacey D, Benne@ CL, Barry MJ, Col NF, Eden KB, Holmes- Rovner M, et al. Decision aids for people facing health treatment or screening decisions. The Cochrane database of systema6c reviews. 2011:Cd [5] Kienlin S, Kris6ansen M, Ofstad E, Liethmann K, Geiger F, Kasper J. Valida6on of the Norwegian version of MAPPIN SDM, an observa6on- based instrument to measure shared decision making in clinical encounters. (2016). [6] Couët N, Desroches S, Robitaille H, Vaillancourt H, Leblanc A, Turco@e S, et al. Assessments of the extent to which health- care providers involve pa6ents in decision making: a systema6c review of studies using the OPTION instrument. Health Expecta6ons. 2015;18: [7] Mendel R, Traut- ma@ausch E, Frey D, Bühner M, Berthele A, Kissling W, et al. Do physicians recommenda6ons pull pa6ents away from their preferred treatment op6ons? Health Expecta6ons. 2012;15: [8] Walsh T, Barr PJ, Thompson R, Ozanne E, O Neill C, Elwyn G. Undetermined impact of pa6ent decision support interven6ons on healthcare costs and savings: systema6c review. BMJ. 2014;348. [9] Joseph- Williams N, Edwards A, Elwyn G. Power imbalance prevents shared decision making2014. [10] Stacey D, Kryworuchko J, Benne@ C, Murray MA, Mullan S, Legare F. Decision Coaching to Prepare Pa6ents for Making Health Decisions: A Systema6c Review of Decision Coaching in Trials of Pa6ent Decision Aids. Medical Decision Making. 2012;32:E22- E33. [11] Del Mar C, Montori VM, Hoffmann TC. The connec6on between evidence- based medicine and shared decision making.(report). JAMA, The Journal of the American Medical Associa6on. 2014;312:1295. [12] S6ggelbout AM, Weijden TVd, Wit MPTD, Frosch D, Légaré F, Montori VM, et al. Shared decision making: really puqng pa6ents at the centre of healthcare2012.
Samvalg (shared decision- making)
05.04.16 Samvalg (shared decision- making) Simone Kienlin Rådgiver - avdeling for samhandling Helse Sør- Øst PhD- stipendiat Medisinsk klinikk Universitetssykehuset i Nord- Norge Samvalg alternativ Medisinsk
DetaljerSamvalg HIV16. Simone Kienlin Rådgiver - avdeling for samhandling, medisin og helsefag Helse Sør-Øst RHF. Kim Fangen
10.11.16 Samvalg HIV16 Simone Kienlin Rådgiver - avdeling for samhandling, medisin og helsefag Helse Sør-Øst RHF Kim Fangen Daglig leder Nye Pluss hivpositives landsforening og spesialkonsulent SSK Digitalt
DetaljerSamvalg hva betyr det for oss?
Helse Sør- Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester 8l alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Samvalg hva betyr det for oss? Simone Kienlin
DetaljerSamvalg. Farmasidagene 2015. Simone Kienlin. Prosjektkoordinator Delprosjekt regionalt nettverk Kunnskapsstøtte Helse Sør-Øst
Samvalg Farmasidagene 2015 Simone Kienlin Prosjektkoordinator Delprosjekt regionalt nettverk Kunnskapsstøtte Helse Sør-Øst Mitt valg Indikasjon samvalg alternativ Medisinsk problem krever valg innebærer
DetaljerSamvalg og samvalgsverktøy. Simone Kienlin
Samvalg og samvalgsverktøy Simone Kienlin Prosjektkoordinator Regionsfunksjonen for kunnskapsstøtte HSØ 2.Juni 2015 Delprosjekt kunnskapsstøtte: Vi understøtter god praksis ut fra beste kunnskap og hva
DetaljerSamvalg: sammen med helsepersonell. Øystein Eiring, spes. psykiatri, fagsjef SI, prosjektansvarlig Kunnskapsstøtte HSØ
Samvalg: Å finne det beste alternativet sammen med helsepersonell Øystein Eiring, spes. psykiatri, fagsjef SI, prosjektansvarlig Kunnskapsstøtte HSØ Ann Toril Hytten 47 år Bipolar lidelse type I Illustrasjonsfoto
DetaljerHar pasientane reell medverknad i val av behandling? Vi ser på kva forskinga viser om dette
Har pasientane reell medverknad i val av behandling? Vi ser på kva forskinga viser om dette Anne Marie Landmark, PhD Kvalitetskonferansen, Førde, 29. mars 2017 Fortidas lege: Den moderne legen: Pasientsentrert
Detaljerfor å kunne gjennomføre et
Simone Kienlin Regionsfunksjonen for kunnskapsstøtte HSØ 13 april 2015 Å sette pasienten i sentrum og endre forholdet mellom pasient og behandler slik at pasienter medvirker aktivt i beslutninger om egen
DetaljerSamvalg i rehabilitering?
Samvalg i rehabilitering? Stein Arne Rimehaug Rådgiver, RKR Regional Kompetansetjeneste for rehabilitering Regional Kompetansetjeneste for rehabilitering Aker Helsearena Oslo Shared Decision Making Felles
DetaljerKunnskapsbasert praksis - eksempler på hvordan vi kan holde oss faglig oppdatert
Kunnskapsbasert praksis - eksempler på hvordan vi kan holde oss faglig oppdatert Nina Rydland Olsen Stipendiat Senter for kunnskapsbasert praksis Høgskolen i Bergen Nina Rydland Olsen Kunnskapsbasert praksis
DetaljerForslag til nasjonal metodevurdering
Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det er nødvendig
DetaljerKunnskapsbasert praksis
Kunnskapsbasert praksis Professor Monica W. Nortvedt Senter for kunnskapsbasert praksis Avdeling for helse- og sosialfag Høgskolen i Bergen 11.06.2013 www.kunnskapsbasert.no Som pasient Møtt med respekt
DetaljerPasientinvolvering og samvalg
Pasientinvolvering og samvalg Regional samling for palliative team/sentra i helseregion Sør-Øst 19. januar 2018 Arnstein Finset Disposisjon Hva mener vi med pasientinvolvering? Hva er samvalg? Barrierer
DetaljerSamvalg og samvalgsverktøy Brukermedvirkning på individnivå
Samvalg og samvalgsverktøy Brukermedvirkning på individnivå Øystein Eiring, spes. psykiatri, PhDc, fagsjef Sykehuset Innlandet, Leder Regionsfunksjon kunnskapsstøtte, Helse Sør-Øst Ann-Toril Hytten 47
DetaljerKunnskapsbasert arbeidsmetode. og fagprosedyrer
Kunnskapsbasert arbeidsmetode Kunnskapsesenterets nye PPT-mal og fagprosedyrer Hvordan lage gode fagprosedyrer Kurs 14.januar 2010 Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør Kunnskapsesenterets nye PPT-mal God kunnskap
DetaljerProduksjon av beslutningsstøtteverktøy fra kunnskapsoppsummeringer til bruk i det kliniske møtet - SHARE-IT
Produksjon av beslutningsstøtteverktøy fra kunnskapsoppsummeringer til bruk i det kliniske møtet - SHARE-IT Anja Fog Heen, Sykehuset Innlandet, Norge Thomas Agoritsas, McMaster University, Canada www.magicproject.org/share-it
DetaljerSAMVALG PASIENTEN VIL HA ET ORD MED I LAGET
SAMVALG PASIENTEN VIL HA ET ORD MED I LAGET 13.11.15 SIMONE KIENLIN Regionsfunksjonen for kunnskapsstøtte Helse Sør-Øst KUNNSKAPSBASERT PRAKSIS Dette er den grunnleggende modellen HVA ER SAMVALG? Samvalg
DetaljerKommunikasjon med pasienten som ikke kan få
Kommunikasjon med pasienten som ikke kan få Pål Gulbrandsen Universitetet i Oslo og Akershus universitetssykehus www.ocher.no Fortidens lege www.ocher.no Den moderne legen Paternalisme eller Retningslinjer
DetaljerUTDANNINGSKONFERANSEN "What's in it for me?"- samvalg i praksis
UTDANNINGSKONFERANSEN 2015 "What's in it for me?"- samvalg i praksis Prosjektgruppe: Minebehandlingsvalg & DA-factory Jürgen Kasper, Anne Regine Lager, Markus Rumpsfeld Institute of Communication in Medicine
DetaljerVære i stand til å identifisere situasjoner hvor det kan være aktuelt å bruke bestemmelsene i pasientrettighetsloven kap. 4A
Læringsmål Være i stand til å identifisere situasjoner hvor det kan være aktuelt å bruke bestemmelsene i pasientrettighetsloven kap. 4A Forstå hva som menes med begrepene helsehjelp og samtykkekompetanse,
DetaljerPasientinvolvering og samvalg
Pasientinvolvering og samvalg Fagdag i palliasjon Akershus Universitetssykehus 17.04.18 Arnstein Finset Disposisjon Hva mener vi med pasientinvolvering og samvalg? Hva er samvalg? Hvordan snakker vi i
DetaljerHelse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat
Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat Forskrift om legemiddelgjennomgang i sykehjem 1 Innhold 1 Høringsnotatets hovedinnhold... 3 2 Bakgrunn... 3 2.1 Om legemiddelgjennomgang... 4 3 Gjeldende rett...
DetaljerKODEVEILEDER. Diagnostisk pakkeforløp for pasienter med uspesifikke symptomer på alvorlig sykdom som kan være kreft
KODEVEILEDER Diagnostisk pakkeforløp for pasienter med uspesifikke symptomer på alvorlig sykdom som kan være kreft Denne veilederen er en beskrivelse av registreringen knyttet til Diagnostisk pakkeforløp
DetaljerInger Johanne W Hansen Overlege revmatologisk avdeling SSHF
Bedre pasientopplæring ved hjelp av behandlingslinje og helsefilm for pasienter med Revmatoid artritt (RA) Inger Johanne W Hansen Overlege revmatologisk avdeling SSHF Disposisjon Litt om leddgikt Behandlingslinje
DetaljerHvordan sikrer vi samhandlingen både i egen organisasjon og mellom 1. og 2. linje? Struktur i avtaleverket mellom 1. og 2. linje?
Har vi helhetlige tjenester til personer med behov for langvarige og koordinerte tjenester? Hvordan sikrer vi samhandlingen både i egen organisasjon og mellom 1. og 2. linje? Struktur i avtaleverket mellom
DetaljerMini-HTA som ledd i Kvalitetssatsingen i Helse Vest RHF
Mini-HTA som ledd i Kvalitetssatsingen i Helse Vest RHF Stig Harthug Forsknings- og utviklingsavdelingen Helse Bergen HF Kvalitetssatsingen t t i Styrevedtak i 2005 forankret i alle organ i underliggende
DetaljerKvalitet og pasientsikkerhet i helse- og tannhelsetjenesten
Kvalitet og pasientsikkerhet i helse- og tannhelsetjenesten NFP-seminar 15.-16.november 2012 Ragnhild Elin Nordengen Seniorrådgiver Helsedirektoratet 16.11.2012 1 Disposisjon Kvalitet og pasientsikkerhet
DetaljerEr helsetjenester fra apotek samfunnsnyttige? Legemiddeldagen 8. mai 2008
Er helsetjenester fra apotek samfunnsnyttige? Legemiddeldagen 8. mai 2008 Torunn Janbu president Den norske legeforening Farmasøyt lege pasient : samarbeid Kompetanse Habilitet Helsetjenester i apotek
Detaljernye PPT-mal Kunnskapsesenterets Innføring i GRADE på norsk Vandvik Holmsbu Mai 2016 med vekt på behandlingsvalg i klinisk praksis
Vandvik Holmsbu Mai 2016 Innføring i GRADE på norsk med vekt på behandlingsvalg i klinisk praksis Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Per Olav Vandvik lege SIHF-Gjøvik og forsker ved Kunnskapssenteret Læringsmål:
DetaljerHvor finner du svaret? En introduksjon til informasjonskilder og databasesøking
Hvor finner du svaret? En introduksjon til informasjonskilder og databasesøking Ida-Kristin Ørjasæter Elvsaas, forsker Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten ❹ Vurdér søkeresultatet og endre evt.
DetaljerProsjekt 2011 2014. Kunnskapsbasert praksis for pasientsikkerhet og kvalitet. Seksjon for kunnskapsbygging i Nordlandssykehuset
Prosjekt 2011 2014 Kunnskapsbasert praksis for pasientsikkerhet og kvalitet Prosjektleder Nora Frydendal Hoem Seksjon for kunnskapsbygging i Nordlandssykehuset Nasjonal satsing på kvalitet Styresak 42/10
DetaljerBrukerperspektivet og brukerinvolvert forskning. Marianne Storm Post-doc Kvalitet og sikkerhet i helsesystemer Institutt for helsefag
Brukerperspektivet og brukerinvolvert forskning Marianne Storm Post-doc Kvalitet og sikkerhet i helsesystemer Institutt for helsefag Fokus : 1. Helsepolitiske forpliktelser og forventinger 2. Brukerperspektivet
DetaljerToo smart for samvalg? Kvalitetskonferansen 2017 i Helse Vest RHF Prosjektleder Anne Regine Lager med team
Too smart for sam? Kvalitetskonferansen 2017 i Helse Vest RHF Prosjektleder Anne Regine Lager med team Mine behandlings Prosjektteam Anne Grete Johnsen Mirjam Lauritzen utvikler beslutningstøtte utvikler
DetaljerPrioriteringsveileder geriatri
Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder geriatri Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven og forskrift
DetaljerForventninger til farmasøyter i tverrfaglige team. Trine Marie Gundem Overlege kirurgisk intensiv Oslo Universitetssykehus, Ullevål
Forventninger til farmasøyter i tverrfaglige team Trine Marie Gundem Overlege kirurgisk intensiv Oslo Universitetssykehus, Ullevål Intensiv pasienten, også farmasøytiske utfordringer Sykehistorie med
DetaljerArkitekturprinsipper i spesialisthelsetjenesten. Versjon 1.0 Sist oppdatert: 27. nov 2014
Arkitekturprinsipper i spesialisthelsetjenesten Versjon 1.0 Sist oppdatert: 27. nov 2014 Nasjonal IKTs Fagforum Arkitektur forvalter arkitekturen for spesialisthelsetjenesten Som en del av dette er det
DetaljerVeien videre etter opptrappingsplanen Hva bør prioriteres? Arne Repål Fagdirektør Psykiatrien i Vestfold HF
Veien videre etter opptrappingsplanen Hva bør prioriteres? Arne Repål Fagdirektør Psykiatrien i Vestfold HF Hvor er vi? Psykiatrien i Vestfold HF har prøvd å legge seg tett opp til en desentral modell
DetaljerOM GRADE OG RETNINGSLINJER
OM GRADE OG RETNINGSLINJER Digital and Trustworthy Evidence Ecosystem ehealth solutions to increase value and reduce waste in health care Per Olav Vandvik, Linn Brandt, Thomas Agoritsas, Gordon Guyatt,
DetaljerHELSE2030 HOVEDTEMA: Kommunikasjon og prioritering
HELSE2030 HOVEDTEMA: Kommunikasjon og prioritering Dato 30.06.2016 INNHOLD 1 INNLEDNING... 3 1.1 Gruppesammensetning... 3 1.2 Arbeidsform... 3 1.3 Kommentarer til dette arbeidet... 3 2. Framtidsbilder
DetaljerForutsetninger. Behandlingslinjer. Er det viktig med standardiserte behandlingsforløp? Nyttige eller bare bortkastet tid?
Er det viktig med standardiserte behandlingsforløp? Nyttige eller bare bortkastet tid? Hans-Jacob Bangstad Barnemedisinsk avdeling, OUS 1 Behandlingslinjer (pasientforløp, clinical microsystems ) 2 Forutsetninger
DetaljerHvordan forene erfaring, pasientpreferanser og forskning? Hvilke verktøy finnes som kan fremme kunnskapsbasert praksis?
Kunnskapsbasert helsetjeneste Empiri, empati og evidence 4. mai 2006 Hvordan forene erfaring, pasientpreferanser og forskning? Hvilke verktøy finnes som kan fremme kunnskapsbasert praksis? John-Arne Røttingen
DetaljerKunnskapsbasert praksis (KPD) innen læring og mestring hva menes? Dagssamling for LMS i Midt-Norge 29.april
Kunnskapsbasert praksis (KPD) innen læring og mestring hva menes? Dagssamling for LMS i Midt-Norge 29.april Forskergjengen ved NK LMH Dagmara Bossy Una Stenberg Kari Eika Helge Skirbekk André Vågan mestring.no
DetaljerBrukermedvirkning, brukerstyring og pårørendearbeid hva snakker vi egentlig om? Eva Buschmann Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO)
Brukermedvirkning, brukerstyring og pårørendearbeid hva snakker vi egentlig om? Eva Buschmann Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) Brukermedvirkning ulike nivåer Individuell brukermedvirkning Brukerens
DetaljerAngstlidelser. Til pasienter og pårørende. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen
Til pasienter og pårørende Angstlidelser Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Psykisk helsevern Vinderen - Diakonhjemmet Sykehus. 2012. Foto: Stock.xchng. HVA ER ANGSTLIDELSER? Aktiveringen som skjer i
DetaljerPersontilpasset medisin anno 2019 Om håp, hype og ærlighet
Persontilpasset medisin anno 2019 Om håp, hype og ærlighet HOLD HODET KALDT OG HJERTET VARMT Kveldsmøte NSH Konferansen 6 februar 2019 Professor Per Olav Vandvik, DMF-UiO og Lege Medisinsk avdeling Lovisenberg
DetaljerDen nye brukerrollen. Den regionale rehabiliteringskonferansen Helse Sør-Øst RHF Lillestrøm, 22. oktober 2014
Den nye brukerrollen Den regionale rehabiliteringskonferansen Helse Sør-Øst RHF Lillestrøm, 22. oktober 2014 AGENDA: Erfaringer med pasient-og brukerrollen. Rolleskifte. Berit Gallefoss Denstad Brukerrepresentant
DetaljerEt mål uten en plan er bare et ønske...
Et mål uten en plan er bare et ønske... Systematisk planlegging av brukermedvirkning i et forskningsprosjekt som skal utvikle en ehelseløsning InvolveMe Berit Seljelid, PhD -stipendiat Cecilie Varsi, Lise
DetaljerHVA, HVORFOR OG HVORDAN. Stig Harthug
IMPLEMENTERINGSFORSKNING HVA, HVORFOR OG HVORDAN Stig Harthug 15.11.2017 I GODT SELSKAP HOD Finansierer 3/4 av forskning innen helse i Norge Fra 2016 skal alle forskningsprosjekt i ha en plan for implementering
DetaljerIntegrating Evidence into Nursing Practice Using a Standard Nursing Terminology
Integrating Evidence into Nursing Practice Using a Standard Nursing Terminology Kathryn Mølstad, RN, Norwegian Nurses Organisation Kay Jansen, MSN, PMHCNS-BC, DNPc, University of Wisconsin- Milwaukee,
DetaljerMål for brukermedvirkning - på individnivå - på systemnivå
Mål for brukermedvirkning - på individnivå - på systemnivå Rådgiver Ann Nordal, Sosial- og helsedirektoratet Mitt mål med presentasjonen Dere vet mer om: brukermedvirkning hva det kan bety i praksis at
DetaljerImplementering av retningslinjer
Implementering av retningslinjer Erfaringskonferansen om kunnskapsbasert praksis i helse og omsorgstjenesten, 31. mars 2016 Signe Flottorp, Kunnskapssenteret i FHI Agenda Hva er problemet? Hvorfor følger
DetaljerHvordan lykkes med implementering av ny teknologi?
Hvordan lykkes med implementering av ny teknologi? Cecilie Varsi Sykepleier PhD Postdoktor Senter for Pasientmedvirkning og Samhandlingsforskning De neste 20 minuttene... Senter for pasientmedvirkning
DetaljerBruker Spør Bruker. Revmatologisk Avdeling St. Olavs Hospital
Bruker Spør Bruker Revmatologisk Avdeling St. Olavs Hospital Bakgrunn Planla en kvantitativ brukerundersøkelse ferdig utarbeidet spørreskjema Forespørsel fra HMN om å være pilot for Bruker Spør Bruker
DetaljerMedarbeidersamtale. Veiledningshefte. Medarbeidersamtale. Mars 2004 Avdeling for økonomi og personal
Medarbeidersamtale Veiledningshefte Mars 2004 Avdeling for økonomi og personal Steinkjer kommune Avdeling for økonomi og personal 1 Steinkjer kommune Avdeling for økonomi og personal 2 Medarbeidersamtale
DetaljerLP-modellen som utviklingsarbeid i skolen
Høgskolen i Hedmark LP-modellen som utviklingsarbeid i skolen Anne-Karin Sunnevåg Nordisk LP- konferanse Hamar 30.-31.10.08 Hvorfor utviklingsarbeid? Kunnskapsløftet og Stortingsmelding nr. 30 har begge
DetaljerIKKE ALLE LIKER BINGO OG TREKKSPILL. Kunne du tenke deg å bo på ditt sykehjem? - Skap en attraktiv plass å bo og arbeide!
IKKE ALLE LIKER BINGO OG TREKKSPILL Kunne du tenke deg å bo på ditt sykehjem? - Skap en attraktiv plass å bo og arbeide! AKTIVITETER SOM MEDISIN Se meg! Aktiviteter kan virke på samme måte som medisin.
DetaljerPASIENTENS HELSETJENESTE
Pasient og bruker i sentrum: PASIENTENS HELSETJENESTE Politisk notat nr. 02/14 Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon 1 Pasientens helsetjeneste Den nye regjeringen ønsker å sette pasient og bruker i sentrum
DetaljerKunnskapsbasert praksis innen læring og mestring
Kunnskapsbasert praksis innen læring og mestring 30. oktober 2014, Gardermoen André Vågan seniorforsker, NK LMH Hva er kunnskapsbasert praksis? - Å utøve kunnskapsbasert praksis er å ta faglige avgjørelser
DetaljerJobbglidning - noe for ergoterapeuter? Randi Nossum Ergoterapispesialist MSc Klinikk for kliniske servicefunksjoner, St.
Jobbglidning - noe for ergoterapeuter? Randi Nossum Ergoterapispesialist MSc Klinikk for kliniske servicefunksjoner, St. Olavs Hospital 1 Jobbglidning «En prosess der jobbelementer overføres fra en yrkesgruppe
DetaljerLAR og benzodiazepiner komplisert og kontroversielt. Christian Ohldieck Overlege Seksjonsleder LAR Haukeland Universitetssjukehus
LAR og benzodiazepiner komplisert og kontroversielt Christian Ohldieck Overlege Seksjonsleder LAR Haukeland Universitetssjukehus Klinikerens dilemma Mange pasienter i LAR ønsker forskrivning av benzodiazepiner.
DetaljerVed akutt sykdom, er vi forberedt?
Ved akutt sykdom, er vi forberedt? Trygve Johannes Lereim Sævareid, PhD-stipendiat Senter for medisinsk etikk 28.04.16 «Akutt sykdom hos eldre», NSF FGD Disposisjon Forberedende samtaler/advance care planning
DetaljerPrioritering på norsk
Prioritering på norsk Avdelingsdirektør Siv Cathrine Høymork Sekretariatet for Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten Kunnskapssenteret Helsetjeneste på norsk Offentlig
DetaljerBrukermedvirkning på systemnivå i spesialisthelsetjenesten
Brukermedvirkning på systemnivå i spesialisthelsetjenesten Funksjonshemmeds Fellesorganisasjon FFO 67 nasjonale pasient- og brukerorganisasjoner. Over 300.000 medlemmer. FFO er en først og fremst en interessepolitisk
DetaljerKunnskapsbasert praksis
Kunnskapsbasert praksis Professor Monica W. Nortvedt Senter for kunnskapsbasert praksis Avdeling for helse- og sosialfag Høgskolen i Bergen Lederkonferanse 17. til 19. mars 2010 www.kunnskapsbasert.no
DetaljerPsykiatrien i Vestfold HF
Arbeidsgruppens mandat Arbeidsgruppen skal komme med forslag hvordan rett til helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten kan styrkes overfor barn og unge med psykiske lidelser og for unge rusmiddelmisbrukere.
DetaljerSamvalg når pasienten er med og bestemmer
Samvalg når pasienten er med og bestemmer Rune Kløvtveit, nestleder, Brukerutvalget Helse Sør-Øst Øystein Eiring, spes. psykiatri, fagsjef kbp Sykehuset Innlandet, prosjektleder Kunnskapsstøtte Samvalg
DetaljerKunnskapsesenterets nye PPT-mal
Implemententering av retningslinjer for lindrende behandling: Omsider KLoK i praksis? Per Olav Vandvik, HSØ Lindrende Januar 2016 Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Implementering av retningslinjer for lindrende
DetaljerKvalitetsmåling og indikatorer. Liv Rygh, seniorrådgiver Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten
Kvalitetsmåling og indikatorer Liv Rygh, seniorrådgiver Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Kunnskapshåndtering og Monitorering Viktige metoder for å evaluere tjenestenes kvalitet Regulatorisk
DetaljerDrøftingssak: Problemstillinger rundt klinisk studie av Lucentis versus Avastin
Saksfremlegg Administrative opplysninger: Møtesaksnummer: 06/08 Saksnummer: 07/173 Dato: 07. januar 2008 Kontaktperson sekretariatet: Mandatpunkt: Karianne Johansen Innføring av ny teknologi Drøftingssak:
DetaljerSluttrapport for POP gruppe nr 3. Opp å gå etter brudd
Sluttrapport for POP gruppe nr 3 Opp å gå etter brudd Prosjektgruppa: Linda S. Johansson, prosjektleder og fagsykepleier ortopedisk sengepost SSK Pål Friis, overlege geriatrisk seksjon SSK Stein H. Ugland,
DetaljerRisør Frisklivssentral
Risør Frisklivssentral 05.02.2014 Christine K Sønningdal Fysioterapeut/folkehelsekoordinator Bakgrunn: helseutfordringene-forebygge mer Nasjonal Helse- og omsorgsplan Helse - og omsorgstjenesteloven St.
DetaljerBrukermedvirkning i forbedringsarbeid
Seksjon for kvalitetsutvikling - GRUK Hvem tar egentlig avgjørelsene? 100 Pasient /Familie Brukermedvirkning i forbedringsarbeid Kontroll Systemet 0 Lav Alvorlighetsgrad Høy Trulte Konsmo, seniorrådgiver
DetaljerTyngdekraft og luftmotstand
Tyngdekraft og luftmotstand Dette undervisningsopplegget synliggjør bruken av regning som grunnleggende ferdighet i naturfag. Her blir regning brukt for å studere masse, tyngdekraft og luftmotstand. Opplegget
DetaljerLett tilgjengelig, men likevel kunnskapsbasert
Lett tilgjengelig, men likevel kunnskapsbasert Professor Monica W. Nortvedt Senter for kunnskapsbasert praksis Avdeling for helse- og sosialfag Høgskolen i Bergen ehelsekonferansen 2010 www.kunnskapsbasert.no
DetaljerHvor og hvordan finner du svar på
Grunnkurs A allmennmedisin 27. november, 2015 Hvor og hvordan finner du svar på kliniske spørsmål? Helsebiblioteket.no Irene W. Langengen, forskningsbibliotekar, Helsebiblioteket.no Nasjonalt kunnskapssenter
Detaljerkommunehelsetjenesten:
Etiske utfordringer og etiske verktøy for kommunehelsetjenesten: litteratur og erfaringer Georg Bollig - Reidar Pedersen - Reidun Førde Seksjon for medisinsk etikk, Universitet Oslo Bergen Røde R Kors
DetaljerHjemme eller institusjonalisert. rehabilitering?
NSH konferanse 30. mai 2011 Rehabilitering -livet er her og nå! Hjemme eller institusjonalisert Kunnskapsesenterets nye PPT-mal rehabilitering? Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør 1. juni 2011 2 Kunnskapsbasert
DetaljerEvaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011
Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011 Navn på tjenesten: Lokalisering: Flerregional behandlingstjeneste for usikker somatisk kjønnsutvikling Helse Bergen HF og Oslo universitetssykehus
DetaljerErfaringer fra prosjektet www.isipalliasjon.no. Aart Huurnink 29.11.13 aart.huurnink2@stavanger.kommune.no
Erfaringer fra prosjektet www.isipalliasjon.no Aart Huurnink 29.11.13 aart.huurnink2@stavanger.kommune.no Oppbygging av kompetanse i lindrende omsorg i Helse Stavanger området - en bedret praksis Aart
DetaljerNr.3 Rutine for varsling om innleggelse og utskrivningsklar pasient med bruk av elektronisk meldingsutveksling
Nr.3 Rutine for varsling om innleggelse og utskrivningsklar pasient med bruk av elektronisk meldingsutveksling Formål Rutinen gjelder alle pasienter som er innlagt i SI og som sannsynligvis trenger bistand
DetaljerEPJ som prosessunderstøttende verktøy - Hva gjør DIPS?
EPJ som prosessunderstøttende verktøy - Hva gjør DIPS? 28. september 2006 Tor Arne Viksjø Adm. dir. DIPS ASA Disposisjon Hva er firmaet DIPS? Hva gjør DIPS med arbeidsprosessene? Hva er papirløs EPJ? Et
DetaljerMARIT HALVORSEN, PROFESSOR, INSTITUTT FOR OFFENTLIG RETT. Det helserettslige medvirkningsbegrepet: Hva betyr det i praksis
MARIT HALVORSEN, PROFESSOR, INSTITUTT FOR OFFENTLIG RETT Det helserettslige medvirkningsbegrepet: Hva betyr det i praksis Samvalg Ordet har ingen juridisk betydning Det er en oversettelse fra engelsk shared
DetaljerKunnskapskilder og litteratursøk i klinisk praksis. Fjernundervisning 21.04.15 Kristin Østlie Seksjonsoverlege ph.d. Sykehuset Innlandet HF
Kunnskapskilder og litteratursøk i klinisk praksis Fjernundervisning 21.04.15 Kristin Østlie Seksjonsoverlege ph.d. Sykehuset Innlandet HF Kunnskapsbasert praksis Ulike typer kunnskap Forskningsbasert
DetaljerSaksframlegg. Høring - Rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester - kriterier og ventelister
Saksframlegg Høring - Rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester - kriterier og ventelister Arkivsak.: 15/46843 Forslag til vedtak: Formannskapet avgir
DetaljerDepresjon og ikke medikamentell behandling
Depresjon og ikke medikamentell behandling Treff i 1 database Nasjonale faglige retningslinjer Treff i 2 databaser Treff i 5 databaser Treff i 3 databaser Treff i 6 databaser Treff i 3 databaser Kunnskapsbaserte
DetaljerHvordan finne kunnskap om akuttpsykiatri?
Hvordan finne kunnskap om akuttpsykiatri? Akuttnettverket, Gardermoen 30.april 2013 Monica Stolt Pedersen Forskningsbibliotekar Sykehuset Innlandet HF Avdeling for kunnskapsstøtte/bibliotektjenesten E-post:
DetaljerTjenesteinnovasjon på brukernes. premisser
Tjenesteinnovasjon på brukernes Kunnskapsesenterets nye PPT-mal premisser Anne Karin Lindahl Avdelingsdirekeør Kunnskapssenteret og Forsker II Senter for Ledelse og Organisering i Helsesektoren, BI Nasjonalt
DetaljerSaksbehandling av vedtak etter 3-2 nr. 6
Saksbehandling av vedtak etter 3-2 nr. 6 Av seniorrådgiver Eilin Reinaas og rådgiver Karin Sjåholm Iversen Lovens virkeområde, jf. 9-2 Vedtak om tvang og makt gjelder som ledd i tjenester etter 3-2 nr.
DetaljerMultisyke pasienter og polyfarmasi - utfordringer og tiltak
Multisyke pasienter og polyfarmasi - utfordringer og tiltak Morten Finckenhagen Overlege, Statens legemiddelverk Praksiskonsulent, Bærum sykehus avd. for geriatri, slag og rehabilitering Spesialist i allmennmedisin
DetaljerIA-ledelse for å styrke lederkompetansen i IA-arbeidet
Arbeidet har en start, men ikke en slutt IA-ledelse for å styrke lederkompetansen i IA-arbeidet Marit Tovsen, prosjektleder, KS Arbeidsgiverutvikling Presentasjon 2010 Ønsket resultat Ta ledelsen! Overordnet
DetaljerSaksframlegg. Høring - Reservasjon for fastleger
Arkiv: G21 Arkivsaksnr: 2014/355-2 Saksbehandler: Kristine Asmervik Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for helse- og velferd 7/14 13.02.2014 Kommunestyret 14/14 24.02.2014 Høring - Reservasjon
DetaljerBrukermedvirkning i forskning og innovasjon
Brukermedvirkning i forskning og innovasjon Maiken Engelstad, D Phil, MPH Avd. dir. Seksjon for forskning og utvikling November 2011 Langsiktig satsing på forskning NFR, RHF, FHI, AFE, Omsorg Stort forskningsfinansierende
DetaljerPasientforløp sett fra en teoretisk og vitenskapelig synsvinkel
Vårmøte 2012, Oslo Pasientforløp sett fra en teoretisk og vitenskapelig synsvinkel PhD-stipendiat Miriam Hartveit Nettverk for forsking på behandlingsliner og samhandling, Helse Fonna HF Institutt for
DetaljerStudieplan for Geriatrisk vurderingskompetanse Studieår 2016-2017. Videreutdanning for sykepleiere 30 studiepoeng. Kull 2016 (6)
Side 1/9 Studieplan for Geriatrisk vurderingskompetanse Studieår 2016-2017 Videreutdanning for sykepleiere 30 studiepoeng Kull 2016 (6) Høgskolen i Sørøst-Norge Raveien 197, Borre Tlf. 31 00 80 00 www.hbv.no
DetaljerIA-funksjonsvurdering Revidert februar 2012. En samtale om arbeidsmuligheter
IA-funksjonsvurdering Revidert februar 2012 En samtale om arbeidsmuligheter // IA - Funksjonsvurdering En samtale om arbeidsmuligheter Målet med et inkluderende arbeidsliv (IA) er å gi plass til alle som
DetaljerNyskaper i tjeneste for vår neste. Strategi for pasient- og pårørendeopplæring 2014-2018
Strategi for pasient- og pårørendeopplæring 2014-2018 Pasient- og pårørendeopplæring er en av spesialisthelsetjenestens fire hovedoppgaver på lik linje med pasientbehandling, utdanning av helsepersonell
DetaljerHVORDAN KAN VI KLARE Å IMPLEMENTERE FORBEDRINGER? Anne Mette Koch
HVORDAN KAN VI KLARE Å IMPLEMENTERE FORBEDRINGER? Anne Mette Koch 08.06.17 Implementering handler om å omsette kunnskap fra forskning til praksis. Flottorp et al. Implementeringsforskning: vitenskap for
DetaljerArbeidstid. Medlemsundersøkelse. 7. 19. mai 2014. Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet
Arbeidstid Medlemsundersøkelse 7. 19. mai 2014 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 7. 19. mai 2014 Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer: 1024 Utvalg:
DetaljerBEBY-sak 57-04: Forvaltningsrevisjonsprosjektet "Barnevern i barnehager". Delrapport I
BEBY-sak 57-04: Forvaltningsrevisjonsprosjektet "Barnevern i barnehager". Delrapport I BEBY-sak 262-04 Forvaltningsrevisjonsprosjektet "Barnevern i barnehager II: Barnehagenes formidling av bekymring til
Detaljer«Fremtidens helsetjeneste i et samfunnsperspektiv.» KS Helseledersamling april 2019 Sverre B. Midthjell Seniorrådgiver, Helse Midt-Norge RHF
«Fremtidens helsetjeneste i et samfunnsperspektiv.» KS Helseledersamling - 25. april 2019 Sverre B. Midthjell Seniorrådgiver, Helse Midt-Norge RHF Offentlig helsevesen i verdenstoppen Ni utviklingstrekk
Detaljer